Barn og unges læringsmiljø 1 (3. utg.): Utdrag

Richard Haugen

Barn og unges læringsmiljø 1 Grunnleggende prosesser i læring og utvikling 3. utgave

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2021 Denne boka ble først utgitt i 2007 av © Høyskoleforlaget, Kristiansand ISBN 978-82-02-70027-0 3. utgave, 1. opplag 2021 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Illustrasjoner: Roy Søbstad Omslagsdesign: Roy Søbstad Omslagsfoto: Bente Fønnebø Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: AiT Bjerch AS, 2021, Norge www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Innhold Forord ............................................................................................................................... 11 Kapittel 1 Introduksjon til sentrale pedagogisk-psykologiske teorier ................................ 13 Nevrobiologisk tilnærming ............................................................................................ 16 Faglig introduksjon .................................................................................................. 16 Nervecellen........................................................................................................ 17 PP-rådgivers utsagn......................................................................................... 19 Atferdsteoretisk tilnærming ......................................................................................... 20 Faglig introduksjon .................................................................................................. 20 Klassisk betinging............................................................................................. 21 Operant betinging............................................................................................. 22 Konsekvenser.................................................................................................... 25 PP-rådgivers utsagn......................................................................................... 26 Kognitiv tilnærming ........................................................................................................ 27 Faglig introduksjon .................................................................................................. 27 Hvordan skjer lesning?.................................................................................... 27 Informasjonsbearbeiding................................................................................ 28 Tenkning og attribusjon................................................................................... 28 PP-rådgivers utsagn......................................................................................... 29 Kognitiv atferdsmodifikasjon ........................................................................................ 30 Faglig introduksjon .................................................................................................. 30 PP-rådgivers utsagn......................................................................................... 31 Psykoanalytisk tilnærming ............................................................................................ 32 Faglig introduksjon .................................................................................................. 32 Freud – psykoanalysens grunnlegger ................................................................... 33 PP-rådgivers utsagn......................................................................................... 34 Humanistisk tilnærming ................................................................................................ 35

5

innhold

Faglig introduksjon .................................................................................................. 35 PP-rådgivers utsagn......................................................................................... 37 Sosiokulturell tilnærming .............................................................................................. 38 Faglig introduksjon .................................................................................................. 38 Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell ................................................... 39 PP-rådgivers utsagn......................................................................................... 42 Resyme av teoriretningene med hensyn til det aggressive aspektet ved Pers væremåte........................................... 43 Kapittel 2 Det nevrobiologiske grunnlag for atferd .................................................................. 46 Nervesystemets struktur (anatomi) og funksjon (virkemåte)................. 47 Nervesystemets oppbygning ................................................................................ 48 Det perifere nervesystems viktigste funksjoner.......................................... 49 De fire hjernelappenes funksjoner ....................................................................... 50 Pannelappen...................................................................................................... 50 Isselappen.......................................................................................................... 51 Bakhodelappen.................................................................................................. 51 Tinninglappen.................................................................................................... 52 Samvirket mellom hjernehalvdelene ................................................................... 53 Genenes innvirkning på vår væremåte ................................................................ 54 Kromosomer og gener..................................................................................... 54 Gener og utvikling............................................................................................. 55 Samspillet mellom arv og miljø ............................................................................ 57 Temperament ........................................................................................................... 58 Kapittel 3 Perseptuelle prosesser ................................................................................................. 61 Hva innebærer organisering av sansedata? ....................................................... 61 Lokalisering........................................................................................................ 63 Gjenkjenning...................................................................................................... 67 Oppmerksomhet............................................................................................... 69 Perseptuelle konstanser.................................................................................. 72 Perseptuelle vansker ............................................................................................... 74 Kapittel 4 Hukommelse og glemsel .............................................................................................. 77 Teoretiske retningers syn på hukommelse og glemsel ..................................... 78 Nevrobiologisk teoriretning............................................................................ 78

6

innhold

Innkoding, lagring og framhenting ............................................................................... 79 Innkodingsprosessen .............................................................................................. 80 Innkoding i KTM................................................................................................ 81 Lagring ....................................................................................................................... 82 Lagring i korttidsminnet (KTM)..................................................................... 82 Distinksjonen mellom KTM og LTM.............................................................. 85 Innkoding i langtidsminnet (LTM) ....................................................................... 86 Innkoding av mening........................................................................................ 87 Hvordan ordne informasjonen slik at LTM-lagringen effektiviseres?...... 88 Lagring i langtidsminnet (LTM) ............................................................................ 89 Lagring av ferdigheter...................................................................................... 90 Begrepet ferdighet og språkferdigheter........................................................ 90 Framhenting fra langtidsminnet (LTM) ............................................................... 92 Forholdet mellom innkoding og framhenting............................................... 92 Glemsel og andre framhentingsproblemer.................................................. 93 Kapittel 5 Grunnleggende læringsformer ................................................................................... 96 Sentrale begreper .................................................................................................... 97 Ulike læringsformer ........................................................................................................ 99 Habituering........................................................................................................ 99 Sensitivisering................................................................................................... 100 Klassisk betinging............................................................................................. 100 Operant betinging............................................................................................. 103 Positiv forsterkning........................................................................................... 104 Negativ forsterkning......................................................................................... 106 Negative konsekvenser.................................................................................... 107 Konsekvenser uten bruk av straff – multisystemiske tilnærminger ............... 109 Det kognitive bidrag til forståelse av operant betinging............................ 110 Kapittel 6 Komplekse læringsformer ........................................................................................... 112 Innsiktslæring .................................................................................................................. 112 Observasjonslæring ....................................................................................................... 113 Banduras forsøk med modeller...................................................................... 114 Begrepslæring .......................................................................................................... 115 Begrepet «begrep»........................................................................................... 115 Hvordan lære begreper på en hensiktsmessig måte? ...................................... 118 Assosiasjonslæring.......................................................................................... 118

7

innhold

Forskjellslæring................................................................................................. 120 Likhetslæring..................................................................................................... 120 Selvregulering og selvregulært læring ................................................................. 122 Kapittel 7 Tenkning .......................................................................................................................... 125 Kognitive strukturer ........................................................................................................ 126 En modell av den unges kognitive strukturer ..................................................... 127 Organisering av vitenstrukturen.................................................................... 129 Tenkning eller kognitiv prosessering............................................................. 131 Resonnering ..................................................................................................................... 134 Deduktiv resonnering....................................................................................... 134 Induktiv resonnering........................................................................................ 137 Deduktiv og induktiv undervisning – en syntese......................................... 138 Problemløsning................................................................................................. 139 Metakognisjon ......................................................................................................... 141 Metakognitiv kunnskap................................................................................... 142 Kapittel 8 Motivasjon ...................................................................................................................... 144 Begrepet motivasjon ...................................................................................................... 146 Grunnleggende motivasjon – motivasjon med utgangspunkt i biologiske faktorer ...................................... 146 Instinkter............................................................................................................ 147 Drivbasert motivasjon eller insentivbasert motivasjon?........................... 148 Maslows behovshierarki ........................................................................................ 150 Herzbergs motivasjonsteori .................................................................................. 155 Psykogene motiver – motivasjon med utgangspunkt i kulturen ............................. 155 Mestringsmotivasjon .............................................................................................. 156 Ytre og indre motivasjon ........................................................................................ 158 Ytre motivasjon................................................................................................. 158 Indre motivasjon............................................................................................... 159 Indre motivasjon og selvbestemmelse – Deci og Ryans teori.................. 159 Kapittel 9 Selvoppfatning ............................................................................................................... 162 Begrepet selvoppfatning springer ut av selvbegrepet................................ 162 Hvilke egenskaper ved den unge har betydning for selvoppfatningen?... 163 Selvvurdering..................................................................................................... 165

8

innhold

Identitet.............................................................................................................. 167 Attribusjon......................................................................................................... 169 Kapittel 10 Språk og kommunikasjon ............................................................................................. 171 Tidlig kommunikasjon...................................................................................... 171 Sentrale komponenter i språket – innhold, form og bruk ................................. 172 Språkets innhold............................................................................................... 173 Språkets form.................................................................................................... 173 Språkets bruk..................................................................................................... 174 Språkets funksjoner.......................................................................................... 174 Teoretiske syn på språkutvikling ........................................................................... 176 Biologisk syn på språkutvikling (nativisme)................................................ 176 Sosiokulturelle synspunkter på språkutvikling............................................ 176 Atferdsanalytisk tilnærming til språkutvikling............................................ 177 Kommunikasjon ....................................................................................................... 178 Omtale av komponentene sender, budskap, kanal og mottaker.............. 179 Kapittel 11 Emosjoner ........................................................................................................................ 181 Begrepet emosjon ................................................................................................... 181 Positiv psykologi................................................................................................ 182 Emosjoner og grad av aktivering.................................................................... 183 Prosessen i en emosjonell reaksjon ..................................................................... 184 Emosjonskilder – utløsende faktorer for emosjoner................................... 184 Den emosjonelle opplevelsen......................................................................... 186 Tanker forbundet med den emosjonelle opplevelsen................................ 187 Fysiologiske reaksjoner.................................................................................... 187 Handlinger.......................................................................................................... 187 Teoretiske syn på emosjonsutvikling ................................................................... 188 Biologiske teorier.............................................................................................. 188 Psykoanalytisk teori.......................................................................................... 189 Sosiokulturelle teorier...................................................................................... 189 Atferdsanalytisk teori....................................................................................... 189 Referanser ....................................................................................................................... 191 Stikkordregister ............................................................................................................. 197

9

[start ded]

Til Torgeir og Sigurd

Forord Hovedformålet med boka er å gi en grunnleggende innføring i læring, oppdragelse og undervisning. Barn og unges læringsmiljø 1 inneholder derfor både klassiske og nyskapende tanker som er relevante for pedagogikkstudenter og for studenter som utdanner seg for yrker som har med barn og ungdom å gjøre.

Jeg vil spesielt få takke forlagets redaktør Mary-Ann Hjemdahl for inspirerende og oppmuntrende hjelp under hele prosessen. Hun er flink til å oppmuntre, til å komme med gode råd og forslag under arbeidet og å gi forfatteren troen på at det hele vil ende godt.

Jeg vil også få takke Vivian for god assistanse i arbeidet, spesielt på det «tekniske» området.

11

Kapittel 1

Introduksjon til sentrale pedagogisk-psykologiske teorier Hva som påvirker et barns væremåte i skole eller barnehage vil i hovedsak skyldes samvirket mellom egenskaper ved det enkelte barn og innvirkning fra nærmiljøet i den kulturen barnet vokser opp i. Ser vi bort fra påvirkning fra nærmiljøet og kulturen og tar utgangspunkt i egenskaper ved barnet, vil væremåten påvirkes av de biologisk betingede arveegenskapene som barnet har fra sine foreldre. Disse arveegenskapene får særlig betydning for kroppslig og mental utvikling. Kulturen innvirker på alt den unge gjør og foretar seg, men har kanskje størst innflytelse på den unges sosiale væremåte.

Arv og miljø virker sammen over tid – transaksjonsmodellen Et barns utvikling kan forstås som resultatet av innvirkning fra barnets arvelige faktorer på den ene siden og miljøets innvirkning på den andre siden over tid. Dette er prinsippet i transaksjonsmodellen, som er en teoretisk modell for samvirket mellom den biologiske arven et menneske er utrustet med og det miljø mennesket vokser opp i (Sameroff, 2010).

Det kan være greit å understreke at utviklingen av arvelig betingede egenskaper som motorikk/fysikk, mental evne og emosjonalitet i stor grad påvirkes av det miljø den unge vokser opp i. At miljøet kan få store konsekvenser for et barns utvikling, kan eksemplifiseres med barn som arver et defekt recessivt gen på kromosom nr. 12 fra begge foreldre. Disse genene kan utvikle fenylketonuri, PKU – bedre kjent som Føllings sykdom. For å unngå utvikling av PKU med utviklingshemning som resultat, får barnet en spesiell diett. I norske og andre urbane samfunn undersøkes det genetiske grunnlaget hos alle nyfødte slik at 13

kapittel 1

diettbehandling kan iverksettes så snart som mulig for dem som trenger det.

I samfunn hvor barn vokser opp med de samme defekte recessive genene og ikke får diettbehandling, vil utviklingshemning utvikles.

Utgangspunktet for denne boka er å kunne formidle kunnskap og innsikt i grunnleggende aspekter som gjelder barn og unges læring og tilpasning til samfunnet. Kunnskap og innsikt i slike grunnleggende temaer er viktig både for å kunne forstå den unges situasjon og for å kunne reagere på en hensiktsmessig måte overfor de mange krevende og ulike situasjoner som pedagoger og foreldre stilles overfor. Flere spørsmål kan stilles, som: Hvorfor arbeider Kari mer flittig enn de andre elevene? Hvorfor forstyrrer Per til stadighet undervisningen? Kan jeg som pedagog gjøre noe for å få Berit til å se mer glad ut? Hvorfor blir Nils lett et offer for mobbing? Hvorfor somler gruppa med å komme i gang hver gang jeg underviser i matematikk? Hvorfor blir jeg provosert nesten hver gang Ole spør om noe?

Slike og lignende spørsmål er sentrale i en pedagogisk situasjon. For å kunne takle slike vanskelige situasjoner på en meningsfull måte, bør fagpersonen ha innsikt i de ulike prosessene som er virksomme i barns hverdag. Det finnes ikke noe fasitsvar på hvordan en pedagog bør forholde seg til barns ulike reaksjonsmåter. Det som kan se ut som en vanlig og lett forståelig handling, kan av fagpersoner med ulik teoriforankring vurderes relativt forskjellig.

Introduksjonskapitlet skal i hovedsak dreie seg om syv sentrale teoretiske retninger som i større eller mindre grad benyttes som forklaring på barns væremåte i de forskjellige kapitlene. Kunnskap og innsikt i disse teoriretningene er ment å kunne utgjøre et nyttig «verktøy» for leseren for å oppnå en forståelse av barn og ungdoms utvikling og tilpasning til samfunnet. Har vi for eksempel et barn som ofte framviser utagerende eller aggressiv atferd, kan denne utagerende væremåten forstås på noe ulikt vis avhengig av hvilken teoriretning som legges til grunn. Teoretikere tilhørende én teoriretning kan for eksempel forklare aggressiviteten med feillæring, mens det innenfor en annen teoriretning legges vekt på problemer i barndommen, og så videre.

Kjennskap til de teoretiske tilnærmingene vil sannsynligvis bidra til at fagpersonen får et noe bredere perspektiv med tanke på å kunne forstå de mange situasjoner – både problematiske og uproblematiske – som oppstår i en opplæringssammenheng. Det at et barns væremåte kan analyseres ut fra ulike teoretiske tilnærminger, bør kunne være til hjelp for en mer nyansert forståelse av barnet eller ungdommen, og muligens også for en mer nyansert forståelse av egne reaksjoner.

14

introduksjon til sentrale pedagogisk-psykologiske teorier

En hypotetisk halvårsrapport som introduksjon til syv relevante teoretiske retninger Som utgangspunkt for presentasjonen av teoriretningene skal vi ta utgangspunkt i en hypotetisk, men slett ikke uvanlig halvårsrapport om en elev som i eksemplet kalles Per. Per er elev på mellomtrinnet, og elevrapporten – som her i hovedsak gjengir Pers sosiale væremåte – er skrevet av kontaktlærer: Per er ofte uoppmerksom, forårsaker bråk og er til tider aggressiv. Han distraheres ofte av uvesentlige ting, og det virker som om han har vanskeligheter både med å starte, holde på med å sluttføre en oppgave. Når han gjøres oppmerksom på feil i sine skriftlige arbeider, blir han både sint og til tider fortvilet og lei seg. Ikke sjelden hender det at han nekter for at det er han som har gjort feilen. Spesielt blir han oppfarende over sine mange og gjentatte ortografiske feil i forbindelse med diktater.

Men også i situasjoner der undertegnede og kolleger viser alminnelig interesse for det Per holder på med, kan han reagere med banning og andre ukvemsord. Flere av elevene er redde for Per, da han ofte utviser aggressiv atferd i form av slag og spark.

Også enkelte foreldre reagerer på guttens framtreden. I det hele tatt virker han meget urolig, uberegnelig og følelsesmessig meget ustabil. Tilsnakk av typen «Dette finner vi oss ikke i, Per» har ikke hatt noen innvirkning på hans væremåte.

Konklusjon: Per framtrer som en meget urolig og lite glad gutt. Han viser til tider aggressiv atferd som slag og spark mot medelever og gjør bruk av ukvemsord og bannord overfor lærerpersonalet. Faglig sett har han problemer med å holde følge med de andre elevene. Spesielt viser dette seg i norsk- og matematikkfaget.

Dette utdraget fra en elevrapport beskriver en ikke uvanlig situasjon i dagens skole. Bare en elev som Per i gruppa krever mye oppmerksomhet og konsentrasjon fra pedagogens side. Enkelte pedagoger ville muligens føle seg mislykket fordi dette var noe som vedkommende mente at han eller hun burde kunne takle innenfor gruppas ramme. Andre pedagoger ville kanskje føle avmakt og hjelpeløshet fordi ingen ting av det de prøvde seg med, syntes å lykkes. Skulle denne situasjonen fortsette på samme måte over en viss tidsperiode, ville sannsynligvis flere pedagoger begynne å føle seg «utbrent» og merke at overskuddet til de andre elevene gradvis ville avta. Kanskje ville enkelte pedagoger fraskrive seg ansvaret for Pers væremåte.

For å fortsette med eksemplet vårt, forutsettes det at kontaktlærer gjør bruk av vanlig «tjenestevei» og informerer skolens ledelse og foreldrene om de problemene som har oppstått grunnet Pers væremåte. Konklusjonen etter diverse 15

kapittel 1

møter blir at skolen tar kontakt med pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).

PP-rådgiver observerer Per i gruppa, har samtaler med foreldrene og kontaktlærer og tar Per med til PPT-kontoret der han gjennomgår en del tester.

På grunnlag av observasjon, samtaler og testresultater, tenker vi oss at PP-rådgiver presenterer sin forståelse av Pers problemer. I denne sammenheng vil vår «hypotetiske» PP-rådgiver ta utgangspunkt i hver av de syv teoritilnærmingene etter tur. For at leseren skal ha noe å relatere de faglige uttalelsene til, skal det – som en introduksjon til hver teoritilnærming – gis en kort presentasjon av de mest sentrale begreper innen hver av tilnærmingene. Denne delen er benevnt faglig introduksjon. Vi starter med den nevrobiologiske tilnærmingen, se figur 1.1.

kognitiv tilnærming

kognitiv atferdsmodifikasjon

atferdsteoretisk tilnærming

psykoanalytisk tilnærming Eleven

nevrobiologisk tilnærming

humanistisk tilnærming sosiokulturell tilnærming

Figur 1.1 Ulike teoretiske tilnærminger til forståelse av barn og unges læring og utvikling

Nevrobiologisk tilnærming Faglig introduksjon Det er en rekke forskjellige faggrupper som arbeider eller har tilhørighet innenfor den nevrobiologiske tilnærmingen. Først og fremst er det medisinere som har spesialisert seg innenfor området nevrologi, nevrokirurgi eller psykiatri.

Psykologer som har spesialisert seg innenfor dette området, benevnes nevropsykologer. Det eksisterer ingen betegnelse for pedagoger med denne teoriretningen som arbeidsfelt. Men det forhindrer ikke at flere pedagoger har denne tilnærmingen som et sentralt faglig utgangspunkt for sin virksomhet.

16

introduksjon til sentrale pedagogisk-psykologiske teorier

Fagfolk innenfor denne tilnærmingen er opptatt av hvilke nevrobiologiske prosesser som ligger til grunn for det vi tenker og gjør. De studerer om, og eventuelt hvordan, prosessene i sentralnervesystemet kan relateres til våre tanker, følelser og handlinger.

Nervecellen Nervesystemets grunnleggende enhet er nervecellen, eller nevronet. Sentralnervesystemet (SNS), som består av hjerne, hjernestamme og ryggmarg, inneholder nesten 100 milliarder nerveceller. Bare hjernen inneholder ca. 20 milliarder nerveceller og et nærmest ubegrenset antall forbindelser (interkonneksjoner) mellom de forskjellige hjernecellene.

Nervecellen har, som andre celler, et cellelegeme med kjerne. Fra cellelegemet utgår det lange utløpere (nervefibre) som dendritter og aksoner. Det er bare ett akson tilknyttet hver celle, se figur 1.2. dendritter

cellelegeme

akson

Figur 1.2 Nervecelle med cellelegeme, akson og dendritter

Akson og dendritter Forbindelsene mellom nervecellene foregår ved hjelp av aksonene og dendrittene. Aksonet i én celle sender impulser til andre celler, mens dendrittene mottar impulser fra andre celler. På lignende måte som ledningene i et elektrisk anlegg er nervecellenes utløpere isolert med et fettlag, slik at signalformidlingen mellom fibrene kan foregå uten å bli påvirket av andre signaler i systemet. Vi sier at fibrene er myelinisert.

17

kapittel 1

Fremmende eller hemmende impulsoverføring Forbindelsen eller påvirkningen fra en celle til en annen er enten fremmende (eksitatorisk) eller hemmende (inhibitorisk). Denne hemmende eller fremmende impulsoverføringen er finjustert på en slik måte at visse muskler for eksempel kan aktiviseres mens andre muskler ikke aktiviseres. Det skulle være tilstrekkelig å vise til musklene i fingrene og nødvendigheten av en «samstemt» eksitatorisk og inhibitorisk impulsoverføring for å mestre pianospill. Elever som lider av cerebral parese (hjernelammelse) for eksempel, har mer eller mindre fått skadet denne samstemmigheten mellom eksitatorisk og inhibitorisk impuls­ overføring. Felles for de fleste med cerebral parese er at de avsnitt i hjernen som har med bevegelse og koordinasjon å gjøre, er rammet.

Signalformidling til og fra SNS Nervefibrene kan kategoriseres i to hovedgrupper, avhengig av om retningen av signalformidlingen går fra sentralnervesystemet eller mot sentralnervesystemet. Impulser fra sentralnervesystemet – for eksempel impulser til muskelceller – kalles utgående (efferente) impulser, mens impulser mot sentralnervesystemet – for eksempel det at vi registrerer berøringer på huden – kalles inngående (afferente) impulser. Når vi kjenner noe med huden, er det taktilsansen som registrerer sanseinntrykkene.

Lokaliserbarhet I tillegg til å kunne bestemme det strukturelle (anatomiske) og det funksjonelle (fysiologiske) aspektet ved nervesystemet, er teoretikere innenfor denne tilnærmingen opptatt av å undersøke om våre handlinger kan relateres til et lokaliserbart eller avgrenset område i hjernen (lokalisjonisme), og hvilke handlinger som reguleres av et samvirke mellom flere deler av hjernen (holisme).

Når en person har skadet et bestemt område i hjernen, kan vi lære noe om sammenhengen mellom lokaliserbar hjerneaktivitet og ytre atferd. Vi kan ta et eksempel: Alle mennesker har evnen til å gjenkjenne ansikter som de ser ofte. Dersom en person av en eller annen grunn blir skadet i et bestemt område i høyre hjernehalvdel, kan dette resultere i at vedkommendes evne til å gjenkjenne ansikter reduseres eller blir borte. I et av de mest graverende tilfellene ved slik skade rapporterer Sacks (1985) om en person som forvekslet sin kones ansikt med en bestemt hattetype. I et annet tilfelle spurte en gjest på en restaurant kelneren om hvem som stirret på ham hele tida. Kelneren kunne høflig opplyse at det var hans eget speilbilde.

18