egen
Læringsmål kapittel 1 Etter å ha lest kapittel 1 forventes studenten å: • Kunne redegjøre for hva som menes med empiri • Forstå de tre hovedhensiktene med empiriske undersøkelser • Kunne redegjøre for begrepene gyldighet og troverdighet • Kunne drøfte metodens betydning i forskningen
00 105387 GRMAT Hvordan gjennomfoere undersoekelser 150101.indb 12
11.05.15 10.16
Kapittel 1
Teori og empiri – spørsmål og fakta Vi mennesker er heldigvis spørrende og undrende vesener. Når vi opplever noe, er det en helt vanlig reaksjon å stille spørsmål av typen: «Hva var det som egentlig skjedde?», «Hva var nå grunnen til det?» eller «Var nå det nødvendig?». Samtidig begynner vi raskt å spekulere. Observerer vi at kolleger mistrives på jobben, er det lett å påstå at «det skyldes dårlig ledelse». Eller hvis vi opplever at alle i et studentkull fikk dårligere karakter enn forventet, kan det være nærliggende å påstå at «det var en mye vanskeligere oppgave i år enn foregående år». Forskningsbasert kunnskap er basert på at spørsmål stilles på en spesiell måte, at spekulasjoner gjøres på en spesiell måte, og ikke minst at forsøk på å besvare spørsmålene følger en spesiell metodikk. Helt generelt kan vi si at spørsmål og spekulasjoner må stilles og formuleres på en måte som gjør dem «forskbare», det vil si at det er mulig å hente inn informasjon (data) som kan gi oss svar. Spørsmål og spekulasjoner skal konfronteres med virkeligheten. Det er bare slik vi kan bestemme om noe er riktig eller feil. Informasjon om virkeligheten kaller vi i vitenskapen for empiri. I dagens nettbaserte virkelighet, der ubegrenset informasjon er tilgjengelig ved noen få tastetrykk, er det stadig viktigere å være kritisk til hvordan vi samler inn informasjon for å besvare spørsmål. Grunnlaget for forskning er at informasjon samles inn på en måte som gjør den relevant og til å stole på. Dette krever igjen at informasjonsinnsamlingen følger et sett kriterier, slik at gyldighet og troverdighet kan etterprøves og diskuteres. Vitenskapelig metode – som denne boken omhandler – er dermed en spesiell måte å stille spørsmål og å samle inn informasjon på. Dette kan illustreres i følgende figur: 13
00 105387 GRMAT Hvordan gjennomfoere undersoekelser 150101.indb 13
11.05.15 10.16
kapittel 1
Spørsmål Spekulasjoner Teorier
Empiri Data Informasjon
Virkelighet
Figur 1.1 Sammenhengene mellom virkelighet, empiri og teori
Figur 1.1 viser at det er en direkte sammenheng mellom virkeligheten og våre spørsmål og spekulasjoner. Det betyr ikke noe annet enn at mange av de spørsmålene som dukker opp, er knyttet til det vi kan kalle hverdagslige observasjoner og opplevelser. Dette kaller vi for «hverdagslivets forskning», den kontinuerlige prosessen der vi opplever noe, funderer på det og forsøker å finne svar. Forskjellen mellom «hverdagslivets forskning» og vitenskapelig forskning er at sistnevnte setter krav til hvordan vi samler inn empiri. Det er disse kravene denne boken omhandler.
1.1 Beskrivelse, forklaring og prediksjon Selv om undersøkelser har et felles grunnlag i å utvikle kunnskap om virkeligheten, vil de også ha ulike hensikter med tanke på hva slags type kunnskap de sikter mot. For å gjøre det enkelt kan vi skille mellom tre hovedtyper hensikter: • Beskrivelse: Dette innebærer at noen gjennom en undersøkelse ønsker å få mer innsikt i hvordan et fenomen ser ut. Det kan være et ønske om å beskrive hvordan arbeidsmiljøet er i en organisasjon, hvordan kunder oppfatter en reklamefilm, hvordan beslutninger om kjøp tas i et hjem, eller hvordan en husstand anvender sin fritid. • Forklaring: Her er målet å forklare hvorfor et fenomen oppsto, hvorfor noe spesielt skjedde. Det kan f.eks. være å forklare hvorfor så mange mennesker slutter i en organisasjon, hvorfor en reklamekampanje ikke hadde de forventede effekter, eller hva som var årsakene til en nedgang i produktiviteten i en bedrift. Slike undersøkelser har til hensikt å si noe om årsak og virkning. • Prediksjon: Dette er den mest ambisiøse hensikten, rettet mot å forutsi hva som kommer til å hende en gang i framtiden. I de fleste naturvitenskaper er 14
00 105387 GRMAT Hvordan gjennomfoere undersoekelser 150101.indb 14
11.05.15 10.16
teori og empiri – spørsmål og fakta
«prediktiv evne» – hvor godt en teori kan forutsi hva som skjer under spesielle forutsetninger – selve målet på en god teori. I samfunnsvitenskapene er man betydelig mer forsiktige med å komme med prediktive utsagn, og slike utsagn antar derfor ofte en form av typen «under slike forhold er det en viss sannsynlighet for at noe kommer til å skje». Det å skille disse hensiktene er i mange tilfeller kunstig. I så godt som alle undersøkelser vil vi finne elementer av alle tre. Når noen f.eks. kartlegger hvordan ledelse utøves i en organisasjon, vil det ligge snublende nært også å uttale seg om hva slags effekter ulike former for ledelse har på f.eks. motivasjon. Og har man først kartlagt motivasjonseffekter av ulike former for ledelse, vil det også være mulig å predikere hvordan endringer i utøvelse av ledelse vil føre til endringer i ansattes motivasjon. Helt generelt kan vi også si at de tre formene for kunnskap bygger på hverandre. For å kunne forklare er det nødvendig å ha en beskrivelse, og å predikere forutsetter at vi vet noe om årsak og effekt, altså at vi kan forklare.
1.2 Hvorfor metode? Hensikten med forskning er å frambringe gyldig og troverdig kunnskap om virkeligheten. For å klare dette må forskeren ha en strategi for hvordan han eller hun skal gå fram. Denne strategien er metoden. Figur 1.2 er en gjentakelse av figur 1.1, men der vi også har antydet hva metoden konsentrerer seg om.
Spørsmål Spekulasjoner Teorier
Empiri Data Informasjon
Virkelighet
Figur 1.2 Metodens domene (angitt med ring)
15
00 105387 GRMAT Hvordan gjennomfoere undersoekelser 150101.indb 15
11.05.15 10.16
kapittel 1
1.4 Bokens oppbygging Kapittel 2 tar for seg sentrale begreper i den vitenskapsteoretiske debatten omkring ulike metodiske tilnærminger til virkeligheten. Bokens grunnleggende utgangspunkt er at det finnes mange ulike måter å samle inn empiri på, og at ingen av disse metodene er absolutt bedre enn andre. Det dreier seg heller om at ulike metoder egner seg til å belyse ulike typer problemstillinger. Kapittel 3 tar for seg noen praktiske og etiske forhold knyttet til empiriske undersøkelser. Det praktiske går i hovedsak på organisering og ressursbruk. Delen om forskningsetikk tar opp noen problemer og etiske dilemma som kan oppstå i en undersøkelse. Kapittel 4 viser en stilisert oversikt over gangen i en undersøkelse. Her deles undersøkelser opp i ulike faser som undersøkeren må gå gjennom. Hovedpoenget er: Uansett om vi velger en kvalitativ eller en kvantitativ metode for å samle inn empiri, må vi avklare noen forhold som er felles for begge metodene. Først når vi har utviklet en problemstilling og valgt et undersøkelsesdesign, kan vi velge om en kvantitativ eller en kvalitativ tilnærming er best egnet. Kapittel 5 omhandler begynnelsen av enhver undersøkelse, nemlig utviklingen av en problemstilling. En problemstilling er ikke noe annet enn noe vi ønsker å få svar på, men kapittelet viser at det er mange ulike typer problemstillinger. Det skilles mellom klare og uklare, forklarende og beskrivende problemstillinger, og mellom problemstillinger som inneholder et ønske om å generalisere, eller ikke. Kapittel 6 viser ulike måter undersøkelser kan legges opp på. Ett grunnleggende skille går mellom intensive og ekstensive undersøkelser, eller enklere sagt: om vi vil studere få eller mange enheter (f.eks. én skoleklasse eller skoleklasser i hele Norge). Et annet grunnleggende skille er om vi ønsker å forklare hvorfor noe finner sted, eller om ambisjonen kun er å beskrive noe som finner sted. Flere konkrete – og vanlige – undersøkelsesdesign drøftes. Det legges vekt på at hvert enkelt design har sine sterke og svake sider. Kapittel 7 setter søkelys på valget mellom en kvalitativ og en kvantitativ tilnærming. Det understrekes at valg av metode bør være en konsekvens av hva slags problemstilling vi har, og hva slags undersøkelsesdesign vi har lagt opp til. Hovedforskjellen mellom de to metodiske tilnærmingene er hvor åpne de er for «overraskelser». Den kvalitative metoden er åpnere enn den kvantitative, 18
00 105387 GRMAT Hvordan gjennomfoere undersoekelser 150101.indb 18
11.05.15 10.16
teori og empiri – spørsmål og fakta
men ellers har begge metodene sine sterke og svake sider. En hovedkonklusjon i kapittelet er at idealet er å kombinere de to metodene. Kapittel 8–11 handler om de datainnsamlingsmetodene som vanligvis kalles for kvalitative: intervju, observasjon og dokumentstudier. Kapittel 8 beskriver ulike måter å legge opp datainnsamlingen på og inneholder flere praktiske tips om hvordan en datainnsamling kan gjennomføres ved hjelp av disse metodene. Neste kapittel tar opp hvordan vi skal velge ut dem eller det vi skal studere. Ulike strategier drøftes, og konklusjonen er at måten vi legger opp utvalget på, bør være avhengig av hva vi ønsker å få svar på (problemstillingen). Dernest kommer et helt kapittel om hvordan tekster eller ord kan analyseres. Her anvendes en tilnærming der vi beveger oss fra teksten, som ofte er uoversiktlig og stor, til mer analytiske begreper. Det siste innebærer at vi forenkler og systematiserer den informasjonen som finnes i en tekst. Til slutt drøftes de sentrale begrepene gyldighet og pålitelighet samlet. Det legges stor vekt på at også kvalitative metoder må underkastes krav om gyldighet og pålitelighet, og for å kontrollere dette drøftes ulike tilnærminger. Kapittel 12–15 beskriver først de vanligste måtene å samle inn kvantitative data på. Det sentrale er spørreskjemaundersøkelser, men også andre metoder trekkes inn. Her legges det stor vekt på utformingen av spørreskjemaer og valget mellom postutsendte og telefonbaserte spørreundersøkelser. Neste tema er hvordan vi skal velge ut dem vi vil undersøke. Siden kvantitative metoder ofte har som mål å generalisere fra et mindre utvalg til en større populasjon, står beskrivelse av hvordan vi kan gå fram for å få et utvalg som er representativt for flere, sentralt. Ulike utvalgsmetoder beskrives. Neste kapittel tar for seg den enkleste formen for analyse av kvantitative data. Her blir det vist hvordan vi kan beskrive og analysere fordelinger (f.eks. svar på et enkelt spørsmål), og også hvordan vi skal vurdere samvariasjon mellom ulike spørsmål (f.eks. hvordan vi skal måle om det er samvariasjon mellom hvor lang utdanning mennesker har, og hva slags lønn de får). Akkurat som for kvalitative metoder blir gyldighet og pålitelighet i kvantitative metoder diskutert mer samlet. Ulike måter å sjekke gyldighet og pålitelighet på diskuteres også. Kapittel 16 inneholder en drøfting omkring problemer som er felles for kvalitative og kvantitative tilnærminger. Utgangspunktet er at vi aldri vil få helt klare og entydige svar ut fra en undersøkelse. Det vil alltid være behov for å tolke funnene. I kapittelet drøftes det derfor hvordan vi kan tilnærme oss tolkning av empiriske funn, og også hvilke feiltolkninger som ofte kan oppstå. 19
00 105387 GRMAT Hvordan gjennomfoere undersoekelser 150101.indb 19
11.05.15 10.16