Thor Heyerdahl

3

Leseuniverset 5–7 Samfunnsfag 2

Thor Heyerdahl og Kon-Tiki-ekspedisjonen Tekst Jørgen Alnæs

På flåten En flåte av ni tjukke tømmerstokker driver langsomt over Stillehavet. Flåten heter Kon-Tiki. Om bord er det fem nordmenn og en svenske. De har seilt i nesten hundre dager, og nå regner de med at det bare er noen dager igjen til de kommer til land.

Alt tyder på at denne ekspedisjonen kommer til å bli vellykket. Blir den det, har de seks mennene bevist at det faktisk er mulig å seile over Stillehavet på en tømmerflåte. Og det var det nesten ingen som hadde trodd.

Lederen for ekspedisjonen, Thor Heyerdahl, er fornøyd. Men sannsynligvis har han allerede begynt å tenke på neste utfordring: Hvordan skal han få folk til å lese om ekspedisjonen? Han må selvfølgelig skrive en bok, men hvordan skal han gjøre denne boka så spennende at folk over hele verden får høre om den?

E I 101 dager seilte Kon-Tiki over Stillehavet.

2

3

4

Midt på flåten er det en bambushytte. I den hytta er det seks kasser – en til hver mann. I Thor Heyerdahls kasse ligger det skrivesaker, og når han har en ledig stund, hender det han setter seg i skyggen av hytta og prøver å skrive ned det som har skjedd.

Men for å gjøre historien skikkelig spennende må han finne på noe lurt, han kan ikke bare ramse opp alt som har skjedd. Så skjønner han at han kan fortelle denne historien som om den var et eventyr om Askeladden. For det er nemlig en del likhetstrekk mellom det som skjedde med Thor Heyerdahl, og det som skjedde med Askeladden den gangen han møtte alle de gode hjelperne.

Når Thor Heyerdahl har forandret litt på historien, lagt vekt på noen ting og kuttet ut noe annet, blir den til slutt til boka Kon-Tiki ekspedisjonen.

F Thor Heyerdahl sitter i bambushytta og skriver på det som blir boka om Kon-Tiki-ekspedisjonen.

5

En vill idé Tidligere hadde Thor Heyerdahl vært på begge sider av det enorme Stillehavet. Her hadde han besøkt lokalbefolkningen og sett gude-figurene deres. Han hadde lagt merke til at gude-figurene folk lagde på begge sider av havet, var veldig like. Betydde det at folk hadde krysset Stillehavet en gang for lenge, lenge siden? Dette stemte godt med det folk på øyene i Stillehavet fortalte. Noen av dem sa nemlig at forfedrene deres hadde kommet seilende over havet på store flåter. Thor Heyerdahl mener at han har funnet ut noe genialt: Folk fra Peru har krysset Stillehavet og seilt helt til sydhavsøyene!

Thor Heyerdahl forteller at han gikk til seriøse vitenskapsmenn i New York og fortalte om ideen sin. Men ingen ville tro på ham. «Du tar feil,» sa de og forklarte at ingen kan seile over havet på en tømmerflåte. En gammel vitenskapsmann på et kontor fullt av bøker sa surt: «Ja, du kan jo prøve!»

6

Og kanskje det var det han måtte, tenkte Thor Heyerdahl. Kanskje han måtte seile over havet på en flåte for å vise at det var mulig.

Det er når han forteller om dette, at Thor Heyerdahl legger vekt på likheten mellom seg selv og Askeladden. Thor Heyerdahl var en luring med en god idé. Han lot seg ikke stoppe av vitenskapsmenn eller sjøfolk som sa at noe sånt var umulig. På samme måte som Askeladden var Thor Heyerdahl lutfattig og ensom, forteller han. Han bodde i New York, og med jevne mellomrom sendte faren hans litt penger fra Norge. Men en dag kom det ikke flere penger, og Thor Heyerdahl måtte flytte inn på et sjømannshjem. Da begynte han å miste motet.

7

De gode hjelperne En morgen Thor Heyerdahl satt alene ved frokostbordet, kom det en fremmed en mann og satte seg ved siden av ham. Den fremmede sa at han het Herman Watzinger. Herman Watzinger spurte og gravde om Thor Heyerdahls ideer og teorier.

Da han fikk vite om planen med flåten, foreslo han med en gang at han og Thor Heyerdahl skulle seile sammen over Stillehavet.

Herman Watzinger var ingeniør, og hans kunnskaper hadde Thor Heyerdahl god bruk for. «All right,» sa Thor Heyerdahl. «Så reiser vi sammen.» Nå var de to, Thor og Herman.

De to nordmennene begynte å planlegge reisen. De måtte ha med seg flere folk, og de måtte få noen til å betale for mat og utstyr, flybilletter til Peru og båtbilletter hjem til Norge igjen. Og på 1940-tallet var det ganske dyrt. En dag møtte Thor og Herman en gammel dansk polarforsker med stort skjegg og trebein. «Oi, for en plan!» sa dansken og dunket trebeinet i gulvet. Han syntes ideen om å seile over havet på en flåte var knallgod. Gjennom den merkelige dansken kom Thor og Herman i kontakt 8

Mannskapet på Kon-Tiki: Knut Haugland, Bengt Danielsson, Thor Heyerdahl, Erik Hesselberg, Torstein Raaby og Herman Watzinger

med en enda merkeligere mann, nemlig en gammel amerikansk krigsflyger. Krigsflygeren var steinrik, og han inviterte dem hjem til seg. Han tasset rundt i slåbrok og tøfler, bød dem på noe å drikke og sa at hvis de virkelig ville seile over Stillehavet på en flåte, så skulle han betale for dem. Dermed var pengene i boks.

9

Men Thor Heyerdahl trengte enda flere hjelpere.

Han måtte ha tak i mannskap. For selv om krigsflygeren betalte, kunne ikke han og Herman seile alene. Først og fremst måtte de få tak i en sjømann som kunne navigere og regne ut hvor de var. Og så kom Thor Heyerdahl på at en kunstner han kjente, hadde vært sjømann da han var yngre.

Mannen het Erik Hesselberg, og kunne både spille gitar og male – og navigere. Og Erik Hesselberg var sprø nok til å si ja. Dermed var de tre: Thor, Herman og Erik. Men de var fortsatt ikke mange nok. Og de trengte noen med tekniske kunnskaper.

Fra sin tid som soldat under krigen kjente Thor Heyerdahl Torstein Raaby og Knut Haugland. Nå gikk disse to rundt i Norge uten så mye å foreta seg, ifølge Thor Heyerdahl. De to var begge utdannet i militæret og kunne betjene en radiosender. Og det var viktig, for Herman hadde foreslått at de skulle ta med en liten radiosender så de kunne kommunisere med omverdenen. Thor Heyerdahl sendte et telegram til Torstein og Knut hvor han skrev: Skal reise på tømmerflåte over Stillehavet for å underbygge en teori om at Sydhavsøyene er befolket 10

fra Peru. Blir dere med? Jeg garanterer ingenting utenom en fri reise til Peru og Sydhavsøyene og hjem igjen, og at dere får god bruk for deres tekniske kunnskaper på veien. Svar snarest.

Torstein svarte med en gang, med et kort telegram: «Deltar». Knut ville også være med. Nå var de fem: Thor, Herman, Erik, Torstein og Knut.

Den siste hjelperen Slik samler Thor Heyerdahl folk på samme måte som Askeladden samlet hjelpere. Den ene er mer snodig enn den andre. Alle som hjelper ham, lever et liv litt utenom det vanlige og på siden av samfunnet, skriver Thor Heyerdahl. Det Thor Heyerdahl ikke forteller, er at faren hans og skipsrederen Fred Olsen er med på å betale, og at selveste forsvarsministeren i Norge hjelper til for å gi Torstein og Knut fri fra jobbene sine. For de hadde faktisk faste jobber i Forsvaret og levde ikke et så uvanlig liv som Thor Heyerdahl skulle ha det til.

I boka om ekspedisjonen forteller heller ikke Thor Heyerdahl at det er mange vitenskapsfolk som hadde tro på teoriene hans. Noen sa til og med at 11

han antagelig hadde rett, og at de trodde at noen fra det gamle inka-folket i Peru hadde seilt på flåter fra Peru til Sydhavsøyene. Men hadde Thor Heyerdahl fortalt alt dette, hadde nok ikke fortellingen blitt like spennende. Og det visste han. Det var ikke nok å vise at det gikk an å seile over Stillehavet. Han måtte få folk til å lese om reisen. Da gjaldt det å skrive en spennende bok. Og boka ville bli enda mer spennende hvis han skrev at det bare var noen få raringer som trodde på ham.

Mens Erik, Torstein og Knut pakket sakene sine i Norge, reiste Herman og Thor til Peru. Der skulle de hogge trærne de skulle bygge flåten av.

Langt inne i jungelen felte de noen enorme balsatrær.

Balsatre er lett og flyter godt, men det var tungt å hogge i de ferske stokkene. Det var som å hogge i kork med en sløv øks, mente Thor Heyerdahl.

Men de fikk felt stokkene og fraktet dem nedover elva.

Så dukket den siste hjelperen opp. Han var en svensk forsker som padlet gjennom jungelen i en kano.

Han var solbrent og skjeggete og hadde en diger hatt, men så ut som en skikkelig lesehest. Der kommer 12

Det var tungt å hogge ned balsatrær til flåten. Trærne ble fraktet fra jungelen i Ecuador til kysten i Peru.

det enda en forsker som skal kritisere planene mine, tenkte Thor Heyerdahl da han så svensken første gang. Men svensken sa hyggelig at han het Bengt Danielsson, at han hadde lest om planene, og at han hadde lyst til å være med. Og det fikk han. Så dermed var de seks: Thor, Herman, Erik, Torstein, Knut og Bengt. Snart var de klare til å reise.

13

Enda en advarsel Thor Heyerdahls ville vise at det var mulig å seile over Stillehavet. Men han ville også vise noe annet. Han ville vise at det nye ikke alltid var det beste. Han ville vise at de urgamle fortellingene som folk på Stillehavsøyene fortalte hverandre rundt bålet, kunne være mer sanne enn det vår tids vitenskapsmenn i USA og Europa tenkte seg fram til. Noen av de gamle fortellingene handlet nemlig om mennesker som kom seilende over havet.

Og hvis det var sant, så hadde folk klart å krysse verdenshavene uten kompass, før man bygget båter med flere seil, og selvfølgelig før dampmaskiner, bensinmotorer, telefoner og GPS-er var oppfunnet.

Da den ferdigbygde tømmerflåten til Thor Heyerdahl og hjelperne hans lå ved kaia, må den ha sett ut som en skapning fra fortiden. Den var bygget av grovt tilhogde stokker, den var surret sammen med tau, og på toppen sto det en bambushytte med tak av grønne blader. På dekket lå det tepper flettet av siv og store kurver med kokosnøtter og frukt. Noen moderne hjelpemidler hadde Thor Heyerdahl tillatt. De hadde med radio, og en del av maten deres var moderne mat levert av den amerikanske marinen. Likevel var 14

det å gå om bord på flåten, som å gå mange tusen år tilbake i tid, skal vi tro Thor Heyerdahl. De kalte opp flåten etter en gammel inka-konge fra Peru: Kon-Tiki.

Rett før de skulle dra, kom det en norsk båt inn til havnen. Den norske skipperen tok med seg båtsmannen, altså skipssnekkeren, og noen av sjøfolkene og gikk for å se på flåten. Thor Heyerdahl og de andre om bord på Kon-Tiki var spente på hva de ville si, kanskje de ville bli imponert da de så den ferdigbygde flåten? Men de norske sjøfolkene var langt fra imponert. Båtsmannen sa at tauene som holdt flåten sammen, kom til å ryke. De burde jo brukt ståltråd og kjettinger! Skipperen sa at hvis flåten likevel holdt seg flytende, ville det ta dem mange år å krysse Stillehavet. En så klumpete farkost ville ikke kunne seile, bare drive med strømmen. Thor Heyerdahl ble lang i maska. Tenk om de norske sjøfolkene hadde rett? Bengt, som var forsker, hadde satt seg nøye inn i teorien og trodde at det var sant at folk hadde seilt over havet i slike flåter. Og Herman, som var ingeniør, hadde gransket både teorien og flåten, og han var sikker på at de skulle klare det. Likevel var det ikke hyggelig å få slike advarsler. Og man kan jo aldri vite sikkert.

15

Det gamle er best Da flåten seilte av gårde, var Thor, Herman, Torstein, Knut, Erik og Bengt lykkelige, til tross for advarslene. De var fornøyde med at de endelig kunne dra, og de gledet seg til å leve slik de gamle inkaene gjorde. I nesten tre måneder skal de være alene med havet, himmelen, fiskene og fuglene og kanskje en og annen hval.

Den første kvelden beveget flåten seg nesten ikke i det hele tatt. Vil de drive tilbake til land?

Kommer det til å gå så langsomt som den norske skipperen sa? «Avskjedsfesten vi hadde i havna, var fin,» sa Bengt, «men jeg vil helst ikke oppleve en velkomstfest samme sted.» Så begynte det å blåse, og flåten beveget på seg. Litt seinere økte vinden igjen, og flåten drev av gårde. Det ble noen dager med heftig vind og dette tærte på kreftene deres, ikke minst på Knut, som lå sjøsyk i en krok inne i hytta. Men så stilnet det, og den jevne passatvinden som blåser over Stillehavet, tok tak i dem.

E Thor Heyerdahl i masta. Figuren på seilet forestiller den gamle inka-kongen Kon-Tiki.

16

17

I den rolige vinden bølget flåten langsomt opp og ned. Stokkene som lå ved siden av hverandre, beveget seg i forhold til hverandre, en opp, en annen ned. Dekket, altså gulvet oppå stokkene, beveget seg også, og hytta, og masten. Alt sammen var surret sammen med tau, og nå knirket og knaket det på alle kanter. Særlig om natten, når de skulle sove, kunne de bli liggende våkne og høre på lydene fra tau og stokker. Madrassene, som lå på tvers av stokkene, beveget seg også. Det var som å ligge på ryggen til et digert dyr, skriver Thor Heyerdahl.

Når de lå der, våkne om natta, var det nok lett å tenke at de kanskje burde gjort som de norske sjøfolkene sa, og brukt ståltråd og kjettinger. Hvor lenge var det båtsmannen sa at tauene kunne holde?

To uker. Det gikk en uke, og ingenting røk. Så gikk det to uker, og heller ikke nå røk tauene. Tvert imot, gnagde tauene seg inn i de myke balsastokkene.

Og der inne lå de beskyttet.

Den gamle måten å bygge en flåte på viste seg å være genial. Ikke bare blir tauene beskyttet. Flåten var lealaus og beveget seg med bølgene, den strittet ikke imot, slik en moderne båt gjør. Thor Heyerdahl kunne være fornøyd med at han hadde stått på 18

I dager, uker og måneder levde de seks mennene på flåten på havet.

sitt, og enda mer fornøyd ble han da det blåste opp til storm. Hadde de brukt ståltråd og kjettinger nå, hadde flåten rett og slett blitt saget i to av all gnissingen fram og tilbake, forteller han.

Men hva hadde skjedd om tauene hadde røket?

Det er ikke godt å vite, men med radio om bord hadde de muligheten til å tilkalle hjelp. Torstein og Knut, de to radiomennene, hadde ofte kontakt med 19

20

andre via radiosenderen. Så selv om Thor Heyerdahl og mannskapet hans seilte slik inkaene hadde gjort for 1500 år siden, så hadde de mulighet til å bli reddet. Men om redningsmannskapene hadde funnet dem, eller nådd fram i tide, det er ikke sikkert.

Over Stillehavet Stillehavet var fullt av fisk. Mange små fisk fulgte etter flåten, og flygefiskene seilte gjennom lufta.

Flygefisk er ikke fisker som kan fly, men fisk som spretter opp fra vannet og seiler av gårde på noen slags vinger før de faller ned igjen. Noen av disse landet på flåten, så hver morgen kunne den som lagde frokost, plukke flygefisk fra dekket og steke dem i panna. Men det var også andre fisk som landet på flåten om natta. En morgen lå det en sardin på puta til Torstein. En annen natt våknet Torstein av noe langt og sleipt som buktet seg som en orm mellom hendene hans. De andre våknet også, de fikk tent lykten og så en meterlang, tynn fisk med spisse tenner. Seinere fant de ut at det var en fisk som ingen andre hadde sett levende før. Havet rommer mange F Knut og Torstein holdt kontakt med omverdenen via radiosenderen.

21

Det var vanlig at hai fulgte flåten. Mannskapet lærte seg hvordan de kunne fange en hai med bare hendene.

overraskelser for den som har stuegolvet i høyde med vannflaten, skriver Thor Heyerdahl i boka si.

Dagene, ukene og månedene gikk. De seks mennene sov side ved side i den lille bambushytta, de fisket fisk, leste, skrev og så på stjernene og på alt det rare som levde i sjøen. Av og til skjedde det uforutsette og farlige ting, som da Herman falt over bord.

Herman prøvde å svømme etter flåten, men klarte ikke å ta den igjen. Da tok Knut en redningsvest 22

med et tau og hoppet etter. Han svømte ut til Herman, og mens de to holdt fast i redningsvesten, dro alle de andre i tauet og halte dem opp på flåten.

Men bortsett fra dette og noen få andre dramatiske hendelser rullet dagene langsomt av gårde.

Etter at de hadde seilt et par måneder, dukket de første fregattfuglene opp. Fregattfuglene kom fra Stillehavsøyene og var et signal om de nærmet seg målet. Så, etter å ha vært på flåten i 93 døgn fikk de land i sikte. Øya de så het Puka-Puka, men de klarte ikke å seile inn til den. Åtte dager seinere seilte flåten rett mot en annen øy. Øya het Raroia. Var det her reisen skulle ende?

Rundt Raroia gikk det et rev, altså en slags fjellrygg, rett under vann. Flåten hang seg fast i revet og ble nesten ødelagt da vinden og bølgene kastet den mot land. Heldigvis gikk det bra med mannskapet.

Thor, Herman, Torstein, Knut, Erik og Bengt gikk høytidelig opp på sandstranden. Nå hadde de vist at det var mulig å seile over Stillehavet på en inka-flåte.

Torstein og Knut hadde trøbbel med radiosenderen.

Den var skadet, og først etter flere mislykkede forsøk 23

fikk de kontakt med omverdenen. Thor Heyerdahl avslutter historien sin med å fortelle at en stor norsk båt plukket dem opp for å ta dem med tilbake til Norge. På samme måten som Askeladden hadde den ukjente mannen som ingen trodde på, og hjelperne hans, vist alle at det var de som hadde rett!

En bestselger Da han kom hjem, satte Thor Heyerdahl seg ned og jobbet videre med det han hadde skrevet mens han satt på flåten. Og da boka ble ferdig, fikk den altså tittelen Kon-Tiki ekspedisjonen. Den ble utgitt i 1948. Etter fire år hadde boka solgt i nesten hundre tusen eksemplarer bare i Norge. Men det var ikke bare nordmenn som ville lese om Thor Heyerdahl og flåten hans. Til sammen ble boka oversatt til over 60 språk. Alle ville høre om Thor Heyerdahl og flåten hans. Noen ville ha ham til å lage film om reisen.

Det gjorde han, og den filmen vant han en Oscar for.

Om Thor Heyerdahl ikke fikk prinsessa og halve kongeriket, så fikk han i alle fall en oppmerksomhet få nordmenn hadde fått før ham. Han ble verdens mest kjente nordmann, og kanskje er han det ennå.

Alt takket være flåtereisen og historien om den.

24

25

Kartet viser Kon-Tikis reiserute fra Callao i Peru til Raroia.

4300 miles på 101 dager På kartet kan vi også se ruta til Ra I og Ra II over Atlanterhavet.

RA I: 2662 miles på 54 dager RA II: 3270 miles på 57 dager 26

27

28

Thor Heyerdahl Født 6. oktober 1914 i Larvik, Norge.

Død 18. april 2002 i Colla Micheri, Italia Studerte zoologi, men også interessert i historie, planteliv og havet.

Ekspedisjoner: 1 Polynesia 1937–38 2 Nordvest-Amerika 1939– 40 3 Kon-Tiki 1947 4 Galapagos 1952 5 Påskeøya 1955–56 6 Ra og Ra II 1969–70 7 Tigris 1977

29

Kon-Tiki henger fast i revet rundt Raroia. – Takk for turen.

Vi klarte det! kunne Thor Heyerdahl si til mannskapet sitt.

30

Ordliste farkost en båt inka-folket indianere som levde i Peru i Sør-Amerika lealaus betyr løs eller at noe er dårlig sammensatt, dårlig skrudd sammen navigere å regne ut hvor man er på havet ved hjelp av kart, kompass og andre måleinstrumenter passatvinden en jevn vind som blåser i tropiske områder. Thor Heyerdahl hadde beregnet at passatvinden ville føre Kon-Tiki vestover sjømannshjem et hjem der sjøfolk kunne bo. Sjøfolk bodde og jobbet om bord på ulike båter. Når de gikk i land, hadde de ikke alltid hus eller hjem å gå til telegram en melding som ble sendt via en telegraf (fra gresk tele = fjern og grapho = skrive). På 1800-tallet og tidlig 1900-tallet var dette den vanlige måten å sende skriftlige meldinger på.

Oppgaver 1 På hvilken måte kan Thor Heyerdahl sammenliknes med Askeladden?

2 Hvordan fikk Thor Heyerdahl ideen om å reise fra Peru til Stillehavsøyene?

3 Thor Heyerdahl fikk med seg fem menn på reisen.

Hvilke egenskaper var det viktig at disse mennene hadde?

4 Kon- Tiki seilte over Stillehavet i 1947. Hvilke hjelpemidler har vi i dag som mennene på Kon-Tiki måtte klare seg uten?

5 Tenk deg at du seilte med Kon-Tiki. Hva ville du likt ved livet om bord? Hva ville du ikke likt?

6 Thor Heyerdahl skrev dagbok. Tenk deg at du også var med, og skriv om en dag om bord på flåten.

7 Bruk kart og finn ut mer om Thor Heyerdahls andre ekspedisjoner.

8 Folk som legger ut på store reiser og ekspedisjoner, blir ofte kalt eventyrere. Hvorfor kalles de det, tror du?

Vil du lese mer? Sjekk www.kon-tiki.no.