Issuu

Erstatning for bortkastede utgifter i ikke-kommersielle kontraktsforhold

Marie Helness Haug

Erstatning for bortkastede utgifter i ikke-kommersielle kontraktsforhold

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2026 ISBN 978-82-02-91825-5 1. utgave, 1. opplag 2026 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne. Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel. Omslagsdesign: Cappelen Damm AS Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Lativa Cappelen Damm arbeider aktivt for å redusere miljøbelastningen fra våre utgivelser. Les mer om vårt miljøarbeid ved å skanne QR-koden:

www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Forord Boken er basert på min doktoravhandling, som ble skrevet mens jeg var ansatt som stipendiat ved Det juridiske fakultet, UiT Norges arktiske universitet. Å skrive en avhandling byr på både oppturer og nedturer. Når jeg nå har kommet til veis ende, sitter jeg først og fremst igjen med en følelse av takknem lighet. Å få lov til å vie flere år av arbeidslivet på å fordype seg i et selvvalgt tema, er et stort privilegium. Takk til Det juridiske fakultet som ga meg muligheten til å skrive avhandlingen. Jeg ønsker også å takke bedømmelseskomiteen bestå ende av Trygve Bergsåker, Marie Jull Sørensen og Gunnar Eriksen for arbeidet med å bedømme avhandlingen. Selv om skrivearbeidet tidvis har opplevdes ensomt, har jeg langt ifra vært alene om prosessen. En takkerunde er derfor på sin plass. Først ønsker jeg å takke mine veiledere, Hilde Hauge, Markus Hoel Lie og Christina Jensen. Takk Hilde, dine grundige og innsiktsfulle tilbakemeldinger har hatt avgjørende betydning for arbeidet. Takk Markus, for at du introduserte meg for prosjektets tematikk, og for alle konstruktive tilbakemeldinger underveis i arbeidet. Takk Christina, for dine gode tilbakemeldinger om språk og struktur. Jeg ønsker å takke dere alle, for at dere alltid har tatt dere tiden til å diskutere store så vel som små problemstillinger med meg. Jeg ønsker også å takke alle mine gode kolleger, som bidro til at jeg trivdes så godt i stipendiatperioden. Særlig takk til Crystal, Kristine, Marte, Lisa Mat tea, Therese, Karin, Tove, Adrian, Stine, Magnhild, Kim-Roger og Elise. Dere har alle bidratt med faglige diskusjoner, heiing og trøst. Det har betydd mye for meg. En takk rettes også til formuerettsgruppa ved Lisa Mattea Elvevold. Å få delta på alle de faglige aktivitetene har vært inspirerende for meg. Min kjære, tålmodige, Robert fortjener selvsagt en kjempestor takk. Støtten, forståelsen, og at du alltid har troen på meg betyr veldig mye. Jeg er også himla takknemlig for alt du har ordnet slik at jeg kun har trengt å tenke på prosjektet. Til deg er det alltid godt å komme hjem. 5

forord

Den aller største takken ønsker jeg å gi til mine foreldre, Marit og Tor. Dere har alltid lagt til rette for at jeg skal kunne oppnå det jeg ønsker, og det gjorde dere selvfølgelig også når jeg ønsket å skrive avhandlingen. Takk for alle bidrag i forbindelse med prosjektet, tekstlesing og korrekturlesing, og takk for alle fine avbrekk hjemme i Bodø. Aller mest takknemlig er jeg likevel for alt det viktige dere har lært meg. Boken tilegner jeg dere. Tromsø, juni 2026 Marie Helness Haug

Innhold Kapittel 1 Innledning ........................................................................................................................ 1.1 Tema .................................................................................................................... 1.2 Problemstilling, presiseringer og avgrensninger............................................ 1.2.1 Presisering av problemstilling........................................................ 1.2.2 Avgrensningen mot ugyldige kontrakter...................................... 1.2.3 Avgrensningen mot kommersielle kontraktsforhold.................. 1.3 Nærmere om begrepene «positiv» og «negativ» kontraktsinteresse........ 1.3.1 Begrepenes innhold og bruk i den videre fremstillingen........... 1.3.2 Erstatning for negativ kontraktsinteresse ved gyldige kontrakter i lys av Blårev- og Bodumdommen............................. 1.4 Hensyn bak erstatningsinstituttet.................................................................... 1.5 Aktualitet.............................................................................................................. Kapittel 2 Metode ............................................................................................................................. 2.1 Rettsdogmatisk metode..................................................................................... 2.2 Kontraktsrettens særegne kilder...................................................................... 2.2.1 Kontrakten som utgangspunkt....................................................... 2.2.2 Om kjøpsloven som utgangspunkt for videre analyser............. 2.2.3 Om EU/EØS-rettslige kilder innenfor forbrukerretten.............. 2.3 Bruken av nemndspraksis.................................................................................. 2.3.1 Presisering av problemstilling........................................................ 2.3.2 Den rettskildemessige vekten av praksis fra Forbrukerklageutvalget.................................................................... 2.3.3 Bruken av nemndspraksis i de videre analysene......................... 2.4 Bruken av andre lands rett................................................................................. 2.5 Betydningen av den alminnelige erstatningsretten for forståelsen av kontraktserstatningsretten...........................................................................

13 13 15 15 20 24 29 29 31 34 36

40 40 42 42 43 47 49 49 51 56 57 60

innhold

2.5.1 2.5.2 2.5.3

To ulike erstatningsgrener: Alminnelig erstatningsrett og kontraktserstatningsrett.................................................................. Den alminnelige erstatningsrettens betydning for tolkningen av kontraktsrettens erstatningsregler........................................... Systematisering av erstatningsreglene........................................

Kapittel 3 Begrepet «bortkastede utgifter» .............................................................................. 3.1 Et begrep med et uavklart innhold................................................................... 3.2 Utgangspunktet for «bortkastede utgifter»................................................... 3.3 Utgiftene må være knyttet til et kontraktsformål.......................................... 3.3.1 Partenes subjektive kontraktsformål som utgangspunkt.......... 3.3.2 Utgiftene må være foranlediget av et tillitsforhold mellom partene..................................................... 3.4 Bortkastede «normalomkostninger» og «aksessoriske utgifter»............... 3.4.1 Skillet mellom forskjellige typer utgifter...................................... 3.4.2 Bortkastede normalomkostninger................................................. 3.4.3 Bortkastede aksessoriske utgifter................................................. 3.4.4 Grensetilfeller mellom normalomkostninger og aksessoriske utgifter................................................................... 3.5 Utgiftene må normalt være pådratt før kontraktsbrudd oppdages eller burde vært oppdaget................................................................................. 3.6 Utgiftene må være bortkastede som følge av et kontraktsbrudd.............. 3.7 Graden av nytteløshet........................................................................................ 3.8 Sammenfatning av typiske kjennetegn på «bortkastede utgifter»............

60 63 66

68 68 70 71 71 72 75 75 76 77 78 79 81 82 84

Kapittel 4 Gjenstanden for erstatning ved bortkastede utgifter .......................................... 85 4.1 «Tapet» i erstatningsrettslig sammenheng.................................................... 85 4.2 Identifikasjon av tapet gjennom årsaksbetraktninger.................................. 86 4.2.1 Betingelseslærens utgangspunkter............................................... 86 4.2.2 Identifikasjon av misligholdets skadevirkninger gjennom betingelseslæren.............................................................................. 92 4.3 Misligholdets skadevirkninger kan betraktes i flere perspektiver.............. 95 4.3.1 Erstatning for bortkastede utgifter gjennom ulike perspektiver. 95 4.3.2 Valg og begrunnelse av perspektiv................................................ 97 4.3.3 Konklusjon......................................................................................... 101

innhold

Kapittel 5 Tapsvilkåret i tilfeller av bortkastede utgifter ....................................................... 103 5.1 Et utgangspunkt om «økonomisk» tap............................................................ 103 5.2 Historisk tilbakeblikk på tapsvilkåret............................................................... 106 5.2.1 Formålet med en historisk kontekst.............................................. 106 5.2.2 Fremveksten av et vilkår om «økonomisk» tap........................... 107 5.2.3 Tre eldre teorier om tapets «økonomiske» karakter.................. 109 5.2.4 Sammenfatning................................................................................. 113 5.3 Utgangspunktet for vurderingen av om tapet er av «økonomisk» karakter........................................................................................ 114 5.3.1 En differansebetraktning som utgangspunkt............................... 114 5.3.2 Utgangspunkter for vurderingen av om bortkastede utgifter er omfattet av tapsvilkåret............................................... 117 5.4 Tapsvilkårets yttergrenser etter kontraktsrettens kilder.............................. 119 5.4.1 Det alminnelige tapsvilkåret i kontraktsretten............................ 119 5.4.2 Særlig om tapsvilkåret ved «ulempeerstatning»........................ 123 5.4.3 Oppsummering................................................................................. 126 5.5 Høyesteretts behandling av tap av ikke-økonomisk karakter..................... 127 5.5.1 Presisering av problemstilling........................................................ 127 5.5.2 Utviklingen av tapsvilkåret i høyesterettspraksis....................... 131 5.5.3 Betydningen av høyesterettspraksis om tap av ikke-økonomisk karakter for bortkastede utgifter...................... 136 5.6 Svensk retts tilnærming til tapsvilkåret........................................................... 139 5.6.1 Formålet med en undersøkelse av svensk rett............................ 139 5.6.2 Tapsvilkåret i köplagen og konsumentköplagen......................... 140 5.6.3 Tap av ikke-økonomisk karakter i Högsta domstolen................. 143 5.6.4 Den svenske og den norske vurderingsmodellen av tapsvilkåret................................................................................... 148 5.7 Konklusjon............................................................................................................ 149 Kapittel 6 Begrensninger av tapsvilkåret ................................................................................... 151 6.1 To mulige begrensninger.................................................................................... 151 6.2 Erstatningsrettslig vern...................................................................................... 152 6.2.1 Erstatningsrettslig vern i kontraktsforhold................................... 152 6.2.2 Erstatningsrettslig vern for berettigede forventninger.............. 157 6.3 Et nødvendighetskrav......................................................................................... 161 6.3.1 Begrunnelsen for et krav om nødvendighet................................. 161 6.3.2 Vurderingen av nødvendighetskravet – utgangspunktet........... 163

innhold

6.3.3

6.4

Nødvendighetsvurderingen for normalomkostninger og aksessoriske utgifter................................................................... 165 Vurderingen av tapsvilkåret som helhet......................................................... 166

Kapittel 7 Ansvarsgrunnlag ........................................................................................................... 169 7.1 Et skille mellom direkte og indirekte tap......................................................... 169 7.2 Kort om kontrollansvaret og culpaansvaret................................................... 171 7.3 Bakgrunnen for kategoriseringen av tap som direkte og indirekte............ 173 7.4 Bortkastede utgifters plassering som direkte eller indirekte tap................ 176 7.4.1 Utgangspunkt for vurderingen....................................................... 176 7.4.2 Bortkastede aksessoriske utgifter som direkte eller indirekte tap.............................................................................. 178 7.4.3 Bortkastede normalomkostninger som direkte eller indirekte tap.............................................................................. 185 7.4.4 Noen bemerkninger til bortkastede kontraheringsutgifter pådratt før kontraktsinngåelse....................................................... 190 7.5 Indirekte tap i andre nordiske land................................................................... 191 7.5.1 Formålet med en undersøkelse av nordisk rett........................... 191 7.5.2 Avsavnstap i de nordiske landene................................................. 192 7.5.3 Annan liknande förlust som indirekte tap.................................... 195 7.6 Sammenfatning og konklusjon.......................................................................... 197 Kapittel 8 Faktisk årsakssammenheng ........................................................................................ 198 8.1 Faktisk og rettslig årsakssammenheng........................................................... 198 8.2 Tapet må stå i årsakssammenheng med kontraktsbruddet........................ 200 8.3 Årsakskravet ved bortkastede aksessoriske utgifter.................................... 202 8.3.1 Problemstillingen.............................................................................. 202 8.3.2 Årsaksvurderingene ved bortkastede aksessoriske utgifter..... 204 8.4 Årsakskravet ved bortkastede normalomkostninger................................... 209 8.4.1 Problemstillingen.............................................................................. 209 8.4.2 Erstatning for oppfyllelsesutgifter i hevingstilfellene................. 211 8.4.3 Oppfyllelsesutgifter som alternativ til erstatning for tapt økonomisk fortjeneste..................................................................... 216 8.4.4 Erstatning for kontraheringsutgifter i hevingstilfellene............. 219 8.4.5 Erstatning for kontraheringsutgifter i kombinasjon med annen erstatning...................................................................... 224

innhold

8.5 8.6

8.7 8.8 8.9

Erstatning for normalomkostninger i kombinasjon med aksessoriske utgifter........................................................................................... 225 Erstatning for bortkastede utgifter ved mislighold av kontrakter i skjæringspunktet mellom kommersielle og ikke-kommersielle............... 228 8.6.1 To særegne problemstillinger......................................................... 228 8.6.2 Skadelidtes valgrett mellom erstatning for tapt økonomisk fortjeneste og bortkastede normalomkostninger....................... 229 8.6.3 Noen bemerkninger til erstatning for bortkastede aksessoriske utgifter i kombinasjon med annen erstatning..... 231 Utgiftene må være bortkastede som følge av kontraktsbruddet............... 234 Utblikk til svensk rett: årsakskravet i konsumentköplagen.......................... 238 Oppsummering og eksemplifisering............................................................... 240 8.9.1 Oppsummering................................................................................. 240 8.9.2 Det faktiske årsakskravet illustrert gjennom et praktisk eksempel........................................................................ 241

Kapittel 9 Begrensninger av årsakskravet .................................................................................. 244 9.1 Adekvanslæren som den relevante rettslige begrensningen...................... 244 9.2 Utgangspunktene for adekvansvurderingen.................................................. 245 9.3 Tapet må etter sin art være adekvat................................................................ 247 9.3.1 Om bortkastede utgifter som sådan............................................. 247 9.3.2 Nærmere om normalomkostninger og aksessoriske utgifter... 249 9.4 Tapet må etter sitt omfang være adekvat....................................................... 250 9.4.1 Forholdet mellom adekvans og lemping...................................... 250 9.4.2 Vurderingen av tapets omfang....................................................... 254 9.5 En rimelighetsbasert helhetsvurdering av om tapet er adekvat................. 257 Kapittel 10 Enkelte særlige utmålingsspørsmål .......................................................................... 259 10.1 Utgangspunktet om full erstatning.................................................................. 259 10.2 Erstatning for bortkastede utgifter dersom skadelidte anskaffer ny kontraktsgjenstand............................................................................................. 260 10.2.1 Problemstillingen.............................................................................. 260 10.2.2 Aksessoriske utgifter ved anskaffelse av ny kontraktsgjenstand..................................................................... 261 10.2.3 Erstatning for normalomkostninger ved anskaffelse av ny kontraktsgjenstand................................................................ 262

innhold

10.3

10.4

Tapsbegrensningsplikten................................................................................... 263 10.3.1 Tapsbegrensningspliktens utgangspunkter................................. 263 10.3.2 Dekningstransaksjon i tilfeller av bortkastede aksessoriske utgifter........................................................................ 265 10.3.3 Tapsbegrensningsplikten i tilfeller hvor ytelsen de bortkastede utgiftene har vært brukt på kan returneres eller videreselges.............................................................................. 267 10.3.3.1 Presisering av problemstilling........................................................ 267 10.3.3.2 Retur, avbestilling og refusjon........................................................ 268 10.3.3.3 Videresalg av ytelse......................................................................... 269 10.3.4 Fradrag i tilfeller hvor skadelidte innehar ytelsen de aksessoriske utgiftene har vært brukt på..................................... 272 Fradrag i tilfeller av bortkastede utgifter......................................................... 276 10.4.1 Introduksjon....................................................................................... 276 10.4.2 Noen bemerkninger til forholdet mellom erstatning og berikelsesfradrag i tilfeller hvor kontraktsgjenstanden er påkostet......................................................................................... 277 10.4.3 Noen bemerkninger til fradrag for tapsbringende kontrakter.... 278 10.4.4 Nyttefradrag...................................................................................... 281 10.4.4.1 Det generelle utgangspunktet........................................................ 281 10.4.4.2 Utgangspunkt for nyttevurderingen.............................................. 282 10.4.4.3 Nyttefradrag for bortkastede aksessoriske utgifter................... 284 10.4.4.4 Nyttefradrag for bortkastede normalomkostninger................... 286

Kapittel 11 Avsluttende refleksjoner ............................................................................................. 287 11.1 Hovedkonklusjoner............................................................................................. 287 11.2 Sammenfatning av hovedfunnene................................................................... 288 11.3 Hovedfunnene illustrert gjennom et eksempel.............................................. 291 11.4 Noen refleksjoner rundt praksis fra Forbrukerklageutvalget....................... 294 Kilder ................................................................................................................................ 298 Lover mv. .......................................................................................................................... 307 Rettspraksis mv. ............................................................................................................ 314

Kap itt el 1

Innledning 1.1

Tema

I alle typer kontraktsforhold kan partene pådra seg utgifter som ikke kommer til nytte som følge av et kontraktsbrudd. Slike typer utgifter kan karakteriseres som «bortkastede utgifter».1 Bortkastede utgifter kan deles inn i to kategorier: Bortkastede normalomkostninger og bortkastede aksessoriske utgifter.2 Med «bortkastede normalomkostninger» menes utgifter som er pådratt i forbindelse med inngåelse eller oppfyllelse av kontrakt, og som blir bortkas tede som følge av et kontraktsbrudd.3 Typiske eksempler på det som i boken karakteriseres som normalomkostninger er utgifter pådratt i forbindelse med kontraktsforhandlinger, utgifter i forbindelse med mottakelse av kontraktsgjen standen, utgifter til undersøkelse av kontraktsgjenstanden o.l.4 Med «bortkastede aksessoriske utgifter» menes utgifter som pådras for å rea lisere et bestemt formål med kontraktsgjenstanden, og som blir bortkastede som følge av kontraktsbruddet.5 Aksessoriske utgifter utgjør en mindre avgrenset tapskategori enn normalomkostninger, og rommer i utgangspunktet alle typer utgifter naturalkreditor pådrar seg for å realisere et bestemt formål med kon traktsgjenstanden. Eksempler på aksessoriske utgifter er utgifter til dekk ved kjøp av bil, utgifter til arkitekt i forbindelse med kjøp av bolig, utgifter til hotell ved kjøp av konsertbilletter o.l. Aksessoriske utgifter kan utgjøres av små så vel som store verdier. Dersom en kontraktspart har pådratt seg utgifter som blir bortkastede som følge av et kontraktsbrudd, oppstår gjerne spørsmålet om det finnes grunnlag 1 2 3 4 5

Se kapittel 3 for en nærmere analyse av innholdet i begrepet «bortkastede utgifter». Se kapittel 3 punkt 3.4. Se kapittel 3 punkt 3.4.2. Se kapittel 3 punkt 3.4.2 om at normalomkostninger kan deles inn i kontraheringsutgifter og oppfyllelsesutgifter. Se kapittel 3 punkt 3.4.3.

kap it t el 1

for å kompensere utgiftene. I norsk kontraktsrett finnes det flere ulike kom pensasjonsordninger, hvis formål er å avbøte de negative konsekvensene av et kontraktsbrudd.6 For kompensasjon av bortkastede utgifter er erstatning det mest aktuelle alternativet.7 Tema for boken er erstatning for bortkastede utgifter i ikke-kommersielle kontraktsforhold.8 Bokens tema kan illustreres gjennom et eksempel: To parter inngår kontrakt om kjøp av bil. I forbindelse med kontraktsinngåelse, men før bilen hentes, anskaffer kjøper nye dekk til bilen. I tillegg har kjøper utgifter i forbindelse med henting av bilen. Idet kjøper overtar bilen, blir det klart at bilen ikke er kjør bar. Bilen lider av en vesentlig mangel, og kontrakten heves. Siden kontrakten heves, har kjøper verken nytte av utgiftene til nye dekk eller utgiftene pådratt i forbindelse med henting av bilen – utgiftene er bortkastede. Spørsmålet er om selger har en plikt til å erstatte kjøpers bortkastede utgifter. For at bokens tema skal aktualiseres, er det en forutsetning at det er inngått en gyldig kontrakt som er misligholdt. Dersom en kontrakt er misligholdt, kan det kreves erstatning hvis de øvrige erstatningsvilkårene er oppfylt. Temaet aktualiserer problemstillinger i tilknytning til samtlige grunnvilkår for erstat ning, samt enkelte problemstillinger i tilknytning til utmålingsreglene.9

8 9

Det finnes både kompensasjonsordninger som skal avbøte kontraktsbruddet in natura, se for eksempel lov 13. mai 1988 nr. 27 om kjøp (kjøpsloven) § 43 om retting og omlevering, og kompensasjonsordninger som skal avbøte de økonomiske konsekvensene av misligholdet, se eksempelvis kjl. §§ 38, 27 og 40 om henholdsvis prisavslag og erstatning. Se også kapittel 2 punkt 2.2.2 om kjøpsloven som utgangspunkt for bokens analyser. For kontraktsrettslige bestemmelser om erstatning som er av relevans for tematikken, se kjl. §§ 27, 40, 57 og 67; lov 16. juni 1989 nr. 63 om håndverkertjenester m.m for forbrukere (håndverkertjenesteloven) kapittel V; lov 3. juli 1992 om avhending av fast eigendom (avhendingslova) §§ 4-5, 4-14, 5-4 og 7-1; lov 13. juni 1997 om avtalar med forbrukar om oppføring av ny bustad m.m. (bustadoppføringslova) §§ 19, 35, § 62; lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler (husleieloven) §§ 2-13, 2-14, 5-8 og 10-3; lov 21. juni 2002 nr. 34 om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven) §§ 24, 33, 46 og 52; lov 17. juni 2022 nr. 56 om levering av digitale ytelser til forbrukere (digitalytelsesloven) §§ 16, 25, 38 og 48; lov 12. desember 2020 nr. 146 om finansavtaler (finansavtaleloven) § 3-49. I motsetning til for eksempel prisavslag, er ikke erstatning begrenset oppad til kjøpesummen. Det kan tenkes at bortkastede utgifter kan kreves kompensert helt eller delvis gjennom prinsipper om ubegrunnet berikelse, se nærmere om dette i kapittel 10 punkt 10.4.2. Dersom bortkastede utgifter skal kompenseres gjennom prinsippene om ubegrunnet berikelse, forutsettes det at misligholder innehar ytelsen de bortkastede utgiftene har vært brukt på, slik at misligholder har oppnådd nettopp en ubegrunnet berikelse. En slik tilnærming medfører at det kun er visse typer bortkastede utgifter som kan kompenseres. Erstatning utgjør dermed den mest praktiske kompensasjonsordningen i de tilfellene en part har pådratt seg bortkastede utgifter. Se punkt 1.2 for en nærmere avklaring av hva som menes med «ikke-kommersielle kontraktsforhold». Om forholdet mellom grunnvilkårene og utmålingsreglene, se kapittel 2 punkt 2.5.

innledning

1.2

Problemstilling, presiseringer og avgrensninger

1.2.1

Presisering av problemstilling

Det overordnede formålet med boken er å undersøke om, og eventuelt i hvilken utstrekning, bortkastede utgifter er omfattet av de kontraktsrettslige erstat ningsreglene. Begrepet «bortkastede utgifter» har ikke noe entydig innhold i norsk rett.10 En utdypende forklaring av begrepets innhold finnes i kapittel 3. Innlednings vis er det imidlertid hensiktsmessig å presentere det overordnede innholdet i begrepet. «Bortkastede utgifter», slik begrepet brukes i boken, utgjøres av en parts frivillige omkostninger pådratt i forbindelse med en kontrakt. Utgiftene pådras normalt før et kontraktsbrudd er, eller burde ha vært, oppdaget. Partens utgifter blir deretter bortkastede som følge av at kontrakten misligholdes. Som nevnt, kan bortkastede utgifter deles inn i to overordnede kategorier; normalomkost ninger og aksessoriske utgifter. Hvor normalomkostninger pådras for å inn gå eller gjennomføre kontrakten, pådras aksessoriske utgifter som bidrag for å realisere et formål med selve kontraktsgjenstanden. Normalomkostningene kan igjen deles inn i «kontraheringsutgifter» som er utgifter pådratt for å inngå kontrakt, og «oppfyllelsesutgifter» som pådras for å oppfylle kontrakten. Boken tar for seg erstatning for disse typene utgifter, i de tilfellene utgiftene får karak ter av å være bortkastede. Erstatning er betinget av at visse grunnvilkår er oppfylt: Det må finnes et økonomisk tap, et ansvarsgrunnlag, og det må foreligge adekvat årsakssam menheng mellom tapet og det ansvarsbetingende forholdet.11 Dersom grunn vilkårene er oppfylt, skal erstatning i utgangspunktet tilkjennes. Erstatnings beløpet avhenger imidlertid av egne utmålingsregler.

10 11

Se kapittel 3 punkt 3.1. Samtlige grunnvilkår for erstatning kommer til uttrykk i kontraktslovgivningen. For økonomisk tap, se for eksempel fkjl. § 52 (2) som angir at det i utgangspunktet er økonomiske tap som erstattes. At det kun er økonomiske tap som erstattes følger ikke direkte av kjøpslovens bestemmelser, men kommer klart til uttrykk i kjøpslovens forarbeider, se Ot.prp. nr. 80 (1986–1987) om A Kjøpslov B Lov om samtykke til ratifikasjon av FN-konvensjonen om kontrakter for internasjonale løsørekjøp, vedtatt 11. april 1980 s. 120, om ansvarsgrunnlag se for eksempel kjl. §§ 27 og 40 jf. § 67 som gir uttrykk for hvilke ansvarsgrunnlag som gjelder i alminnelige kjøpsforhold. Kravet om årsakssammenheng kommer for eksempel til uttrykk i kjl. §§ 27 (1), 40 (1) og 67 (1).

kap it t el 1

For å kunne besvare om bortkastede utgifter kan erstattes, må alle grunnvil kårene for erstatning behandles nærmere. Det må undersøkes om bortkastede utgifter utgjør et tap i erstatningsrettslig forstand, og hvilket ansvarsgrunnlag bortkastede utgifter er omfattet av.12 Forutsatt at bortkastede utgifter utgjør et tap i erstatningsrettslig forstand, og avhengig av hvilket ansvarsgrunnlag utgif tene er omfattet av, må det undersøkes om årsakskravet er oppfylt.13 Som nevnt i forrige punkt, er forutsetningen for at bokens tema aktualiseres, at det finnes en kontrakt som er misligholdt – et kontraktsbrudd.14 Kontrak ten danner utgangspunktet for hva partene skal yte, og gir som regel uttrykk for partenes hovedforpliktelser. I en typisk kjøpekontrakt vil det for eksempel følge av kontrakten hvilken ytelse naturalkreditor skal motta, og hvilket beløp pengekreditor skal motta. I boken betegnes ytelsen naturalkreditor skal motta som «kontraktsgjenstanden». Et kontraktsbrudd inntreffer normalt idet en av partene ikke leverer i hen hold til kontrakten, og manglende oppfyllelse ikke kan skyldes forhold på naturalkreditors side.15 Vurderingen av om kontrakten er misligholdt må dermed ta utgangspunkt i kontrakten mellom partene, supplert av bakgrunnsretten.16 Mislighold kan deles inn i tre overordnede kategorier: forsinkelser, mangler og brudd på kontraktsrettslige biforpliktelser.17 En forsinkelse inntreff er idet

12 13 14

16 17

En nærmere undersøkelse av «tapet» i tilfeller av bortkastede utgifter finnes i kapittel 4 og 5, mens en nærmere analyse av ansvarsgrunnlag finnes i kapittel 7. En nærmere analyse av det faktiske årsakskravet finnes i kapittel 8. En undersøkelse av eventuelle rettslige begrensninger av årsakskravet finnes i kapittel 9. Inngåelse av kontrakt reguleres dels av ulovfestet rett, og dels av lov 31. mai 1918 nr. 4 om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer (avtaleloven), kapittel 1. Da en forutsetning for at temaet aktualiserer seg er at det finnes et kontraktsbrudd, faller problemstillinger tilknyttet kontraktsbrudd som sådan utenfor bokens tematikk. En nærmere vurdering av hva som skal til for at en kontrakt er misligholdt, herunder en analyse av de kontraktsrettslige reglene som regulerer kontraktsbrudd, vil ikke bli gjennomført. Se for eksempel kjl. §§ 22 og 30. Og motsatt, dersom det er naturalkreditor som misligholder utgjør det kun et kontraktsbrudd dersom misligholdet ikke skyldes forhold på pengekreditors side, se kjl. § 51. Det finnes også regler om forventet – antesipert – mislighold. Dersom det er klart for en av partene at motparten ikke kommer til å oppfylle sin del av kontrakten, kan visse sanksjoner gjøres gjeldende, se kjl. §§ 61 og 62 som også gjelder i alminnelige forbrukerkjøp jf. fkjl. § 55 og digitalytelsesloven § 51, og avhl. kap. 6. For eksempel kan kontrakt heves dersom det før tiden for oppfyllelse er «klart at det vil inntre kontraktsbrudd som vil gi en part hevingsrett», jf. kjl. § 62 og avhl. § 6-2. Se kapittel 2 punkt 2.2 for en nærmere redegjørelse av kontraktsrettens kilder, og kildebruken i den videre fremstillingen. Andre kategoriseringer kan også legges til grunn, se for eksempel Erlend Haaskjold, Obligasjonsrett: en innføring, 2. utg. 2023 s. 139 som skiller mellom forsinkelse, mangler og rettsmangler.

innledning

en av partene ikke oppfyller sin del av kontrakten innen avtalt tid,18 eventuelt «innen rimelig tid» etter kontraktsinngåelse dersom oppfyllelsesfrist ikke er avtalt.19 Dersom kontraktsgjenstanden ikke tilsvarer det som er avtalt mellom partene, eller følger av bakgrunnsretten, er kontraktsgjenstanden mangelfull.20 En mangel kan bestå i både avvik i kvalitet og kvantitet fra det avtalte. I tillegg til hovedforpliktelsene, har partene i et kontraktsforhold visse bifor pliktelser.21 Kontraktsrettslige biforpliktelser kommer i tillegg til kontraktens hovedforpliktelse, og må overholdes av partene for å ikke misligholde kon trakten.22 Der hovedforpliktelsen som regel er kontraktsregulert, kan bifor pliktelsene ha ulike rettslige grunnlag. Kontraktsrettslige biforpliktelser kan være hjemlet i lov, følge av kontrakt, eller være ulovfestede.23 For eksempel har partene en ulovfestet lojalitetsplikt mellom seg i alle typer kontraktsforhold. Lojalitetsplikten danner utgangspunkt for andre plikter i form av varslingsplik ter, aktsomhetsplikter, omsorgsplikt og lignende.24 Brudd på kontraktsrettslige biforpliktelser kan, i likhet med forsinkelser og mangler, danne grunnlag for erstatningsansvar.

18 19

20 21

Se for eksempel kjl. § 22 (1) jf. § 9 (2). Jf. eksempelvis kjl. § 22 (1) jf. § 9 (1). Se også hvtjl. § 11 (1) jf. § 10 (2) om at det også inntreffer en forsinkelse dersom tjenesteyter ikke overholder fremdriften av arbeidet. Lignende regel finnes inntatt i buofl. § 17 (1) jf. § 10 (3). Se for eksempel kjl. § 17. Biforpliktelser omtales også som «sekundærforpliktelser» og «aksessoriske plikter», se henholdsvis Jo Hov og Alf Petter Høgberg, Obligasjonsrett, 2. utg. 2017, s. 92–94 og Mads Bryde Andersen, Grundlæggende aftaleret, 5. utg. 2021, s. 113. Skillet mellom en kontrakts hovedforpliktelser og biforpliktelser er ikke skarpt, og i enkelte tilfeller kan ikke kontraktsforpliktelsene deles inn i hoved- og biforpliktelser, se Viggo Hagstrøm m.fl., Obligasjonsrett, 3. utgave / ved Herman Bruserud, Ivar Alvik, Harald Irgens-Jensen og Inger B. Ørstavik 2021, s. 122. Det nærmere innholdet i kontraktsrettslige biforpliktelser lar seg vanskelig definere på generelt grunnlag. Hagstrøm mener biforpliktelsene stiller krav til aktsom og lojal opptreden, se Hagstrøm m.fl., Obligasjonsrett (2021), s. 122 og Viggo Hagstrøm og Herman Bruserud, Kjøpsrett, 3. utg. 2024, s. 59. Se også, Erlend Haaskjold, Kontraktsforpliktelser, 2. utg. 2013, s. 466 som synes å være av samme oppfatning. Hov og Høgberg mener imidlertid at krav til lojalitet og aktsomhet ikke er egnet som en karakteristikk av biforpliktelser som sådan. Forfatterne mener biforpliktelser muligens burde gis en negativ definisjon, slik at biforpliktelsene utgjøres av de kontraktsmessige pliktene som ikke utgjør kontraktsforholdets hovedforpliktelse. En slik tilnærming til biforpliktelsene er imidlertid avhengig av at hovedforpliktelsen kan defineres. Se Hov og Høgberg, Obligasjonsrett (2017), s. 93. Diskusjonen rundt det nærmere innholdet i kontraktsrettslige biforpliktelser er ikke relevant for de problemstillingene som behandles i boken. For lovfestet biforpliktelser, se for eksempel kjl. § 28 og fkjl. § 25 om selgers opplysningsplikt om hindringer. I større kommersielle kontrakter er det særlig vanlig å kontraktsfeste biforpliktelser og konsekvensene av brudd på biforpliktelsene. Haaskjold, Kontraktsforpliktelser (2013), s. 466.

kap it t el 1

I den videre fremstillingen er det erstatning for bortkastede utgifter i gjen sidig bebyrdende kontrakter som behandles. Det vil si kontraktsforhold hvor begge partene pålegges forpliktelser.25 Erstatning for bortkastede utgifter ved ensidig bebyrdende avtaler behandles ikke nærmere. Ensidige forpliktelser kjennetegnes av at det kun er en av partene som pålegges plikter. Et klassisk eksempel på en ensidig bebyrdende disposisjon er en gave. Dersom mottakeren av en gave pådrar seg bortkastede utgifter, kan det oppstå spørsmål om disse utgiftene kan erstattes. Ved gaver er det imidlertid ikke nødvendigvis et krav om at ytelsen skal være feilfri, med mindre giveren har gitt spesifikke løfter eller garantier om dette.26 Dersom giveren har gitt uriktige opplysninger eller holdt tilbake informasjon om mangler, kan det være grunnlag for erstatning etter det alminnelige culpaansvaret. Erstatningskravet reguleres i så fall av alminnelige erstatningsrettslige prinsipper.27

Boken tar for seg erstatning for bortkastede utgifter i kontrakter mellom private parter og forbrukerkontrakter. Hva som utgjør en forbrukerkontrakt, beror på forbrukerdefinisjonene i de ulike kontraktslovene. Her stilles det typisk krav om at forbrukeren er en «fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet».28 At forbrukerbegrepet avgrenses mot «næringsvirksom het» innebærer at formålet med kontrakten ikke hovedsakelig inngår som en del av forbrukerens ervervsvirksomhet.29 Som regel må forbrukerens kontraktsmot part handle som ledd i næringsvirksomhet.30 Unntak finnes i avhendingsloven, hvor det ikke stilles noe krav om at selgeren må være næringsdrivende for at kjøpet skal karakteriseres som et forbrukerkjøp.31 I kontrakter som reguleres 25

26 27

29 30 31

Krav om erstatning for bortkastede utgifter kan også oppstå i kontraktsforhold mellom flere enn to parter. De fleste ikke-kommersielle kontrakter består av to parter, derfor er det praktisk å ta utgangspunkt i topartsforhold. Dette er i motsetning til gjensidig bebyrdende kontrakter, hvor det vanligvis stilles krav om alminnelig god vare, se Rt. 1998 s. 774 (Videospiller) s. 781. Dette er i likhet med ugyldighet, se punkt 1.2.2 nedenfor. I tilknytning til gaver, kan også gavesalg nevnes. Et gavesalg innebærer at ytelsen fra en av partene har større verdi enn ytelsen fra den andre parten, se Johan Giertsen, Avtaler, 4. utg. 2021, s. 290. Et typisk eksempel på et gavesalg er at et familiemedlem selger en bolig til en slektning til underpris. Siden begge partene i et gavesalg pålegges plikter, i form av ytelser, må gavesalg regnes som gjensidig bebyrdende kontrakter. Gavesalg følger de kontraktsrettslige reglene på lik linje som alminnelige kontrakter. Jf. fkjl. § 1 (3). Se også avhl. § 1-2 (3); buofl. § 2 (1); hvtjl. § 1 (2); digitalytelsesloven § 1 (3). Kravet om at forbrukeren må være en «fysisk person» medfører at juridiske personer i utgangspunktet faller utenfor forbrukerbegrepet. NOU 1993: 27, s. 111. Se fkjl. § 1 (2); hvtjl. § 1 (1); digitalytelsesloven § 1 (2). Se avhl. § 1-2. Se også fkjl. § 1 (4) som gjelder i de tilfellene selger ikke er næringsdrivende, men har en representant som opptrer i næringsvirksomhet. I et slikt tilfelle er representanten solidarisk ansvarlig med selgeren, med mindre forbrukeren er uttrykkelig informert om at representanten kun opptrer som mellommann og ikke skal være solidarisk ansvarlig med selgeren.