BOKOMTALER
››› xxx
›››
undervisning på ulike nivåer i utdannings-
[og] foreløpig er det ingenting som tyder
et vell av muligheter, men det innebærer
systemet. Løvskar henvender seg til lærere
på endring der, til tross for de fine, over-
også forpliktelser og fallgruver for oss
og lærerstudenter; samtidig kan dette kan
ordnede målsettingene» (s. 139).
som arbeider i skolen.
være nyttig lesing for alle som er interes-
I tillegg til kritikk av myndigheter og planverk presenterer Løvskar nye mu-
Tre tankekors
ligheter for å bygge opp elevenes digi-
I boken Skolen i det digitale samfunnet
Et paradigmeskifte
tale kompetanse. Hun viser til forskeren
belyser Trude Løvskar ulike sider ved
Ifølge Trude Løvskar har norsk skole dre-
James Paul Gee som kritiserer skolen for
skolens rolle i det digitale samfunnet.
vet satsing på IKT som verktøy i mange
å presentere kunnskap som er revet ut av
Hun peker på muligheter, men løfter også
tiår, uten at det har ført til digital nyten-
sin sammenheng. Han fremhever situert
frem tankekors som gir grunn til bekym-
king blant flertallet av lærerne. Hun hev-
læring som en god vei til målet om digital
ring. Digitale skiller mellom elevgrupper
der at vi ikke lenger kan tenke på IKT som
kompetanse og understreker at læring
er et slikt tankekors. Motsetninger mel-
et redskap, men må anerkjenne at «nettet
bør være preget av aktivitet, deltakelse
lom den politiske styringen av skolen og
oppleves som et sted der store deler av
og bruk av alle kroppens sanser. I tillegg
fremtidsrettet pedagogikk er et annet.
samfunnslivet utfolder seg» (s. 16). Nettet
trekker Løvskar frem ekspansiv læring
Spenninger mellom læreres muligheter
er sosialiseringsarena for barn og unge,
som en god måte å bygge opp elevers
og utfordringer i et digitalt samfunn er et
en arena for hverdagsdemokrati og kom-
digitale kompetanse på. Hun gir ordet til
tredje tankekors. Nøkkelen ligger kanskje
mersiell «online-virkelighet», dessuten en
professor Yrjö Engeström, som forklarer at
i å løfte blikket fra skjerm og tastatur, eller
plass for informasjonsdeling og maktutø-
ekspansiv læring innebærer å finne frem
som Trude Løvskar uttrykker det: «Å være
velse. Dette «stedet» er barn og unges
til ny kunnskap til ny bruk i ny virksomhet.
lærer i et digitalt/analogt samfunn er noe
tumleplass, skriver Løvskar, og poengterer
Elever må lære å tenke utenfor boksen,
langt mer enn å være lærer med mulig-
at det krever kompetanse å delta i denne
forholde seg til fortid, nåtid og fremtid
heter til å bruke digitale læringsressurser
digitale kulturen. Hun peker på at det i
og takle uventede kombinasjoner. I en
og verktøy». Å være en god veiviser for
dag er digitale skiller blant annet mellom
skolehverdag med fokus på målstyring
elevene handler om å se det store bildet
elever som klarer å nyttegjøre seg nettet
og testing av resultater er det dårlig gro-
(s. 171).
med alle dets muligheter, og de som «går
bunn for slikt pedagogisk arbeid, hevder
seg bort i underholdning». Skolens tiltak
Løvskar.
sert i utdanning i en digital tid.
for å motvirke slike skiller har så langt
Å undervise i en digital tid stiller store
vært «digitale ferdigheter», hevder forfat-
krav til læreren. Løvskar stiller blant annet
teren, og spør om dette tiltaket egentlig
spørsmål ved hvordan man kan finne godt
er godt nok.
lærestoff i nettets overflod av informasjon og konkluderer med at dette krever
Anerkjennelse i skolen Arne Nikolaisen Jordet Anerkjennelse i skolen. En forutsetning for læring
Oppfordrer til å bruke
mer kunnskap og tid av læreren enn
«utenfra-blikket»
tidligere. Hun drøfter også arbeidsmåter
Cappelen Damm Akademisk
Skolen i det digitale samfunnet belyser
lærere med hell kan ta i bruk i en digital
410 sider
flere forhold knyttet til utdanning i det
tid. Spillbasert læring, storyline, omvendt
digitale samfunnet. Løvskar oppfordrer
undervisning og uteskole er blant læ-
av marie-lisbet amundsen
leserne til å se eget samfunn utenfra,
ringsstrategiene som trekkes frem. I dette
professor ved universitetet i sørøst-
og peker på utfordringer, muligheter og
arbeidet kan dataprogrammer være aktive
norge
forpliktelser skolen står overfor. Hun retter
hjelpere, skriver forfatteren. Løvskar setter
skarp kritikk mot myndighetenes «digitale
også etiske problemstillinger på dagsor-
Med boka Anerkjennelse i skolen – en for-
agenda» og peker på at begreper som
den. Hun minner om at alle digitale pro-
utsetning for læring viser Arne Nikolaisen
«vekst, verdiskaping og produktivitet»
grammer og analyseverktøy er bærere av
Jordet, professor i pedagogikk ved Høg-
er hentet fra økonomifeltet og derfor lite
ideologi og politikk. Dessuten har elever
skolen i Innlandet, at veien til en bedre
egnet i skolen. Fagfornyelsen beskriver
og deres foresatte rett på personvern, så
skole er å møte elevene med anerkjen-
hun blant annet som: «nye læreplaner,
vi må være varsomme og «bruke hue» i
nelse. Dette er en perle av en bok!
gammel logikk» og at «målene om ef-
vår omgang meg bilder, skriftlige doku-
Jordet har tatt utgangspunkt i den
fektiv læring og målstyring har prioritet
menter og informasjonsdeling. Nettet gir
tyske sosialfilosofen Axel Honneths
96
BEDRE SKOLE nr. 2/2020 – 32. årgang