Islandshestforum 3-2018

Islandshest RSK IS NO

RENING FO

NDSHEST LA

-

NIHF -

Medlemsblad for Norsk Islandshestforening

Nr. 3 - 2018 - Årgang 35

forum

Island 100 år Kvalitet på MOMARKEN

Følsomme spener nihf.no

Feeding like nature

TM

Mangfold og kvalitet Mikrofloraens funksjon er avgjørende for hestens fòr opptak og dermed også for dens trivsel.

Fiberdiversitet er en forutsetning for en god fordøyelse og en velfungerende hest.

Les mere på www.hippolyt.no Tel. 934 40 494 · info@hippolyt.no Islandshestforum 2

Redaktøren

Innhold 46 God sommer! Plutselig var den her, litt i varmeste laget sørpå, men vi klager ikke. Mesterskapene venter, både NM og Nordisk, og Landsmot for de som tar turen til Island. To avlsutstillinger er tilbakelagt, hvor vi har fått se mange flotte individer.

Islandshesten er en allsidig hest som kan nytes av folk i alle aldre. Per Ole Huser er et godt eksempel på det. 72 år gammel debuterte han i våres på ovalbanen under Hrimnirs klubbmesterskap, og endte til og med blant topp tre! Hestens allsidighet strekker langt utover riding og konkurranse. Mette Johnson drev i 10 år produksjon av hoppemelk. Islandshestforum besøkte henne på gården i Hedemark der eventyret ble skrevet. «Følsomme spener» er en beretning jeg håper mange vil ta seg tid til å lese.

Pinsestevnet kan du også lese om i bladet.

Tidligere har vi bragt bilder av alle vinnerne, men i disse tider med muligheter for ferske bilder i sosiale medier, finner du vinnerbildene på facebook. Siste helgen av august går Fjellfestivalen av stabelen hos Kvistli Islandshester i Folldal. Håper vi sees der!

God lesning!

18

16 Redaktøren Lederen Kvalitet på Momarken Liten og hurtig visning på Forsand Viste hest for første gang Island 100 år Følsomme spener Godt voksen debutant Den krevende trenerrollen Finn det rette grovforet til hesten din Første offisielle NM i Gædingakeppni Ville og vakre hos Villingur Pinsestevnet 2018 Populær gjenganger på Drammen Travbane Inviterte flyktninger til hestedag Endelig ridehus på Stensrud Islandshestgård Annonseinfo

3 4 6 12 14 16 18 26 32 36 39 42 46 54 58 62 67

Islandshestforum 3

Lederen har ordet RSK IS NO

RENING FO

NDSHEST LA

-

NIHF -

Hei godt folk!

I skrivende stund har sola nettopp snudd, St. Hans er vel overstått, og vi er på god vei inn i feriemodus. En flott tid for folk og fe. Det er tid for avslapping, ferietur og lading av batterier.

Samtidig er vi inne i den mest hektiske tiden hva angår avlsvisninger og stevner på alle kanter av landet.

Pinsestevnet i Seljord

Even Hedland Leder i Norsk Islandshestforening

Pinsestevnet 2018 gikk over i historien som et godt gjennomført arrangement, med høy sosial profil, fokus på rekruttering og mange gode ekvipasjer i sving. Stevneleder Kristina Madsen og hennes team hadde gjort en god planlegging og gjennomførte med god stil. Stor takk til dem og ellers alle andre som bidro til å gjøre arrangementet mulig. Dugnad og frivillig arbeid er stikkord for å lykkes. Som jeg har sagt så mange ganger før er Pinsestevnet et av de aller viktigste arrangementer vi har. Det er mange som har hatt sitt første bekjentskap med Islandshest og miljøet rundt der oppe. Det er nok det viktigste rekrutteringsstevnet vi har. Jeg ser likevel at det er viktig at vi nå tar en grundig evaluering av hvor vi vil med Pinsestevnet. I år hadde vi en nedgang i antall deltakere fra de siste år på ca. 15 %. Hva skyldes det? Jeg tror det er mange årsaker. Først og fremst var det svært mange stevner som kom tett på hverandre i starten på mai. Det medfører høye kostnader og man må prioritere. Vi må jobbe for at ikke Pinsestevne blir prioritert ned i fremtiden, og vi kommer derfor til å sette av ekstra tid til å diskutere Pinsestevnet på årets lokallagsmøte siste helga i oktober. Kanskje det må komme inn nye aktiviteter, skal vi ha mer fokus på kurs, mer fokus på breddesport eller mer fokus på sporten generelt.

Som sagt, kom og bli med, så finner vi de gode løsningene sammen.

Avlsvisninger Det er til nå gjennomført to avlsvisninger. Årets første visning var på Forsand, som igjen hadde lagt forholdene godt til rette for oss. Vi skulle gjerne ha sett flere hester vist, men likevel positivt at vi kan få dette til lokalt. Årets andre visning var lagt til Momarken travbane. For øvrig en ny visningsarena, som viste seg å være et godt valg.

Visningen i Tresfjord viser også god påmelding, og flere har ytret ønske om en høstutstilling.

Avlsutvalget jobber med å finne rom og økonomi til gjennomføring i skrivende stund. For oss i styret er det svært gledelig å se at antall viste hester i Norge øker. Det er nå viktig at Avlsutvalget gjør en grundig evaluering av årets visninger og gjør de nødvendige forbedringer hvor det trengs.

Norgesmesterskapet for Islandshest og

Landsmot i Reykjavik NM blir i år arrangert i Grimstad som et

Islandshestforum 4

fellesprosjekt mellom Norsk Islandshestforening, Hrani og Gladur. Rammene ligger vel til rette for et godt arrangement, og jeg håper å møte mange av dere der i midten juli. I forkant av dette skal vi til Landsmot på Island. Et fantastisk hestearrangement som jeg håper flere av dere blir med på. Landsmot må bare oppleves, og i år er det Fakur og Reykjavik som er vertskap.

Island, 100 år som suveren stat Island feirer i år sitt 100-års jubileum som suveren stat. I desember 1918 ble det enighet mellom Island og Danmark, at Island skulle være en suveren stat med eget flagg. Island skulle være forent med Danmark under felles konge med Danmark, noe de var frem til 17. juni 1944, da de ble en uavhengig republikk som de er i dag.

I forbindelse med 100-års jubileet var vi invitert av den Islandskes Ambassadør til en feiring av dette i midten av juni. Det var redaktør i Islandshestforum, Mette Sattrup, som deltok for oss. Det var et flott arrangement i hyggelige omgivelser. Vi benytter anledning til år gratulere Island med 100-års jubileet.

Fjellfestival med Islandshest Som sikkert mange av dere allerede har fått med dere skal Norsk Islandshestforening, Barn, ungdom og bredde utvalg (BUB) arrangere et storslagent hestetreff i naturskjønne omgivelser hos Kvistli Islandshester i Folldal, der sosialt samvær og aktiviteter med islandshest vil være i fokus. Dette er et arrangement for alle, både unge og gamle, erfarne ryttere og nybegynnere. I løpet av helgen rir vi på tur, og på kveldstid samles vi rundt bålet for sosialt samvær og hesteprat. Vi i styret og utvalgene håper virkelig mange stiller opp på dette. Dette blir fantastisk moro og et riktig breddearrangement.

Lokallagsmøte Lokallagsmøte i Norsk Islandshestforening blir i år arrangert siste helga i oktober. Dette møtet er et svært viktig arbeidsmøte der vi skal legge planer for fremtiden, og samle oss om gode tanker for fremtiden i vår kjære forening. Dette møtet er åpent for alle, og jeg håper derfor at veldig mange kommer. Vi ses vel??

Til slutt vil jeg ønske alle en god sommer, og benytte anledning til å ønske de ryttere som skal konkurrere med flagget på brystet for Norsk Islandshestforening under Nordisk mesterskap i Sverige riktig lykke til. Måte den beste vinne.

Med vennlig hilsen Even Hedland Leder i Norsk Islandshestforening

En god forsikring består av kunnskap og engasjement A

gria Dyreforsikring har forsikringsløsninger for alle hester. Forsikringene er utformet slik at du kan sette sammen den forsikringen som passer deg og hesten din best. Våre forsikringsagenter på hest hjelper deg gjerne, ta kontakt direkte!

Våre forsikringsagenter på hest: Elizabeth Nordhammer: 997 54 808 Arne Hamre: 911 05 640 Mariann Christoffersen: 900 53 731 Anja Huserbråten: 977 33 121 Cecilia Wallin: 900 78 083

5% forsikring

rabatt på mer for medlem i NIHF

Anne-Stine Nordstrand Bakke: 913 52 975 Majken Høgberg Amundsen: 977 67 330 Aasa Kristin Sandøy: 413 35 969 Sissel Hvitsand: 920 80 698 Heidi Bråten: 952 20 267

Foto: Mette

Følg oss på

Sattrup

Anbefalt av

@agrianorge

www.agria.no

NORGES

Islandshestforum 5

Avlsvisning pĂĽ Momarken

Islandshestforum 6

Avlsvisning på Momarken

Kvalitet på

Momarken Været viste seg fra sin beste side og hestene strålte om kapp med sola under NIHFs og Hekla Islandshestforenings avlsvisning på Momarken helgen 8. - 10. juni 2018.

Flere av hestene oppnådde høye karakterer.

Tekst og foto: Mette Sattrup

Dropi fra Vassåsen fikk høyeste eksteriørdom med hele 8,46. Hingsten ble vist av eier, oppdretter og trener Camilla Mood Havig. Númi fra Ørsta ble beste norskfødte hingst med en eksteriørdom på 8,35. Numi ble vist av Thomas Larsen og eies av Eirikur Sveinsson.

Sýn frá Kalfsstöðum, ridd av Thomas Larsen, kunne skilte med høyeste dom for rideegenskaper, 8.68, og med bygningsdom på 7,98, endte Syn med en samlet dom på 8,40, beste hoppe. Þruma fra Holla, eid av Nils Andre Olsen, vist og ridd av Ingólfur Pálmason, ble beste norskfødte hoppe med bygningsdom 8,09, rideegenskaper 8,08, og samlet dom 8,08.

Foruten nevnte Sýn og Þruma, oppnådde Lukku-Blesi frá Selfossi samlet dom på 8,27, vist av eier og trener Christina Lund. Bernt og Gabrielle Severinsens Tið fra Kleiva, trent og vist av eierne, ridd av Bernt Severinsen, oppnådde også karakter over 8-tallet, med 8,04 i samlet dom.

Eksteriørbedømmingen fant sted i en hall under travsporet, et sted som hoveddommer Nina Bergholttz har

Beste hoppe Syn og beste hingst Lukki blesi vant flotte keramikk kopper fra Lene Tori Obel Bugge.

Foto: privat

påpekt var et godt egnet sted, mens rideprøven ble avholdt på travbanen.

Da det var tid for løsvisning av 3-års hingstene, ble de vist i ridehuset på Folkenborg Hestesenter. Arion fra Holla har i ettertid fått sin dom offenliggjort og er kåret. 3- års hingstene får godkjenning for bruk i avl dette året.

I alt 38 hester var påmeldt, hvorav 33 møtte. Dommere var Nina Berghotz, Sverige, John Siiger Hansen, Danmark, og Einar Àsgeirsson, Island.

Islandshestforum 7

Avlsvisning på Momarken

Her er bilder av alle hestene som gikk i full dom.

Thomas Larsen / Syn fra Kalfsstödum - 8,40 ( Foto: Caroline Hofstad Jacobowitz)

Ingolfur Palmason / Þruma fra Holla - 8,08

Christina Lund / Lukki Blesi fra Selfossi - 8,27

Thomas Larsen / Numi fra Ørsta - 7,99

Thomas Larsen / Spuni fra Kringeland - 7,95

Bernt Severinsen / Tid fra Kleiva - 8,04

Ingolfur Palmason / Manadis fra Holla - 7,97 (Foto: Caroline Hofstad Jacobowitz)

Camilla Mood Havig / Dropi fra Vassåsen - 7,94

Christina Lund / Jøkull frá Svalbarðseyri- 7,96

Islandshestforum 8

Avlsvisning på Momarken

Thomas Larsen / Spola fra Kringeland - 7,94

Thomas Larsen / Frá fra Lovisenro - 7,93

Maren Sæterhaug / Vaka fra Kvistli - 7,78

Ingolfur Palmason / Nøtt fra Gjervan - 7,91

Camilla Mood Havig / Ofeig fra Kise - 7,81

Thomas Larsen / Hugi fra Kringeland - 7,76

Bernt Severinsen / Soldan fra Kleiva - 7,51

Thomas Larsen / Kesja fra Klevland - 7,62

Thomas Larsen / Stakur fra Kringeland - 7,69

Islandshestforum 9

Avlsvisning på Momarken

3-års hingster ble vist i ridehuset på Folkenborg Hestesenter.

Pílagrímur fra Lågøen (7,83)

Arion fra Holla (8,08)

Àlfatyr fra Kringeland (7,49)

Hálfdán fra Værås (7,94)

Vargur fra Vollmo (7,77)

Stormsker fra Bergkåsa (8,09)

Òlafur fra Sansegaarden (7,49)

Kraftur fra Bergkåsa (8,11)

Drífrandi fra Kise (7,96)

Islandshestforum 10

Avlsvisning på Momarken

FRAMGANGSRIKE: Maren og Vaka - et tospann det blir spennende å følge framover.

Ung avlsrytter fra Kvistli Maren deltok på Momarken for å lære om visning av hest. Men den ydmyke 15-åringen viste seg å ha ferdigheter langt over gjennomsnittet, og sørget for gode resultater, både for rideprøve og mønstringen av pappas hest.

Tekst og foto: Mette Sattrup

Høyt til fjells, mellom Rondane og Dovrefjell nasjonalpark, ligger gården Kvistli Islandshest.

Her er Maren vokst opp. Interessen for hest har kommet og gått. I perioder har den måttet vike til fordel for korps og fotball, skihopp, håndball, dans og andre idretter som har fenget Marens interesse, men i dag er det kun hest og skole hun vier tid til.

Mattetentamen måtte avlegges før Maren kunne sette seg på toget og reise til Mysen og Momarken hvor pappa allerede hadde ankommet dagen i forveien med Vaka.

Islandshestforum møtte Maren lørdag, etter rideprøven.

Læremester I den ene hånda har Maren en pisk, og med den andre holder hun Vaka. Speaker har nettopp lest opp karakterene for rideegenskaper. Den svarte pelsen til hesten skinner om kapp med Marens lange lyse hår. Smilet sitter løst når ungjenta beskriver yndlingshesten sin: – Vaka er født i 2009 og er etter Hørdur

fra Kolneset og Vilja fra Kvistli. Hun er firgjenger. Jeg liker at hun har adskilte gangarter, og at hun er så myk å sitte på.

Hun har også et veldig godt lynne.

Maren har ridd Vaka ett år, men denne helgen er det første gang Maren er deltaker på en avlsvisning. Alt må læres.

Hun har fått opplæring hjemme, og har øvd litt, sier hun beskjedent. Resultatene viser at ungjenta er på rett vei. For eksteriørdommen fikk Vaka 8,07, og ridekarakterene endte på 7,58. Det ga en samlet dom på 7,78, en voksen karakter for ei ung jente.

Dommerne visste også å sette pris på det de så, og Maren fikk skryt for god ridning. Etter tips og hjelp fra profesjonelle visningsryttere, klarte hun å ri opp poengene for galopp på oversiktsvisningen søndag. Men Maren er ikke på Momarken for å bevise eller forsvare noe: – Vaka er vist før, så vi stiller ut bare for at jeg skal få erfaring. Det er jeg som skal lære, smiler Maren.

Hun synes det har vært fint å være på visning.

Lang merittliste Marens familie driver med oppdrett, og Vaka fra Kvistli er hjemmeprodusert. Inntil nylig var Vaka pappas hest, men den siste tiden har den niårige hoppa vært med Maren på flere eventyr, og de viser seg å være en svært god match. I løpet av inneværende sesong har ekvipasjen sikret seg flust med toppresultater: Østlandsmester i V1J og premie for beste norskfødte hest, Midtnorskmester i V1J og premie for beste norskfødte hest, junior, seier i C-stevne på Kvistli og Feather Price under istølt Gædinga. Merittlisten for inneværende år er allerede lang og glitrende.

Veien videre Veien videre med Maren og Vaka går til Grimstad og NM i firgang og tølt.

– Den store drømmen er å få muligheten til å ri Nordisk Mesterskap, smiler den 15 år unge og lovende stjerna fra Kvistli, noen erfaringer og gode tilbakemeldinger rikere.

Islandshestforum 11

Avlsutstilling Villingur

Agnar og Aðall frá Austurási (Foto: Karoline N. Erevik)

Agnar og Titan fra Fossanmoen (Foto: Karoline N. Erevik)

Agnar og Þjarka fra Fossanmoen (Foto: Miriam Fossan Knudsen)

Agnar og Bikir fra Fossan (Foto: Miriam Fossan Knudsen)

Agnar og Dagdís fra Suldal (Foto: Miriam Fossan Knudsen) Islandshestforum 12

Jofrid og Dama fra Utgard (Foto: Karoline N. Erevik)

Agnar og Sikill fra Fossanmoen (Foto: Karoline N. Erevik)

Ingeborg og Rektor fra Fossanmoen (Foto: Karoline N. Erevik)

Liten og hurtig visning

PÅ FORSAND Strålende vær og få påmeldte sørget for at årets avlsvisning i regi av Villingur Islandshestforening og Nihf ble kjørt på en dag.

Tekst: Miriam Fossan Knudsen

9.-10. mai var det planlagt avlsvisning i samarbeid med Nihf hos Villingur Islandshestforening.

Metrologene spådde store nedbørsmengder 10. mai. Dermed ble det avgjort å gjennomføre hele visningen 9. mai i strålende solskinn.

Det var 10 hester til full bedømmelse under visningen, og flere hester som ble vist frem under unghestskue.

Dommer Herdís Reynisdóttir forklarte nøye hvordan dommerne bedømmer unghester ved bruk av en app.

Det var 10 hester til full bedømmelse under visningen

Det ble vist flere gode hester under visningen.

Den lokalavlede hingsten Sikill fra Fossanmoen fikk en samlet dom på 8,19 og hingsten Aðall frá Austurási fikk en samlet dom på 8,40.

De beste norskfødte under visningen ble i klassen hingster 7 år og eldre Sikill fra Fossanmoen (8,19), i klassen 5 års hingster Títan fra Fossanmoen (7,80), i klassen 4 års hingster Birkir fra Fossan (7,86) og i klassen hopper 7 år og eldre Dagdís fra Suldal (7,98).

Islandshestforum 13

Avlsutstilling Villingur

Visning ga mersmak: Hannah og Framtíð fra Kjellebakken (Foto: Karoline N. Erevik)

Viste hest for første gang Hannah Johannessen har deltatt på seminar for unge avlsryttere på Island. Under visningen på Forsand fikk hun prøve ut kunnskapen i praksis.

Tekst: Jofrid Åsland

D

et var utrolig gøy og lærerikt å vise hest på avlsvisning. Det var spesielt gøy å få være med Agnar Snorri Stefánsson gjennom hele dagen, med alt fra påsaling, forberedelser rundt både eksteriør og rideprøven, sier Hannah.

Hun opplevde stort utbytte av å følge en erfaren avlsrytter før hun selv skulle i ilden.

Under oversiktsvisningen red Hannah i samme gruppe som Agnar, noe som var litt ”skummelt” men også gøy. Hun fikk høste kunnskap rundt selve oversiktsvisningen i forhold til taktikk.

– Selv om hesten jeg viste ikke høynet Islandshestforum 14

sin dom under oversiktavisningen var det utrolig lærerikt å ri sammen med en profesjonell, sier Hannah.

Frem mot visningen jobbet hun med å stille opp hestene hun trener og tippe karakterer sammen med sine mentorer (Torstein og Perly på Fossanmoen).

Hannah har læreplass ved Fossanmoen Islandshestsenter.

– Jeg prøvde ut litt forskjellige måter å ri hesten, for å prøve å vise den best mulig på selve visningsdagen, forteller Hannah og legger til: – Jeg var også så heldig å få være med på avl seminar på Island, dette var veldig lærerikt. Det hjalp mye å kunne litt om

visning og hvordan vise hesten best mulig før avlsvisningen på Forsand.

Under kurset på Island hadde hun de dyktige instruktørene Olil og Elsa.

– Instruktørene var svært flinke til å lære bort. Jeg følte meg egentlig ganske trygg før jeg skulle vise hesten, selv om jeg hadde masse nerver. Kurset på Island anbefaler jeg veldig og har selv lyst til å dra på nivå to, sier Hannah.

For henne gav avlsvisning mersmak.

– Jeg vil definitiv vise hest igjen om muligheten byr seg. En spesiell takk til Fossanmoen Islandshestsenter for muligheten til å vise hest på avlsvisningen på Forsand.

I ei bygd mellom fjell og fjord startet eventyret om merkevaren

Vakker varig kvalitet www.draupnir.no Islandshestforum 15

Island 100 år UNDERHOLDNING: Musikeren Valgeir Guðjónsson sto for nydelig underholdning.

Islandshestforum 16

FOTBALLFEBER: Island er mer enn hest og varme kilder. Viking-klappet innøves.

Dessverre hjalp det ikke Island til finalen.

Island 100 år

Island 100 år - feiret i Oslo Det er i år 100 år siden Island fikk sin egen grunnlov. Fredag 15. juni inviterte den islandske ambassaden i Oslo til feiring av jubileet på utestedet SALT i Oslo.

Tekst og foto: Mette Sattrup

I

friskt sommervær ønsket utenriksminister Guðlaugur Þór Þórðarson velkommen, og arrangementet bød på både markedsdager, fotballfeber og vakre toner fra den islandske folkekjære musikeren «Stuðmaður» Valgeir Guðjónsson.

Islandshestforum representerte Norsk Islandshestforening, og stilte utenriksministeren følgende spørsmål: – Hvilken betydning for Island har islandshestens utbredelse utenfor hjemlandet i vest?

– Enten du som islending er hestemenneske eller ikke, er islendinger veldig stolte av den islandske hesten.

Den er et vakkert individ. Når du reiser rundt i Europa og ser flokker av dem, er det et vakkert syn. Vi er veldig glad for at så mange mennesker også utenfor Island er så begeistret for islandshesten.

Islandshesten står for mye av det som Island står for, den islandske sjelen. Vi er veldig stolt av og glad for at dere i Norge har så stor interesse for hesten. Jeg vet at

det også er mange islandshester i Tyskland.

Sist jeg var der, fikk jeg faktisk vite at det i det distriktet jeg oppholdt meg, var like mange islandshester som andre hesteraser til sammen.

– Har du selv ridd islandshest?

– Jeg har vært med på 10-dagers ridetur med venner et par ganger, men for meg er det slik at enten har du hest som hobby, eller ikke. Hesten er ikke noe du gjør bare en gang eller to i året. Enten okkuperer hesten all din fritiden, eller så er du ikke der. Er det noe jeg mangler, er det tid, ler Þórðarson, og legger til at det ville bli veldig hardt å kombinere rollen som utenriksminister med å være hesteeier.

Utenriksministeren er enig i at islandshesten er en fantastisk ambassadør for Island.

– Også fordi folk som er interssert i islandshesten vil på et eller annet tidspunkt bli godt kjent med landet. Noen blir til og med veldig godt kjent, unge mennesker som kommer til Island for å jobbe med hest. Det er mye positivt med islandshesten, avslutter utenriksminister

JUBILANTER: (F.v.) Utenriksminister Guðlaugur Þór Þorðarson og ambassadør Hermann Ingólfsson

Guðlaugur Þór Þórðarson.

Utover sommerkvelden fortsatte feiringen med «verdenspremiere» på en ny og forbedret utgave av den islandske klassiske komedien og musikalen fra 1982, «Með allt à hrienu», stand-up, og salg av mat og drikke fra Island og Norge. Stemningen var stor og høy med himmelen selv som tak over det trivelige arrangementet.

Islandshestforum 17

Følsomme spener

SPESIALPRODUSERT: Hesten har ovale spener og kan ikke melkes på samme måte som ei ku. Spesialutstyr måtte til.

Følsomme spener 10 år som produsent av hoppemelk har gitt Mette Johnson en fantastisk rikdom.

Den handler om alt annet enn penger.

Tekst og foto: Mette Sattrup

Islandshestforum 18

Følsomme spener

MELKEDYR: Islandshestene til Mette lever ute hele året, i flokk, på store områder, i pakt med naturen. I 10 år har hun drevet produksjon av hoppemelk.

M

ette Johnsson har holdt på med islandshest hele livet, men det skulle være en annen hesterase som satte henne på ideen om å produsere hestemelk.

– Det begynte med at jeg ble interessert i hesterasen Bashkir Curly. Den har allergener som er forskjellig fra andre hesters.

Det var i forbindelse med jobb på Beitostølen at Mette erfarte at det var behov for hester som ikke hadde de samme allergifremkallende egenskapene som mange hester har. Hun begynte å lese om Bashkir Curly-rasen, og tenkte på mulighetene av å importere dem fra Bashkiria i Russland.

– I den forbindelse leste jeg en artikkel som sa noe om at bashkirene mente

de hadde verdens beste melkerase på hest. Jeg har også alltid vært opptatt av sammenhengen mellom fysiologi og adferd. Hva er tilpassingen hesten har i naturen som gjør at det er interessant å melke hester? Jo mer jeg leste om det, jo mer opplagt var det at man melker hest.

Det handler også om hesten som fluktdyr.

Hva er det føllet trenger for å overleve i naturen? Det trenger et immunforsvar som fungerer, trenger næringsmidler som kroppen kan nyttiggjøre seg av også mens den er under belastning. Det trenger en pakke med enzymer som gjør at alt kan skje like fort i føllet som det gjør i hester forøvrig. Det er jo det samme som det moderne mennesket ønsker seg: Det å være i stand til å yte maks til enhver tid.

Det var utgangspunktet.

I 1995 fikk Mette og to venner DU-

midler til å se på sammensetningen av hoppemelk, om den kunne være interessant for mennesker, og om det var interessant å skape et marked for dette i Norge.

Islandshestforum besøkte Mette på gården hvor melkeproduksjonen fant sted, på Vang på Hedmarken, en sommerdag i juni. Småbruket hun selv har bygd opp er leid ut, snart for salg, men hestene hennes beiter fortsatt i de kupperte skogsområdene som hører til gården.

Helsebringende effekt En menneskekropp som blir utsatt for belastninger, for eksempel kronisk sykdom, trening, alder, stress, den blir dårligere til å få tak i noen av de marginale næringsstoffene fra maten, forteller Mette.

Fordi hoppemelka er laget til en kropp Islandshestforum 19

Følsomme spener

EGET OPPDRETT: Mette har holdt på med hest i 50 år. Hun rir fortsatt, og hestene hennes er av eget oppdrett.

MELKESTASJON: Her sto hoppene under melkingen.

Mette forhandler fortsatt hoppemelk, men ikke fra egen produksjon.

«BARNEHAGEN»: Et åttekantet bygg med flere inn- og utganger fungerte som «barnehage» for føllene mens mødrene ble melket.

som skal tåle belastninger, har den en komplett pakke av det en belastet kropp trenger.

– Vi begynte med å tenke ganske vidt, hadde kontakt med idrettsfolk. Skiløperen Hilde Gjermundshaug Pedersen reiste med hoppemelk i kofferten de siste årene hun konkurrerte aktivt. Hun avklarte på forhånd med Olympiatoppen i forhold til antidoping. 2 dl hoppemelk om dagen er utgangspunktet, det man anbefaler.

Det er ikke det ernæringsmessige som er det viktige, men de biologisk aktive komponentene. De som påvirker opptak og omsetning i kroppen, forklarer Mette.

Mette søkte til litteraturen: – Jeg var nettopp ferdig på Ås med en Islandshestforum 20

Master i husdyrfag, og en av de andre i prosjektet var nettopp ferdig med en doktorgrad i plantekultur, så vi hadde gode forutsetninger for å leite etter det som fantes. Vi så på innholdet av næringsstoffer.

Prosjektgruppa fikk til et samarbeid med en professor i ernæringsfag på Blinderen.

– Han var med oss og gjennomgikk hvilke egenskaper det er som skiller seg mest ut. Hvor ligger potensialet her? Vi fant ut at det var flere ting som var spennende. På det tidspunktet, før rapsoljen kom som et alternativ med de samme fettsyrene finnes i hoppemelka, så mongolene, for eksempel, at hestefettet kan de bruke om vinteren, for det fryser

ikke. Det kan brukes ved mye lavere temperaturer enn andre dyreslag. Fettet i hoppemelka er veldig tyntflytende, fordi det inneholder mye av de flerumettede fettsyrene. I dag er det funnet andre kilder til disse fettstoffene. Man oppdaget ved et tilfelle at alfalinolensyra var en essensiell for mennesker. Det ble oppdaget ved en tilfeldighet. Et barn som lå på sondeernæring og viste tegn på underutvikling av hjernen ble ved en tilfeldighet tilsatt alfalinolensyre i sondeernæringen. Da endret utviklingen seg dramatisk. Dermed oppdaget man at i tillegg til tranfettsyrene finnes det en annen fettsyre som er essensiell, som kroppen ikke greier å lage selv, som må tilføres. Det var det første «wow!» da vi begynte å undersøke dette. Siden har vi funnet flere aktive komponenter med betydning. Det er mange forhold som påvirker tilgangen av næringsstoffer til cellene. Det viktigste med hoppemelka er ikke enkeltstoffene, men at den er en komplett pakke av lett tilgjengelige næringsstoffer og bioaktive komponenter i fornuftig blandingsforhold.

Føll i «barnehage», mor på jobb På det meste hadde Mette 15 hopper i produksjon. De melket i snitt i spannet

Følsomme spener 4,5 liter i døgnet. Melkingen foregikk hver tredje time om dagen, mens om natten gikk hopper og føll sammen på beitet: – Klokka fem om morgenen sto vi i grinda og ønsket hoppene velkommen, mens føllene ble henvist til «barnehagen».

Hestene vennet seg fort til det.

Til å begynne med var føllene i «barnehagen» fire timer om dagen.

Gradvis økte «barnehagetiden» til de på det meste var 12 timer om dagen i «barnehagen».

– Da melket vi fire ganger om dagen. Føllene fikk fri tilgang til godt innmarksbeite og kraftfôr og vann. Vi kunne ikke begynne å melke før yngste føll var minimum fem uker gammel. Ved fem uker kan føllet spise nok av gras og korn til å være noen timer uten mamma.

Da kan de nemlig nyttiggjøre seg av annen næring. Vi melket fra de yngste føllene var fem uker til de eldste var sju måneder.

Da endrer sammensetningen i melka seg såpass mye at det ikke er interessant å melke lenger.

Utviklet eget melkeapparat Hoppene har små ovale spener. Det var derfor nødvendig å utvikle et spesialutstyr for melking. Det skulle vise seg ikke å være enkelt. Mette dro til Tyskland for å lære, men de var overhodet ikke interssert i å dele sin kunnskap. Hun måtte starte fra scratsch og gjøre det selv: – Vi fikk kontakt med en person i DeLaval som har vært sentral i utviklingen av den moderne melkemaskinen. Han var med og diskuterte problemstillinger og fant løsninger.

Noe av problemet med å melke hest, er at føll i svært liten grad suger. De stimulerer, og så står de bare under og svelger, forteller Mette: – Vi måtte være veldig forsiktige.

Det nytter ikke å suge melka ut av ei hoppe. Hesten kan viljeregulere nedgivingsrefleksen, i motsetningen til ei ku som ikke kan stenge krana når den først er åpnet. Den har ingen farer, og trenger ikke være parat på samme måte som hester. Det å jobbe med hoppene, det var helt essensielt.

Hva hemmer og hva fremmer?

Det som var det mest spennende å lære, oppsummerer Mette, var hva det er som hemmer og hva fremmer når det gjelder å få ei hoppe til å gi melk?

Tillit var stikkordet.

– Den som skal inn og gjøre jobben må gjøre det med den største selvfølgelighet.

Eksempelvis, jeg hadde fått tak i en praktikant. En ung mann som hadde jobbet på geiteseter, hadde jobbet med hest i mange år, og jeg tenkte at han var perfekt. En dag kom han for å se på melkinga. Han var litt forsiktig, sto i et hjørne for å være litt usynlig, og nesten ingen av hoppene ga ned. Da var det signaler om at noe er skummelt, her må vi bare være forsiktige. En ukes tid senere var en snekker her og skar med vinkelsliper på bølgeblikkstaket over melkestallen.

Det bråkte som bare det. Alle hoppene ga ned, ingen brød seg. Det sier mye om hva de bryr seg om. Mens vinkelsliperen jobbet, satt de mest sky hoppene nesten på rompa, men likevel ga de melk. Mens da praktikanten sto i et hjørne og prøvde

FLUKTDYRET: Hvordan alt ned i minste detalj i fysiologien er innrettet på det levesettet arten har, det er det mest spennende, synes Mette. Hun har forsket på dette i sammenheng med hoppemelk.

å være usynlig, så de til tilsynelatende ubekymret ut, men de slapp ikke ned en dråpe.

– Hvordan tolker du det?

– Jeg har vært ridelærer i mange år.

Noe av det som vi aldri lærer nok om, er hester som framstår som uinteresserte, vrange, freske på en eller annen måte, hvor ofte de har dårlige erfaringer, er redde eller har vondt. Jeg snakket også med en dyrlege som sa at det største problemet med islandshesten er at de er nesten Islandshestforum 21

Følsomme spener døde før vi ser at det er noe galt med dem.

Overlevelsesevnen er så framtredende i dem, den blir dominerende i alt, så de lar seg misbruke i stor grad uten at vi ser det. Å lære seg å se etter et smerteblikk, å se etter den type respons som forteller hva som egentlig foregår på innsiden av disse hestene, det er viktig.

Samtidig - hva legger vi i ordet tillit i forhold til hva det er for en hest? De hoppene det var minst problem med å melke, var de sky, litt váre hoppene. Jeg lånte ei hoppe av Christina Lund. Da jeg hentet henne, sa Christina: «Får du melket denne hoppa, får du melket alt, for hun er sånn som når du nærmer deg henne på jordet, så blåser hun i nesa og tar med seg flokken og stikker». Jeg elsket den hoppa i melkingen. Når hun hadde skjønt jobben sin, var det helt problemfritt. I motsetning til andre som kunne fremstå som tøffe i trynet, de kunne være mye vanskeligere.

Andre raser Det var ikke bare islandshesten som ble melket. Både døl, arabere, travere og flere andre ponniraser ble brukt. Man kunne tro at større hester gir mer melk, men sånn fungerer det ikke. Variasjonen mellom de forskjellige rasene var veldig liten.

Både islandshesten og fjordingen er kjent for å være flinke til å spise. I sammenheng med melking, ble dette en veldig positiv egenskap: – Skal du melke mye, må de spise mye. Dette med at de spiser så fort sjansen er der, det er mye viktigere enn kroppsstørrelsen. Vi hadde ei lita islandshoppe og ei ganske stor fjordingshoppe som ga rekordmye melk.

De melket 9 liter i spannet hver seg. Da melker de kanskje det dobbelte når de er sammen med føllet sitt, for føllet drikker jo mye oftere.

Mette Johnson har en Master i husdyrfag og bachelor i psykologi. Hun har drevet med hest i 50 år, og islandshest har vært rasen siden hun var 10. Hun har brukt hesten i forbindelse med rehabilitering, rusavhengige, melkeproduksjon, vært ridelærer, drevet rideleir og avlet hest.

Hun bodde 5 år på Seychellene, hvor hun hadde ansvar for å temme en hesteflokk, kjøretemme dem og gjøre dem ridetemt for turisme. Prosjektet ble vellykket, og hestene ble også brukt i rideleir for lokalbefolkningen.

Islandshestforum 22

Mette produserte mest på lånte hopper.

Hun lånte igjen år etter år av de samme hesteierne. Hestene var i godt hold.

– Føllene til fjordingshoppene jeg lånte fikk ord på seg for å være lette å temme når de kom fra meg. Jeg tror noe av sammenhengen er at de gikk i en flokk, og en hoppeflokk er ekstremt gode oppdragere. Vi greier ikke å matche det på noen måte. I tillegg, vi mennesker kunne ta fra dem det viktigste i verden, moren deres, uten at det ble katastrofe, de fikk henne igjen. Det utviklet en type tillit - til å kunne overgi seg.

Produksjon og markedsføring På det meste ble det produsert hoppemelk på fem gårder i Sør-Norge.

Markedsføringen var krevende: – Å markedsføre i Norge var ikke enkelt.

Du har ikke lov til å si at et næringsmiddel har helseeffekt, det er det kun medisiner som har - mat har du ikke lov til å uttale det om. Du betaler ikke 250 liter melka fordi det er melk, men fordi det har en helseeffekt, men det har du ikke lov til å si.

Det viktigste stuntet var at vi fikk kontakt med en lege som drev med alternativ kreftbehandling. Han gjorde erfaringer

med hoppemelk som han også var villig til å gå ut i media om, i Norgesglasset, NRK. Vi har brukt så mye vi kunne av redaksjonell omtale, og fikk til det samarbeidet med legen. Og ordet går. Truls Frogner skrev en bok som het «Lev». Han hadde en livstruende kreftdiagnose, hadde prøvd mange alternative behandlingsmetoder, mange forsøk på økt livskvalitet, og han skriver om hoppemelk i boka si og sier at det var det han landet på for å hjelpe seg til å få best mulig livskvalitet den tiden han hadde igjen å leve. Sånt blir betydningsfullt.

I konkurransen med Tine, tapte Mette kampen om forskningsmidler: – Vi jobbet hardt for å få til forskning, få på plass prosjekter. Det har strandet, for i Forskningsrådet skal alt vurderes ut i fra forskningsmessig og kommersiell interesse. Vi hadde et kjempespennende prosjekt hvor vi hadde et samarbeid med Institutt for næringsmiddelfag på Ås. Hun som var professor der, skrev søknaden vår.

Samtidig lå det inne en søknad fra Tine.

De skåret likt på de forskningsmessige aspektene, men Tine fikk selvfølgelig avtalen, fordi den kommersielle interessen var så mye større.

Følsomme spener TIL SALGS: Et kapittel er avsluttet når Mette snart lukker snart grinda til småbruket for siste gang. Den sjarmerende gården hun har bygget opp på Vang i Hedmark fylke skal hun nå selge, hovedsakelig på grunn av all tiden som går med til vedlikehold. Nå vil hun ha tid til å ri, hun og!

Produksjonen av hoppemelk varte til 2013: – Da røk bilen min, og jeg skjønte at jeg måtte begynne å tjene penger, ler Mette.

– Det er noe med å få et så stort marked, literprisen må være realistisk, men det må være et volum. Det tar tid, og du skal overleve den tiden. Vi hadde tre andre gårdsbruk som også begynte, men det var ikke mulig å tilby innkjøpsgarantier.

Markedet ble litt tyngre etter hvert. Det var fulltids jobb i 10 år, og jeg «sugde på tommelen» de 10 årene. Det var veldig spennende og utrolig lærerikt.

Lærerik tid Èn ting var å tilegne seg kunnskap om produksjonen av hoppemelk. Men i kjølvannet av melkeproduksjonen synes Mette hun har lært enormt mye om hesten som individ - og om vårt forhold til den: – Jeg har fått en annen ydmykhet for kommunikasjonen hestene imellom. De fleste som har avlet vet at når du skal skille føllet fra hoppa, da kan det bli baluba. Når du har 15 hopper som har vært sammen ei uke eller to for å etablere seg som flokk, og du plutselig tar bort alle 15 føllene, da kan du se for deg at det virkelig kan bli

baluba. Men når vi hadde med et par av de gode, trauste hoppene som hadde vært med på dette før, tok det fem minutter, så ble det helt stille. Det sier noe med hvor avansert kommunikasjonen hestene imellom er. Når de to klarer å formidle til resten av flokken, - slapp av, spis maten din, ungene kommer tilbake... Hvis vi ikke hadde med de erfarne hoppene, var det annerledes. Da løp de rundt og hylte, og jo mer hoppene hylte, jo mer hylte føllene.

Fordi hester er fluktdyr, er de ekstremt gode på å lese andres intensjoner. Når jeg har ridekurs, har jeg hatt mye moro med å se hvordan hestene endrer seg hvis du får rytteren til å tenke annerledes. En rytter kan klage på en hest, men hvis du greier å snu rytterens holdning på ordentlig, så rytteren tenker - dette her, det er ikke noe problem, så endrer hesten seg totalt. Ikke fordi ryteren gjør ting annerledes, men fordi vedkommende tenker annerledes og forventer annerledes. Det er noe av den viktige lærdommen. Det at man kan gjøre noe med det. Det å kunne gjøre ting med den største selvfølgelighet når man jobber med hest. Det går an til en viss grad å fake det. Det handler om kroppsspråk, hvordan du beveger deg, puster, bruker blikket. Å være bevisst de tingene der, tenke igjennom dette før du går inn og setter på melkemaskinen på den hoppa som du tror kanskje ligger oppunder taket, det gjør en forskjell.

I alle årene Mette og andre i Norge har hatt melkeproduksjon som virke, har det aldri skjedd at noen hoppe har forsøkt å angripe dem: – Jeg tror det har sammenheng med at vi la ting til rette så vi visste at det ville gå bra, vi visste at situasjonen var positiv for hoppa. De første gangene de kom inn i melkestallen fikk de igjen føllene sine med én gang. Inn og få kraftfôr, så ut igjen.

Da hadde ikke behov for å protestere.

Uavhengig av rase, tenker jeg at det var helt uproblematisk. Men det handler om å jobbe på hestens premisser hele veien, gjøre de små justeringene. Hoppene sto alltid løse når vi melket dem. Inn i melkestallen, stå stille selv, bli melket, spise kraftfôr. De sto med hodet mot døra, kunne gå hvis de ville, og alle sto i kø for å bli melket.

Fluktdyret - alt skjer fort Mens det tar opp til 10 minutter å melke ei ku, tar det kun 20-40 sekunder å melke en hest. Og de gir like mye melk i sekundet, begge rasene. Mette mener at dette har sammenheng med at hesten er et fluktdyr.

I en truende situasjon kan kua forsvare seg med horn, mens hesten har flukten som sitt forsvar: – Ikke bare løper de når de blir skremt, men alt går så himla fort. Kumelk er tungt fordøyelig. En kalv kan ligge fem timer i graset og fordøye melka fordi mor har horn å forsvare den med. Men føllet som skal kunne flykte, løpe avsted, må ha et næringsmiddel som er så lett fordøyelig at det veldig fort er gjennom systemet. Fôringen må skje fort, alt må gå fort. Hvordan alt ned i minste detalj i fysiologien er innrettet på det levesettet arten har, det er det mest spennende, sier Mette.

I dag har hun selv ingen melkeproduksjon, men importerer fra en bedrift i Tyskland som har holdt på i 60 år: – De var villige til å selge til meg, men ikke til å dele kunnskapen. Jeg har vært der senere og ser at vi har funnet fram til de samme løsningene. De har 100 hopper i produksjon. Med vårt klima, nytter ikke det. Det blir veldig dyrt.

Gevinsten Om Mette skal oppsummere det tiden med melkeproduksjon har lært henne om hest, er det å være sensitiv ovenfor det som er hestens virkelighet, hestens natur, og forholde seg til det, som er det viktigste.

– I all omgang med hest unngår man da mye motstand og får så mye glede av hestene sine hvis en jobber i overensstemmelse. Bruk tid på kommunikasjonen. Hvordan kommuniserer hestene i flokken? Det er ørsmå signaler, du ser dem ikke hvis du ikke ser etter, og hvis de ikke reagerer, da smeller det ordentlig. Hvis en hest med litt lavere rang ikke hører på neseboret som blir rynket, eller det øret som blir vridd litt den ene veien, så smeller det.

Det er hestens språk. Hvis vi vil drive med hest, skylder vi oss selv å forstå det, å anerkjenne det, og å bruke det. Skal vi drive med hest, er det for gleden. Min opplevelse, både for egen del og når jeg har kurs, er at jo mer du kan ri på tanken, jo større er gleden ved å ri.

Og den viktigste læreren er hesten.

Islandshestforum 23

Kommer for salg i august/september

Hestebruk i attraktivt hesteområde ved Hamar Skjermet beliggenhet og flott utsikt Hovedhus fra 1890, totalrestaurert 1998 Selvstendig utleieenhet (tømmerhytte) Stall med 9 bokser 130 m2 utegangstall/ overbygd rundpaddock 10 dyrket og 82 inngjerdet kulturbeite med permanent strømgjerde 24 km tilrettelagte ridestier fra døra Kontaktinfo 992787977 mette.@hoppemelk.no Islandshestforum 24

Vi ønsker alle en riktig god sommer!

RSK IS NO

RENING FO

NDSHEST LA

-

NIHF -

Stall Kubberød AS, Tronvikveien 64, 1519 Moss • www.stallkubberod.no

Din leverandør til hestesport og –anlegg STALLINNREDNING

RIDEUNDERLAG

STEVNESKAP

STALLUTSTYR

Andreas Rumann

Øyvind Fossum oyvind@stallkubberod.no 90 75 49 52 Islandshestforum 25 1/2 side Islandshest.indd 1

22.11.2016 14.30

Debutant på 72 år

GODT VOKSEN debutant Bedre sent enn aldri, tenkte Per Ole Huser, 72, og debuterte som konkurranserytter under klubbmesterskapet til Hrimnir i Drammen søndag 22. april.

Tekst og foto: Mette Sattrup

M

ens kona Merete filmet bragden fra sidelinjen, leverte Per Ole og Salmur fra Pulu flotte runder med tølt. Det var en stolt rytter som kunne møte til premieutdeling og motta pokal og sløyfe for andreplass i klassen. En fantastisk start for en voksen debutant!

Per-Ole og Merete har hatt en gylden sameieravtale med Bernt og Gabrielle Severinsen. De kjøpte seg inn i Salmur for et halvt års tid siden, og har i denne tiden hatt avtale med undervisning og delte utgifter.

– Dette har vært et skreddersydd tilbud til oss som vi ikke kunne takke nei til. Det var fantastisk at Per Ole fikk debutere, fikk oppleve det. Salmur har vært en veldig flott læremester. Han har lært oss å bli et hakk bedre. Vi lærte mye av den forrige hesten vår, Eva, men nå er vi kommet et lite hakk videre, skyter Merete inn.

Stevneklar – Nå er du klar, sa Bernt og Gabrielle til meg. Men jeg følte ikke det selv, syntes ikke jeg hadde fått trent nok, sier Per Ole beskjedent.

Men ridningen og resultatene viste at de hadde rett.

Det var mange som heiet på den voksne debutanten denne dagen: – Vi fikk bare positive tilbakemeldinger, mange smil, det virket som mange visste hvem vi var, hva dette betydde for oss. Folk har løftet oss. Jeg er veldig fornøyd. Når en dommer til og med honorerer oss med en 7’er i siste runde, hva mer kan jeg drømme om? spør Per Ole Huser, og smiler fra øre til øre.

Islandshestforum 26

GLEDE: Per Ole kan senke skuldrene og gi dommeren en god klem etter at konkurransen er over. Det setter mange følelser i sving når man debuterer i en alder av 72 år og i tillegg er blant topp tre på resultatlisten!

STOLTE: Per Ole og Salmur stråler om kapp under premieutdelingen.

Bilde t:h: VEMODIG: Det var ikke bare gledestårer som rant denne søndagen i april. Salmur ble solgt og overlevert til ny eier.

Et nydelig individ som har gitt så mye glede, både under trening og konkurranse, har satt sine spor hos de som har hatt med ham å gjøre. Men Salmur selv går nye eventyr i møte, og i skrivende stund har også Per Ole og Merete startet et nytt eventyr med en ny islandshest.

IMPONERT DOMMER – Jeg synes det er fantastisk at vi har en sport som er så allsidig at man kan ha glede av den, både at hesten varer lenge, om man arbeider ordentlig med den, men også at eldre ryttere kan debutere i en alder av 72. Det er enestående. Kan man det i mange andre sportsgrener?

Det synes jeg er betydningsfullt for vår sport, og også for bruken av våre islandshester.

STEVNEDEBUTERER: Per Ole Huser, 72, rir konkurranse for første gang. Salmur fra Pulu er en god læremester, og sammen kan de innkassere andreplassen i tøltklassen T7 med 5,75 gyldne poeng.

Den danske dommeren Trine Lassen er fortsatt imponert over ekvipasjen, både hest og rytter: – Her har vi en hest (11 år) som kan brukes av både unge og eldre ryttere. Både hesten og rytteren har hatt en god opplevelse i dag. Dette er unikt for islandshestverdenen.

I virkeligheten er dette noe vi må se nærmere på i andre land, fortsetter dommeren.

– Det er ikke ofte jeg opplever dette når jeg er rundt omkring, at vesentlig eldre folk, 72 år, debuterer. Det er enesteående.

Dommeren roser ekvipasjen: – Dette er en fullendt ekvipasje, en rytter som følger en godt utdannet hest, de arbeider godt sammen, likner noen som hygger seg hele veien igjennom. Han har god kontroll, er rolig i sin oppstilling og viser hesten på best mulige premisser. Han gjør det virkelig godt, det er meget imponerende.

Trine Lassen har vært nasjonal dommer i Danmark siden 2007. Hun har selv alltid hatt hester, ridd konkurranse, men i dag er det barna som har størst fokus på hjemmebane. Pasjonen for hestene og framfor alt å bidra til fortsatt utvikling av sporten er hennes motivasjon for dømmingen. Å oppleve denne ekvipasjen var helt unikt.

– Jeg synes man skal oppfordre til at mange flere kan gjøre det samme. Vi må vise at vi kan. Vi har en hest som er brukbar for mange aldersgrupper. Hesten er holdbar hvis vi passer ordentlig på den, og avler kvalitativt som gjør at vi kan ha glede av den. Det er kanskje en liten investering, men den gir glede i mange, mange år, smiler hun.

Per Ole gir dommeren en god klem.

– Dette er det beste som har skjedd meg.

Lassen forklarer at karakteren vokser fram hvis man begynner å forklare hva man ser. Ok tempo, god bæring, og så videre. Alt som er en del av hesten. Da kommer karakteren til deg. Hun likte det hun så i dag: – Dere hadde en god opplevelse. Du skapte harmonien. Man dømmer det man ser, og det jeg så i dag var en god opplevelse.

FILMER: Delt glede er større glede.

Merete nøyer seg med å filme mannen sin fra sidelinjen i dag. Til daglig er hun også engasjert med hestene.

Islandshestforum 27

Barn, Unge og Bredde

Lokallagskonkurranse 2018 Utvalget for barn, ungdom og bredde ønsker å videreføre turkonkurransen til 2018.

Kriterier for å være med i konkurransen: Turene må inviteres til, og meldes på, i Sporti.no – deltakeravgift bestemmes av lokallaget selv.

Deltakerne som teller med på turene må være medlemmer i et lokallag tilknyttet NIHF. Andre kan selvfølgelig inviteres med, men disse teller ikke i konkurransen. Det er arrangørklubben som får registrert antall deltakere.

Flere lokallag kan gjerne gå sammen om å arrangere tur.

Da registreres deltagerne på sine respektive klubber.

Konkurransen er gjeldende fra 1.mars– 31. september 2018.

Lengden på turene bestemmer dere selv, tur er tur, enten den er på en time eller en uke Turen dokumenteres med bilde av alle deltakerne, med navn, som legges ut på BUB sin FB-side, og sendes på epost til bub@nihf.no. Vi oppfordrer også til å legge ut bilde på instagram.

Alle turene klubben arrangerer frem mot fristen 15.oktober, etter overnevnte kriterier, teller med.

Den klubben som prosentvis (i forhold til antall medlemmer) har hatt med flest på tur, vinner. Premiering på lokallagsmøtet i november 2018.Premien er en bålpanne til klubben! Det vil også bli trukket ut en tilfeldig deltaker (av de som er påmeldt i sporti) på en av turene som får en overraskelsespremie.

Islandshestforum 28

VELKOMMEN TIL

BJERKEMÓT

2018

BARNE & UNGDOMSPRIS

24-26 AUGUST

Eksklusiv pris til en barneungdomsrytter so m utmerker seg med pen ridin g og harmonisk bruk av hesten.

BJERKE TRAVBANE. STEVNESTART FREDAG 24. AUGUST KL 16.00

Stevnet er åpent for alle registrerte islandshester 5 år eller eldre og ryttere som­er­medlem­av­FEIF/NRYF.­Bjerkemót­2018­er­det­femte­og­siste­stevne­i­ den nasjonale Gædingakeppni Cupen. Cupmestere vil bli kåret og premiert av NIHF på årets Bjerkemót.

KLASSER:

Galloppløp­(alle)

A-­flokk­(alle) B-­flokk­(22+)

Tølt­T.3­Senior­(22+)

Ungrytterflokk­(18-21år)

Tølt­T.3­Ungrytter­(18­-21år)

Ungdomsflokk­(14­-17år)

Tølt­T.7­Junior­(14­-17år)

Barneflokk­(10­-13år)

Tølt­T.7­Barn­(10­-13år)

C-flokk­(åpen­klasse)

Speedpass­P2­(alle)

INFORMASJON: EKVIPASJENE blir dømt på rettstrekke av topp gædingadommere.

FORTLØPENDE og informativ resultatservice.

FLOTTE PREMIER i alle klassene. Pengepremier i senior og ungrytterklassene

PRISER:

Tidsskjema,­startlister og annen info publiseres på

Påmelding­kr.­900,-.­­­ Oppstalling­eneboks­kr.­500,-­­ Boks­2­og­2­kr.­300,-­pr.hest Oppstalling­er­i­stallene­på­Bjerke­og­inkluderer­høy­og­flis.­

gandur.no

Påmelding og innbetaling på

Sporti.no Frist for påmelding innen 18. august

Kontaktperson: Anine Lundh // mob: 92431558 // aninelundh8@gmail.com Islandshestforum 29

Beste norskfødte hest - sport og avlsvisninger 2018 Avlsutstillingen på Forsand: Beste Norskfødte hoppe: Dagdis fra Suldal Beste Norskfødte hingst: Sikill fra Fossanmoen

ØM 2018 - best norskfødte: 4-gang senior: Tigull fra Kleiva / Gabrielle Severinsen 5-gang senior: Dimmalim fra Midtlund / Erik Andersen 4-gang ungrytter: Tigull fra SKjeljavika / Stine Søndeland Viken 5-gang ungrytter: Tíð fra Kleiva / Andrea Thunem 4-gang junior: Vaka fra Kvistli / Maren Sæterhaug 5-gang junior: Snjall fra Lian / Marit Murud

MNM Tresfjord: V1 junior - Vaka fra Kvistli / Maren Sæterhaug V1 ungrytter - Loftur fra Lian / Caroline Gleditsch Holstad V1 senior - Sigur fra Jakobsgården / Agnes Helgadottir F1 junior - Tea fra Haukali / Sigrid Rypdal Gjul F1 ungrytter - Faxi fra Hatlehol / Ingrid Marie Larsen F1 senior - Noi fra Jakobsgården / Stian Pedersen

Hrimnirstevnet: 5-gang junior: Snjall fra Lian / Marit Toven Murud 4 gang junior: Djass fra Røysland / Maria Gjellestad Bosvik 5 gang ungrytter: Herjann fra Lian / Stine S Baastad 4gang ungrytter: Haldir fra Nedreli / Ørjan Lien Våge 5 gang senior: Nói fra Jakobsgården / Stian Pedersen 4-gang senior: Sigur fra Jakobsgården / Agnes Helgadottir

Avlsutstilling på Momarken Beste Norskfødte hingst - Númi fra Ørsta Beste Norskfødte hoppe - Þruma fra Holla

St. Hans stevnet 5-gang junior: Snjall fra Lian / Marit Toven Murud 4-gang junior: Djass fra Røysland / Maria Gjellestad Bosvik 5-gang ungrytter: Herjann fra Lian / Stine S. Baastad 4-gang ungrytter: Merkur fra Fossanmoen / Sofie Drange 5-gang senior: Sirkill fra Fossanmoen / Perly Fossan 4-gang senior: Vinur fra Fjeld / Mona Fjeld

Islandshestforum 30

Eg

Den beste starten på en lang karriere

gner

NORGES MEST SOLGTE HESTEFÔR

CHAMPION OPPDRETT er spesialutviklet til avlshopper, føll og unghester.

• Tilpasset behovene rundt drektighet og vekst, med høyt innhold av protein og kalsium.

• Utviklet gjennom norske forsøk med avlshopper og unghester, og blir kontinuerlig oppdatert i takt med nye forskningsresultater.

• Egner seg også godt til voksne hester sammen med grovfôr med lavt proteininnhold.

Champions blå serie er tilsatt vitaminer og mineraler.

Du kan lese mer om Champion Oppdrett og de andre Championproduktene i vår brosjyre: tiny.cc/championbrosjyre-oppdrett

Felleskjøpet Agri – www.felleskjopet.no/champion Felleskjøpet Rogaland Agder –Islandshestforum www.fkra.no/kraftfor/hest 31

Den krevende

trenerrollen Har du noen gang opplevd å bli skjelt ut av treneren din? Eller har du fått utidige tilbakemeldinger som gjør at du krymper deg i salen og bare ønsker deg langt bort? Har du blitt harselert med eller trakassert av den som skal hjelpe deg videre? Da er det på tide å se seg om etter en ny trener.

Tekst og foto: Mette Sattrup

Det sier Erik Andersen, opplæringsansvarlig i NIHF. Han har sett seg lei på tilbakemeldinger fra ryttere som føler seg trakassert av ukyndige trenere, forøvrig en problemstilling som ikke bare finnes i islandshestverdenen, men innen mange grener av hestesport: – Eleven må ha klart for seg at han eller hun er en kunde som betaler for hjelp. Om man er god til å ri, har en god hest, eller er uerfaren og har en lite utdannet hest, så har alle betalt like mye og bør få like god hjelp.

Eleven må stille krav til instruktøren, må ikke være for ydmyk. Det gjelder både krav om kunnskap innen det vedkommende instruerer, samt metoder og pedagogikk i forhold til læresituasjonen. – Som elev må du ikke akseptere ufinheter eller utskjelling, arroganse eller nedverdigende atferd.

Treneren må gjerne tulle og tøyse litt, Islandshestforum 32

men må da være sikker på at formen blir oppfattet som velmendende, ikke som flåsete fleip på andres bekostning.

Toveis kommunikasjon Undervisning er toveis kommunkasjon, dels for at treneren skal forvisse seg om at eleven har fortstått, og dels at eleven skal forstå det instruktøren sier. Eleven skal derfor alltid kunne spørre hvorfor, så han eller hun får en forståelse for hva som er målet med de oppgaver som blir gitt, og ikke bare adlyder blindt, forklarer Andersen, og fortsetter: – Her ser vi mangler hos en del trenere. De forteller hva eleven skal gjøre til enhver tid, men uten begrunnelse. Skal eleven få en innsikt i ridingen, er det viktig at eleven forstår hvorfor, og man må kunne forlange at treneren vet hvorfor - det er dessverre ikke alltid slik.

Undervisningen skal skje i trygge og forutsigbare rammer, både for hest og rytter. (Illustrasjonsfoto: Mette Sattrup)

Trenere med utdanning – Hvordan sikre seg kvalifisert trener?

– Først og fremst kan man finne seg en trener som er utdannet for oppgaven, for eksempel i regi av Norsk Islandshestforening. Det gir en viss trygghet. Innen instruktørutdannelsen er det mye ridelære og gangartslære, hvor man gjennomgår nøye hver øvelse, hvordan, hvorfor og hvordan man innlærer de forskjellige øvelsene. Pedagogikk, metodikk og sikkerhet er i høysetet. Det er viktig at trenerne har satt seg inn i menneskelig psykologi, leser eleven sin og ser at eleven er komfortabel med det som blir sagt. En gang i blant kan det være nødvendig å heve røsten, hvis eleven trenger å vekkes, men treneren må kunne lese hvor grensen går og stoppe i tide.

Fysisk berøring All form for trakassering er uakseptabel

innen hestesporten. Treneren har ofte mye makt, og med makten følger et ansvar. Det er viktig ikke å misbruke makten.

– I instruktørutdannelsen omtaler vi dette med berøring av elever. I «gamledager» var det litt vel mye «kladding» på lår, tok ofte litt vel lang tid å rette til en sjenkel. Det skal ikke skje. Spør eleven din først om det er greit at du tar tak for eksempel i sjenkelen og vrir den på plass, eller vrir låret til riktig posisjon. Det er greit å spørre, da har trener og elev en felles forståelse av hva som er greit, hvor grensen går. Det samme gjelder omgang mellom trener og elev utenfor undervisningssituasjonen. Eleven ser ofte opp til treneren, og påvirket av alkohol, kan grensene fort bli flytende. Det er den voksnes ansvar å sette disse grensene.

Treneren bør derfor ikke nyte alkohol i samvær med elever.

Hvis eleven blir utsatt for noe han/hun vil melde ifra, bør vedkommende kontakte de

som har ansvaret for treneren, enten det er NIHF eller NRYF, godkjenningsinstansen, og eventuelt politiet.

Valg av trener Andersen oppfordrer rideelever til å sjekke bakgrunnen til treneren han eller hun rir for. Er det bare en dyktig rytter som har tatt seg til rette som trener, eller er vedkommende utdannet innen det aktuelle systemet? Både NIHF og Norges Rytterforbund har lister over godkjente instruktører. Sannsynligheten for at det går bra er størst når treneren er utdannet, forteller Andersen: – NIHF har forsøkt å få ryttere, som vi vet Islandshestforum 33

Den krevende trenerrollen

Erik Andersen, undervisningsansvarlig i Norsk Islandshestforening, synes det er viktig at elevene skal få et så godt læringsutbytte som mulig.

underviser, til å ta trenerutdanning, men det har vært liten interesse for det av uante grunner. Dette er ikke en ønskelig situasjon.

Det er ønskelig at de som underviser rundt omkring har en offisiell utdanning. Både med tanke på ridningen, innlæringsmessig, men også av sikkerhetsmessige grunner, og ikke minst med tanke på hestevelferden.

Vi har dessverre eksempler på trenere som skal «hjelpe» rytteren. De setter seg på elevens hest og gir den en lite hyggelig omgang, for selv å «Show off». Ser du en trener som gjør noe med hesten sin som du ikke liker, så stopp det. Det er greit med irettesetting, både hesten og eieren må tåle det, men ser man at det går over alle grenser, er det bare å stoppe det. I et forsøkt på «ikke å tape ansikt» kan det gå langt...

– Ofte ser vi klubber invitere til kurs med trenere fra utlandet. Er det mangel på gode trenere i Norge?

– Vi har i Norge veldig mange gode trenere som både bør og skulle brukes mye mer. En trener trenger ikke komme over grensen for å være god. Det er ikke alltid gresset er grønnere på den andre siden. Ofte kan det synes gjevere bare treneren snakker utenlandsk, ler Andersen.

Den gode treneren – Hva kjennetegner en økt med den gode trenenen?

Islandshestforum 34

– Først og fremst må treneren og eleven kommunisere om målet med undervisningen. Er det fysisk og psykisk fostring som er målet, eller er det å konkurrere på høyt nivå? Avkobling med hesten er like viktig som å starte i VM, man må bare vite hvilket mål eleven har for sin ridning. Under undervisningen må både trener og elev ha fokus der det skal være.

Den gode treneren forklarer både hvorfor og hvordan en øvelse blir ridd, og han eller hun orienterer seg om tiden ved hjelp av klokka på armen eller ridehusveggen istedet for å sjekke på mobilen.

Videofilming av eleven under instruksjon kan være et nyttig hjelpemiddel hvis det er grundig planlagt og gjennomført. Da kan rytteren få en aha-opplevelse av seg selv, både sists og hvordan hesten bærer seg. Men det må være grundig planlagt.

I motsatt fall blir det fort lettvint teori og ren underholdning. En positiv og respektfull holdning til eleven, med ros for det som fungerer, gir oftest et godt læringsutbytte. Positiv forsterkning er selvforsterkende. En person som møtes med uttalte positive forventninger har større sannsynlighet for å lykkes, blant annet fordi prestasjonsangsten dempes og det oppstår en større trygghet. Det er alltid mulig å finne noe som fungerer og kan forsterkes. Entusiasme er også av det gode,

og ikke glem at entusiasme smitter, smiler Andersen.

– På slutten av undervisningsøkta kan treneren spørre eleven hvordan økta har vært, og kan komme med en oppsummering, en konstruktiv tilbakemelding, og fortelle eleven hva han eller hun kan jobbe med videre. Alle elever som går fra en time skal sitte igjen med en positiv opplevelse av et godt utbytte.

Dette var verdt pengene sine!

Mye å lære av å se på andre På kurs er det vanlig at ryttere får undervisning én til én.

– Så snart rytteren er ferdig med sin egen undervisning, drar de. Men det er mye å lære av å se på andre ri og lytte til treneren når vedkommende instrukerer andre. Det kan se ut som folk i dag ikke ser verdien av denne lærdommen. Slik var det ikke noen år tilbake, sier Andersen.

Han etterlyser også teoriundervisningen: – Alt skal skje på banen, særlig når det handler om trenere uten utdanning. Er det mangel på kunnskap som gjør at de skyr teoriundervisningen? undres intruktøren som selv er godt skodd med utdanning blant annet fra Starum og Hærens kløvkompani.

Annonse RSK IS NO

RENING FO

NDSHEST LA

-

NIHF -

ÅRETS AVLSRYTTER Regler for nominasjon: Avlsrytteren skal være bosatt i Norge.

Kun full bedømte hester er med i beregningen.

Hester som er vist i Norge og utlandet samme år med i beregningen.

Minst en hest må være vist i Norge.

Hvis rytteren har vist en hest som har pådratt seg skade nivå 3, blir rytteren ikke med i nominasjonen. (Nivå 3 FEIF regler for ”injuri check”) Om rytteren ikke har fulgt regler som gjelder for ryttere og visning, kan ikke rytteren nomineres.

Hvert år deler Avlsutvalget ut en utmerkelse til årets avlsrytter.

Dette er for å fremme avlsarbeidet med islandshest i Norge og for å oppmuntre avlere og avlsryttere til å forbedre den norske avlen.

Beregning av poeng gjøres ut fra hester som oppnår minst 7,50 i totalpoeng. Poengene for årets avlsrytter regnes ut ved å summere poengene for alle viste hester av samme rytter i løpet av året.

Beregningen gjøres slik: Poengene til de tre beste hestene som er vist legges sammen og deles på tre. Hvis rytteren viser flere hester over 7,50, legges det til 0,1 pr. hest på oppnådd poengsum.

Avlsutvalget bruker dommerpanelet som sakkyndige til å vurdere om en eksakt skade eller overtredelse av regler anses som en uheldig engangs hendelse eller ikke. Avlsutvalget kan etter råd fra dommerpanelet, vurdere rytteren til nominasjonen allikevel.

Alderskorrigering: 4 år + 0,30 på oppnådd poengsum 5 år + 0,15 på oppnådd poengsum 6 år + 0,05 på oppnådd poengsum

RSK IS NO

RENING FO

NDSHEST LA

-

NIHF -

ÅRETS AVLER Hvert år deler Avlsutvalget ut en utmerkelse til årets avler.

Dette er for å fremme avlsarbeidet med islandshest i Norge og for å oppmuntre avlere til å komme med sine hester til visning i Norge.

Beregning av poeng gjøres ut fra hester som oppnår minst 7,50 i poengsum. Poengene for årets avler regnes ut ved å summere poengene for alle viste hester fra samme avler i løpet av året som oppnår minst 7,50 i poengsum.

Beregningen gjøres slik: Poengene til de tre beste hestene som er vist legges sammen og deles på tre.

Hvis rytteren viser flere hester over 7,50, legges det til 0,1 pr. hest på oppnådd totalsum.

Til slutt legges Blup/100 til oppnådd totalsum.

Alderskorrigering: 4 år + 0,30 på oppnådd poengsum 5 år + 0,15 på oppnådd poengsum 6 år + 0,05 på oppnådd poengsum Regler for nominasjon: Kun full bedømte hester er med i beregningen.

Hestene må være registrert i WF med samme avler/avlere.

Minst en av hestene må være avlet i Norge.

Hester som er bedømt i Norge og utlandet samme år, er med i beregningen.

Islandshestforum 35

Ernæring Skrevet av Christina Kryder Pedersen, Cand Agro - St.Hippolyt Nordic Oversatt/redigert av Kenneth Stenbro - St.Hippolyt Norge

Finn det rette grovforet til hesten din

Å

rets grovfôr begynner etter hvert å komme i hus, og som hesteeier er det på tide å ta stilling til hva hesten skal leve av gjennom vinteren.

Om noen få måneder skal hestene som har gått ute hele sommeren på stall igjen. Det betyr at magene deres - etter mer eller mindre å ha levet av gress hele sommeren – skal vennes til å få høy eller wrap. Et fôrskifte kan påvirke en hestemave og forårsake diaré, kolikk eller andre fordøyelsesforstyrrelser. Hvorfor Islandshestforum 36

noen reagerer og andre ikke, er det ingen vitenskapelig forklaring på, men årsaken kan nok være individuelle omstendigheter.

Grovfôret - den ernæringsmessige basen Hestens grovfôr er den viktigste delen av daglig fôring. Derfor er det ikke likegyldig hva det inneholder. Å vite hva grovfôret inneholder er dermed basis for å kunne optimere hestens fôrplan. Kort sagt skal kraftfôret inneholde det som grovfôret mangler. Hvis grovfôret f. eks. ikke

inneholder tilstrekkelig protein, så bør det velges et kraftfôr som erstatter denne mangelen, og på den måten gjør forplanen komplett. Hvis grovfôrets innhold er ukjent, blir det svært vanskelig å optimere fôrplanen på denne måten.

Velg grovfôr med analyse - hvordan skal den forstås?

For noen er grovfôranalyser på hestehøy og wrap normalen, og for andre er det mer unntagelsen enn regelen å ha analyse på grovfôret. Der finnes i dag mange seriøse grovfôrprodusenter som alltid leverer

Ernæring Rå protein er definert som den totale proteinmengden i et fôr, mens fordøyelig rå protein er den delen av proteinet som hesten faktisk kan fordøye og utnytte. Det er derfor viktig å kjenne den fordøyelige del av proteinet, siden et fôr godt kan ha høy andel rå protein men med en lav fordøyelighet.

Nøytral Detergent Fiber (NDF) er andelen av fibre i grovfôret - som ofte vil ligge mellom 500-700 g/kg tørrstoff (ts) avhengig av hvor mye struktur som er i grovfôret.

Frøgress Ideen om å ha et fôr til tidsfordriv og som ikke feter, får mange til å kjøpe frøgress til hesten. Dessverre kan dårligt produsert frøgress være skadelig på grunn av høyt innhold av muggsopp og mykotoksiner, som kan forårsake varige skader på hestens tarm og nervesystem. Det kan også føre til forgiftninger. Det er selvfølgelig ikke alt frøgræs som er skadelig, men det kan være vanskelig å skjelne mellom godt og dårligt frøgress. Igjen kan det være lurt å få en analyse, ikke bare for å få vite nøyaktig innhold, men også for å forsikre seg om at det faktisk er så lavt på kalorier og sukker som forventet.

analyse, og som dermed vet hva de selger.

For å kunne bruke informasjonen en grovfôranalyse gir, er det nødvendig å vite, hva analysen opplyser: tørrstoff, energi, protein, fibre og aske.

Tørrstoffet (ts) forteller hvor mange prosent vann høyet eller ensilagen inneholder - noe som selvfølgelig har stor betydning for hvor mye hesten skal ha.

En hest har et minimumsbehov på 1,5 kg tørrstoff pr. 100 kg hest, så her skal der tas hensyn til vanninnhold når daglig mengde beregnes.

Energi og Fôrenheter-hest (FEh), i Danmark og Norge brukes FEh for å beskrive hvor mye energi en hest skal ha.

Hvor mange FEh hesten trenger, avhenger primært av dens vekt og hvor mye den trenes.

stimulere produksjonen av B-vitaminer og biotin i tarmfloraen, hvilket er viktig for hestens immunforsvar, samt for hud, hår og høver. Hesten vil på sikt bli bedre til å fordøye og unytte fôret, samtidig som den vil få et sterkere immunforsvar.

Soppsporer og mykotoksiner er altså skadelige for hestens tarm, og belastningen må først og fremst reduseres ved å gi grovfôr av god kvalitet. Dessuten kan det tilsettes toksinbindere i krybbefôret.

Toksinbinderne kan deles opp i uorganiske og organiske. Typisk består uorganiske toksinbindere av leirmineraler som både fysisk og kjemisk kan binde toksiner i tarmen. Leirmineraler binder og kapsler inn toksiner allerede i fremste del av tarmsystemet, så de ikke tas opp, men skilles ut via gjødningen. De organiske toksinbinderne består av cellevegger fra gjærbakterier, som vitenskapelig er bevist å kunne binde soppgiftstoffer i hele tarmsystemet.

Vitaminer og mineraler i grovfôret

I 2010 og 2011 ble det utført en studie om grovfôr til hester på 124 gårder i Sverige og Norge. Grovfôret ble analysert med tanke på innhold av både makro- og mikromineraler.

Muggsopp og toksiner Resultatet viste store variasjoner, og I gress og høy finnes alltid en viss mengde bekreftet at det er nesten umulig å gjette muggsopp, fordi gress og sopp lever i mineralinnholdet ut fra opplysninger om symbiose med hverandre. Det er altså dets øvrige sammensetning, energiinnhold, helt naturlig for en hest å spise gress artssammensetning eller høsteforhold. Så som inneholder noe muggsopp. Normalt en analyse er en absolutt nødvendighet for kan tarmens mikroorganismer begrense å få vite hva grovfôret inneholder - både belastningen, men hvis soppsporene har når det gjelder energi, protein og fibre, spredt seg i gresset, kan hestens system men i høy grad også for mineralene. Dette overbelastes, med påfølgende problemer. er spesielt viktig for hester som presterer Soppsporene utskiller mykotoksiner som på høyt nivå, er drektige, produserer melk kan forårsake inflammasjon og ødelegge eller er i vekst. I forsøket ble det konkludert tarmoverflaten. Denne utetthet i tarmen med at spesielt mineralene kobber, zink, kalles ”leaky gut”. Tilstedeværelsen jod, kobolt og selen ofte er i underskudd av mykotoksiner i tarmen vil hemme i grovfôret, så hestene får ikke dekket næringsopptak og reparasjon av cellene.

En hest som er infisert med soppgiftstoffer behovet ved gressing eller grovfôr alene. kan bli så syk, at både leveren og nyrene tar I tillegg er det viktig at hesten har en saltstein tilgjengelig siden natrium ofte skade. Frøgræs og gammelt høy har ofte mangler i grovfôr. spesielt høyt innhold av soppsporer.

Vitamininnholdet i grønt gress er høyt, spesielt D, E og noen B-vitaminer. Det Gjærkulturer og toksinbindere betyr at når grønt gress ikke lengere er Gjærkulturer brukes ofte, og med god effekt til hester med dårlig mage. Gjærceller tilgjengelig, så må disse tilsettes fôringen.

A vitamin finnes ikke i gress, men vi får lever i symbiose med tarmbakteriene det som et provitamin, β-caroten, som og kan stimulere veksten av de viktige omdannes til vitamin A i hestens tarm. Om fiberfermenterende bakteriene - og samtidig undertrykke eventuelle skadelige vinteren bevares β-caroten best i wrap, mens det i høy forsvinner helt bakterier. Dessuten kan gjærceller Islandshestforum 37

Ernæring energikilde for hesten, og derfor må fiberdelen prioriteres høyt. For å sikre at hesten får dekket fiberbehovet, energi, protein, vitaminer og mineraler, bør man skaffe all informasjon, både om kraft- og om grovfôret. En fôrplan er dog mere enn tall, det er minst like viktig å se på hesten, og på den måten vurdere om den får det den har behov for. Manglende muskulatur eller en lang stri pels kan være tegn på at det mangler næringsstoffer i fôringen. Derfor anbefales det alltid å søke profesjonell hjelp hvis man er i tvil om fôrplanen inneholder det den skal.

Hesten spiser jord og annet

i løpet av vinteren. Det samme gjelder Vitamin E, men generelt sett inneholder både høy og Lucerne kun små mengder av dette.

Omega 3 og 6 Omega 3 og 6 har også en viktig rolle både i forhold til hestens immunforsvar, celledannelse, sårheling og i forhold til prestasjon og reproduksjon. Om vinteren faller hestens naturlige inntak av omega 3, siden grønt gress ikke lengere er tilgengelig i samme omfang som om sommeren. Når gresset tørkes til høy, reduseres omega 3 og 6 innholdet, og sist på sesongen er det helt borte. I wrap Islandshestforum 38

bevares det bedre, men kan ikke måle seg med grønt gress. Det er ofte et høyere Omega 6 enn 3 innhold i vinterfôringen, og derfor er det viktig å øke omega 3 innholdet. Linfrø og Chia frø er den mest effektive måten å få økt innhold av omega 3 i fôret. Dette gjelder både som frø og som kaldpressede oljer.

Individuell fôring av din hest Generelt sett skal hesten ha en så individuell fôrplan som mulig. En plan som er tilpasset dens fordøyelse, slik at den kan unytte næringsstoffene den får.

Den har behov for alle næringsstoffer inklusivt sukker og stivelse - men alt i riktig mengde. Fibre er langt den viktigste

Det er ikke unormalt, at hester spiser jord, gjødning, treverk eller annet som ikke normalt vil betegnes som hestefôr.

Denne adferden går under navnet ”Pica”.

Hester kan godt finne på å spise jord både sommer og vinter. Det er en del teorier omkring adferden. Den mest alminnelige er at hesten mangler salt og/eller sporstoffer, noe som også er bekreftet i vitenskapelige undersøkelser.

Det er imidlertid ingen sammenheng mellom hvilke salter eller mineraler hestene søker når de spiser jord. Undersøkelser har vist at et generelt tilskudd av ekstra mineraler kan redusere adferden. Utover mineralmangel er der teorier som går på at det er smerteutløst eller kjedsomhet som er årsaken til at hester spiser jord.

Linfrø og Psyllium skall (loppefrøskall) renser og støtter tarmslimhinnen Linfrø har et høyt innhold av omega-3 og -6-fettsyrer som er velegnet til understøttelse av tarmfunksjonen samt å fjerne inflammasjon og reparere slimhinnen i tarmen. Dessuten danner Linfrø en del slimstoffer når de blandes med vann eller kommer i kontakt med vesken i tarmsystemet. Slimstoffene binder og kapsler inn sand og jord i hestens tarmsystem og fører det ut sammen med gjødningen. Loppefrøskall (Psyllium) er et rent fiberprodukt, som effektivt transporterer sand ut av tarmen, men som ikke har samme høye innhold av fettsyrer.

Hester har en sart fordøyelse, og det skal ikke mye til før ubalanser oppstår.

Det fins derfor ikke noe entydig løsning på vinterens fordøyelsesproblemer. Ofte er det nødvendig å endre flere momenter i daglig fôring og rutiner, før man finner den riktige løsningen.

Husk flere små i stedet for få store måltider.

Første offisielle

NM i Gæðingakeppni Den siste helgen i april gikk NM i Gæðingakeppni 2018 av stabelen på Biri Travbane.

Tekst og foto: Mette Sattrup

KOSESTUND: To nybakte norgesmestere i B-flokk, Christina og Àlfur.

Islandshestforum 39

NM i Gæðingakeppni FEATHER PRICE: Mona Tysland Lillehagen ble belønnet for god og harmonisk ridning.

Hlekkur fra Løvik, 8. 624.Sølv: A-FLOKK: Norgesmester Mona Tysland Lillehagen / : Bernt Severinsen / Darri fra bronse og 8,522 ödum, Kálfsst frá S´yn / Larsen Thomas Kleiva, 8, 469.

TØFF I TØLT: Frida Hammer rir Viktoríus frá Höfn 2 til andreplass og sølv i barneflokk under første NM i Gæðingakeppni.

BARNEFLOKK: Norgesmester Mia Owesdatter Venås / Töfri fra Sövik, 8,270 Sølv: Frida Hammer / Viktorius frá Höfn 2, 8,150 og bronse: Málin Brandsgård Skaug / Sæþór frá Hólaborg, 8,110

M

ed over 70 ekvipasjer påmeldt ble mesterskapet fulltegnet. Været viste seg fra sin beste side, og baneforholdene var de beste, til tross for at snøen lå tung over anlegget bare to uker tidligere.

– Ideelt sett skulle vi gjerne ha gjennomført dette lenger ut i sesongen, men dessverre kolliderte terminlistene til Biri og NIHF slik at dette ikke lot seg gjøre, sier Mathilde Hjort, sportsuvalget i NIHF.

Islandshestforum 40

Hun forteller at siden gæðingakeppni ble en offisiell del av Nordisk Mesterskap i 2016, har interessen for denne konkurranseformen vokst betraktelig i Norge. Rytterne har blitt mere bevisste på hvordan dette skal ris, og at det ikke bare er ”tut og kjør”. Selv om man kan godta småfeil, og ønsker mye fart og aksjon, er det likevel de teknisk gode visningene som blir best belønnet: – Vi har fortsatt noen utfordringer i Norge med tanke på et meget begrenset antall godkjente 300 meters baner. At

det arrangeres stevner på rettstrekke er selvfølgelig også bra, men det er noe ganske annet å ri program på ovalbane.

I Norge hadde vi i 2017 tre eller fire gæðingastevner, kun ett på ovalbane. Til sammenligning hadde de 30 i Sverige, så vi henger enda litt etter. Da er det likevel gledelig at vi i år har fått en ny godkjent 300 meters bane i Sarpsborg, at vi nå har arrangert vårt første offisielle NM, og at det i fjor ble utdannet 6 norske gæðingadommere, sier Mathilde med et smil, og legger til at de innleide islandske

NM i Gæðingakeppni UNGRYTTERFLOKK: Norgesmester Mari Odenrud / Ylur fra Hvitanesi, 8,348 Sølv: Karine Ståland / Monsi frá Selfossi, 8,304, og bronse: Hannah Johannesen / Smyrill frá Hamraendum, 8,300

TOPP INNSATS: Stevneleder Terje Hagelund roser Marthe Midtlien (t.v.) og Ingeborg Hauge Rønning for glitrende innsats i sekratariatet under årets norgesmesterskap i Gæðingakeppni.

Ferske stevneledere imponerte UNGDOMSFLOKK: Norgesmester Stine Rambo / Otri fra Reykjavik, 8,415 Sølv: Ørjan ien Våge / Haldir fra Nedreli, 8,295, og bronse: Lina Bjerke Meisingset / Tindur fá Ólafsbergi, 8,275 B-FLOKK Norgesmester Christina Lund / Álfur fra Selfossi, 8,749. Sølv: Camilla Wangen, Reyr fra Melabergi, 8,714, og bronse: Elisabeth Sylte / Sólon fra Vesturkoti, 8,626

dommerne, samt en dansk, virket godt fornøyd med kvaliteten i toppen, og de syntes det var gøy at Norge også endelig begynner å vise stor interesse for gæðingakeppni.

Det skal tas ut et gæðingakeppnilag til Nordisk i år, og Mathilde synes er gledelig å se at det er flere eliteekvipasjer som satser bevisst på dette: – NM teller tyngst i uttaket, men resultater fra andre gæðingastevner i inn- og utland teller også, så fremt det er på godkjent 300 meters bane.

Det betyr at det i Norge i år kun er NM og Kalamót som er godkjente uttagningsstevner.

Kort oppsummert; det er gøy at gæðingakeppni er på vei oppover i Norge, og vi håper at NM blir en tradisjon, avslutter Mathilde Hjort, medlem av sportsutvalget, NIHF.

Ingeborg Hauge Rønning og Marthe Midtlien, begge unge medlemmer av Sleipnir, sto for sekretariatet under Gæðingastevnet på Biri. Uforutsette problemer med datasystemet påførte en del ekstra arbeid og noen forsinkelser lørdag formiddag, men jentene red stormen av og stevneleder Terje Hagelund skryter av flott innsats med lange dager for begge to.

Bortsett fra nevnte forsinkelser lørdag, gikk resten av stevnet strålende: – Det har ikke vært noen sure miner fra deltakerne. Banen har fått kjempegode skussmål. For 14 dager siden var det fullt av snø her. Men i løpet av 14 dager gikk tæla, og da gikk det fort. Vi har jobbet mye med banen for å få det til.

Hele klubben har stilt opp.

Hagelund er stolt av dugnadsånden i klubben: – Vi har en fantastisk dugnadsgjeng.

Kiosksalget har også gått strålende i det gode været: – Pizza ble en kjempesuksess, vi har solgt 100 pizzaer i biter, forteller stevnelederen til Islandshestforum, når stevnet er vel blåst i havn.

Et par timer gjenstår med rydding før Terje Hagelund kan kjøre ut av porten etter nok et vellykket stevne på Biri Travbane i regi av Kjøre- og Rideklubben Sleipnir.

Islandshestforum 41

Villingur

Ville og vakre HOS VILLINGUR

Stemningen var som vanlig sprudlende og til tider hysterisk morsom under ĂĽrets Villingurstevne.

Tekst: Jofrid Ă…sland

Islandshestforum 42

Hoppende glad: Maria G. Bosvik hopper i et ekte gledeshopp ned fra pallen etter å ha kapret seieren i firgang (V1) junior. Synne Jacobsen Ness fikk 2. plassen, Anders Berget 3. plassen, Malin Bosvik 4. plassen og Asbjørn Strøm 5.plassen. (Foto: Jofrid Åsland)

Islandshestforum 43

Villingur

1

2

3

1. Nye dommere: Var du i tvil om at dette er (f.v.) Hanne Hestevik, Per Kolnes og Hilde Karin Skogly? Dommerne var ikke redde for å pynte seg litt ekstra under rytterfesten.

(Foto: Sven Håvard Seldal) 2. Danseshow: (F.v.) Mari Soot Kristiansen, Stig Drange, Stefán Steinþórsson, Ingeborg Steinnes Ivesdal, Tormod Bryn og Amanda Stangeland gav publikum et syn de sent vil glemme.

(Foto: Sven Håvard Seldal) 3. Spreking: Miriam Fossan Knudsen og hoppa hennes Dagdis fra Suldal i sitt ess, nemlig pass.

(Foto: Jofrid Åsland)

Maria G. Bosvik og Djass fra Røyseland kapret seieren i 4-gang (V1) og 2. plass i tølt (T1) for juniorer. (Foto: Priva)t

J

eg synes stevnet gikk veldig bra.

Det var godt vær og glade folk.

Dugnadsånden var svært bra, summerte stevneleder, Amanda Stangeland.

Værgudene var virkelig på lag med arrangøren 8.-10. juni. Stevneplassen på Fossanmoen i Rogaland lå badet i solskinn fra morgen til kveld. På slike dager er det ikke vanskelig å forstå at dette området er ettertraktet av turister.

– Målet vårt er alltid at alle skal føle seg velkomne, og at vi skulle arrangere et kanonbra stevne. Planene videre i Villingur er å ha et like rått Sydvestmesterskap til høsten, sier Stangeland, som også leder Villingur Islandshestforening.

Få men fornøyde Det var 68 påmeldte under årets Villingurstevne. Selv om arrangøren kunne håpa på flere deltakere lever de lenge på et godt ettermæle. Årets stevneleder håper på et like bra Villingurstevne i 2019.

– Villingurstevnet var et bra stevne. Jeg har hatt en super helg på Forsand med masse kjekke mennesker, sa Maria G. Bosvik.

Islandshestforum 44

og hesten min Dagdis fra Suldal tok seier i både tølt (T3) og femgang (F2), sa Fossan Kundsen.

Carolin Storebø fra klubben Faxi fikk dommernes utmerkelse i form av Featherprize til stor jubel og applaus under utdelinga på rytterfesten.

Tøys og tull Tar tiden: Her er gode tidtakere i sving. (foto: Jofrid Åsland)

Hun er juniorrytter fra Villingur. Sammen med hesten Djass fra Røysland rei hun seg til 1. plass i firgang (V1) og 2. plass i tølt (T1) i juniorklassen. Ekvipasjen kapra også kombinasjonen og Djass fra Røysland ble beste norskfødte hest i sin klasse.

En annen rytter fra Villingur som var strålende fornøyd denne helga var Miriam Fossan Kundsen.

– Helt topp stevne, fasilitetene er supre, været var med oss og når alt klaffer er det bare enestående. Det var ekstra kjekt at jeg

Det er ikke uten grunn at Villingurstevnet er kjent for rytterfestene sine, og årets fest var ikke noe unntak. Tidligere har hovedsakelig de lokale kledd seg ut til det ugjenkjennelige og ført et forrykende danseshow. I år var ringen utvidet, og tilreisende fikk også prøve seg i underholdningsbransjen.

Latteren runget gjennom salen i det vakre Lysefjordsenteret og tårene trillet.

Det er nemlig ikke hver dag man ser verken Mari Soot Kristiansen, Stig Drange eller Stefán Steinþórsson ikledd heftige parykker og frydefulle kjoler.

Da dommerne også ble med på leken var underholdningen fullkommen, og alle gikk hjem litt muntrere enn da de kom til rytterfest.

Lesernes egne bilder

Vi inviterte leserne til å sende inn sine egne bilder. Responsen kunne vært større, men vi takker for de flotte bidragene vi har mottatt vi har fått.

God sommer alle islandshestvenner, mvh Anne Marie Borgen Mor Samba Fra Meråkerfjell, Far Fálki Fra Saudárkróki´ Føllet kom til den 13 mai 2018 og er en vakker hingst som enda ikke har fått navn! Så så langt heter han NN Fra Meråkerfjell. ´Eier er Betty Margrethe Steinsvoll og Leif Karsten Haugen Foto: Anne Olsen

Vakre Dís er født 31.05.18 og er etter Trúr frá Auðsholtshjáleigu og Dimmey fra Jakobsgården.

Fotograf: Ingrid Marie Larsen

Islandshestforum 45

Pinsestevnet 2018

Flaggrittet ble i år for første gang arrangert på rett spor.

Mandagen var viet A-finaler. Her er Jofrid Aasland og Dalvar fra Utgard i frisk tølt.

Sport og underholdning for alle Solskinn og en sval bris la en fin ramme rundt årets Pinsestevne i Seljord. Nærmere 200 deltakere var samlet på Dyrskuplassen 19. - 21. mai, et WorldRank-stevne som bød på konkurranser for ryttere på alle nivåer og i alle aldre.

Tekst og foto: Mette Sattrup

En ny stevneledelse satte i år sitt preg på Pinsestevnet med en litt annen vri på gjennomføringen. Nytt av året var blant annet at flaggrittet ble arrangert på rett strekke, og en del A-finaler gikk direkte. Riggingen var unnagjort før deltakerne kom til stevneplassen. Alle klassene hadde i år sponsorer, og stevnekomiteen hadde sørget for blomsterpynt på banene fra lokalt hagesenter. Rytterfesten gjorde de også litt ekstra ut av, med blant annet innleid stand-up komiker som bidro til at det ble en vellykket fest med god

Islandshestforum 46

stemning. Fargerike, kreative kreasjoner fylte VMarenaen under kostymetølten. Publikum var som alltid på plass og heiet fram sine favoritter. Og etterpå ventet grilling og sosialt samvær utover sommerkvelden.

Stevneledelsen har fått mange positive tilbakemeldinger, og til tross for noen utfordringer med hensyn til tider, kan arrangørene og deltakerne se tilbake på Pinsestevnet 2018 med gode minner om hyggelig samvær og god sportslig innsats.

Pinsestevnet 2018

Christina Lund holdt clinic pĂĽ VM-banen.

I barneklassene fikk vi se mange dyktige ryttere.

Agria sponset stevnet med flotte premiedekken.

Pinsestevnet kort fortalt - sol, sport og sosialt samvĂŚr - for alle nivĂĽer og alle aldre.

Islandshestforum 47

Pinsestevnet 2018

n e lt ø t e m y t s o k a fr t m li G

Islandshestforum 48

Pinsestevnet 2018

Lona og Hrafnfaxi har allerede funnet tonen.

Det blir det gode resultater av.

Ny makker til Lona Regjerrende verdensmester i pass for ungryttere, Lona Sneve, er godt i gang med sin nye hest Hrafnfaxi frá Húsavík.

Tekst og foto: Mette Sattrup

Den 10 år gamle vallaken kom til Lona fra Island i desember 2017, og har allerede vist muskler, både på pass- og ovalbanen. Pinsestevnet var deres første WorldRank-stevne, og resultatene uteble ikke: Seier i PP1 Stilpass, 2. plass i T2 og F1 5-gang, og 3. plass i P2 Speedpass.

Harfnfaxi og Lona har tydelig vis funnet tonen: – Han er en fantastisk snill hest som gjør det han kan for rytteren sin. Ridemessig er nok pass hans sterkeste side. Han har generelt gode gangarter, men passen skiller seg ut, syns jeg. Ellers er han en veldig bedagelig og snill hest som absolutt alle kan håndtere.

Våre mål foreløpig er først og fremst å bli godt kjent med hverandre, bygge muskler, bedre balansen og kondisjonen. Vi har ikke noen spesifikke langsiktige mål ennå.

Lona har til nå utmerket seg som passrytter, men synes det er nytt og spennende å komme inn på ovalbanen og prestere der også.

– Jeg har ridd litt ovalbanedisipliner tidligere, men ikke med så gode resultater som nå.

Jeg vil prøve å holde meg litt mer på ovalbanen nå framover enn tidligere, men jeg kommer definitivt ikke til å slutte med passdisipliner, lover Lona.

Stori-Dimon, som sammen med Lona tok gull i VM sist år, holdes fortsatt i gang. Etter litt ømming i beina tidligere i år, er han nå tilbake i trening: – Dimon skal holdes i gang til kroppen hans sier det er nok, men han kommer ikke til å være topptrent mer. Han er en hest som liker å bli brukt, ellers kan han nesten bli deprimert. Derfor skal han trenes jevnlig, og kanskje være med på litt stevner neste år også, uten at jeg har andre forventninger til ham enn at han skal være glad, avslutter Lona Sneve.

Islandshestforum 49

Pinsestevnet 2018 «VI OVER 50»: Fra v.: Hanne Finstad, Anne Cathrine Helberg og Jeanette Grønli, ble topp 3 i årets voksenklasse.

Disiplinen «Vi over 50» er nok kommet for å bli.

Islandshestforum traff tre glade deltakere etter premieutdelingen for den voksne klassen, og samtlige smilte fra øre til øre.

Tekst og foto: Mette Sattrup

Moro med «Vi over 50» Hanne Finstad, fra Rotnes i Nittedal, hadde tatt med seg Fantur fra Granli til årets voksenklasse i Seljord.

– Han er min første hest, og jeg har hatt ham i snart tre år. Før jeg kjøpte ham, var jeg forrytter for ham i tre år. Han kunne ikke tølt eller trav da jeg fikk ham, og jeg kunne ikke tølt. Så vi har gjort jobben fra bunnen av, sier hun og ler.

Det er andre året ekvipasjen er med i denne klassen. I fjor kom de på 4. plass, og i år vant de.

For Anne Cathrine Helberg var dette tredje gang hun konkurrerte med islandshest, mens Snara fra Ramstad, var stevnedeltaker for andre gang. Hest og rytter holder til daglig til hos Stall Tuten på Nesodden, og de har vært makkere i sju år.

Anne Cathrine red i ungdommen, og fikk hest igjen for noen år siden da et yngre familiemeldem begynte å ri. Ungjenta sluttet, men Anne Cathrine fortsatte, og for et år siden fikk hesten hennes et føll.

– Det blir min neste ridehest, smiler hun, glad og fornøyd med andreplassen.

Jeanette Grønli hentet hesten sin Margret fra Minni-Rykjum på Island for halvannet år siden.

– Jeg hadde også en hest i Danmark.

Men så ville jeg begynne å konkurrere litt, Islandshestforum 50

og siden den hesten var turhest - solgte jeg henne og kjøpte Margret, forteller Jeanette.

Hesten er oppstallet på Jekstad i Vestby, og tredjeplass for to stevnedebutanter står det respekt av.

– Vi heier på hverandre hele gjengen, sier Jeanette, som har fått blod på tann og vil prøve seg i andre klasser neste år - om hun synes de er klare for det.

Hanne forteller at hun er fersk i islandshestmiljøet, og stortrives.

– Terskelen for å begynne med konkurranser er så lav! Du trenger kun lytte til speaker for å høre om du skal ri til høyre eller venstre. Det er ikke så vanskelig i begynnelsen hvis du ikke tar det så alvorlig.

Så kan du konkurrere med deg selv og utvikle deg trinn for trinn. Jeg synes det er kjempefint.

Hanne ler: – Men å få hesten til å tølte rent, synes jeg kan være veldig vanskelig.

– Det er gøy å få det til, å konkurrere med seg selv, det er greia, skyter Jeanette inn.

Anne Cathrine bruker ridning på asfalt for å høre takten.

Smart, konkluderer de to andre.

Alle har holdt på med hest på en eller annen måte hele livet.

Anne Cathrine startet med islandshest,

og gikk over til sprangridning.

– Men så sluttet jeg med hest og begynte med gutter, sier hun, og alle ler.

10-15 års pause, og siden har det vært islandshest for henne.

Damene er enige om at fordelen med islandshest, er at de har en grei størrelse, er lette å komme av og på. De synes også at det er veldig blide og positive hester: De er modige, ikke redd for noe ute i naturen, veldig stabile, og de fleste har et godt hode, det er blitt tatt vare på i avlen, forklarer de.

Anne Cathrine synes hun er blitt så voksen at hun ikke har lyst til å falle av lenger. Islandshesten er stødig.

– Og faller du av, er det ikke langt ned, skyter Jeanette inn, og legger til at da er det som regel du selv som har kommet ut av balanse. Det er sjelden hesten forårsaker det. De gjør ikke mange sprell.

– Og så har du tølten, som er cruising.

En fantastisk gangart å sitte på, og hesten synes det er gøy, sier Hanne.

Og så er det bonusen med flere gangarter. Det blir jo mye mer interessant å veksle mellom fire gangarter i stedet for tre, og har du passhest har du faktisk fem gangarter. Det er så mye mer som skjer.

Det er mange utfordringer, avslutter de tre glade damene med hver sin pokal i hånden.

Pinsestevnet 2018 FØRSTEPREMIE: Premieutdeling for trail..

Trail - samspill med hesten Hilda Vaa har deltatt på Pinsestevnet så mange ganger at hun har mistet tellinga, og har i alle år vært en trofast rytter i trail- og flaggrittet. I år ble det seier i trail.

Tektst og foto: Mette Sattrup

– Du må kunne bruke hesten til mye forskjellig, og dette er ikke mer enn hva hester burde kunne. Uansett om du rir gangarter, tur eller hva du gjør, så er dette noe du vil ha nytte av. Trail handler om samspill med hesten, sier den erfarne rytteren fra Telemark. Øvelsene i trail går blant annet ut på at du skal føre hesten gjennom en port med flagrende plastremser, åpne og lukke en grind fra hesteryggen, og en ryggeøvelse.

Med friske vindkast var det stor aktivitet i de blafrende sorte søppelplastremsene ekvipasjen skulle forsere.

– Hadde du trent mye på denne øvelsen?

– Nei, den hadde jeg faktisk ikke trent på i det hele tatt. Med en hest som stoler på meg, og vet at jeg ikke finner på noe farlig, er det greit.

Ryggingen må hun imidlertid innrømme at hun har trent på.

– Vi måtte trene på rygging for noen år siden da vi skulle delta på et bruksheststevne. Jeg merket i ettertid at jeg fikk en annen hest etterpå, en som var mer lydig og oppmerksom.

Brura, som hesten til Hilda heter, er nå 14

år. De deltar kun på lokale Tele-cuper og Pinsestevnet.

– Jeg la merke til at flere av de plasserte kom fra Telelaga. Har dere ofte slike konkurranse hjemme også?

– Nei, men det er nok folk som bruker hesten til veldig mye forskjellig, litt alternativt kanskje, og som synes det er ok å gjøre mer enn gangartstrening. Ute på tur møter du ofte en port, og da er det greit å åpne og lukke fra hesteryggen, og slippe å stige av hver gang. Det finnes alltid utfordringer når man rir i naturen, smiler Hilda.

Hun smiler også når jeg spør om seieren smakte: – Ja, det er jo gøy å vinne. I hvert fall når du vet at du har en gangartshest som ikke gjør det så bra i gangartskonkurransene, da er det gøy å vite at du kan hevde deg litt her. En annen av deltakerne hadde en hest som ikke tølter i det hele tatt, så de hadde også meldt seg på trail og flaggritt.

Men selv om Hilda hygger seg med trail og flaggritt, har hun et ønske til arrangørene om noe mer. – Det hadde vært fornuftig å ha med en C-klasse, en mellomklasse som dekker spranget mellom

Tøffe utfordringer blir overkommelig når det er godt samspill mellom hest og rytter.

D-klasser og sportsklassene. En fritidsklasse som setter litt høyere krav til hesten, men som fortsatt er en fritidsklasse.

Forøvrig er Hilda veldig godt fornøyd med årets arrangement, og flaggritt på rett strekke syntes hun var bare positivt.

– Det er enklere å ri rett fram enn å styre hesten rundt på en ovalbane, avslutter hun med et stort smil.

Islandshestforum 51

Pinsestevnet 2018 Camilla Mood Havig håper på bedre underlag for framtidige WorldRankstevner i Seljord.

Ønsker bedre underlag For eliterytteren Camilla Mood Havig er det blitt en tradisjon å være med på Pinsestevnet. Men underlaget på banene er hun ikke veldig glad for.

Tekst og foto: Mette Sattrup

Pinsestevnet har hun vært med på i mange år. Hun kan godt like at stemningen er laid back og rolig, men hun synes det passer litt dårlig i WorldRank-stevner hvor resultatene teller veldig mye for rytterne: – Skal det komme bedre resultater under Pinsestevnet, må det gjøres noe med banen, både passbanen og ovalbanen, sier hun, og begrunner nedgangen i antall startende Islandshestforum 52

eliteryttere blant annet med at banen er for hard.

– Selv om den blir vannet, er den for hardpakket. Til daglig blir den ikke brukt til ridning, men til arrangementer som sirkus og Dyrsku’n, og den blir kjørt på. Det er som å ri på en grusvei, og det blir for hardt for beina til hesten. Elitehester løfter beina høyt, går hardt, og med dårlig underlag får de

derfor større skader enn hester med mindre bevegelse.

At Pinsestevnet er et dugnadsstevne, er heller ikke så bra sett i elitesammenheng, mener Camilla: – Ting er litt på halv tolv, det blir forsinkelser, slike ting må også være på plass for at eliterytterne skal komme.

– Begynner dere å bli litt kresne?

– Jeg tror ikke det. Det handler om at det står så mye på spill, særlig for dem som rir dyre hester og ikke eier hestene selv. Eierne vil se resultater. Det blir ikke proft nok, selv om dette også er et av de rimeligere stevnene. Jeg tåler dette fint, tåler forsinkelser, men jeg vil ikke ødelegge beina på hesten min. Det er synd, for det er veldig god stemning her, avslutter Camilla Mood Havig.

Pinsestevnet 2018 Camilla og Ógn frá Bessastöðum blir nok å se mer på passbanen framover.

Veronica og Gáski er godt fornøyd med resultatene de har oppnådd under årets Pinsestevne.

Til topps i pass

Pass ga mersmak

Veronica Høgsveen Våland og Gáski frá Vindási kunne starte den sju timer lange veien hjem med to førsteplasser i bagasjen.

Det hjelper kanskje litt når veien er lang.

Camilla Wangen har hittil konkurrert mest på ovalbanen.

Etter å ha debutert som passrytter under Pinsestevnet er hun overbevist: Pass er den morsomste disiplinen!

Tekst og foto: Mette Sattrup

Premiene har hun vunnet i 250 meter pass og i speedpass, sistnevnte delt førsteplass med Camilla Wangen. Eliterytteren fra Rogaland har konkurrert på mange baner, og har noen tanker om rettstrekket i Seljord: – Jeg liker ikke passbanen i forhold til 250 meter pass, for det er så kort oppbremsingsområde. Det er litt skummelt. Det var bedre om vi hadde hatt en bane med plass til å bremse. Som det er her, kan det også fort bli litt farlig når du må svinge 90 grader bare 30 meter etter at du har kommet i mål. Du skal ha full fart over målstreken for å få en god tid, men her må du begynne å bremse før mål for å klare å komme deg ned i fart før du skal ut av banen.

I forhold til speedpass synes hun det fungerer greit, og legger til at hun synes tiden 8,16 i den disiplinen var en ganske fin start på sesongen.

– Det er lenge siden vi har vært i startboks, så jeg er fornøyd med det.

En annen ting hun også kunne tenke seg litt annerledes, er tid og sted for premieutdeling i passdisiplinene: – Jeg synes det er litt dumt at dette alltid blir lagt til en pause midt på dagen, i stedet for å ta det rett etter at disiplinen er ferdig. Vi får på den måten ikke stilt opp med hesten på premieutdelingen. Det er et ønske til stevnearrangørene at de kan kjøre premieutdelingen rett etter at disiplinen er ferdig, på samme måte som gjøres for andre sportsdisipliner.

Tekst og foto: Mette Sattrup

– Det var litt skummelt også, men da jeg kom i gang, var det kjempegøy, smiler Camilla, som red ut av startboks for første gang under årets Pinsestevne.

Det var også første gang ut av startboks for hesten hennes.

– Det ga mersmak! Kjempegøy!

Camilla har ridd speedpass, stilpass og 150 meter pass. I speedpass ble det delt førsteplass med Veronica, mens det ble 2. plass i 150 m, og i stilpass gikk det ikke fullt så bra.

– Hesten må bare lære seg å være på stevne. Hun er sju år. Før jeg kjøpte henne hadde hun bare vært ute og reist tre ganger, så hun har vært litt «høyt oppe», skal kikke på alt, og det er litt vanskelig når du skal ri pass. Men hun begynner å skjønne hva hun skal, og blir bedre og bedre. Jeg tror hun blir skikkelig bra, - om et par år, smiler Camilla fornøyd.

Neste stevne for den ferske passekvipasjen er NM i Grimstad, med speedpass og stilpass.

– Men 250 m er nok litt tøft for henne i år. Det får vi ta når hun har fått litt mer rutine, konkluderer Camilla.

Islandshestforum 53

Hrimnirstevnet

Populær gjenganger på

Drammen Travbane 31. mai til 3. juni gikk det tradisjonsrike Hrimnirstevnet av stabelen. 127 startende fra hele landet deltok på det populære WorldRank-stevnet.

Tekst: Mette Sattrup

Publikum kunne kose seg med flotte ekvipasjer og deilig vær under årets Hrimnirstevne.

Islandshestforum 54

Hrimnirstevnet

S

amme helg gikk startskuddet for det gode sommerværet sørpå, og temperaturene var i overkant høye hele helga. Med tanke på fjorårets arrangement, med regn og kjølig vær, var det ingen som klaget.

Publikum koste seg i solsteika rundt ovalbanen, og kiosken kunne by på mange godbiter fra grillen og kakeboksene.

Sportslig var det mange gode ekvipasjer å se gjennom helga. Hjemmerytter Elise

Lundhaug på Bikar fra Sydri Reykjum kapret hele 7,87 poeng i V1 4-gangs uttaket. Elise tok også andreplassen i uttaket med hesten Framherji fra Flagbarnarholti.

Hrimnirrytter Tina Kalmo Pedersen lyktes også å oppnå gode resultater med sin nye hest Starri frá Gillastöðum. Ekvipasjen gikk til topps i T3 A-finalen.

Elisabeth Sylte hadde tatt turen fra Vestnes i Møre og Romsdal. Med Sólon fra

Vesturkoti kapret hun den prestisjetunge seieren i T1, og leverte igjen en hurtigtølt det går gjetord om. Maria Gjellestad Bosvik kom heller ikke forgjeves den lange veien fra Rogaland. Hun kunne reise hjem med seier i V1J med hesten Djass fra Røysland.

Ungrytteren Caroline Gleditsch Holstad og Loftur fra Lian har lenge ligget stabilt i tet, og tok igjen hjem seieren i T2U. Ekvipasjen leverte også et godt resultat i V1U 4-gang Ungrytter uttaket.

Islandshestforum 55

Hrimnirstevnet Øverst til venstre: Caroline Gleditsch Holstad kunne innkassere seieren i T2U med Loftur fra Lian.

Lona Sneve debuterte på Hrimnirstevnet med seier på Hrafnfaxi fra Husarvik.

Elise Lundhaug på Bikar fra Sydri Reykjum kapret hele 7,87 poeng i V1 4-gangs uttaket.

Foto: Garry E. Brewster.

Ungrytteren Martine Åsvall Fjeld har også levert flere gode resultater i år, og sørget denne helga for at seieren i T3U gikk til arrangørklubben.

Regjerende verdensmester i pass, Lona Sneve, hadde tatt turen fra Sørlandet med sin nye hest Hrafnfaxi fra Husarvik.

Ekvipasjen gikk helt til topps i PP1U Stilpass og P2U Speedpass, og leverte også brukbare runder i T2U og F1U Femgang Ungrytter.

Hrimnirstevnet har etablert seg som et WorldRank-stevne av betydning. Mange av våre beste rytterne var der, og stevnet hadde Islandshestforum 56

også i år trukket deltakere fra nasjoner utenfor Norges grenser.

– Vi er veldig glad for at så mange er med, sier Rebecca Eilevstøl og Tove Onshuus.

Sammen med Hilde Båsen og Solvör Isolde Nordli har de holdt orden i sekretariatet under hele stevnehelgen. Og det har vært nok å holde fingrene i for jentene som har hatt dette ansvaret for første gang: – Utfordringene har vært å holde styr på så mange samtidig, ryttere som stryker seg, etteranmeldelser og så videre. Vi må holde tunga rett i munnen med så mange

mennesker. Det er imponerende at alt dette arbeidet tidligere har ligget på skuldrene til èn enkelt person. Men vi har fått bare positive tilbakemeldinger. Det gjelder også dommerne, det virker som om deltakerne er godt fornøyd med dem. Vi har ikke hørt noe negativt om dømmingen. Det har vært jevne karakterer, samtidig som de har våget å bruke skalaen. Veldig bra, istemmer damene i sekretariatet.

Og Bente Åsvald Fjell er veldig glad for den gode hjelpen hun endelig har fått av disse flotte jentene.

Hrimnirstevnet Dommerne: (Bak, f.v.): Petur Häggberg, Pétur Vopni Sigurðsson, Hulda G. Geirsdóttir. (Foran f.v.): Åsa William, Halldór Gunnar Victorsson , Stigur Sæland.

P.g.a nye regler om hvor lenge dommere kan dømme så hadde vi hjelp også fra Johann Aamodt, Elsiabeth Sylte og Johann Häggberg.

Rebecca Eilevstøl og Tove Onshuus jobbet debuterte i sekretariatet og gjorde en fantastisk innsats der sammen med Hilde Båsen og Solvör Isolde Nordli.

Martine Møller og Vökull frá Kóparvogi vant B-finalen i T2 og klatret like godt til topps i A-finalen også!

Grillmester Eirikur Gudmunsson sørget for god grillmat under hele stevnet.

Islandshestforum 57

Barn, ungdom og bredde Store og små koste seg på hesteryggen. Her er Dagfari i aksjon. (Foto: Arne Hauge)

Inviterte

flyktninger til hestedag Søndag den 17. juni inviterte lokallaget Viðir flyktninger i Alta til hestedag på Leistad Gård med ridning, kafé og hesteskokasting.

Tekst: Ingvild Pharm Bull

Islandshestforum 58

Barn, ungdom og bredde Det var mye liv og røre på Leistad Gård. Noen red mens andre prøvde seg på hesteskokasting (Foto: Arne Hauge)

Mange hadde aldri sittet på en hest før, og det var med skrekkblandet fryd de ble leid rundt på banen. Gneisti med eier og klubbens leder Elisabeth Myklebust bestod med glans for ro g kaldt hodet i møte med ivrige flyktninger. (Foto: Arne Hauge)

O

mtrent 60 flyktninger, i alderen fra 5 måneder til 50 år, fant veien ned til gården denne varme og deilige dagen. Det var kjempegod stemning, og både barn og voksne koste seg med ridning, grilling og lek i solen.

Siden det var slutt på Ramadan og mange feiret Id, hadde de tatt med seg mye god, hjemmelaget grillmat.

De 8-10 hestene vi hadde tatt med, oppførte seg eksemplarisk med barn og voksne på ryggen. Mange hadde aldri tatt på en hest før, enda mindre sittet på en. Det var derfor med skrekkblandet fryd de satte seg på. Noen av de voksne mennene som hadde ridd litt før i sine hjemland, fikk prøve seg alene uten leier. Det var artig å se hvordan de bare red på i alle slags gangarter uten hemninger.

I tillegg til å ri, fikk ungene være med på å børste og stelle hestene. Dette var også stas for dem.

Ramadan var slutt og mange feiret Id med god, hjemmelaget mat. (Foto: Hans Robin Østmo)

Konklusjonen er at et slikt arrangement er virkelig verdt å ha

Etter en god stund med runderidning, tok vi pause, der vi serverte grillmat, kaker, kaffe, te og brus, samt at flyktningene lot oss få smake på eksotiske matretter. Praten gikk utrolig greit. De fikk øvd masse på å prate norsk, og vi ble kjent med nye mennesker.

Arrangementet varte i ca. 3 timer, så i 15 -tiden avsluttet vi. Da flyktningene hadde reist hjem, gjorde vi opp status for dagen. Konklusjonen er at et slikt arrangement er virkelig verdt å ha. Den gleden vi ser dette gir mennesker som kanskje ikke har opplevd de gode sidene av livet på veldig lenge, har gitt oss lyst til å søke igjen til neste år.

Dette er bare en berikelse. Vi vil oppfordre andre klubber til å gjøre noe liknende. Ingenting gir mer glede enn å se barn, ungdom og voksne smile og le. Til og med været i nord viste seg fra sin beste side, med strålende sol og over 20 grader.

Klubben hadde søkt og fått støtte hos Ishavskraftfondet, slik at det ble mulig å gjennomføre arrangementet.

Islandshestforum 59

31. AUGUST - 2. SEPTEMBER 2018 Norsk Islandshestforening samler islandshestfolk til et storslagent hestetreff i naturskjønne omgivelser hos Kvistli Islandshester i Folldal, der sosialt samvær og aktiviteter med islandshest vil være i fokus. Dette er et arrangement for alle, både unge og gamle, erfarne ryttere og nybegynnere. I løpet av helgen vil det bli arrangert et bredt spekter av aktiviteter; rideturer av ulik lengde og vanskelighetsgrad, ulike kurs, clinics og workshops. På kveldstid vil det være livemusikk og sosialt samvær.

Velkommen til tidenes islandshestfest!

Mer info kommer på www.nihf.no

Fjellhamar nytt ridehus Store vinduer slipper lyset og naturen inn. Camilla Bodeng synes de har en beroliggende effekt: – Selv om du rir inne, føles det nesten som å ri ute, sier hun.

Eventyrlig

ridehus på Stensrud Islandshestgård Gleden sto i taket da ridehuset på Stensrud Islandshestgård var ferdig i april i år. Den snørike vinteren var nær ved å sette en stopper for hele prosjektet.

Tekst og foto: Mette Sattrup

I

ett med landskapet ligger det nye, røde ridehuset på islandshestgården i Fjellhamar. Det gjør lite ut av seg, men det rommer mye. Og det er eventyrlig vakkert.

– Drømmen var å få hallen ferdig før jul. Men det ble noen misforståelser, feilleveranser og så videre, og store snømengder gjorde ikke arbeidet enklere. Jeg fikk beskjed om at tre trailere med stål skulle komme morgenen etter det første, store snøfallet. Vi måtte grave fram grunnmuren for hånd, for å vite hvor ridehuset var. Deretter begynte vi med traktor og fres. Fresen sprang, fordi den ikke klarte presset, vi fortsatte med traktor og skuffe men da gikk clutchen på traktoren, så den sto

Islandshestforum 62

og slang... Vi hadde en hjullaster her som sto på sommerdekk, den kom ingen vei - . Noen gode naboer stilte opp, så vi kom i mål før trailerne kom. Men det var et styr. Akkurat da hadde jeg mest lyst til å avvente til sommeren.

Men samtidig ville vi jo gjerne ha det opp, ler Line Larsen Stenerud, byggherre og innehaver av Stensrud Islandshestgård på Fjellhamar, ca.

20 minutters kjøretur nordøst for Oslo.

Deretter gikk det slag i slag, og det gikk fort: – Vi var ferdige i april. Da kunne vi ta det i bruk.

Harving er ingen sak for Line og Camilla. Dryppsikre plater i taket hindrer fuktnedslag fra taket.

Bunn for alle grener Bunnen består av 0,6 og 0,8 singel som skal sette seg. Deretter skal topplaget lurves og iblandes kutterflis, og så skal materialet rides til.

Ridehuset på Stensberg Islandshestgård ligger pent og lite ruvende i terrenget. Ridehus gjør det lettere å arrangere kurs, når man ikke lenger er væravhengig, mener stallmedarbeider og oppstallør, Camilla Bodeng.

– Vi må harve og kjenne på det. Dette blir en bunn som passer flere grener, både islandshest, dressur og sprang, alle grenene som er representert her, sier Larsen Stenerud.

Bunnen har vært nøye planlagt. Larsen Stenerud har blant annet konsultert flere veterinærer: – Det har vært en del skader hos hest på grunn av bunnforhold, og det er mange meninger om hva som er best å ri på. Først snakket vi med flere veterinærer, så hørte vi med bekjente i området rundt her og i Tresfjord-området, både innen islandshestog dressurmiljøer. Kine Nordbrekken har også vært viktig i prosessen med ridehuset. Vi må tenke på at jo mykere underlaget er, jo hardere går det ut over sener. Det vil uansett alltid være skadelig å ri for mye i ridehus, det er veldig viktig å ri på alle typer underlag. Dette er viktig for alle raser. Om dette underlaget er det beste, vet vi ikke, det vil tiden vise.

Ridehallen er levert av Borga, et svensk firma, og er uisolert, mens Stenerud Byggservice har oppført vantet og tribunen.

– Borga har har mange fine ridehus.

Det er bare økonomien som stopper all «luksusen», smiler Larsen Stenerud, og legger til at riktig sammensetning av flis og salt skal holde bunnen fin vinterstid.

Store vinduer - mye lys Store vinduer på begge langsider slipper lyset og naturen inn i ridehuset.

– Det er sikkert fordi jeg er kjerring, at ridehuset fikk vinduer, ler Larsen Stenerud, og viser til et råd hun fikk av Nils Christian Larsen: – Husk mange vinduer, det gir mye lys!, sa han. Det har sittet i bakhodet da jeg valgte. Ridehuset skulle stå i stil til resten av gården. Disse vinduene likner de vi har både på låven og huset, man ser at

Stort, lyst og trivelig står ridehuset klart til bruk på Stensrud Islandshestgår.

det tilhører gården. Vi har fått mye ros for ridehuset. Det varmer hjertet.

Larsen Stenerud forteller videre at ridehuset ligger plassert i terrenget slik at solen aldri vil blende hestene.

Endeveggene består av perforerte plater som også slipper lyset inn uten at det kan blende.

Belysningen i ridehuset er omhyggelig valgt: – Lyspærene er led-lys som gir ekstremt godt lys, ikke varmt, ikke hvitt, men mer som dagslys. I alt er der tre rekker av 10 lamper, som hver har 24 lyspunkter.

Platene er kledd med dryppstopp, et fiber som er på platene, som gjør at man slipper kondens når det er væromslag.

Leietakere Den lokale rideklubben leier tid i ridehuset, og det er mulig å kjøpe både klippekort og månedskort.

Etter hvert vil det også bli aktuelt å benytte ridehuset til stevner, som

distriksstevner, vintercuper, mindre stevner. Rideflaten er 60 x 23 meter, mens ridehuset er 61 x 25 meter og rommer en tribune på den ene langsiden.

Interessen for ridehuset er allerede stor: – Du legger så mye energi, penger og kjærlighet i å bygge dette, sa da er et veldig godt når folk ønsker å leie seg inn og er fornøyd med det du lager, konkluderer Line Larsen Stenerud.

Det er islandshest som ligger hennes hjerte nærmest, men hun synes det er spennende også med de andre grenene.

– Vi har mye å lære av hverandre. Har du hest, uansett hva den koster eller hvilken rase den er, så har vi en felles interesse.

Det viktigste for meg er at du gjør det du gjør ordentlig, avslutter en stolt og fornøyd innehaver av det nyoppførte ridehuset på Stensrud Islandshestgård, Line Larsen Stenerud.

I alt er nærmere 50 hester oppstallet på Stensrud Islandshestgård, inkludert ca. 20 på utegang.

Islandshestforum 63

Nytt fra utvalgene

Barn, Unge og Bredde

BUB Liv Fredskild bub@nihf.no

Endeleg er sommaren her, med sommarpels og lange lyse kveldar og flotte rideturar i skog og fjell. Me i BUB gjer i desse dagar dei siste førebuingane før me i slutten av juli pakkar kofferten og reiser til FEIF cup i Sverige.

Sekine, Marte, Luisa, Victoria og Aina er nok meget klare for å representere Noreg på cupen, Liv og Mathilde frå BUB blir med som leiarar.

Det har og blitt jobba mykje med fjellfestival for islandshest i det siste. Invitasjon er komme ut både på

heimeside og på facebook og påmelding har opna på sporti. Eg trur me har fått sett saman eit bra program som gjev plass til alle, både erfarne og mindre erfarne ryttarar, både unge og gamle. Dette både trur og håpar eg vil bli ei kjekk helg og ein triveleg møteplass for heile islandshestnorge.

Nyt sommaren og så håpar eg å møte akkurat DEG på fjellfestival for islandshest 1.-2. september.

Avl

AVL Stine Nekstad Jensen avl@nihf.no

Islandshestforum 64

Avlsutvalget kan med glede se at det i år blir vist flere hester enn i 2017 på utstillinger i Norge.

På Forsand ble det vist ni hester i full dom og en 3-års hingst. Det ble åpnet for unghestskue, og sju unghester ble bedømt etter det nye systemet.

På grunn av det lave antall hester, valgte vi å kjøre utstillingen med to dommere.

Miriam og Jofrid har gjort en god innsats og skrevet om utstillingen som du kan lese om her i Forum.

Utstillingen på Momarken fikk totalt 39 hester påmeldt og 34 møtte.

Vi valgte å kjøre med tre dommere for å sikre en god kvalitet på bedømmelsen, og økonomien tålte det. Det var en fin utstilling i strålende vær, nesten litt for varm

for hestene. Du kan lest om utstillingen og kanskje en av tidenes yngste visningeryttere her i Forum.

Når bladet går i trykken er ikke Tresfjord utstillingen avsluttet. Det er med glede å meddele at 40 hester var påmeldt og en full utstilling. Den ble kjørt med tre dommere. Barbara Frische, John Siiger Hansen og Gudni Asgeirsson. For resultater kan man se i worldfengur.com Avlsutvalget vil takke alle personer som har stilt opp på dugnad for å få til alle tre utstillingene.

Avlsutvalget har i år delt ut sløyfer til beste norskfødte på avlsutstillingene og på WR sportsstevner. Du finner en oversikt over dem her i Forum.

Avlsutvalget ønsker alle en flott sommer og lykke til med alle nyfødte føll og bedekninger!

Nytt fra utvalgene

Dommer/utdanning I skrivende stund er vi midt inne i en hektisk konkurransesesong. Store og små stevner arrangeres jevnlig gjennom sommeren i vårt langstrakte land, og det er høysesong for både dommere og ryttere. Det er snart duket for det som for mange er sesongens høydepunkt, NM i Grimstad. Her møtes landets beste ryttere, i alle aldersklasser, for å kjempe om de gjeveste plasseringene.

Personlig har jeg aldri dømt et NM, men det er liten tvil om at slike arenaer er god trening også fra sidelinjen. Eller i mitt tilfelle, fra hesteryggen.

Det de største stevnene har til felles er at de åpner for internasjonal utveksling. Her møtes dommere fra ulike land og ulik erfaring. Det er en svært god anledning til å lære av hverandre. Under NM vil også landslaget som skal

få æren av å representere Norge under Nordisk mesterskap i Sverige offentliggjøres. Jeg håper mange finner veien til Skåne og vakre Margrete Hof 8. til 12 august, som publikum og ivrige sidedommere.

DU Tina Oppen Landslagsleder

Ser vi videre mot høsten så skjer det en god del på utdanningssiden. Det vil bli arrangert minst ett B-instruktørkurs, mest sannsynlig to, samt et instruktørseminar. Mer informasjon om seminaret kommer så fort detaljene er klare. Vi i DU ser også på muligheten for å gjennomføre et forberedende FEIFdommerkurs.

Inntil da vil jeg ønske dere en god sommer, med eller uten hest!

Sport I skrivende stund er vi svært nær høydepunktet i konkurransesesongen for mange, nemlig Norgesmesterskapet. Det er Hrani og Gladur som står for årets arrangement sammen med Nihf. Vi håper at så mange som mulig vil komme til Grimstad for å skape god stemning for våre beste ryttere. Så langt har mange norske ryttere levert topp resultater denne sesongen. I år skal vi sende ryttere for å konkurrere i både sport og gæðingakeppni til det nordiske mesterskapet i august. Innspurten blir spennende.

Stevnestrukturen er et svært viktig redskap når vi arrangerer sportsarrangement i et langstrakt land. Den hjelper oss til å skape en helhet over arrangementene. Aktiviteten er stor og dermed er det mange som får dannet seg erfaringer med

stevnestrukturen. Vi vil gjerne høre dine erfaringer, enten det er ros eller ris slik at vi kan revidere strukturen utfra brei erfaring. 15.september er fristen for lokallagene til å sende inn synspunkter på stevnestrukturen vår.

Når en sesong er på høyden, er det ikke lenge til en ny sesong skal planlegges. Sportsutvalget ønsker å legge til rette for en god terminliste i 2019. Det er ingen lett kabal, men målet er at arrangementene ikke skal komme for tett på hverandre. Vi håper derfor at klubbene allerede har begynt å tenke på hvilke stevner de ønsker å arrangere neste år. Fristen for lokallagene til å sende inn stevner til terminlisten er 1.oktober. Denne datoen er også fristen for søknad om å arrangere Norgesmesterskapet i 2019. Lykke til med planleggingen og det viktige arbeidet i lokallagene.

SPORT Jofrid Åsland sport@nihf.no

Islandshestforum 65

Kontaktpersoner lokallag

Arvakur:

Hekla:

Line Plate Hovdekleiv Skåtanlia15, 3282 Kvelde line.plate.hovdekleiv@larvik.kommune.no Mobil: 982 31 102

Hlynur:

Baldur:

Sigrun Gulin Kjellsen, Tlf: 48057029. sgk81@yahoo.com

Fakur:

Tone Nordfonn Skiensgata 20, 3912 Porsgrunn Tlf: 938 89 362 leder,fakur@nihf.no

Faxi:

Sissel Brun Loge Tlf: 91869170 madiswill@outlook.com Kirsti Vik Hjerkind Kvitdalsvegen 30, 2661 Hjerkinn Tlf 95283506 kirsti@hjerkinn.no

Hrani:

Monika Kaald.

Geitavegen 173, 7300 Orkange sunnaislandshestforening@gmail.com

Hrimfaxi:

Trine Bergum Røysland, 4990 Søndeled Tlf: 41 57 19 58 kitti-r@online.no

Anine Lundh v/Anine Lundh Grimstadgata 30 H 0464 OSLO Tlf: 924 31 558 aninelundh8@gmail.com

Hrimnir:

Geysir:

Hugljufur:

Freyfaxi

Hørdur:

Eirika Veel Mobil 94422428 eirikajuveel@gmail.com

Gladur:

Anne Rita Berg Hølleveien 64B, 4660 Søgne Tlf: 464 453 89 leder@gladur.org

Gloi:

Heidi Vik Småland Skjei Søndre 7519 Elvarli heidi_smaaland@hotmail.com

Gustur:

Marit Adelsten Jensen Flatås 5282 Lonevåg tlf: 959 14 742 gustur.islandshestlag@gmail.com www.gustur.no

Islandshestforum 66

Kristina Madsen Bråtaberga 94, 3614 Kongsberg Tlf: 941 54 647 kristinamadsen@live.no

Hrappur:

Fengur:

Ingunn Håverstad Tronrudveien 39, 3550 Gol Tlf: 472 89 128 ih1972@online.no

Røkkvi:

Sleipnir:

Torgeir Strøm Tlf 90893963 torgeirstrom@gmail.com

Gandur:

Nina Berglund Ringerud Bevervegen 17, 2847 Kolbu Tlf: 913 45 856 ninaostbye@gmail.com

Mari Soot Kristiansen Reddalsveien 318 4886 Grimstad Tlf: 957 81 923 leder,hrani@nihf.no Ingrid Lovise Andreassen 8976 Vevelstad Tlf 90924418 ingrid.lovise@hotmail.com

Gunn Heidi Nilsson henilss@online.no Tlf : 958 38 331

Leiknir:

Bente Fjeld, Bonnaveien 24, 1350 Lommedalen Tlf: 41318881. mail adr bentefjeld10@gmail.com Kristine Berthelsen 3870 Fyresdal Tlf: 410 21 563 krberth14@gmail.com Anne Follaug Håvundveien 267, 3746 Skien Tlf: 95 93 84 44 to-fol@online.no

Ingolfur:

Marianne Kønig 6982 Holmedal Tlf: 986 11 148 mar-koen@online.no

Isafold:

Astrid Faret Tronesveien 49 4307 Sandnes Mobil 46817171 astridfaret@gmail.com

Jøkull:

Hilde Kristin Valland Sogndal, 6856 Sogndal hildekvalland@online.no

Hilde Kristin Holtesmo Telefon: 92095748

Sunna

Toppur:

Anja Drews Moen, 8100 Misvær Tlf: 46 46 03 17 anja_drews@hotmail.com

Vestnes:

Elisabeth Sylte 6391 Tresfjord Tlf. 91387062 esylte@hotmail.com

Vestri:

Torunn Maria Hjelvik Melsvegen 102 6156 Ørsta Tlf: 91644586 torunnhjelvik55@hotmail.com

Vidir:

Ingvild Pharm Bull Kvekeveien 2, 9516 Alta Tlf: 40216484 tingeling_bull@hotmail.com

Vikingur: Lene Wilhelmsen Blomliveien 17 9100 Kvaløysletta Tlf. 92 60 53 92 lenewilhelm@hotmail.com

Villingur:

Amanda Stangeland Kleppavegen 310 4110 Forsand Tlf: 90694211 amanda.hansen.stangeland@gmail.com post@villingur.com www.villingur.com/

Organisasjonssekretær Anine Lundh Grimstadgata 30 H 0464 OSLO 480 58 008 post@nihf.no

Stambokfører Nils Ole Gilde Norsk Islandshestforening, Stambokkontoret Postboks 34 3831 Ulefoss 359 45 000 stambok@nihf.no Elisabeth Saga tlf. 901 50 835

Utvalg avl Leder Stine Nekstad Jensen 970 79 898 avl@nihf.no Medlem: Morten Sæterhaug Thomas Larsen

Utvalg dommer og utdanning Leder Tina Oppen tlf. +47 970 80 752 du@nihf.no

RSK IS NO

NIHF -

Medlemsblad for Norsk Islandshestforening

Nr. 3 - 2018 - Årgang 35

forum

Even Hedland tlf. 908 56 758 leder@nihf.no

Medlem Ine Smedbakken Inger-Lise Fosmo Faksgaard

-

Foto: Mette Sattrup

Leder

Islandshest NDSHEST LA

RENING FO

Kontaktpersoner i NIHFs styre og utvalg

Utvalg barn/ ungdom/bredde Leder Liv Fredskild tlf. +47 994 69 296 bub@nihf.no Medlem Matilde Hognestad Julie Holtesmo

Sportsutvalget Leder Jofrid Åsland tlf. +47 938 82 341 sport@nihf.no Medlem Ståle Wangen Mathilde Hjort

Kontrollkomite Ingrid Haugen Morten Møller

Revisorer AS.revisjon

Valgkomite Margrethe Esaiassen Terje Hagelund

Island 100 år Kvalitet på MOMARKEN

Følsomme spener nihf.no Islandshestforum_3-18.indd 1

29.06.2018 15.44

Redaksjonen vil gjerne ha tips, stoff og bilder fra nær og fjern.Vi må imidlertid forbeholde oss retten til å redigere innsendte innlegg.

Redaktør:

Mette Sattrup, Tlf: 900 88 530 Burudveien 16, 1350 Lommedalen E-post: forum@nihf.no

Annonseinfo: Islandshestforum: Bakside kr 7000,Helside kr 6000,Helside side 2 kr 6500,Halvside kr 3500,Kvartside kr 2500,Rubrikk kr 200,Prisene er eksl. mva og inkluderer logo nettsiden.

Nettannonser wwwnihf.no: Toppbanner kr 3000,Annonse venstre side kr 1700,Knapp kr 900,Prisen er eksl. mva Be om tilbud! Prisene forutsetter ferdig oppsatt annonse i høyoppløst tif- eller PDF format. Betaling: Pr. 14 dager etter mottatt faktura.

Adresseendring sendes til: Organisasjonssekretær NIHF: Anine Lundh, post@nihf.no

Neste deadline:

3. september 2018

Design:

cathrines cmykeri ,Cathrine Fuglei chfuglei@gmail.com, Tlf: 907 80 901

Trykk: Arena Media as Tlf: 951 05 900

Islandshestforum 67

Returadr: RETURADR.: Norsk Islandshestforening NORSK ISLANDSHEST FORUM v/Anine LundhSKOIE C/O BENTE TREDAL 30 H Grimstadgata 4520 LINDESNES 0464 OSLO

Det unike fjæringssystemet WCF får du kun på Böckmann hestehengere

En god og stabil kjøreopplevelse under transport er viktig for hestens velferd.

Alle Böckmann hestehengere leveres med WCF fjæringssystem, et individuelt hjuloppheng med spiralfjærer, vippearm og støtdempere som effektivt nøytraliserer alle ujevnheter i veibanen.