Forskningsmetoder i utdanningsvitenskap Bla i bok

EDVARD BEFRING

FORSKNINGSMETODER I UTDANNINGSVITENSKAP

Forskningsmetoder i utdanningsvitenskap.indd 3

2015-01-19 13:56:56

Forord

Denne boka er i første rekke utarbeidet med tanke på pedagoger og spesialpedagoger, men vil være velegnet også i helse-, sosial- og samfunnsfag.

Bokas fremste formål er å være til hjelp for studenter som skal arbeide med en bachelor- eller masteroppgave (eventuelt doktoravhandling). Derfor klargjøres metodespørsmål fra start til mål.

Dette er en «alt i én bok», med kvalitative, kvantitative og historiske metoder, samt forskningsetikk, trekk fra vitenskapshistorien og pedagogisk statistikk. Det er lagt størst vekt på empiriske metoder, med klargjøring av innsamling og analyse av forskningsdata.

Målet er å gi forskningsmetodisk oversikt og innsikt. Samtidig er det et ønske at boka skal oppmuntre studenter til å satse på verdifulle forsknings­ temaer, og ta i bruk både kreativitet, personlige erfaringer og faglig engasjement.

De enkelte kapitler kan leses hver for seg. Det brukes relevant forskningsterminologi helt fra starten, men flere begreper klargjøres først i senere, fordypende kapitler. For eksempel omtales validitet og reliabilitet allerede i kapittel 1, men disse begrepene behandles grundig først i kapittel 5. Det samme gjelder et begrep som forskningsdesign, som utdypes i kapittel 8, og variabelbegrepet, som først klargjøres grundig i kapittel 11.

Det er fornuftig å se på metodelære som en god alliert, særlig for å få oversikt over mulige framgangsmåter, men også til inspirasjon når en søker etter tema for en bachelor- eller masteroppgave. Innsikt i forskningsmetoder gir dessuten grunnlag for å lese faglitteratur og gjøre kritiske vurderinger av tilgjengelig forskning.

Forskningsmetoder i utdanningsvitenskap.indd 5

2015-01-19 13:56:57

6 forord En varm takk til studenter og kolleger ved Institutt for spesialpedagogikk, Utdanningsvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Oslo, som har gitt konstruktive innspill til innhold og utforming av boka. En særlig takk til førsteamanuensis Jorun Buli-Holmberg og professor Sven Nilsen, som har gjennomgått manus og gitt verdifulle tilbakemeldinger. Og hjertelig takk til redaktør Evelinn Throne-Holst, Cappelen Damm Akademisk Forlag, for hjelp og oppmuntring til å realisere dette bokprosjektet.

Universitetet i Oslo, 20. februar 2015 Edvard Befring

Forskningsmetoder i utdanningsvitenskap.indd 6

2015-01-19 13:56:57

KAPITTEL 1

Forskning og innovasjon Forskning skal være faglig og metodisk kvalitetsarbeid. Det sentrale formålet er å utvikle ny innsikt med relevante begreper og perspektiver, og bidra til å eliminere feiloppfatninger.

Faglig innovasjon har som formål å forbedre praksis. Det innebærer å prøve ut og implementere nye ideer og kunnskaper. Dette kan utløse hindringer og motstand. Barriereanalyse vil derfor kunne ha stor relevans.

I det følgende presenteres først grunntrekk ved forskning og innovasjonsarbeid. Deretter skisseres forskningsprosessen fra start til mål. Til slutt gjøres det rede for sentrale kvalitetskriterier for forskningsarbeid.

Formål, tema og metoder Et viktig formål med pedagogisk og spesialpedagogisk forskning er å gi økt innsikt i barns og ungdoms oppvekst, læring og utvikling. Dette innebærer å gi faglig grunnlag for forbedringer av oppfostring og opplæring i hjem, barnehage og skole.

Utdanningsvitenskapen tar imidlertid opp et bredt spekter temaer og problemstillinger, med historisk, didaktisk og pedagogisk-psykologisk innhold. Det tas i bruk et mangfold av forskningsmetoder, med historiske og empiriske metoder og design. Dette innbefatter kvalitative så vel som kvantitative tilnærminger, og i økende grad benyttes en kombinasjon av metoder – ofte kalt «mixed methods» (Creswell 2014: 3–5).

Når metoder – fra datainnsamling til dataanalyse – settes sammen i et konkret prosjekt, refereres det til arbeidets forskningsdesign. I kapittel 8 gjøres det rede for ti forskningsdesign som har relevans for pedagogisk og spesialpedagogisk forskning.

Forskningsmetoder i utdanningsvitenskap.indd 10

2015-01-19 13:56:57

forskning og innovasjon

11

Den historiske forskningen kan omfatte pedagogisk idéhistorie, barnehage- og skolehistorie, studier av opplæringsmetoder, didaktiske forståelsesmåter, læremidler og kommunikasjonshjelpemidler i et langsiktig perspektiv.

Empirisk forskning vil ofte ha fokus på barns og unges omsorgsbehov og deres vilkår for kompetanseutvikling. Dette kan være knyttet til oppfostringen i hjemmet, oppvekstforhold i nærmiljøet, aktiviteter og læring i barnehagen og skolens ivaretakelse av elevenes opplærings- og støttebehov.

En viktig oppgave består i å avdekke risikofaktorer og skjulte trekk ved oppvekst og læring i hjem, barnehage, skole og nærsamfunn. Forebyggende forskning vil ha fokus på risikodempende tiltak, styrking av beskyttende faktorer og utvikling av barns og unges motstandsdyktighet. Denne forskningen utgjør en viktig del av utdanningsvitenskapen.

Når formålet i første rekke er å utvikle teorier og nye faglige perspektiver, refereres det til grunnforskning. Den vil kunne omfatte historiske, læringsog vitenskapsteoretiske arbeider. Utdanningsvitenskapen er imidlertid i stor grad nytteorientert, med sikte på å finne løsninger på erfarte utfordringer.

Dette karakteriseres som anvendt forskning.

På dette fagområdet er det sjelden relevant å sette noe skarpt skille mellom grunnforskning og anvendt forskning.

Forskningen har en sentral rolle i studier til master- og doktorgrad, og har dermed et kvalifiserende formål. I pedagogikk og spesialpedagogikk har studentforskningen en viktig funksjon ved å yte betydelige forskningsbidrag.

Forskningsprosessen Et forskningsarbeid starter gjerne med en idé og kanskje noen spørsmål, og avsluttes med konklusjoner, samt en forskningsrapport. Denne prosessen omfatter mange ledd og operasjoner, med metodiske valg, faglige og etiske vurderinger.

Figur 1.1 illustrerer sentrale deler av en forskningsprosess. Den skraverte sirkelen som danner kjernen i figuren, synliggjør arbeidets samlede forskningsdesign, med forskningsmetodiske og forskningsetiske krav.

Forskningsmetoder i utdanningsvitenskap.indd 11

2015-01-19 13:56:57

12 kapittel 1 Forskningstema, teori og problemstillinger

Innsamling av historiske eller empiriske data

I

II

III Etiske og forskningsmetodiske kvalitetsvurderinger Analyse av data med konklusjoner Figur 1.1 Forskningsprosessen

Sirkel I symboliserer klargjøring og avgrensning av forskningstemaet, med relevante begreper og teorier. Denne sirkelen viser også til forskningsarbeidets problemstillinger, med spesifiserte forskningsspørsmål eller hypoteser.

Sirkel II utgjør det som ofte karakteriseres som «selve undersøkelsen», med gjennomføring av datainnsamlingen. Den kan bestå av litteraturarbeid, søk i arkiver, forskjellige former for feltarbeid med innhenting av data fra informanter (ved observasjon, intervju og spørreskjema), eller gjennomføring av forsøk eller eksperimenter.

Sirkel III handler om analysen av data med slutninger og konklusjoner.

Det kan omfatte ulike former for dokumentanalyser eller statistisk databehandling. Konklusjonene gir svar på problemstillingene, og disse drøftes i sammenfattende faglige og metodiske vurderinger.

Den indre skraverte sirkelen viser til grunnleggende etiske og metodiske kvalitetskrav som gjelder for alle deler av et forskningsarbeid. Forskningsetikken understreker generelle redelighetskrav som blant annet skal sikre integritetsvern for alle som medvirker som informanter og forsøkspersoner.

Det primære kvalitetskravet til forskning er å oppnå pålitelige (valide) og nøyaktige (reliable) resultater. En basal forutsetning vil her være å minimalisere potensielle feilfaktorer – både tilsiktede og utilsiktede (jf. kapittel 3 og 4).

Forskningsmetoder i utdanningsvitenskap.indd 12

2015-01-19 13:56:57

forskning og innovasjon

13

Innovasjon Innovasjon kan karakteriseres som planlagt endring med sikte på forbedring av praksis (Skogen 2013: 49–51). Dette kalles også fornyings-, forsøksog utviklingsarbeid, og omfatter implementering og utprøving av nye ideer, hjelpemidler og arbeidsmetoder.

Ideene til innovasjon kan ha forankring i forskning, men på skole­området vil det ofte være snakk om et ideologisk-politisk utgangspunkt. Ikke sjelden har en innovasjon bakgrunn i vellykket praksis, som for eksempel en skole som har maktet å realisere god opplæring for minoritetsungdom.

I pedagogikk og spesialpedagogikk er det ikke metodisk relevant med noe skarpt skille mellom forskning og innovasjon.

I praksis kan et innovasjonsprosjekt for eksempel handle om innføring av nye hjelpemidler i skolen. Det vil normalt omfatte en systematisk evaluering av både positive og negative konsekvenser.

Figur 1.2 illustrerer tre sentrale deler av et innovasjonsarbeid. Den skraverte sirkelen synliggjør grunnleggende etiske og metodiske krav som stilles til alle deler av prosjektet (som i figur 1.1).

Planlegging og implementering

Gjennomføring av innovasjonsopplegg

I

II

III Etiske og metodiske kvalitetsvurderinger Evaluering av konsekvenser med barriereanalyse Figur 1.2 Innovasjonsarbeid (forsøksarbeid)

Forskningsmetoder i utdanningsvitenskap.indd 13

2015-01-19 13:56:57

14 kapittel 1 Sirkel I viser til planleggings- og implementeringsfasen, med faglig innhold og opplegg for prosjektet. Det innebærer valg av forsøksgrupper og eventuelt kontrollgrupper, som kan være skoler eller klasser. (Kun forsøksgruppene vil få del i de nye hjelpemidlene eller metodene som eventuelt skal utprøves.)

Sirkel II symboliserer gjennomføringen av innovasjonen, med det oppfølgingsarbeidet som kreves. Under gjennomføringen kan det foretas foreløpige resultatevalueringer med eventuelle justeringer av opplegget.

Sirkel III viser til sluttevalueringen av forsøket, der effektene analyseres og klargjøres. Her vil det settes fokus på både positive og negative, og så vel tilsiktede som utilsiktede, konsekvenser.

Sluttevalueringen kan også omfatte analyse av hindringer eller motstand som innovasjonen har utløst – det som kalles barriereanalyse.

Den indre skraverte sirkelen symboliserer etiske og metodiske kvalitetskrav som gjelder for alt forsknings- og innovasjonsarbeid. Den viser også til noen særegne metodiske utfordringer som kan gjøre seg gjeldende ved innovasjons- og forsøksarbeid. Dette gjelder potensielle feilfaktorer som blir nærmere belyst i kapittel 4.

Barriereanalyse Tradisjonelle tenke- og handlemåter, og mennesker med makt, har ofte stått i veien for fornyelser. Ikke minst har det vist seg ved endringer for å skape sosial likeverdighet i tilgangen til utdanning. I dette perspektivet vil en barriereanalyse sette søkelys på krefter som prøver å opprettholde status quo.

Initiativer til fornyelser kan være provoserende, noe som kan illustreres ved både historiske og aktuelle eksempler. Beretninger om reformforsøk forteller ofte om visjoner og drømmer, men også om brutte håp og personlige tragedier. Pionerenes forsøk på endringer ble sjelden møtt med jubel, snarere medførte det latterliggjøring, neglisjering og utstøting.

En som fikk oppleve smertefulle konsekvenser av å fremme grenseoverskridende ideer, var teologen, skolemannen og stortingsrepresentanten Ole K. Volland (1837–1907).

Han fremmet i 1881 et lovforslag for å begrense den fysiske avstraffelsen i skolen. Dette forslaget var både velbegrunnet og moderat, men det ble kontant avvist, og Vollan kom til å bli grovt sjikanert av aviser og skolepresse.

Forskningsmetoder i utdanningsvitenskap.indd 14

2015-01-19 13:56:57

forskning og innovasjon

15

For ham personlig medførte det en ødelagt karriere både i politikken og i Kirken (Befring 2013: 22–223).

Lenge etter hans bortgang skulle et enstemmig storting i 1936 vedta et lovforbud mot korporlig avstraffelse av skolebarn, som gikk mye lenger enn Vollands forlag.

Eksemplet illustrerer at nye ideer kan utløse markant motstand fra forvalterne av tradisjonelle tenkemåter, og at realisering av fornyelser kan være konfliktfylte prosesser. Barriere- og motstandsanalyse kan derfor gi innsikt i status quo-bevarende tenkemåter, irrasjonelle faktorer, dogmatiske oppfatninger og maktforhold.

I en aktuell kontekst kan det være relevant å studere hindringer mot fornyelse av skolen. Dette kan være formelle hindringer i lover og reglement, men også hindringer i form av tradisjonelle ordninger, tenke- og forståelsesmåter. Skolens virksomhet er forankret i «industrisamfunnets skolekonsept» – også kalt «positivismens skolekonsept». Det er en skole­ forståelse som blant annet gir føringer for at formalteoretisk opplæring i skolefag vil prioriteres langt høyere enn erfaringsbasert og fordypende læring (Bjørgen 2001: 21–22, Befring 2014: 11–15).

Det som karakteriseres som psykologiske barrierer mot fornyelser, innebærer hindringer som kommer til uttrykk ved en irrasjonell, fryktbasert motstand mot endring. Her kan det også være tale om verdibasert motstand forankret i behov for å opprettholde maktposisjoner. Dette kan være personlig makt så vel som ekspertmakt og legitimert ledermakt (Skogen 2013: 83–85). Hindringsfaktorer mot fornyelser kan også være knyttet til personer og skjulte personkonstellasjoner.

Men motstand mot endring kan også anses legitim og berettiget. Det kan for eksempel være tilfelle når befolkningen i en skolekrets aksjonerer mot skolenedlegging og sentralisering. Ved siden av at barriereanalysen tar for seg den framførte argumentasjonen, vil det sentrale her være konsekvensene for barna. Det kan bety å belyse hva ordninger med skoleskyss vil innebære, og eventuelt vurdere andre løsninger, for eksempel at lærere kan gjøres mobile. Men et alternativ kan også innebære en samordning av barnehagen og småskolen med etablering av oppvekstsenter.

Det siste peker på at det i en innovasjonsprosess kan gjøre seg gjeldende markante for- og motkrefter, og at en analyse bør sette fokus på denne dynamikken.

Forskningsmetoder i utdanningsvitenskap.indd 15

2015-01-19 13:56:58

16 kapittel 1

Fra prosjektplan til avhandling Prosjektplanen vil bestå av en kort beskrivelse av det forskningsarbeidet som skal gjennomføres. I forbindelse med en masteroppgave vil det være snakk om en tentativ prosjektplan. Den gjør kort rede for bakgrunnen for oppgaven, med valg av tema, om temaets sentrale innhold og relevans. Dessuten vil den gi en tentativ beskrivelse av problemstillinger, planlagte metoder for datainnsamling og dataanalyser, samt av forskningsetiske vurderinger.

Vanligvis vil for øvrig oppgavens hovedtittel opplyse om forsknings­ temaet, mens undertittelen sier noe om den anvendte metoden.

Figur 1.3 gir en oversikt over essensielle ledd i et forskningsarbeid fra start til mål.

I startfasen er plasseringen av enkelte ledd nokså vilkårlig, og «etiske vurderinger» gjelder hele forskningsprosessen.

En forundersøkelse kan gjennomføres i starten eller som vist i figuren: etter at det er utført en del faglig grunnlagsarbeid. Arbeidet med oppgaven vil være fremadskridende, men det vil også være tilbakevendende prosesser.

Denne dynamikken innebærer at forskningsprosessen best kan illustreres med en sirkel.

Etiske Forskningsmetodiske vurderinger klargjøringer Forundersøkelse/ pilotering

Forskningsdesign

Formulering av problemstillinger

Gjennomføring av prosjekt: med datasamling

Gjennomgang av teori/ forskning

Dataanalysen med tolkninger

Arbeid med temaformuleringer Tentativ prosjektplan

Konklusjoner med drøftinger Forskningsrapport (avhandling) START

MÅL

Figur 1.3 Skisse av forskningsprosessen fra start til mål

Forskningsmetoder i utdanningsvitenskap.indd 16

2015-01-19 13:56:58

forskning og innovasjon

17

De to pilene midt i figuren illustrerer vekslingen mellom det fremadskridende og det tilbakevendende. Selv om arbeidet går framover, skritt for skritt, vil en stadig vende tilbake for å justere og videreutvikle det som tidligere er gjennomført. Under hele prosessen vil det for eksempel bli arbeidet med teoretiske, etiske og metodiske refleksjoner.

Det er formålstjenlig å begynne å skrive på oppgaven i en tidlig fase, og skrivearbeidet vil pågå under hele prosjektet. Dette vil medføre mange preliminære versjoner før avhandlingen anses å være leveringsklar.

Skissen av forskningsprosessen i figur 1.3 er mest dekkende for empiriske arbeider. Det vil normalt være færre trinn ved historiske undersøkelser og litteraturstudier (jf. kapittel 8). Allerede i startfasen bør det utarbeides en tentativ disposisjon, som vil gi et totalbilde av den avhandlingen som skal skrives.

Disposisjonen for forskningsrapporten (oppgaven/avhandlingen) kan, som vist i figur 4.1, organiseres i fem deler (bolker): en teoridel, en metodeog etikkdel, en datainnsamlings- og gjennomføringsdel, en analysedel og en avsluttende konklusjonsdel.

I Tema – Teori – Problemstillinger

II Forskningsmetoder – Design – Etikk

III

IV

V

Datainnsamling

Dataanalyse

Konklusjoner – Drøfting – Metodekritikk

Figur 1.4 Forskningsrapporten (oppgaven) i fire deler

Det sentrale ved teoridelen (I) vil være å gjøre rede for den faglige plattformen for arbeidet, forskningstemaet og de formulerte problemstillingene.

Det innebærer å presentere viktige deler av «den etablerte kunnskapen» på området, for å kaste lys over forskningstemaet og vise relevansen av problemstillingene.

I metodedelen (II) bør det gjøres rede for arbeidets forskningsmetodiske opplegg med forskningsetiske spørsmål. Det innebærer å beskrive hovedtrekkene ved arbeidets forskningsdesign, med begrunnelser for alle de metodevalg som er foretatt. Hvis det er gjennomført en forundersøkelse, kan den kort omtales i metodedelen.

I datainnsamlingsdelen (III) beskrives «selve undersøkelsen», først med utforming og utprøving av for eksempel observasjons- eller intervjuguide,

Forskningsmetoder i utdanningsvitenskap.indd 17

2015-01-19 13:56:58

18 kapittel 1 og dernest med det systematiske arbeidet som er utført ved innsamlingen av informasjoner og data.

Data-analysedelen (IV) vil omfatte bearbeiding, analyse og tolkning av datamaterialet. I empiriske studier kan dette omfatte både kvalitative ­analyser og statistisk bearbeiding og analyse.

Redegjørelsen for innsamling og analyser av data (del III og IV), som ofte utgjør den største delen av en avhandling, bør gjøres så tydelig at det muliggjør en etterprøving (replikasjon).

Konklusjonsdelen (V) skal gi svar på forskningsspørsmålene og eventuelt reise nye problemstillinger. Det er formålstjenlig å gjenta alle spørsmål som dannet utgangspunkt for arbeidet, og gjøre systematisk rede for resultatene av dataanalysen. Dernest skal resultatene drøftes og vurderes i relasjon til andre relevante undersøkelser.

Det bør også presenteres en kritisk vurdering av anvendte metoder. Her kan en stille seg selv spørsmålet om hva en ville ha gjort annerledes om en skulle ha startet forfra. Dessuten skal det pekes på mulige metodiske feilkilder.

Kvalitetskriterier Vurderinger av kvalitet i forsknings- og innovasjonsarbeid bygger på så vel faglige og etiske som metodiske normer. For å gi en samlet klargjøring av disse normene, presenterer vi her åtte vitale kvalitetskriterier: • Tematisk og teoretisk innsikt: Enten temaet er forankret i personlige erfaringer, aktuelle samfunnsproblemer eller teoridanning, er det viktig å vise relevant innsikt i problemområdet. Dette omfatter begrepsavklaringer, sentrale teorier og aktuell forskning. Fortrinnsvis bør det vektlegges forskningsbasert litteratur av nyere dato.

• Tydelige problemstillinger: Dette kan være formulerte formål, spørsmål eller hypoteser. Ofte er det snakk om en hovedproblemstilling og mange delproblemer eller spesifikke forskningsspørsmål. Problemstillingene må være entydige, presise og kunne utforskes (være «forskbare»).

• Faglig relevans: Den praktisk-pedagogiske relevansen vil vurderes ut fra antatt nytteverdi, og dette kvalitetskriteriet vil dermed naturlig nok stå sentralt i anvendt forskning og innovasjonsarbeid. Men dette vil også være et generelt spørsmål om arbeidets faglige relevans i en pedagogisk og spesialpedagogisk kontekst.

Forskningsmetoder i utdanningsvitenskap.indd 18

2015-01-19 13:56:58

forskning og innovasjon

19

• Forskningsetikk: Dette handler om kravet til vitenskapelig redelighet.

De etiske normene gjelder hele forskningsprosessen, og etiske hensyn skal vise seg både ved det arbeidet som er gjennomført, og ved det en gir uttrykk for i forskningsrapporten.

• Forskningsmetoder: De forskningsmetodiske kvalitetene kommer til uttrykk både i prosjektplanen og ved en stringent og strukturert gjennomføring med datainnsamling og dataanalyse. Her inngår vurderinger av validitet og reliabilitet av så vel data som bearbeidings- og analyseprosessen.

• Originalitet og kreativitet: Denne kvaliteten kan vise seg ved valg av tema, problemvinkling eller forskningsmetode. Dette kriteriet setter fokus på det nyskapende ved temavalget og på fagligmetodiske tilnærminger. For øvrig vil det alltid være aktuelt å utforme nye fagbegreper.

• Konklusjoner og refleksjoner: Denne delen av et forskningsarbeid skal gi svar på alle formulerte problemstillinger, og det skal eventuelt reises nye spørsmål. Her inngår dessuten selvkritiske refleksjoner, teoretisk og metodisk, og mulige praktiske implikasjoner av arbeidet.

• Tilgjengelig rapport/avhandling: Dette kvalitetskravet omhandler både språk, estetikk og struktur. Den gode oppgaven er leservennlig, veldisponert og veldimensjonert. Oppgaven har god balanse mellom teoridelen, data-, analyse- og konklusjonsdelen, samt et godt sammendrag, som gjerne presenteres først i oppgaven. Estetikken dreier seg om det helhetlige inntrykket av rapporten, og førsteinntrykket peker på betydningen av «face validity».

Denne oversikten viser at spørsmålet om forskningskvalitet innbefatter mange muligheter for både å styrke og å svekke et forsknings- og innovasjons­ arbeid. De påpekte kvalitetskriteriene vil for øvrig vektlegges forskjellig i ulike sammenhenger. Ved kvalifiserende forskning (bachelor-, master- og doktorgradsarbeider) vil for eksempel teoretiske og metodiske kvaliteter tillegges større vekt enn faglig relevans.

Det kan rettes kritikk mot alle ledd i forskningsprosessen: tema- og problemvalget, datametoden og dataanalysen, konklusjonene og utformingen av rapporten. Kvalifisert kritikk vil ha som utgangspunkt at forskning alltid vil bestå av en rekke kompromisser mellom det ideelle og det mulige. Det har sammenheng med tid, ressurser og blant annet etiske vurderinger.

En stor del av den empiriske forskningen er preget av en ubalanse mellom validiteten og kvaliteten av data, og vilkårene for statistisk analyse og raffinement. Med inntoget av elektronisk databehandling har den mest løfterike utviklingen skjedd i dataanalyseprosessen.

Forskningsmetoder i utdanningsvitenskap.indd 19

2015-01-19 13:56:58