Forskerstudentene bla i bok

tove leming (red.) er dosent og underviser i samfunnsfag på lærerutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet. Hun er leder av forskningsgruppen LIFT, som har lærer­ utdanning og koblingen mellom lærerutdanning og praksisfelt som sitt arbeidsområde.

tom tiller (red.) er professor i pedagogikk ved lærerutdanningen ved UiT Norges

a­rktiske universitet. Han har lang erfaring som skoleforsker og er forskningsleder ved ­Nordisk senter for aksjonsforskning og aksjonslæring (NorAforsk).

eva alerby (red.) er professor i pedagogikk ved Institutionen för konst, ­kommunikation och lärande ved Luleå tekniska universitet, samt professor II ved lærer­utdanningen, UiT Norges arktiske universitet. Hennes forskningsfokus er i skjærings­punktet mellom teori og praksis og er rettet mot områder som skole, danning og utdanning.

ISBN 978-82-02-49145-1

Forskerstudentene

Denne boka handler om lærerstudentene som forsker i sin utdannings­ hverdag. Boka begrunner og konkretiserer de viktige møtene mellom ­praksis og teori, og der studentrollen dreies i retning av forskerrollen. Når vi velger betegnelsen forskerstudenten, ligger det en forståelse i ordet av at vi ikke snakker om «ferdige» forskere. Disse studentene er på vei til å bli forskere gjennom sine FoU-oppgaver og masteroppgaver. Derfor trenger de mye støtte, hjelp og ekstern motivasjonskraft fra forskere i fagdidaktikk og pedagogikk. «Studenten som forsker» har solide røtter i peda­gogisk ­teori og tenkning, men det er hittil ytterst sparsomt med reflekterte erfaringer fra slikt arbeid på nordisk jord. Forfatterne er forskere og lærer­utdannere, og representerer et stort spekter av fagene i lærerutdanningen. De har alle egne erfaringer med forskende studenter. Sentrale begreper i boka er erfarings­læring, aksjonslæring og aksjonsforskning. Målgrupper for boka er lærerstudenter og lærerutdannere, lærere og skoleledere.

leming, tiller og alerby (red.)

Forskerstudentene

Tove Leming, Tom Tiller og Eva Alerby (red.)

r e k s For e n e t n stude

LAererstudenter i nye roller

www.cda.no

Forskerstudentene omslag.indd 1

04.02.2016 15.02

Forord Denne boka handler om lærerstudentene som forsker i sin utdanningshverdag. Vi har valgt å kalle boka for Forskerstudentene. Lærerstudenter i nye roller. Det dreier seg altså om studenter som ringer inn et tema, spisser gode problemstillinger for sitt forskningsarbeid, henter inn empiri for å finne svar på sine spørsmål og undringer, leser teori for å ordne den mangfoldige empirien, integrerer empiri og teori i analysedelene, og som til slutt konkluderer sine forskningsfunn og diskuterer veien videre i form av utvikling og forskning.

Gruppen av forskere og lærerutdannere som har skrevet bidragene i boka, har snakket om og diskutert disse ideene i flere år og gradvis utviklet den forskende profilen i møte med sine studenter. Det har utvilsomt vært viktig og nødvendig med forholdsvis lang tenke- og forberedelsestid, da disse ideene bærer i seg en høy innovasjonsfaktor, som krever utvikling i små trinn. Konseptet i boka har også vært i forandring underveis; mange av de gode tanker og bidrag vi hadde med i starten, tok andre veier som passet bedre for dem.

Nå syntes vi det var grunnlag for å formidle viktige erfaringer fra dette arbeidet og fortelle til studenter, kolleger og andre interesserte hva vi har observert, erfart, lært og fundert over i dette arbeidet. Kan studenter være forskere? Hva innebærer dette? Hva gjør de? Gir arbeidet resultater som er i tråd med målene i læreplanene? Hvilke muligheter har man for dette, og hvilke problemgjengangere har vi identifisert når vi stimulerer våre studenter til forskende pedagogisk arbeid som del av utdanningen?

Parallelt med at en gruppe forskere og lærerutdannere i Tromsø tok tak i denne type problemstillinger, erfarte vi at en gruppe svenske forskere var opptatt av de samme typer spørsmål og nylig hadde gjennomført et prosjekt med studenter som aksjonsforskere. Det var derfor naturlig å ta 5

106068 GRMAT Forskerstudentene 160101#2.indd 5

04.02.16 11:17

forord

kontakt med våre svenske kolleger. I boka har vi tatt med noen av de svenske erfaringene, som har mye til felles med våre norske.

Det har vært mange gode læringsmøter over forholdsvis lang tid rundt utviklingen av kapitlene i boka, der vi har fungert som hverandres rådgivere, refereer og kritiske venner. Redaktørene vil derfor takke så mye for den arbeidsinnsats som forfatterne har lagt ned i arbeidet, for deres tålmodighet med våre og forlagskonsulentenes kritiske anførsler og for den læringsviljen alle har lagt for dagen. Vi vet at dette også skyldes at alle tror på ideene som ligger til grunn for boka. De tror fordi de gjentatte ganger selv har erfart at tanken om å få fram dyktige forskerstudenter vil være med å oppfylle de drømmer vi har om framtidens lærerutdanning. En takk også til de studenter som direkte eller indirekte har bidratt til denne boka.

Vi vil også takke lederen for Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, Odd Arne Thunberg, for god støtte underveis, som både inspirerte og muliggjorde vårt redaksjonsarbeid. Sist, men ikke minst, vil vi rette en stor takk til forlagssjef Bjørn Olav Aas Hansen for å ha vært aktiv og inspirerende medspiller hele veien; fra ideen om boka ble født, til ferdig produkt.

Tromsø og Luleå, januar 2016 Tove Leming, Tom Tiller og Eva Alerby

6

106068 GRMAT Forskerstudentene 160101#2.indd 6

04.02.16 11:17

Innledning Forskerlæreren og den nye samfunns- og utdanningskonteksten Bakgrunnen for at denne boka ble til, er erkjennelsen om at nåværende og kommende lærerstudenter skal utøve sitt yrke i en samfunnskontekst hvor det vil være nødvendig å forholde seg til stadige endringer. En av de endringene som berører skolen mest direkte, er endringer i skolens innhold og nye arbeidsmåter, gjerne på bakgrunn av teknologisk utvikling. Boka begrunner og konkretiserer de viktige møtene mellom praksis og teori, der studentrollen dreies i retning av forskerrollen. Når vi velger betegnelsen forskerstudentene, ligger det en forståelse i ordet av at vi ikke snakker om «ferdige» forskere.

Disse studentene er på vei til å bli forskere gjennom sine FoU-oppgaver og masteroppgaver. Derfor trenger de mye støtte, hjelp og ekstern motivasjonskraft fra forskere i fagdidaktikk og pedagogikk (profesjonsfaget). Den tredje parten i det forskende partnerskapet er praksislærerne og skolelederne, som heller ikke er forskere, men som er på god vei til å bli forskende lærere (Brekke & Tiller 2013), eller forskerlærere om man vil. Boka forteller fra ulike synsvinkler og posisjoner hvordan forskende møter mellom partene har funnet sted, og hvilke erfaringer og lærdommer vi kan trekke ut av erfaringene. En slik felles erfaring er at alle parter har mye å lære.

En viktig forutsetning for å få til dette innovative løftet i retning av å etablere en forskende student, er at vi utvikler kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta. Det skrives derfor mye om viktige erfaringer med ulike faglige dialoger og møter mellom partene. Et gjennomløpende poeng i boka er betydningen av mangfold. Vi har erfart, og tror kanskje enda sterkere enn før på, at fellesskapet, bygging av kollektiv kapasitet (Fullan 2014) 11

106068 GRMAT Forskerstudentene 160101#2.indd 11

04.02.16 11:17

innledning

og mangfoldet (Tiller 2014) er de viktigste grunnkildene for utvikling og læring. I boka legger vi vekt på å konkretisere disse erfaringene.

Radikaliseringen i nasjonal og internasjonal sammenheng er et eksempel på en ny type utfordring i samfunnet som stiller økte krav til ungdommens kritiske og reflekterte tenkning. Et arbeidsliv som er i stadig endring, skaper nye behov og omstillingsevne hos ungdom. De ti nødvendige kompetanser for framtiden som går igjen i både internasjonale og nasjonale sammenhenger, er: «Fagkompetanse, IKT-kompetanse, Kommunikasjon og samarbeid, Kreativitet og innovasjon, Kritisk tenkning og problemløsning, Metakognisjon og å lære å lære, Personlig og sosialt ansvar – etisk og emosjonell bevissthet, Kulturell bevissthet og kompetanse, Liv- og karriere-/jobbkompetanse, Borgerskap – lokalt og globalt» (NOU 2014: 7) Disse betegnes også som 21st Century skills, en fellesbetegnelse for alle formene for kompetanse som presenteres i noe ulike varianter av nasjonale og internasjonale aktører. Debatten om hva vi trenger av kompetanse i framtidens skole, er likevel ikke ferdig, og lærerutdanningene og skolene nasjonalt er viktige deltagere i en slik debatt.

Alle artiklene i denne boka setter lærerstudenten som forsker i sentrum, men på forskjellige måter. Bidragsyterne underviser alle i lærerutdanning eller beslektede utdanninger, på ulike nivå, og i ulike fag.

Boka åpner med et bidrag fra Tom Tiller (kapittel 1), hvor han begrunner og argumenterer for nødvendigheten av at lærerstudentene får større forsk­ ningsrom, der forholdene systematisk blir lagt til rette for forskning i de ulike fagene og fagområdene. Han trekker linjer til internasjonal forskning og viser til egen forskning på dette feltet gjennom de siste tiårene. I kapitlet understrekes betydningen av det kollektive perspektivet og av at partene får til konstruktivt samarbeid. Å legge til rette for studentenes forskning er en virksomhet med høy innovasjonsfaktor, og den er derfor ekstra sårbar for systemiske blokkeringer, sosiale og materielle hindringer og flaskehalser som bunner i manglende kompetanse på feltet. Et viktig poeng vil her være å unngå danning av varige kompetanseasymmetrier, der én av partene får større modell- og definisjonsmakt enn det oppdraget hjemler for. Dette innebærer at alle må lære nytt, og i denne læringsprosessen må verdsetting og den positive psykologien rå grunnen.

Tove Leming (kapittel 2) tar for seg viktige, overordnede spørsmål knyttet til de relasjonelle og emosjonelle sidene i et forskende partnerskap. Det å 12

106068 GRMAT Forskerstudentene 160101#2.indd 12

04.02.16 11:17

innledning

lære å forske i sin egen praksis, i samarbeid med andre parter, betyr å legge vekt på mer enn det rent forskningstekniske. Det betyr også fokus på både emosjoner og samspill i forskningsprosessen. Dette er særlig viktig i skolekonteksten, hvor både elever, foreldre, praksislærere, universitetslærere og studenten er aktører. Samspillet mellom disse aktørene, som kan defineres som et praksisfellesskap, har mange utfordringer: som for eksempel asymmetriske maktrelasjoner, spenninger og ulike mål, samt etiske dilemmaer.

I samtale med studenter tematiseres dette i kapitlet.

Ett gjennomløpende aspekt i boka er aktørenes møte med de såkalte utfordringene; mulighetene og barrierene. Gerd Stølen (kapittel 3) retter i sitt bidrag oppmerksomheten mot noen viktige og unike utfordringer studenter kan oppleve i en lærerutdanning. Hun nevner blant annet profesjonsutdanningenes overgang fra utdanningsinstitusjoners teoriundervisning til praksisfeltets hverdagsliv. Hun løfter videre fram hvordan studentenes forskning i eget praksisfelt utfordrer forholdet mellom nærhet og distanse, og hvordan ulike posisjoner, ulike former for blikk, kan gi verktøy for å forstå hva vi ser i ulike kontekster.

Boka legger vekt på viktige erfaringer i arbeidet med å få fram dyktige forskerstudenter. Her er det mange felt som må ryddes for at innovasjonen skal få vokse seg sterk, og det er mange konkrete tiltak som må prøves ut under kritisk observasjon. I kapittel 4 fokuseres det på lærerstudenter i konkrete FoU-prosjekt. Kapitlets forfattere Karin Danielsen og Kristin Skaalvik har ulike ståsteder i lærerutdanningen og beskriver hvordan de gjennom et pilotprosjekt, med utgangspunkt i punktpraksis, la til rette for å utvikle den forskende studenten i kroppsøvingsfaget.

I et forskende partnerskap er det ikke bare forskningsfeltet som utsettes for forandring. Også forskerne og de forskende partnerne forandrer seg.

Derfor ser man ikke feltet og virksomheten på nøyaktig samme måte mot slutten av prosessen som man gjorde i starten. Tove Holmbukt beskriver et gjennomført FoU-prosjekt i lærerutdanningens praksisperiode i kapittel 5. Hun viser hvordan lærerrollen og elevrollen endret seg i dette prosjektet hvor undervisningen gikk fra å være lærerstyrt til å bli elevstyrt. Hun viser også hvordan studentene gjennom fokusgruppeintervju med sin faglærer diskuterte og reflekterte over egne erfaringer og egen læring.

13

106068 GRMAT Forskerstudentene 160101#2.indd 13

04.02.16 11:17

innledning

Annelise Brox Larsen lar i sitt bidrag (kapittel 6) studentene fortelle om sine erfaringer med å ha en utforskende tilnærming til praksis. Det er engelsk- og fremmedspråkstudenter i lærerutdanningen som prøver ut forskjellige arbeidsmåter med elevene i løpet av sin praksisperiode. Tilpasset opplæring får et spesielt fokus i studentenes utprøvinger. En av erfaringene er at studentene opplever det som utfordrende å ha det utprøvende perspektivet fremme samtidig som de skal se den enkelte elev.

Vi har valgt erfaringseksemplene fra en rekke faglige synsvinkler i boka.

Kapittel 7 omhandler FoU i skolefaget kunst og håndverk / formgivningsfag med vekt på studenters/elevers individuelt skapende arbeid. Kari Doseth Opstad belyser her hvordan studenten som forsker kan synliggjøres i kunstog håndverksfaget. Den kunstnerisk skapende og utøvende delen er en sentral og viktig del av de praktiske og estetiske fagenes egenart. Hun argumenterer for at det derfor bør ha en sentral plass i fagenes FoU. Kapittel 8 inneholder vårt internasjonale bidrag i boka, skrevet av idrettsforskerne Inger Karlefoss og Krister Hertting fra Luleå tekniska universitet.

Temaet er forskende idrettslærerstudenter. Her problematiseres en forsk­ ningsdrevet arbeidsmåte, og det gjøres rede for konkrete studentprosjekter.

Studentenes stemmer er tydelige i dette kapitlet. Forfatterne konstaterer at idrettsfaget tradisjonelt har vært et «gjørefag», men gjennom å ta i bruk forskende arbeidsmåter, har studentene fått et nytt og kraftig redskap for å utvikle og vurdere elevenes læring. En viktig konklusjon illustreres med en studentgruppes uttalelse: «Vi tør mer, vi tør gjøre feil, vi har lært oss å tørre.»

Boka avslutter med et bidrag fra redaktørene, Tove Leming, Tom Tiller og Eva Alerby. De oppsummerer, diskuterer og reflekterer over de sentrale tankene og erfaringene, og setter her i fokus blant annet de etiske utfordringene i den nye rollen som lærerstudentene har fått. Det kritiske spørsmålet stilles og forsøkes også besvart her: Er disse erfaringene gyldige, og kan de overføres til andre? Svaret fra forfatterne er «ja!».

Litteratur Brekke, M. & Tiller. T. (2013). Læreren som forsker. Oslo: Universitetsforlaget.

Fullan, M. (2014). Å dra i samme retning. Oslo: Kommuneforlaget.

NOU 2014: 7. Elevenes læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag.

NOU 2015: 8. Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

14

106068 GRMAT Forskerstudentene 160101#2.indd 14

04.02.16 11:17