Islandshestforum 4-2022

Islandshest

Kjære medlemmer!

Lokallagsmøtet er over, med god deltakelse. De fleste klubbene var representert og over 20 var med på den parallelle sesjonen der satsingsgruppa U23 hadde sin samling. Lørdag kveld ble en fest med heder og ære til mange som har lagt ned masse tid og krefter for å oppnå gode prestasjoner for seg selv og andre. Gratulerer til hver enkelt! En ekstra gratulasjon går til Lillemor Sejersted Bødker for hennes livslange innsats for islandshestens fremme.

Foredrag og frivillighet

Tre viktige fagforedrag fikk vi med oss. Erik Andersen snakket om oppvarming til stevner. Vanja Konradsen fra frivillig. no snakket om frivillighet og dugnad og Gudrun Stefansdottir og Vikingur Gunnarson fra Holar snakket om hvilke faktorer som avgjør hvor mye islandshesten kan bære.

For meg er den aller viktigste motivasjonen for å delta i frivillig arbeid

å bli kjent med nye mennesker med den samme lidenskapen som meg selv. Og gjennom det få muligheter til flere opplevelser med eller uten hest, men med islandshesten som fellesnevner. Personlig har jeg ikke tall på hvor mange turer, stevner, kurs – og møter - og hvor mye latter, støtte og oppmuntring engasjement lokalt og sentralt har gitt meg. Jeg unner alle å oppleve det samme! Og apropos kurs – Norges Rytterforbund har jevnlig kurs i klubb-drift. Sjekk ut www.rytter.no/klubb/klubbdrift. Her finnes flere webinar som kan bidra til at det å være med i styre og stell blir enda mer lystbetont! Kompetanse er gull! En ting jeg tar med meg fra Konradsens foredrag når det blir sagt “det er så få som vil bidra” er: Har du spurt noen?

Kan vi egentlig sitte på ryggen på disse små hestene? I Europa begynner dette å bli et dominerende tema. Dyrevelferdsorganisasjoner er aktive for å sikre at dyr har det best mulig. Det er også Norsk Islandshestforening og den Internasjonale islandshestforeningen (FEIF) opptatt av. Derfor var det ekstra viktig og interessant å få belyst dette temaet. Vi fikk lære om hvordan rytterens forholdsmessige vekt spiller inn på hestens åndedrett, hjertefrekvens og melkesyreproduksjon.

Norwegian Icelandic Horse Festival

Når dette leses er også Norwegian Icelandic Horse Festival over. For første gang i Norgeshistorien har vi arrangert et

innendørs World Ranking stevne, parallelt med Norwegian Horse Festival. Det har vært et stort løft for foreningen - både økonomisk og ressursmessig. Vi er ekstra stolte over at dette arrangementet ble et arrangement der vi fikk vist fram hele bredden i Norsk Islandshestforening.

Nå gjenstår det å ønske dere alle sammen en riktig god jul og takke for året som har gått!

Heidi Jannicke Andersen Leder

Heidi J Andersen

Leder i Norsk Islandshestforening

Foto: Annbjørg Dalland

ISLANDSHESTER REDDET I BRANNØVELSE

Fire av fire brannøvelser ble godt gjennomført. Brannvesenet i Halden er virkelig noen helter.

- Jeg tok kontakt med brannvesenet via mail med spørsmål om deres erfaring med evakuering av hest og om de har øvelser med dette. Noen få har de hatt, men de ønsket gjerne tips om lokasjoner. Så jeg fikk tak i stalleier på Stall Berger, Kristoffer Movinkel Berger. Han var positiv til dette, og dermed var det i gang, forteller Cathrine Johansen.

Tre hester og tre stallhester er blitt evakuert ved hver øvelse. Stallen har blitt fylt med teaterrøyk og det har vært røykdykkere inne og gjort evakueringene. Det gikk helt smertefritt.

- Vi har invitert dem til å ta kontakt dersom det er ønskelig med mer øvelse av noe slag. Jeg har også fått endel tilbakemeldinger fra andre staller i området der de er takknemlige for initiativet vi har tatt, sier hun.

Hestene som er deltok var Kolbeinn fra Midgaard til eier Malin Lia, Þór fra Kvenna til Cathrine Johansen, Lokkadis fra Xenubi til Cathrine Johansen og Lettir fra Dalbæ også eid av Cathrine Johansen.

Dersom du kontakter ditt lokale brannvesen kan de ta kontakt med Halden

Brannvesen for informasjon om hvordan de gjennomførte øvelsen.

Tekst: Stein Larsen

Det er action når brannvesenet øver. Her er Halden brannvesen samlet med hestene etter en av øvelsene.

Norwegian Icelandic Horse Festival

Norwegian Icelandic Horse Festival: - Den beste jeg har sittet på

Han har ridd de beste og tatt VM-gull med hester som Finnbogi frá Minni-Reykjum, Hnokki fra Fellskoti, Hvinur frá Holtsmúla og Snarpur frá Kjartansstöðum. Men når det kommer til Evert fra Slippen, blir Jóhann

Skúlason blank i øyene.

På sin egenavlde hingst, etter VMtriumfator Hnokki og hans egen hoppe Lif fra Slippen, feide Skúlason konkurrentene til side i tøltfinalen i Lillestrøm. Karakteren 8,889 sier sitt. I sjuåringens første finale.

- Han ar jo bare en nybegynner. Men det er den beste hesten jeg har sittet på. Det er så mange ting som er riktig med han. Hodet er nok det beste. Han har en slik sindighet, så er det bygningen, bevegelsene og skrittlengden. Alt dette gjør at bærer seg så lett som han gjør, sier han.

Det er ingen tvil om at han sjuåringen betyr mye.

Enestående

- Han har vært enestående fra dag en og gjort alt riktig. Han er en slik hest som kommer mot deg i boksen når du kommer med hodelaget. Han vil ut og jobbe. Det er en skikkelig glad gutt. En utrolig hest, smiler han.

At Evert, født hjemme på Slippen skulle bli god, så Skúlason tidlig.

- Da jeg så han springe på beitet to dager gammel forsto jeg at dette var noe ekstra. Enorme bevegelser og stor fart. Jeg så ikke der og da om det var pass eller tølt, men bevegelsene og farten var der, så jeg var fornøyd. Så viste han mest galopp de neste tre årene. For han fikk være føll, men da jeg startet med han forsto jeg at dette var noe ekstra, sier han.

- Det løsnet andre dagen

Ingen innhentet Herman Gundersen og Dimmalimm fra Midtlund i Ungrytter T2.

Det var en fornøyd sørlending som tok hjem gullet etter en strålende finale.

- Det begynte ikke så bra, men andre dagen slapp det. Da løsnet det og jeg og hesten fungerte bedre. Femgangen var likevel ikke optimal, men i T2 gikk det heldigvis veien. Jeg er veldig godt fornøyd, sier han.

Han legger ikke skjul på at det var en topp opplevelse å ri innendørs på Lillestrøm.

- Jeg vil si banen er den beste jeg har ridd på. Inne eller ute, den var kjempegod. I det hele tatt har det vært veldig gøy her og jeg kommer gjerne igjen, smiler han.

Som lærling gikk det greit å skaffe seg fri til å reise.

- Ja, jeg gikk en avtale slik at jeg kunne reise. Det var ikke noe problem. De synes bare det er moro at jeg konkurrerer, forteller han.

Flaks

Skúlason vil ikke påberope seg at hesten er et resultat av hans evner innen avl.

- Hahaha nei, her er lykken bedre enn forstanden, ler han.

Etter seieren på Lillestrøm gikk ferden hjem til Danmark. Der skal det trenes på.

- De blir ikke bedre av å stå på stallen, så det må trenes. Så får vi finne nye stevner å delta på. Jeg har aldri hatt en slik hest som dette. Hver dag med han er en fornøyelse. Jeg synes det fortsatt er gøy å konkurrere og vil fortsette med det. De gamle kan fortsatt, smiler han.

Vant med talent:

- Jeg har store planer

Stian Pedersen har et stort talent i egenavlede Adam fra Jakobsgården. Det vet han og det skal han forvalte videre. I Lillestrøm imponerte de stort.

Seksåringen var rett ut knallgod i F2 og vant sikkert. Og det på en dag der eieren, treneren og oppdretteren ikke var helt fornøyd.

- Han var ikke helt på topp i dag. Men vinner likevel. Det er en god hest dette. Han har ingen dårlige gangarter, veldig fin vilje og gemytt. Da kommer man

langt. Dette var første store stevne jeg red femgang på han, og det gikk jo fint, gliste møringen etter seieren.

Skal formes

Han er klar på at hingsten er ung og lovende og at det skal fordeles.

- Jeg håper jeg kan ha denne noen år, for

Tekst: Stein Larsen

jeg tror han kan nå lengre enn mange av de siste konkurransehestene jeg har hatt. Jeg har store planer for denne hesten. For jeg føler det er store muligheter med han, analyserer Pedersen.

- Som VM neste år?

- Nei, jeg tror VM kommer litt for tidlig. Det er ikke sikkert det er verdt det å være med der allerede i 2023. Det er bedre å bygge han opp. For om han utvikler seg kommer det flere VM, påpeker han.

Roe ned

Stian Pedersen er en av sportens fremste hestekarer. Hans ro og sindighet er det som skal brukes for å forme Adam videre.

- Han har fin psyke hesten, men det er viktig å ikke stress dem opp. Det har jeg fokus på. Og å ri snilt nå i starten. Det følte jeg at jeg gjorde nå. Det handler om å holde hesten rolig å la den få utvikle seg, sier han.

Pedersen avslutter med å rose NIHF for stevnet og ildsjelene som sørget for å gjøre det mulig.

- Dette har vært et veldig bra stevne og jeg håper det blir igjen neste år. Da må vi

Norwegian Icelandic Horse Festival

få mer publikum også. Folk har gått glipp av noe i år. Min oppfordring da er å kjøre tølt-finalene lørdag kveld, så det blir show, trykk og publikum. Da blir det stemning, smiler han.

- Enormtunderlaggodt

Rytterne under stevnet i Lillestrøm sparte ikke på superlativene for underlaget på stevnet.

Den filtblandede spesialsanden ga topp feste.

En av dem som var full av lovord var Stian Pedersen.

- Dette er topp underlag. Den er fast, gir feste og gir seg litt. Mange utendørsbaner er for harde og det gir ømme og halte hester. Mange vegrer

seg også på harde, baner uten svikt. Men dette er meget bra. Du ser heller ikke tråsår eller slikt. Nei, dette er veldig bra, fastslår han.

Tekst: Stein Larsen

Suksess i Lillestrøm

Slitne og stolte kunne Terje

Haglund og Even Hedland

i stevneledelsen konstatere at Norges første innendørs

World Ranking-stevne

ble en organisatorisk og sportslig suksess.

Søndag ettermiddag satt to herremenn med tunge øyelokk på hver sin stol og kikket ut over ovalbanen inne i messehallen i Lillestrøm. Siste finale er straks klar. Bare resten gjenstår. Jobben ingen ser når de selv er på vei hjem.

De to vet godt hva det går i. Opprydningen, men lar seg ikke skremme. Til sammen har de over 60 års stevnerfaring og vet man må stå løpet ut. Og det gjør de. Ikke nok med det. Om NIHF vil er de klare til en ny turn neste år. For selv om det har vært lange dager, søvnløse netter og hauger med jobb, er gløden like stor.

- Arrangementsmessig er vi veldig fornøyde. Alt har gått på skinner og deltakerne har vært veldig fornøyde. Banen har vært perfekt og vi har bare fått gode tilbakemeldinger. Det er bare synd at ikke det kom flere og så på, sier de.

Søvnløse

For de to er klare på at etter hvert som renta steg, dieselprisene økte og samfunnet rundt oss merket strammere økonomi, fikk de søvnløse netter.

Da var det ingen vei tilbake og stevnet måtte kjøres.

- Vi har hatt mange, lange samtaler underveis. For stevnet har det verst tenkelige skjedd med tanke på økonomien i samfunnet rundt oss. Det er klart at 500 tilskuere til hadde endret det hele, men slik ble det ikke. Det er forhold vi ikke styrer. Men vi mener likevel at dette er et stevne som er liv laga og håper NIHF vil prøve et år til, sier de.

Terje Haglund og Even Hedland i stevneledelsen.

Norwegian Icelandic Horse Festival Tekst: Stein Larsen

I skrivende stund er det ikke klart hvor stort underskudd det ender med, men det er sponsorer som sammen med NIHF har stilt garantier for å forhindre den store smellen.

Lært

Både Hedland og Haglund sier den trange fødselen de opplevde i Lillestrøm er den samme som søsterstevnet i Danmark opplevde.

- Der opplevde man også en tøff start, så har det utviklet seg til en kjempesuksess. Det er vi sikre på vil skje her også. Nå har vi gjort noen erfaringer med hallen, plassen og mulighetene. Vi har sett hvor vi kan

bli bedre og hvilke grep som kan tas. Blant annet har vi ikke hatt penger til markedsføring. Maria Fjell Egilldottir har tatt dette alene på dugnad og gjort en enorm jobb, men hun skulle hatt hjelp, erkjenner de.

Nå blir det opp til styret i NIHF å endelig evaluere stevnet, før årsmøtet avgjør videre skjebne på nyåret.

Samarbeid

Dersom man velger å gå videre med stevnet, legges det opp til en svært spennende cup neste år.

- Ja, vi hadde i helgen besøk fra Danmark og Tyskland, som har tilsvarende stevner. De vil lage en egen cup i Sverige, Norge, Danmark og Tyskland innendørs på denne tiden av året. Det kan gi det hele et stort løft og skaffe deltakere og publikum over grensene, tror de.

- Men om det blir noe i 2023, har dere tenkt på noen endringer?

- Ja, T1 lørdag kveld er en tanke som vi deler. Det kan skape mer show. Så er det andre muligheter som ligger i å utnytte de arealene vi leier. Men det er mye som må avklares med utleier og storheststevnet vi tross alt er en del av, forklarer de.

Norwegian Icelandic Horse Festival

Tekst: Stein Larsen

TERMINLISTE 2023

S P O R T

Ø s t l a n d s m e s t e r s k a p e t - 0 4 - 0 7 m a i

M i d t - N o r s k - 1 9 - 2 1 m a i

W R - s t e v n e B i r i - 0 2 . - 0 4 . j u n i

F a x i - s t e v n e t - 0 9 - 1 1 j u n i

M o u n t a i n G a i t s - 1 6 - 1 8 j u n i

S t . H a n s - s t e v n e t - 2 3 . - 2 5 . j u n i

N o r g e s m e s t e r s k a p e t - 0 5 . - 0 9 . j u l i

V M 2 0 2 3 - 0 8 - 1 3 a u g u s t

F j e l l f e s t i v a l e n - 2 4 - 2 7 a u g u s t

G Æ D I N G A K E P P N I

M j ø s m ó t - 0 2 . - 0 4 . a p r i l

B j e r k e m ó t - 0 1 . - 0 3 s e p t e m b e r

I n g e n h a r f o r e l ø p i g s ø k t o m å h o l d e N M i g æ d i n g a k k e p n i

A V L S V I S N I N G E R

S e l j o r d - 2 3 - 2 6 m a i

T r e s f j o r d - 1 3 . - 1 5 . j u n i

M o m a r k e n - 0 2 - 0 3 j u l i

Pinsestevnet 2023:

Nye ideer og gamle tradisjoner

Pinsestevnet er planlagt til 27. - 29. mai. På lokallagsmøtet i november var stevnet tema.

- Det er viktig med god planlegging i forkant. Det er et dugnadsstevne, sa leder i NIHF, Heidi Andersen.

Det mangler enda en god del i stevneledelsen, og det samme gjelder flere av oppgavene. Noen ble tildelt under orienteringen.

Det kom et forslag om forskjellige påmeldinger for forskjellige klasser.

Rytterne som rir A- og B-klasser på VMbanen skulle da få en egen påmelding, mens rytterne som rir C-klasser på grusbanen får egen. Det for å gjøre det lettere med tanke på klubbene som skal lage dugnadslister. Dette ble tatt med videre.

Det går også i år mot digital påmelding.

Det blir et Teams-møte med lokallagslederne tirsdag 11. april 2023 19.00-21.00 angående stevnet.

Det kom også et innspill om å sørge for at klubbene skal få mulighet til å bestille camping sammen, slik at det blir soner - på den måten får klubben mulighet til å være sosiale sammen, det er spesielt viktig for de som deltar på stevnet for første gang. Det ble godt tatt imot av alle. Videre ble det luftet forslag om å dele

plassen inn i soner og at klubbene har ansvar for å rydde disse.

Til slutt kom det et forslag om eventuelle måter å motivere for å holde klubben samlet under pinsestevnet, gjennom for eksempel konkurranser som beste preppede klubbleir eller beste klubb på konkurransebanen. Det kom da frem at BUF jobber med nettopp dette, og har for tiden et forslag om å arrangere konkurranser for klubbene, uten hest, slik at klubber har sjans til å vinne, selvom man ikke nødvendigvis er best på banen.

- Det er gode innspill og ting å ta med seg videre, sier Heidi Andersen.

Vil du være med i stevnekomiteen?

Kontakt Anine Lundh.

Luisa og Bakkus på vei til sitt tredje gull.

Pinsestevnet står uten stevneledelse, men flere poster ble tettet ved orienteringen for stevnet.

Disse ble hedret

En av Norsk Islandshestforenings store ildsjeler og nestorer, Lillemor Sejersted Bødker, ble utnevnt til nytt æresmedlem i NIHF under lokallagsmøtet.

Hun var en institusjon for islandshestmiljøet i Osloregionen og ble fortjent utnevnt til æresmedlem.

Øvrige priser

Årets lokallag: Røkkvi Islandshestklubb

Årets ambassadør: Torgeir Strøm

Årets ildsjel: Passgruppa ved Eva Våland, Tor Våland, Ståle Wangen, Stein Erik Larsen og Jørn Lyngås

Årets turrytter: Karin Rosseland

Gædingakeppni

Årets junior: Saga Knutsen Eiriksdottir

Årets ungrytter: Synne Jacobsen Ness

Årets senior: Nils-Christian Larsen

Premiering Norgesserien

Junior

1. Frida Lindgren Hødnebø med Ronja fra Julabygda

2. Hedda Moldestad med Kolbeinn frá Skjálg

3. Alice Brandsgård Skaug med Silfri frà Mið-Fossum

Ungrytter

1. Annelin Baug Berg med Hugi fra Kringeland

2. Malin Brandsgård Skaug med Humall frá Langholtspart

3. Idunn Marie Pedersen med Sólon fra Lysholm

Senior

Avl

Årets Norskfødte hingst: Gormur fra Villanora

Årets Norskfødte hoppe: Lukka fra Bergkåsa

Årets avler: Bergkåsa

Årets avlsrytter: Stian Pedersen

Årets hoppe: Àstsæl fra Birkiey

Årets hingst: Farsæll fra Midtlund

Hederspris for avkom: Aradis fra Jakobsgården & Skjóða frá Selfossi

Sport

Årets junior: Elisa Lund Iskov

Årets ungrytter: Aksa Mortensen

Årets senior: Erik Andersen

Årets prestasjon: Caroline Wangen

1. Hanne Jansen med Baldur fra Ytri-Skógum

2. Sunniva Halvorsen med Svafnir fra Varmalandi

3. Sissel Katrin Ellingseter med Eldur frá Naustum III

Tekst: Stein Larsen

Caroline Wangen mottar sin pris for årets prestasjon på passbanen sammen med Ógn.

Det ble storeslem for Erik på lokallagsmøte. Han mottok prisen for årets senior, samt at Farsæll, ble årets hingst.

Det var litt av en overraskelse

Lillemor Sejersted Bødtker ble gjennom sin Lillemorstallen i Oslo en institusjon i islandhestmiljøet i Oslo. Det er ikke få som har lært sin ABC under hennes myndige stemme. Samtidig satte hun preg på konkurransebiten og avlen gjennom sin legendariske Ringo fra Ringerike.

- Vi startet Lillemorstallen i liten skala, men så utviklet det seg med mange terapiryttere. Slik ballet det på seg. Vi fikk også etter hvert på plass et ridehus. Det var masse søknader og tigging av penger bak det, men vi vi fikk det til. Dessuten hadde vi masse elever utenom ellers, erindrer hun.

Tiden ser 88-åringen tilbake på med stor glede.

- Jeg var på 40 års jubileum i Gandur. Da møtte jeg jenter som sto på bøtter i stallen hos meg for å komme på hestene, med deres egne barn. Det var spesielt, smiler hun.

Lillemor er sikker på at hennes litt strenge rideskoledrift ga elevene positiv ballast videre i livet.

- Jeg vet at vi hadde gode hjelpere, fin stemning og aldri noe bråk på stallen. Det var en harmonisk opplevelse for dem som var der. Jeg har nok blitt sett på som litt streng, men det må man være. Slik at de som er der forstår hva det dreier seg om. Det å lære å ta hensyn til andre, trenger alle å lære, sier hun.

Hovedpersonen selv satt hjemme i Sverige intetanende om utmerkelsen og da gratulasjonene begynte å tikke inn, forsto hun lite.

- Jeg lurte på om det var noen som skulle ha moro med meg, så skjønte jeg at det ikke var det. Jeg ble så paff. Jeg er jo æresmedlem i Gandur, men dette var helt uventet. Det var moro. Jeg setter veldig pris på det. Hyggelig er det, sier hun.

Nå som godt voksen har hun selv trappet ned på hesteholdet. Men ikke helt.

- Jeg har bare to hester igjen nå. Da jeg mistet mannen min for åtte år siden, så endret det seg. Jeg blir 90 om halvannet år. Men jeg rir så ofte jeg kan. Hest og det å drive med unger holder meg ung. Hadde jeg ikke hatt hestene hadde jeg ikke levd. Jeg er heldig som får drive med det jeg elsker, sier NIHFs ferskeste æresmedlem, Lillemor Sejersted Bødtker.

Det er ikke ofte Norsk Islandshestforening utnevner æresmedlemmer. Men på halvårsmøtet fikk Lillemor Sejersted Bødtker hederstegnet.

Tekst: Stein Larsen

Spreke Lillemor Sejersted Bødtker, NIHFs nyeste æresmedlem.

- Grunntreningen er alt for dårlig

Landslagstrener Anne Pedersen tok et oppgjør med grunntreningen på landslagshestene, som hun mener er alt for dårlig for enkelte.

Det var under en gjennomgang av landslagets satsning frem mot 2023, at Anne Pedersen kom med den klare meldingen.

NIHF har to lag; et elitelag og et U23-lag. I år har man innført flere krav.

- U 23-laget er forpliktet til å ri for en FEIF-godkjent trener. De har sendt inn

videoer, så har lagets trener Erik Andersen sett dem og gitt hver og en med seg en pensumplan med fokus på treningen. Grunntreningen er alt for dårlig på hestene. Vi har ryttere som sitter på kjempegode hester, men det elementære er ikke på plass. Det har vi tenkt å gjøre noe med, sa en som vanlig klokkeklar Pedersen.

Hun sier de satser langsiktig med U23laget.

- I 2024 skal laget være bedre enn i 2022. Vi ser også at mange ryttere har overraskende dårlig koordinasjon og styrke. Det viste testen vi har tatt. Det er også et fokus, sa hun. Rytterne skal i løpet av vinteren levere inn nye videoer av ekvipasjene for å se etter fremgang.

- Så blir det en samling med hest i påsken, kunne hun fortelle.

Elitelaget samles imidlertid i Lillestrøm under storstevnet der. De utgjør 11 stykker.

- Vi har sett på WR-resultatene i 2022 og VM i Berlin 2019 og satt laget ut ifra det. Men vi er åpne for flere om det kommer nye, sa hun.

Tekst: Stein Larsen

Landslagsleder Anne Pedersen (t.v.) med landslaget på Åland i sommer. Nå skjerpes kravene.

Hjemme igjen:

- Vi blir her til vi triller ut

Etter flere regntunge dager på Stange tar vi turen til Midtlund gård. Der blir vi møtt av ridebanen og store luftegårder. Allerede da er inntrykket at her har hestene det bra.

Tekst: Anette Andersgård Helle

Foto: Nina Fesche

Flyttet hjem

Erik Andersen og André Ziemann kjøpte stedet i 2004 og har funnet hjemmet sitt. De bodde en periode i Sverige, men ekteparet lengtet etter hvert tilbake.

- Jeg har likt hester så lenge jeg kan huske. Som syvåring fikk jeg min første shetlandsponni, før jeg begynte på rideskole noen år senere. Etter hvert begynte jeg å jobbe med stor hest. Da jeg bodde i Hamburg hadde naboen min islandshest, og jeg ble introdusert for dem i 1993. I motsetning til de store hestene var de veldig avslappet, så jeg endte opp med å dra til Island og jobbe med det, forteller Zeimann som flyttet til Norge i 2002.

Andersen fikk interessen for rasen med alle gangartene allerede i 1973 og har fortsatt den samme lidenskapen 49 år senere.

- Da jeg bodde i Rjukan, kjøpte vi islandshest for å ri på tur med og deretter gikk interessen kun en vei. Jeg begynte etter hvert å ri i hæren og var flere år instruktør på Starum, forteller han og fortsetter:

- Det er litt tilfeldig at det ble islandshest. Jeg ble hengende i stallen, og det ble mer moro desto mer jeg lærte. Det var selvfølgelig fascinerende med alle gangartene, men det hadde like mye med miljøet å gjøre. Selve rasen er noe eget og de har et fantastisk gemytt.

Hjemlengsel

Ekteparet kjøpte Midtlund gård i 2004. På gården på Stange følte de seg raskt hjemme.

- Da hadde vi sett på flere steder i Vestfold og Telemark, men det var denne plassen som vi følte at kunne bli vårt hjem. Det så ut som en total jungel uten stall. Stallen måtte vi bygge, og vi satte opp 17 bokser. Etter hvert kom det opp ridebane, ovalbane og longeringsring. Vi har milevis med turmuligheter, men savner et ridehus, innrømmer ekteparet som har vært sammen i over 20 år.

For nesten fire år siden tok de med seg 12 hester og flyttet til Stockholm for en periode. Planen var å være der i fem år, men hjemlengselen ble for stor.

- Vi ble spurt av noen venner av oss om vi kunne drive stallen i noen år. Anlegget var kjempeflott, og vi hadde tilgang til alt. Etter tre og et halvt år fikk vi hjemlengsel og bestemte oss for å flytte hjem igjen.

- Jeg reiser dit fortsatt én gang i måneden for å undervise, legger Erik til.

Ekteparet forteller om et naboland som har kommet et stykke lenger når det gjelder hestesporten.

- Den største forskjellen er hesteholdet. Det er mer profesjonelt, og tilgang til flere rideskoler og trenere som sørger for at nivået er høyere.

Fullt fokus på islandshest

Etter at de flyttet hjem, ble fokuset fullt og helt islandshest.

- Da vi bodde her tidligere hadde vi flere raser innom, blant annet kaldblods til innkjøring. Nå er det kun islandshest og vi har funnet ut at det er lidenskapen.

Ziemann og Andersen har fokusert på å holde antall egeneide hester nede og føler de har lyktes. På stallen er det en blanding av egeneide, oppstallører og hester de har i trening.

Foto: Nina Fesche

Erik og Farsæll. Foto: Nina Fesche

- Alt av egne hester er hjemmeavlet, blant annet Farsæll som vant nordisk. Vi har flere hester til trening og to oppstallører. Målet er å holde egeneide hester nede og det har vi klart. Flere av hestene vi har innom skal ris inn og tilpasses rytteren. I tillegg har vi en del elever på kvelden, forteller de.

Duoen har ingen ansatte og trives med det.

- Da vi jobbet i Sverige hadde vi 38 oppstallører, så da er det godt å kunne drive med sitt alene, sier de med et smil.

“Beste året ever”

Når vi spør om oppsummering av året, er de raske med å svare.

- Det har vært det beste året ever, utbryter Andersen.

- Jeg har ridd en del stevner og Farsæll har vunnet alt, med unntak av NM, hvor han mistet en sko. André har ridd hoppa han har sammen med naboen, Athena fra Skogly, og gjort det bra. Etter at jeg ble nordisk mester, trengte jeg noen dager på meg før jeg innså

det. Alt toppet seg under den helgen. Neste år er målet VM, fortsetter han.

Ziemann benytter muligheten til å skryte av mannen sin.

- Erik sine resultater har vært enorme. At han vant the Feather Price var imponerende og fortjent.

Sammen satser de stort på konkurranser og forme hestene de har til å bli fine konkurransehester. Tidligere har de hatt noen føll i året, men i år og i fjor har det ikke blitt noen.

- Det er først og fremst konkurranse vi satser på. Avlshoppa vi hadde døde i Sverige, så nå har vi ikke hatt føll de to siste årene. Planen er å leie ei hoppe på Island, eller om vi plutselig finner den rette.

For konkurransehestene er fokuset at de skal være myke, sterke og ridbare.

- I konkurranser kommer man langt med en ridbar hest. Der er svenskene og danskene flinkere. De presenterer mykere hester. derfor har U23-lagledelsen kommet på banen med et nytt opplegg.

De skal hjelpe yngre ryttere til å trene riktig.

De hestene som ikke har fått vist seg i banen enda har et annet fokus.

- De yngre hestene trener mye kondisjon og styrke. Derfor trener de mye ute i terrenget. De eldre hestene trener ikke like hardt og fokuset er å holde humøret oppe.

Ekteparet har hatt suksess med flere islandshester, men et navn peker seg ut; Farsæll fra Midtlund. 11-åringen har enorme avlsverdier og har levert imponerende resultater. Han er blant verdens beste femgjengere og ble nordisk mester i år.

- Man skal ha litt flaks for å få det til. Det genetiske bør være til stede. Moren til Farsæll var god og faren var en hingst vi så under VM. Vi avler for å skape nye sportshester, men uten trening er det heller ikke mulig. Det er ekstra tilfredsstillende at det er en hest vi har avlet fram selv. Som femåring skjønte vi at det var et talent og at det var verdt å legge ned tid i han, forteller de.

Foto: Nina Fesche

Erik og Farsæll.

Neste år satser de høyt med hingsten.

- VM i Holland er det store målet. Han har startet VM én gang tidligere, hvor han kom til B-finalen, men neste år satser vi høyt i A-finalen.

- Athena skal vi også ut igjen med til neste år. I tillegg har vi ei veldig talentfull hoppe på fem år, som skal få vise seg fram. Også har vi en stor seksåring. Han trenger tid, men blir fantastisk.

Hvor de ulike hestene skal starte vet de etter halvårsmøtet i NIHF.

- Da kan vi se for oss hvor de ulike hestene skal starte. Farsæll skal stort sett kun starte i World Ranking-stevnene. De som blir fire år, skal være med for å miljøtrene.

Det er hvertfall ingen tvil om at ekteparet trives på Stange og koser seg med hestene.

- Jeg tenker vi blir her til vi triller ut. Her føler vi oss hjemme og har vennene våre. Vi skal aldri flytte igjen, men håper vi får satt opp et ridehus en gang i fremtiden, smiler Andersen.

- Vi trives godt her hvor det er rolig. Det er lett å komme seg til og fra, med kort vei til Gardermoen. I tillegg har vi utsikt over Mjøsa. Det er sentralt, selv om man er skikkelig på landet, avslutter de.

Foto: Nina Fesche

A V L S T O P P E N 2 0 2 3

*Gjelder alle Norskfødte hester

H O P P E R 6 Å R

1.

Foto:

Ny hest og VM-drøm

Karoline Ilseth Dahlø fikk hesteinteressen gjennom

- Det har vært islandshest hele veien og ble veldig naturlig når mamma har hatt det. Mamma har det mest på hobbybasis, men har vært med på stevner. For min del har det aldri vært snakk om noe annet enn islandshest. Jeg har prøvd andre raser noen ganger, men det kan ikke sammenlignes.

Brennende lidenskap

Som ansatt hos Christina Lund på Frøberg gård blir det lange dager, men med en brennende lidenskap for jobben sin går dagene som en lek.

- Mamma har hatt hest hele livet og jeg fikk min første shetlandsponni da jeg var fire år. Deretter vokste interessen og jeg begynte å ri på Åsli ridesenter to år senere. Der fikk jeg ha flere hester på fòr, erindrer hun.

Takket være moren ble det svært naturlig å falle for islandshesten.

- Jeg jobber hver dag fra fra halv ni til åtte på kvelden. Jeg fant tidlig ut at det er det her jeg vil drive med, så det er helt supert. Akkurat den perioden det er så dårlig vær og mørkt, er tung. Vi har ikke ridehus, men mye turmuligheter og ridebane, forteller hun.

Ilseth Dahlø har hobbyen sin som jobb, og er takknemlig for å ha de firebeinte å gå til hver eneste dag.

- Det betyr alt og er det eneste jeg vil drive med. Hestene inspirer meg og gir meg så mye i hverdagen. Jeg har hatt lyst til å jobbe med det med det fra dag én og har ikke klart å se for meg noe annet enn å drive med hest.

Hun har jobbet hos Lund i flere år og begynner å bli svært rutinert. På Frøberg trives hun, og Ilseth Dahlø er takknemlig overfor sjefen sin.

- Christina betyr veldig mye og er en super mentor. Som sjef er hun støttende og hjelper til når det trengs. Hun har alltid gode svar og løsninger. Jeg har ridd for henne i mange år og hun har alltid vært mitt største forbilde. Hun er verdens beste sjef og stoler på oss. Det er enkelt å kommunisere med henne, så det går veldig lett. Det har aldri vært noen problemer. Nå er vi to ansatte på veldig mye hest, så det er nok å drive med, smiler hun.

morsmelka og har aldri blitt kvitt den. Hun har de siste årene vært en av de beste ungrytterne i landet og jobber i det daglige hos Christina Lund.

Karoline og hennes gamle konkurransehest, Stakur fra Kringeland. Foto: Gry Elisabeth Visnes Nedal

Faste rutiner

På stallen er det bredde over hestene.

- De fleste er unge, og den eldste vi har er Lukku-Blesi. Jeg synes det er morsomt at man får med på å utvikle de og være en del av startfasen. Personlig synes jeg den hverdagslige delen er det morsomste, men det er ikke så mye som slår følelsen av å ha gjort et bra på et stevne, smiler hun bestemt.

Teamet på gården har faste rutiner.

- Vi starter med å ta ut hestene og møkke, før vi fyller vann og kjører ut fôr. Når alt stallarbeidet er gjort begynner vi å trene hestene. Deretter kommer lunsj og middag. Vi reiser ofte rundt for å trene hestene, det sørger for at de blir godt miljøtrent.

Dabbet av 22-åringen har vært blant landets beste ryttere i flere år, men innrømmer at hun ikke er helt fornøyd med årets sesong.

- Sesongen har ikke vært så mye å skryte av. Jeg fikk låne Bergthor fra Frøberg. Han er bare åtte år, og ikke vært med på noe eller reist rundt tidligere. Jeg hadde store forhåpninger i forhold til hva det ble. Vi gjorde det supert på Mjøsmot, men det dabbet av etterpå. Håpet er at han kan blitt litt mer vant til ting og at det blir lettere neste sesong. Innen neste år har vi trent mer, og blitt bedre kjent, konstaterer rytteren som red sitt første stevne som åtteåring.

Svaret på hva som har vært høydepunktene kommer raskt.

- Høydepunktene i karrieren til nå har

vært sølvmedalje i nordisk og gull i Norgesmesterskapet. Ellers har jeg fått prøvde mange forskjellige hester, og det setter jeg veldig pris på.

Ny stjerne

På sensommeren i år kjøpte hun seg ny hest fra Island. Syv år gamle Þöll frá Akranesi er Ilseth Dahlø sin nye konkurransehest.

- Hun har startet én gang før jeg kjøpte henne, da gikk hun til 6.50 i T3. Det er en superfin hest som er utrolig positiv, og gir alt hun kan hele veien. Hun har vilje og går på uten å bli stresset, så hun gleder jeg meg til å bli bedre kjent med. Det er virkelig en drømmehest.

Hun fant hoppa på et usedvanlig vis.

- Jeg tok kontakt med ei jeg kjenner på Island, og spurte om hun visste om en hest jeg kunne passe til. Da fikk jeg vite om Þöll og så video av henne i aksjon på Youtube. Jeg falt for henne med en gang, og det tok kun én time før hun var min. Så langt angrer jeg ikke, smiler hun.

Hun har planene klar for nyvervelsen sin til neste år.

- Planen er å ta henne med på stevner til neste år for å få henne stevnevant. Men det er i 2024 vi virkelig satser.

VM-drømmen

Etter årets sesong er hun motivert til å gjøre det enda bedre på banen til neste år.

- Det å komme seg til VM ser jeg at ikke

er helt realistisk. Så i første omgang skal jeg forbedre det fra i år og gjøre det enda bedre. Det blir Bergthor jeg kommer til å satse med og for hennes del tar vi det som det kommer. Hun har ikke noe press på seg, sier hun.

Den hardtsatsende rytteren har satt seg et hårete mål, men med ny hest har hun troa på at drømmen kan gå i oppfyllelse.

- Målet er å komme seg til VM og være i finale der, selvfølgelig. Det kan være innen rekkevidde, for jeg kjøpte Þöll av en grunn. Christina sa det var mer enn godkjent, så da må det være et bra kjøp, avslutter hun. med et smil.

Sammen med hesten Draumur red Karoline sitt første internasjonale mesterskap. Der tok de sølv. Foto: Tine Johansen

Karoline falt for Pöll i en YouTube-video.

Torgeir Strøm:

En ildsjel med brennende interesse

- Hun drev med islandshest og da ble det sånn. Hun har hatt hest siden hun var liten jente og hadde to hester når vi ble sammen, men nå er det noen flere, smiler han.

Strøm har gjennom flere år vært engasjert i islandshest-miljøet i Haugaland, dermed ble det naturlig at han ble styreleder ved det nye anlegget, Haugaland Hestesport Arena.

I spissen under NM

Tidligere i år var han en viktig brikke bak Norgesmesterskapet på det nye ridesenteret. Bak arrangementet lå det mange timer med forberedelser.

- Jeg har ingen eksakt tall på timene, men det er mange som gjorde veldig mye arbeid i forkant. Det er mye planlegging i bunn. Banen skal gjøres klar, sponsorer skal være i orden, dommerne skal ha det tilrettelagt og vi ordner med reise og opphold. Bare det å sette opp et program for arrangementet er mye jobb. I tillegg skal vi ordne med bevertning og rytterfest, oppsummerer han.

Klubbmedlemmene stilte gledelig opp.

- Vi fikk satt opp en komite med ulikt ansvar og arbeidsoppgaver. I forkant av stevnet hadde vi flere dugnader og vi hadde godt oppmøte. Under selve stevnet

var det veldige mange som stilte opp. Det er samlende å få med alle, og en gyllen mulighet til å bli bedre kjent. Det er veldig positivt at folk stiller opp, konstaterer han.

Flere titalls av frivillige stilte opp for at rytterne skulle få et bra og gjennomført stevne.

- Vi var 70-80 personer som var i sving. Noen er der fra morgenen til kveld, og noen er innom på kiosksvakt og alt det imellom. Det var alt fra barn på seks år til de eldre.

Viktig for klubben

49-åringen, som i det daglige jobber hos Møller Bil i Haugesund, legger ikke skjul på at de store stevnene er viktig for klubben.

- Det er veldig viktig med tanke på rekruttering og ønsket om å satse i sporten. De yngre får se de store heltene

Torgeir Strøm fikk interessen for islandshest gjennom kona si. Det ble naturlig å hive seg med på hobbyen og nå har han en like brennende interesse.

Torgeir under NM 2022, hvor han var stevneleder.

Tekst: Anette Andersgård Helle

på hjemmebane, og det er inspirerende og kjekt. Det er en mulighet til å bli bedre kjent internt i klubben og knytte bekjentskap med de som gjester oss. Jeg synes det er veldig positivt at NM blir arrangert litt rundt i landet, for det er alltid noen som må reise langt, sier han.

Han oppsummerer stevnet med en tommel opp og er takknemlig for alle som bidro til suksess.

- Alt i alt er vi veldig fornøyde og tilbakemeldingene har vært gode, og det har vært lite klaging. Det eneste som kunne vært bedre er været, men det fikk vi ikke gjort noe med. Det er ekstra stas med gode tilbakemeldinger når det ligger så mye bak i forkant. Bare det å sette opp et program som fungerer for alle er viktig, sånn at det ikke blir forsinkelser under stevnet. Det å sette opp bemanningslister for å ha alle i posisjoner i fire dager fører til mye planlegging og spørring, erindrer han.

Strøm kommer gjerne med tips til andre som skal arrangere store stevner.

- Det er viktig å huske på at forhold ne skal bli lagt til rette for rytterne som skal prestere. Flere kommer for å kunne kvalifisere seg til nordisk eller VM, da skal det legges godt til rett for dommere, slik at de også kan prestere gjennom lange stevnedager. Vi scoret bra på bredde på maten vi solgte og hadde ulike matretter hver eneste dag. Det nytter ikke å selge tørre baguetter hver dag. Når folk reiser så

langt er det viktig at de har tilgang til det de trenger på plassen. Det er ikke uvanlig med litt regn på Vestlandet, og det var en liten utfordring arrangørene støtte på. Men god planlegging sørget for at det ikke ble det store problemet.

- Regnet sørget for at det ble vått i gjestestallene, så det ble hektisk for nøkkelpersonene. Det var mye å gjøre hele tiden, men det gikk veldig bra. Mange hadde gjort en god planleggingsjobb og da funket det bra.

Klubben har begynt å planlegge vinteren og neste år.

- Vi har meldt om å ha et World Rankingstevne neste år, i tillegg til vintercup og flere stevner utover. Det blir en del aktivitet.

Den 15.desember er det tre år siden Haugaland åpnet dørene til det nye anlegget. På de årene har klubben opprettet en sosial og fin plass å være.

Strøm forteller at det er et godt miljø, og at det er spesielt positivt at de har med en stor gruppe med barn og juniorer. På det nye senteret er det rideskole med islandshester også, forteller han avslutningsvis.

NM 2022 ble et godt gjennomført arrangement. Bak det hele lå uttallige timer med dugnad og arbeId.

Konas hobby ble fort også Torgeirs interesse. I dag er hele familien hesteinteresserte. Foto: Privat

Bjarne Fossan Sesongsnakk:

Bak prestasjonene ligger det en brennende interesse for islandshesten.

- Da jeg var mindre bodde vi på en liten plass hvor det var naboer som begynte med islandshest. Etter det ble jeg bitt av basillen og det har siden ikke sluppet taket. Den gangen var jeg ni år og nå er jeg 56 år, så det er noen år siden, smiler han.

Flere kvaliteter sørget for at det islandshest var rasen han falt for.

- Miljøet som var der, gjorde at det skilte seg ut. Deretter ble jeg hekta på rasen, hovedsakelig på grunn av tølten og de fem gangartene. Det har trigget interessen og gjort at jeg har holdt på såpass lenge. Vi har hatt en frieser i stallen, men det tiltalte meg ikke. Islandshest er hovedtingen for min del, konstaterer han.

Antallet hester har sunket, men det er perfekt å ha ved siden av jobben som entreprenør.

Godt antall

- Nå har jeg ti hester, så det er ikke så mye. Det er en liten greie, men en stor hobby. Jeg har flere oppstallører og de hjelper meg om det trengs, sier han og fortsetter:

- Det kan ikke bli så mye mer om man skal ha det som hobby. Da går ut over trening og temming, og det blir vanskelig å holde det i gang. Deretter går det utover arbeidet og resultatet blir ikke så bra. Jeg er fornøyd med antallet nå. Det er en hel

bredde på stallen, alt fra føll til den eldste som er 20 år.

Den siste tiden har han vært i søkelyset med Skjóda frá Selfossi som har sikret seg ærespris for avkommene sine.

Hoppa er søster til berømte Alfadis frá Selfossi og mor til Sabina fra Fossan som har verdens høyeste avlsverdi for tølt.

- Jeg er veldig godt fornøyd og heldig som fikk tak i Skjóda. Hun kom til Norge når hun var fem år etter å ha blitt grunntemt på Island, da kom hun med i føll magen. Så langt har hun hatt fem avkom som jeg har vist, i tillegg til fire til. Nå er hun drektig med Stjörnustæll frá Dalvík.

Fantastisk følelse

Fossan legger ikke lokk på følelsene rundt mottakelsen av den gjeve prisen.

- Det føles helt fantastisk. Bak det ligger det så hinsides mye og det er vanskelig å få

Bjarne Fossan fra Forsand har vært et kjent navn i hestesporten gjennom flere tiår og er mannen bak flere hester som har utmerket seg.

til, så jeg er rett og slett bare utrolig stolt. Jeg hadde ikke klart det uten materialet og genene, men det ligger mer bak det. Først skal man klare å få fram hoppa, vise henne og deretter vise fram fem avkom som har gode avlsverdier. Det har hun klart å få fram og da er kriteriene oppnådd.

Han satte seg et klart mål før han gikk inn i 2022, og det klarte han med god klaring.

- I fjor satte jeg meg et mål for i år, og det var å få hedersprisen. Det oppnådde jeg og da er jeg fornøyd.

Avle fine konkurransehester

Baktanken med avlen er tydelig.

- Det er å avle fram fine konkurransehester. Sabina fra Fossan, som nå er blitt avlshoppe, tok andreplassen i VM som femåring i 2019. Det er hun som er det mest kjente avkommet. Et annet av avkommene er blant de beste fireåringene dette året, men hun har jeg ikke satt i avlen enda.

Det er ingen tvil om at Skjóda har vært viktig for avlen til Fossan.

- Hun har betydd det meste. Det er hennes og avkommenes slekt jeg har. Hun har fine avkom og har selv en god avlsdom. Alle de fem første avkommene er vist frem.

I tillegg til å avle gode hester, har Fossan vist seg som rytter på stevner med flere gode konkurransehester.

Foran den kommende sesongen er det én hest som peker seg ut.

- Strókur fra Fossan har jeg god tro på. Han er etter Skjóda og Trúr frá Auðsholtshjáleigu, og er i trening nå. Han kommer jeg til å ri i konkurranser til våren, forteller han avslutningsvis.

Skjóða og Samba fra Fossan. Samba er etter Birkir fra Fossan.

Foto: Privat

Sabína og Silfursaga -hennes første avkom, en hoppe etter Grímur frá Efsta-Seli. I år har hun fått et avkom etter Kveikur frá Stangarlæk 1. Foto: Privat

Partnere på Islands-tur

Trivelig samvær, nye venner, flotte besøk hos sentrale staller, og tre høydepunkter fra Islandsk kultur; vanvittig god mat, bad i Sky lagoon og en tur Flyover Iceland, oppsummerer turen.

Turen har vært planlagt lenge, men på grunn av Covid-19 ble det først mulig å gjennomføre i høst, forteller Mari Soot Kristiansen, leder i Sportsutvalget.

Deltakerne kom fra mange steder i Norge

og var fulle av forventning til turen, og programmet vitnet om god planlegging. Mange hadde ikke møtt hverandre før, og for enkelte var det første møte med Island.

Villa Hrafntinna innfridde både med tanke på

å bli godt kjent, få del i kokken Björgvin Johan Hreiðarsson sine mirakuløse matkunster og ha et komfortabelt opphold.

Det første stallbesøket var til Árbakki, til Hulda Gustafsdottir og Hinrik Bragason. Deres

Konsentrerte lyttere. Fra venstre: Tonje Lund Ness, Tor Våland, Vebjørn Ness (bak), Malin Mortensen og Eva Våland

Tekst: Heidi Andersen

hovedbeskjeftigelse er å kjøpe inn hester for trening og videresalg. De eksporterer mellom 600 og 900 hester i et normalår. Under koronaen eksporterte de over 1300 hester på ett år!

Vi fikk også et besøk hos Olil Amble som lever av å avle, trene og selge hest - både til kunder på Island og kunder i Amerika og Europa.

En tredje hestebedrift vi besøkte var Sumarliðabær. Her legges det vekt på events, og SPA-opphold, i tillegg til hesterelatert virksomhet .

Hestvit eksporterer mange hundre hester i året. Hester som de kjøper fra hele Island, trener opp og selger videre.

Turdeltakerne sto i kø for deilig mat tilbredt av dyktig kokk.

Olil Amble avler 20-30 føll i året, og følger dem til de er klare for konkurranser og turer.

Undersøkelse:

Dansk Islandshesteforening (DI) er NIHF sin «søsterorganisasjon», grunnlagt i 1968. For første gang i historien har de gjennomført en bredt anlagt spørreundersøkelse blant folk med islandshest.

Så vel medlemmer i DI, som de som ikke er medlemmer, er intervjuet. I alt har 1.155 personer besvart spørreskjemaet. Svarene vil nok i stor grad kunnet bli de samme i Norge på mange av områdene. Funnene er spennende.

Susan Ulbæk, som er leder for Dansk Islandshesteforening (DI)og redaktør for nettstedet www.magasinettolt.dk forteller om en meget omfattende undersøkelse.

- DI har bestått i over femti år. Nå har vi gjennomført den første, store undersøkelse der vi får svar på mange spørsmål vi har hatt og som vi for det meste til nå har gjettet oss frem til svarene på. Undersøkelsen er representativ for DIs medlemmer, i det ca. 30 prosent av våre direktemedlemmer har svart. Vi hadde håpet at flere ikke-medlemmer hadde svart, så vi kunne fått mere innsikt i hvorfor islandshestfolk ikke er medlem i DI, sier hun.

Ulbæk sier de hadde også åpnet opp mulighet for å svare med «åpne utsagn».

- Det er jo alltid slik at det finnes ulike synspunkt. Det viste undersøkelsen med

all tydelighet. For eksempel slike som; DI interesser seg ikke for eliten - og på den annen ytterkant; DI har helt glemt bredden. Man kan si at vi visste at en av DIs viktigste oppgave er å samle alle islandshestemennesker på tvers av interesser og måter å bruke hesten på. Og det bekreftet undersøkelsen til fulle, påpeker hun.

Bekreftelse

- Hva er de viktigste svar som kom frem?

- Vi får bekreftelse på at valg av islandshest er på grunn av islandshestens gangarter og lynne. Det understreker hvor viktig avlsarbeidet er. Vi har gode islandshester i Danmark og det er et resultat av et målrettet avlsarbeid gjennom mange år. Over 90 prosent svarer at de rir i naturen. DIs arbeide med adgang til å ri i naturen er særdeles viktig. Vi er akkurat nå under press fra folk som ønsker å verne naturen

- Nå vet vi mye mer om hva våre medlemmer tenker og mener om vår forening

for å sikre større biologisk mangfold. Dere skal være glade for at dere i Norge har «Allemannsretten», som jo i en viss grad gjør det lettere enn i Danmark å ferdes med hest i naturen, sier Ulbæk.

Et annet viktig funn i undersøkelsen er at aldersspredningen er stor i medlemsmassen. En stor andel er over 50 år. Oppslutningen er ikke like stor i yngre årsklasser.

- Her har vi en viktig utfordring. Frivillig innsats er hoveddrivkraften i foreningene. Og foreningsarbeidet er i høy grad preget av å oppleve islandshesten i et godt felleskap med andre, sier hun.

Et stort flertall på 65 prosent er godt tilfreds med arbeidet til DI. Det er likevel en liten gruppe på ca. 1 prosent som er meget utilfredse, og som ikke kan anbefale andre å bli medlem i DI.

På området kommunikasjon påpekes det at DI utad i samfunnet bør forsterke innsatsen med å framheve islandshestens særpreg. Mot medlemmene framheves blant annet behovet for at DI må intensivere arbeide med å legge

forholdene bedre til rette for å kunne ri i naturen og for å utdanne dommere samt tilby etterutdannelse / kurs. Og ikke minst kommunisere ut bedre hvilken innsats den sentrale ledelse og komiteene gjør.

Fornøyde

- Men hva med Sekretariatets og stambokkontorets arbeide?

- Her har vi vel grunn til å være tilfredse. 75 prosent av medlemmene er generelt fornøyde. Sekretariatet har et flott servicenivå, som så vel medlemmer som ikke-medlemmer er glade for.

Det var i undersøkelsen også åpnet mulighet for å gi konkrete forslag til aktiviteter.

- Hva kom ut av det?

- Det var gledelig at det kom så mange som 180 forslag og innenfor alle våre fokusområder, så som; bredde, natur, avl, sport, barn og unge, hestevelferd, utdannelse av hesteeiere, kommunikasjon, stambokskontor og prissystem på medlemskap. Med andre ord, er det nok å gripe fatt i, sier Ulbæk.

- Hva med de som har islandshest og som besvarte spørreskjemaet - og som ikke er medlemmer i DI?

- Besvarelsesprosenten her var meget lav. Vi skal derfor ikke dra for sterke slutninger av det vi fant. Men den største grunnen til at de ikke er medlem angis å være prisen på medlemskap. Det fremheves bl.a. at en viktig mulig motivasjonsfaktor er tilgang til World Fengur, sier hun.

På spørsmål om hvordan er undersøkelsen blitt mottatt i sekretariat, bestyrelsen og i komiteene og hvordan de tenker resultatene vil bli brukt, er svaret klart.

- Undersøkelsen er blitt godt mottatt i foreningen og sekretariatet. Spesielt sekretariatet var glad for at deres solide innsats med å yte service til medlemmer og ikke-medlemmer verdsettes. I foreningen vil vi arbeide videre med de mange ideer som er lansert. De aller fleste er ideer som er av størst relevans for klubbene og som DI kan så hjelpe klubbene med, mener hun.

NORGES STØRSTE NETTBUTIKK

TIL BRUKETLAND-

FROSTFRITT DRIKKEKAR M/TERMOSTAT

Drikkekar på 65 liter, sikrer temperert vann når temperaturen er under 15°C. Drikkekaret har innebygget termostat, 10-liters skala på innsiden, og leveres inkl. 2,5 m kabel, og båndsurring, slik at du kan feste drikkekaret til f.eks. en stang. Drikkekaret kan holde vannet frostfritt ned til -20 til -25°C, og er laget av matgodkjent HDPE-plast med høy slitestyrke og slagfasthet. For både hester og storfe. Farge: Grønn.

Art. nr 90 66 458

Før. pris 4.120,- (3.296,-)

3.99500

3.19600 eks mva

LESKUR, 6 X 6 X 3,7 M

Stabilt leskur 2020 årsmodell. For alle typer dyr. leskuret har ni grindseksjoner. Om sommeren gir leskuret god beskyttelse mot både insekter og sol, noe som kan være svært plagsomt for dyrene Merk !! Laster/traktor skal være tilgjengelig for lossing ved levering av dette produktet.

Spesifikasjoner:

Sidehøyde: 1,8 m.Bredde, døråpning: 2 m PVC-stoff: 610 gram/m². Vekt: 492 kg

Art. nr 90 61 126

Før. pris 42.795,- (33.996,-)

37.49500

29.99600 eks mva

LESKUR,

3 X 3

X 2,8 M

Robust leskur/redskapshall for dyr eller maskiner. Kraftig galvanisert stålramme, med sterk 610 g/m² PVC-duk.

Hel duk på tak og bakvegg.

Utvidet takduk som går ned over veggen. B3 x L3 x H2,8 m

Art. nr 90 61 061

SE HELE VÅRT UTVALG AV LESKUR PÅ

www.p-lindberg.no

15.99500

12.79600 eks mva

VEGGER KAN KJØPES SEPARAT

S L I K B L I R U T G I V E L S E N E FORUM 2023:

D e t b l i r f i r e u t g a v e r a v I s l a n d s h e s t F o r u m o g s å i 2 0 2 3 o g n å e r d a t o e n e s p i k r e t

N y t t a v å r e t e r a t r e d a k s j o n e n o g r e d a k s j o n s r å d e t h a r s p i k r e t f r i s t e r f o r a l t f r a l e v e r i n g a v s t o f f t i l l e v e r i n g a v a d r e s s e l i s t e r D e t t e f o r å v æ r e s i k r e t d e s i s t e o p p d a t e r i n g e r p å m e d l e m s l i s t e n e F o r t s a t t e r d e t s l i k a t m a n g e b l a d e r k o m m e r i r e t u r p å g r u n n a v f e i l a d r e s s e H u s k å m e l d e i f r a o m e n d r i n g e r . E l l e r s l e v e r e r i k k e p o s t e n d i n e b l a d e r . N I H F e t t e r s e n d e r i k k e b l a d e t p å g r u n n a v d e v o l d s o m m e p o r t o k o s t n a d e n e .

H e r e r u t g i v e l s e n e i 2 0 2 3 :

D e t b l i r f o r ø v r i g i n g e n e n d r i n g e r i a n n o n s e p r i s e n e i 2 0 2 3 , h v i l k e t f ø l e s s o m d e t e n e s t e r i k t i g e m e d t a n k e p å d e n ø k o n o m i s k e u t v i k l i n g e n i s a m f u n n e t .

P r i s e n e i 2 0 2 3 e r :

H e l s i d e : 6 0 0 0 k r o n e r

H a l v s i d e : 3 5 0 0 k r o n e r

K v a r t s i d e : 2 5 0 0 k r o n e r

D e t e r r a b a t t v e d f l e r e i n n r y k k P r i s e n e e r e k s m v a

T i p s t i l r e p o r t a s j e r e l l e r b e s t i l l i n g a v a n n o n s e r g j ø r e s t i l p o s t @ t r a v 3 6 5 . n o

Hvem vil arrangere

NIHF-cup er for mange oddetallsårenes store begivenhet. Cupen har lange tradisjoner i å samle unge islandshestinteresserte på samme sted for undervisning, teamarbeid og en avsluttende konkurranse.

I ekte NIHF ånd har tidligere deltagere blitt kjent på tross av store geografiske avstander, og mange har fått vennskap for livet på disse cupene. Kunne ditt lokallag tenke seg å arrangere dette i 2023?

NIHF-cupen er et lavterskeltilbud for ungdom mellom 13 og 21 år (junior og ungryttere). Fokuset ligger på sosialt samvær, trening og konkurranse.

Cupen arrangeres annethvert år (VMåret) i skoleferien. Arrangementet skal arrangeres over syv dager, for eksempel fra mandag til søndag, og inneholder typisk tre dager med trening for instruktører innenfor gangarter, dressur eller Tølt in Harmony, trail og flaggritt, én fridag med aktiviteter uten hest, og så to avsluttende dager med konkurranser. Deltakerne har vanligvis med seg egne hester, men om det kan tilbys hester til utlån i tillegg, kan vi nå en større målgruppe.

Cupene skal arrangeres i skolens sommerferie og må ikke kollidere med

NIHF SØKER EN PERSON TIL Å FØLGE OPP PARTNERPROGRAMMET

Vi søker en person som kan følge opp NIHF sitt Partnerprogram. Det bør være en person som har god kjennskap til, og som har et godt nettverk innenfor sporten, som kjenner til sponsorvirksomhet, er utadvendt og brenner for å holde interessen for islandshest oppe.

Oppgaven går ut på

• Å innhente partnere til Partnerprogrammet i NIHF – kontakte nye og beholde eksisterende.

• Sørge for at partnerne blir invitert med på relevante arrangementer – fasilitere hyggelige møtepunkt på 1-2 slike årlig.

• Sørge for at partnerne får omtale i Forum og på nihf.no – (skrive ut det partnerne ønsker)

• Legge opp og være vertskap på en 3-4 dagers tur til Island årlig

• Sørge for at regnskap får nødvendig informasjon for å fakturere inngåtte partneravtaler

Vi tilbyr:

• Turen til Island – reisekostnader dekket

• Et spennende område å utvide eget nettverk

• Assosiert medlem av Sportsutvalget

• Reisekostnader dekket til de 1-2 møtepunktene partnerne inviteres til (ala Norgesmesterskap)

Er du interessert?

Kontakt sportsutvalgsleder Mari, sport@nihf.no, eller sponsorutvalget ved Øystein Thoresen, oystein.thoresen@xlcontainer.no

Sesongsnakk:

Carolin Storebø

de andre ponniene, som ikke ville gå fremover. Det var sånn jeg fant ut at jeg ville ha islandshest. Med min første hest sto vi oppstallet hos noen andre, men ville flytte hesten hjem. Da trengte vi en selskapshest. Vi reiste til Landsmot i 2008 og da kjøpte jeg Jörundur frá Feti, som ble min første konkurransehest. På stallen ble det bare mer og mer hest, og på det meste hadde vi 13 stykker, forteller hun.

Godt støtteapparat

Hun verdsetter flere av islandshestene sine mange egenskaper.

- Det er veldig bra lynne i dem. En kan alltid finne en hest til alle, enten om det er rolig og sindig eller en med mye kraft og power. Også synes jeg det er veldig interessant med ekstra gangarter, og det er stas å få alt til å fungere.

Fra klokken åtte på morgningen til alt fra fire til syv på kvelden er Storebø i stallen. Hun jobber offshore og er evig takknemlig for familien som stiller opp når hun ikke er hjemme.

Carolin

- Da ble det hest. Etter hvert ble det rideskole i Austevoll og jeg begynte der. Jeg fikk fórhest og litt før konfirmasjonen min fant vi en islandshest unghest. Jeg fikk den i konfirmasjonsgave og etter det har det bare ballet på seg, forteller hun.

På rideskolen var det en islandshest som skilte seg ut og ble favoritten.

- Han gikk fint fram og var ikke som

- Jeg jobber som prosesstekniker, så jeg er to uker på jobb og har fire uker fri. Mamma er hestepasser når jeg er på jobb og nå som bestemor er blitt pensjonist, så hjelper hun til også. Jeg aldri vært der jeg er i dag uten dem. Selv om jeg ikke er flink nok å si det til det til de, vet jeg at de vet jeg setter pris på det. Jeg hadde ikke hatt alle mulighetene uten all den hjelpen. Bonusfaren min har også vært med og ridd. Han jobber litt mer for tiden, men kommer nok til å ri mer når det roer seg på jobb. Bestefar har mest interesse av gård, så han fikser høy og det som trengs.

Det er ingen tvil om at bestemoren har betydd mye for hesteinteressen.

- Bestemor begynte på kurs for eldre på samme rideskole jeg drev på som ung. Det gjorde at vi begynte å ri en del sammen

Storebø fikk interessen i en alder av seks-syv år og begynte på rideskole i Bergen. Hun drev med fotball i tillegg, og fikk etter hvert et ultimatum. Valget ble ikke så vanskelig.

Carolin og Stjörnustæll frá Dalvik.

Foto: Anny Husebø

etter at vi flyttet hestene hjem. Hvis det var noe jeg ikke turte selv, var det alltid hun jeg heiv på, forteller hun etterfulgt av latter.

Mye hest

Totalt har hun ni hester. Flere av dem er spredd rundt om i Norden.

- Vi har ei avlshoppe i Danmark som vi får annen hvert føll av sammen med Nils Christian Larsen. Også har vi en unghest i Haugesund, en på Island og en i Stavanger. Den i Stavanger skulle vi selge, men så var det ei som trengte en selskapshest. Da passet det fint å ha han der. Han er veldig snill og passer for datteren til onkelen min om hun vil ta over han. Jeg har to hester som er «up and coming». Den ene skal jeg konkurrere med til neste år, men den andre er litt ung og trenger tid. Også har jeg Arnviður frá Hveragerði og Stjörnustæll frá Dalvik som jeg konkurrer med, i tillegg til Jörundur. Han er det ei ung jente som rir litt på, også tar bestemor seg noen turer på han av og til.

For Storebø betyr det mye å kunne ta seg en tur i stallen.

- De har blitt en slags terapi. Det er deilig å sette seg oppå de og ri en lang tur for å koble ut. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten.

Vestlendingen vant sitt tredje NM-gull i sommer. Sammen med Arnviður ble de norgesmester i stilpass.

- Det er helt sykt. Jeg hadde ikke helt forventet å gjøre det så bra. Stjörnustæll gjorde det også bra i finalen av T2, men jeg klarte ikke ri skikkelig i uttakningen. Jeg tok for meg litt for mye jobb før Norgesmesterskapet og det gikk utover treningen med hestene. Sånn som med Jörundur har jeg gjort det meste med selv og vi har funnet ut masse sammen. Det er lettere å ri en man har trent opp selv. Men jeg er veldig fornøyd, smiler hun.

Hodet på rett sted

Storebø er fornøyd med sesongen og er glad for at hun har noe å jobbe med.

- Hadde jeg ikke gjort feil, hadde jeg ikke visst hva jeg skulle jobbe med til neste gang. Til neste år må jeg ha mer fokus på å jobbe med meg selv og ikke ha hodet

alle andre plasser før et stort mesterskap. Jeg har lagt en plan på hvordan jeg skal få det til, og har begynt å tenke på det allerede. Det er første ordentlige sesongen etter pandemien, så det er greit med en god pause før neste år for å klarne hodet, konstaterer hun.

VM-håp

Hun har planen klar med hestene.

- Med Arnviður skal jeg trene mer styrke og se om jeg kan få han til å gå litt fortere. Da blir det kondisjonstrening, og trene på stoppe raskere med tanke på stilpassen. Sammen med Stjörnustell er det å sørge for at han ikke glir unna meg og holde han på plass. Eller er det småplukk og kondis med han gjennom vinteren, forteller hun og legger til:

- Jeg prøver å variere arbeidet så mye som mulig og ikke trene for mye bane. Det er viktig å styrke de opp, så det blir mye tur i

fjell og ulendt terreng. Det sørger for at de holder seg positive. Ellers liker jeg å longere og leie de på tur så de slipper å ha rytter hele tiden.

Til neste år har hun målet klart.

- Jeg har et håp om å være med i VM til neste år, og få toppen av kurven til å være der den skal være, når den skal være der.

Carolin og Arnviður leverte sterkt under nordisk mesterskap i august. Foto: Steinar Clausen Kolnes

Tok friår på Island:

Fikk drømmehesten i betaling

Det har aldri vært noe tvil for Thale Dalbu hva hun skulle holde på med. Fra ung alder ble hun introdusert for islandshesten og det har kun ballet på seg.

- Moren min startet å ri på islandshest når jeg var fire-fem år gammel. Da ble jeg introdusert for rasen og begynte å ri på en lokal stall. Etterpå ballet det bare på seg og jeg startet å ri på stallen fast. Moren min kjøpte seg etter hvert egen islandshest, forteller hun

Morens interesse sørget for at Dalbu fulgte videre i hennes fotspor. Hun har vært innom andre hesteraser, men har aldri vendt ryggen til islandshestene.

- For min del har det alltid vært islandshest og det ble veldig naturlig med tanke på at det var det mamma holdt på med. Litt i starten red jeg på en shetlandsponni, men etter det har det bare vært islandshest.

Alt falt naturlig for 29-åringen og det til tross for at vennegjengen heller ville ha dyre dressurhester.

- Det ble et veldig naturlig valg når vi

endte opp i det miljøet. Hestene har et godt gemytt og er greie å ha med å gjøre. Når jeg gikk i sjette-syvende klasse så var jeg i et miljø hvor alle hadde stor hest og vi var en gjeng som red lette dressurklasser. De andre fikk seg nye dressurhester, men for min del var det fortsatt islandshest som var tingen. Kort tid etterpå red jeg mitt første stevne og da var det gjort, forteller hun.

Ikke bare har hestene vært en fin hobby, men de har vært viktig for å ha et fristed.

- Det har vært veldig viktig og det har vært godt å ha en plass å kunne koble av når andre ting skjer. De er viktige for å komme

Tekst: Anette Andersgård Helle

Thale og hennes følgesvenn, Katla. Foto: Gry Elisabeth Visnes Nedal

seg ut, selv på dager der man ikke vil. Når man kommer seg i stallen, er det fint likevel.

I 2016 tok hun turen til Island sammen med venninnen Marthe Skjæveland. Der ble det ett år for lære mer av Randi Holaker og Haukur Bjarnason på Skáney.

- Randi hadde holdt en del kurs i området vårt og jeg red en del for henne noen år før det. Tidligere hadde jeg vært på besøk hos de på Island og flere jeg hadde snakket med var veldig fornøyd med å jobbe der. Dermed ble det veldig naturlig å høre med dem siden jeg kjente til de fra før av, i tillegg til at Randi er norsk og det gjorde kommunikasjonen lettere.

Kronisk syk:

Venninnene fikk være med på litt av alt under oppholdet.

- Vi fikk oppleve mye og være med på alt fra sauesanking til temming av unghester. Den høsten var det en periode hvor det kun var temming av unghester og vi fikk følge de fra de var føll til de ble vist. Det var gøy å få være med på den utviklingen, forteller hun og fortsetter:

- Etter hvert fikk vi være med på noen lokale stevner og der var det en annen holdning enn her i Norge. De var ikke så høytidelige, og det var ikke det samme presset. Det viktigste var å gjøre så godt man kunne. Jeg fikk se og ri mye fine hester. Alt fra unghester til de rutinerte hester som var en del av undervisningen. Det var litt av en opplevelse og vi fikk være med på litt av alt.

Hun tok turen til Island etter at hun ikke klarte å bestemme seg for hva hun ville studere.

- Jeg hadde tenkt litt på det, det siste året på videregående siden jeg var usikker på hva jeg skulle videre. Litt senere hadde Randi kurs i nærheten og jeg spurte om de kunne trenge litt hjelp. Deretter ble det bare sånn. Jeg hadde hørt mye fint, og hadde fått bra inntrykk av dem. De er to dyktige instruktører, konstaterer hun.

Som takk for hjelpen fikk Dalbu og venninnen velge ut hver sin hest.

- Vi fikk hest som en del av betalingen. Det var ikke alle de hadde lyst til å gi bort, men vi fikk et par å velge mellom. Katla,

som jeg valgte, hadde jeg trent siden desember og vi startet litt småstevner. Hun var litt eldre og var rutinert, så det ble veldig naturlig å velge henne. Vi slapp å begynne helt fra starten og det var trygt å velge en hest som hadde vært med på litt fra før av. Jeg har alltid trivdes med de mer rutinerte hestene, for da kan jeg kreve litt mer, sier Dalbu som tok fatt på en master ved NTNU etter at hun kom tilbake til Norge.

Duoen har startet Mountain Gaits og en del lokale stevner.

- Det er veldig gøy med den utviklingen vi har hatt. Nå har jeg flyttet til Narvik og det bød på litt utfordringer, innrømmer hun.

Dalbu forsøkte å finne stall til hoppa, men det ble vanskelig.

- Jeg prøvde først å ha henne med hit og vi prøvde ett par staller, men hun trivdes ikke. Derfor fikk hun lov til å dra hjem til moren min i Øyer. Det viktigste er at hun har et bra hesteliv. Selv om det ikke var

helt planen, er det nok best sånn, sier hun.

Nå har hun tid til å gjøre andre ting.

- Jeg har kun vært to uker uten hest så jeg har ikke kjent på savnet enda. Men det har vært en stor omstilling og jeg har funnet andre ting å bruke tiden på for å komme meg ut litt. Jeg har hatt hest i alle studieårene mine, så det her blir noe annet, innrømmer hun.

Hun fyller tiden med jobb og trening.

- Jeg fått jobb her etter studier og fokuserer mer på trening og det sosiale. Når våren og solen kommer kan jeg gå mer turer.

Neste år blir naturligvis en laber stevnesesong.

- Det blir ikke veldig mye stevner når vi ikke får trent så mye. Uansett om vi hadde fått det til å fungere her i Narvik, så er det lite med stevner oppe her, avslutter hun.

Som takk for hjelpen for jobben gjort på Skáney, fikk Thale velge med seg en hest. Katla, her på Island, ble med hjem til Norge.

Foto: Privat

VM-DOMMERNE 2023

FEIF har publisert hvem som skal få æren av å dømme verdensmesterskapet som står for tur i 2023.

Dette er dommerne:

Birgit Quasnitschka

Hinrik Már Jónsson

Jacqueline Wahlström

Kristinn Bjarni Þorvaldsson

Lise Brouér

Lutz Lesener

Malin Elmgren

Nicolai Thye

Peter Häggberg

Roger Scherrer

Sophie Kovacs

Stefan Hackauf

Hoveddommer er Þorgeir Guðlaugsson, reserve-hoveddommer er Susanne Braun.

Nytt fra utvalgene

BUF

Kari Egelandsdal BUF@nihf.no

Barn, Ungdom og Fritid

Siden sist har årets store høydepunkt funnet sted! I sist forum kunne du lese om NIHF Fjellfestivalen som ble arrangert for femte gang! Tilbakemeldingene er veldig gode, og det var ekstra hyggelig å se at det i år var mange nye ansikter på festivalen.

Turkonkurransen fortsetter å gå sin gang med flotte premier, vi har som alltid plass til mange flere, bli med da vel, søk opp NIHF turkonkurranse på facebook.

Lokallagsmøtet står for tur når denne teksten skrives, og vi er glade for å kunne samarbeide med U23 laget både om foredrag om å kombinere skole og studier med toppidrett, men også en del om mentaltrening.

Vi har også sendt ut invitasjon til å arrangere NIHF-cup til lokallagene og håper på gode søknader, dette er et fantastisk arrangement for klubben som får arrangere. Det skaper engasjement, samhold og rekrutterer nye til sporten.

Dommer/Utdanning

Endelig er vi i gang med kurs!

I høst har både Vestri hatt lokallagdommerkurs og Faxi hestekunnskapskurs med nesten 30 deltakere. I januar skal Sleipnir har dommerkurs. Det er godt å se at vi er på ballen etter koronapandemien!

Det vil og komme flere kurs i 2023, stay tuned!

Ine Smedbakken du@nihf.no.

Denne sesongen og høsten har vært preget av mangel på dommere, noe som er veldig synd. Vi håper flere der ute kan tenke seg å bli dommere, vi trenger deg!

Vel blåst var også Norwegian Icelandic Horse Festival på varemessa i Lillestrøm, og vi takker alle dere som tok dere turen! Det var en utrolig spennende langhelg med hestefolk fra både fjern og nær, og på tvers av grener.

Det har dessverre uteblitt både dommer og instruktørseminar denne høsten, da det har vært vanskelig å få helgene til å klaffe. Vi har imidlertid flere planer liggende på lur, og ser frem til 2023 hvor de forhåpentligvis kan realiseres. Gandur er klare for et samarbeid om B-instruktørkurs etter ny samlingsbasert modell, og vi er i kontakt med flere klubber om kurs og utdanning. Det er gøy å se at så mange vil heve sin kompetanse innenfor islandshest, det kommer både rasen, sporten og miljøet vårt til gode.

Ønsker dere en riktig god jul og godt nytt år! Mvh oss i dommer og utdanning

Sportsutvalget

Da er årets lokallagsmøte gjennomført og sportsutvalget har delt ut hele syv priser. Årets rytter i gædingakeppni og sport i klassene junior, ungrytter og senior. Prisen årets prestasjon ble også delt ut. Vi gratulerer samtlige vinnere. Prisen årets gædingakeppnirytter er ny av året. Vi i sportsutvalget ønsker å fortsette å satsningen på å fremme gædingakeppni. I år har vi dessverre ikke mottatt noe søknad om å arrangere NM i gædingakeppni, så vi oppfordrer et lokallag som har tilgang på gædingakeppnibane om å søke.

Under festmiddagen på lokallagsmøte fikk vi endelig gjort stas på de tre beste ekvipasjene i Norgesserien. Gøy å endelig få dele ut pengepremiene til de som har hevdet seg i Norgesserien og virkelig lagt arbeid i å delta på stevner for å sanke poeng for å hevde seg i Norgesserien.

Vi håper Norgesserien er kommet for å bli og vil gjennomføre Norgesserien også i 2023. Vi håper også vi klarer å få til en egen passserie som skal gå pararelt med Norgesserien.

Videre har vi jobbet med en god og fyldig terminliste som ble presentert på lokallagsmøte. Norgesmesterskapet blir i

2023 på Momarken og vi ser frem mot et godt samarbeid med Hekla og Hrimnir. Nytt av året er at terminlisten vil presenters i samarbeid med avlsutvalget og datoene for neste års avlsvisninger er allerede på plass.

Under lokallagsmøte så var et av temaene som ble presentert og diskutert «hvordan arrangere stevner». Vi i sportsutvalget ønsker å sette sammen en egen grupper for de som skal arrangere WR stevner. Dette for å dele erfaringer, diskutere utfordringer og skape et godt samarbeid mellom lokallagene og NIHF.

Årets passgruppe har sagt ja til å ta jobben et år til og det er både vi, stevnearrangører og rytterne veldig takknemlige for. Passgruppa legger til rette for optimale forhold på passbanen for både hest og rytter.

Norwegian Icelandic Horse Festival nærmer seg og vi ser frem mot 4 dager med fantastiske hester fra inn og utland.

SPORT

Mari Soot Kristiansen sport@nihf.no

Vi vil benytte anledningen til å igjen gratulere de som mottok priser under lokallagsmøtet. Videre så var Rasmus og Silje fra utvalget på avlsseminar på Island i regi av FEIF i starten av desember. Her ble flere temaer belyst, blant annet generell avlskunnskap og genetisk analyse, seleksjonskriterier, BLUP, organisering og gjennomføring av visninger. Målet er å videreføre tematikken og diskusjonene på et eget avlsseminar til våren. Vi kommer tilbake med dato.

Det er gøy å se at mange av dere kommer til unghestskuene som lokallagene arrangerer. Dette er en flott sosial møteplass, og det er ofte lærerikt både for

hester og folk. Over 100 unge lovende ble vurdert i høst.

Neste år er VM-år, og vi skal endelig får sende et lag med norske hester av gårde igjen. Før det blir det visninger i Seljord, Tresfjord og på Momarken i forbindelse med NM.

Avlsutvalget ønsker dere alle en god treningsvinter og et godt nytt år!

AVL

Marit Glærum avl@nihf.no

NY STJERNE TIL DANMARK

Nok en topphingst har forlatt Island. Også han endte opp i Danmark.

Det siste året har flere topphingster flyttet fra Island til fordel for Europa. De fleste har havnet i Danmark.

Det gjør også Landsmótvinneren Börkur fra Fákshólum.

Börkur ble vist på Landsmót til 8.47 samlet, vist av Eyrúnu Ýr Pálsdóttirr. Han fikk hele 8,44 for rideegenskaper som firgjenger med 9,5 for både trav og helhetsinntrykk, samt 9,0 for tølt, galopp, vilje og sakte galopp. Han fikk 8,51 for bygning, og ble med det også Landsmóts høyeste kårede 6 åring.

Far er Hreyfli frá Vorsabæ II som er bedømt med samlet 8,54 som firgjenger, 8,56 for rideegenskaper med 3 x 9,5 og 2 x 9,0. Hreyfli har mottatt 1.premie for avkom. Mor Djásn frá Ytra-Skörðugili II har en dom på 7,85, og er igjen etter Hrynjandi frá Hrepphólum.

Börkurs nye eier er Pernille Hounisen som driver Stald Sjelborg Strand i Danmark. Rúnar Þór Snorrason skal ha hesten i trening. Han og Pernille har hatt et langt og godt samarbeid.

Stald Sjelborg Strand er et lite stutteri beliggende 10 kilometer fra Esbjerg sentrum, men det er hos Stald Årup hos Rúnar hesten skal stå. Her bygges det nå

20 bokser, en stor ridehall og en lovlig ovalbane.

Stald Sjelborg Strand har blant annet de knallflotte hestene Eyrún Ýr frá Hásæti (8.6), Gröf fra Slippen (8.16) og Ör frá MiðFossum (8.44) i sin samling av topphester.

Börkur fra Fákshólum er blitt danske.

Tekst: Ida Nielsen

Oppgraderer:

Vil bli Norges beste igjen

Hrani har i lang tid vært kjent for sin gode ovalbane. På årets St.Hans-stevnet var imidlertid skuffelsen stor når det gjaldt banen. Nå oppgraderes den for å igjen holde sin kjente standard.

Siden oppstarten av det populære stevnet på Frivoll i regi Hrani islandshestforening har banen vært kjent som en av landets absolutt beste.

Derfor var skuffelsen ekstra stor når banen ikke holdt mål i det hele tatt i år. Klubben har imidlertid hørt på rytterne, og tar nå grep for å oppgradere.

- Vi har fått inn hjelp fra Terje Gundersen som skal hjelpe oss å organisere det som skal gjøres nå, forteller leder Gitte Lindgren.

Terje, sammen med travklubben som klubben leier av, skal lage ny inngang til banen. Dette vil bli en permanent og god inngang oppe i den ene svingen. Det skal også fylles på ny masse på banen.

- Den blir tipp topp. Vi gjør det allerede nå slik at den rekker å sette seg godt i løpet av vinteren, forklarer hun.

Det skal også byttes ut litt av materialet rundt banen, hvor de skal bytte ut noen stolper og bord på ytre bane og indre bane i svingene.

- Hrani sin bane har vært en av de beste i Norge og det skal den forsette å være, understrekes det.

- Vi gleder oss til St.Hans stevnet neste år, hvor vi skal vise at banen er på sitt aller beste. Og mens vi først snakker om St.Hans... Vi oppgraderer nå også dusjen vår, slik at den blir som før, avslører hun.

Hrani-banen skal få et skikkelig løft i løpet av vinteren.

Foto: Gitte Lindgren

Mange nordmenn på listen

Det er sjeldent å se så mange norske ryttere på listen FEIF publiserer over god og harmonisk ridning. I tillegg til navn som har vært nevnt før, er det i år nye navn lagt på i listen.

Sesongen nærmer seg brått slutten, og dette er de norske rytterne som har utmerket seg med flott ridning:

Anne Stine Haugen

Erik Andersen

Agnes Helga Helgadóttir

Christina Lund

Anders Berget

Stian Pedersen

Bjarne Fossan

Perly Anett Fossan

Martin Rønnestad

Liv Runa Sigtryggsdóttir

Maria Gjellestad Bosvik

Elín Holst

Mette Mannseth

Listen over god og harmonisk ridning på konkurransebanen er preget av mange norske navn.

Hver

Gandur:

Populær juniorleir

Dette er et viktig ledd i rekrutteringsarbeidet for sporten og en veldig fin arena for barn og unge å møtes med felles interesse for islandshest. Juniorleiren er inkluderende da den er åpen for alle mellom 10-16 år og man kan låne hest av Vassåsen om man ikke har egen. Fasilitetene og det imøtekommende vertskapet på Vassåsen gjør leiren til en veldig attraktiv happening som mange vil tilbake til år etter år.

Gandur sponser mye av oppholdet for at det skal være tilgjengelig for flest mulig å melde seg på. Gandurmedlemmer har førsterett på plassene, og etter det er det fritt fram for andre å melde seg på. I år var det en fin blanding av medlemmer og ikke-medlemmer som deltok.

10 jenter i alderen 11-15 år deltok, med en felles tanke- islandshest er en fest! Vi var så heldige å ha Mathilde Rosenvinge Høyem og Elise Englund Berge som ledere for årets leir. Mathilde har lang erfaring som leder på leiren og Elise har bla utdanning fra Hólar. Hun underviste alle med stø hånd, alt ut ifra hvilket nivå rytter og hest var på.

Fredagen var det innlosjering av hest og rytter, med påfølgende pizza og bli kjentkveld. Lørdag med individuelle ridetimer på alle og etter lunsj var det gruppetimer med fokus på løsgjørende, både fra bakken og til hest. Etter en innholdsrik dag med mye trening og moro, var det taco til middag, og tv og godteri til slutt. Søndagen ble det trening på ovalbanen og en konkurranse i hallen tilslutt.

Helgen går alt for fort, og det er bare å glede seg til neste år!

høst i mange år har Gandur arrangert juniorleir på Vassåsen for barn og ungdom.

Glimt fra Juniorleiren.

Tekst og foto: Elisabeth Aaby

Hingstebeite

Unghingster i flokk til fjells:

DER HINGSTENE FÅR VÆRE HEST

På et fjellbeite i Folldal tusler et tjuetalls unge hingster side om side, i fred og ro. En av dem er toåringen Ásgeir fra Nekstad, som er sendt til fjells for å bli en likanes hest.

Islandshestforum ble med Stine Nekstad Jensen til fjellbygda en helg midt i september for å se til unghesten hennes som har tilbragt sommeren sammen med flokken der.

– Skal hingsten fortsette å være hingst, må den vokse opp i flokk. Ellers kan den fort

bli for høy på seg selv. Det går som regel bra, men sjansene er større for at det ikke går bra, forteller Stine.

De første to årene av livet tilbragte Àsgeir sammen med en jevnaldrende hingst, etter hvert vallak.

– Àsgeir har alltid vært veldig selvstendig og freidig av natur. Hvis han skulle være hingst videre, tenkte jeg det kunne være lurt at han fikk bryne seg på litt flere jevnaldrende for å forstå rangordenen i en flokk og jekke seg litt ned. Jeg tenkte også at det å gå på et beite høyt oppe i fjellet har sine fordeler i forhold til knott, det er jo færre insekter i høyden, og gresset i fjellnorge er veldig næringsrikt. Det er tydelig å se, han har lagt på seg en god del, sier Stine, og bektrakter hingsten sin fra utsiden av gjerdet som omkranser beitet.

Ideen til å ha hingsten i Folldal fikk Stine fordi hun ønsket å få ham i en større flokk, og at han skulle stå på beite et sted hvor han kunne bygge muskler og bevege seg i ujevnt terreng.

- Jeg tror dette også gjør ham til en mer harmonisk hest som kan ta en beskjed fra en leder. Vi får mye gratis oppdragelse av hingsten gjennom samvær med andre hingster. Det å ha en hingst alene, eller i en liten flokk, kan resultere i at han blir høy på seg selv og kan bli farlig å håndtere. Klimaet i her Folldal kan minne litt om Island, med tørrere vintre enn på Østlandet, med de fordeler det har, for eksempel mindre mugg og våteksem. Morten og Anne Ma på Kvistli har jo holdt på med avl av islandshester en årrekke, derfor føler at jeg det er veldig trygt å sende hingsten hit, sier Stine.

Det råder ro og harmoni i hingsteflokken i Folldal.

Tekst og foto: Mette Sattrup

Så klatrer hun over gjerdet og går mot flokken. Àsgeir topper ørene og kommer henne i møte.

- Han kjenner meg igjen, smiler hun.

Àsgeir følger etter henne når hun beveger seg inne på beitet.

- Det er tydelig å se at han har innordnet seg i rangen, og at han ikke lenger er så freidig og høy på seg selv. Han er blitt mer høftlig. I tillegg har han lagt seg ut og bygget muskler. Han ser godt ut, konstanterer hun fornøyd.

Planen videre er at han blir på vinterbeite i Folldal.

Om oppholdet blir enda lenger, har ikke Stine bestemt seg for ennå:

- Vi tar en sesong av gangen, så får vi se hva fremtiden bringer.

Viktig for hestens utvikling

Mange unge hingster får ikke lov til å være hest, fordi eier har små forhold. Da er et alternativ å sende hingsten til fjells, og på

Kvistli har de lang erfaring:

- Vi synes det er viktig at hestene vokser opp i flokk. De temmer hverandre, må lære seg rang, lærer hestespråket, det er mange fordeler. Og det er enda viktigere for hingster enn vallaker og hopper, at de lærer seg dette. Hingster som ikke har respekt for folk, kan bli farlige. Særlig om

sommeren under bedekning, kan de bli skumle, sier Morten Sæterhaug på Kvistli Islandshester.

Han sier også at hestene må ha god plass, så de får beveget seg og utviklet seg, musklet seg.

- I starten kan det bli litt biting og knuffing når nye kommer inn, men så finner de plassen sin. Vår erfaring er at det er lite skader i hingsteflokk. Vi ser at de utvikler seg godt. De beveger seg mye, det er store områder – og ikke dyrket mark. Det er som om de går vilt i skogen. Det liker jeg godt.

Med 500 mål har de godt med boltreplass. - Vi har det dobbelte tilgjengelig, men det blir for mye, da blir de tjukke, ler Morten.

Fjellbeitet strekker seg fra ca. 950 moh ned til 800 moh med variert skog og åpent terreng, litt magrere beite, så hestene må bevege seg. Dette beitet har Morten kun hatt de siste to årene. Tidlige har han lånt setervanger inne i fjellet og hatt hingsteflokker på 5-10 hester som har gått på store områder.

- Nå kan vi ta imot flere. Vi tar imot hester allerede som 1-åringer og fram til de er 3 år. De kommer gjerne i midten av juni, avhengig av beitet, og står til ut september, avslutter Morten Sæterhaug på Kvistli Islandshester, som også tilbyr utegang til hopper og

føll.

Áron (helt til venstre) har hatt godt av å måtte innordne seg i en flokk. Det tror Stine alle unge hingster har godt av.

Fjellbeitet ligger høyt og er litt magert, slik at hestene må bevege seg når de beiter.

Morten Sæterhaug har erfart at det er lite skader i en hingsteflokk.

Kontaktpersoner lokallag

Arvakur: Charlotte Goverud Jensen

Tlf: 45602029 charlottegj3@gmail.com

Baldur:

Bjørn Andersen bjo-kran@online.no

Tlf: 90 77 63 50

Fakur:

Kitty Gulløy  kitty@gulloy.no  fakur.leder@gmail.com

Tlf: 920 92 593

Faxi:

Torgeir Strøm

Tlf: 90893963 torgeirstrom@gmail.com

Fengur

Mathilde Rosenvinge Høyem mathilderh@hotmail.com

Tlf: 454 94 570

Freyfaxi

Rakel Brunes

Røtnesveien 46, 8289 Engeløya. rakel.brunes@gmail.com post.freyfaxi@gmail.com

Gandur:

Anine Lundh

Grimstadgata 30 H, 0464 OSLO

Tlf: 924 31 558 aninelundh8@gmail.com

Geysir:

Lise Haugo

Karigardsvegen 58, 3579 Torpo

Tlf: 92283166

Gladur

Marthe Helene Røyter Thorsen

Tlf: 90584741 marthethoresen@hotmail.com

Gloi

Anne-Sofie Hegstad  annesofie@live.no

Tlf:  902 08 748

Gustur

Kamilla Solberg

Litlåsvegen 157, 5953 Fonnes

Tlf: 93289087

Gustur.islandshestlag@gmail.com

Hekla

Felix Schøyen Tlf: 90268715 leder@hekla.no

Hlynur

Hilde Orkelbog Madland, Tlf: 416 31 453 hlynur1985@hotmail.com

Hrani

Gitte Lindgren

gitte_lindgren@me.com

Tlf: 926 12 627

Hrappur

Kari Anne B. Andreassen

Forvikveien 102, 8976 Vevelstad bokestad.andreassen@gmail.com Tlf 41322388

Hrimfaxi

Trine Bergum

Røysland, 4990 Søndeled

Tlf: 415 71 958 kitti-r@online.no

Hrimnir

Mona Fjeld

Tlf: 93400285 mona@fjeldmedical.com

Hugljufur

Janne Teksle

Geitstadvegen 224, 3870 Fyresdal

Tlf: 41503188 jlt197666@gmail.com

Hørdur

Ellen Ingulstad

Evard Myhresveg 1, H104, 3738 Skien ellen.ingulstad@gmail.com

Isafold

Janette Vagle

Tlf: 90922997 leder@isafold.no

Jøkull:

Liv Fredskild

Tlf: 99469296 liv.fredskild@live.no

Kraftur

Inge Kringeland

Tlf: 97560001

E: inge@kringeland.no

Røkkvi

Kristina Madsen

Bråtaberga 94, 3614 Kongsberg

Tlf: 941 54 647 kristinamadsen@live.no

Saga

Margrethe Engeland

Tlf: 413 85 036 mengeland@hotmail.com

Sleipnir

Brynja Olgeirsdottir Stø

Tlf: 975 62 208 brynjasto@gmail.com

Stormur

Hanna Bollæren Sandvik

Tlf: 99387934 hannabsandvik@live.no

Sunna

Monika Kaald.

Geitavegen 173, 7300 Orkanger

tlf: 98205353 sunnaislandshestforening@gmail.com www.sunna.no

Vestnes:

Finn Helge Stene

Tlf: 47 99 21 69 55 post@vihf.no

Vestri

Torunn Maria Hjelvik

Melsvegen 102, 6156 Ørsta

Tlf: 916 44 586 torunnhjelvik55@hotmail.com

Vidir

Ida Holthe

Tlf: 99762198 idaholth@online.no

Vikingur

Åse Merete K Johansen

Kråkebolleveien 73, 9104 Kvaløya

Tlf: 926 37 099 asemeretejohansen@gmail.com

Villingur

Miriam Fossan Knudsen

Tlf: 98630840 post@villingur.com

Finn ditt lokallag

TROMS OG FINMARK

1 Vidir

2 Vikingur NORDLAND

1 Freyfaxi

2 Hrappur TRØNDELAG

1 Gloi

2 Sunna

MØRE OG ROMSDAL

1 Vestnes

2 Vestri VESTLAND

1 Jøkull

2 Gustur ROGALAND

1 Faxi

2 Villingur

3 Isafold AGDER

1 Gladur

2 Hrani

3 Hrimfaxi

4 Saga

VESTFOLD OG TELEMARK

1 Hugljufur

2 Hørdur

3 Fakur

4 Arvakur

5 Stormur VIKEN

1 Geysir

2 Hrimnir

3 Røkkvi

4 Kraftur

5 Hekla

6 Baldur OSLO

1 Gandur INNLANDET

1 Fengur

2 Sleipnir

3 Hlynur

Kontaktpersoner

Kontaktpersoner i NIHFs styre og utvalg

Leder: Heidi Jannicke Andersen

Tlf: +47 971 85 335 | E: leder@nihf.no

Organisasjonssekretær: Anine Lundh

Tlf: +47 924 31 558 | E: post@nihf.no

Stambokfører: Nils Ole Gilde

Norsk Islandshestforening, Stambokkontoret

Postboks 34, 3831 Ulefoss

Tlf: +47 359 45 000 | E: stambok@nihf.no

Utvalg avl

Leder: Marit Glærum

Tlf: +47 994 99 616 | E: avl@nihf.no

Medlem: Silje Sandal | Rasmus B. Jensen

Utvalg dommer og utdanning

Leder: Ine Smedbakken

Tlf: 986 04 227 | E: du@nihf.no

Medlem: Inger-Lise Fosmo Faksgaard | Tina Oppen

Utvalg barn/ungdom/fritid

Leder: Kari Egelandsdal

Tlf: +47 918 98 940 | E: buf@nihf.no

Medlem: Camilla Onshuus | Ragnhild Rekanes

Medlem/ungdomsrepresentant: Tormod Bryn

Sportsutvalget

Leder: Mari Soot Kristiansen

Tlf: +957 81 923 | E: sport@nihf.no

Medlem: Aasa Kristin Sandøy | Torunn Nordvik

Kontrollkomite:

Revisorer:

Valgkomite

Leder: Gry Anette Lie Sørensen

Medlem: Gunn Iren Larsen | Geir Birkenes

Redaksjonen vil gjerne ha tips, stoff og bilder fra nær og fjern. Vi må imidlertid forbeholde oss retten til å redigere innsendte innlegg.

Redaktør:

Stein Larsen, Tlf: 901 93 048

Frivollveien 80, 4877 Grimstad post@hestesportmedier.no

Annonseinfo:

Islandshestforum:

Bakside kr 7000,-

Helside kr 6000,-

Helside side 2 kr 6500,-

Halvside kr 3500,-

Kvartside kr 2500,-

Rubrikk kr 200,-, Ikke inkl. logo på nettsiden Prisene er eksl. mva og inkluderer logo nettsiden

Annonser på nihf.no:

Kontakt redaktør Stein

tlf: 901 93 048

E-post: post@hestesportmedier.no

Adresseendring sendes til: Organisasjonssekretær NIHF: Anine Lundh, post@nihf.no

Neste deadline: 22. februar 2023

Design:

Ida Kathrin Nielsen, Hestesportmedier produksjon AS

Trykk: ATL grafisk, Tlf: 48 11 36 96, gabriele@atlgrafisk.no

RETURADR.:

Returadr: Norsk Islandshestforening

c/o Accountor Hamar AS

NORSK ISLANDSHEST FORUM

C/O B ENTE S KOIE

T REDAL

Aluvegen 95 2319 Hamar

4520 LINDESNES

Det unike fjæringssystemet WCF får du kun på Böckmann hestehengere

god og stabil kjøreopplevelse under transport er viktig for hestens velferd.

Böckmann hestehengere leveres med WCF fjæringssystem, et individuelt hjuloppheng med spiralfjærer, vippearm og støtdempere som effektivt nøytraliserer ujevnheter i veibanen.