Issuu

Islandshest RSK IS NO

RENING FO

NDSHEST LA

NIHF -

Medlemsblad for Norsk Islandshestforening

Nr. 4 2021 - Årgang 38

forum

nihf.no

Redaktøren

Veterinæren et muletrykk unna

Innhold 36 Redaktøren Islandshestforum har styrket staben. Foruten redaksjonsrådet, hvor alle utvalgslederne er med, har vi knyttet til oss en frilansmedarbeider i Rogaland. Det bærer årets siste utgave preg av blant annet med spennende artikler fra Storhaug Rideklubb ved Stavanger bykjerne. Her kan du også lese om hvordan rideklubben gjorde gull av gråstein, eller snudde utgift på møkk til inntekt. Det er avholdt fire føll- og unghestskuer i høst. I den forbindelse er det benyttet to forskjellige bedømmelsessystemer. Hva de går ut på kan du lese om i artikkelen til Inge Kringeland. Lokallaget Gloi rekrutterer stadig nye medlemmer. I årets siste medlemsblad deler de tips og råd til attraktive aktiviteter. Vurderer du å studere hest utenfor Norge? Da kan artikkelen om Marthe Skjæveland, som i år ble uteksaminert fra Hólar på Island, være noe for deg. Lokallagsmøtet og det ekstraordinære årsmøtet er nylig tilbakelagt med rekordstor deltakelse. Foredrag av trenerpappaen Gjert Ingebretsen og avstemming over Islandshestforums videre skjebne har nok vært temaer som engasjerte litt ekstra. Avstemningen på det ekstraordinære årsmøtet ga tommel opp for å føre Islandshestforum videre i sin nåværende form. Som redaktør vil jeg takke for tilliten, men er ydmyk for den rekken av dyktige redaktører som gjennom årene har bygget pilarene til det medlemsbladet foreningen har i dag. 50-årsjubilanten har mye å være stolt av! Riktignok var NIHF 50 år i 2020, men feiringen kunne først la seg gjøre i år. En verdig og etterlengtet jubileumsfest med prisutdelinger er også noe av det du kan lese om i dette bladet. Nyt dagene som er, og dagene som kommer, vi går mot lysere tider! Riktig god jul!

Islandshestforum 2

7 Redaktøren Lederen har ordet Rideklubben ved Stavangers bykjerne NIHFs ungdomsledersamling Systemer for bedømmelse av føll og unghester Føll- og unghestskuer Vlogger på SnapChat Gloi vinner nye medlemmer Anbefaler Gloi på det varmeste Bli med på Norgesserien En ryddig og velorganisert møtehelg Hesten er min vei til mindfulness På vei mot nye mål God hovpleie gir færre haltheter Brann i stallen Bittkontrolløvelser - Kople krysset til bittet Senior hesten Kontaktpersoner lokallag Nytt fra utvalgene Kontaktpersoner i NIHFs styre og utvalg

2 4 6 11 12 14 17 18 19 20 22 36 38 43 44 48 50 54 56 58

Last ned appen i dag! Agria Vet Guide, få hjelp der du er! Nå lanserer vi appen Agria Vet Guide hvor du som dyreeier kan få gode råd av våre veterinærer gjennom en video- eller telefonsamtale. Tjenesten holder åpent hver dag, hele året. Er du kunde hos oss er veterinærkonsultasjonen kostnadsfri, og det er ingen begrensninger på antall samtaler relatert til skade eller sykdom. Vi har nylig inngått et samarbeid med EMPET Romerike Hesteklinikk. Det betyr at du kan bestille en videokonsultasjon med noen av Norges fremste hesteveterinærer!

RSK IS NO

RENING FO

NDSHEST LA

Trenger du et skånsomt fôr til hesten din?

Lederen har ordet

NIHF -

Even Hedland Leder i Norsk Islandshestforening

Hei godtfolk! Vi skriver 2. desember og jula nærmer seg med stormskritt. Tiden med mørke og lange kvelder er over oss. Det er tid for refleksjon og tilbakeblikk for året 2021. Som alle vet har også 2021 har vært preget av en del utfordringer i henhold til Covid 19, men det er gledelig å merke seg at alle planlagte arrangementer det siste halve året har vært gjennomført. Det skyldes god og dyktig planlegging fra alle involverte og positive medlemmer som har støttet godt opp om våre arrangementer.

Lokallagsmøtet

Årets lokallagsmøte, ekstraordinært årsmøte og jubileumsfest ble avholdt andre helgen i november med rekord oppmøte på lokallagsmøte med 110 deltakere og 22 lokallag. Tilbakemeldingene fra deltakerne var god, og det er ingen tvil om at alle vare glade over å endelig kunne møtes fysisk igjen. For oss i styret var dette også første gang at vi hadde fysisk møte etter at vi ble valgt i mars, så vi var også meget tilfredse med det. Årets lokallagsmøte var satt sammen av flere ulike innslag og ble toppet med foredraget av Gjert Ingebrigtsen. Jeg og mange andre ble veldig inspirert av hva han bidro med, og han skrev under på at det arbeidet vi har startet i NIHF med både

god breddesatsing og et godt tilbud til eliten er viktig. Vi hadde besøk av våre samarbeidspartnere fra Agria Dyreforsikring, HRG Grimstad og St.Hippolyt. De bidro med hver sine stands og foredrag i møtene. Vi er heldige som har så gode samarbeidspartnere som bidrar til å utvikle foreningen på en positiv måte. Det er svært viktig at vi alle støtter opp disse gode samarbeidspartnere. Vi fikk endelig gjennomført 50-års jubileumsfesten vår, og hvilken kveld det ble! Ine Smedbakken loset oss trygt og godt gjennom et fullspekket program. Det var spesielt hyggelig å møte flere av de som var med og stiftet foreningen, tidligere ledere og andre inviterte gjester. President i Norges Rytterforbund sa blant annet i sin tale at «det var godt å se at lidenskapen kommer fra hjertet i deres organisasjon». Det synes jeg var en flott karakteristikk av vår forening og ikke minst av de som var med og stiftet foreningen for 50 år siden. Som jeg også sa i min tale, så er jeg utrolig stolt og glad over å ha fått lov til å være leder for denne foreningen i hele 14 år. Torgeir Stene og jeg har til sammen 26 år som ledere i Norsk Islandshestforening, noe han og jeg måtte reflektere litt over i etterkant av festen. Jeg vil også benytte anledningen til å gratulere Sleipnir som Årets lokallag,

Mikkel Holstad fra Sleipnir som Årets Ildsjel og Susanne Wiggen fra VIdir som Årets ambassadør. Under jubileumsfest ble det som vanlig utdelt priser for avl og sport, og gratulerer til alle prisvinnere. Ingen nevnt ingen glemt.

Årsmøte i mars 2022:

Årsmøte i Norsk Islandshestforening avholdes 19. mars 2022 og jeg håper mange finner veien dit. Det er spesielt gledelig å kunne melde at vi har hatt en medlemsvekst på godt over 100 medlemmer det siste året, som er i tråd med et av hovedmålene i vår strategiplan. Valgkomiteen i Norsk Islandshestforening har startet arbeidet med å rekruttere tillitspersoner til styre og utvalg. Det er mange viktige verv som er ledige og det er viktig at dere som har lyst til å gjøre en jobb for foreningen tar kontakt med komiteen. Jeg vil til slutt ønske samarbeidspartnere, sponsorer, forretningsforbindelser, ansatte og alle dere kjære medlemmer en riktig god jul og godt nytt islandshestår!

Med vennlig hilsen Even Hedland Leder i Norsk Islandshestforening

NORGES MEST SOLGTE HESTEFÔR

CHAMPION DIAMANT CHAMPION DIAMANT er et fôr med høyt fiberog lavt stivelsesinnhold. er et fôr med høyt fiberog lavt stivelsesinnhold.

• Et mûslifôr som inneholder mange eksklusive råvarer og sunne godbiter. •• Et mûslifôr pektin som inneholder mange eksklusive og sunne godbiter. Inneholder som er kjent for sin evne til åråvarer stabilisere hestens fordøyelse. •• Inneholder pektin som er kjent for sin evne til å stabilisere hestens Et høyt fiberinnhold øker tyggetiden, og dermed hestens trivsel. fordøyelse. • Et høyt fiberinnhold øker tyggetiden, og dermed hestens trivsel. Champions blå serie er tilsatt vitaminer og mineraler.

Islandshestforum 4

Du kan lese mer om Champion Diamant og de andre Championproduktene i vår brosjyre: tiny.cc/brosjyre

Felleskjøpet Agri – www.felleskjopet.no/champion Islandshestforum 5 Felleskjøpet Rogaland Agder – www.fkra.no/kraftfor/hest

Rideklubben ved Stavangers bykjerne Tekst og foto: Olav Fosså

Dette skiltet ser du ikke langt fra Storhaug Rideklubb.

Et tidligere gartneri byr på god anledning til en lys og luftig ridehall. Legg merke til kledningen langs veggene. Vinduene i taket er byttet ut, og har nå herdet glass. Til dette fikk klubben tilskudd fra Sparebankstiftelsen. Kristian Tjomsland er daglig leder og almuligmann.

RIDEKLUBBEN VED Stavangers bykjerne I den ene øyeblikket kjører vi gjennom byens gater i Stavangers østre og hippe bydel Storhaug. Etter å ha parkert inne på området, er vi inne i en hestesportslig oase der en umiddelbart ser det har vært drevet et gartneri.

Gartneriet ble nedlagt i 2009. Før dette ble det blant annet dyrket roser av typen Jazz her. Islandshestforum 6

Storhaug Rideklubb rammes inn av høyblokker mot vest og en av bydelens mest populære badeplasser i sør mot Gandsfjorden. Det er ikke mer enn 1700 meter i luftlinje til Breiavatnet som du kjenner til om du har besøkt Norges fjerde største by. Sørnes Gartneri het det før. Hjemmesiden er fortsatt aktiv, og er et vemodig minne fra den gang en kunne kjøpe dagsferske og kortreiste roser og andre snittblomster i gartneriutsalget eller i blomsterbutikkene. «Sørnes Gartneri er dessverre stengt», står det på

Skjermbilde fra Google Earth. Omtrent i midten av bildet, over Godalen badeplass, ser du Storhaug Rideklubb. Kristian Tjomsland viser oss ridebanen.

åpningssiden, og gartneriet ble lagt ned i 2009.

og det var aktuelt å legge ned. Foreldre ville det annerledes, og startet Storhaug Rideklubb. Rideklubben fikk gode tilskudd fra det offentlige, og dermed var grunnlag for videre drift sikret. – Det er mange fordeler med en rideklubb, forteller Kristian. Foreldre synes blant annet at det er mye kjekkere å gjøre dugnad for klubben enn for en privat rideskole.

Startet som privat rideskole

Ikke bare islandshester

Området som rideklubben disponerer, er cirka 30 mål stort og eies av Kristian Tjomsland og hans familie. Dette leies nå ut til rideklubben, og både Kristian, ektefellen Anniken Kranstad og datteren Elise Tjomsland er fulltidsansatte av Storhaug Rideklubb. Det var Anniken som startet Sørnestunet Rideskole i 2005. Etter hvert viste det seg at inntjeningen var svak,

Akkurat nå er det oppstallet 28 hester på anlegget, fem av disse er ikke islandshester. – Fordelen med å bruke islandshester i rideopplæringen, er at de som regel er godt oppdratt, er lette å håndtere og har en grei størrelse. En ulempe er alle islandshestens gangarter som kan være vanskelige å beherske for nybegynnere, sier Kristian.

Det er mellom 160 og 170 elever i den klubbdrevne rideskolen. Ut over dette er det mange som kommer på besøk, som barnehager, gamlehjem og skoleklasser. En videregående skole i nærheten har også arbeidstrening hos Storhaug Rideklubb og har egne lokaler på området. – I løpet av en uke er det ganske mange folk som er innom, smiler Kristian.

Rir på turstier og i lite trafikkerte gater I området rundt Storhaug Rideklubb kan en lett komme til å treffe hester og ryttere. Kristian forteller at de bruker både turstier og gater i nærheten. – Hvordan reagerer bydelens innbyggere på dette? – De er positive, og vi får ingen sure kommentarer noe sted. Dette handler om at vi tar hensyn, skritter når vi er på tur og plukker opp møkk, opplyser Kristian, som

både er daglig leder og altmuligmann i klubben. – Rytterne stanser om noen har lyst til å klappe hestene eller om folk har spørsmål. Hvis du har sure naboer, må du oppføre deg fint – og da blir de jo ikke sure!

En annerledes rideklubb

Noe som kanskje skiller oss fra andre klubber, er at vi har lite fokus på konkurranser, forteller Kristian. – Det betyr ikke at det ikke er ryttere herfra som deltar på stevner eller andre konkurranser, men hovedsaken for oss er å ha det kjekt med hesten og å lære å ri. På Storhaug Rideklubb går hestene på utegang. Dette er nok heller ikke særlig utbredt på landets rideskoler, mener Kristian. En siste ting som skiller Storhaug Rideklubb fra mange andre, er at de fleste hestene går barfot. Islandshestforum 7

Storhaug Rideklubb

Tekst og foto: Olav Fosså

bakterier skal drepes. For å oppnå denne høye temperaturen i hele massen, legges det et lag med ferdig kompost på toppen - noen skuffer i Avanten, så sprer vi kompostjorden jevnt over hele bingen som et lokk. – Når en møkker i stallbokser og på uteområde følger det med både strø, rester av høy og grus. Er dette et problem for komposteringsprosessen? – Dette fungerer helt greit, svarer Kristian og tar et lite forbehold om det store mengder strø og lite møkk. Hos Storhaug rideklubb tar det omtrent en måned å fylle en kompostbinge. Når den er full stenges den, komposteringen starter og fyllingen av neste binge starter. – For rideklubber eller staller som ønsker å starte med ASP-kompostering, bør det være lett å regne ut hvor stort komposteringsanlegg en trenger. En vet jo hvor mange containere med møkk som har blitt kjørt bort i løpet av ett år.

Ferdig hestegjødselkompost! Løp og kjøp!

Før brukte rideklubben 70-80.000 kroner på å bli kvitt hestemøkk. Nå er kompostert hestemøkk en inntektskilde som går unna i spann og tilhengerlass.

EU-regler for alt

Hestemøkk på Storhaug Rideklubb:

Før utgift på kr 80.000 – nå inntekt inntil 120.000 årlig Fra komposten er fersk og lastet inn i komposteringsanlegget, tar det fire måneder til vi har svart og næringsrik moldjord, forteller daglig leder hos Storhaug Rideklubb i Stavanger, Kristian Tjomsland.

Prosessen går stort sett av seg selv! For mange år siden var Kristian på et foredrag med den amerikanske grovforspesialisten Katy Watts. Hun fortalte blant annet om en metode som kalles Aeriated static pile composting (ASP). Metoden er rask, er lite Islandshestforum 8

Hver av de tre kompostbingene rommer 30 kubikkmeter hestemøkk. Legg merke til luftesjakta i golvet.

arbeidskrevende og komposteringen gir lite lukt. – I mange år var komposteringsanlegget bare en tanke i hodet mitt, men i 2019 fikk vi 190.000 kr øremerket til bygging av kompostanlegg fra Sandnes Sparebank, forteller Tjomsland. Vanligvis må en snu og vende komposten en gang eller to i uka om det ferdige resultatet skal bli bra. Med ASPmetoden ligger komposthaugen stille i tre måneder, før den kjøres ut og ligger til modning i en måned.

Tre kompostbinger, hver på 30 kubikkmeter

Et ASP-komposteringsanlegg må stå under tak. Storhaug Rideklubb bruker drivhusene til nedlagte Sørnes Gartneri, og har anlegget sitt i en del av et av drivhusene. Tre binger, hver med plass for 30 m2 står vegg til vegg. Fronten på hver binge kan åpnes. For å oppnå den raske komposteringen, må komposten ha tilførsel av luft. Derfor er det hulrom i golvet dekket med en grov rist. Elektriske vifter sørger for luftgjennomstrømning i komposten. – Når en binge er full, og vi stenger igjen frontluka, starter komposteringsprosessen. Det blir raskt varmt i massen, og vifta styres av temperaturføler og tidsur, forteller Tjomsland. – I starten av prosessen tilfører vi luft for at komposten ikke skal bli for varm. Etter en stund synker temperaturen, og da tilfører vi luft for å øke oksygeninnholdet, holde temperaturen oppe og skynde på komposteringsprosessen. I begynnelsen av komposteringsprosessen skal temperaturen opp i 65 - 70 grader i en periode for at skadelige

Det er EU-regler for salg og produksjon av kompost, og komposten må godkjennes av Mattilsynet. En skal med andre ord ha en dialog med Mattilsynet allerede fra planlegging av et ASPkompostanlegg. Bedriften skal også godkjennes som kompostprodusent hos Mattilsynet. I denne forbindelse kommer de på befaring og sjekker funksjonen på anlegget. Det er særlig viktig at gjødselvann ikke forurenser ferdig kompost, og at temperaturen blir høy nok til å drepe sykdomsfremkallende bakterier, forteller Kristian.

Mye informasjon på nettet, men en bok var redningen

Det er mye informasjon om ASPkompostering å finne på internett. Blant annet på siden www.o2compost.com. Praktiske konstruksjonstegninger var det vanskelig å finne. Derimot kunne forskjellige konsulenter tilby hjelp og råd. – Vi fikk tilbud på 100.000 kr for ferdige byggetegninger fra en av dem, sier Kristian som fant boka «Communityscale composting systems» av James McSweeney. – Denne boka hadde all informasjonen vi trengte for å bygge, og dermed sparte vi altså nesten 100.000 kr. Islandshestforum har søkt etter boka på nettet, og fant den for salg flere steder, blant annet hos www.tales.no. Boka koster 550 kr og er på 464 sider. Et fyldig kapittel tar for seg ASP-metoden.

En tids- og termostatstyrt vifte i hver binge sørger for god luftgjennomstrømning, riktig temperatur og at komposteringen i bingen tar tre måneder. Etterpå ettermodnes komposten ute i en måned før salg.

Trenger du litt, kan du kjøpe kompostjord i 30-liters spann.

I spann eller hengerlass Den komposterte hestemøkka er blitt populær og folk kommer for å kjøpe. Blant kundene er det både hageeiere og folk som ønsker å dyrke økologisk. Rideklubben har kjøpt inn en biltilhenger folk får låne, og tar 1000 kroner for første lass, og 500 for de neste. Kunder som trenger mindre, får kjøpe i 30-liters spann. 150 kroner for det første – og 75 for neste om de kommer tilbake med tomt spann. Hovedsesongen for salg av kompost er fra mars/april og fram til sommerferien, men vi selger hele sommeren og et stykke ut over høsten også, forteller Tjomsland. – Vinteren som var hadde vi ikke full drift så vi gikk tom for kompost, og har solgt for ca. 40.000 kroner så langt i år. Med full drift regner jeg med at vi vil selge for to til tre ganger dette beløpet, avslutter daglig leder hos Storhaug Rideklubb i Stavanger, Kristian Tjomsland, fornøyd.

Boka som sparte Storhaug Rideklubb for 100.000 kroner. Selges i en norsk nettbutikk.

Det vil bli lagt ut informasjon om komposteringsmetoden på klubbens hjemmeside, storhaugrideklubb. wordpress.com Islandshestforum 9

R S K IS L

R E N IN G

Tekst og foto: Olav Fosså

DS HE S T

Storhaug Rideklubb

NIHF Ungdomsledersamling Kristian i åpningen inn til det som er hestenes leskur. Hestepissoaret er innenfor til venstre. På Storhaug Riseklubb gåre hestene på utegang.

Dagens pisspreik «Du kan lede en hest til vannet, men du kan ikke tvinge den til å pisse.» Det kjente ordtaket er forsiktig omskrevet. Storhaug rideklubb har funnet en praktisk måte å få hestene til å urinere der de vil – i hestepissoaret. Verken tobeinte eller firbeinte liker særlig godt å bli bløte på beina når stråla går mot bakken. Hestene, og ikke minst hingster og vallaker, finner en gresstust eller høy som er lagt i luftegården når de må. Det samme ser vi når hesten har kommet seg inn i den nymøkkede boksen med fin og tørr strø. Ja, du vet hva hesten gjør. For oss mennesker er det ganske meningsløst og irriterende at hesten later vannet i den rene og fine boksen! Hos Storhaug rideklubb går hestene på utegang. Det var ønskelig at det skulle være tørt i leskuret. Kunne en få til dette, ville det bli triveligere både for folk og fe. Tørt leie for hestene når de legger Islandshestforum 10

seg ned, og mindre lukt der de finner ly om natta eller når det er dårlig vær. Ideen dukket opp etter at Anniken Kranstad, kona til Kristian Tjomsland, la ut en haug med rester av høy på utegangsområdet, og regnet med at hestene ville like å legge seg der. – I løpet av kort tid fløt det med piss og hestelort, ler Kristian Tjomsland, daglig leder hos Storhaug Rideklubb. Dermed dukket ideen om et hestepissoar opp. En enkel treramme, drenering i bunnen og et godt lag med halm. – Hestepissoaret fungerer ganske godt, og vi ser det er blitt tørrere inne i leskuret til hestene. En og annen hest kan nok finne på å legge seg der også, eller legge fra seg møkk, sier Kristian med et smil, og legger til: – En ting er sikkert - hestepissoar har vi ikke sett andre steder!

Utvalg for Barn, ungdom og fritid har gleden av å invitere til ungdomsledersamling 18. - 20. februar 2022. Samlingen vil finne sted på Fossanmoen Islandshestsenter, hvor det også vil være overnatting for deltakerne. Overnatting er i rom med to og fire senger per rom, og det er ett bad til hvert rom. Pris

påmelding er 1. februar. Vi må ha minst 15 deltakere for å kunne gjennomføre arrangementet. Det er kun 20 plasser til ungdomsledersamlingen, så her er det lurt å være tidlig ute.

Hvem kan delta

Hvor er Fossanmoen, og hvordan kommer jeg meg dit

Pris per deltaker er kr. 1800,-. Dette dekker deltakeravgift, overnatting og følgende måltider: Middag fredag kveld, frokost, lunsj og middag lørdag og frokost og lunsj søndag.

Arrangementet er for ungdommer mellom 16 og 25 år som er, eller ønsker å være engasjerte i sitt lokallag. Det er ikke lov å nyte alkohol under arrangementet.

Hvorfor skal jeg delta

Dette er et arrangement som har som hensikt å samle engasjerte ungdommer fra hele landet til en felles samling hvor vi blir kjent, utveksler ideer, har det morsomt og forhåpentligvis kommer hjem til lokallaget med mange nye og gode ideer, tanker og verktøy for ungdomsarbeidet i klubbene.

Hvordan melder jeg meg på

Hestepissoaret sørger for at det blir tørrere og triveligere for hestene i leskuret, forteller Kristian Tjomsland. Denne hesten ville ikke urinere på kommando!

Du gir beskjed til din lokallagsleder om at du ønsker å dra på arrangementet, og lokallagslederen melder deg på til buf@ nihf.no. Hver klubb får én plass hver fram til 15. januar. Etter 15. januar åpnes ventelisten for alle, og de neste på listen slipper til. Lokallagsledere kan altså melde på flere på en gang, men må skrive en prioritert liste. Siste frist for

Fossanmoen ligger på Forsand i Sandnes kommune. Med bil har du flere valg, kommer man sørfra kan man ta ferje over Høgsfjorden, og kommer man nordfra tar man tunnelen fra Stavanger til Tau. Skal du fly til samlingen? Da flyr du til Stavanger lufthavn Sola. Vi ordner fellestransport fra Sola som går kl 1700 fredag, og som er på Sola kl 1600 på søndag.

Følgende må være med i påmeldingen:

Navn: Alder: Telefonnummer til deltaker: Telefonnummer til foresatt hvis deltaker er under 18 år: E-post til deltaker: E-post til foresatt hvis deltaker er under 18 år: Klubb: Diett/allergi: Ønsker å delta i fellestransport til og fra Sola:

Islandshestforum 11

Bedømmelser av føll og ungheste

Agria Spørrespalte

Av Inge Kringeland, avlsleder FEIF

DE MESTE VANLIGE METODENE I BRUK I DAG: Den norske modellen

Systemer for bedømmelse

av føll og unghester

Bedømmelser av føll og unghester er en aktivitet som engasjerer mange som driver med avl og oppdrett av islandshester. I noen land som Tyskland blir det sagt at ca 50 % av alle føll som blir født hvert år kommer til en slik bedømmelse. Det er også vanlig at man arrangerer regionale «konkurranser» der alle bedømte føll blir målt mot hverandre ved fysisk oppmøte eller at resultatene sammenlignes. Det har i mange år vært diskutert om vi burde få til noe liknende i Norge, og dette er noe NIHF og avlsutvalget må avgjøre. Uavhengig av dette bør det være en målsetning at man finner fram til en felles metode/system for å bedømme føll og unghester i Norge. I dag er det minst 3 forskjellige bedømmelser som i større eller mindre grad brukes. Jeg vil forsøke å belyse Islandshestforum 12

disse, samt trekke fram hva man bør være oppmerksom på når man vurderer resultatene fra disse. Først av alt er det svært viktig å presisere at denne typen bedømmelser er en svært usikker metode som på ingen som helst måte må sammenlignes med en avlsbedømmelse/kåring der hester blir bedømt for bygning og rideegenskaper. Islandshesten er en ridehest og bør vurderes/bedømmes som trent hest under rytter. Den viktigste delen av en føll/unghest bedømmelse er at her kommer eiere/ avlere selv med sin hest og får dem bedømt. Samtidig får eier sammenliknet sin hest med andre hester på samme alder.

Økt kunnskap om forskjellen på en god hest og en veldig god hest er hva man får med seg både når det gjelder eksteriør og bevegelser. En utdannet dommer gir samtidig sine vurderinger/kommentarer av hva han ser av egenskaper hos de framviste dyra. Det er uten tvil svært motiverende å få positive beskrivelser av hesten man viser frem, samtidig som man må være forsiktig med å vektlegge dette alt for mye når fremtiden til hesten skal planlegges. Noe av dem man ser hos en unghest er kvaliteter/egenskaper som vil prege hesten i fremtiden, mens andre kan være miljøbetinget eller en konsekvens av hestens alder/utvikling.

Dommeren bruker det skjema som blir brukt på dagens avlsvisninger når man bedømmer eksteriør. Dommeren gir en karakter for hode, hals/manke/skulder, rygg og kryss, proporsjoner, benkvalitet, beinstilling, hov og til slutt man og hale. Man bruker de samme vektfaktorene som ved vanlig bedømmelse for eksteriør og man får da et sluttresultat for bygning. Beskrivelsen av det dommeren ser, registreres inn i et lineært skjema fra lite til mye fordelt på 5 trinn. Dommeren vurderer så hestens bevegelser med følgende for øye: 1. Hvordan beveger hesten seg når det gjelder beinløft, steg lengde og rett bruk av kroppen (bevegelser)? 2.. E r hesten energisk og fremad tenkende? Er den fyrrig, eller lat og lite arbeidsvillig (energi og fremdrift)? 3.. A nlegg for islandske gangarter. Ser man kun trav eller er det vekslinger mellom gangartene? Hvordan skifter hesten gangart (gangartsanlegg)? For hver av de beskrivelsene som er over kan dommeren gi pluss eller minus i forhold til et gjennomsnitt. Viser hesten litt over/under gjennomsnitt får den +- 0,1 poeng for hver vurdering. Dersom hesten viser stort «avvik» fra gjennomsnitt får den +- 0,25 poeng. Poeng gitt fra 1 – 3 blir slått sammen og delt på tre. Oppsummert vil en hest maksimalt få +- 0,25 poeng for bevegelser lagt til sin bygningsdom, og det betyr at sluttsummen for en hest som har 7.90 for bygning kan bli mellom 7,65 og 8,15.

Den «tyske» modellen Som vist til over er bedømmelse av unge dyr mye brukt i Tyskland. De har gjennom mange år hatt sin egen metode som ble «digitalisert» av avlsdommer Barbara Frische. Denne metoden er bygd på lineær bedømmelse fra liten til stor, eller fra lite til passe og for mye. Selve bedømmelsen er delt inn i tre hovedbolker: 1.. Hestens bygning vurdert med 21 kryss som i sum er vektet med 30 % av totalen. Den lineære bedømmelsen har 5 muligheter der hvert enkelt kryss har en verdi som påvirker totalen. 2.. Hestens «vilje og lynne» vurdert med 5 kryss som i sum er vektet med 20 % av totalen. 3.. Hestens gangarter som vurderes med 15 kryss som i sum er vektet med 50 % av totalen.

Dette systemet skulle gi en sluttkarakter som en prosent (der 100 % er max) men det er laget en omregning som gjør at totalen fremkommer som sluttsum lik den man har ved en normal kåring (5 – 10 der de fleste havner mellom 7.50 – 8.50). Vektingen av hver av de 41 en «egenskapene» som bedømmes er fast og ikke under revisjon. Dette systemet var i en kort periode et FEIF-system, men etter at avlsdommerkomiteen i FEIF gjorde en faglig vurdering har dette blitt forkastet. Dommerkomiteens vurdering er at det er altfor mange «egenskaper» som bedømmes på unge hester, og det kan bidra til feilaktige vurderinger av hesten. Systemet er fortsatt mye brukt også i Norge, men er oppsummert det som gir mest usikre vurderinger.

FEIFs system for beskriving av føll og unghester Avlsdommerkomiteen i FEIF ble bedt om å komme med et system som holder faglige kvaliteter og som man anbefaler å bruke ved vurdering av føll/unghester. Skjemaet som brukes har en lineær beskrivelse av hesten som de andre systemene, men det er ikke lagt inn vektfaktor for den enkelte egenskapen. Dette medfører at hesten ikke vil få en poengsum/resultat slik som de andre systemene har. Tanken bak dette er at det er kryssene på skjema som skal beskrive hesten slik den er fremstilt uten at man får en poengsum som (ofte feilaktig) kan sammenlignes med det resultatet som man oppnår på en vanlig avlsbedømmelse. 12 vurderinger beskriver hestens bygning (lineært 1 – 5), en vurdering beskriver hestens væremåte og 7 vurderinger beskriver dens bevegelser og måten den bruker kroppen på (alle har en 5-delt lineær skala). Dersom det er ønskelig ved bruk av dette systemet å ha en resultatliste, så blir det dommerens jobb å rangere hestene til slutt. FEIF avlskomiteen er veldig klar på at det er viktig å begrense vurderingen/ bedømmelsen av unge hester til det man kan bedømme på sikker måte. Som avlsleder i FEIF vil jeg anbefale å ta denne bedømmelsen i bruk, men gjerne legge til en enkel poengberegning som vil gjøre det lettere å rangere hestene automatisk.

Spørrespalte

Marianne Broholm Einarsen, administrerende direktør i Agria Dyreforsikring, svarer på dine spørsmål om hesteforsikring

? Hei. Er det noen forskjell i forsikringsdekningen/prisen hvis Islandshesten min er satt ut på fôr/står oppstallet et annet sted kontra at man selv har daglig oppsyn med hesten? Hilsen Margrethe Hei Margrethe! Nei, det er ikke noen forskjell i verken pris eller dekning om hesten står på en stall hvor du har daglig tilsyn eller om hesten er satt bort på fôr og står på en annen stall. Vennlig hilsen Marianne

? Hei Marianne! Jeg har kjøpt en ponni som allerede er forsikret hos dere i Agria. Kan jeg overta denne forsikringen? Mvh. Martin Hei Martin! Først og fremst; gratulerer så mye med hestekjøp! Det er ikke noe problem å overføre denne forsikringen på deg. Det er bare å kontakte oss, så skal vi hjelpe deg med en eventuell overføring av forsikringen. Bare pass på at det ikke blir et opphold i forsikringen, da risikerer man å få eventuelle reservasjoner eller begrensninger. Vennlig hilsen Marianne

Islandshestforum 13

Føll- og unghestskuer

Høstens føll- og unghestskuer Det har vært avholdt fire føll- og unghestskuer denne høsten. Her bringer vi et kort resumé av de beste resultatene fra henholsvis Hørður 2. oktober, Hlynur 9. oktober, Hekla 10. oktober og Vestnes 20. november. Det er benyttet forskjellige bedømmingssystemer, derfor er karakterene ikke sammenliknbare for alle skuene.

Føll- og unghestskue lørdag 9. oktober 2021 på Hjerkinn i regi av Hlynur Islandshestforening Foto: Amund Brendryen Beste Hoppe med føll, Best in Show og beste hingst NN fra Jakobsgården - 8,11. Har dessverre ikke bilde av dette føllet. Vi har heller ikke bilder av beste 3 års hoppe, Kylja fra Lia - 7,75, og beste hoppe, Eining fra Fjellgården - 8,01.

Føll- og unghestskue samt Future Class for 4- og 5-åringer søndag 10. oktober 2021 i regi av Hekla Islandshestforening på Folkenborg Hestesenter i Mysen. Christina Lund fikk premie for Yrja fra Frøberg, Best i Future Class, og Bernt Severinsen for Kinga fra Havnås, Best in Show. De mottok vakre malerier av kunstneren Merete A. Huser. Foto: Grethe Knapaas

Føll- og unghestskue lørdag 2. oktober 2021 i regi av Hørður Islandshestlag Foto: Mia Sandstå

Beste hoppeføll Meyla Fra Havnås - 8,15 Beste hoppe 1 år Viska fra Kvistli - 7,96 Beste hingsteføll Viktoríus fra Bjørkvika - 7,82

Beste føll Skyfaxa fra Norheim, 7.56

Best i Åpen klasse Dans fra Nedre Sveen (2011) 7.99

Beste hingst 1 år Mimir fra Gulløy 7.63 Beste hoppe 1 år Terna fra Vassåsen - 7,96

Beste hingst 1 år Skygnir fra Kvistli - 8,03

Beste hingst 2 år Kvikur fra Fagerholt 8.13 Islandshestforum 14

Beste hoppe 1 år Manadis fra Norheim 7.43

Beste 2 års hingst Alffinnur fra Kroken - 7,95

Beste hingst/vallak 1 år Draupnir fra Havnås - 8,23 Islandshestforum 15

Føll- og unghestskuer

NIHF-leir

Vlogger på SnapChat: Islandshest.vlogg (Hekla) Hopper 3år Ingveldur fra Vassåsen - 8,12

(Hekla) Hingst/ vallak 2 år Kveikur fra Kringeland - 8,15

Føll- og unghestskue lørdag 20. november 2021 på Stall SP i Hjelvika i regi av Vestnes Islandshestforening.

(Hekla) Hopper 2år Kinga fra Havnås - 8,28 (Hekla) Beste Future Class Yrja Fra Frøberg - Christina Lund – 7,3

Foto: Gry Elisabeth Visnes Nedal

Beste hingst 1 år Fønix fra Jakobsgården - 3,79

Beste hoppe 1 år Fantasia fra Jakobsgården - 4,25

Beste hingst 2 år Apollo fra Stall Øvstedal - 4,06

Beste hoppe 2 år Bita fra Stall Øvstedal - 3,77

– Jeg så på vlogger for andre hesteraser og tenkte det var artig om noen kunne gjøre det samme for å fremme islandshesten og rekruttere til den sporten, sier Susanne Wiggen Larsson til Islandshestforum. Under jubileumsfesten 14. november ble hun tildelt prisen «Årets ambassadør». Tekst: Mette Sattrup, foto: Privat

For to år siden startet Susanne islandshest. vlogg på SnapChat. I dag har kontoen nærmere 1000 følgere, og poster en ny vlogg hver dag. På Instagram informerer Susanne om hvem som vlogger når. Selv har hun gått over til å administrere vloggingen, og har overlatt vinduet til de som ønsker å benytte det. De som vlogger bor over hele landet, men også i utlandet, Danmark, Tyskland, Island, over hele verden, men de fleste er fra Norge. Denne uken har blant annet Katie Sundin Brumpton og Hanne Smidesang vlogget, fra henholdsvis Sverige og Island. Vloggen til Susanne når ut langt utenfor Norges grenser.

Hest hele livet

Beste 3-års hoppe og Best in Show Anastasia fra Stall Øvstedal - 4,25 Islandshestforum 16

Beste føll Geysir fra Jakobsgården - 4,09

Susanne har holdt på med islandshest siden hun var liten, med mor og søsken som også rir. I alt har familien sju-åtte hester. Hun er medlem i Vidir og konkurrerer for det meste i T3 og V2 med hesten sin, Rani fra Kringeland, 19 år i år. Når hun ikke driver med hest, spiller hun håndball eller sjakk. Da prisen «Årets ambassadør» skulle deles ut på Gardermoen, var Susanne i Bergen og spilte NM i sjakk for ungdom. En aktiv ung dame.

Hvem kan vlogge?

Eneste kravet til å vlogge på islandshest. vlogg er at du er 13 år eller eldre og følger SnapChats retningslinjer, forklarer Susanne. Og du må ri islandshest. – Du trenger ikke ha egen hest, du kan for eksempel ha hest på fôr. Det er de få kriteriene vi har. Innholdet i vloggen kan være alt fra en presentasjon av deg selv og hesten din hjemme i stallen, en ridetur, eller du kan vlogge fra en kurshelg eller en treningssamling. Da kan det også være fint å ta imot spørsmål og svare på dem. Jeg tenker at alle som har lyst skal få lov til å vlogge.

Videoblogg

Om du lurer på hva en vlogg er, er det kort fortalt en video-blogg hvor du viser for eksempel hva du gjør i løpet av en dag. Du logger hva du har gjort med en video som du så legger ut på islandshest.vlogg. For at andre skal se vloggen, må de legge seg til og bli lagt tilbake. Sistnevnte går fort, forsikrer Susanne. – Det er bare å ta kontakt med meg på Instagram om noen ønsker å vlogge, oppfordrer 15-åringen, Hun kan også kontaktes via vloggen islandshest.vlogg, på SnapChat. Du vil da få utdelt et passord og brukernavn, logger inn og får kontroll over brukeren den dagen. Vloggen ligger som «story», og kan sees så mange ganger du vil i 24 timer.

Varierte interesser

– Hva vil folk helst se? – Publikum vil se innhold fra alle nivåer. Jeg prøver å tilrettelegge for alle, både fôrryttere og medlemmer på elitelaget. Det er mange som liker å følge konkurranseryttere på høyt nivå. Men egentlig er det helt forskjellig hva folk liker. Jeg prøver å få litt av alt, sier Susanne, som nå går siste året på ungdomsskolen. Fra statistikken kan Susanne se at følgerne er i alle aldre: 24 % er mellom 18-24, 21,9 % er 13 -17 år, og 18,7 % er mellom 25 og 34 år, mens 14,5 % mellom 35 og 44 år. Jevnt fordelt, med andre ord.

Frivillig arbeid

Susanne bruker på det meste ca. en halvtime daglig på å administrere vloggen. Hun har ingen inntjening på arbeidet. – Jeg tror ikke dette blir noe jeg skal tjene penger på. Dette er frivillig, og jeg må prioritere skolen.

Takknemlig

Susanne liker å formidle kunnskap, og det er nettopp det hun gjør gjennom vloggen sin. Så langt er hun glad for de følgerne hun har: – Jeg vil alltid ha flere, men er veldig takknemlig for det jeg har fått til nå. Det var ekstra stas å få den prisen, så nå må jeg fortsette, avslutter årets ambassadør fra Alta.

Islandshestforum 17

Gloi Islandshestforening

Marthe Skjæveland

Tekst: Mette Sattrup

Sosialdager

Gloi har mange medlemmer som er glad i å ri tur. Her fra en fellestur noen år tilbake. Foto: Mette Sattrup

Gloi vinner nye medlemmer

Satser sosialt og variert Gloi Islandshestforening har de siste årene hatt fokus på rekruttering og aktiviteter som favner bredden som islandshesten byr på. Det har gitt avkastning i økt medlemsmasse. Fokuset på sportskonkurranser har vært der hele tiden, men de senere årene har trønderklubben utvidet fokuset til også å romme aktiviter til hest og ryttere som foretrekker andre arenaer enn ovalbanen. Det har gitt en jevn tilstrøm av nye medlemmer i klubben. Marte Finseraas, styremedlem i Gloi, forteller: – Det har vært tilbud om rekruttleir til barn og unge i flere år og dette ser ut til å være et populært tilbud. Det deltar nye ryttere hvert år. Vi har hatt samme instruktør på disse helgene i flere år, Pernille Pettersen kjenner barna godt etterhvert. Det har vært en blanding Islandshestforum 18

mellom instruksjon på bane, teori, praktisk undervisning og turer. Det vi har erfart er viktig når det kommer til disse helgene, er at det er rom for det sosiale, gjerne i stallområdet eller eksempelvis noe hesterelatert, som å se på hestefilm eller meistaradeildin. En viktig faktor for å få til slike helger er at medlemmer fra Gloi har vært behjelpelige med hester som de er villige til å låne ut til ryttere som ikke har egen hest. – Vi ser også at det er viktig for de yngre rytterne å ha noen å se opp til, og det er en fordel at instruktører på rekrutthelger også kan møte de yngre på stevner og kurs.

Videre har Gloi hatt sosialdager for gamle og nye medlemmer: – Dette er et lavterskeltilbud hvor man kan komme med egen hest og trene sammen, eller komme uten hest og møte islandshestmiljøet. Vi har hatt vanntølt, hest og vogn, trail og treninger mm på disse samlingene. En viktig del av dette opplegget er bålet og kaffen som blir et naturlig samlingssted for alle som støtter opp om rytterne. For barne- og undomsryttere som er mer aktiv innen konkurranse rakk vi å ha en samling med meistaradeildin og sosialt samvær. Her deltok også Nina Ekle som kunne informere og svare på spørsmål angående konkurranser.

Fellesturer

– Det har vært arrangert både korte og lengre turer. Her er vi så heldig å ha turentusiaster i klubben som tar ansvaret for turer i nærmiljøet og lengre turer i fjellet. Tanken bak disse aktivitetene er å prøve å skape et mest mulig variert tilbud slik at alle kan finne en sosial arena å omgås andre islandshestentusiaster på.

Variert tilbud gir flere medlemmer

Trønderklubben har fokusert på det sosiale samværet i klubben, og har flere aktiviteter også utover ridning. Foto: privat.

– På tross av smitten som har vært de siste årene har det latt seg gjennomføre å ha en del aktiviteter utendørs. Vi har et ønske om å øke aktivitetstilbudet når det er mulig. Vi ser at det er mulig å få med flere når vi varierer tilbudet og kan skape arenaer der du kan velge å ha med hest eller ikke. Det er videre planer om bruktmarked og ulike klinikker etterhvert, avslutter Marte Finseraas.

Uteksamineringsdagen i mai 2021 - hele klassen til Marthe foran universitetet Hólar på Island. (Foto: privat)

Studerte hest på Island:

Anbefaler Hólar på det varmeste Marthe Skjæveland ble uteksaminert fra Hólar våren 2021 etter tre års studier. Vi har stilt Marthe noen spørsmål omkring studiene ved universitetet på Nord-Island. – Hvorfor valgte du Hólar? – Jeg har alltid hatt stor interesse for islandshest. Først som en hobby, men da jeg i høsten 2016 bestemte meg for å flytte til Island for å jobbe fulltid med hest, gikk interessen mer fra lek over til «alvor». Jeg fikk øynene opp for trening og utvikling av hesten over lengre tid. Jeg fikk større behov for en dypere forståelse av hvordan hestene faktisk fungerer fysisk og psykisk, og hvordan de gjennom riktig fôring, trening og hestehold forøvrig kan prestere, enten på alvs- og konkurransebanen, eller som gode allsidige ridehester.

– Hva er din bakgrunn fra hest før du startet disse studiene? – Jeg begynte på rideskole da jeg var 8 år, og da jeg var 15 år fikk jeg min første egne islandshest i konfirmasjonsgave av mamma og pappa. Senere begynte jeg på hestelinja på KVS Lyngdal. I løpet av denne perioden ble jeg også kjent med Elin Johanssen på Løland, og tilbragte mye tid på hesteryggen hos henne. Da jeg var ferdig i Lyngdal solgte jeg hesten min og flyttet til Island for å jobbe fulltid med hest. Jeg jobbet på Skáney islandshestgård hos Randi Holaker og Haukur Bjarnason i litt over 1,5 år før jeg begynte på Hólar. Islandshestforum 19

Marthe Skjæveland rideknappen for islandshest. I tillegg har man lov til å dømme Knapamerki 1-3. Ellers har man et fag som kalles genetikk. Det gir mulighet til videre utdannelse for å bli avlsdommer, for dem som ønsker det.

Marthe flankert av (f.v.) Mette Mannseth, overridelærer Hólar, og ridelærer Þorsteinn Björnsson. (Foto: privat)

– Hva inneholdt studiet, og hva synes du at du fikk ut av det? – Hólar tilbyr bachelorgrad i hestekunnskap, ridelære og rideinstruksjon (Equine science and Riding Instruction). Dette er en bred utdannelse som består av ca 30 hesterelaterte teoretiske og praktiske fag fordelt på seks semestre. Treningslære, sykdomslære, foring, avl, genetikk, idrettspsykologi og pedagogikk er noen av fagene man må igjennom i løpet av den treårige utdannelsen. Mye vekt er lagt på å gi studentene praktisk og teoretisk kunnskap samt ferdigheter innen trening og utdanning av hest, rideundervisning og unghesttrening. Jeg er kjempefornøyd med valget om å begynne på Hólar og har ikke angret et sekund, selv om enkelte perioder var mer krevende enn andre. Dette er en unik mulighet til å utvikle seg videre som hestemenneske, rytter og instruktør. - Hva kan du bruke utdanningen til? Utdannelsen gir et godt grunnlag til å arbeide videre som temmer, trener og instruktør av islandshest. Når det er sagt, vil jeg si at det kjekke med hest er at man aldri bli ferdig utlært. Utdannelsen gir god påfyll av verdifull kunnskap som utvikler deg videre. Instruktørutdannelsen på Hólar er godkjent som FEIF level 3. Etter tre år har man også rett til å undervise knapamerki nivå 1-5, som er en form for Islandshestforum 20

– Hvilken bakgrunn med hest tenker du man bør ha for å få best utbytte av studiet ved Hólar? – Min mening er at jo mer erfaring av trening og temming av ulike typer hester man har fra før, desto bedre. Har man et grunnlag og en god del egen erfaring å bygge kunnskapen på, vil man få et mye bedre utbytte av undervisningen og en større forståelse enn om man begynner med lite erfaring. I tillegg er det helt nødvendig for utenlandske studenter å bruke tid på å lære seg språket før man begynner på Hólar, fordi all undervisning, både teoretisk og praktisk, foregår på islandsk. Jeg anbefaler å jobbe en stund på en islandsk gård før man søker seg inn på skolen. Da kan man kombinere det å få mer erfaring av å temme og trene hester med å lære seg språket. I dag skulle jeg egentlig ønske at jeg hadde jobbet enda lenger med hester før jeg begynte på skolen, nettopp fordi jeg tror jeg da hadde fått enda større utbytte. – Vet du hvor mange norske som uteksamineres fra Hólar hvert år? – Det varierer nok veldig. Jeg var heldig og gikk alle tre årene sammen med min gode venninne Mathilde Hognestad, ei superdyktig jente fra Jessheim. Når det er sagt tror jeg egentlig ikke det er vanlig at to nordmenn uteksamineres samtidig. Tidligere år som jeg kjenner til har det vært null eller en fra Norge. – Hva er din profesjon i dag? – I dag bor jeg på det blide norske Sørland med min kjæreste Gunnlaugur Bjarnason som også var ferdig på Hólar våren 2021. Vi underviser jevnlig i forskjellige klubber på Sør- og Vestlandet og tar imot hester i trening. I tillegg har jeg begynt på en bachelor i spesialpedagogikk på Universitet i Kristiansand blant annet fordi jeg ønsker å fordype meg enda mer i den pedagogiske delen av undervisning og for å kunne møte en bredere gruppe av elever. – Vil du anbefale andre å studere hest på Hólar? – For de som har en brennende interesse for islandshest - absolutt ! Du finner virkelig ikke en bedre plass å lære så mye av god og variert kunnskap, både teoretisk og praktisk, av de beste innen dette fagfeltet.

Bli med på

Norgesserien

- konkurranse for alle! Formålet med Norgesserien er å fremme deltakelse på stevner gjennom hele året - over hele landet, uansett alder og nivå. For å gjøre det helt klart: Norgesserien skaper ikke noe ekstraarbeid for lokallagene. Serien er et NIHFarrangement, hvor sportsutvalget står for beregning av poeng og deltakerne selv har ansvaret for å sende inn resultater med en skjermdump av resultatlistene fra aktuelle stevner. I denne landsdekkende serien er vinnersjansene like store, uansett hvor i landet du befinner deg. Dette er en serie for alle, for hobbyryttere og for eliten, for ryttere fra nord til sør, øst og vest i landet.

tre poeng, andreplass gir to poeng og tredjeplass ett poeng. Man kan høste poeng per ekvipasje. Du som rytter plikter selv å sende inn resultatet til norgesserien@nihf.no innen den 15. påfølgende måned. Resultater som ikke er sendt innen fristen, teller ikke. Sportsutvalget vil publisere foreløpig resultatliste etter den 15. i hver måned på nihf.no fram til de siste tre månedene av seriesesongen. Da blir det ingen publisering av status - for å skape spenning fram mot slutten av oktober. Premieutdelingen for 2022-serien finner sted på høstens lokallagsmøte: Førstepremie: kr. 10 000 Andrepremie: kr. 7500 Tredjepremie: kr. 5000 Det premieres i tre aldersklasser; junior, ungrytter og senior.

God mottakelse

– Norgesserien ble veldig godt mottatt på lokallagsmøtet da vi presenterte det for elitelaget og U23-laget. Der fikk vi mange gode innspill som vi har tatt med oss i utviklingen av konseptet. Vi holdt også miniseminar om Norgesserien på lokallagsmøtet og også der ble ideen tatt godt imot, sier Torunn Nordvik, medlem i NIHFs sportsutvalg. Hun synes den nye serien er spennende: – Vi vet jo ikke hvordan dette slår an, men vi håper premiene vil være en gulrot.

Promotering

Norgesserien løper fra første januar til 31. oktober samme år. Påmelding skjer via sporti.no, og deltakeravgift per ekvipasje er kr. 200, en engangsavgift for hele sesongen. Serien er lagt til disiplinene T1, T2, T3, T4, V1, V2, F1, F2, P1, P2 og PP1 på alle A, B og C-stevner. Det er kun to disipliner per stevne som vil være gjeldende.

For å sanke poeng til Norgesserien må du delta på stevner hvor arrangørene følger stevnestrukturen. Konkurransen må avholdes på godkjent bane, med godkjente dommere og så videre. – Vi håper at lokalalgene som skal arrangere stevner kan bruke dette som promotering av stevnene sine, at det blir et trekkplaster å delta fordi deltakelse gir poeng i Norgesserien. Jeg har jobbet mye med dette og er kjempespent! Alle detaljer er ikke klare ennå. Vi må prøve å få til en så god struktur som mulig, så det ikke blir rom for misforståelser og feiltolkning, avslutter Torunn Nordvik.

Poeng og premier

Kun i Norge

Hyggelig deltakeravgift

Du får poeng både for deltakelsen og for plassering. Deltakelsen i seg selv utløser tre poeng per stevne, uansett resultat. Vinner du klassen, sanker du ytterligere

Norgesserien gjelder kun for stevner som er arrangert i Norge. Om du starter i utlandet, vil det ikke utløse poeng i denne serien. Påmelding skjer på sporti.no.

Forsvinner inn i rull

Islandshestforum 21

R S K IS L

R E N IN G

DS HE S T FO

Lokallagsmøte og ekstraordinært årsmøte

110 deltakere hadde meldt seg som deltakere under lokallagsmøtet. Det var behov for stort møtelokale!

Lokallagsmøte og ekstraordinært årsmøte på Gardermoen:

En ryddig og velorganisert møtehelg

God og gemyttlig stemning, rekorddeltakelse, godt planlagt og vel gjennomført – det er Islandshestforum sin raske oppsummering av samlingen på Clarion Hotel 13. og 14. november. Samtidig var det en forsinket, men verdig og fin markering av 50-årsjubileet til foreningen vår. Mange deltakere

Tidligere år har lokallagsmøtet samlet 60-80 deltakere. I år var det hele 110 påmeldte. Lørdag formiddag gjorde Forum en liten rundspørring blant de frammøtte. Lysten til å treffe folk etter en lang koronanedstenging og engasjement om Islandshestforum sin skjebne syntes å trekke folk til Gardermoen denne helga. Det er også rimelig å gå ut fra at selve lokallagsmøtet i seg selv var spennende å delta på – nå når det endelig ser ut til å være mulig å legge planer for framtida. - Utrolig moro å se så mange mennesker igjen Islandshestforum 22

Lokallagsmøte og ekstraordinært årsmøte

Tekst og foto: Olav Fosså

Med disse ordene åpnet leder Even Hedland møtet lørdag formiddag og fortsatt med de gode nyhetene. Antall medlemmer øker, og overgår målet i strategiplanen. Medlemstallet nå er 2234, mens det var 2116 i 2020, altså en økning på 118 medlemmer eller 5,6 %. Foreningens økonomi er solid, og i stedet for å gå i minus ved årsslutt ser regnskapet ut til å gå i null. Ved slutten av oktober var overskuddet 206.607 kr, mens det var budsjettert med et underskudd på 270.686 kr. En av årsakene til dette er økt momskompensasjon for frivillige lag og foreninger.

Utvalgenes arbeid og planer framover

Videre ble utvalgene presentert, og lederne fortalte om arbeid som er gjort så langt i år og presenterte planer for 2022. Avlsutvalget har arbeidet med utdanning av nye avlsdommere og ringmastere. Blant oppgavene har det også vært arbeidet med EU-forankring og utforming av nye hestepass. Ellers har avlsvisninger og avlsseminar vært på dagsorden. Utvalg for barn, ungdom og fritid har vært engasjert med turkonkurransen,

Fjellfestivalen, barnestevnet under NM i Gædingakeppni, NIHF-leir, ungdomsledersamling og pizzafest for juniorene under NM og for barn på barnestevnet. Ellers forteller utvalgsleder Kari Egelandsdal at det er plukket ut tre deltakere som får reise til FEIF Young Leader Event i Østerrike til sommeren. Dommer og utdanningsutvalget har så langt i år hatt samlingsbasert B-instruktørkurs i samarbeid med Hørdur. Utvalget har også deltatt i et nordisk samarbeid om FEIF Level 2 og 3. Her har det også vært eksaminering. Ellers har det vært nasjonalt intruktørseminar med Gait Academy og internasjonalt seminar med FEIF og Gait Academy. Fire norske kandidater har avlagt FEIF dommereksamen med gode resultater – men ikke gode nok til å bestå eksamen. Ut over dette er naturlig nok arbeidet med SportFengur høyt prioritert. Sportsutvalget har hatt mange oppgaver i 2021, fortalte leder Mari Soot Kristiansen. Det har vært arbeidet med digital kvalifisering. Utvalget har også hatt ansvar i samband med B-stevnet på Biri og NM i Gædingakeppni – begge i samarbeid med Sleipnir og NIHF. Ellers har sportsutvalget arrangert digitale foredrag, arbeidet med U23 og Elitelaget sammen med landslagsledelsen og revidert både stevnestruktur og stevnehåndbok. Nytt av året er stevnereglement for pararyttere. Å arrangere stevner i en tid med korona, har også gitt lokallagene utfordringer der sportsutvalget har bidratt. Arbeidsgruppa har deltatt i arbeidet med nytt tidtakingssystem, utarbeiding av terminliste for neste år og med SportFengur. Et førsteutkast til terminliste ble presentert under møtet, men allerede under presentasjonen kom det fram at det var nødvendig med forandringer.

Endelig pinsestevne på Seljord igjen

Det kommende pinsestevnet i Seljord er tenkt som tidligere, et World Rankingstevne, fortalte organisasjonssekretær Anine Lundh. Hun tok lokallagsmøtet gjennom de foreløpige planene. - Etter to år uten Pinsestevne håper og tror vi på god dugnadsånd og stor deltakelse, sa hun. Det planlegges mange ulike klasser og disipliner, gratis kurs for både store og små og stort fokus på rekruttering. - Pinsestevnet skal være et stevne for alle, fortsatte Anine, som selv blir

Leder i NIHF, Even Hedland, ønsket velkommen til møtet lørdag 13. november. Resten av styret sitter framme i møtelokalet.

Innholdsrikt program for lørdag.

stevneleder. I stevneledelsen vil hun ha hjelp av Mari Soot Kristiansen, Kari Egelandsdal og Ine Smedbakken. Gandur, Hekla og Hrimnir vil ha ansvar for sekretariatsledelse på begge banene, mens utvalg for dommer og utdanning vil være dommeransvarlig. Anine gikk også gjennom dugnadslista for arrangementet.

Norgesserien

Etter den første delen av halvårsmøtet ble det arrangert miniseminarer ved de forskjellige utvalgene i NIHF. De som ønsket å lære mer om SportFengur kunne også være med på kurs med Jan Petter Reiersen. Senere på dagen var det en

presentasjon av seminarenes arbeid for hele forsamlingen. Blant nyhetene som kom fram her, var Norgesserien som starter fra 2022. - Norgesserien lanserer vi for å motivere ryttere til å delta på flere stevner gjennom hele året, og ikke bare på våren og i sommersesongen, sa Mari Soot Kristiansen, leder i sportsutvalget. Du kan lese mer om Norgesserien et annet sted i denne utgaven av Islandshestforum.

Unngå passøvelser sent på kvelden

Mari fortalte at sportsutvalget har fått innspill om at det er uheldig at passøvelsene gjerne legges sent på dagen eller utpå kveldene. Islandshestforum 23

R S K IS L

R E N IN G

DS HE S T FO

Lokallagsmøte og ekstraordinært årsmøte

Hvorfor er du kommet til NIHFs lokallagsmøte og ekstraordinære årsmøte denne helga? 110 deltakere var påmeldt årets lokallagsmøte og ekstraordinære årsmøte. Dette er rekorddeltakelse. Vi spurte noen av de frammøtte hvorfor de hadde valgt å komme. Avlsutvalgets planer for 2022.

Dommer og utdanningsutvalgets planer for det kommende året.

gjøre det lettere å planlegge varigheten på den enkelte disiplinen.

B-instruktørutdanningen blir samlingsbasert

Sportsutvalgets planer for 2022

Neste års planer for utvalg for barn, ungdom og fritid.

– Vi bør ha minst en passdisiplin i beste sendetid, altså på dagtid, sa Mari. Hun forstår at stevnearrangører har utfordringer med å legge opp program. Som en følge av dette vil det bli gjort endringer i stevnehåndboka for å sikre at passøvelsene ikke legges til tidlig morgen eller sen kveld. – Det vil også være ønskelig å få utviklet en standardmal for program for stevner, fortsatte Mari. Denne nye malen vil forhåpentligvis Islandshestforum 24

– Fram til nå har denne utdanningen gått over en uke, opplyste leder i utvalg for dommer og utdanning, Ine Smedbakken. Hun opplyste videre at det nye blir en samlingsbasert utdanning med tre helgesamlinger i løpet av et semester. Dette blir billigere for deltakerne. Mellom de fysiske samlingene vil det også bli digitale samlinger. Den siste samlingen vil det være eksamen. Det har vært en utfordring at mange som deltar på kurset stryker på rideprøven. En følge av dette kan være en form for opptaksprøve. Dette kan gjøres ved at de som søker plass på utdanningen må sende inn video for å dokumentere rideferdigheter. I miniseminaret ble også kravene til kursholdere diskutert, og det var enighet om at kursholder må ha utdanning på minst FEIF-level 3. I desember vil utvalget samles for å lage kursprogram for den nye B-instruktørutdanningen.

Rekruttering

I miniseminaret til utvalg for barn, ungdom og fritid, var rekruttering et tema. – Hest er dyrt, og vi har ikke hester å tilby barn og unge som er interesserte, sa Kari Egelandsdal, leder for utvalget Barn, unge og fritid.

Hrani har gode erfaringer med lavterskeltilbud. Turheststevne og stevner for deltakere som ikke er medlemmer i NIHF er det gode erfaringer med. Det samme med å tilby deltakelse for andre hesteraser enn islandshest. Leder i Hrani, Anna Sveinningsen, fortalte at de opplever at stadig flere ønsker å bli kjent med islandshesten. De siste to årene har medlemsantallet i Hrani økt med 40 %. - Lavterskeltilbud fungerer for å rekruttere både barn, ungdom og voksne, sa Kari som også ser fram til å arrangere NIHF-cup for voksne: – Her blir det både trial, konkurranser, flaggritt og andre øvelser som kanskje er litt utenfor komfortsonen for noen. Uansett skal det bli gøy!

Begrensninger på avlsvisninger

Det er dyrt å arrangere avlsvisninger, og det går mot at vi må ha et minimumsantall påmeldte hester, informerte Marit Glærum som er medlem i avlsutvalget: – Med det antallet islandshester som kommer til visning, klarer vi ikke å ha visninger både på Momarken, Biri, Tresfjord, Seljord, Haugalandet og på Forsand hvert år. Ellers må vi være forsiktige når det gjelder kjønnssykdom hos hest. Sykdommen SEM er kommet til Norge, og det må gjøres tiltak i denne forbindelse. Utvalget vil lage anbefalinger som innebærer testing av både hopper og hingster før bedekking. Denne sykdommen er kjempesmittsom, og den fører til tomme hopper. – Anbefalingen vil være sterk, og vil gjelde fra avlssesongen 2022, opplyste Marit.

Kaja Marie H. Holden, Gandur

– Jeg er relativt ny i islandshestmiljøet, og ble medlem i Gandur for et halvt år siden. Nå er jeg valgt inn i styret, og det er veldig interessant å se hva foreningen driver med på litt høyere nivå. – Skal du delta på generalforsamlingen, og har du synspunkter på saken som skal avgjøres? -– Ja, jeg skal være med, og det handler om hvorvidt Forum skal bestå eller ikke. Jeg trives med å lese Islandshestforum selv, men jeg ser økonomien i det og at det kan være fornuftig å kutte ut noe av det.

Ingrid R. Kristiansen, Vidir

– Jeg er leder i Vidir, og styret i foreningen har sendt meg til Gardermoen denne helga. Det er første ganger jeg er med på lokallagsmøte. Jeg ser fram til å være med på både årsmøtet, lokallagsmøtet og festen lørdag kveld. – Synspunkter på saken som tas opp i ekstraordinært årsmøte? – Jeg har ikke fått satt meg så godt inn i saken, og er usikker.

Ståle Wangen, Hekla og medlem i utvalg for sport

– Siden jeg er medlem i sportsutvalget, er det en del av greia at jeg er på lokallagsmøtet. For meg er det viktig å være med på å formidle og informere klubbene om hva som foregår i NIHF. - Har du meninger om årsmøtesaken? - Den saken har jeg ikke lyst til å kommentere.

Monica B. Fuglestad, Isafold

– Jeg kommer til Gardermoen denne helga for å representere Isafold. Ellers er det spennende å få med seg hva som skjer i de andre lokallagene og få inspirasjon til hvordan vi kan utvikle vår klubb videre. – Skal du delta på det ekstraordinære årsmøtet?- Ja, og her kommer vi til å stemme for at Islandshestforum skal bli mer nettbasert.

Elin Johanssen, Saga

– Det er lenge siden sist vi har sett folk, og så må vi også følge med på hva som skjer. Jeg er engasjert i sakene, og særlig saken som gjelder Islandshestforum. Så måtte noen fra klubben reise, og jeg ble en av disse. – Hvilket syn har du på Forum-saken? – Jeg er veldig for at vi skal få ned kostnadene, og tenker at om vi skal rekruttere til denne sporten, så må vi ha ned kontingenten.

Islandshestforum 25

R S K IS L

R E N IN G

DS HE S T FO

Lokallagsmøte og ekstraordinært årsmøte

Tekst og foto: Olav Fosså

Forsinket jubileumsfeiring,

men likevel god feststemning Avlsutvalget deler ut prisen «Årets avler» til Stian Pedersen fra Jakobsgården og Stall SP. - Vi har laget oss et Rema 1000-slagord: Vi har gode hester, sa Stian i sin takketale.

Prisen «Årets norskfødte hoppe» ble delt ut til Gabrielle og Bernt Severinsen for Alfa fra Havnås.

Forventningsfulle og festkledde deltakere på Clarion Hotel lørdag kveld.

Festmiddagen lørdagskvelden er en verdsatt del av lokallagsmøtet. 190 deltakere var påmeldt, og når en i tillegg til festmiddag med utdeling av ærespriser skulle markere NIHF sitt 50-årsjubileum, ble det god svung over arrangementet og rimelig lang tid til bords.

«Årets sportsrytter, ungrytter» heter Luisa Huseby Sem

«Årets unge visningsrytter», Steinar Clausen Kolnes. Denne prisen er ny av året. «Årets hingst» gikk til Svanur fra Kringeland. Anita og Inge Kringeland med nok en pris.

Leder Even Hedland åpnet kveldmåltidet med en sin tale som vi tar med i bladet i sin helhet. Den byr på NIHF’s historie helt fra stiftelsen i 1970, framveksten av lokallag, forholdet til Norsk Rytterforbund og hvordan islandshestsporten ble en del av norsk idrett – og ikke minst det internasjonale samarbeidet NIHF er en del av.

Hilsningstaler og gaver til jubilanten

Elisabeth Saga og Liv Runa Sigtryggsdottir med prisen for «Årets hoppe», Lukka fra Bergkåsa.

Islandshestforum 26

- Etter å ha vært sammen med dere i dag, merker jeg meg en ting: lidenskapen dere har for islandshesten kommer fra hjertet. Her tror jeg resten av hestesporten har litt å lære av dere. Slik innledet president i Norges Rytterforbund, Tore Sannum sin tale. - I det europeiske forbundet sitter jeg sentralt i et prosjekt som har fokus på

bredde. Det er viktig i sporten vår at det er et tilbud for alle, absolutt alle, sa Sannum. – Da er det viktig at det ikke er penga som rår, og at det er mulig å drive med denne fantastiske sporten uten at lommeboka er så stor at en kan bytte hest til millioner av kroner flere ganger i året. Dette har dessverre blitt en litt for stor tendens i sporten vår. Islandshesten har blitt en viktig del av norsk ridesport. Gjennom vårt mangeårige samarbeid kan jeg si at det noen fellestrekk mellom islandshesten og Norsk islandshestforening. De er ikke blant de største, de har begge en lang historie, begge har sin styrke og begge kan vise muskler når det trengs. Fortsett med det! Det er det som skal til for å få til det en brenner for.

«Årets sportsrytter, senior» er Nils Christian Larsen

Prisen «Årets prestasjon» gikk til Caroline Wangen

«Årets sportsrytter, junior» er Emma Skårbø

Prisen «Årets norskfødte hingst» gikk til Svanur fra Kringeland. Anita og Inge Kringeland tok imot prisen. – Svanur er et resultat av langsiktig arbeid, fortalte Inge. - Jeg er veldig glad og stolt for denne prisen.

Islandshestforum 27

R S K IS L

R E N IN G

DS HE S T FO

Lokallagsmøte og ekstraordinært årsmøte

Mange æresbevisninger skal deles ut.

Stian Pedersen fikk prisen som «Årets avlsrytter».

Tore Sannum gir NIHF og Even Hedland en minneplakett

Årets lokallag: Kjøre- og rideklubben Sleipnir

Gavesjekk og akuttførstehjelpsveske for hest er gaven fra Agria Dyreforsikring ved Marianne Broholm Eriksen og to av hennes medarbeidere.

Til slutt gratulerte Tore Sannum NIHF med dagen, og overrakte en minneplakett fra Norges Rytterforbund. Ine Smedbakken var konferansier for festmiddagen. – Vi skal ikke snakke hull i hodet på dere i kveld, lovet hun før hun ga ordet til Marianne Broholm Eriksen som er administrerende direktør i Agria Dyreforsikring som også ville gratulere. – Gratulerer med 50 år i tro tjeneste for noe så vidunderlig som islandshesten, dette unike, vakre dyret som bergtar oss hver dag! Agria er en stolt samarbeidspartner med NIHF, og sammen arbeider vi for sunne hester, hestevelferd og for å spre kunnskap om håndtering av hest og hestehelse, sa hun før hun ga Even og NIHF en gavesjekk på 10.000 kr og en akuttveske med førstehjelpsutstyr for hest.

Æresmedlemskap

I 2020 valgte NIHF å gi æresmedlemskap til Inge Høivik, FEIF-logoens far, Oddmund Dyrhaug som var den første til å bruke islandshest i turistvirksomhet og Ambjørg Islandshestforum 28

Tore Sannum, president i Norges Rytterforbund, gratulerer NIHF med dagen.

Nestleder Heidi Jannicke Andersen overrekker prisen «Årets lokallag» til Mona Andreassen, leder i Sleipnir.

Heidi Jannicke Andersen og Kari Egelandsdal gir prisen «Årets Kåre Stai tok imot det synlige beviset på ambassadør» til Susanne Larsson Wiggen som presenteres æresmedlemskapet til Inge Høivik – og Inge takket på video. og ga en gave i retur: The Sun Rider i en utgave som kan henges på veggen. Denne kan bestilles

Helkås Dahl som har hatt en sentral plass i foreningen helt fra stiftelsesmøtet i 1970. På grunn av korona har det ikke vært mulig å gi æresmedlemmene et synlig tegn på utmerkelsen før nå, og Ine Smedbakken

stod for høytideligheten. Alle de tre nye æresmedlemmene ble grundig presentert i årets nummer 2 av Islandshestforum.

Om Årets lokallag har juryen skrevet: Årets lokallag har hatt en enorm aktivitet i året som har gått. De har vært kreative og nytenkende i en utfordrende tid med koronarestriksjoner. De har arrangerer aktiviteter for unge og voksne på alle nivåer med og uten hest. De legger stor vekt på det sosiale og er inkluderende. Og de inviterer andre inn som ikke er medlem i lokallaget. Noen av de nye aktivitetene har vært digitale stevner/ koronagames, spørretime på Teams med kjente instruktører, dommere, ryttere og avlere, Sportfengur kurs på Teams, Ri for en dommer, familiesamling, bruktmarked, auksjon til inntekt for klubben og Spleis for støtte til oppgradering av ovalbanen på Biri for å nevne noen. I tillegg har de opprettet egen konkurransegruppe for barn og unge med faste samlinger, voksensamling med instruksjon og rideturer, eget treff for klubbens medlemmer og felles rideturer. Gjennom året har lokallaget arrangert flere store og små stevner på Biri. I en vanskelig tid med mange avlyste stevner har de vist vilje og engasjement. De har sammen med Norsk Islandshestforening arrangert to store nasjonale stevner. Det er en fantastisk dugnadsgjeng i lokallaget og frivilligheten står sterk. De er et lokallag det er lett å samarbeide med. Lokallaget har stort fokus på rekruttering og har vokst med over 30 medlemmer i løpet av året. Lokallaget er det største

engasjement er av stor betydning langt utover klubben og vi trenger slike fantastiske ildsjeler som han.

Årets ambassadør: Susanne Larsson Wiggen og Islandshest.vlogg

Årets Ildsjel, Mikkel Holstad (foto: privat)

med flest medlemmer i NIHF. I år har de jubileumsår og er 50 år.

Årets ildsjel: Mikkel Holstad

Juryen har skrevet: Denne personen har gjennom mange år stilt opp for sitt lokallag. Han er et kjent ansikt for mange, med sitt gode smil, en trygg kommentar til litt usikre barne og juniorryttere. Han ses gjerne med et møkkagreip i hånden. Han sørger for at klubbens ovalbane er i tipp topp stand, han er sjefsinnpisker på alle stevner. Møkk på avveie, hester på avveie, unger på avveie – Mikkel ordner opp. Om noen spør, kjører han hester og folk, serverer kaffe og bidrar til at folk får en god dag. Dessuten følger han med og kjenner både hester og ryttere, og vet hvordan de presterer. Mikkel kommer først og reiser sist. Uten slike som han blir islandshestmiljøet – og egentlig et hvert miljø fattig. Hans

Juryen sin begrunnelse: Prisen for Årets ambassadør går til ei ung jente, ei jente som har skapt et nettsamfunn og vist frem islandshesten på en god måte. Årets ambassadør går til en videoblogg, en såkalt vlogg. Vloggen har åpnet opp islandshestverden for en ny målgruppe, den har skapt et fellesskap og den har vist frem islandshestryttere på en fin måte. De som har tatt over er alt fra topp konkurranseryttere til ryttere som aldri har sett en konkurransebane. Vloggen har vokst seg stor og når ut til over 1000 stykker på Snapchat. Den er lagt opp slik at de som ønsker å ta over kontoen tar kontakt og får ta over en passende dag. Normalt tar en person over vloggen en dag, men det kan også være for en helg. Å administrere denne typen kommunikasjon har krevd mye. Grunnlegger av vloggen har stått i stormer hvor driften har blitt kritisert. Hun har vist at hun kan spørre om råd og hjelp og hun har fortsatt å utvikle vloggen på en god måte. Vloggen har som hensikt å skape rekruttering og å vise frem islandshesten og mangfoldet i miljøet. Det har også skapt et samfunn som er verdifullt for mange unge, og særlig verdifullt er det for unge som bor i områder hvor det ikke er store islandshestsamfunn. Islandshestforum 29

R S K IS L

Lokallagsmøte og ekstraordinært årsmøte

R E N IN G

DS HE S T FO

Foto: Mette Sattrup

ar 5med0islandshest

Norsk Islandshestforening ble stiftet i 1970, men på grunn av pandemien ble det først mulig å gjennomføre jubileumsfesten i november 2021.

Leder i Norsk Islandshestforening, Even Hedland sin tale Kjære æresmedlemmer som har hatt anledning til å komme til denne festen: Torgeir Stene, Tone Kolnes og Per Kolnes. Kjære tidligere tillitsvalgte, sponsorer, medlemmer, ansatte, utvalg og styre i Norsk Islandshestforening. Hjertelig velkommen til president i norsk Rytterforbund, Tore Sannum, som ærer oss med å være til stede og feire sammen med oss. Det er en stor ære og glede å få lov til å ønske dere alle hjertelig velkommen til denne 50-årsmarkeringen og feire de som har utmerket seg spesielt i årets sport- og avlssesong.

Norsk Islandshestforening fylte 50 år i 2020

Norsk Islandshestforening ble stiftet 19. Islandshestforum 30

august 1970 av en gjeng entusiaster på Hotel Astoria på Hamar. Første leder i foreningen var Gertrud Røhne. Hun er invitert, men var forhindret i å møte. Foreningens neste leder, Helge Baardseth, overtok midt i første periode og er tilstede her i kveld. Første året hadde foreningen 37 medlemmer. Det må sies at foreningen var forut for sin tid da den fikk på plass stambokføring allerede fra 1971. Ingebjørg Helkaas Vaa var stambokfører fra starten til 2001. Hun ble utnevnt til foreningens første æresmedlem i 2006, sammen med Torgeir Stene som er tilstede her i dag. Alt arbeidet Ingebjørg la ned var på frivillig basis. Ingebjørg har lagt ned vandringsstaven for noen år siden, og vi er henne stor takk skyldig og lyser fred over hennes gode minne.

Historien til NIHF er lang, og det vil ta for lang tid å gå gjennom alt her. Likevel er det viktig å gjøre et tilbakeblikk på viktige hendelser i foreningen vår.

Logo

I 1973 designet Inge Høivik «The Sun Rider» som ble Norsk Islandshestforening sin logo. Fra 1975 ble «The Sun Rider» også som logo for FEIF, etter påtrykk fra Gunnar Johnsson som var president i FEIF på dette tidspunktet. Inge ble utnevnt til æresmedlem tidligere i år, og vil motta sin utmerkelse senere i kveld. Internasjonalt samarbeid Norge ble opptatt som medlem i det internasjonale forbundet av islandshestforeninger, FEIF i 1971. FEIF ble startet i 1968. Opp gjennom tiden har flere

Leder i NIHF, Even Hedland, ønsker velkommen til festmiddag og markering av foreningens 50-årsjubileum. Nederst til høyre: Tore Sannum, president i Norges Rytterforbund. Foto: NIHF/Fosså

norske medlemmer engasjert seg sterkt i utviklingen denne viktige organisasjonen for utbredelsen av sporten og avlen i verden. Det som har vært spesielt med FEIF, er at man helt fra starten og fram til nå har hatt både avlen og sport som egne fagområde innen organisasjonen. Dette er noe jeg tror har vært viktig for å opprettholde eksistensgrunnlaget i tillegg til sterk forankring til fagmiljøene på Island for alltid å ha det beste avlsmaterialet. Vårt æresmedlem Tone Kolnes må spesielt trekkes fram i denne sammenhengen. Tone har vært både sportsleder og president i FEIF. De siste årene har Inge Kringeland vært avlsleder i FEIF. Det nordiske samarbeidet har også utviklet seg, og vi har fått vår egen forening, Nordic Icelandic Horse Collaboration, NIHC.

Lokallagene

Rogaland Islandshestforening var den første foreningen som ble startet. Dette var i 1971, og lokallaget heter i dag Isafold. Etter det kom Sleipnir, Gladur og Gandur på banen. I dag er vi hele 32 lokallag rundt om i hele Norge fra Troms og Finnmark til Agder i sør. Lokallagene har vært, og er en svært viktig rekrutteringsmotor for medlemmer inn til NIHF. Lokallagene er grunnpillaren til Norsk Islandshestforening.

Avl

Når man ser tilbake på historien, var avl og avlsvisninger noe av det første foreningen var opptatt med. Det ble arrangert visninger flere steder i den spede starten. Dette har utviklet seg, og vi ser i dag gjerne 3-4 nasjonale visninger årlig i tillegg til internasjonale visninger. Som sagt tidligere tror jeg mye av suksessen til utvikling ligger i at avl og sport har gått hånd i hanske. Det håper jeg vil fortsette i fremtiden også.

Sport

Norge deltok på sitt første europamesterskap

for islandshester i 1975. Deltakere fra Norge var Kari og Roald Nilsen, Mette Johnson og vårt æresmedlem Per Kolnes. De to siste er til stede her sammen med oss denne kvelden Siden det har sporten vokst kraftig, og fra og med 1989 ble det arrangert verdensmesterskap. Norge har gjennom disse 50 årene markert seg godt i store mesterskap både på Nordisk og internasjonalt nivå med mange titler på flere nivå. Norge har arrangert VM to ganger. Første gangen var i 1981 i Larvik og siste gang i 1997 på Seljord. I tillegg har vi arrangert Nordisk mesterskap hvert åttende år.

Bredde

Når vi skal snakke bredde kommer vi ikke utenom pinsestevnet i Seljord. Pinsesstevnet har vært en årlig tradisjon siden 1974 bare med to unntak da det ble arrangert i Fyresdal i 1979 og på Tretten. I tillegg må vi jo også nevne at vi heller ikke har fått gjennomført arrangementet de to siste årene grunnet koronapandemien. Arenaen i Seljord er for veldig mange islandshestens mekka, og stevneplassen har huset Nordisk mesterskap tre ganger og VM i 1997. Likevel er det er ingen tvil om at turridning og sosialisering rundt hesten har vært og er det aller viktigste for det store flertallet av våre medlemmer. Dette er det viktig å huske!

Medlemsblad

Fra 1974 var Dansk islandshestforening sitt medlemsblad Tølt også medlemsblad for NIHF. Fra 1984 fikk vi vårt eget som på den tiden het NIHF forum. Tidene endrer seg, og fra 1989 ble Rytterkontakt vårt medlemsblad. I 1993 får vi igjen eget medlemsblad som får navnet Islandshestforum.

I morgen står vi igjen ved en skilleveg når vi skal stemme over om vi skal gå mer over i den digitale verden og redusere antall utgivelser av Islandshestforum.

Norges Rytterforbund

I 1989 startet et langt og godt samarbeid med Norges Rytterforbund. På den tiden var det æresmedlem Torgeir Stene som var leder i NIHF, og han var særlig opptatt av riktig og god organisasjonsutvikling. Fra starten av var hadde vi en samarbeidsavtale med Rytterforbundet. Samarbeidsavtalen fungerte bra, og fra og med 2004 ble samarbeidet formalisert med en avtale og medlemskap gjennom lokallagene våre til Norges Rytterforbund. Dermed var ringen sluttet, og NIHF er blitt en del av norsk idrett. Dette skjedde under undertegnedes ledelse. Jeg vil med dette rette en stor takk for et godt samarbeide Norges rytterforbund ved president i Norges rytterforbund, Tore Sandum, som er til stede her i dag.

Avslutning

Fra sin spede begynnelse i 1970 med 37 medlemmer til 2021 med snart 2300 har foreningen hatt en rivende utvikling. For mitt vedkommende må jeg si at jeg er svært stolt over å ha fått lov å være leder i den flotte foreningen i snart 14 år. Jeg er ydmyk over å ha fått lov til dette. Man får venner og vennskapsforhold på tvers av kommunegrenser, fylkesgrenser, landegrenser og kontinenter. Man lærer ulike kulturer å kjenne, og får oppleve en fantastisk hest og et fantastisk miljø over hele verden. FEIF’s visjon “Bringing people together in their passion for the Icelandic horse”, er bare fantastisk fin. Nå skal vi sørge for å bringe foreningen videre i de neste 50 år med god styring og utvikling i alle ledd. Gratulerer med dagen og god fest! Islandshestforum 31

Gjert byr på engasjement!

shestforening

Nr. 2 2020 Årgan

Islandshest NDSHES LA

ORENING TF

forum

g 37

RSK IS NO

for Norsk Island

RSK ISL NO

20 20 Annerledesåret

Medlemsblad

for Norsk Island

shestforening

dshe

k Islan

Nors

ng 36

NDSHEST LA

Medlemsblad for Norsk Islandshestforening

pa radiset

Nr. 3 2021 - Årgang 38

- og menneske

NDSHES LA

NIH F -

Anette Stai

Medlemsbla

forum

Ridesport-

d for Nors

- BACK O TRACK N

k Islands

hestforenin

Fra rideskole til egen hest

nihf.no

Islandshestforum_2-2

0.indd 1

nihf.no 24.06.2020

21:54

Nr. 2 202 1 - Årga

ng 38

forum

God so mme r! Temming av hest

NIHF -

ORENIN TF

d for

msbla

Medle

g 37

- Årga

NORSK IS

SK ISLA OR

2020 Nr. 1

ening stfor

Nr. 3 2020 Årgan

forum

t s e h s d Islan Islandshest Islandshest SHESTF ND

RENING FO

Islandshestforum 32

Medlemsblad

Nr. 1 2021 - Årgang 38

Islandshestforening

Medlemsblad for Norsk

forum

Gjert Ingebrigtsen innledet foredraget med å fortelle at han egentlig trenger en sikkerhetsavstand til hester selv om han kommer fra en familie som drev med trav. Og at datteren Ingrid meldte seg på en ukes rideleir for noen år siden. – Uten noe erfaring mestret hun det, og tok det der sånn! Stimte avgårde med de andre, tok alle former, måtene å ri på, ja jeg vet jo ikke hva det heter en gang, fortalte trenerfaren til latter fra salen. – Jeg har noen unger, ja, jeg har mange, massevis. Helt fra de var små har de drevet med aktivitet. Svømming, håndball, fotball, langrenn og løping – selvsagt. Vi som foreldre involverte oss ikke i dette før en av dem rakk opp hånda og fortalte at han ville mer. Han hadde mål som var helt hinsides! Vi hadde ikke idrettslige ambisjoner verken på egne eller ungenes vegne. – Du må klare deg selv, jeg gidder ikke hjelpe deg, var svaret guttungen fikk den gangen, fortalte Gjert Ingebrigtsen.

RENING FO

Tekst og foto: Olav Fosså

DSHEST AN

NING RE O

Sesong 5 av dokumentarserien «Team Ingebrigtsen» starter i desember, og seerne har åpenbart satt pris på å følge Henrik, Filip, Jakob – og Gjert og resten av storfamilien. Ikke rart at mange ville høre Gjert Ingebrigtsen snakke om samspillet mellom toppidrett og breddeidrett i idrettslagene på lokallagsmøtet. Men samspillet – det finnes egentlig ikke, ifølge foredragsholderen.

RSK IS NO

- om topp og bredde

Islandshest Islandshest NDSHES LA

ORENING TF

Gjert Ingebretsen

Lokallagsmøte og ekstraordinært årsmøte

RSK IS NO

R S K IS L

Lokallagsmøte og ekstraordinært årsmøte

R E N IN G

DS HE S T FO

Fjellfestivalen nihf.no

or Tid ifng føll du klar? -Er Avlsutstillinger 20

3.20

28.0

17:2

NIHF-leir nihf.no .indd

1-20

um_

stfor

dshe

Islan

NM Gæðingakeppni nihf.no

– Vi har oppdratt ungene våre på en spesiell måte, og særlig min måte har fått mye kritikk. Barna kom stolte hjem med tegninger fra skolen, og jeg sa det var det verste jeg har sett! Det er mye lettere å holde på med ting en er god på, enn ting en ikke kan.

Gjert Ingebrigtsen er en dyktig forteller og foredragsholder – og han hadde publikum i sin hule hånd i en time under lokallagsmøtet.

Ikke en idrettsfamilie – Vi er en helt alminnelig familie og vi kommer fra Sandnes. Vi er ikke spesielt interesserte i idrett. Jeg er egentlig ikke interessert i idrett i det hele tatt! Men dette var ikke et hinder for å hjelpe ungene mine når de satte seg mål, det tok bare mer tid fordi jeg egentlig ikke kunne, fortalte Gjert. – Det å bli fryktelig god i noe, krever noe helt annet. Da snakker vi ikke om breddeidrett, men om et ekstremt fokus. Det er ikke sunt, og det er ikke noe som er heldig med det vi holder på med. Det er verken flaks eller tilfeldig at noen blir veldig gode. En snakker om grasrota, bredden og idrettslagene – de leder ikke til toppen – Idrettslagene kan selge millioner av vafler. Det blir ikke toppidrett av det. Men det er idrettslagene som er norsk idrett. Toppidretten blir til på utsiden av idrettslagene. Som foreldre har vi aldri satt mål for våre barn, men vi har forsøkt å få dem til å forstå at de må gjøre noen endringer for å nå målene. Som far og trener i toppidrett, starter en gjerne fordi ungene gjerne vil det. Så opplever en at det drar seg til og blir både brutalt og vondt. Det er vanskelig å tyne ungene sine gjennom mye trening!

Breddeidretten er samfunnsbyggende og har plass for alle, men ikke toppidretten Ingebrigtsen fortalte at de alltid har vært med i en klubb, Sandnes Idrettslag. Både der og i alle andre klubber han kjenner til, har det blitt møtt med en voldsom motstand når noen setter seg høyere mål. – Toppidretten har ingen plass i idrettslaget. Men vi har aldri forlangt noe av vårt idrettslag heller. Vi gikk ikke ut av idrettslaget, men heller på siden og fikk forståelse av idrettslaget, fortalte han. Men før dette var det mye sjau: –Vi ble kalt inn på møte etter møte. Etter hvert forsto de at vi ikke ville plage dem med våre ambisjoner. Før dette var det mye misunnelse, avindsyke og jantelov! Det var beintøft og hardt å få klubben til å forstå at vi ville noe annet enn bredde. Dette skjedde egentlig da de så at guttene våre trente både 17. mai og julaften, mens de andre hadde fri. – Klubben var redd vi skulle komme til å tømme kassen. Vi ba aldri om penger, det ordnet vi selv. Toppidrett handler om å bli best, alt det andre er helt underordnet.

nihf.no

Følelsesladet avstemning Med 70 stemmeberettigede deltakere gikk det ekstraordinære årsmøtet i Norsk Islandshestforening til avstemning over innkomne forslag: Forum som papirutgave og/eller digital webløsning? Opprinnelig var det meldt inn tre saker: Forslag 1 fra Hrimnir Islandshestforening: Forum som papirutgave gjøres om til digital webløsning fra og med 2022.

Forslag 2 fra Gustur Islandshestforening:

«Vi i Gustur islandshestlag hadde en avstemning før jul i 2020. Alle medlemmene i klubben stemte for nedlegging av forum. Vi i styret ønsker derfor at dette blir tatt opp på årsmøtet i mars 2021. Styret i Gustur fremmet forslaget om nedleggelse med bakgrunn i at dette er en stor utgift for klubben og medlemmene våre. Vi tror at klubben kan vokse og bli bedre rustet for fremtiden ved en rimeligere kontingent. Vi har inngått en

avtale med travparken i Bergen. Klubben må da betale for vedlikehold o.l. Dette kunne bli dekket av kontingenten, dersom vi ikke trengte å bruke 400 kroner i året på Forum. Vi stiller oss veldig positiv til avtalen med Trav365.»

Forslag 3 fra styret i Norsk Islandhestforening:

Styret i NIHF foreslår å styrke dagens digitale løsninger, og redusere antall utgivelser av Islandshestforum til 1 per år – en årskavalkade i desember hvert år. Gustur valgte å trekke sin sak på bakgrunn av det omforente styreforslaget.

Todelt avstemning

For å få en korrekt avstemning, ble

stemmegivningen delt i to. Først ble det stemt over Hrimnirs forslag. Camilla Onshuus informerte på vegne av Hrimnirs leder Rebecca Eilevstøl om tanken bak forslaget. Det handlet om at mye av dagens kontingent går til Islandshestforum, forklarte Camilla. – Ved å fjerne denne store posten kan kontingenten senkes og gjøre det attraktivt for flere å være medlem i den fine foreningen vår, sa hun. Men full nedleggelse av medlemsbladet ville årsmøtet ikke ha. Resultatet av avstemmingen var 63 imot og seks for Hrimnirs forslag. Nestleder Heidi Jannicke Andersen la fram NIHFs sak. Hun informerte om at saken har vært utsatt to ganger, Islandshestforum 33

Lokallagsmøte og ekstraordinært årsmøte

Flere innlegg

han opptatt av at NIHF uansett må ha et digitalt ansikt, at dagens ansikt ikke er godt nok, og etterlyste en satsning og oppdatering av eksisterende digitale plattform. Blant annet savnet han en bedre hingstekatalog. Nestleder Heidi Jannicke Andersen minnet om at det krever ressurser og penger å holde digitale kanaler oppdatert. Hun informerte om at styret nå gjennomgår avtalen med sporti.no og ser på hva de kan serve foreningen med framover. Avslutningsvis ba Stein Larsen, tølt. no, om ordet. Han opplyste at analyser på nettrafikken viste at aktuelle saker på hjemmesiden når et publikum milevis over det antallet som leser papirutgaven. – En treffer personer, miljøer, som en overhodet ikke vil treffe når man sender ut en papirprint til de tusen hjem, sa han, og poengterte at vi lever i 2021, - det er det digitale som gjelder.

Andre avstemning

Neste og siste avstemming sto mellom styrets forslag, ett medlemsblad i året i form av en årskavalkade, i kombinasjon med en satsning på digital plattform, mot at bladet fortsetter som før, med fire utgivelser per år. Opptelling av stemmene viste et resultat hvor 30 støttet styrets forslag, mens 37 ønsket at Forum skulle fortsette uendret med fire utgivelser i året. Slik avgjorde det ekstraordinære årsmøtet at medlemmene fortsatt skal få Islandshestforum i postkassene, fire ganger årlig.

Islandshest NDSHES LA

NIHF -

Medlemsblad for Norsk

Islandshestforening

Nr. 4 2019 - Årgang 36

forum

Mangler hesten din «det lille ekstra» i ridningen? I forhold til prestasjon er det flere fôrknapper som det kan trykkes på for å gi optimal energi, hold og muskeloppbygning. Våre konsulenter står klar til å hjelpe deg og hesten din - så vi sammen kan finne en optimal løsning til nettopp din hest.

nihf.no Islandshestforum_4-19.indd

1 09.12.2019 14.17

Islandshestforum 34

ORENING TF

Før andre avstemming var det flere som ba om ordet. – Jeg har ridd veldig lite, har aldri hatt egen hest, men i løpet av mange år er det slik at jeg har blitt kjent med miljøet, har kjørt til stevner, har lært meg forskjell på gangartene, har blitt med i foreningsarbeid, sittet i komitéer, vært speaker, sittet i sekretariat, og i det hele tatt, startet Olav Fosså sitt innlegg, og sa at han tror Forum er viktig. – Medlemsbladet er en kilde til å bli kjent med miljøet og sporten for de som ikke er med, fortsatte Fosså, og viste til familiemedlemmene til den enkelte aktive utøver, men mente også at bladet fungerte som foreningens historiebok. Videre trakk han fram sponsorene og bladets betydning for deres engasjement. Men ikke bare sponsorene til foreningen: – En annen sponsor som det snakkes lite om, er familiesponsoren. Den er så sykt mye viktigere. Det å drive med islandshest - må kunne si det her - det er skamløst dyrt. Det ryker en liten sydentur i måneden. Dette skal resten av familien leve med! Fram til nå har vi i alle fall hatt et blad vi kan legge på bordet. Se på den

turen de reiste på, langt borte i utlandet, på et stevne. Familiesponsoren er den som er med på å kjøpe en altfor stor bil til familien, ser at det kjøpes hest, og så diskuterer vi 200 kroner. Årskavalkade sammenliknet han med boka «Hvem, hva, hvor», en bok som ikke er veldig i tiden. – Jeg tror vi er inne på farlige veier, jeg tror NIHF vil miste medlemmer, det blir vanskeligere å rekruttere og ikke minst vanskeligere å skaffe sponsorpenger, sa han avslutningsvis. ´Hilda Vaa hev seg også med i diskusjonen: – 200 kroner er ingen verdens ting. Naboen min sa det er jo bare en halv ridetime! Hest er dyrt, det er ikke de 200 kronene som gjør om folk blir med eller ikke, men hva klubbene har å tilby, sa hun, og etterlyste erfaringer fra Danmark som kuttet ut bladet sitt i fjor. Leder Even Hedland kunne informere om at man i Danmark er veldig fornøyd med den løsningen de har valgt. – Styret er veldig fornøyd, har ikke hørt med medlemmene, la han til. Deretter var det Bernt Severinsens tur. Han medga at han er all in for digitale løsninger, men på bekostning av Islandshestforum var han ikke sikker på at foreningen er tjent med det. – Vi har et hav av kommunikasjonskanaler, sa han, og ga tommel opp blant annet for Forum som et bindeledd for medlemmene. Han sa også blant annet at Islandshestforum er et viktig blad, en del av DNA’et og sjelslivet til NIHF. Severinsen roste styret for en grundig jobb. Som representant for den yngre garde uttalte Hanne, snart 24, fra Villingur, at til tross for sin tilstedeværelse i den digitale verden, har hun satt pris på Forum i mange år. – Forum er noe jeg kan se på i år tilbake, sa hun. Hun rettet søkelyset mot den eldre generasjonen som kanskje ikke er på nett, og stilte spørsmål til hvordan man så for seg å arkivere et digitalt medlemsblad. Hun påpekte at det fortsatt er litt status å komme i Forum, og uttrykte en skepsis til hvorvidt man ville klare å bevare digitale utgaver på nett. – Til slutt er alt borte, avsluttet hun. Inge Kringeland uttrykte at Forums være eller ikke være er vanskelig, og at problemstillingen har vært oppe til diskusjon minst fire ganger før. Selv var

Foto: ©Hippolyt - Slawik

noe som har gitt god tid til å tenke, og et grundig saksarbeid er nedlagt. – Styret har lyttet til klubber og medlemmer, og kommer med et forslag som er å styrke digital løsning og redusere antall utgivelser i året til én utgivelse. Hun redegjorde også for de kommunikasjonskanaler NIHF har i dag, og påpekte at det har vært en rivende utvikling innen kommunikasjon siden Forum så dagens lys på 70-tallet. Ikke minst er Internett blitt en viktig aktør for å spre informasjon. Hun viste til hjemmeside og samarbeidet med tølt.no, samt rytterforbundets nettside rytter.no. Videre viste hun til sporti.no, WorldFengur, SportFengur, Instagram og Facebook, Min idrett og Klubbadmin, to sider av samme sak. Teams ble også nevnt som en løsning med mange muligheter. Heidi la fram regnestykke for utgifter til dagens eksisterende ordning med medlemsbladet, samt digitale løsninger. Effekten av besparelsen av færre utgivelser av Forum burde komme medlemmene til gode, sa hun, og opplyste samtidig om at Norges Rytterforbund har valgt å legge ned sitt medlemsblad Hestesport fra 31.12.2021, og satser digitalt.

RSK IS NO

R S K IS L

R E N IN G

Powerful like nature

DS HE S T FO

Les mere på www.hippolyt.no

Tel. 934 40 494 · info@hippolyt.no Islandshestforum 35

Elisabeth Lind Melbye

Tekst og foto: Olav Fosså

Idyllisk turterreng like ved Tryggvi islandshestgård i Sandnes. Stien går langs Figgjoelva, og det er tid for prat mellom mor og datter.

Navn: Elisabeth Lind Melbye Alder: 50 år Klubb: Isafold Bosted: Sandnes Familie: Har to voksne barn og kjæreste i Egersund Dyr: To små hunder og islandshesten Næla fra Fossanmoen Arbeid: Arbeider som seniorforsker hos Tannhelsetjenestens kompetansesenter i Rogaland. Tidligere professor ved UiS.

Det populære turområdet Vagleskogen ligger like ved stallen. Her er det opparbeidet egne ridestier

Elisabeth er klar for å ri inn på banen til sitt første klubbstevne. Foto: Linnea Haugen

Kjøpte islandshest etter 25 års hestepause

Hesten er min vei til mindfulness i et travelt liv – Jeg har vært interessert i hest hele livet, og drev med hest fra jeg var ca. 10 til 20 år. Så kom en annen fase i livet med studier, barn, etablering og karriere, forteller Elisabeth. Islandshestforum 36

Hestepausen varte i 25 år. – Sammen med datteren min, Lea, skulle jeg på en rideferie, og hun trengte trening. Derfor tok vi ridetimer på Tryggvi Islandshestgård i Sandnes i et halvt års tid sammen.

Må ha min egen hest

Å ta ridetimer hos Tryggvi var så kjekt, og etter hvert innså Elisabeth at hun måtte ha sin egen hest. Muligheten var kommet, penger var spart og livet var roligere. Det var rett og slett plass for en hest i hverdagen. – Alle islandshestene jeg var og så på var så dyre, at jeg endte opp med en nordlandshest. Han var ikke skolert i det hele tatt, en rampegutt, men både skjønn og snill, sier Elisabeth. Dette var for fem år siden. En blir påvirket av å stå på en islandsheststall der det snakkes om islandshest, gangarter og tølt dagen lang, forteller hun. Nordlandshesten ble solgt, jakten på islandshest begynte. – Etter å ha fartet rundt i hele distriktet, falt jeg for Næla fra Fossanmoen, en

Ferdig! Både Næla fra Fossanmoen og Elisabeth er strålende fornøyde etter T7-øvelsen. Foto: Anne Tonette Lilleengen

Klargjøring på salrommet. Datter Lea Sofie Melbye Aanvik (22 år) blir med på løpetur sammen med Jack Russel-terrieren, Miranda, og mor til hest.

utrolig snill og fin hoppe med godt vesen. Nå har jeg hatt henne i drøyt to år, forteller Elisabeth. Hesten er min vei til mindfulness – men konkurranse gir et nytt perspektiv – Hva betyr det for deg å ha islandshest? – Åh – det betyr masse! Livet mitt har vært så travelt, og nå var det min tur, sier hun. Å kunne sale opp og ri på tur, har blitt Elisabeth sin vei til ro i sjela eller mindfulness. I høst deltok Elisabeth på sitt første klubbstevne med islandshesten sin. – Det var gøy, og jeg deltok jo bare i T7, den enkleste tøltklassen, sier hun unnskyldende.

Like fullt merket hun at det å delta, tilfører ridehobbyen et nytt og spennende perspektiv - sporten. Uansett blir det turene på det store dyret på turveiene og i skogen som er det magiske! – Du er også en rimelig aktiv deltaker i Turkonkurransen? – Ja, dette er et virkelig godt påfunn av utvalg for barn, ungdom og fritid i NIHF. For det første motiverer Turkonkurransen en til å dra på tur. På Facebookgruppen får jeg også se bilder av fine hester, og stedene der andre rir. Så er det hyggelig å kunne kommentere de andres innlegg og bilder! Islandshestforum 37

På vei mot nye mål

På vei mot nye mål Det nærmer seg slutten på en sesong og begynnelsen på neste. Islandshestforum henvendte seg til et knippe eliteryttere og lurte på: Hvordan trener du hestene dine i vinter? Hva er målene for sesongen 2022? vilke hester satser du med H sesongen 2022, og hvilke disipliner? Hvilke stevner i 2022 prioriterer du for å nå målene dine?

Bernt Severinsen Hvordan trener du hestene dine i vinter? På stallen har vi alt fra unghestene på 3 år til de mer rutinerte konkurransehestene som Terna og Tigull. Vi har ett opplegg som ivaretar både god treningsutvikling og mye restitusjon som er en like viktig faktor for framgang som trening. I ridningen gjennom vinteren vektlegger vi den tekniske delen der hesten forstår og svarer rett for hjelperne like mye som at hesten skal opparbeides god kondisjonen og være konkurranseklare når sesongen starter. Som sikkert de fleste kjenner til jobber jeg mye med spesifikk trening som kanskje skiller seg fra andre. Våre hester jobbes mye i tømmen og forberedelser til konkurranser gjøres gjennom programtrening via en 3-trinns-modell som har vist seg svært vellykket. Hva er målene for sesongen 2022? Mitt mål er på konkurransebanen er å vise opp Terna på sitt aller flotteste, og lykkes

jeg med det så skal det bli spennende å se hvor langt det kan rekke her til lands og internasjonalt. I tillegg satser jeg på å få to av 3-års hingstene, Dimon og Porbjörn klare til kåring og forhåpentligvis oppnå en god kåring med de. Hvilke hester satser du med i 2022, og hvilke disipliner? Jeg satser med Terna fra Kleiva i tølt og 4-gang. Hvilke stevner prioriterer du i 2022 for å nå målene dine? Vi prioriterer å starte stevner av betydning for uttak til Nordisk Mesterskap, og mest sannsynlig blir også tur til utlandet for å måle seg mot de aller beste før NM. Våre naboland har begge interessante stevner på sine terminlister. Vi satser selvsagt fullt til NM og går alt som vi håper blir det tur på oss til Åland og Nordisk Mesterskap.

Thea Hansen Johansen Hvordan trener du hestene dine i vinter? Jeg fokuserer mye på styrke, utholdenhet og kondisjon i løpet av vinteren. Jeg liker å ri turer i skogen og legger opp runder med en del klatring og motbakker. Jeg er innom en baneøkt i ny og ne, og tar turen til Biri på ovalbane for å ri gjennom program og sjekker ståa. Jeg fokuserer på å trene alle fem gangartene likeverdig, da jeg føler at passen er avhengig av en gjennomgående sterk og smidig hest. Utover det prøver vi å ha det mest gøy da jeg syns vinteren kan være både litt lang og kald! Før den tid får hesten alltid en god og lang pause i slutten av desember og starten av januar, før treningen begynner for fullt. Hva er målene for sesongen 2022? Målet med sesongen er selvfølgelig å

gjøre vårt beste på hvert stevne, prøve å slå personlige rekorder og sikte mot pallplasseringer. I tillegg har jeg så klart et stort håp og ønske om å bli tatt ut til å representere Norge i Finland under Nordisk mesterskap, det hadde vært veldig stas! Hvilke hester satser du med i 2022, og hvilke disipliner? Jeg satser med Folda fra Froni, og vi stiller i klassene PP1, P2 og F1. Hvilke stevner prioriterer du i 2022 for å nå målene dine? Jeg må se litt nærmere på kalenderen i forhold til datoer og reisevei før jeg får bestemt meg helt sikkert, men jeg har veldig lyst til å få med meg Østlandsmesterskapet, og skal selvfølgelig på NM!

Nils-Christian Larsen Caroline Wangen Hvordan trener du hestene dine i vinter? Denne vinteren vil jeg bruke på å bygge opp en god grunnkondisjon som forhåpentligvis skal komme oss godt til nytte under neste års stevnesesong. Samtidig kommer jeg til å prioritere å trene på de tingene som viste seg å være våre svakheter under årets sesong. Hva er målene for sesongen 2022? Målene for sesongen 2022 er å ri på tiden 7.30 i P2, og å få noen gode erfaringer i P1. Hvilke hester satser du med i 2022, og hvilke disipliner? Ógn fra Bessastöðumi P2 og P1 Hvilke stevner prioriterer du i 2022 for å nå målene dine? Jeg vil komme til å prioritere stevnene med de beste passbanene.

Islandshestforum 38

Hvordan trener du hestene dine i vinter? Treningen er ikke efter klokken, dog pulstrening men feeling for de forskjellige hester. Mine satsningshester er meget forskjellig, variasjon er viktig for motivasjon og utvikling. Trener på utfordringene jeg selv og hestene har for å bli bedre:) Hva er målene for sesongen 2022? Målene er å ri Nordisk både i Gædingakeppni og Sport, samt få rutine på mine nye unge hester som er de nye arvtakerne for fremtiden. Hvilke hester satser du med i 2022, og hvilke disipliner? Jeg satser med Flaumur fra Solvangi i T1 og V1, Gustur Vom Kronshof i F1, T2 og PP1, Gladur fra Prestsbakka i gædingakeppni, Thor-Steinn fra Kjartansstødum Hvilke stevner prioriterer du i 2022 for å nå målene dine? Har ikke fått planlagt hele sesongen enda, men Icehorse Festival, Kronshof Special, noen gædinga stevner, og NM er planlagt i første omgang. Islandshestforum 39

På vei mot nye mål

Anne Stine Haugen

Hvilke stevner prioriterer du i 2022 for å nå målene dine? Jeg kommer til å ri de fleste stevner her i Danmark, men håper kanskje vi kan ri

St. Hans-stevnet og NM. Ellers anbefaler jeg alle nordmenn å komme til Icehorse Festival i Herning i april. Det er et innendørs stevne, men med en godkjent 250 m ovalbane. Det er en fantastisk opplevelse å ri der, veldig god stemning og ellers et godt stevne med mange gode hester. Hvis ikke man skal ri, så er det turen verdt uten hest også!

Hvordan trener du hestene dine i vinter? Jeg trener mye vinterarbeid som skal styrke overlinjen og bæring. I tillegg blir det kondisjonstrening. Det går mye i bakkearbeid og longering. Jeg går selv med hestene som håndhest i klatrebakker. På denne måten får jeg også trim. Når jeg er offshore går hestene på tredemøllen hjemme slik at de blir holdt litt i gang mens jeg er borte i to uker. Islandshestforum 40

Hvilke stevner prioriterer du i 2022 for å nå målene dine? Jeg er uheldig med jobbturnusen offshore og sesongens stevner dette året, så jeg må bytte noen turer for å få kabalen til å gå opp med stevnene. Men er hjemme på Pinsestevnet og NM, og så får vi se hvilke andre stevner jeg får byttet meg fri til.

Hvilke hester satser du med i 2022, og hvilke disipliner? Jeg satser med Brusi fra Helledige i T2 og V1. Hvilke stevner prioriterer du i 2022 for å nå målene dine? Jeg prioriterer å starte i Østlandsmesterskapet, St.Hans-stevnet og i NM. Muligens i Mounted gates også. Det hadde også vært gøy å prøve seg på et stevne utenlands.

DS HE S T

R E N IN G

Carolin Storebø

Hvilke hester satser du med i 2022, og hvilke disipliner? Jeg satser med Arnviður frá Hveragerði i PP1, P1 og P2. Med Stjörnustæll frá Dalvík satser jeg i F1 og T2. Så har jeg en egenavlet hoppe Eydis fra Vikamyr, som kanskje skal få prøve seg litt på ovalbanen, men hun skal hovedsakelig gå avlsvisning.

Hvordan trener du hestene dine i vinter? I vintersesongen prioriterer jeg kondisjonstrening, lydighet og styrke av overlinje og kjernemuskulatur. Jeg prøver også å jobbe mye med min egen sits og innvirkninger.

Hva er målene for sesongen 2022? Målet er å ha en god ridefølelse på stevnene der jeg og hesten min samarbeider godt og viser program med letthet og masse energi og positiv utstråling. Skal jobbe for å ha hesten i god fysisk form til stevnestart i mai og med toppform i juli/august. Jeg har som mål å prestere godt i alle mesterskap, men spesielt på NM. Dessuten håper jeg at sesongen blir så god at jeg får mulighet til en plass på landslaget og kan ri Nordisk mesterskap.

Hva er målene for sesongen 2022? Målet for sesongen 2022 er å få bedre samarbeid og harmoni i ridningen på hestene, spesielt med Stjörnustæll. Det hadde jo vært kjekt å få til å ri til over 8 i PP1 med Arnviður.

Hege Thorsbye Andersen

R S K IS L

Hva er målene for sesongen 2022? Jeg har flere hester jeg gjerne vil starte opp i neste sesong. Utenom hestene, vil jeg gjerne selv bli enda bedre og mere presis i ridningen min og bli bedre forberedt. Kanskje jeg har en hest som blir så god så vi kan komme til Nordisk? Det viktigste for meg er at hestene har en god og positiv utvikling, og om det er hjemme eller ute, det er egentlig ikke så viktig for meg.

Hvilke hester satser du med i 2022, og hvilke disipliner? Jeg har blant annet en hest som heter Gunnar fra Gavnholt. Han satser jeg på spesielt i V1, men vil også gjerne ri T1 neste år. Ellers har jeg flere hester på vei. Har en som heter Hæmir fra Hyldsbæk, som jeg har veldig stor tro på. Neste år blir hans første stevne sesong, så han skal få lov til å blomstre når han er klar til det.

Hvordan trener du hestene dine i vinter? Jeg legger veldig mye vekt på grunnleggende lydighet, smidighet og letthet i vintertreningen. Jeg vil at hestene skal være rolige, og samtidig ha en god arbeidsglede. Det er viktig at alle hjelperne fungerer. Så har jeg lært at det betaler seg å være tålmodig og grundig, for selv om det føles som et endeløst arbeid underveis, løsner det plutselig opp og du får mye mer betalt tilbake til slutt. Alt kommer på plass, når du og hesten er klar for det.

– Jeg rir 1-2 lengre turer i uka. Jeg rir tempo i starten av turene og avslutter med en lang skritteøkt med klatring. Jeg prøver å få til disse turene sammen med andre hester. Hestene blir da glade og energiske og gjør jobben med stor egenvilje. – Videre longerer jeg 1-2 dager i ukafokuserer da på avspent hest som jobber i dyp form. –1-2 dager i uka jobber jeg på bane/ ridehus-jobber da samling og lydighet. –1-2 dager i uka har hesten helt fri eventuelt en økt i skrittemaskinen. Som variasjon i treningen løshopper jeg hestene eller hopper lave hindre med rytter. Jeg er veldig opptatt av skadeforebyggende trening og passer på å trene på variert underlag og gir hestene 72t fri eller alternativ trening etter harde økter. Hestens kjernemuskulatur styrker jeg ved øvelser fra bakken der hesten gjør øvelser med å strekke seg etter Lickit slikkegodbit. Øvelsene har jeg lært på clinic med Charlotte Cook på Kronholt. Jeg skritter også i nedoverbakker med flere innlagte holdt for å styrke hestens bukmuskulatur.

Årsmøte og temadag 2022 NIHF avholder Årsmøte og temadag 19. - 20. mars 2022 på Clarion Hotel & Congress Oslo Airport. Hold av datoen! Innkalling og program legges ut på nihf.no

Islandshestforum 41

På vei mot nye mål

God hovpleie gir færre haltheter

Mildrid Musdalslien Hvordan trener du hestene dine i vinter? I løpet av høsten og vinteren fokuserer jeg på å etablere god grunnleggende styrke hos hestene mine, med fokus på aktivisering av rygg- og kjernemuskulatur i en avslappet, rund og strekt holdning. Gjennom treningen ønsker jeg å fremme en selvbærende styrke i hestene som jeg kan dra nytte av når jeg nærmere mot stevnesesongen begynner å hente hestene mer «opp». Videre ønsker jeg gjennomgående god kontaktetablering og sensitivitet for hjelperne. Hva er målene for sesongen 2022? Jeg setter meg alltid som mål for en ny sesong å forbedre resultatene fra forrige sesong. Nytt for sesongen 2022 vil være at jeg forhåpentligvis har to hester å konkurrere med, og dermed også må danne meg ulike mål utfra hestene: For Fálmar, som jeg kjenner godt og som har vært min konkurransehest i en del år nå, vil målet være å prestere enda bedre på konkurransebanen enn i forrige sesong, men like viktig er det for meg å oppnå en enda bedre kontakt og føle at vi jobber sammen som et team. Hva gjelder min nye hest, Kolbakur, vil fokuset ligge i å bli bedre kjent på tvers av situasjoner, samt å etablere en god kontakt og utvikle oss i retning av et samkjørt team.

Bjarne Fossan Hvordan trener du hestene dine i vinter? Dette er et vanskelig spørsmål! Først og trener jeg jevnt og trutt, og prøver å ha gang på hestene fem dager i uka. Da er jeg innom både volte og rir på tur. Jeg legger vekt på mye variasjon på treningen og bruker anslagsvis 30 minutter effektivt på hver hest. Merker jeg at en hest trenger en pause, får den det. Islandshestforum 42

Hoven gjenspeiler hestens helse. Skader i hoven kan gi skader i resten av kroppen, og omvendt. Selvfølgelig ligger også tanken om Nordisk i bakhodet - det ville vært morsomt å få være med og representere Norge enten det skulle være med Fálmar eller Kolbakur. Hvilke hester satser du med sesongen 2022, og hvilke disipliner? For sesongen 2022 vil jeg satse med Fálmar frá Ketilsstöðum og Kolbakur frá Morastöðum. Det er foreløpig tenkt å ri begge i V1 og T1. Hvilke stevner i 2022 prioriterer du for å nå målene dine? Norgesmesterskapet vil selvfølgelig være høyeste prioritet, ellers er det ikke planlagt hvilke stevner vi ønsker å delta på riktig enda, da dette også må passe inn med min studiehverdag.

Foto: Marianne Tuftelan

Hva er målene for sesongen 2022? Først og fremst ønsker jeg å kvalifisere meg til Nordisk mesterskap. Selvsagt er det også et mål å komme i A-finaler under NM. Hvilke hester satser du med i 2022, og hvilke disipliner? Det er Valiant fra Fossan som jeg satser på først og fremst. Femgang, stilpass og T1 eller T2.

Hvilke stevner prioriterer du i 2022 for å nå målene dine? I år er vi heldige vi som bor sør-vest i landet. Først og fremst skal jeg ri på Villingurstevnet 20.-22. mai. Jeg vurderer også å delta på Pinsestevnet i Seljord. Det kan også bli aktuelt å delta på stevne i Grimstad. Ellers gleder jeg meg til NM på Haugalandet.

Tekst: Agria Dyreforsikring i samarbeid md Lars Olaf Moen og Aksel Vibe, Ilustrasjonsfoto: Mette Sattrup

Hovslager Aksel Vibe og hesteveterinær Lars Olaf Moen gir deg gode tips til hvordan du best mulig tar vare på høvene til hesten din!

Høver røper hestens helse

Ifølge forskrift om hestevelferd skal hestene ha hovpleie etter behov. Hesteveterinær hos Agria Dyreforsikring, Lars Olaf Moen, ser på hoven som et speilbilde av hestens helse og derfor er det viktig å velge den riktige hovslageren for jobben. – Godt hovslagerarbeid er ikke bare viktig for å hindre hovproblemer, men også for å forebygge skader i resten av kroppen som leddbetennelser, muskelskader, stølheter i bryst og overlinje. En hov som ikke er jevnt verket ut fra hestens benstilling og naturlige vinkler, kan gi alvorlige skjevhetsbelastninger lenger opp i hestens kropp, sier Moen. En skulle tro at god hovpleie er enkelt og at det er nok å sørge for at hoven er godt verket, skoen sitter på og høvene renskes daglig, men det er ikke alltid så lett. Det kan oppstå skader og forandringer i høvene som det kan ta lang tid å bli kvitt. Problemer med høvene kan også påvirke hesten slik at det oppstår skader i andre kroppsdeler. En viktig vei til friske høver er å få tak i en kompetent hovslager som er engasjert og ambisiøs i sitt arbeid, og i hesten din.

Velg en engasjert hovslager

God hovpleie forutsetter kvalitet på arbeidet som utføres, og det er derfor en god idé å bruke den samme, gode hovslageren til regelmessig hovpleie.

– Det finnes mange dyktige hovslagere som er engasjerte i hesten din, utover skoingen/verkingen. For å være sikker på at hoven er balansert og berører bakken ved nedslag, er det viktig at den observeres i bevegelse både før og etter skoing. En engasjert hovslager følger opp forandringer over tid og ser til at hestens hov er i balanse, sier hovslager Aksel Vibe. Når du skal finne en god hovslager bør du snakke med folk du kjenner for å få gode referanser. Legg vekt på kompetanse, profesjonalitet, tilgjengelighet og pålitelighet i utvelgelsen. Når du til slutt har funnet riktig hovslager er det viktig å huske på at hovslageryrket er tungt og farlig, og du bør derfor legge til rette for at selve arbeidet med hovpleie foregår i et sikkert og optimalt miljø. Du bør også være til stede når hovslageren arbeider med hesten din.

Se etter forandringer i høvene

Ved skjevhetsbelastning kan formen og slitasjen på høvene forandre seg. Som hesteeier bør du derfor være oppmerksom på om hoven endrer form, for eksempel hvis den plutselig begynner å trekke seg sammen eller krympe, eller om hesten blir høy i draktene og begynner å gå på tå, forteller hovslager Aksel Vibe. – Dette betyr at hesten ikke har belastet hoven like mye og like jevnt som før, og kan være et tegn på at den prøver å unngå smerter i hoven eller andre kroppsdeler, sier Vibe. De aller fleste hester har beinstillinger og eksteriør som er predisponert for skader. En hovslagers jobb er å forsøke å kompensere for dette. Flere overbelastningsskader oppstår over tid

og merkes først som et ubehag eller en prestasjonsnedsettelse. Det er derfor veldig viktig å kommunisere endringer hos hesten til hovslageren så tidlig som mulig for å forsøke å unngå eller redusere skader. – Hesteeiere og veterinærer bør være oppmerksomme på at veldig mange skader i beina kan avlastes med riktig ortopedisk skoing. Dersom en riktig skoingplan utarbeides og følges, kan gjenopptrening etter en skade gå fortere og sjansene for tilbakefall reduseres, avslutter Vibe.

TIPS TIL SUNN HOVPLEIE: Gå over (undersøk) og rensk høvene hver dag. Sko/verk hesten hver 4.–7. uke, avhengig av individets behov. Bruk en kompetent hovslager. Still krav til hovslagerens engasjement for hesten, og behandlingen av hesten under skoingen. Kommuniser med hovslageren din og bytt hovslager dersom samarbeidet ikke fungerer. Islandshestforum 43

Brann i stallen

Tekst og foto: Mette Sattrup

rann Bi stallen

Hester er store og tunge dyr, og i en kritisk situasjon kan det være greit at man på forhånd har delt informasjon om hvordan de skal håndteres. Inviter brannvesenet til stallen for felles kunnskapsdeling, oppfordrer Berge. Foto: Øystein Bakken

Selv om hesten din hopper over en trestamme i skogen, er det ikke sikkert den klarer å gå over en brannslange på 38 millimeter. Det vet hestefolk, men for folk som ikke omgås hester til daglig, kan det virke underlig. Ikke alle brannmenn har erfaring med hester. Det kan du gjøre noe med! Sjur Berge er branningeniør og daglig leder av Catch112. Han har tidligere undervist ved Norges Brannskole, og underviser i dag innen brannredning og førstehjelp. Berge har deltatt på en rekke brannøvelser i flere staller, men også gjennom datter som rir, har han tilegnet seg erfaring med hest. – Utfordringen for en brannmann er at de skal gå inn i et brennende objekt og redde ut dyr som er store og tunge og kan være farlige, og det er ikke sikkert de reagerer rasjonelt i en slik situasjon, sier Berge. Han har vært med på å redde kuer og okser ut av brennende fjøs, og har erfart at man må bruke makt for å få dem ut. Å redde ut hester, er ikke ulik jobb, tror Berge. – For en stor hest som er sterk vil det være en kjempeutfordring, blant annet med tanke på klemskader, sier han, og oppfordrer hestefolket til å invitere Islandshestforum 44

Det finnes mange løsninger for lås på boksdører. Kjenner brannvesenet til låsmekanismen i stallen din? Foto: Øystein Bakken

det stedlige brannvesenet til stallen for utveksling av kunnskap om hest og brann. Han tror mange i brannvesenet er interessert i å bli invitert til stallene for å lære.

Han anbefaler stallene å ha brannøvelse en gang årlig: – Det kommer nye folk til. Dessuten har det betydning i forhold til å venne hestene til besøket også.

Dialog med brannvesenet

Følelser involvert

– En god dialog med stallen er viktig, hvor brannvesenet kan fortelle om god brannhygiene og risikoer ved brann, og så kan de i stallen fortelle hvordan dyra reagerer, hvordan vi skal håndtere hestene, sette på grimer eller halsring. Står hestene på boks eller spilt? Og det er sikkert ett hundre forskjellige låsmekanismer på boksdører, sier Berge. Ved en brann er det derfor viktig at røykdykkerne blir forklart hvordan de åpner boksen, og hva de kan forvente inne i boksen. – Det er forskjell på en rideskolehest og en traver eller topptrent spranghest. Er hesten veldig hissig, er det kanskje ikke å anbefale å redde den ut. Vi må se på risikoen vår opp mot hesten. Vi kan ikke ofre livet til en brannmann for å redde ut dyr. Dialog og kommunikasjon er viktig, slår Berge fast.

Utfordringen for en brannmann er at de skal gå inn i et brennende objekt og redde ut dyr som er store og tunge og kan være farlige

Det er mange følelser rundt dyr, og spesielt jenter blir lett styrt av følelser, sier Berge. – Kanskje de er villige til å ta noen litt for store sjanser? Er det så mye røyk tjukk, mørk røyk at du ikke ser konturene av taket, særlig i en stall hvor det er mørkt, da skal du ikke gå inn. Mens et lite gjennomsiktig røykteppe oppunder taket, det kan være greit. Men branner i tørt støv og høy kan utvikle seg hurtigere enn en vanlig husbrann, forteller Berge: – Vi skulle brenne ned en stor låve, en øvelsessak, for noen år siden. Jeg og en kollega var inne for å tenne på. Det var sjokkerende hvor fort ting utviklet seg. Det er ofte mye lufttilgang i en stall og en låve, mye brennbart materiale som støv og tørt høy, som gjør at en brann får en enorm utvikling. Vi har mye fokus på Islandshestforum 45

Brann i stallen Branninstruksen må være godt synlig i stallen. Hva med å henge leietau og halsringer/nødgrimer samme sted? Foto: Mette Sattrup

Rutiner ved brann i stall Dersom det oppstår brann er det viktig at noen tar kommandoen og organiserer arbeidet på brannstedet. • Varsle og evakuere alle som kan trues av brannen • Identifiser hvor det brenner • Prøve å slokke brannen • Varsle brannvesenet på telefon 110 • Prøve å begrense oksygentilførselen til brannstedet ved å lukke dører/porter Tenk egensikkerhet, husk brannen utvikler seg meget raskt og røyken er alltid giftig! Møte brannmannskapene og informere om: • Hvor det brenner • Veier inn og ut av stallen • Personer / dyr som trues av brannen • Spesielle farer som for eksempel gjødselkjeller Husk de fleste brannfolk har liten eller ingen erfaring med hester, det er derfor viktig å gi en kort info før de starter innsatsen. • Hestene reagerer på ukjente ting, viktig med tanke på parkering av brannbiler, plassering av utstyr og hvordan brannslanger ligger • Hvor mange hester • Hvordan står hestene, i boks eller spilt • Hvordan åpnes boksen, husk røykdykkerne ser lite i tett røyk • Hvordan tilnærme seg hestene • Hvordan sette på grime Viktig å huske: • Organiser noen til å ta imot hestene som blir tatt ut fra brannen • Varsle veterinær • Nødslakt Viktig forebyggende: • Brannvarslingsanlegg • Orienteringsplan / tegning over stallen • Slokkemidler - viktig å vite hvor det plassert og hvordan det skal brukes • Regelmessig sjekk av elektriske anlegg - årlig sjekk ev godkjent elektriker • Orden og ryddighet - støv, søppel og annet skrot er lett brennbart • Røykeforbud

Kilde: Catch112 Brann og Redning Islandshestforum 46

DIN LEVERANDØR TIL HESTESPORT OG –ANLEGG Stallinnredning Skal brannfolk inn i en røykfylt stall og håndtere noe de aldri har håndtert før, kan det være en stor utfordring å sette på en grime, sier Berge. Halsringen er en videreutvikling av nødgrimen, og er utviklet slik at brannfolk lettere skal kunne håndtere den. Mellom de to ringene er det strikk som gjør halsringen enkel å sette på i en kritisk situasjon, og sammen med et leietau rundt mulen er den helt på høyde med en grime. Utformingen og det myke materialet gjør halsringen behagelig for hesten å ha på. Foto: Mette Sattrup

det på kursene våre, hvor hurtig en brann kan utvikle seg. Men det er veldig viktig at man kan gjøre noe i en helt tidlig fase. Hva kan vi gjøre for å forebygge, hvor fort kan den utvikle seg, hva er risikoaspektet?

Mange hensyn

Det er mye å ta hensyn til ved en brannutvikling i stallen. Hester er fluktdyr, og ukjente elementer og situasjoner kan skremme dem. Ved en brannutvikling benytter brannvesenet blant annet ofte vifte, utstyr som hestene ikke er vant til. Da er det viktig at utstyret blir plassert på en måte så det ikke skremmer hestene. Hestene føler seg trygge i boksen, og vil søke dit når de opplever situasjonen truende. – Det er erfaringer vi har gjort oss gjennom øvelser vi har gjennomført på Norsk Hestesenter. For brannvesenet vil det være naturlig å plassere brannbilene for effektiv bruk av utstyret, men ved brann i stall kan det være smart å plassere brannbilen et fornuftig sted for evakuering av hestene, og at vi bruker de verktøyene vi har så de ikke skremmer. Det er viktig. Det er derfor også viktig at hesteeierne er flinke til å forklare hvordan vi skal håndtere dyrene.

Rideunderlag

Stallutstyr

Stevneskap

Forebyggende

Stallmiljøet er et aggressivt miljø. Det er derfor viktig å holde det rent og ryddig, og ikke oppbevare mer enn nødvendig i stallrommet. Det elektriske anlegget skal være godkjent. Berge forklarer at det blant annet er stor belastning på vifter som på grunn av fukt og gasser fra hestene har lett for å korrodere og få dårlig kontakt. Tidligere var røyking blant de som ferdes i stallen også et problem. – Dette ser de mindre til nå, sier Berge. Grime eller halsring for å evakuere hestene skal også være lett tilgjengelig. Mange staller har varslingsanlegg.

Dressurmateriell

Hindermateriell

Plan for evakuering

Foruten å ha et godt synlig oppslag over rutiner ved brann i stallen, må det også foreligge en plan for hvor hestene skal anbringes ved en eventuell brann. – Du kan ikke bare ta ut hester og slippe dem, de må håndteres når de kommer ut også. Det er også noe som må gjennomtenkes. Derfor kan det være smart å ha en halsring eller grime til hver hest. Med tanke på hester som kan ha store brann- eller røykskader, er det også viktig å ha kontaktinfo til veterinær og brannvesen, samt nødslakt, lett tilgjengelig i stallen.

Hinder i alle varianter

Stall Kubberød AS, Kubberødalleen 46, 1519 Moss www.stallkubberod.no Øyvind Fossum oyvind@stallkubberod.no 90 75 49 52 Linda Vestby linda@stallkubberod.no 911 92 853 Andreas Rumann

Islandshestforum 47

ILitt serien omom bitttemming av unghester har vi kommet til del IV, hvor Bjørn Kjersem gir deg et par bittkontrolløvelser.

Litt om bitt

Tekst: Bjørn Kjersem, foto: Mette Sattrup

Bittkontrolløvelser KOPLE KRYSSET TIL BITTET

Fokus på munn og bakpart

Vil unngå press

Behold lettheten

For å øke kvaliteten på responsen ytterligere, både i munnen og bakparten, kan du øke energien i framdriften og øke presset i munnen til ca. 2-3 kilo for å få en hurtig respons med bakparten ut til siden. Gjør dette flere ganger på hver side. Ikke

Start med å stå på hestens venstre side, ved skulderen. Hold overhåndsgrep på tømmene ca. 20 cm fra hestens munn med din venstre hånd. Hold pisken i høyre hånd. Bruk pisken lett på hoftebeinet med økende intensitet til hesten går fram. Gå med hesten noen skritt og stram tømmen til ca. 3-400 gram mot deg, til hesten flytter krysset/ bakparten utover. Dette er en av få øvelser som er naturlig for hesten.

I en treningsprosess vil du alltid erfare at hesten blir mindre responsibel selv om han forstår signalet. Ved å øke presset i en slik situasjon, vil du fortelle hesten at han overså signalet. Gå alltid tilbake til så lett press som mulig. Hester ønsker å unngå press, så den vil lære å respondere på mindre press. Dette vil hjelpe deg enten du er på bakken eller i salen, senere om for eksempel hesten blir skremt, er full av energi og ønsker å bukke, eller løper ut.

Starten på samling

På grunn av sikkerheten er dette en nødvendig øvelse å lære hesten på bakken før du vurderer å gå i salen. Om øvelsen er grundig innlært, vil den i de fleste tilfelle holde deg trygg i salen. Hesten vil lære å gå villig fram, stoppe og vike ut med bakparten med myk munn. Hesten vil lære at når den responderer med munnen skal en annen kroppdel også respondere. Hesten vil lære at når den responderer med munnen skal beina respondere. Dette er starten på samling.

KOPLE SKULDEREN TIL BITTET

Utstyr: Hodelag med fullsjekk bitt og dressurpisk

Umiddelbar respons

Islandshestforum 48

øk presset mer enn at hesten fortsatt er lett i munnen. Gå alltid tilbake til lett press i munnen.

Det er normalt at hesten skubber på bittet når den trår ut til siden med bakparten. Da må du konsentrere det om munnen og stramme tømmen for en ny respons. Når hesten responderer, gir du en forsiktig ettergift, for så å konsentrere deg om bakparten. Be om enda bedre respons fra bakparten og tilby igjen en liten ettergift. Skulle hesten på nytt skubbe på bittet, be om respons og tilby ettergift. På den måten forstår hesten bedre at du henvender deg til to kroppsdeler samtidig. Konsentrer deg om munn og bakpart konsekvent til du føler at begge deler responderer mykt. Det vil si at munnen ikke skubber og bakparten villig trer steg for steg til siden.

Utstyr: Hodelag med fullsjekk bitt og dressurpisk

Tilby straks ettergift når hesten responderer utover med krysset på grunn av presset i munnen. De første responsene kan være små. Send hesten fram igjen, stram tømmen på nytt og vent på at krysset går ut. Hesten vil etter hvert forstå at du kommuniserer med to plasser på kroppen samtidig, munnen og krysset. For å få ettergift vil hesten respondere raskere og raskere, og vil bli mykere og mykere i munnen.

denne øvelsen og lærer hesten å stå i ro. Husk å rose ofte med noen sekunders pause mellom øvelsene.

Blir mykere og lettere

Skift side ofte, tre til fem repetisjoner hver gang på begge sider. Når hesten blir lettere og lettere, vil den lære å slappe av i muskulaturen i munn, nakke og hals. Holder hesten hodet for høyt, skal du

senke det. Dette er beskrevet i artikkelen i forrige utgave av Islandshesforum. Etter hvert som hesten blir mykere, vil den også respondere med munnen mot skulderspissen på samme side og få en dypere respons.

Lærer å stå i ro

Om hesten begynner å gå før du får sendt signal med pisken, stram tømmen og send bakparten ut igjen. Gjør det om og om igjen til hesten står rolig og venter på signal. Dette er en god måte å trene på

Stå ved skulderen på hestens venstre side og hold overhåndsgrep på tømmene, ca. 20 cm fra munnen. Driv hesten fram i en sirkel med pisken mot hoftebeinet. Ta et lett tømmetak mot skulderspissen og be om respons. Senk hodet om nødvendig. Gi små ettergifter ved den minste respons i munnen. Vent på at hesten flytter skuldrene litt ut fra deg. Et lite utover med skudrene skal alltid etterfølges av steg rett fram. Det er nødvendig at hesten har hodet ut, ned og nesen inn mot skulderspissen. Da er denne øvelsen enkel for hesten. Ikke bytt side før hesten har forstått venstre side først. Etterpå skift side ofte. Etter hvert be om to steg, så tre og fire. Aldri mer enn fem steg. Be hesen om energiske skritt og tilby mini ettergifter for alle responser. Du kan begynne å leke med mer eller mindre tverring og avslutte øvelsen med å sende bakparten ut. Det er vesentlig at det er tømmetaket og ikke kropsspråket som flytter skulderen. Visualiser at du sitter på hesten mens du gjør øvelsen. I salen har du ikke kroppsspråk. Denne øvelsen vil løse opp halsmuskulatur. Det er også fint at du enkelt kan flytte skuldrene ut år du leier hesten fra siden. Lykke til! Islandshestforum 49

St.Hippolyt Nordic

SENIOR HESTEN - er det spesielle behov å ta hensyn til? Det er slett ikke uvanlig at Islandshesten kan oppnå høy alder heller ikke at det etter hvert kan oppstå litt «fordøyelsesutfordringer» med alderen.

hòld. Til disse hestene kan det anbefales å fôre gress pellets eller «Høcobs» gjerne oppbløtt for å redusere partikkelstørrelsen. Krybbefôret kan også med fordel bløtes, noe som også vil også bidra til en bedre og lettere fordøyelse – idet man unngår tyggeproblemet. (1) Her skal man imidlertid også være oppmerksom på at spytt er en vesentlig del av fordøyelsen, og bare suppe vil heller ikke være bra i lengden.

Artikkelforfatter C K Andersen, St.Hippolyt Nordic – Oversatt og tilrettelagt av Kenneth Stenbro, St.Hippolyt Norge

«PPID» (Pituitary pars intermedia dysfunction)- er en kjent sykdom, spesielt hos eldre hester og ponnier. Sykdommen behandles i dag med medisin - og med godt resultat [2]. Ernæringsmessig krever imidlertid sykdommen spesielle tiltak siden det endrede stoffskiftet ofte trenger mange kalorier, men uten for mye sukker og stivelse. Det er også studier som viser at ekstra tilskudd av antioksidanter er bra fordi man finner lave C-vitamin nivåer hos PPID hestene [3]. I tillegg til PPID så er heller ikke fordøyelsesrelaterte sykdommer som kolikk og diare uvanlig hos de eldre hestene. Luftveisproblemer som «Recurrent Airway obstruction» (RAO), knokkel- og leddproblemer, som gikt i både bein, hals og i kroppen ellers, ses oftere hos disse aldrende hestene. Her kan det være smart å tenke på hvordan hesten fôres. Er den fortsatt i stand til å spise fra bakken? – eller skal den ha fôret servert litt høyere? Husk også på at hestens «spiseapparat» er laget for å beite på bakken. Den beste løsningen er ikke alltid et høynett, siden det ofte gir en skjev vinkel i nakken og krever styrke for å trekke høyet ut av nettet. Tennene trenger også litt ekstra oppmerksomhet, og det ses flere og flere hester med «Equine Ondotoclastic Tooth Resorption and Hypercementosis» (EOTRH). Denne sykdommen rammer hestens for- og hingsttenner, deformerer dem og gjør

Selv om den begynner å trekke på årene, så er det fortsatt like viktig for både den generelle sunnheten og almenntilstanden at den fortsatt holdes aktiv og har en balansert fôrplan. I tillegg må jo, like selvfølgelig, omgivelsene ellers ta hensyn til eventuelle spesielle behov som måtte oppstå.

Kan Fordøyelsen bli en utfordring?

I studier som ble gjort i 1980 og 90 viste det seg at eldre hester bl.a. hadde problemer med arrvevsdannelse i tarmslimhinnen på grunn av et stort parasittrykk. Dette kan medvirke til at selve fordøyelsen og næringsopptaket fungerer dårlig. Hestene i disse studier var født på 60-tallet, og strategiske ormebehandlinger ikke var tema. Studiene viste en redusert evne til fiberog proteinfordøyelse, i tillegg til nedsatt opptak av fosfor. Nyere studier viser derimot at eldre hester, som er jevnlig parasittbehandlet, ikke har disse problemene. Selvfølgelig kan dårlig tyggefunksjonen, på grunn av manglende tenner eller tannbehandling, også være problematisk hvis hesten ikke klarer å tygge grovfôret, eller rett og slett ikke spiser nok til å holde seg i godt Islandshestforum 50

Vanlige sykdommer hos den aldrende hesten

Islandshestforum 51

Hva må vi ta hensyn til?

Fordi eldre hester kan ha vanskelig for å regulere temperaturen, er det viktig å ha fokus på dette både sommer og vinter. Det kan være et like stort problem å bli kvitt varmen om sommeren, som å holde seg varm om vinteren. Noen eldre hester har problemer med pelsskifte. For noen eldre hester kan det være nødvendig å klippes om sommeren. Særlig hvis de ikke feller pelsen selv, eller forblir langhårede hele sommeren. Dette kan også avhjelpes med en vitamin og sporstoff booster. Å holde hesten aktiv har avgjørende betydning for hvor lenge den holder seg sunn og frisk, hvilket også betyr at mange timer på boks ikke nødvendigvis er godt for den. Dog skal det sikres at luftegården er innrettet slik at hesten trives der, og ikke står og fryser. - Eller at den går i en paddock eller på et beite der den blir holdt utenfor fellesskapet og unna fôret. Sosial status er spesielt viktig for trivsel hos eldre hester [4].

Selv om det står «senior» på fôrsekken betyr ikke det nødvendigvis at den er tilpasset alle senior hestene. På samme måte som det er individuelle forskjeller når det gelder sports- avls- og unghester er der også stor forskjell på seniorhestene. Noen er fortsatt aktive i sporten mens andre har sykdommer eller kanskje tilstander som krever spesielle ernæringsmessige behov. Den generelle anbefaling er å sikre at hesten har en balansert fôrplan til minimum vedlikehold. Men eldre hester vil ofte ha et større behov for antioksidanter, blant annet og spesielt vitamin C. Har den i tillegg vanskelig for å holde seg i godt hold, eller bevare muskulaturen, så kan det være nødvendig å øke energimengden. Å sikre at hesten får nok protein av god kvalitet for å få de rette essensielle aminosyrene til muskelbevaring er like viktig til den eldre hesten, som til andre aldersgrupper. Men fordi eldre hester ofte får andre utfordringer, der de beveger seg mindre eller utvikler insulin resistens – eller får problemer i forhold til fôrinntaket, kan det å opprettholde muskulatur og hòld godt være en utfordring. Vi vet at insulinfølsomheten senkes med alderen hos mennesker og forskning tyder på at

RSK ISL NO

ENING OR

shestforeni

Nr. 2 2020 Årgan

g 37

forum

RSK ISL NO

ENING OR

- NIHF -

ang 36

9 - Årg Nr. 4 201

g tforenin

forum

d for lemsbla

ndshes

Norsk Isla

NDSHES LA

ORENING TF

RS NO K IS

Med

NIH F -

God somme r! 28.03.2020

nihf.no

0.indd 1

Islandshestforum_1-2

17:28

Medlemsblad nihf.n for Norsk o Islandshestfor ening Islandshestforum_2-2

0.indd 1

Nr. 3 2019 - Årgang

forum

09.12.2019

14.17

nihf.no d 1

-19.ind

hestforum_4

Islands

Islandshestfo

rum_3-19.ind

d 1

nihf.no 15.09.2019

Islandshestforum 52

15.43

DS HE S T

Tegn abonnement på www.sport.no!

24.06.2020

21:54

Islandshestforum!

R S K IS L

Referanser [1] S. Ralston, »Nutritional considerations for aged horses,« i Equine Applied and Clinical Nutrition, Health, Welfare and Performance, Edinburgh, Saunders, Elsevier, 2013, pp. 289-303. [2] D. McFarlane, »Equine Pituitary Pars Intermedia Dysfunction,« Vet Clin Equine, pp. 27:93-113, 2011. [3] S. Ralston, »Differences in diagnostic test results and haematological data between young and aged horses,« Am. J. Vet. Res, pp. 49: 1387-1392, 1988. [4] P. Harris, »The Old Horse: Life Stage Nutrition to Maximize Health,« Proceedings: Equine Nutrition, Health and Welfare: Research to Practice Event, pp. 26-31, 2017. [5] S. Rehrl, »Radiological prevalence of equine odontoclastic tooth resorption and hypercementosis,« Equine Veterinary Journal, pp. Volume 50, Issue 4, 481-487., 2018.

Abonner på

t s e h s d n a l s I Islandshest Tid for følling ar? -Er du kl

DSHESTF AN

R S K IS L

d for Norsk Island

RSK I S NO

Medlemsbla

R E N IN G

forum

shestforeni

d for Norsk Island

Medlemsbla

NDSHES LA

ORENING TF

g 36

Årgan Nr. 1 2020 -

Islandshest Islands hest DSHESTF AN

det samme gjelder hester. Dette betyr at det også må tas hensyn til mengden sukker og stivelse i seniorhestens fôr, men igjen kommer det jo an på den enkelte hest [1] [4].

DS HE S T

R E N IN G

Fôring av «seniorhesten»

tannkjøttet rødt og betent. Har hesten «EOTRH» kreves hjelp av en hestetannlege eller en dyktig tannpleier for å avhjelpe et smertefullt problem. Er sykdommen fremskreden velges det ofte å fjerne de dårlige tennene [4] [5].

St.Hippolyt Nordic

Varemerket Draupnir ble etablert av Suldal Hestesenter AS i Suldal i Rogaland i 2000. Fra den gangen har Draupnir utviklet og designet saler og utstyr eksklusivt for islandshesten. Bedriften eies av ekteparet Tonje Lund Ness og John Ragnvald Ness og drives av dem i samarbeid med sønnene Viljar og Vebjørn. Draupnir utvikler kun utstyr til islandshest. Interessen for å lage godt utstyr til islandshesten startet da Tonje og John Ragnvald var aktive konkurranseryttere, og det var lite utvalg av saler som passet til islandshest i Norge. Interessen for god balansert sits og at hesten skal bruke seg riktig er blitt et stort interessefelt, spesielt for Tonje som jobber som veterinær med fordypning i komplementær medisin til hest – Vi i Draupnir syntes det er utrolig spennende å videreutvikle saler og har gode venner og samarbeidspartnere som deltar i utviklingen: Stian Pedersen, Erlingur Erlingsson og Søren Madsen som alle tre har designet sammen med oss. Våre sponsorryttere og salkjøpere gir oss også verdifulle tilbakemeldinger og innspill til utviklingsarbeidet. - Hensynet til både hest og rytter skal ivaretas. Salen skal passe til islandshesten, og rytteren skal hjelpes til å sitte midt i salen med en god og balansert sits. «Hjertet» i de fleste Draupnir-salene er vår norskproduserte salbom. Ellers bruker vi italiensk kvalitetslær, tysk stål og skumprodukter fra Litauen og Frankrike. I tillegg er våre polske salmakere helt enestående. Draupnir har som mål å ha meget god kvalitet på utstyret vi produserer til en fornuftig pris. - Steller du fint med utstyret vi har utviklet, vil det vare lenge!

Bladet er inkludert i medlemskap. Du kan tegne abonnement selv om du ikke er medlem i Norsk Islandshestforening! Islandshestforum 53

Kontaktpersoner lokallag

Arvakur:

Anette Brandsgård Skaug anetteb.skaug@hotmail.com Tlf: 413 09 807

Baldur:

Bjørn Andersen bjo-kran@online.no Tlf: 90 77 63 50

Fakur:

Oversikt lokallag

Hekla

Røkkvi

Hlynur

Saga

Anne Cathrine Hellberg hellberg.hanssen@gmail.com Tlf: 928 23 263

Hilde Orkelbog Madland, Tlf: 416 31 453 hlynur1985@hotmail.com

Kristina Madsen Bråtaberga 94, 3614 Kongsberg Tlf: 941 54 647 kristinamadsen@live.no

Margrethe Engeland Tlf: 413 85 036 mengeland@hotmail.com

Kitty Gulløy kitty@gulloy.no fakur.leder@gmail.com Tlf: 920 92 593

Hrani

Sleipnir

Faxi:

Hrappur

Stormur

Katrine Hoff katrine.h.edvardsen@gmail.com

Fengur

Mathilde Rosenvinge Høyem mathilderh@hotmail.com Tlf: 454 94 570

Freyfaxi

Rakel Brunes Røtnesveien 46, 8289 Engeløya. rakel.brunes@gmail.com post.freyfaxi@gmail.com

Gandur:

Anine Lundh v/Anine Lundh Grimstadgata 30 H 0464 OSLO Tlf: 924 31 558 aninelundh8@gmail.com

Geysir:

Ingunn Håverstad Tronrudveien 39, 3550 Gol ih1972@online.no Tlf: 472 89 128

Gladur

Marthe Helene Røyter Thorsen Tlf: 90584741 marthethoresen@hotmail.com

Gloi

Anna Sveinningsen anna@ufg.no Tlf: 994 66 388

Kari Anne B. Andreassen Forvikveien 102 8976 Vevelstad bokestad.andreassen@gmail.com Tlf 41322388

Hrimfaxi

Trine Bergum Røysland, 4990 Søndeled Tlf: 415 71 958 kitti-r@online.no

Hrimnir

Rebecca Eilevstøl rebeccaeilevstol@outlook.com Tlf: 984 86 041

Hugljufur

Jøkull:

Gustur

Kraftur

Kamilla Solberg Litlåsvegen 157, 5953 Fonnes Tlf: 93289087 Gustur.islandshestlag@gmail.com

Islandshestforum 54

Liv Fredskild liv.fredskild@live.no

Inge Kringeland Tlf: 97560001 E: inge@kringeland.no

1 2

Freyfaxi Hrappur

1 2

Gloi Sunna

1 2

Vestnes Vestri

1 2

Jøkull Gustur

1 2 3

Faxi Villingur Isafold

1 2 3 4

Gladur Hrani Hrimfaxi Saga

1 2 3 4 5

Hugljufur Hørdur Fakur Arvakur Stormur

1 2 3 4 5 6

Geysir Hrimnir Røkkvi Kraftur Hekla Baldur

Gandur

1 2 3

Fengur Sleipnir Hlynur

MØRE OG ROMSDAL

VESTLAND

Finn Helge Stene Tlf: 47 99 21 69 55 post@vihf.no

ROGALAND

Vestri

2 1 2

AGDER

VESTFOLD OG TELEMARK

Ingrid Rikardsen Kristiansen ingridrikard82@hotmail.comom

1 2

Åse Merete K Johansen Kråkebolleveien 73 9104 Kvaløya Tlf: 926 37 099 asemeretejohansen@gmail.com

Villingur

Mari Soot Kristiansen Tlf: 957 81 923 post@villingur.com

Vidir Vikingur

TRØNDELAG

Vestnes:

Vikingur

TROMS OG FINMARK

1 2

NORDLAND

Monika Kaald. Geitavegen 173, 7300 Orkange 98205353, sunna.no sunnaislandshestforening@gmail.com

Vidir

Aurora Buan a_buan@msn.com Tlf: 911 76 860

Sunna

Hørdur

Janette Vagle leder@isafold.no

Tone Nordfonn tone1977@live.no Tlf: 938 89 362

Torunn Maria Hjelvik Melsvegen 102 6156 Ørsta Tlf: 916 44 586 torunnhjelvik55@hotmail.com

Isafold

Mona Andreassen la-luna@live.no 41200912

Kristine Berthelsen 3870 Fyresdal Tlf: 410 21 563 krberth14@gmail.com

Anita Høidalen an-hoei@online.no Tlf: 402 88 665

Finn ditt lokallag

2 1

2 3

VIKEN

3 4

3 5 6 3

4 5

OSLO

INNLANDET

Islandshestforum 55

Nytt fra utvalgene

Barn, Unge og Fritid

BUF K ari Egelandsdal BUF@nihf.no

Lokallagsmøtet og det ekstraordinære årsmøtet kunne endelig avholdes, og det fysisk! Det er enormt fint å kunne treffe nye og gamle venner igjen, og vi håper det kan forbli sånn! Utvalget er i gang med å planlegge 2022, og vi har mye å glede oss til! Allerede har tre ungdommer, Aina, Malin og Tormod deltatt på det første seminaret av FEIF young leader event, og skal til våren få reise fysisk til Wien for det neste seminaret. Vi planlegger også at norske ungdommer skal få delta på en inspirerende samling her i Norge. Vi planlegger også to andre store høydepunkt, nemlig Pinsestevnet og NIHF Fjellfestivalen. Det skal bli gøy

å få arrangere NIHFs store breddestevne igjen, og forhåpentlig endelig få arrangert FEIF riders camp under Fjellfestivalen! Hver gang vi har reklamert for NIHF-cup de siste årene har vi blitt spurt “kan jeg også delta?”, av voksne. Det synes vi det er på tide å kunne svare ja til. I 2022 er planen å arrangere NIHF-senior Cup! Følg med, her blir det et begrenset antall plasser og forhåpentligvis mange som ønsker å delta. Turkonkurransen fortsetter, og antallet deltakere stiger stadig. Det er motiverende å se at så mange finner glede i arrangementet!

Avl Vi vi få takke for et godt gjennomført lokallagsmøte, og vi vil nok en gang gratulere de som fikk utmerkelser i avl for året 2021. Avlsutvalget hadde godt oppmøte Ingeborg Björk Steinsdóttir på vårt miniseminar, og vi fikk en god dialog rundt avl@nihf.no terminlista for avlsvisninger, både i 2022 og generelt. Inge Kringeland fortalte om ulike systemer for bedømming av unghest, og vi hadde den svært smittsomme kjønnssykdommen CEM på agendaen med tanke på neste års bedekningssesong.

AVL

Islandshestforum 56

Flere lokallag har arrangert unghestskuer i høst, og det er gledelig å se at dere fortsatt kommer til disse uformelle utstillingene. Det er viktige møteplasser for både hester og folk. Vi ønsker dere en fredfylt jul og en like fredfylt nyttårsfeiring. 2022 blir et godt år for avlsinteresserte med fokus på utdanning, kunnskapsformidling og selvfølgelig utstillinger!

Dommer/Utdanning Tusen takk til alle dere som kom på lokallagsmøtet! Det var helt fantastisk å kunne møtes igjen! Dommer- og utdanningsutvalget hadde miniseminar om fremtiden for instruktørutdannelsen vår, og vi fikk mange gode tanker og innspill vi tar med oss videre. Det er viktig at dere medlemmer er med på slike ting, uten dere sitter vi alene med ideene våre, og det er alltid nyttig å få innspill på hva som kan forbedres, hva som fungerer – og hva som ikke fungerer!

I skrivende stund teller vi i utvalget ned dagene til vi skal ut på reise. Forhåpentligvis lar det seg gjøre, men covid-19 setter nok en gang inn noen nådestøt om dagen. Planen er å få reist sammen hjem til Erik på Hemfosa, for å feste alle tanker, planer, forsøk, ideer og innspill ned på papiret. Målet er å lage moderne, gode og oppdaterte kurs for dere medlemmer. Vi gleder oss!

I ne Smedbakken du@nihf.no.

Sportsutvalget Julen nærmer seg og vi kan se tilbake på et bra lokallagsmøte og en særdeles vellykket landslagssamling. Det ble avholdt en felles samling for elitelaget og U23 laget med noe ulikt innhold. Gjert Ingebrigtsen holdt foredraget «Hvordan oppdra en verdensmester», noe som viste seg å være svært lærerikt for våre neste års satningslag. Vi har i år tatt ut et stort satningslag. Dette fordi det har vært vanskelig å vurdere deltakerens resultater opp mot hverandre da vi har hatt få stevner de siste årene og fordi vi skal sende et stort lag på over 40 deltagere til Nordisk på Åland i 2022. På lokallagsmøtet presenterte sportsutvalget en

innholdsrik terminliste som vi tror og håper rytterne blir fornøyde med. Vi gratulerer Faxi Islandshestforening med NM i sport og Sleipnir med NM i gædingakeppni. Et annet positivt arrangement som ble presentert under lokallagsmøte var «Norgesserien». Dette blir en serie som vi håper vil bidra til å øke deltagelsen på stevner gjennom året, som igjen gjør interessen for å arrangere stevner enda større. Se reportasje om Norgesserien i Forum. Vi vil igjen gratulere Emma Skårbø med prisen årets sportsrytter i junior, Luisa Huseby Sem med prisen årets sportsrytter i ungrytter, Nils Christian Larsen med prisen årets sportsrytter i senior og Caroline Wangen med prisen årets prestasjon.

SPORT Mari Soot Kristiansen sport@nihf.no

Islandshestforum 57

Vi gratulerer våre sponsor- og profilryttere som vant medaljer under NM i sport og Gædingakeppni!

Kontaktpersoner

Norgesmester i F1 Sølv i T2 Sølv i P1 Sølv i femgangskomb.

Norgesmester i PP1 Bronse i P1 RSK IS NO

RENING FO

Kontaktpersoner i NIHFs styre og utvalg

NDSHEST LA

Sølv i ﬁrgangskomb. Sølv i T1 Sølv i V1

NIHF -

Islandshest RSK IS NO

RENING FO

NDSHEST LA

Leder: Even Hedland

NIHF -

Medlemsblad for Norsk Islandshestforening

Nr. 4 2021 - Årgang 38

Carolin Storebø

Tlf: 924 31 558 | post@nihf.no

Leder: Ingeborg Steinsdottir T: +47 483 45 938 | avl@nihf.no Medlem: Thomas Larsen | Marit Glærum

Redaksjonen vil gjerne ha tips, stoff og bilder fra nær og fjern. Vi må imidlertid forbeholde oss retten til å redigere innsendte innlegg.

Utvalg dommer og utdanning

Redaktør:

Leder: Ine Smedbakken | Tlf: 986 04 227 Medlem: Inger-Lise Fosmo Faksgaard | Tina Oppen

Utvalg barn/ungdom/fritid

Leder: Kari Egelandsdal | BUF@nihf.no Medlem: Julie Holtesmo | Ragnhild Rekanes Medlem/ungdomsrepresentant: Eline Andreassen

Sportsutvalget Leder: Mari Soot Kristiansen T: +957 81 923 | E: sport@nihf.no Medlem: Ståle Wangen | Torunn Nordvik

Kontrollkomite: Ingrid Haugen

| Morten Møller

Revisorer: AS.revisjon

Norgesmester ungrytter B-ﬂokk Sølv i ﬁrgangskomb. Sølv i T1 Bronse i V1

nihf.no

Foto: Sigrid Flatås Storli

Utvalg avl

Sølv i ungrytter B-ﬂokk

Norgesmester i firgangskomb. Norgesmester i V1 Norgesmester i T2 Bronse i F1 Norgesmester i B-flokk Sølv i A-flokk

Organisasjonssekretær: Anine Lundh Stambokfører: Nils Ole Gilde Norsk Islandshestforening, Stambokkontoret Postboks 34, 3831 Ulefoss Tlf: 359 45 000 | stambok@nihf.no

Agnes Helga Helgadottir

Stian Pedersen

forum

Tlf: 908 56 758 | even.hedland@nrcgroup.no

Christina Lund

Mia Strøm Norgesmester i femgangskomb. Norgesmester i F1 Sølv i PP1

Maria Gjellestad Bosvik Norgesmester i P2 Vinner av P2, NM i gædingakeppni med ny norsk rekord

Bronse i T1

Mette Sattrup, Tlf: 900 88 530 Burudveien 16, 1350 Lommedalen msattrup@icloud.com

Annonseinfo:

Ingrid Soﬁe Krogsæter

Karoline Ilseth Dahlø

Caroline Wangen

Islandshestforum: Bakside kr 7000,Helside kr 6000,Helside side 2 kr 6500,Halvside kr 3500,Kvartside kr 2500,Rubrikk kr 200,-, Ikke inkl. logo på nettsiden Prisene er eksl. mva og inkluderer logo nettsiden. Annonser på nihf.no: Kontakt redaktør Mette Sattrup

Valgkomite

Leder: Kariann Skår Medlem: Mari Soot Kristiansen | Terje Hagelund

Adresseendring sendes til: Organisasjonssekretær NIHF: Anine Lundh, post@nihf.no

Neste deadline: 11. februar 2022

Design:

cathrines cmykeri,Cathrine Fuglei chfuglei@gmail.com, Tlf: 907 80 901

Trykk: X-IDE AS,

Tlf: 22 90 39 00, www.xide.no

Islandshestforum 58

Islandshestforum 59

Returadr:

Norsk Islandshestforening RETURADR.: c/o Accountor Hamar ASFORUM NORSK ISLANDSHEST Aluvegen 95 C/O BENTE SKOIE 2319 Hamar TREDAL 4520 LINDESNES

Det unike fjæringssystemet WCF får du kun på Böckmann hestehengere

d og stabil kjøreopplevelse under transport er viktig for hestens velferd. Böckmann hestehengere leveres med WCF fjæringssystem, et individuelt ppheng med spiralfjærer, vippearm og støtdempere som effektivt nøytraliserer jevnheter i veibanen.