Anne-Cath Vestly: Utdrag

Agnes-Margrethe Bjorvand, Siv-Terese Omland og Cecilie Takle (red.)

Anne-Cath. Vestly Nye lesninger av forfatterskapet

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2024 ISBN 978-82-02-78434-8 1. utgave, 1. opplag 2024 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

Omslagsdesign: Anna Salander Omslagsfoto: John Myhre / Aftenposten / NTB Sats og layout: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: AIT Grafisk AS, 2024, Norge Boken er utgitt med støtte fra Universitetet i Agder. www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Innhold Forord Anne-Cath. Vestly – den ukronede dronningen av norsk barnelitteratur......................................................................................... 11 Agnes-Margrethe Bjorvand, Siv-Terese Omland og Cecilie Takle Anne-Cath. Vestlys historie....................................................................................... 12 Anne-Cath. Vestlys verk............................................................................................. 13 Anne-Cath. Vestlys verdigrunnlag.......................................................................... 16 Arven etter Anne-Cath. Vestly.................................................................................. 17 Kort presentasjon av artiklene i denne antologien.......................................... 18 Litteratur.......................................................................................................................... 21

Kapittel 1 Syn på barn og barndom i Anne-Cath. Vestlys forfatterskap............... 22 Agnes-Margrethe Bjorvand og Siv-Terese Omland Tidligere forskning og bakteppe for artikkelen................................................... 22 Syn på barn og barndom............................................................................................ 23 Vår tilnærming til Anne-Cath. Vestlys forfatterskap........................................ 26 Det «lille» barnet.................................................................................................... 27 Kompetente og kloke barn................................................................................. 28 Anerkjennelse og likeverd.................................................................................. 32 Barneperspektiv..................................................................................................... 35 Konklusjon: Anne-Cath. Vestly – fortsatt barnas talskvinne?....................... 38 Litteratur.......................................................................................................................... 39

Kapittel 2 Anne-Cath. Vestlys metode.................................................................................. 40 Stanislavskijs skuespillerteknikk transformert til litterært verktøy Anne Helgesen Studioteatret og Konstantin Stanislavskij........................................................... 42

6

innhold

Ole Aleksander Filibom-bom-bom – barnets ytre og indre verden............. 43 Åtte små, to store og en lastebil – improvisasjoner.......................................... 46 Lillebror og Knerten – aktivering av emosjonell hukommelse..................... 49 Aurora i blokk Z – dobbeltportrett av far og datter........................................... 51 Guro – dobbeltportrett av mor og datter.............................................................. 52 Konklusjon...................................................................................................................... 53 Litteratur.......................................................................................................................... 55

Kapittel 3 Stemmen i radioen..................................................................................................... 56 Anne-Cath. Vestly og Barnetimen for de minste Anne Helgesen, Fridunn Tørå Karsrud og Cecilie Takle Barnetimen for de minste finner sin form............................................................. 57 Vestlys arbeid med auditiv formidling................................................................... 63 Stemmen og radioen................................................................................................... 68 Litteratur.......................................................................................................................... 71

Kapittel 4 Drabantbyen i Anne-Cath. Vestlys fortellingsverden.............................. 72 Elise Seip Tønnessen Sted og identitet........................................................................................................... 73 Det nye stedet......................................................................................................... 74 Drabantbyen som redning i bolignøden......................................................... 77 Tirilltoppen som fortellingsverden......................................................................... 79 Relasjoner....................................................................................................................... 82 Likhet......................................................................................................................... 83 Mangfold og fellesskap....................................................................................... 85 Modernitet og velferdsstat....................................................................................... 87 Konklusjon...................................................................................................................... 88 Litteratur.......................................................................................................................... 89

Kapittel 5 Anne-Cath. Vestlys børnebøger som aktuel reflektions­ramme for mangfoldigheds­tematikker.................................... 90 Lisa Annika Brandt Normkritik, empatisk oplevelse og engageret pædagogik – teoretisk ramme.................................................................................. 91

innhold

Mangfoldighedsrepræsentationer i børnebøger – tidligere forskning og inspiration.................................................................... 92 Litteratur som kilden til empatisk oplevelse af andres livssituationer...................................................................................... 93 bell hooks engagerede pædagogik og hendes forbindelse til litteratur....................................................................................... 94 Vestlys mangfoldige bogunivers............................................................................. 95 Kønsudtryk – drenge som leger med dukker og triste fine piger........... 96 Familiemønstre – hjemmegående fædre, sammenbragte familier og homoseksuelle i skjul.................................................................... 98 Kulturel og etnisk mangfoldighed – mormors varme blik versus racisme på Tirilltoppen.......................................................................... 101 Mangfoldighed i funktionsevne – Bjørnars rygmarksbrok, på godt og ondt....................................................................................................... 102 Vestly og nutiden – faldgruber eller stof til eftertanke?................................. 104 Litteratur.......................................................................................................................... 105

Kapittel 6 Ole Aleksander og byen......................................................................................... 108 Svein Slettan Eventyrlig møte med byen......................................................................................... 109 Fram og tilbake – linjer gjennom byen.................................................................. 112 Byen som fellesskap av forskjellighet................................................................... 115 Fornyelse......................................................................................................................... 119 Konklusjon...................................................................................................................... 122 Litteratur.......................................................................................................................... 123

Kapittel 7 «Ekte mormor og hjemmelagete vafler»......................................................... 124 – om leken i fortellingene om mormor og de åtte ungene Ingeborg Eidsvåg Fredwall Vestly og realismen..................................................................................................... 125 Det estetiske ved leken.............................................................................................. 126 Dramaturgisk lek.......................................................................................................... 127 Innslag av dramaturgisk lek – fire episoder......................................................... 128 Hjulvispen................................................................................................................ 128 Mormor leker butikk............................................................................................. 129 Griser på vift............................................................................................................. 132

7

8

innhold

Mormor på krigsstien............................................................................................ 135 Lek med gjenstander og språk................................................................................. 136 Leken som livskunst.................................................................................................... 137 Litteratur.......................................................................................................................... 139

Kapittel 8 Bærekraftig utvikling i skogen? ......................................................................... 140 Økokritiske lesninger av bøkene om mormor og de åtte ungene Reinhard Hennig Tilbake til naturen........................................................................................................ 142 En menneskelignende natur..................................................................................... 146 En truet natur................................................................................................................. 147 Økokosmopolitisme og globale miljørisikoer.................................................... 149 Antropocen og den store akselerasjonen............................................................ 150 Skogen som fortellingsverden................................................................................. 155 Konklusjon...................................................................................................................... 157 Litteratur.......................................................................................................................... 159

Kapittel 9 Lillebror og Knerten – kraften i barns fantasi.............................................. 160 Elin Arnesen Moseid Barneperspektiv og hverdagsmagi......................................................................... 161 Lev Vygotskij om fantasiens kraft........................................................................... 164 Det virkelighetsoverskridende................................................................................. 166 Lillebrors verden........................................................................................................... 169 Knerten går av med pensjon..................................................................................... 171 Fra livsmestring til underholdning?....................................................................... 173 Knerteretten................................................................................................................... 174 Litteratur.......................................................................................................................... 175

Kapittel 10 Bli kjent med alle mennesker i hele verden.................................................. 176 Relasjonell etikk i bøkene om Aurora og Guro Lene Anundsen Ansvaret vi har for hverandre: den etiske fordring............................................. 177 Å bli kjent med alle mennesker i hele verden.................................................... 181 Å bli ordentlig kjent..................................................................................................... 183 Å kjenne noen skrekkelig godt................................................................................. 184

innhold

Tillit – en forutsetning for å bli kjent...................................................................... 185 Stenge ute eller invitere inn..................................................................................... 188 Oppsummering og avsluttende refleksjoner...................................................... 189 Litteratur.......................................................................................................................... 191

Kapittel 11 Leikande verdsborgar og flink jente................................................................. 192 Om livsmeistring i bøkene om Aurora Anne Berit Maurset Varen Livsmeistring som omgrep........................................................................................ 193 Den indre og den ytre verda møtest....................................................................... 194 Relasjonar og livsmeistring...................................................................................... 197 Leiken og livsmeistringa............................................................................................ 199 Aurora ut i verda – livsmeistring i utvidinga av horisonten............................. 201 Aurora – for flink jente?.............................................................................................. 204 Konklusjon...................................................................................................................... 206 Litteratur.......................................................................................................................... 207

Kapittel 12 Drauger på Sørlandskysten.................................................................................. 209 Om bildeboka Lille-Draugen Line Reichelt Føreland og Berit Huntebrinker Lille-Draugen som heltefigur................................................................................... 211 Mytologiske naturvesener i moderne samfunn................................................. 214 Visuelle detaljer og fantastiske elementer......................................................... 217 Visuelle detaljer og humor utvider fortellingen................................................ 220 Mytologiske drauger i et fantastisk naturlandskap.......................................... 222 Litteratur.......................................................................................................................... 223

Forfatterpresentasjoner......................................................................................... 225

9

Forord

Anne-Cath. Vestly – den ukronede dronningen av norsk barnelitteratur Agnes-Margrethe Bjorvand, Siv-Terese Omland og Cecilie Takle

Anne-Cath. Vestly var en av de viktigste og mest toneangivende stemmene innenfor norsk barnelitteratur og barnekultur under siste halvdel av 1900-tallet. I 2020 feiret vi 100-årsjubileet til den folkekjære forfatteren, en feiring som ble markert med utallige jubileumsforedrag, en biografi for barn (Bjorvand & Sandnes, 2020) og et jubileumsfrimerke illustrert av Egil Nyhus, bare for å nevne noe. I Kristiansand arrangerte forskningsgruppa for barne- og ungdomslitteratur ved Universitetet i Agder et jubileums­ seminar som, i forfatterens ånd, var åpent for alle. I kjølvannet av seminaret vokste det fram et ønske blant foredragsholderne om å jobbe videre med Vestlys forfatterskap. Gjennom arbeidet med seminaret hadde mange fått øynene opp for Vestlys betydning for barnelitteraturens utvikling i Norge, og flere hadde blitt positivt overrasket over Vestlys relevans den dag i dag. For selv om Vestly skrev om det samfunnet hun til enhver tid levde i, skrev hun også om allmenngyldige temaer som vennskap og respekt for andre mennesker. Og flere bemerket at hennes tematisering av nøysomhet og gleden over små ting hadde fått fornyet aktualitet, i og med at barne­ fattigdommen i Norge er stigende.

Selv om Anne-Cath. Vestly står bak et av norsk barnelitteraturs aller mest produktive og populære forfatterskap, finnes det forholdsvis lite forsk­ ning på forfatterskapet. Først høsten 2023 fikk Vestly en biografi skrevet for et voksent publikum: Anne-Cath. Vestly. Mye mer enn Mormor (Helge-

12

forord

sen, 2023).1 Med denne antologien ønsker vi å krone dronningen av norsk barnelitteratur, og forhåpentligvis vil denne antologien kunne inspirere til både lesing av Vestlys rikholdige forfatterskap og videre forskning blant akademikere og studenter som skal skrive bachelor- og masteroppgaver.

Nedenfor vil vi gi en kort presentasjon av Vestlys liv, hennes forfatterskap og også hennes verdigrunnlag. For redaktørene av denne boka har det blitt stadig mer tydelig at Vestlys verk og virke er forankret i verdier som for eksempel respekt for andre mennesker, vennskap, måtehold, likestilling, samhold og samarbeid. Til slutt i dette forordet finner du en presentasjon av samtlige artikler i denne antologien.

Anne-Cath. Vestlys historie Anne-Catharina Vestly (f. Schulerud) ble født på Rena i Åmot 15. februar 1920. Hun hadde en barndom preget av mye flytting, et motiv som også går igjen i forfatterskapet hennes. Bare fire år gammel flyttet hun, broren Mentz, moren Aagot og faren Mentz Oliver fra Rena til Rudshøgda i Ringsaker. Der ble de boende i tre år før veien gikk videre til Jessheim.

Noen år seinere, da Anne-Cath. var elleve år, flyttet familien til Lillehammer. Kort etter døde Mentz Oliver, men resten av familien ble værende på Lillehammer til Anne-Cath. var ferdig med artium i 1939. Da gikk veien videre til Oslo.

I hovedstaden rakk Anne-Cath. å starte på franskstudier ved Universitetet i Oslo og å gjøre det hun aller helst ville: spille teater. Men så kom krigen i april 1940, og universitetet ble stengt. Anne-Cath. ønsket intenst å fortsette å spille teater, men siden teatrene også ble boikottet under krigen, og siden moren hennes hadde et sterkt ønske om at Anne-Cath. skulle få en mer ordentlig utdannelse å falle tilbake på hvis en eventuell skuespillerkarriere skulle slå feil, begynte Anne-Cath. på studfaglinjen på Oslo handelsgym. Hun fullførte studiene, men hun visste med seg selv at hun ikke kunne arbeide med bokføring og stenografi på et kontor. Dermed

1

Til sammenlikning kan det nevnes at Alf Prøysen og Thorbjørn Egner, Vestlys gode arbeidskolleger i blant annet Barnetimen for de minste, fikk sine biografier langt tidligere. I 2012 skrev Anders Heger biografien Egner. En norsk dannelseshistorie, og det er skrevet hele tre voksenbiografier om Alf Prøysen: Med en fiol bak øret. En bok om Alf Prøysen fra 1984 av Helge Hagen og Dag Solberg, Pappa Alf fra 1989 av Elin Prøysen og Alf Prøysen. Præstvægen og Sjustjerna fra 1992 av Ove Røsbak. Røsbaks biografi om Prøysen ble revidert til 100-årsjubileet i 2014, og biografien fikk da tittelen Alf Prøysen. Blåklokkeviku og Slipsteinsvæils.

forord

søkte hun lærerskolen. Dessverre – eller kanskje heldigvis – manglet hun ett poeng for å komme inn. Ellers ville hennes karriere muligens sett veldig annerledes ut.

Anne-Cath. skrev stadig monologer som hun framførte så fort hun fikk sjansen, og hun jobbet et par måneder i en bokhandel. Men så ble hun tuberkulosesyk og måtte ha et lengre opphold på Vardåsen sanatorium i Asker. Etter en lang rekonvalesensperiode begynte endelig ting å gå litt mer i retning av det Anne-Cath. ønsket å bruke livet sitt til. Hun var skolert i både sang og piano, og hun hadde etter hvert skaffet seg mye scenisk erfaring. Som ung voksen var hun med i Amatørdramatikerforeningen.

Fra 1945–1951 var hun knyttet til Studioteatret i Oslo, og hun spilte inn sitt første lørdagshørespill i NRK i 1946. Det het Lars Pusekatt og vennene hans lager hopprenn.

I Amatørdramatikerforeningen møtte Anne-Cath. dessuten sin blivende mann, Johan Vestly (1923–1993). De giftet seg i 1946, og i 1948 fikk de sin første sønn, Jo. I 1957 kom sønn nummer to, Håkon, og etter noen år flyttet familien på fire til Bøler i Oslo. Her ble Anne-Cath. boende nesten livet ut, og her hentet hun inspirasjon til mange av bøkene sine – blant annet miljøet med blokkene på Tirilltoppen.

Anne-Cath. Vestly fikk en rekke priser og utmerkelser, blant annet Alf Prøysens Ærespris i 1986, ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1992, Norsk kulturråds ærespris i 1994 og Brageprisens hederspris i 1995. Den siste delen av sitt liv led Anne-Cath. Vestly av Alzheimers sykdom. Etter et par år hos sønnen og svigerdatteren i Mjøndalen, flyttet hun til et bo- og aktivitetssenter like ved. Hun døde i Mjøndalen 15. desember 2008.

Anne-Cath. Vestlys verk Anne-Cath. Vestly fikk sitt store gjennombrudd i NRKs Barnetimen for de minste. I 1952 fortalte hun de første fortellingene om bybarnet Ole Aleksander, og året etter kom den første boka ut: Ole Aleksander Filibom-bom-bom (1953), illustrert av ektemannen og bildekunstneren Johan Vestly.

Fra første stund viste Vestly at hun var en forfatter som mestret det å se verden fra barns synsvinkel, fra barns erfaringshorisont – og hun var nyskapende både med tanke på språk (den muntlige fortellestilen som hun tok med seg fra radioen) og innhold. For eksempel tematiserte hun livet i byen, noe som ellers var mangelvare i litteraturen for små barn. Og her møtte hun motstand. Barnepsykolog Åse Gruda Skard, som var faglig

13

14

forord

rådgiver for NRKs barneavdeling, hevdet at Ole Aleksander Filibom-bombom tilhørte et Oslo-miljø som var «heilt ukjent for barn elles i landet» (sitert etter Birkeland et al., 2018, s. 193).

Allerede i bøkene om Ole Aleksander (til sammen fem bøker i perioden 1953 til 1958) viste hun seg som en modig forfatter som tok barn på alvor.

Gjennom hele forfatterskapet og i intervjuer formidlet Vestly at man aldri skal lyve for barn, dette til tross for at hun fikk hard medfart da hun allerede i 1953 på sitt sannferdige vis fortalte de radiolyttende barna at moren til Ole Aleksander hadde en baby i magen. Hun ble nedringt av foreldre som truet med å skru av radioen siden hun snakket så stygt til barna deres. Men barna sendte trøstebrev. «Ikke vær lei deg du, Anne-Cath. Vestly!» sto det i ett av dem (Vestly, 2000, s. 158). Og på sin egen finurlige måte fikk hun rettet opp «fadesen». I et Alf Prøysen-show fra Store studio på kveldstid, fikk Vestly holde en barnetime for de voksne – en kostelig tekst om lille Anton som blir helt forvirret siden alle de voksne har forskjellige historier om hvordan babyer blir til. Omsider får han høre sannheten fra en liten gutt som vet at babyer ligger inni moren sin til de er klare til å komme ut.

Antons sluttreplikk – «Tenk om det kunne vært så enkelt!» (Vestly, 2003, s. 71) – formidler elegant og mer effektivt enn ethvert debattinnlegg Vestlys poeng med at barn fortjener å høre sannheten.

Sammen med Thorbjørn Egner og Alf Prøysen dominerte Anne-Cath.

Vestly barnetime- og barnebokfeltet i mange tiår. De hadde det til felles at de var entertainere: De kunne synge og spille, og de hadde en egen evne til å formidle tekstene sine på en levende måte til hele familien på tvers av generasjonene. I tillegg hadde de medieteft – de visste hva som fungerte på radio. Og de solgte mange bøker. For eksempel hadde Anne-Cath. Vestly allerede i 1957 solgt over 100 000 bøker om Ole Aleksander.

Men bøkene om Ole Aleksander var bare den viktige begynnelsen.

Deretter kom serien om mormor og de åtte ungene (første bok i 1957) om tregenerasjonsfamilien som har det nokså trangt både med tanke på boforhold og økonomi, men som likevel utstråler raushet, varme og samhold.

Etter fem bøker ble den opprinnelige serien om mormor, mor, far og de åtte ungene avrundet i 1961, men mormor dukker med jevne mellomrom opp seinere i forfatterskapet. Og for de fleste har mormor blitt nært knyttet til Anne-Cath. Vestly selv, selvsagt på grunn av opplesningene i radioen, men først og fremst fordi Vestly selv spilte rollen som mormor på mesterlig vis i filmene Mormor og de åtte ungene i byen (1977) og Mormor og de åtte ungene i skogen (1979). Da den første filmen hadde kinopremiere

forord

var det lange kinokøer, og mormor utkonkurrerte selveste Agent 007 på Oslo-kinoene.

I 1962 fant Lillebror og Knerten veien til bokhyllene. På nytt er det barns oppvekst og vilkår som står i sentrum, men Lillebrors verden skiller seg klart fra både Ole Aleksanders og de åtte ungenes trygge hverdag. For Lillebror må være selvstendig og ansvarlig selv om han bare er fire år – det er helt nødvendig når både mor og far må jobbe for at familien skal klare seg økonomisk. Men da er det jammen bra at Lillebror har en bestevenn som han kan snakke med om allting, for Knerten er så mye mer enn en trepinne.

Knerten er Lillebrors alter ego, og gjennom samtalene mellom Lillebror og Knerten får Anne-Cath. Vestly, som få andre forfattere, formidlet hvordan barn tenker og snakker og fantaserer.

I Knerten-bøkene tar den samfunnsengasjerte samtidsforfatteren Vestly opp temaer som aldri tidligere hadde vært introdusert i norsk barnelitte­ ratur. Ingen hadde tidligere skrevet om det å overlate barna sine til andre fordi foreldrene må jobbe, men i disse bøkene får vi innsikt i hvordan et barn kan oppleve å være nøkkelbarn og å bli tatt vare på av en dagmamma.

Og da Knerten og Lillebror finner et kaldt og illskrikende spedbarn på kirke­trappa, tematiserer Vestly for første gang i norsk barnelitteraturs historie unge mødre som må gi fra seg barna sine. Disse problemrealistiske trekkene i litteraturen for nokså unge lesere gjorde seg i liten grad gjeldende i annen litteratur for barn før på 1970-tallet.

Anne-Cath. Vestly fortsatte å vise sitt samfunns- og samtids­engasjement i de neste bokseriene sine. Allerede i første bok om Aurora (Aurora i blokk Z, 1966) belyste hun livet i drabantbyen og – ikke minst – et brudd på tradisjonelle rollefordelinger i familien. Moren til Aurora er en hardt­ arbeidende og dyktig jurist, og faren til Aurora er en hjemmeværende doktor­ gradskandidat som tar hovedansvaret for barn og husarbeid. Gjennom de hjemme­værende mødrene i blokk Z møter vi også samfunnets fordommer mot både hjemmeværende fedre og mødre som kommer stuptrøtte hjem fra jobb.

Noe av det samme tematiseres i Guro-bøkene (1975–1981). Der setter Vestly blant annet søkelyset på samfunnets fordommer mot kvinner i tradisjonelle mannsroller ved å la Guros mamma Erle bli vaktmester.

I Kaos og Bjørnar-bøkene (1982–1987) kommer de funksjonshemmedes situasjon i søkelyset, og på 1990-tallet – i bøkene om Ellen Andrea – utvider Vestly samfunns- og solidaritetsperspektivet ytterligere ved å inkludere inn­vandrerperspektivet. I de siste bøkene om Ellen Andrea møter vi

15

16

forord

gutten Monrad (2002, 2004). Her slutter Vestly ringen ved nok en gang å tematisere hvor viktig det er å være ærlig med barn: Når en forelder sitter i fengsel, ja, da fortjener barna å få vite sannheten. De skal ikke tro at moren eller faren deres er ute på en lang reise. I Monrad-bøkene setter Vestly dessuten søkelyset på homofiles livsvilkår.

Vestlys serier utgjør i alt 47 bøker. I tillegg skrev hun to selvbiografier (Lappeteppe fra en barndom, 1990 og Nesten et helt menneske, 2000), ei bildebok (Lille-Draugen, 1997, illustrert av Jan-Kåre Øien), et dukkespill og en rekke skuespill.2 «Jeg vil fortelle om ALT», sa Anne-Cath. Vestly i et NRK-intervju i 1987, «for livet er mange emner på en gang – i samme verden er det både alvor og moro». Om hun ikke har skrevet om alt, så har hun skrevet om mye – og hun har lært oss mye: Om viktigheten av vennskap, også på tvers av generasjoner. Om viktigheten av å være raus og å vise respekt. Om å gjøre det beste ut av det man har, selv om det er lite. Og – kanskje viktigst av alt – hun har lært oss at barns hverdag er full av magi.

Anne-Cath. Vestlys verdigrunnlag Vestlys forfatterskap er forankret i hennes egen formidlingsglede og et ønske om å glede, underholde og trøste barn. Som nevnt innledningsvis, er det et verdifundert forfatterskap. «Møter jeg et barn, møter jeg et menneske», sa Anne-Cath. Vestly i et intervju med Hege Duckert julaften 2002, og det som aller tydeligst gjennomsyrer hennes gjerning er verdier som respekt, ærlighet og mellommenneskelige forhold. Ærefrykt var et ord hun selv ofte brukte i møte med andre mennesker, og i det la hun at man skal ha respekt for andre uansett hvem de er og hva de har gjort, og uansett om det er barn eller voksne man møter.

Mer enn noe annet var Anne-Cath. Vestly barnas talskvinne. Hun hadde en unik evne til å forstå barns erfaringshorisont og barns fantasiverden.

Hun mente at barn var kompetente mennesker, og hennes forfatterskap er fullt av medvirkende og medbestemmende barn. Barna får lov til å føle seg nyttige og å gjøre ordentlige voksenting. Ole Aleksander går i butikken for mor, Lillebror hjelper til på sin måte ved å sylte og selge plommer, og

2

Både dukkespillet og mange av skuespillene ble samlet og utgitt i to bind redigert av Anne Helgesen i 2017: Anne-Cath. Vestly. Rasende ridder Ole Aleksander, Mange Mormorer, Huset i skogen, Ut av trolldommen, bind 1, og Anne-Cath. Vestly. Nyfødt Andersen, Heksen Innmaria og Frankog fri, bind 2 (Vidarforlaget).

forord

Aurora blir en reddende engel på helsestasjonen da det viser seg at faren hennes er livredd for sprøyter.

Anne-Cath. Vestly var en modig forfatter som henvendte seg direkte til barn uten å tenke så mye på hva de voksne måtte mene. Hun tok barn på alvor og var mer opptatt av å tilpasse seg barn enn voksne. Gjennom bøker, lydbøker og filmer gir Anne-Cath. Vestly fortsatt stemme til barns opplevelser, og når disse opplevelsene er av det idylliske slaget, er det helt bevisst fra forfatterens side. Hun ønsket å være et talerør for hvordan verden burde være. Som forfatter lot hun mange av karakterene gjøre gale ting – for eksempel stjele en lastebil eller forlate en baby på kirketrappa – men hun bruker disse «ugjerningene» til å vise hvordan også de som har gjort gale valg i livet fortjener å bli møtt med respekt og hvordan det er mulig å gjøre endringer på alle stadier i livet. For Anne-Cath. Vestly var det noe vi kan formulere som veien fram til det snille som fascinerte.

I tekstene sine spiller Anne-Cath. Vestly på emosjoner og bringer person­ ene inn i vanskelige situasjoner som de sakte, men sikkert, klarer å jobbe seg ut av. Hun formidler en generell respekt for andre mennesker og en spesiell respekt for barn og barns måte å se verden på. Denne respekten for barn inkluderer det å la barn få være litt i fred. De voksne skal ikke hele tiden blande seg inn, men foreldre og andre voksne skal være tilgjengelige for barn på barns premisser. Vestlys respekt for barn innebærer også at barn har krav på å vite hvordan verden egentlig henger sammen. Men det er viktig å gi barn håp, gjerne ved å vise dem hvordan vanskelige situasjoner kan snus til noe positivt.

Arven etter Anne-Cath. Vestly Som tidligere nevnt ble biografien Anne-Cath. Vestly. Mye mer enn Mormor gitt ut i 2023. I biografien skriver Helgesen at Vestly fikk diagnosen Alzheimer i 2006 (2023, s. 454). De siste årene av Vestlys liv var familien åpne om sykdommen, men i kjølvannet av biografien til Helgesen har flere av landets største aviser bitt seg merke i at Helgesen antyder at sykdommen kan ha startet tidligere enn antatt, og at de siste bøkene i forfatterskapet burde ha blitt stoppet av Vestlys redaktører hos Gyldendal. Helgesen er nemlig tydelig på at de siste barneromanene til Vestly falt drastisk i kvalitet (2023, s. 454). I en anmeldelse av Helgesens biografi i Aftenposten, ført i pennen av bokanmelder Guri Fjeldberg, lyder overskriften slik: «Burde Anne-Cath. Vestly vært stoppet?» Fjeldberg skriver at «[f ]orlaget fortsatte

17

18

forord

å utgi arbeidene hennes også etter at Vestly var blitt dement og bøkene ikke lenger holdt mål» (2023).

Som redaktører av denne vitenskapelige antologien om Anne-Cath.

Vestlys forfatterskap mener vi at det er nødvendig å kommentere denne medieblesten rundt Vestlys sykdom og den påståtte nedadgående kvaliteten på bøkene hennes. Beklageligvis har mediesaken 2023 bidratt til at fokuset har blitt rettet mot den delen av forfatterskapet som ble skrevet på slutten av forfattervirket, istedenfor på de bokseriene som holder høyest kvalitet, og som også er de bøkene flest kjenner til. Det er først og fremst bøkene om Ole Aleksander Filibom-bom-bom, mormor og de åtte ungene, Lillebror og Knerten, Aurora og Guro som står igjen som Vestlys mest sentrale verk.

Det er også disse seriene som er mest framtredende i denne antologien.

Også Jo Vestly, Anne-Cath. Vestlys eldste sønn, framhever denne delen av forfatterskapet som den beste i sitt motsvar til Guri Fjeldberg i Aftenposten 10. oktober 2023. Han sier at Fjeldberg er for hard i sin kritikk av Gyldendal, og han påpeker at forlaget fikk en krevende jobb mot slutten av morens liv, fordi hun var en bestemt dame (Bjørhovde & Aasmundsen, 2023). I Klassekampen hevder litteraturkritiker Ingvild Bræin (2023) i sin anmeldelse av Helgesens bok at det fins «stående kunstneriske kvaliteter» i det hun omtaler som «Vestlys mest feirede bøker», og vi antar at hun her mener samme del av forfatterskapet som Jo Vestly refererer til.

Vi håper at denne antologien kan bidra til å løfte fram de gode kvalitet­ ene i Vestlys bøker. Som tittelen tilsier, bidrar antologien med nye lesninger av forfatterskapet. De ulike artiklene tar opp temaer som er aktuelle i vår tid, og på den måten viser antologien også hvordan bøkene til Vestly fortsatt er aktuelle for dagens lesere.

Kort presentasjon av artiklene i denne antologien I antologiens første artikkel – «Syn på barn og barndom i Anne-Cath. Vestlys forfatterskap» – tar Agnes-Margrethe Bjorvand og Siv-Terese Omland for seg hele Vestlys forfatterskap og viser hvilke syn på barn og barndom som kommer til uttrykk i framstillingen av de barnlige hovedpersonene, i møter mellom barn og voksne og i Vestlys bruk av barneperspektivet.

Vestly-biograf Anne Helgesen forklarer i sin artikkel, «Anne-Cath. Vestlys metode», hvordan Vestlys bakgrunn som skuespiller formet måten hun

forord

fortalte til barn på: Gjennom Stanislavskijs metode levde hun seg så grundig inn i karakterene hun fortalte om at deres erfaringer ble som hennes egne. Dermed kunne Vestly skildre barnekarakterene på en høyst troverdig måte. Skuespillerteknikken ble med andre ord også en litterær teknikk.

Anne Helgesen, Fridunn Tørå Karsrud og Cecilie Takle belyser flere aspekter ved Vestlys suksess som radioformidler i artikkelen «Stemmen i radioen». De viser hvordan kombinasjonen av forholdene i samtiden da Vestly debuterte i radioen og hennes unike arbeidsmåte i radiostudioet bidro til at stemmen hennes har en så sentral plass i norsk barnekulturhistorie også i dag, mange år etter hennes død.

I «Drabantbyen i Anne-Cath. Vestlys fortellingsverden» argumenterer Elise Seip Tønnessen for at drabantbyen er et viktig nav i Vestlys forfatterskap. Hun undersøker hva slags sted Tirilltoppen er, og hvordan dette stedet preger menneskene som bor der og relasjonene mellom dem.

Lisa Annika Brandt viser i artikkelen «Anne-Cath. Vestlys børnebøger som aktuel reflektionsramme for mangfoldighedstematikker» at Vestly var opptatt av mangfold i bøkene sine lenge før mangfold og representasjon for alvor ble satt på agendaen i norsk barnelitterær offentlighet. Vestlys karakterer bidro til å utfordre datidens etablerte kjønnsrollemønstre og inneholder også representasjoner av ulike familiesammensetninger, etnisiteter og funksjonsevner. I tillegg til å demonstrere dette, spør Brandt hvordan disse representasjonene kan bidra til å reflektere over mangfold.

I artikkelen «Ole Aleksander og byen» tematiserer Svein Slettan Ole Aleksanders forhold til byen. Gjennom fire sentrale motiver i bøkene trekker Slettan opp noen linjer gjennom Ole Aleksander-bøkene og spør hvordan den unge hovedkarakteren forholder seg til stedet der han vokser opp, og hvilken rolle sted spiller i disse fortellingene.

I «‘Ekte mormor og hjemmelagete vafler’ – om leken i fortellingene om mormor og de åtte ungene» undersøker Ingeborg Eidsvåg Fredwall hvordan lek, og særlig dramaturgisk lek, er til stede i serien om mormor og de åtte ungene, og hva slags funksjon denne leken har i fortellingene. Fredwall hevder at det ikke bare er barna i fortellingene som leker, og at lek og ikke-lek smelter sammen på en interessant og meningsfull måte hos Vestly.

Reinhard Hennig viser i artikkelen «Bærekraftig utvikling i skogen? Økokritiske lesninger av bøkene om mormor og de åtte ungene» hvordan mormor-bøkene fortsatt er aktuelle i dag ut fra et bærekraftsperspektiv.

Gjennom en økokritisk lesning av verkene drøfter han hvordan skjønnlit-

19

20

forord

terære verk – og herunder eldre verk – kan invitere oss til å reflektere over utfordringer i samtiden, for eksempel spørsmål om bærekraftig forbruk.

I artikkelen «Lillebror og Knerten – kraften i barns fantasi» skriver Elin Arnesen Moseid om rollen fantasien spiller både som kreativ og skapende kraft og som en gjenspeiling av barneperspektivet i bøkene om Lillebror og Knerten. Med utgangspunkt i den russiske psykologen Lev S. Vygotskijs perspektiver på fantasi og kreativitet, viser Moseid hvordan Vestly lar fantasien spille en sentral rolle i framstillingen av Lillebror og Knerten.

Lene Anundsen bruker den danske teologen og filosofen Knud E. Løgstrups relasjonelle etikk som inngang til en etisk lesning i artikkelen «Bli kjent med alle mennesker i hele verden. Relasjonell etikk i bøkene om Aurora og Guro». Med særlig vekt på det Løgstrup kaller for den etiske fordring viser Anundsen hvordan etiske verdier i Vestlys forfatterskap formidler viktigheten av tillit, åpenhet for andre og et ansvar for hvordan vi møter medmennesker.

Verdier spiller også en sentral rolle i Anne Berit Maurset Varens artikkel «Leikande verdsborgar og flink jente. Om livsmeistring i bøkene om Aurora». Varens artikkel tar utgangspunkt i kognitiv litteraturteori og knytter allmenne verdier i serien om Aurora til begrepet livsmestring, som har blitt et sentralt begrep i styringsdokumenter for barnehage og skole.

I antologiens siste artikkel – «Drauger på Sørlandskysten. Om bildeboka Lille-Draugen» – belyser Line Reichelt Føreland og Berit Huntebrinker ei av de mer ukjente bøkene i Vestlys forfatterskap, nemlig bildeboka Lille-Draugen fra 1997. Den første fortellinga om Lille-Draugen kom allerede i 1973, og Føreland og Huntebrinker sammenlikner de to tekstene og undersøker hvordan de skiller seg fra hverandre med tanke på framstilling av karakterene og naturens rolle i fortellinga.

Kristiansand, mars 2024 Agnes-Margrethe Bjorvand, Siv-Terese Omland og Cecilie Takle

forord

Litteratur Birkeland, T, Risa, G. & Vold, K. B. (2018). Norsk barnelitteraturhistorie (3. utg.). Det Norske Samlaget.

Bjorvand, A.-M. & Sandnes, H. J. (2020). Anne-Cath. Vestly. Gyldendal.

Bjørhovde, H. & Aasmundsen, J. S. (2023, 10. oktober). Anne-Cath. Vestlys sønn ut mot Aftenpostens anmelder: – Voldsom. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/kultur/i/ APw4mA/anne-cath-vestlys-soenn-ut-mot-aftenpostens-anmelder-voldsom Bræin, I. (2023, 23. september). Det beste er å være vill. Klassekampen. https://klassekampen.no/ artikkel/2023-09-23/det-beste-er-a-vaere-vill/BjNj Duckert, H. (2002, 24. desember). 50 år i barnas tjeneste. Dagbladet.

Fjeldberg, G. (2023, 4. oktober). Bokanmeldelse: Burde Anne-Cath. Vestly vært stoppet?

Aftenposten. https://www.aftenposten.no/kultur/i/P4xav0/bokanmeldelse-burde-anne-cathvestly-vaert-stoppet Helgesen, A. (2023). Anne-Cath. Vestly. Mye mer enn Mormor. Aschehoug.

Straume, A. C. (2023, 17. november). Har vi henne nå? NRK. https://www.nrk.no/anmeldelser/ anmeldelse_-_anne-cath.-vestly.-mye-mer-enn-mormor_-av-anne-helgesen-1.16625621 Vestly, A.-C. (2000). Nesten et helt menneske. Lappeteppe 2. Tiden Norsk Forlag.

Vestly. A.-C. (2003). Anne-Cath. Vestly for de voksne. Gyldendal.

21