Kapittel 1
Å studere økonomi og administrasjon et kunnskapspuslespill – Trude Høgvold Olsen og Elsa Solstad
1.1 Et kunnskapspuslespill Bachelorstudier i økonomisk–administrative fag kan betraktes som kunnskapspuslespill. Brikkene består av de ulike emnene du skal ta eksamen i. I starten av studiet kan det imidlertid være utfordrende å se det helhetlige bildet som skal tre frem til slutt. Vi tror at dersom du bruker litt tid på å jobbe med dette, vil det bli lettere å se hvordan de ulike brikkene passer sammen når du skal løse konkrete oppgaver. Gjennom studier i økonomisk–administrative fag skal du utvikle kompetanse som gjør at du kan arbeide som fagperson eller rådgiver i privat næringsliv, offentlig sektor og andre organisasjoner (NRØA 2011). Studiet har oppmerksomhet på virksomheter. Med virksomhet mener vi en bedrift, offentlig forvaltning eller en forening. Eksempler på bedrifter er industribedrifter, butikker, kiosker og frisørsalonger. Virksomheter i offentlig forvaltning er for eksempel universiteter, sykehus, kommuner og departementer. Foreninger kan være idrettslag, korps og humanitære organisasjoner. Alle disse virksomhetene har et mål – noe de jobber for å oppnå. For en bedrift kan dette målet være lønnsomhet eller avkastning, for et sykehus kan det være friske pasienter, og for en humanitær organisasjon kan målet være å få nødhjelp frem til et jordskjelvrammet område. Disse virksomhetene har stor betydning for økonomien i et land. Virksomhetene gir arbeidsplasser. Arbeidstakerne får lønn for arbeidet, og de betaler skatt av inntekten sin. Lønnen gir arbeidstakerne kjøpekraft, det vil si at de kan investere, for eksempel i bolig, og at de kan kjøpe forbruksvarer som mat og klær. Både arbeidstakere og bedrifter betaler skatt som er med på å finansiere offentlige velferdsgoder som skole, veier og sykehus. Mange mennesker er også engasjert i frivillig arbeid på ulike vis, for eksempel i idrettslag og humanitære organisasjoner. Dette frivillige arbeidet er med på å opprettholde velferden i samfunnet.
ag sk/ e-
24 Å studere økonomi og administrasjon
I økonomisk–administrative studier blir du utfordret til å utvikle et helhetlig bilde av virksomheten, av virksomhetens mål, av hva som foregår i virksomheten, av hvilke resultater virksomheten oppnår, og av virksomhetens plass i det økonomiske systemet. For at du som student skal kunne få frem dette helhetlige bildet, får du utdelt fire hovedbrikker (NRØA 2011) til dette kunnskapspuslespillet (se figur 1.1). Disse brikkene er (1) bedriftsøkonomisk analyse, (2) administrasjonsfag, (3) samfunnsøkonomi og (4) metodefag. Som med andre puslespill vil ikke dette kunnskapspuslespillet danne et helhetlig bilde dersom en av brikkene mangler. Du trenger alle brikkene for å forstå helheten. Disse fire hovedbrikkene skal pusles sammen på en måte som også ivaretar etikk og samfunnsansvar. Etikk er læren om moral, det vil si «hva som er rett å gjøre, og hva som er en god måte å leve på» (Carson 2015: 65). Det er ikke bare som privatpersoner vi har et ansvar for å handle på en etisk god måte. Også som student og senere som medarbeider og/eller leder i en virksomhet har du et ansvar Figur 1.1 Bedriftsøkonomisk analyse, samfunnsøkonomi, administrative fag og metodefag er hovedbrikkene i et økonomisk/ administrativt kunnskapspuslespill
Bedriftsøkonomisk analyse
Metodefag
Administrasjonsfag
Samfunnsøkonomi
25 Kapittel 1 Å studere økonomi og administrasjon – et kunnskapspuslespill
for å forvalte kunnskapen du har slik at virksomheten når sine mål, samtidig som samfunnet opplever det som rett og godt. Det kan være snakk om handlinger og beslutninger «som bidrar til en forbedring av naturmiljøet eller det sosiale miljøet» (Laudal 2015: 324). Det er ikke alltid like enkelt å slå fast hva samfunnet oppfatter som rett og godt. Oppfatninger om dette kan variere for eksempel mellom ulike aktører i en virksomhet, mellom ulike grupper i et land og mellom ulike land og over tid. Som student og som arbeidstaker i en virksomhet vil du måtte ta stilling til etiske problemstillinger knyttet til de fire hovedbrikkene. For eksempel vil du måtte vurdere etiske konsekvenser av økonomiske beslutninger.
1.2
Det helhetlige bildet: virksomheten
Det er vanlig å betrakte virksomheten som et produksjonssystem bestående av flere aktører (se figur 1.2). Disse aktørene kalles ofte interessenter. Det betyr at de har interesser i virksomheten. Sentrale interessenter i bedriften er ledere og ansatte. Mange virksomheter har eiere (aksjonærer) som setter krav til produksjon og resultater. For at den skal kunne produsere varer eller tjenester, trenger virksomheten ressurser. Eksempler på ressurser er råvarer eller halvfabrikata som kjøpes fra leverandører, og kunnskapen ansatte og ledere i virksomheten innehar. Alle virksomheter er avhengige av tilbakemelding fra kundene. Dette får de for eksempel i form av at kunden kjøper et produkt eller en tjeneste en eller flere ganger, ved at kunden klager på kvaliteten, eller ved at kunden snakker positivt om varen eller tjenesten til andre kunder. Disse tilbakemeldingene kan virksomheten eventuelt ta videre til sine leverandører dersom de ser at det er behov for å endre kravspesifikasjonene til leverandørene. I offentlig sektor er det ikke så vanlig å snakke om kunder. I stedet snakker man om pasienter, brukere, studenter og innbyggere. Virksomheter i offentlig sektor er imidlertid avhengige av tilbakemeldinger fra disse gruppene for å kunne forbedre kvaliteten på sine tjenester. I virksomhetens omgivelser er det også andre aktører som på ulike måter kan sette krav til virksomhetens produksjon eller påvirke virksomhetens resultater. I figur 1.2 viser vi eksempler på fem slike aktører: konkurrenter, bransjeorganisasjoner, fagforeninger, myndigheter og media. Det er dette komplekse produksjonssystemet du skal lære å forstå og analysere. Gjennom å lære hva de fire hovedbrikkene forteller deg om produksjonssystemet, vil du få ulike teoretiske briller som kan hjelpe deg å se ulike sider av dette systemet.
Figu i og tens
26 Å studere økonomi og administrasjon
Bransjeorganisasjoner
Fagforeninger
Myndigheter
Konkurrenter
Virksomhet
Leverandører
Media
Kunder
Eiere Ledere Ansatte
Tilbakemelding
Figur 1.2 Aktører som er involvert i og som kan påvirke virksomhetens produksjonsprosess
1.3 Ulike ord for å beskrive virksomheten De ulike fagene i studiet bruker ulike ord for å beskrive en virksomhet, for eksempel bedrift, produsent og organisasjon (se tabell 1.1).
Tabell 1.1 Hva er en virksomhet? Hovedfagområde
Ord for virksomhet
Bedriftsøkonomisk analyse
Bedrift
Samfunnsøkonomi
Produsent
Administrasjonsfag
Organisasjon
I bedriftsøkonomisk analyse er oppmerksomheten hovedsakelig rettet mot de økonomiske sidene ved en bedrift. En bedrift er «en eller annen form for økonomisk virksomhet, det vil si en virksomhet som produserer og selger en vare eller tjeneste som den får betalt for» (Hoff 2010: 33), eller den er «en virksomhet med et økonomisk formål» (Kristoffersen 2012: 18). I samfunnsøkonomi finner vi virksomheten under begrepet produsenten. Produsenten leverer varer og tjenester til markedet med et formål om å maksimere fortjenesten (Andreassen 2012: 85–86). Dette forsterker inntrykket av at en virksomhet produserer noe som skal omsettes i et marked, eller noe som noen har behov for. I administrasjonsfagene blir du introdusert
27 Kapittel 1 Å studere økonomi og administrasjon – et kunnskapspuslespill
for begrepet organisasjon. En organisasjon er «et sosialt system som er bevisst konstruert for å løse spesielle oppgaver og realisere bestemte mål» (Jacobsen og Thorsvik 2013: 18), noe som innebærer at mennesker må samarbeide om et felles mål. Som vi ser, gir bedriftsøkonomisk analyse, administrasjonsfagene og samfunnsøkonomi et tydelig bilde av den enheten som vi i dette kapitlet kaller en virksomhet. I metodefagene derimot er oppmerksomheten hovedsakelig rettet mot verktøy og metoder vi kan bruke for å få innsikt i det som faktisk skjer i og rundt virksomheten. For eksempel kan kunnskaper i statistikk hjelpe deg å gjøre økonomisk risikovurdering, kvalitetstesting, vedlikeholdsplanlegging, prosjektstyring og optimalisering av produksjonsprosesser (Løvås 2013: 18–20).
1.4 Hovedbrikkene Nå er vi klare til å ta en nærmere kikk på de enkelte hovedbrikkene i kunnskapspuslespillet. Hver hovedbrikke består av flere fag. Hvert fag kan ses på som en delbrikke. Fagene du skal lære, kommer i en viss rekkefølge, og det er denne rekkefølgen som sørger for faglig progresjon. Som student blir du presentert for fagene i den rekkefølgen studiestedet ditt mener er den mest hensiktsmessige. Når du jobber med de enkelte fagene, må du huske ikke å miste hovedbrikken ut av syne, og du må huske hovedbrikkens bidrag til det helhetlige bildet. Det kan være lett å grave seg ned i detaljer. Selv om detaljene er viktige, må du huske på hvorfor de er viktige.
Bedriftsøkonomisk analyse Denne hovedbrikkens bidrag til det helhetlige bildet på virksomheten er å skaffe økonomisk beslutningsinformasjon som eierne, lederne og de ansatte kan bruke for å arbeide mot virksomhetens mål. Denne informasjonen vil gi ulike interne aktører og eksterne interessenter et bilde på hvordan virksomheten ligger an når det gjelder de fastsatte økonomiske målene. Hovedbrikken bedriftsøkonomisk analyse består av fag som vil hjelpe deg å forstå hvordan virksomheter finansieres, hvordan man vurderer investeringer, hvordan man analyserer inntekter og kostnader, hvordan man bruker økonomiske styringsverktøy, og hvordan man utarbeider og analyserer regnskap (NRØA 2011). Disse begrepene er en viktig del av bedriftsøkonomenes «stammespråk». Ved å lære deg hva de betyr, hvordan de henger sammen, og hvordan man bruker dem, har du mulighet til å delta i diskusjoner som foregår i en virksomhet. For eksempel vil det hjelpe deg å forstå hvorfor
28 Å studere økonomi og administrasjon
det skjer, hva det betyr, og hvilke konsekvenser det kan få, når lederen i virksomheten sier at virksomheten må effektivisere fordi den har et høyere kostnadsnivå enn konkurrentene. Å forstå hvordan en virksomhet gjør økonomiske valg, og hvordan den utnytter knappe ressurser, er viktig i alle stillinger (se kapittel 2), ikke bare for dem som jobber i økonomiavdelingen.
Samfunnsøkonomi Hovedbrikken samfunnsøkonomis bidrag til forståelsen av virksomheten er todelt (se kapittel 3). For det første beskriver den hvordan virksomheten tilpasser sin produksjon til markedet (mikroøkonomi). For det andre beskriver den hvordan virksomheten kan påvirkes av forhold i omgivelsene (makroøkonomi), for eksempel endringer i etterspørselen, myndighetenes politikk, offentlig regulering, internasjonale forhold og teknologisk utvikling. Viktige begreper er blant annet produsenten, den som produserer varer og tjenester, og konsumenten, den som kjøper varer og tjenester. Mange av begrepene i språket som brukes i samfunnsøkonomi beskriver forhold utenfor virksomheten. Dette språket stifter du bekjentskap med gjennom medieoppslag, for eksempel der politikere diskuterer økonomisk politikk og hvordan myndighetene best kan legge til rette for virksomheter. Samfunnsøkonomien hjelper deg å forstå innholdet i disse diskusjonene og de konsekvensene myndighetenes beslutninger kan få for den interne styringen av virksomheter.
Administrasjonsfag Denne hovedbrikkens bidrag er tredelt (se kapittel 4). Administrasjonsfagene bidrar til å skape forståelse for hvordan man kan gjennomføre strategiske analyser (foretaksstrategi) av hvordan virksomheten kan posisjonere seg i et marked for best mulig å kunne selge sine varer og tjenester. For forvaltning og foreninger kan slike analyser gi kunnskap om hvordan de best kan tilpasse sine tjenester til tjenestemottakere. Administrasjonsfagene bidrar også til en bedre forståelse av hva virksomheter kan gjøre for å markedsføre sine varer og tjenester. Det tredje bidraget handler om hva som skal til for å realisere en strategi, blant annet ved å diskutere fordeler og ulemper ved ulike måter å organisere og lede virksomheten på. Til sammen vil dette bidra til at virksomheten kan nå sine mål. En utfordring med de begrepene du møter i de administrative fagene, er at mange av ordene brukes ulikt i ulike sammenhenger. For eksempel når du leser om ledelse i avisen, kan det noen ganger være vanskelig å
29 Kapittel 1 Å studere økonomi og administrasjon – et kunnskapspuslespill
vite hva som legges i ordet ledelse. Handler det om ledelse på toppnivå i virksomheten, eller handler det om ledelse på lavere nivå? Handler det om lederens måte å lede mennesker på, eller handler det om hvordan lederen arbeider strategisk for å skape vekst for virksomheten? Gjennom administrasjonsfagene får du hjelp til å legge et innhold i disse og andre begreper og til å stille gode spørsmål når du møter disse begrepene i hverdagen. Administrasjonsfagene gir deg et språk som supplerer bedriftsøkonomenes «stammespråk» i forståelsen av virksomheten.
Metodefag Hovedbrikken metodefag støtter opp under de andre hovedbrikkene (se kapittel 5). Det betyr at kunnskapspuslespillet ikke er komplett uten denne hovedbrikken. Matematikk lærer deg å se systematiske og logiske sammenhenger og uttrykke disse på en presis måte. Du trenger også matematikk og statistikk for å gjøre økonomiske beregninger i ulike faser av produksjonsprosessen. Samfunnsvitenskapelig metode er et viktig verktøy for å innhente, tolke og presentere informasjon. I mange jobber du kan få med en bachelor i økonomisk–administrative fag, vil du måtte ta beslutninger og skaffe informasjon som skal brukes som beslutningsgrunnlag. Det betyr at du må sikre at den informasjonen du henter inn, har god kvalitet, det vil si at du kan stole på den. I samfunnsvitenskapelig metode lærer du det språket og de fremgangsmåtene du trenger for å kunne gjøre dette. Gjennom matematikk og statistikk får du et svært presist språk for å kunne uttrykke økonomiske sammenhenger.
1.5 Bruk av det økonomisk– administrative kunnskapspuslespillet Den kompetanseplattformen du har med en bachelorgrad i økonomisk– administrative fag, skal du kunne anvende på praktiske problemstillinger i arbeidslivet. Det betyr at du selv skal kunne vurdere hvilken eller hvilke av hovedbrikkene som vil hjelpe deg å løse den konkrete problemstillingen du står overfor. Tenk deg for eksempel at du etter utdanningen får en jobb som økonomikonsulent i en mellomstor bedrift. Tidlig på høsten får du i oppgave å lede budsjettprosessen i bedriften, som skal ende opp i et budsjett for neste års aktivitet. Dette vil kreve kunnskap om regnskap og budsjett. Det forventes blant annet at du kan samle inn og tolke relevant informasjon som hjelper deg i arbeidet med å utarbeide et budsjett. Dette kan være
30 Å studere økonomi og administrasjon
informasjon som finnes internt i bedriften, men det kan også være informasjon om konkurranseforholdene i markedet og om politiske beslutninger som kan få betydning for bedriftens virksomhet. Arbeidet vil også kreve at du samarbeider med ledere og ansatte i bedriften. Da vil du få bruk for kunnskap om hvordan organisasjoner fungerer, hvilke utfordringer som kan oppstå når mennesker skal jobbe sammen om en oppgave, og hvordan du kan løse disse utfordringene. I arbeidslivet forventes det at du kan se sammenhenger mellom disse brikkene, og at du klarer å kombinere relevant kunnskap fra hovedbrikkene for å løse et problem. Kunnskapspuslespillet kan derfor brukes til å skape ulike helhetlige bilder, avhengig av problemet som skal løses, og hvordan du velger å løse det. Målet med denne boken er at du skal få et bilde av hva du skal lære, og hvem du skal bli, gjennom bachelor-studiet.
Referanser Andreassen, V. (2012). Innføring i mikroøkonomi for økonomisk–administrative studier. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Carson, S.G. (2015). Etikk og moral i næringslivet, i S.G. Carson, N. Kosberg, T. Skauge og T. Laudal (red.) Etikk for beslutningstakere. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Hoff, K.G. (2010). Bedriftens økonomi (7. utgave). Oslo: Universitetsforlaget. Jacobsen, D.I. og Thorsvik, J. (2013). Hvordan organisasjoner fungerer (4. utgave). Bergen: Fagbokforlaget. Kristoffersen, T. (2012). Årsregnskapet. En grunnleggende innføring. Bergen: Fagbokforlaget. Laudal, T. (2015). Etisk handlingsrom for bedrifter. Et strukturperspektiv på samfunnsansvar, i S.G. Carson, N. Kosberg, T. Skauge og T. Laudal (red.) Etikk for beslutningstakere. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Løvås, G.G. (2013). Statistikk for universiteter og høgskoler. Oslo: Universitetsforlaget. NRØA (2011, 17. oktober). Plan for bachelor i økonomi og administrasjon vedtatt 17. oktober 2011. Oslo: Nasjonalt råd for økonomisk–administrativ utdanning. Hentet 31. mars 2014 fra: http://www.uhr.no/documents/B_A_plan_vedtatt_17okt11.pdf Opstad, L. (2010). Innføring i makroøkonomi for økonomisk–administrative studier. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.