80
N0RSKLÆREREN • BOKMELDING
ANDRESPRÅKSDIDAKTIKK – en innføring Marte Monsen og Gunhild Tveit Randen Cappelen Damm Akademisk 2017
KORT OG GODT OM ANDRESPRÅKSLÆRING Marte Monsen og Gunhild Tveit Randen står bak Andrespråksdidaktikk - en innføring som ble gitt ut på Cappelen Damm i 2017. De arbeider begge ved Høgskolen i Innlandet hvor det er et sterkt miljø innenfor temaet de skriver om.
RAGNA WESTLIE KRISTOFFERSEN Norsklektor ved Molde videregåande skule ragna.westlie.kristoffersen@mrfylke.no
Andrespråkslæring er et fagområde i stadig vekst, og behovet for oppdaterte læremidler er stort. Det er en innføringsbok skrevet både for studenter i grunnskoleutdanningen og for lærere i etterutdanning. Jeg har selv nylig tatt norsk som andrespråk som videreutdanning. Jeg opplevde fagområdet som spennende, men omfattende, så det er svært velkomment med en slik bok. Monsen og Tveit Randen har valgt en løsning som fungerer relativt godt. De begynner generelt og teoretisk og beveger seg mer og mer mot praksis i klasserommet. I det første kapittelet presenterer forfatterne bokas tema, og de argumenterer for måten de bruker didaktikkbegrepet på. De velger å bruke det i betydningen «(...) refleksjoner og kunnskaper om andrespråkslæring og om undervisning i andrespråk» (Monsen & Tveit Randen, 2017, s. 8). Dette kan kollidere med noens oppfatninger av dette begrepet siden mange nok ser på didaktikk som praktisk bruk av faget i klasserommet. Deres fokus på refleksjonsinnholdet i begrepet holder i stor grad gjennom alle kapitlene, og det fungerer godt. De er gode til å få med leseren på å sette de ulike utfordringene en lærer møter, i perspektiv. En av grunnene til at de lykkes med det, er at de i innledningen til hvert kapittel har et case. Vi blir presentert for en minoritetsspråklig elevs språklige utfordringer, og alle eksempler som blir gitt i kapittelet, er relatert til denne eleven. Slik
#3 2017
får de eksemplene til å virke realistiske, og det er lett å få inntrykk av hva som kan være utfordrende, og hva slags løsninger som kan egne seg. Norsk som andrespråk er muligens mer politisk styrt enn andre fag vi møter i skolen, siden det knyttes en del krav og rettigheter til de elevene som har faget. Forfatterne har derfor valgt å sette av noe plass til gjennomgang av lover og forskrifter knyttet til dette området. Det er mye å sette seg inn i, og lover, forskrifter og betingelser til oppfylling av krav kan fortone seg uoversiktlig for noen hver. Det er derfor viktig at en innføringsbok også har med dette perspektivet. Vi blir presentert for det både i innledningskapitlene og senere i boka, blant annet der de tar opp vurdering og kartlegging. I kapittelet om vurdering går de også inn på det europeiske rammeverket for språk, og det skinner gjennom at forfatterne mener at både norske forskrifter og det europeiske rammeverket er for vagt. Det åpner opp for mye bruk av skjønn, noe som igjen bidrar til at mye overlates til den enkelte lærer og dermed ikke sikrer at elevene får den undervisningen de har rett på. Dette blir blant annet tydelig når opplæringsloven bruker uttrykk som tilstrekkeleg dugleik som parameter for vurdering av minoritetsspråkliges norskkunnskaper. På skolen der jeg jobber, hadde vi for litt siden besøk av Harald Eia. Han snakket om å skrive sakprosa og nevnte i den forbindelse det han kalte for kunnskapens forbannelse. Kunnskapens forbannelse peker på utfordringene med å forklare noe man selv har god innsikt i til noen som for eksempel ikke kjenner til mellomtrinnene i forklaringen som virker for opplagt til å nevnes. Slike tekster har gjerne en tendens til å skyte litt over hodet på nybegynnere. Jeg syns at kapittel 2 og 3 er rammet av kunnskapens forbannelse. Her er språkteori i fokus, og i kapittel 2 blir vi presentert for generell språkteori der både Saussure og Chomsky blir nevnt selvfølgelig sammen med Vygotsky, Bakhtin og Piaget. Kapittel 3 har større fokus på den teoretiske delen som er direkte relevant for andrespråkslæring. Her nevner forfatterne blant annet Selinker og Cummins som begge er sentrale innenfor dette faget. Det kan i disse to kapitlene virke som om ambisjonene om å gi studentene en innføring i språkteori blir for høy. Vi blir til tider bombardert med navn og teorier. Det er vanskelig å få noen særlig oversikt over hvilke teorier og teoretikere som har befestet seg, og hvilke som bare har hatt sine «15 minutes of fame». Underveis tenkte jeg at denne delen av boka fungerer best som repetisjon og er vanskelig å ha utbytte av for den som er fersk student i språkfag. I resten av boka har forfatterne fått senket pulsen litt, og de tar seg tid til en grundigere gjennomgang av de temaene de har valgt å ha med. Særlig kapittel 4 og 5 er nødvendige og nyttige. Her får temaene språkty-
pologi og mellomspråksteorien stor oppmerksomhet. Dette er temaer som er svært sentrale for å kunne praktisere god andrespråksundervisning. Videre utover i boka har de kapitler som tar for seg ordlæring, språklig bevissthet, lesing og skriving og vurdering, alle områder det er nødvendig å ha oversikt over for en som skal undervise minoritetsspråklige. Det siste kapittelet har andrespråkslæreren i fokus. Dette fungerer som en god avrunding der perspektivet blir snudd, og forfatterne vekker en ny refleksjon hos leseren. Marte Monsen og Gunhild Tveit Randen innledet med at deres hensikt først og fremst var å vekke refleksjon over undervisningen og de skiller altså tydelig mellom didaktikk og metodikk. Dette lykkes de i stor grad med. Refleksjonen blir absolutt vekket, og med den kommer ideer til undervisningsopplegg som også jeg vil prøve ut. Likevel er boka bygd opp slik at den begynner med relativt tung teori og ender opp i klasserommet. Jo nærmere vi kommer slutten på boka, jo mer tydelige blir de konkrete tipsene til undervisning og fremgangsmetoder. Boka er på 152 sider inklusive litteraturliste og stikkordsregister. Det er et håndterlig omfang. Kommer de nye studentene seg gjennom de første kapitlene, tror
«Monsen og Tveit Randen har valgt en løsning som fungerer relativt godt. De begynner generelt og teoretisk og beveger seg mer og mer mot praksis i klasserommet.» jeg boka vil fungere godt som en innføring i andrespråkspedagogikk. For de som har vært gjennom språkteori tidligere og kjenner til teoriene og teoretikerne som blir nevnt, fra før, fungerer den godt også til repetisjon. Jeg vet i hvert fall at underveis i lesingen av boka tenkte jeg flere ganger at denne boka skulle jeg gjerne hatt da jeg leste til eksamen. Forfatterne har klart å samle det mest vesentlige innenfor andrespråkslæring på en god og oversiktlig måte samtidig som de viser gode eksempler på utfordringer vi møter når vi tar faget vårt med ut i klasserommet.
81