Håndtering av legemidler
Lars André Olsen og Eva Kofoed
Håndtering av legemidler
Kvalitetssikring av pasientens legemiddelbehandling
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2026
ISBN 978-82-02-84739-5
2. utgave, 1. opplag 2026
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.
Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Illustrasjoner: Skjermbilder gjengitt med tillatelse fra Felleskatalogen. Roy Søbstad, figur 9.1, 9.2 og figur side 134. Injeksjonsvæske side 108, Matt Hunt, Getty Images Plus. Inhalator side 109, Warawan Tongsri, Getty Images Plus. Øyedråper side 110, megaflop, Getty Images Plus. Kutane plaster, side 112, Felleskatalogen.
Omslagsdesign: Roy Søbstad
Design og sats: Bøk Oslo AS
Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia
Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.
Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:
www.cda.no
akademisk@cappelendamm.no
Forord
Legemidler er den mest brukte behandlingsformen i helse- og omsorgstjenesten. Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning (2025) beskriver i § 6b den generelle kompetansen som at kandidaten «kan planlegge og gjennomføre forsvarlig legemiddelhåndtering, herunder legemiddelregning, og kvalitetssikre den enkelte pasients legemiddelbehandling». Det indikerer et tosidig ansvar - både å kunne gjøre i stand og dele ut legemidler på en trygg og sporbar måte og å følge opp pasientens behandling og legemiddelbruk i praksis. Med denne boken ønsker vi å rette oppmerksomheten mot dette tosidige ansvaret i håndteringen av legemidler.
Boken retter seg mot alle helsefagstudenter og helsepersonellgrupper som håndterer legemidler, eller som har ansvar for pasienter som behandles med legemidler, selv om den primørt tar utgangspunkt i sykepleierens funksjons- og ansvarsområde. Den er skrevet med utgangspunkt i forfatternes er faringer fra undervisning, veiledning og klinisk arbeid, og vi håper at den kan gi et felles faglig fundament for refleksjon og trygg praksis. Sykepleieren er garantist for at pasienten får den behandlingen legen har ordinert, men ansvaret stopper ikke ved utdelingen av legemidler. Observasjon, vurdering og rapportering av legemidlenes virkninger og eventuelle bivirkninger er en integrert del av sykepleien.
En stor del av legemiddelhåndteringen og oppfølgingen foregår nå i kommunehelsetjenesten, og forskning viser at opptil 20 % av akutte innleggelser i medisinske avdelinger er knyttet til legemiddelbruk. Samhandling mellom tjenester og faggrupper er avgjørende, samtidig som verdier som autonomi, medvirkning og myndiggjøring står sentralt i all pasientoppfølging.
I 2. utgave er alle kapitler revidert og oppdatert. Boken er delt i følgende tre hoveddeler:
Del I presenterer grunnlaget for legemiddelbehandlingen: legemidlene, pasientens rettigheter, legens ordinering og det tverrprofesjonelle samarbeidet.
Del II beskriver trygg praktisk legemiddelhåndtering – legemiddelformer, istandgjøring, administrasjon og områder for egenkontroll.
Del III handler om oppfølgingen etter at legemidlet er gitt: kvalitetssikring av pasientens faktiske legemiddelbruk, kliniske vurderinger av effekter og bivirkninger og sykepleie til pasienter i legemiddelbehandling. Utgangspunktet er at sykepleie handler om å fremme helse og støtte personer med sykdom eller helsesvikt i å ivareta sine grunnleggende behov.
Vi vil rette en varm takk til alle studentene som har delt sine spørsmål, er faringer og refleksjoner i undervisning og praksis. Deres innsikt har vært avgjørende for utviklingen av denne boken. Vi håper at den kan bidra til en trygg overgang mellom teori og praksis og gi inspirasjon til faglig utvikling i møte med pasienter som bruker legemidler.
Eva Kofoed og Lars André Olsen 6. april 2026
5.2.1
5.2.3
5.3
av legemidler i reseptgruppe A og B
5.2.4 Oppbevaring av ferdig istandgjorte pasientdoser .................
Kapittel 6
6.1.4
6.1.5
6.4 Lukket
Kapittel 7 Legemiddelformer, istandgjøring og utdeling.............................................
7.1.1 Legemiddelformer for oral administrasjon .............................
7.1.2 Legemiddelformer for bruk i munnhulen
7.1.3 Legemiddelformer for rektal administrasjon .......................... 106
7.1.4 Legemiddelformer for parenteral administrasjon ................. 107
7.1.5 Legemiddelformer for inhalasjon 109
7.1.6 Legemiddelformer for administrasjon i øye, øre og nese .... 110
7.1.7 Legemiddelformer for vaginal administrasjon ....................... 111
7.1.8 Legemiddelformer for administrasjon på eller via huden .. 111
7.2 Legemidler og istandgjøring ........................................................................ 112
7.2.1 Rutine for istandgjøring av legemidler 113
7.2.2 Istandgjøring av bruksferdige legemidler ................................ 114
7.2.3 Istandgjøring av legemidler som krever begrenset tilberedning ....................................................................................... 115
7.2.4 Istandgjøring av legemidler som krever sammensatt tilberedning 118
7.3.3
7.3.4
7.3.5
7.3.8
7.3.9
9.4.1 Bivirkning på grunn av for kraftig reaksjon på virkestedet . 158
9.4.2 Bivirkning av virkestoffets påvirkning på andre celler enn målcellene ......................................................................................... 159
9.4.3 Bivirkningers alvorlighetsgrad ................................................... 160
9.4.4 Informasjon om bivirkninger til pasienten 160
Kapittel 10
Oppfølging av legemidlers effekt ..................................................................... 162
10.1 Legemidlers effekt på sykdomstilstander ............................................... 163
10.2 Faglige forutsetninger for å vurdere effekt og bivirkninger 164 10.2.1 Vurdering av bivirkninger ............................................................... 167
10.3 Indikasjon og behandlingsmål ....................................................................
10.4 Systematisk klinisk observasjon av pasienten
10.4.1 Målrettet kommunikasjon om legemiddeleffekt ..................
10.4.2 Observasjon og kliniske undersøkelser
Kapittel 11 Oppfølging av konsekvenser for pasienten .................................................
11.1 Sykepleierens fokus gjennom behandlingsforløpet ............................
11.2 Hva menes med konsekvenser av behandling?
11.3 Sykepleiehandlinger .......................................................................................
11.3.1 Datasamling – hva, hvordan og hvorfor
11.3.2 Sykepleiediagnose og mål (PRES) ..............................................
Sykepleietiltak ..................................................................................
11.4 Når positive konsekvenser uteblir 185
11.5 Negative konsekvenser av behandling..................................................... 186
11.5.1 Avhengighet som konsekvens av legemiddelbehandling . 187
11.6 Den fortløpende dialogen om legemiddelbruk ..................................... 189
11.6.1 Hvorfor er en fortløpende dialog viktig? .................................. 190 11.6.2 Myndiggjøring gjennom dialogen om legemiddelbruk 191
Innledning
Legemiddelhåndtering er en av helsetjenestens mest sentrale og risikofylte oppgaver. Hensikten med denne boken er å tydeliggjøre det dobbelte ansvaret helsepersonell, og særlig sykepleiere, har i møte med pasienter som bruker legemidler: å sikre en faglig forsvarlig håndtering av legemidler og å følge opp pasientens reaksjoner, behov og mestring av sykdom og behandling. Dette innebærer både presisjon i praktiske prosedyrer og en helhetlig forståelse av pasientens livssituasjon. Å støtte pasientens innsikt, deltakelse og beslutningskompetanse er der for en integrert del av ansvaret.
Boken bygger på prinsippene i WHO-initiativet Medication Without Harm (WHO, 2023), som framhever at legemiddelrelaterte skader kan forebygges gjennom kompetanse, systematikk og aktiv pasientinvolvering. Et trygt legemiddelløp forutsetter at helsepersonell både behersker praktiske ferdigheter og forstår hvordan legemidler virker innenfor rammen av sykdomsforløp, livssituasjon og tjenestestrukturer.
Legemiddelhåndtering omfatter hele kjeden fra rekvirering og ordinering til istandgjøring, utdeling (administrasjon), observasjon og dokumentasjon. Feil kan få alvorlige konsekvenser, og pasientsikkerhet er der for en grunnleggende dimensjon i alt arbeid med legemidler. Sykepleierens profesjonsansvar hviler på faglige, juridiske og etiske krav som handler om forsvarlighet, dokumentasjon, vurderingskompetanse og pasientmedvirkning.
Legemiddelbehandling foregår i et komplekst samspill mellom pasient, legemiddel, teknologi og organisasjon. Risikoen øker hos eldre, personer med polyfarmasi, redusert kognitiv funksjon, bruk av legemidler med høy risiko for skade eller ved overganger mellom nivåer i helsetjenesten. For å ivareta sikkerheten må sykepleieren forstå hvordan rutiner, samhandling og systemer påvirker helheten, og handle som en aktiv del av dette systemet.
Målet med boken er å gi studentene et faglig fundament som gjør dem i stand til å planlegge og gjennomføre forsvarlig legemiddelhåndtering og kvalitetssikre pasientens legemiddelbruk, slik forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning krever. Studenten skal utvikle innsikt i
hvordan legemidlene virker, hvilke konsekvenser de kan ha, og hvilke kliniske vurderinger som er nødvendige for å sikre trygg behandling. Dette innebærer å kunne observere, tolke og kritisk vurdere pasientens reaksjoner og å bruke kunnskapen i praktiske situasjoner, fra istandgjøring og administrasjon til dokumentasjon og pasientsamtaler.
Legemiddelhåndtering handler ikke bare om tekniske ferdigheter, men også om risikoforståelse, kommunikasjon, samarbeid og profesjonelt ansvar. Boken skal bidra til at studentene kjenner til hvilke pasienter, legemidler og situasjoner som innebærer særlig risiko, og hvordan gode rutiner og systemforståelse kan redusere faren for feil.
Sykdom behandles i stor grad med legemidler, og behandlingen blir stadig mer sammensatt. Mange pasienter trenger mer enn en konsultasjon hos legen, de trenger oppfølging, vurdering og veiledning gjennom et helt behandlingsforløp. Sykepleieren har en nøkkelrolle i dette arbeidet.
Det innebærer å sikre trygg legemiddelhåndtering, vurdere virkninger og bivirkninger, støtte pasientens mestring og ivareta retten til informasjon og medvirkning, og samtidig delta aktivt i det tverrprofesjonelle samarbeidet.
I boken skiller vi der for mellom to hovedområder: den praktiske legemiddelhåndteringen og den kliniske oppfølgingen av pasienten. Sammen utgjør de fundamentet for trygg, helhetlig og pasientsentrert legemiddelbehandling. Vårt mål er å gi studenter og helsepersonell et praksisnært og sammenhengende perspektiv som styrker faglig trygghet, klinisk dømmekraft og kvalitet i pasientbehandlingen.
DEL I rammer for legemiddelbehandlingen
I del I beskrives rammer for sykepleierens håndtering av legemidler ut fra følgende fire perspektiver: legemidlene, pasienten, helsepersonellet og legens ordinering av legemidler. denne delen starter med ulike perspektiver på behandling med legemidler. Vi belyser pasientens rettigheter og det informerte samtykket i kapittel 2, og ser på roller og ansvar i det tverrprofesjonelle samarbeidet i kapittel 3. I kapittel 4 beskriver vi ulike måter å rekvirere og ordinere legemidler på. Sykepleierens håndtering av legemidler baserer seg som hovedregel på legens ordinering eller legemidler rekvirert til virksomhetens legemiddellager. det er viktig at sykepleier har god kunnskap om og forståelse av ansvar og roller ved rekvirering og ordinering av legemidler.
1 Behandling med legemidler
Behandling med legemidler eller «medikamentell behandling» er den mest brukte behandlingsformen i helsetjenestene. Behandling med legemidler brukes også i kombinasjon med eller samtidig med andre behandlingsformer, som for eksempel kirurgi, psykoterapi, fysioterapi eller livsstilsendringer. Legemidler blir brukt ved både fysiske og psykiske helseproblemer og ved både akutte og langvarige tilstander.
Kvinner Menn
Figur 1.1 Legemiddelforbruket i definerte døgndoser (DDD) øker med økende alder
Reseptbelagte legemidler ble omsatt for 39 milliarder kroner i 2024. Fra 2015 til 2024 økte legemiddelforbruket per person med 29 %. I gjennomsnitt tok nordmenn 1,7 doser legemidler daglig i 2024. Økt befolkning og en større andel eldre i samfunnet fører til høyere legemiddelforbruk (Soldal, 2025).
I 2024 fikk 91 % av alle over 65 år minst ett legemiddel på resept. Polyfarmasi er relativt vanlig hos personer over 65 år. Blant personer over 65 år brukte 67 % over fem legemidler, og 28 % over ti legemidler (Helsedirektoratet, 2025a). Vel 80 % av kostnadene for reseptbelagte legemidler dekkes helt eller delvis gjennom ulike refusjonsordninger. Salget av reseptfrie legemidler utgjorde vel 9 % av totalt salg (Olsen et al., 2024).
Tabell 1.1 De ti mest brukte legemidlene i Norge i 2024 (Apotekforeningen, 2025)
Legemiddelgruppe Virkestoff
Kolesterolsenkende atorvastatin
Blodtrykksenkende kandesartan
Blodproppforebyggende acetylsalisylsyre
Smertestillende paracetamol
D-vitamin kolekalsiferol
Blodtrykksenkende amlodipin
Antiallergisk desloratadin
Ved folatmangel folsyre
Mot halsbrann pantoprazol
Blodsukkersenkende semaglutid
Legemidler har ulike funksjoner, og behandlingen kan ha ulike overordnede mål
Forebyggende behandling: Legemidler brukes for å hindre at sykdom oppstår, eller for å redusere risiko for komplikasjoner. Eksempler: Vaksiner kan forebygge infeksjonssykdommer. Astmamedisiner kan ha som mål å forebygge astmaanfall.
Kurativ behandling: Legemidler brukes for å behandle etablert sykdom eller redusere symptomer. Eksempler: Antibiotika som skal kurere bakterielle infeksjoner. Antidepressiva som behandler depresjon. Antipyretika (febernedsettende) behandler ikke sykdommen, men demper symptomet feber.
Rehabiliterende behandling: Legemidler brukes for å hindre funksjonstap, optimalisere restkapasitet eller støtte rehabiliteringsprosesser. Eksempler: Legemidler ved kronisk lungesykdom som skal bedre lungefunksjon og tre-
ningskapasitet. Mange legemidler ved lidelser i hjerte-kar-systemet kan ha mål om å forlenge pasientens levetid.
Lindrende (palliativ) behandling: Legemidler brukes for å lindre symptomer ved alvorlig sykdom, ofte når sykdommen ikke lar seg kurere. Eksempler: Opioider, som f.eks. mor fin, lindrer sterke smerter ved kreft eller alvorlig sykdom. Benzodiazepiner kan lindre angst, uro og dyspné i livets sluttfase.
1.1 Hva er et legemiddel
Legemiddelforskriften (2009, § 1-3a) definerer hva som er et legemiddel:
Et legemiddel er ethvert stoff, droge eller preparat som
a. utgis for å være egnet til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter, eller påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller
b. kan anvendes eller gis til mennesker for å gjenopprette, endre eller påvirke fysiologiske funksjoner gjennom en farmakologisk, immunologisk eller metabolsk virkning, eller for å påvise sykdom.
Begrepet legemiddel kan være både kjemisk, farmasøytisk og praktisk orientert.
Når vi bruker et legemiddel, er det primært den virksomme substansen (virkestoffet) som er det sentrale. Det er virkestoffet som gir legemidlet dets farmakologiske effekt. Samtidig kan begrepet legemiddel forstås på flere nivåer avhengig av kontekst.
Legemidlet som kjemisk forbindelse
På det mest grunnleggende nivået kan et legemiddel forstås som en kjemisk struktur, et molekyl med en bestemt farmakologisk virkning.
Legemidlet kan også identifiseres ved navn på virkestoffet, slik som furosemid, eller som preparatnavn (produktnavn). Bilde viser hvordan preparatet Furix inneholder virkestoffet furosemid.
Legemidler framstilles og distribueres som legemiddelenheter, for eksempel kapsler, tabletter, injeksjoner eller miksturer, det som vi fysisk håndterer. En kapsel med preparatet Furix illustrerer dette.
Hva regnes som legemidler?
Hva som klassifiseres som legemiddel i Norge, bestemmes av legemiddelloven (1992) og legemiddelforskriften (2009). Regelverket omfatter produkter til både mennesker og dyr som brukes til å forebygge eller behandle sykdom, eller som påstås å virke på denne måten. Det er Direktoratet for medisinske produkter (DMP) som har godkjenningsmyndighet for legemidler i Norge (Direktoratet for medisinske produkter, 2022).
Hva er ikke legemidler?
En rekke produkter befinner seg i grenseland mellom legemidler og andre kategorier, og disse reguleres ikke av legemiddelforskriften. Dette kan f.eks. være følgende produkter (Direktoratet for medisinske produkter, 2022):
Biocider – aktive stoffer som bekjemper uønskede organismer, for eksempel insekter, bakterier eller sopp.
Kjemikalier – grunnstoffer, kjemiske forbindelser eller blandinger av slike.
Kosmetikk og kroppspleieprodukter – produkter til personlig pleie, parfymering og forskjønnelse av blant annet hår, hud og tenner.
◄ Furix®
▲ Furix kapsel