Hartvig Nissen av Merethe Roos: Utdrag

Hartvig Nissen.indd 2

16.09.2019 11:00:46

hartvig nissen Grundtvigianer, skandinav, skolemann Merethe Roos

Hartvig Nissen.indd 3

16.09.2019 11:00:46

© CAPPELEN DAMM AS 2019 ISBN 978-82-02-56653-1 1. utgave, 1. opplag 2019 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Sats: have a book Trykk og innbinding: AiT Bjerch AS Omslagsdesign: have a book Omslagsfotografi: Hartvig Nissen, fotografert av Fredrik Klem. Nasjonalbiblioteket. Forfatteren har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Boken er gitt ut med støtte fra Fritt Ord, Clara Lachmanns legat, Letterstedska legat og Universitetet i Sørøst-Norge. Dette er en fagfellevurdert monografi. www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Hartvig Nissen.indd 4

16.09.2019 11:00:46

Innhold DEL 1

INNLEDNING �� 7 Presentasjon av bokens tema og innfallsvinkel �� 8 Nissens sosiale omgivelser i studietiden �� 15 Denne bokens forskningsbidrag �� 18 Hvem var Hartvig Nissen? Biografisk oversikt �� 23 Skandinavismen som bakgrunn �� 32 Arven fra Madvig. Impulser fra nyere pedagogikk og psykologi �� 37 Bokens disposisjon �� 41 DEL 2

1838–1849 GRUNDTVIGIANER, SKANDINAV �� 43 Grundtvigianer �� 44 Grundtvigs nye status. Fra sensur til sentrum �� 50 Grundtvigs forfatterskap. Det nasjonale og det nordiske �� 52 Morsmålets betydning i Grundtvigs skrifter �� 57 Grundtvigs skoletanker �� 59 Mands Minde-forelesningene �� 62 Det Danske Samfund �� 68 Grundtvig hos Hartvig Nissen. Opprettelsen av latin- og realskolen �� 72 Språkenes rekkefølge i skolens undervisning. Duellen i Morgenbladet våren 1845 �� 77 Bokhandlerforeningen i København. Et moment i den skandinaviske sak. Norske eller danske lærebøker? �� 87 Etableringen av Pikeskolen i Christiania �� 95 Skandinav �� 108 Brage og Idun �� 110 Hartvig Nissen og svensk utdanningstenkning �� 123

5

Hartvig Nissen.indd 5

16.09.2019 11:00:46

innhold

DEL 3

1850–1860 FOLKEOPPLYSER OG SKOLEMANN �� 137 En etablert skolemann – et konkret behov for endring �� 138 Folkeopplyser �� 145 Selskabet for Folkeoplysningens Fremme. Demokratiforkjemperne �� 145 Et flerfasettert opplysningsprosjekt. Folket og skolen �� 158 Et grundtvigiansk bakteppe. Dannelsen av en felles ånd �� 172 Bånd til Sverige �� 178 Skolemann �� 185 Styrkede skandinaviske forbindelser. Reiser til utlandet �� 185 Beretningen om Christianias Almueskolevæsen 1856. Forbilder fra Sverige og Danmark �� 210 Vedtaket av Almueskoleloven i 1860 �� 232 DEL 4

1860–1874 EKSPEDISJONSSJEF, REFORMATOR, SKANDINAVISK PROTAGONIST �� 241 Nissens siste fase �� 242 Hartvig Nissen, Skandinavisk Selskab og Folkeopplysningsselskapet �� 250 Oppsummerende bemerkninger �� 258 Litteratur �� 267 Håndskrifter �� 267 Trykte primærkilder �� 267 Sekundærlitteratur �� 273 Bilderettigheter �� 282

6

Hartvig Nissen.indd 6

16.09.2019 11:00:46

del 1

Innledning

Hartvig Nissen.indd 7

16.09.2019 11:00:46

Presentasjon av bokens tema og innfallsvinkel Hvor det er Fryd for Broderbryst, Jer, Brødre! her at skue, thi møde vi til Sang og Lyst, hvor Hjerter sammenlue. Velkommen til vor Fedrestavn, velkommen Skandinaver! Velkommen her i Aandens Navn med Aandens rige Gaver!1

Denne boken skal handle om en av de mest betydningsfulle personer i den norske skolens historie, Hartvig Nissen (1815–1874). Han er regnet for å være drivkraften bak mange av de viktige endringer som skjedde på skolens område i Norge rundt midten av 1800-tallet. På bakgrunn av det arbeidet Nissen gjorde for å endre og forbedre skolen, er han i vår egen tid blitt omtalt som en av Norges nasjonale strateger.2 Boken skal argumentere for at Nissens karriere som skolemann i adskillig større grad enn hva man har fått frem tidligere, er betinget av en skandinavisk fellesskapsorientering, så vel som av den danske teologen og dikteren N. F. S. Grundtvigs tenkning. Røttene til dette kan spores tilbake til Nissens studietid i København på slutten av 1830-tallet. Blant studentene i den danske hovedstaden på denne tiden var forståelsen av et skandinavisk fellesskap i høyeste grad levende. Fellesskapstanken hentet sin begrunnelse blant annet nettopp hos Grundtvig, som ble dyrket som en helt i det miljøet Nissen var en del av i den danske hovedstaden; grundtvigianismen var i 1 2

Forhandlinger ved de skandinaviske Naturforskeres fjerde Møde, i Christiania den 11-18 juli 1844. Christiania, 1847, 420. Rune Slagstad, De nasjonale strateger. Oslo, 1998, 50.

8

Hartvig Nissen.indd 8

16.09.2019 11:00:46

innledning

ferd med å etablere seg som en bevegelse for folket. Studentene flokket seg om ham under forelesninger og taler, og hyllet ham gjennom prosaiske taler og dikt. Grundtvig la også føringer for tidsskriftet Brage og Idun, som ble viktig for miljøet, og som bidro til å forme en opinion om hva Skandinavia var – på tvers av de skandinaviske land. I denne boken hevder jeg at Grundtvigs heltestatus, så vel som den innflytelse han fikk i deler av skandinavisk åndsliv i Nissens samtid, bidro til å gi en tydelig retning for norsk skole- og utdanningstenkning rundt midten av det 19. århundre. I forlengelsen av dette mener jeg at denne tenkningen i større grad enn hva man har fått frem tidligere, er formidlet gjennom personlige forbindelser, på tvers av grensene mellom de skandinaviske land. Verset som er anført før innledningen over, knytter an til tematikken. Linjene er hentet fra et selvlaget dikt som Nissen fremførte ved det skandinaviske naturforskermøtet i Christiania sommeren 1844. Anledningen var en fest som naturforskerne holdt i byens botaniske have, og Nissen stilte opp under møtet som leder – eller direktør – for Studentersamfundet.3 Diktet er en uforbeholden, nesten panegyrisk, hyllest til de nyankomne skandinaviske naturforskere, og dette første verset slår an tonen i de påfølgende fire versene. De skandinaviske gjestene omtales som brødre og som diamanter i «Skandiens krone», og som redningsmenn som har gitt nordmennene selskap i deres vitenskapelige ensomhet. Panegyrikken i disse strofene kan synes outrert, og Nissen måtte da også tåle kritikk for sine verselinjer. Den norske komponisten Halfdan Kjerulf angrep diktets poetikk, og mente at det «klang som en dårlig Præsts Ligpræken og gjorde et prostituerende Indtryk».4 Forståelsen av Hartvig Nissen som drivkraft for de endringer som skjedde på skolens område rundt midten av det 19. århundre, er særlig knyttet til den rollen han spilte i den prosessen som førte frem mot allmueskoleloven i 1860. Denne loven bidro blant annet til en forandring i skolens fagkrets, slik at elevene i større grad enn tidligere fikk en opplæring i allmennutdannende fag, og ikke bare i Pontoppidans forklaring av Martin Luthers katekisme. Katekismeforklaringen hadde så langt vært kjernen i 3

4

Naturforskermøtet er godt omtalt i Johan Tønnessons artikkel, «Naturvitenskapens kommunikative landskap. Teksthistorisk blikk på det fjerde skandinaviske naturforskermøtet, Christiania 1844», i Merethe Roos og Johan Tønnesson (red.), Sann opplysning? Naturvitenskap i nordiske offentligheter gjennom fire århundrer. Oslo, 2017, 163–190. Einar Boyesen, Hartvig Nissen 1815–1874 og det norske skolevesenets reform. Oslo, 1947, bd. 1, 65.

9

Hartvig Nissen.indd 9

16.09.2019 11:00:46

del 1

skolens undervisningstilbud. Ved å utvide fagkretsen kunne skolen oppdra selvstendige borgere som var i stand til å komme i møte med et samfunn som var preget av økende kompleksitet. Med allmueskoleloven ble skolegangen også vesentlig mer stabil, ved at det ble bestemt at alle elevene skulle undervises i faste skolehus, i stedet for i omgangsskoler. Det er nettopp fordi Nissen gjorde en innsats for at skolen skulle imøtekomme disse samfunnsforandringene at han har blitt omtalt som en nasjonal strateg. Den norske sosiologen og idéhistorikeren Rune Slagstad, som har formet vår forståelse av dette begrepet, gir Nissens rolle som strateg en politisk og pedagogisk dimensjon. Den pedagogiske dimensjonen var på den ene siden en sekulariseringsreform, som i større og større grad skjøv kirken ut på sidelinjen. På den andre siden var det en dannelses reform, som «overvant idealismens splittede menneskesyn: ånd og legeme, menneskelivet og naturlivet dannet en helhet», for å bruke Slagstads egne ord.5 Den politiske dimensjonen kan forstås som den praktiske og konkrete innsatsen Nissen la ned for å gjennomføre disse endringene i norsk skole. Hvor kom dette fra? Hva formet Hartvig Nissens virke som skolemann, og hva formet hans rolle som nasjonal strateg? I tidligere forskning har man først og fremst vært opptatt av å fremstille Nissen som pedagog, og dermed også først og fremst satt ham inn i en pedagogisk-historisk kontekst. For eksempel ville skolemannen og byråkraten Einar Boyesen, som i 1947 utga det hittil viktigste referanseverket om Nissen, vise at Nissen særlig var påvirket av læreren han hadde under studietiden i København, filologen Johan Madvig. I tillegg til Madvig mente Boyesen at Nissen også hentet inspirasjon fra sentraleuropeiske forbilder, slik som den tyske psyko logen Friedrich Beneke og pedagogen Johan Friedrich Herbart. Denne forståelsen av kildene til Nissens tenkning har blitt videreført i senere forskningsarbeider. I den omfattende dansk-norske antologien Dannelsens forvandlinger (2003), har utdanningsforskerne Ove Korsgaard og Lars Løvlie argumentert for at Hartvig Nissen gjennom Johan Madvig innfører nyhumanismen i norsk kontekst.6 Dette fremstiller de som en annen dannelsestradisjon enn folkedannelse, som de viser til at Ole Vig innfører gjennom Grundtvig. Læreren Ole Vig var sentral i miljøet rundt Nissen i 5 6

Slagstad, 1998, 52. Ove Korsgaard og Lars Løvlie, «Indledning», i Rune Slagstad, Ove Korsgaard og Lars Løvlie (red.), Dannelsens forvandlinger. Oslo, 2003, 21.

10

Hartvig Nissen.indd 10

16.09.2019 11:00:46

innledning

Christiania på 1850-tallet. Pedagogen Harald Thuen mener på sin side at Nissens tenkning i omfattende forstand er betinget av den tyske pedagogen Johann Friedrich Herbart.7 Det er ingen tvil om at Nissen var påvirket av både Madvig, Herbart og Beneke, og at denne påvirkningen klang med da han utarbeidet skoleplaner, opptrådte som politisk strateg og utviklet norsk skole gjennom viktige tiår. Men mye tyder på at tidligere forskning i for liten grad har sett Nissens skandinaviske sympatier som utgangspunkt for hans virke. Utgangspunktet for dette arbeidet er at Nissens karriere som skolemann også kan ses i lys av en bevegelse som han vant sympati for som student i København, og som fulgte ham gjennom hele det voksne liv, den pan-skandinaviske bevegelse eller skandinavismen. Som en som la sterke føringer for en felles nordisk kulturell identitet, og som en som var aktivt til stede i og rundt Nissens miljø i København, var Grundtvig i denne sammenheng en viktig premissleverandør. I boken skal jeg vise at disse skandinaviske sympatiene løp gjennom hele Nissens karriere, og at de eksisterte uavhengig av den eller de pedagogiske orienteringen(e) som utvilsomt også preget hans livsverk. Boken du nå leser, hviler også på en forståelse av at det finnes et brudd i Nissens karriere. Dette bruddet kan nærmest knyttes til en konkret dato, i alle fall en konkret hendelse. Mens Nissen før vinteren 1843 orienterte seg mot en vitenskapelig løpebane, var han fra og med etableringen av latin- og realskolen i mars dette året opptatt av skole, skolens utvikling og opplysningsarbeid. Dette bruddet har ikke blitt løftet frem i tidligere undersøkelser av Nissens liv og virke. Tvert imot mener Boyesen at Nissen ikke hadde noen «visshet for at den vitenskapelige bane ville åpne seg for ham, og at han derfor måtte tenke på skoletjenesten som et fremtidig yrke».8 Det finnes imidlertid ingen indikasjoner fra Nissens forfatterskap på at det Boyesen skriver er riktig. Nissen skriver ingenting om skolen før han annonserer oppstarten av latin- og realskolen; alle hans prosaiske tekster har en eksplisitt filologisk tematikk. Det bruddet jeg mener finnes i Nissens karriere, vil her bli vurdert som viktig når det gjelder hvordan han forholdt seg til de impulser han mottok

7 8

Harald Thuen, «Hartvig Nissen som utdanningsstrateg», i Nytt Norsk Tidsskrift, nr. 3 (2003), 297. Se også Thuens artikkel i Sveinung Vaage og Harald Thuen (red.), Pedagogiske Profiler: norsk utdanningstenkning fra Holberg til Hernes. Oslo, 2004, 65–80. Boyesen, 1947, bd. 1, 49.

11

Hartvig Nissen.indd 11

16.09.2019 11:00:46

del 1

da han oppholdt seg som student i den danske hovedstaden. Aksentueringen av dette bruddet gir nye perspektiver til de impulsene Nissen mottok under studietiden i København, og det kan gi rom for tydeligere å se at Johan Madvig var en av flere som påvirket ham under dette oppholdet. Dette bidrar i neste omgang til at man i større grad enn hva man har gjort tidligere, kan se Nissens liv og virke inn mot en bredere og mer sammensatt kontekst. I denne konteksten utgjorde ikke bare danske, men også svenske impulser en viktig referanseramme. Bakgrunnen for Nissens liv og virke blir med dette vesentlig mer kompleks enn hva man har argumentert for så langt. Dermed blir også bakgrunnen for den delen av den norske skolens utvikling som Nissen har befatning med, tilsvarende mer sammensatt enn hva man har belyst til nå. Det at Nissen også hadde kjennskap til svensk utdanningstenkning er ikke en ny observasjon, og det er også blitt påpekt i tidligere forskning. I et brev Nissen sendte til sin kone Lena under oppholdet ved den store verdensomspennende skoleutstillingen i London i juli 1854, kommenterte han at han ved flere anledninger hadde snakket med den svenske skolemannen Per Adam Siljeström, men at de begge har hatt det så travelt at de ikke har fått anledning til å stifte ordentlig bekjentskap.9 Utstillingen i London ble arrangert av det britiske Royal Society of the Arts, og den strakk seg over sommermånedene dette året. Det britiske selskapet ville samle pedagoger og skolefolk fra store deler av verden, for å stimulere til å gjøre skolen bedre i deltagernes hjemland.10 Utstillingen i den britiske hovedstaden hadde endelig gitt Nissen en anledning til å treffe Siljeström, som i mange år hadde vært en markant og anerkjent skolemann i Sverige. Blant annet hadde Siljeström gjennom flere år vært rektor for den statlige forsøksskolen Nya Elementarskolan i Stockholm. Siljeström og Nissen var jevngamle; også Siljeström var født i 1815. Brevet markerte starten på et bekjentskap som strakk seg frem til Nissens død 20 år senere. Bekjentskapet var etter all sannsynlighet også nært og personlig, i alle fall om vi skal tro det brevet Siljeström sendte til Hartvig Nissens sønn Per kun få dager etter Nissens død i 1874.11 I dette brevet 9

Brev fra Hartvig Nissen til Magdalena (Lena) Nissen, 6.7.1854. Ubehandlet 174. Nasjonalbiblioteket, Oslo. 10 «The Society’s Educational Exhibition», i Journal of the Royal Society of the Arts, vol. 102, nr. 4930 (1854), 752–754. 11 Brev fra Per Adam Siljeström til Per Nissen, 9.2.1874. Ubehandlet 174. Nasjonalbiblioteket, Oslo.

12

Hartvig Nissen.indd 12

16.09.2019 11:00:46

innledning

forteller Siljeström om det nære vennskapet mellom ham selv og Per Nissens far, og han tilbyr sin støtte til Nissens familie i Norge om de etterlatte skulle føle behov for det. Brevets dateringer gjør at det er grunn til å tro at dette dreier seg om mer enn høflighetsfraser. Det gikk fem dager fra Nissen døde til Siljeströms brev var på vei tilbake i retning Christiania.12 I løpet av disse dagene hadde Per Nissen rukket å skrive brevet, postgangen hadde så brakt det til Stockholm, og Siljeström hadde deretter formulert sitt svar til de etterlatte. Drøye to år senere henvendte Siljeström seg igjen til Per Nissen, i forbindelse med at han hadde fått tilsendt Hartvig Nissens posthumt utgitte Afhandlinger vedrørende det høiere og lavere skolevæsen (1876).13 Siljeström ønsket nå å takke Per Nissen for tilsendelsen og understreket igjen det nære vennskapet med Hartvig Nissen. Utover disse brevene kan imidlertid ikke den personlige relasjonen mellom Nissen og Siljeström dokumenteres gjennom brev som er tilgjengelige for ettertidens historikere. Antallet brev som Hartvig Nissen etterlot seg, er i generell forstand svært begrenset, og blant Siljeströms mange bevarte brev finnes ingen som er stilet til eller fra hans norske kollega. Einar Boyesen regnet møtet mellom Nissen og Siljeström i London 1854 som Nissens første personlige befatning med svensk utdanningstenkning, og definerte dermed møtet mellom to fagpersoner som et avgjørende utgangspunkt for innflytelse. Fra samtidens aviser vet vi at kommunikasjonen mellom dem må ha startet på et tidligere tidspunkt. Da Nissen møtte Siljeström i London i 1854, kan tidligere norske hovedstadsaviser dokumentere at Nissen gjennom en årrekke hadde kjent til sin svenske kollega ved navn, mottatt brev fra ham, og også kjent til detaljer ved svensk skolesystem og svensk utdanningstenkning. I Morgenbladets utgave 11. mai 1854, for eksempel, kunne Nissen fortelle at han hadde mottatt en annonse fra Stockholmsposten gjennom sin kollega Siljeström, der utstillingen i London ble omtalt.14 Og dersom vi går enda to år tilbake, til 1852, lot Nis-

12 Hartvig Nissen døde 4. februar 1874. Det fremgår av brevet at Per Nissen har skrevet til Siljeström allerede to dager etter, altså 6. februar. Brevet er så sendt til Stockholm, og Siljeström daterer sitt svar 9. februar. 13 Brev fra Per Adam Siljeström til Per Nissen, 13.8.1876. Ubehandlet 174. Nasjonalbiblioteket, Oslo. 14 «Skoleudstillingen i London», i Morgenbladet, 11.5.1854.

13

Hartvig Nissen.indd 13

16.09.2019 11:00:46

del 1

sen trykke en svært positiv anmeldelse av Siljeströms beretning om hans studiereise til Amerika. Også denne teksten ble publisert i Morgenbladet.15 I den samme avisen viste Nissen noen år før dette igjen inngående kjennskap til Nya Elementarskolan. Anledningen var en disputt med den norske læreren August Arctander, som hadde slått seg ned i den svenske hovedstaden.16 Arctander hadde i så stor grad latt seg begeistre over den svenske statlige forsøksskolen at han hadde åpnet en egen privatskole i Stockholm, etter mønster fra Nya Elementarskolan. Nå mente han at norske myndigheter måtte se til Sverige for å lære hvordan skolen skulle drives, og gjennom belærende spaltemetere påkalte han seg Nissens – og andre norske skolemenns – vrede.17 Gjennom denne disputten kunne Nissen gjøre det klart for leserne at han kjente Nya Elementarskolan fra før, like ens som han kjente til hvordan denne skolen var diskutert i samtidig svensk presse og utdanningsdebatt. Også fremover i Nissens karriere og forfatterskap finnes en rekke eksempler som viser at Nissen forholdt seg til svensk utdanningstenkning, og at han aktivt brukte dette når han skulle definere hva norsk skole og utdanning skulle være. Noen av disse eksemplene vil bli presentert nærmere i det følgende.

15 «Resa i Förenta Staterna af P. A. Siljeström. 1sta delen. Om Bildningsmidlen och Bildningen i Förenta Staterna. Stockholm 1852, P. A. Norstedt & Söner. 424 Sider. Pris 2 Rdlr. 32 BKO», i Morgenbladet, 11.6.1852 og 13.6.1852. 16 Hartvig Nissen, «I anledning af og om August Arctanders Afhandling: «Om Reform i det norske Skolevæsen efter Mønster af nogle svenske Skoler.»» Tillegg til Morgenbladet nr. 343, 9.12.1846. Se også hans tilsvar til Arctander i Morgenbladet april 1847, «Svar paa Hr. Kand. Filosofiæ A. Arctanders gjensvar», i Morgenbladet, 29.4.1847. 17 August Arctander, «Om reform i det norske skolevæsen efter Mønster af nogle Svenske skoler», i Morgenbladet, 26.10.1846, 27.10.1846 og 29.10.1846.

14

Hartvig Nissen.indd 14

16.09.2019 11:00:46

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook