Anna Myrer og Malin Sanden
Norsk
Tekstbok
Anna Myrer og Malin Sanden
FOV Norsk 4
Tekstbok
Forberedende opplæring for voksne
Bokmål
Sitatet i starten av kapittelet gir deg en idé om temaet.
Kjære deltaker!
Velkommen til Modul 4, og gratulerer med ny norskbok! Norskfaget kan beskrives så enkelt og vakkert som dette: Du skal forstå verden, og verden skal forstå deg. Det er målet, og det håper vi at denne boka vil hjelpe deg med.
I Norsk FOV 4 lærer du å lese, skrive og snakke norsk om ulike temaer.
I løpet av modul 4 skal du bli klar for videregående skole eller jobb.
På veien dit håper vi du opplever at tekstene du leser er morsomme, interessante og nyttige, og gir deg noe å tenke på. Noen tekster er vanskeligere enn andre, men bruk hjelpen underveis i boka, så blir det lettere å forstå og lære.
Vi håper du liker tekstene, og at boka hjelper deg med å nå målene dine.
Lykke til!
Hilsen forfatterne
Bli kjent med boka:
Læringsmålene viser hva du skal lære i norskfaget.
Før du leser gir deg informasjon og spørsmål som gjør deg klar til å lese og forstå teksten.
Noen ganger må du forklare ord og uttrykk selv. Ordene markert med forstørrelsesglass er ord du kan få bruk for flere ganger.
Kapitteloppgaven er en større oppgave der du bruker det du har lært. Noen ganger skal du skrive, andre ganger skal du presentere muntlig.
Lesestopp er markert med spørsmålstegn. Disse spørsmålene hjelper deg å forstå hva du har lest, før du går videre.
Ordforklaringer står til slutt i noen tekster. Dette er ord du trenger for å forstå akkurat denne teksten.
Lyspære markerer tips underveis.
Kort forklart avslutter hvert kapittel med en kort tekst og viktige fagbegreper. Kan du dette, kan du det viktigste.
«En leser lever tusen liv før han dør. Den som aldri leser, lever bare ett.»
George R. R. Martin, amerikansk forfatter
Les og fortell
Viktige ord
å fortelle
å gjenfortelle et eventyr en fortelling en historie en hovedperson et skuespill
Snakk sammen
1 Hva ser du på bildet?
2 Hva er en leser?
3 Hva tror du Georg R. R. Martin mente med at «en leser lever tusen liv før han dør»?
I dette kapittelet lærer du
• å lese eventyr og fortellinger fra ulike tider
• å tenke over og snakke om innhold og tema i fortellingene
• å gjenfortelle med egne ord hva en tekst handler om
Hvorfor leser vi?
Du har nå åpnet denne boka på første side i første kapittel.
Du leser den på norsk, kanskje som ditt andrespråk. Nå leser du kanskje først og fremst for å lære et nytt språk. Da må du lære mange nye ord, hvordan du skal si de nye ordene, og hvordan du skal bruke grammatikken. Det å lære er en viktig grunn til å lese.
Men vi leser også av mange andre grunner. Å lese gir oss opplevelser. Vi kan få vite noe om nye steder, andre tider og mennesker vi aldri ville møtt i våre egne liv. Dessuten leser mange bare fordi det er morsomt. En god historie kan få oss til å le og glemme hverdagen en liten stund.
Fortellinger hjelper oss med å se verden på nye måter. Når vi leser, kan vi øve på å forstå hva andre tenker og føler.
Skjønnlitteratur og saktekster
I dette kapittelet skal du lese tre tekster: et eventyr, en fortelling og et skuespill. Disse tekstene er skjønnlitteratur. Det er tekster som er oppdiktet. Andre eksempler er dikt, roman og novelle.
Saktekster er tekster om virkeligheten. De gir oss fakta. Eksempler på saktekster er avisartikkel, leksikonartikkel, leserinnlegg og fagtekst i en lærebok.
Skjønnlitteratur er tekster som er oppdiktet, for eksempel eventyr.
Oppgaver
1 Liker du å lese? Hva leser du?
2 Hvorfor leser du denne boka? Er det for å lære språket, grammatikken og nye ord? Eller håper du å få lese en god historie?
Før du leser «Gudbrand i Lia»
«Gudbrand i Lia» er et norsk folkeeventyr. Folkeeventyrene har ikke en kjent forfatter, men ble fortalt fra person til person. Derfor skjer ofte det samme flere ganger, slik at eventyrene skulle være lette å huske. Eventyrene er underholdende og handler ofte om en helt som må klare en oppgave. Historiene har ofte en lykkelig slutt. Det betyr at det går bra til slutt.
Dessuten har eventyr gjerne en moral som vi kan lære av.
Hovedpersonen i dette eventyret er en mann som heter Gudbrand. Han er den viktigste personen i historien og den vi hører mest om. Kona ber ham gå til byen for å selge en av kuene de har, slik at de kan få mer penger.
Ord og uttrykk en gård • å bytte • ei ku • en hest • ei geit • en sau en hane • klok • å vedde • et veddemål • verken ... eller heller ... enn
Gudbrand
i Lia
Folkeeventyr
Det var en gang en mann som het Gudbrand. Han bodde på en gård sammen med kona si. Gården var ikke så stor, men de hadde to kuer, nok å spise og nok penger, så de syntes de hadde det bra.
En dag sa kona til mannen: «Kan du ikke ta med deg den ene kua til byen og selge den? Vi får nok melk av ei ku. Når du selger den andre, kan vi få litt mer penger. Det er mye bedre.»
Jo, Gudbrand ville også gjerne selge den ene kua. Han tok den med seg til byen. Men i byen var det ingen som ville kjøpe den, så Gudbrand måtte gå hjemover igjen med kua etter seg.
Da han hadde gått en stund, møtte han en mann som skulle til byen for å selge en hest. Gudbrand ville heller ha hest enn ku, så han byttet med mannen.
Da han hadde gått en stund til, møtte han en mann som skulle til byen for å selge ei geit. Gudbrand ville heller ha ei geit enn en hest, så han byttet enda en gang.
Da han hadde gått en lang stund til, møtte han en mann som hadde en sau. Han ville heller ha en sau enn ei geit, så han byttet med ham også.
Hvilket dyr har Gudbrand nå?
Tror du han tenker før han bytter?
Da han hadde gått enda et stykke, møtte han en mann med ei gås. Gudbrand ville heller ha ei gås enn en sau, så han byttet enda en gang og gikk videre med gåsa.
Etter en stund møtte han en mann som hadde en hane, og så byttet han gåsa med hanen.
Så gikk han i mange timer. Han ble sulten, og så solgte han hanen og kjøpte seg mat, for han ville heller ha noe å spise enn å gå og være sulten.
Hva har Gudbrand igjen nå?
Før han kom hjem, gikk han inn på nabogården. «Hvordan gikk det i byen?» spurte folkene der. Gudbrand fortalte hvordan det hadde gått.
«Å, stakkars deg! Nå blir det ikke lett å komme hjem!» sa naboen.
«Joda, kona mi er så snill», sa Gudbrand, «hun synes alt det jeg gjør, er bare bra.»
«Det tror jeg ikke», sa naboen.
«Skal vi vedde?» spurte Gudbrand. «Jeg har et par tusen kroner. Du skal få dem hvis kona mi blir sint. Men hvis hun ikke blir sint, skal jeg få like mye av deg.»
Ja, naboen var enig i det.
Hva betyr å vedde?
Hva ble Gudbrand og naboen enige om?
Så gikk de hjem til Gudbrand. Naboen sto utenfor for å høre etter, og Gudbrand gikk inn for å snakke med kona. Da han kom inn, spurte kona hvordan det hadde gått i byen.
Han fortalte at han hadde byttet kua mot en hest. «Å, så fint!» sa hun. «Da kan vi kjøre til kirken slik som alle de andre. Gå og sett inn hesten, barn!»
«Ja, men jeg har ikke hesten, jeg», sa Gudbrand. «Da jeg hadde gått et stykke, byttet jeg bort hesten mot ei geit.»
«Å, takk skal du ha! Du gjør alltid det beste. Når vi har geit, kan vi få både melk og ost», sa kona. «Gå og sett inn geita, barn!»
«Ja, men jeg har ikke geita heller, jeg», sa mannen. «Da jeg hadde gått et stykke til, byttet jeg den bort mot en sau.»
«Å, så flink du er!» sa kona. «Når vi har sau, kan vi få ull og klær og mat også. Gå ned og slipp inn sauen, barn.»
«Ja, men jeg har ikke sauen heller, jeg», sa Gudbrand. «Da jeg hadde gått en stund til, byttet jeg bort sauen mot ei gås.»
«Å, tusen takk!» sa kona. «Når vi har gås, kan vi få gåsefett, og det har jeg lenge hatt lyst på. Gå ned og slipp inn gåsa, barn!»
«Ja, men jeg har ikke gåsa heller, jeg», sa mannen. «Jeg byttet gåsa bort mot en hane.»
«Å, så fint!» sa kona. «Når vi har hane, kan vi komme oss tidlig opp om morgenen. Det er like fint som ei vekkerklokke. Gå og slipp inn hanen, barn!»
«Ja, men jeg har ikke hanen heller, jeg», sa mannen. «Til slutt var jeg så sulten at jeg solgte hanen og kjøpte mat for pengene.»
«Det var bra!» sa kona. «Du gjør alltid det beste! Når jeg har deg, trenger jeg verken ku eller hest eller geit eller sau eller gås eller hane.» Da åpnet Gudbrand døra og lot naboen få komme inn.
«Det er nok du som må betale meg nå», sa han. Og det måtte naboen være enig i.
Oppgaver
1 Synes du dette eventyret var morsomt? Hvorfor eller hvorfor ikke? Snakk med en i klassen.
2 Hva synes du om Gudbrand og om det han gjorde?
3 Hva tenker du om kona og om hvordan hun svarte mannen sin?
Hva ville du svart hvis du var kona?
4 Hvorfor tror du kona var glad på slutten?
Eventyr
Eventyr er gamle fortellinger som folk har fortalt til hverandre. Her ser du noen vanlige kjennetegn på et eventyr.
• Det starter med «Det var en gang …».
• Det handler om en helt som må klare en oppgave.
• Det er kamp mellom det gode og det onde.
• Det er mange gjentakelser. Det betyr at det samme skjer flere ganger.
• Det er mye fantasi, for eksempel troll eller dyr som snakker.
• Det ender nesten alltid godt, og ofte med «snipp, snapp, snute».
• Eventyret har en moral, vi kan lære noe av historien.
5 Hvilke av disse kjennetegnene finner du igjen i eventyret?
6 Hva kan vi lære av dette eventyret?
7 Kjenner du liknende eventyr eller historier på ditt førstespråk?
Gjenfortelle med nøkkelord
Når du skal gjenfortelle en fortelling du har lest eller hørt, forteller du den med egne ord. De viktigste ordene i teksten kaller vi nøkkelord. Nøkkelordene hjelper deg med å huske det viktigste i fortellingen når du gjenforteller.
8 Finn nøkkelord i eventyret om Gudbrand i Lia, og gjenfortell til en i klassen. Du kan sette opp nøkkelordene slik:
Del av eventyretNøkkelord
BegynnelsenGudbrand, kona, gård, byen, selge ku
Midten bytte, ku, hest, geit, sau, gås, hane, mat
Slutten
vedde, nabo, kona er glad
Hva skal du fortelle?
Hvem er med? Hvor er de? Hva skjer først?
Hvilke bytter gjør Gudbrand?
Hvordan ender eventyret?
Bruk ord som: først , så, deretter, etterpå, til slutt.
Sammendrag
Et sammendrag forteller det viktigste i en tekst. Du skal ikke skrive alt som står i teksten, men bruke egne ord. Det er lurt å finne nøkkelord i teksten først.
9 Skriv et kort sammendrag av eventyret «Gudbrand i Lia». Bruk nøkkelordene fra oppgave 8, og skriv med egne ord.
Husk verb på andre plass. For eksempel: Eventyret handler om Gudbrand og kona hans. Først gikk han til byen.
Fortellinger før og nå
«Gudbrand i Lia» er et norsk folkeeventyr fra 1800-tallet. Eventyr er gamle fortellinger som ble fortalt fra generasjon til generasjon. De gamle i familien fortalte eventyr til barnebarna for å få dem til å le, men også for å lære barnebarna noe. Eventyr kan fortelle litt om livet og personer før i tiden. I eventyret «Gudbrand i Lia» lærte vi kanskje at det å være snill og god er viktigere i livet enn penger? Kanskje du også lo av hvor snill kona var, og hvor mye Gudbrand byttet?
Fortellinger kan også fortelle oss noe om mennesker som lever nå.
Hvordan leser vi?
Det er mange måter å lese på. Du kan ha ulike mål med lesingen. Kanskje du leser en fortelling slik:
1 Først vil du forstå språket, og ordene. Du stopper opp og finner ut hva ord betyr. Det er lurt. Men hvis du stopper etter å ha lest én gang, blir det ikke så gøy å lese!
2 Les en gang til. Nå kan du konsentrere deg om å forstå fortellingen og hva som skjer. Hva gjør de, hva sier de, hva skjer, og hvordan henger alt sammen?
3 Les enda en gang. Kos deg med lesingen. Kanskje du legger merke til nye ting, eller kjenner at du smiler mens du leser? Da blir det gøy å lese! Samtidig lærer du språk.
Det er lurt å lese en tekst flere ganger. Les gjerne en fortelling du har lest før om igjen når du har tid, i fred og ro.
Før du leser «De skulle bare ha visst hvor kul moren min er»
I boka Til ungdommen fra 2018 skriver Linn Skåber om det å være ungdom. Hun har snakket med ungdommer og skrevet tekster om hva de tenker og føler.
I teksten du skal lese, forteller en ungdom om moren sin. Moren har somali som førstespråk, og hjemme er hun kul og morsom.
Men når hun møter de norske naboene, klarer hun ikke å være seg selv.
Synes du det er vanskelig å være deg selv når du snakker et nytt språk? Ord og uttrykk å tørre • å gidde • å forvente • å fortjene • å forstå å klage • å grue seg • å skvette • å skjule • et rykte
Illustrasjon av Lisa Aisato.
De skulle bare ha visst hvor kul moren min er
Linn Skåber
Bearbeidet tekst
De skulle bare ha visst hvor kul moren min egentlig er. De skulle bare ha visst. Da hadde det vært de som ville være venninna hennes, og ikke omvendt. Hjemme på kjøkkenet i går, for eksempel, hadde hun tegna med ketchup på tallerkenen til pappa: «Du kan handle selv!» «Kaaliga khaabso!»
Broren min og jeg holdt på å le oss i hjel da vi så ansiktet til pappa. Først ble han litt sjokka, men så klarte han ikke å la være å le, han heller.
Jeg skjønner henne godt. Han bare kommer hjem og setter seg ved kjøkkenbordet og forventer å få servert mat, og i tillegg klager han over at det ikke er kjøtt. Mamma hadde lagd den gode suppa med linser og sånn, og så klager han. Da blir det bare ketchup dagen etter, da. Sånn går det. Han gikk ned på kebabrestauranten og kjøpte kebab til alle sammen. Det fortjente han. Han sa det selv også: «Waan uu khalma.»
Hva gjør mamma for å tulle med pappa?
Hva synes pappa om det?
Eller som da vi hadde sett Gudfaren på TV, den filmen der det hestehodet ligger i senga til han mannen. Han skal legge seg og tar bort dyna, og da ligger det et hestehode der. Pappa syns det er så ekkelt. Han har sett filmen mange ganger, men han gruer seg alltid til det der. Han syns det er skummelt.
Så skal han legge seg, da, mamma har lagt seg allerede, og han drar bort dyna og setter seg på senga. Så snur han seg,
og under dyna ligger det et hestehode. Det som pleier å sitte på gyngehesten til broren min. Han skvetter, men blir ikke redd eller noe. Han bare ler og sier til mamma: «Alt du gidder å bruke tiden din på!» «Waxad raabtid inad waxtigaaga kuu biixisid.» Og så ler han fordi hun faktisk har giddet å bruke tiden sin på det.
Hun er gøy hele tiden.
Men det vet ikke de damene som henger opp listene i fellesvaskeriet. Ikke så rart egentlig heller, at de ikke vet det.
Mamma tør liksom ikke være seg selv når hun møter dem.
Det er akkurat som om hun er redd for ikke å være ordentlig nok, eller noe sånt. De snakker sakte til hverandre når de møter hverandre i trappa, som om de er redde for at noen ikke skal forstå noen.
«Du må alltid huske å fjerne loen i vaskemaskinen.»
«Ja, jeg gjør det altså. Jeg tror ikke jeg har glemt det.»
«Ja, for du vet at du skal det?»
«Ja, jeg leste det på reglene på vegg, og jeg pleier å gjøre det altså.»
På vegg? Mamma snakker som om hun har vært her i to år eller noe. Dama sier:
«Vi får si ifra til de andre.»
«Ja, vi gjøre det.»
Hvordan er mamma når hun møter naboene?
FJERN LOEN!
Jeg får så mark i ræva. Kan de ikke bare snakke vanlig, da?
Så hadde de forstått hvor gøy hun er. Hadde hun turt å være seg selv, hadde hun svart noe sånt som: «Klart jeg tar ut loen. Vi afrikanere bruker det i dynetrekket vårt! Og navleloen vår.
Så sparer vi det til vinteren. Billigere enn dundyner på Jysk.»
Noe sånt ville hun ha sagt. Jeg lover.
Og så kunne de ha ledd, og så kunne hun dama spurt om mamma ville sette seg sammen med de andre damene på benken bak blokka. Så kunne de sittet der utover ettermiddagen og drukket kaffe og skravla, og mamma kunne ha fortalt om alle de morsomme venninnene hun hadde før, før vi dro. Så kunne de snakka med hverandre i oppgangen dagen etter, bare sånne vanlige, raske setninger, sånn vanlig, kjapp prat.
Hvorfor tør ikke mamma være seg selv?
Men damene snakker kjedelig til henne. Og hun til dem. Kjedelig, feil og sakte.
Da er det lettere med hun rasisten i tredje. Jeg liker henne. Hun liksom prøver å beholde rasistmeningene sine, men hun klarer det ikke helt. Jeg merker at hun liker meg. Hun prøver å skjule det, men hun liker meg. Jeg merker det bare.
Grunnen til at jeg vet at hun ikke er helt rasist, er at det går et rykte om henne fra 67-bussen. Noen satt på bussen, et sete bak henne, og på Tveita kom det på en somalisk dame, som snakker sakte på ordentlig, for hun har bare vært her noen måneder, kanskje, eller ett år, så hun skjønner ikke det billettsystemet, ikke sant, og bussjåføren babla fort og utydelig om «Ruter-appen og kjøp billett på Narvesen før du går på, og du må lære deg å kjøpe billett før du kommer på bussen, b i l l e t t a u t o m a t og så videre».
Alle satt bare og så på at det skjedde, og hun somaliske ble dritflau der hun stod med myntene i hånda, ikke sant. Hun visste ikke helt hva hun skulle gjøre. Hun ville jo med bussen. Alle bare satt og stirra, til og med de somaliske vennene mine som satt bak fru Iversen.
Og plutselig klikka det for dama. Det klikka for fru Iversen. Hun heiste seg opp i setet, stod med veska over skulderen og handleposer i hendene og skreik: «Men kan det være så jævla vanskelig å forklare hvordan man kjøper den forbanna billetten, da?»
Så gikk hun fram til bussjåføren som så sjokka på fru Iversen, som skreik høyere og høyere.
«Det må da for hælvete være en menneskerett å få forklart på en ordentlig måte hvordan man kjøper billett, vel. Lærte du ingenting på den jævla buss-skolen din eller, din kjipe kødd? Vi skal da for faen ikke betale billett for å sitte på den jævla bussen din og høre på at du ikke kan oppføre deg det jævla grann!»
Så tok fru Iversen hun somaliske dama i armen og gikk av. Vennene mine tror hun viste fingeren også.
«Vi skal ta neste buss, vi», sa hun til dama, og så skal jeg lære deg hvordan du kjøper billett når ikke han kødden av en bussdust kan det. Gjør jobben din, mann!»
Så sparka hun i bussen, og den kjørte. Det er det de vennene mine har fortalt. De sa det var sånn det hendte. Fru Iversen snakka så fort og hardt at hun somaliske sikkert ikke skjønte noen ting. Men på den annen side tror jeg hun skjønte alt.
Hva synes du om fru Iversen?
Jeg kommer til å fortsette å hente den avisen på lørdagene, og en dag, hvis jeg tør å snakke lenge med fru Iversen, skal jeg fortelle henne om mamma og be henne snakke ærlig og fort med henne.
Jeg tenker at hvis mamma får trent seg på å være seg selv på norsk, så kan det hende at hun tør å nærme seg de damene på de benkene, og da kan de høre selv hvor kul hun er. Da kan de høre det selv.
å le seg i hjel: å le veldig mye
ræva: rumpa
å klikke: å bli veldig sint
Oppgaver
1 Hvordan er mamma morsom hjemme? Finn eksempler i teksten.
2 Hvorfor tør ikke mamma å være morsom med naboene?
3 Har du opplevd at du ikke kan finne riktige ord på norsk, som moren i fortellingen? Fortell.
4 Synes du det er lett eller vanskelig å være deg selv på norsk? Fortell.
Hovedperson og forteller
Noen ganger er den som forteller historien, og den som er hovedpersonen, to forskjellige personer.
Hovedpersonen er den teksten handler om, og ofte den viktigste personen i teksten. Fortelleren er hun eller han som snakker til oss i teksten.
5 Hvem tenker du er hovedpersonen, og hvem tenker du er fortelleren, i «De skulle bare visst hvor kul moren min er»?
6 Beskriv hovedpersonen i fortellingen.
7 Kjenner du en person som er morsom? Fortell.
Personene i teksten
Ofte er det lett å si hvem hovedpersonen i en tekst er. I «Du skulle bare visst hvor kul moren min er», er det ikke så tydelig, og det er heller ikke så viktig. Det kan være like interessant å tenke over hvordan de ulike personene kjenner hverandre, og hvordan de er mot hverandre. I teksten møter vi:
Buss-sjåføren
Dama på bussen
Moren
«Jeg»
Nabodamene
Fru Iversen
8 Snakk sammen om personene i teksten.
Hva vet vi om de ulike personene? Hvordan oppfører de seg?
Hvordan kjenner de hverandre? Hva synes du om dem?
Banneord
Fru Iversen bruker mange stygge banneord i fortellingen, som jævlig og hælvete. Hun sier for eksempel: «Kan det være så jævla vanskelig å forklare hvordan man kjøper den forbanna billetten, da?»
Mange bruker banneord for å vise sterke følelser. Noen kan banne når de er sinte. Andre banner også når de er veldig glade eller overrasket. Det er ikke lurt å bruke banneord på jobbintervju eller med sjefen, men du kan høre banneord på gata eller mellom venner.
9 Hva synes du om å bruke banneord? Er det noen steder det er «helt forbudt» å banne, synes du? På skolen, på jobben eller hos legen?
10 Se for deg at du er på bussen når Fru Iversen «klikker» og banner til bussjåføren. Hva hadde du sagt eller gjort, tror du?
Forfatteren Henrik Ibsen. Hva tenker han på?
Hva er en klassiker?
En klassiker er en film, en bok eller en sang som fortsatt er populær lenge etter at den ble lagd. Peer Gynt ble skrevet i 1876 av Henrik Ibsen og er et eksempel på en norsk klassiker.
Skuespillet blir fortsatt spilt på teater i dag, og mange i Norge vet hvem Peer Gynt er.
Hvorfor liker vi gamle historier? En grunn kan være at mennesker ikke forandrer seg så mye, selv om tiden går. Selv om verden rundt oss forandrer seg, er følelsene våre de samme. Klassikere handler om temaer som alltid er viktige for oss, slik som for eksempel løgn og sannhet og følelser som kjærlighet og hat.
Peer Gynt handler mest om hva som er viktig i livet. Mange synes skuespillet er morsomt, fordi Peer gjør en del dumme ting. Men historien er også alvorlig og viser hvordan valgene til Peer følger ham senere i livet.
Før du leser utdrag fra Peer Gynt
Peer Gynt er en historie om hele livet til en person. Hovedpersonen, Peer, er kjent for å overdrive og finne på fantastiske historier. Han lyver så mye at han etter hvert ikke vet hva som er fantasi og virkelighet. Dette skaper problemer for både Peer selv og andre rundt ham.
Peer Gynt ble vist på teater første gang i 1876. Skuespillet er nesten som et eventyr, med mye fantasi. Er det kanskje Peer som drømmer og dikter alt sammen?
Utdraget du skal lese, er fra en bok skrevet av Kåre Conradi, som er både forfatter og skuespiller. Han har flere ganger spilt i Ibsens skuespill, og han har skrevet skuespillet om Peer Gynt om til en fortelling.
Historien starter med at Peer forteller en utrolig historie for moren sin, Åse. Han har vært lenge borte, og nå vil moren vite hva som egentlig har skjedd.
Henrik Ibsens Peer Gynt
Kåre Conradi
Bearbeidet utdrag
«Peer, du lyver!»
Det er moren til Peer som roper, og nå er hun ordentlig sint på ham!
Peer har nettopp kommet tilbake fra en fjelltur, uten geværet sitt og med fillete klær. Han stakk av for flere måneder siden, akkurat da moren trengte ham til arbeid på gården.
«Men jeg sa jo at jeg ble angrepet av et reinsdyr!» roper Peer.
Mor bare ler av ham. «Ja visst, ja!»
Han har løyet for henne så mange ganger for at hun ikke tror et ord av det han sier.
Men Peer er god til å fortelle.
«Jeg snek meg på magen med geværet», sier Peer. «PANG! Bukken falt sammen, og jeg trodde jeg hadde skutt den. Men da jeg tok kniven og satte meg over ryggen på den, red den i vill fart over kanten av Gjendineggen med meg oppå! Jeg mistet både kniv og gevær! Aldri har jeg ridd noe så fantastisk!»
«Nei, det vil jeg tro», sier mor forsiktig.
«Plutselig fløy en fugl opp fra en busk, og skremte vettet av bukken sånn at vi skled over stupet og raste nedover mot vannet i vill fart.»
Mor begynner å bli svimmel av historien Peer forteller.
Så oppdaget vi en skygge nede i sjøen. Det var skyggen av bukken og meg som vi så i vannet! Og skyggen ble større og større. Og så: PLASK!»
Mor står helt stille og bare stirrer på Peer. Han har fortalt så levende at hun kan se det hele for seg.
«Ja … der lå vi nå og plasket … og så kom vi oss i land på en måte, og jeg dro hjem», sier Peer.
«Men hva med bukken, da?» spør mor.
«Ah, han går der vel enda! Kan du finne ham, så ta ham!»
Mor Åse er helt stille.
«For en lykke at du ikke har ødelagt deg på den turen … at ryggen er hel og …»
Men plutselig stopper hun og tenker seg om.
Peer kan vel umulig snakke sant?
«Ånei, din luring, som du kan lyve!
Denne historien har jeg jo hørt før!»
Mor Åse begynner å gråte, og
Peer trøster.
Helt siden barndommen har det bare vært de to. Bestefaren til Peer var rik, og den gangen var gården skikkelig flott.
Men Pappa Rasmus drakk og festet for mye, og da han døde, var det ingen penger igjen. Hva gjør man da for å trøste hverandre? Da forteller man eventyr. Om prinser og troll og alle slags dyr.
Men nå har Peer fortalt sa mange eventyr at han nesten glemmer hva som er eventyr og hva som er virkelighet.
Mor Åse sukker.
«Du kunne virkelig blitt til noe, om du hadde giftet deg med Ingrid som har den flotte gården i nærheten», sier mor.
Da spretter Peer opp. «Jeg kan jeg gifte meg nå!»
«Du er gal», sier mor, «Ingrid skal gifte seg med en annen.
Bryllupet er i morgen!»
«Neida, for jeg kommer jo dit i kveld! Mor, du får sitte på taket så du ikke stopper meg.» Han løfter moren sin og setter henne på taket.
Og så løper han av gårde mot bryllupet på nabogården.
Hva har du lest om Peer til nå? Gjenfortell.
På nabogården er det bryllup og full fest. Peer blir med på festen, og danser vilt. Mens han danser, møter han ei jente som heter Solveig. Det virker som at Peer blir veldig forelsket i henne. Solveig er ikke som de andre, og hun sier fra til Peer når han sier noe grovt eller stygt. Selv om Peer egentlig liker Solveig, stjeler han med seg Ingrid, bruden, ut i skogen! Men så ombestemmer han seg. Han vil ikke ha bruden likevel. Bryllupet er ødelagt, og bruden må gå hjem i skam.
Folk i bygda liker ikke Peer lenger. De vil straffe ham for at han ødela bryllupet. Derfor rømmer han fra folk og fra problemene sine.
Peer tenker sjelden på konsekvensene av det han gjør.
Gi noen eksempler på dette. Hva gjør han som kan være dumt for han selv eller andre?
Peer fortsetter å reise fra sted til sted og er alltid på jakt etter noe spennende, noe mer og noe nytt. Han finner ikke ro, og føler at han ikke hører hjemme noe sted. Når livet blir vanskelig, flykter han.
Selv om Peer er ute på mange eventyr, glemmer han ikke moren sin, Mor Åse.
Peer reiser tilbake til Mor Åse, som har blitt fryktelig syk.
Hun ligger i sengen Peer lå i som liten gutt, mens mor fortalte eventyr. Han husker historien om å ri mot Soria Moria-slottet. Kanskje fortellingen vil gjøre mor glad igjen?
«Sett deg godt til rette her i sleden, så skal jeg ta deg med til Soria Moria», sier Peer til Mor Åse. «For der er det fest i kveld!»
«Å, fine Peer, er jeg bedt, da?»
«Ja, det er vi begge to!» sier han.
Og så rir de av gårde, over vann og skog. Men alle lydene mor hører, virker så skumle nå. Peer forsikrer henne om at det bare er trærne som suser, og at klokkene som ringer er de blanke bjellene på hesten! «Du kan bare hvile deg, mor.»
Og så reiser Peer med mor til slottet i himmelen, der St. Peter venter på dem. Men når St. Peter sier at Mor Åse ikke får slippe inn, sier Peer at jo DET får hun, for det finnes ingen bedre enn henne!
«MEG trenger dere ikke slippe inn», sier han, «for jeg har ikke vært noe særlig snill, jeg har diktet så mange løgner, og jeg har kjeftet på mor når hun kjeftet på meg.»
Plutselig står Gud der selv, og sier:
«Selvsagt skal Mor Åse få komme inn!»
«Ja, var det ikke det jeg visste! Hurra!» roper Peer.
Peer snur seg mot mor.
Men nå er mor fremme.
Soria Moria: et eventyrslott
St. Peter: en hellig mann som slipper gode folk inn i himmelen til Gud
Hun svarer ikke lenger. Peer blir redd. Men han ser at hun ligger der så fredelig.
«Takk for turen», sier Peer. «Takk for all kjefting og for alle sanger.»
Han lukker øynene hennes og lener kinnet sitt mot leppene hennes.
«Se så», sier han. «Du måtte jo takke litt tilbake du òg, og det kysset var takk for turen.»
Illustrasjoner til boka av Ingebjørg Faugstad Mæland.
Besseggen i Jotunheimen. Dette bratte fjellet ga forfatteren Henrik Ibsen ideen til Peer Gynts ville tur på reinsdyret.
Oppgaver
1 Peer forteller en siste historie for å trøste moren. Hva sier dette om forholdet mellom Per og moren, tenker du?
2 Hvorfor tror du Peer lyver hele tiden? Tror du mor Åse hadde blitt gladere eller enda sintere om Peer hadde fortalt sannheten?
3 Peer løper fra problemene sine ved å ikke si sannheten. Er det en smart måte å leve på, synes du?
Hovedpersonen i skuespillet Peer Gynt er Peer. Det er mye fantasi i skuespillet, og Peer er en oppdiktet person. Men Peer er en type menneske som vi kan kjenne igjen i virkeligheten. I skuespillet møter vi også mor Åse. Forholdet mellom Peer og moren er veldig sterkt. Åse blir ofte sint på Peer fordi han lyver og drømmer seg bort, men hun er også veldig glad i ham.
4 Beskriv hovedpersonen Peer. Hvilke tre ord vil du bruke for å beskrive ham?
5 Del beskrivelsen av Peer med andre i klassen. Hva synes dere om Peer?
6 Hva tror du mor Åse synes om sønnen sin?
Noen ganger forteller vi historier som ikke er helt sanne. Peer lyver hele tiden. Han vet til slutt ikke hva som er virkelighet, og hva som er eventyr eller fantasi.
7 Synes du det er greit å lyve, eller bør man snakke sant hele tiden?
Skuespill
Et skuespill er en tekst som skuespillere skal spille på en scene foran et publikum. Både teater, filmer og tv-serier bruker et manus. Teksten forteller skuespillerne nøyaktig hva de skal si og gjøre.
Du har nå lest en gjenfortelling av skuespillet Peer Gynt. Her kan du se et utdrag fra skuespillet slik Henrik Ibsen skrev det for over 140 år siden.
Skuespillet om Peer Gynt spilles ved Gålåvatnet i Gudbrandsdalen.
FØRSTE HANDLING
(En li med løvtrær nær ved Åses gård. En elv fosser nedover. Et
gammelt kvernhus på den annen side. Het sommerdag.)
(Peer Gynt, en sterkbygget tyveårs gutt, kommer nedover gangstien. Åse, moren, liten og fin, følger etter. Hun er vred og skjeller.)
Åse. Peer, du lyver!
Peer Gynt (uten å stanse). Nei, jeg gjør ei!
Åse. Nå, så bann på det er sant!
Peer Gynt. Hvorfor banne?
Åse. Tvi; du tør ei!
Alt i hop er tøv og tant!
Peer Gynt (står). Det er sant — hvert evig ord!
Åse (foran han). Og du skjems ei for din mor?
Hentet fra Peer Gynt, Et dramatisk dikt (1867), av Henrik Ibsen
Du skjems ei?: Skammer du deg ikke?
Du tør ei!: Du tør ikke!
8 Finn replikker og sceneanvisninger i teksten. Les replikkene høyt med noen i klassen.
9 Kjenner du igjen litt av handlingen fra gjenfortellingen av Peer Gynt?
Sceneanvisning
Forteller hvordan scenen skal se ut og hva som skjer.
Replikker
Viser hva Åse skal si, og hva
Peer skal si.
Kapitteloppgave:
Snakk om tekster
Snakk om det du har lært i dette kapittelet.
1 Velg én av tekstene:
• «Gudbrand i Lia»,
• «De skulle bare visst hvor kul moren min er»
• Utdraget fra Peer Gynt.
2 Hva heter teksten, og hvem har skrevet den?
3 Kort sammendrag: Gjenfortell handlingen kort. Bruk nøkkelord.
Du kan starte slik:
Jeg valgte …
Det er et eventyr / en fortelling / et skuespill.
Hovedpersonen er … Han/hun vil/skal …
Først …
Så …
Til slutt …
4 Beskriv personene: Fortell mer om hovedpersonen/ hovedpersonene i fortellingen. Hvilke egenskaper har han/hun/ de? Hvordan er forholdet mellom personene i teksten? Hvem er forteller?
Du kan starte slik:
Jeg vil beskrive (navn) som …
Han/hun er …
Forholdet mellom (navn) og (navn) er …
5 Si hva du synes om fortellingen. Synes du den er morsom, lærerik eller noe annet? Hvorfor? Gi minst ett eksempel fra teksten som viser det du mener.
Du kan starte slik:
Jeg synes fortellingen var … fordi … Et eksempel fra teksten er …
6 Til slutt: Fortell litt mer om hva slags tekst dette er. Er det et eventyr, en fortelling eller et skuespill? Hvilke kjennetegn har denne typen tekst? Hvis du vil, kan du sammenlikne teksten du har valgt, med en av de andre tekstene.
Bruk ord som skjønnlitteratur, oppdiktet, fantasi, replikk, sceneanvisning, gjentakelse, hovedperson og forteller.
Kort forklart
Vi leser blant annet for å lære nye ord, oppleve spennende historier, forstå andre mennesker og lære av fortellinger fra ulike tider og steder.
Ord og uttrykkForklaring Eksempel
En hovedperson
En forteller
Den viktigste personen i en historie.
Den som forteller historien.
En fortelling
En kort eller lengre historie.
NøkkelordViktige ord som hjelper deg å huske en tekst.
Å gjenfortelleÅ si med egne ord hva en tekst handler om.
Et eventyrEn gammel fortelling.
Et skuespill
En tekst som spilles på teater.
Gudbrand er hovedpersonen i eventyret.
I teksten om mamma er det barnet som er forteller.
«De skulle bare ha visst hvor kul moren min er» er en fortelling.
Penger, ku, hest, geit og bytte er nøkkelord i eventyret om Gudbrand i Lia.
Jeg gjenforteller eventyret med nøkkelord.
Mange eventyr starter med «Det var en gang …».
Peer Gynt er et skuespill.
«Med
språk er du hjemme overalt.»
Edmund De Waal, britisk kunstner og forfatter