Geografi 2018 (kap. 1 og 2)

Helene Eide • Odd-Ivar Johansen • Ar ne Helge Øverjordet

GEOGR AFI

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2018 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med CAPPELEN DAMM AS er enhver eksemplar fremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnytting i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

GEOGRAFI bygger på 6. utgave av GEOGRAFI med forfatterne Øivind Dokken, Helene Eide, Odd-Ivar Johansen og Arne Helge Øverjordet Grafisk formgiver: Trude Gabrielsen, RenessanseMedia AS Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen / Trude Gabrielsen Omslagsfoto: Øverst: Andrey Armyagov/Scanstockphotos (fra Lofoten), nederst: guenterguni/Getty Images (fra vulkanen Erta Ale i Etiopia).

Forlagsredaktør: Kjetil Nordengen Bilderedaktør: Kjetil Nordengen Sats: RenessanseMedia AS, Lierskogen Repro: RenessanseMedia AS, Lierskogen Trykk: Livonia Print SiA Utgave 7 Opplag 1, 2018 ISBN: 978-82-02-57506-9 cdu.no geografi.cdu.no

Innhold

Innhold Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

Læreplanmålene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

Kapittel 1 – GEOGRAFIFAGET 9 Hvorfor er det slik akkurat her? . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Kart som hjelpemiddel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Kartanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

Geografi som miljøfag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

Digitale verktøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Informasjon er ikke kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Hvorfor jordskjelv akkurat der? . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21

Kapittel 2 – INDRE KREFTER OG DE STORE LANDFORMENE PÅ JORDA 23 Jordas oppbygning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Platedrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

Jordskjelv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33

Teorien om kontinentaldrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

Jordskjelv i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34

Teorien om havbunnsspredning . . . . . . . . . . . . . . . . . 25

Tsunamier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36

Teorien om platedrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25

Jordskjelv – de fattigste betaler høyest pris . . . . . . . 36

Hvordan oppstår jordskjelv? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33

Hva er drivkraften bak platebevegelsene? . . . . . . . . 26

Vulkaner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

Kan bevegelsene forklares? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27

Magma, lava og ulike vulkantyper . . . . . . . . . . . . . . . 39

Landformer dannet ved platebevegelser . . . . . . . 27

Vulkansoner i verden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

Havbunnsplater glir fra hverandre . . . . . . . . . . . . . . 28

Vulkaner dreper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

Havbunnsplate møter annen plate . . . . . . . . . . . . . . . 29

Berggrunnen – fast fjell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43

Kontinentplate møter kontinentplate . . . . . . . . . . . . . 30

Bergartenes oppbygning og inndeling . . . . . . . . . . . . 43

Plater beveger seg langs hverandre . . . . . . . . . . . . . 31

Den kaledonske fjellkjedefoldningen

Island – dannet av en søylestrøm . . . . . . . . . . . . . . . . 31

– Norges geologiske grunnmur dannes . . . . . . . . . . 48

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53

Kapittel 3 – YTRE KREFTER OG LANDFORMER 55 Forvitring og erosjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55

Hvordan breer blir til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76

Mekanisk forvitring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56

Noen viktige bretyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77

Kjemisk forvitring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58

Breerosjon: skuring og plukking . . . . . . . . . . . . . . . . 78

Erosjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59

Alpine landformer: tinder, egger og botner . . . . . . . 79

Gamle og unge landformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60

U-daler og fjorder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80

Noen gamle landformtyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62

Løsmasseformer fra isavsmeltingstiden . . . . . . . 84

Unge landformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64

Morenejord – den mest utbredte jordarten i Norge . 84

Landformer dannet av elver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67

Endemorener – der isen stoppet . . . . . . . . . . . . . . . . 84

Rennende vann eroderer og transporterer . . . . . . . . 67

Raet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84

Erosjonsformer: V-dal og canyon . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Avsetningsformer: elvevifte, meander, elveslette og delta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71

Marin grense og ravineterreng . . . . . . . . . . . . . . . . . 85

Skred og ras . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Leire og leirskred . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89

Landformer dannet av isbreer . . . . . . . . . . . . . . . . . 75

Fjell- og steinskred . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90

Istider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93

3

4

Innhold

Kapittel 4 – VÆR OG KLIMA 95 Vær og klima . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95

Dyphavsstrømmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108

Atmosfæren og været . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96

Klimasoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110

Vind . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99

Vær og klima i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111

Pålandsvind og fralandsvind . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99

Kystklima og innlandsklima . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111

Monsun . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100

Nedbør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112

Passatene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100

Vind . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113

Vestavinder og polare vinder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101

Tåke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114

Skyer og nedbør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103

Lokale variasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115

Konvektiv nedbør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103

Værvarsling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115

Frontnedbør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105

Klimaendring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116

Orografisk nedbør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106

Konsekvenser for Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117

Havstrømmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107

Klimatilpasning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117

Overflatestrømmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119

Kapittel 5 – RESSURSER, NÆRINGSLIV OG BOSETNING I NORGE 121 Naturressurser og bærekraftig utvikling . . . . . . 121

Fiskeoppdrett – en framtidsrettet næring . . . . . . . . 141

Fornybare og ikke-fornybare ressurser . . . . . . . . . . 122

Fiskeindustrien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142

Bærekraftig utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124

Utnytting av Norges energiressurser . . . . . . . . . . 144

Ressurser som grunnlag for næringsliv . . . . . . . . 126

Vannkraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146

Næringsstruktur og lokalisering . . . . . . . . . . . . . . . . 126

Kraftkrevende industri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147

Jordbruk og næringsmiddelindustri . . . . . . . . . . . 128

Olje og gass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148

Naturgrunnlaget og jordbruksområder i Norge . . . 129

Ressurser, næringsliv og bosetningsmønster . . 156

Omstillinger i jordbruket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132

Primærnæringene gir grunnlag

Næringsmiddelindustri basert på jordbruk . . . . . . . 133

for spredt bosetning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157

Skogbruk og skogindustri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134

Sekundærnæringene gir grunnlag

Skogressursene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134

for tett bosetning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158

Miljøvennlig skogbruk – skogen for alle . . . . . . . . . . 134

Tertiærnæringene gir grunnlag

Skogindustrien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136

for tett bosetning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160

Fiskerier, oppdrett og fiskeindustri . . . . . . . . . . . . 137

Byene vokser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161

Ressursgrunnlaget for fiskeriene . . . . . . . . . . . . . . . 137

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163

Fra fritt fiske til strenge reguleringer . . . . . . . . . . . . 139

Kapittel 6 – LANDSKAP OG AREALBRUK 165 Fra naturlandskap til kulturlandskap . . . . . . . . . . 165 Fjellet – naturlandskap med spor etter mennesker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 Viddelandskapet – seterbrukets og samenes kulturlandskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167

Jordbrukslandskapet i endring . . . . . . . . . . . . . . . . 169 Tettstedene – en del av bebyggelseslandskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 Bylandskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 Middelalderbyen – handelsby og maktsentrum . . . . 176

Nye byplanidealer – renessansebyer og barokkbyer i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176 Oslo – fra småby til storby . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179

Kampen om arealene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 Jordbruksarealene bygges ned . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 Natur- og villmarksarealene krymper . . . . . . . . . . . 182 Arealplanlegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186

Verdier i landskapet – ulike oppfatninger . . . . . . . 189 Landskapet gir identitet, tilhørighet og inspirasjon . 190

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193

Innhold

Kapittel 7 – BEFOLKNING OG BEFOLKNINGSUTVIKLING 195 Folketallet globalt og i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Befolkningslære . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Teorier om befolkningsvekst . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den demografiske overgangen . . . . . . . . . . . . . . . . .

195

Lengre liv og bedre helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209

196 196

Befolkningspolitikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210 Befolkningsutvikling og bærekraft . . . . . . . . . . . . . 212

200

Press på naturressursene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214

høye fødsels- og dødsrater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201

Mennesker på flyttefot . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217

Fase 2: dødsraten avtar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201

Migrasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217

Fase 1: det førindustrielle samfunnet:

Marginalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214

Fase 3: fødselsraten avtar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203

Modell for migrasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219

Fase 4 og 5: lave fødsels- og dødsrater,

Innvandring til Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220

befolkningsveksten stagnerer . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204

Flytting gir økt urbanisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221

Noen hovedtrekk i Norges befolkningsutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205

Flyktninger og internt fordrevne . . . . . . . . . . . . . . . 224 Miljøflyktninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227

Dagens situasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206

Asylsøkere og flyktninger i Norge . . . . . . . . . . . . . . . 227

Innvandring gir vekst i folketallet . . . . . . . . . . . . . . . . 208

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229

Kapittel 8 – LEVEKÅR, UTVIKLING OG GLOBALISERING 231 Ulik fordeling av levekår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231

Raskere og billigere kommunikasjon . . . . . . . . . . . . 242

Levekårsindikator HDI . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232

Flyt av mennesker og kapital . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243

Mindre fattigdom, økte forskjeller . . . . . . . . . . . . . . . 232

Spredning av kunnskap og kultur . . . . . . . . . . . . . . . . 245

Kjennetegn på utviklingsland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 234

Teorier om utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 236

Ny internasjonal arbeidsdeling – tekoindustrien som eksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . 246

Moderniseringsteorien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 237

Regulering av tekoindustrien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 246

Avhengighetsteorien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238

Produksjonsstøtte til bomull . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247

Bistand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 239

Kinas rolle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247

Norsk bistand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241

En mer rettferdig verdenshandel? . . . . . . . . . . . . . . . 248

Lokaliseringsfaktorer i den globale økonomien 242

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 251

STIKKORDREGISTER 252

ILLUSTRASJONSKILDER 256

5

6

Forord

Forord Læreverket Geografi består av lærebok og det gratis nettstedet geografi.cdu.no.

Boka dekker kompetansemålene i læreplanen fra 2006, som du kan se til høyre.

Selv om de geografiske «brillene» er de samme, er verden i stadig endring og behovet for oppdateringer melder seg hele tiden. Vi har derfor revidert den opprinnelige utgaven i 2009, 2013 og nå i 2018. På samme måte som det mest motstandsdyktige fjell står imot tidens tann, er det beste fra de tidligere utgavene beholdt, men mange bilder, illustrasjoner og data er fornyet. Også teksten er nøye gjennomgått, og vi har gjort mange endringer som vi håper vil gjøre stoffet enda lettere tilgjengelig for deg som elev. Men kapittelrekkefølgen og grunnstrukturen i kapitlene er beholdt fra 2013-utgaven.

I boka har vi veid hensynet til faglig grundighet mot hensynet til at faget bare har to uketimer. Tidsklemma gjør det nødvendig for klassen å bruke boka som en kunnskapsressurs, og ut fra den velge fordypningsgrad innen de forskjellige kompetansemålene og i oppgaver, arbeidsmåter og vurderingsformer.

Ett av hovedområdene i læreplanen er at du skal bruke ulike geografiske kilder og verktøy, både trykte og digitale, i arbeidet med faget. Men vi har lagt til grunn at læreboka fortsatt vil være den viktigste og lettest tilgjengelige kunnskapskilden du har til rådighet. Vi har lagt stor vekt på å formidle teoristoffet også gjennom gode illustrasjoner og bilder. For å sjekke om du har fått med deg de faglige poengene, kan du løse repetisjonsoppgavene som følger etter hvert hovedavsnitt. I tillegg finner du arbeidsoppgaver, som krever mer selvstendighet og resonnement, på slutten av hvert kapittel.

Nettstedet, som er nytt i 2018, er et rikholdig og viktig supplement til læreboka. Det er organisert etter kapittelinndelingen i boka. Et viktig element er en rekke instruktive animasjoner. Her finner du også ordforklaringer, blindkart, lenker til andre fagressurser og et mangfold av oppdaterte oppgaver.

Kartkunnskap og annen geografikunnskap er viktig i en tid der uttrykk som «verden krymper» og globalisering reiser nye problemstillinger. Å ha geografiske kunnskaper og forståelse er nødvendig for å kunne drøfte ulikheter i ressurstilgang, fordeling, levekår og utvikling mellom verdens folk og land.

Likeens er det viktig å kjenne årsaker til naturkatastrofer og hvorfor noen befolkninger lever under større trusler enn andre. På den måten blir geografikunnskaper mer enn bare «byer i Belgia» – de gir også nyttig ballast til våre egne verdistandpunkter.

I denne utgaven vil vi takke for ros og ris først og fremst fra våre elever. Mye av dette har vi tatt hensyn til. Vi vil også takke vår nye redaktør Kjetil Nordengen som på konstruktivt vis har gravd seg ned i de minste mineraler, men som også har hatt et overordnet blikk for utforming og bildebruk som vi synes har bidratt til å lage en enda bedre og mer leservennlig bok. Vi håper den fortsatt vil være med på å skape begeistring for geografifaget hos alle våre elever!

Helene Eide

Odd-Ivar Johansen

Arne Helge Øverjordet

Læreplanmålene

Kompetansemålene

Dekkes i disse kapitlene

Geografiske kilder og verktøy • lese og bruke kart i ulik målestokk og gjøre enkel kartanalyse • bruke digitale kart og geografiske informasjonssystemer (GIS) • gjøre observasjoner og registreringer av geografiske tema på ekskursjon eller feltarbeid og bruke dem til å se natur og samfunn i sammenheng • finne fram til og presentere geografisk informasjon ved å lese og vurdere tekst, bilder og statistiske framstillinger fra digitale og andre kilder • gi oversikt over geografiske hovedtrekk, som elver, innsjøer, fjell, byer og land nasjonalt og globalt Landskap og klima • gjøre greie for hvordan jorda er oppbygd, hovedtypene av bergarter og hvordan de blir dannet • forklare hvordan indre og ytre krefter former landskap, og kjenne igjen typiske landformer i Norge • beskrive naturlandskap og forskjellige kulturlandskap og forklare sammenhenger og forskjeller mellom dem • diskutere estetiske og økonomiske verdier i landskap • gjøre greie for globale hav- og luftstrømmer og forklare hva de har å si for klimaet • gjøre greie for forhold som bestemmer vær- og klimaforholdene i Norge • drøfte årsakene til naturkatastrofer i verden og hvilke virkninger de har på samfunn som blir rammet Ressurser og næringsvirksomhet • gjøre greie for ressursbegrepet og diskutere hva som ligger i begrepet bærekraftig ressursutnytting • gi eksempler på og sammenligne ulike former for arealbruk i Norge • drøfte miljøkonsekvenser i norske og samiske samfunn av bruk og inngrep i naturområder • gi eksempler på hvordan en har utnyttet ressursene i Norge og drøfte hvordan endringer i næringsstrukturen har påvirket lokalisering og bosettingsmønster • gi eksempler på lokaliseringsfaktorer som er viktige for global økonomisk virksomhet og internasjonal arbeidsdeling, og vurdere hva dette har å si i dag Demografi og utvikling • gjøre greie for den demografiske utviklingen i Norge med hovedvekt på situasjonen i dag • forklare årsakene til flyttestrømmer i land og mellom land og drøfte virkningene • gi eksempler på teorier om befolkningsutvikling og drøfte globale befolkningsforhold • gjøre greie for globale forskjeller i fordeling og levekår, forklare mulige årsaker til dem og drøfte hvordan en kan jevne ut forskjeller mellom land

1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 6

1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 1

2 2, 3 6 6 4 4 2, 3, 4

5, 6 5, 6 5, 6 5

8

7 7 7 8

7

Kart er det viktigste hjelpemidlet i geografi. Her arbeider elever ved Lillestrøm videregående skole med kart både på papir og digitalt.

1

KAPITTEL

Geografifaget

når vi ser på et kart over forekomst av jordskjelv, legger vi merke til et mønster der visse soner på jordskorpa er hyppig representert, mens andre er så å si fraværende. Dette tyder på at mønsteret ikke er tilfeldig, men at det har en underliggende årsak. I dag vet vi at mønsteret skyldes bevegelser i platene jordskorpa består av. I de siste årene har imidlertid amerikanske geologer oppdaget et nytt mønster lokalt i USA, der enkelte stater har fått hyppigere forekomst av jordskjelv. Her er det ingen plategrenser. Hva kan da ligge bak dette mønsteret? Dette er et eksempel på spørsmål som geo­grafisk kartlegging av fenomener kan gi svar på. Vi skal komme tilbake til jordskjelvene i USA til slutt i kapittel 1, men først skal vi se litt på hva geografi er, og betydningen av kart i faget.

Hvorfor er det slik akkurat her?

Hva heter hovedstaden i Brasil? Hva heter elva som renner gjennom Gudbrandsdalen? Mange forbinder geografi med slike quiz-lignende spørsmål, men faget inneholder mer enn stedskunnskap. Ordet geografi kommer av de greske ordene geo, som betyr «jord», og graphein, som betyr «skrive». Det gjenspeiler fagets opprinnelige betydning: å beskrive jorda. I dag vil vi si at faget handler om å beskrive og forklare fenomener på jordoverflata. Da er

Kapitlet dekker følgende av læreplanens kompetansemål: UNDER «GEOGR A FISK E K ILDER OG V ERK TØY»: • lese og bruke kart i ulik målestokk og gjøre enkel kartanalyse • bruke digitale kart og geografiske informasjonssystemer (GIS) • finne fram til og presentere geografisk informasjon ved å lese og vurdere tekst, bilder og statistiske framstillinger fra digitale og andre kilder • gi oversikt over geografiske hovedtrekk, som elver, innsjøer, fjell, byer og land nasjonalt og globalt

Kulturlandskap fra Uskedalen i Horda­ land fylke. Geografen spør: Hvorfor er det slik akkurat her?

10

Kapittel 1

Snø, is og vind lager mønster på verdens høyeste fjell, Mount Everest i Himalaya.

Spor etter karavanen viskes snart ut. Vinden lager nye mønstre i sand­dynene. Bildet er fra Niger.

Geografifaget

grunnleggende stedskunnskap viktig. På samme måte som en historiker må kjenne viktige begivenheter og årstall, må geografen ha en grunnleggende oversikt over navn på steder og deres beliggenhet. Én ting er å vite at hovedstaden i Brasil heter Brasilia. Men hvorfor ligger hovedstaden i Brasil i dag inne i landet og ikke ute ved kysten, som den en gang gjorde? Vi kan beskrive Gudbrandsdalen som en U-formet dal, men hvorfor ser den slik ut? Hvordan er dette landskapet dannet? Noen deler av verden er utsatt for naturkatastrofer, mens andre land er trygge. I noen land vet du at det er mange fattige, og at det er stor ulikhet i levekår. Hvorfor er det slik? Når du er på reisefot, er kunnskap om naturen, befolkningen, levesettet og livsvilkårene alltid verdifull og gir deg større utbytte av reisen.

Gjennom faget geografi vil du trene på en bestemt form for observasjon slik at du kan oppleve og forstå dette på en annen måte enn den vanlige turist. Å forklare noe i geografi vil si å svare på spørsmål som begynner med hvordan eller hvorfor. Først når vi kan forklare hva vi ser, har vi tilfredsstillende kunnskap om et emne. En kjent geograf har hevdet at det viktigste spørsmålet i geografifaget er: Hvorfor er det slik akkurat her?

Kart som hjelpemiddel Kartet er det viktigste hjelpemidlet i geografi. Når ett eller flere fenomener skaper et mønster når det blir presentert på et kart, vil dette mønsteret kunne sette oss på sporet av en årsakssammenheng, noe som kan gi en forståelse av hvorfor ting skjer. Vi kan tenke oss tre trinn: • Vi kartlegger et fenomen (lokalisering).

• Vi ser etter et mønster, en sammenheng.

• Vi finner en mulig forklaring på utbredelsesmønsteret (forklaring).

Kart over utbredelse av jord­ skjelv siste syv døgn en tilfeldig valgt dato, sammen med gren­ sene for de ulike jordskorpe­ platene (røde linjer). Vi ser et sammenfallende mønster.

Kilde: USGS.

11

12

Kapittel 1

P

P

P Pumpe Dødsfall av kolera

ET STRE D R O OXF

0

100 200 meter

DE AN

P

ST

AD

P

EE

T

ET

RE

O BR

R ST

RE

P

GE NT

P

ST RE ET

Et av John Snows kart over kolera­dødsfall i London i 1854. Årsakene til epidemier var den gangen lite kjent, men kartet gav svar!

P

P BR

EW

P T S ER

E RE

P

T

P

Dr. Snows kart over kolerautbrudd er et klassisk eksempel på dette. Under 01.05 Kolera en koleraepidemi i London i 1854 markerte legen John Snow alle rapporterte dødsfall på et kart. Ut fra mønsteret som oppstod, fant han en vannpumpe i en bestemt gate som smittekilde.

Kartet over koleratilfeller er et eksempel på et temakart. Dette er kart om presenterer et bestemt tema, for eksempel geologi, vegetasjon, klima eller befolkning. Denne boka inneholder mange temakart. Ved å studere mønstre som framkommer på ett eller flere temakart, kan altså vi få øye på årsaks­ sammenhenger.

Kartanalyse TOPOGR AFI : Beskrivelse av terrenget med høydeforhold, vann, elver, veier, byer etc.

Hovedkartserien består av topografiske kart med målestokk 1 : 50 000 og ekvidistanse 20 meter. Det vil si at 1 cm på kartet er lik 500 meter i terrenget, og at det er 20 meter høydeforskjell mellom hver høydekurve. På et topografisk kart kan vi lese nokså detaljert hvordan terrenget ser ut. Høydekurvene forteller hvor det er bratt eller flatt, og hvordan terrenget ser ut. Vi kan også finne bosetning, jordbruk, industri, tettstedssentre og kom­muni­ ka­sjons­årer.

Ved kartanalyse, som er en reise på kartet, forsøker vi å danne oss et bilde av både naturlandskapet og kulturlandskapet, bosetning og næringsliv. Vi kan også forsøke å gjette litt om framtiden: Hvordan vil stedet se ut om 50 år?

Geografifaget

13

Høyden sett i tverrsnitt 100 m 80 m 60 m 40 m 20 m Havnivå

20 m

7

6

5 80

m 60 m

m 40 0 2 m

1

Høyden sett ovenfra (kartet)

Disse vil ikke synes på kartet

Fra terreng til kart. Figuren viser hvordan høydekurver på et kart blir til. Ekvidistansen er den loddrette avstanden mellom høydekurvene. På dette kartet er ekvidistansen 20 meter. På toppen av høyden er det et trigo­ nometrisk punkt, som brukes i praktisk landmåling.

2 3

01.07 Høydekurver og ekvidistanse 7 6

4 5

1

2

1. Der det er tett mellom høydekurvene, er terrenget bratt.

2. Der det er lenger mellom høydekurvene, er det slakere terreng.

3. Jevn avstand mellom høydekurvene betyr jevn stigning.

4. Bekken renner mot «innsving» i høydekurvene.

5. Der hvor høydekurvene svinger utover, er det en rygg eller et utspring i terrenget.

6. Lukkede høydekurver som er «tomme» inni, markerer en topp i terrenget.

7. Der hvor høydekurvene gjør en innsving, har vi et søkk i terrenget.

3 4 1. Der det er tett mellom høydekurvene, er terrenget bratt.

2. Der det er lenger mellom høydekurvene, er det slakere terreng.

3. Jevn avstand mellom høydekurvene betyr jevn stigning.

4. Bekken renner mot «innsving» i

01.08 Kart og terreng

Kartet og terrenget

14

Kapittel 1

Rosendal i Hordaland sett fra vest.

Kart i mĂĽlestokk 1 : 250 000

Geografifaget

15

Kart i mĂĽlestokk 1 : 50 000

Kart i mĂĽlestokk 1 : 5000

16

Kapittel 1

Før landmålingens tid var kartene basert på reisebeskrivelser, rikt illustrert med figurer fra virkeligheten og fantasi­ verdenen. Olaus Magnus’ Carta Marina regnes som det eldste Norden-kartet.

Det ble først trykt i Venezia i 1539. Det skal ha tatt 12 år å ­produsere det 1,70 m x 1,25 m store kartet av ni separate deler.

Geografi som miljøfag Geografi er et fag som knytter sammen kunnskap fra både naturvitenskap og samfunnsvitenskap. Slik tverrfaglig kunnskap er viktig for å belyse mange miljøspørsmål, som handler både om naturressursene og om menneskenes bruk av disse.

Naturressursene må forvaltes på en bærekraftig måte dersom vi skal ha glede av dem også i framtiden. Et viktig miljøproblem i dag er menneskeskapte klimaendringer. For å studere disse trenger vi kunnskap om vær og klima, men også om befolkningsvekst, energibruk, samferdsel og industri.

Alle disse fagområdene finner vi innenfor geografifaget.

Globalisering, som gir økt samhandel og samarbeid på tvers av landegrensene, øker også presset på ressursgrunnlaget. Vi skal dessuten se at natur­kata­stro­fer ikke bare dreier seg om natur, men også om samfunnets evne og vilje til å beskytte innbyggerne mot truslene.

Geografifaget

17

nullme ridia n

o 20 ø.l.

Når en planlegger i kommunen skal vurdere en byggesøknad eller en eiendomsutvikler skal planlegge et nytt boligfelt, bruker de et verktøy som hører inn under samlebegrepet geografiske informasjonssystemer (GIS). GIS bygger på at alle slags data som tradisjonelt er tegnet på kart, også kan registreres og lagres digitalt, behandles og hentes fram i en datamaskin. Ved hjelp av GIS kan en finne mønstre og se sammenhenger som en ikke kan se på vanlige kart.

Det spesielle med GIS er muligheten til å kombinere ulike kartlag. Hvert slikt lag er et enkelt kart som viser ett spesielt tema. På et grunnlagskart med eiendomsgrenser, terrengformer og lignende kan kartbrukeren hente inn ønskede lag med andre kartfestede data: vann- og kloakkledninger, telefon- og bredbåndkabler, kulturminner, vernede områder osv. Boligplan­ leggeren kan hente fram temakart fra geologiske undersøkelser, for eksempel kart som viser risiko for flom eller fare for ulike typer skred. Alle slike relevante geografiske data kan kombineres og tegnes på ett og samme kart.

GIS er derfor blitt et viktig redskap i miljøovervåkingen og i samfunnsplanleggingen. NVEs «Skredatlas» er et eksempel på GIS, jordskjelvkartene fra USGS i dette kapitlet er et annet.

Mens en tidligere trengte kompass for å navigere, brukes i dag mest avansert teknologi kjent som Global Positioning System (GPS). Dette systemet baserer seg på svært nøyaktige avstandsmålinger til flere satellitter i bane rundt jorda og regner ut posisjonen på jordoverflata. Geografisk posisjon angis i lengde og bredde, se figuren i margen. Med avansert utstyr kan geografisk posisjon finnes med en feilmargin på bare noen få cm. For å

en

Digitale verktøy .

30o n.br

n.br.

30

v.l.

ø.l.

ekvator

20 s.br.

Geografisk posisjon angis i lengde og bredde.

Det markerte 01.10 Lengde og bredde stedet har ­koordinater 20° østlig lengde og 30° nordlig bredde.

Ved hjelp av kartapplikasjonen «Skredat­ las» kan en sammenstille kart over risi­ kosoner for skred, for eksempel kvikklei­ reskred, med andre bakgrunnskart. Det kan være til nytte når kommunene plan­ legger for eksempel boligbygging eller sikrings­tiltak i utsatte områder.

18

Kapittel 1

Det amerikanske GPS er det mest utbredte satellittnavigasjonssystemetw.

Slike systemer baserer seg på avstands­ måling til minst tre satellitter med nøyaktig gitte posisjoner og et nettverk av basestasjoner på jordoverflata.

Avstand Avstand

Avstand

Avstand GPS-mottaker

I tillegg til mye annen informasjon kan Google Earth også vise oss landformer fra hele verden. Her ser vi breutløpere fra Islands største isbre, Vatnajökull.

bestemme høyde og fart trengs det kontakt med fire eller flere satellitter.

GPS koplet sammen med et digitalt kart er grunnlaget for posisjonstjenesten 01.14 GPS du finner på smarttelefonen, for eksempel Google Maps.

Satellittbilder har gjort det mye enklere å kartlegge og analysere end­ ringer i miljøet på jordoverflata. Datamaskiner har i dag kapasitet til å lagre og sy sammen kart og satellittbilder over hele verden, noe som gjør at vi med noen tastetrykk kan se kart og bilder fra et hvilket som helst sted på jorda. Et eksempel på dette er nettstedet Google Earth.

Geografifaget

19

Ved hjelp av mange bearbeidede satellittbilder om natta har NASA laget sine «Earth at Night»-bilder. Dette bildet stammer fra opptak vår og høst i 2012. Lysene på bildet gir en god indikasjon på hvor vi finner de store befolkningskonsentrasjonene. Lite lys indikerer stort sett tynt befolkede områder.

Informasjon er ikke kunnskap Vi lever i et samfunn der informasjonsmengden vokser nærmest eksplosjonsartet og informasjon blir lettere og lettere tilgjengelig. På Internett kan du finne en mengde kart, statistikk, satellittbilder og andre geografiske opplysninger. Å hente ut informasjon er gjort med et tastetrykk.

Men informasjon er ikke uten videre det samme som kunnskap. Kunnskap handler om å bruke erfaring og innsikt til å ordne informasjon og å gi den mening. Det blir viktigere og viktigere at du er i stand til å vurdere kvaliteten på det du finner, og å sette det inn i en meningsfylt sammenheng.

For å kunne navigere tryggere i informasjonsjungelen er det derfor avgjørende at du har basiskunnskap i faget og kan skille vesentlig informasjon fra uvesentlig.

20

Kapittel 1

Jordskjelvkartet viser relativt hyppig forekomst av jordskjelv i Oklahoma, som ikke ligger på noen plategrense.

Dette fører til spørsmålet: «Hvorfor slik akkurat her?»

Hvorfor jordskjelv akkurat der?

Vi går tilbake til kart over jordskjelv som vi nevnte innledningsvis. Over ser vi her et av kartene fra USGS, som viser en opphopning av jordskjelv over en viss størrelse i staten Oklahoma. Her er det ingen plategrenser som kan forklare aktiviteten. Men mønsteret faller sammen med lokalisering av skiferoljeutvinning ved hjelp av en teknikk kalt «fracking». Dette er en relativt ny utvinningsmetode som har økt USAs oljeproduksjon kraftig. Men metoden anklages for å være miljøskadelig, spesielt er grunnvannet sårbart for knusing av berg og bruk av kjemikalier. Nå har mønsteret på kartet også gitt opphav til videre forskning og undersøkelser for å finne ut om oljeutvinning, spesielt ved denne metoden, også kan forårsake jordskjelv.

Repetisjonsoppgaver 1 Hva betyr det at et kart er topografisk?

2 Hva mener vi med målestokk og ekvidistanse på et kart?

3 Hva er den største fordelen med GIS framfor et vanlig kart?

4 Hva menes med at informasjon ikke er kunnskap?

Geografifaget

21

Arbeidsoppgaver 1 Bruk kartbladene over Rosendal på side 14 og side 15.

6 Hvilke steder har følgende geografiske koordinater: a) 19° n.br., 73° ø.l.

a) Hvilket kart har størst målestokk?

Hva betyr den oppgitte målestokken? b) Bruk kartet til å finne navn på de høye fjelltoppene på bildet på side 14.

Hva heter den store isbreen vi skimter? c) Hvilken elv renner ut i tettstedet? Hva kalles den landformen som dannes der elva munner ut?

b) 30° s.br., 51° v.l. c) 35° n.br., 33° ø.l.

7 Gå til karttjenesten Norgeskart.no, og studer kartet over stedet der du bor, eller et sted du kjenner godt. a) Velg bakgrunnskartet «Flybilder», og sjekk om bildet stemmer der du er kjent. Du kan også sammenligne med Google Earth. Hvilken synes du er best?

d) Beskriv landskapet i Rosendal nærmere, og forklar hvorfor bebyggelsen ligger der den ligger.

2 Bruk kartene på innsiden av omslaget til å finne avstanden i luftlinje mellom disse stedene:

b) Dersom det er mulig, velg et flybilde som er tatt tidligst mulig, og et som er tatt senest mulig.

Beskriv den viktigste utviklingen som har vært i området.

a) London–Moskva b) Brasilia–Bogotá c) Mumbai–Tokyo d) Mogadishu–Johannesburg

På verktøylinjen kan du måle avstander og arealer, tegne høydeprofiler osv.

e) Oslo–Bergen

c) Mål avstanden hjemmefra til skolen.

f) Trondheim–Bodø

d) Velg et område på kartet og mål opp et areal på 1000 m2 (1 mål).

g) Lindesnes–Nordkapp 3 Elver utgjør ofte grenser mellom land. Finn minst én grenseelv på hvert kontinent.

4 Trekk en rett linje mellom Oslo og New York på et verdenskart. Hvis vi flyr fra Oslo til New York, følger vi ikke denne linjen. Forklar hvorfor.

5 Ta ut blindkart fra nettstedet til boka og test deg selv (uten å bruke hjelpemidler) ved å fylle ut navn på land i

e) Du finner også en tjeneste som heter «Nød­ plakat». Lag en nødplakat for huset du bor i, eventuelt familiens hytte eller et annet sted der du er ofte.

8 Gå inn på hjemmesiden til kommunen der du bor, og finn ut hvilke karttjenester som er tilgjengelige.

Vil du betegne noen av disse tjenestene som GIS?

a) Europa b) Sør-Amerika c) Afrika

Du kan øve deg på nettstedet Ilike2learn.com.

Se geografi.cdu.no for lenker og flere oppgaver, animasjoner, videoer og annet fordypningsstoff.

Jordkloden mot en bakgrunn av stjerner.

Jordas utseende er i langsom forandring.

2

KAPITTEL

Indre krefter og de store landformene på jorda i litt over 200 millioner år gamle bergarter både i Sør-Amerika og i Afrika er det funnet fossiler av et dyr på størrelse med en stor hund. Fossilene stammer fra et krypdyr kalt Cynognathus, en kjøtteter med tenner og kjever godt tilpasset rovdyrs levesett. Hvordan kunne denne dyrearten finnes på to kontinenter som i dag er skilt av hele Atlanterhavet?

Svaret er at hvis vi skulle tegne verdenskartet som gjaldt den gangen Cynognathus spredte skrekk blant de andre dyra, ville kartet sett langt annerledes ut enn i dag. Alt land på jorda var da samlet i ett sammenhengende kjempekontinent, Pangea, omgitt av et enormt hav. Men seinere er dette landområdet splittet opp i mange mindre stykker, og havområdene på jorda har endret størrelse og form. Til venstre ser vi jordkloden slik den ser ut i dag. Femti millioner år fram i tida vil kanskje Middelhavet være borte og Afrika og Europa henger sammen. Det at jordas utseende, forandrer seg over tid, skyldes at jordskorpa, det ytterste laget på jordkloden, er i bevegelse hele tiden. I dette kapitlet skal vi se nærmere på prosessene i jordskorpa og finne ut hvorfor vi – i en viss forstand – må datostemple verdenskartet.

AFRIKA INDIA

Kapitlet dekker følgende av læreplanens kompetansemål: UNDER «L A NDSK A P OG K LIM A»: • gjøre greie for hvordan jorda er oppbygd, hovedtypene av bergarter og hvordan de blir dannet • forklare hvordan indre og ytre krefter former landskap, og kjenne igjen typiske landformer i Norge • drøfte årsakene til naturkatastrofer i verden og hvilke virkninger de har på samfunn som blir rammet

Krypdyret Lystrosaurus

Cynognathus

SØR-AMERIKA

AUSTRALIA ANTARTKTIS

Krypdyret Mesosaurus

02.03 Brikker i et puslespill

Planten Glossopteris

Brikker i et puslespill? Funn av fossile dyr og planter av samme type på ulike kontinenter var et av de første ­«bevisene» på at kontinentene har beveget seg.

24

Kapittel 2 Jordskorpe Jordskorpe

Litosfære Litosfære

Havbunnsskorpe Havbunnsskorpe

6350km 6350km

Kontinentskorpe Kontinentskorpe

Kjerne Kjerne

Mantel Mantel

Mantel Mantel

Jordkloden består av tre lag: jordskorpe, mantel og kjerne. Jordskorpa er tykkest under fjellkjeder (kontinentskorpe, opptil 75 km) og tynnest under dyphavene (havbunnsskorpe, ned til 5 km).

02.02 Jordklodens lag 02.02 Jordklodens lag

Jordas oppbygning Kunnskapen om hvordan jorda er oppbygd, er resultat av flere typer forsk­ ning. Et par viktige metoder er studier av vulkanutbrudd og av bølge­ bevegelser i jordskorpa forårsaket av jordskjelv. Går vi fra jordas overflate til jordas sentrum, regner vi med tre hovedsoner. Ytterst ligger jordskorpa, som et tynt, hardt skall. Sammenligner vi jorda med et eple, er epleskallet mye tykkere i forhold til resten av eplet enn det jordskorpa er i forhold til resten av jordkloden. Deretter følger mantelen, og innerst finner vi kjernen.

Platedrift Jordskorpa, det ytterste laget på jordkloden, er i bevegelse hele tiden. Vi kan måle disse bevegelsene og til en viss grad forklare dem. Hvordan kommer bevegelsene i stand? Forklaringen som er akseptert av flest forskere, kalles platedriftteorien. Forløpere for denne sentrale teorien i geologi er teorien om kontinentaldrift og teorien om havbunnsspredning.

Teorien om kontinentaldrift I 1912 lanserte den tyske meteorologen Alfred Wegener (1880–1930) teorien om kontinentaldrift. Den tok utgangspunkt i at alle kontinentene i utgangspunktet hadde vært ett enormt stort landområde, som han kalte Pangaea.

Dette landområdet sprakk så opp, og kontinentene drev fra hverandre. Selv om han viste til fossilfunn, som Cynognathus, og påpekte at kystlinjen på Sør-Amerikas østkyst og Afrikas vestkyst «passet sammen» og en gang må ha hengt sammen, fikk teorien liten tilslutning fra andre forskere. Det skyldtes blant annet at Wegener ikke kunne forklare hvilke krefter som forårsaker kontinentaldriften.

Indre krefter og de store landformene på jorda

For 200 millioner år siden

25

For 135 millioner år siden

L AUR AS I A

P

A

N

G

A

E

A

GONDWANA

Grense mellom platene

For 65 millioner år siden

Retning på platebevegelsen

I dag

NORDAMERIKA

EURASIA

AFRIKA SØRAMERIKA AUSTRALIA

ANTARKTIS

02.04 Pangaea

Teorien om havbunnsspredning Et viktig skritt i retning av å forklare bevegelsene ble tatt i 1962, da amerikaneren Harry Hess (1906–1969) la fram teorien om havbunnsspredning. Den var basert på kartleggingen av havbunnen som Hess begynte med da han var i marinen under den andre verdenskrig. Det ble oppdaget svært langstrakte fjellrygger som reiste seg opp fra bunnen av de store verdenshavene. Slike undersjøiske fjellkjeder ble kalt midthavsrygger. Den nye teorien gikk ut på at det dannes ny havbunn ved midthavsryggene. Forskerne oppdaget nemlig at på hver side av en midthavsrygg beveger havbunnen seg langsomt bort fra ryggen. I sprekker i havbunnen velter det opp glødende magma fra jordas indre.

Magmaen størkner og danner ny havbunn og vulkanske fjell etter som den gamle havbunnen beveger seg ut til sidene. Denne teorien, kalt havbunnsspredning, løste problemet med bevegelsene: Hvis havbunnen beveger seg bort fra midthavsryggen og et kontinent og havbunnen utenfor utgjør en enhet, kan også bevegelsen av kontinentet forklares ved at havbunnen beveger seg.

For 200 millioner år siden var alle land­områdene på jorda samlet i ett kjempe­kontinent, Pangaea. Tegne­ serien viser hvordan dette kontinentet seinere er brutt opp, og hvordan bevegelsene har vært fram til i dag.

Teorien om platedrift Nå hadde forskerne altså konstatert at både kontinentene og havbunnen beveger seg. Det førte til en intens debatt blant geologene, og i 1967 kom teorien om platedrift. Den er basert på at jordoverflata, det vil si både havbunnen og kontinentene, er oppdelt i flere plater. En slik plate er et stort stykke av jordoverflata, og den kan bevege seg som en enhet – som et isflak som flyter på vannet. Teorien om plater som beveger seg ved at det dannes ny havbunn, gav en god forklaring på Wegeners gamle påstand om at Sør-Amerika og Afrika en gang hadde hengt sammen, slik at individer av fortidsdyr, som Cynognathus, kunne leve på begge kontinentene.

Et annet ord for platedrift er PL ATE­ TEKTONIKK . Ordet TEKTONIKK komme fra et gresk ord som betyr «det å bygge».

26

Kapittel 2 Surtsey Katmai Shishaldin

Den eurasiske plata

Augustin

Den eurasiske plata

Den nordamerikanske plata Mt. St. Helens Tarumai

Krafla Skaftár

Yellowstone

Vesuv Lipariske øyer

Asama

Etna

Den filippinske havbunnsplata

Mauna Loa

Soufriere Hills

Stillehavsplata Kelut

Krakatau

e sk bi ra a n aplat

Pinatubo

Santorini Trou au Natron

El Chichon

De

Las Canadas Kilauea

Mt. Pelée

Den afrikanske plata

Chao

Nyiragongo

Rabaul

Oldoinyo Lengai Karthala

Galunggung

Den søramerikanske plata Chao

Den indiskaustralske plata

Nazcaplata

Ngauruhoe Ruapehu

Taupo

Socompa

Réunion

Villarica

Tongariro

Scotiaplata Den antarktiske plata

Kontinentskorpe Havbunnsskorpe

Den antarktiske plata

Vulkaner Midthavsrygg

02.06De Destørste største vulkaner vulkanene ogog deplater største platene på jorda. Pilene viser retningen på platebevegelsene.

LITOSFÆREN : fra gresk LITHOS , som betyr «stein»

ASTENOSFÆREN : fra gresk ASTHENES , som betyr «kraftløs»

Plate presses ned Kollisjon kontinent–kontinent

Plater går langs hverandre Usikker plategrense

Andre aktive soner Platebevegelse

En plate består av jordskorpe og de øverste 100 kilometerne av mantelen.

Den er steinhard, i likhet med jordskorpa. Hele lagpakken blir kalt litosfæren. Litosfæren omgir hele jorda. Forskerne mener at den er oppdelt i om lag 15 plater. De består av bare havbunn eller er en kombinasjon av hav­ bunn og kontinent. Samlet utgjør litosfæreplatene det ytterste, harde skallet på jordkloden slik et eggeskall omgir et egg.

For at platene skal kunne bevege seg, må underlaget være slik at beve­ gelse er mulig. Målinger av jordskjelvbølger viser at laget under litosfæren er på smeltepunktet og er derfor delvis flytende. Denne delen av mantelen kalles astenosfæren.

Hva er drivkraften bak platebevegelsene?

Wegeners problem – årsaken til at platene beveger seg – er ennå ikke ende­ lig løst. Men vi vet at det er noen enorme indre krefter som beveger de stive jordskorpeplatene. Disse bevegelsene forårsaker jordskjelv og vulkanisme og danner mørke havdyp og svimlende høye fjell.

Blir platene skjøvet eller trukket? Vi vet ikke dette ennå, men én forkla­ ring på bevegelsene er at de skyldes konveksjonsstrømmer i mantelen. Det er langsomme strømninger der varmt materiale stiger opp og avkjølt mate­ riale synker ned. Disse bevegelsene skyver de overliggende litosfæreplatene bort fra midthavsryggene. En annen forklaring er at den ene enden av hav­ bunns­platene synker ned i mantelen og trekker resten av platene etter seg:

Indre krefter og de store landformene på jorda

27

Havbunnsplatene dannes ved midthavsryggene, der varm magma langsomt stiger opp mot jordoverflata. Magmaen størkner og danner ny havbunn.

Den nye havbunnsplata avkjøles langsomt når den glir ut til sidene. Da får den større tetthet, blir tyngre og synker 600–700 km ned i mantelen. Dragkraften fra en plate som synker ned, regnes i dag som den viktigste motoren bak platebevegelsene.

Kan bevegelsene forklares?

Vi vet nå at platene er i langsom bevegelse. Satellitter kan måle avstander på jorda med 1 cm nøyaktighet. Slike målinger bekrefter at plater beveger seg i forhold til hverandre, og at hastigheten er mellom 2 og 6 cm i året. Det er omtrent like raskt som fingerneglene våre vokser.

Teorien om platedrift (platetektonikk), som går ut på at stive plater be­ veger seg på jordoverflata, har vært en suksess. Teorien kan forklare for­ delingen av land og hav og geologiske prosesser som jordskjelv, vulkanisme og fjellkjededannelse, og den kan forklare forekomsten av naturressurser, for eksempel metaller og mineraler. I dag er forskere ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo (Centre for Earth Evolution and Dynamics) sentrale i arbeidet med å kartlegge og forklare prosessene i mantelen. Målet er å beskrive bevegelsene så langt som 550 millioner år tilbake i tid. Vil fors­ kerne greie å finne en samlet teori for bevegelsene i jorda?

Repetisjonsoppgaver 1 Lag din egen skisse og beskriv hvordan jordkloden er bygd opp.

2 Hva var Pangaea, og hvem var opphavet til dette navnet?

3 Hva er litosfæren?

4 Hva er en jordskorpeplate, og hvor mange slike plater finnes det?

5 Hva regnes som årsaken(e) til at jordskorpeplatene beveger seg?

Landformer dannet ved platebevegelser En landform er et avgrenset område på jordoverflata – stort eller lite – med karakteristisk utforming. Formen avhenger av • hvilke krefter som har virket • hvilket materiale kreftene har virket på • hvor lang tid prosessen har tatt Plater som beveger seg i forhold til hverandre, danner ulike landformer på jorda. Hver plate beveger seg som en enhet, men det er mest i kanten av ­platene, det vil si langs plategrensene, at en kan registrere den geo­log­ iske uroen. Her finner vi også de høyeste fjellene og de største havdypene.

DYNAMIKK : læren om sammenhengen mellom bevegelse og kraft

28

Kapittel 2

Astenosfære

Spredning

02.08 Platebevegelse

Kollisjon

Sideveis bevegelse

Ettersom platene beveger seg på en kulerund jordoverflate, må nødvendigvis noen plater gli fra hverandre (spredning), noen går mot hverandre (kollisjon), og andre igjen glir langs hverandre (sideveis bevegelse). Vi skal se på noen konsekvenser av dette.

Havbunnsplater glir fra hverandre

Fjellet Beerenberg på Jan Mayen. Øya ligger i Norskehavet, på samme bredde­grad som Nordkapp. Jan Mayen er en del av den midtatlantiske ryggen.

Beerenberg er en sammensatt vulkan som fremdeles er aktiv. Siste utbrudd var i 1985.

Ved midthavsryggene beveger litosfæreplater seg fra hverandre. Det oppstår langstrakte sprekker som blir fylt igjen med magma, slik at det dannes ny havbunn. Dette kalles havbunnsspredning. Den vulkanske aktiviteten kan bygge opp undersjøiske fjellkjeder, midthavsrygger, der enkelte fjell er så høye at de når over havflata. Den norske øya Jan Mayen er en slik vulkanøy.

Her finner vi den eneste aktive vulkanen på norsk territorium, Beerenberg, som når opp til 2277 moh. Øya er en del av den midtatlantiske ryggen i Atlanterhavet, der den nordamerikanske og den eurasiske litosfæreplata driver fra hverandre.

Indre krefter og de store landformene på jorda

29

Havbunnsplate møter annen plate Vi skal se på et par eksempler fra Stillehavet på hva som skjer når en havbunnsplate kolliderer med en annen plate. Et eksempel finner vi ved kanten av den filippinske havbunnsplata, som ligger sør for Japan. Den store Stillehavsplata beveger seg vestover og blir presset ned i astenosfæren under den møtende filippinske plata, som også blir bøyd litt ned i kanten. Figuren nederst på siden viser en slik nedbøying. Det danner seg en dyp, langstrakt grøft, en dyphavsgrop, på havbunnen der de to havbunnsplatene støter sammen. Her finner vi Marianegropa som er verdens dypeste. Bunnen ligger 10 971 meter under havflata. Som du kan se på kartet på side 26, finner vi også vulkaner i kollisjonssonen mellom platene.

Det andre eksemplet finner vi i det østlige Stillehavet. Her glir Nazca­ plata østover og kolliderer med den søramerikanske plata. Nazcaplata synker ned under den søramerikanske plata, og det dannes en dyphavsgrop, Peru–Chilegropa, i havet vest for Sør-Amerika. Havbunnen i kollisjons­ sonen er skjøvet og foldet sammen, og platekollisjonen forårsaker vulkansk aktivitet på land. Årsaken til vulkanismen er varmeutviklingen som oppstår

Snitt, se nedenfor

Platekontakt:

Øst-Stillehavsrygg

en

Stillehavsplata

Plater fra hverandre

Nazcaplata

Søramerikanske plata

Peru-Chilegropa

Plater mot hverandre

Midt på kartet ser vi Nazcaplata i det østlige Stillehavet. Figuren nedenfor viser et snitt gjennom denne plata.

Ny havbunnsplate dannes ved Øst-Stillehavsryggen i vest. I øst forsvinner Nazcaplata under den søramerikanske plata.

Plater langs hverandre Andesfjellene

Vulkanfjell bygges opp Havbunnskorpe

Peru-Chile-gropa

Nazcaplata

Konveksjonsstrøm

02.10 Nazcaplata

Øst-Stillehavsryggen

Jordskjelv

Havbunnsplata går ned i mantelen

30

Kapittel 2

Toppen av fjellet Aconcagua (6962 moh.) i Argentina er Sør-Amerikas høyeste punkt. Fjellmassivet er en del av Andesfjellene og består av en sovende vulkan og mange lag med avsetningsbergarter. Legg merke til at lagene med avsetningsbergarter skråner nedover mot høyre.

der platene gnisser mot hverandre nedover i dypet. På den vestlige kanten av kontinentplata dannes verdens lengste fjellkjede, Andesfjellene. En kan finne fossiler av havdyr høyt oppe i fjellene, og det forteller at tidligere havbunn nå er skjøvet sammen og er blitt til fjell.

Kontinentplate møter kontinentplate I noen tilfeller beveger to kontinenter som i utgangspunktet er skilt av et havområde, seg mot hverandre. Havbunnsplata mellom dem vil til slutt forsvinne ned i mantelen, og kontinent vil støte mot kontinent. Ingen av kontinentplatene synker ned i mantelen, og det oppstår en kraftig sammenfoldning av jordskorpa i kollisjonssonen. Et eksempel på det finner vi der den indiske plata har kollidert med den eurasiske plata. Himalaya-fjellkjeden er dannet i kollisjonssonen mellom de to kontinentplatene. De enormt høye fjellene i denne kjeden, med toppen av Mount Everest som verdens høyeste punkt (8850 moh.), viser at sammenstøtet og hevingen har skjedd så nylig at de nedbrytende kreftene ikke har fått overtaket på de oppbyggende kreftene. Helt på toppen av Mount Everest består berggrunnen av kalkstein, en bergart som er dannet på bunnen av et varmt og grunt hav. Det forteller oss at gammel havbunn nå utgjør verdens tak.

En tilsvarende kollisjon har satt kraftige spor i berggrunnen både i Norge og langt utenfor landets grenser. Det kan du lese mer om på side 48.

Indre krefter og de store landformene på jorda

San Andreas-­forkastningen der den krysser ørkenen i California.

Plater beveger seg langs hverandre På vestkysten av Nord-Amerika ligger den nordamerikanske plata og Stillehavsplata inntil hverandre. Stillehavsplata beveger seg nordover, mens den nordamerikanske plata sklir i motsatt retning. Når to plater beveger seg parallelt, kan det oppstå store spenninger i plategrensene. Når spenningene utløses, kan landskapet på den ene siden av sprekken forskyve seg i forhold til den andre siden. Forkastninger er et resultat av at bakken på de to sidene av sprekken beveger seg loddrett eller vannrett i forhold til hverandre. Den forkastningen som kanskje er best kjent, er San Andreas-forkastningen i California. Hvis platene beveger seg langs hverandre med samme gjennomsnittsfart og retning som nå, vil Los Angeles (som ligger på Stillehavsplata) bevege seg nordover forbi San Francisco (som ligger på den nordamerikanske plata) om 20–30 millioner år.

Island – dannet av en søylestrøm Island ligger på den midtatlantiske ryggen. Det har vært vanlig å forklare hvordan øya ble til, ved at det har strømmet opp så mye magma i sprekksonen at landet steg opp av havet – slik som øya Jan Mayen lenger nord. Men nyere forskning viser at Islands geologiske forhistorie er mer sammensatt.

Et så stort landområde som Island vil ikke kunne dannes bare som følge av vulkanutbrudd ved en midthavsrygg. Det avgjørende er at der Island ligger,

31

32

Kapittel 2

Thingvellir på Island. Sprekken innover i bildet er en del av det midtatlantiske riftsystemet som skjærer gjennom Island. Her går to store jordskorpeplater fra hverandre med en hastighet på 7 cm i året. Den nordamerikanske plata til venstre, den eurasiske til høyre.

blir den midtatlantiske ryggen løftet opp av en enorm søyle av varmt materiale, en søylestrøm, som stiger opp fra stort dyp i mantelen. Søylestrømmen ligger så nær den midtatlantiske ryggen at det varme materialet blander seg med magmaen som strømmer opp under midthavsryggen. Kombinasjonen av søylestrøm og midthavsrygg har skapt den store øya.

Søylestrømmen har eksistert siden Norskehavet begynte å bli dannet for rundt 60 millioner år siden. Trolig var det nettopp denne strømmen som forårsaket at Grønland og Skandinavia begynte å drive fra hverandre ved begynnelsen av paleogen (tertiærtiden). Øygruppa Hawaii i Stillehavet er et resultat av at Stillehavsplata har beveget seg over en stillestående søylestrøm. Et annet navn på søylestrøm er hot spot.

Repetisjonsoppgaver 6 Hva er en midthavsrygg, og hva skjer ved midthavsryggene?

7 Hvor ligger øya Jan Mayen, og hvordan er den dannet?

8 Hvor ligger Marianegropa, og hvordan er den dannet?

9 Hvor ligger Andesfjellene, og hvordan er de dannet?

10 Hvor ligger Himalaya-fjellkjeden, og hvordan er den dannet?

11 Hvordan er Island dannet?

Indre krefter og de store landformene på jorda

33

Jordskjelv Få naturfenomener har gjennom tidene virket mer skremmende på menneskene enn jordskjelv, og jordskjelv er også den typen naturkatastrofe som gjennom historien har tatt flest menneskeliv. Folk som har opplevd kraftige skjelv, forteller at når den uhyggelige, buldrende og knasende lyden fyller lufta, når jordskorpa slår sprekker og enorme jordmasser kommer i bevegelse, er det som om alt levende er fanget i en gyngende verden det er umulig å flykte fra.

Ved et av de sterkeste jordskjelvene i Norge hittil, i 1866, begynte kirkeklokkene i Trondheim å ringe av seg selv. Hvert år forekommer det om lag én million jordskjelv i verden, men bare et fåtall av dem gjør alvorlig skade.

Hvordan oppstår jordskjelv?

En seismograf måler jordskjelvbølger, også kalt seismiske bølger. Den har tunge lodd 02.15 Seismograf som henger i ro ved et jordskjelv, mens resten av seismografen er festet til jorda og beveger seg i takt med den. Loddene regis­ trerer hen­holds­vis vertikale og h ­ orisontale bølge­bevegelser.

Jordskjelv er vibrasjoner eller rystelser i jordoverflata forårsaket av at energi plutselig frigjøres. Jordskjelv oppstår vanligvis der plater beveger seg i forhold hverandre. Berggrunnen er litt elastisk og kan til en viss grad strekkes eller presses sammen, men platebevegelsen bygger opp en spenning i plategrensene. Spenningen mellom platene øker til den svakeste sonen ved plategrensene gir etter, og det skjer et brudd eller plata sprekker opp. Deler av platene flyttes i forhold til hverandre.

Forskyvningen langs en bruddsone kalles forkastning. Energien som ut­ løses, forplanter seg som bølger i jorda i alle retninger ut fra bruddsenteret.

På Finnmarksvidda finnes en 80 km lang forkastning. Den er opp til 7 m høy og trer tydelig fram på det jevne viddelandskapet.

Den ble dannet ved et jordskjelv for omtrent 10 000 år siden, da innlandsisen smeltet ned og trykket lettet på jordoverflata.

34

Kapittel 2

v

Dype jordskjelv ( 300 km) Middels dype jordskjelv (30–300 km) Grunne jordskjelv ( 30 km) v

De kraftigste jord­skjelvene, sortert etter dybden påverden jordskjelvets fokus. Legg merke 02.16 Jordskjelv til at fokus kan forekomme fra jordover­ flata og ned til mer enn 300 km dyp.

Forkastningsskråning Episenter

Seismiske bølger

Fokus Forkastningsplan

Et jordskjelvfokus er det punktet der 02.17 Episenter berg­ grunnen først brekker i en for­

kastning, og seismiske bølger strømmer ut fra bruddstedet. Episen­ teret er punktet på jordoverflata som ligger rett over fokus.

Vi opplever bølgene som et jordskjelv. Bruddstedet ligger som regel et godt stykke ned i litosfæreplata. Bruddstedet kalles jordskjelvets fokus. Bakken rett over fokus er jordskjelvets episenter.

Når vi studerer kart over jordskjelv og aktive vulkaner, finner vi at regi­ strer­ingene faller godt sammen med plategrensene. Men det forekommer også jordskjelv utenom plategrensene, for eksempel langs vestkysten av Norge. Vi ser nærmere på dette nedenfor.

Under kraftige jordskjelv kan de to sidene av en forkastning bli forskjøvet mye i forhold til hverandre. Ved et skjelv i Alaska i 1964 (magnitude 9,2) ble bakken på den ene siden av forkastningen løftet hele 13 meter i forhold til den andre siden. Det tilsvarer høyden av en femetasjes boligblokk.

Jordskjelv i Norge Norge ligger på en litosfæreplate, og det er lang avstand til plategrensene. Hvert år registreres det likevel flere svake jordskjelv i norske land- og havområder. En årsak til det er at jordskorpa ble presset ned av istyngden under siste istid. Da isen ble borte og trykket lettet, hevet jordskorpa seg igjen, og forskerne ser spor etter kraftige jordskjelv like etter at istiden var slutt. I de fleste deler av landet pågår denne hevingen fremdeles, noe som kan føre til rykninger i jordskorpa.

35

Indre krefter og de store landformene på jorda

S T Y RK E PÅ JORDSK JELV – RICHTER S SK A L A skalaen, som går fra 0 til 10. Hvert tall på skalaen er uttrykk for den energien som utløses ved skjelvet.

Men magnitudeskalaen er spesiell fordi en økning på én enhet uttrykker at energien øker 32 ganger. Et jordskjelv med magnitude 5 utløser altså om lag 1000 ganger så mye energi som et skjelv med magnitude 3 (fordi 32 x 32 = 1024).

Et jordskjelv frigjør enorme mengder energi. For å slippe å arbeide med store tall for styrken brukes begrepet magnitude. Den mest kjente typen magnitude er ­Richter-magnitude, som har sitt navn fra den amerikanske jordskjelvforskeren Charles F. Richter (1900–1985).

Han utarbeidet en skala for styrken på jordskjelv, Richters skala. Den loddrette aksen på figuren viser denne Magnitude på Richters skala

Jordskjelv

10 9 8 7 6 5 4 3 2

Tilsvarende energimengde Chile 1960

Enormt jordskjelv: Nær total ødeleggelse, store dødstall Svært kraftig jordskjelv: Store ødeleggelser, mange døde Kraftig jordskjelv: Ødeleggelser, tap av menneskeliv Moderat jordskjelv: Skader på eiendom Lett jordskjelv: Noe skade på eiendom Mindre skjelv: Kan registreres av mennesker Registreres ikke av mennesker

Aceh 2004, Alaska 1964 <1 Stillehavet/Japan 2011 Puebla, Mexico 2017 Sichuan, Kina 2008 San Francisco, USA 1906 Gujarat, India 2001 Loma Prieta, USA 1989 Kobe, Japan 1995

Krakatoa-utbruddet

3

Verdens kraftigste atomprøvesprenging (USSR) Eksplosjonen i Mount St. Helens

20 200

Atombomben i Hiroshima

2 000 Gjennomsnittlig tornado

12 000 100 000 1 000 000

Kraftig lynnedslag Moderat lynnedslag

Antall jordskjelv per år (hele verden) Diagrammet viserper sammenhengen mellom styrken på et jordskjelv, antall jordskjelv per år i hele verden (innenfor ulike styrkegrader) og 02.20 Jordskjelv år energien dette tilsvarer. De røde punktene er konkrete eksempler på skjelv av ulik styrke.

På kontinentalsokkelen utenfor kysten registreres det også ofte jordskjelv, selv om de aller fleste er svake. Det ble imidlertid registrert et svært kraftig jordskjelv i Storfjorden på Svalbard i 2008, med magnitude 6,2. Slike skjelv settes i sammenheng med erosjon, transport og avsetning av enorme mengder løsmasser under og etter siste istid. Dette har skapt spenninger i jordskorpa som blir utløst ved jordskjelv.

Ingen jordskjelv i Norge har krevd menneskeliv i historisk tid. Geologene regner at sannsynligheten for et ødeleggende skjelv på fastlandet eller på kontinentalsokkelen er ganske liten. Likevel må høye boligblokker og oljeinstallasjoner bygges så sterke at de kan tåle ganske kraftige jordskjelv. Men selv et nokså svakt jordskjelv kan i verste fall utløse fjellskred eller leirskred som kan true menneskeliv.

De seks største jordskjelvene i Norge 30.08.2012

Jan Mayen

6,6

21.02.2008

Storfjorden, Svalbard

6,2

05.08.1819

Lurøy, Nordland

5,8

09.03.1866

Haltenbanken

5,7

22.12.1759

Kattegat

5,6

07.06.1931

Doggerbanken

5,5

Kilde: Store Norske Leksikon

De kraftigste jordskjelvene i Norge.

02.18 Jordskjelv Norge

36

Kapittel 2

Tsunamier Tsunamier som treffer land, er havets farligste bølger. Japanske fiskere har satt dette navnet på slike flodbølger fordi fiskerne ikke merket bølgene når de var ute på havet. Først når de kom til land, så de ødeleggelsene som flodbølgen hadde gjort i havneområdene og i landsbyene på kysten. En tsunami, definert som en plutselig vertikal forskyvning av vannmasser, oppstår når det skjer raske bevegelser av vannmassene. Bevegelsene kan skyldes jordskjelv med forkastninger, de kan skyldes store skred på havbunnen eller store fjellskred som treffer en vannoverflate. De to mest katastrofale tsunamitilfellene i de seinere år skjedde i Sørøst-Asia i 2004 (285 000 døde) og i Japan i 2011 (20 000 døde).

Se bilder og kart nedenfor som viser plategrensene i områdene.

Ordet TSUNAMI betyr «bølge i havn» (TSU = havn, NAMI = bølge).

Jordskjelv – de fattigste betaler høyest pris

Til venstre: plategrenser og episenter for jord­skjelvet utenfor Sumatra i 2004. Den indisk-­australske plata presses ned i man­ telen der den kolliderer med Burmaplata.

Det voldsomme skjelvet (magnitude 9,3) hadde fokus 40–50 km under havbunnen og skapte en 1300 km lang flenge i havbun­ nen. På vestsiden av forkastningen hevet havbunnen seg 5 m, mens den senket seg 3 m på østsiden. Til høyre: Store ødeleggel­ ser i byen Banda Aceh på øya Sumatra i Indonesia.

INDIA

Yangon

THAILAND Bangkok

BE NG A LBUKTA

KAMBODSJA

Sundaplata

ap a lat

Colombo

Phuket

rm Bu

SRI LANKA

Krabi

Aceh

MALAYSIA Su

m

Den indisk-australske plata

Kuala Lumpur

at

ra

Singapore

Episenter

INDONESIA

INDIA HAVE T

02.22 Indisk-australske plata

I nyhetene blir vi stadig minnet om at jordskjelv forårsaker materielle skader, lidelser og død. Et stort skjelv kan legge både menneskelige byggverk og et lands økonomi i ruiner. Det er anslått at mellom 50 og 100 millioner mennesker er drept som følge av jordskjelv i historisk tid. Hvis vi framstiller kurver over utviklingen i materielle kostnader og antall menneskeliv som har gått tapt, viser det seg at begge kurvene stiger bratt. Men det er ingenting som tyder på at jordskjelvhyppigheten har økt. Årsaken til økte kostnader ligger i at folketallet i verden øker sterkt, og at byene blir mer folkerike. Dermed er stadig flere mennesker sårbare når det inntreffer jordskjelv. Det er utviklet tekniske løsninger og gode metoder for å bygge hus, bruer og veier som skal tåle kraftige rystelser. Et eksempel er å bruke mer armeringsjern i betongbygninger. I økonomisk mer utviklede områder blir kostnadene ved rystelser først og fremst økonomiske, siden byggeforskriftene prioriterer vern

Indre krefter og de store landformene på jorda

av menneskeliv. Men i fattige områder vil tekniske løsninger som kan forebygge skader, ikke bli benyttet fordi det er for kostbart. Jordskjelv er derfor én av flere typer naturkatastrofer der de fattigste landene betaler den høyeste prisen, målt i menneskeliv og materielle verdier.

Forskere har sammenlignet byene Los Angeles (i USA) og Teheran (i Iran).

Byene er omtrent like store i folketall, og gjennom hver av dem går det en forkastningslinje der det kan oppstå jordskjelv. Forskerne mener at et jordskjelv med magnitude 7,5 på Richters skala vil kunne føre til at 50 000 mennesker vil dø i Los Angeles, mens antallet i Teheran vil kunne komme opp i 1 million.

37

Det oppstod et kraftig jordskjelv med styrke 7,9 på Richters skala i Sichuan-provinsen i Kina 12. mai 2008.

Her har folk satt ut bilder av slektninger som omkom under skjelvet.

Til høyre: plategrenser og episenter for jord­ skjelvet øst for Japan i 2011. Skjelvet (magni­ tude 9,0) gjorde at Honshuplata ble løftet 5–9 m opp i forhold til Stillehavsplata i forkast­ ningssonen. Det resulterte i en tsunami som etter hvert berørte hele Stillehavet. Til venstre: tsunamibølgen slår over land i Miyako i det nordøstlige Japan 11. mars 2011.

Honshuplata Den eurasiske plata

JAPAN H AV E T

JAPAN Tokyo

Episenter

Stillehavsplata

ST I L L E H AVE T Den filippinske plata

02.23 Plategrenser Japan

38

Kapittel 2

Repetisjonsoppgaver 12 Hvordan definerer vi begrepet jordskjelv, og hvordan kan jordskjelv oppstå?

13 Hva er forskjellen på fokus og episenter i et jordskjelv?

14 Hva er det som beskrives ved begrepet magnitude?

15 Hva er en tsunami, og hvordan kan en tsunami oppstå?

16 Hva kan forårsake jordskjelv i norske områder?

17 Hvordan kan vi forklare at et økende antall mennesker årlig omkommer som følge av jordskjelv?

Vulkaner

Utbruddet på Mount Tambora i 1815 dannet et krater på mer enn 10 km i diameter.

Året 1816 er blitt stående i historien som «året uten sommer», og det var det kaldeste året som er registrert på fire hundre år. I deler av Europa og i Nord-­ Amerika omkom mange hundre tusen mennesker av sult fordi snø og frost om sommeren resulterte i elendige avlinger i jordbruket. Forklaringen på det var et enormt vulkanutbrudd året før. Vulkanen Mount Tambora i Indone­ sia sendte så mye støv ut i atmosfæren at deler av sollyset ble stengt ute, og resultatet ble kulde og uår. Ett utbrudd påvirket altså klimaet på hele kloden.

Indre krefter og de store landformene på jorda

39

Magma, lava og ulike vulkantyper Smeltet stein kalles magma. På steder der magma fra mantelen kommer opp til jordoverflata, oppstår det vulkanisme. Vi skiller gjerne mellom prosessen vulkanisme og landformen vulkan, den spesielle fjellformen som dannes ved enkelte utbrudd. Vulkanisme begynner med at deler av mantelen tar til å smelte slik at det dannes «lommer» med magma. Temperaturen ligger her på ca. 1200–1400 °C. Der den smeltede mantelmassen kommer i kontakt med kontinentskorpa, smelter også skorpa. Når magmaen kommer opp til overflata og all gassen i magmaen er blitt frigjort, blir bergarten lava liggende igjen.

Hvordan vulkansk aktivitet arter seg, er avhengig av flere faktorer, for eksempel hvor mye gass magmaen inneholder, og om den er lettflytende, som matolje, eller seigtflytende, som kald honning.

Det vi kanskje mest forbinder med vulkanutbrudd, er at lava kommer ut av et slags rør. Er lavaen lettflytende, renner den forholdsvis langt utover før den størkner. Men siden all lavaen kommer ut fra ett sted, bygger den opp et fjell med slake skråninger. Slike fjell kalles skjoldvulkaner. De har form som et skjold som ligger på bakken. På Hawaii finner vi eksempler på den typen vulkaner.

Er lavaen mer tyktflytende, blir utbruddene mer eksplosive, og aske, støv og steinpartikler kastes opp i atmosfæren fra tilførselsrøret. Når materialet etter hvert lander på bakken, dannes det en kjegleformet høyde, en kjeglevulkan. Slike kjegler blir sjelden mer enn noen hundre meter høye, og de er lite motstandsdyktige mot erosjon.

Gjentatte utbrudd på samme sted kan bygge opp en stor sammensatt vulkan med vekslende lag av størknede lavastrømmer og askenedfall. Utbrudd fra slike vulkaner kan være et fantastisk skue, der glødende lavasøyler står rett til værs. Hvis vulkanen får utløp i siden og varm magma slynges ut i stor fart, kan utbruddene være svært farlige. Er gasstrykket kraftig nok, kan vulkankjeglen bli sprengt bort, og bare støv og gass kommer ut av åpningen.

Det var tilfellet da Mount St. Helens i Rocky Mountains eksploderte i 1980.

Det høyeste fjellet på den vestlige halvkula, Aconcagua i Andesfjellene (6962 moh., se bildet på side 30), er også en sammensatt vulkan.

Kjeglevulkan <300 meter

Bratte skråninger – 33 grader. Minst av de tre typene.

Sammensatt vulkan Typisk 1000–4000 m

Skråninger slakere enn 33 grader. Betydelig større enn kjeglevulkanen.

Skjoldvulkan Mauna Loa på Hawaii

Havoverflate Havbunn

02.28 Vulkantyper

10 km

Slake skråninger – mellom 2 og 10 grader.

Eksempelet fra Hawaii stiger 10 km opp fra havbunnen.

Profil av de tre hovedty­ pene av vulkaner: kjegle­ vulkan, sammen­ satt vulkan og skjold­ vulkan.

40

Kapittel 2

Krater Ny lavastrøm

Eldre lavastrøm

Et snitt gjennom en sammensatt vulkan (også kalt stratovulkan). Lyse lag er askelag, mørke lag er lavastrømmer.

02.29 Sammensatt vulkan(2)

Vulkansoner i verden Vulkaner oppstår først og fremst i områder der en havbunnsskorpe presses ned og smelter. Vulkanaktiviteten er størst i to hovedområder på jorda. Det ene området er en enormt lang sone som strekker seg rundt hele Stillehavet, der havbunnsplatene presses ned i mantelen. Denne vulkansonen inneholder 80 prosent av verdens vulkaner og er kalt «The Ring of Fire». Den omfatter kjente vulkaner som Mount Pinatubo på Filippinene, Mount St. Helens i USA, Fujiyama i Japan og Erebrus i Antarktis, som er den sørligste aktive vulkanen på jorda. Se figuren på side 34.

Den andre sonen er Middelhavsbeltet, med vulkanene Etna og Vesuv som de mest kjente. De geologiske forholdene i Middelhavsområdet er komplekse, med flere kollisjonssoner mellom den europeiske og den afrikanske plata. Den afrikanske plata presses ned i mantelen og smelter, og vi får vulkanisme. Vi ser at teorien om platedrift også kan forklare hvordan et så dramatisk naturfenomen som vulkanutbrudd kan oppstå.

Vulkaner dreper Vulkanutbrudd kan i likhet med jordskjelv være katastrofale for mennesker og samfunn. Vil det komme et utbrudd? Vil det bli lokalisert bare til fjellsidene? Eller vil det bli et massivt utbrudd som kan true store områder? I motsetning til jordskjelv kan vulkanutbrudd til en viss grad varsles da det gjerne oppstår geologisk uro og mindre utbrudd før det store utbruddet starter. Når utbrudd truer, er geologenes råd til myndighetene av avgjørende betydning.

Skadeomfanget er avhengig av styrken på utbruddet og av hva slags materiale som kommer ut av vulkanen. Figuren på motsatt side viser fire typer utslipp: lavastrøm, gjørmestrøm, pyroklastisk strøm og askenedfall.

LAVASTRØMMER

Lavastrømmer kan skade naturen og menneskers byggverk, men skadene er gjerne avgrenset til fjellsidene og de nærmeste områdene ved vulkanen.

Folk som lever nær aktive vulkaner, kjenner ofte godt til hvilke retninger lavastrømmene tar, og kan innrette aktiviteten sin etter det.

Indre krefter og de store landformene på jorda

Askenedfall

2000 km

Pyroklastisk strøm

200 km

Gjørmestrøm

150 km

02.30 Vulkanutslipp GJØRMESTRØMMER

Eksplosive vulkaner etterlater seg tykke lag av aske på vulkanfjellet. Hvis denne asken blandes med vann, dannes det en uhyre farlig gjørme som ligner flytende sement. Vannet kan komme for eksempel fra et kraftig regnvær eller fra en isbre som smelter av varmen. Men resultatet er det samme: Når blandingen blir flytende, blir den en ustabil masse og akselererer til en fart på 100 km i timen nedover fjellsidene. Dette kalles gjørmestrøm (også kalt lahar). På sin ville ferd ned gjennom daler og ut på sletteland plukker gjørmeskredet opp grus, kampesteiner, trestammer, bygningsrester og alt annet som ligger i veien. Strømmer på inntil 100 km i utstrekning er ikke uvanlig.

Byen Armero i Colombia, som lå 50 km unna vulkanen Nevado del Ruiz (5400 moh.), ble i 1985 oversvømmet og knust av en 30 meter høy gjørmestrøm fra vulkanen. Over 20 000 mennesker ble drept.

41

Lavastrøm

50 km

Ulike typer utslipp fra vulkaner kan forårsake skader i en stor radius rundt selve vulkanfjellet. Lavastrømmer er avgrenset til områdene ved fjellet, mens askenedfall kan nå svært langt, avhengig av vindretning og vindstyrke.

PYROKLASTISKE STRØMMER

De fleste av oss har denne forestillingen av et vulkanutbrudd: et kjegleformet fjell der det stiger opp en høy søyle av ild og røyk, med en soppformet utvekst øverst. En slik søyle dannes ved eksplosive utbrudd. Når store utbrudd pågår over flere timer, kan mange kubikk-kilometer med gasser og partikler blåses høyt opp i atmosfæren. Partiklene kalles pyroklastisk materiale. Det er faste partikler i alle størrelser – fra finkornet støv til steiner så store som hus – som kreftene i vulkanen har brutt løs fra vulkanfjellet. Men det tyngste materialet holder seg ikke svevende lenge, slik gass og finkornet aske kan gjøre. Etter en stund kollapser «soppen». Materialet faller ned på jorda og sprer seg ut fra vulkanen i form av varme skred, pyroklastiske strømmer. Disse strømmene kan gå uforutsigbart i alle retninger og beveger seg med en fart på opptil 200 km i timen. De kan komme så langt som 200 km bort fra selve vulkanen. Pyroklastiske strømmer er ekstremt farlige. Store steiner på inntil 1 meter i diameter kan knuse det meste av det de støter på.

Dette var tilfellet da vulkanen Vesuv i Italia hadde utbrudd i år 79 e.Kr. og begravde byen Pompeii under et 5–8 meter tykt askelag. Den største ulykken fra nyere tid skriver seg fra den karibiske øya Martinique. Der ble 28 000 mennesker i byen St. Pierre drept av en pyroklastisk strøm i 1902.

PYROKL ASTISK : fra gresk PYRO = ild og KL ASTISK = fragmenter

42

Kapittel 2

Vulkanen Eyjafjallajökull på Island hadde et eksplosivt utbrudd i april 2010. Vulkansk aske ble blåst flere k ­ ilometer opp i atmo­ sfæren og forstyrret flytrafikken i Nordvest-­ Europa i en uke. Bildet viser at utbruddet også forårsaket elektriske utladninger i lufta, det vil si lyn.

Mengden av aske er et godt mål på ­størrelsen av et utbrudd. Her er de sju største utbruddene i historisk tid.

Tallene angir kubikkilometer aske.

ASKENEDFALL

Finkornet aske er det stoffet som kan bevege seg lengst bort fra et utbrudd.

Asken kan bli ført med vinden i høye luftlag mer enn 1000 km av gårde, og flytrafikken kan bli påvirket i områder med aske i lufta. Når asken faller ned, kaller vi det askeregn, som i verste fall kan være så tett at mørket senker seg midt på lyse dagen, dyr og mennesker kan få vanskeligheter med å puste, og det kan bli problemer med å bruke teknisk utstyr. Som du leste på side 38, kunne folk i tidligere tider oppleve uår med ødelagte avlinger fordi partikler i atmosfæren senket temperaturen på jorda.

80

18 12 7

3

Vesuv, Italia År 79 e.Kr.

0227 Mengde av aske

Tambora, Indonesia 1815

Krakatau, Indonesia 1883

Katmai, Alaska 1912

1

1

St. Helens, USA 1980

El Chichón, Mexico 1982

Pinatubo, Filippinene 1991

Indre krefter og de store landformene på jorda

Repetisjonsoppgaver 18 Hvordan kan vulkanutbrudd påvirke klimaet på jorda?

19 Hva er forskjellen på magma og lava?

20 Forklar forskjellen på en skjoldvulkan og en sammensatt vulkan.

21 Hva er «The Ring of Fire»?

22 Nevn de fire typene utslipp som kan komme fra vulkaner, og som kan forårsake skader i omgivelsene. Gjør nærmere rede for én av dem.

Berggrunnen – fast fjell Det faste fjellet under føttene våre kaller vi berggrunnen. Egenskapene til berggrunnen er med på å bestemme utseendet til landformene rundt oss. I tillegg inneholder den viktige ressurser, for eksempel mineraler, olje og gass.

Vi deler bergartene inn i tre hovedtyper som vi nå skal se nærmere på.

Bergartenes oppbygning og inndeling Mineraler er enten et grunnstoff eller forbindelser mellom grunnstoffer.

Reint gull består bare av dette grunnstoffet og har formel Au. Mineralet kvarts består av silisium og oksygen med formel SiO2. Videre vil mineraler bygge opp bergarter. Bergarten granitt er en blanding av tre mineraler: lys kvarts, mørk glimmer og feltspat i ulike farger. Et mineral har altså en fast kjemisk sammensetning, mens en og samme bergartstype kan være forskjellig, alt etter mengdeforholdet mellom mineralene.

Vi skiller mellom tre hovedtyper av bergarter ut fra hvordan de er dannet: størkningsbergarter (også kalt eruptive eller magmatiske bergarter), avsetningsbergarter (også kalt sedimentære bergarter) og omdannede berg­arter (også kalt metamorfe bergarter). Se oversiktsfiguren på side 44–45.

STØRKNINGSBERGARTER

Ved vulkanisme trenger flytende magma fra jordas indre opp til jord­ overflata. Når smeltemassene avkjøles, størkner de og blir til fast fjell – en størkningsbergart. Den deles inn i tre typer, avhengig av hvor magmaen er størknet. Er den størknet dypt under jordoverflata, blir det en dypbergart.

Er den størknet i sprekker (tilførselsganger) på vei opp mot jordoverflata, blir det en gangbergart. Er magmaen kommet helt opp til jordoverflata, blir det en dagbergart. Vi kan avgjøre hvilken av disse typene det er, ved å undersøke hvor grove mineralkorn den består av. En dagbergart, som basalt, inneholder svært små mineralkorn, mens en dypbergart, som granitt, inneholder relativt store mineralkorn. Det at granitt inneholder store korn, skyldes at bergarten er størknet så langsomt i dypet at krystallene har fått tid til å vokse seg store.

43

44

Kapittel 2

Gull Leire Sand

Løsmasser

Grus

Fast fjell

Bygningsstein, dekorstein

RESSURSER

Petroleum Mineraler; svovelkis, magnetitt, sølv, gull Pukk

Nedbrytende krefter, kap. 3 (ytre prosesser)

BERGGRUNN

Tid

Kjeglevulkan

Brattkant

Kollelandskap Foldninger

Kystform

Landskap Heving

Oppbyggende krefter, kap. 2 (indre prosesser)

GRUNNSTOFFER

bygger opp

MINERALER

Kalsium Ca Karbon C Oksygen O

Kalkspat CaCO3

Silisium Si Oksygen O

Kvarts

bygger opp

BERGARTER Kalkstein, marmor

SiO2

(bergkrystall)

Feltspat

(rosa el. hvit)

Granitt

Glimmer

(kråkesølv, mørk/lys)

Karbon

C

Diamant C Grafitt C

Avsetningsbergarter (sedimentære) – løsmasser som er forsteinet

BERGARTER

Størkningsbergarter (eruptive) – flytende magma opp fra mantelen, størkna på/i jordskorpa Omdannede bergarter (metamorfe) – opprinnelig bergart utsatt for høyt trykk/høy temperatur

02.35 Hard Rock

Indre krefter og de store landformene på jorda

45

AVSETNINGSBERGARTER – trykk Elv m/løsmasser

Stein, grus

Sand

Leire

Kalkskall

Trykk

Løsmasser

1

Avsetningsbergart

forsteinet til

Stein og grus

Konglomerat

Sand

Sandstein

Leire

Leirstein, skifer

Kalkskall

Kalkstein

Planterester

Steinkull

Fossil bevart i avsetningsbergarter

2

STØRKNINGSBERGARTER – magma Dagbergart F.eks. basalt, pimpstein.

Magma størknet raskt i dagen finkornet lava

Gangbergart F.eks. diabas, porfyr.

Magma størknet i tilførselsganger

3 Dypbergart F.eks. granitt, gabbro, syenitt.

Magma størknet langsomt i dypet grovkornet

Magma fra mantelen

OMDANNEDE BERGARTER – trykk, temperatur Opprinnelig bergart

omdannet til

Omdannet bergart

Sandstein

Kvartsitt (Gaustatoppen)

Leirskifer

Glimmerskifer varme

Hornfels

Kalkstein

Marmor

Ulike bergarter

Gneis (Norges vanligste!)

4

På Gaustatoppen kan en finne stein med bølgeslagsmerker (gammel havbunn!)

5 Bildene viser (ovenfra): 1) Feltspat 2) Kvarts 3) Glimmer 4) Granitt 5) Gneis

02.39 Hard Rock 02

46

Kapittel 2

AVSETNINGSBERGARTER

Reisaelvas delta (Troms). Elva er nesten 130 km lang og har lagt opp et stort delta der den munner ut i Reisa­ fjorden. Løsmassene som elva legger igjen, presses stadig dypere ned og trykkes sammen.

Avsetningsbergarter er den vanligste bergarten på landjorda, ettersom tre firedeler av kontinentenes overflate består av slike bergarter. De dannes ved at løsmasser som leire, sand og grus avsettes og presses sammen til en hard bergart. Det kan skje på forskjellige måter. Et eksempel finner vi der en stor elv renner ut i havet. Elva drar med seg løsmasser som avsettes i havet ved elveutløpet. Løsmassene bygger seg opp lag for lag på havbunnen. Hvis havet er varmt og næringsrikt der elva munner ut, kan det inneholde mikroorganismer med kalkskall eller koraller. Når disse organismene dør, kan de bli begravd i bunnslammet og danne kalkavsetninger. På den måten kan det over lang tid bygge seg opp vekslende lag med for eksempel sand og leire (fra elva) og kalk (fra organismene i havet).

Tyngden av stadig nye avsetninger gjør at jordskorpa langsomt presses ned. Dermed kan området motta stadig nye løsmasser. Etter hvert som ­massene begraves under nye lag, blir de utsatt for stadig større trykk og høyere temperatur. Temperaturen øker med mellom en halv og én grad per 30 meter nedover fra jordoverflata. Varmen og trykket kitter sammen de opprinnelige lagene av løsmasser. Litt etter litt blir de til fast fjell. Omdanningen fra løsmasser til fast bergart kalles diagenese. Avsetningsbergarter har en typisk lagdelt struktur. Enkelte steder kan vi se hvordan leirmine­

Indre krefter og de store landformene på jorda

47

ralene er omdannet til leirskifer, sandlagene til sandstein og kalklagene til kalkstein. Avsetningsbergarter som er rike på plante- og dyrerester, og som utsettes for riktig trykk og temperatur, kan gi opphav til olje- og gassforekomster. Kull dannes av planterester som ikke er råtnet.

OMDANNEDE BERGARTER

Bergarter som i tidens løp har vært utsatt for så sterke påkjenninger at den opprinnelige strukturen, det vil si lagdelingen og mineralinnholdet, er forandret, kalles omdannede eller metamorfe bergarter. Omdanning kan skje på to måter. Når jordskorpeplater kolliderer, kan lag av bergarter bli presset dypt ned under jordoverflata. Da blir de aktuelle steinmassene utsatt for et trykk som er opptil 3000 ganger større enn på jordoverflata. Temperaturen øker til mellom 250 og 400 °C. Denne påkjenningen gjør at mineralene, som er kjemiske forbindelser, begynner å reagere med hverandre og danne nye mineraler. Da sier vi at den opprinnelige bergarten er omdannet. Berg­ arten eklogitt (Norges nasjonalbergart!), for eksempel, er dannet på 60 km dyp under et kolossalt trykk. I Norge er omdannede bergarter mye utbredt på grunn av de enorme kreftene som var i sving under den kaledonske fjellkjedefoldningen, som du kan lese om nedenfor.

Avsetningsbergart fra Fornebu, Oslo.

Lys farge er kalkstein, mørk farge er leirskifer. Legg merke til at bergarten er lagdelt, og at lagene ikke ligger vannrett, men er skråstilt. Løsmassene ble avsatt i havet i den geologiske ­perioden ordovicium.

48

Kapittel 2

Gaustadtoppen, 1883 moh. (Telemark).

Fjellmassivet består av hard kvartsitt og reiser seg 700-800 m opp over viddenivået.

Omdanning kan også skje der glødende magma trenger oppover i jordskorpa. Smeltemassen som brøyter seg vei oppover, varmer opp og smelter berglagene som ligger nærmest. Graden av omdanning av de opprinnelige bergartene avtar med økende avstand fra smeltemassene. Denne sonen med omdannede bergarter kan variere mellom 1 meter og 100 meter.

Både størkningsbergarter og avsetningsbergarter kan omdannes. Marmor er blitt til ved at kalkstein er omdannet. Mineralkornene i kalksteinen er presset sammen og har dannet nye krystaller. Slik er marmor blitt en hardere bergart enn kalkstein, og den egner seg godt som råstoff for billedhuggere og til dekorativ bygningsstein.

Den vanligste bergarten i Norge er gneis. Det er en samlebetegnelse på bergarter som er så sterkt omdannet at det ikke er mulig å finne ut hva den opprinnelige bergarten har vært. På mange svaberg langs kysten kan vi se denne bergarten glattskurt og helt fri for vegetasjon. Kvartsitt, omdannet sandstein, er en hard og motstandsdyktig bergart som finnes i fjelltopper som Gaustatoppen, Norefjell og Blefjell.

Den kaledonske fjellkjedefoldningen – Norges geologiske grunnmur dannes Kartet viser hvilke landområder som støtte sammen ved den kaledonske fjellkjedefoldningen.

02.14b Kaledonske bergarter

En bestemt platekollisjon har satt kraftige spor i berggrunnen både her i landet og langt utenfor Norges grenser. En plate som bestod av dagens Grønland og Nord-Amerika, beveget seg en gang mot Vest-Europa og ­Skandinavia med stor hastighet – rundt 12 cm per år. I det stadig smalere havet mellom

Indre krefter og de store landformene på jorda

Geologisk oversiktskart over Norge Bergarter fra kambrium, ordovicium og silur, skjøvet Sandsteinbergarter fra slutten av urtida, skjøvet Grunnfjellsbergarter fra urtida, skjøvet Grunnfjellsbergarter fra urtida, ikke skjøvet Sandsteinbergart fra devon, ikke skjøvet Oslofeltet

02.52 Geologisk oversiktskart Norge

platene oppstod det kraftig vulkanisme, og i Norge og langt inn i Sverige er det funnet askelag som stammer fra disse utbruddene. For 430 millioner år siden lukket havet seg helt, og platene støtte sammen. Platekantene ble knust, og det ble skjøvet sammen en fjellkjede som er en av de største som har eksistert i jordas historie. Denne fjellkjeden var nesten seks tusen kilometer lang, og i nåtidens geografi går den fra Svalbard og Nord-Grønland i nord, via Norge og Skottland, til fjellkjeden Appalachene (USA) i sør.

I de første 10–20 millioner årene i den geologiske perioden devon var fjellkjeden på sitt mest imponerende, med en bredde på flere hundre kilo­ meter, og geologene mener at de høyeste toppene raget like høyt som de

49

50

Kapittel 2

Geologisk tidsskala Geologisk periode

Tid før Hendelser nåtid

Kvartær

11 500

Dyreliv Homo habilis, «det hendige mennesket», 2,5 mill år før nå

Istid slutt

2,6 mill. Istidsperioden starter Mastodont, snabeldyr

Neogen

23 mill.

Paleogen

Eohippus, primitiv hest

30 mill.

Alpene presses opp

55 mill.

Grønland og Skandinavia går fra hverandre

65,5 mill. Dinosaurene dør ut Iguanodon

Krit

145 mill.

Allosaurus

Jura

199 mill.

Archaeopteryx, urfugl

Trias

251 mill.

Perm

Vulkanisme Oslofeltet

Cynognathus

299 mill.

Kjempeøyenstikker

Karbon

359 mill.

Devon

Fjellkjeden er erodert ned

Climatius, rovfisk

416 mill.

Silur

Fjellkjeden er på sitt høyeste

Kaledonske fjellkjede presses opp

Eurypterus, sjøskorpion

443 mill.

Trilobitt

Ordovicium Skandinavia og Grønland kolliderer

488 mill.

Kambrium

Rask utvikling av liv i havet

Hallucigenia

542 mill.

Prekambrium, urtida Cyanobakterier

4600 mill.

Jorda blir til

Kilde: IUGS

02.51 Geologisk tidsskala

Indre krefter og de store landformene på jorda

51

Bergartene i Lyngs­ alpene (Troms) er dominert av gabbro.

Den representerer en forhistorisk havbunns­ skorpe fra havet mellom Grønland og Norge. Havbunns­ bergartene ble skjøvet på land ved den ­kaledonske fjellkjede­ foldningen.

Turisthytte ved Øvsta Soltjørni på Hardanger­ vidda. I bakgrunnen ruver Hårteigen (Hordaland), en rest av et stort flak av grunn­ fjellsbergarter som ble skjøvet inn over Norge under den kaledonske fjellkjedefoldningen.

52

Kapittel 2

Operahuset i Oslo stod ferdig i 2008.

Det er kledd med plater av hvit marmor fra Carrara (Italia) utvendig og innvendig. Hvordan dannes marmor?

s­ nødekte toppene i dagens Himalaya. Men bare 50 millioner år etter at platene støtte sammen, var fjellkjeden nedslitt av de nedbrytende kreftene som du leste om i kapittel 3.

Restene eller røttene etter denne fjellkjeden blir kalt den kaledonske fjellkjeden, etter Caledonia, som er navnet på den nordlige, fjellrike delen av Skottland. Som du ser av kartet på side 49, er en stor del av berggrunnen i Norge ennå preget av bergarter som ble skjøvet eller omdannet da de gamle kontinentene braket sammen. Under kollisjonen ble store jordskorpeflak fra kolli­ sjonssonen skjøvet inn over kontinentene. Disse flakene kalles skyve­dekker, og vi finner dem flere steder i Norge i dag. Den østlige enden av skyvedekkene kan vi den dag i dag se som tydelige, bratte fjellskrenter, for eksempel Gaisene i Finnmark. Hele Jotunheimen er også del av et skyvedekke. Det gir et inntrykk av de enorme kreftene som er forbundet med bevegelsene i jordskorpa.

Repetisjonsoppgaver 23 Hva er forskjellen på mineraler og bergarter?

24 Hva heter de tre hovedtypene av bergarter?

25 Nevn de tre typene størkningsbergarter og beskriv bergarten granitt.

26 Hvordan dannes avsetningsbergarter, og hva kjennetegner denne typen bergarter? Gi noen eksempler.

27 Nevn to prosesser som kan føre til omdanning av bergarter.

Hva er den vanligste omdannede bergarten i Norge?

28 Hvor finner vi den kaledonske fjellkjeden, og hvordan ble den dannet?

Indre krefter og de store landformene på jorda

53

Arbeidsoppgaver 1 Se kartene på side 36–37 som viser jordskjelv med påfølgende tsunami i to områder i Asia. Den 26. desember 2004 oppstod det et skjelv med styrke 9,3 i Indiahavet, og den 11. mars 2011 oppstod det et skjelv med styrke 9,0 i Stillehavet øst for Japan.

Finn opplysninger om ett av disse skjelvene og hold et lite foredrag for klassen.

2 Gå inn på nettstedet Jordskjelv.no. Les om forekomster av jordskjelv på norsk jord, og skriv en kort tekst om dette. Kan du finne noe stoff om Stuorragurraforkastningen?

3 Bruk et godt atlas og sammenlign kart over litosfæreplatene og kart som viser jordskjelv og vulkanutbrudd. Hva finner du ut?

4 Søk på nettet etter større jordskjelv og vulkanutbrudd som nylig har skjedd. Forsøk å finne ut hvilke skader de har forårsaket.

5 Se på kartet på side 25 over kontinentenes vandring gjennom tidene. Beskriv kort «Norges» beliggenhet i tidsrommet 135–65 millioner år før nå.

6 Skissen nedenfor viser et tenkt snitt gjennom bergartslag i jordskorpa. Foreslå og begrunn kort hvilket lag (1, 2 eller 3) som er henholdsvis eldst, nest eldst og yngst.

1 2 3

7 Ta en tur til offentlige bygg, private næringsbygg, gater og offentlige steder og finn eksempler på bruk av stein til bygnings- og dekorasjonsformål.

Ta bilder av det du finner. Prøv å bestemme navnet på de forskjellige bergartene. Hold et steinbildeforedrag for klassen din.

8 Samler du på mineraler, eller kjenner du noen som gjør det? I så fall kan du holde et lite foredrag for klassen der du viser fram noen eksemplarer.

9 Slå opp på side 44–45. Gå sammen med to medelever. Bruk illustrasjonene på denne siden når du forteller om én av bergartstypene for de to andre.

10 Finn ut mer om den eneste aktive vulkanen på norsk territorium, på øya Jan Mayen. Skriv noen faktasetninger, og hold et lite foredrag i klassen.

11 Studer figurene på side 29. Beskriv prosessene på vestkanten og østkanten av Nazcaplata. Hvilke landformer dannes?

12 Korteste bilvei mellom Oslo og Bergen er 50 mil. Vi tenker oss at Bergen begynner å bevege seg mot Oslo med en fart på 5 cm per år. Hvor lang tid tar det før byene møtes?

13 Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) har laget detaljerte digitale kart over Norges geologi. Gå inn på nettsidene og øv deg på å bruke verktøyene og den informasjonen som ligger i kartene. Bruk disse sammen med læreboka til å lage en informasjons­ side om berggrunnen på ditt hjemsted.

02.55 Bergartslag

Se geografi.cdu.no for lenker og flere oppgaver, animasjoner, videoer og annet fordypningsstoff.