Gruppedynamikk og ledelse i idrett: Utdrag

Gruppedynamikk og ledelse i idrett

Rune Høigaard

Gruppedynamikk og ledelse i idrett

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2020 ISBN 978-82-02-67526-4 1. utgave, 1. opplag 2020 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Tegninger: Ronny Haugeland (1998) og John Unsgård (2008) Illustrasjoner: Roy Søbstad Omslagsdesign: Roy Søbstad Omslagsfoto: Pixabay Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: AIT Bjerch, 2020, Oslo www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Forord Å skrive denne boken er både individuelt arbeid og gruppearbeid. Mange enkeltpersoner og grupper har vært viktige for at boken skulle bli skrevet.

Idrettsutøvere, trenere og ledere har inspirert meg. De har bidratt til å øke min kunnskap om gruppedynamikk og ikke minst gitt meg bedre forståelse for ulike gruppedynamiske utfordringer og prosesser. Jeg har hatt mulighet for å jobbe med mange idrettsgrupper på elitenivå, noe som har vært utfordrende og lærerikt. Takk til dere alle!

Jeg vil takke ledelsen ved Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving ved Universitetet i Agder (UIA) som har gitt meg mulighet til å forske på grupper, og tid til å skrive denne boken. Takk også til Olympiatoppen-Sør (OLT-Sør) for at jeg har fått jobbe med noen av de beste gruppene vi har innen idretten.

Jeg har mange gode kollegaer på UIA, NTNU og Nord universitetet, som har vært gode og nyttige diskusjonspartnere. Jeg har også vært så heldig å få samarbeide med forskere både i Norge og Norden, i tillegg til forskere fra Belgia, Canada, England og Tyskland. Dette samarbeidet har vært produktivt, nyttig og ikke minst hyggelig. Takk så langt, og jeg gleder meg til fortsatt samarbeid.

I mange år har jeg hatt mulighet til å veilede og samarbeide med mastergradsstudenter og doktorgradsstipendiater. Det å få følge dere i arbeidet med å utvikle ny kunnskap har vært lærerikt, spennende og gøy. Dere har alle bidratt til at fagfeltet gruppedynamikk utvikler seg.

Det er noen kollegaer jeg vil gi en ekstra takk. Dere har på hver deres måte bidratt til min faglige utvikling og forståelse. Gjennom å introdusere meg for ny kunnskap, gjennom kritiske og nyttige diskusjoner, flott ­forskningssamarbeid, sosiale treff og godt vennskap har dere skapt et grunnlag for at denne boken kunne skrives. Jeg vil derfor takke, i alfabetisk rekkefølge, professor Rune Giske (Universitetet i Stavanger / UIA), universitetslektor Petter Gramvik (UIA), første­amanuensis Tommy Haugen (UIA), coach Arild Jørgensen (OLT-Sør) og professor Derek M. Peters (Worcester University / UIA).

Forord

En stor takk til min redaktør i Cappelen Damm Akademisk, Bjørn Olav Aas Hansen. Du har alltid hatt tro på prosjektet, og du har stoppet meg når jeg har prokrastinert og motivert meg til å komme i mål.

Til slutt, takk til min viktigste gruppe: familien. Dere inspirerer, motiverer og gir meg mulighet.

Rune Høigaard Kristiansand, mai 2020

6

Innhold Forord............................................................................................................................... 5 Innledning ...................................................................................................................... 15 Del 1 Gruppedynamikk i idrett ..................................................................................... 16 Del 2 Lederskap i idrett .................................................................................................. 17 Del 1 GRUPPEDYNAMIKK I IDRETT ................................................................................... 21 Kapittel 1 Ulike typer grupper ..................................................................................................... 23 Hva er en gruppe? .......................................................................................................... 24 Kriterier for en sosial gruppe ........................................................................................ 26 Gruppemedlemskap ...................................................................................................... 28 Om å undersøke grupper .............................................................................................. 29 Typer av grupper ............................................................................................................ 29 Primærgruppe og sekundærgruppe ................................................................... 29 Formelle og uformelle grupper ............................................................................ 30 Referansegrupper og medlemskapsgrupper .................................................... 31 Jeg-grupper og vi-grupper ................................................................................... 32 Gruppe eller team ................................................................................................... 33 Hva er en idrettsgruppe ................................................................................................ 33 En modell for idrettsgrupper ................................................................................ 35 Kapittel 2 Sosial påvirkning .......................................................................................................... 36 Gruppepress .................................................................................................................... 37 Konformitet ..................................................................................................................... 38 Ettergivenhet ................................................................................................................... 39 Lydighet ........................................................................................................................... 41

Innhold

Kapittel 3 Gruppeutvikling og gruppesosialisering ............................................................. 43 Lineære modeller ........................................................................................................... 44 Pendelmodeller ............................................................................................................... 49 Bions modell for gruppeemosjonalitet ............................................................... 50 Sykliske modeller ............................................................................................................ 53 Gruppesosialisering ....................................................................................................... 55 Sosialiseringsprosesser .......................................................................................... 56 Sosialiseringstadier ................................................................................................. 58 Utskiftninger .................................................................................................................... 59 Kapittel 4 Gruppeoppgaven og territorier ............................................................................... 62 Gruppeoppgaven ........................................................................................................... 63 Steiners oppgavekategorisering .......................................................................... 63 Carron og Chelladurais klassifikasjon av idrettsaktiviteter og koordineringsmetoder ........................................................................................... 66 Gruppestørrelsen ............................................................................................................ 68 Gruppestørrelse og oppgaven ............................................................................. 69 Gruppeterritorier ............................................................................................................ 70 Hjemmebanefordelen ................................................................................................... 71 Kapittel 5 Å sette mål i grupper ................................................................................................... 75 Gruppemål ....................................................................................................................... 76 Hvem bestemmer målene? ................................................................................... 77 Ulike typer mål ......................................................................................................... 78 Effekten av målsetting ................................................................................................... 78 Hvorfor mål har en positiv effekt ......................................................................... 79 Målsettingsprosessen .................................................................................................... 81 Målsetting ................................................................................................................. 81 Iverksettelse ............................................................................................................. 86 Evaluering ................................................................................................................. 87 Retningslinjer for gode mål .......................................................................................... 87 Vanlige problemer i målsettingsarbeid ...................................................................... 91 Kapittel 6 Gruppeprestasjoner .................................................................................................... 92 Steiners modell for gruppeeffektivitet ....................................................................... 93 Steiners modell i en idrettssammenheng .................................................................. 96 Når 1 + 1 = 3 .................................................................................................................... 97

8

Innhold

Koordinering i idrett ....................................................................................................... 97 Felles delte modeller i idrett ................................................................................. 98 En modell for koordinering og felles delte modeller i idrett .......................... 100 Kapittel 7 Sosial fasilitering .......................................................................................................... 104 Zajoncs handlingsteori om sosial fasilitering .................................................... 106 Hvorfor oppstår sosial fasilitering? ...................................................................... 107 Konsekvenser for trenere ....................................................................................... 109 Publikum kan gi «choke-effekt» ................................................................................... 110 Kapittel 8 Sosial loffing .................................................................................................................. 111 Teoretiske perspektiver på sosial loffing .................................................................... 114 Den kollektive innsatsmodellen .................................................................................. 116 Persepsjon av sosial loffing ........................................................................................... 117 Forskning på sosial loffing ............................................................................................ 118 Gruppe faktorer og sosial loffing ......................................................................... 119 Lederskap ................................................................................................................. 121 Personlige faktorer og sosial loffing .................................................................... 121 Sosial loffing og sosial fasilitering – en integrasjon ................................................. 122 Hva kan trenere gjøre for å minske sosial loffing? ................................................... 123 Sosial kompensering og Köhler-effekten ................................................................... 124 Kapittel 9 Roller i grupper ............................................................................................................. 126 Rolledifferensiering ........................................................................................................ 127 Rollefunksjoner ............................................................................................................... 128 Funksjonelle roller og teamroller ......................................................................... 129 Læring av roller ............................................................................................................... 131 Rolleutførelse .................................................................................................................. 133 Rolleklarhet og rolletvetydighet .......................................................................... 134 Rolleaksept og rolletilfredshet ............................................................................. 137 Rollebelastning og rollekonflikter ....................................................................... 138 Uformelle roller i grupper ............................................................................................. 139 Kulturelle arkitekter ................................................................................................ 141 «Råttent eple-effekt» i en gruppe ........................................................................ 143 Roller, posisjon og status i grupper ............................................................................. 146 Tiltrekningsstrukturer .................................................................................................... 148 Sosiometrisk differensiering ................................................................................. 149

9

Innhold

SYMLOG ............................................................................................................................ 150 SYMLOG-dimensjonene ......................................................................................... 150 Feltdiagram .............................................................................................................. 152 Kapittel 10 Gruppenormer .............................................................................................................. 155 Gruppenormer ................................................................................................................ 156 Hvordan normer oppstår og utvikles .................................................................. 157 Normstabilitet .......................................................................................................... 158 Normer i idrettsgrupper ................................................................................................ 159 Kapittel 11 Sosial identitetsteori ................................................................................................... 161 Det minimale gruppeparadigmet ............................................................................... 162 Sosial identitet – selvkategorisering og gruppeidentifisering .............................. 163 Gruppeprototype .................................................................................................... 165 Kapittel 12 Gruppekohesjon ........................................................................................................... 167 Carrons kohesjonsmodell ............................................................................................. 169 Utvikling av kohesjon ............................................................................................. 170 Kartlegging av kohesjon ........................................................................................ 171 Hva påvirker kohesjonen .............................................................................................. 173 Sammenhengen mellom kohesjon og prestasjon i idrett ...................................... 179 Fører kohesjon til bedre prestasjoner? ............................................................... 180 Oppsummering av forholdet mellom kohesjon og prestasjon ...................... 181 Kan kohesjonen blir for høy? ........................................................................................ 182 Gruppetenkning ............................................................................................................. 183 Hvordan øke gruppekohesjonen? ............................................................................... 184 Kapittel 13 Kollektiv mestringstro ................................................................................................ 188 Effekter av kollektiv mestringstro ................................................................................ 190 Kilder til kollektiv mestringstro .................................................................................... 191 Tiltak for å øke kollektiv mestringstro ........................................................................ 196 Kapittel 14 Motivasjonsklima i idrettsgrupper ......................................................................... 199 Oppgaveorienterte og egoorienterte utøvere ......................................................... 200 Mestringsorienterte og prestasjonsorienterte klimaer ........................................... 201 TARGET – en modell for endring av motivasjonsklima ........................................... 204

10

Innhold

Kapittel 15 Subgrupper .................................................................................................................... 206 Hva er en subgruppe? ................................................................................................... 207 Konsekvenser av subgrupper i et team ...................................................................... 209 Hva kan treneren gjøre med subgrupper? ................................................................ 209 Kapittel 16 Kommunikasjon ........................................................................................................... 211 Systemisk forståelse av kommunikasjon ................................................................... 214 Kommunikasjonsstruktur ............................................................................................. 220 Intrateamkommunikasjon ............................................................................................ 222 Forskning på intrateamkommunikasjon ............................................................ 223 Johari-vinduet – en kommunikasjonsmodell ........................................................... 224 Om å gi og motta feedback .......................................................................................... 227 Ulike «vinduer» og personlig stil .......................................................................... 228 Kapittel 17 Humor i grupper ........................................................................................................... 231 Humorteorier .................................................................................................................. 232 Humorklima i grupper ................................................................................................... 234 Adaptiv humor ........................................................................................................ 235 Maladaptiv humor .................................................................................................. 235 Humorspredning i en gruppe ...................................................................................... 236 Hvordan utvikle et positivt humorklima ............................................................ 237 Kapittel 18 Intrateamkonflikt ......................................................................................................... 238 Ulike typer konflikter ..................................................................................................... 239 Konflikthåndteringsstrategier ...................................................................................... 240 Konsekvenser av konflikt .............................................................................................. 240 Konflikthåndteringskompetanse i teamet ................................................................. 241 Treners konflikthåntering .............................................................................................. 242 Kapittel 19 Kollektiv kollaps i idrett ............................................................................................. 243 Utløsende kritiske hendelser ........................................................................................ 245 Forebygging av kollektiv kollaps ................................................................................. 246 Tiltak for å forebygge kollektiv kollaps ....................................................................... 246

11

Innhold

Kapittel 20 Teamresiliens ................................................................................................................. 248 Gruppestruktur ............................................................................................................... 250 Mestringstilnærming ..................................................................................................... 250 Sosial kapital .................................................................................................................... 250 Kollektiv mestringstro ................................................................................................... 251 Kapittel 21 Teambygging ................................................................................................................. 252 Direkte eller indirekte teamutvikling .......................................................................... 254 Teambygging – en systematisk og strukturert tilnærming .................................... 255 Kapittel 22 Teamkultur ..................................................................................................................... 259 Hva er teamkultur ........................................................................................................... 260 En felles kultur eller mange små kulturer ........................................................... 261 Teamkulturens innhold ................................................................................................. 262 Kulturuttrykk eller artefakter ................................................................................ 263 Kulturinnholdet ....................................................................................................... 264 Kulturendringer .............................................................................................................. 266 Planlagt kulturendring ........................................................................................... 266 Prestasjonskultur ............................................................................................................ 268 Hvordan skape en prestasjonskultur ................................................................... 269 Del 2 LEDERSKAP I IDRETT .................................................................................................. 271 Kapittel 23 Trener og leder .............................................................................................................. 273 Treneren som leder ........................................................................................................ 274 Hvor viktig er treneren? ......................................................................................... 276 Krav til treneren .............................................................................................................. 277 Trenerens jobb ......................................................................................................... 278 Trener og maktutøvelse ................................................................................................ 280 Trener og menneskesyn ................................................................................................ 283 Ichak Adizes’ lederroller ................................................................................................. 285 Adizes’ roller som innfallsvinkel til trenerrollen ................................................. 285 Utøverledelse .................................................................................................................. 286

12

Innhold

Kapittel 24 Perspektiver på ledelse .............................................................................................. 288 Treneren i lys av utvalgte lederteorier ........................................................................ 289 Universelle lederteorier ................................................................................................. 289 Trekkteorier .............................................................................................................. 289 Atferdsteorier ........................................................................................................... 291 Situasjonsteorier ............................................................................................................. 292 Fiedlers samspillsteori ............................................................................................ 292 Sti–mål-teorien ........................................................................................................ 295 Ledergitteret til Blake og Mouton ........................................................................ 296 Hersey og Blanchards situasjonsbestemte ledelse ........................................... 298 Kapittel 25 Beslutninger og opplevd rettferdighet ................................................................. 302 Beslutningsteori .............................................................................................................. 303 En normativ beslutningsmodell for trenere ....................................................... 303 Opplevd rettferdighet ................................................................................................... 307 Konsekvenser av opplevd urettferdighet ........................................................... 309 Tiltak for å sikre god prosedyrerettferdighet ..................................................... 310 Hills modell for teamledelse ......................................................................................... 310 Kapittel 26 Nyere perspektiv på ledelse ...................................................................................... 313 Transaksjonsledelse ....................................................................................................... 314 Transformasjonsledelse ................................................................................................. 315 Lederskap basert på karisma ................................................................................ 317 Identitetsbasert ledelse ................................................................................................. 319 Tre R-er i identitetslederskap ................................................................................ 321 Tjenerledelse ................................................................................................................... 322 Tjenerledelse i idrett ............................................................................................... 324 Kapittel 27 Multidimensjonal lederteori for idrett .................................................................. 325 Foreskrevet treneratferd ........................................................................................ 326 Situasjonelle karakteristika ................................................................................... 327 Foretrukket treneratferd ........................................................................................ 327 Utøveres karakteristika .......................................................................................... 328 Treners atferd ........................................................................................................... 328 Treners karakteristika ............................................................................................. 329 Ledelsesskala i idrett ...................................................................................................... 330 Forskning på treneratferd med utgangspunkt i LSS ................................................ 331

13

Innhold

Kapittel 28 Trenerens mestringstro .............................................................................................. 335 Dimensjoner i trenerens mestringstro ................................................................ 336 Kilder til trenerens mestringstro .................................................................................. 337 Konsekvenser av trenerens mestringstro .................................................................. 339 Tiltak som kan styrke og øke trenerens mestringstro ............................................. 340 Kapittel 29 Destruktiv ledelse i idrett .......................................................................................... 341 Den giftige triangelen ................................................................................................... 344 Destruktive trenere ................................................................................................. 344 Påvirkelige utøvere ................................................................................................. 345 Et understøttende miljø ......................................................................................... 345 Referanser ...................................................................................................................... 347 Stikkord ........................................................................................................................... 371

14

Innledning Gruppedynamikk er et fagfelt og en vitenskapelig disiplin som handler om å undersøke, beskrive og forstå atferd og psykologiske prosesser som oppstår i en sosial gruppe, mellom grupper og i større organisasjoner. Den amerikanske psykologen Kurt Lewin var en foregangsmann i arbeidet med å studere grupper, og han var også den første som brukte begrepet gruppedynamikk i beskrivelsen av de kreftene som påvirker prosessene i en gruppe. Han fremhevet at å være medlem i en gruppe innebærer å dele en felles skjebne. Alt som skjer i gruppen, virker inn på samtlige medlemmer i gruppen, og på gruppen som helhet. Gjennom sin gruppedynamiske feltteori, hvor et felt kan defineres som summen av gjensidige påvirkningskrefter i en gitt situasjon, fremheves det at individuell atferd er bestemt av et dynamisk samspill mellom medlemmenes personlige karakteristika og av fysiske/sosiale situasjonsbetingelser. Det innebærer at hvis vi skal forstå medlemmene i en gruppe, må vi også forstå gruppen de tilhører.

Vi kan likeledes ikke forstå gruppen uten å forstå medlemmene i gruppen.

Jeg har i mer enn 30 år forsket på gruppedynamikk og vært veileder og fasilitator for å utvikle og skape gode idrettsgrupper. I disse årene har jeg også undervist på høgskoler og universiteter om grupper og gruppeprestasjoner.

Arbeidet som forsker og foreleser og det praktiske arbeidet med gruppedynamikk har vært utfordrende, lærerikt og spennende. Det er også gjennom å studere og analysere kreftene som oppstår i en gruppe at vi kan forstå gruppen bedre. Fagfeltet er dynamisk og i utvikling, og vi får stadig ny kunnskap som gir oss flere og mer nyanserte og presise beskrivelser av hvilke mekanismer og prosesser som forekommer i en gruppe.

Lewin er også kjent for å ha sagt at det finnes ikke noe så praktisk som en god teori. Boken er derfor skrevet med tanke på å gi trenere, idrettsledere, utøvere og studenter på universitets- og høgskolenivå innenfor idrettsfag en teoretisk innføring i fagfeltet gruppedynamikk. Jeg håper at de ulike teoriene og forskningsresultatene som blir presentert, kan bidra til at leseren får et bedre

Innledning

grunnlag for å forstå de dynamiske prosessene som skjer i en idrettsgruppe, og hvordan vi kan skape inkluderende, effektive og godt presterende grupper. Jeg håper også at boken kan være et utgangspunkt og en inspirasjon til å arbeide videre med å utforske grupper i praksis og gjennom forskning.

I denne reviderte og utvidede utgaven presenteres ny kunnskap, nye tema og nyere forskning. Selv om litteraturtilbudet både på norsk og engelsk har økt betraktelig, og mange bøker om idrettspsykologi har inkludert gruppedynamiske aspekter, mener jeg fortsatt at det er behov for en bok på norsk som i sin helhet fokuserer på fenomener og prosesser i idrettsgrupper. I valg av emner og innhold har jeg vært selektiv. Utgangspunktet har imidlertid vært å presentere sentrale teorier og kjerneområder innenfor det gruppedynamiske teorifeltet som er av stor betydning for idrettsgrupper. Jeg har valgt å dele boken i to, hvor del 1 fokuserer på ulike teorier og perspektiver innenfor gruppedynamikk (kapittel 1–22), og del 2 omhandler ulike perspektiver og teorier på ledelse og lederskap (kapittel 23–29).

Del 1 Gruppedynamikk i idrett Boken innledes med et kapittel om grupper generelt og idrettsgrupper spesielt.

Kapittel 2 har fokus på sosial påvirkning og gruppepress. I kapittel 3 presenteres ulike gruppeutviklingsmodeller. Kapittel 4 beskriver ulike måter å karakterisere gruppeoppgaver og gruppeterritorier på, og kapitlet avsluttes med det som beskrives som hjemmebanefordel. Kapittel 5 omhandler mål og målsettingsprosessen, mens kapittel 6 handler om prestasjoner i grupper, koordinering og felles delte modeller. Kapitlene 7 og 8 beskriver individuell motivasjon i grupper gjennom fenomenene sosial fasilitering og sosial loffing. Både formelle og uformelle grupperoller, gruppestrukturer og normer presenteres i kapitlene 9 og 10. I kapittel 11 og 12 blir sosial identitetsteori og gruppekohesjon utdypet.

Kollektiv mestringstro og psykologiske motivasjonsklima i grupper presenteres i kapittel 13 og 14. Det som beskrives som subgrupper eller grupper i gruppen er tema i kapittel 15. I kapitlene 16, 17 og 18 er hovedfokuset kommunikasjon, og de omhandler intrateamkommunikasjon, humor og konflikter i team. I kapittel 19 gjøres det rede for fenomenet kollektiv kollaps, mens teamresiliens, teambygging og teamkultur beskrives i de tre siste kapitlene i denne delen av boken.

16

Innledning

Del 2 Lederskap i idrett Innledningsvis i kapitlet 23 beskrives ulike sider ved og krav til trener- og lederrollen samt hva som kan vĂŚre kilder til treneres makt. IÂ kapittel 24 betraktes trenerrollen i lys av tradisjonelle ledelsesteorier, og i kapittel 25 er innholdet knyttet til beslutningsatferd og opplevd rettferdighet i treneres beslutninger. Nyere perspektiver pĂĽ ledelse, blant annet transformasjonsledelse, identitetsledelse og tjener-ledelse, presenteres i kapittel 26. En av de mest benyttede ledelsesmodeller innenfor idrett er Chelladurais multidimensjonale perspektiv pĂĽ ledelse, og denne blir beskrevet i kapittel 27. Kapittel 28 omhandler treneres mestringstro, og avslutningsvis i kapittel 29 fokuseres det pĂĽ destruktiv ledelse i idrett.

17

[start ded]

Til Ane og Jens

[start del]

DEL 1 GRUPPEDYNAMIKK I IDRETT

Kapittel 1

Ulike typer grupper Vi lever våre liv i og omgitt av grupper. Noen grupper strever vi for å bli en del av, andre grupper ønsker vi å komme ut av. Grupper er så vanlige at vi ikke alltid registrerer dem, eller er klar over hvordan de påvirker oss. Hvilke grupper vil du nevne at du tilhører hvis du blir spurt? Vil du nevne familien din? Dem du spiller håndball med? Dem du trener med på helsestudio?

Dem du studerer med? Er alle disse ansamlingene av mennesker grupper? Hva er det som avgjør om vi kaller dem grupper eller ikke?

Kapittel 1

Hva er en gruppe?

Innenfor sosiologi og sosialpsykologi er en opptatt av å beskrive og forstå grupper. Hvordan grupper påvirker oss mennesker, og hvordan vi kan påvirke grupper, er av spesiell interesse. At grupper påvirker oss, har kommet til uttrykk gjennom flere ordtak:

To hoder tenker bedre enn ett.

Selvgjort er velgjort.

Mange hender gjør arbeidet lettere.

Mange bekker små gjør en stor å.

En kjede er ikke sterkere enn det svakeste leddet.

Jo flere kokker, jo mer søl.

Illustrasjon: Ronny Haugeland

Det finnes ulike meninger og oppfatninger om hva en gruppe er. I dagligtalen benyttes ordet gruppe om de fleste ansamlinger mennesker som står i fysisk nærhet til hverandre, og har et felles mål. En slik forståelse av fenomenet gruppe gjør at vi for eksempel kan kalle dem som står i en kø for å kjøpe billett til en fotballkamp, for en gruppe. I en faglig sammenheng benevnes ofte mer eller 24

Ulike typer grupper

Figur 1.1 Forskjellen på en samværssituasjon og en gruppe.

Den store sirkelen representerer den kollektive identiteten som er karakteristisk for en gruppe når medlemmene deler felles formål og mål. De stiplede linjene mellom individene i en gruppe representerer gruppeprosessene, som interaksjon, kommunikasjon og oppgaveavhengighet. Dette i kontrast til den uavhengige atfer­ den som enkeltindividene har i en samværssituasjon (­Carron, 1980).

Gruppe Formål Mål

Samværssituasjon

Gruppe

mindre tilfeldige ansamlinger av mennesker på et bestemt sted som aggregat, noe som ikke kvalifiserer til betegnelsen gruppe. I en slik sammenheng er en opptatt av hvilke kriterier som må være oppfylt for at en ansamling mennesker skal få betegnelsen gruppe.

For å illustrere dette kan en tenke seg at det en høstdag på et islagt tjern i Bymarka er noen ungdommer som går på skøyter uten å ha noe med hverandre gjøre. Disse ungdommene er i en samværssituasjon (aggregat). En av ungdommene tar initiativ til å spille bandy. Det lages to lag som begynner å spille mot hverandre. Ungdommene som var i en samværssituasjon på isen, har nå etablert en gruppe: gruppen som spiller bandy. Vi kan dele denne gruppen i to mindre grupper, de to gruppene eller lagene som spiller mot hverandre.

Vi skiller også mellom en sosial gruppe og det vi betegner som en sosial kategori.

Mennesker kan ha visse sosiale kjennetegn uten at vi sier at de tilhører en sosial gruppe, for eksempel personer med visse fysiske karakteristika som utseende, en yrkestittel som flere kan ha, eller det kan være de elevene i en klasse som trives i kroppsøving. Det finnes mange definisjoner på hva en sosial gruppe er. Forsyth (2014) definerer det for eksempel slik: to eller flere individer som er knyttet sammen i og gjennom sosiale relasjoner. En mer utfyllende definisjon er: En gruppe er en sosial enhet som består av et bestemt antall individer som står i forhold til hverandre i roller og status, er til en viss grad stabil over tid, har et sett av normer eller verdier som regulerer deres atferd i minste fall når det gjelder hvordan gruppen skal fungere.

(Sherif & Sherif, 1969)

25

Kapittel 1

Kriterier for en sosial gruppe Tar vi utgangspunkt i definisjonene er det en rekke kriterier eller kjennetegn som må oppfylles for å kunne si at noen utgjør en sosial gruppe. Dette er antall personer, gjensidig innflytelse, stabilitet, felles mål og normer, struktur og medlemskap.

Antall personer. En gruppe i sosialpsykologisk betydning har som regel mellom tre og åtte medlemmer. I noen sammenhenger brukes begrepet gruppe om et par, men et par har så spesielle egenskaper at det er hensiktsmessig å se på det som en egen sosial enhet. Grensen oppover er mer varierende, og ofte begrenses den til hvor mange som kan ha en relasjon til hverandre samtidig. En kan beregne antall relasjoner (dvs. interaksjon mellom to personer i gruppen) i en gruppe med formelen: Antall relasjoner = (n2 – n / 2). Eksempelvis vil to personer ha én relasjon, i en gruppe på tre vil det være tre relasjoner, og i en gruppe på 8 vil det være 28 relasjoner. Med andre ord: En økning i gruppestørrelsen øker dramatisk antallet relasjonsledd. Blir en gruppe større enn ca. 20 medlemmer, vil også en del av de karakteristiske trekkene ved en gruppe bryte sammen. Når det gjelder grupper i den organiserte idretten, er de ofte regulert ut fra idrettens egenart. Det skal være et visst antall utøvere på et lag, avhengig av hvilken idrett en driver. I fotball består et lag av 11 spillere. I tillegg kommer reserver og de andre i «stallen». Totalt kan en slik gruppe utgjøre noe i overkant av 20 medlemmer, som er en stor gruppe. I smågrupper er medlemmene ofte mer aktive og engasjerte i det som skjer, mens en i store grupper drar fordel av å ha flere ressurser.

Gjensidig innflytelse. Et viktig trekk ved grupper er samhandlingen mellom medlemmene. Gjennom samhandlingen påvirker medlemmene hverandre gjensidig. Det én person gjør, får betydning for de andre. Samhandlingen innebærer ofte at medlemmene har nær fysisk og sosial kontakt. I idrettsgrupper er medlemmene som regel i et «ansikt til ansikt»-forhold. I lagidrett er den gjensidige påvirkningen og innflytelsen av stor betydning for gruppens effektivitet og prestasjon.

Stabilitet. Personer som møtes tilfeldig og snakker sammen, utgjør ingen gruppe.

Det må være en rimelig grad av stabilitet mellom medlemmene i gruppen, og gruppen må eksistere over en viss tid. Stabilitet er en forutsetning for at gruppen 26

Ulike typer grupper

kan utvikle felles normer og holdninger. Generelt er det slik at jo lenger medlemmene i gruppen har vært sammen, jo sterkere blir båndene mellom dem.

Felles mål og normer. Grupper dannes fordi det er en grunn til det. Det kan for eksempel være felles interesser eller felles mål. Mangler et slikt grunnleggende fundament, kan det være et spørsmål om det er grunnlag for at personene til sammen kan utgjøre en gruppe. Et felles mål samler gruppen og gjør den til en enhet. Over tid vil det utvikles felles normer som sikrer at medlemmenes atferd og uttrykte meninger harmonerer med det som er gruppens mål og identitet. Dette er gruppens påbud, forbud og spilleregler om hvordan medlemmene skal oppføre seg. Det er både uformelle og formelle normer i en sosial gruppe.

Struktur. Alle grupper har en struktur. Det utvikles et nett av bånd mellom medlemmene. Dette nettverket utgjør flere typer strukturer, som for eksempel kommunikasjonsstruktur, interaksjonsstruktur og emosjonell struktur. Det oppstår også et hierarki hvor hvert medlem får sin plass og status.

Medlemskap. Medlemmene må være klar over hvem som er medlem i gruppen – for eksempel ved at en kan navngi dem med grunnlag i en klar forestilling om at de tilhører gruppen.

Kriteriene som er nevnt her, trenger ikke å være til stede hele tiden. Noen grupper samhandler lite, andre treffes sjelden, o.l., men flertallet av kriteriene må være til stede hvis vi ut fra den definisjonen som her er valgt, skal kunne kalle det en gruppe. Det er ikke medlemmene i seg selv eller deres fellestrekk jeg velger å fokusere på når jeg snakker om grupper. Det er den gjensidige avhengigheten og samspillet mellom medlemmene jeg vil legge vekt på. En gruppe er ikke nødvendigvis avhengig av bestemte personer. Gruppemedlemmer kan skiftes ut samtidig som gruppen består. Graner (1995, s. 11) sammenlikner en gruppe med en matrett: Medlemmene er råvarene, som hver og en har sine egenskaper. Matretten får sin smak og sine egenskaper ut fra hvordan råvarene påvirker og påvirkes av hverandre til en helhet når den lages. I en gruppe bidrar alle gjennom hva de gjør og hva de ikke gjør til det som hender. Samtidig påvirkes hver og en av hva de andre gjør og ikke gjør.

27

Kapittel 1

Illustrasjon: Ronny Haugeland

Gruppemedlemskap I mange grupper kan ikke hvem som helst bli medlem, en må være kvalifisert.

I eliteidrett er det som oftest knyttet til om en blir vurdert som god nok ferdighetsmessig, eller at trenerne har tro på at en kan bli det. Hvordan en gruppe rekrutterer utøvere, og hvordan utøverne blir inkludert i en gruppe gjennom overgangsritualer (rites de passage), varierer og vil være mer eller mindre formalisert. I noen grupper blir en bare medlem, en blir nybegynner og kanskje utsatt for litt uskyldig moro som uformelle ritualer –«nå er du en av oss». I andre grupper kan det være mer formaliserte overgangsritualer. Når et eliteserielag får nye utøvere, for eksempel, kan det være en offentlig presentasjon, de får overrakt klubbdrakta, gjerne med utøvernes navn på, og kontrakten signeres ofte med både trener og sportsdirektør ved siden. Overgangsritualer har mange betydninger, de sier noe om eksklusivitet; du er funnet god nok eller verdig nok til å bli med oss, og nå er du tatt opp i det «gode selskap». Overgangsritualer kan bidra til økt teamattraktivitet og kohesjon som igjen kan føre til at nye medlemmer blir mer konforme i sin atferd, vurderer gruppen som spesielt attraktiv og blir mer positiv og mindre kritiske til det som skjer i gruppen.

28

Ulike typer grupper

Om å undersøke grupper Vi kan være overrasket over at et fotballag fungerer så dårlig både sosialt og/eller prestasjonsmessig når en tar utgangspunkt i hvor dyktige, kompetente og hyggelige utøverne er hver for seg. Det kan også være omvendt. Hvordan kan en gruppe med utøvere som er så «sløve» og mangler så mye fotballferdighet, være så flinke og vinne alle de kampene?

Når en skal undersøke grupper, er det to hovedperspektiver en kan anvende.

Det første perspektivet ser på gruppen som en felles enhet, uavhengig av de personene som er i gruppen. Personene i gruppen har talent, ferdigheter, behov, motiver, evner osv., men en kan ikke bare summere opp de individuelle forutsetningene for å få vite hva gruppen står for. Gruppen eksisterer på egne vilkår og må analyseres som en enhet. I et slikt perspektiv er helheten større enn summen av hver del.

Et annet perspektiv er at gruppen er summen av personene i gruppen. Er personene i gruppen vennlige, viser positiv atferd, osv., vil den kollektive enheten også reflektere dette. Ut fra et slikt perspektiv vil enkeltmedlemmene være den viktigste enheten for å analysere gruppen.

Typer av grupper Det finnes mange ulike typer grupper, og ulike grupper har forskjellig funksjon og betydning. Slike gruppetyper er teoretiske «idealtyper», og i praksis vil en gruppe ofte være en kombinasjon av de fleste gruppetypene som omhandles her.

Primærgruppe og sekundærgruppe Graden av intimitet er et viktig skille mellom primær- og sekundærgrupper.

Sosiologen Cooley (1909) var den som først definerte en primærgruppe: Med primærgrupper mener jeg grupper som er karakterisert ved nærkontakt og samarbeid ansikt til ansikt. De er primære i forskjellige sammenhenger, men i første rekke fordi de er grunnleggende ved dannelsen av individets sosiale egenskaper og idealer.

En primærgruppe kjennetegnes av nære og personlige bånd, og den tilfredsstiller grunnleggende behov som tilknytning, trygghet, vennskap og kjærlighet.

Andre karakteristiske trekk ved primærgrupper er at alle kjenner hverandre og 29

Kapittel 1

viser omtanke og gjensidig sympati for hverandre. Familien er som regel den første og viktigste primærgruppen vi møter. Andre primærgrupper kan være vennegrupper, nabogrupper, nære kollegaer på jobben eller i idrettsgruppen.

Primærgrupper er en viktig faktor i sosialiseringsprosessen. Oppstår det konflikter i primærgrupper, er de ofte av svært følelsesmessig karakter på grunn av de nære og sterke emosjonelle båndene som er mellom medlemmene.

De gruppene som ikke er primære, er sekundære. Slike grupper er ofte større og karakteriseres ved at forholdet mellom medlemmene er mer upersonlig, formelt og saksorientert. Påvirkningen fra sekundærgrupper er gjerne mindre enn fra primærgrupper. Medlemskap i sekundærgrupper har oftest utspring i felles mål eller en bestemt interesse. Eksempler på sekundærgrupper er idrettsklubber, arbeidsgrupper, foreninger, politiske partier og interesseorganisasjoner.

Formelle og uformelle grupper Formelle grupper er som regel dannet fordi de har en bestemt hensikt og et formål. Slike grupper preges ofte av upersonlige bånd mellom medlemmene og at de ledes etter bestemte regler og forskrifter. Eksempler på formelle grupper er en skoleklasse, en idrettsklubb og ulike typer arbeidsgrupper. Det finnes to typer formelle grupper, avhengig av deres varighet: permanente og midlertidige.

Et eksempel på en midlertidig formell gruppe er en prosjektgruppe som skal lage en plan for å rekruttere og utvikle nye spillere til klubben. Idrettsklubben er et eksempel på en permanent formell gruppe. I formelle grupper dannes det uformelle konstellasjoner og subgrupper. Konstellasjoner og subgrupper (se kap. 15) kan av og til være så sterke at de har en betydelig påvirkning på det som foregår i den formelle gruppen.

Uformelle grupper dannes oftest spontant og er gjerne mer personlig orienterte. Det kan være at noen har felles utgangspunkt, interesse, behov eller ønske om å gjøre noe sammen. Medlemmene bestemmer selv gruppens struktur og funksjon. Karakteristiske trekk ved slike grupper er at det finnes uskrevne regler Figur 1.2 Kjennetegn ved formelle og uformelle grupper (­Axelsen, Bjørgum & Skårdal, 1972).

Formelle grupper kjennetegnes ved: • upersonlig kontakt • upersonlig kontroll • at de bare involverer deler av personens spesifikke kunnskaper/ferdigheter • at de er strukturerte med hensyn til mål, normer, roller, autoritet og verdier

30

Uformelle grupper kjennetegnes ved: • personlig kontakt • personlig kontroll • at de involverer hele personen med sine kunnskaper/ferdigheter • at de er ustrukturerte med hensyn til mål, normer, roller, autoritet og verdier

Ulike typer grupper

Illustrasjon: Ronny Haugeland

og normer som forplikter. Slike regler og normer kan ofte virke mer forpliktende enn de reglene og normene som er i en formell gruppe. En kameratgjeng, en mindre gruppe innen idrettslaget eller på arbeidsplassen er eksempler på uformelle grupper og benevnes ofte som subgrupper (se kap. 15).

En inndeling i formelle og uformelle grupper kan gå på tvers av primære og sekundære grupper, men ofte er det slik at den uformelle gruppen er identisk med primærgruppen. Å skille hva som er hva, kan ofte være vanskelig fordi de ulike gruppene er sammenvevd og overlappende, og en gruppe kan ha kjennetegn fra flere gruppetyper.

Referansegrupper og medlemskapsgrupper Vi kan dele inn grupper etter tilhørighet. De foregående inndelingene beskriver det en kaller medlemskapsgrupper. Det er grupper vi er medlem av, og de gruppene vi «lever i», for eksempel familien, idrettsklubben, kameratgjengen eller arbeidskollegaer. Ikke alle er like solidariske med den gruppen de tilhører.

De kan være i konflikt med gruppen de hører til, og hente ideer, holdninger og normer fra andre grupper. Grupper en ønsker å tilhøre, og som virker inn 31