Barn med stort lÌringspotensial i barnehagen
Ella Cosmovici Idsøe
Barn med stort læringspotensial i barnehagen
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2019 ISBN 978-82-02-62538-2 1. utgave, 1. opplag 2019 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsdesign: Jorunn Småland Design Illustrasjoner: Roy Søbstad (s. 23 og 25) Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print, 2019, Latvia www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
[start ded]
Til min lille engel Elena.
Forord I forbindelse med et forskningsprosjekt jeg var involvert i ved Læringsmiljøsenteret i Stavanger, traff jeg Jonas, et sjarmerende lite troll på 4 år og 8 måneder. For å bli bedre kjent med barna som jeg skulle jobbe med i prosjektet, og for å bryte isen, stilte jeg spørsmålet: Hva er det som lyser på himmelen? Mens andre barn svarte at det var månen eller stjernene, sa Jonas med alvorlig stemme: «Nei, dere tar feil! Det er ikke månen som lyser på himmelen – det er solen som lyser på månen, og det er det vi ser». Etterpå ga han oss et detaljert «foredrag» om planeter, menneskeskapte satellitter og måner. Jonas øste av sin kunnskap, nysgjerrighet, kreativitet og glede over å dele kunnskapen sin med andre. Egentlig kunne bokas tittel vært «Det er ikke månen som lyser». I hver barnehage finner vi barn som er mer utviklet, og som har mer kunnskap enn andre barn. Disse barnas behov i barnehagen har aldri vært et tema i utdanningspolitikken i Norge. Forskning viser at disse barnas behov bør kartlegges tidlig, og at de må få støtte for både kognitiv, sosial og emosjonell utvikling. I den norske rammeplanen står det at «… barnehagen skal ha en helhetlig tilnærming til barnas utvikling». Derfor handler denne boka om en underkommunisert utfordring, et viktig tema som vedrører noen barn i de fleste barnegrupper – barn med stort læringspotensial. Hvorfor er himmelen blå og ikke grønn? Hvorfor lever vi? Hvem styrer tiden? Hvor stort er universet? Dette er spørsmål barn med
7
forord
stort potensial stiller tidlig hjemme og i barnehagen. Barn med stort potensial stiller mange spørsmål og krever kompetente svar eller nye spørsmål slik at de kan undre seg videre og dekke kunnskapstørsten sin. De trenger også kompetente og kunnskapsrike folk som kan tilrettelegge for og støtte deres sosiale og emosjonelle utvikling. Fra praksisfeltet hører vi om barn med stort potensial i barnehagen som er ekskludert fra lek fordi de enten har et mer avansert språk som de andre ikke forstår, fordi de lager spilleregler som de andre ikke skjønner, eller fordi de isolerer seg selv fordi de lekene som de andre leker er altfor naive i forhold til deres eget nivå. De kan kjede seg, mistrives, føle seg misforstått, frustrerte og ensomme. Da er det ikke rart at noen av disse utvikler atferdsvansker på grunn av manglende «match» med barnehagemiljøet. Barn med stort læringspotensial har rett til å ha et godt liv i barnehagen, til å kjenne livsglede og begeistring. «Barn skal få utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter» står det i den nye rammeplanen (Utdanningsdirektoratet, 2017). Akkurat som alle andre barn trenger også disse å bli sett, forstått og inkludert i lek og andre aktiviteter. De har behov for å lære å mestre utfordringer og å bli utfordret hver dag for å utvikle sitt potensial. De trenger å få venner og å kunne beholde venner slik at de kan være en del av et fellesskap. Dette handler egentlig om livsmestring, om å bevare livsgnisten og å skape mening i barns liv ved å tilrettelegge barnehagemiljøet til disse barnas behov. Denne boka handler om barn med stort læringspotensial i barnehagen, om hvem de er, og hva slags behov de har. Med utgangspunkt i den nye rammeplanen for barnehager og andre føringer for barnehagevirksomheten skal leseren få inspirasjon og praktiske tips til hvordan barnehagen kan skape et rikt og responderende miljø slik at disse barna også kan utvikle sitt potensial. Boka beskriver også forslag til generelle aktiviteter som stimulerer disse barnas utvikling, men også caser og praktiske eksempler.
8
forord
Hvert kapittel har reflekterende spørsmål som er tenkt å være til hjelp for både lærerstudenter og barnehagepersonale ved å støtte refleksjon over egen praksis. I slutten av boka (appendiks) ligger det viktige observasjonsskjemaer som skal hjelpe barnehagene både med å identifisere disse barna og deres behov, og samtidig å dokumentere spesiell utvikling av evner eller sårbarheter og videreføre dette til skolen (som for eksempel overgangsskjemaer fra barnehage til skolen, en steg-for-steg-plan for barn som viser både stort potensial og særskilte behov, og en veileder for direkte samtale ved skolestart mellom lærer og barn). Oslo, 2019 Ella Cosmovici Idsøe
9
Eksternt forord Ei barnehagegruppe består av et mangfold av barn. Dette mangfoldet skal ivaretas på best mulig måte av de ansatte i barnehagen. I dette mangfoldet er det barn med ulike forutsetninger, behov og forventninger. Barnehageansatte skal sikre at barna opplever et inkluderende miljø, og at alle barn blir møtt med omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse, og at de kan medvirke i barnehagemiljøet. Skal alle barn ha like muligheter til dette, forutsetter det at ansatte har kunnskap om og evne til å se ulikheter og å styrke hvert enkelt barns genuine tilstedeværelse og personlighet. Denne boka setter søkelyset på en del av dette mangfoldet av barn som ikke har fått mye oppmerksomhet i barnehageuniverset så langt. Det handler om barn med stort læringspotensial. Dette er ikke en homogen gruppe barn, men det er flere karakteristika som skiller dem fra jevnaldrende, og som praksisfeltet bør kjenne til. Å kjenne til disse barnas utfordringer og muligheter vil gjøre det lettere for de som jobber i barnehagen. Kunnskap om hva som er gode måter å møte disse barna på, kan gi større handlingsberedskap. Gjennom korte praksisfortellinger og et psykologisk perspektiv synligjør forfatteren ulike hverdagssituasjoner, hvordan disse kan oppleves av barna, og hvordan ansatte møter eller kan møte dem. Gode forklaringer og et praksisnært språk gjør at hverdagen som beskrives, er gjenkjennelig. Ved gjennomlesing av manuskriptet husker jeg barn fra egen praksis både i barnehage, PPT og eget pri-
11
eksternt forord
vatliv. Det er lett å tenke at jeg gjerne skulle visst nettopp det denne boka beskriver, den gang – da kunne jeg kanskje tenkt og handlet på andre måter enn jeg gjorde. Om boka fører til at de som jobber i barnehagen blir mer oppmerksomme på barn med stort læringspotensial, har den tjent sin hensikt. Det ene er å kjenne igjen barn med disse karakteristikaene, det andre er å endre holdninger og handlinger. Ved at vi forstår bedre hvilke utfordringer disse barna opplever, og hvordan barnehagehverdagen lettere kan tilpasses disse barnas behov, er det grunn til å tro at barna vil kunne oppleve seg mer inkludert og anerkjent ut fra egne forutsetninger. Boka kommer med gode beskrivelser av hvordan man kan forstå atferd som kan oppleves som krevende, den beskriver gjenkjennbare hverdagssituasjoner og hvilke tiltak som kan være hensiktsmessige. Barnehage, PPT og foreldre må jobbe på lag også når det gjelder barn med stort læringspotensial, slik at nødvendig bred kartlegging kan gjennomføres, og at voksne rundt barnet jobber sammen for å skape en god hverdag for også disse barna i barnehagen, så vel som i overgangen til skolen. Jeg oppfatter boka som et viktig bidrag til å øke forståelsen for dette ofte ubelyste temaet i barnehagen. Den praksisnære formen gjør den lettlest og forståelig. Og skulle det være ønskelig med mer kunnskap, er den full av gode henvisninger til oppdatert forskning på tematikken – barn i barnehagen med stort læringspotensial. Ingvild Åmot Førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved DMMH
12
Innhold Kapittel 1 Hvem er barna med stort læringspotensial i barnehagen?........ 17 Kunnskap og styringsdokumenter.................................... 18 Begrep og definisjon................................................... 21 Teoretiske modeller som forklarer utvikling av potensial i tidlig alder. . . . . . . . . . . . . . . ..................................................... 22 Viktige poeng. . . . . ..................................................... 27 Kapittel 2 Kognitive karakteristika blant barn med stort læringspotensial. 28 Karakteristika med konkrete eksempler.............................. 30 Tidlig språkutvikling.............................................. 30 Tidlig motorisk utvikling.......................................... 31 Gode med tall, god og detaljert hukommelse................... 32 Stort potensial og interesse for musikk.......................... 33 Stiller komplekse spørsmål som viser både kunnskap, logikk og nysgjerrighet. . ................................................. 33 Stor nysgjerrighet og kunnskapstørst. . .......................... 34 Empati, tidlig opptatt av ting som skjer i samfunnet og i verden. . . . . . . . ..................................................... 34 Samfunnsengasjement og miljøbevissthet...................... 35 Mye kunnskap og stor konsentrasjonsevne om ting de er veldig interesserte i............................................... 36 Abstrakt tenkning. . ............................................... 36 Asynkron utvikling/ubalanse.. ................................... 37 Barn som viser stort potensial, og samtidig har særskilte/ spesielle behov. . . ..................................................... 38 Atferdstrekk som ofte settes i sammenheng med ADHD...... 39
13
innhold
Atferdstrekk som ofte settes i sammenheng med autisme og Asperger syndrom................................................ 41 Viktige poeng.......................................................... 43 Kapittel 3 Sosiale og emosjonelle kjennetegn og utfordringer.. .............. 45 Intensitet. . ............................................................. 47 Sensitivitet............................................................. 48 Perfeksjonisme.. ....................................................... 48 Introverte og ekstroverte barn........................................ 49 Raffinert humor og ironi............................................... 50 Vennskap og lek....................................................... 51 Mobbeatferd blant barn med stort læringspotensial................ 52 Hva kan de voksne gjøre?............................................. 55 Viktige poeng.......................................................... 56 Kapittel 4 Pedagogisk dokumentasjon og kartlegging i barnehagen......... 58 Hvordan skal vi kartlegge stort potensial?........................... 60 Hva er pedagogisk dokumentasjon?. . ................................ 61 Observasjon........................................................... 63 Dialog med barna. . .................................................... 64 Porteføljer. ............................................................. 65 Samarbeid og dialog med foresatte.. ................................. 66 Samarbeid og dialog med skole....................................... 67 Formaliserte tester / standardtester via PPT........................ 69 Framskutt skolestart. . ................................................. 70 Kartlegging av stort potensial og samtidig særskilte/spesielle behov.. . . . . ............................................................. 71 Viktige poeng.......................................................... 72 Kapittel 5 Støttende og inkluderende aktiviteter for barn med stort læringspotensial...................................................... 74 Den nye rammeplanen for barnehager............................... 75 Lek og læring i barnehagen.. .......................................... 76 Forslag til spesifikke aktiviteter som støtter barnas utvikling av potensial. . ............................................................. 79
14
innhold
Motorisk utvikling................................................ 79 Musikalsk utvikling............................................... 80 Språkstimulerende aktiviteter.................................... 81 Realfaglige aktiviteter. . ........................................... 84 Å utvikle kritisk og kreativ tenkning.. ............................ 87 Sosiale ferdigheter................................................ 88 Viktige poeng. . . . . ..................................................... 90 Kapittel 6 Kunnskap, kompetanse og samarbeid for utvikling av potensial / arbeid på individ- og systemnivå.................................... 92 Å følge barnas initiativ og å tilby utfordrende og varierte aktiviteter i fellesskapet............................................... 93 Å ta foreldrenes bekymring på alvor. . ................................ 96 Å jobbe systematisk med implementering av kunnskap i barnehagen. . . . . . . ..................................................... 99 Viktige poeng. . . . . ..................................................... 102 Appendiks. . . . . . . . ..................................................... 103 Appendiks 1 . . . . . . ..................................................... 104 Generelle karakteristika . . ........................................ 104 Appendiks 2. . . . . . ..................................................... 106 Steg-for-steg-plan for barn med stort læringspotensial / med særskilte behov.. ............................................ 106 Appendiks 3.. . . . . . ..................................................... 108 Styrker og utfordringer blant disse barna. . ...................... 108 Appendiks 4. . . . . . ..................................................... 109 Observasjonsskjema for barnets utvikling i barnehagen (3–6 år).. . . . . ..................................................... 109 Appendiks 5. . . . . . ..................................................... 111 Overgang barnehage–skole/SFO . . .............................. 111 Appendiks 6. . . . . . ..................................................... 112 Guide for direkte samtale ved skolestart mellom lærer og barnet selv. . . ..................................................... 112 Referanser. . . . . . . . ..................................................... 113
15
Kapittel 1
Hvem er barna med stort læringspotensial i barnehagen? Barna leker på avdelingen i barnehagen. Andreas finner en eplebit i sofaen. Han løfter den opp litt fasinert og sier: «Se – den har blitt helt brun!» Jasper kommer springende og sier: «Ja, jeg vet hvorfor! Den er oksidert fordi den kom i kontakt med luft.» Andreas ser veldig forvirret ut og går videre for å leke med andre barn. Jasper blir lei seg, for hver gang han har lyst til å leke med de andre, og å dele alt han vet, går de andre vekk. Han føler seg avvist og misforstått.
Den nye rammeplanen for barnehager (Utdanningsdirektoratet, 2017) understreker viktigheten av å fremme et inkluderende miljø der alle barna kan delta i lek og erfare glede i lek. Noen barn, som Jasper i eksemplet ovenfor, med mer utviklet språk og mer kunnskap enn de fleste jevnaldrende, opplever ikke alltid positivt samspill i lek eller vennskap. Personalet i barnehagen har en avgjørende rolle for at barna skal oppleve glede, trivsel og tilhørighet. Det å høre til er et grunnleggende behov for trivsel og optimal utvikling i barnehagen I en inkluderende barnehage må hvert enkelt barns spesifikke behov bli møtt. Det må skapes muligheter for tilrettelegging av et inkluderende miljø som rommer ulikheter og verdsetter den
17
kapittel 1
enkelte (Hansen, 2017). Alle barn har rett til å føle seg akseptert og forstått, inkludert i lek, utfordret og støttet i deres utvikling. I nesten alle land i Europa er det anerkjent at barn med stort læringspotensial har spesifikke behov som krever kunnskap og tilrettelegging for at de skal kunne trives og utvikles i barnehagen og videre i skolen. Alle barn har et læringspotensial, men ifølge nevrobiologisk forsk ning utvikler hjernen seg fortere og mer komplekst hos noen barn (Giakoumaki et al., 2006). Det vil si at de lærer ting veldig fort, med færre repetisjoner, og de trives med og har et større behov for mye og variert informasjon og flere erfaringer enn andre barn. Hjernen er også veldig plastisk, og slik kunnskap får betydning først og fremst fordi den belyser at det lærende individet er i konstant endring rent fysisk, og at hjernens utvikling er avhengig av de erfaringene som barna får (Champagne, 2012). Derfor må vi skape muligheter for at disse barna skal utvikle seg på en best mulig måte. Barna blir derfor så kompetente som familiemiljøet og barnehagemiljøet tillater. En del forskning viser at konsekvensene av ikke å stimulere barns behov kan være alvorlige. Det vil si at de kan utvikle sosiale og emosjonelle problemer, frustrasjon, aggresjon og mistrivsel og andre typer problemer (Børte et al., 2016). Tidlig innsats er veldig viktig, og forebyggende strategier er derfor viktig også for disse barna.
Kunnskap og styringsdokumenter I Norge har man ikke vært så oppmerksomme på barn med stort læringspotensial, og derfor finnes det ikke noen styringsdokumenter som spesifikt nevner disse barnas behov. Innenfor barnehagefeltet har det heller ikke vært mye forskning eller faglig litteratur på dette feltet. Vi kjenner per i dag bare til to masteroppgaver (Gardar, 2012; Mikkelsen, 2016) og to bøker (Lie, 2016, 2017) som omhandler dette temaet i Norge. Grunnen til at det er så lite oppmerksomhet knyt-
18
hvem er barna med stort læringspotensial i barnehagen?
tet til disse barnas utviklingsbehov, kan være noen grunnleggende misforståelser. Mange tror for eksempel at: 1. Barn med stort læringspotensial trenger ikke hjelp, for de klarer seg så bra på egen hånd. 2. De har indre motivasjon, og derfor kan de være «sin egen lærer» / lære seg ting selv. 3. De er alle introverte og mangler sosiale ferdigheter. 4. De er flinke i alt. 5. Man ikke bør kartlegge barn før ganske sent i skoleløpet. 6. Det er foreldrene som «pusher» disse barna til å lære. 7. Det er feil å støtte barn med stort læringspotensial, bare de ressurssvake må få hjelp. 8. De må roe seg ned og bare leke i barnehagen, for læring tilhører skolen. 9. Disse barna har en annen verdi enn andre barn. 10. Alle barn har stort læringspotensial. Mangel på kunnskap om disse barna og deres behov preger det norske samfunnet, og dette har bidratt til at barn med stort læringspotensial har blitt neglisjert i norske barnehager og skoler, faktisk i hele utdanningssystemet. Norge har blitt kritisert internasjonalt for at man ikke klarer å ta vare på de viktigste ressursene vi har – nemlig barn med stort læringspotensial (Touron & Freeman, 2017). Den virkelige anerkjennelsen i Norge på politisk nivå kom med Jøsendalsutvalgets rapport Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial (NOU 2016: 14, 2016). I denne rapporten har man valgt begrepet «elever med stort læringspotensial», definert elevgruppa og diskutert de forskjellige strategiene man kan bruke i skolen. Samtidig peker rapporten på viktigheten av å introdusere dette temaet i lærerutdanningen og i spesialpedagogisk utdanning og for nåværende lærere i skolen. Ikke minst er det behov for ressurser og forskning på dette området. Selv om barnehagebarn ikke
19