Analyse i praksis. En håndbok for masterstudenter

Innhold Forord.. . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Innledning............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Del 1 FORARBEID.......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Kapittel 1 Hva er analyse?..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Forarbeid til analysene............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Ulike deler av analyseprosessen................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Kapittel 2 Fra tema til problemstilling...................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Utforskning av temaet. . ........................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Problemstillingen................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Ulike typer problemstillinger...................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Avgrensning av problemstillingen............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Kapittel 3 Hva skal analyseres, og hvordan?.............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Analyseenhet. . ...................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Materialinnsamling................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Observasjoner.................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Dokumenter.. .................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Intervjuer....................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Kvalitative spørreundersøkelser........... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Analysestrategier.. .................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Tematisk innholdsanalyse. . ................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

101157 GRMAT Analyse i praksis 190101.indd 7

07/11/2019 09:14

8 innhold

Narrativ analyse. . .................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Diskursanalyse....................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Tekstbaserte analysestrategier.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Kapittel 4 Teoriens rolle i oppgave og analyse.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Vitenskapsteoretiske posisjoner....... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Å forklare.............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Å forstå................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Å fortelle. . ............................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Konsekvenser......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Overgripende teorier..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Teorier på mellomnivå. . ................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Empirinære teorier og kunnskapsgrunnlag.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Utfordringer ved bruk av teori i analysen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Del 2 ANALYSEFASER......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Kapittel 5 Analysefase 1: Material­innsamling og tidlige analyser.. . . . . . . . . . . . . 64 Forskerlogg.. ............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Tankenotater.. ............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Hva skal med, og hva skal ut?.. ......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Kapittel 6 Analysefase 2: Kondensering, koding og kategorisering. . . . . . . . . . . . 73 Kondensering. . ............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Koding og kategorisering................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Koding nedenfra (empirinær koding). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Koding ovenfra (teoretisk koding).. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Kombinasjon av teori- og empiridrevne koder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Kapittel 7 Analysefase 3: Å skrive ut analysene.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Fallgruver.................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Gjenfortelling......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Påfunn.................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Fremstilling og argumentasjon......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88

101157 GRMAT Analyse i praksis 190101.indd 8

07/11/2019 09:14

Sammenstilling og sammenlikning.............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Spenninger og brudd.. .............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Kapittel 8 Analysefase 4: Drøfting og teoretisering................................. 93 Drøfting.. . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Bruk av teori i analyse og drøfting............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Drøfting i analysen................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Teoretisering. . ........................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Idealtyper og typologier..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Metaforer. . ...................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Kapittel 9 Forskningsetikk og forskerrollen............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Formelle rammeverk............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Å ivareta personer i forskningsprosjektet..... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Forskningens kvalitetskriterier. . ................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Pålitelighet og gyldighet..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Overføringsverdi............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Forskerens selvrefleksjon......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Avslutning........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Videre lesing........................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Litteratur.............................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116

101157 GRMAT Analyse i praksis 190101.indd 9

07/11/2019 09:14

Kapittel 6

Analysefase 2: Kondensering, koding og kategorisering I løpet av analysefase 1 har du gjennomført materialinnsamlingen, og du sitter nå med bilder, lydfiler eller bunker av tekst. I tillegg har du notater fra tanker og ideer som du har fått underveis, og du har begynt å merke tekstfragmenter eller sitater som du vil ha med i den ferdige oppgaven. Mens utvelgelsen og de tidlige analysene i fase 1 var basert på hovedinntrykket av materialet og innfall underveis, består analysefase 2 av en grundigere og mer systematisk fremgangsmåte.

Poenget med denne fasen er å kondensere materialet og systematisere dette. Det betyr at du ikke bare skal finne ut hva det er viktig å ha med, men også hvordan du skal få oversikten over materialet, og dermed kunne komme med interessante funn. Det finnes ulike teknikker for disse prosessene, og jeg vil gå gjennom dem som best kan hjelpe deg med hvordan du skal jobbe med materialet. De teknikkene jeg vil beskrive her, kalles kondensering, koding og kategorisering.

Kondensering For å få en oversikt over et stort tekstmateriale kan det skrives ned i en kondensert eller fortettet form. Det innebærer at du skriver en kort tekst der du presenter hovedinnholdet i materialet, eller at du

101157 GRMAT Analyse i praksis 190101.indd 73

07/11/2019 09:15

74 kapittel 6

beskriver noen hovedkategorier. Vigdis, som skriver om debattene om oversettelsen av norske Dembra (demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme) til svensk og dansk kontekst, starter med å lese ulike dokumenter fra Europarådet om forebygging av gruppefiendtlighet og fordommer. Gjennom lesingen av disse dokumentene finner hun at det snakkes mye om sikkerhet og tillit. Hun definerer dette som to hoveddiskurser i dokumentene. Ved å analysere en dansk rapport identifiserer hun sikkerhet som den hyppigst brukte diskursen i det danske materialet: Den danske rapporten skriver om nasjonale verdier, og at disse står i fare for å mistes. De må derved vernes og styrkes: «Hele Danmark skal stå sammen i kampen mod ekstremisme. Vi skal som samfund vise, at vores måde at leve på – med demokrati og frihedsrettig­ heder – overvinder ekstremisme og anti-demokratiske kræfter.

Ved at gribe tidligt ind. Ved argumenter og insisteren.» Rapporten legger vekt på at samfunnet er sårbart, og beskriver et vi med leve­ måter som må vernes. Dette faller inn under det jeg vil definere som «sikker­hetsdiskurs».

Vigdis bruker sitatet til vise hvorfor hun argumenterer for en sikkerhetsdiskurs i dette utdraget. Etter den første gjennomlesingen konkluderer hun med at en slik diskurs er særlig tydelig i det danske materialet. Det finnes selvfølgelig en fare ved å danne seg hovedinntrykk tidlig. Slike inntrykk kan bli førende for de senere analysene og kode- og kategoriseringsarbeidet. Dette er det viktig å være klar over.

Ettersom Vigdis finner en tydelig rådende sikkerhetsdiskurs i danske dokumenter, må hun lete ekstra godt etter utsagn som ikke passer inn. Hun justerer, problematiserer og nyanserer hovedinntrykket gjennom arbeidet. De to hoveddiskursene blir likevel stående som viktige kategorier for analysen, og hun bruker dem også for å videreutvikle teoriperspektivene sine. Det er verdt å merke seg at det er fristende å finne mønstre i materialet, og ofte mer utfordrende å skrive frem brudd og spenninger. I et kvalitativt materiale finnes det

101157 GRMAT Analyse i praksis 190101.indd 74

07/11/2019 09:15

analysefase 2: kondensering, koding og kategorisering 75

imidlertid nesten alltid brudd og spenninger, og de må tematiseres for at ikke analysen skal fremstå som enkel og overfladisk.

Koding og kategorisering Å kode er en teknikk for å systematisere et stort materiale. Enkelt forklart kan vi si at det å kode er å sette merkelapper på et materiale (se Coffey & Atkinson 1996, s. 27). Se for deg at du har fått i oppgave å rydde loftet etter noen avdøde slektninger. De har bodd i samme hus i nesten 70 år, og loftet er et kaos av ting og klær. Formålet med ryddeprosessen er at du skal systematisere gjenstandene for å bidra til at det blir enklere for familiemedlemmene å fordele tingene på en rettferdig måte. Idet du går opp på loftet, virker oppgaven uoverkommelig. Det er ting overalt, og slektningene var aldri spesielt systematiske. Du må begynne et sted, du må finne en strategi. Du går løs på den første haugen og starter med å sortere tingene i to bunker: det som kan brukes, og det som må kastes. Etter å ha fordelt på denne måten, saumfarer du haugen med det som kan brukes. Du deler de brukbare tingene i to. En del av tingene regner du med at ingen vil være interessert i, og de puttes i haugen med det som skal gis bort. Den andre haugen er nå den viktigste, det er der du legger tingene som skal fordeles.

Inntil nå har du systematisert i store kategorier etter en forholdsvis rask og overfladisk bedømming. Nå går du tett på. Du fordeler etter bruksområder som møbler, kjøkkenutstyr og klær. Samtidig setter du på merkelappene pris, farge og størrelse. Dette fører til mange og kryssende kategorier, og du må etter hvert slå noen sammen for at det ikke skal bli altfor mange hauger på gulvet. Du finner samle­ kategorier som dyre jakker, billige sko og ruvende møbler. Du lager en egen kategori for de spesielt nostalgiske objektene. Antakelig må du se gjennom de tingene du ville kaste på nytt. Du vet mer nå som du har kategorisert nøye, og vil kunne se disse tingene med nye øyne.

Du finner en ødelagt skuff som passer til skatollet, og du tar vare på en rusten kobberlenke som gjør den gamle lampen komplett.

101157 GRMAT Analyse i praksis 190101.indd 75

07/11/2019 09:15

76 kapittel 6

Starten på kategorisering og koding av ditt empiriske materiale har paralleller til loftsryddingen. Prosessen vil ofte oppleves uoverkommelig i startfasen, og den eneste måten å få bukt med denne følelsen på er å starte ryddeprosessen. Du kan begynne med de store kategorier ut fra et hovedinntrykk av materialet slik som den første gjennomgangen på loftet illustrerer, eller du kan starte med å gå tett på materialet og kode ulike begreper eller tekstfragmenter. Møbler i én haug, klær i en annen. Metaforen viser også hvordan kategorier ikke er helt relative. Selv om haugene kunne ha sett noe annerledes ut dersom fetteren din fikk ryddeoppgaven, starter den likevel i noe kjent og med et mål om at kategoriseringen skal være mulig å forstå for andre parter – de gjenlevende slektningene eller masteravhandlingens lesere. Du kan likevel være kreativ og lage nye kategorier og merkelapper, men du må kunne argumentere for nyvinningene.

Uansett hvordan du koder og kategoriserer, vil du møte på utfordringer med det valget du har gjort (Postholm & Jacobsen 2018, s. 148–150; Grønmo 2015). Kodene er ikke naturgitte, og du kunne ha tatt andre valg. Imidlertid må du velge deg en strategi som dine lesere kan følge. Kodene brukes for å identifisere og systematisere meningsbærende enheter i materialet, og det må du vise frem (­Malterud 2017, s. 101). Det er nyttig å skille mellom koding og kategorisering. Kodingen er den delen av prosessen der du går åpent ut for å finne merkelapper som du setter på materialet, mens kategoriseringen er den mer systematiske samlingen av ulike koder under større kategorier (Nilssen 2012, kap. 4). Å skulle finne koder for materialet begynner ofte i analysefase 1.

Nedskrevne tanker og ideer om materialet kan være utgangspunkt for en første intuitiv prosess med å identifisere koder. I analysefase 2 kan du ta med deg disse ideene og samtidig revidere og finne nye koder til materialet. Mange starter veldig vidt med å kode materialet etter ord og begreper som de finner i informantenes uttalelser eller tekstene de bruker. Det ender som regel opp i veldig mange ulike koder. Neste trinn består da i å redusere kodene for å se om

101157 GRMAT Analyse i praksis 190101.indd 76

07/11/2019 09:15

analysefase 2: kondensering, koding og kategorisering 77

de ulike merkelappene kan samordnes. Samordningen består i å se etter om flere meningsenheter kan samles i det samme begrepet eller meningsinnholdet (se Nilssen 2012, s. 82). Det er ikke sikkert du trenger både koden stoler og koden krakker. Kanskje kan de samles under sittemøbler. Et annet problem kan være at kodene blir for store. Dette kan skje dersom de knyttes for tett opp til forskningsspørsmålet eller hentes fra de teoretiske perspektivene. Fra eksempelet på loftet kan dette være ting som skal kastes, og ting som skal tas vare på. Dette er overordnede kategorier og må brytes opp i snevrere koder for å gi mening.

For å kode kan du bruke ulike programvarer som ATLAS.ti eller Nvivo. Materialet legges inn i programmet, du koder og kategoriserer tekstutdrag og kan få utledet matriser over nøkkelbegreper og sammenhenger mellom koder og kategorier. Du er imidlertid ikke avhengig av slike programmer for å kode. Det kan også gjøres gjennom enkle tekstprogrammer på datamaskinen eller manuelt på papir der du markerer tekstfragmenter i ulike farger.

Koding nedenfra (empirinær koding) Jeg har så vidt nevnt at koding av et materiale kan ha ulike startpunkt. Koding nedenfra betyr at kodene starter i arbeidet med det empiriske materialet. Dette er en empirinær og induktiv form for koding. Slike koder kalles ofte in-vivo-koder, eller levende koder. En enkel fremgangsmåte ved in-vivo-koding er følgende: 1. Identifisere relevante begreper eller fenomener i materialet (koding).

2. Gå gjennom materialet og finne eksempler som passer under disse begrepene og fenomenene (ord, fraser, setninger eller avsnitt).

3. Samle kodene i noen overordnede kategorier (kategorisering).

4. Tenke sammenhenger og mønster i materialet. Finne likheter, men også brudd.

(Coffey & Atkinson 1996, s. 29).

101157 GRMAT Analyse i praksis 190101.indd 77

07/11/2019 09:15