Skip to main content

Islandshestforum 5-2018

Page 1

Islandshest RSK IS NO

RENING FO

NDSHEST LA

-

NIHF -

Medlemsblad for Norsk Islandshestforening

Nr. 5 2018 - Ã…rgang 35

forum nihf.no


Redaktøren

Feeding

Innhold

like nature

8

TM

12

Mot vinter Etter en fantastisk fargerik høst er nå vinteren er i ferd med å legge sitt hvite lokk over oss. Vinterpelsen er satt, og de første vintercupene er allerede avholdt. I årets siste utgave av Islandshestforum kan du blant annet møte Stine Baastad som ble utnevnt til Årets Ungrytter, og vi presenterer de fire vinnerne av unghestkonkurransen med beste 1-års og 2-års hoppe og hingst. Da finalen i B-flokk gikk av stabelen under Landsmót i år, var det norske Elin Holst som kapret seieren på sin egen Frami. Under Lokallagsmøtet i oktober ble hun tildelt Hedersprisen. Les om henne her i bladet. En liten Salmonella-bakterie kan velte en stor tue. Veterinærhøgskolen har holdt stengt store deler av sommeren og er fortsatt satt ut av drift. Islandshestfolket er også rammet. Bergvang gård måtte stenge driften etter at smitten nådde dem. Vi har sett nærmere på denne bakterien, hvorfor vi skyr den, og hvordan vi best kan unngå å få den til gards. Dette, og mye mer, kan du lese om i Islandshestforum nr. 5/2018. Hygg deg med bladet, snart er det jul!

Foto: ©Hippolyt - Slawik

Takk for følget i 2018, en varm takk til sponsorer og annonsører for godt samarbeid, god jul og godt nytt år til alle på to- og fire!

Kom problemfritt gjennom høst- og vintermånedene

28 Redaktøren 3 Leder 4 Rideprøven 6 Norskfødt vinner av Landsmot 8 Med sentrert ridning på agendaen 10 Et ekte hestemenneske 12 Unghestsamling i fagre Folldalen 16 Liten tue velter stort lass 20 Enda en medalje til Camilla Wangen 25 Islandshesten på Stavsmartn 26 Jøkull, min beste treningskompis 28 Unghestkonkurransen 32 Lokallagsmøtet 34 Tent Pegging 46 Baldurs jubileumstur 50 Lesernes bilder 52 Mugg - en av vinterens store utfordringer 54 Premiere for World Cup 56 Redaksjonen beklager 58 Nytt fra utvalgene 60 Kontaktpersoner lokallag 62 Kontaktpersoner i NIHFs styre og utvalg 63

De kalde og våte månedene stiller store krav til hestens fordøyelse og immunforsvar. Understøtt hesten med de riktige tilskudd og næringsstoffer og kom godt gjennom mørketiden. Les mere på Islandshestforum 2

www.hippolyt.no

Tel. 934 40 494 · info@hippolyt.no

Islandshestforum 3


Lederen har ordet RSK IS NO

RENING FO

NDSHEST LA

-

NIHF -

Hei godt folk!

Even Hedland Leder i Norsk Islandshestforening

Vi skriver midten av november, vintermånedene og den mørke tiden er over oss. Det er tid for refleksjon og tilbakeblikk for året 2018. Årets lokallagsmøte er nettopp gjennomført og det er med stor glede at vi i år hadde rekordstor deltakelse med godt over 80 deltakere. Stemmingen på møtene var god og folk var positive. De fire miniseminarene som utvalgene hadde lagt opptil var godt besøkt og vi fikk gode tilbakemeldinger på arbeidsformen. Det er viktig at det er god takhøyde og gode muligheter for alle medlemmer til å komme frem med sine meninger. Det var også lagt opp til flere interessante og gode foredrag fra eksterne foredragsholdere. Under festmiddagen på kvelden hadde vi som vanlig utdeling av priser både innen sport og avl samt de andre tradisjonelle prisene vi deler ut. Jeg vil herved benytte anledningen til å gratulere alle som mottok priser. Stor takk til Bernt Severinsen som loset oss gjennom festmiddagen på en glimrende måte.

Tilbakeblikk 2018 Året 2018 har vært et godt år for Norsk Islandshestforening. Det er ro og orden i medlemsrekkene, vi har god kontroll på driften, samt at økonomien er god. Driftsmessig har 2018 vært et normalår, uten de helt store utfordringer. De største oppgavene styret har hatt er reforhandling av avtaler med Norges Rytterforbund og ny leieavtale med Dyrsku’n arrangement. I tillegg har det vært jobbet med reforhandling av flere sponsoravtaler og vi har nå igjen fått en langsiktig og god avtale med Choice hotellkjede. Dette er en god avtale for begge parter. For oss i styret og utvalg er det godt å vite at vi har kontroll og at vårt inntrykk er at de aller fleste er fornøyd med rikets tilstand. Det er også verdt å merke seg at Norge gjør seg godt bemerket både på sports- og avlsiden internasjonalt. Gode resultater fra Nordisk, norsk vinner av B-flokk på Landsmot, samt høye WorldRanking-resultater for flere av våre ryttere, er fantastisk bra og moro.

Faxi 40 år Faxi Islandshestforening er 40 år i år. Vi vil herved benytte anledningen til å gratulere lokallaget med jubileumet. Faxi er et aktivt lokallag med høy aktivitet i alle ledd. Lokallaget er kjent for høyu moral i forhold til dugnadsinnsats og har fostret mange tillitsvalgte både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Jeg var så heldig å delta på jubileumsfesten for noen uker siden. Festkomiteen hadde lagt opp til en fantastisk aften med god mat og drikke, i tillegg til mange flotte innslag fra festdeltakerne. Torgeir Strøm holdt en flott tale og oppsummerte Faxi sine 40 år med aktivitet på en flott måte. Han avsluttet sin tale med å utnevne Islandshestforum 4

Tone og Per Kolnes til æresmedlemmer i Faxi, noe som er meget velfortjent.

Hva bringer 2019? Styret har startet arbeidet med neste års budsjett, lagt planer for fremover. Det handler om at utvalgene, styret og de ansatte presenterer budsjett og legger gode planer for året som kommer. Samarbeidsavtalen med Norges Rytterforbund og nye vedtekter: Revisjonen av samarbeidsavtalen med Norges rytterforbund ble presentert på årets Lokallagsmøte. Prosessen er i full gang og styret legger frem forslaget til ny avtale og nye vedtekter på årsmøte i mars. Både Norges Rytterforbund og Norsk Islandshestforening styre ønsker å fortsette det gode samarbeidet, dog ut fra noen nye forutsetninger av formell, økonomisk og juridisk karakter. I dette vil Norsk Islandshestforening måtte utarbeide nye lover med basis i lovnormen for særforbund fra Norges idrettsforbund. Rytterforbundet skal yte tilskudd til oss ut fra de forutsetninger som ligger til grunn i Kulturdepartementets føringer, og de krav som stilles til Norges Idrettsforbund og andre særforbund om rapportering av tiltak de ytes tilskudd til. Videre må vi implementere, akseptere og godkjenne alle de regelsett som NIF og rytterforbundet har med hensyn til antidoping, behandling av straffesaker, og overordnet godkjenning av sammensetningen av grenutvalget. Oppsummert så vil jeg si at vi har en god dialog med rytterforbundet, lovene er under revisjon og blir fremlagt på årsmøte. Det er til slutt dere medlemmer som bestemmer hvor veien går videre.

Ny nettside Styret har besluttet få en ny full digitalisert nettside på plass. Vi ønsker en nettside som oppdateres raskere og at Islandshestforum nå blir mer artikkelbasert enn før. Dette skyldes selvsagt at informasjonsflyten er svært mye raskere i dag enn for få år siden. VI håper å kunne ta denne i bruk tidlig på nyåret.

Årsmøte i mars 2019 Valgkomiteen i Norsk Islandshestforening har startet arbeidet med å rekruttere tillitspersoner til styre og utvalg. Der er flere viktige verv som er ledige og det er viktig at dere som har lyst til å gjøre en jobb for foreningen tar kontakt med komiteen. Til slutt vil vi ønske sponsorer, forretningsforbindelser, ansatte og alle dere kjære medlemmer en riktig god jul og godt nytt Islandshestår. Håper å treffe mange av dere på arrangementer i året som kommer.

Med vennlig hilsen Even Hedland, Leder i Norsk Islandshestforening

I ei bygd mellom fjell og fjord startet eventyret om merkevaren

Vakker varig kvalitet www.draupnir.no Islandshestforum 5


Visning av hest - Del 3

Visning av hest

Tekst: Tina Oppen, foto: Mette Sattrup Det å vise hest er et eget fag, sier Stian Pedersen.

Den siste, og for mange aller viktigste, delen av en en kåring er selve rideprøven. Forum har snakket med årets avlsrytter Stian Pedersen fra Stall SP Jakobsgården, om veien de tar fra føll til visning.

hestene sine selv, men cirka halve resultatet er miljøbetinget, så jeg tenker at det å vise hest er et eget fag. Kravet til utførelse av en visning har blitt veldig høyt. Jeg håper det ikke skremmer folk som har lyst til å vise selv likevel, og man må jo alltid begynne ett sted - her som i alle andre praktiske fag.

“Social media illness” «Årets avlsrytter” mener at flere hester bør vises, også de som ikke ligger an til å gå i 1. premie. – Det har blitt en trend at om ikke hesten ligger an til å få ”1. premie” så vises den ikke. Det synes jeg er synd! Det er nærmest blitt en samfunnssykdom, ”social media illness” vil jeg nesten kalle det. Det vil gi et falskt bilde av avlen på rasen, og BLUP-verdiene på populasjonen totalt sett vil bli feil. Så, hos oss viser vi så mange vi kan hele tiden og koser oss med det! Så, hva kreves da for å oppnå en god ridedom? Ifølge Stian er det en rekke faktorer som spiller inn. – Men trenger et godt hesteemne, god oppvekst, god temming/trening, en god rytter, god bane, og helst godt vær. Man må ha full klaff, og hestene må gjerne vises flere ganger i løpet av en sesong for å få full klaff med visningen.

Rideprøven S ammen med sin Agnes ble Stian også tildelt utmerkelsen årets avler 2018. Paret ser dog noen regnskyer i horisonten, og advarer mot ”social media illness” innenfor avlen. – Vi er veldig stolte av prisen som beste avlere 2018. Selv om det er en kamp forretningsmessig så gir vi aldri opp. Vår intensjon er å glede islandshestmiljøet med enda flere flotte hester i fremtiden, sier Stian. Den meritterte avleren og rytteren legger mye vekt på hestens oppvekst, og ser stor nytte i å la flokken oppdra unghesten. – Å forberede en hest til avlsvisning er et langt lerret å bleke. Avl er 50/50 genetikk

Islandshestforum 6

og miljø, så her er valg av foreldre viktig. Oppvekstvilkår fra føll frem til innridning er også viktig, sier han. Stian mener at all kontakt med mennesker bør være fagmessig, slik at hestene blir greie og fornuftige å håndtere. – De skal være oppmerksomme, trygge og vennlige, slik at rytteren får hesten til å yte sitt aller beste når den skal vises frem. Hestene hos oss får vokse opp i ganske store flokker sammen med andre fornuftige hester for å gjøre temme-og treningsjobben lettere. Hester i flokk temmer hverandre bedre enn det mennesker kan gjøre, sier han.

Vennskap og tillit Stian påpeker at man må skynde seg sakte

Useriøse aktører

når man har planer om å vise hest, og at målet med ridningen er vennskap og tillit mellom hest og rytter. – Respekt - tillit - vennskap er nøkkelord her. Gjensidig respekt må komme først for at det skal kunne bygges tillit og vennskap. Det tar ofte minst 7-8 år fra hesten er påtenkt til den kan vise frem alt som bor i den, så bak en god avlsdom ligger enormt mye arbeid. Det koster tid og penger. Jeg tror kanskje ikke ”alle” forstår hvor mye tid og arbeid som ligger i bunn når man oppnår gode resultater på avls- eller konkurransebanen, sier Stian. Hos Stall SP er de opptatt av å alltid ha en godt plan for unghestene. – Ved selve innridningen så skal man

være veldig systematisk. Hestene blir trygge av en god plan og ett godt system. Vi må ta hensyn til hestenes alder og utdanning i treningen, og det er enormt viktig at hestene blir positive og villige til å jobbe. Det er ønskelig å gjøre hestene som skal vises eller konkurreres på modige og spreke, uten at de blir negativt spente. De må dog ha mye positiv kraft i kroppen. En avlskåring eller en karakter for rideegenskaper krever tross alt takt, balanse, tempo, bevegelser, kraft, og utstråling for hver enkelt egenskap, påpeker Stian.

Et eget fag Stian er av den oppfatning at visning av hest er et eget fag, men at det ikke bør skremme folk fra å vise hestene sine. - En god visningsrytter er en rytter som smitter modighet og vilje/kraft over på hesten, og som samtidig kan beholde balanse og smidighet i hesten. Rytteren må ha veldig bra timing, slik at hestene justeres kjapt og fint når det trengs. Noen hesteeiere kan gjerne vise

Etter mange år i bransjen har Stian et par hjertesukk til miljøet. Han opplever at useriøse aktører ødelegger for de profesjonelle, og at det generelt finnes for mye dårlig hest på markedet. – Vi avlere som driver med dette næringmessig, og bruker 7-8 år til å få frem et godt produkt, får ikke betalt som ”fortjent” for jobben. Vi konkurrerer med hobbyavlere og en rekke useriøse hestehandlere for å si det rett ut. Det er klart at hesteprisene blir påvirket av slikt. Vi følger markedet og markedspriser, vi har hester i alle prisklasser og for all slags bruk. Men, har vi hester som av en eller annen grunn er farlige eller er for dårlige, slik at ridning blir en livslang kamp, så tar vi ansvar og sender de til slakt. Vi vil ikke ha det på oss at vi slipper en hest på markedet som det er en overhengende fare for at kan skade rytteren. Ei heller vil vi slippe en hest ut på markedet som blir plaga livet av for at den skal kunne klare å tølte. Det er en knallhard filosofi, men det er slik det er uten filter, avslutter Stian. assets/Uploads/Avlshandboken-2-.pdf

Slik foregår rideprøven Det generelle avlsmålet for rideegenskaper er å avle frem en allsidig, balansert og sikker hest, med gode, rene gangarter og et utmerket temperament. En hest som er vakker under rytter. Karaktersystemet går fra 5.0 til 10.00, med hele og halve karakterer. Hestene vises i følgende aldersklasser: 4 år, 5 år, 6 år, samt 7 år og eldre. Hopper og hingster vises hver for seg. Det gis karakter for tølt, trav, pass, galopp, vilje, generelt inntrykk og skritt. Hver enkelt karakter vektlegges ulikt. I tillegg gis karakter for arbeidstempo tølt og rolig galopp, men disse er ikke tellende i seg selv per dags dato. De spiller dog inn på henholdsvis tølt- og galoppkarakteren. For poeng 10 i tølt kreves minst 9,0 for sakte tølt. For å oppnå 9,5 for tølt kreves minst 8,5 for sakte tølt osv. Ved visning av galopp ved en avlsvisning skal starte med hesten i sakte galopp, tempoet økes deretter opp til det maksimale hesten kan prestere. Et separat poeng gis for sakte galopp, og for å kunne oppnå de høyeste poengene (8,5 og høyere) må sakte galopp vises. Mer informasjon om hvordan gangarter og bygdning bedømmes, samt vektlegging av de ulike gangartene finnes i avlshåndboken: http://nihf.no/

Islandshestforum 7


Reportasje

Reportasje LYKKERUS: Med poengsummen 9,14 la norske Elin og hesten hennes Frami frá Ketilsstöðum feltet bak seg og vant B-flokk under Landsmót 2018. (Foto: Vera van praag Sigaar)

Norskfødt vinner av Landsmót 2018 Elin Holst er født i Norge, men bor og jobber på Island. I sommer red hun hesten sin Frami frá Ketilsstöðum til seier i den prestisjetunge disiplinen B-flokk under Landsmót. I høst ble hun tildelt NIHFs hederspris for innsatsen.

D

a jeg fikk melding om at jeg var tildelt Hedersprisen for 2018 ble jeg veldig overrasket og glad. Det ligger selvsagt mange år med egeninnsats for den suksessen jeg har hatt, men dette hadde jeg ikke klart alene. Jeg har mange å takke: Maja og Morten på Åsli ridesenter på Skjetten. Der ble interessen for islandshest og sportsridning vekket. All min fritid i barne- og ungdomstiden ble tilbragt der. Johnny Bjerke som lot meg ri og senere kjøpe Siggi fra Ravnsborg, samt ga meg muligheten til å delta på Olil-kurs.

Eventyret på Island Det hele begynte med at Elin red for Olil når hun holdt kurs i Norge. Slik red hun for Olil i flere år, til hun en dag fikk tilbud om å komme til dem på Island: – Olil Amble er en fantastisk instruktør, og det var ikke nei i min munn da hun spurte om jeg vil komme til Island og jobbe for henne og Bergur. Jeg husker den dagen ennå. Jeg var så stolt, og jeg hadde faktisk aldri tenkt på å jobbe på Island før jeg fikk tilbudet. Første gang jeg kom hit for å jobbe var høsten 2007. Jeg ble i ca et halvt år, så litt over et halvt år i 2009, men 2011 kom jeg for å bli. Jeg har bodd

Islandshestforum 8

på gården Syðri-Gegnishólar, men nå har jeg kjøpt meg leilighet på Selfoss og skal fortsette å jobbe på samme sted. Min jobb

Han er faktisk bare drømmehesten med stor personlighet

er temming, trening av hester og vanlig stall/gårds arbeid. Jeg får også være med på å vise hester i avlsdom og konkurrere utrolig mange gode hester. Både fasiliteter og utdanning er på topp her, så jeg kan ikke tenke meg å bytte jobb, smiler Elin, og legger til at hun har jobbet for Olil og

Bergur i snart 10 år: – De er min familie her på øya.

Seier i Landsmót 8. juli 2018 går finalen i B-flokk av stabelen under Landsmót i Reykjavik. Som eneste kvinnelige rytter i et felt med åtte ekvipasjer går den norske jenta til topps med sin egen hest Frami frá Ketilsstöðum og poengsummen 9,14, en hest hun har ridd siden han var fire år: – Frami er avlet av Olil og Bergur. Han ble straks yndlingshesten min, og det endte med at jeg kjøpte ham som 5-åring, noe jeg virkelig ikke har angret på. For et eventyr vi har hatt sammen! Han er faktisk bare drømmehesten med stor personlighet. Jeg blir aldri lei av å ri den hesten, og han utvikler seg hele tiden. Å vinne Landsmót var stort. Tenk at jeg av alle skulle klare det! Alt hardt arbeid, svette og tårer, har gitt resultater. Sist, men ikke minst, en stor takk til min fantastiske og kraftfulle hest Frami frá Ketilsstöðum. Det å vinne B- flokk på Landsmot var bare en ubeskrivelig følelse, en virkelig opplevelse, avslutter Elin Holst. Frami frá Ketilsstöðum er en førstepremiert hingst med 8,68 totalt (Bygning 8,46 og rideegenskaper 8.82).

Islandshestforum 9


Reportasje

Reportasje Instruktørkurset ble avholdt på Nordre Ringerike Gård, hos familien Møller, i Sørkedalen.

– I galopp er bevegelsen oval. Den går oppover, så du rir oppover og framover

Svenske Pia Paulsén Hawée er utdannet Sentrert Ridninginstruktør, level 3. Hun underviser alle hesteraser, men det er islandshesten som ligger hennes hjerte nærmest. 17. november ledet hun et seminar i Sørkedalen for 37 instruktører i NIHFs regi. Tekst og foto: Mette Sattrup

Med sentrert ridning på agendaen

S

eminaret, som var i regi av Dommer- og utdanningsutvalget i NIHF, gikk over en dag, fra kl. 10 til 15, og innebar både teori og praksis, sistnevnte i form av en clinic med tre ekvipasjer til slutt. Svenske Pia Paulsén Hawée forteller at hun har gjennomgått Sally Swifts lære om Sentrert Ridning: – Sentrert Ridning er dels en pedagogikk, hvor man benytter seg mye av bilder, man blir kroppsbevisst for eksempel ved å tenke på hva gjør man når man bøyer seg i en side, sitter skjevt, og så videre. Det går også ut på at man finner balansen i ekvipasjen, dels i rytteren og dels i hesten, så det oppstår samklang. Da må begge individenes tyngdepunkt være samme sted. Jeg har også pratet om grunnstenene som læren bygger på. Sally har fem grunnstener: 1)Puste, 2)

Islandshestforum 10

Pia Paulsén Hawée, 70, har holdt på med hester siden hun var 10 år.

myke øyne, at man har vidvinkel og ikke stirrer, 3) sentrering, at man har dette tyngdepunktet og kraftsenteret som finnes langt inne i magen, langt ned, 4) byggeklosser, sitsen, loddrett sits, og 5) jording, at man er jordet i sine føtter, søker balanse ned mot bakken - kjenner følelsen av å bli sugd ned mot bakken. Sentrert Ridning går også ut på at man beveger seg med hestens bevegelser, om man rir i tølt, så ser bevegelsen for tølt ut som et liggende åttetall. I trav beveger hesten seg diagonalt, hvilket betyr at vi også må være diagonale. Vi rir i harmoni med bevegelsene. I skritt kan du se for deg at du tramper en sykkel bakover. Kjedet har hoppet av, og du kan tråkke baklengs, baklengs, baklengs. Da fører du hesten inn i denne rytmen, så du ikke bare sitter og pusser salen, fram og tilbake. I galopp er bevegelsen oval. Den går oppover, så du rir oppover og framover. Dette så

– Jeg vil at dere skal kunne litt om alt, og beklager om det ble for mye, sa Pia til sine lydhøre deltakerne etter endt kurs.w

vi veldig tydelig med siste ekvipasje under clinic’en. Det er ca dette vi har gjort i dag. Pia Paulsén Hawée, 70, har holdt på med hester siden hun var 10 år. – Jeg har ridd mye, ponnier, konkurrerte i alle disipliner, hoppet mye, inntil jeg i 1987 kom inn på sporet av islandshest. Da sa det, som med Kungen og Silvia, - «klikk». Senere begynte jeg med Sentrert Ridning, og utdannet meg også innen islandshestsystemet. Jeg leste boka til Sally Swift i 1992, og har gjennomført til og med trinn tre av fire nivåer. Det finnes på verdensbasis i dag ca. 14 instruktører på nivå 4, og på nivå 3 er vi ca. 30, forteller Pia, som per i dag kan skilte med å være den Sentrert Ridning-instruktøren med høyest utdanning innen islandshest. Seminaret ble avholdt hos familien Møller i Sørkedalen, og er også omtalt i «Nytt fra DU» i dette bladet.

En av Sally Swifts fem grunnstener er «jording», at man er jordet i sine føtter, søker balanse ned mot bakken, fortalte Pia. Islandshestforum 11


Unn Kroghen Aðalsteinsson, del 1 av 3

e t k e t E hestemenneske Unn Kroghen Aðalsteinsson

Unn Kroghen Aðalsteinsson tilhører den «gamle norske islandshestgjengen». Hun er opprinnelig fra Røyken, har bodd fire år på Island, og de siste 15 årene i Sverige sammen med sin mann Alli Aðalsteinsson og datter Helena Kroghen Aðalsteinsson. Der, i Skåne, driver hele familien med trening av islandshester. I nesten hele sitt liv har hun trent hester, konkurrert og instruert rideelever i Sverige, Norge, Tyskland, Danmark og på Island. Tekst: My Langhed Foto: Mette Sattruo

Unn Kroghen Aðalsteinsson er fylt av godt humør og hestekunnskap.

Islandshestforum 12

D

et var nok for ca 35 år siden på Steinseth ridesenter, under oppvarmingen til et stevne, at jeg for første gang så Unn Kroghen. Hun skilte seg fullstendig ut. Hesten «gikk på tøylen», og den travet med sterk fin rygg. Det var Seifur. Den gangen, for 35 år siden, var riding på islandshest annerledes enn i dag. Nesten ingen hadde hørt om at hester kunne «gå på tøylen». Kanskje på godt og ont… Jeg konfronterer Unn med denne erindringen, hun ler høyt og tilføyer: – Jeg hadde hårnett og. Men du skulle bare høre om hvordan det startet – med Kid! Jeg lurer jo på hvem Kid var, og Unn forteller: – Det var min første Islandshest! Jeg fikk Kid da jeg var 13 år. Han var 6 år, og jeg kunne ikke noe som helst om hest eller om å eie en egen hest. Jeg har ikke vokst opp med foreldre som kunne noe om hest. Men det gjorde ikke noe. To år senere kjøpte jeg Glæsir og deretter Røkkvi. Jeg og venninna mi, som heller ikke kunne noe om hest, holdt ridegleden høyest, og vi red mange timer om dagen.

Prøve ut og ha det gøy – Galoppere var gøy, og det var viktig å ha den kjappeste hesten, ha, ha. Kid, som egentlig het Gassi, solgte jeg etter tre år. Han ble 45 år og jeg møtte nylig hans siste eier. Noen gang red vi på stevne og. Da var det et par timer på hest til stevneplassen, vi red på stevnet og om kvelden dro vi hjem igjen, på hesteryggen. Vi gjorde mange galne saker den gangen, som f.eks. da vi skulle kjøre inn Kid: Vi fant noe vi kunne bruke som skakler og hadde en slags hjemmebygget sulky. Hverken Kid eller vi kunne noe om kjøring, så dette skulle bli gøy. Jovars, i det vi spente for vogna fór ekvipasjen i vei 50 meter. Siden var alt materiale i filler. Alle med to og fire bein overlevde uten skader, og de tobente hadde det kjempeartig, bortsett fra pappa som ble sinna og lurte på hva i all verden vi drev med. Unn ler høyt samtidlig som hun forteller, og fortsetter: – Jeg anbefaler ikke andre til å gjenta dette; men i dag virker det som om folk har blitt for redde for å gjøre noe feil. Man tør ikke prøve, og man tør ikke å ha det moro. For å lære må man prøve ut og teste, og man må stå ut med å gjøre en del feil. Man må tørre å ha det gøy, masse gøy. Islandshestforum 13


Unn Kroghen Aðalsteinsson

Unn Kroghen Aðalsteinsson

Unn underviser i mange land. I november var hun i Østfold. Mikrofonen er snart på plass for god kommunikasjon med rytter.

– Hva er det man lærer ved å teste ut både sine egne og hestens grenser? Unn ser alvorlig på meg og sier: - De fleste unger liker jo litt fart, hvis ikke noen skremmer dem med at det er farlig. Ut og fres på tur, gjerne i skogen. Da lærer man å like fart, får fin balanse og har det moro. Jeg tror at den fasen er viktig for etterhvert å kunne utvikles som hestemenneske. Bruk mye tid i stallen, gjør jobben selv, måke og fôre og så videre. Glem det å prestere hele tiden. Teknikk og presisjon kan, i passe porsjoner, komme senere.

Tiden med «stor» hest Perioden med stor hest kom litt senere. – Hvor gammel var du da du begynte med «stor» hest? Unn tenker litt, og svarer at hun sikkert var omtrent 18 år.

Islandshestforum 14

Før Unn begynner å undervise en ny elev, tar hun seg tid til å samtale om hestens og rytterens erfaringer så langt.

– Det var spranghesten Potterman, en krysning mellom Hannoveraner og Trakhener, som jeg kjøpte av Ambjørg Dahl. Det var under min tid på Steinseth Ridesenter, årene 1979 – 1981. Senere jobbet jeg på på Øvre Fossum gård på Stovner, og der fortsatte jeg med spranghesten. Jeg konkurrerte opp til Lett A i Sprang og Dressur, men likte ikke å hoppe for store hinder. Det ble litt for høyt for meg, så jeg svitsjet til feltritt. Det var mye mere gøy. Typisk Unn, tenker jeg – mye mer fres. I 1979 ble det Starum og trener 1 eksamen, og i 1984 ble det instruktøreksamen på Ridskolan Strömsholm.

Med Strákur i NRK-huset Tilbake til islandshesten og Seifur fra Kirkjubæ. Egentlig så jeg Unn for første gang på EM i Larvik 1981. Da ble hun nummer to i både firgang og tølt. Jeg spør: – Siden så vi deg med Strákur fra Kirkjubæ. Hvordan gikk det med Strákur? – Jo, Strákur var fantastisk. Det jeg husker best med Strákur er at han var en utrolig vakker, snill og fantastisk bra hest. Jeg hadde han en gang med til NRK-huset og var med på frokost-TV. Min gamle hund Santo var også med. Og det at han var min egen hest var jo litt spesielt. Jeg vant utrolig mange stevner med Strákur, NM, Nordisk m.v. Det var under den tiden, sommeren 1988, som jeg traff Alli. Siden jeg flyttet til Island høsten 1988, hadde jeg Strákur oppstallet i Norge. På sommeren 1989 var jeg i tilbake i Norge en stund og konkurrerte på VM i Danmark

og vi ble kombinasjonsvinnere i 4-gang. Deretter solgte jeg Strákur. Instruktørkursene i NIHF - mye læring og mye moro Jeg spør videre: – Hvilken instruktør har betydd mest for deg i ungdommen? Unn svarer: – Uten tvil, så er det Ambjørg Helkås Dahl. Under NIHF sine instruktørkurs på 70-tallet red jeg mye for Ambjørg. Hun har betydd utrolig mye for meg hva gjelder både som rytter og som instruktør. Ambjørg har betydd mye mer for meg som rytter og instruktør enn hva både Strömsholm og Starum har gjort. Unn begynner å le høyt. Nå tenker hun på instruktørutdannelsen som Ambjørg og Walter Feldtmann hadde 1976. Det foregikk i Seljord den gangen. – Vi hadde det så moro! Vi var en fantastisk gjeng. Unn mimrer: – Walter kom fra Tyskland til Seljord i uklanderlige rideklær med hvite hansker. Etter kursets slutt reiste han hjem, barfot og uten hansker. Ved en annen anledning var det atter igjen instruktørkurs i NIHF, minnes Unn: – Jeg tror det var i Telemark et sted. Hestene rømte til fjells, ha, ha. Under ukens gang skjedde det at hestene rømte. Vi leitet og leitet etter dem, fikk hjelp av helikoptere og det var stort pådrag. Til sist fant vi hestene og kurset kunne fortsette. Det var et eventyr!

– Jeg tror at vi på 70-tallet og tidlig 80tall hadde det utrolig gøy med våre hester. Vi var nesten alltid med hestene – fôring på morgenen, før skolen. Det tok «bare» en time ekstra å gå til stallen om morgenen. Vi dro til stallen etter skolen og var der til langt ut på kvelden. Vi gjorde mange gale ting med våre hester, men vi fikk veldig fin kontakt med dem. Jeg tror at det er så viktig å være psykisk og fysisk til stede med hester, fôre og måke og virkelig studere hva hestene gjør i ulike situasjoner. Det er slike ting som gjør at du etter hvert kan bli «hestemenneske» i tillegg til en god rytter. Unn går med raske skritt inn i ridehuset for å dele av seg om ridekunsten til neste ekvipasje. I neste nummer får du lese om Unn Kroghen Adalsteinsson på Island. Hvordan det var der i årene 1988 -1992, med hestehold, hestetrening, rideinstruksjon og konkurranser.

Unn er en inspirerende pedagog med elever i inn- og utland.

Stall Kubberød AS, Tronvikveien 64, 1519 Moss • www.stallkubberod.no

Din leverandør til hestesport og –anlegg STALLINNREDNING

RIDEUNDERLAG

STEVNESKAP

STALLUTSTYR

Andreas Rumann

Øyvind Fossum oyvind@stallkubberod.no 90 75 49 52

Hestemenneske og rytter Unn fortsetter: 1/2 side Islandshest.indd 1

22.11.2016 14.30

Islandshestforum 15


Unghestsamling

Unghestsamling Kúnst fra Frøberg ble “Best in show”, og eier Christina Lund vant en måneds temming hos Stall Skog i Mjøndalen. Takk for premien!

agre fFOLLDALEN Unghestsamling i

For tiende året på rad avholdt vi i Hlynur vårt unghestskue til fjells. I år var begivenheten flyttet vestover fra Tynset til Folldalen. Tekst og foto: Marit Glærum

Islandshestforum 16

Islandshestforum 17


Unghestsamling

Unghestsamling

Sál, Vega og Ósk stilte i klassen for hopper 1 år. Eiere er henholdsvis Gry Nergård, Benedicte Nylund og Karen Gilberg.

Dommer Nina vurderer den to år gamle hoppa Ljósadís fra Nordigard Bryhn. Eier og mønstrer er Elin Fossum

Leder i Hlynur, Kirsti Vik Hjerkind, sier seg fornøyd med årets unghestskue. Med seg som assistent i sekretariatet har hun Emil Hjerkind.

Martin Hjerkinn hoppet inn som mønstrer-vikar for Benedicte Nylund da ettåringen Vega trengte et par sterke hender. Et smart valg, han ble skuets beste mønstrer og vant et sprang med Lukku-Blesi fra Selfossi eid av Christina Lund. Takk for premien! Islandshestforum 18

Vi var heldige og fikk være hos Kari Lindstedt på Nedre Sveen. Fine fasiliteter med romslig plass i stallen og fin ridebane med plass til sekreteriatscampingvogna vår, smiler en fornøyd leder i klubben Kirsti Vik Hjerkind. Fjellet er lunefullt, også i september.

Dagen før skuet kom det snø, og uværet Knud herjet på Østlandet. Men fjellfolket trosset været, og vi bestemte oss for å gjennomføre. Som om ikke dårlig værmeldinger var utfordring nok, meldte dommeren avbud et par dager før utstillingen. Hell i uhell, Hekla måtte avlyse sitt arrangement, og

dommer Nina Bergholtz var snill og tok den 10 timer lange kjøreturen fra sør i Sverige. Undertegnede møtte en litt demotivert Nina fredag kveld, men da solen var på vei opp over Rondanes fjelltopper lørdag morgen, var heldigvis stemningen en annen. Nina dømmer i det nye lineære systemet. Hun tok også på seg jobben med å gi hestene karakterer i det gamle systemet slik at vi kunne sammenligne. Tilbakemeldingene fra deltakerne var at de ønsket at vi premierte etter det nye systemet først som sist. Som dere ser av tabellen ville resultatet blitt noe annerledes dersom vi hadde premiert etter det gamle. Hele 20 unge lovende hester ble bedømt, og blant de var avkom etter kjente hingster som Alfur fra Selfossi, Sædunyr fra Mula og Bjartmar fra Nedre Sveen. Lørdag kveld samlet vi oss til middag og unghestdiskusjon med Ben Hjelmervik fra Norges Fjordhestlag. Vi takker avlsutvalget i NIHF for støtte til arrangementet, og vi har allerede booket Nina til å dømme for oss neste høst også.

Hopper 2 år Hestens navn Nytt system Gammelt system Christina Lund Kunst fra Frøberg 72.71 8.2 Christina Lund Gigja fra Frøberg 71.91 8.31 Christina Lund Yrja fra Frøberg 70.54 7.91 Kari Lindstedt Idunn fra Nedre Sveen 68.89 7.95 Marte Sveen Eisa fra Haavemoen 66.72 7.97 Elin Fossum Ljósadís fra Nordigard Bryhn 66.34 8.06 Kari Lindstedt Isadis fra Nedre Sveen 65.41 7.92 Kirsti Vik Hjerkind Hima fra Hjerkinn 62.92 7.82 Karen Gilberg Heidrós fra Plassen 61.09 7.96 Hingster 1 år Birgitte Garsjø Brynjar fra Stall Arnemo 67.99 8.01 Kari Lindstedt Jomar Fra Nedre Sveen 65.39 8.07 Lena Kristine Hansen Fönix fra Vikan 63.87 7.94 Karen Gilberg Dans fra Plassen 60.92 7.92 Hopper 1 år Gry Nergård Sál fra Fjellgården 63.95 7.98 Benedicte Nylund Vega fra Nylund 62.5 7.74 Karen Gilberg Ósk fra Plassen 62.27 7.96 Hopper med føll Kari Lindstedt Felagi fra Blæsterdalen 68.88 8.2 Kari Lindstedt Karl fra Nedre Sveen 64.4 8.16 Line Kielland Sleipnir fra Strand 64.26 7.96 Liz Skårn Kristall Fra Skaarn 58.58 7.69 Islandshestforum 19


Salmonella Typhimurium

Salmonella Typhimurium

Liten tue velter stort lass I juni i år dukket det opp et fenomen vi i Norge i stor grad har vært spart for i forhold til mange andre land. En variant av Salmonella Typhimurium ble oppdaget på Hesteklinikken ved NMBU Veterinærhøgskolen. Tekst: Kristin Høst Grønvold

Hesteklinikken ble stengt i tre måneder, og ringvirkningene har vært store. 50 staller og virksomheter med hest på både Øst-, Sør og Vestlandet ble såkalt båndlagt, altså stengt, i kortere eller lengre perioder. I september åpnet Hesteklinikken igjen til stor lettelse for alle, men gleden var kortvarig. Bakterien har tydeligvis funnet seg til rette i det gamle bygget, og Hesteklinikken er igjen stengt.

Islandshestforum 20

Alvorlig trussel

Salmonella er i utgangspunktet ikke livstruende for friske og sunne individer. Er man derimot ved skral helse, har en infeksjon, lavt immunforsvar og mindre motstandsdyktig, er den farlig. Hesteklinikken ved NMBU Veterinærhøgskolen behandler noen av de sykeste hestene i landet. Syke og svake individer er mer mottakelig for infeksjon, slik det er ved alle sykehus.

Norge har en høy standard for mattrygghet og heldigvis er forekomsten av salmonella lav i norske husdyr og norskproduserte matvarer, sammenlignet med andre land i Europa. Dersom kjøttproduserende virksomheter i Norge rammes, er dette alvorlig. Helsemessig, økonomisk og norsk matproduksjons omdømme er helt avhengig av en kontinuerlig overvåkning, forskning og oppfølging. Nordmenn er blitt mer usikre på om norsk mat er tryggere enn utenlandsk mat, viser en fersk undersøkelse publisert i Bondebladet nylig. Aldri før har tilliten til norskprodusert kjøtt vært så lav siden undersøkelsen ble igangsatt i 2006. I år var den på 61%, mens i fjor på samme tid 79%.

Hvor alvorlig er salmonella

Kartlegging

Bakterien er av typen zoonose, det vil si at den smitter fra dyr til mennesker og fra mennesker til dyr. Den er det som heter fekal-oral, smitter fra møkk til munn, den kommer inn i kroppen via munnen, lever i tarmen og kommer ut i avføring, eller i møkka om du vil. Den kan forårsake kraftig diaré, hodepine, magesmerter og av og til feber. Den kan gi betennelse i tarmveiene og i verste fall tyfiodfeber hos mennesker, som er alvorlig. Vi mennesker opplever den om en real omgangssyke man kan få på for eksempel

Salmonella hos de innlosjerte hestene på Hesteklinikken ble funnet av bakteriologen ved Veterinærhøgskolen og verifisert av Veterinærinstituttet som rutinemessig analyserer prøver. Veterinærinstituttet er et biomedisinsk forskningsinstitutt og Norges ledende fagmiljø innen biosikkerhet for fisk og landdyr. Når Veterinærhøgskolen oppdager salmonella, slår de alarm til Mattilsynet som kobles på for å ivareta sikkerhet og regelverket. Det er Mattilsynet som har ansvaret for å håndtere regelverket rundt

Hva gjør bakterien – smitte og kilde

Foto. shutterstock.com

feriereiser til utlandet. Man får et stort væsketap, blir dehydrert, og det er skikkelig vondt. Hos friske mennesker, går dette over av seg selv. Mennesker, hester og andre dyr, kan ha smitten i seg, uten å bli syke.

Islandshestforum 21


Salmonella Typhimurium Prøvetaking av alle dyrene på Bergvang Gård, ca 150 i alt, viste negative resultater.

det er Hesteklinikken som formidler at prøvene av hesten Vordis sannsynligvis ikke var negative allikevel, men testet positive på salmonella. Mattilsynet får varslingen og gir muntlig båndlegging på telefon. Torsdag er de på pletten og tar nye prøver. Etter telefonsamtalen med Hesteklinikken tirsdag, går Eileen resolutt til stallen og spikrer opp «Adgang forbudt»-skilt, bretter opp ermene og tar fatt på sanering av stallen umiddelbart. – Jeg har jobbet på Veterinærinstituttet tidligere, og har kunnskap om salmonella, forteller Eileen. – Det sitter i ryggmargen, jeg dro og handlet inn plasthansker, engangsforklær, bøttevis med Virkon S og plastsokker. All møkk ble samlet og lagt til side under en presenning. Vi isolerte stallen med byggegjerder, jeg laget saneringsplan, noe jeg lærte i tiden jeg jobbet med dette. Etterpå ble jeg bedt om å lage rapport. Det er ingen «trykk på knappen – dette skal du gjøre»-system, verken hos Mattilsynet eller Veterinærinstituttet. Etter krisen i sommer, kunne man ønske seg at det var litt lettere å være handlekraftig. For hver dag som går, stopper inntektene opp. For vår del, taper vi nærmere 10.000 kroner pr uke, mens utgiftene til stell, fôr og drift er de samme. Prøvetaking av alle dyrene, ca 150 i alt, viste negative resultater.

utbrudd av salmonella. - Salmonella er en såkalt gruppe B-sykdom som er varslingspliktig. Det er Veterinærinstituttet ansvar å analysere prøver på oppdrag fra Mattilsynet. NMBU Veterinærhøgskolen har bidratt med opplysninger og fulgt reglene for prøvetaking, båndlegging og smittevernsrutiner i samarbeid med Mattilsynet i denne saken, uttaler pressevakten ved Mattilsynet til Islandshest-forum. NMBU Veterinærhøgskolen har gått igjennom alle interne smittevernrutiner for å se på forbedringer. - Vi tenker alltid på smittevern ved Veterinærhøgskolen, og går igjennom smittevernrutinene regelmessig både for ansatte og studenter. Det er en del av undervisningen til veterinær- og dyrepleierstudentene våre. Når en slik hendelse som dette oppstår, har vi gått igjennom rutinene en ekstra gang for å øke bevisstheten ytterligere. NMBU Veterinærhøgskolen har fulgt instruksene fra Mattilsynet etter vanlig prosedyre. Sitatet er fra NMBU Veterinærhøgskolen, nmbu.no etter at Hesteklnikken åpnet 25.9.2018.

Bakterien er lokalisert til Hesteklinikken Salmonellabakterien ble med hester som var utskrevet fra klinikken før man oppdaget smitten. I sommer ble det derfor igangsatt et storstilt arbeid med å skaffe oversikt over om bakterien var spredt til andre staller. Det var den. Bakterien hadde sannelig forsynt seg godt i hestemateriellet i vår. Hele 16 av 23 hester som var på Hesteklinikken på forsommeren, hadde med seg smitte hjem. Hestene som sto igjen på klinikken, kom ikke ut etter at behandlingen av det de egentlig var der for, var over. Etterhvert fant man en isolasjonsløsning i en annen stall for disse hestene og en helt tømt klinikk kunne vaskes fra gulv til tak og alle kriker og kroker ble det desinfisert etter alle kunstens regler.

Liten tue velter store lass Dette mikroskopiske vesenet har gitt ordtaket et innhold for hestehold som vi virkelig har merket. Når stallene blir båndlagt, stopper alt opp. Har du en hest som er stevneklar, kommer du ikke til start. Rideskoler må stenge virksomheten, klubber må avlyse stevner, beite- og sommerplaner for hestene må endres eller avlyses, staller saneres, hester isoleres. Transport, kjøp og salg av hest blir også rammet. Hver eneste stalleier eller hesteeier som har vært berørt, har fått føle konsekvensene av udyret. Og mange har kjent på stor frustrasjon mens detektivarbeidet har pågått. Islandshestforum 22

BERGVANG RAMMET 25. september åpnet Hesteklinikken igjen i trygg forvisning om at man hadde fått bukt med udyret, men i midten av oktober dukket det opp igjen. Funnet resulterte i at klinikken nok en gang stengte, denne gangen på uviss tid. Hele 55 hester hadde vært innom klinikken i denne perioden, og to av dem kom fra Bergvang Gård i Asker. Islandshesten Trausti er en av 30 i flokken på Bergvang. Gården har hester i topptrening, og hunder som trenes til blant annet Finnmarksløpet. Gården driver virksomhet med alpakka, lama og storfe, er en populær besøksgård i nærmiljøet og har ialt ca 150 dyr.

Eileen Strøm driver Bergvang gård og tar i mot Islandshestforum noen dager etter at stallen ble båndlagt. -Trausti var klapphingst og sto på liste for kastrasjon, og tid var bestilt på Hesteklinikken. Inngrepet ble gjennomført dagen etter ankomst. Trausti ble stående på klinikken til torsdag, forteller Eileen. Om ikke én hest på klinikken var nok, så måtte de bringe inn hoppa Vordis som hadde slått kneet sitt stygt. Hun kom inn onsdag og fikk behandling for såret sitt. – Torsdag 11.oktober fikk vi hente Trausti som nå var blitt vallak, mens Vordis ble stående. Mandag 15.oktober ringte de fra klinikken på ettermiddagen og sa vi kunne hente Vordis samme kveld. Veterinæren fortalte at det var tatt prøver som så ut til å være negative. Vordis ble hentet, kjørt hjem og satt på stallen sin sammen med den nyopererte vallaken etter hjemkomst så sent som i 23-tiden, forteller Eileen Strøm. Tirsdag formiddag ringer telefonen,

Rykteflom Alle er avhengig av et godt rennomme. Mattilsynet sier i sin informasjon utad at stallene som nå er båndlagt, ikke er skyld i utbruddet. Det er jo en trøst, men det rammer både omdømme og drift: – Vi merker det er mangel på kunnskap, forteller Eileen. Bergvang er et populært mål og utfartssted, og en del av et natur -og friluftsområde. Folk går gjennom med hund, det er umulig å unngå. – Vi har isolert hestene det gjelder på forsvarlig måte, og gården får være åpen som besøksgård, men med begrensninger. Trening av hest og hunder stopper opp og det tar 4-5 uker fra hendelsen oppstår til ting i beste fall kan være i drift igjen, og vi vil ligge etter skjema – lenge. I etterkant spør jeg meg om Vordis kunne fått stå på klinikken til endelig prøvesvar forelå. Vi stiller spørsmålet til Siv Hanche-Olsen, europisk veterinærspesialist og førstelektor

ved NMBU Veterinærhøgskolen. Siv forklarer: – Etter tre dager kommer foreløpig resultat, etter fem dager kan man fastslå resultatet. Det er strenge regler for hvor mange prøver man kan dyrke samtidig. For å fastslå at hesten ikke har smitten, må det tas tre negative prøver på rad og med en ukes mellomrom. Proppen i systemet, er dyrking. Prøvene av Trøsti så bra ut ved første dyrking, men tirsdag viste de seg positive, og vi tok umiddelbart kontakt. Vi hadde ikke mistanke, over hundre prøver har vært negative og Mattilsynet har godkjent lokalene for videre drift. Akkurat nå er vi ganske fortvilte, det er en ekstrem situasjon. Klinikken ble rengjort og desinfisert av profesjonelle aktører etter anbefalinger fra egen og ekstern ekspertise. Likevel ser det nå ut til at det har vært smitte igjen i lokalene. Det er kjent fra utlandet at det kan være vanskelig å bli kvitt salmonellasmitte i hesteklinikker. Er kilden til utbruddet funnet? Vi spør Mattilsynet som svarer: – Nei. Det jobbes med smittesporing, og det tas prøver for å kunne finne kilden. Det finnes mange ulike typer salmonella, og denne typen er eksakt lik den som var i utbruddet i sommer. På grunn av dette er det høyst sannsynlig at dette er gjenværende smitte fra forrige utbrudd, som på en eller annen måte har dukket opp igjen. Det kan ha dukket opp i miljøet på NMBU, eller det kan være en hest eller utstyr som har hatt med seg smitte inn til NMBU.

Etter tre dager kommer foreløpig resultat, etter fem dager kan man fastslå resultatet. Islandshestforum 23


Salmonella Typhimurium

Reportasje Camilla Wangen og Ògn frá Bessastöðum kan smykke seg med enda en medalje fra Nordisk Mesterskap. (Foto: Mette Sattrup)

Ansvar og forebygging

Først og fremst, vask hender Å vaske seg på hendene, er viktig. Ikke bare før du spiser, men før og etter omgang med hest og hund. Salmonella smitter ikke gjennom luften, men ved at bakterier kommer i munnen.

bruk av trenere og tjenester i utlandet øker. Klimaet endres og ikke minst friheten globalisering medfører, har også en pris. Sommeren 2018 var veldig varm og bakterier elsker varme. Salmonella overlever også i fryseren, så overlevelsesdyktig er den. For å forhindre, må man også forebygge. • Ha en plan klar for raskt å komme i beredskap. • Som stalleier eller drifter, tenk igjennom muligheter for å kunne isolere syke dyr for å forhindre smittespredning • Hvor kan du gjøre av gjødsel? • Hvor kan hestene trenes? • Husk at å tenke fellesskap er viktig. Det kan føles frustrerende at dette rammer akkurat deg, men forsøk å se stort på det. • Vær nøye med renhold og rutiner.

I hestens verden er den lett å spre, spesielt hos hestefolk som ofte har andre dyr. Mange hestefolk liker å gå i rideklær og sko hele dagen, man besøker kanskje flere staller, får smed, veterinær eller en trener på besøk, i det hele tatt er man mye omkring, med og uten hest. Ansvar og forebygging et ansvar vi alle må ta inn over oss.

Hva kan de offentlige instanser gjøre for oss En bønn fra flere hold som har vært rammet, er mer tydelige, enkle og informative prosesser. Ferdige skilt/informasjonsplakater vi kan henge opp i stallene og ovenfor publikum. En nabostall i området ble også stengt da en av hestene der hadde vært på klinikken i aktuelle perioden. Eieren her har også en erfaring; – Det føles uprofft og utilstrekkelig å skrive plakater med tusj og henge opp. Spørsmål om situasjon og omfang kommer på telefon, via ryktebørs, facebook – og de kommer mange meninger, forteller nabogården. Å kunne henge opp en instruks fra en offentlig avsender, ville vært god hjelp og gi en følelse av at vi jobber sammen om dette, ikke bare er underlagt noe uforutsigbart. Erfaringer fra hele to runder med å håndtere situasjonen, bør komme til nytte for å kunne jobbe mot felles mål, nemlig raskt å komme tilbake til normal drift.

Smittespredning og risiko Vi reiser mer, hester reiser mer, kjøp og salg av hest til utlandet øker, Islandshestforum 24

Enda en medalje til Camilla Wangen Salmonella hos hest • Hesten får i seg bakterien, blir ikke syk og viser heller ingen tegn til sykdom, men har positive avføringsprøver. • Hesten blir smittet og får diaré. Hesten kan bli veldig syk og kan tape store mengder væske. Det er derfor viktig å passe på at hesten ikke blir dehydrert. De fleste blir heldigvis helt friske og kvitter seg med bakterien på egen hånd. • Føll og spesielt speføll kan bli svært syke. Salmonellabakterien går lettere ut i blodet og de får blodforgiftning, altså sepsis. Det kan sette seg infeksjoner i organer og ledd. Når dette skjer er det svært alvorlig, og ofte dødelig. mattilsynet.no

Camilla Wangen og Ógn frá Bessastöðum ble i november tildelt bronsemedaljen i P2 fra Nordisk Mesterskap 2018, etter at danske Thomas Vilain Rørvangs hest Toppur frá Skardi 1 testet positivt for doping. Rørvang mistet dermed sine sølvmedaljer i disiplinene P1 og P2. Vinner av P2 var danske Jørgen Svendsen med Eðall frá Torfunesi på tiden 7,79”. Ny sølvmedaljør, svenske Albin af Klintberg med Nítróglusserín från Hella, og ny bronsevinner Camilla Wangen og Ógn frá Bessastöðum, hadde begge tiden 7,92”. Sølvet gikk til svenskene, i og med at Camilla og Ógn kun hadde et godkjent forsøk i disiplinen. Vi gratulerer Camilla og Ógn så mye med bronsen!

Islandshestforum 25


Stavsmartn 2018

Stavsmartn 2018

Fra venstre: Katrine Hoff og Ás frá Hafsteinsstödum, Heidi Stenseng og Nøs fra Haugen, Thale Benedicte Baglo og Undri fra Kryssen, Elin Fossum og Sunna fra Lian. Foto: Nils Terje Edvardsen

Islandshesten på Stavsmartn

Katrine Hoff og Ás frá Hafsteinsstödum, Heidi Stenseng og Nøs fra Haugen. Foto: Nils Terje Edvardsen

Lokallaget Fengur islandshestforening representerte islandshesten under Stavsmartn 2018 på Tretten i Gudbrandsdalen, både i toget, med kvadriljeshow og stand.

islandshest på programmet i ridebanen. Området rundt ridebanen er en ring med staller, her står hestene oppstallet og de ulike rasene har egne stander hvor folk kan stikke innom for en hesteprat og få informasjon om ridekubben eller hesterasen.

Tekst: Katrine Hoff

Islandshestforum 26

Vi hadde fem ryttere som red i toget og fire ryttere som red kvadriljeshow. Medlemmer stilte også opp for å stå på stand og være speaker under showet. Islandshesten som rase ble flott presentert med raseinformasjon og presentasjon av klubben Fengur. Det hele ble avsluttet med et innøvd kvadriljeshow til fengende musikk.

Gammel tradisjon Stavsmartn er en gammel tradisjon med hestemarked på Tretten i Gudbrandsdalen like nord for Lillehammer. Det finnes skriftlige kilder allerede fra 1802 om Stavsmartn, og i 1857 ble Stavsmartn autorisert som et offentlig marked. Martn var fra gammelt av et hestemarked der kjøp og salg av

hest var det sentrale. Etter hvert har Martn utviklet seg til å bli en salgsmartn der en kan kjøpe alt fra mat og drikke fra lokale produsenter til traktorer og traktorredskap. Les mer om Stavsmartn og utstillere på: www.stavsplassen.no. For å bevare tradisjonen er det fortsatt et stort fokus på hest under Stavsmartn. Ulike raser får mulighet til å ha stand og show. Lørdagen er det duket for tog gjennom sentrum, der alle som vil kan stille med hest. Det blir gitt ut pris i kategorien tradisjon og kostyme. Veldig moro og ikke minst en stor miljøtrening for hester og ryttere å ri i store folkemengder forbi både tivoli og andre rare gjenstander. I år var det blant annet høydehopping, westernshow, dressur, oppvisning med 6-spann, føll- og åringsutstilling og kvadriljeshow med

Foto: Nils Terje Edvardsen

Deltar for andre gang Som nestleder i Fengur Islandshestforening er jeg med og lager show for 2. året på rad. Jeg synes det er veldig moro å få være med å presentere islandshesten på et slikt arrangement. Det er to flotte dager med mange opplevelser. En helt utrolig opplevelse å ri i toget omringet av hester, ryttere, vogner og kusker. Å ri inn i store folkemengder, omringet av salgsboder og tivoli, er litt uvirkelig. Både lørdag og søndag red vi fire

rytterene fra Fengur Islandshestforening i showet. På lørdagen gikk showet veldig bra. På en konkurransebane er man vant til at folk står på avstand, mens her henger det mennesker over gjerdet på ridebanen og det er mye som skjer utenfor. Jeg er super stolt av de andre som var med! Vi hadde kun to treninger i forkant av Martn, og alle red kjempebra og vi kom oss godt gjennom kvadriljeprogrammet. Søndagen var litt verre, da var det skumle greier ved ridebanen og noen av hestene gikk sidelengs både hit og dit, snakk om miljøtrening for hestene og publikum fikk litt ekstra show!

Arena for islandshesten For oss i Fengur er Stavsmartn en arena for å fremme klubben og islandshesten.

Vi har ei veldig sosial helg for oss som er med og rir eller står på stand. Det er veldig hyggelig å få møte andre hesteinteresserte mennesker og bidra til økt interesse for hest og spesielt islandshesten. Kanskje vi ses på Stavsmartn 2019?

For å bevare tradisjonen er det fortsatt et stort fokus på hest under Stavsmartn Islandshestforum 27


Reportasje

Jökull min beste treningskompis Stine S. Baastad ble nylig kåret til årets ungrytter. Hennes beste venn og treningskompis er hesten Jökull fra Standartungu. Av Marit Amundsen

F

or andre gang på under 4 år ble Stine kåret til Norges beste rytter i sin klasse. Først ble hun ungrytter i 201? og i oktober ble igjen hun årets juniorrytter. Kåringen foregikk under lokallagsmøte på Gardermoen. Stine er 21 år og bor og arbeider på Vassåssen gård, på Tangen i Hedmark. På gården finner vi en av Norges fineste ridehaller og rundt ligger et flott turterreng. Unge Stine er flittig. - Hun tar sykepleiestudiet på deltid, samt at hun også jobber halv tid for rytter og berider Camilla Mood Havig. Vi møter Stine på stallgangen der hun ønsker å børste Jökull før fotografering. Og stellet tar Islandshestforum 28

Jeg liker å jobbe med hestens natur og ikke bruke urettferdige metoder

tid. Her pusses både hest og hjelm skinnende blanke. I tillegg til Jökull, rir Stine tre hester til. Det er hennes egen Emil fra Sigersberg, Havig sin unghest Gandulf? fra Vassåsen og Herjann fra Lian. Kjæreste er det ikke tid til. Hos Stine kommer hestene først. – Jeg hadde et veldig god sesong i fjor. Jeg hadde et friår fra skole og drev bare med hest. Camilla har lært meg mye om sits og innvirkning på hesten. Man må forstå dyr for å nå inn til dem. Spille på lag med hesten. Jeg liker å ri med så lite innvirkning som mulig. Og jeg er opptatt av at hestene skal rides myke. Stine forteller at hennes store utfordring er å

PERLEVENNER: Jøkuøll og Stine har hvert sammen i 8 år. Han har lært meg om livet, sier Stine. De håper på mange gode år sammen. Islandshestforum 29


GNE HESTER; Jökull, Emil fra Sigersbetg og Stine står i egen kve på Vassåsen. Selv bor Stine i leilighet over stallen.

Reportasje

Reportasje

PREFEKT TRENINGSTALK; På Vassåsen har Stine tilgang på uterudebane, turrerreng og tilskuere.

Man blir overraskende sterk av å jobbe i stall være myk nok i armer og bein - slik at hesten også holder seg myk. – Jeg liker å jobbe med hestens natur og ikke bruke urettferdige metoder.

Verdens beste treningskamerat Da Stine var 13 år fikk hun sin første hest. Mor, Nina Smidsrød og Stine dro spente til Island for å se og prøveri hest. Et krav var at hesten ikke skulle være hingst - og den skulle ikke være grå. Men den magsike kjemien oppstod første gang hun prøvde Jökull. Han var både grå og hingst. – Vi kastrerte han før vi tok han fra Island. Vi var jo helt uerfarne og hingst kunne jeg ikke ha. Jeg angrer ikke. Han har 13 avkom etter seg på Island. Jökull som da var 6 år, kjøpte hun av hos Snorre Dah. Han og flere mente at hesten var for ung for Stine. – Jeg likte han fra første sekund. Han var så snill og trygg. Jeg har aldri falt av han og jeg har aldri vært redd på han. Han kan bli heit, men jeg vet at han stopper til slutt, hvis jeg ikke drar for mye i tøylene, eller får snudd han. Jökull har lærte meg masse om selve livet, sier Stine. Islandshestforum 30

NORSKT HÅP: Stine, med Norway på rygger er bare 21 år. Hun satser høyt også i åra fremover.

Hun medgir at det har vært både oppturer og nedturer. – Jökull er enmannshest og en fighter som ikke gir seg. Det gjør heller ikke Stine. Stine blir energisk når hun snakker om Jökull. – Når de andre hestene er slitne til finalen, er Jökull i toppform, ler hun. Stine holder fast på at førsteinntrykket når du kjøper hest er viktig. – Man skal ha hesten lenge, og selv om det kommer utfordringer kan man gå tilbake og kjenne på den første kjemien man hadde - med akkurat den hesten.

Toppidrett – Jeg ser på hestene mine som toppidrettsutøvere. De må være i topp form for å være forberedt på konkurranse. Jeg er opptatt av at hestene skal få variert trening hver dag. Noen ganger rir jeg korte økter i ridehuset. Noen ganger skritter vi på tur eller jeg lar de løpe i full galopp der de får strekke seg. Det er viktig at hestene er motiverte og har det gøy, sier Stine.

Selv trener ikke Stine. Men, med fire hester og stalljobb går hun fort 20.000 skritt per dag. – Man blir overraskende sterk av å jobbe i stall, ler hun. Hestene hennes har minst en fridag per uke, og en dag i uka longerer hun hestene. – Under longering får jeg sett bevegelsene dens, og hesten slipper å ha meg på ryggen.

Dedikert hestejente Stine Baastad kom til Hedmark da hun var 13 år og hun trives på Hedemarken. – Jeg er ikke noen byjente, så det å flytte til et småbruk her var helt topp. Her er det et stort hestemiljø, og jeg liker den åpne naturen på Hedemarken. Stine sitt neste mål er Nordisk om to år. Hun håper på å kvalifisere seg for B-flokk. Hun mener selv hun ikke har god nok hest for VM, men det ser ikke ut til å plage den dedikerte hestejenta som bruker all sin tid på hestene, Parson Russel terrieren Dip og et krevende deltidsstudie i sykepleie.

SKINNENDE PELS; Når Stine steller skinner hestene. Islandshestforum 31


Unghestkonkurransen

Unghestkonkurransen Karl fra Skog (e. Viktor fra Diisa og Prana frá Vallanesi) (Foto: Anneli Lauritzen Skårn)

Avlsutvalget vil stimulere til økt avl i Norge, og har derfor i år utlyst en konkurranse hvor de premierer beste 1- og 2-års hingst og hoppe. Premien er bedekning med en av følgende hingster:

Vant for andre gang Enja fra Langsø med Evita fra Dysterud

Stall SP: valgfri hingst i sortimentet

Tindur fra Varmalæk /Stall Myra

Garún frá Àrbæ med Goliat fra Dysterud

Kapret to av fire mulige priser Elisabet Michelson vil holde antallet lavt, men kvaliteten høy, i sin satsning på avl hjemme i Skarnes. I november deltok hun for første gang på en utstilling med to av unghestene sine, og de strålende resultatene levner ingen tvil om at hun er på rett vei. Tekst: Mette Sattrup, foto: Privat

Lukku-Blesi fra Selfossi /Christina Lund

Sædynur fra Mula /Camilla Mood Havig Islandshestforum 32

Hingsten hennes, Goliát fra Dysterud (e. Viking från Österåker og Garún frá Árbæ) ble kåret til årets beste 1-åring, mens hoppa Evíta fra Dysterud (e. Viking från Österåker og Enja fra Langsø), også eiet av Elisabet, ble beste 1-års hoppe. – Dette kom som lyn fra klar himmel! Det er kjempehyggelig og gir meg virkelig et ønske om å drive mer med avl. Tanken min har vært at det tar tid å bygge opp en avlsvirksomhet, den skal være i liten skala, men med bra stamme og bra avkom. Jeg har ikke tid eller anledning til å ha for mange hester. Men det kan bli en fin pensjonisttilværelse etter hvert. Mange trapper ned, men man må ha noe å gjøre når man bor på gård. I dag har vi seks hopper hjemme, mens unghingsten er hos Kristin Elise, forteller en glad visningsdebutant til Islandshestforum.

Høy terskel – Det sitter sikkert mange rundt omkring som føler at det skal litt til for å våge å gå over terskelen, det er lettere å si nei, jeg har så mye annet å gjøre, og ikke dra på slike arrangementer. Der var jeg, men i dag er jeg så glad og takknemlig for at jeg tok steget. Jeg har alltid hatt lyst, men det var først da Stine ringte og pushet meg, «klart du må dra, vi trenger flere deltakere for å ha et slikt arrangement, for å dekke kostnader», jeg tenkte ok. Jeg lastet hestene, kjørte først datteren min til trening på Gardermoen, så til Mjøndalen. Uten Stines engasjement for å få meg med, hadde jeg aldri gjort det. De nye må lokkes med, de erfarne er der allerede, sier Elisabet, som synes det var veldig hyggelig med tiltaket for å øke avlen i Norge.

Karl fra Skog (e. Viktor fra Diisa og Prana frá Vallanesi), som ble beste 1-åring i 2017, fikk i år prisen for beste 2-års hingst. – Jeg er veldig glad for at han gikk til topps i år også, og er veldig spent på fortsettelsen med Karl, sier eier og oppdretter Kristin Elise Andersen til Islandshestforum.

Stor tro på Milljón God hjelp Elisabet kastet seg hovedstups ut på utstillingsarenaen uten å kunne noe: – Jeg fikk hjelp med visningen. Da sto Kristin Elise klar til å hjelpe, min mentor og hjelper siden jeg startet med islandshester. Jeg fikk løpe litt etter, mens hun gikk med hesten. Det tror jeg har stor betydning, å få hjelp av noen som kan det. Man lærer mye av å se på, og kanskje arrangørene kan sørge for at det også er folk til stede som hjelper til på visningsplassen. Man har kort tid foran dommeren, så alt må stemme med en gang. Jeg hadde ikke rukket å øve på forhånd. Men jeg har gått en del med hestene, og håndtert dem. Hoppa, som fikk den beste skåren, var den tøffeste, den mest egenrådige, ler Elisabet. En av de seks hoppene hjemme på gården, Garún frá Àrbæ, mor til Goliat, konkurrerer datteren Oline med. – Gárun vant VM som 6-åring 2015 med samlet dom 8,62. Viking från Østeråker vant hingsteklassen for 6-åringer samme sted, samme år, og fikk en samlet dom på 8,69. Det er en veldig god venn som eier Viking, så jeg bedekket begge hoppene med den hingsten. I dag er en avlshoppe bedekket med Divar från Lindnäs, samt en femårs som er i trening. Så nå ser det lovende ut, avslutter Elisabet Michelson.

Beste 2-års hoppe ble Liv Runa Sigtryggsdottirs Milljon fra Bergkåsa (e. Framherji frá Flagbjarnarholti og Skíma fra Bujord). Liv Runa synes det er veldig gøy å vinne en slik pris, og roser NIHFs avlsutvalg for å gjøre ekstra stas på unghestskuene og belønne god avl slik som de har gjort i år: – Det gir økt motivasjon til videre avlsarbeid. Milljón er en hoppe jeg har veldig tro på, og er også en av de første hestene fra min egen avl. Jeg gleder meg veldig til å starte temmingen om ett års tid. Milljón fra Bergkåsa (foto: Privat) Hun er etter 4-gjenger hoppen Skima fra Bujord (7,96) som jeg eier sammen med avler Eirin Rauø. Eirin har gitt meg muligheten til å ha Skima som avlshoppe som takk for temming og trening frem mot visning, noe jeg setter enormt stor pris på! Skima er etter velkjente Jarl fra Midkrika, og er selv en veldig vakker hest med store bevegelser som gir vakre og hyggelige avkom. Far til Milljon er fantastiske Framherji fra Flagbjarnarholti (8,27). Framherji er en hingst jeg liker veldig godt, han er myk og romslig, har god stamme og er en fantastisk sportshest. Avkommene hans er fremdeles unge, men det er endel på Island som har blitt vist som 4- og 5-åringer med flotte dommer, flere med 9 for tølt, noe som kan tilsi at han gir lett temte og talentfulle avkom. Han er en av få tilgjengelige hingster i nærheten etter Hágangur frá Narfastöðum som har hederspremie for avkom, som også var en av grunnene til at jeg valgte å bedekke med han, avslutter Liv Runa Siggtryggsdottir. Islandshestforum 33


Lokallagsmøtet 2018

Lokallagsmøtet 2018 og foretatt kåring av beste unghester 1- og 2-års hingst og hoppe. Avlslederen var godt fornøyd med at det nå er flere som arrangerer unghestskue. Terministen for 2019 ble presentert, se nihf.no for oppdatert liste. Det er planlaget avlsseminar 9. mars 2019, på Gardermoen. Avlsutvalget ønsker innspill til temaer. Under lørdagens miniseminar ble ny avlsplan presentert og kom i havn med gode diskusjoner. Oppsummeringen tilsa at det ikke var behov for store forandringer. Arbeidsgruppe har vært Morten Sæterhaug, Nils Ole Gilde, Bernt Severinsen, Christina Lund, Alf Bjørseth og Inge Kringeland.

Rapport fra dommer- og utdanningsutvalget

Status - og veien videre Lokallagsmøtet er et oppsummeringsmøte for å få de gode tiltakene til, sa Even Hedland i sin velkomsttale på Gardermoen, hvor mer enn 80 representanter fordelt på 21 lokallag var møtt fram. Lokallagsmøtet ble avholdt på Clarion Oslo Airport Hotel Gardermoen 27. - 28. oktober. Leder Even Hedland ønsket velkommen og sa blant annet i sin velkomsttale at 2018 har vært et aktivt år med mange store og viktige saker for Norsk Islandshestforening.

Rapport fra sportsutvalget Deretter var det tid for rapportering fra utvalgene. Først ut var sportsutvalget som i 2018 har bestått av leder Jofrid Åsland, Mathilde Hjort og Ståle Wangen. Lederen informerte om at utvalget i 2018 har hatt fem møter, fire av dem telefonmøter. Utvalget har jobbet med NM, særlig barnestevnet under NM, å finne ut hva som er deres oppgaver og fylle disse. Utvalget Islandshestforum 34

er takknemlig for at de har fått på plass gædingagruppe, og har gode folk med seg i passgruppa. Under Nordisk Mesterskap ble det avholdt nordisk ledermøte. Jofrid sa også at det har vært kjekt med Norgesmesterskap i Gædingakeppni, bortsett fra at det var litt tidlig på sesongen. Og hun berømmet fantatiske resultater under Nordisk. Sportsutvalgets tanker for framtiden handler blant annet om pris på stevner. Utvalget ønsker en diskusjon rundt dette. Hvor dyrt skal det være å starte? Svært dyre stevner kan hemme rekrutteringen. Hvilke tiltak kan gjøres? Til sammenlikning - hva betaler de i andre land?

Rekruttering

Rekruttering er svært viktig punkt som

sportsutvalget ønsker å jobbe mer med. De spør seg også om det er mulig å få til et nasjonalt anlegg for islandshest i Norge i framtida? Et anlegg kunne vært et tiltak for å senke prisene på WorldRank-stevner, og kunne ført til økt rekruttering. På agendaen for lørdagens seminar sto stevnestruktur, aldersinndelinger, NM, terminlisten, uttakskriterier for landslag og retningslinjer for Gædingakeppni.

Rapport fra avlsutvalget Leder Stine Nekstad Jensen presenterte rapporten fra avlsutvalget hvor Morten Sæterhaug og Thomas Larsen er utvalgsmedlemmer. I 2018 er det bitt gjennomført tre avlsutstillinger. Det er delt ut sløyfer til beste norskfødte i sport og avl,

Leder i DU, Tina Oppen, informerte at det har vært mye aktivitet gjennom året. Blant annet har det vært avholdt et vellykket dommerseminar på Gardermonen/Engelsstad. Svært mange stilte for å dømme i forbindelse med Pinsestevnet. Det er i 2018 utdannet to lokallagsdommere og en nasjonaldommer. DU ser på tider, rutiner og muligheter for flere sensorer til fremtidige eksamener, samt kursing og tilrettelegging for utdanning av FEIF-dommere. I tillegg er to fulle B-instruktørkurs avholdt i høst. Det er stor interesse for å bli instruktør. Mange er påmeldt instruktørseminaret i november. Det er planlagt A-instruktørkurs neste høst. Rideknappen er trykket opp og klar for å tas i bruk, først og fremst for instruktører. På miniseminaret sto følgende på programmet: Instruktører i NIHF, Rideknappen, Dommerhonorar, samt honorerering av dommere i gædinga/sport og aldersinndeling sportsklassene. – Er det viktig å være utdannet instruktør? – Hvorfor benytter lokallag instruktører som ikke har B-kurs eller høyere? – Er det greit å holde krus med instruktører som ikke er utdannet? Kommer an på situasjoen og hvordan det er. Mye av tiden gikk til å diskutere dette. Det har tatt fire år å ferdigstille Rideknappen. Nå er den på plass. Hva ønsker vi med den? Den er et verktøy som instruktørene kan ta med ut til medlemmene. Vi har fortsatt en lang vei å gå. Hva skal den koste? Kan bestilles av instruktører som kan ta den med til sine medlemmer, ha samlinger, lage et prøvesystem. Mer om Rideknappen kommer i neste nummer av Islandshestforum.

Worldfengur Even Hedland informerte om at NIHF nå vurderer nytt stevneprogram. WorldFengur - vi ønsker i Norge å bringe dette videre. Island er veldig på oss for å få til et samar-beid om et framtidig stevnearrangørprogram gjennom SportsFengur. Icetest er sårbart, består av noen få personer. Vi har vært delt mellom sport og avl - WorldFengur ble fra 2001 en internettversjon. NIHF har tatt i bruk sporti.no, men samtidig støtter vi tiltak som gjør at det lekker litt her og lekker litt der. Det er aboslutt mulig å utvikle SportsFengur som kan overgå Icetest. Styret har oppnevnt en person som har kunnskap om Icetest og vil reise til Island og se på dette med WorldFengur. Hvis man først søker samrbeid med Island,kan man kanskje søke samarbeid med Gædakeppni stevneprogram også. Nordisk forening jobber også med disse saker.

Registrering av hester Mattilsynet har begynt å operere med dagsbøter hvis dyret ikke er registrert i tide, sier stambokfører Nils Ole Gilje. Alle som har hest i næring, søker om tilskudd. Dersom hesteantallet ikke stemmer, får du trekk i produksjonstilskuddet. Pass på å registrere føllene. De som er født før 1. juli må ha pass innen 31.12. De som er født etter 1. juli, skal ha pass innen de er 6 mnd. Konsekvensen ved at dyret ikke har pass, gjør at det blir dømt ut av matkjeden for livstid. Vi må ha kontroll på medisinering. Når det gjelder andre produksjonsdyr, medisin som kuer kan få og som er ute av kroppen etter 14 dager, kan du ikke gi til hesten. Hesten kan få livstids uegnet til kjøtt. Det er ikke undersøkt hvor lang tid det tar før de samme medisinene er ute av hesten. Skal du ut av landet, må hesten også ha pass når den passerer grenser. Hvis du ikke har registrert hesten, kan den ikke slaktes. Noen veterinærer nekter å behandle hes-ter, kun akutt, hvis de ikke er registrert. Et sukk fra stambokføreren: Det er viktig at vi sjekker at vi er registert med riktig navn, adresse og e-postadresse. Dette må vi gjøre selv.

Rapport fra utvalg for barn, ungdom og bredde Medlemmer i utvalget: Leder Liv Fredskild, Julie Holtesmo og Mathilde Hognestad. I 2018 har det vært avholdt to FEIF youth leader event i regi av FEIF. Dette er en fin arena for å møte andre ledere i islandshestverdenen, sa Liv Fredskild. FEIF Youth Cup 2018 ble avholdt i Axevall i Sverige. Fakur Islandshestforening vant en fin bålpanne i lokallagskonkurransen om å få flest mulig av klubbenes medlemmer ut på tur. Aktuelt med reprise i 2019? NIHF-cup

2019 har søknadsfrist 31.12.2018. I 2019 vil det også bli kvalifisering og uttak av laget til FEIF Youth Cup i Danmark 2020. Oppstart av prosjekt med å kartlegge ridestier i Norge vil starte neste år. Her må lokallagene på banen for å gjøre selve jobben, oppfordring fra NIHF for å kartlegge ridestier i sitt område. Se på hvordan ridestier de har i sitt område, snakke med grunneier og kommunen, slik at de er lovlige å bruke og kan legges ut på kart. Samarbeid grunneier og kommune Lørdagens miniseminar ble lagt opp som kafédialog. NIHF-cup: drøfting av tiltak for Islandshestforum 35


Lokallagsmøtet 2018 å gjøre det attraktivt for klubbene å arrangere NIHF-cup, og tiltak for å gjøre de tattraktivt på delta på NIHF-cup. Når det gjelder NIHF- og FEIFcupen, ble man enig om å få informasjon ut til klubbene. Hva er det? Hva er kriteriene for å arrangere? For å delta? Hvordan få med folk? Hvordan få opp interessen for FEIFcup? Mange tror det er høye krav for å delta. Det er det ikke. Alle kan delta. Hvordan få de som har deltatt til å holde foredrag i sine respektive klubber for å fortelle fra deltakelsen. Gi en innføring i hva dette er. FEIF har begynt å arrangere Youthleader event. Å ha et klubblederseminar (ungdommer), og lære om hest og organisasjonsarbeid, kommunikasjon, hvordan drive en klubb, rekruttere osv. Et seminar for ungdommer. Fjellfestivalen 2018 var en suksess. Men hva kan gjøres for å gjøre Fjellfestivalen mer attraktiv for familier? Det var enighet om at dette er et arrangement som trenger tid for å etablere seg. Familier må få sjansen til å se hva det er før de reiser på det. Et arrangement som må gå seg til.

Pinsestevnet Pinsestevnet var neste post på agendaen. Pinsestevnet på Dyrskun i Seljord er en over 40 år lang tradisjon i Norsk Islandshestforening. NIHF har hatt en avtale med Dyrskun om leie og bruk av Dyrskuplassen gjennom mange år. Denne avtalen er nå under reforhandling. Her inngår hvordan vi ser for oss et fremtidig smarbeid med hensyn til baneanlegg, eventuelt utvidelser eller nye baner, vedlikehold av baner og pris/kostnader ved leie av anlegget. I reforahnadlingen av avtalen må vi forvente økte kostnader ved leie. Spørsmålet blir da; hva kan forventes av anlegget og hva kan vi eventuelt få inn av nye anlegg som gjør anlegget mer nteressant og bra til vår bruk?

I lys av dette fikk man en diskusjon hvor det kom fram mange gode forslag som utvalget kan ta med seg i det videre arbeidet. Islandshestforum 36

Lokallagsmøtet 2018

Nytt anlegg på Jarlsberg travbane?

Telelaga

- samarbeid klubber imellom Elisabeth Saga presenterte Telelaga - et samarbeid som i dag består av lokallagene Hörður, Hrimfaxi, Fákur, Hugljúfur, Feykir og Árvakur. De fem klubbene har 2 representanter hver i Telelaga-styret, som kommer sammen med jevne mellomrom. Telelagssamarbeidet ble startet i 1986, og ble startet på kjøkkenet hos Knut på Storebø, Ulefoss, fortalte Elisabeth Saga. Hensikten var å skape et kommunikasjonsledd mellom de selvstendige klubbene og samarbeide om arrangementer. Telelaga arrangerte St Hansstevnet sammen i Seljord, og laget en felles logo til sløyfer og premier - Telelaga, som viser en tølter inne i Seljordsormen. I dag er St. Hansstevnet flyttet til Grimstad. Telelaga har et styre som består av to representanter fra hver klubb. De har møte en gang i året, januar/februar, hvor sted, dato, regler og klasser for telecuper og unghestskue og ev. andre ting blir bestemt, samt priser og premier. Islandshestens inntogssang - på «Teddybjørn melodien». Telecup og unghestskue er faste

arrangementer i Telelagas regi. De arrangerer også Hestekunnskapskurs, instruktørkurs, (lokallags)dommerkurs, avlsseminar, pluss pluss. Medlemmer som blir tatt ut til internasjonale stevner blir sponset. Telecup går ut på at hver klubb arrngerer et stevne, tar imot startavgift, betaler dommere og sender overskuddet til Telelaga. Inntekt fra kisok beholder klubben selv. Telaga har oversikt over, og kjøper inn sløyfer og premier, regner sammenlagt og deler ut premier på siste stevnet. Alle stevner teller, dette for å få deltakere til å reise til stevner i utkanten også. I mange år har det vært fire stevner, i år var det fem, og klassene er lave, så alle kan være med. I 2018 har det deltatt 81 ekvipasjer på de fem stevnene, en økning på 40 % fra fjoråret.

Åpen hestedag for flyktninger i Alta Lokallaget Viðir, i samarbeid med Vikingur, arrangerte i sommer åpen hestedag for flyktninger i Alta. Ingvild Pharm Bull var initiativtaker, og fortalte om det vellykkede prosjektet. Ingvild er lærer i VGS, har tatt etterutdanning norsk for minoritetsspråklige og har ansvar for minoritetsspråklige, stort sett flyktninger. I 2014 km det mange enslige fra Afganistan, mange kom til Alta, kom rundt mange steder i Finnmark, etter hvert sentrert i Alta. Mange er sendt tilbake. «På mange måter trist, for man blir glad i disse ungdommene. Ikke bare mindrårige asylsøkere, også andre flyktninger». Ingvild fortalte videre at folk som må flytte fra landet sitt fordi det er krig, bærer med seg mange traumatiske opppleveser. 15-16 åringer er ofte deprimerte. De var en liten gjeng, og Ingvild tenkte at de måtte finne på noe annet enn bare å sitte på skolebenken. Hun tok dem med på stallen og lot dem børste hester, kose med hester, være på gården, treffe dyrene, hunder og katter, det var slik det begynte. På privat initiativ fra henne. Hun ville så gjerne skape glede i hverdagen for dem. Det synes hun de klarte. De ble tatt med på sledetur. Mange hadde ikke tatt i en hest før, var redd hester, nå sitter de på hesten, rir alene og er bare et stor smil. I klubben kunne de søke støtte fra Ishavskraftsfonnet, hvor det ble utlyst at man kunne søke støtte til arbeid rettet mot flyktninger. De søkte om 15 000 kroner, for å få litt betalt for å leie ut hesten sin og innkjøp av mat. Arrangementet i sommer falt sammen med festen Id, fest etter Ramadan, og 50-70 personer kom. Både unge og voksne ville ri. Det ble mye god mat, gjestene overtok grillen. Klubben fikk støtte, slik at flyktningene ikke betalte noe for å ri. Det ble en suksessdag, og arrangørene skal søke til neste år også om å få midler til en slik ny dag. Ingvild Pharm Bull anbefaler andre på det varmeste til å søke støtte for å arrangere noe tilsvarende. – Det gir så utrolig mye glede og berikelse, avsluttet hun. Prosjektet er også omtalt i Islandshestforum nr. 3/2018.

Jarlsberg Travbane ligger i Tønsberg, i våtmarksområdet Ilene, et komplett anlegg. Det ses som lite sannsylig at det blir begyggelse der. Travbanen ligger ca. 2 km fra E18, ca. 4 km fra Tønsbeg sentrum, 36 km fra Larvik og ca. 100 km fra Oslo. Jan Peter Reiertsen fortalte at konseptet er presentert for Arvakur Islandshestforening, men avvist av styret. NIHF kan ikke være del av avtalen, den må gå gjennom en klubb. Man må derfor enten finne en klubb eller danne en ny klubb for å serve travbanen. En slik arena må ha et samarbeid med en dedikert klubb. Både stevner, avlsvisninger og trening kan foregå på Jarlsberg Travbane. Det finnes i dag ressurspersoner som er klare til å starte opp et samarbeid med travbanen, men et slikt samarbeid må avklares med NIHF. Prosessen med utforming av avtale med Jarlsberg Travbane er imidlertid startet. Reiertsen viste planer for anlegget. Fasilitetene er mange og gode. Det er snakk om både ovalbane og passbane; 700 m rettstrekke, 20 m bredt, og 250 m ovalbane med mulighet til å utvide til 300 m for Gædinga. Området rommer i dag flere kiosker og matvareforretning, hesteutstyrsforretninger og hesteklinikk, 120 stallplasser, muligheter for camping i hesteringen, parkering, mm. Alt er vel tilrettelagt. Hele anlegget er inngjerdet, kommer en hest seg løs, er den fortsatt inne på området. Islandshestforum 37


Lokallagsmøtet 2018

Lokallagsmøtet 2018 Vi gratulerer!

Beste hoppe 2018: Syn fra Kálfsstödum (Foto: Mette Sattrup)

Prisen “Årets Rytter” gikk i år til: (F.v.)Ungrytter: Stine S. Baastad, Junior: Maria G. Bosvik, Senior: Camilla Wangen (foto: Mette Sattrup)

Hedret under lokallagsmøtet Prisutdeling sto på programmet under festmiddagen lørdag kveld. Vi gratulerer prisvinnerne: ÅRETS RYTTER Junior: Maria G. Bosvik Ungrytter: Stine S. Baastad Senior: Camilla Wangen

e. Alfur fra Selfossi u. Prinsessa fra Skarstad Oppdretter/eier: Marie Cecilie Clausen Kolnes

ÅRETS BRAGD Christina Lund

BESTE NORSKFØDTE HOPPE 2018: Breyting fra Stall Ragnarok NO2010215212 B: 8.36 R: 8.56 T: 8.48 Blup 119, e. Stjarni fra Hávardarkoti u. Spyrna fra Skardi Oppdretter/eier: Cecilie Flydahl

ÅRETS PROFIL Nils Christian Larsen ÅRET HEDERSPRIs Elin Holst ÅRETS KLUBB Hlynur Islandshestforening ÅRETS ILDSJEL Heidi Andersen ÅRETS AMBASSADØR Even Hedland PRISER FRA ALVSUTVALGET: BESTE NORSKFØDTE HINGST 2018: Svalinn fra Skarstad NO2014111187 B: 8.28 R: 8.23 T: 8.25 Blup 120 Islandshestforum 38

BESTE HINGST 2018: Lukku-Blesi fra Selfossi IS2012182791 B:8.26 R: 8.27 T: 8.27 Blup 115 e. Lukku-Laki fra Storá-Vatnsskardi u. Keila fra Steinnesi Beste sportsresultater V1 7.13 Oppdretter/eier: Christina Lund BESTE HOPPE 2018: Syn fra Kálfsstödum IS2007258592 B: 7.98 R: 8.68 T: 8.40 Blup 120 e. Thokki fra Kyrholti u. Æsa fra Nedra-Asi Beste sportsresultater F1 7.07

Årets profil

Beste norskfødte hingst 2018: Svalinn fra Skarstad (Foto: Matilde Bøgh)

Oppdretter: Olafur Sigurgeirsson Eier: Kristoffer Utne Bjørke Beste norskfødte hopper og hingster som er fullbedømte 2018 fikk sløyfe med navnet sitt på. 4 ÅR: Svalinn fra Skarstad 8.25 Vending fra Ytterbø 7.91 5 ÅR: Ambassador fra Sigersberg 8.19 Tara fra Jakobsgården 8.08

Beste norskfødte hoppe 2018: Breyting fra Stall Ragnarok (Foto: Stine Nekstad Jensen)

6 ÅR: Höskuldur fra Lian 8.14 Katla fra Gjelsten 7.95 7 ÅR OG ELDRE: Eyrir fra Østbygda 8.24 Breyting fra Stall Ragnarok 8.48 ÅRETS AVLSRYTTER Stian Pedersen ÅRETS AVLER Jakobsgården

Beste hingst 2018: Lukku-Blesi fra Selfossi . Christina Lund fikk prisen Årets Bragd. (Foto: Tine Johansen)

Nils Christian Larsen – Wow - for en pris å vinne! Årets profil! Dette året har vært et kjempe år for meg på mange områder! Min egenproduserte utstyrslinje Black Edition by Nils Christian Larsen fra Eques er skutt igang og selges i USA, Sveits, Østerriket, Tyskland, Holland, Danmark og Sverige! - et prosjekt som har vært super spennende og som løpende videreutvikler nye produkter til hest og rytter. Et stort takk til mine samarbeidspartnere Højgaarden, Ingolf Nordal, Ulli & Joachim Grendel som er med å bidra til mine fantastiske konkurranse hester som har levert topp prestasjoner fra World tølt i januar hvor Kristall fra Jadri vant gull i V1, videre istølt i Holland i mars, hvor Pistill fra Litla_brekka vant T2. Danske Icehorse Festival i april hvor Garpur fra Højgaarden vinner T1 og 4-gangs kombinasjonen samt Pistill vinner T2. Hengste Nord Tyskland vinner Garpur T1 og 4-gangskombinasjonen og Kristall vinner V1. Kronshof Special vinner Garpur T1 og 4-gangs kombinasjonen. Uttaknings stevnet i Herning vinner List fra Langsstødum B-flokk. OSI i Lingen Tyskland vinner Theyr fra Kolneset V2 og Isbjørn fra Schloss Nienover T4. Hjem til Norge på NM, vinner vi gull i T1 og 4-gangs kombinasjonen med Garpur og gull i T2 med Isbjørn. Det er også mitt 3 NM gull på rad i T2, de to tidligere år har jeg vunnet sammen med Stjørnustæll fra Dalvik. Garpur har leveret enestående resultater i år og med de tall leder T1 World ranking listen for 2018, det gjør meg stolt! Wow til Mie og Lars Mehl som har avlet Garpur! Jeg er så takknemlig for alle som er med på denne vei, elever som inspirerer, undervisere jeg trener for og samarbeidspartnere! Rytterstuen i København som leverer tøy, Regulator Complete som forer mine hester top hele året, Marisebags står for reise bagger og 1.klasses oppbevaring av stevnetøy, Pharmalight til menneske og dyr, Oslo Hudlegesenter med Elixir og Eques som har stått for Black Edition By NCL. Jeg takker så mye for titlen “årets profil” og gleder meg til et nytt år på laget til NIHF! Islandshestforum 39


Lokallagsmøtet 2018

Lokallagsmøtet 2018

Rekrutteringsarbeid

Informasjon fra FEIFs avlsleder Den norske avlslederen i FEIF, Inge Kringeland, hadde nettopp vært på et fire dagers arbeidsmøte i Berlin, knyttet opp til at VM 2019 skal avholdes der. Han kunne fortelle at det har skjedd mye i Berlin - det er blant annet investert 11 millioner Eruo i infrastruktur - ikke spesielt for VM, men fordi det skal bygges et ride- og rehabiliteringssenter i Ber-lin. Vi som kommer til VM kan nyte godt av det: To ridehaller, mange staller. Målet er at samtlige hester, ca. 220, skal få innendørs stall. Anlegget er veldig oppgradert. Da Kringeland var der holdt de på å lage en ny ovalbane som skal være i tilknyttning til hovedbanen, passdekket var som det var sist gang det ble arrangert VM i Berlin, men mye fastere, en helt annen kvalitet. Alt er mye bedre forberedt denne gangen enn det var sist, for 6 år siden. Kom igang og bestill plass, oppford-ret Kringeland. De beste og nærmeste overnattingene forsvinner først. Andre detaljer i arranemen-tet: avlsvisniger som sist, etter samme lest som sist. Hoveddommer og assistentdommer i sport er utnevnt, så Islandshestforum 40

rekruttering av de andre sportsdommere... Hoveddommer er alvsleder på Island.

Aktuelt om avl: Kringeland viste til at vi har en skala som dommerne bruker ved alvsdømming. Beskrivelse av hvordan hesten skal se ut, både bygningsmessig og hvordan den skal presenteres gangartsmes-sig for å få den enkelte karakteren. Siste gang denne ble revidert var i 2000. Nå kommer det mer oppdaterte ting. Det handler om å beholde den islandske gædingahesten, det er målet fremdeles. Fokus på vilje og lynne går mer i retning av lynne enn vilje, og at man i bedre grad prøver å bedømme hesten, at den er avslappet og myk, uten mekaniske bevegelser, kontra den stive, flotte hesten der og da, men som ikke er så anvendelig i bruk. Allerede på første avlsledermøte i februar blir første utkast presentert for avlslederne,

og forslag til endring av vektlegging av egenskapene vil bli fremmet. På bakgrunn av studier er det snakk om å høyne vektlegging på gangarter fra 60 til 65 % og senke vektlegging av eksteriør fra 40 til 35 %. Hestens overlinje betyr mye for hestens bevegelser. Rygg og kryss vil bli vektet opp i det nye systemet. En annen tilpassing vil være å dele galopp. I dag bedømmer vi tølt og sakte tølt, kun karakterer for sakte tølt blir gitt. Sakte ga-lopp og galopp er i dag en karakter, men i framtiden delt i sakte og hurtig galopp. FEIF har årlig møte inkl regelendringer og i tilknyttning til dette komitemøter. Noen av regelend-ringene kan noen av komiteeene endre, og settes i verk fra 1. april 2019, mens andre forslag må sendes til årsmøtet for endelig godkjennig.

Heidi Andersen er forlagssjef, styremedlem i Gandur siden 2012, bosatt på gård i Ski. Hun har holdt på med hest siden 1970-tallet, driver med islandshester og er også aktiv i speidersammenheng. Heidi mottok i år NIHFs pris «Årets Ildsjel». Hensikten med innlegget var å inspirere medlemmer og styret til tips og knagger, gi enke verktøy til å jobbe med ambisjoner. Ambisjoner, lagånd og forenkling, er tre viktige stikkord for å få fram attraktive lag. Heidi Andersen var med på å lage NIHFs Strategiplan i 2015, hvor lagårnd - sylighet - vekst - ambisjoner var synonymt med attraktive lag. Hun fortalte at dansk speiderkorps erfarte at medlemstallet i nasjonalforeningen gikk ned, til tross for at det hadde noen grupper i vekst. Hva gjorde at de noen grupper hadde vekst til tross for at alt gikk nedover? 98 lokallag ble undersøkt. 98 spørreskjemaer ble sendt ut med spørsmål om hva lederne gjør for å få gruppene til å vokse. Man fant ut at et attraktivt lag har medlemsvekst. 80 % handler om hva lederen gjør, interne faktorer. De med vekst har en god lagånd. Lederne er flinke til å ta vare på hverandre, bakke hverandre opp. De løser utfordringer i felleskap, selv om man har ulike ansvarsområder. Anerkjennende ledelse - se på muligheter, drømmer, gjøre

hverandre gode. Besteforeldresyndromet. En god innpisker? Gi folk beskjed om hva de gjør som er bra! Bygg en kultur for anerkjennelse. En god ledelsesmåte handler om å se ressurene og potensialet, og bygge opp under det.

Ambisjoner Dette var en viktig del av undersøkelsen. Grupper og lag med ambisjoner hadde vekst. Det handler om å ha gode rutiner for ting. Har man et stevne, vet man hvor mange kaker som pleier å selges, mengde ting som skal ut, at sekretariatet er i orden. Lag med flere aktivteter, større aktiviteter, mer utfordrende aktiviteter, høye ambisjoner for det daglige arbeidet og estraordinære aktiviteter. Disse lyktes best. Tenk kvalitet når vi sier ambisjoner, men i ambisjoner ligger en personlig utfordring. 1) Skap høye og synlige ambisjoner! Synlige: delta f.eks. på en bygdedag, gjør deg synlig med kvalitet!Hvis det ikke blir noe ambisiøsitet i det vi driver med, blir det ingen ting å strekke seg etter heller. 2 La ambisjonene være en del av tradisjonene!

3 Still krav til det jevne lokallagsarbeidet Legge inn i speakerteksten hva islandshest er, hva man skal se etter på banen. Litt informasjon har mye å si i forhold til å være synlige i det vi driver med. Gladur tar vare på traidjonen ved å legge den ut. Sjekk Vikingurs nettside! Villingur islandshestforening - satser på utdanning. De har utdannet mange nye B-instruktører i år, en stor ressurs for klubben! Gandur arrangerte overnattingstur fra Lommedalen til Løviia med 15 medlemmer. Mange spør seg - Skal vi rekruttere voksne? Ja, de har en verdi. Nora, 3-barns mor, ble oppfordret til å bli med på tur. Hun har kjøpt seg islandshest nå, knalllfin opplevelse, og hun styrer barna inn mot islandshestaktiviteter. «Rullator Riders» - 73 og 75 år gamle, har meldt seg inn i løpet av de siste fire år. De er en egen undergruppe, drar på egne turer, avsluttet Heidi Andersen.

Islandshestforum 41


Lokallagsmøtet 2018

Lokallagsmøtet 2018

Lene Kragh er daglig leder for Alna Ridesenter som er blitt et samlingspunkt for hesteinteresserte i bydelen.

Lene Kragh holdt et inspirerende foredrag om folk og hest i samfunnet.

Folk og hest i samfunnet - Folk må opplyses om hva de kan bruke hesten til. Den er ikke bare et luksusdyr. Tekst og foto: Mette Sattrup

Islandshestforum 42

Slik åpnet Lene Kragh, grenleder i kjøring og leder av Alna Ridesenter, siste innlegg søndag under årets Lokallagsmøte. Hun var invitert til å fortelle om Alna Ridesenters nystartede prosjekt rettet mot mennesker med psykiske utfordringer. Hvordan søke støtte til nye prosjekter og aktiviteter, Extrastiftelsen og økonomisk støtte gjennom Idrettskretsen. – Hvis ingen vet om oss, kan vi bare sitte der. Det er viktig å ha mange ben å stå å. Det gir større trygghet, sier Lene. På Alna Ridesenter har de kun to ekvipasjer som starter internasjonalt, og det er i kjøring. Ellers ingen spesielle

konkurranseryttere, men mange gode turryttere. De som har hester oppstallet der, har mye fri på dagtid, ellers er de glad i å ri tur.

Mange prosjekter Alna Ridesenter har mange prosjekter gående: «Ridefysioterapi» ca. 9 timer i uka, 70 brukere, og venteliste. Begrensningen er fysioterapeut med hesteutdannelse. Det har innsnevret hvor mange det er mulig å få tak i. Alna har en fast fysioterapeut, men det er sårbart. «Hestekjøringen er sesongbetont»

Folk vil kjøre om vinteren, selv om det er kaldt. Lene vil gjerne at de kjører mer om sommeren, men det er vinteren som er populær. «Helgetilbud»: Ridetimer, rideturer, hestekjøring og barnebursdager «Åpen Stall» med 25 barn i uka, fire dager åpen stall, krever noen som hjelper til «Ridnig for barn av fattige familier» i Oslo Øst: Ca. 30 barn, får bidrag til dekning av kurs og sommerferieaktivitet. Disse er der hele dagen på sommeren, og dette er et prosjekt som har gått over mange år. Lena forteller at det er to sider av å si «fattige familier» - ingen vil være i den gruppen utad. – Ingen vil være «fattige». Det er ikke tema hva de kommer for eller som, alle blir integrert i stallgjengen uansett, på lik linje med alle andre. Det å være fattig har en betegnelse som sier noe om hvor stor lønn du har som foreldre, hvor stor kapasitet

du har som foreldre. Denne aktivteten skal gi barna mulighet til å delta i idrett og annen lek. Vi rekrutterer barn her fra skole, helsesøstre, barnevern og ellers de som kommer gjennom venner. Disse er integrert i gruppene, går på ridekurs som passer dem, er sammen med andre. Eneste forskjell er at de blir ført opp som prosjektbarn og rapportert. Det merker ikke barna. «Hest for folk flest» er et tilbud til folk med psykiske utfordringer. De kan komme til oss en gang i uka, vi har folk som tar imot, og kan tilby noe som gir mestringsfølelse og følelsen av å være til nytte. De skal være aktivt med i stallen. Denne aktivteten kan gå fra å våge å gå inn og legge børste på hesten, til å møkke, leie hesten ut på gangen og binde den, og være med på kjøretur. Lista blir lagt etter hvor du er selv. – Vi har invitert inn folk som har vært med på dette prosjektet før, som hjelpearbeidere. Så det hele tiden er noen

der som kan være nær dem. For de som har kommet videre i livet, synes det er fantastisk å være der. Slike prosjekt gjør nytte for seg, konstanterer Lene.

«Grønne møteplasser» Dette prosjektet er et tilskudd til oppgradering av uteområder. Alna har integrert «hest for folk flest», så i sommer har de sådd gulrøtter som de har ordnet med til hestene. «Hest i bybildet»Hestekjøring i Oslo Sentrum. Dette prosjektet er under utarbeidelse, og vil være et tilbud til spesielle anledninger og betalte oppdrag. – Vi må ta dyrevern på alvor, det er veldig viktig. Neste år skal Oslo være miljøhovedstad. Vi har meldt oss inn i Visit Oslo, og Oslo Cruise Partners for å serve cruisegjester. Men vi må ha en parkeringsplass. Det håper vi og tror at vi kan få til jul. Islandshestforum 43


Lokallagsmøtet 2018

«En inkluderende skole med dyr på laget» På Søndre Ås jobber ei dame som har hatt dette prosjektet gående i 14 år, Lene Halvorsen. Hun er også lærer. Etter skoleferien henter hun inn elever som går i stallen eller på gården fram til høstferien. De er en liten gruppe, 6-8 elever, som får lære om stalldrift og dyrehold en dag i uken. Det anser hun som nok til at de blir tilstrekkelig selvsikre og føler seg hjemme. Etter høstferien inviteres det inn skoleklasser, yngre enn de elevene som kom i små grupper. De som kommer inn i de små gruppene er de som har lopper i blodet, barn som føler seg litt utenfor, har en litt tøff hverdag. Tilbake i skolen blir de helter, for de kan noe som de andre ikke kan så godt. Lene Halvorsen har holdt på i 14 år. Skolene som bruker dette, betaler for det selv. – Nå går dette av seg selv. Hun jobber med ni skoler, fordelt på Ekeberg og Søndre Ås. Det er forskjellige unger, mer ressurssterke barn på Ekeberg, mens Søndre Ås har flere innvandrerunger, som ofte er litt engstlige. Det blir forskjellig tilnærming. Vi på Alna Ridesenter har vært i møte med Sparebankstiftelsen og Gjensidigestiftelsen, og det tar ca. 3 år før prosjektet er oppe og går fullstendig. Tilbudet vårt må ut til skolene, og vi må lage en pakke som ikke koster skolene mer enn de føler det er verdt, - null, i dag. Vi har søkt penger for en treårs periode, og har sagt til politikerene at dette er noe som kan hindre dropp-out av skolen, forhindre kriminialitet, gi barn selvtillit, men med blandet velkomst. Nå har skolebyråden spurt om å få et møte med oss. Det går framover. Å sette igang prosjekter, er ikke bare bare, det tar tid, sier Lene.

Hjelp fra kommunen Det har tradisjonelt vært slik at alle ridesenterne i Oslo har sittet på hver sin tue og kikket skrått til hverandre, «hvorfor får de flere kunder» og så videre, fortsetter Lene. – Det har vi klart å gjøre noe med. For et par år siden, i 2016, slet mange av Oslos ridesentere med store utfordringer. Mye gjeld, dårlige anlegg, utstyrsfattigdom. Vi hadde forskjellige behov, og gikk hver for oss til kommunen og sa «dere må hjelpe oss!» Da sier byråden at det er dumt å gå en og en, så hvorfor ikke forene dere? Vi klarte det. De to første møtene var litt Islandshestforum 44

Lokallagsmøtet 2018

kleine. Men vi klarte å samle troppen, og jobbet sammen. Oslo kommune tar imot møkka fra oss. Vi har fått satt av 1 million som skal gå til straksvedtak, og ellers har de fått en mye større forståelse for hva hest er, og hva den gjør for byen. Og hest er kommet med på kommuneplanen. Det betyr veldig mye for ridesenterne. Før måtte vi betale alt selv. Nå er det ikke bare fotballen som får anlegg. Vi er med på kommuneplanen som en friluftsaktivtet på den planen. Det er vi veldig glad for.

Hestens påvirkning på folk Lene viser til mange forskningsrapporter, personlige erfaringer for egen del og personlige erfaringer for andres del. Hun minner om jenta som satt i rullestol, som ikke kunne danse: «Men med hesten min kan jeg danse». – Mange av hestens egenskaper er positive for oss. Hesten gir ærlige tilbakemeldinger, stor mestringsfølelse, ro og glede. Hesten snakker nonverbalt, den er en venn som ikke sladrer. Hesten krever omsorg, og dyr gir oss en følelse av å være god nok. I stallen er det også voksne. Så hva gjør det ikke med en liten 8-åring - at han eller hun kan mer om hest enn en voksen som er redd hesten? smiler Lene, og legger til at hesten også er en partner i sport, på tur i naturen, en arbeidskollega... og mye mer. Hva kan vi selge inn hesten som? Lene nevner i fleng: – Hesten er en psykisk og fysisk helseterapet, et mosjonsapparat, en sjelesørger, bygger selvtillit og er mestringsutfordrende. Hest er ansvarsfremmende, og gir større forståelse av viktigheten av orden. Hvem kan vi selge inn hesten til? Det er mange arenaer hvor hesten kan selges inn. For eksempel til skoler - sjekk skoleplanen, SFO - som aktivitet, Psykisk helse, institusjoner - mestering ansvar/ være til nytte, Fysisk helse - ridefysioterapi, sykehjem - aktivitet for eldre, BUFDIR Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet - integrering og akitivtet, barn av fattige familier, Idrettskretsen - 60 pluss, aktivitetstilbud Bydeler og kommuner - Grønn omsorg, Grønt uteareal, Inn på tunet

Markedfsøring Klare råd fra Lene: Markedsføringen av aktiviteter med hest kan gjøres i

«Hest i bybildet» - hestekjøring i Oslo Sentrum. Dette prosjektet er under utarbeidelse, og vil være et tilbud til spesielle anledninger og betalte oppdrag, fortalte Lene Kragh.

lokalaviser, eller ved at man er ute med hesten i lokalmiljøet. Still opp på arrangementer som bydelsfester, festivaler, Rusken, mm. Åpen stall er blitt populært, og ved hver anlending - framsnakk bruk av hest. Lag brosjyrer og del ut når dere er ute blant folk med hestene, få lokalavisen på besøk så ofte som mulig. Sørg for at alle vet hva som skjer hos dere, og når dere har prosjekter på gang, inviter politikere og presse.

Aktive eldre Alna Ridesenter inviterer inn sykehjemmene, og beboerne kommer to dager i uka. Alle kan klappe hestene i stallen, de får en kjøretur på 20 minutter, og kaffe og vafler etterpå. – Eldre blir slitene etter 1,5 time, og de fleste synes de har hatt en fantastisk dag. Noen av våre gjester er demente, men det er helt utrolig hva de husker når de først kommer i gang med hestene. Og de får

bilder av opplevelsen som de kan kose seg med etterpå. Lene forteller at de nå søker om midler til unge demente: – Det gjelder å finne stedene hvor det allerede er et behov, og fortelle at vi har det som trengs for å dekke det behovet. Landbruksdepartementet har laget et hefte som hester Veileding for hest. – Det kan være smart å sende dette i forkant hvis man skal i et møte og presentere

virksomheten. Det er viktig å møte personlig. Det som er spesielt med oss hestefelk er at vi er entusiastiske. Entusiasme smitter og selger, avslutter en særdeles entusiastisk og inspirerende Lene Kragh.

Islandshestforum 45


Reportasje

Reportasje

Tent Pegging

Islandshester på

KRIGSSTIEN Lyden av ville hyl og høver i høyt tempo overdøver fuglekvitter og bjelleklang fra beitende sauer. Over grusen suser fire ryttere i strak galopp, med sverd i hånden. Det er tid for «Tent Pegging», en eldgammel pakistansk kampsport med hest, og stedet er utfartsparkeringen ved Solli Gård i Asker. Tekst og foto: Mette Sattrup

ACTION: I full galopp skal rytteren treffe peggen med lansen. Islandshestforum 46

Islandshestforum 47


Reportasje

Reportasje

Tentpegging - steg for steg

LAGLEDER: Mamoon Gondal er både landslagsrytter og leder av laget. Han er imponert over islandshestenes evne til å lære nye ting fort.

Fakta Tent Pegging er en av de eldste hestesportene, en sport som reflekterer kavaleriet i fart, presisjon og håndtering av hester. International Tent Pegging Federation, ITPF, ble etablert i Muscat i 2013, og er således en forhåndsvis ung forening for en gammel sport. Målet med Tent Pegging å treffe en isoporplate med lansen eller sverdet. Du rir rett fram over en bane og isoporplaten, «peggen», er stukket i jorden omtreng midt på plassen. Treffer du og får med deg isoporplaten, får du seks poeng. Faller den av, får du fire poeng, er du bare borti den, og setter igjen et merke i den, gir det 2 poeng. Null treff er null poeng. Et lag besår av fire deltakere, men du kan også konkurrere indivuduelt eller i par. «Indian File» vil si at fire ekvipasjer løper på linje med ca. tre til fire meters avstand. Peggene står etter hverandre på en linje i fartsretningen. Første rytter skal ta første pegg, neste rytter andre pegg, og så videre. Poengene samles til slutt. Kilde: itpf.om Islandshestforum 48

Det tyske, hollandske og pakistanske flagget vaier i vinden ved siden av det norske, og vitner om internasjonal konkurranse. Men hestene de rir på har ikke reist så langt. De fleste av dem er islandshester og hører til hos Liv Nilsson på Solli Gård.

PEGG: Mian Anwar viser fram peggene som brukes. Bredden avgjør vanskegraden. Hullene er avtrykk fra lanser og sverd.

Gøy for hest og rytter

LANDSLAGET: Det norske landslaget under trening i Asker: (F.v.) Zubair Akram, Mamoon Akram, Ahmed Khan og Silje Botten.

Line Helene Eide Flaten er fersk Tent Pegging-rytter, men ble invitert til å delta i det internasjonale stevnet hvor hun red for det nederlanske laget: – Tent Pegging er en veldig morsom gren. Jeg har prøvd meg på Mounted Games tidligere, og synes dette likner. Det er moro når hesten reagerer på rytterens tegn og virkelig gir alt. Jeg har ikke gjort dette mer enn tre ganger, men det frister til fortsettelse. Islandshesten fungerer fint til denne sporten, da den er liten og kjapp, sier Line. Til daglig går islandshestene fra Solli Gård turer i marka med turister i et

langt roligere tempo, og Mamoon er imponert over hvor fort de tilpasser seg den nye sporten: – Disse hestene er ikke vant til Tent Pegging, men de takler det veldig greit. Liv Aaboen Nilsson, Solli Gjestegård, forteller at hun ikke en dag har angret på at hun stiller sine islandshester til disposisjon: – Rytterne viser en ekte entusiasme, de er inkluderende og har vært fantasisk flinke med hestene. De

har tatt seg god tid til å lære hestene å akseptere rytter med lanse og sverd. Dette er deres sport, de er oppvokst med det. Flere ryttere fra Solli har også forsøkt seg i sporten, og synes det er kjempegøy. Vi på Solli prøver å lage et voksenlag og et undomslag. Det handler om å ha det gøy med hest, og jeg er ikke i tvil om at hestene har det gøy. De gir jernet med toppede ører, sier Liv, som selv foretrekker en roligere ridetur i skogen, men er åpen for nye aktiviteter med hest. Det stilles ikke krav til deltakerne i Tent Pegging om å ha egne hester, og Solli Gård i Asker er nettopp blitt en ny samarbeidspartner. Det er ingen aldersgrense for å være med, og både gutter og jenter kan delta.

Populært i Asia Den pakistanske hestesporten er en fersk sport i Norge. Det er mange teorier om hvordan Tent Pegging startet, men en teori er at elefanter og store dyr en gang ble brukt i krigen, og når man kom med

en hest mot den mye større elefanten, brukte man lansen til å stikke føttene til elefanten for å eliminere motstanderen. – Med sverdet ødela man teltene, nappet opp teltpluggene mens motstanderen sov, for lettere å kunne angripe. forteller Mamoon, landslagstrener for det norske laget. Senere er dette blitt til en sport. Mamoon smiler: – Vi startet med dette i det små, det tar tid, men nå er medlemstallet på vei oppover, sakte og sikkert. Fire ryttere gjør seg klar til dagens siste ritt. På sidelinjen står tilskuerne, foreldre og venner, trenere, coacher og managere. De følger alle nøye med. Så får rytterne klarsignal. Det høres hissige skrik idet hestene bykster fram - som ut av en startboks. Rytternes blikk er festet på peggen som de snart innhenter midt i banen. Noen treffer, andre ikke. Publikum applauderer, og hestene får en velfortjent pause før de fortsetter til neste runde.

Synes du Tent Pegging høres interessant ut? Du kan lese mer om sporten på hjemmesiden til ITPF her: itpf.om. Du finner også informasjon og bilder på facebooksiden til den norske organisasjonen: Norway Tent Pegging Federation. Lyst til å prøve? Ta kontakt med Liv Aaboen Nilsson, Solli Gård, tlf. 450 30 617, eller Mamoon Gondal, tlf. 40173276 Islandshestforum 49


Reportasje

Reportasje

Baldurs

jubileu mstur

Baldur Islandshestforening ble stiftet i 1980. Foreningen tilbyr varierte aktiviteter. I år ble den tradisjonelle høstturen feiret med en helt ny rute.

fordi et nytt hogstfelt blokkerte ruta. Etter litt heft og plunder, et par kilometer på asfalt, tok ruta den gamle anleggsveien til Stryker gruver. Her ble det fine strekninger i alle gangarter gjennom skogen frem til Julsrud og siden lunsj ved Skjeklesjøen, der grunneier hadde tilbudt gapahuk og strand til fri avbenyttelse.

Av Øivind Gryteland, foto: Monica Sjødal og Bjørn Andersen

Fornøyde ryttere

Idylliske Sandbekk Mølle i Degernes er et ideelt utgangspunkt for flotte rideturer i variert terreng. I ti år gikk turen fra mølla inn til Øvre Sandvann med lunsj på Haugsetra. Da grusveien inn mot Haugsetra i år hadde fått et nytt topplag med skarp pukk, valgte turleder å markere tiårsjubileet med en ny rute.

Rundtur i Vassroa Rundturen var i år lagt til Vassroa. Fra Sandbekk Mølle var det meningen å følge en sti mot Skammelsrud gård, men her gjorde vi vendereis Islandshestforum 50

Rundturen fortsatte langs Skjeklesjøen og Elnessjøen i strålende vær uten uhell av noe slag. En litt kjedelig strekning med drøye to kilometer på asfalt avsluttet en runde på rundt 15 kilometer. Folk var likevel fornøyde med den nye rundturen. Noe å feire hadde også turleder Bjørn Kristian Andersen og Stjarni. Stjarni er eneste hesten som har gjennomført høstturen fra Sandbekk Mølle alle 11 gangene turen har vært arrangert. Stor takk til turleder Bjørn for et sosialt svært hyggelig opplegg, med god bevertning og underholdning med virtuost trekkspill ved Tore Gorseth. Islandshestforum 51


Lesernes bilder Fra dagens fjelltur til Gjersetdalen i Haram, på Sunnmøre. Kraftur fra Alasgarden t.v. og Kjarkur fra Skorgen t.h. (Innsendt av Lilli Samseth Stige)

Vi takker for god respons og flotte bilder!

Hrisla frá Minni-Reykjum (Innsendt av Gry Anette Lie)

Topptur til Frotatinden (805 Moh) (Innsendt av Siri Haddal)

Vi forbereder oss til jul. Innsendt av Lilli Samseth Stige

Glampi fra Skfitestad kan brukes til alt. (Innsendt av Anne Kirketeig)

Ingrid (2,5 år) og hesten hennes Vonandi koser seg i høstsola i Tresfjord. (Innsendt av Ida E. Vestbø Tokheim)

Alfabrennir frá Lýtingsstöðum (Innsendt av Gry Anette Lie)

t av Marit Glærum)

På oransje løyper i skogen (Innsend

Vi representerte islandshesten under Hestens dag på Kulmoen travbane i regi av ¨ Nes travselskap. (Innsendt av Hanne Lindgreen) Islandshestforum 52

Islandshestforum 53


Mugg

Mugg

Mugg

– en av vinterens store utfordringer Christina Kryder Pedersen Cand Agro og Carina Beblein Cand Scient St. Hippolyt Danmark A/S Oversatt og tilrettelagt av Kenneth Stenbro, St. Hippolyt Norge

prosesser. Zink inngår som en del i mange av enzymene som er involvert i reparasjon av hudens celler, cellevekst, oppbygning og funksjon av immunsystemet. Mangelsymptomer som gjerne oppstår ved zinkmangel er F.eks sår i huden, dårlig sårheling, mugg og nedsatt immunforsvar. Zink bidrar til at sårhelingsprosessen går raskere, samt er medvirkende til at de tynne, nye og mere skrøpelige cellene hurtigere blir omdannet til en tykkere og mer beskyttende ytre hud. Siden zink har mange andre funksjoner og lagres derfor forskjellige steder i kroppen, blant annet i leveren og bukspyttkjertelen. Zink inngår i leverens avgiftningsprosesser og i produksjon av insulin. Derfor er det større behov for zink i disse delene av kroppen. Zinkunderskudd kan oppstå selv om hesten får en daglig mengde, som ifølge de anbefalte normer, burde være dekkende. Har den vært syk, stresset eller av andre årsaker i en periode hatt et økt forbruk av zink, så er dette grunn nok til at den kommer i underskudd. Dette gjelder selvfølgelig også for andre mineraler, men zink er et spesielt følsomt mineral som det kan ta lang tid å gjenopprette. Hingster som både går i sporten og er aktive i avl, har enda større behov for zink siden mineralet bl.a. også lagres i prostata og det forbrukes zink hver gang den har sædavgang. Zink er medvirkende til beskyttelse av sædcellene, så de overlever lengst mulig.

Forebygg mugg ved å støtte hestens immunforsvar Hva er mugg og hvorfor er noen hester mer utsatt enn andre? Mugg er en allment kjent hudlidelse hos hester – og som forekommer året rundt. Vi ser det imidlertid oftest i høst og vintermånedene. Mugg er en betennelsestilstand som ofte starter som en fortykkelse av huden i kodebøyningen og som kan utvikle seg til sår. Infeksjonen oppstår ofte på grunn av bakterier eller sopp som formerer seg på huden eller i små rifter. Hvis paddocken er bløt og gjørmet og hesten konstant står med våte ben, så kan det være en medvirkende årsak til at bakterier og sopp trives og formerer seg. Hvis huden i utgangspunktet ikke har optimal beskyttelse kan dette gjøre det lettere for bakterie- og soppinfeksjoner å etablere seg. Hva vet vi om behandling av mugg? Der finnes mange meninger om behandling Islandshestforum 54

Zink er et essensielt sporstoff som spiller en viktig rolle i mange av kroppens forskjellige prosesser

av mugg og tradisjonelt anbefales det at såret rengjøres og holdes fritt for jord og smuss. Dette betyr at huden må vaskes med antiseptisk såpe og smøres med salve og da er en zinksalve et godt alternativ. Er det mer alvorlig så kan infeksjonen spre seg, gi hevelser i hele benet og tilslutt ende med en blodforgiftning. Uansett er det viktig å holde det angrepne området tørt siden fuktige omgivelser medvirker til gunstige forhold for bakteriene. Da er det også selvfølgelig viktig at boksen holdes så ren som mulig for å minske bakteriepresset derfra. Når man oppdager små tegn på mugg er det viktig å starte behandlingen. Hvis tilstanden varer ved eller forverrer seg bør dyrlegen kontaktes.

Zink og sårheling Zink er et essensielt sporstoff som spiller en viktig rolle i mange av kroppens forskjellige

Det beste du kan gjøre er å forebygge. Her handler det om å fôre immunforsvaret. Hjelp huden til å få en velfungerende hudflora, som lever i balanse, og som hjelper til med å opprettholde en tykk og god barriere. Dermed holdes skadelige sopp og bakterier ute. Grunnleggende kan vi dele immunforsvaret inn i to deler, den ytre og den indre barriere. Den ytre barrieren består av hud og slimhinner - og som fungerer som en mur mot omgivelsene eller mot bakterier og urenheter som hesten får i seg. Den ytre barrieren har som oppgave å beskytte mot alt som ikke hører hjemme i organismen. Men skulle mikroorganismer eller fremmedlegemer allikevel trenge inn, har vi fortsatt to forsvarsrekker inne i kroppen.

Mugg hos hest

Den første forsvarsrekken er celler som patruljerer, registrerer og tilintetgjør fremmedlegemer. Neste forsvarslinje er litt mer avansert. Den kan nemlig huske smittsomme og skadelige stoffer i lang tid, noe som gir immunitet. Fôring med tanke på et sterkt immunforsvar For å opprettholde et sterkt immunforsvar har hesten bruk for de riktige næringsstoffene. I tillegg til det daglige behovet for næringsstoffer for å danne enzymer og andre hjelpestoffer, så har den også depoter i kroppen for å lagre mineralene. Hvor lageret befinner seg avhenger helt av hvilket mineral det er snakk om - fordi de primært lagres der det er størst behov for dem. Både under og overernæring vil være en belastning for immunforsvaret. Dette betyr at hvis hesten får for få næringsstoffer, så kan den ikke klare å opprettholde et sterkt immunforsvar. Den vil da mangle noen av de sentrale byggeklossene. Det samme gjør seg gjeldende hvis den F. eks. overfôres med energi, blir overvektig - og av den grunn får metabolske problemer. Metabolske problemer kan F. eks være insulin- resistens, noe som etterhånden er mer alminnelig enn undervekt, men minst like skadelig for hestens kropp og holdbarhet. Insulinresistens medfører en økt inflammasjon i kroppen, noe som igjen setter immunforsvaret, som hele tiden må bekjempe denne betennelsestilstanden på en hard prøve. Omvendt kan et

immunforsvar, som er overarbeidet på grunn av sykdom eller infeksjoner også påvirke fôropptaket så hesten kan komme til å se feilernært ut. I perioder når hestens immunforsvar er ekstra belastet vil den ha et økt behov for ekstra antioksidanter, sporstoffer og vitaminer for å understøtte immunfunksjonen sin. Alle mineraler og vitaminer påvirker i forskjellig grad hestens immunforsvar, men noen har større innflytelse enn andre. Selv om hesten har en godt avstemt fôrplan, så kan sykdom, stress eller miljø påvirke den i en slik grad at behovet for sporstoffer og antioksidanter stiger. Dette kan i starten være svært vanskelig å se og krever at hesteeier kjenner hesten sin godt nok til å kunne «lese» den og dens behov ved å se på den. Grovfôrets kvalitet og innhold har også meget stor innflytelse på hvordan hestens fôropptak blir - og dermed hvor mye ekstra kraftfôr det er behov for. Altfor ofte vet vi ingenting om innholdet av grovfôret - og det gjør det svært vanskelig å vite hvor mye ekstra kraftfôr hesten reelt sett har behov for. Kraftfôret skal jo tilføre det grovfôret mangler, og på den måten balansere fôringen i forhold til næringsstoffer. Så det essensielle er å vite hva grovfôret inneholder – da blir det lettere å vite hva som skal til for å lage en god og velbalansert forplan.

Islandshestforum 55


Mugg

AEG

NORWEGIAN HORSE FESTIVAL Norges Varemesse Lillestrøm 20. - 24. februar 2019

Premiere for

www.hestefrelst.no

WORLD CUP

World Cup Icelandic Horses ble for første gang arrangert under Sweden International Horse Show den første helgen i advent. Tekst: Mette Sattrup, foto: Fredrik Jonsving

Ansvarlig for arrangementet, Ylva Hagander, uttalte i forkant at arrangementet er en drøm som går i oppfyllelse, og fristet med fantastiske ekvipasjer. Startlisten bød på ryttere som Jóhann R. Skúlason med Finnbogi fra Minni-Reykjum, Kristjan Magnusson med Oskar från Lindeberg og Jamila Berg med Toppur fra Audsholtshjaleigu. Gabrielle og Bernt Severinsen, med henholdsvis Tigull og Terna fra Kleiva, var invitert til å ri i Friends Arena etter sine gode resultater under Elmia Icelandic Power for kort tid tilbake. Der endte ekteparet på henholdsvis tredje- og femteplass. Her forteller østfoldparet om hvordan det gikk under det spektakulære Sweden International Horse Show: – Friends Arena er utrolig stor og det føles mektig å komme inn der. Den ene langsiden er dekket av ledskjermer og utgjør en fantastisk bakgrunn der det myldrer av ulike temaer, informasjon og uttrykk. Kontrasten fra å ri uttakingen uten publikum til å ri finalen med tusenvis av mennesker ble enorm, og for Terna sin del ble det litt for mye. Islandshestforum 56

For å ikke ødelegge for de andre, og for å spare henne, valgte Bernt å gå ut av konkurransen allerede i første del av arbeidstølten. – Hun ble engstelig av å se selv på storskjermene, og det beste alternativet var å gi seg slik at vi ikke risikerte at noe dumt skulle skje. Under oppvarmingen kjente jeg at hun var litt stresset, men følte at jeg hadde god nok kontroll til å starte finalen. Men, å ri inn på en fullsatt arena med så mange inntrykk ble litt for mye for en ung hest som Terna. Selv om det ikke gikk som jeg hadde håpet, er jeg likevel godt fornøyd med å ha vært med på historiens aller første WorldCup som også ble direktesendt på svensk fjernsyn, sier Bernt. Gabrielle og Tigull viste seg godt frem, men også de merket godt at en slik arena byr på utfordringer. – Tigull ble veldig tent og gikk mye på uten at jeg fikk den samme kontakten som jeg har med han hjemme. Det ble derfor ikke helt slik jeg hadde håpet, men erfaringene kommer godt med, sier Gabrielle, og legger til at

stemningen var utrolig, og publikum tok dem imot med trampeklapp og jubel. – Vi håper dette bare var begynnelsen på noe enda større. Neste år skal visst programmet utvides. Da blir det mer som vi er vant med; først uttakning, så en B-finale før det hele avsluttes med A-finale. Ylva Hagander og hennes team satser stort og de kommer til å fortsette å utvikle WorldCup-konseptet. De beste ekvipasjene gjennom året kvalifiserer seg gjennom å samle poeng via WorldRanking-stevner, nasjonale og internasjonale mesterskap. På sikt håper de å kunne etablere WorldCupfinalen som ett høydepunkt helt på tampen av året som en naturlig del på lik linje som sprang og dressur har det. – Det er helt rått hva de har klart å få til opp gjennom årene, avslutter Bernt og Gabrielle, vel hjemme fra Stockholm.

Les mer om World Cup Icelandic Horses på hjemmesiden til Sweden International Horse Show.

Monty Roberts

NORGES RYTTERFORBUND N O RW EG I A N

EQ U EST R I A N

F E D E R AT I O N

CLINICS • MEGA MESSE • HORSELAND • TOPP HESTESPORT • SHOW • UNDERHOLDNING plakat høyde 20m.indd 1

11.10.2018 10.15

Islandshestforum 57


RSK IS NO

RENING FO

NDSHEST LA

-

NIHF -

Redaksjonen beklager Ved en feil i Islandshestforum nr. 4, artikkel om avlsutstilling i Tresfjord, ble følgende hester forvekslet:

Vending f Ytterbø B 7.89 R 7.92 T 7.91

Tara f Jakobsgården B 8.37 R 7.89 T 8.08

Tindra f Stall Melle B 8.39 R 7.88 T 8.09

Ugla f Ytterbø B 8.02 R 7.51 T 7.71

Årsmøte i Norsk Islandshestforening Tid: Lørdag 16.mars 2019 Sted: Clarion Hotel & Congress Oslo Airport Gardermoen

Saga f Skärmnäs B 8.64 R 7.75 T 8.11

Sigur fra Jakobsgården B 8.17 R 7.89 T 8.00

Skipting fra Prestsbæ B 8.26 R 8.51 T 8.41

Thóra f Hillringsberg B 7.96 R 8.06 T 8.02

I tråd med vedtektene innkalles det til årsmøte i Norsk Islandshestforening. Årsmøtet er NIHFs høyeste organ og er en viktig møteplass for lokallag og engasjerte i foreningen. Møtet er åpent for alle medlemmer selv om en ikke er stemmeberettiget for sitt lokallag. Registrering starter lørdag 16.mars kl.13.30. Årsmøte starter kl.14.00. Forslag som skal behandles på årsmøte må være innsendt innen 18.januar 2019. Forslag sendes til sekretær Hilde Widerberg sekretaer@nihf.no Saksliste med sakspapirer for årsmøte legges ut på hjemmesiden www.nihf.no senest 3 uker før årsmøte.

Vordis f Nordal B 8.02 R 7.78 T 7.87

Tindra f Jakobsgården B 8.02 R 7.82 T 7.90

Søndag 17.mars blir det temadag med spennende foredrag og diskusjon. Mer detaljert program vil annonseres på hjemmesiden.

I Islandshestforum nr. 3, avlsutstilling på Momarken, ble følgende hester forvekslet:

NB: Påmelding og bestilling av overnatting og dagpakker til årsmøte og temadag vil være på Sporti.no.

Tid fra Kleiva, totalt 8,04 Islandshestforum 58

Soldan fra Kleiva, totalt 7,51 Islandshestforum 59


Nytt fra utvalgene

Nytt fra utvalgene

Barn, Unge og Bredde

BUB L iv Fredskild bub@nihf.no

Fjellfestivalen er overstått! Det vart ein suksess frå ende til annan. Planlegginga av fjellfestivalen 2019 er allereie i gang. Så sett av helga 31. august – 1.september. Eg vil rette ei stor takk til Hlynur islandshestforening, Kvistli islandshester og Hjerkinn fjellstue for eit svært godt samarbeid. Eg vil og takke for eit kjekt lokallagsmøte. Her var det mange gode diskusjonar og eg

sit att med ny inspirasjon til vidare arbeid. BUB sine hovudoppgåver i 2019 blir å få gjennomført ein god NIHF-cup med mange deltakarar, sende deltakarar til FEIF-camp på Island og arrangere Fjellfestivalen. Har du idear eller synspunkt som du meiner BUB kan dra nytte av, ikkje nøl med å ta kontakt: post@bub.no. Ynskjer alle ei riktig god jul og eit godt nytt år!

Dommer/utdanning I skrivende stund har det nettopp blitt gjennomført et instruktørseminar med svenske Pia Paulsen Hawee. Pia er utdannet sentrert ridning-instruktør level 3. Seminaret ble holdt hos familien Møller på flotte Nordre Ringerike gård i Sørkedalen, og samlet 37 deltakere. Instruktørseminarene skal sikre god kvalitet instruktørene i NIHF, og er et ledd i viktig og nødvendig etterutdanning av instruktører. Det er derfor svært gledelig at så mange meldte sin interesse, kort varsel til tross. Pia bød deltakerne på aha-opplevelser gjennom sitt fokus på nyttige verktøy i både instruksjon og egen ridning. Personlig skulle jeg gjerne satt meg i salen for å få en gjennomgang av egen sits. “Sentrert ridning” er en pedagogikk utviklet av Sally Swift. Læren tar for seg de klassiske prinsippene for ridning ved hjelp av kroppsbevissthet, sentrering og bildespråk. Sentrert ridning skal svare på spørsmålet “hvordan?” når en instruktør

Avl

AVL S tine Nekstad Jensen avl@nihf.no

Foreløpige datoer for avlsutstilling 2019 er satt. Datoene er noe usikre da det i skrivende stund ikke er bestemt hvor NM 2019 vil bli arrangert. Avlsutvalget ønsker å ha en avlsutstilling i tilknytning til NM. Momarken 4. - 5. mai Seljord 5. - 6. juni Tresfjord 14. - 16. juni Nord Norge 29. - 30. juni Forsand tid ikke satt NM ca 8. - 10. juli Det har i høst vært arrangert unghestskuer hos Hlynur, Hørdur, Hrimnir og Vestnes, samt i tilknytning til utstillingen på Forsand hvor ble det arrangert

Islandshestforum 60

unghestskue. Resultatene er lagt ut på nihf.no under avl. Totalt har 78 hester fra føll til 3-åringer blitt bedømt. Det er nå kåret vinnere av den nasjonale unghestkåringen som du kan lese om annet sted i bladet. Avlsutvalget gratulerer vinnerne. Avlsutvalget har satt av datoen 9. mars 2019 for et avlsseminar, fortrinnsvis på Gardemoen, og ønsker innspill på tema. Avlsutvalget ønsker alle en fredfull julefeiring og et spennende godt nytt islandshestår.

forteller “hva” du skal gjøre for å kommunisere med hesten. Sentrert Ridning har som mål å hjelpe deg til å bli mer bevisst på din kropp og dens muligheter, og det er slående hva kroppen foretar seg uten at vi tenker over det. Som instruktør tilbyr “sentrert ridning” en ny måte å kommunisere med elevene på, blant annet ved hjelp av bilder. Uvant for noen muligens, men ikke mindre lærerikt av den grunn. Vi takker familien Møller for at vi fikk disponere de flotte fasilitetene, og rytterne som stilte opp til den praktiske delen. Tiden fremover vil preges av mindre stevner og mer planlegging. Vi er i ferd med å legge et aktivt år bak oss, og er noen erfaringer rikere. Nå ser vi frem mot nye prosjekter og aktiviteter. For våre mange dommere er det kanskje nettopp vinteren som er den mest aktive perioden, og det samme gjelder for mange av instruktørene. Husk at utvalget er til for å brukes, og at innspill og spørsmål kan sendes til du@nihf.no Takk for i år!

DU T ina Oppen Landslagsleder

Sportsutvalget Sportsutvalget har vært inne i en aktiv periode med revisjoner og planlegging av neste års konkurransesesong. Revidert stevnestruktur og landslagsreglement vil bli lagt ut på nettsiden til Nihf. En av de største utfordringene ved årets terminliste har vært å få på plass Norgesmesterskapet 2019. Vi manglet søknader, og Sportsutvalget har derfor omdefinert fordelingsnøkkelen for Norgesmesterskapet. Etter den nye fordelingsnøkkelen skal overskudd/underskudd i sin helhet gå til klubben/klubbene som arrangerer mesterskapet. Denne endringen har ført med seg at vi nå sitter med flere søknader om Norgesmesterskapet 2019 i fanget, og skal i skrivende stund straks avgjøre hvor Norgesmesterskapet skal arrangeres. Tusen takk til alle klubber som har søkt om Norgesmesterskapet i Sport. Vi har også fått signaler om at det er flere klubber som kan tenke seg å arrangere

Norgesmesterskapet i Gædingakeppni, og ser lyst på at vi også skal få til NM i denne konkurranseformen. Under lokallagsmøtet i høst var det tydelige signaler fra de oppmøtte om at de ønsker NM i Gædingakeppni hvert år, slik som i Sport. Vi kan se tilbake på en strålende sesong i 2018, og ser med glede fram mot hva sesongen 2019 kan bringe. Sportsutvalget er takknemlige for at Tina Oppen har sagt ja til å lede landslaget gjennom en sesong til, og med seg på laget har hun fått Anja Oppen, som leder for rekruttlandslaget. Dugnadsånd og innsatsvilje er en viktig bærebjelke for at sporten skal bestå. Tusen takk til alle dere ute i lokallagene som bruker tid på islandshestsporten. Det blir spennende å se alt vi kan få til sammen i 2019.

SPORT J ofrid Åsland sport@nihf.no

Islandshestforum 61


Kontaktpersoner lokallag

Fakur:

Tone Nordfonn Skiensgata 20, 3912 Porsgrunn Tlf: 938 89 362 leder,fakur@nihf.no

Faxi:

Hlynur:

Kirsti Vik Hjerkind Kvitdalsvegen 30, 2661 Hjerkinn Tlf 95283506 kirsti@hjerkinn.no

Hrani:

Hrappur:

Sunna

Monika Kaald. Geitavegen 173, 7300 Orkange sunnaislandshestforening@gmail.com

Trine Bergum Røysland, 4990 Søndeled Tlf: 41 57 19 58 kitti-r@online.no

Anine Lundh v/Anine Lundh Grimstadgata 30 H 0464 OSLO Tlf: 924 31 558 aninelundh8@gmail.com

Hrimnir:

Geysir:

Hugljufur:

Eirika Veel Mobil 94422428 eirikajuveel@gmail.com

Gladur:

Anne Rita Berg Hølleveien 64B, 4660 Søgne Tlf: 464 453 89 leder@gladur.org

Gloi:

Heidi Vik Småland Skjei Søndre 7519 Elvarli heidi_smaaland@hotmail.com

Gustur:

Marit Adelsten Jensen Flatås 5282 Lonevåg tlf: 959 14 742 gustur.islandshestlag@gmail.com www.gustur.no

Even Hedland tlf. 908 56 758 Even.Hedland@ncc.no

Anine Lundh Grimstadgata 30 H 0464 OSLO tlf. 480 58 008 post@nihf.no

Hrimfaxi:

Freyfaxi

Kristina Madsen Bråtaberga 94, 3614 Kongsberg Tlf: 941 54 647 kristinamadsen@live.no

Leder

Organisasjonssekretær

Fengur:

Ingunn Håverstad Tronrudveien 39, 3550 Gol Tlf: 472 89 128 ih1972@online.no

Røkkvi:

Kontaktpersoner i NIHFs styre og utvalg

Sleipnir:

Ingrid Lovise Andreassen 8976 Vevelstad Tlf 90924418 ingrid.lovise@hotmail.com

Gandur:

Nina Berglund Ringerud Bevervegen 17, 2847 Kolbu Tlf: 913 45 856 ninaostbye@gmail.com

Mari Soot Kristiansen Reddalsveien 318 4886 Grimstad Tlf: 957 81 923 leder,hrani@nihf.no

Torgeir Strøm Tlf 90893963 torgeirstrom@gmail.com Gunn Heidi Nilsson henilss@online.no Tlf : 958 38 331

Leiknir:

Bente Fjeld, Bonnaveien 24, 1350 Lommedalen Tlf: 41318881. mail adr bentefjeld10@gmail.com Kristine Berthelsen 3870 Fyresdal Tlf: 410 21 563 krberth14@gmail.com

Hørdur:

Anne Follaug Håvundveien 267, 3746 Skien Tlf: 95 93 84 44 to-fol@online.no

Ingolfur:

Marianne Kønig 6982 Holmedal Tlf: 986 11 148 mar-koen@online.no

Isafold:

Astrid Faret Tronesveien 49 4307 Sandnes Mobil 46817171 astridfaret@gmail.com

Jøkull:

Hilde Kristin Valland Sogndal, 6856 Sogndal hildekvalland@online.no

Hilde Kristin Holtesmo Telefon: 92095748

Toppur:

Anja Drews Moen, 8100 Misvær Tlf: 46 46 03 17 anja_drews@hotmail.com

Vestnes:

Elisabeth Sylte 6391 Tresfjord Tlf. 91387062 esylte@hotmail.com

Vestri:

Torunn Maria Hjelvik Melsvegen 102 6156 Ørsta Tlf: 91644586 torunnhjelvik55@hotmail.com

Vidir:

Ingvild Pharm Bull Kvekeveien 2, 9516 Alta Tlf: 40216484 tingeling_bull@hotmail.com

Vikingur:

Åse Merete K Johansen Kråkebolleveien 73 9104 Kvaløya Mobil: 92637099

Villingur:

Amanda Stangeland Kleppavegen 310 4110 Forsand Tlf: 90694211 amanda.hansen.stangeland@gmail.com post@villingur.com www.villingur.com/

Stambokfører Nils Ole Gilde Norsk Islandshestforening, Stambokkontoret Postboks 34 3831 Ulefoss tlf. 359 45 000 stambok@nihf.no

Utvalg avl Leder Stine Nekstad Jensen 970 79 898 avl@nihf.no Medlem: Morten Sæterhaug Thomas Larsen

Utvalg dommer og utdanning Leder Tina Oppen tlf. +47 970 80 752 du@nihf.no

Medlem Ine Smedbakken Inger-Lise Fosmo Faksgaard

Islandshest NDSHEST LA

-

NIHF -

Medlemsblad for Norsk Islandshestforening

Nr. 5 2018 - Årgang 35

forum

Sigrun Gulin Kjellsen, Tlf: 48057029. sgk81@yahoo.com

Sissel Brun Loge Tlf: 91869170 madiswill@outlook.com

shutterstock.com

Baldur:

Hekla:

RENING FO

Line Plate Hovdekleiv Skåtanlia15, 3282 Kvelde line.plate.hovdekleiv@larvik.kommune.no Mobil: 982 31 102

RSK IS NO

Arvakur:

Utvalg barn/ ungdom/bredde Leder Liv Fredskild tlf. +47 994 69 296 bub@nihf.no Medlem Matilde Hognestad Julie Holtesmo

Sportsutvalget Leder Jofrid Åsland tlf. +47 938 82 341 sport@nihf.no Medlem Ståle Wangen Mathilde Hjort

Kontrollkomite Ingrid Haugen Morten Møller

Revisorer AS.revisjon

Valgkomite Margrethe Esaiassen Terje Hagelund

nihf.no Islandshestforum_5-18.indd 1

06.12.2018 10.41

Redaksjonen vil gjerne ha tips, stoff og bilder fra nær og fjern.Vi må imidlertid forbeholde oss retten til å redigere innsendte innlegg.

Redaktør:

Mette Sattrup, Tlf: 900 88 530 Burudveien 16, 1350 Lommedalen E-post: forum@nihf.no

Annonseinfo: Islandshestforum: Bakside kr 7000,Helside kr 6000,Helside side 2 kr 6500,Halvside kr 3500,Kvartside kr 2500,Rubrikk kr 200,Prisene er eksl. mva og inkluderer logo nettsiden. Nettannonser wwwnihf.no: Knapp kr 1500,Prisen er eksl. mva Be om tilbud! Prisene forutsetter ferdig oppsatt annonse i høyoppløst tif- eller PDF format. Betaling: Pr. 14 dager etter mottatt faktura.

Adresseendring sendes til: Organisasjonssekretær NIHF: Anine Lundh, post@nihf.no

Neste deadline: 1. februar 2019

Design:

cathrines cmykeri ,Cathrine Fuglei chfuglei@gmail.com, Tlf: 907 80 901

Trykk: Arena Media as Tlf: 951 05 900

Islandshestforum 62

Islandshestforum 63


Returadr: RETURADR.: Norsk Islandshestforening NORSK ISLANDSHEST FORUM v/Anine LundhSKOIE C/O BENTE TREDAL 30 H Grimstadgata 4520 LINDESNES 0464 OSLO

Det unike fjæringssystemet WCF får du kun på Böckmann hestehengere

En god og stabil kjøreopplevelse under transport er viktig for hestens velferd. Alle Böckmann hestehengere leveres med WCF fjæringssystem, et individuelt hjuloppheng med spiralfjærer, vippearm og støtdempere som effektivt nøytraliserer alle ujevnheter i veibanen.


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Islandshestforum 5-2018 by CC BERLI Kommunikasjon - Issuu