Islandshest 4-2020

RENING FO

RSK IS L NO

Islandshest DSHEST AN

Medlemsblad for Norsk Islandshestforening

Nr. 4 2020 - Årgang 37

forum

NIHF 50 ÅR

JUBILEUMSNUMMER nihf.no

Redaktøren

Innhold 6

24

Fordi hestene våre fortjener trygghet

Kjære leser Desemberdagene går fort mot jul. Det er et underlig år vi kan se tilbake på.

På sportsfronten ble stevner avlyst, de store mesterskapene uteble. Men flere klubbmesterskap har gått av stabelen, og i årets siste utgave av Islandshestforum kaster vi glans over klubbmesterne våre. Avlsutstillinger ble også færre enn planlagt dette året, så da det endelig ble en visning på Biri i juli, var oppslutningen veldig god. Vi har møtt fire unge ryttere som for første gang valgte å vise hesten sin selv.

Det er gjevt å vinne stevner, og for mange ruver Feather Prize også høyt.

GaitAcademy har god og harmonisk ridning på timeplanen. Møt Bent Rune Skulevold som sammen med Stian Pedersen benytter seg av det digitale klasserommet i sin undervisning.

NIHF fyller som kjent 50 år i år. Feiringen i fellesskap måtte vi utsette, men jubileet er viet godt med plass i dette nummeret av Islandshestforum. Årskavalkaden fra starten til i dag er verdt å lese og ta vare på. En stor takk til Tone Kolnes for bilder fra hennes rikholdige arkiv.

Bent Rune Skulevold har bidratt med et tilbakeblikk på ridning og sport de siste 50 år, et imponerende stort stykke arbeid.

Imponerende er også Inge Kringelands tilbakeblikk på avlen i Norge. Les og lær!

Du husker kanskje filmen «For en neve kaffe»? I jubileumsskriftet kan du blant annet kose deg med Stein P. Aasheims humoristiske fortelling fra den turen.

Og det er gjerne på ridetur de gode samtalene skjer. Når vi er i ett med hesten og naturen, åpner det noen kanaler. Det føles godt, og dette kan ingen pandemi ta ifra oss.

Gratulerer med 50-årsjubileet!

God jul!

Islandshestforum 2

5%

medlemsrabatt!

61 Leder 2 Mange ville vise på Biri 6 Høstet erfaring 8 En god opplevelse 9 Ansvarsfull oppgave 10 Ga mersmak 12 Fornyet samarbeidsavtale med HRG 14 Fornyet samarbeidsavtale med Agria 15 Ut på tur med BUF 16 Klubbmesterne 18 Jubileumslotteriet 27 Anders og Lina, Drømmeduoen fra Sørlandet 28 På islandshest over Utvikfjellet 32 Veterinærsak: Tannfistel 34 Unghestskue Telelaga 36 Høye karakterer i Mysen 38 Unghestskue på Hjerkinn 39 Din digitale ridelærer 40 God økonomi og nye samarbeidsavtaler 42 Ekstraordinært årsmøte 42 Bli bedre på sosiale medier 44 Nytt fra utvalgene 48 Vil dele inndelingen av aldersklasser 50 Jubileumsskriftet 52 Kontaktpersoner lokallag 86 Kontaktpersooner i NIHFs styre og utvalg 85 Annonseinfo 85 Lokallag 87

Hestene våre betyr enormt mye for oss, og skulle noe uforutsett skje er det godt å ha en forsikring. Vi tilbyr skreddersydde forsikringer til din islandshest. Vår mest solgte forsikring er veterinærforsikring, som dekker undersøkelse, behandling og medisiner for opptil 100 000 kroner per forsikringsår. Denne varer livet ut og er helt uten aldersgrense! Vi har også livsforsikring, avlsforsikring og foster- og føllforsikring.

Husk at du som er medlem av Norsk Islandshestforening får 5 % rabatt på alle våre hesteforsikringer!

Les mer og sjekk pris på agria.no

Vital

Lederen har ordet RSK IS NO

RENING FO

NDSHEST LA

like nature

NIHF -

TM

Even Hedland Leder i Norsk Islandshestforening

Hei godt folk!

Et veldig spesielt driftsår 2020 er snart ved veies ende, og vi skal snart gå inn i julehøytiden som også blir spesiell i år i og med at vi ikke kan møtes som vi pleier. 2020 skulle være året der Norsk Islandshestforening virkelig feiret seg selv med mye spennende program i forbindelse med feiringen av vårt 50-årsjubileet, så endte vi opp med å kun få gjennomført to fysiske arrangementer. Det er både trist og leit, men ikke noe å få gjort så mye med. Vi er helt bestemt på at vi skal få feiret oss selv straks forholdene tillater det.

Lokallagsmøtet

Årets Lokallagsmøte og Ekstraordinært Årsmøte ble avholdt digitalt første helgen i november med et godt oppmøte fra totalt 23 lokallag. Tilbakemeldingene fra deltakerne var god, og det er ingen tvil om

Islandshest

Islandshest

RSK ISL NO

ENING OR

Årgang Nr. 1 2020 -

36

Medlem

NIH F -

Medlemsblad

forum

estforening

Islandsh sblad for Norsk

for Norsk Islandshe

stforening

Nr. 3 2019 - Årgang

estforening

RSK I S NO

Nr. 2 2020 Årgang

37

- NIHF -

g 36

- Årgan Nr. 4 2019

forum

stforening

lad for Norsk

Islandshe

Medlemsb

28.03.2020

nihf.no m_1-20.indd

17:28

Islandshestforum_

3-19.indd 1

nihf.no

1

15.09.2019

God sommer!

nihf.no Islandshestforu

m_2-20.indd

1

9 14.17

09.12.201

24.06.2020

21:54

nihf.no -19.indd

stforum_4

Islandshe

1

Valgkomiteen i Norsk Islandshestforening har startet arbeidet med å rekruttere tillitspersoner til styre og utvalg. Det er mange viktige verv som er ledige og det er viktig at dere som har lyst til å gjøre en jobb for foreningen tar kontakt med komiteen.

Det er fortsatt en viss usikkerhet knyttet til hvordan det kommende driftsåret vil bli av omsyn til gjennomføring av arrangementer med mer. Vi vil som vi har gjort hele tiden forholde oss til de enhver gjeldende anbefalinger og retningslinjer som foreligger.

Slik signalene er nå ser det positivt ut og jeg håper virkelig at vi kan møtes som normalt i løpet av 2021.

Jeg vil til slutt vil ønske sponsorer, forretningsforbindelser, ansatte og alle dere kjære medlemmer en riktig god jul og godt nytt Islandshestår.

Med vennlig hilsen Even Hedland Leder i Norsk Islandshestforening

Abonner på

Islandshestforum!

t Islandshes DSHESTF AN

forum

Tid for følling -Er du klar?

RSK ISL NO

for Norsk Islandsh

Islandshestforu

Islandshestforum 4

36

forum

ORENING TF

Medlemsblad

ENING OR

Islandshest

DSHEST AN

NDSHES LA

Årsmøte i mars 2021

NDSHES LA

-

DSHESTF AN

RENING FO

RSK IS L NO

Norsk Islandshestforening ble stiftet Hamar 19. august 1970, og vi er 50 år. Opp gjennom årene har foreningen vokst og utviklet seg

ORENING TF

ent onnemrt.no! b a n g Te ww.spo på w

Norsk Islandshestforening 50 år

enormt. Vi er en levende og svært aktiv forening med lokallag fra nord til sør. Jeg tenker ofte på de som i sin tid var med å stifte vår forening med stor ydmykhet. Jeg er utrolig stolt over og glad i vår forening, som jeg har vært så heldig å få lov å lede over så mange år som jeg har. Det gode felleskapet og alle vennene man gjennom dette miljøet har fått er bare fantastisk. Jubileet vil behørig bli kommentert og tatt opp av flere i dette nr. av Islandshestforum. Jeg vil herved gratulere med de første 50 år og ønsker oss all mulig lykke til inn i de neste 50 år.

Foto: ©Hippolyt - Slawik

at den digitale hverdagen har tatt oss og at vi skal bruke dette til mye positivt fremover.

Når det er sagt så er det ingen tvil om at savnet av fysiske møter er stort og at vi nå ser veldig frem til det blir mulig igjen. Det var svært hyggelig å få presentert den reviderte samarbeidsavtalen med Agria dyreforsikring som administrerende direktør Marianne Broholm Einarsen holdt for oss under Lokallagsmøtet. Dette er en avtale som det er viktig at vi alle får et eieforhold til og at både lokallag og dere medlemmer støtter opp. Vi vil ha aktivt fokus på samarbeidet fra og med nå og de nærmeste år. Håpet er øke forsikringsandelen for Agria og samarbeide om å unngå skader.

Jubileumslotteriet ble endelig trukket i forbindelse med Lokallagsmøtet. Dette lotteriet ble en stor suksess for Norsk Islandshestforening, og det er en glede og kan melde at overskuddet fra lotteriet er på ca. kr. 90 000.- Jeg vil herved takke våre bidragsytere svært gode samarbeidspartnere Tilhenger Nor AS for sponsing av hestehengeren, Skoies AS for sponsing av tre saler og Global Buisnes Travel (HRG Grimstad) med sponsing av tre reisegavekort. Til slutt stor takk til alle som har kjøpt lodd og vår eminente loddgeneral Terje Hagelund.

Jeg vil også benytte anledningen til å gratulerere Hugljufur som Årets lokallag, Elin Hvaal fra Arvakur som Årets Ildsjel og Ine Smedbakken fra Gandur som Årets ambassadør.

RS NO K IS

-

15.43

Bladet er inkludert i medlemskap.

Du kan tegne abonnement selv om du ikke er medlem i Norsk Islandshestforening!

Den kalde luften om vinteren kan være utfordrende for hestens luftveier Diversitet og variasjon i din daglige fôring, vil sammen med et bredspektret tilskudd av urter, styrke både immunforsvar og luftveier.

Tel. 934 40 494 · info@hippolyt.no

Avlsutstillingen på Biri

Avlsutstillingen på Biri

Vigri fra Rørvik, total 8,24, total w/o pace 8,21 Foto: Mette Sattrup

Kastania frá Rauðalæk, total 8,28, total w/o pace 8,24 (Foto: Tine Johansen)

Lukku-Blesi frá Selfossi fikk stevnets høyeste score med total 8,33, og total w/o pace 8,73 Foto: Mette Sattrup

BergÞor fra Frøberg, total 8,04, total w/o pace 8,39 Foto: Tine Johansen

Sara fra Røysland, total 8, total w/o pace 8 Foto: Tine Johansen

Eitill fra Svartemyr, total 8,01, total w/o pace 8,07 Foto: Mette Sattrup

Mange ville vise på Biri

I alt 46 hester ble vist da NIHF arrangerte avlsvisning på Biri 7. - 9. juli 2020.

Tekst: Mette Sattrup

Etter at jubileumsutstillingen i Seljord og utstillingen i Tresfjord måtte avlyses på grunn av Covid-19, var oppslutningen stor da avlsutvalget inviterte til visning på Biri travbane. Med gode smittevernrutiner og effektiv informasjonsflyt via facebook ble visningen et godt organisert arrangement.

Mange uttrykte også glede over å møtes og få gjennomføre en visning i disse spesielle tider.

I alt ble 43 fullbedømt og tre kun stilt til bygningsbedømmelse.

– Deltakelsen var svært god til én enkeltvisning å være, i forhold til et ordinært visningsår, men det er selvfølgelig et resultat av at to visninger før denne ble avlyst. Vi er veldig fornøyde med å ha fått gjennomført visningen med tanke på smittesituasjonen vi er i. Noe av årsaken til at vi måtte avlyse flere visninger, Islandshestforum 6

Valíant fra Fossan, total 8,2, total w/o pace 8,18 Foto: Tina Johansen

er mangeIen på norske avlsdommere.

Pandemien gjorde det vanskelig å hente inn dommere fra utlandet, forteller Ingeborg Bjørk Steinsdottir, leder av avlsutvalget i NIHF.

Flotte hester

Avlslederen roser både hester og ryttere: – På Biri var det mange flotte hester som ble vist godt frem. Det er spennende å se så

Selma fra Skarstad, total 8, total w/o pace 8,34 Foto: Tine Johansen

mange gode norskfødte hester og hester avlet i utlandet av norske avlere.

I alt 10 av de fullbedømte oppnådde en total dom på over 8-tallet.

Vil fremme unge visningsryttere Ingeborg er særlig imponert over de unge som i år har valgt å vise hesten selv: – Igjen må vi rose rytterne som viste hest for første gang. For å følge opp dette

skal Avlsutvalget i 2021 arrangere et avlsseminar/avlskurs hvor temaet blant annet skal være hvordan stille en hest til avlsvisning. Her ønsker vi at flere nye visningsryttere vil komme for å lære mer om bedømmningssystemet som er nytt fra 2020, og generelt om hvordan man best stiller en hest til bygnings- og ridedom.

Her ønsker vi å fange opp de unge spesielt, avslutter avlslederen.

Støttende miljø

Flere av de unge debutantene uttrykte takknemlighet for hvordan erfarne visningsryttere stilte seg til rådighet og bidro til å ufarliggjøre en situasjon som ellers kan oppleves både vanskelig og usikker første gang ut.

Islandshestforum har tatt en prat med fire unge som viste hest for aller første gang. Møt Ayla, Anders, Trine og Hallvard.

Sigarr frá Rauðalæk, total 8,15, total w/o pace 8,51 Foto: Tine Johansen

Komet fra Skog, total 8,32, og total w/o pace 8,71 Foto: Tine Johansen

Islandshestforum 7

Avlsutstillingen på Biri – Debuterte som visningsrytter:

Avlsutstillingen på Biri – Debuterte som visningsrytter:

Anders og Lina oppnådde en total på 7,42 (Foto: Mette Sattrup)

Tekst og foto: Mette Sattrup

Tekst og foto: Mette Sattrup

Høstet erfaring

En god opplevelse

Første gang Anders Berget noensinne var på en avlsvisning, kom han som rytter på egen hest, Lina fra Myrberget. Den unge visningsrytteren debuterte på Biri 7. - 9. juli i år, og målet var å høste erfaring.

Under avlsvisningen på Biri red Trine Jonassen sitt første ritt som visningsrytter.

Med støtte og veiledning fra erfarne deltakere, ble det en god opplevelse.

Anders er en av flere unge ryttere som i år har valgt å vise hesten sin selv.

– Det var en gøy opplevelse. Jeg kom på plassen, alt var nytt, jeg visste ingen ting.

Men jeg lærte stadig noe gjennom hele stevnet, måtte bygge erfaring, hva går dette egentlig ut på? Jeg er veldig fornøyd med hvordan det gikk. Jeg red kanskje litt for pyntelig, litt mot sport, har skjønt at på en visning skal man ri mer som gædinga, Islandshestforum 8

på kanten. Hesten og jeg jobbet bra sammen, vi har bygd erfaring på hva vi kan gjøre bedre neste gang. Dersom jeg skulle vise henne igjen, vil jeg vise henne selv. Jeg gikk til visningen for min egen del for å lære og få erfaring, finne ut om jeg i framtiden har lyst til å vise hester, prøve og lære. Etter hvert tror jeg at det kunne være gøy å vise hester. Målet var for meg selv å lære noe. Jeg hadde jo ikke vært på visning før, så målet var å se hva det

gikk ut på. Det var en fin måte å lære det på.

Vi kastet oss ut i det. Visningen var stengt for publikum, siden vi var i Corona-tider. Alle stevner var avlyst, så det ble en god mulighet til å vise Lina. Nå kunne vi bruke tid på det, ellers er jo visningene mellom konkurranser, med konkurranse tre dager etterpå. Vi kunne fokusere på visningen, det var en god mulighet til å prøve, sier den unge debutanten.

– Tidligere har rollen min vært en annen som hjelper eller hestepasser. Det å være rytter har vært lærerikt og spennende, da det er forskjell fra sport til visning.

– Største utfordring og beste opplevelse?

– Utfordringene med visning fra sport for min del var nok dette med å vite hvor mye power og tempo som må vises for å hente karakterer både i vilje, ridbarhet og de ulike gangartene. Og ikke minst det at man kun har et rett strekk og ikke ovalbanen. Det beste jeg sitter igjen med etter visningen er hvordan de erfarne

støtter og stiller opp for de som viste for første gang. Jeg selv fikk mye veiledning gjennom Thomas Larsen som var en trygghet for meg som førstegangs viser.

– Hvordan synes du resultatet svarer til forventningene?

– Jeg er fornøyd med gjennomføringen og den erfaring jeg fikk ved å vise min egen hest. Resultatet var ok, og jeg tenker vi har mer å øve på til neste gang.

Jeg håper absolutt på å kunne få denne muligheten igjen og vise flere ulike forskjellige hester.

– Hva synes du har vært den største forskjellen fra å ri sportsklasser?

– Største forskjellen tenker jeg må være synet på hesten og ikke hele ekvipasjen.

Gjennom visning er det egne karakterer for vilje og gemytt, noe som ikke finner sted i sportsklassene.

– Hva er dine fremtidige sportslige mål?

– Mine sportslige mål fremover er å fortsette å utvikle min egen hest videre og oppnå høyere resultater enn før. Og ikke minst håpe på en mulighet for en plass på laget.

Islandshestforum 9

Avlsutstillingen på Biri – Debuterte som visningsrytter RSK IS L NO

Alda frá Dalbæ med Hallvard i sadlen oppnådde en total på 7,9.

Første innkalling til Årsmøte i Norsk Islandshestforening

I 2017 var Hallvard Kjøllmoen Steien på FEIFs avlsseminar på Skeiðvellir, Island, for å lære å vise og trene hester. Siden den gang har drømmen vært å vise hest. Under avlsvisningen på Biri i juli ble drømmen til virkelighet, to ganger.

Tid: Lørdag 20. mars 2021 Sted: Clarion Hotel & Congress Oslo Airport Gardermoen

Tekst og foto: Mette Sattrup

Hallvard viste de to Kvistli-eide hoppene Alda frá Dalbæ og Glás fra Dalbæ.

– Jeg lærte mye på Island og følte meg klar.

Sånn sett skulle jeg kanskje kastet meg ut i det tidligere, da jeg hadde ting friskt i minne.

Men jeg følte at jeg hadde et godt grunnlag i forhold til det teoretiske. Ting tar tid og man skal ha en del erfaring i bakhånd på visninger for å vite hvordan man skal håndtere alle situasjoner, sier Hallvard.

Avlsvisninger er veldig forskjellige fra sporten, synes han: – På en visning må du prøve å vise 100 prosent av hva hesten er god for, på de få minuttene du har. Hesten skal se best mulig ut i kroppen, det holder ikke bare å fôre og trene opp til at de skal gå best mulig, men det skal se best mulig ut også. Det er kanskje den største forskjellen. Ikke bare gangartsmessig, hva hesten presterer under rytter, men skal også vise seg godt uten rytter også.

Dommerne ser på hele hesten, muskulatur og overlinje. I sporten er det gjerne slik at man «safer» mer, for en feil i en sportskonkurranse kan gi store konsekvenser, mens resultatet av en visning følger hesten resten av livet. Min største utfordring var å våge å satse litt mer.

Det lå mer i dette enn i en sportskonkurranse.

Særlig når det ikke var mine egne hester, sier Hallvard.

Islandshestforum 10

DSHEST AN

RENING FO

Ansvarsfull oppgave

Årsmøte

Han synes det er en ansvarsfull oppgave å vise andres hester.

– Hvordan var resultatet i forhold til forventningene?

– Jeg visste at jeg red to gode hester, men ingen av dem var helt oppe på topp der jeg vet de kan være. De fikk to gode eksteriørdommer. Glás hadde den tredje beste eksteriørdommen av samtlige, mens av de to fikk Alda beste ridedom og best sammenlagt.

Jeg var ganske usikker på hvordan det ville bli, det handler også om å få stilt dem opp på best mulig måte. Det er en kunst. Jeg er veldig fornøyd med eksteriørdommene og særlig ridedommen til Alda, kunne håpet noe bedre trav og tølt på Alda, men var fornøyd. Det skal klaffe på dagen også. Alt i alt var jeg heldig som fikk lov til å vise for Anne Ma og Morten, det setter jeg veldig stor pris på.

– Ga det mersmak å vise hest?

– Ja, det ga absolutt mersmak. Noe av det som var morsomt å oppleve var at en visning er ingen konkurranse. Alle er behjelpelige, erfarne visningsryttere er klare for å hjelpe deg mest mulig. Det synes jeg var veldig hyggelig, ga en god atmosfære. Alt blir veldig ufarlig når alle de kjente visningsrytterne

gladelig stiller opp hvis du lurer på noe.

– Hva er dine sportslige mål?

– Jeg vil gjerne bli med igjen. Hjemme har jeg noen unghester som jeg håper kan bli ganske fine, og så er jeg heldig og har fått låne blant annet en lovende vallak av Caroline Gleditsch Holstad, en som jeg får bruke som min egen. Det setter jeg veldig stor pris på, å ha en å ri som er klarere enn mine egne.

Min egen eldste ridehest er fire år, så det er fortsatt noe tid igjen til de er klare. Anne Ma og Morten på Kvistli får jeg også låne hester av. Hvis sesongen blir mer «normal» neste år, satser jeg på å starte noen stevner og se hvordan det går.

Hest på heltid

Hallvard Bor i Folldalen og har alle hestene sine hjemme på gården. Der har han anlagt ridebane og bygget ny stall, og har nå fasiliteter som kan brukes hele året. I tillegg til egne hester, tar han imot hester i trening.

– Nå har jeg mulighet til å jobbe med hest på fulltid, avslutter den unge visnings- og treningsrytteren, og legger til at han også trives veldig godt i instruktørrollen, og har elever rundt omkring i landet.

I tråd med vedtektene innkalles det til årsmøte i Norsk Islandshestforening. Årsmøtet er NIHFs høyeste organ og er en viktig møteplass for lokallag og engasjerte i foreningen. Møtet er åpent for alle medlemmer selv om en ikke er stemmeberettiget for sitt lokallag. Sakslistedokumentene vil gjøres tilgjengelig på hjemmesiden https://nihf.no/ og sendes ut til lokallagene.

Søndag 21. mars blir det Temadag med spennende foredrag og diskusjon. Mer detaljert program vil annonseres på hjemmesiden.

Påmelding og bestilling av overnatting og dagpakker til årsmøte og temadag vil legges ut på sporti.no.

Islandshestforum 11

Avlsutstillingen på Biri – Debuterte som visningsrytter:

Avlsutstillingen på Biri – Debuterte som visningsrytter:

Ayla er svak for hester, både over og under panseret. Ved siden av ridningen utdanner hun seg til bilmekaniker.

fått av Thomas. Hadde det ikke vært for ham, hadde vi ikke endt opp med Leistur, forteller Ayla.

Viste for første gang

Ayla og Leistur på Biri (Foto: Tine Johansen, tølt.no)

Ayla og Leistur har brukt lang tid på å bli kjent med hverandre. Etter to år oppdager hun fortsatt nye sider ved Leistur.

Ga mersmak – Jeg synes det var veldig gøy å vise hesten selv. Leistur visste veldig godt hva han skulle, så det gikk litt fort i svingene noen ganger. Men vi kommer nok til å prøve oss igjen, sier Ayla Steinsgard.

Tekst og foto: Mette Sattrup

Islandshestforum besøkte henne og Leistur frá Torfunesi hjemme i Heggedal en lørdag i november.

Falt pladask

Det har gått to år siden Leistur kom til Thomas Larsen for å trenes opp før salg.

Ayla, som har jobbet for Thomas i tre år som treningsassistent, forelsket seg fort i den flotte hingsten: – Vi spurte, mest for moroskyld, hva de skulle ha for ham, og da fant vi ut at det ble aktuelt for oss å kjøpe ham. Jeg er veldig takknemlig for all hjelp vi har

Leistur hadde gått avlsvisning på Island, men var ikke godkjent i Norge.

– Siden vi fikk Leistur som hingst, tenkte vi at det kunne være interessant å få noen avkom etter ham. Egentlig tenkte vi bare sende inn papirene for å få ham godkjent, men så tenkte vi at det kunne være gøy å prøve selv også. Da tok vi med alt sammen, både bygnings- og ridedom.

Ayla bestemte seg for å vise hesten sin selv. Det var første gang hun red en avlsvisning.

– Jeg synes nye utfordringer alltid er spennende, og lurer litt på om jeg har lyst til å fortsette med visninger fremover.

I tillegg tok jeg det som en måte å bli enda bedre kjent med Leistur på, i alle situasjoner!

– Hva synes du var mest utfordrende med visningen?

– Å klare å få stoppet ham i galoppen.

Vi må øve på at han skal være lydigere i alle situasjoner. Han kan bli litt overgira på stevner også, og da sliter jeg med å få stoppet ham. Vi må jobbe mer med kommunikasjonen. Jeg rir fast for Thomas, han har hjulpet meg mye, og har også fått hjelp av Lene Thorud.

Ayla og Leistur har brukt lang tid på å bli kjent med hverandre. Etter to år oppdager hun fortsatt nye sider ved Leistur.

Avlsvisninger framfor sport

– Hva synes du er den største forskjellen på å ri sport og avlsvisninger?

– På sportsstevner rir vi stort sett på ovalbanen, mens på avlsvisningene er det mer fokus på at det skal være mye energi i hestene. Der er er de heller ikke så kresne på tempoet. Desto fortere, jo bedre, så lenge hesten går det den skal. Mens i sport er de mye strengere på reglene, synes jeg.

Jeg synes de dømmer veldig forskjellig etter hvordan de vil at hestene skal være på en sportskonkurranse, i forhold til hvordan de vil ha dem på en avlsvisning.

– Hva liker du best?

– Jeg synes det var mest morsomt med avlsvinsing, fordi både Leistur og jeg er glad i fart, har litt mer å gå på, mens inne på ovalbanen har både han og jeg lett for å bli anspent. Da er det også lettere på rettstrekke å bare strekke ut og bli mer avslappet sammen.

– Hvordan ble dommen i forhold til forventningene?

– Jeg synes den stemte greit. Jeg hadde ikke noe å si meg uenig i karaktermessig.

Det var første gangen vi prøvde, og Leistur og jeg har brukt veldig lang tid på å bli kjent med hverandre. Det er fortsatt mange ting vi ikke vet hvordan fungerer med ham, så jeg synes det var veldig fair.

Vi har prøvd mye forskjellig på kort tid i løpet av de to årene jeg har hatt ham.

Vanskelig med visning midt i uka Å vise hest ga mersmak. Men det er noen praktiske ting Ayla skulle ønske seg annerledes: – Jeg synes det er dumt at avlsvisninger settes opp på ukedager. Når de vil at flere ungdommer skal vise, blir det vanskelig når man har jobb og skole. Vi kan ikke ta oss så mye fri. De fleste av oss har heller ikke førerkort for å transportere hestene, så vi er jo avhengig av at foreldrene kan trekke hestehenger.

Satser mot Nordisk

De sportslige målene for Ayla og Leistur er å komme til neste Nordisk Mesterskap.

– Vi har et stykke å gå, med tanke på at vi må jobbe mer med tølten. Jeg må få ham litt mer avslappet i trav på ovalbanen, for vi slet mye med det i fjor. Han ville heller tølte og galoppere. I år har han gått veldig fint. Karaktermessig prøver vi å stige en halv karakter i alle gangarter framover. Foruten femgangsklasser, har han begynt å gå fint i tøltklasser også.

På Røkkvi-stevnet hadde han 7,5 for hurtigtølt, 6,5 for økninger og 6 for sakte tølt. Det begynner å komme seg. Vi trodde jo ikke at han skulle bli noen T1-hest, for han hadde ikke spesielt god tølt. Men vi er på vei oppover mot målene, forsikrer Ayla, 18 år og nyfrelst alvsrytter på egen hest.

Islandshestforum 13

Samarbeidsavtale

Samarbeidsavtale

Fornyet samarbeidsavtale med HRG – Overlat reiselogistikken til oss og bruk tiden på sportslig utvikling, er oppfordringen fra vår samarbeidspartner HRG. Tekst: Mette Sattrup

Samarbeidet mellom Norsk Islandshestforening og reisebyrået HRG ble formalisert i 2015, og vi er så heldige å ha fått den fornyet igjen.

Som enkeltmedlem eller klubb tilknyttet Norsk Islandshestforening vil du spare både tid og penger på å benytte HRG til bestilling av dine reiser. HRG gir råd og innspill for at reisen skal bli mest kostnadseffektiv og tidsbesparende, og de undersøker hvilke rabatter, for eksempel sportsbillett eller ungdomsbilletter, som gjelder for din reise.

– Vår gruppeavdeling håndterer alle sportsreiser over ni personer inklusive fly-, hotell-, bussbestillinger, navnelister, bespisning, samt bestilling av ulike arrangement – også på hesteryggen, sier Sarah Abrahamsen, salgs- og kundesjef i HRG. Islandshestforum 14

Hovedkontor i Grimstad

HRG er et fullservice reisebyrå med hovedkontor i Grimstad og lokale kontorlokasjoner fra Fredrikstad til Steinkjer.

Forretningsreiser utgjør kjernevirksomheten i HRG, der reisebyrået betjener forretningskunder innen alle bransjer; sport, kultur, det private næringsliv og offentlig sektor.

HRG tilbyr norsktalende 24-timers service for sine sportskunder, samt tilgang til HRGs gruppeavdeling som spesialiserer seg på sportsreiser og arrangementer for forbund, klubber og lag.

– HRG er en del av verdens største reisebyråkjede American Express Global Business Travel, et partnerskap våre kunder drar fordel av både i form av global ekspertise, samt lokal kunnskap, opplyser Abrahamsen.

Bakgrunn for sponsoravtalen

HRG reisebyrå har et sterkt engasjement for breddeidretten og et ønske om å gi tilbake til lokalmiljøene der HRGs kontorer er lokalisert. Abrahamsen forteller at Norsk Islandshestforening er en partner som gir dem mulighet til å utøve dette engasjementet, noe de er meget takknemlige for, og legger til at de er stolte av å være sponsor for Norsk Islandshestforening, en forening innenfor hestesporten som bidrar til mye

hesteglede og mange aktive lokalmiljøer i hele vårt langstrakte land.

Så neste gang du skal ut og reise, bestiller du din sportsreise her: Telefon: 800 20 639// E-post: grimstad@ hrgworldwide.com

For bestilling av klubbens neste gruppereise: Telefon: 800 20 644// E-post: centrum. gruppe@hrgworldwide.com

Ny avtale med Agria Samarbeidet mellom Agria og Norsk Islandshestforening (NIHF) og Agria startet allerede i 2004. I år er en ny avtale inngått.

Avtalen innebærer at NIHF hvert kalenderår mottar en fast årlig markedsstøtte på 75 000 kroner. For hver islandshest i porteføljen over 1.750 hester per 31.12.2020, utbetales det i tillegg en variabel markedsstøtte på NOK 100,- per islandshest. Deretter vil det årlig utbetales en variabel markedsstøtte basert på årlige vekst av forsikrede islandshester på kr. 100,per hest. Vinn / vinn for begge parter!

Fleecedekken fra Agria har vært en populær premie under stevner som blant annet NM og Pinsestevnet. Agria fortsetter med å stille fleecedekken og andre logoprodukter til bruk som premiering ved diverse arrangement i lagene. Dekken skal «henge litt høyt», det vil si permiering ved de større arrangmentene.

Rabatt til medlemmer

Som medlem i NIHF får du 5 % rabatt på forsikring i Agria.

Administrerende direktør i Agria Dyreforsikring i Norge, Marianne Einarsen Broholm (i front), sammen med generalsekretær i Norges Rytterforbund, Beate Hundhammer.

Agria har ingen aldersgrense på sine veterinærforsikringer.

Vil være til stede

Administrerende direktør for Agria Dyreforsikring i Norge, Marianne Einarsen Broholm, deltok på årets lokallagsmøte.

Hun fortalte at Agria har veldig lyst til å være en del av de største stevnene, NM og Pinsestevnet: – Vi kunne tenke oss å komme til dere og flagge samarbeidsavtalen og #stopphalthet. Får vi anledning til å gjøre det, er vi veldig glad. Vi har aktive agenter innen islandshestmiljøet, og vi vil gjerne vise medlemmer og de som deltar på stevnene at Agria har en fin avtale med islandshestforeningen, opplyste hun.

Langt samarbeid

Leder i NIHF, Even Hedland, sier han er svært godt fornøyd med den nye avtalen,

og at Islandshestforeningen i 2004 var en av de første foreningene som skrev avtale med Agria, og har hatt det siden.

Avtalen mellom Agria og Norsk Islandshestforening innebærer at vi sammen skal arbeide for: • sunne hester og god hestevelferd • å øke forsikringsgraden på hestebestanden og øke andelen forsikret i Agria • å utvikle gode forsikringsprodukter for hester • å spre kunnskap om hestehåndtering og hestehelse • å utvikle og spre kunnskap om håndtering av hest, oppdrett, skadeforebyggende tiltak, veterinærmedisin og god hestevelferd Islandshestforum 15

Turkonkurransen

Caroline koser seg på tur under Fjellfestivalen, premien hun vant i turkonkurransen!

Ut på tur med BUF I juli deltok Caroline Hofstad Jakobowiz i BUFs turkonkurranse og vant ­helgepass til Fjellfestivalen, med teltplass inkludert. Turkonkurransen i regi av utvalget for Barn, Ungdom og Fritid, er kommet for å bli.

Tekst og foto: Mette Sattrup

Konseptet er enkelt, og terskelen for å delta er lav. Registrer turene du rir i løpet av en måned, og send inn dokumentasjon til BUF. Vinneren trekkes, og velvillige sponsorer har sørget for at premiene er attraktive.

Caroline synes turkonkurransen er et godt initiativ: – Særlig i år hvor mange av de vanlige sosiale sammenkomstene har utgått.

Hun rir tur nesten hver dag, i hvertfall med en av hestene.

– Jeg er så heldig at jeg rir rett ut i skogen hjemmefra, så jeg slipper å ri ut på vei hvis jeg ikke ønsker. Jeg har en fin skog med flere trivelige runder, både klatreturer og flatere turer med grusvei og tøltestrekker. Om sommeren har jeg også vært i fjellet og ridd der, så har hatt god tilgang til terreng å ri i.

Tur er daglig trening

For Caroline er turridning en viktig del av den daglige treningen av hestene: – Jeg synes det er veldig viktig å trene hestene på variert underlag, samt å trene styrke og kondisjon, og dette gjøres etter min mening best på tur. Mange dressurøvelser kan også fint gjøres ute i skogen. Men selvfølgelig er det også god avkopling på en stressende dag å bare komme seg ut i skogen, uten å tenke trening.

– Hvor lange turer pleier du å ri?

– Det varierer veldig, men jeg kaller det ikke «tur» inni hodet mitt før jeg i hvert fall har ridd en times tid. Men har runder som er kortere enn dette også til dager med dårlig tid eller hvor mange hester skal ris.

Synes dog de beste turene er de hvor man har med matpakke og gjerne er ute en 4-6 timer.

Islandshestforum 16

– Har du noen turråd til andre?

Gjør det enkelt. Særlig når folk skal på lengre turer synes jeg mange bruker veldig mye tid og planleging, men for dagsturer så er det begrenset hva man trenger ha med seg. En matpakke i lomma og en ekstra genser eller jakke rundt livet holder som regel lenge. Er du ikke kjent, er det selvsagt lurt å ha med kart og kompass/gps også.

– Rir du tur hele året?

– Det blir mest lange turer om vår, sommer og tidlig høst, men jeg rir tur året rundt. Prøver å bruke de forskjellige årstidene best mulig, så når isen kommer på de ellers harde veiene, er det fint å ri fine turer med tølt og fart, og når pudderet ligger i skogen er det supert med en lang skrittetur i dypsnøen.

Caroline vil varmt anbefale andre å delta i turkonkurransen: – Det er gøy å se hvor langt man har ridd, og hvor fort man får kilometer hvis man faktisk rir hver dag, avslutter Caroline Hofstad Jakobowiz, medlem i Hekla Islandshestforening.

Få med flest mulig

Med mål om å få flest mulig ut på tur, har utvalget for Barn, Unge og Fritid, BUF, siden april i år invitert medlemmer til å registrere kilometer på hesteryggen.

Trekker vinner

Vinneren trekkes vilkårlig blant deltakerne hver måned.

– Vi vil gjerne se hvem som rir lengst, men en som har kun én hest vil aldri kunne konkurrere med den som for eksempel jobber som guide på rideturer når det kommer til antall ridde kilometer. Dette åpner også for at medlemmer av NIHF

som rir en gang i uka, skal kunne være med på konkurransen, i tillegg til andre som jobber med hest og ridning, sier Kari Egelandsdal, leder i BUF og primus motor for turkonkurransen.

Flotte premier

Konkurransen har fra dag én kunnet skilte med flotte premier, som rideturer i fjellet, ridehjelmer og gavekort. BUF ønsker derfor å takke sponsorene for støtten: Kvistli Islandshester, Skoies, Bø og Lifjell Turridning, Tryggvi Islandshestgård og Rytter’n.

Er det noe å lure på? Gjør som Caroline, hiv deg med!

Enkelt å delta BUF har opprettet en facebookgruppe for turkonkurransen, «NIHF turkonkurranse», hvor du enkelt kan delta i konkurransen.

BUF legger ut en invitasjon hver måned. I kommentarfeltet for den aktuelle måneden legger du inn bilde av dine rideturer sammen med informasjon om hvilken klubb du tilhører i den første kommentaren. Rir du flere turer legger du inn neste bilde som en kommentar til din egen kommentar. Hvis du bruker en app til å registrere turer kan du også legge til skjermbilde av registrerte turer i tillegg til, eller i stedet for bilder. Legger du til minst fire bilder fra fire ulike turer er du med i trekningengen av fine premier. Du må være medlem av en klubb tilknyttet NIHF for å være med i den månedlige trekningen, men du er velkommen til å dele bilder og informasjon om turer selv om du ikke er medlem av et lokallag under NIHF. Dersom du ikke ønsker å være medlem av facebookgruppen, kan du sende inn samme dokumentasjon direkte til BUF via e-post buf@nihf.no.

Islandshestforum 17

Årets klubbmestere

De store stevnene uteble dette året, både Norgesmesterskapet og Nordisk Mesterskap ble avlyst. Men en rekke klubbmesterskap er gjennomført, og vi ønsker å kaste glans over de som i pandemiåret 2020 likevel kan smykke seg med en mesterskapstittel. Vi inviterte derfor lokallagene som har avholdt klubbmesterskap til å sende oss navn på vinnerne med bilder. Her er årets klubbmestere.

Klubbmestere 2020

Klubbmestere 2020

Hekla Islandshestforening

Stormur Islandshestforening Firgang ungrytter: Kaja Andreassen og Tira från Mesch, foto: Jeanett E. Nyvold

Femgang junior: Kelly Svendsen og Perla fra Kolnes, foto: Jeanett E. Nyvold

Klubbmester barn: Madelen Sørbråten Lundby

Barneklassen: Amanda Bakke og Snafari fra Vestre Eskedal, foto: Jeanett E. Nyvold

Vi gratulerer!

Klubbmester Junior: Emma Skårbø

Firgang junior: Tiril Rwinfjord og Gina fra Sørbråten, foto: Jeanett E. Nyvold

Firgang senior: Tina Oppen og Taktr fra Brimnesi, foto: Jeanett E. Nyvold

Femgang senior: Sara Stensby og Glitnir fra Vindal, foto: Jeanett E. Nyvold

Klubbmester 4-gang ungrytter: Emilie Gjellan

Fritidsklasse: Guro Felicia Skautvedt og Fengur fra Forsand, foto: Jeanett E. Nyvold

Klubbmester 4-gang senior: Andreas Juelsen

Islandshestforum 18

Klubbmester 5-gang: Caroline Wangen

Islandshestforum 19

Klubbmestere 2020

Klubbmestere 2020

Fakur Islandshestforening

Gloi Islandshestforening

Fritidsklasse: Tone Follaug med Halastjarna fra Lian

Femgangskombinasjon: Martine Høydalen Høgseth med Stelpa fra Follaug

Fra venstre: Aurora, Maia, Bina, Vårinn T, Tone, Hedda, Hannah og Vårinn H.

Sport 1.plass Vårinn Trustrup Litli-Gneisti fra Moene 2.plass Tone Beate Gjerstad Pristur fra Lian Fritid 1.plass Aurora Buan og Glettir fra Skorgen 2.plass Maia Persen og Hrafntinna fra Blesastöðum 1A 3.plass Bina Ramlo og Vinur fra Åm Mellomklasse: Kitty Solberg Gulløy med Eldur fra Nerbåen

Firgangskombinasjon: Una Marie Follaug med Sveifla fra Ouff

Fakur avholdt klubbstevne den 11. oktober i år. Det var god stemning, fint vær og veldig god dugnadsinnsats på stevnet.

Det var et åpent klubbestevne, og mange av deltagerne var fra andre klubber, nært og noen litt fjernt.

Det var bare Fakur sine medlemmer som kunne bli klubbmestere.

Barn 1.plass Hedda Moldestad og Kolbeinn fra Skjalg 2.plass Hannah Eggen Bragstad og Hjalti fra Frøberg 3.plass Vårinn Hognes og Vinur fra Eklespannet

Hedda og Kolbeinn, klubbmestere i barneklassen.

Foto:M alin Gundersen

Hrimnir Islandshestforening

Gandur Islandshestforening A-klasse senior 4.gang: Anine Lundh/Brá fra Ågreneset B-klasse senior 4.gang: Hanne Lindgreen/Töfri fra Kise B-klasse senior 5.gang: Benedicte Nylund/Vala fra Åsvin C-klasse ungrytter 4.gang: Kaja M H Holden/Mergur fra Talberg C-klasse barn 4.gang: Eva Tennes Krogh/Vonandi fra Bergkåsa Gandurs klubbmestere 2020 Foto: Nina Randklev

Islandshestforum 20

A-klasse Senior firgang: Bente Los med Ferill fra Dommerhuset Ungrytter firgang: Ayla Steinsgard med Baron fra Øverbø Junior firgang: Marie Båsen med Karl fra Tømmerby Kær

B-klasse Junior: Hedvik Støfring med Hákon fra Kjos Ungrytter femgang: Mille Nilseng Mellerud med Huginn fra Austurási Ungrytter firgang: Hanne Marte Eide Flaten med Atlas fra Medalhaugr Senior firgang: Camilla Onshuus med Ljóni fra Lian Senior femgang: Martine Åsvall Fjeld med Gigjar fra Lian D-klasse Junior: Aurora Tveter Huseby med Habgarður fra Stall Myra Senior: Nina Solheim med Hlynur frá Viðivöllum Fremri Ungrytter Mille Nilsen Mellerud ble klubbmester i B-klassen, 5-gang UR, og fikk i tillegg den gjeve Feather Prize. (Foto: Mette Sattrup) Islandshestforum 21

Klubbmestere 2020

Klubbmestere 2020

Hrani islandshestforening

Kjøre- og Rideklubben Sleipnir Turhestklassen Junior: Astri Aasen Mæland med Kolfinna fra Sigersberg Ungrytter: Ingvild Falldalen med Rökkvi fra Storebø Senior: Oda Orskaug med Svala fra Brenno

Barn: Julie Hangaas med Keilir fra Berge, fotograf: Tine Johansen

4. gang junior: Herman Gundersen med Elva fra Glyngøre, fotograf: Marie Båsen

Sport 4-gang: Junior: Cilem Taman med Samson fra Innvik Gård Ungrytter: Karoline Ilseth med Stakur fra Kringeland Senior: Gry Hagelund med Hrynjandi fra Fagerëng

4. gang senior: Anna Svenningsen med Kraftur fra Teland, fotograf: Roger Woodbury-Eggins

5-gang: Senior: Thea Johansen med Folda fra Froni

T.v. Astri Aasen Mæland med Kolfinna fra Sigersberg ble klubbmester junior i turhestklassen. (Foto: Anna Sandvig)

Vestnes Islandshestforening

5. gang junior: Herman Gundersen med Dimmalimm fra Midtlund, fotograf: Marie Båsen

4. gang ungrytter: Christine Svenningsen med Esja frá Stóru-Hildisey, fotograf: Emma Brautaset Lehland

Gratulerer til kombinertmesterne: Rekrutt: Emilie Garthe Teilgård Barn: Maiken Berild Vold Junior: Grete Fostervoll Flemmen Firgang b-klasse: Agnes Helga Helgadótir Firgang senior: Line Nord Stølan Femgang senior: Celine Berild Vold

Hlynur Islandshestforening

5. gang senior: Trine Jonassen med Nøkkvi frá Áslandi, Fotograf: Maria Bosvik

Islandshestforum 22

5. gang ungrytter: Ida Kathrin Nielsen med Valtyr frá Kirkjubæ, fotograf: Anny Husebø

Klubbmester i F1: Anne Margrethe Aune Sæterhaug og Greidi fra Dalbæ Klubbmester i T1: Anne Margrethe Aune Sæterhaug og Alda fra Dalbæ Klubbmester i T2: Maren Sæterhaug og Taktur fra Kvistli Klubbmester i T8: Katinka Hestnes-Lande og Perla fra Nordheim Klubbmester i V1: Kristin Elise Andersen og Muni fra Eklespannet Klubbmester i V2: Eirin Venås og Bergdís fra Myrvangen Klubbmester i V5: Gry Nergård Snadi fra Fjellgården

Islandshestforum 23

Klubbmestere 2020

Klubbmestere 2020

Saga SagaIslandshestlag Islandshestlag

Saga Islandshestlag

V5-S: Linn Marita Svendsen med Prinsessa fra Versland F1-S: Hege Valand med Klettur fra Borgarholti

Rekrutter

T7-S: Linn Marita Svendsen med Prinsessa fra Versland

T7-J: Tomine Rafoss med Adam fra Fossanmoen

V1-S: Hege Valand med Hrímfaxi fra Valand

T7-B: Mariell Kristensen med Sigurljos fra Nesi

V1-U: Mathea Rafoss med Falmar fra Pulu Kombinasjonsmesterne: 5-gang S: Hege Valand (vant også Feather Prize) 4-gang S: Hege Valand 4-gang U: Mathea Rafoss (vant også Feather Prize) Fritidsklasser : Senior: Linn Marita Svendsen Ungrrytter: Mathea Rafoss Junior: Camilla Haaland (vant også Feather Prize) Barn: Mariell Kristensen (Alle foto: Svein Rafoss)

V5-J: Camilla Haaland med Harekur fra Vallhall

V5-B: Mariell Kristensen med Sigurljos fra Nesi

T1-S: Hege Valand med Hrímfaxi fra Valand Islandshestforum 24

V1-J: Anna Ovedal Kvinlaug med Ægir fra Ystevoll

T1-U: Mathea Rafoss med Falmar fra Pulu

P2-S: Hege Valand med Klettur fra Borgarholti

T7-U: Solveig Engedal med Ronja fra Reinan

V5-U: Mathea Rafoss med Landi fra Løland Islandshestforum 25

Klubbmestere 2020

SagaIslandshestforening Islandshestlag Gladur

Jubileumslotteriet

Vant tilhenger i NIHFs jubileumslotteri Trond Musdalien hadde trukket «gulloddet» og vant en tilhenger til en verdi av ca. 90 000 kroner fra TilhengerNor. I år har NIHF i samarbeid med Terje Hagelund, TilhengerNor, Skoies og Global Travel Buisness avholdt tidenes NIHF lotteri! Vinnerne ble offentliggjort under Lokallagsmøtet 7. november.

Tre saler fra Skoies til en samlet verdi av 75 000 kroner gikk til henholdvis Oda Ugland, Geir Storebø og Laila Kalland, mens Heidi Andersen og Tom Pedersen begge kan glede seg over gavekort fra HRG Global Business Travel à 5000 kroner hver.

Ga overskudd

Lotteriet ga et overskudd til NIHF på ca. 90 000,- kroner. Inntektene fra lotteriet skal deles likt mellom landslag og Fjellfestivalen. Dette for at både sport og bredde skal få midler til å støtte viktige prosjekter.

Elite- og U23-laget har stått for loddsalget, og Hagelund vil rette en stor takk til en enkeltpersoner på elitelaget som har gjort en stor innsats med loddsalget.

Vi gratulerer vinnerne og takker sponsorene for flotte premier!

Klubbmester senior 4-gang: Kaia Valand og Baldur fra Skreppestad

Klubbmester Ungrytter: 4-gang: Vilde Drange og Bardi fra Breku (bilde 3)

Stall Kubberød AS, Tronvikveien 64, 1519 Moss • www.stallkubberod.no

Din leverandør til hestesport og –anlegg STALLINNREDNING

GJERDER

GUMMI MATTER

STALLUTSTYR

Andreas Rumann

5-gang Veronica Høgsveen Våland og Gaski fra Vindasi Islandshestforum 26

Klubbmester Junior: Helene Halvorsen og Akilles fra Teland

Øyvind Fossum oyvind@stallkubberod.no 90 75 49 52 Linda Vestby linda@stallkubberod.no 91 19 28 53 Islandshestforum 27

Avlsutstillingen på Biri

Avlsutstillingen på Biri

s r e d n A a n i L & ANDERS OG LINA - Anders debuterte som avlsrytter på Biri i juli.

Drømme-duoen fra Sørlandet – Lina er så positiv til alt når jeg rir, så det viktigste for meg er å opprettholde positiviteten i henne. Det er viktig for meg som rytter at jeg ikke bare å holde på til det ikke er gøy for henne lenger. Jeg må begrense meg litt, ikke ri for mye på ridebanen bare fordi hun er så grei og gjør det meste for rytteren sin.

Tekst og foto: Mette Sattrup

D

et sier Anders Berget, ungrytter fra Sørlandet, medlem i Gladur og lykkelig eier av Lina fra Myrberget.

Islandshestforum besøkte ham hjemme i Søgne en fredag i september.

Arbeidsvillig hest

Anders snakker varmt om hesten sin, det er tydelig at de er et godt tospann: – Lina er veldig arbeidsvillig. Hun gjør alltid så godt hun kan, og hun gjør det Islandshestforum 28

meste du ber om. Samtidig har hun lært meg at jeg må være tålmodig. Når hun er så snill, er det fort gjort å forvente ting veldig fort. Hun har lært meg å være tålmodig og konsekvent. Når jeg har hatt en så grei hest, har jeg kanskje forventet litt for mye. Hun er grei å ri, har gode bremser, god framdrift, en ganske perfekt ridbarhet. Hun er vár på en god måte, fornuftig våken, følger med. Hun gir en god ridefølelse, sier Anders, som konkurrerer med Lina i V1 og T1.

Litt Gædinga har det også blitt:

– Jeg var med på Sørlandsmot i 2017, på Brynja, og første Gæidinga med Lina ble vi norgsmestere. Jeg tror både hun og jeg likte det. Innen sporten skal alt være perfekt. På Gædinga var det mer å gi på, ri på, det virket som vi begge synes det var gøy, ler han.

Konkurranseformen er litt mykere: – Du vet at når du kommer til den hvite streken på langsiden, da er du i dom.

Det er godt å vite at du er ute av dom i svingene. Det er litt friere.

Særlig liker han ekstrastrekket: Islandshestforum 29

Rekruttering

Avlsutstillingen på Biri HESETLIVET - Det aller meste av fritiden min går til hest. Uten hest ville det blitt mye tid å fylle. Hesten blir en del av deg, den er ikke en robot, du blir glad i den. Jeg hadde også savnet alt med ridningen generelt, det å være i stallen, møkke, ri og alt som en helhet.

Anders begynte å konkurrere i gangarter i 2016. Den første «ordentlige» konkurransen han deltok i, var Villingurstevnet i 2017, et WorldRankstevne, hvor han red Brynja.

– Etter Villingurstevnet red jeg St. Hansstevnet samme år. Brynja var egentlig en god hest. Men hun var ei hoppe som visste hva hun ville, og hun ble litt for tøff for meg på slutten. Jeg ville konkurrere, men hun stoppet opp midt på banen og ville ikke høre. Så vi valgte å selge henne.

Vi kjøpte Lina på slutten av 2017. Lina var lettere å få fram, hadde mer framdrift.

Siden da har det bare gått oppover. Vi var veldig klare for 2020-sesongen, men så kom Corona, sukker Anders.

Det fine med hest

Roligere tider

Tur eller ridebane?

Siden mars 2020 har det vært drastisk nedgang i stevner for Anders og Lina. Men han har holdt ridningen ved like: – Jeg har ridd henne jevnt, har tenkt jeg måtte bruke tiden til gode forberedelser.

Under «normale» forhold ville hver helg siden mai vært opptatt med stevner, så vi har vel begge opplevd at det har blitt mindre stress, mer ro. Det har nok påvirket treningen, det har blitt litt mindre seriøst.

Men jeg tenker det har vært fint også. Null stress, ingen stevner i vente, litt mer laydback, smiler han.

Fine treningsforhold

– Hvis noe går skikkelig galt har du et forsøk til, og har alt gått bra, ja, da har du en mulighet til å gi jernet i ekstrastrekket.

For da er det ikke så farlig om det sprekker, siden du har levert allerede.

Fra hestefamilie

Anders har vokst opp med hest, ettersom begge foreldrene har hatt hest siden før han kom til verden. Brynja fra Sørbråten var første hesten han selv fikk. Da var han rundt 12-års alderen.

– Ved 10-11 års alderen begynte jeg å ri jevnt. Jeg gikk på rideskole før jeg fikk egen

hest. Jeg måtte bevise at jeg kunne gå på rideskole et halvt år, men gikk der i ett og et halvt, det siste året med Brynja. På rideskolen red jeg stor hest. Det synes jeg var veldig gøy.

Jeg tror jeg har lært mye av å ri stor hest, sits og grunnleggende ting. Nå går jeg på Søgne Videregående, hestelinja, og rir mange store hester der. Det er også gøy.

Men islandshest er det han liker best.

– Stor hest er en fin avkopling. Det er islandshest jeg rir mest, og vil holde på med.

Jeg synes det er lærerikt og annerledes, har ridd litt sprang, men det er helst dressur jeg liker best.

For min del blir ridningen avkopling fra alt annet stress Islandshestforum 30

Med stall hjemme og kort vei til ridebanen, har Anders optimale treningsforhold: – Ridebanen ligger bare en 10 minutters skrittetur fra stallen. Vi har mange forskjellige rideveier, og innenfor ovalbanen ligger dressurbanen.

På Søgne Videregående har de terrengbane, og det hender han tar med Lina dit for å hoppe litt og ha det gøy: – Islandshester er ganske gode til å hoppe. De kommer ikke alltid like elegeante over hinderet, men synes det er dødsgøy. De syns det er så gøy å løpe, og å hoppe over tømmerstokker.

Og det høres det ut som rytteren synes også.

Foruten familiens tre egne hester, har de tre oppstallører på stallen. En av dem er kjæresten til Anders, noe han setter stor pris på: – Vi kan trene sammen og ri ut på tur, og vi drar rundt på konkurranser sammen.

Det er veldig trivelig. Alt blir mye gøyere når vi har det litt sosialt og kan gjøre ting i fellesskap.

HELHETEN - Anders synes det er veldig gøy å kjøre traktor, hente rundballer, lage rundballer, kjøre traktor som er relatert til hest.

Egentlig å drive på med alt som er rundt hesten.

– Hva synes du er det fineste ved å holde på med hest?

– Du har alltid noe å gjøre. Og så kanskje det at du lærer å samarbeide sammen med hesten, må finne løsninger, du må jobbe, du må være der og møkke boksen, fylle vann, ta stallen. Det er plikter du må gjøre, du kan ikke være lat og hoppe over det. Du blir pliktoppfyllene og ansvarsfull.

Gleden, når man rir, det er stort. For min del blir ridningen avkopling fra alt annet stress. Da tenker jeg ikke på andre ting. Da fokuserer jeg på ridningen, det er det som er i hodet mitt. Det er sunt å ha noe som man kan gå til som avkopling. Du får fred, på en måte, fra alt annet.

– Hvor trives du best, på tur eller på ridebanen?

– Begge deler er gøy hver for seg, men i det daglige synes jeg turridning er gøyest.

Det meste man gjør på banen tror jeg også man kan gjøre på tur, som sjenkelvikninger for eksempel. Når jeg rir tur, rir jeg alt fra 15 minutter til en time, ikke sykt lange turer, men med alle gangarter. Jeg kan ha de samme arbeidsmålene på tur som på banen, galoppoverganger, tempovekslinger eller hva det måtte være. Jeg bruker veien og terrenget i stedenfor bane, og klatreturer blir det også minst et par ganger i uka. Vi har et par bratte og gode stier å klatre i.

Det er veldig bra å la de strekke seg. Det er tungt for dem når det er bratt, jeg hører pusten til Lina går tungt, men det er veldig god trening. Hun må bruke hele kroppen nedover, får ikke stime på, må jobbe. Jeg synes selvsagt at bane også er morsomt, men rir variert.

Gutt i jentedominert sport

– Hvordan er det å være gutt i en jentedominert sport?

Anders ler.

– Vi har en gutt på skolen som rir, og på stevner er det gutter også. Det går egentlig veldig greit. Jeg tenker ikke på at man er gutt i sporten. Det er litt spesielt at det for det meste er jenter, men pappa har jo ridd hele tiden. I Gladur er det også en del menn som rir.

Drømmen

– Det hadde vært veldig gøy om jeg kunne holde på med hest på heltid. Det er det jeg har lyst til å holde på med framover. Lære mer, og bli flinkere, sier Anders.

Neste skoleår står valget mellom å

være utplassert i to år, eller å fortsette på et tredje år. Skal han ut i jobb, vil han gjerne jobbe på en stall et annet sted enn hjemme: – En islandsheststall med unghesttrening, det er mange steder jeg kunne tenke meg å være. Jeg har ikke funnet noen plass ennå. Jeg har et mål om, hvis jeg går ut de to årene, å komme til en stall hvor jeg får ri litt og ikke bare møkke. Jeg vil gjerne være med å ri, temme og være med på alt, ikke bare være stallarbeider. Jeg har også Island i hodet. Var der på FEIF Youth Cup. Da var vi litt rundt på staller og red og så turistattraksjoner.

Hovslager

Som en del av utdanningen er Anders utplassert to uker hos en hovslager, Stefan Steinbrorson. Stefan skor for det meste islandshester.

– Jeg har et mål om å kunne lære å sko mine egne hester. Det er jo en utgift spart.

Jeg vil lære om hoven og anatomien, hvordan ting skal være. Pappa skor våre hester, og jeg vil gjerne kunne hjelpe ham. Neste gang når pappa skal sko Lina, kanskje jeg kan hjelpe til og prøve.

I løpet av vinteren kan jeg kanskje klare å sko Lina helt selv. Ikke minst å kunne slå på en sko. Stefan forteller også litt om skader, hvordan forebygge skader og forfangenhet, det er veldig interessant.

Alle hestefolk skulle vite litt om hvordan en sko skal sitte, ikke være helt blanke og bare levere hesten til hovslageren, men ha litt kunnskap om det. Hesteeiere burde også vite hvordan de får av en «krøllet» sko. Hesten kan ikke alltid vente til neste dag. Det er ikke god hestevelferd, slår Anders Berget fast.

En ungrytter vi gleder oss til å se mer av, både på konkurransebanen og som visningsrytter.

Islandshestforum 31

Turridning

Turridning Vi har nådd toppen av Utvikfjellet, Ole Fredskild på Drift, Liv Fredskild på Yrja og Merete Nilssen Myklebust på Eir.

Bålkaffi er eit «must» på langtur

Eit bad i Sandalsvatnet gav ny energi før dei siste kilometrane inn til Myklebustdalen

Søndag 30. august 2020 gjekk den årlege rideturen til Jøkull islandshestlag av stabelen.

Tekst: Liv Fredskild / Foto: Eirin Myklebust

På islandshest over

Utvikfjellet Islandshestforum 32

Me var fire hestar og ryttarar som tok turen frå Høygarden over Utvikfjellet, ned den gamle postvegen og gamlevegen inn i Myklebustdalen. Ein nydeleg tur i flott natur og ypparleg ridevêr. Merete Nilssen Myklebust, som hadde tenkt på denne turen i ei årrekke, var guide, og Eirin Myklebust stilte som ridande fotograf og tok mange flotte bilete.

Turen var om lag to mil lang, og me brukte kring seks timar frå start til slutt. Då me var halvvegs hadde me ein lang pause med niste, kake, sjokolade, bålkaffi og utsikt til Eggenipa. Ein ganske perfekt lunsjpause om du spør meg! Dette er berre nok eit døme på at kortreist ferie kan vere midt i blinken.

Islandshestane er sterke og robuste med god framdrift, noko som gjer dei til ein framifrå turkamerat og framkomstmiddel. Å oppleve turen og naturen frå hesteryggen er flott, du kan heile vegen nyte utsikta samstundes som du vert frakta framover i eit høveleg tempo.

Jøkull islandshestlag dekkar området som før var Sogn og Fjordane og er foreininga for alle islandshestvenner.

Me rir på tur, arrangerer kurs og har det veldig kjekt når me er saman, sjølv om me ikkje er så mange.

Vi nyter utsikta mot Byrkjelo og den karakteristiske fjelltoppen Eggenipa i det fjerne.

Deler av turen gikk langs Den Trondhjemske Postvei

Islandshestforum 33

Veterinæspalten

Veterinæspalten

Ørefistel - en medfødt misdannelse En dag i våres oppdager hesteeieren at det renner illeluktende verk ut av øret på hesten. Veterinær blir konsultert, og bakterieprøver blir sendt til dyrking i Tyskland.

Bakteriell infeksjon stadfestes, og hesten får antibiotika. Når insektsesongen er over, fire måneder senere, bærer det til Veterinærhøgskolen for utredning. Røntgen, med og uten kontrast, avdekker at det er en ørefistel som forårsaker betennelsen. 14 dager senere ligger hesten på operasjonsbordet.

Tekst: Mette Sattrup, foto: Mjøsa Hesteklinikk

Med tillatelse fra hestens eier har Islandshestforum vært i kontakt med veterinæren som opererte islandshesten, for å høre nærmere om denne, for mange, ukjente lidelsen hos hest.

Førsteamanuensis ved NMBU, Cathrine Fjordbakk, har europeisk

Cathrine Fjordbakk med ørefistel fra hest.

Islandshestforum 34

spesialistutdannelse i hestekirurgi (Diplomate ECVS) og med doktorgrad i øvre luftvegslidelser hos kaldblodstraver.

Celler på feilvandring

Fjordbakk forklarer at ørefistel, eller ‘øretann’, er en medfødt misdannelse som oppstår i fosterlivet.

– Kort fortalt skyldes lidelsen feilvandring av celler som kan utvikle seg til tann-anlegg. Her ser vi alle varianter, fra små strukturer bestående av dentin og emalje, til fullstendige tenner.

Tann-anleggene ender som regel opp ved ørebasis, derav navnet ‘ørefistel’, og de omgis av en cyste bestående av sekretoriske celler som skiller ut et slimaktig sekret. Utførselsgangen fra cysten kalles en ‘fistel’, og denne er ofte lokalisert på innsiden av selve ørebrusken.

Selv om de fleste tann-anlegg ligger ved ørebasis, har vi sett ‘øretenner’ mange andre steder på hodet også, til og med inne i hjernen.

– Hvordan opplever hesten lidelsen?

– Dette er jo en medfødt lidelse, men det tar litt tid før en oppdager kliniske tegn i form av væsking fra øret, som skjer ved utførsel av det slimaktige sekretet fra cysten. Dersom cysten ikke har en fullstendig utførselsgang, kan cysten fylle

Kinntann og ørefistel: Den nederste (den minste) er en ørefistel, og den øverste er en normal kinntann.

seg opp over tid og en vil da se dette som en voksende kul ved ørebasis. I utgangspunket er både tann-anlegget og cysten ikke smertefulle tilstander. Cysten står imidlertid i fare for å bli sekundært infisert, og hesten vil da vise tegn til smerter og lokal infeksjon som ømhet, varme og hevelse. I verste fall må en da behandle med antibiotika for å få kontroll på infeksjonen. I de tilfellene der cysten ikke har drenasje, men vokser over tid, vil den kunne bli så stor at den kommer i konflikt med hodelag og generelt vil plage hesten.

Fjernes ved operasjon

Heldigvis er ørefistel en lidelse det er forholdsvis greit å gjøre noe med: – Vi opererer vekk hele cysten med innhold under full narkose. Dette er et forholdsmessig ukomplisert inngrep dersom tann-anlegget befinner seg ved ørebasis, og dersom cyste-innholdet ikke er sekundært infisert. Før et kirurgisk inngrep er det imidlertid viktig med god billeddiagnostikk: røntgenbilder er en selvfølge, men i noen tilfeller kan en CTundersøkelse være nødvendig. Dette er spesielt i de tilfeller der en er i tvil om antall tann-anlegg og lokalisasjon: Vi har funnet opptil 8 tann-anlegg spredt over et relativt stort område, inkludert inne i hjernen, hos én enkelt hest. Vi ønsker også å operere jo før jo heller hos de pasientene som har en voksende cyste ved ørebasis. Jo større cysten får vokse seg før inngrepet, jo større og mer invasivt blir inngrepet også, naturlig nok. Her er ‘rekorden’ godt over appelsin-stor, denne hesten var mildt sagt plaget av cysten, og var svært hodesky da

Ørefistelen er fjernet. Eieren ser det som sannsynlig at hesten har hatt pågående infeksjoner hele livet, og at dette antakelig har nedsatt yteevne og motstandskraft.

den kom inn til behandling.

– Er dette en sjelden lidelse, eller forekommer den hyppig hos hest?

– Ørefistel er ikke en hyppig lidelse, men en godt kjent og godt beskrevet lidelse. Per dags dato vet man ikke om lidelsen er arvelig, eller om det er faktorer i drektigheten som kan disponere for lidelsen. Rent subjektivt virker det som om at vi her i Norge ser ørefistler hyppigere hos kalde enn varme raser. Vi har imidlertid for lite materiale til å gjøre noe reel forskning på dette, avslutter veterinær Cathrine Fjordbakk.

Frisk igjen

Operasjonen på islandshesten vi har fulgt, var vellykket. Såret leget fint, og en uke

etter at stingene var tatt, kunne eieren igjen begynne å ri hesten.

At hesten selv er glad for å bli kvitt ørefistelen, en verkebyll på størrelse med en plomme, hersker det ingen tvil om.

Fyrrige gledesrunder på beitet sier sitt om det.

I utgangspunket er både tannanlegget og cysten ikke smertefulle tilstander Islandshestforum 35

Føll- og ungehestskue

Føll- og ungehestskue

Hingster 1 år Kvikur fra Fagerholt (Byr f Mykjunesi 2 / Kola f Minni Reykjum) Eier: Hans Axback / Sigtryggur Benediktsson / Elisabeth Saga Frægur fra Bergkåsa (Spoliant f Lipperthof / Dasemd f Bergkåsa) Dynfari fra Ytterbø (Farsæll f Midtlund / Eining f Ytterbø) Eier: Aslaug Hede / Eyvind Hedel

8,03 7,99 7,88 Anita Høidalen med Kolur fra Hanto

Hingster 2 år Kvikur fra Fagerholt og Dynfari fra Ytterbø

Hugsyn fra Austre Tveit og Marit Gjone Reirsen og Kátína fra Bujord og Eirin Rauø.

Kolur fra Hanto (Tyvarr f Hanto / Gletta f Hanto) Eier: Anita Høidalen

8,09

Safir fra Bergkåsa (Trur f Audsholtshjaleigu / Skimta f Bujord) Eier: Liv Runa Sigtryggdottir

7,73

Hoppe 1 år Katina fra Bujord (Spoliant f Lipperthof / Beta f Bujord) Eier: Eirin Rauø

8,05

Hoppe 3 år Hugsyn fra Austre Tveit (Þradur f Þufu / Spurning f Bujord) Eier: Marit Gjone Reiersen Hugsyn fra Austre Tveit og Marit Gjone Reiertsen

Kvikur fra Fagerholt og Siddi, Siggtryggur Benediktsson

Unghestskue Telelaga Draumstjarna fra Bergkåsa og Siddi. Draumstjarna ble beste prosent hest. Hun er etter 1. premie hoppa Dasemd fra Bergkåsa og Lukku Blesi frá Selfossi og er resultatet etter premien med spranget for beste 2-års hoppe i Norge, som Liv Runa vant for to år siden.

Unghestskuet gikk av stabelen i nydelig høstvær på Søve søndag 27. september 2020, etter noen dager med heftig regnvær i forkant.

Arrangør: Hørdur Tekst: Elisabeth Saga

Mimir fra Gulløy og Kitty Gulløy

Islandshestforum 36

15 hester var tilmeldt, noe vi må si oss fornøyd med i forhold til Coronasituasjonen og alle restriksjoner i den forbindelse.

Per Kolnes stilte som erfaren dommer og beskrev hestene og grunnga karakterene for åpen mikrofon. Fint og lett å følge med for publikum og utstillere.

Tidligere år har vi forsøkt ett prosent system og i tillegg brukt det uoffisielle skjemaet for unghestutstilling.

Vi valgte å gjøre det samme i år.

Premieringen ble gitt etter det «gamle» systemet, da prosent-systemet er under utvikling og skal/er endret noe.

Unghestskue er alltid artig, ikke minst å se andre sine håpefulle unge i tillegg til å få en pekepinn på hvordan ens egne unghester ser ut. Det et utrolig moro å se hvordan de unge hestene utvikler seg fra år til år, og ikke minst finne likhetstrekk og sterke/svake sider hos søsken av samme mor/far. Det gir oss som avler mye informasjon, og man kan planlegge kombinasjoner for fremtiden som man da kan håpe er under stadig forbedring.

7,73

Åpen klasse Primus fra Bergkåsa (Blakkur f Tjaldholum / Hemla f Hvolsvelli) Eier: Hilde Romsdalen

7,99

Føllklasse Noa fra Draumsyn (Þorvar f Arbæjarhjaleigu / Ran f Elvebakken Eier: Chanett Isadora Sørum Luna fra Berg (Frakkur f Langholti / Freya f Berg Eier: Martine Åsvald Fjeld / Bente Åsvald Fjeld Arion fra Bergkåsa (Frakkur f Langholti/Skima f Bujord Eier: Liv Runa Sigtryggsdottir Draumstjarna fra Bergkåsa (Lukku-Blesi f Selfossi / Dasemd f Bergkåsa) Eier: Siggtryggur Benediktsson / Elisabeth Saga Blindsker fra Bujord (Stormsker f Bergkåsa / Snæfridur f Ytterbø) Eier: Eirin Rauø Mimir fra Gulløy (Jækull f Svalbardseyri / Sæla f Åmsberg) Eieri: Kitty Gulløy Artemis fra Berg (Kvelkur f Stangarlæk 1 / Arsol f Ásbru) Eier: Martine Åsvald Fjeld

8,01 7,89 7,88 7,81 7,74 7,71 7,63

Unghestbedømming Horse Name Draumstjarna fra Bergkåsa Noa fra Draumsyn Kolur fra Hanto Frægur fra Bergkåsa Kvigur fra Fagerholt Arion fra Bergkåsa Mimir fra Gulløy Safir fra Bergkåsa Kátina fra Bujord Dynfari fra Ytterbø Blindsker fra Bujord Luna fra Berg Artemis fra Berg Hugsyn fra Austre Tveit

Gender Mare Mare Stallion Stallion Stallion Stallion Stallion Stallion Mare Stallion Stallion Mare Mare

Age 0 0 2 1 1 0 0 2 1 1 0 0 0 3

Gaits Five Five Five Five Five Five Five Five Five Five Five Five Five Five

Shoe No No No No No No No No No No No No No No

Overall 76,24 72,84 71,47 70,59 69,77 66,51 63,87 63,37 62,37 62,10 60,95 60,44 57,74 55,59

Confirmation 80,79 71,38 69,32 71,59 75,58 61,73 66,37 60,99 67,44 57,05 62,13 68,42 56,05 53,50

Character 83,85 83,85 83,85 81,54 79,23 79,23 74,07 74,62 69,45 74,62 79,23 72,31 72,31 74,62

Gaits & movement 70,46 69,31 67,81 65,62 62,50 64,29 58,29 60,31 56,50 60,13 52,92 50,90 52,92 49,24 Islandshestforum 37

Føll- og unghestskue

Føll- og unghestskue Draupnir fra Havnås, hingsteføll etter Draumur fra Birkeskogen og Dis fra Kleiva, 8,10.

Lira fra Losby, hoppe 2 år etter Jökull frá Svalbarðseyri og Embla fra Lysby, 7,85

Kinga fra Havnås, ettårs hoppe etter Tigull fra Kleiva og Krás fra Blesastöðum, 8,15 Drífandi Fra Løkka, hingsteføll etter Jökull frá Svalbarðseyri og Björk fra Løvik, 7,92

Svenske Nina Bergholtz dømte på Hjerkinn.

Skuets høyeste bedømte var tre års hoppen Gryla fra Dalbæ som er avlet og eid av Kvistli Islandshester.

Alfa fra Havnås, 3 års hoppe etter Álfaklettur frá Syðri-Gegnishólum og Sæl fra Blesastöðum, 8,13

Fifill fra Losby, hingst 2 år etter Framherji frá Flagbjarnarholti og Stjarna frá Þverá, Skíðadal, 7,80

Nóa fra Draumsyn, hoppeføll etter Þorvar frá Arabæjarhjáleigu og Vök frá Efra-Seli, 7,85

Unghestskue på Hjerkinn

HØYE KARAKTERER

Hlynur sitt unghestskue ble i år arrangert i den flotte ridehallen på Hjerkinn fjellstue lørdag 10. oktober.

på føll- og unghestskue i Mysen Saga fra Solstad, ettårs hoppe etter Titan fra Jong og Björk fra Bjørnegård, 7,72

– Flere av disse hestene er helt i toppen, det høyeste jeg har dømt i år, riktig, riktig høy kvalitet, oppsummerte FEIF avlsdommer Nina Bergholz etter føll- og unghestskue på Folkenborg i Mysen søndag 11. oktober 2020 i regi av Hekla.

Tekst og foto: Mette Sattrup

Den erfarne dommeren har dømt unghester i tjue år, og hun har vært avlsdommer enda lenger. Hun har holdt på med islandshester i 40 år, og tror hun er den eneste i Norden som dømmer både avl, sport og gædinga.

Bergholtz startet med å gjennomgå hva som skulle bedømmes og hvilke kriterier hun legger til grunn. All bedømming skjedde for åpen mikrofon i ridehallen. Det titalls publikum som var til stede, fikk en god og lærerik dag på Dímon fra Havnås, 2-års hingst etter Tigull fra Kleiva og Dis fra Kleiva, 8,03 Folkenborg Hestesenter.

Islandshestforum 38

Tekst og foto: Kristin Elise Andersen Lúðvík fra Sætersbø, hingssteføll etter Lukku-Blesi frá Selfossi og Àstriða fra Sætersbø, 7,79

Ekteparet Bernt og Gabrielle Severinsen hadde tatt med seg fire unghester, og resultatene kom som perler på en snor med poeng fra 8,03 til 8,15.

Men også mer uerfarne utstillere hadde tatt turen til Folkenborg. Anna Heim Tveiten hadde kun vist en gang før, og viste nå ettårs hoppa Saga fra Solstad.

– Det var bedre enn jeg fryktet, hyggelig og helt ufarlig, selv om man er nybegynner. Vi har jo lyst til å prøve igjen når hun er to og tre år, bedyret en fornøyd utstiller.

Saga oppnådde 7,72 poeng, og fikk særlig ros for sitt gode temperament I alt 10 hester ble vist på føll- og unghestskuet i Mysen denne søndagen i oktober.

Her var det 22 påmeldte, noe vi ser oss godt fornøyd med.

Nina Bergholtz dømte og hun ga utrykk for at det var generelt over et godt nivå på unghestene som ble vist.

Systemet som ble brukt til bedømmingen var det samme som ble brukt hos Hekla.

Skuets høyeste bedømte var tre års hoppen Gryla fra Dalbæ som er avlet og eid av Kvistli Islandshester. Avsluttningsvis hadde vi et panel med forskjellige avlere i klubben: Hildringsberg/SP breeding Alf Bjørseth, Nedresveen. Kari Lindstedt, Kvistli v. Anne Margrethe Sætherhaug og Morten Sætherhaug, Skog v. Kristin Elise Andersen og Ingeborg Bjørk Steinsdóttir, hvor alle fortalte om sin avl og hva de legger vekt på. Her ble det også stillt spørsmål fra publikum underveis.

Dette ble veldig godt mottat.

Islandshestforum 39

GaitAcademy

GaitAcademy fungerende læringsform. I de seneste årene begynte jeg å inkludere arbeidet med å finne de mest effektive læringsstier for problemløsninger, og alt dette kulminerer nå i et overordnet læringssystem for ryttere, hvor vi har utvisket grensene for hva som er nettbasert og hva som er tradisjonell undervisning. Det er kun resultatet som teller og det ene kan til og med understøtte det andre.

Tilrettelagt læring

Tom Buijtelaar på Hausti van ´t Groote Veld. – Tom er en av mine elever fra GaitAcademy’s talent utviklings prosjekt i Nederland. Han har til nå deltatt på flere VM, og har i flere sesonger ligget høyt på FEIF’s rangliste for god og harmonisk ridning. Bildet er fra F1 uttakningen på VM i Berlin 2019. På Gaitacademy vektlegger vi rytme, balanse og kontakt mellom hest og rytter, sier Bent Rune Skulevold. Foto: Krijn Buijtelaar.

Din digitale ridelærer Bent Rune Skulevold og Stian Pedersen ville utvikle et hjelpemiddel som kunne bidra til å utvikle rytterfølelsen og samtidig være et hjelpemiddel til trenere rundt omkring i islandshestverdenen. Det var starten på GaitAcademy.

– Det første vi ville utforske var utfordringen med å lage en metode og didaktikk for å utvikle rytterfølelsen – og etter 10 års arbeide med dette har vi nå grunnlag og dokumentasjon for at de antakelsene vi hadde på dette fungerer, sier Bent Rune Skulevold, som sammen med Stian Pedersen har grunnlagt GaitAcademy.

Next Level - trinn for trinn

Prinsippet i undervisningen er å ta Islandshestforum 40

rytteren fra ett nivå til neste, trinn for trinn ettersom ekvipasjen er klar for det.

– Vi anvendte et prinsipp om helt bevisst å identifisere hva som til enhver tid var den nærmeste og neste utviklingssone for den enkelte rytter, og så løse dette gjennom bevisst/fokusert øvelse med hovedvekt på praktisk kroppslig og intuitiv kunnskap. Dette var så grunnlaget for det vi betegner som «Next Level»rytterutdannelsen, som trygt og sikkert hjelper rytteren videre trinn for trinn i en

god retning for hest og rytter, og med små steg om gangen inntil rytteren har kommet opp på sitt neste nye nivå.

Kombinerer nett og fysisk tilstedeværelse

Omtrent samtidig begynte Skulevold å utforske nye metoder for læring i forhold til rideundervisning med å inkludere nettbaserte verktøy for å effektivisere læringsprosessen: – Dette har nå utviklet seg til en

GaitAcademy fungerer som en skole, uten at skolen er laget av tre eller mursten.

Skulevold forteller at det er mulig å delta på innledende nettbaserte kurs som uforpliktende gir innsikt i hvilke muligheter som finnes for læring og mestring, samt hvordan man som rytter kan få inspirasjon til å løse de vanligste problemer i ridning og trening. Det vil kunne være mulig å delta på forskjellige måter, avhengig av hvordan man selv lærer best: – Vi har tilrettelagt en lærings progresjon hvor man får praktisk anvendelige kunnskaper, som vil kunne hjelpe deltakeren til å lykkes, ved å kunne oppnå den type ferdigheter som gir større mestring og selvtillit i praktisk ridning og trening. Det viktigste resultat vil være at både hest og rytter får en bedre rideglede, sier han, og legger til at gjennom en større beherskelse av de viktigste områder i ridningen, vil også de som vil forberede seg til konkurranser få inspirasjon til å bryte gjennom de stedene i «firewall’en» som holder dem tilbake når det gjelder å oppnå bedre resultater.

En titt bak kulissene

Deltakelsen starter med et læringsprogram som er enkelt å følge, hvor man kan melde seg på og få adgang til et tilrettelagt innhold med teoretiske og praktiske temabaserte leksjoner, praktiske eksempler på øvelser og trening, spesialiserte forelesninger og demonstrasjoner, samt mulighet for å få et innblikk «bak kulissene» hvordan GaitAcademy sine elever på alle nivåer arbeider og løser de eventuelle utfordringer som skulle oppstå.

– I oppstartsprogrammet behøver deltakerne ikke filme seg selv for å kunne delta, men etter en gjennomført oppstartsperiode kan det bli mulighet for å kvalifisere seg til andre programmer hvor man selv også kan få gruppebasert

veiledning som rytter eller instruktør ved live onlineleksjoner eller tilbakemeldinger per video, opplyser Skulevold.

GaitAcademy benytter e-post som grunnleggende kontakt til informasjon for de forskjellige løsninger, samt en tilrettelagt video- og læringsportal.

Men det er flere måter å I 2020 gjennomfør kommunisere på: tes de første GaitA cademy Online sem og tror at det kan – Det vil også kunne bli gi inspirasjon til an inarer – og vi håpe dre som også gjern r med dette – til gle e vil starte opp de for flere hester mulighet for ytterliggere og ryttere fremove vintersesongen. r også etter denne læringsmedier, som private podcasts, kun for deltakere, og vi benytter også nettbaserte møterom, for – GaitAcademy vil nå fortsette inn i tiden Zoom, til live online-undervisning neste fase hvor vi er klar til å dele vårt og Q&A, spørsmål og svar. I tillegg vil arbeid med flere deltakere online og det for noen av programmene gis tilbud hjelpe flere ryttere og instruktører til om tilgang til en egen lukket Facebookå forberede neste sesong ved å løse gruppe for å kunne gi en så god felleskaps utfordringer lettere, morsommere og mer opplevelse som mulig. effektivt enn det noensinne tidligere har vært mulig.

Målgruppen

Skulevold forteller at målgruppen er instruktører og islandshestryttere som ønsker å kommunisere bedre med hesten under ridning gjennom å utvikle rytterfølelsen, slik at rytteren kan få hesten bedre mellom hjelperne.

Eksempler på aktuelle problemer kan være problemer med takt og balanse, bundet i ryggen, manglende ryggaktivitet, samling og bæring, ustabil form, eller rett og slett at hesten ikke lytter godt nok til rytterens signaler.

Utstyr for å delta

Ut over en hest og vanlig utstyr for å selv kunne trene sin praktiske ridning i løpet av programmet, behøves følende utstyr for å delta på Online-delen. En pc/ laptop gir ofte den beste opplevelsen – men det fungerer også med nettbrett eller mobil. Ut over det behøves en internettforbindelse og har man earpluggs / headset kan det være en fordel, men det er ikke alltid nødvendig.

Lite påvirket av pandemien

Pandemien har gjort at Skulevold ikke har kunnet reise og undervise sine elever i utlandet, men på grunn av at de har kunnet gjennomføre undervisningen direkte online, og i tillegg klart å gjenskape en fellesskapsfølelse hos deltagerne, har de kunnet fortsette de månedlige kurser og også det årlige GaitAcademy-seminaret med internasjonal deltakelse:

På linje med fysisk tilstedeværelse

Kan digital undervisning være en fullgod erstatning for en trener som er fysisk til stede? Ja, mener Bent Rune, og viser til tilbakemeldinger fra deltakere: – En av de vanligste bekymringene hos deltakerne da vi startet, var at undervisningen ikke var med fysisk tilstedeværelse. Men vi har faktisk fått bekreftet at det rent undervisningsmessig fungerer like godt, og vi har til og med «case studies» på at det samme er tilfellet også for de ryttere som jeg aldri har møtt fysisk. Vi har også de samme resultatene med ryttere som fysisk rir for andre trenere, så lenge de følger de samme grunnleggende prinsipper som vi. Den eneste forskjell har vært at deltakerne må lage sin egen matpakke, ler Skulevold, og legger til at han tror det har vært lettere for alle å ikke skulle reise så langt.

– Den formen for nettbasert undervisning vi tilbyr kan derfor bestemt erstatte fysisk undervisning, men det er ikke det primære for oss. Vi vil bare at ryttere kan få hjelp mest mulig effektivt til å løse sine utfordringer som står i veien for at de oppnår det de vil sammen med hesten sin. Det grunnleggende handler om å kunne gi hesten den beste sjansen til å bli en sunn atlet. Om hjelpen er offline eller online er underordnet, det er effektiviteten og resultatet som teller, og i tillegg kan vi være sammen - på avstand.

Islandshestforum 41

Lokallagsmøte og Ekstraordinært Årsmøte

Lokallagsmøte og Ekstraordinært Årsmøte

Leder i NIHF, Even Hedland, startet med å ønske de 23 lokallagene som var represenert velkommen. På grunn av den pågående C-19 pandemien, og dertil pålagte restriksjoner fra helsemyndighetene, måtte møtene gjennomføres på denne måten.

Svak nedgang i medlemsmassen

Hedland kunne informere om at det i 2020 har vært en svak nedgang i medlemsmassen. Per i dag har foreningen 2116 medlemmer, en nedgang på 50 medlemmer fra året før. Andelen familiemedlemmer var 790 i 2019, og 773 i 2020.

Ny rammeavtale med NRYF

I januar 2020 ble det undertegnet en ny rammeavtale med Norges Rytterforbund.

Det jobbes videre med å få til et handikaputvalg i NIHF i samarbeid med NRYF. Dette er noe lokallagene har etterspurt og jobbet mye for.

Sponsorarbeid videreføres

Lokallagsmøtet 2020

God økonomi og nye samarbeidsavtaler Lokallagsmøtet ble i år gjennomført som nettbasert Teams-møte lørdag 7. november.

Øystein Thorsen, ansvarlig for sponsorarbeidet i NIHF, har i samarbeid med Asbjørn Hegstad, Anine Lundh og Even Hedland jobbet med å få inn sponsoravtaler. NIHF-sponsor med 10 000 kroner-konseptet slo godt til, men koronapandemien har satt arbeidet litt på vent. Konseptet videreføres i 2021.

Strategiplan

Strategiplanen er revidert og vedtatt.

Trygg og god økonomi

Hedland informerte om at NIHF har en trygg og god økonomi, med et særdeles godt overskudd per 1.10.2020 på drøye 372 000 kroner. Driftskostnadene er vesentlig redusert, og så driftsinntektene, men færre reiser og lønnsutgifter. For de resterende tre månedene er det bokført inntekt på 148000 kroner, foruten blant annet annonseinntekter Islandshestforum, tilskudd fra Norsk Hestesenter: avlsfremmende tiltak på kr. 10 000,-, og momskompensasjon for 2020 som det er for tidlig å ha oversikt over. I 2019 var momskompensasjonen på 275 000 kr. Desember er en god måned for Stambokkontoret, og det er ikke

usannsynlig med et overskudd på ca. 500 000 kroner.

Nye samarbeidsavtaler

NIHF har inngått to nye, gode samarbeidsavtaler. Hedland presiserte at dette er to langsiktige samarbeidsavtaler, og ikke minst bærekraftige. Vinn vinn for begge parter, ikke bare generering av penger til NIHF. Administrerende direktør, Marianne Broholm Einarsen, deltok på møtet med en presentasjon av Agria og samarbeidsavtalen.

Begge avtalene omtales annet sted i bladet.

Hva har skjedd i utvalgene?

Utvalgslederne redegjorde for inneværende sesong. Se mer under «Nytt fra utvalgene».

Terminlisten

Sportsleder orienterte om terminlisten for 2021.

Det er planlagt mange C-stevner i februar, mars, april og begynnelsen av mai. Det første WR-stevnet er lagt til Pinsestevnet. Deretter følger Hrimnirstevnet i Drammen og Faxistevnet på Vestland. Det var flere

sterke søknader til NM 2021, og Vestnes Islandshestforening i Tresfjord fikk arrangementet. Dato er ikke bestemt, den henger sammen med frist for påmelding av landslag til VM i Herning i august.

Det er fortsatt mulig for lokallagene å melde inn WR-stevner. Husk at det ikke er tillat fra FEIF å arrangere flere WRstevner samtidig innen samme land. Alle henvendelser vedrørende terminlisten skal skje til sport@nihf.no!

Avlsleder informerte om at hun hadde oversendt forslag til tre avlsvisninger, foruten visning i forbindelse med VM, til styreleder.

Leder av BUF opplyste at neste års Fjellfestival er planlagt 20. - 22. august, med start noen dager før for de utenlandske gjestene. Det ble uttrykt ønske om at man ikke legger andre arrangementer til samme dato som Pinsestevnet og Fjellfestivalen.

Hederspriser

Under lokallagsmøtet ble det tradisjonen tro delt ut priser. Hugljufur ble Årets lokallag, Elin Hvaal fra Arvakur ble Årets Ildsjel og Ine Smedbakken fra Gandur ble utnevnt til Årets ambassadør. Disse er omtalt og intervjuet i artikler på nihf.no.

Ekstraordinært Årsmøte Det ekstraordinære årsmøtet ble gjennomført som nettbasert Teams-møte 7. november 2020 i forkant av Lokallagsmøtet.

Det var to saker som representanter fra de 21 stemmeberettigede klubbene skulle ta stilling til. Den ene saken var å fastsette medlemskontingent for 2021. Styrets innstilling, «Kontingent til Norsk Islandshestforening foreslås uendret for 2021.

Hovedmedlem kr. 800,- og familiemedlem kr.100» ble enstemmig vedtatt.

Den andre saken var valg av varamedlem til valgkomiteen. Valgkomiteens innstilling, Thom Jarle Dahl fra Saga Islandshestforening, ble valgt ved akklamasjon.

Hrimnir hadde i denne omgang har trukket sitt forslag om at Forum som papirutgave omgjøres til en digital webløsning. Forslaget videreføres til Årsmøte 2021, som er berammet til 20. mars 2021.

Satser på WR i Pinsa 2021 Anine Lundh leder arbeidet med Pinsestevnet 2021. Pinsa 2020 ble dessverre avlyst på grunn av C-19, men man håper å kunne gjennomføre neste år. Dato er satt til 24. mai 2021.

Pinsestevnet 2021 er tenkt som et WR-stevne. Det forutsetter at dommere kan bookes inn. Stevnelederen håper på stor deltakelse og at mange vil komme til Seljord, og at mange vil stille opp på dugnadsoppgaver.

Det blir flere ulike klasser, et breddestevne med mange ulike disipliner, og med WR-stevne håper arrangørene også å få med eliterytterne. NIHF frister med ulike gratiskurs som både skal nå ut til de unge og de voksne.

Det vil også bli en markering av NIHFs 50-års jubileum under Pinsestevnet.

Fordeling av oppgaver Hovedansvarlig for sekretariatet er Ingeborg Hauge Rønningen, leder i Sleipnir. Hun har fått med seg medlemmer i Gandur, Hekla og Hrimnir, som sammen tar sekretariatsoppgaver på begge baner.

Dommeransvarlig er Ine Smedbakken, leder DU. Påmeldinger er underlagt Ingeborg Hauge Rønningen.

Lokallaget Stormur tar hovedansvaret for innsjekking, mens andre må ta ansvar for å sette opp kveer. Anine Lund henvender seg til klubbene om dette. Oppgavene vil bli fordelt på forskjellige klubber.

Passbanen tar Eva og Tor Våland ansvar for sammen med passgruppa. Kari Egelandsdal, leder BUF og Ragnhild Reknes, BUF, tar ansvar for en del av det som skal skje på grusbamenn.

Fortsatt er en del arbeidsoppgaver ubesatt: • Dugnadsliste • Vedlikehold av baner under stevnet • Rytterfest • Rigge ned baner etter stevneslutt • Utsjekk, ansvarlige for lokallagene • Rydde etter stevneslutt Dersom noen av klubbene har ønsker om hvilke oppgaver de vil påta seg, er det bare å ta kontakt direkte med Anine Lundh. Hun tar også kontakt direkte med lokalagene.

Det vil også legges til rette for at deltakere på Pinsestevnet kan låne hester under arrangementet. På den måten vil alle, uansett hvor i landet de bor, enklere kunne delta.

Islandshestforum 43

!

R E I D E M E L A I S O S å p e r d e b Bli Har lokallaget ditt en aktiv facebook-side og en konto på Instagram? Her får du noen råd og tips som kan være verdt å prøve for å nå ut til eksisterende medlemmer og potensielt nye!

Tekst: Mette Sattrup/Eirik Tomter Foto: Mette Sattrup og Shutterstock

Under lokallagsmøtet 7. november, holdt Eirik Tomter fra 51Media AS et foredrag om hvordan lokallag og NIHF sentralt kan skape kanaler som treffer bredt gjennom å gi mest mulig konkrete tips og verktøy for hvordan bruke sosiale media på best mulig måte.

Artikkelen er basert på hans foredrag.

Hva er sosiale medier?

Sosiale medier er den mest effektive kanalen for å kommunisere med mange for knappe ressurser. Vi treffer mennesker Islandshestforum 44

som har samme interesser som vi, på tvers av alt annet, og effekten blir mangedoblet når vi benytter oss av sosiale medier.

Facebook og Instragram er eksempler på sosiale medier.

Noen strategiske og praktiske råd Hvordan skal vi tenke rundt sosiale medier, hva skal vi legge ut?

Vi deler gjerne innholdet inn i fire deler, dokumentasjon, underholdning, nyheter og utdanning.

1) Dokumenter det som skjer!

Dokumentasjon kan typisk være et stevne, en konkurranse, en trening, noe som skjer, vi tar et bilde og legger det ut. Ikke undervurder dette innholdet! Dokumenter en trening, en tur eller et stevne med en kombinasjon av video og bilder, så skaper det innhold.

2) Underholdning skaper engasjement Tenk på det som en mulighet til å variere det du legger ut. By gjerne på deg selv, eller lag konkurarranser, litt mer enn det daglige som skjer. Underholdning er tradisjonelt sett den innholdstypen som skaper mest engasjement hos følgerne.

Klarer du å finne ideer til noe som skiller seg ut, er litt annerledes, er det fint.

3) Nyheter Nyheter skal ut til medlemmene. Mange lokallag har ikke nettsider, kun Facebookside. Men en Facebook-side kan være uoversiktlig å hente nyheter fra. Både facebook og hjemmeside er en god løsning.

4) Utdanning Utdanning er fin innholdstype som kan brukes veldig variert. For eksempel kan det være et minikurs i et innlegg, tips til yngre medlemmer i form av rekruttering, informasjon om sporten og om medlemskap.

Planlegg hva du skal publisere! Lag en god plan, hvor du velger dagene du skal publisere hva.

Bilder og/eller videoer?

Begge deler! Den største feilen mange

gjør, er å legge ut kun bilder. Det blir et veldig ensformig innhold, kjedelig å følge med på. Da blir det vanskelig å skape engasjement. Stikkordet er variasjon.

Frekvens

Hva er optimal mengde innhold per uke?

Klarer du å legge ut to ganger i uka, en gang i uka, er det bedre enn ingenting i løpet av ei uke. Ingen fasit. Jo oftere, jo bedre, så sant du har noe som er verdt å dele. Mellom kl. 18 og 20 på kvelden er det beste tidspunktet å legge ut på. Det gjelder både Facebook og Instagram. Men det er bedre å legge ut uansett tid, enn ikke å legge ut i det hele tatt.

Buffer er en kalender med planlagt innhold i, et veldig nyttig og anbefalt verktøy.

Video er enkelt

Alt du trenger er en telefon med helt ok kamera. Lyd- og bildeaspektet gjør video mye mer engasjerende enn bilder.

Du kan filme under konkurranse eller trening. Du kan filme hva som skjer og snakke/legge lyd over det. Lage en reportasje hvor du dokoumenterer der og da.

Det trenger ikke være mer enn det. Du

trenger ikke redigere filmen.

Klarer du å kombinere video med bilder, får du en engasjerende profil som skaper engasjement.

Det handler om å få oppmerksomheten rask. Ett sekund er det som gjelder.

Det er utrolig lett å bla forbi deg. Du har ett sekund på å stoppe scrollingen.

Det er viktig ikke å bruke 10 sekunder på intro. Da er du bladd forbi. Gå rett på sak.

Start med det du skal fortelle om, da er det mye lettere å få flere seere.

Start med en påstand, det engasjerer.

Teksting er hakket mer avansert, men mange ser på video uten lyd. Har du tekstet videoen, er det lettere å fange folks interesse.

Bilder

Ta bilde av det som er foran deg.

Lysforhold er viktig. Er det kveld, prøv å komme under en eller annen form for lys.

Et innlegg med mennesker skaper alltid mer engasjement enn innlegg uten. Det gjør det lettere å identifisere seg med innholdet.

Formater

I dag er hovedtrenden at alt skjer på mobilen. 80 eller 90 % av media Islandshestforum 45

Lokallagsmøte og Ekstraordinært Årsmøte Når du setter opp siden, er det viktig at det er god informasjon der, at den fungerer som en slags nettside, hvor du har «Vår historie», hvor du kan fortelle om idrettslaget, hva det vil si å være medlem, hvordan bli medlem, osv.. Viktig med tydelig informasjon som gjør det enkelt for potensielle nye medlemmer å melde seg inn.

På samme måte som hos Instagram har du nyhetsopdateringen foruten «historie» som er bilder og videoer som forsvinner etter 24 timer. Facebook har også livesendinger.

konsumeres på telefonen. Du må lage format for telefonen.

Bilder og videoer anbefales å gjøres med stående format.

Fordelen er at du dekker mer av telefonen, du dekker mer av oppmerksomheten. Et liggende format i telefonen, blir ekstremt lite. Folk må vende telefonen for å få full oppmerksomhet på filmen. Det er det få som gjør. Da skal det være veldig interessant.

Stående bilde og video, redigeres enkelt på de forskjellige plattformene, og kan redigeres mens du legger ut.

Ta bildet, legg det på plattformen,

Oppsummering • Ikke vær redd for å legge ut noe. Altfor mange

sider og profiler blir inaktive.

• Ingen gidder å følge de som ikke legger ut noe.

• Prøv å være så aktive du klarer med de

ressursene du har.

• Du har mulighet til å skape stort engasjement

med få ressurser.

• Prøv å fortelle om det som engasjerer deg, sannsynligvis vil det engasjerer andre også.

• Tenk alltid mobil først, uansett plattform.

• «Side» anbefales for en klubb, framfor «gruppe» Anbefalt verktøy til publisering: BUFFER Anbefalt verktøy til redigering: InShot (mobilapp) Islandshestforum 46

rediger til ønskelig format, 4:5 er best for Instagram og Facebook.

Målgrupper

Hvem når du i de forskjellige formatene?

Facebook og Instagram er de to største plattformene i Norge, og er viktigst å fokusere på. Med de to får du dekket bredt demografisk, både alder og kjønn. Andre plattformer er Tick Toc (up and coming) og Snapchat, men Facebook og Instagram er viktigst å fokusere på. Blir du god på de to, er mye gjort.

Trender: De eldre er på Facebook, og de yngre på Instagram.

Facebook for 10 år siden var som Instagram nå, med mye større andel yngre.

I dag er aldersgruppen 45-70 år de mest aktive på Facebook. Verdt å tenke på. Hva skal vi legge hvor? Vanskelig å treffe nye unge på Facebook, ikke så lett som det var, og Instagram anbefales. Med de er blitt veldig like. Du kan legge det samme på begge plattformer, og det kan gjøres samtidig.

INSTAGRAM

Instagram har to ulike innleggsformater: Innlegg, bilde og video pluss tekst og historier, som er blitt et veldig populært format.

Historier blir liggende i 24 timer, så blir de borte. De er et fantastisk verktøy for å få ut det som skjer her og nå. Veldig rått og dokumenterende, og det er hensikten.

Helt supert hvis du legger ut korte videoer, stevner eller konkurranser, et format for å skape engasjement.

Absolutt verdt å prøve.

Livesending er også en måte å eksperimentere på. Du kan opplyse om at kl. 12 onsdag skal vi ha en livesending, og du kan stille spørsmål rundt noe mange lurer på. Det krever at du stiller opp live og svarer på spørsmål. Du treffer mange som ikke følger deg, hvis du sender live..

Plattformene ønsker og oppfordrer til det.

Instagram er drevet av # hashtags, en emneknapp til et emne. Det gir mulighet til å «tagge» alt vi legger ut på instagram opp mot idretten vår. Da kan du bli oppdaget ved hjelp av emneknappen, og du treffer nettverk av andre som er opptatt av det samme.

Opprett konto på Insta: To-tre setninger om deg eller ev. klubben, link til hjemmeside el. lign.

Høydepunkter er historier du kan feste til brukeren din.

FACEBOOK

Den vanligste og største plattformen i Norge, den mest universelle plattformen hvor du kan legge ut de mest ulike formatene. En tydelig tekst kommer over bildet, mulighet til å lege ut bilder i alle typer formater, alle typer videoer, livesendinger, spørreundersøkelser, nye formater hele tiden, interaktiv plattform, gruppe, messenger..

Tips til Facebook: Når du skriver tekst, tenk norskfag, prøv å dele opp avsnitt så mye som mulig. Skriv gjerne bare en og to setninger før nytt avsnitt, det er leservennlig. I tillegg er det en fordel å bruke emojiene som er blitt veldig populære. Men bruk dem med måte, med noe som forsterker budskapet er effektivt. Gjerne på slutten av setningen.

Analyse

Når du har lagt ut en del ting, får du data som er nyttige. Gjennomgår du hva du har lagt ut siste måneden, får du opp en del tall om hvor mange du har nådd

og hvor mange likes, videovisnigner og rekkevidde. Da kan du se hva som funger og hva som ikke funker. Bruk dette som en guide på hva du skal legge ut mer av. Hvis du ser at et videoinnhold får dobbelt så stor rekkevidde, er det et tegn på at dere må legge ut flere videoer.

Det viktigste å se etter, er engasjement i form av kommentarer og likerklikk. Både Instagram og Facebook er veldig likt.

Annonsering, for kun noen hundre kroner: Frem innlegg-knappen: Tenk på hvem du vil nå. Det er et veldig fint verktøy for å få ut et budskap. Hvem prøver du å nå? Foreldre, familie?

Personvern

Husk å innhente godkjenning fra personer før du publiserer bilder av dem, og når det gjelder barn under 15 år, skal både barnet og foresatte godkjenne publikasjon av bilder.

Godkjenningen kan være muntlig, men skulle det bli uoverensstemmelser om publikasjonen i ettertid, vil det være en fordel å ha godkjenningen skriftlig.

Lykke til med sosiale medier!

Informasjon fra Stambokkontoret Stambokfører Nils Ole Gilde ber om at alle tar en oversikt over sine hester og innrapporterer nødvendige endringer til stambokkontoret. Det gjelder informasjon om hester som er døde, kastrerte hester og innrapportering av importerte hester til Norge.

Islandshestforum 47

Nytt fra utvalgene

Nytt fra utvalgene

es for mme ering, d g med

BUF K ari Egelandsdal BUF@nihf.no

DU

Ine Smedbakken du@nihf.no.

øte

.

et r

t

e

ne

Nytt fra utvalgene

Barn, Unge og Fritid Siden sist forum kom i postkassene har vi avholdt lokallagsmøtet og ekstraordinært årsmøte digitalt. La oss krysse fingrene for at neste møte kan avholdes fysisk, uten skjermer mellom oss!

Siden dette er det siste nummeret for dette året er det også naturlig å oppsummere året litt.

BUF, som alle andre, startet året med frisk mot. Vi hadde store planer, mange tanker og mye vi ønsket å gjennomføre.

Styret rakk en tur til Island og FEIF-konferansen, hvor Kari for første gang løftet problematikken med aldersinndelingen i aldersklassene på Youth møtet. Mange var enige i at dette var problematisk, men spørsmålet om man kunne legge til en ekstra klasse på VM ble løftet. I tillegg deltok Kari og Hilde på Leisure møtet hvor vi la fram planene for FEIF riders camp.

Bare kort tid etter konferansen måtte vi avlyse den internasjonale delen av Fjellfestivalen. Norge, Europa og verden ble stengt ned. Vi i Norge fikk fortsette å trene hestene våre, flere europeiske land stengte ned dette tilbudet for andre enn eliterytterne. Aldri før har jeg selv vært så glad for å ha en hest å gå til, noe jeg også har hørt fra flere andre. Alt av konkurranser ble avlyst, og planen om å iverksette en turkonkurranse for så mange som

mulig ble forsøkt satt i gang. Det viste seg at en digital turkonkurranse også var utenfor hva som var lovlig i starten, men etter hvert ble dette lov. Siden den gang har det pågått månedlige turkonkurranser med flotte premier.

Vi fikk også endret navn fra BUB til BUF under det digitale årsmøtet, og i samme sleng lagt til et ekstra medlem, Ragnhild Rekanes, i utvalget som har et ekstra ansvar for å passe på at vi ivaretar fritidsrytterne godt nok, samt være med på å arrangere aktiviteter og annet utvalgsarbeid.

Vi har også sendt inn en formell søknad til FEIF om å legge til en ekstra aldersklasse. Dette ble nå i første omgang avvist på grunn av tettpakket program på VM, men vi ønsker å jobbe videre med saken på et nordisk nivå.

Vi har også planlagt en rekke aktiviteter som vi har blitt avlyst, sånn som barnestevnet under NM, FEIF-cup, ungdomsledersamling og pinsestevnet for å nevne noe.

Vi har mange planer klare for 2021, og håper at vi får gjennomført dette!

Kos deg med hesten din, bli med på turkonkurransen og vær med på å holde smittevernreglene slik at vi får et litt mer normalt 2021.

God jul og godt nytt år fra BUF!

Dommer/Utdanning

Sportsutvalget Sportsutvalget har hatt åtte utvalgsmøter på Teams eller telefon i 2020, og i tillegg har lederen i samarbeid med DU hatt to møter med NRYF i forhold til digitale stevner. Det har vært utfordrende å få til digitale stevner, blant annet på grunn av at Birgitte Helene Lütken det kan være vanskelig å sjekke om hestevelferden ivaretas når sport@nihf.no man kun ser en kort snutt av et stevne på video. Sportsutvalget jobber videre for å få mulighet til å arrangere digitale stevner i 2021. Digitale stevner er blitt veldig populært i Sverige.

Sportsutvalget har i samarbeid med BUF og DU løftet en sak om endring av aldersklasser i forhold til FEIF, hvorvidt man skal innføre en aldersklasse mellom ungrytter og senior. Saken er omtalt annet sted i bladet.

Det er kun få endringer i stevnestrukturen for 2021.

SPORT

Sportsleder foreslår at innmeldingsfrist for stevner til terminlisten endres fra 1. oktober til 1. januar.

Sportsutvalget foreslår at regler rundt kåring av klubbmestere legges inn i FIFO. Kvalifikasjonskrav blir stående uendret i 2021 på grunn av at vi i år ikke har hatt noen sesong å hente statistikker fra.

Sportsutvalget vil etter ønske fra medlemmer ta tak i innføring av egne klasser/bedømming for ryttere med funksjonsnedsettelser, tilsvarende FH-klasser i NRYF. Dette blir et samarbeid med BUF og man sikter etter hvert på å få løftet dette på Nordisk- og FEIF-nivå.

du trenger er internett, trådløst headsett til å ri med og en telefon med kamera.

Lokallagsmøtet foregikk også digitalt i år, dette fungerte også fint. Rideknappen er delt digitalt med de av instruktørene som har meldt sin interesse. Er du instruktør og ikke har fått epost om dette? Ta kontakt med oss i utvalget!

Dommerseminaret gikk av stabelen siste helga i november, denne gangen også på nett. FEIF-dommer Fi Pugh underviste fra stua si i England, og vi var over 30 dommere som deltok. Seminaret inneholdt en blanding av forelesning, videobedømming, samtaler på gruppe og diskusjoner i plenum. Det fungerte fint, og utvalget ser absolutt for seg å få til mer av dette i fremtiden. Allikevel kjenner man på savnet etter å møte hverandre og være enda mer sammen.

Fremover ønsker vi å se på muligheter for å arrangere flere digitale seminarer, også for instruktørene våre. Så vær klare for 2021, året vi ikke lenger kan la covid-19 hindre oss i å øke vår kunnskap om islandshesten.

God jul og godt nytt år! Nå håper vi at det nye året kan gi oss mer normale tilstander, så vi kan komme i gang med kurs og aktiviteter igjen. For nok en gang stenger Norge ned, noen steder mer enn andre. Man spriter ned hendene, og julegaveshoppingen foregår etappevis - og med munnbind. Ja, vi begynner nok å bli litt lei nå. Heldigvis har vi verdens beste løsning på både korona, julestri og nyttårsforsetter: Stallen! Her går livet og rutinene sin vante gang. Hesten bryr seg ikke om smittevern eller myndighetenes restriksjoner.

Dessverre måtte vi utsette instruktørkurset som skulle gå som samlingsbasert kurs i Telemark. På grunn av smittevernhensyn, og regjeringens anbefalinger om at man skal reise minst mulig. Vi håper vi kan få det til i 2021.

Når man må holde seg hjemme, kan man forsøke å tenke på nye løsninger. I november deltok leder av utvalget på GaitAcademy-kurs via zoom. Det var både rart, men også veldig lærerikt, å være med på et ridekurs hjemmefra i stua, og møte islandshestryttere fra Danmark og Nederland. Det var utrolig lærerikt, og ikke minst gøy å se hvilke muligheter som ligger i nettbaserte løsninger. Alt

DU

I ne Smedbakken du@nihf.no.

Korona-vennlig klem fra Ine, Tina, Inger-Lise og Erik

Avl Det er i høst avholdt 3 unghestskuer som dere kan lese om i dette bladet.Vi gleder oss over at store og små avlere benytter anledningen til å vise frem sine unge håpefulle unghester.

Hvert år utlyser Norsk Hestesenter midler som skal bidra til å øke antall og kvalitet på norskfødte hester. Dette kan gjøres gjennom prosjekter som; bidrar til å bevare genetisk variasjon i de nasjonale rasene, øker kunnskap om helse og arvelige lidelser hos hester i Norge, øker norskfødte hesters markedsverdi gjennom utdanning av disse eller heve volum på

hesteavlen ved å stimulere til bedekning. Avlsutvalget har søkt på prosjektmidler for 2021. Svar på søknad ventes første halvår 2021.

Vi håper dere er godt i gang med å trene hester som skal vises i 2021, vi satser på et normalt år.

AVL Ingeborg Björk Steinsdóttir avl@nihf.no

GOD JUL!

GOD JUL!

det

Islandshestforum 48

Islandshestforum 49

Inndelingen av aldersklasser

Vil endre inndelingen av aldersklasser Norske utvalgsledere har tatt til orde for ny aldersklasse for konkurranseryttere i alderen 20-25 år.

I samarbeid med Sportsutvalget (SU) og Dommer- og Utdanningsutvalget (DU) har utvalget for Barn, Unge og Fritid (BUF) løftet sak om aldersklasser opp til FEIF. – Vi har i dag en juniorklasse som begynner å bli ganske heftig. Du er ungrytter når du er 16, og skal konkurrere mot 21-åringer. Når du er 21, er du ferdig med videregående skole for 2 år siden.

Da har mange jobbet med hest i to år hos profesjonelle trenere for selv å bli profesjonelle. Disse skal da konkurrere mot 16-åringer. Vi synes det er urettferdig, sier Kari Engelandsdal, leder BUF. Hun påpeker at i Norge har mange

flyttet hjemmefra når de er 22 år. En god del har begynt å studere, og må konkurrere mot de beste i verden. Mange slutter å konkurrere når de blir seniorer: – En god del kommer tilbake, men å holde folk i sporten er en utfordring. Å være 22 år er i utgangspunktet en vanskelig alder. Vi har foreslått en ny aldersklasse fra 20-25 år, en tilleggsaldersklasse, som eventuelt kan justere klassene litt nedover også.

Avslag fra FEIF

FEIF har avslått forslaget, og oppgir at det ikke plass til ny aldersklasse på VM.

Trenger hesten din påfyll?

Anette Stai - Back on track

Programmet er fullpakket.

– Vi har ikke gitt opp ennå, tenker å jobbe enda tettere mot nordiske land. Vi kan også foreslå å endre hele aldersinndelingen. Ikke legge til, men endre aldersinndelingen. Enn så lenge blir ting som de er. Vi har mulighet til å endre her i Norge, men det er ikke det vi ønsker.

Jeg har snakket med mange ungryttere som er frustrert. De har mistet et år som ungrytter, og plutselig er de senior og må gå rett inn på et VM-år. Det er tøft og vanskelig med høye forventninger til en 22-åring, avslutter Kari Engelandsdal, utvalgsleder BUF.

Aberdeen 24th October 2020

Dear Brigitte, Ine and Kari Thank you very much for your letter, outlining the proposal to introduce a new age group (19-25) for competition riders to the FEIF Rule Book.

This proposal was discussed by the FEIF Youth Committee today, and I regret to have to tell you, that the Youth Committee will not take this matter any further.

Here are the reasons for this decision. (a) At FEIF level, that would only apply to the World Championships, and there is no room in the programme for another set of finals. On the contrary, active attempts to shorten the competition week are discussed in several groupings, including the FEIF Sport Committee. (b) If we were to increase the top age of young riders to say 25 years old, the feeling was that this would seriously disadvantage the teenage riders, because as you say yourself, many young horse people are already professionals when still in their early twenties. Some teams might not even consider to send 16, or 17 year old competitors, if we were to lift the top age of the young riders category.

Having said that, of course, nothing stops individual nations to come up with their own arrangements including their own age groups for competitors. This would have the advantage that national rules can fit in better with national time cycles and further education system(s).

Should you want to take the matter further, the proper way would be to send the proposal to the FEIF Sport Committee, which might then result in a vote at a future Delegates’ Assembly. But as far as the FEIF Youth Committee is concerned, we decided not to promote this proposal any further.

Best wishes Gundula Sharman FEIF Director of Youth work Islandshestforum 50

NORGES MEST SOLGTE HESTEFÔR

CHAMPION SPENST er en velsmakende grøt med høyt fiberinnhold.

• Til de dagene hesten trenger ekstra energipåfyll etter harde anstrengelser, eller for å fylle opp væskereservene.

• Skal fôres oppbløtt i minimum samme mengde vann som fôr.

• Fiberrike råvarer gir et skånsomt fôr som trenger lite tilvenningstid.

Champions grønne serie er ikke tilsatt vitaminer og mineraler.

Du kan lese mer om Champion Spenst og de andre Championproduktene i vår brosjyre: tiny.cc/brosjyre

Felleskjøpet Agri – www.felleskjopet.no/champion Felleskjøpet Rogaland Agder – www.fkra.no/kraftfor/hest

50-årsjubileum 1970-2020

RSK IS L NO

RSK IS L NO

50-årsjubileum 1970-2020

DSHEST AN

Gratulerer!

spranget med Mette Johnson i net -74 nd Høltur, La sstev

NIHFs 50-årsjubileum Islandshestforum 52

Gratulerer til en sprek 50 -åring, som vi gleder oss over er en del av idrettsfamilien og Norges Rytterforbund! Norsk Islandshestforening og NRYF har hatt et samarbeid i over 30 år, og som egen gren under NRYF bidrar islandshest til å vise det mangfoldet ryttersporten representerer innen norsk idrett. Og som den eneste av ni grener som krever en egen hesterase – og hvilken flott hesterase!- utgjør nok også islandshest det mest eksotiske innslaget i rytterfamilien.

Med tro på at en solid bredde fører til god rekruttering til toppidretten, og at gode resultater i toppidretten bidrar til økt rekruttering inn i sporten, er det spennende å se på utviklingen i norsk islandshest. Med sine over 2000 medlemmer,

32 lokallag og aktiv satsing på barne- og ungdomsidretten legger NIHF grunnlaget for å ivareta bredden og rekruttering. Så bøyer vi oss i støvet for de resultatene som er oppnådd internasjonalt de siste årene enten vi snakker om Nordisk mesterskap eller VM. Dette lover godt for fremtiden.

Norges Rytterforbund ser frem til å være med på utviklingen av islandshest i Norge, samt fortsette og videreutvikle vårt samarbeid med NIHF. Og ikke minst gleder vi oss til fortsatt gode sportslige resultater i tiden som kommer.

Beate Heieren Hundhammer Generalsekretær, Norges Rytterforbund

INNHOLD Generalsekretær, NRYF.................... 53

Gründeren......................................... 59

Tilbakeblikk på ridning

Forord v/President i FEIF................. 54

Årskavalkade..................................... 60

og sport i NIHF................................. 74

Starten............................................... 56

Statistisk tilbakeblikk på

For en neve kaffe.............................. 78

Et fredssymbol.................................. 58

islandshestavlen................................ 70

Sild, tønner og islandshest................ 82

Islandshestforum 53

RENING FO

RENING FO

DSHEST AN

50-årsjubileum 1970-2020

Tone Kolnes og Jón Albert Sigurbjörnsson, 2006 (Bilde fra Jon Albert Sigurbjörnsson)

en integrert del av FEIF-kalenderen. Hun innførte også FEIF-konferansen.

I dag er fortsatt mange norske islandshestvenner aktive innen FEIF - Inge Kringeland er nåværende FEIFavlsleder, og han har tidligere vært aktiv i Norsk Islandshestforening i mange år, Rune Svendsen er en aktiv internasjonal sportsdommer og Per Kolnes en internasjonal FEIF avls- og sportsdommer.

Men det har vært så mange flere medlemmer av Norsk Islandshestforening som har bidratt med endeløse timer med frivillig arbeid for islandshestens verdensomspennende suksess. I 1981 ble Europeisk Mesterskap et vellykket arrangement i Larvik, på travbanen med en ovalbane i midten. På den tiden deltok totalt 60 hester fra ti land i syv tester.

I 1997 arrangerte Norge verdensmesterskap i Seljord. Det inkluderte også en internasjonal avlsutstilling.

Selvfølgelig var en stor gruppe norske

FEIF-konferansen 2005: Den første FEIF-konferansen, 11.-13. Februar 2005, København, var en kjempesuksess. 113 deltakere fra 13 land deltok.

Fem årsmøter fant sted samtidig; ledere, avl, utdanning, sport og ungdom, og ekstramøter for redaktører og markedsføring fant også sted.

Gratulerer NIHF med 50-årsjubileet

RSK IS L NO

RSK IS L NO

50-årsjubileum 1970-2020

DSHEST AN

frivillige involvert i verdensmesterskapet i Herning 2015, som forøvrig var et nordisk samarbeidsarrangement.

Men ikke bare EM og verdensmesterskap fant sted i Norge. En rekke andre arrangementer hadde ikke vært mulig uten all deres hjelp og entusiasme: FEIF YouthCup 1996 i Seljord, FEIF YouthCamp 2013 i Molde, FEIF Ring Master-seminar 2018 på Gardermoen, flere delegatforsamlinger (Oslo i 1997 og Kristiansand i 2006) og en lang liste WorldRanking-arrangementer, WorldFengur-show og nordiske arrangementer. Og sist, men ikke minst, inviterte den norske foreningen til FEIFkonferansen, vårt største arrangement hvert år, i Oslo i februar 2021. På grunn av Covid-19 vil delegatforsamling finne sted som et virtuelt arrangement, men vi håper å kunne møtes i Norge for FEIFs årsmøte i oktober 2021.

Takk til alle medlemmer av Norsk Islandshestforening for deres bidrag, tid og innsats. All deltakelse i frivillig arbeid rundt FEIF og medlemsforeningen er oppgaver som utføres av ren interesse og lidenskap.

Vi gratulerer Norsk Islandshestforening med 50-årsdagen og ønsker alle medlemmer et flott år med stor feiring!

Gunnar Sturluson President FEIF

Forord ved Gunnar Sturluson

Norsk Islandshestforening var en av de første foreningene som ble med i det nyopprettede internasjonale forbundet kalt FEIF – på den tiden fremdeles Föderation Europäischer Islandpferde-Freunde, i dag International Federation of Icelandic Horse Associations - som en fullverdig medlemsforening ved delegatforsamlingen 1971 i Sveits.

H

elt fra begynnelsen av har norske islandshest-entusiaster hatt medbestemmelse og vært med på å styre utviklingen av FEIF, og bidratt til å gjøre paraplyorganisasjonen til det den er i dag.

De første seks årene hadde FEIF ingen offisiell logo før den norske sølvsmeden Inge Høivik designet det kjente symbolet vi Islandshestforum 54

nå kjenner som FEIF-logoen. Den norske foreningen donerte elskverdig symbolet til FEIF i 1975, som siden da offisielt har brukt dette som FEIF-logo.

Snart begynte flere norske entusiaster å bli med i FEIFs forskjellige frivillige verv - Brit Johnson som medlem av den nystiftede FEIF avlskomiteen, Tone Kolnes som medlem av FEIFs domsutvalg og FEIFs første sportskomite, Per Kolnes som

medlem av komiteen for avlsdommere, Bent Rune Skulevold som medlem av utdanningskomiteen og senere FEIFs sportsdommerutvalg.

I 1999 ble Tone Kolnes valgt som FEIFpresident. Fram til 2006 ledet hun FEIFs aktiviteter. FEIF besto på det tidspunktet av 18 medlemsland. Tone implementerte med suksess avtalen med WorldFengur, og hun igangsatte mange aktiviteter som i dag er

Per Kolnes og Kulur mottar FEIF-fanen under EM I Norge (Larvik) 1981. (Bilde fra Ewald Isenbügel)

Gunnar Sturluson, president FEIF. Islandshestforum 55

RENING FO

RENING FO

DSHEST AN

50-årsjubileum 1970-2020 som kom med etter hvert, avanserte fra Per Helgens shetlandsponnier til islandshest.

Gertrud hadde mange ridetimer fra Sveits bak seg, men vi andre hadde nok stort sett våre «kunnskaper» fra mer eller mindre tilfeldige turer på stødige norske arbeidsgamper.

JO FORTERE, JO BEDRE

STARTEN

Her følger NIHFs aller første sekretær,

Kari Johnsons minner fra en forenings spede start.

Første gang publisert i NIHF-FORUM Nr. 3/1985 og i Islandshestforum nr. 4/2010 Tekst: Kari Johnson

I 1970, i novembernummeret av «Tölt» sto følgende lille notis å lese: «N. I. H. F. Onsdag d. 19/8 blev der holdt møde på hotel Astoria, Hamar, hvor NORSK ISLANDSHESTFORENING (forkortet N.I.H.F.) blev stiftet. Foreningens formål er, som hos Os at fremme kenskab til og brug av islandsheste, samt at fastholde den absolutte renavl.

Der vil således også blive opprettet en stambog for islandske heste i Norge.

Det er mig en glæde at meddele, at N.I.H.F. har fremsat ønske om at abonnere på Tölt.

Bestyrelsen består af: Formand: Gertrud Røhne, Næstformand: Helge Baardseth,Stambogfører: Ingebjørg Helkaas Vaa, Kasserer: Sigurd Gullhagen og Sekretær: Kari Johnson.Foreningens adresse: Norsk lslandshestforening v/Kari Johnson, Holsetgade 114, 2300Hamar.»

Islandshestforum 56

Og det var altså begynnelsen. Vi var vel en 12-14 som var samlet den kvelden. Både Ambjørg, Ingebjørg og Reidar, Helge og Kari var der.

Gjennom Britt og Mettes stadig stigende hesteinteresse hadde en artikkel i lokalavisen ført oss til Gertrud Røhne og hennes islandshester i Løten, og på Gertruds anbefaling dro vi ned til Danmark for å kjøpe våre to første hester. Vi bodde på Stenholt hos Marit og Gunnar Jonsson under oppholdet, og de talte varmt for opprettelsen av en norsk avdeling av «den hvite mafia» og tilbød all den hjelp og støtte vi måtte ønske.

Sammen med Gertrud fikk vi så oppsporet en del islandshesteiere og entusiaster rundt om i landet, og dermed begynte snøballen å rulle. Ingebjørg hadde sine erfaringer og hester fra opphold på Island og var for veteran å regne. Ambjørg og Per Kolnes

Men om kunnskapene var varierende og sparsomme, så var interessen og entusiasmen desto mer glødende!

Og ridestilen, den var spesiell. «På grunn av tølten» skulle bena være fremstukket og overkroppen langt tilbakelent. Og tempoet? Jo fortere desto bedre! Og så var det en fordel å ride på asfalt «for da hørte du takten».

Om hesten var lite eller mye temt bekymret oss mindre. Vi steg til hest og raste avsted, men i noen tilfeller hendte det jo også at hesten rett og slett nektet å lystre sin ukyndige rytter og plantet alle fire bena i bakken. Dette skjedde en ung rytterske under vårt første kurs, som faktisk ble avholdt hos Gertrud i Løten allerede i oktober 1970, med Bert Jønsson fra Danmark som instruktør. Hesten stod plantet og slo med halen, den eneste form for «fremdrift» den presterte var å rygge noen skritt. Den hjelpsomme instruktør tok pisken og gav hesten et rapp over baken mens hesten svarte med a slå etter pisken. Men det ble for mye for den «lykkelige hesteeier». «Du slår itte hesten min!» hveste hun frem, og så måtte hesten ha en sukkerbit til trøst....

Vi har ledd mange ganger av Kari Nilsens begeistrede omtale av en hest: «Den er helt fantastisk, den gikk gjennom to høyhersjer med meg!» og det var jo fantastisk, det var vi da enige i. Islandshesten skulle være tøff og vill den.

Under et mimremøte hos Bjørn mintes Kåre Stai en av sine tidlige prøveturer på islandshest: Kåre steg til hest, og hesten for som en sputnik avgårde. Det gikk over stokk og stein så krattskogen føyk og tårene rant, og Kåre knapt nok visste hvor han befant seg. Da hesten tok en sving bortom tilskuerne, hørte Kåre som i en tåke det begeistrede tilrop: «ja, nå har du virkelig taket på ham!».

NØYSOMME ISLANDSHESTER

Etter hvert forandret jo både innstilling og stil seg, og ikke minst kunnskapsnivået, og heldigvis for det. Det var nok en god del misbruk av islandshesten i begynnelsen, rett og slett på grunn av uvitenhet. Mange hadde den oppfatningen at islandshesten var så robust at den nesten ikke trengte hverken mat eller stell. Som en gammel kavallerist uttrykte det: «lslandshestens største feil er at

RSK IS L NO

RSK IS L NO

50-årsjubileum 1970-2020

DSHEST AN

den er så robust at den tåler nesten ubegrenset misbruk». Det spørs nok om han ikke hadde en god del rett i det, gammer’n.

Men vi kom oss jo etter hvert. Vi startet jo tidlig opp med ridekurs, tett etterfulgt av kurs for både kårings- og konkurransedommere.

Danskene stilte velvillig opp og tok imot aspiranter, og etter hvert kom også islendingene til.

For ikke å snakke om alle utstillinger og stevner, opptog og parader der vi fikk sneket med fremsyning eller oppvisning av islandshester, og det til manges store ergrelse.

Vi fartet og reiste, med og uten hester, og til tider med de mest utrolige kjøredoninger, fra varebil til gebrekkelige lastebiler. Lyden og lukten av islandshest virket som en magnet.

Det var små stevner og samlinger, rideleire og fjellturer med utrolige dagsetapper. Også så morosom vi hadde det! Og Gud nåde den stakkaren som uttalte seg negativt om islandshesten!! Og det var det faktisk mange som gjorde. Mange norske hestefolk så en farlig konkurrent i denne tøffe hesten og deres fanatiske tilhengere, og det hadde de jo all grunn til. Norsk lslandshestforening tøltet seg fram på alle felt.

INGEN VANLIG «PONNY»

Styret avtalte møte med statskonsulenten, og sekretæren lå feberhet i senga og oversatte rasebeskrivelse og bedømmelsesgrunnlag fra dansk til norsk. Bare den som har forsøkt seg på å oversette fra et skandinavisk språk, vet hvor vanskelig det er. Særlig hadde Ingebjørg vondt for å svelge dette halvdanske produktet, men hun viste storsinn og stilte sammen med formann og sekretær hos statskonsulent Rolistad der vi høstet ære og ros for regler og bedømmelsesgrunnlag og fikk hans godkjennelse.

Heller ikke da Samarbeidsutvalget for avl og bruk av hest i Norge ble stiftet, lot vi oss avfeie med et medlemskap under samlepotten «ponnier og andre hesteraser».

Nei takk sa’n, selvstendig medlemskap skulle det være, og med den beskjeden stilte en blek og skjelvende sekretær opp til konstituerende møte på Lillehammer sammen med eliten av norske hestefolk, til og med, som eneste hunkjønn. Men jeg klamret meg til bedømmelsesgrunnlaget og bet fra meg etter meget fattig evne, for jeg måtte tåle mye og hard kritikk på islendernes vegne. Men selvstendig medlemskap ble det nå i alle fall og brudd med Norsk Ponnyavlsforening.

AGGRESSIV REKRUTTERING

Medlemsvervingen ble en vesentlig del av sekretærarbeidet de første årene. Vi drev nitid

detektivvirksomhet, og hvis vi oppsporet en person som enten hadde islandshest eller viste interesse for rasen, ble vedkommende enten oppsøkt personlig, i hvert fall hvis han bodde i en radius på mindre enn 6-7 mil fra Hamar, eller han ble tilskrevet, og i varme ordelag tilbudt medlemskap.

Allerede under danskenes landsstevne i 1971 var det både norske deltagere og tilskuere tilstede. Reidar stilte første gang som dommeraspirant, Brit tok sølv i terrengritt på lånt hest, mens Mette måtte trekke seg fra finalen i gallopp for å rekke båten hjem til Norge.

Etterhvert vokste vi jo i kunnskap og styrke, og under EM i Semriach stilte hele fire norske ryttere til dyst og gjorde en meget respektabel innsats. Det var Kari og Roald Nilsen på henholdsvis Stigandi og Hafeti, Per Kolnes på Kulur og Mette på Bleikur. En ganske betydelig innsats gjorde også Helge og Kåre fra Randsverk, som transporterte hestene helt til Østerrike i en lastebil av meget tvilsom kvalitet. Det

ble nok en langdryg tur for både hester og sjåfører.

UTVIKLING - PÅ GODT OG VONDT

Når en tenker på den utviklingen som har skjedd på disse 15 årene så er den jo nesten utrolig, og flott er det jo. Likevel tillater jeg meg å lure på om vi kanskje ikke har mistet noe verdifullt på veien. Konkurranse må til, kunnskap også, og dermed følger perfeksjonismen som en naturlig utvikling.

Men hva med vanlige «landeveistravere», er det plass for dem i Norsk lslandshestforening i dag? Hvor er det blitt av leken og latteren på stevnene våre? Jeg vet at mange er blitt skremt bort fra foreningen vår av dagens konkurranseform. Kanskje var det en oppgave for det nye styret å forsøke å tilgodese «bredden» lite grann mer?

Dette var bare et lite hjertesukk og ikke ment som noen form for bakstreberi.

Utviklingen lar seg ikke stoppe, og ingen ønsker vel heller det, men burde vi ikke ha plass for alle kategorier?

Islandshestforum 57

RENING FO

RENING FO

DSHEST AN

50-årsjubileum 1970-2020

RSK IS L NO

RSK IS L NO

50-årsjubileum 1970-2020

DSHEST AN

Nordmann bak FEIF-merket:

Et fredssymbol

I NIHFs 50-års jubileumsår er det førtifem år siden Inge Høiviks merke ble den offisielle logoen for den internasjonale islandshestorganisasjonen.

Redigert fra en artikkel i Islandshestforum nr.2, 2005 (med utgangspunkt i Gunnar Jonssons historie for danske Tölt) og nr. 4, 2010.

Selve merket har sin opprinnelse i germansk jernalder, fra rundt 800 e.Kr. Like ved den Sydtyske byen Heidesheim ble da en, etter sigende svært fornem kvinne, begravet og med seg fikk hun en medaljong i sølv, antagelig for bruk i beltet. Først i nyere tid fant arkeologer graven, og merket endte til slutt opp på Nasjonalmuseet i Stuttgart.

I Norge sitter en ung student på Kunst- og Håndverkskolen og kikker i en bok om germanske smykker. Motivet er spesielt.

På denne ryttermedaljongen var rytteren ubevæpnet, hvilket var relativt uvanlig. Den unge studenten, sølvsmeden Inge Høivik, hadde allerede et forhold til islandshester.

Han ble svært betatt av smykkets enkle og harmoniske linjer, men tillot seg å «stramme» symbolet noe opp. Blant annet fjernet han et «femte ben», som muligens kan ha hatt en kjønnsbestemmende funksjon, eller en annen, for oss ukjent hensikt.

I 1974 tilbød han Norsk Islandshestforening merket som logo.

Allerede året etter dukket logoen opp i det danske islandshestmagasinet Tölt, som nå også hadde blitt medlemsblad for den norske foreningen. Tidligere redaktør i Tölt, Gunnar Jonsson, forhørte seg med Høivik og den norske foreningen om en mulig videre utbredelse for logoen, og Høivik var positiv til ideen. I september 1975 dro Jonsson på internasjonal FEIF-samling i Semriach i Østerrike. Her fremmet han, på vegne av den Danske Islandshestforening forslag om at merket skulle bli det internasjonale fellesmerket for både FEIF, og for de islandshestforeningene i verden som ikke var tilsluttet FEIF. Forslaget ble enstemmig vedtatt, og både NIHF og Høivik mottok heder for sitt sjenerøse tilbud.

Imidlertid var Høiviks tilbud spesielt sjenerøst. I en avtale med FEIF tillot han fri bruk av merket for alle FEIF-medlemmer.

Dette innebar retten til å anvende merket på trykksaker, tekstiler og lignende. Han

Inge Høivik har hatt et mangeårig og nært forhold til islandshester.

Islandshestforum 58

beholdt selv retten til bruk av sitt design i smykker og keramikk. FEIF skulle sikre merket best mulig juridisk beskyttelse mot uautorisert kopiering. Det skulle imidlertid bli vanskelig å gjennomføre, da merket kun var mønsterbeskyttet, og dermed uten særlig reell juridisk beskyttelse. Jonsson hevder imidlertid at ved en blanding av overtalelser og trusler om «fryktelige sanksjoner» lyktes det FEIF å få stoppet de fleste spede forsøk på kopiering og kommersiell utnyttelse.

Selv sier Høivik at han både har hørt om, og selv sett merket dukke opp på de underligste steder, også på gjenstander som var forbeholdt hans arena, nemlig keramikk.

Motivets opprinnelige betydning er usikkert, men man mener det kan ha hatt et kultisk formål innen rammene av norrøn mytologi, men det kan også ha vært tuftet på inspirasjon fra kristen symbolbruk, og hatt funksjon som et fredssymbol. .

Hoppene til Ingebjörg endelig „hjemme“ på Storebø i Helgen 1959.

Trinsa til venstre, Skjona til höyre (foto: privat)

Gründeren Islandshesten var en sentral del av livet til æresmedlem Ingebjørg Helkås Vaa (1933 - 2016), helt fra det første møtet på Island i 1952.

Av Marianne Jahnsen Foto: Privat Senest publisert i 2010, og noe redigert.

Sju år senere, etter et opphold på Island i 1959, kjøpte Ingebjørg de første islandshestene. Hun hadde arbeidet på Reykum i Mosfellbær med gartner- og gårdsarbeid, og kjøpte to bedekte hopper for tusen kroner. Hestene ble sendt med båt til Bergen, og videre med lastebåt til Stavanger. Veterinærmyndighetene hadde ikke tatt imot hester fra Island tidligere, og hadde ikke noen fast rutine på mottak av hester. Derfor gikk de med på at Ingebjørg

Ingebjørg på Fagurkolli i Seljord (foto: privat)

kunne ha hestene i karantene hjemme hos seg selv i Telemark. Det myndighetene ikke visste var at hun hadde planlagt å ri hestene hele veien hjem fra Stavanger.

Turen bar rett østover fra Stavanger via Madland, Sirdalen, Kvina, Setesdals- og Fyresdalsheiene, og etter nærmere fjorten dager kunne Ingebjørg ri inn på tunet i Telemark.

– Det var en fin tur vi hadde, hestene og jeg. Alt gikk fint. Jeg hadde ingenting som hastet og red bare rett øst. Det var en varm og tørr sommer det året, og jeg traff så mange hyggelige mennesker. Jeg fikk mye oppmerksomhet underveis. I dag er sånne langturer ganske vanlige, men på den tiden var en slik ekspedisjon et sjeldent syn, fortalte hun. Året etter kom det to føll, og avlen til Ingebjørg var i gang.

Ingebjørg var med og startet Norsk Islandshestforening. Hun ble foreningens første stambokfører, en rolle hun hadde helt fram til 2001 med mange timer dugnadsarbeid. Helt til det siste var entusiasten ofte å se på NIHFs arangementer, enten det var avlsvisning eller pinsestevne. I løpet av de årene hun var med i foreningen, syntes hun at

mye endret seg, at foreningen ble mer profesjonell og nøye: – Vi var ikke så opptatt av lover og regler tidligere. Alle kjente hverandre, både folk og hester. Vi var heller ikke så nøye på antrekket. Det var vel ingen som hadde hvite ridebukser før i tiden. Det er blitt mere snobbete med årene. Det er bare noen få som kan kjøpe de helt dyre hestene. En hest er bare så dyr som noen er villig til å betale for den, sa alltid Svein Sorthaug, noe jeg er enig, sa Ingebjørg.

Datteren Hilda overtok etter hvert hestene, selv om Ingebjørg hele livet var aktiv, både med temming og trening av hestene.

– Hjemme hos oss har det forandret seg noe de siste årene. Før var jeg eksperten og korrigerte Hilda i omgang med hestene.

Nå er rollene snudd, og jeg får stadig kjeft.

Hilda synes ikke jeg er nøye nok, uttalte en smilende Ingebjørg.

Ingebjørg ble utnevnt til æresmedlem i NIHF i 2006. 10 år senere, 22. september 2016, døde hun på sykehjemmet i Vinje i Telemark. Der hadde hun og mannen Jon Vaa bodd noen år etter at helsen sviktet.

Islandshestforum 59

RENING FO

RENING FO

DSHEST AN

50-årsjubileum 1970-2020

RSK IS L NO

RSK IS L NO

50-årsjubileum 1970-2020

DSHEST AN

RENING FO

RENING FO

DSHEST AN

KAVALKADE

Dette tilbakeblikket bygger på tidligere kavalkade fra 40-års jubileumet. Den gang var kavalkaden basert på 15-årsjubileumsskriftet i 1985 og 20-årsjubileet i 1990.

på Dyrsku’n. Gunnar Bjarnason med som domar. Hopper også vist på andre utstillingar.

Første tøltkurs på Rud hos Kirksæther.

Eyjolfur og Ambjørg som instruktørar. Det er stifta fleire lokallag og det livnar til på hestefronten rundt i kring.

1972 Resultatene fra kåringen på Øksnevad ble referert i Tölt, august 1972.

De historiske tilbakeblikkene fra årene 1969 til -85 er ført i penn av Ingebjørg Helkås Vaa. For årene 1985 til -90, av Jorun M. Skryseth. Mye av bildemateriellet stammer i stor grad fra Per og Tone Kolnes’ private arkiv.

Begynnelsen av 2000 tallet fram til 2010 er ført i penn av redaktørene Dag Lauland og Marianne Jansen, mye av bildematerialet er også deres.

Kavalkadens siste 10 år er skrevet av Mette Sattrup, som også har knipset de fleste bildene fra 2012 til i dag.

Formann Helge Baardseth, 1971

1971

Islandshest og ponniar utstilt for første gang på Dyrsku’n i Seljord. Domar frå Danmark som ingen ting visste om islandshest. I fleire samanhengar var det snakk om å stifte lag.

1970

NIHF stifta på Hamar i angust. Første styremøte dagen etter hos Gertrud på Kjøstad.

Utanlands: Første EM i Tyskland.

Registrering av hest kom i gang.

Domarkurs og hingstekåring på Søve med Marit og Gunnar Jonsson til å undervise. Statskonsulent Arve Rolstad og fylkesagronom Torvald Indrebø var med.

Tøltkurs med Bert Jønsson på Kjøstad.

Fleire rideoppvisingar pa Hedmark og på Dyrsku’n med stort publikum.

Utanlands: Landsstemne på Lottesmindre.

Fleire frå Hedmark var på rideleir hos Bert og stilte opp i konkurranser. Noen fekk også premie og holdt på framover. Sensasjon det året var Vikingur med Barla Meisen.

Publikum frå Telemark og Førdesfjorden.

Islandshestforum 60

Også dette året er det tøltkurs på Rud. Denne gangen med bare eigne instruktørar.

Første Landsstemne i Seljord. Alle domarane og fleire hestar kom frå utlandet.

Bleikur dominerte.

Hest i gave frå Island til Beitostølen. Men Beitur fekk dessverre eit kort liv.

Utanlands: Det spørs nytt frå Sverige innimellom.

1971 Formann Gertrud Røhne, 1970-1971

1972

Kåring på Øksnevad med Gunnar Bjarnason som domar. Fin kveld i festsalen etterpå med mye hesteprat.

Ridestemne og hoppekåring i Lyngdal om hausten. Kipper Østby med som utanlandsk domar. Else Mari utmerka seg alt da som eit «drivandes kvinnfolk».

Islandshest på Lillehammer for første gang. Vi møtte dagen før dei andre og Arve

1972

Formann Reidar Johnsen, 1972-1976

Reviderte stambokreglementet i lag med statskonsulenten.

Pinsekurs i Seljord. Slutt på tøltkurs. No trang vi ridekurs.

Nytt vellukka Landsstemne i Seljord.

Utskoren trehest til vandrepremie.

Fire hestar tatt ut til EM i Østerrike.

1977

EM-lag 1975

Formann Kåre Stai, 1977-1979

Gitt ut hingstestambok. Halvårsmøte i Drammen. Inge Høivik kåserte om turridning i fjellet. Gunnar Bjarnason hadde stadig meir nytt om islandshesten, men Per Aak måtte lese foredraget hans. Erik & Co. på Rjukan med hest på Gaustadtoppen.

Etter Landsstemnet i Seljord var det mange som i all hast bestemte seg for å dra til Danmark på Nordisk som var halde for første gang.

Utanlands: Ritt tvers over Amerika, der også islandshestar var med.

1977

Rolstad var med. Vi hadde fått offentlig utstillingsrett.

Islandshest på Glittertind for første gang.

På Randsverk var dei alt da bruka i turistnæringa.

Utanlands: EM i Sveits.

Halvårsmøte i Sandnes med avl som tema.

Det aukar på med kurs rundt i kring.

I pinsa i Seljord fekk aspirantar frå domarog instruktørkurs prøve seg i praksis.

Walter Feldmann-kurs i Seljord med tanke på å trimme aktuelle til EM. Utanlands: På EM i Skiveren hadde vi den langt beste heiagjengen. Bent Rune var yngste deltakar. Nøs frå Skaftholt fekk gavepremie som beste hoppe.

1973

1978

Det er kåra tre nye unghingstar og to av dei er født her til lands. Mange islandshestar

1975

1975

1976

1969

1971

1974

Framleis pinse i Seljord, med rekord på 140 hestar. Nordisk i Seljord.

1977 EM-lag 1977

1980 Formann Svein Bakke, 1980-1981 og 1984.

1979

Lillehammer - Bleikur får 1. premie. Stein har oppvisning med tre hingstar for vogn.

Domarkurs på Starum der også vi fekk vera med.

Landsstemne på Klosterskogen.

Utanlands: EM i Holland med sjuke hestar.

1980

NIHF 10 år. Pinsekurs og Landsstemne i Seljord att. Pinsa uten konkurranse og meir avslappa enn før.

Utanlands: Nordisk i Sverige.

1980

EM-lag 1979. (Dessverre ikke fulltallig).

Islandshestforum 61

50-årsjubileum 1970-2020

1981

1982

1985

RSK IS L NO

RSK IS L NO

50-årsjubileum 1970-2020

DSHEST AN

1986

Formann Odd Torekoven, 1986-1987 Formann Tone Kolnes, 1982-1983

Formann Leik Woie, 1985-1986

1987

1985

1983

1987

EM-lag 1981

EM-lag 1987 Formann Erik Andersen, 1987-1988.

1988

Formann Torgeir Stene, 1988 - 1995 og 1996 - 2000

Formann Eyvind Hedel, 1985 - 1986

1985

EM-lag 1983 (Dessverre ikke fulltallig).

1981

EM i Larvik. Sers vellukka på alle måtar.

1982

Gitt ut hingste- og hoppestambok. Avlsrådet sett opp vandrepremie til årets hingst og hoppe. Trehestar skore ut av Marit Øygarden.

Landsstemne på Hullmannstallen ved Hamar. Varmt. Og alle pausene i Mjøsa.

Utanlands: Nordisk i Danmark.

1983

Norske dirigenter under kamp-sangen, EM-Sverige -85.

Islandshestforum 62

Hera - 1. premie på Tynset. Stor oppvisning på Landbruksveka alle dagar.

Møte med lokallaga på Leangkollen.

Nordisk møte same stad.

Morten og Erik med på Scandinavium.

Halvårsmøte i Selbu i samband med distanserittet til Gloi.

Utanlands: EM i Tyskland. Kaldt og surt.

Men Heidi/Hera og Arild/Fifill gjorde det godt i terreng.

1989

1984

Frå mars var ikke Tølt medlemsblad lenger.

Vi fekk vårt eige NIHF-Forum. Landsstemne i Tresfjord. Ny, fin ridebane der.

Pinsekurset på Tretten.

Sers mange fine hopper på utstilling i Tresfjord i september.

Nordisk på Steinseth ridesenter i Asker

1985

EM-lag 1989

Utenlands: Nordisk i Finland. Norge tok hjem 5 gull, 8 sølv og 6 bronsemedaljer!

1987

Møte mellom lokallag-tillitsmenn og styret på Gol. Meget kald fornøyelse. Pinse i Seljord med 160 deltakere!

Utenlands: EM i Østerrike.

NIHF 15 år!

Foreningen får tilgang til EDB-maskin.

Halvårsmøte i Stavanger.

NM/Landsstemne i Skien.

Lokallagene ble tilsluttet hovedforeningen, ingen enkeltmedlemsskap lenger.

Utenlands: EM i Sverige.

1988

1986

1989

Oppklasseringssystemet ble satt i verk.

Pinsestevne i Seljord med 130 deltagere.

NM/Landsstevnet på Karmøy.

NM og landsstevnet delt opp. Nea hadde NM-arrangement, Trøstur - landsstevnet.

Redaktørskifte i NIHF-FORUM Utenlands: Norge var representert med 9 ungdommer på ungdomsleir i Sverige.

Nordisk i Sverige.

Nye internasjonale konkurranseregler er sammenfattet i en ny FIPO. Styret arrangerte NM/LS -89 på Starum.

Utenlands: EM i Danmark.

1990

NIHF 20 år! Meget aktivt år i foreningen.

Jubileumsutstilling i Seljord Nordisk i Danmark. For første gang ble det arrangert eget uttakningsstevne for et internasjonalt stevne.

NM/LS i Selbu.

NIHF-FORUM sliter og at årsmøtet vedtar, etter forutgående samtaler med Norges Rytterforbund (NRyF), å bruke Rytterkontakt (NRyF’s medlemsblad) også som NIHF’s medlemsblad.

1992

Nordisk Mesterskap i Seljord

1993

På årsmøtet ble det besluttet å la NIHFFORUM gjenoppstå som NIHF’s medlemsblad.

Islandshestforum 63

RENING FO

RENING FO

DSHEST AN

50-årsjubileum 1970-2020

2005

2007

Seyla fra Kleiva går helt til topps i avlsklassen med 8.31 samlet under Johann R. Skulason.

VM i Holland 2007. Stian Pedersen og Jarl frá Miðkrika tar gull i firgang og tølt, og sølv i kombinasjon.

2006

2009

14 år gamle Helena Kroghen Aðalsteinsdottir tok ikke mindre enn fire gull under Nordisk mesterskap i Herning 2006.

2003

1995

Under VM i Sveits ble Tina Kalmo Pedersen Norges første

Forum får både nytt navn og nytt A4format og delvis fargetrykk. Bladet heter nå Islandshestforum og kommer ut i 5 utgaver i året.

FEIF’s Ungdoms Cup i Norge

1997

2002

Verdensmesterskap i Seljord

2000

Islandshestforum 64

2001

NIHF-cup for norske ungdommer, i Seljord Den første, nå legendariske, istølten kom til Danmark. I mars kunne en overrasket og overveldet arrangørgruppe ta imot knappe 1500 tilskuere i Århus Skøjtehal. Siden er der blitt arrangert istølt i hallen for utsolgte hus, hvert eneste år.

1996

Formann Even Hedland, 2003–2012 og 2017–

RSK IS L NO

RSK IS L NO

50-årsjubileum 1970-2020

DSHEST AN

Nordisk Mesterskap i Seljord Unn Kroghen vinner firgang, tar sølv i dressur og vinner sammenlagt.

NIHF er 30 år.

Nordisk i Finland, Stian Pedersen og Jarl frá Miðkrika tar gull i firgang

2003

VM i Herning, Danmark og Stian Pedersen tar gull i kombinasjonen

kvinnelige verdensmester.

2008

2005

VM i Norrköping og Stian Pedersen og Jarl frá Miðkrika tar gull i firgang.

Seyla fra Kleiva går helt til topps i avlsklassen med 8.31 samlet.

Ny og revidert avlsplan for islandshest

2006

Nordisk i Danmark - Helena Kroghen Aðalsteinsdottir (14) tok ikke mindre enn fire gull under Nordisk mesterskap i Herning på Seth fra Nøddegaarden – et mesterskap som endte med prisen for beste rytter.

Tina Kalmo Pedersen og Kolgrimur fra Slätterne tar gull i tølt og firgang, samt kombinasjonen.

Året er 2009 og Stian Pedersen tar gull i femgang på Tindur frá Værmalæk.

NIHF blir en avdeling under Norges Rytterforbund

Hrefna fra Ebru. Camilla Mood Havik tok kombinasjonsgullet på Herjann fra Lian.

2007

2009

Vm i Holland og Stian Pedersen og Jarl frá Miðkrika tar gull i firgang og tølt, samt sølv i kombinasjon.

Bernt Severinsen arrangerer Norges første istølt i Askerhallen.

World Fengur til alle medlemmer i NIHF.

2008

Nordisk i Seljord Oda Ugland (13) tok to gull under mesterskapet på Hárekur fra Vindasi.

En i tølt og en i kombinasjonen. Tina Kalmo Pedersen tar gull i firgang på

Stian Pedersen tar gull i femgang på Tindur frá Værmalæk under VM i Sveits. Tina Kalmo Pedersen tar gull i T2 på Kolgrimur fra Slätterne, og Norge får sin første kvinnelige verdensmester.

2010

Hele 10 gull under Nordisk i Finland.

Stian Pedersen mottar prisen «årets rytter» og Tindur frá Varmalæk blir «årets sportshest» under Rytterforbundets Hestegalla i Oslo.

NIHF fyller 40 år.

Islandshestforum 65

RENING FO

RENING FO

DSHEST AN

2011

2012

Tor Våland overtar som leder av NIHF.

2013

50-årsjubileum 1970-2020 2014

2012

Nordisk Islandshestforbund stiftes. (f.v.): Birgitte Jensen, Dansk Islandshestforening, Even Hedland, Norsk Islandshestforening, Göran Montana, Svenska Islandshästförbundet, Magnus Tiderman, Finlands Islandshestforening og Haraldur Þórarinsson fra Island.

David Nordendal, Færøsk Islandshestforening, var ikke til stede da bildet ble tatt.

2012 VM 2011: Tina Kalmo Pedersen / Kolgrimur fra Slätterne tar gull i T2, og Anne Stine Haugen / Muni fra Kvistum tar gull i V1.

2011

VM 2011 i St. Radegund, Østerrike: Sport: Tina Kalmo Pedersen og Kolgrimur fra Slätterne tar gull i T2 og sølv i V1.

Anne Stine Haugen og Muni frá Kvistum tar gull i V1 og bronse i T1 samt Feather Prize. Stine Hele Sørvåg med Ljósvaki frá Akureyri tar sølv i F1 Ungrytter.

Avl:Tigull fra Kleiva best i avlsklassen hingster 5 år, Von fra Vigra best i klasse hopper 7 år og oppover.

Det første regelverk og banedesign klart for Tölt in Harmony.

2012

Nordisk Mesterskap 2012 i Sverige: Gull: Stian Pedersen og Globus fra Jakobsgården: V1. Oda Ugland og Hárekur frá Vindási: V1 UR og 4-gangskombinasjonen for unge ryttere.

Camilla Wangen og Hersir frá Hákóti gull i F1 UR. Sølv: Stian Pedersen og Globus fra Jakobsgården: T1, Elise Lundhaug og Hvinur fra Holtsmyra: T1 UR og 4-gangskombinasjon ungryttere, Ingrid Marie Larsen og Dimmey fra Jakobsgården: F1 UR, Liv Runa Sigtryggsdottir og Svadilfari fra Bergkåsa: 5-gangskombinasjonen ungryttere, Nils Christian Larsen og Moli fra Skridur: 4-gangskombinasjonen senior, Camilla Wangen og Hersir fra Hakoti: T2 UR, Bronse: Oda Ugland og Harekur fra Islandshestforum 66

RSK IS L NO

RSK IS L NO

50-årsjubileum 1970-2020

DSHEST AN

Nordisk Mesterskap 2014: Norge beste nasjon.

2013

2014

Margrethe Esaiassen overtar som leder i NIHF. Foto: Mikkel Moe.

2015

Nils Andre Olsen ny leder i NIHF.

Nordisk mesteskap 2012: Nordens beste ungrytterlag, fra venstre; Elise Lundhaug, Liv Runa Sigtryggsdottir, Oda Ugland, Camilla Wangen og Ingrid Marie Larsen. Sara Halvorsen, Alexandra Jonassen og Martine Roland var dessverre reist hjem da bildet ble tatt. Foto: Anita Berger Gundersen

Vindasi: T1 UR, Liv Runa Sigtryggsdottir og Svadilfari: F1 UR og Speedpass UR, Anne Lene Holm og Seifur fra Oddholi kapret bronsen i femgangskombinasjon for seniorene. Stian Pedersen og Globus fra Jakobsgården: 4-gangskombinasjon for seniorer Norge blir utnevnt til beste ungrytternasjon.

Veröld fra Blönduósi får hederspremie for avkom under hovedutstillingen i Seljord.

Tor Våland overtar som leder i NIHF. Nordisk Islandshestforbund (NIF) blir offisielt stiftet under Nordisk Mesterskap 2012. Medlemslandene er Island, Færøene, Finland, Sverige, Danmark og Norge.

FEIF setter «Leasure ridning» på agendaen.

Avl: Noi fra Jakobsgården beste norske 4-åring.

2013

Jenny Lindheim overtar ledervervet i NIHF etter Tor Våland i januar fram til mars.

Margrethe Esaiassen blir valgt til ny leder på årsmøtet.

Første Nordiske Mesterskap i Gæðingakeppni blir avholdt på Biri 13. 15. oktober 2013.

Gull: Bernt Severinsen og Tigull fra Kleiva B-flokk, Stine Smidtsrød Baastad og Jökull frá Staðartungu i Teenage Class, Veronica Høvsveen Våland i P2 Speedpass og P1 250 m pass.

VM 2013 Berlin: Gull: Oda Ugland og Hárekur frá Vindási: T1 UR og 4-gangskombinasjon ungryttere.

Sølv: Anne-Stine haugen og Mini frá Kvistum: V1 og 4-gangskombinasjon senior.

Bronse: Anne-Stine haugen og Mini frá Kvistum: T1, Liv Runa Sigtryggsdottir og Svadilfari fra Bergkåsa: P1, Stine Helene Sørvåg og Straumur fra Sauðakroki: 5-gangskombinasjon ungryttere.

VM 2013: Oda Ugland og Hárekur frá Vindási tar gull i T1 UR og 4-gangskombinasjon ungryttere. På femteplass Guro Espeland og Zorró frá Grímsstöðum.

Avl: Noi fra Jakobsgården med beste dom gitt norsk 5-års hingst, total 8,46.

Etter 10 år med Forum overlater Dag Lauland og Marianne Jahnsen redaktørstolen til Mette Sattrup.

2014

þokki frá Kýrholti får hederspremie for avkom.

Nordisk Mesterskap i Herning: Norge blir beste nasjon.

Gull: Ingrid Marie Larsen og Dimmey fra Jakobsgården: F1 UR, Nils Christian Larsen og Viktor fra Diisa: V1, Steinar Clausen Kolnes og Styrla fra Skarstad: PP1 UR. Camilla Mood Havig og Herjann fra Lian: 5-gangskombinasjon.

Sølv: Ingrid Marie Larsen og Dimmey fra Jakobsgården: Kombinasjon 5-gang UR. Oline Michelson med Difa fra Åsvin delt sølv T1 J med Karoline Ilseth med Draumur fra Taasaasen. Oda Ugland og Hárekur frá Vindási: V1 UR og 4-gangskombinasjon UR. Camilla Wangen og Hersir frá Hákóti:

þokki frá Kýrholti får hederspremie for avkom.

F1 UR. Guro Espeland og Zorro fra Grimstöðum: T1 UR. Bronse: Anne Stine Haugen og Kristall fra Jarðbrú: V1, Mia Strøm og Aron fra Jakobsgården: T1J, Steinar Clausen Kolnes og Styrla fra Skarstad: P2 UR speedpass. Camilla Mood Havig og Hersir frá Hákóti: PP1 stilpass og F1. Camilla Wangen 5-gangskombinasjon: J/UR, Guro Espeland og Zorro fra Grimstöðum: 4-gangskombinasjon J/UR.

2015

Nils Andre Olsen ny leder i NIHF fra mars 2015.

VM i Herning svært godt organisert.

Sportslig blir det litt stang ut for Norge, null gull, men flere sølv- og bronsemedaljer: Oda Ugland på sin lånte hest Vökull frá Kópavogi tar bronse i T2 og sølv i 4-gangskombinasjonen.

Ingrid Marie Larsen og Dimmey fra Jakobsgården tar bronse i femgang og fjerdeplass i stilpass.

Avl VM: I klassen for hingster 7 år og eldre går Nói fra Jakobsgården til en samlet dom på rekordhøye 8,56.

NIHF står for første gang som arrangør av et NM. Barneklasse med en-til-en oppføring av eliterytter under et norgesmesterskap for første gang.

2016

Nordisk Mesterskap, Biri: Gull: Ida Kathrine Nielsen og Valtýr frá Kirkjubæ: Junior 5-gangskombinasjon og F1J, Caroline Gleditsch Holstad og Loftur fra Lian: T2JY, Bernt Severinsen og Tigull fra Kleiva: T1S, Oda Ugland og Hárekur frá Vindási: Ungrytter 4-gangskombinasjon, Lona Sneve og Stóri-Dimon frá Hraukbæ: PP1JY og P1JY, Ida-Sofie Kvande og Brimar frá Margrétarhofi: Gæðingakeppni GDY Ungrytterflokk.

Sølv: Elise Lundhaug og Bikar frá SyðriReykjum: V1S, Bernt Severinsen og Tigull fra Kleiva: Senior 4-gangskombinasjon, Islandshestforum 67

RENING FO

RENING FO

DSHEST AN

50-årsjubileum 1970-2020

2015

2017

2017

RSK IS L NO

RSK IS L NO

50-årsjubileum 1970-2020

DSHEST AN

2018

Tone og Per Kolnes utnevnes til æresmedlem­ mer i NIHF.

2016 VM 2017: Lona Sneve og Stóri-Dímon tar gull i P1 250 m pass og P2 speedpass for unge ryttere.

Inge Kringeland utnevnes til avlsleder i FEIF

Avl VM: Noi fra Jakobsgården oppnår rekordhøy dom på 8,56.

2016

Islandshestforum 68

2019

2018

Bjartmar fra Nedre Sveen oppnår høyeste dom til da for 6-åringer utenfor Island, 8,61.

Oda Ugland og Hárekur frá Vindási: T1Y, Camilla Mood Havig og Herjann fra Lian: Senior 5-gangskombinasjon, Bronse: Ida Kathrine Nielsen og Valtýr frá Kirkjubæ: P2J, Oda Ugland og Hárekur frá Vindási: V1Y, Nils Christian Larsen og Dynfari frá Steinnesi: PP1S, Tina Kalmo Pedersen og Amadeo vom Lucahof: Senior 5-gangskombinasjon, Første gang Nordisk Gædinga arrangeres under et Nordisk Mesterskap i sport.

Nasjonalt hesteregister: Ny EU-forordning om registrering av hester.

Gæðingafimi vises under AEG, første gang utenfor Island.

Inge Kringeland utnevnes til avlsleder i FEIF.

Fjellfestivalen blir arrangert for første gang.

Norske Elin Holst med Frami frá Ketilsstöðum vinner B-flokk under Landsmót og får NIHFs hederspris for denne bragden (Foto: Privat)

Avl: Bjartmar fra Nedre Sveen beste dom for 6-åringer utenfor Island, 8,61.

2017

FEIF utgir «Ridehestprofilen», verktøy ved kjøp av hest.

NIHF arrangerer Gædingakeppni Cup for første gang.

VM i Oirschot, Nederland: Sport: Lona Sneve og Stóri-Dímon tar gull i P1 250 m pass og P2 speedpass for unge ryttere.

Avl: Hederspris for avkom til Veröld fra Blönduosi.

Bjartmar fra Nedre Sveen, beste 7-års hingst. og Terna fra Kleiva, beste 5-års hoppe.

Ny leder i NIHF: Bernt Severinsen leder

NIHF fra september 2017 til ekstraordinært årsmøte i oktober 2017 hvor Even Hedland velges til ny leder for NIHF. Tone og Per Kolnes utnevnes til æresmedlemmer i NIHF.

2018

Landsmót, Island: Norsk rytter, Elin Holst med Frami frá Ketilsstöðum vinner B-flokk og får NIHFs hederspris for denne bragden.

Nordisk Mesterskap i Everöd, Sverige: Gull: Stine Baastad og Herjann fra Lian: PP1UR, Maria G. Bosvik og Djass fra Røyseland: V1J. Sølv: Lotte Thoresen og Sálmur frá Pulu: PP1J, Stian Pedersen og Nói fra Jakobsgården: 5-gangskombinasjon senior,

Det norske landslaget i Berlin, VM 2019.

Maria Gjellestad Bosvik og Djass fra Røysland: juniorenes 4-gangskombinasjon.

Bronse: Lona Sneve og Hrafnfaxi frá Húsavík: P2UR, Martine Åsvall Fjeld og Grandi frá Laugardal: T2UR, NilsChristian Larsen og Garpur fra Højgaarden: 4-gangskombinasjon senior, Lotte Thoresen og Salmur frá Pulu: T2J, Thomas Larsen og Zorro fra Grímsstöðum: T1, Malene Skjold Pettersen og Eldfari fra Langtvedt: T2.

Gædingakeppni: Gull: Camilla Wangen og Reyr frá Melabergi: B-flokk, og Thomas Larsen og Syn frá Kálfsstöðum: A-flokk.

Sølv: Stine S. Baastad og Jökull frá Staðartungu: GDY.

Avl: Svalinn fra Skarstad, beste norske 4-års.

Fjellfestivalen i Folldal arrangeres for første gang.

2019

VM i Berlin: Gull til Lona Sneve og StóriDímon fra Hraukbæ P1 250 m pass UR, sølv til Christina Lund og Lukku-Blesi fra Selfossi.

Rekordstor oppslutning om Fjellfestivalen.

2020 NIHF 50 år - 1970-2020 WR-stevner avlyst på grunn av Covid-19 pandemien.

Pinsestevnet og en rekke andre stevner og avlsvisninger avlyst av samme grunn.

Lokallagsmøte og årsmøte gjennomføres som nettbasert med Teams-møte.

Vaksine mot sommereksem testes ut på hester vaksinert på Island og fløyet til Sveits for oppfølging.

4- og 5-gjengere likestilt på avlsvisninger gjennom ny fordelingsnøkkel.

Oval Track Challenge arrangert for første gang under Norwegian Horse Festival.

Turkonkurranser i regi av BUF arrangert for første gang.

Utvalget Barn, Unge og Bredde, BUB, skifter navn til BUF - Barn, Unge og Fritid.

Stor oppslutning om NIHFs avlsutstilling på Biri juli 2020.

Islandshestforum 69

RENING FO

RENING FO

DSHEST AN

50-årsjubileum 1970-2020

RSK IS L NO

RSK IS L NO

50-årsjubileum 1970-2020

DSHEST AN

Skorri fra Blönduosi var første hingst som fikk hederspremie for avkom. (Foto: Isfoto) Veröld fra Blönduosi er første og eneste hoppe med hederspremie for avkom. (Foto: Privat)

Et statistisk tilbakeblikk på

Islandshestavl i Norge

D

e første islandshestene som er registrert født i Norge i moderne tid er Gletta og Haugtussa og året er 1960. I dag sier Worldfengur at det er over 12 000 levende islandshester i Norge, et tall som riktignok betinger at alle hesteeiere har oppdatert informasjon om fødsel og død.

Tabellen over antall fødte føll i tiårs epoker og høyeste BLUP til hest født i Islandshestforum 70

Av Inge Kringeland, avlsleder FEIF

perioden (fig.n 1) viser at det er først på 90-tallet norsk avl av islandshest skyter fart og antall hester i Norge i økende grad er norskfødte.

Hestene som kom til Norge de første tiårene var av svært varierende kvalitet.

Interessen for islandshest økte veldig i denne perioden og etterspørselen etter hester var stor uten at man alltid hadde kunnskap om eller la stor vekt på kvalitet.

Dette medførte at en betydelig del av hestene som ble importert var dyr som kunne kjøpes svært billig på Island. En del av de importerte hestene ble dermed også brukt som avlsdyr uten at de hadde den nødvendige avlskvaliteten. Et uttrykk fra farne tider er: «Denne hesten er umulig å ri på, så derfor setter vi den i avl».

Fremgangen innen avl skjøt først fart etter at man begynte å bruke gode kårede

Kulur var en av de få hestene som ofte gikk ut nesten hele skalaen for taktkarakter i tølt.

Her med Per Kolnes i sadlen og Morten Lund på Høttur til venstre, begge ekvipasjer i superklassen den gang. (Foto: Privat)

hingster. De to hingstene som har hatt mest innvirkning på avlsfremgangen før årtusen er Þröstur frá Teigi II 203 avkom (BLUP 88, 87 som 4-gjenger)) og Kulur fra Eyrarbakki 148 avkom (BLUP 98, 107 som 4-gjenger). For sin tid var Kulur en svært god avlshingst.

Ser man på hingster som har fått 100 avkom eller mer født i Norge, er de totalt 16 individer. Se tabell (fig. 2) over hingster med mer enn 100 avkom født i Norge.

Oversikten over antall fødte føll fra 1990 til 2020 (fig. 3), samt antall hester bedømt hvert år, viser at antall fødte føll var over 400 pr år i perioden 1999 til og med 2011. På grunn av finanskrisen og redusert interesse for kjøp av hester så har naturlig nok avlerne tatt konsekvensen av dette. Det er grunn til å tro at det i en periode ble avlet for mye for det norske markedet og det var for lite fokus på kvalitet. Hele 40 % av hestene født i perioden 2010 til 2020 har en BLUP på under 100.

Ser man på kvaliteten (målt i BLUP)

på føll født 2014/2015 har ca 35 % en avlsverdi på under 100. Tilsvarende tall for 2018/2019 er ca 17 % fødte føll med BLUP under 100. En må konkludere med at de senere årene har en hatt en betydelig nedgang i antall fødte føll samtidig som det har blitt mer fokus på kvalitet.

AVLSVISNINGER I NORGE

Norsk Islandshestforening fikk utstillingsrett i 1975 og første utstilling var på Stampesletta i april dette året. NIHF arrangerte avlsutstillinger hvert år etter dette og første internasjonale utstilling i Norge var i 1994 med 46 hester. Hele 5 hester mottok 1. premie det året. I 1995 ble det avholdt tidenes største avlsvisning i Norge med hele 96 hester tilstede og det ble utdelt 1. premie til en hest.

Det har sammenhengende vært avholdt avlsvisning fra 1994 frem til i dag med et varierende antall hester som har blitt vist.

Fra og med 2001 ble resultatene registrert direkte i Worldfengur (online) og Norge Islandshestforum 71

RENING FO

RENING FO

DSHEST AN

50-årsjubileum 1970-2020 Hvert år blir det beregnet en internasjonal avlsverdi (BLUP) for alle hester. All ny informasjon om en hest og dens slektninger blir tatt med i den nye beregningen. BLUP er en veiledende informasjon og sikkerheten på BLUP-verdien øker etter hvert om et individ eller nære slektninger får bedømte avkom.

AVLSPLAN FOR ISLANDSHEST

Det ble i 1994 laget en egen avlsplan for islandshest i Norge, da dette var et krav fra Norsk Hestesenter for å kunne motta støtte til avlsarbeidet. Avlsplanen har blitt revidert flere ganger, sist i 2019. Målet med avlsplanen er å bidra til at avlere gjør gode valg når de planlegger sin avl, at hingster som brukes er kåret og at det ikke avles på genetiske defekter. Avlsplanene har alltid vært synkronisert med det avlsarbeidet som drives i moderlandet, Island, og en har i dag internasjonale avlsmål for islandshesten.

De første avlsplanene hadde mer restriktive rammer for hvilke som kunne avles på. Bakgrunnen var at i Norge er det mange avlere som har begrensede kunnskaper om avl, og de avler ikke hvert år. Dagens avlsplan gir større frihet til den enkelte basert på at WF og andre verktøy kan gi hjelp og veiledning til gode valg av hingst til hoppa man ønsker å avle på.

vært positivt for interessen for islandshest i den landsdelen.

Avlsvisninger både vår/sommer og høst har sørget for bedre muligheter for visning av hesten når den er klar.

INTERNASJONALT SAMARBEID Norge har i alle år bidratt gjennom FEIF i

Tabell over antall fødte føll i tiårs epoker og høyeste BLUP til hest født i perioden. (Fig. 1) Tiår 1960 tallet 1970 tallet 1980 tallet 1990 tallet 2000 tallet 2010 tallet Islandshestforum 72

Antall føll 16 605 965 2758 4761 3321

Høyeste BLUP 72 92 106 114 124 129

Avkomstpremiering er en måte å fremheve avlsdyr som har levert fremragende avkom og som har betydd ekstra mye for fremme av avlsarbeidet. Norge følger de internasjonale reglene for premiering av avlsdyr.

Først ute til å motta hederspremie for avkom i Norge var Skorri frá Blönduósi, og den neste var Þokki frá Kýrholti.

I 2018 var Tigull fra Kleiva første norskfødte hingst som mottok 1. premie for avkom og samme år mottok Trúr frá Auðsholtshjáleigu 1. premie for avkom. I 2019 mottok Sævar fra Hæli 1. premie for avkom og hans mor Veröld fra Blönduosi fikk i 2017 hederspremie for avkom som eneste hoppe så langt i Norge.

STATUS I JUBILEUMSÅRET

Avl på islandshest de siste 50 år kan vise til en fantastisk utvikling både med hensyn til gangarter, bevegelser, bygning og ridbarhet.

De beste hestene har et temperament og en samarbeidsevne som gjør de ridbare for de fleste. Denne fantastiske utviklingen hadde ikke vært mulig å få til uten det gode internasjonale samarbeidet gjennom FEIF og det fantastiske avlsprogrammet som er laget for rasen der all viktig informasjon blir registrert og bearbeidet i databasen

Hingster med mer enn 100 avkom født i Norge. (Fig. 2)

Tigull fra Kleiva var første norskfødte hingst som fikk 1. premie for avkom. (Foto: Mette Sattrup)

var det første landet utenfor Island som gjennomførte dette.

Fra 2001 og frem til 2020 har det vært avholdt to eller flere avlsvisninger hvert år slik at det ble enklere for trenere/ryttere å vise sine hester både med hensyn til tidspunkt og sted. Første avlsvisning i Nord-Norge ble avholdt i 2001 og det har

AVKOMSTPREMIERING

det internasjonale samarbeidet for fremme av islandshester. Norge var første land til å signere avtale med WorldFengur slik at dette ble den offisielle databasen for alle hester lokalisert i Norge. WorldFengur er et fantastisk hjelpemiddel for alle som ønsker å sette seg inn i/søke informasjon om avl på islandshest. I mange år har alle land registrert resultater for avlsvisninger direkte, og interesserte over hele verden kan følge med og være like godt oppdatert som de som er til stede. WF har også svært mange hjelpefunksjoner der en kan foreta en virtuell parring for å se om dette kan ser ut til å bli spennende avkom.

Fra 1991 har Norge deltatt på VM med avlshester, og de siste 10 år har en normalt hatt full kvote med 6 hester, en i hver klasse.

De som bedømmer hestene er internasjonale dommere, og Norge har per dags dato en avlsdommer.

Fødselsår 1971 1989 1992 2002 1969 1989 2000 1983 1995 1993 2005 2004 1997 1996 1995 1998

Hingstenavn Þröstur frá Teigi II Hvinur frá Vatnsleysu Skorri frá Blönduósi Kiljan frá Blesastöðum 1A Kulur frá Eyrarbakka Hjörvar frá Ketilsstöðum Trúr frá Auðsholtshjáleigu Kolgrímur frá Kjarnholtum I Jarl frá Miðkrika Trúr frá Wetsinghe Bjartur frá Leirulæk Sævar fra Hæli Múninn från Fagerland Tigull fra Lian Þjarkur frá Kjarri Falur frá Blesastöðum 1A

Norske avkom 203 181 171 155 148 146 130 128 126 126 116 115 114 108 102 100

BLUP total 88 96 105 108 98 92 115 97 114 111 104 113 94 104 107 105

BLUP 4gjengere 87 92 105 114 107 87 108 93 119 126 105 119 91 109 107 105

RSK IS L NO

RSK IS L NO

50-årsjubileum 1970-2020

DSHEST AN

WorldFengur. NIHF har i sitt arbeid vært fremsynt gjennom å bidra i dette arbeidet og sørget for at medlemmer har fått tilgang til dette fantastiske verktøyet. Det er i dag opp til den enkelte avler å utnytte de mulighetene som man blir tilbudt.

Oversikt over antall fødte føll fra 1990 til 2020 samt antall hester bedømt hvert år. (Fig. 3) År 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

Antall føll 132 167 214 222 228 252 366 380 354 435 437 408 455 441 441 476 503 531 498 561 510 471 390 382 323 273 264 214 253 228 187

Bedømte hester 0 0 0 0 48 96 37 100 65 54 50 89 93 121 139 102 112 120 120 130 150 167 161 140 102 80 84 64 82 100 46

Islandshestforum 73

RENING FO

RENING FO

DSHEST AN

Bjørn Kjersem med Gneisti fra Stall Kjersem på Midtnorsk mesterskap 2009. Bjørn fikk tidlig forståelse for hesteryggens betydning for bevegelsesmønsteret. Foto: Ellinor Moen

NIHF 50 år

Et tilbakeblikk på ridning og sport Av Bent Rune Skulevold, tidligere sportsleder og utdanningsansvarlig i NIHF

Jubileumsartikkelen har til formål å gi et kort tilbakeblikk på hva som har skjedd i sport og ridning i løpet de første 50 år – for å feire NIHF og samtidig ane fremtiden og lære av den etter hvert som den åpner seg.

Islandshestforum 74

50-årsjubileum 1970-2020 Hvem er vi egentlig og hvor kommer vi fra?

Idrettsforskere har i sine forsøk på å analysere og kategorisere hvem den typiske idrettsutøver er – kommet frem til at «idrettsmennesker er mennesker som bedriver idrett i en del av sitt liv». På samme måte tror jeg vi kan konkludere at islandshest-mennesker, selv om der finnes flere interessegrupper med varierende motiv og behov, så har vi et felles, en interesse, blir ofte en livsendrende interesse - for islandshesten.

Det er vesentlig først og fremst å forstå at den første pioneraktivitet i NIHF var preget av at det var noen entusiaster som hadde fått øye på islandshestens sjarme og egenskaper. Husk også på at dette var i en tid hvor hestens rolle drastisk hadde endret seg, hvor den mer eller mindre var avviklet i forhold til militære formål, så vel som i landbruket. Når vi så kommer frem til 1970 har ridesporten allerede for alvor begynt å få en ny rolle som fritidsbeskjeftigelse, og plutselig er det åpnet opp for at mennesker med helt forskjellig bakgrunn kan komme sammen for å mene noe om hvordan et felleskap omkring den islandske hest og den tilhørende aktivitet best kan ivaretas. I denne smeltedigelen ligger altså kimen til mange lange diskusjoner om Islandshest og en interesseforening var født.

Sporten som konkurranseform I sporten har det vært en stor utvikling i løpet av de første 50 år. I tidlig pionertid var det ofte konkurranser på noen rette strekninger. I en periode kunne det med fordel være på et så fast underlag at takten i tølt kunne høres klart og tydelig.

Andre varianter har vært forskjellige gangartsskilter på bestemte steder hvor man skulle skifte gangart, og tidsbaserte klasser i forskjellige gangarter var populære både på rettstekker og på ovalbaner. Det var travløp, galoppløp, ja endatil i tølt - men tølt veddeløp ble bremset litt opp for under betraktningen av at Tølt var som en dans - og det virket ikke riktig å konkurrere på tid i 200 meter wienervals. Forhindringer har vært lagt inn, og terrengridning var en av de særdeles publikumsvennlige klasser.

Og flergangs-klassen het en periode ganske enkelt «Flergang».

Der var også flere tidlige varianter på poengsettingen, men fra første halvdel på 70-tallet begynte både tanken om banens lengde, utforming og et detaljert regelsett for klasser og bedømmelse å manifestere seg. Karakterskalaen gikk jo ikke fra 0 – 10 i denne perioden, men fra o – 15, og i tølt var der to karakterer, en fra 0 - 15

RSK IS L NO

RSK IS L NO

50-årsjubileum 1970-2020

DSHEST AN

Bent Rune Skulevold med Faxi fra Stokkhólm a, EM 1977. Bent Ru 12 år og stevnets yngst ne var e deltaker. Han kvalifi serte seg her til en Bi 4 gang, med Faxi finale som kansje var den sni lleste hesten i hele ver den.

for presentasjon og en fra 0 – 5 for takt.

Etter endringen fra 0 – 10 kan vel de fleste forestille seg den umiddelbare følelse dersom man på en god dag ellers hadde opplevd karakterer som 10, 11 og 12...

I perioder ble de eksisterende klassebeskrivelser og bedømmelsesgrunnlag endret på - etter hvert som kreative sjeler fant på nye måter å unngå reglene på. De som hadde gleden av å reise utenlands på stevner fikk ofte først fordelen av de seneste tips og triks. Det var ganske enkelt bare å holde godt øye med enkelte ryttere og nasjoner, og når man de første ganger så hester med lærklokker stå ute i vann til over koden før ekvipasjen skulle inn på banen, var det nok få som kunne forestille seg hvilken fremtid dette kom til å ende med, i form av forbud og et regelsett laget av mennesker med ambisjoner om å kunne være likeså detaljerte som ryttere kunne tenkes å være kreative.

Etter hvert forlenges banelengden og flere andre tiltak for å forbedre sporten kommer fortløpende, ofte etter heftig

debattering på sportsledermøter. Det som endres på FEIF nivå blir naturligvis også gjeldende som hverdag i Norge. Det internasjonale samarbeidet for sport og bedømmelse har vært en solid styrke. Det vil nok ikke fornærme noen å påstå at nasjonale interesser var en større faktor i tidligere tider, men etter hvert virker det som at samarbeidet fungerer bedre og bedre. Et resultat av dette er for eksempel FEIF dommere representerer FEIF som en internasjonal gruppe. Dette har vært vellykket.

Fra min egen tid som sportsleder i NIHF minnes jeg også noen særlige milepeler som endte opp som ny praksis på området.

Jeg tenker på implementeringen av de mere differensierte aldersklasser i NIHF’s stevnesystem, med barn, junior, ungrytter og senior – hvor det ikke var den umiddelbare begeistring hos NMarrangørene da det ville bli flere premier og større tidspress på grunn av finaler. Jeg synes det er viktig at vi i 50 års jubileet Islandshestforum 75

RENING FO

RENING FO

DSHEST AN

50-årsjubileum 1970-2020

NIHF’s landslag på EM i Semriach 1975 (VM-betegnelsen starter først fra 1991). Landslaget 1975 bestod av følgende ekvipasjer - fra høyre til venstre i bilde: Roald Nilsen på Háfeti frá Vik - Háfeti var en staselig hest som ofte var med i finaler. Deretter følger Kari Nilsen på Stigandi frá Presthus – Stigandi var kjent som en av de hurtigste tølterne i verden. Kari og Roald representerte Drammens stammen. Som nummer 3 fra høyre i bildet rir Mette Johnson fra Hamarstammen, på Bleikur frá Þormodstaðir – Bleikur var fra tidligere skrifter omtalt som likeså god til å gå forlengs som baklengs og sidelengs. Ytterst til vestre i bildet har vi Per Kolnes, stammehøvding nord for Boknafjorden, på Kulur frá Eyrarbakki – Kulur var kjent for en særdeles god og sikker takt i tølt – og den gang det var en egen takt karakter i tølt gikk den høyt opp på taktskalaen. Foto: Tone Kolnes

minnes at det har ikke alltid vært som det er i dag. I tiden før det nye stevnesystemet var det færre klasser – som junior og senior på de nasjonale konkurranser, og når jeg selv representerte NIHF på Europa Mesterskaper, som det het den gang, først i 1977 som 12 åring, var det en felles klasse for alle.

Men mest av alt tenker jeg på den gang da ungrytterklassen ble innført til Nordisk Mesterskap. Det sto klinkende klart for meg som sportsleder at det simpelthen manglet en ungrytterklasse. Det er få som kan forestille seg hvor voldsomt dette gikk for seg, da særlig de danske representantene gjorde en heroisk innsats for å unngå en endring som dette, da de ganske enkelt mente det var nok klasser. Det pussige er at nå i ettertid, hvor de mere differensierte aldersklasser har blitt gjennomført i NIHF og ungrytterklassen ble en naturlig del av proposisjonene til Nordisk, tror jeg det er mange som ville være imot å ta dem bort igjen.

Islandshestforum 76

RIDNINGENS UTVIKLING I NIHF OG KILDER TIL LÆRING

Det er typisk norsk å være god - forklarte en tidligere norsk statsminister, og i dag nyter norske islandshestryttere stor anseelse internasjonalt. I fra starten var det ikke så tydelig som nå i dag. Den gang Unn Krogen begynte å forsyne seg av de første edle medaljer i det fineste selskap - var det i en tid hvor det var enkelte ekvipasjer fra Norge som gikk hele veien, men det var andre nasjoner som var sterke. I dag er Norge kjent som en sterk nasjon i konkurranse og spørsmålet er hva som ligger til grunn for dette. I en analyse av hvorfor norske skiutøvere gjør det så godt, hevdes det at idrettens status og kultur i området har en vesentlig betydning. På samme måte så vi at det regionalt blomstret islandshestkulturer i NIHF, som lokale stammer - og selv om de finnes mange steder, nevner jeg to trendsettere og stammer som eksempler.

Ambjørg Helkås Dahl er med sin hestefaglige kompetanse fra blant annet Hærens hesteskole på Starum og Ridskolan

Strømsholm i Sverige – ble virvlet inn i pionertidens NIHF som trendsettende kapasitet for både rytter-, instruktør- og dommerutdannelse. Ambjørg’s og Stein Sorknes’s «historiske» instruktørkurs på fjellgården Aslestad i Fyresdal 1979 hadde mange deltakere som fortsatte undervisnings tjenester i lang tid og må derfor tilskrives en stor suksess, til tross for at hestene rømte på fjellet første dagen og først ble funnet igjen den siste dagen.

Telemark er bestemt et eksempel på et stammeområde, hvor det nå finnes flere lokale stammer.

På Nord-Vestlandet oppsto det en annen stamme med like stolte islandshesttradisjoner som fjelltindene i de romsdalske alper er imponerende. Idealet i denne stammen synes å være preget av det tradisjonelle Islandske, ofte gjerne med en forkjærlighet for 5 gjengere. En av stammens fremtredende medlemmer som endte på Island, og senere vendte tilbake med mye kunnskap og kjærlighet til islandshesten, er hestemannen Bjørn

RSK IS L NO

RSK IS L NO

50-årsjubileum 1970-2020

DSHEST AN

Klassebilde fra NIHF’s Islandshest RIK kurs på Starum 2003. Ambjørg var under NIHF’s rideinstruktør utdannelse på Starum (1996 – 2005) foreleser i fagdidaktikk samt sensor for eksamener i ridning og undervisning. Foto: Ellinor Moen

Kjersem. En pioner i forhold til passridning, men også i forhold til god håndtering av hest, samt stor forståelse for hesteryggens betydning for bevegelsesmønsteret flere tiår før dagens studier.

I begge disse to nevnte eksempler er det islandshestmiljøer som vokser og trives som i et stammefelleskap, og i disse stammefelleskapene er der ofte personer som har vært ute i verden og lært, som simpelthen ikke kan la være med å fortelle om det man opplevde på reisen, og som andre ikke har fått sett ennå. Etter hvert drar en ny håndfull med mer-enn-middels interesserte av sted i viking til Tyskland og Island for å arbeide med hest, for å erobre ny praktisk kunnskap, og de mest nysgjerrige holdt ut lenge nok så de lærte ny praksis som de kunne ta med hjem - og de kunne fortelle nye reisehistorier til dem som ville høre på der hjemme i stammene. Så de vesentligste kilder til læring og utvikling i ridning er nok basert på oppriktig interesse, nysgjerrighet og mesterlære.

Selv ble jeg så inspirert av Ambjørgs historier at jeg søkte meg inn på de samme utdannelsesinstitusjoner. Etter endt utdannelse fikk jeg gleden av å undervise mange av de beste ryttere i landet på NIHF’s Instruktør utdannelse, 1996 – 2005, hvor 10 av dem ble kvalifisert som FEIF Level 3 instruktører. Mange var særdeles

habile ryttere allerede når de kom, men når de gikk så hadde de også fått mersmak for å undervise andre, og jeg vet de gjør det riktig godt.

DET VAR DE FØRSTE 50 ÅR – MEN HVA NÅ?

I forhold til konkurranser ser sporten ut til å fortsette en trinnvis endring basert på de erfaringer som løpende oppstår. Skalaen vil sikkert holde seg fra 0 til 10 i god tid fremover i sport, og det ser også ut som om at ovalbanen vil beholde en sterk posisjon i sport – selv om et mulig rett strekke for pass har vært omtalt.

Sport og Gæðingakeppni ser ut til å sameksistere videre som to kulturelt forskjellige alternativ. I nærmeste fremtid kan det se ut som om at Gæðingakeppni, med innførelsen av flere klasser også tilpasset voksne ryttere på alle nivå, ville kunne ha potensiale til å tiltrekke oppmerksomhet for nye entusiaster.

I forhold til bedømmelse, så vil kvaliteten ganske sikkert fortsette en jevn, men trinnvis utvikling. Etter hvert vil dommere og publikum få utviklet større resistens ovenfor treningspraksis som resulterer i visninger som er preget mest av idealer om større teknisk kapasitet , men hvor det stadig mangler forståelse for hva som er en sunn og bæredyktig trenings- og

visningspraksis. Det stadig stigende fokus på god og harmonisk ridning i forhold til ridning og sportsbedømmelse, er nok derfor nå ganske sikkert kun i sin spede oppstart.

Konkurranseprestasjoner og resultater ser ut til å være et resultat av komplekse prosesser over tid, hvor kultur og læring er vesentlige elementer. NIHF’s mulige fremtid for resultater i sportssammenheng vil derfor i stor grad påvirkes av den retning som settes med tanke på å skape høy effektivitet i undervisning og læring.

Fremtiden er usikker å spå om, men den vil i stor grad påvirkes av de valg man gjør.

I undervisning ser jeg for meg at fokus i større grad flytter seg fra underviseren som sentrum, til rytterens læring og utbytte, og at ekte klassiske verdier om god ridning får en renessanse. I tillegg tror jeg at tiden vil komme hvor noen av læringsarena tradisjonene som finnes fra sist årtusen – etter hvert vil understøttes av de nye muligheter for læringsarenaer som er oppstått i dette årtusen – da det kan eskalerende utviklingen.

Jeg håper at tilbakeblikket samtidig forklarer hvorfor det nå kan åpne seg en spennene fremtid for å videre kunne utløse det potensiale som de første 50 år har lagt grunn for. Gratulerer med de første 50 år NIHF! Islandshestforum 77

RENING FO

RENING FO

DSHEST AN

50-årsjubileum 1970-2020 Det hele startet med at jeg beklaget meg overfor Bjørn for at kaffen var blitt så dyr.

Bjørn kunne fortelle at kaffen var mye billigere i Sverige. Mer skulle det ikke til.

Det var flere som hadde gått tom for kaffe.

Handlelaget ble utvidet. Saltasker ble fylt med bønner, flesk, kart og kompass, og vi la i vei langs den gamle kløvstien mot øst.

Vårt vesle følge representerte en lapskaus av tradisjoner og stilarter. Av utseende hadde vi glidd rett inn i en spagetti-western til terningkast tre. Vi fulgte de gamle handelsveiene og kløvstiene, kongeveier og pilegrimsleder som for lengst har mistet sin betydning som ferdselsruter for hestefolk. Sånn sett var det en slags gjenoppdagelsesferd vi var ute på. Vi overnattet i gamle skysstasjoner, seterbuer og indianertelt. Transportmiddelet var den samme «gangaren» som de norske vikingkongene red for 1000 år siden. Hatten var fra Australia, hesten fra Island, støvlene fra Spania, munnspillet fra Texas, teltet en same-lavvo og rytterne var norske bønder.

Det er i det hele tatt en tilfredsstillende følelse å snu seg i salen og se blåne bak blåne i bølgende rekker bak deg, og vite at over den blånen som møter himmelen, derfra kom vi.

FOR EN NEVE KAFFE Tekst og foto: Stein P. Aasheim

Det var en underlig flokk som beveget seg gjennom fjellene den høsten. Førsteinntrykket minnet unektelig om en bande outlaws, som trakk først og spurte etterpå. Av den typen du så på plakaten hos sheriffen, «Wanted. Dead or alive.» I virkeligheten var det en usedvanlig jordnær gjeng på handletur etter høstslåtten.

Islandshestforum 78

RSK IS L NO

RSK IS L NO

50-årsjubileum 1970-2020

DSHEST AN

salen som om det var her jeg hørte til. Etter å ha undertrykket mine drifter og levd som en slags skap-cowboy i alle år, smuglyttet til Johnny Cash og vandret julbeint ut av et ukjent antall western-filmer, kunne jeg endelig komme ut av skapet og slippe løs min sanne legning.

Et par dager senere red vi inn på EssoDer det var godt beite, der ble det ekstra lang middagshvil. stasjonen i Valldal og spurte etter nærmeste hestebeite og veien til riksgrensa. vi salet av hestene, var ikke det en tro kopi Gradvis ble terrenget mer medgjørlig. av OK Corral, hvor Earp-brødrene barket Men mye av ruta gikk høyt til fjells, og sammen med Clanton-gjengen høsten 1881. utfordringen var å finne overnatting der Er det ikke de gamle kulehullene der borte i det også var godt beite. Før vi nådde veggen, etter hagla til Doc Holiday, da Billy vannskillet vest for Bjorli, hadde vi lagt inn Clinton gikk i bakken? en natt hos den gamle hestekaren Fredrik Historieløst selvfølgelig å trekke inn Kylling på Verma. Hestene fikk plass i revolverdueller i Vesten for å plassere ei stallen mens vi krøllet oss i høyet på låven Starten var brutal. Det sier seg nesten norsk fjellstue med tradisjoner tilbake til etter å ha bestilt en stor pizza nr 8. fra selv når utgangspunktet er innerst i en 1182, 600 år før den første Texas Ranger Åndalsnes.. vestlandsfjord og du skal retning øst. uttalte ordet «trekk». Jovisst har Norge egne Det var godt å ha Vestlandet bak seg.

Bratthenget innerst i Tresfjorden var tradisjoner på hesteryggen. Hesten er nevnt Etter å ha bakset i romsdalsnaturen var kaffehandelens nåløye. Vi la i vei med 350 ganger i de viktigste lover og sagaer Lesjafjellene å betrakte som prairien i klatretau og hjelp fra bygdefolket for at ikke fra middelalderen. Og på Hjerkinn ble Nord-Dakota. Det er lengre til horisonten hestene skulle rase i avgrunnen. Endelig bestyreren allerede i 1613 pålagt å «holde på Dovre enn i Romsdalen. Der må du oppe var Bjørn tydelig lettet og like tydelig Hestefoder oc tør Ved til Rede». bøye bakken for å se den. Dovre blir litt stolt over å ha hester som klatret som som – ja, som på prairien. Det var som om geiter. Da vanket det klapp og godord. For Videre østover blir nettene tilbragt den gamle fjellstua og skysstasjonen på meg var det en sjokkåpning som cowboy. vekselsvis i telt og seterbuer. På Hjerkinn like gjerne kunne ha vært beregnet Men jeg tok det som en US Marshal, trakk Magnhildsetra hadde Oddmund vært på diligencen fra El Paso. Og stallen hvor hatten ned i panna og svingte meg opp i sauegjeter i unge dager (som 52-åring).

Den 100-meteren som budeia fra Alvdal presterte da hun så Oddmund komme ridende opp seterveien ville ha etterlatt Karsten Warholm spinnende i den første kuruka. Oddmund ble tatt i mot som den hjemvendte sønn og kongen selv i samme person, og da dryppet det litt på oss andre også. Ingen våget å spørre hva Oddmund egentlig drev med den sommeren han skulle passe sauene på Magnhildsetra.

På et helt annet vis, men like uforglemmelig, var morgenstemningen på vollen nedenfor Gløtlegeret, da morgentåka slapp taket i de første solstrålene, og lavvoen sto som silhuetten av en pyramide omkranset av diamanter av dugg.

«Naturopplevelse» er en tam beskrivelse av de to ukene vi var underveis. For å si det klarere: Islandshest i norske fjell På vei for å handle kaffe. Fra venstre: Trond Aamodt, Oddmund Dyrhaug, forfatteren, Nina konkurrerer jevnbyrdig med enhver annen Grøvdal, Bjørn Kjersem.

Islandshestforum 79

RENING FO

RENING FO

DSHEST AN

50-årsjubileum 1970-2020

RSK IS L NO

RSK IS L NO

50-årsjubileum 1970-2020

DSHEST AN

Det var lange dager. Men det er ikke det samme som stress.

For hver dag ble fjellbjørka rødere og snøgrensa lavere. Det skulle bli et kappløp med vinteren.

Når hestehandlere møtes, blir det handel. Hos legendariske Fredrik Kylling på Verma fikk gammelt seletøy ny eier.

Islandshestforum 80

form for naturopplevelse jeg kjenner til. Det er storslått og mektig. Det er spennende og dramatisk. Du må være i stand til å ta vare på deg selv i snø og sludd og regn og blåst.

Hvis du ikke greier det, da fikser du heller ikke det aller viktigste: å ta vare på hesten.

Kan vi krysse den myra eller den ura, eller kommer vi over den elva? Hvor alvorlig er kuttet på leggen? Kan vi ri to timer til eller er hestene for slitne? Hvordan behandle hevelsen under salen eller muggdannelsen bak hoven? Er bukreima for stram, skal tømmene være slakkere, hjelper det med halereim, kan hestene stå ute i natt, skal vi sko nå eller vente til kvelden?

Barske karer som ville fått Billy the Kid og Jesse James til å skjelve på setervollen ble myke som en hestemule når dyrene ikke hadde det bra.

– I natt kommer jeg til å sove bra, hadde Bjørn sagt. Hestene sto tørt og varmt på stallen.

Og så er det noe eget da, praten rundt

bålet når hestefolk samles. For den slags folk ligger ikke akkurat stumme og mutte og sturer inn i flammene. I spørsmålet om hester finnes det tre ganger så mange meninger som det er cowboyer rundt bålet.

Gangarter, stilbedømming, rideegenskaper og avl. Feigur fra Flugumyri som fikk 8,23 for rideegenskaper, og Starkadur fra Bjarnastadahlid som er sønn av Jarpur fra Rejkjarholi og mor til Gladur fra

Nautabui som fikk 8,06 for eksteriør på Landsmot i 1986. Og det var sommereksem og hesteimport og pass og tølt. Og der hvor hestehandlere samles, der bleir det hestehandel. Innen vi nådde tømmerstua til Oddmund i Tydal, hadde ei gullklokke med lenke og ei grå merr skiftet eiere.

Men én ting var de enige om, at ingen annen hesterase hadde fulgt islandshesten på den turen vi nå gjorde. Men om det er sant...

Når vi fikk problemer med lokale småbanditter og revolvermenn, sånt skjer jo i det ville vesten, da kom bare Trond fram og lurte på om det var noe han kunne hjelpe med. Og da viste det seg alltid at det var ikke noe problem likevel.

Dagene og milene gikk, og horisontene forsvant bak oss. Og sola gikk opp og sola gikk ned. Nå er det ingen som rir inn i solnedgangen når målet er Kjølen i øst. Men det er lov å snu hesten og ri litt tilbake når sola går ned. Det er i det hele tatt en tilfredsstillende følelse å snu seg i salen og se blåne bak blåne i bølgende rekker, og vite at over den blånen som møter himmelen, derfra kom vi. Og om et par dager kan du snu deg igjen og telle nye blåner. Og mellom blånene og horisontene er det bare noen forkullede bålrester som minner om vår ferd.

Dvergbjørka ble rødere og fjellene hvitere, og en dag skjønte vi at den blå stripa lengst øst, det var svenskegrensen.

Bortenfor der var det billig kaffe. Men plutselig var det ingen som gledet seg til å nå den siste horisonten likevel. Da vi skjønte at kaffebutikken lå rett over fjellet, da var det ingen som ville rett over fjellet.

Men redningen kom på et vis inne ved Stugudalen, et steinkast fra riksgrensa, den aller siste natta. Da vi våknet den siste morgenen, hadde det snødd en halv meter i fjellet, og snøen lavet fortsatt ned.

Fjellovergangen til Sverige var stengt for vinteren.

Derfor måtte vi ta en ny tur neste år – for å vise at det virkelig er mulig å ri fra Romsdalen til Sverige for å handle kaffe.

Og det gjorde vi...

Islandshestforum 81

RENING FO

RENING FO

DSHEST AN

50-årsjubileum 1970-2020

Lalli kunne brukes til alt. Trygg og god foran sulkyen. (Alle foto: Privat)

Sild, tønner og islandshest

Klapphingsten kom på fiskebåt fra Island til Molde og var kjent for å være umulig. Han gikk med fotlenke, og en dag i 1916 reiste han seg på to og slo ihjel en mann. Den dramatiske hendelsen skulle bli opptakten til islandshesteventyret for Andreas Mauseth, 88.

F

Tekst: Mette Sattrup, foto: Privat

ar til Andreas var en ivrig hestemann. Han drev skysstjeneste mellom Grand Hotel i Molde og Batnfjordsøra.

Ikke visste han at hesten fra Island var klapphingst og umulig å ha med å gjøre.

Islandshestforum 82

Den brune islandshesten med stjerne så ut som en hingst, og på en god dag satte han rekord da han tilbakela strekningen Molde-Batnfjordsøra, til sammen 15 mil, på en dag. Til tross for at Trym slo ihjel onkelen til Andreas, fikk han leve livet

ut til han var gammel og slakteferdig.

Men det var kun far til Andreas som fikk håndtere ham.

TIL ISLAND ETTER HEST

Hjemme hos Andreas hadde de lenge

snakket om at de skulle hatt en islandshest på gården.

– Eieren av Kortgård Tønnefabrikk var en god venn av meg. De hadde to tønnebåter som de seilte over til Island med, Sandefjord I og II. Vi hadde snakket om dette, og svigersønnen sa de alltids kunne ordne med frakt, for disse båtene gikk så ofte tomme tilbake. En dag i 1968 ringer han og sier at i august skal Sandefjord I gå tilbake uten last. Da må vi sette i gang noe.

De søkte Landsbruksdepartementet om løyve på 20 islandshester, og fikk det.

Andreas tok med seg en av hesteguttene på gården, i dag dyrlege Einar Moe i Molde, og rekogniserte forholdene. Å komme til Island hadde lenge vært en drøm for den 75 år gamle faren, så han kom etter sammen med en rideinstruktør noen dager senere.

– Vi startet i Reykjavik og dro østover til Geysir. Vi hadde vært innom landsbruksavdelingen i Reykjavik og fått med oss en inspektør som var med på hele turen, i fire uker. Den gangen var det uvanlig at det kom så mange for å handle hest. Vi reiste østover og kjøpte opp en del hester, og tilbake til Reykjavik.

Inspektøren ordnet en lastebil med karmer og presenning, det var bare å leie dem på, minnes Andreas.

Det skulle være et stort hestestevne i Reyðarfjörður, på vestsiden av Island.

– Dit dro vi. Det var opplyst over islandsk radio at det var kommet norske hestekjøpere for å handle hest, og det forekommer meg at vi møtte 600 islandshester. Dette stevnet tok flere dager. Der kom de ridende med seks hester, en rytter med fem hester på tamp, bundet i hverandre på en rekke. Det var et fantasteisk skue, og gikk utrolig fredelig for seg. Men så mange fulle folk har jeg aldri sett i mitt liv. Politiet var der og holdt en viss orden, og så lenge ingen gjorde noe galt, fikk de bare drikke. Vi kjøpte vel en 12-13 hester på dette showet. Den eldste var 12 år og var en av de beste i Skeid. Vi hadde to fantastiske dager der før vi reiste nordover til den nordligste byen hvor hestene overnattet i en innhegning og vi sov i en kirke. Nordpå fikk vi lastet opp resten. Vi passet på slike plasser hvor det var mange hester. Oppe i fjellet gikk mange løshester, vi kastet lasso på villhestene og fikk dem i bilen.

UTVELGELSEN

Inspektøren var en dyktig og erfaren hestefyr, og deltok aktivt i å plukke ut hestene som skulle østover til Norge, forteller Andreas:

RSK IS L NO

RSK IS L NO

50-årsjubileum 1970-2020

DSHEST AN

Lalli var en svært allsidig hest. På sprangbanen var han full av energi og fikk mange meritter.

– Han fant med en gang ut om hesten var bra eller ikke. En gang unggutten Moe skulle inn og ordne noe på lastebilen, ble han sparket av en av hestene. Hesten ble tatt av bilen og slaktet med en gang.

Nå var bilen full og de kjørte østover til Reyðarfjörður igjen. Her ordnet noen en leilighet til dem, og hestene kom på inngjerdet beite. Men båten til Norge var forsinket, og de ble liggende her en uke.

Det var en nordmann som eide huset de bodde i, en fyr fra Gulbrandsdalen.

holde ham på plass. Han rømte også fra karantenestasjonen, fikk med seg et par til og sprang utover mot stranda ved Bud. Da fikk vi telefon med beskjed om at det står tre hester ved stranda klar til å svømme hjemover. Vi måtte ut og hente dem og ri dem hjem. Det ble noen såre bakender, ler Andreas, og legger til at de kjøpte 24, men hadde kun lisens på 20.

Import av så mange hester var et sjeldent syn. Til og med Aftenposten var på plass, erindrer Andreas.

PÅ RØMMEN

LALLI

Mens de lå og ventet, rømte en av hestene ut av beitet: – Han satte igang på hjemturen sin, og svømte over et vann på flere kilometer.

Noen fant ham på andre siden, vi fikk beskjed, og sendte den yngste av oss for å ri hesten barbak tilbake. Denne hesten var umulig, og vi solgte ham til en mann i Bergen som hadde gjerder nok til å

De fleste hestene ble veldig bra. Noen få var håpløse, og de to «verstingene» var Andreas heldig å få solgt til en lensmannsbetjent som var flink med hester. Der fikk de et godt liv.

– Til og med Rolf Wesenlund kjøpte islandshest av meg. Da jeg kom til ham hadde jeg med meg fem hester på bilen, og hadde tenkt å selge Lalli til ham. Men Islandshestforum 83

RENING FO

RENING FO

DSHEST AN

50-årsjubileum 1970-2020

Helge Baardseth, 1971 Reidar Johnsen, 1972 - 1976 Kåre Stai, 1977 - 1979 Svein Bakke, 1980 - 1981 og 1984 Tone Kolnes, 1982 - 1983 Leik Woie, 1985 - 1986 Eyvind Hedel, 1985 - 1986 Odd Torekoven, 1986 - 1987 Andreas og Hafeti. Andreas har drevet med hest hele livet.

datteren ville ikke ha Lalli, så han ble med meg hjem igjen.

Lalli viste seg å være en fantastisk islandshest, riktignok tregjenger, men en allrounder av de sjeldne med en stor personlighet.

Andreas blir rørt når han tenker tilbake på sin firbeinte kompis gjennom 29 år: – Lalli deltok i 17-mai tog i Molde 22 ganger. Da var han i tospann eller med en handikappet på ryggen. Han ble brukt til alt mulig. Han kom inn på kjøkkenet og stjal brødbiter. Lalli vant mange premier i sprangridning. Under et åpningsstevne i Ålesund vant han ponniklassen med meg på ryggen. Jeg var egentlig litt for tung, men både datteren og sønnen min og jeg red ham. Sønnen min var med i Seljord og tok tre premier med ham, mens jeg red feltritt som ble for tøft for sønnen min. Vi tok sjetteplassen. Lalli var også en fantastisk terapihest. Vi kunne bare snakke til ham, så forsto han. Han var klok. Det var en opplevelse å kunne ha ham så lenge. Til slutt stoppet han å spise, og døde 35 år gammel.

Islandshestforum 84

Andreas har levd et hesteliv rikere enn de fleste. Han har vokst opp med hest og har selv vært aktiv med hest i nærmere 70 år.

Alt i alt har han eid 104 hester, omtrent alle raser, forteller han. På spørsmål om noen rase utpeker seg framfor andre, svarer 88-åringen ettertenksomt: – Du må bruke hesten til det den passer til. Lalli var brukbar til alt. Det fødes ikke en av tusen sånne.

I dag bor Andreas i Molde sentrum.

Interessen for hest har gått i arv, og datteren driver et større ridesenter like øst for byen. En mislykket hofteoperasjon gjør at Andreas ikke lenger kommer seg opp i sadlen, men så snart han får litt hjelp til å legge seletøyet på, tar han en kjøretur med hesten sin. Og når maisola skinner over Molde by, stråler han om kapp med den blankeste hesten i 17. mai-toget. Det er riktignok en frieser, men nesten like god som Lalli. Nesten.

Erik Andersen, 1987 - 1988 Torgeir Stene, 1988 - 1995 og 1996 - 2000 Christoffer Bull, 1995 Janna D. Oterholt, 2000 - 2003 Even Hedland, 2003 - 2012 Tor Våland, 2012 - januar 2013 Jenny Lindheim Kristiansen, januar 2013 - mars 2013 Margrethe Esaiassen, 2013 - 2015 Nils Andre Olsen, 2015 - 3. september 2017 Bernt Severinsen, 3. september til 29. oktober 2017 Even Hedland, 29. oktober 2017 -

Islandshest Medlemsblad for Norsk Islandshestforening

Nr. 4 2020 - Årgang 37

forum

Gertrud Røhne, 1970 - 1971

Leder: Even Hedland Tlf: 908 56 758 | even.hedland@nrcgroup.no

DSHEST AN

RENING FO

Siden starten i 1970 har NIHF hatt 19 ledere. Torgeir Stene og Even Hedland har innehatt vervet over flest år.

I jubileumsåret sitter Even Hedland fortsatt til rors i Norsk Islandshestforening.

DSHEST AN

RENING FO

NIHFs LEDERE

Kontaktpersoner i NIHFs styre og utvalg

RSK IS L NO

Kontaktpersoner

RSK IS L NO

RSK IS L NO

RENING FO

DSHEST AN

Organisasjonssekretær: Anine Lundh Grimstadgata 30 H, 0464 OSLO Tlf: 480 58 008 | post@nihf.no Stambokfører: Nils Ole Gilde Norsk Islandshestforening, Stambokkontoret Postboks 34, 3831 Ulefoss Tlf: 359 45 000 | stambok@nihf.no Utvalg avl: Ingeborg Steinsdottir T: +47 483 45 938 | avl@nihf.no Medlem: Thomas Larsen | Marit Glærum Utvalg dommer og utdanning Leder: Ine Smedbakken | Tlf: 986 04 227 Medlem: Inger-Lise Fosmo Faksgaard | Tina Oppen Utvalg barn/ungdom/fritid Leder: Kari Egelandsdal | BUF@nihf.no Medlem: Julie Holtesmo | Ragnhild Rekanes Medlem/ungdomsrepresentant: Eline Andreassen Sportsutvalget: Birgitte Lütken T: +47 413 79 295 | E: sport@nihf.no Medlem: Ståle Wangen | Mathilde Hjort Kontrollkomite: Ingrid Haugen | Morten Møller

NIHF 50 ÅR

JUBILEUMSNUMMER nihf.no

Foto: Mette Sattrup

Redaksjonen vil gjerne ha tips, stoff og bilder fra nær og fjern.Vi må imidlertid forbeholde oss retten til å redigere innsendte innlegg.

Redaktør:

Mette Sattrup, Tlf: 900 88 530 Burudveien 16, 1350 Lommedalen forum@nihf.no

Annonseinfo: Islandshestforum: Bakside kr 7000,Helside kr 6000,Helside side 2 kr 6500,Halvside kr 3500,Kvartside kr 2500,Rubrikk kr 200,-, Ikke inkl. logo på nettsiden Prisene er eksl. mva og inkluderer logo nettsiden.

Annonser på nihf.no: Kontakt redaktør Mette Sattrup

Revisorer: AS.revisjon Valgkomite Leder: Kariann Skår Medlem: Mari Soot Kristiansen | Terje Hagelund

Adresseendring sendes til: Organisasjonssekretær NIHF: Anine Lundh, post@nihf.no

Neste deadline: 15. februar 2021

Design:

cathrines cmykeri,Cathrine Fuglei chfuglei@gmail.com, Tlf: 907 80 901

Trykk: X-IDE AS,

Tlf: 22 90 39 00, www.xide.no

Islandshestforum 85

Kontaktpersoner lokallag

Lokallag

Arvakur:

Hekla

Baldur:

Hlynur

Anette Brandsgård Skaug anetteb.skaug@hotmail.com Tlf: 413 09 807

Sigrun Gulin Kjellsen, sgk81@yahoo.com Tlf: 480 57 029

Fakur:

Kitty Gulløy kitty@gulloy.no fakur.leder@gmail.com Tlf: 920 92 593

Faxi:

Kjetil Sørli kjetil73@live.no Tlf: 908 93 963

Anne Cathrine Hellberg hellberg.hanssen@gmail.com Tlf: 928 23 263

Hilde Orkelbog Madland, Tlf: 416 31 453 hlynur1985@hotmail.com

Hrani

Anna Sveinningsen anna@ufg.no Tlf: 994 66 388

Hrappur

Karianne B. Andreassen bokestad.andreassen@gmail.co

Hrimfaxi

Fengur

Trine Bergum Røysland, 4990 Søndeled Tlf: 415 71 958 kitti-r@online.no

Freyfaxi

Hrimnir

Mathilde Rosenvinge Høyem mathilderh@hotmail.com Tlf: 454 94 570

Rakel Brunes Røtnesveien 46, 8289 Engeløya. rakel.brunes@gmail.com post.freyfaxi@gmail.com

Rebecca Eilevstøl rebeccaeilevstol@outlook.com Tlf: 984 86 041

Gandur:

Kristine Berthelsen 3870 Fyresdal Tlf: 410 21 563 krberth14@gmail.com

Anine Lundh v/Anine Lundh Grimstadgata 30 H 0464 OSLO Tlf: 924 31 558 aninelundh8@gmail.com

Geysir:

Ingunn Håverstad Tronrudveien 39, 3550 Gol ih1972@online.no Tlf: 472 89 128

Gladur

Marthe Helene Røyter Thorsen Tlf: 90584741 marthethoresen@hotmail.com

Gloi

Aurora Buan a_buan@msn.com Tlf: 911 76 860

Gustur

Kamilla Solberg Litlåsvegen 157, 5953 Fonnes Tlf: 93289087 Gustur.islandshestlag@gmail.com

Islandshestforum 86

Hugljufur

Hørdur

Anita Høidalen an-hoei@online.no Tlf: 402 88 665

Isafold

Astrid Faret Tronesveien 49 4307 Sandnes Tlf: 468 17 171 astridfaret@gmail.com

Jøkull:

Hilde Kristin Valland Sogndal, 6856 Sogndal hildekvalland@online.no

Røkkvi

Kristina Madsen Bråtaberga 94, 3614 Kongsberg Tlf: 941 54 647 kristinamadsen@live.no

Saga

Margrethe Engeland Tlf: 413 85 036 mengeland@hotmail.com

1 2

Sleipnir

Ingeborg Hauge Rønning Ingeborgha@hotmail.com Tlf: 979 52 425

Stormur

Tone Nordfonn tone1977@live.no Tlf: 938 89 362

1

Sunna

Monika Kaald.

Geitavegen 173, 7300 Orkange 98205353, sunna.no sunnaislandshestforening@gmail.com

Vestnes:

Finn Helge Stene Tlf: 47 99 21 69 55 post@vihf.no

1

Vestri

Torunn Maria Hjelvik Melsvegen 102 6156 Ørsta Tlf: 916 44 586 torunnhjelvik55@hotmail.com

3 2 2

Vidir:

Ingvild Pharm Bull Kvekeveien 2, 9516 Alta Tlf: 402 16 484 tingeling_bull@hotmail.com

1

3

1

1 2

Vikingur

Åse Merete K Johansen Kråkebolleveien 73 9104 Kvaløya Tlf: 926 37 099 asemeretejohansen@gmail.com

Villingur

Mari Soot Kristiansen Tlf: 957 81 923 post@villingur.com

1

2

2

1 1

2 3

4

1

2

3 4

2

1

3 5 6 3

4 5

TROMS OG FINMARK 1 Vidir 2 Vikingur NORDLAND 1 Freyfaxi TRØNDELAG 1 Hrappur 2 Gloi 3 Sunna MØRE OG ROMSDAL 1 Vestnes 2 Vestri VESTLAND 1 Jøkull 2 Gustur ROGALAND 1 Faxi 2 Villingur 3 Isafold AGDER 1 Gladur 2 Hrani 3 Hrimfaxi 4 Saga VESTFOLD OG TELEMARK 1 Hugljufur 2 Hørdur 3 Fakur 4 Arvakur 5 Stormur VIKEN 1 Geysir 2 Hrimnir 3 Røkkvi 4 Kraftur 5 Hekla 6 Baldur OSLO 1 Gandur INNLANDET 1 Fengur 2 Sleipnir 3 Hlynur

Islandshestforum 87

Returadr:

Norsk Islandshestforening RETURADR.: v/AnineISLANDSHEST Lundh NORSK FORUM Grimstadgata 30 H C/O BENTE SKOIE 0464 OSLO TREDAL 4520 LINDESNES

Det unike fjæringssystemet WCF får du kun på Böckmann hestehengere

d og stabil kjøreopplevelse under transport er viktig for hestens velferd.

Böckmann hestehengere leveres med WCF fjæringssystem, et individuelt ppheng med spiralfjærer, vippearm og støtdempere som effektivt nøytraliserer jevnheter i veibanen.