Grunnleggende felles verdier utdrag

i Oslo og Akershus. Hun har publisert lærebøker, fagbøker og vitenskapelige artikler om ­sikhisme og andre religioner, religionenes fortellinger, literacy, verdier og mangfold.

Lena Lybæk er førsteamanuensis ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Institutt for menneskerettig­ heter, religion og samfunnsfag (IMRS). Hun arbeider spesielt med problemstillinger knyttet til kulturelt og religiøst mangfold og verdipluralisme i skolen. Relaterte områder er religion og migrasjon samt kulturelle og religiøse perspektiver på menneskerettigheter og menneskeverd. Ådne Valen-Sendstad er førsteamanuensis ved Høgskolen i Sørøst-Norge, der han er tilsluttet IMRS. Han arbeider med etikk og filosofi med vekt på problemstillinger knyttet til normativ pluralisme, menneskerettigheter og menneskerettighetsundervisning.

Geir Winje er dosent ved IMRS ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Han har arbeidet mye med ­religionsdidaktikk, religiøs kunst og moderne religiøsitet og har publisert flere artikler og bøker på disse fagområdene.

ISBN 978-82-02-52802-7

I S B N 978-82-02-52802-7

9

GRUNNLEGGENDE FELLES VERDIER?

Halldis Breidlid er førstelektor ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, H ­ øgskolen

Geir Winje (red.)

Hvordan og i hvilken grad realiserer skolen sitt formål i en religionsplura­ listisk virkelighet? Stadig flere religioner og livssyn i samfunnet gir nye mulig­ heter og nye utfordringer. Grunnleggende felles verdier? Menneskerettigheter og religionspluralisme i skolen belyser denne nye situasjonen fra fire ulike vinkler: I del 1 belyses skolens verdigrunnlag, blant annet ideen om en kristen og humanistisk kulturarv. Del 2 tar for seg menneskerettighetene og menneske­ rettighetsundervisning i lys av verdimangfold. Del 3 handler om de mange religionene som nå kan kalles norske, og som bærer med seg andre verdier enn skolens, mens del 4 belyser religionenes forhold til moderne menneske­ rettigheter.

Boka inneholder også et lite oppslagsverk over de fleste religioner som finnes i Norge. Målgruppen er lærere og grunnskolelærerstudenter som skal håndtere religions-, livssyns- og verdimangfold blant dagens elever.

Geir Winje (red.) | Halldis Breidlid Lena Lybæk | Ådne Valen-Sendstad

GRUNNLEGGENDE FELLES VERDIER? Menneskerettigheter og religionspluralisme i skolen

788202 528027 www.cda.no

Grunnleggende felles verdier?978-82-02-52802-7.indd 1

19.12.2016 16.21

Innledning Grunnleggende felles verdier? Menneskerettigheter og religionspluralisme i skolen er skrevet med tanke på lærere og lærerstudenter som møter barn og unge med bakgrunn i ulike religioner og livssyn. Boka vil også være av interesse for andre som vil se nærmere på hvordan og i hvilken grad skolen realiserer sitt formål i en religionspluralistisk virkelighet. Stadig flere religioner og livssyn i samfunnet gir nye muligheter og nye utfordringer.

Boka tar utgangspunkt i opplæringslovens formålsbestemmelse: Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.

Det verdigrunnlaget skolen her pålegges å basere sin virksomhet på, er svært komplekst. Paragrafen forsøker å kombinere eller harmonisere verdisystemer som egentlig er ganske ulike: kristendom, humanisme, andre religioner, menneskerettighetene. Det er også uklart hvilke «andre religioner» det siktes til. Videre ramser loven opp sju konkrete verdier: respekt for menneskeverdet, respekt for naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Er det ideologisk og praktisk mulig å arbeide i samsvar med så mange forskjellige føringer, eller er det bare et fromt ønske?

Forfatterne arbeider alle med lærerutdanning på feltet religion, livssyn, menneskerettigheter og etikk. Boka er imidlertid ikke innrettet mot KRLE-faget, men henvender seg til lærere og kommende lærere uavhengig av fag. Tiden er etter vårt syn moden for å styrke elevkunnskap i lærerutdanningen, særlig når det gjelder det nye elevmangfoldet. Vi mener ikke at religion er viktigere enn andre sider ved livet, men vi vet at religion oftere er en sentral personlighetsfaktor hos barn og unge med besteforeldre utenfor Nord-Europa enn for barn og unge med norske besteforeldre.

9

106696 GRMAT Grunnleggende felles verdier 170101.indd 9

21/12/2016 13:59

innledning

Grunnleggende felles verdier? Menneskerettigheter og religionspluralisme i skolen består av fire relativt frittstående deler som belyser religionspluralisme og menneskerettigheter i skolen fra svært forskjellige sider. De kan leses uavhengig av hverandre, og vi anbefaler leseren å begynne med den delen som umiddelbart virker mest interessant. Rekkefølgen er likevel ikke tilfeldig. Vi har valgt å åpne med en kritisk drøfting av de grunnlagsdokumentene som tar opp verdier og prinsipper for norsk skole. Her finner vi at skolen er preget av en norskhets­ diskurs som er problematisk både menneskerettslig og på andre måter. I del 2 ser vi derfor nærmere på menneskerettighetenes plass og rolle i opplæringen, mens vi i del 3 ser nærmere på dagens mangfold av religioner, som stort sett står for andre verdier enn både skolen og menneskerettighetene. I del 4 undersøker vi derfor forholdet mellom religionene og menneskerettighetene. Del 5 er et tillegg, en «religionskunnskap for lærere», et oppslagsverk for dem som har behov for en enkel oversikt.

I den første delen av boka, «Kulturarv og verdier i skolen», undersøker altså Halldis Breidlid (Høgskolen i Oslo og Akershus) kritisk hva skolens styrings­ dokumenter sier om kulturarv, pluralitet og verdier. Hun ser nærmere på opplæringslovens formålsbestemmelse, men også på Den generelle delen av læreplanen, både dagens versjon, som ble gjort gjeldende i 1993, og noen av prinsippene for den nye versjonen, som er under utarbeiding (jf. Meld. St. 28 (2015–2016)). Her finner hun blant annet at kristendom, kristne verdier, humanisme og humanistiske verdier i disse dokumentene veves tett sammen med en forestilling om «norsk kultur» og «norskhet». De som ikke uten videre identifiserer seg med disse elementene, kan oppleve seg ekskludert fra hele det norske «vi». Og selv om dokumentene på et overordnet nivå tydelig uttrykker et ønske om integrasjon, viser den diskursive språkbruken hvordan «den fremmede» faktisk fremmedgjøres enda mer dersom styringsdokumentene får styre. I denne første delen av boka påvises det problemet resten av boka belyser, nemlig at «kulturarv»retorikken oppretter eller forsterker et skille mellom de som faller utenfor og de som faller innenfor det norske «vi», som skolen representerer.

I del 2, kapittel 1 tar Ådne Valen-Sendstad (Høgskolen i Sørøst-Norge, HSN) for seg et utvalg menneskerettigheter som skolen er pålagt å navigere etter i spørsmål om religionsfrihet, pluralitet og hegemoni. Han gir først en oversikt over sentrale menneskerettslige dokumenter, med særlig vekt på barnekonvensjonen. Samtidig minner han om at menneskerettighetene er undertegnet av statsledere, de handler om staters – ikke enkeltmenneskers – ansvar for å 10

106696 GRMAT Grunnleggende felles verdier 170101.indd 10

21/12/2016 13:59

innledning

hindre krenkelse og overgrep mot sine borgere. I del 2, kapittel 4 ser han på menneskerettsundervisning i skolen med et kritisk blikk. Han viser hvordan dette pedagogiske prosjektet har utviklet seg til å bli et omfattende etisk og politisk prosjekt, der det juridiske kommer i bakgrunnen – en vektforskyvning som også innebærer en forskyvning av ansvar og til dels innhold. Ådne ValenSendstad er også opptatt av at menneskerettighetene, som skal sikre mangfold, selv er preget av mangfold og interne diskusjoner. I stedet for å se menneskerettighetene som en slags naturlov, ses de i lys av sine historiske kontekster og prosessene de inngår i.

I del 3 gir Geir Winje (HSN) først en oversikt over dagens norske religioner.

Her er ett poeng å vise at religioner ikke er så like som vi gjerne tror, og et annet poeng at de ikke er så ulike heller. Det kan være mer hensiktsmessig å skjelne mellom førmoderne og moderne holdninger til religion enn å skjelne mellom for eksempel vestlige og østlige religioner. De hellige skriftene kan være 2000 år gamle og reflekterer en annen tid med en annen forståelse av identitet og autoritet enn den som preger dagens skole. I et påfølgende kapittel peker Geir Winje på noen utfordringer i tilknytning til lærerens arbeid i elevgrupper med ikke bare ulik religionstilhørighet, men også ulike holdninger til religion. Her foreslås også arbeidsmåter som høytidsmarkering og religionskritisk samtale for å synliggjøre religions- og livssynsmangfoldet og bruke det kreativt.

I del 4 skriver Lena Lybæk (HSN) om forholdet mellom religioner og menneskerettigheter. Det er et faktum at menneskerettighetserklæringen fra 1948 mange steder i verden oppleves som vestlig orientert, og ikke entydig basert på universelle verdier. Når læreren som offentlig ansatt skal håndheve menneskerettighetene i klasserommet, bør hun vite hvor friksjonen er størst i møtet mellom menneskerettighetene og religionene. Mange steder i verden gjøres det som i Norge: «Menneskerettigheter» blir et honnørord som harmoniseres med ideer og verdier som ikke nødvendigvis er så menneskerettslige.

Del 5 er en kortfattet «religionskunnskap for pedagoger», der Geir Winje presenterer de viktigste religionene i dagens Norge. Tanken er at lærere og lærerstudenter trenger et enkelt oppslagsverk med vekt på forhold med relevans for skolen. Del 5 supplerer del 3, og blir disse to delene for knappe, kan leseren gå videre til anbefalte norske fagbøker.

11

106696 GRMAT Grunnleggende felles verdier 170101.indd 11

21/12/2016 13:59

DEL 1 KULTURARV OG VERDIER I SKOLEN Halldis Breidlid Opplæringslovens formålsbestemmelse for grunnskolen og videregående opplæring – den såkalte formålsparagrafen – åpner med å fastslå at opplæringen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon.

Hva innebærer grunnleggende verdier, og hva innebærer kristen og humanistisk tradisjon? Er det én eller to tradisjoner? Er disse verdiene forskjellig fra verdier i andre religioner og livssyn, eller kan vi finne de samme verdiene på tvers av religioner og livssyn? Mitt ståsted er at det ikke er uproblematisk å avlede utvetydige verdier fra religions- og livssynstradisjoner. Vi finner selvsagt verdifellesskap blant dem som tilhører samme religiøse tradisjon, men vi kan også finne verdikollisjoner. På den annen side kan vi finne både verdikollisjoner og verdifellesskap på tvers av trosfellesskap.1 Denne første delen av Grunnleggende felles verdier? drøfter de overordnede verdiene for norsk skole slik de kommer til uttrykk i de to viktigste styringsdokumentene: opplæringslovens formålsbestemmelse (her: formålsparagrafen) og Den generelle delen av læreplanen (her: generell del av læreplanen eller GD).

Tilnærmingen til dokumentene er dekonstruerende og kritisk undersøkende.

Den er ikke ment normativt – eller foreskrivende – men skal belyse noen dilemmaer knyttet til pluralitet og identitet i en kulturkompleks skole. Alle elever i grunnskolen og videregående opplæring skal læres opp i kritisk tenkning, noe som fordrer at lærerne kan analysere og avdekke oppfatninger og diskurser i argumenter og dokumenter. Siden alle politiske dokumenter blir til i og tolkes inn i en bestemt historisk og samfunnsmessig kontekst, er det også nødvendig å undersøke den historiske konteksten – og hvordan disse begrepene brukes i samfunnsdebatten. Del 1 består av tre kapitler: 1

Denne problematikken tas også opp i min artikkel «Et ekskluderende ‘vi’» (Breidlid 2012).

13

106696 GRMAT Grunnleggende felles verdier 170101.indd 13

21/12/2016 13:59

del 1

Kapittel 1 er et teoretisk bakgrunnskapittel som drøfter temaer som er sentrale for å kunne utforske formålsparagrafen og GD. Jeg gjør rede for kulturforståelse og identitetsdanning i senmoderne samfunn og undersøker hvordan den nasjonale fellesskapsdiskursen får konsekvenser for inkludering i og ekskludering fra det nasjonale fellesskapet. Siste del handler om framveksten av begrepet kulturarv i norsk kontekst. Kapitlet danner bakgrunn for drøfting av de dokumentene som behandles i kapittel 2 og 3.

Kapittel 2 undersøker kritisk formålsparagrafen fra 2008 (Kunnskapsdepartementet 2008) i lys av ulike problemstillinger: Hvordan framstilles forholdet mellom verdier og tradisjoner? Er formålsparagrafen «kristen» eller sekulær?

Hvordan er forholdet mellom universelle og partikulære verdier?

Kapittel 3 undersøker kritisk hvilken forståelse av nasjonalt fellesskap og pluralitet2 som kommer til uttrykk i GD (Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 1993), og hvordan dette kobles mot bestemte verdier, først og fremst mot det som omtales som «kristne verdier» og «humanistiske verdier». GD ble skrevet på begynnelsen av 1990-tallet, men er fortsatt gjeldende som overordnet dokument for opplæringen – fram til ny generell del kommer. Som vi skal se i kapittel 2, har GD hatt stor innflytelse på utformingen av formålsparagrafen fra 2008, noe som gjør det nødvendig med en kritisk tilnærming også til dette «gamle» dokumentet. Avslutningsvis ser jeg nærmere på deler av departementets utkast til ny generell del, slik det er utformet i Meld. St. 28 (2015–2016).

Kulturarv, tradisjoner og verdier er sentreringspunkt i del 1, og jeg ser spesielt på dokumentenes bruk av begrepene «kristne» og «humanistiske» verdier, hvordan de forstås i relasjon til hverandre og i relasjon til andre tradisjoners verdier, og videre hvordan disse verdiene knyttes til forestillingen om nasjonal identitet.

Jeg tar også for meg dokumentenes forståelse av det innbyrdes forholdet mellom verdier, kulturer og tradisjoner og drøfter hvilken forståelse av nasjonal identitet og pluralitet som følger av dette. Det er viktig å være klar over det store tidsspennet mellom de to dokumentene. I perioden fra 1993 til 2008 har det vært gjennomført og publisert mye etnografisk og sosiologisk forskning på pluralitet og identitet. Jeg vil derfor ha et kritisk blikk på om og hvordan denne forskningen er reflektert i det nyeste dokumentet.

2

I min tekst bruker jeg begrepet «pluralitet» (noe som er sammensatt av flere) i relasjon til kultur og religion og ikke «mangfold», siden dette siste også henspiller på mange andre aspekter, som språk, seksuell legning, funksjonsevne, osv.

14

106696 GRMAT Grunnleggende felles verdier 170101.indd 14

21/12/2016 13:59