→ Homagium. En vasall avgir troskapsed til sin herre. Spansk bokillustrasjon (illuminasjon) fra 700-tallet.
↑ Hildegard av Bingen mottar lyset fra himmelen. Illustrasjon fra Liber Scivias, en bok Hildegard skrev om sine religiøse åpenbaringer. Ca. 1150.
Føydalisme
len: fra latinsk feudum; landområde eller jordegods som ble overdratt til en vasall
Føydalisme er en betegnelse som tradisjonelt har vært brukt på styringssystemet i store deler av Europa i tidlig middelalder. Dette var en måte å styre store riker på i en tid med stort beskyttelsesbehov, mangel på et statsapparat og lite utviklet pengeøkonomi. Keisere og konger knyttet til seg lojale støttespillere som vasaller. En vasall avga troskapsed til keiseren eller kongen, med plikt til å være hans rådgiver og stille med riddere til forsvar av riket. Til gjengjeld sto vasallen under keiserens eller kongens beskyttelse. Videre fikk vasallen disposisjonsretten over et len (jordegods) med tilhørende inntekter. Så vel inngåelse av troskapseder som overdragelse av len skjedde gjennom offentlige seremonier med vitner til stede. Under homagium avga vasallen troskap til sin herre, mens han under investituren ble overdratt len. Seremoniene var viktige for å understreke at relasjonene mellom herre og vasall var juridisk bindende. Kronvasaller og undervasaller Vasaller som fikk sine len direkte fra en keiser eller konge, ble kalt kronvasaller. Deres len kunne være så store at kronvasallene igjen fordelte deler av dem til egne undervasaller. Dermed kunne maktstrukturen bli ganske innfløkt og oppstykket. Det var også uheldig for keiser- eller kongemakten at undervasallene ofte bare hadde avlagt troskapsed til kronvasallene. Lenene var i utgangspunktet ikke ment å være arvelige, men i praksis skulle det vise seg å være vanskelig for keisere og konger å drive dem inn igjen når en kronvasall døde. De mektigste kronvasallene fikk etter hvert titler som hertuger, grever og baroner. Titler og len kom til å gå i arv. På denne måten vokste det etter hvert fram en jordeiende
72
Alle tiders historie