Fortellinger om doping og kroppskultur: Utdrag

Kapittel 1

Det første møtet Jeg rusler med jevnt tempo, skogstien ligger foran meg. Jeg kjenner blodet nærmest bruser rundt i kroppen. Kaldt? Tja, det er kaldt når kroppsfettet ligger på rundt 4 %, men det gjør ingenting. Jeg kjenner lårmuskulaturen glede seg over hver belastning den får. Tverrstripene i muskulaturen sitrer i kulden, og jeg har kraft nok til å sparke fra med leggen i hvert eneste skritt. Kraften strømmer ut i armer og ben. Det kjennes ut som brødskiven og eggehviten jeg spiste for kort tid siden brer seg ut i alle cellene i kroppen. Jeg føler meg som en konge. Ingen kan stoppe meg. Jeg er usårbar. Jeg gleder meg til konkurransen om 4 uker. De skal jaggu være gode for å slå meg. Frisk luft gir meg energi på samme måte som «det» anabole steroider. Husket jeg å ta dem til frokost? Jeg pleier sjelden å glemme dem. Det har gått jevnt de to siste månedene, men de har virket. De virker alltid sammen med perfekt kosthold. Ikke kjenner jeg bivirkninger heller. Det er bare deilig at de finnes. Jeg nærmer meg hovedveien igjen. 45 minutter har gått unna på et blunk. Jeg gleder meg allerede til i kveld, da skal jeg gå en ny runde. En bil nærmer seg bakfra idet jeg runder inn på gårdsplassen.

Kom igjen, kjør på meg, tenker jeg, hvis du vil ødelegge bilen din. For jeg er kongen. Jeg er udødelig.

(Dagboknotater fra en dopingbruker)

9

kapittel 1

«Sånn føler jeg det», sa en av mine nøkkelinformanter, som lot meg få lese deler av dagboka han skrev. Denne informanten var en av de første jeg ble kjent med i ett av mange miljøer jeg skulle forske på i over 4 år. Han introduserte meg for en verden jeg til da bare hadde hatt et teoretisk forhold til. Det første forskningsintervjuet som ble gjennomført med denne informanten brakte prosjektet rett inn i det helt sentrale problemområdet, som handlet om å få svar på hvorfor unge mennesker, noen unge voksne og noen godt voksne bruker doping. Fra å sitte på utsiden og lese om, tenke på, og drøfte ulike tilnærminger til doping og hvordan dette kunne forstås, var prosjektet nå i nærkontakt med fenomenet, jeg var på innsiden av miljøer hvor ikke mange forskere før meg hadde vært.

Jeg startet opp og drev feltarbeid i miljøer hvor mine informanter brukte doping1, og de gjorde dette ut fra en rasjonalitet, en handlingsmåte, en logikk og en mening som for meg til da var ukjent. Med logikk mener jeg at aktørene hadde et definert mål med sitt dopingbruk og handlet i overenstemmelse med dette. Det første intervjuet, sammen med noen andre samtaler, gjorde det klart at skulle jeg forstå de prosessene som ligger til grunn for hvorfor noen bruker doping, måtte jeg delta på de arenaene hvor meningen ble skapt. Doping var en virkelighet som informantene i disse miljøene hadde et avklart forhold til. I disse miljøene er ikke det å bruke doping en teoretisk øvelse, men en handling eller en praksis som «utøves» i et felleskap og som er dermed sosial i sin karakter. Denne bokas tilnærming har langt på vei et utgangspunkt i Max Webers metodologiske grunnlag.

Det handler om å identifisere mening i de sosiale handlinger som finner sted for å kunne forstå handlingene. Det å bruke doping som

1

10

Nasjonal kompetansetjeneste – TSB, Oslo Universitetssykehus, har utgitt Håndbok om Anabole-Androgene Steroider. Denne publikasjonen gir, i tillegg til kunnskap om steroidene, en veiledning i diagnostikk og behandling. Dette er en viktig og etterlengtet publikasjon. Håndboka kan lastes ned fra HF http://issuu.com/rolf_ottesen_as/ docs/h__ndbok_anabole_androgene_steroide?e=13446698/13736535Rendition11

det første møtet

en sosial handling er en del av et større prosjekt som framsto som en realitet i disse miljøene. Dette er en metodologisk posisjon som konkret viser seg i feltarbeid, observasjoner og intervjuer. Denne posisjonen hviler på en vitenskapsteoretisk erkjennelse som vi kan lese ut av en enkel, men genial, læresetning av W. I Thomas: Om mennesker definerer situasjonen som virkelig, så får den virkelige konsekvenser (Cuff & Payne, 1992, s. 144). Jeg innså raskt at det ikke var tilstrekkelig å intervjue. Jeg måtte ut i felten, altså inn i helsestudioer av ulikt slag, for ytterligere å kunne forstå hvordan «meningen med» doping ble og fortsatt blir skapt. Gjennom hele min periode som forsker og feltarbeider har jeg vært inspirert av Fredrik Barts postulat om å prøve å lære andre menneskers tanker og synspunkter i den sammenhengen de selv forstår dem (Barth, 1994, s. 10).

Faktaboks 1. Hva er doping?

Doping er å manipulere kroppen med medisiner eller preparater eller bruk av ulike metoder som påvirker kroppen på en ikkemedisinsk måte. I denne boka er det først og fremst testosteron, anabole androgene steroider (AAS), veksthormoner og i noen grad insulin og sentralstimulerende midler som efedrin og amfetamin som kommer til å bli omtalt som doping. Påvirkning handler om å få musklene til å bli større (i tverrsnitt) og dermed kunne yte mer i for eksempel i kraftidretter. Doping brukes også for å endre kroppens form og utseende. Noen dopingmidler (for eksempel erytropoietin (forkortet EPO) og metoder (bloddoping) handler om å kunne øke utholdenheten, mens andre preparater brukes i den hensikt å redusere bivirkninger eller skjule bruke av andre dopingmidler.

Hva anses som ulovlig, reguleres i Forskrift om hva som skal anses som dopingmidler. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1993-04-30-318

11

kapittel 1

Den organiserte idretten har sitt eget lovverk som regulerer det nasjonale og internasjonale antidopingarbeidet. Hva som regnes som doping i den organiserte idretten, kommer fram av idrettens dopinglister. http://www.legemiddelsiden.no/default.aspx?PageID =41&ReportID=2 eller http://www.antidoping.no/medisinsk-info/dopinglisten/ Mest omtalte preparater Androgener Androgener er navnet på mannlige kjønnshormoner. De dannes i testiklene, og i tillegg dannes det små mengder androgener i binyrebarken. Hos kvinner dannes det også androgener. Det skjer i ovariene og i binyrebarken. Både hos menn og kvinner finnes det flere forskjellige androgener. De ulike androgenene har svært forskjellig virkningsgrad, og de deles ofte i svake og sterke androgener. Det viktigste androgene hormonet er testosteron, som er et sterkt androgen. Testosteron ble identifisert og syntetisert i 1935.

Testosteron De viktigste virkningene/funksjonene til testosteronet er at det • stimulerer til normal utvikling og vekst av de mannlige kjønnsorganene • påvirker utviklingen og funksjonen av hjernen og har på den måten betydning for utviklingen av et mannlig atferdsmønster • er nødvendig for pubertetsutviklingen med utvikling av skjeggvekst, fordeling og vekst av kroppshår, stemmeforandringer og utvikling av mannlige kroppsformer

12

det første møtet

• er nødvendig for normal produksjon av spermier. Ved testosteronmangel vil derfor spermieproduksjonen reduseres eller opphøre, og resultatet blir infertilitet • stimulerer syntesen av proteiner. Det er årsaken til at testosteron stimulerer veksten av muskelvev som gir større muskler og økt styrke • påvirker fettstoffskiftet på en ugunstig måte. Disse endringene øker risikoen for sykdommer i hjerte og blodårer De androgene hormonenes virkninger deles i to typer, androgen og anabol virkning. Med androgen virkning mener vi androgenes evne til å stimulere utviklingen av mannlige kjønnskarakterer (maskulinisering), og med anabol virkning mener vi androgenenes evne til å stimulere proteinsyntesen i blant annet muskulatur. Det er den anabole virkningen som er årsaken til at menn har større muskelmasse og muskelstyrke enn kvinner.

Anabole steroider er navnet på en gruppe syntetiske stoffer med de samme virkningene som androgener. Navnet fikk de fordi man opprinnelig trodde at det ville være mulig å syntetisere testosteron-lignende stoffer som hadde ren anabol virkning. Erfaringen har vist at alle anabole steroider også har androgen virkning, på samme måte som testosteron har både androgen og anabol virkning. Det finnes flere ulike klasser av anabole steroider, og deres virkninger og bivirkninger varierer i betydelig grad etter kjemisk struktur og etter om de gis som injeksjoner eller tabletter. I medisinen brukes anabole steroider hovedsakelig i behandling av menn som på grunn av sykdom ikke har egen produksjon av androgener.

13

kapittel 1

kroppsbygging, det som har fått navnet fitnessdoping (Thualagant, 2012). Begrepet kroppsbygging blir her brukt i en mye videre betydning enn det som handler sporten kroppsbygging, selv om vi også skal avlegge denne et besøk. I videre forstand handler det om å bygge og forme en kropp gjennom trening, kosthold og bruk av doping.

Det aller meste av denne aktiviteten foregår utenfor den organiserte idretten og knyttet til de kommersielle fitnessarenaene.

Som fenomen dukket kroppsbygging opp som en middelklasseaktivitet i USA i perioden mellom 1850 og utbruddet av 2. verdenskrig. Den ble legitimert gjennom en helseideologi om å ivareta og styrke kroppen i et stillesittende, industrialisert samfunn. Først etter 2. verdenskrig fikk kroppsbygging eller bodybuilding den formen som vi kjenner i dag (Klein, 1993, s. 32–40).

Det å bygge en kropp, forme og skape den gjennom trening og kosthold, vil i en mer moderne språkforståelse knyttes til begrepet fitness. Fitness handler om kropp og om en livsstil knyttet til kroppen, altså det som kalles en kroppskultur. Fitness som begrep og diskurs kommer av det engelske to be fit, som handler om være i god form eller å være klar og skikket. Fitness i direkte oversettelse handler om skikkethet eller dugelighet på ulike områder. I vårt daglige språk handler fitness om kropp og om en livsstil knyttet til kroppen.

Den går ut på å uttrykke seg gjennom tegn og symboler som viser til en kollektiv forståelse av helse, ungdommelighet, skjønnhet, vilje, disiplin og frihet. Følgende sitat gir et godt bilde av hvordan den moderne kroppskulturen bekrefter sin egen logikk: In today’s world, the fitness culture helps separate the winners from the losers, the doers from the watchers. The fit body is more important than expensive clothes or a fast car. It represents a level of achievement that tells women that a man is both successful and virile (Söderström, 1999, s. 17)

48

det første møtet

Fitness er det «globale» uttrykket for det som i analytisk sammenheng kalles kroppskultur. Kropp som tema i samfunnsforskningen har tatt ulike teoretiske og metodiske retninger (Barland, 1998a; Dutton, 1995; Kraft, 2005; Richardson & Shaw, 1998; Shilling, 1993; Finn Skårderud, 1991; B.S. Turner, 2008; Vannini & Waskul, 2012).

Det som ligger som et grunnpremiss i en samfunnsvitenskapelig tilnærming, er at kroppen uttrykker og forstås som et medium for grunnleggende sosiale og kulturelle forhold. Kroppen kan sees som et speil (display) for hvem vi er, hvilke verdier, oppfatninger og kulturelle strømninger vi slutter oss til og hvordan vi som individer velger denne tilkoblingen (Atkinson, 2012, s. 258–259). Noen vil med rette hevde at kroppen alltid har vært viktig som medium for å sosialt plassere mennesker i et samfunnshierarki. I antikken ble den nakne idrettskroppen dyrket, i mer moderne tid har vi sett hvordan moter, uttrykt gjennom klær, parykker og så videre, alltid har vært «emblemer» på hvor mennesker er blitt plassert. Kroppen har derfor enten som avkledd eller som fordekt, gjennom dyrking og nytelse, eller som tildekket, glemt og skambelagt, fungert som et uttrykk for grunnleggende kulturelle og sosiale forhold.16 Noen vil reagere på denne måten å forstå kropp på. Kropp er biologi, kropp er lukt, vekt, blod og hud. Det er helt riktig, men forestillingene om kroppen er sosiale. Mening skapes i sosiale prosesser, og måten vi oppfatter, beskriver og forstår en kropp på blir til gjennom en sosial meningskonstruksjon. Dette er en grov forenkling av det som kalles sosialkonstruktivisme, for noen mest kjent gjennom den sosiologiske klassikeren Den samfundsskabte virkelighed (Peter L Berger & Luckmann, 1976/1990).

16 Marcell Mauss har i sine klassiske tekster analysert hvordan ulike kroppspraksiser som å gå, måter å grave på og bruk av redskap viser tilbake til sosiale og kulturelle forhold. Dette er beskrevet i tekster så tidlig som i 1934 og 1938 (Mauss & Neumann, 2004)

49

kapittel 1

Kultur som begrep handler i grunnleggende forstand om å dyrke noe. Kultur blir da motsatsen til natur, forstått som det uberørte og autentiske. Dersom vi hadde holdt oss til denne grunnleggende formen for kulturforståelse, kunne kroppskultur være vår tids dyrking og foredling av kroppen innenfor en gitt kontekst. Framdyrking eller kultivering av en kropp skjer ikke i et sosialt vakuum. Det gjøres i en sammenheng og det gjøres for å vise en tilslutning til eller aksept av kulturelle «krav». Kroppskultur kan også forstås som et sett av ideer, verdier, symboler og tankemønster. Det er her vi møter en av mange utfordringer ved å omtale kultur som en handling. En måte å løse denne utfordringen på, er å snakke om mening. Kroppskultur er å forstå meningen i de sosiale handlingene som i sum uttrykker vår tids symboler og tankemønster om en kropp (Gullestad, 1989, s. 32–33). En slik tilnærming løser ikke utfordringen. For kroppskultur, slik vi beskriver det her, er også konkrete handlinger som nedfeller seg i en kropp og endrer den utseendemessig. Kroppskultur blir derfor både å gripe handlinger som nedfeller seg konkret og som uttrykker seg visuelt i en kropp.

Hva forklarer doping i kroppsbygging og fitness Når vi skal se på vår tids kroppskultur for å forstå dopingproblemet på et dypere plan, handler det om en moderne kropp som ikke skal være et redskap i å dyrke, men bli dyrket, det er en kropp som ikke nødvendigvis skal prestere noe, men presentere seg. Kroppen er i vår del av verden ikke lenger betydningsfull som redskap for å overleve. Kroppen er tømt for plikter. Kroppen blir et kulturprodukt, sosialt konstruert, som vi forstår gjennom systemer av symboler og meninger. Den moderne kroppskulturen er beskrevet av mange, og en av de mest treffende beskrivelsene er gitt av psykiateren Finn Skårderud (1991).

50

det første møtet

Maskinene er bygd for å frita musklene. Nå bygges maskiner for å ta i bruk musklene igjen. Apparatene i treningssenteret vil bringe musklene på banen igjen. Men fordi de er overflødige i det meste av produksjonen, blir de bare en klesdrakt. De etterindustrielle musklene er ikke organer skapt for å dyrke, men for å bli dyrket (s. 99)

En av de mest grunnleggende ideene om det moderne er mulighetene individene har til å reflektere over eget liv, løsrevet fra de tradisjoner, familie og klasse som tidligere var strukturer som formet individene (Giddens, 1991). Det å forme og dyrke kroppen blir et individuelt refleksivt prosjekt som må forstås i en større samfunnsmessig kontekst. Da blir kroppen åpen som kulturelt medium og kan brukes både i kommunikasjon med andre og som emblem for et individuelt og kanskje introvert prosjekt. Kroppsforming gjennom ulike praksiser er en måte å svare på samfunnets forventning om hvordan vi skal se ut17.

Med dette som bakteppe eller som enkel samtidsdiagnose skal vi forsøke å beskrive hvordan fitnessdoping blir en aktualitet for noen. For å finne svar må vi ut der hvor mennesker lever sine liv og hvor mening rundt doping skapes. Vi skal ikke bare beskrive doping som fenomen, men også forsøke å analysere de arenaene hvor kultivering av doping sammen med trening og diett i sum danner strukturen i et identitetsprosjekt. Identitet dannes «mellom det enkelte individ og samtidskulturen, mellem individpsykologien og sosiologien» (Jørgensen, 2008, s. 13). Jeg skal presentere bruken av doping i et aktørperspektiv samtidig som vi har den erkjennelsen med oss at ingen aktører utfører sine handlinger i et vakuum. Jeg

17 Dagens Næringsliv hadde i sitt fredagsbilag (D2) en gjennomgang av ulike trender innenfor temaet kroppsforming. Siden år 2000 har det vært en 700 prosent økning i USA i bruken av BOTOX mot rynker. I Norge har det vært en tredobling i bruken av det samme preparatet fra 2005 til 2013, og i 2013 brukte vi 62,1 mill. kroner på dette produktet. Fra 1997 til 2013 var det en økning på 273 prosent i kosmetiske inngrep på amerikanske menn.

51

kapittel 1

skal forsøke å vise hvorfor personer på gitte steder og i gitte situasjoner velger og handler som de gjør ut fra verdier, forståelser og ikke minst muligheter i «handlingsøyeblikket» (Svendsen, 2001, s. 28).

Aktørene handler på ulike arenaer eller i ulike sosio-materielle rom hvor de må forholde seg til de mulighetene og begrensningene som nettopp ligger i disse arenaene. Vi kan også kalle dette strukturer for å begrepsfeste arenaen i et klassisk sosiologisk begrepsapparat, hvor strukturer både er begrensende og muliggjørende i meningskonstruerende handlinger. Anthony Giddens kalte dette for «strukturens dualitet» (Giddens, 1993, s. 133). De arenaene vi skal konsentrere oss om, er treningssentrene og helsestudioene. Dette er to arenaer som stilles til rådighet for oss, og som gjør kultivering av kroppen mulig.

Vi kunne besøkt medisinske klinikker som tilbyr kosmetisk kirurgi (Atkinson, 2012), vi kunne gjort studier i tatoveringsbutikker (Kraft, 2005) eller oppholdt oss i skjønnhetssalonger. Men denne boka er en reise i treningssentrenes og helsestudioenes verden.

Jeg inviterer dere med på en reise gjennom 25 års dopingforsk­ ning. Gjennom denne reisen skal vi dele empiri hentet fra observasjoner, feltarbeid og intervjuer. Reisen har blitt til gjennom klassisk deltagende observasjon og feltarbeid. Feltarbeid er det sentrale metodegrepet i kvalitativ forskning. Men feltarbeid og observasjoner er noe mer enn bare valgte teknikker. Dette er tilnærminger som inngår i kvalitativ metode som erkjennelsestradisjon (Brinkmann & Tanggaard, 2012, s. 12). Feltarbeid som en del av den kvalitative metoden har sine metodiske kjennetegn som vi skal se på, men feltarbeidet er også en reise i det ukjente. «I feltsamtalen får forskeren svar på spørsmål han ikke har stilt» (Aase, 2014, s. 31). Dette er et sitat som mange forskere innenfor den kvalitative tradisjonen kjenner seg igjen i. Du starter med mange forestillinger eller tankemodeller om hvordan fenomen henger sammen, for raskt å oppdage at det ikke alltid er slik. Feltarbeid handler å gripe relasjoner og om hvordan mening skapes i symbolske handlinger.

52

det første møtet

Som en kvalitativ forskningsstrategi finner feltarbeidet sted mellom mennesker som visse handlinger og forestillinger er naturlige for, uten at de er enerådende, mens andre handlinger og forestillinger kan virke besynderlige, uten at de nødvendigvis er umulige (Hastrup, 2012, s. 46)

Rammen for store deler av feltarbeidet var ulike treningssenter som vi finner som treningssenterkjeder i hele Norge. I tillegg til de mer moderne og strømlinjeformede treningssentrene, organisert i kjeder, finner vi noen litt mer spesielle helsestudio eller det som kalles gym. Det er en forskjell på disse helsestudioene eller treningssentrene, men i sin grunnstruktur er de kommersielle foretak som tilbyr individer å drive fysisk aktivitet (Bach, 2005; Barland, 1988; Dølvik, Danielsen & Hernes, 1988; Klein, 1993; Monaghan, 2001; I.K. Pedersen, 2010; Sassatelli, 1999; Thualagant, 2012).

53