Issuu

Islandshest RSK IS NO

RENING FO

NDSHEST LA

NIHF -

Medlemsblad for Norsk Islandshestforening

Nr. 4 2018 - Ã…rgang 35

forum nihf.no

Redaktøren

Robust

Innhold

like nature

Den varmeste sommeren i manns minne er definitivt over, høstrødt løv seiler med vinden og sola tar en stadig tidligere kveld. Det er tid for stearinlys og lune kvelder, tid for å minnes sommeren, NM, Nordisk, Fjellfestivalen og alt annet morsomt, spennende og trivelig du har brukt den lyse årstiden til. I dette nummeret av Islandshestforum har vi viet Fjellfestivalen mange sider, riktig mange. Så er det også et historisk arrangement, det største breddearrangementet i NIHFs regi, og ganske sikkert kommet for å bli. I Grimstad ble det kronet mange verdige norgesmestere, og barneklassen under NM var populær. Det lover godt for framtidig rekruttering. Nordisk Mesterskap i Sverige ble også en trivelig affære, med resultater norsk islandshestmiljø kan være stolt av. Har du sikret deg fôr for vinteren? Høykrisen har rammet Sør-Norge etter tidenes tørreste sommer. Les veterinærens tips til alternativ fôring, samt mange andre saker i årets nest siste utgave av Islandshestforum.

Foto: ©Hippolyt - Slawik

God lesning og god høst!

Ingen hov, ingen hest Revner, furer, redusert styrke eller forstyrret vekst kan tyde på næringsstoffmangler. Gi spesifikke tilskudd for å støtte hovens vekst og utligne mangler.

14 Redaktøren 3 Leder 4 Avlsutstilling i Tresfjord 6 Hestegjeteren 10 Høy kvalitet på Bjerkemót 14 FEIF-cup i Axvalla 16 Invitasjon Lokallagsmøte 19 Mot alle odds 20 Suksess for fjellfestivalen 26 Lek med hesten 30 Unghesten 32 Fokus, form og tempoo 34 Ridder for en dag 36 NM 2018 40 Høver 46 Lesernes sommerminner 48 Forkrisen 50 Nordisk Mesterskap 2018 54 Ung og lovande Gædingaryttar 60 Årets avlsrytter og avler 62 Norsk seier på Landsmot 64 Beste norskfødte hest sport og avlsvisning 2018 64 Bli med på unghestkåring 65 Nytt fra utvalgene 66 Kontaktpersoner lokallag 68 Kontaktpersoner NIHFs styre og utvalg 69

Les mere på www.hippolyt.no Islandshestforum 2

Tel. 934 40 494 · info@hippolyt.no

Islandshestforum 3

Lederen har ordet RSK IS NO

RENING FO

NDSHEST LA

NIHF -

Hei godt folk! Vi er kommet et stykke inn første høstmåned, kveldene er i ferd med å bli kortere og vi er inne i måneden der det er tid for høsting av alt det naturen har gitt oss i løpet av sommeren. For mange har denne sommeren vært svært tøff med utfordringer med tørre beiter og eng. Dette skaper igjen store utfordringer med å skaffe nok fôr til dyrene. Jeg håper og tror at alle har funnet noen gode løsninger for seg selv og dyrene. Even Hedland Leder i Norsk Islandshestforening

Norgesmesterskapet i Grimstad NM i Grimstad gikk over i historien som et vellykket og godt arrangement. Været viste seg den beste side, som det har gjort nesten i hele sommer her sørpå. Hrani og Gladur hadde gjort gode forberedelser, og stevnet forløp uten store utfordringer. Laget til Nordisk ble offentligjort i forbindelse med ryttermiddagen på lørdagskvelden. Det gjorde at stemmingen ble ekstra god og med en viss spenning i luften. Jeg vil gratulere årets norgesmestere og de to lokalklubbene for et godt gjennomført NM.

Nordisk Mesterskap i Sverige Nordisk var denne gangen lagt til Syd-Sverige og den vakre gården til familien Montan. Gode rammevilkår og et greit gjennomført stevne. Norge stilte med nesten fullt lag, og for meg som leder var det gledelig å se at det var god stemning i laget og at resultatene ble gode. Det er spesielt gledelig å se at vi er i førersetet på ungdomssiden. Det viser at det gode arbeidet som blir gjort på ungdomssiden i NIHF, lokalt og av enkeltpersoner, bærer frukter. Gratulerer med gode prestasjoner, og takk til lagledelsen med Tina Oppen i spissen for en god lagledelse og teamwork.

Fjellhestfestival Årets nyhet av breddeaktiviteter var

Fjellhestfestivalen på Kvistli. For første gang i Norsk Islandshestforenings nyere historie klarte man å samle mange mennesker med fokus på tur og sosialt samvær i fjellet. Rammene var fantastiske hos Anne Ma og Morten Sæterhaug på Kvistli. Barn, ungdom og breddeutvalget hadde i samarbeid med Hlynur og eierne av Kvistli satt sammen et meget godt program. Jeg storkoste meg i fjellet og det var litt av et syn å se nesten 90 hester og ryttere på flystripa. Jeg håper vi kan få til et arrangement av denne art også neste år, og vi da dobler antallet. Stor takk til alle som gjorde dette mulig! Vi kommer igjen.

Lokallagsmøtet Lokallagsmøtet i Norsk Islandshestforening blir i år arrangert siste helga i oktober. Dette møtet er et svært viktig arbeidsmøte der vi skal legge planer og samle oss om gode tanker for fremtiden i vår kjære forening. Jeg vil spesielt nevne tema som Pinsestevnet fremover, Stevnestrukturen 2019, fremlegging av forslag til ny avlsplan, samt mange andre saker. I tillegg skal vi presentere tanker rundt det fremtidige samarbeidet med Norges Rytterforbund. Valgkomiteen skal også ha sitt første møte og legge grunnlaget for neste års valg. Viktig med et godt teamwork for å komme oss videre i riktig retning. Jeg oppfordrer derfor så mange som mulig til å komme på årets lokallagsmøte som også inneholder en flott festmiddag med utdeling av ulike priser innen sport, avl og bredde. Vi sees vel? Til slutt vil jeg ønske alle en god høst, og jeg håper å se mange av dere på årets lokallagsmøte.

Med vennlig hilsen Even Hedland, Leder i Norsk Islandshestforening

I ei bygd mellom fjell og fjord startet eventyret om merkevaren

Vakker varig kvalitet www.draupnir.no Islandshestforum 4

Islandshestforum 5

Avlsutstilling i Tresfjord

UTSTILLING med overraskende mange flotte bygningsdommer

Alfathór fra Prestsbæ B 8.31 R 7.88 T 8.05

Ambassador fra Sigersberg B 8.44 R 8.03 T 8.19

Arion fra Jakobsgården B 8.28 B 7.76 T 7.97

Bjössi fra Stall Kjersem R 8.34 R 7.92 T 8.09

Breyting fra Stall Ragnarok B 8.36 R 8.56 T 8.48

Edall fra Jakobsgården B 8.21 R 7.14 T 7.57

Eyrir fra Østbygda B 8.15 R 8.30 T 8.24

Freyr fra Nedre Sveen B 8.43 R 7.93 T 8.13

– Norske avlere kan være stolte av sin oppdrett, sa hoveddommer på Tresfjordutstillingen i juni, tyske Barbara Frische. Tekst og foto: Stine Nekstad Jensen

Frische syntes det hadde vært en veldig god utstilling med mange vakre hester. Hun har dømt rundt 300 hester dette året, og har derfor god et godt sammenlikningsgrunnlag for nivået på hestene. Foruten Barbara Frische fra Tyskland dømte meddommer Gudni Agustsson fra Sverige og John Siiger Hansen fra Danmark. Alle tre dommerne var overrasket over de mange flotte hestene med gode bygningbedømmelser.

Full utstilling Til avlsutstillingen i Tresfjord ble det påmeldt 41 hester, noe som innebar en full utstilling. Veterinærsjekk av alle hingster ble utført av veterinær Jon Hølm som var kjent med sitt oppdrag da han også utførte helsesjekkene i 2016. Måling av alle hester ble gjort etter Norsk tradisjon på ettermiddag/kvelden før selve utstillingen startet.

Hardt vær Utstillingen startet torsdag morgen 28 juni med eksteriørbedømmelse i ridehuset hos Stall SP før rideprøvene på Tresfjord hestesenter. Været var svært dårlig torsdag formiddag med vind og regn. Det var godt for hester og folk å være under tak. Skyvedøren til ridehuset måtte tjores godt fast for ikke å slå i vinden. Stall SP hadde lagt forholdene til rette for at Islandshestforum 6

dommerne skulle få gode forhold til å eksteriørbedømt og mønstring av hestene. Totalt ble 36 hester eksteriørbeømt og av de fikk hele 32 hester en bygningsbedømmelse over 8.00. Med andre ord utrolig mange flotte hester. Rideprøvene startet på ettermiddagen ved Tresfjord hestesenter, og heldigvis hadde vinden stilnet og det regnet gitt seg.

Gode resultater Fredag morgen foregikk oversiktsvisningen og noen hester høynet sin ridedom. Av de totalbedømte hestene fikk hele 7 hingster og 8 hopper en totalbedømmelse på over 8.00. Beste norskfødte hoppe ble Breyting fra Stall Ragnarok med bygning 8.36/ rideprøve 8.56/totalt 8.48. Beste norskfødte hingst ble Eyrir fra Øvstebygda med bygning 8.15/rideprøve 8.30 / total 8.24.

Glimra fra Sundet B 8.33 R 7.98 T 8.12

Glitrós fra Nekstad B 8.25 R 7.43 T 7.76

Gustaf fra Nedre Sveen B 8.08 R 8.04 T 8.06

Gösli fra Dalbæ B 8.17 R 7.71 T 7.89 (Foto: Privat)

Katla fra Gjelsten B 8.06 R 7.88 T 7.95

Keilir fra Vikinghest B 8.16 R 7.81 T 7.95

Lydia fra Sigersberg B 8.33 R 7.52 T 7.84

Ljósbirna fra Gullbjørn B 7.94 R 8.04 T 8.00

Flotte premier Beste hoppe og hingst på utstillingen vant vinkjøler og fruktpresse samt hver sin elektriske fluefanger sponset av Kjøkkenservice AS i Ålesund. Under premieutdelingen viste det seg at avlsutvalget ikke hadde nok hvite og røde sløyfer samt en gul for kåret hingst i 1 år. Avlsutvalget måtte bestille flere sløyfer og disse er nå ettersendt, - et luksusproblem som det ble litt latter rundt. Islandshestforum 7

Kun bygningsdom

Lyfting fra Sigersberg B 7.86 R 7.82 T 7.84

Muni fra Eklespannet B 8.26 R 7.59 T 7.86

Lovende 3-års hingster

Nett fra Kvistli B 8.22 R 7.61 T 7.86 (Foto: Privat) Hervør fra Oset 8,03

Saga fra Skärmnäs B 8.64 R 7.75 T 8.11

Sigur fra Jakobsgården B 8.17 R 7.89 T 8.00

Skipting fra Prestsbæ B 8.26 R 8.51 T 8.41

Villingur fra Stall Øvstedal 8.18

Arnthor fra Midtlund 8.14

Svadilfari fra Stall Øvstedal 8.31

Valtýr fra Guthus 8.31

Spes fra Kvistli B 8,22

Det ble eksteriørbedømt fire lovende 3-års hingster på utstillingen i Tresfjord. Drift fra Lian B 8,22 Tara fra Jakobsgården B 8.37 R 7.89 T 8.08

Thóra fra Hillringsberg B 7.96 R 8.06 T 8.02

Valtýr fra Guthus fikk bygningsdom på 8.31 og ble målt til 144 cm. Han er etter Viktor fra Diisa og under Jara fra Guthus. Svadilfari fra Stall Øvstedal fikk bygningsdom på 8.31 og ble målt til 146cm. Han er etter Trúr fra Audsholtshjáleigu og under Bára fra Tumabrekku.

Tindra fra Jakobsgården B 8.02 R 7.82 T 7.90

Villingur fra Stall Øvstedal fikk bygningsdom på 8.18 og ble målt til 138 cm. Han er etter Viktor fra Diisa og under Thokkadis fra Stall Øvstedal. Arnthor fra Midtlund fikk bygningsdom på 8.14 og ble målt til 148 cm. Han er etter Thokki fra Kýrholti og under Birting fra Haugen. Dette understreker at det avles gode hester i Norge. Alle fire ble kåret for bruk i avl 2018.

Tindra fra Stall Melle B 8.39 R 7.88 T 8.09 Islandshestforum 8

Ugla fra Ytterbø B 8.02 R 7.51 T 7.71

Vending fra Ytterbø B 7.89 R 7.92 T 7.91

Vordis fra Nordal B 8.02 R 7.78 T 7.87 (B=bygningsdom, R=ridedom, T=(totalt samlet dom) Islandshestforum 9

Reportasje

Reportasje Salt er viktig i varmen, og restriksjoner i forbindelse med skrantesyken gjør at Helga må opp til flokken med jevne mellomrom for å gi dem salt.

Hestegjeteren Første søndag i juli skinner sola fra blå himmel over Raggsteindalen. Et tjuetalls hester blir leid den times lange turen opp i fjellet fra setra litt lenger nede. Med i følget er Helga, som skal gjete flokken i sommer. Tekst og foto: Mette Sattrup

Islandshestforum 10

Islandshestforum 11

Reportasje

Sjarmen med å være gjeter, er å få lov til å følge opp hestene som vi er så glad i, og se de ha tidenes sommerferie og frihet i den norske fjellheimen.

En times vandring opp fra seteren så er hestene oppe på vollen hvor de skal slippes.

Forholdene her oppe er fine for alle islandshester som er gode til beins og tåler godt fjellgress.

et er godt og varmt når vi starter, men oppe i fjellet er luften litt friskere, og spredte flekker av snø omkranser beiteområdene. Helga ser fram til jobben som hestegjeter: – Sjarmen med å være gjeter, er å få lov til å følge opp hestene som vi er så glad i, og se de ha tidenes sommerferie og frihet i den norske fjellheimen. Jeg blir glad bare av å tenke på det, sier hun. For det er ikke første sommeren hun er her. Familien hennes har hatt frittgående hester i Raggsteindalen i nærmere 20 år. Raggsteindalen ligger på nordsiden av Hallingskarvet i Hol kommune, Buskerud. Hestene går på et område i vestre delen av Raggsteindalen, og det er avgrenset av to elver på hver side og skarvet i bakkant.

Vollen hvor hestene slippes ligger på omkring 1200 moh. Hestene slippes samtidig for at flokken skal feste seg. Dette skjer stort sett første søndagen i juli, som i år, og hestene går ute til første lørdagen i september.

Islandshestforum 12

Bra for hester med sommereksem Det frie fjellbeitet oppe i fjellet er godt egnet for hester med sommereksem, for over 1100 moh, vel over tregrensen, er det vesentlig mindre mengder insekter.

– Dessuten er det stort sett godt med vind og bortimot 10 grader kaldere enn mange steder i lavlandet, noe hestene ser ut til å trives godt med. Størrelsen på flokken har variert en god del. – I utgangspunktet har vi et tak på 25 hester, og da er en rekke av plassene forbeholdt kjente hester som har vært her flere år på rad. Utover dette fyller vi opp plassene med hopper og eldre vallaker som sliter med sommereksem i første omgang. Men det er ikke bare hester med sommereksem som har godt av et opphold til fjells: – Forholdene her oppe er fine for alle islandshester som er gode til beins og tåler godt fjellgress. I år har vi en hest med tette tårekanaler i tillegg til en rekke hester med sommereksem, og andre hester som er nyimporterte. God flokkstruktur og ro i flokken er viktig for oss, så vi forsøker å ta imot flest hopper og færre vallaker, sier Helga. I år blir Helga boende på stølen hele

GPS-bjelle rundt halsen på et par av hestene gjør det enklere å spore dem.

sommeren. Derfor har hun også åpnet for å ta imot hester på inngjerdet beite nede ved stølen deres på 1000 moh.

Rikelig med grønt i fjellet Helga ser at tørken i sommer har påvirket beitet i fjellet, men tror det påvirker sauene mer enn hestene: – Fav orittplasser til den frie flokken er i et område på 1400 moh. hvor det Islandshestforum 13

Reportasje Helga er vokst opp med hest, og trives med jobben som hestegjeter.

Norsk seier på Landsmot Norske Elin Holst og hingsten hennes Frami frá Ketilsstöðum (f. 2007, e. Sveinn-Hervar frá Þúfu í Landeyjum og Framkvæmd frá Ketilsstöðum) vant B-Flokk med poengsummen 9,14 under Landsmot som gikk av stabelen i Reykjavik 1. - 8. juli i år. – Følsen av å vinne er bare helt utrolig. Stå der på toppen med alle de topp hestene og rytterne, det er jo bare en drøm som man ikke har turt å drømme om en gang. Frami er bare en hest av gull, selv om jeg har ridd han side han var 4 år, blir jeg aldri lei av å ri han. Han, eller rett sagt vi, utvikler oss sammen hele tiden, sier Elin Holst til Islandshestforum. Ragnar Gregesens pris gis for å hedre ham som rollemodell for god hestevelferd og pen bekledning, og prisen gis til en fremragende rytter i A- eller B-klassen. Elin Holst fikk også denne prisen under Landsmot. NIHF gratulerer!

Landsmot Landsmot går av stabelen på Island hvert annet år, og er det største stevnet på Island med Gæðingakeppni, tølt og avlsvisninger. Vi håper å presentere Elin og Frami i neste nummer av Islandshestforum.

er jevn tilstrømning av vann fra snøen som ligger høyere oppå skavet. Det betyr at de har rikelig med grønt gress hele sommeren. For noen hesteeiere betyr dette at hestene kanskje er litt tykkere

Oppvokst med hest – Foreldrene mine har hatt islandshest siden før jeg ble til, så man kan vel si at jeg fikk hesteinteressen inn med morsmelken. Da jeg var seks år flyttet vi til gård med stor stall, og jeg begynte å konkurrere litt sammen med to av mine tre søstre da jeg var gammel nok til å stille i barneklasse. Siden har det gått i hest, litt av og på. En god del stevnestarting i ungdomsårene, og et år på islandshestlinje på Travskolan Wången i Sverige som 16-åring. I årene etter har jeg trent og solgt noen hester, men konkurrert mindre. Jeg startet på NMBU Veterinærhøyskolen i 2016, og siden studiehverdagene krever sitt, forsøker jeg å tilbringe tid sammen med hestene hos foreldrene mine i ferier og helgedager. Jeg jobber i tillegg som helgeassisten på Bjerke Dyrehospital, hvor jeg får lære mye og se mange dyktige veterinærer og assistenter i arbeid. Islandshestforum 14

etter turen på fjellbeitet enn ønskelig, men samtidig vil jeg tro at det kun er en fordel med noen kilo ekstra nå når vi går denne høsten i møte. Flokken er relativt rolig i år, og beveger seg mest i ett område av fjellheimen, noe jeg antar kommer av at det er bra nok med mat, og ro i flokken. Nede ved stølen er derimot veldig dårlig gjenvekst, og dermed ekstra mye gjerdejobbing på meg. Det blir spennende å se hvor mye gjerdemateriale vi har handlet inn i år.

Holder oppsyn Som hestegjeter har Helga ansvar for å se til flokken hver andre eller tredje dag. Hun har med seg salt til hestene og observerer om det er noen sårskader eller haltheter å se. – Skulle det være noe, så tar jeg kontakt med eieren av hesten, og sammen bestemmer vi hvilke tiltak som må settes i gang. Tidligere år har vi sett til flokken sjeldnere enn jeg har gjort i denne sommeren, for da har det ikke vært behov for å gi hestene salt. Den antatte smittefaren ved skrantesjuke på reinsdyrene har ført til at saltplassene for sau er stengt av for større dyr, og dermed ble behovet for salting større. Jeg har også ansvaret for å se til 20 hester på inngjerdet

beite daglig, deriblant åtte ridehester som tilhører familien. Det usedvanlig varme og tørre vær i sommer har ført til høyforbruk av insektsspray og eksemdekken selv på det inngjerdede beitet på 1000 moh i de varmeste periodene. Heldigvis meldte vinden sin ankomst etter et par uker, og dermed ble forholdene mye bedre.

Stall Kubberød AS, Tronvikveien 64, 1519 Moss • www.stallkubberod.no

Din leverandør til hestesport og –anlegg

GPS-merket Veien tilbake fra fjellbeitet til stølen var ikke veldig lang, og allerede noen timer etter hesteslippet kom et par hester traskende ned igjen. – Disse to fikk jeg med meg opp igjen i to etapper dagen etter, og disse viste seg å bli en liten utflukts duo. Noen dager senere vandret disse sin egen vei og fant seg et nytt område å beite i. Siden jeg ikke hadde noen radiobjelle på disse to hestene, satte jeg i gang en leteaksjon for å finne dem, og jeg skal innrømme at jeg var litt bekymret. Men med en litt annen innfallsvinkel i fjellheimen fant jeg dem godt gjemt mellom to hauger ikke langt fra en av favorittbeiteplassene til flokken. Nå ble den ene radiobjelle/GPS-bjella øremerket til den ene av disse hoppene, og siden har ikke dette vært noe problem, slår sauegjeteren og veterinærstudenten Helga Lindheim fast.

STALLINNREDNING

RIDEUNDERLAG

STEVNESKAP

STALLUTSTYR

Andreas Rumann

Øyvind Fossum oyvind@stallkubberod.no 90 75 49 52

1/2 side Islandshest.indd 1

22.11.2016 14.30

Islandshestforum 15

Gæðingakeppni

Bjerkemester Ungrytterflokk - Stine S. Baastad og Jökull frá Staðartungu

Bjerkemester Ungdomsflokk - Frøydis Musdalslien på Kiljan frá Blesastöðum

Bjerkemester A-flokk - Camilla Mood Havig / Stjarna frá Ósi

Høy kvalitet på Bjerkemót Årets Bjerkemót markerte slutten på gæðingasesongen i Norge. Det ble et stevne preget av strålende vær og blendende karakterer. Tekst: Tina Oppen

orge har i år vist at vi, til tross for få stevner, er i toppen når det kommer til gæðingakeppni. Med blant annet to ferske gull og et sølv fra nordisk mesterskap i Sverige, er det ingen tvil om at nordmenn føler seg hjemme i denne konkurranseformen. Det ble også tydelig under Bjerkemót i Oslo 24- 26. august.

Likestilt med sport Vinner av A-flokk med hele 8.730 i karakter, Camilla Mood Havig på hoppa Stjarna frá Ósi, mener gæðinga er like viktig som sportsdisiplinene. – Jeg syns det er artig å ri både gæðinga og sport, og tror det er viktig å ha med begge konkurranseformene i fremtiden. I sport kreves det ridbarhet og presisjon, mens det Islandshestforum 16

i gæðinga er mer rom for at rytteren kan presentere hesten på sitt beste. Det at man ikke blir trukket så mye for feil, kombinert med en større bane, gir rom for en ”friere og livligere” presentasjon av islandshesten, poengterer hun. Hva mener du kjennetegner en god gæðingahest? – En god gæðingahest er en hest med godt tempo/romslighet i alle gangarter, og som gjerne har mye utstråling/kraft og god ridevilje.

Førsteplass og featherprize En annen ekvipasje som imponerte stort under årets Bjerkemót var ungrytteren Stine S. Baastad og hennes energiske Jökull frá Staðartungu. De to, som vant sølv under nordisk mesterskap for noen

uker siden, viste blant annet hurtigtølt til karakteren 9.0 i finalen. I tillegg til seieren i ungrytterflokk med poengene 8.759, sølv i tølt, og sammenlagttittel, ble Stine tildelt den prestisjetunge ”featherprisen” for god og harmonisk ridning. - Jeg personlig syntes det er veldig gøy å ri gæðinga, det gir rom for de hestene som kanskje ikke passer helt inn i sportsdisiplinene. Du får også vist fram et større spekter av hesten. Jeg opplever at mine hester syntes det er morsommere konkurranseform, sier hun. Hva er en god gæðingahest i dine øyne? – Den bør ha masse power og utstråling, men samtidig være ridbar. De skal være flotte å se på og morsomme å ri på. Stine jobber for tiden hos Camilla Mood Havig.

Bjerkemester B-flokk - Tina Kalmo Pedersen Bjerkemester Barneflokk - Tiril Reinfjord på Silkisif fra Nekstad på Starri fra Gilla

Vinnere fra samme stall Som med vinneren av A-flokk og ungrytterflokk, så var også vinneren av B-flokk og barneflokk fra samme stall. Anja Engedal Oppen med Spá frá Kvíarhóli imponerte med seier i B-flokk på karakteren 8.581, mens barneflokken ble vunnet av Tiril Reinfjord på Silkisif fra Nekstad - også de med flotte karakterer. – Det er så gøy når ridningen og samspillet fungerer så bra. Når du føler at hesten er så positiv og ivrig, sier Anja, som er mest imponert over resultatene til vinneren av barneklassen. – Tiril og Silkisif konkurrerte her også i fjor, og man ser stor fremgang siden da. Det viser at det å legge inn mye tid og trening har alt å si. Det er også motiverende for resten av de unge rytterne på stallen vår. Vi rir begge for søsteren min, så det var en stor seier for henne også, sier hun. Seieren i ungdomsflokk gikk til Ida Kathrin Nielsen og Ymir fra Selfossi med karakteren 8.350.

Første gang med C-flokk Nytt av året var klassen C-flokk. Her viser ekvipasjen skritt, trav og/eller tølt, galopp, samt får karakter for vilje og form. Ifølge stevneleder Anine Lundh vil C-klassen senke terskelen for å teste konkurranseformen. – Vi ønsker i enda større grad å nå ut til bredden og øke interessen

for gæðingakeppni som konkurranseform. Vi inviterte derfor til C-flokk. Denne grenen er tiltenkt dem som vil teste gæðingakeppni og/ eller for unge hester. Det er mulig vi inviterer til en egen C-flokk for unge hester neste år, sier hun.

- Like gode som på Island Den islandske dommeren Ingibergur Árnason er imponert over nivået i Norge. Árnason, som har vært dommer i en årrekke, dømte i forbindelse med årets Bjerkemót. - Kvaliteten på hestene i Norge er svæt god, på nivå med de beste på Island. Dessuten blir rytterne stadig bedre, sier islendingen til Forum. Han er spesielt imponert over utviklingen til de yngre rytterne. - Hos de unge rytterne har det skjedd en stor utvikling i løpet av de seneste årene. Det

flotte med gæðinga er at det er lov å gjøre feil. Du har en ekstra langside til å fikse på det. Hestene skal være friere og vise mer power enn i sport. Stolte og lykkelige hester gir rytteren den beste følelsen, og man ønsker å se at ekvipasjen har det gøy, sier han. For første gang ble det under årets Bjerkemot arrangert C-klasse. Her vises skritt, trav og/eller tølt, galopp, samt at det gis karakter for vilje og form. - C-klasse er ideell for folk som skal begynne å konkurrere, og en vanlig god ridehest har gode muligheter til å hevde seg i denne klassen. Det har blitt veldig populært på Island fordi man kan konkurrere i tre gangarter, sier Árnason, som understreker at C-klasse også har blitt populært i Danmark og Sverige. Det finnes også en C1- klasse der rytterne ikke viser galopp.

Bjerkemótmestere 2018 ble kåret og premiert i følgende klasser:

Barneflokk - Tiril Reinfjord på Silkisif fra Nekstad Ungdomsflokk - Frøydis Musdalslien på Kiljan frá Blesastöðum Ungrytterflokk- Stine S. Baastad på Jökull frá Staðartungu B-flokk - Tina Kalmo Pedersen på Starri fra Gillastödum A-flokk - Camilla Mood Havig - Stjarna frá Ósi Vinneren av Feather Prize ble Sara Nerstad på Galdur frá Auðsholtshjáleigu og Stine S. Baastad på Jökull frá Staðartungu. Dommere var Ingibergur Árnason, Sindri Sigurdursson og Mathilde Hjort. Islandshestforum 17

FEIF-cup

FEIF-cup Det norske FEIF-cup laget. (Foto: Garry Brewster)

Sekine sitt internasjonale lag ”Kristján and the killers” (Foto: Garry Brewster)

FEIF-cup i Axvalla

- en opplevelse for livet De fem norske deltakerne i årets FEIF-cup i Axvalla, Sverige, kan se tilbake på en morsom og travel uke.

ekine Brewster og Luisa Husby Sem fra Stavanger, Aina Sørli fra Haugesund, Victoria Celine Talhaug fra Bergen og Marthe Winther Skorgenes fra Vestnes, representerte Norge i cupen. Søknaden om å delta ble sendt i fjor. Den skulle være på engelsk og skulle si noe om oppnådde resultater. Et minstekrav var å ha konkurrert i flaggritt og trail. Søknaden skulle også inneholde en begrunnelse for hvorfor vi ville delta og hvorfor vi drev med hestesport. Her er jentenes rapport fra den minnerike uken i Sverige: Før avreise brukte vi mye tid på å skaffe sponsorer. Vi fikk sponset klær, hjelmer, dekken, produkter til hesten, og en pen pengesum fra Villingur. I tillegg hadde vi også en spleiskonto – og vi vil takke alle for bidrag her.Vi opprettet Snapchat og Instagramkonto som folk kunne følge oss på, forteller jentene.

Islandshestforum 18

Det var veldig gøy å prøve noe nytt. Vi red i skogen og hoppet over hindre.

Cup’en var veldig internasjonal med deltagere fra 15 land; Belgia, Canada, Danmark, England, Finland, Færøyene, Island, Luxemburg, Nederland, Norge, Sveits, Sverige, Tyskland, USA og Østerrike. Det var til sammen i overkant av 70 deltagere i alderen 14-17 år. I tillegg kom countryleaders og teamleaders. Vi ble delt inn i 13 internasjonale lag med ca seks deltakere på hvert team og en internasjonal team leder.Vi fikk tildelt hver vår bokstav, fra A til M, og skulle lage et lag navn som begynte på bokstaven vi fikk tildelt. Alle fikk utdelt to skjorter, og hvert team hadde sin egen farge. På hvert lag var det deltagere fra flere ulike land. Lørdag, søndag og mandag hadde vi «country evening» der alle presenterte landet sitt på mange forskjellige måter. Alt fra lek til fakta.Vi hadde med oss norsk sjokolade og skuespillet «Bukkene

Innmarsj under åpningsseremonien. (Foto: Garry Brewster)

Bruse». De andre deltakerne syntes dette var gøy, og folk likte den norske sjokoladen. Søndag og mandag hadde vi to til tre treninger hver dag.Vi trente gangarter, tølt, Tølt in Harmony, trail, flaggritt, og pass for de som ville trene det. Rideinstruktørene var veldig flinke, så her fikk vi nyttige tips å ta med oss videre. På tirsdag kunne vi velge to valgfrie treninger; gangart, Tølt in Harmony, trail og flaggritt. Onsdag var det fridag for oss og hestene, og vi hadde to «clinics», og så var vi på badetur. Det var godt med en fridag for alle. På torsdag var det åpningsseremoni for konkurransedagene. Da marsjerte vi inn med det nasjonale laget, og til slutt marsjerte vi ut med vårt internasjonale lag. Dette markerte begynnelsen på konkurransen. Vi konkurrerte individuelt, men også som et team. På teamkonkurransen skulle alle på det internasjonale

Victoria og Ófeigur (Foto: Garry Brewster)

Luisa og Jarpur (Foto: Garry Brewster) Islandshestforum 19

FEIF-cup

RSK IS NO

RENING FO

NDSHEST LA

Sekine og Hugin (Foto: Garry Brewster)

teamet representere én disiplin for laget, og det ble delt ut priser til de beste lagene. På konkurransedagene kunne foreldre og familie komme og se på, men de hadde ikke til lov å komme inn i oppstallings- og oppvarmingsområdene. Det var teamlederen som hjalp hver og en av oss med oppvarmingen før vi skulle inn og konkurrere. Dette var en veldig fin ordning. Luisa red Tølt in Harmony, 4-gang, tølt og cross country. Den siste øvelsen hadde Luisa aldri ridd før: – Det var veldig gøy å prøve noe nytt.Vi red i skogen og hoppet over hindre. Luisa deltok på laget «Happy Hippies» Luisa kom til B-finalen i V2 gang med 6.03 og var veldig fornøyd. Det var mange deltagere i denne klassen, og på cup’en konkurrerte både juniorer og ungryttere sammen, så nivået var høyt. Sekine og Hugin deltok i Trail og Flaggritt, og i T7 og V5 i de to siste disiplinene kom de til B-finale i begge klassene: – Dette var vi veldig fornøyd med, spesielt siden det var over 33 og 34 deltakere i klasse. I V5 B-finalen kom vi på en 8. plass og i T7 B-finalen kom vi på en delt 7. plass. Aina og Spartakus deltok i V2 og T3 samt flaggritt: – Spartakus gav en god ridefølelse, men med en dårlig dag ble det ingen finaler i gangartsklassene. Flaggritt derimot gikk over all forventing, og de havnet på en 4. plass med en flott presentasjon og solid tid. Aina red for laget “Magnificent MOFO´s”. Aina syntes det var spennende og utfordrende å være med på cupen, gøy og sosialt. Hun anbefaler på det sterkeste å delta for de som kan. Victoria og Ófeigur deltok i Trail, cross country, tølt in harmony og 4-gang. Trail og cross country var helt nytt for Victoria: – Det var veldig gøy å teste ut, spesielt cross country, der kom vi på 12. plass. Alt i alt er vi veldig fornøyd med hele cupen, det var veldig kjekt. Marte og Godi deltok i flaggritt,V2 og T6. I flaggritt kom de på en 9.plass, i V2 kom de på en 11.plass og i T6 kom de på en 3.plass med 6,34.

LOKALLAGSMØTE 2018

Marte og Godi (Foto: Privat)

Tid: 27. - 28. oktober Sted: Clarion Oslo Airport Hotel Gardermoen Lokallagsmøtet er et viktig møte hvor det legges planer for fremtiden. Det inviteres til miniseminar med utvalgene. Pinsestevnet vil være tema, og terminlisten vil legges frem. NIHF-cup, Fjellfestivalen, avlsplan, rideknappen og mange andre interessante temaer blir debattert. I tillegg vil det være spennende foredrag. Lørdag kveld er det festmiddag med prisutdelinger. Lokallagsmøtet i NIHF er åpent for alle, og vi håper mange vil komme!

Lørdag Aina og Spartakus (Foto: Privat)

Sekine sitt internasjonale team som hadde navnet ” Kristján and the killers” kom på 1 plass i Team konkurransen. – Det var veldig kjekt å vinne denne team-prisen, synes Sekine. Å være på FEIF cup har vært veldig gøy. Det har vært bra organisert og veldig god mat.Vi har lært masse og fått mange gode venner fra flere land. Lederne våre Liv og Mathilde har fulgt oss opp veldig bra, samt ordnet en fin reise over grensen og tilbake. Da det var deltakere fra flere land, måtte vi snakke engelsk hele tiden, noe vi ble godt vant med etter hvert.Vi vekslet mellom å være med våre internasjonale team og våre nasjonale team. Alle som ble tatt ut til FEIF-cup var i fjor på NIHF-cup, noe som er en klar fordel i forhold til å bli tatt ut på det norske laget.Vi jentene holdt godt i sammen og hadde det veldig kjekt sammen.Vi har alle fått nye venner fra andre land, og FEIF Cup er virkelig noe vi anbefaler å søke på, både for å lære mye nytt og bli kjent med andre ryttere. Dette var en opplevelse for livet!

Spartakus gav en god ridefølelse, men med en dårlig dag ble det ingen finaler i gangartsklassene. Islandshestforum 20

NIHF -

Kl.10.00 Velkommen ved leder Even Hedland Kl.10.15 Orientering fra styret og utvalg Kl.11.00 Pinsestevnet 2019 – Nye ideer og Pinsestevnet inn i fremtiden Kl.12.00 Vidir og Telelaga forteller «hva de er gode på» - Vidir «Hestedag med flyktninger» og Telelaga «samarbeid med naboklubbene» Kl.13.00 Lunsj Kl.14.00 Miniseminar med Utvalgene – Sport, BUB, DU og Avl Sport • Stevnestruktur, aldersinndelinger, NM • Terminlisten • Uttakskriterier for landslag • Retningslinjer for Gædingakeppni Dommer og utdanning • Rideknappen • Ridehestprofilen • Instruktører i NIHF • Dommersatser sport/gædigakeppni Barn, ungdom og bredde • NIHF-cup • FEIF-cup • Fjellfestivalen • Kartlegging av ridestier

Avl • Avlsplan • Avlsvisninger • Terminlisten Kl.15.30 Oppsummering fra miniseminarene i plenum – stevnestrukturen, terminlisten, avlsplan med mer. Kl.16.30 Foredrag «Fôring av islandshest» utfordringer med dagens fôr situasjon Kl.17.30 Fjellfestivalen – BUB, Morten og Anne Ma Sæterhaug Kl.18.00 Slutt Kl.20.00 Festmiddag med prisutdelinger

Søndag Kl.10.00 NIHF’s tilknytning til Norges Rytterforbund (NRYF) i fremtiden v/Even Hedland Kl.10.40 Stambokkontoret v/Nils Ole Gilde Kl.11.00 Rekrutteringsarbeid i NIHF og lokallagene v/Heidi Andersen Kl.12.00 Hest og folkehelsen – Alna ridesenter forteller om sitt nystartede prosjekt rettet mot mennesker med psykiske utfordringer – Hvordan søke støtte til nye prosjekter og aktiviteter - Extrastiftelsen og økonomisk støtte gjennom Idrettskretsen Kl.13.00 Lunsj Kl.14.000 Slutt

Islandshestforum 21

Reportasje

Mot alle odds

Penni fra Lunde - snart helt bra, mot alle odds.

Jeg er ikke fremmed for tanken om at noe av grunnen til at det har gått bra, er at det er islandshest. De er tøffe i psyken og lette i kroppen.

Mot alle odds Veterinær, Dr. Scient, Jostein Larsen Venger, er privatpraktiserende hesteveterinær med kunder fra Magnor til Nittedal. Han har bakgrunn fra Veterinærhøgskolen, hvor han var ansatt fra 1986 til 1998.

Islandshestforum 22

Silosyke kan ta liv. Sykdommen rammet på Eidsvoll i februar, og da hingsten Penni fra Lunde ikke lenger kunne stå oppreist, var gode råd dyre. Tekst og foto: Mette Sattrup

orsdag 8. februar er det sol og 10 kuldegrader på Eidsvoll. Hestene skal ut i luftegården. Magni Asmundsson leier dem ut, én etter én. Hingsten Penni fra Lunde er hans eget oppdrett, en hest han har store forventninger til. Vanligvis en glad hingst, men i dag merker Magni at noe er galt. Penni sliter med bakbeina, koder over og har problemer med å gå. Magni får ham inn i boksen igjen og ringer veterinær Jostein Larsen Venger. Veteriæren er snart på gården. Han konstanterer silosyke. Alle hestene blir sjekket, og det viser seg at to til er rammet. Penni er ikke den som viser de sterkeste symptomene, men skal vise seg å være den sykeste av dem. Mens de to hoppene langsomt blir friskere, går det gradvis nedover med Penni. Mandag 26. februar forverrer tilstanden seg. Hingsten legger seg til. Nå er gode råd dyre. Magni er redd han vil miste Penni, hingsten han har fulgt fra dag én og sett utvikle seg til å bli et stolt individ, en vakker hest med et godt hode, gode gangarter og et bra bevelsesapparat. En hest han er glad i. Han er på gråten når han ringer sin gode venn Steinar Agnarsson for å drøfte situasjonen. – Steinar er av dem som aldri gir opp, smiler kona Kristin Hjalmarsdottir. Hun, mannen Steinar og veterinær Jostein Larsen Venger er samlet i stua til Magni for å dele historien om den tapre Penni. Historien rører dem, og de deler

Selen sørget for at Penni fikk hjelp til å reise seg da han var på det sykeste.

den så gjerne. Det skulle vise seg å bli et tidkrevende og tungt arbeid å holde hesten i live. For Steinar visste råd. Sammen med Magni utarbeider han en sele, og etter mange forsøk får de den til å passe på Penni. Via en talje som styres fra loftet, kan de nå løfte og senke hesten. Å få Penni på beina noen timer hver dag er livsviktig for å opprettholde sirkulasjonen i organene. Denne dagen sliter de med å få Penni opp i selen. To dager senere er veterinæren igjen på besøk. Han noterer at hesten virker irritert og sint. Men så snur det. Ved neste konsultasjon, torsdag 1. mars, virker Penni litt kvikkere. Han står bra en stund, fortsatt hengende i selen. Noen dager senere legger han seg i

Veterinær Jostein Larsen Venger er ikke lenger i tvil om at Penni vil bli helt frisk.

brystleie. Dette er bra, tenker veterinæren, det er sunnere for hesten, fordi det gir bedre sirkulasjon enn når han ligger flatsides. 7. mars står han fint i selen og belaster bakbeina. Veterinærens notater beskriver også en liten tilbakegang: Islandshestforum 23

Reportasje

De første ukene var jeg her ni til ti timer hver dag.

Reportasje Hver dag ble Penni jekket opp i taljen. De første ukene hang han ca. 10 minutter om gangen, en til to ganger om dagen, gradvis mer. Det skulle gå nærmere to måneder før han kunne stå på egne bein.

10. mars orket han ikke så mye. Han har fått noen trykkskader fra selen, og virker engstlig. Veterinæren gir ham smertestillende og noen vitaminer. 14. mars står han på tre ben, og hviler på det fjerde. 21. mars greier han å komme seg på beina uten sele - med noe hjelp. Igjen får han væske og litt vitaminer. To dager senere får han Glukose for leverfunksjonen, noe veterinæren ser han har god effekt av. Penni blir oppkvikket. En uke senere står han fortsatt i hengesele.

På egne ben

Fakta om silosyke Siden 1995 har det blitt registrert over 600 tilfeller polynevropati Norge, Sverige og Finland. I andre land er sykdommen ikke registrert. Felles for de aller fleste hestene (94,5%) er at de har blitt fôret med ensilasje (plastpakket grovfôr). Det er den eneste fellesfaktoren som er påvist, men ingen undersøkelser som er gjort til nå (2017) har klart å påvise om det er noe med dette fôret som utløser sykdommen. Ensilasje er et svært vanlig grovfôr til hest. Dette er årsaken til at sykdommen ofte kalles silosyke på folkemunne. Forskningsrabeidet er støttet av Stiftelsen Hästforskning. (Kilde: Norsk Hestesenter) Polynevropati, på folkemunnet «Silosyke», er en degenerasjon i de perifere nervene. Alle nerver i kroppen er affisert, men det er nervene til bakbeina som gir mest symptomer, forteller Jostein Larsen Venger: – Vi vet ikke hva det kommer av, men tror det skyldes et toxin - uten at det er påvist. Fôret kan være forurenset med jord, men vi vet ikke. Problemet var ikke synlig før rundballenes tid. I 2008 rammet sykdommen flere hester som ble liggende. Da var ikke sykdommen særlig kjent. Hester på forskjellige steder på Østlandet ble affisert. Vi skjønte da at det var noe nevrologisk. En av stallene mistet to varmblodstravere, den ene var drektig, så det var et stort tap, minnes Larsen, og legger til at det virker som sykdommen forekommer hyppigst på seinvinteren, og ikke bare forekommer på rundballhester, men er sett på høyfôrede også. Veterinær Siv Hanche-Olsen ved Norges Veterinærhøgskole har tatt en doktorgrad i silosyke. Islandshestforum 24

Onsdag 4. april, nesten to måneder etter at sykdommen ble konstantert, er Penni mye kvikkere. Han er oppe i nærmere tre timer. – Siden da var det ingen tvil om at dette gikk i riktig retning, sier Jostein Larsen Venger. At Penni er kommet på beina og allerede er i ridning, er en solskinnshistorie, for ham også. La leve eller avlive? Penni var svært syk. Var det forsvarlig å holde ham i live? Hvem er ansvarlig når det kommer til valget mellom å la syke dyr leve eller dø? Veterinæren svarer kjapt: – Jeg er gammeldags, så jeg mener at veterinæren må gi sin klare uttalelse om det spørsmålet. En privatpraktiserende veterinær har ikke myndighet til å forlange en hest avlivet, men jeg har det grunnsynet at hvis jeg mener den bør avlives av dyrevelferdsmessige hensyn, sier jeg det. I dag lærer ikke veterinærene det. Eieren skal ta initiativet. Men eieren trykker, vil at dyrlegen skal ta avgjørelsen, og dyrlegen kvier seg for å uttale seg, og så går det til slutt ut over dyra. Det er en felle man kan gå i. – I dette tilfellet, var du noen gang i tvil? – Ja, jeg var det. Penni lå lenge og var tydelig preget, virket veldig engstlig. Prognosene er ikke så veldig bra. Vi ble vel enige om vi skulle se situasjonen an fra dag til dag. Penni fikk smertestillende til å begynne med. Jeg har tidligere trodd at silosyke var smertefull for hestene, men er mindre sikker på det nå. Jeg tror heller de er redde på grunn av mangel på kontroll. Hester er fluktdyr, de blir redde når de ikke kan flykte. Penni virket mer redd enn plaget av smerter. Det var fint at hesten stolte på eieren sin. Det var en av de tingene som gjorde at vi kunne prøve litt til. Dessuten, en liten lett hest, ganske tøff, har bedre utsikter

for å klare dette enn større hester. En stor, tung hest tror jeg ikke ville ha greid det. Vi måtte veie plagene hans opp imot det at vi tenkte han ville komme seg bare han fikk nok tid. Jeg var i kontakt med Siv HancheOlsen på Veterinærhøgskolen, og hun sa at etter seks uker kommer de seg. Men det er ikke mange som egner seg for å henge i sele og få den behandlingen denne hesten fikk. Penni er spesiell på mange måter, konstaterer Larsen Venger, og poengterer igjen: – Det var veldig fint å se samspillet mellom hest og eier. Er det noe man kan gjøre for å unngå at hester får silosyke? – Det ser ut til at det er færre forekomster når man forer med tørt høy enn med rundball. Men det varierer fra år til år. Jeg har vært inne på tanken at hvis man ikke slår helt ned til bakken, så man unngår å få jord med, at det blir bedre da, men vi vet ikke, sier veterinær Jostein Larsen Venger. På vei ut til stallen forteller Magni om strevsomme dager: – Hver dag måtte Penny jekkes opp med taljer. De første ukene hang han ca. 10 minutter om gangen, en til to ganger om dagen. Nesten to måneder lå han mer eller mindre hele tiden, bortsett fra da han hang i taljene. Jeg prøvde å vende ham, sørge for at han ikke lå på samme side hele tiden. Steinar peker på kjettingen som fortsatt henger i taket der Penni ble jekket opp. – De første ukene var jeg her ni til ti timer hver dag.

Steinar Agnarsson visste råd da gode råd var dyre. Han hjalp til å konstruere selen til Penni, og var en god støtte i stallen under sykdomsforløpet.

Steinar hadde satt seg i hodet at dette skulle gå bra.

I ridning Ute i paddocken møter Penni oss ved porten. I begynnelsen av juli kunne Magni så smått begynne å ri på hingsten. Først bare i skritt, så litt trav og nå tølter de også. I dag er Magni ganske sikker på at Penny vil bli helt frisk, selv om han fortsatt har litt svikt i det ene kodeleddet bak. Men han har ikke lenger problemer med overkoding.

Historisk En syk hest som legger seg til, har mange odds mot seg. Penni er den første hesten Jostein Larsen Venger har behandlet som har lagt seg til, og likevel klart det. – I dag er jeg ikke i tvil om at dette vil gå bra. Men det tar tid å bygge opp en hest, muskulatur, det er ikke gjort på to uker, sier veteriæren. Han synes det har vært en fantastisk runde med Penni. Det var ikke langt ifra at han anbefalte avlivning. – Men jeg så at både hest og eier var innstilte på å prøve. Penni stolte på eieren sin. Han roet seg og slappet av når Magni kom inn i stallen. Da jeg begynte å se tydelig framgang, var jeg ikke lenger

usikker. Hvor lang tid det ville ta, visste jeg ikke. – Når skjønte du at dere var på riktig vei? – Det var da han begynte å ta litt mer støtte, begynte å spise, det var ikke mange dagene med hengesele før jeg kunne si at ok, det er fremgang her. Men de første totre dagene så det mørkt ut. Mye medisinering har det ikke vært: Væske og glukose intravensøst, smertestillende og noen B-vitaminer som kan virke positivt på nervesystemet. Magni legger grimen på Penni.

– Han er blitt litt bortskjemt, humrer Steinar, og sikter til hingsten som prøver å nappe til seg noen gresstrå idet veterinæren skal sjekke bakbeina. – Det måtte bli slik i vinter, vi måtte prøve alt for å få ham til å spise. Mange muskler mangler, men Penni er våken og oppmerksom. Han vrinsker og stirrer intenst i retning av hoppene på gården. Penni fra Lunde, som selv var døden nær, er snart klar for å gi liv til nye generasjoner, - mot alle odds. Islandshestforum 25

Fjellet var forlokkende fint denne helga.

Suksess for

FJELLFESTIVALEN

Tre dager med knallvær, rideturer i fjellet, lærerike clinics, bålkos, grilling og levende musikk - hva mer kan man ønske seg? Fjellfestivalen for islandshestrommet det hele - og var ufattelig bra. Tekst og foto: Mette Sattrup

Islandshestforum 26

Islandshestforum 27

Fjellfestivalen

Fjellfestivalen God stemning i lunsjpausen.

Jeg synes det har vært mangfold, bra oppslutning og veldig hyggelig her Alva, 5 år, yngste deltaker på festivalen, er på ridetur med pappa. Lørdag red hun langturen på egen hest, «Gamlemora», og søndag er hun klar for ny tur. – Hest er gøy, synes Alva.

(F.v.) Siri og Stine stortrives på Fjellfestival!

Turledere på festival

Det ble mye tid til hygge og sosialt samvær, med og rundt hesten.

10-års jubileum

Even Hedland, leder NRYF, fant også veien til Kvistli, og gir arrangementet tommel opp.

usikken dundrer mot en nattsvart himmel over Kvistli sent fredag kveld. Samtalen går høylydt og intenst rundt bålpannene. Det er stjerneklart og lufta er kjølig. Leirplassen yrer av feststemte folk. Fjellfestivalen er igang. Neste morgen møtes vi ved stallen. Vi er mange. Noen av oss stiller med egen hest, mens andre leier hest på stedet. Anne Ma og Morten fører an, og når vi skal krysse veien, vil rekka ingen ende ta. 86 ekvipasjer og tre håndhester. Et voksent følge.

Islandshestforum 28

Vi er på tur hele dagen. Et stykke skiller vi lag. Noen vil til toppen, mens andre vil ri rundt. Ved lunsjtid møtes alle på en nedlagt flystripe. Hestene bindes i busker og kratt mens vi inntar medbragt mat. Så er det tid for lek. Guide-galopp og brustølt. Full rulle og mye moro før vi tar fatt på siste etappe tilbake til Kvistli. Programmet er tett. Vi samles igjen ved ridebanen hvor vi lar oss underholde med lek og læring. Utsikten over fjellheimen er storslått og danner en vakker ramme rundt arrangementet med leirplassen i

bakgrunnen. Cathrines Embla og Sonja fra Myrvangen leker med ball. Deretter får vi to mini-clinics, Ingeborg med det evig aktuelle temaet «Unghest», og Christina med inspirerende treningstips. Fra ridebanen er veien kort ned til leirplassen. Grillen er varm og kvelden ennå ung. Men timene flyr fort i hyggelig lag, og den friske fjellufta gir en god natts søvn. Fra frokostbordet bærer det enten til stallen eller ridebanen. De som vil ri seg

Ann Elisabeth Arnesen, kommer fra Trondheim, og kan feire 10-års jubileum for rideturer på Kvistli. Hun synes Fjellfestivalen er et veldig bra opplegg: – Rideturene har vært kjempefine. Jeg har ikke ridd på halvannet år, så jeg var litt spent på hvor stiv og støl jeg skulle bli, men dette har gått kjempefint. Både hest og sal har passet fint. Det har vært herlig med så lang tur, Jeg valgte den gjengen som gikk sakte, fint med litt for enhver smak. Det bruker de være flinke til her. Under festivalen har Ann Elisabeth bodd i hytte på Kvistli sammen med kjente, og har vært med på kveldsarrangementene med grilling og underholdning: – Dette er de gode på, å få med seg alle og sørge for at folk føler seg inkludert! Jeg blir med til neste år!

Stine Vådal fra Larvik rir islandshest til daglig, og er på festivalen sammen med Siri Stauch-Hansen, Hørdurmedlem, og islandshesteier. Begge jobber som turledere i Bø og Lifjell turridning i Telemark, en bedrift som driver med turridning. Siri forteller at hun storkoser seg: – Det er fantastisk, fint å kunne si sammen med så mange. Larvikrytterne har bodd på Sletten, i små hytter, fem minutter fra leirplassen: – Det har vært greit å ha de mulighetene for de som ikke vil sove i telt. Gårsdagen gikk superfort. Det skjedde noe hele tiden: først turen, så clinics på ridebanen hvor vi fikk tips, lærte noe, veldig fint at vi kunne gjøre noe av begge deler, sier Stine. Stine og Siri synes også det er interessant å se hvordan logostikken fungerer, morsomt å se hvordan andre organiserer for eksempel oppsalingen - mange tips å ta med tilbake. Selv om jentene har bodd utenfor leirplassen, har de fått med seg alt som har skjedd på kvelden: – Vi har vært med på grillingen, og har sittet rundt bålpannen og skravlet med forskjellige folk hver kveld. Folk er veldig inkluderende, det har vært veldig ok å møte folk på denne måten. Det å reise så langt vekk hjemmefra, å komme hit og dele stemningen og opplevelsene, det er veldig fint, synes de begge. Og de reiste uten hest: – Vi har lånt hester. Greit at hestene slipper den lange transporten 8-9 timer. Dessuten er det morsomt å prøve andre hester, kjenne litt på det, framfor de du rir hjemme, sier Stine. Siri stemmer i: – Det gode været gir en totalopplevelse. Også for det sosiale om kvelden. Du sitter ved bålpannen og røyken går rett til værs, så stille har det vært. – Blir dere med neste år? – Vi har vel egentlihg avtalt det, at vi drar oppover igjen. Dette frister til gjenstakelse! Islandshestforum 29

Fjellfestivalen Vinner av brustølten, Tryggvi Tryggvasson, i elegant stil.

Fjellfestivalen Lørdagskvelden er ennå ung. Snart sitter folk rundt bålpannene som både lyser opp og varmer godt.

Christina Lund var en av flere eliteryttere som hadde tatt turen til fjells denne helgen.

Dette er litt tilbake til basic, starten på 70-tallet, ikke så høytidlig, men jordnære aktiviteter for alle

Fra Førresfjorden til Fjellfestival Tone Kolnes har tatt turen fra Førresfjorden i Rogaland sammen med ektemannen Per. – Dette har vært helt fantastisk. En kjempeidé! Kjempefint arrangert og organisert, så koselig å treffe folk jeg kjenner enten fra møter eller stevner, å treffe dem i en slik setting, veldig veldig fint. Og jeg har blitt kjent med noen nye, også, forteller hun. – Hva synes du om rideturene? Jeg hadde en down på siste hjemtur i går, så jeg valgte ikke å ri hele turen. Men bortsett fra det, har dette vært kjempefint, og utrolig bra for hestene. Nå må vi få ordnet løypa hjemme. Vi har en tøff løype som har grodd igjen. Dette er så utrolig bra for hestene! Bra at de kan klatre og må se hvor de skal sette beina, og gå utforbakker i så ulent terreng uten å snuble! Det er også bra for psyken. Tror hestene har hatt det gøy også! – Frister det å bli med neste år? – Jepp! Da skal vi prøve å få med flere. Vi prøvde i år også, men tror det ble litt langt for mange. Men neste år, nå vet vi jo hva Fjellfestivalen er, da klarer vi helt sikkert å få med oss flere! Islandshestforum 30

en tur igjen, gjør det, mens andre benytter seg av tilbudet om å prøve riddersport. Atter andre velger å se på når lanser og sverd skal testes. Dagen avslutter med en uformell ridderturnering. Festivalen er over for i år, og vi setter nesa hjemover, i alle himmelretninger, takknemlige og fulle av inntrykk. For et eventyr har det vært, Fjellfestivalen for islandshest.

Rekordstor samling Anne Ma Sæterhaug, Kvistli Islandshest, har nedlagt et enormt arbeid i forberelser og gjennomføring av festivalen. Hun er godt fornøyd med helgen: – Jeg synes det har vært mangfold, bra oppslutning og veldig hyggelig her. Det er første gang vi arrangerer, så vi må føle på hva som kan gjøres bedre, men hittil har det gått ganske knirkefritt. Når været blir så bra, er det veldig greit. Det frister til gjentakelse, men da med enda flere folk! På turen lørdag var vi riktignok mange, og satte ny rekord her. Anne Ma vil gjerne trekke fram at lokallaget Hlynur har gjort en kjempeinnsats, og selv om folket fra Hjerkinn ikke har vært så synlige i helgen, har de bidratt mye på forhånd. Det er et godt samar-beid mellom Kvistli og Hjerkinn, forsikrer Anne Ma Sæterhaug,

og gleder seg allerede til neste års arrangement.

Hyller arrangementet Leder i NIHF, Even Hedland, som selv var til stede under festivalen, hyller helgen og arrangørene, og synes det har vært en fantastisk helg med god breddeaktivitet: – Dette er utrolig bra for rekrutteringen. Det står respekt av den jobben breddeutvalget i NIHF, Kvistli og Hlynur har gjort for å tilrettelegge for en fantasisk weekend i islandshestens og islandshestmiljøets vugge. For meg er det viktig at vi tenker rekruttering og samhold, og får et arrangement for bredden. Det har vi aldri hatt før i denne målestokken. Når folk får høre om dette arrangementet, tror jeg det kommer enda flere neste år. Jeg har en målsetting om å tredoble deltakelsen neste år. Om alle som er her tar med seg to personer til, klarer vi det, da er vi oppe i 300. Det tror jeg vi får til. Dette er litt tilbake til basic, starten på 70-tallet, ikke så høytidlig, men jordnære aktiviteter for alle. Det tror jeg er svært viktig i forhold til den rekrutteringen vi står foran. Det var nettopp derfor vi vokste så mye som vi gjorde på 70- og 80-tallet. – Skal du være med til neste år? – Ja, og da skal jeg delta som rytter, lover Even Hedland.

Kvistli for første gang Jostein Iversen, fra Frei, er på Kvistli for første gang. – Jeg har vært på Hjerkinn og ridd mange ganger før. Anne Ma har vært med på flere av turene som tidligere har vært arrangert på Hjerkinn, så vi vet hva hun står for. Det hun og Morten har bygget opp her på Kvistli står det respekt av, sier Jostein. Han synes fjellfestivalen har vært fantastisk: – Rammen rundt det hele, fjellet vi rir i, det er unikt. Og så er det jo bare godt vær her i området! Jeg har alltid hatt fantasiske rideforhold værmessig her, smiler han. Jostein har bodd i hytte utenfor leirplassen, men forsikrer at han likevel har fått med seg det meste på leirplassen: – Jeg har vært med på alt! Kan ikke gå glipp av noe, ler han. Anne Line er også på Kvistli for første gang, har bodd i bobil og og er godt fornøyd med helgen: – Det har vært veldig fint. Både Anne Line og Jostein har leid hest til rideturene. Om de blir med til neste år? – Det er det stor sannsynlighet for, sier de begge. Islandshestforum 31

Fjellfestivalen

Lek med hesten – Lek med hesten din! Det er et godt innskudd i vennskapsbanken, sa Cathrine Fodstad, og demonstrerte «Fotball med hest» på ridebanen under Fjellfestivalen lørdag kveld.

nderholdningen på ridebanen begynte en times tid etter hjemkomsten fra dagens ridetur, og Cathrine startet med å dele sin entusiasme for turridning: – Å dra på tur er nesten som å dra på kino for en hest. Turridning skaper veldig godt samarbeid med hesten. Oppover bakke, og nedover bakke, dere må få til ting sammen, samtidig som det også er gangartsdressur på høyt plan. Da jeg så dere, ble jeg veldig stolt av å drive med

Islandshestforum 32

5 tips

• Gjør ingenting sammen med hesten din! • Finn et kløpunkt! • Fjern magneter! • Ta høyde for at hester er fluktdyr og at de gjerne vil ha en vei ut! • Lek med hesten!

islandshest! Cathrine Fodstad hadde tatt med seg hoppene Embla og Sonja fra Myrvangen for å vise hvordan hun bruker lek med ball til å styrke partnerskapet mellom menneske og hest, samtidig som det er morsom trening: – For tre år siden red jeg verdens lengste og tøffeste hesteløp i Mongolia. Før jeg dro dit hadde jeg store planer om at jeg skulle lære hestene å reagere på press, jeg skulle ta lederskap, og det var ikke måte på hva jeg skulle få til med hestene.

Da jeg kom dit var praksisen en helt annen. Det handlet mer om: heng på, finn en religion, si en stille bønn og slipp tøylene! For det var helt tydelig at mang ble kastet av i dette rittet. Det var veldig typisk at rytteren satte seg opp og skulle med en gang bestemme hvor hesten skulle gå, ta kontroll over den. Det likte ikke disse hestene så godt. Den beste taktikken for å få gjennomført var å la de gå, som det velkjente sitatet til Tom Dorrance: «First you go with the horse. Then the horse goes with you. Then you go together.” Cathrine fortalte at hun etter turen til Mongolia har begynt å trene hestene sine på denne måten. Hun har også blitt mye mer opptatt av å skape kontakt med hesten, kontra det å ha lydighet.

Tips til vennskap og god kontakt For å bygge vennskap og få kontakt med hesten kan du først og fremst gjøre ingenting sammen med hesten din - helt til hesten gjesper. Eller i hvertfall til den slikker og tygger. – Dette kan være en ganske krevende øvelse med en del hester, særlig hester som er nervøse og spente, de kan stå og holde på mange spenninger med deg som trener tilstede tid før den tør å senke halsen og slipkke og tygge og gjespe. Det kan være en vel så krevende øvelse med en pushy hest, om den vil stå nesten på deg. Få den på avstand og vent til den

senker hodet. Hester er mye sammen uten å gjøre noe, de bare er der med hverandre. Men når vi mennesker kommer inn i stallen, eller skal gjørenoe med dem, har vi hele tiden en plan og en agenda. Mye som skal gjøres. Neste tips går ut på å finne et kløpunkt på hesten, og klø så mulen krøller seg, til hesten taper seg helt. Det er et skikkelig bra innskudd i vennskapsbanken, - for mange hester mye bedre enn en godbit, forklarte Cathrine. Det er lettere å få kontakt med en hest eller ri på den hvis du har fjernet magneter: – Magneter er ting hester er veldig tiltrukket av. Det kan for eksempel være stallen, godbiter, gress, andre hester. Vi har en tendens til å styre hesten unna dit den vil når vi sitter på den. Men la den gå dit den vil være, om den er tiltrukket av en sterk magnet. Så kan du legge litt arbeid der, og da er det ikke så spennende med andre hester lenger, eller med stallen, eller gresset. Sett den i litt kontruktivt arbeid, ikke strafferidning, men ting du ellers ville gjort. Litt travvolter, for eksempel. Når den er lei av det, kan du la den komme ut av volten og hvile litt vekk fra der magneten er. Dette gjør at hesten blir mer avslappet og fyker ikke til porten, stallen eller andre hester. Den vet at stallen eller andre hester betyr mer jobb, og da er det like greit å være der den er og vente på beskjed. Hesten er et fluktdyr, og det må man

ta høyde for, fortsatte Cathrine, og sa at Mongolene ikke var så flinke til det: – De fanget hesten med med lasso og holde godt fast, gjerne en i hvert øre, når salen skulle på. Og så satte vi oss oppå der igjen. Idet de slipper, hvis du da prøver å holde igjen hesten din for å stå stille, ekploderer det ganske fort oppover. Så, go with the horse. Det du ikke kan gjøre med hesten når den ikke er bundet, skal du heller ikke gjøre når den er bundet. Den må ha en vei ut. Det er det viktig å tenke på når du har med fluktdyr å gjøre. Å leke med hesten, er Cathrines siste tips. – Det har gitt meg veldig mye, å spille fotball med dem. Det å leke med hesten, å gi den muligheten til å gjøre noe uten å ha fått en kommando først, det tror jeg er et av de største innskuddene man kan investere i vennskapsbanken. Når du skal introdusere fotballen til nye hester, er det lurt å rulle den bort fra dem og få dem til å følge etter, ikke sett ballen mot dem med en gang. Da kan hesten sette rompa til ballen og sparke etter den med bakbeina. Det er viktig å passe på at du ikke blir sparket, så jeg har dem gjerne ved siden av meg før jeg begynner å løpe, sa Cathrine, sparket ballen og lot Sonja og Embla avslutte showet. Flere tips finner du på www.ridelikeawiking.com! Islandshestforum 33

Fjellfestivalen

Ingeborg starter alltid med å longere unghesten, gjerne løs i rundpaddock.

Fireåringen er tydelig ufokusert. Han vrinsker og ønsker seg nok lenger opp i veien, der hoppene er. – Fokus - at du har hesten med deg, er viktig. Jobben min er å få ham her fokusert på meg. Jeg velger å ikke stå i ro lenge, men gir ham arbeidsoppgaver som gjør at han må bruke hodet og tenke litt. Da kommer gjerne fokuset tilbake på meg, starter Ingebjørg, som har utdanning fra Hólar på Island.

UNGHESTEN Hvordan starter vi med unghesten? Ingeborg Bjørk Steinsdottir hadde med seg Kvistli-hingsten Gösli fra Dalbæ da hun skulle vise oss det. Tekst og foto: Mette Sattrup

Islandshestforum 34

belønning. Ikke belønn den mens den gjør ting du ikke vil den skal gjøre.

Stramme gjorden

Første gang du strammer gjorden, gjør det lett og forsiktig, bare så den ikke sklir rundt. Det må ikke bli et sjokk for den å få på salen. Noen bruker bare en vanlig gjord rundt hesten, og longerer den med det, for å venne den til presset. Gå litt med hesten mens den har salen på. Hvis den synes det er kjempeskummelt, pleier jeg å longere den til den blir rolig og avslappet med salen på. Det viktige Det ser jeg på ørene, blikket kroppsspråket Salen legges forsiktig på hesten for første gang, og den legges på fra begge sider. og at de tygger på bittet. Egentlig starter Ingeborg Deretter strammer jeg et par med hestene i en hakk til. Ta litt på salen, dunk rundpaddock, og longerer litt, slik at den blir vant til lyder dem løst. Da ser hun fort som kan komme fra salen. Alt hvilken type hesten er, handler om press på og press av. om den er søkende eller vil vekk fra henne, tydelig i kropsspråket. Det er veldig viktig hvordan man er rundt hesten. forteller hun: Første steg i longering er å flytte bakpart Stige på – Er den vár eller redd for mennesker, må jeg få den til å stole på meg, få den med meg. og frampart for pisken: Neste steg er å stige på. Da er det også – Når jeg da setter meg på, vil den da Er den roligere, tøffere, mer frampå, må jeg lurt å være to. Det er jobben til hjelperen å forbinde sjenkelen med presset, av og på. tenke på å få den litt unna. Jeg er nøye på at sørge for at hesten står i ro, mens rytteren jeg har avstand, vil ikke ha hesten helt innpå bare legger seg litt over salen. meg. Det er viktig å tenke på kroppsspråket – Står hesten rolig, sklir jeg bare av igjen. Hodelag sitt. Denne hesten er søkende, vil til meg, så Jeg gjør det samme på begge sider. Når Neste steg er hodelag. jeg må vise hvor hans plass er og hva som er dette er greit, setter jeg meg sakte og rolig – Da er det viktig at man først sjekker min plass. Jeg legger press på bakparten og opp på hesten, strammer gjorden, og styrer tenner på unghesten, at det ikke er noen får han til å komme mot meg. Jeg vil ikke at ikke, skal bare sitte på og være mest mulig ulvetenner eller tannspisser i munnen. Å han har skuldren eller bakparten mot meg, i balanse med hesten. Den som hjelper til legge på hodelaget kan gjøres fort eller men hodet, - fokus. styrer hesten i skritt bortover. Jeg skal bare over flere dager. Det varierer hvordan Når vi har valgt å ta hesten inn for å ri på sitte og holde balansen. Så tar man dette hestene tar bittet. I utgangspunktet er det den, det er vårt valg, fortsetter Ingeborg: videre i trav, inne i rundpaddocken. Etter viktig at hesten er rolig og avslappet og – Da må vi vise hesten hva vi vil på en slik hvert som hesten blir tryggere på at jeg stoler på at det du gjør er greit. En spent måte at den forstår det. Den må forstå for å sitter på, begynner jeg å styre mer med hest er det vanskelig å lære noe som helst. være med oss. Alt er svart og hvitt for hesten, Jeg lar hesten stå med bittet i munnen tøylen, setet og med stemmen. Når det er jeg må være tydelig for at den skal forstå. klart, er vi klare for å ri ut på tur. i boksen, gjentar dette gjerne over flere Ingeborg forklarer videre hva hun ville Før hun rir ut på tur, vil Ingeborg at dager. gjort om hun var i en rundpaddock med hesten sånn nogenlunde skal forstå høyre Når salen skal på, er det greit å være en fersk hest. I mangel på rundpaddock, og venstre og stopp. – Det viktigste for to. Kristin Elise kommer inn på banen og longerer hun her med line: meg med hestene er at de tenker framover. hjelper til. – Med venstre hånd viser jeg at jeg Derfor vil jeg ha dem ut på tur ganske kjapt. – Det er tryggere og sikrere. Vi begynner vil at den skal gå fram. Med høyre hånd, Jeg får ikke lært en hest så mye hvis den med å vise hesten salen. Noen ganger i og pisken, legger jeg press bakpå. Jeg ikke tenker framover selv. Å flytte seg for rundpaddock, eller i stallen. Det er alltid skal ikke flytte meg for hesten, han skal sjenkel, flytte frampart og bakpart, lærer viktig å gjøre ting fra begge sider. Vær nær flytte seg fra meg. Når jeg vil at han skal den fortere om den tenker framover. Føler hesten hele tiden, så ikke salen plutselig gå fram, bruker jeg stemmen, pisken og jeg meg trygg på dem, tar jeg dem fort kommer deisende på hestens rygg. La den kroppsspråket. Så snart han går fram, tar ut på tur. Da går det en hest foran som vi ligge på litt, før du tar den av og dermed jeg presset av. Jeg gjør det samme på følger etter. Man kan gjøre mye i denne fjerner presset. Går den fram, følg med begge hender. Når du longerer en hest skal hesten framover, når den stopper tar du av startfasen, mye feil og mye riktig, avslutter du stå som når du rir, rak i ryggen, være Ingeborg. salen. Det er når presset fjernes, hesten får Islandshestforum 35

Fjellfestivalen

Fokus, form og tempo Det var stikkordene for clinicen med Christina Lund, nybakt norgesmester 2018. Hun hadde tatt med seg Lukku-Blesi frá Selfossi for å vise oss hva hun legger vekt på i treningen av hestene sine. Tekst og foto: Mette Sattrup

Christina, og publikum applauderer. Vi ser at hesten har forandret seg siden de startet. Christina poengterer at hun prøver å unngå å trekke i tøylene, verken når hun skal stoppe eller svinge. Teknikken er den samme, uansett hviken gangart, hvordan man vender dem. Hun viser i travarbeid, og sier hun liker å variere mye, ikke for mye samme tempo eller samme øvelse. For en såpass ung hest som ikke er sterk i ryggen ennå, legger hun inn en del hvilepauser, så han kan slappe av og strekke ryggen. Skrittepause, så traver de igjen. – Går hesten for mye fram ved beskjed om å øke, ser jeg det som positivt. Han vil lære det etter hvert.

Ikke for lang økt – Jeg jobber med mye av det samme som Ingeborg viste med 4-åringen, men går med tøylekontakt. Når han ikke vil fram, sender jeg ham framover, og venter med ham hvis han vil fortere enn jeg, startet Christina, og jobbet til å begynne med hingsten fra bakken. – Jeg begynner å regne ham som en voksen hest, men han er bare 6 år, kan ikke alt, la hun til.

Halsen ned - og fokus Så setter hun seg opp. Hun fortsetter å skritte, og kjenner på kontakten. – Jeg vil ha halsen ned og mer fokus. Samtidig rydder jeg opp i egen sits, ikke svai, men loddrett. Sitter i balanse, står ikke på hesten, men sitter med litt vekt i stigbøylene. Hesten har lært å vike unna for trykk, og Christina sjekker at venstre bakbein flytter seg for venstre sjenkel. Det samme andre veien, med høyre sjenkel. – Det er lettere for en hest å flytte bakparten om forparten enn forparten om bakparten, forklarer hun. Islandshestforum 36

Kontroll over framparten, frambeina og skuldrene, gir bedre styring og blir en lettere og mer balansert måte å styre hesten rundt på, fortsetter hun, og flytter ham fra høyre til venstre, tøylen litt mot halsen, sjenkel litt fram, hodet litt bøyd utover, det gjør øvelsen lettere. Så andre veien. – Dette gjør han i søvne, ler hun, og forteller at de har øvet mye på dette fordi han var vinglete da han var yngre.

Tempovekslinger Gassen er grei, de jogger litt fram. – Han er ganske ivrig framover, går for mye på framparten. I begynnelsen vil jeg at han skal gå fram for signaler, og hvis jeg lukker hånda og bremser ham på tøylen - at han venter. Litt opp og ned i tempo, så ser dere at hestens balanse og takt blir bedre, litt mer oppoverbakke i formen. Jeg jobber med det samme på begge hender. Sjekker kontroll over frambein og skulder. Fram og tilbake, stadig tempovekslinger, svinger til høyre og til venstre, overdriver litt, bruker setet og skuldrene mine. Rett fram, til venstre. Flink hest! – Det er ganske gøy å sitte her, smiler

Christina benytter hele ridebanen. I stedet for å ri rett på langsiden, legger hun inn en versade, litt bøyd rundt sjenkelen. Samme på begge hender, i trav. Hun legger inn en skrittepause igjen, ny versade på langsiden, skritt, deretter litt galopparbeid og til slutt litt tølt. 20 minutter varte clinicen. – Det holder. Jeg prøver å ikke ri ham for mye eller for lenge, og endrer formen han går i, noen ganger lang og lav, andre ganger høyere. Vi har sett øvelser som fremmer smidighet og bæring, og en riktig bruk av hestens overlinje. Visst ble vi inspirert!

En god forsikring består av kunnskap og engasjement A

gria Dyreforsikring har forsikringsløsninger for alle hester. Forsikringene er utformet slik at du kan sette sammen den forsikringen som passer deg og hesten din best. Våre forsikringsagenter på hest hjelper deg gjerne, ta kontakt direkte!

Våre forsikringsagenter på hest: Elizabeth Nordhammer: 997 54 808 Arne Hamre: 911 05 640 Mariann Christoffersen: 900 53 731 Anja Huserbråten: 977 33 121 Cecilia Wallin: 900 78 083

5% forsikring

rabatt på mer for medlem i NIHF

Anne-Stine Nordstrand Bakke: 913 52 975 Majken Høgberg Amundsen: 977 67 330 Aasa Kristin Sandøy: 413 35 969 Sissel Hvitsand: 920 80 698 Heidi Bråten: 952 20 267

Foto: Mette

Fram for sjenkel, vente på tøylen. Variere på tempo og form, holde hesten fokusert.

Følg oss på

Sattrup

Anbefalt av

@agrianorge

www.agria.no

NORGES

Islandshestforum 37

KONSENTRERT - full konsentrasjon mot ringefangeren.

Fjellfestivalen

Skjoldet

Vredehugget

Rotta

Ridder for en dag Med tøylene i den ene hånden og lansen i den andre, fikk festivaldeltakere prøve seg som riddere for en dag. Tekst og foto: Mette Sattrup

yvind Moe rigget til riddersport på ridebanen og sørget for et annerledes og morsomt innslag un-der Fjellfestivalen søndag. – Fra seint på 1100-tallet har vi eksempler på at man begynte å ta etter skikker fra Europa for å bruke hesten i kamp, og i 1277 fikk vi for første gang retningslinjer på hva en Norsk ridder skulle eie av utstyr. Det vil si at man brukte hesten i kamp, forteller Øyvind. Han er medlem av Nidaros Riddercompagnie, og brenner for riddersporten. Islandshestene beveger seg mellom de ulike postene uten problemer, selv om de ikke har vært med på dette før. – I utgangspunktet kan alle hester brukes, bare de er kalde i hodet. De bør ikke være for lave, for da blir målene for høye, og skal du ri dyst mot andre, bør ikke størrelsen på hestene være for ulik, fortsetter han. Rundt på ridebanen har Øyvind satt opp fire forskjellige oppgaver som alle har relasjon til presisjon og ferdigheter i middelaldersk krigføring. Tempoet under introduksjonen er rolig, men når øvelsene er innlært, skal hele banen gjøres i galopp, forsikrer Øyvind: – Nå har vi bygget en veldig enkel bane her med blant annet støtte mot gjerdet, enkle

Islandshestforum 38

Krever planlegging

Øyvind Moe brenner for riddersporten.

linjer, men i europamesterskapet bygger de mer krevende baner. Da legger de inn volter, målene er flyttet bort fra støtten, du må planlegge rideveiene, det krever mer rideteknisk. Riddersporten i dagens form er forholdsvis fersk i Norge. Miljøet er størst i Oslo, med ca. 90 med-lemmer i Frilansene. Ute i Europa og verden forøvrig er dette et sterkt voksende miljø.

For å komme i korrekt posisjon til de forskjellige oppgavene, er det avgjørende at rideveiene er riktige, forklarer Øyvind: – Du må samle hesten og planlegge, som annen baneridning. Du får en veldig utfordring når du rir med en hånd og har et våpen i den andre hånda. All fokusen ligger der, og da glemmer du ridnin-gen. Men alle får til noe, trøster han: – Du må begynne et sted. Det viktigste, som nå, er at du føler at du mesterer litt, med de skavan-kene du selv har, og de utfordringene du har med hesten. Det er viktig å gi seg mens leken er god. Det du merker fort når du tar opp farten, er om du har hesten godt under deg, om den er med, eller ikke. Det virker som om de fleste hestene synes det er gøy! Dette er noe annerledes enn det de gjør hver dag. Enkelte kan synes det er skummelt, da må du ta små steg. Men alt i alt styrker det motet deres, sier Øyvind, som selv var livredd hest etter å ha blitt skremt av hest da han var barn. Men i 1997 tok han mot til seg og begynte å ri, og siden 1999 har han vært aktiv innen riddersport. I dag underviser han rundt omkring i hele landet. Ta kontakt med ham på e-post eller via facebook om du vil ha mer informasjon om riddersport i Norge. www.riddersport.no Islandshestforum 39

Glimt fra Fjellfestivalen

Islandshestforum 40

Glimt fra Fjellfestivalen

Islandshestforum 41

NM 2018 - 12. - 15. juli

Tekst og foto: Mette Sattrup Gøy å ha bursdag under NM!

Nils- Christian Larsen og Garpur fra Højgaarden red til seier og medalje i T1 med 8,67

Dømte under NM: (F.v.) Florian Schneider, Kristinn Bjarni Thorvaldsson, Stefan Hachauf, Nils Ole Gilde, Nicolai Thye, Peter Vopni Sigurdsson, Rune Svendsen.

Viktig med vann i varmen - for både to- og firbeinte.

Spenningen og stemningen var på topp under rytterfeste lørdag da landslaget ble offentliggjort.

Juniorrytterne er flotte representanter for islandshestsporten!

NM i strålende

solskinn

Det er alltid knyttet stor spenning til et Norgesmesterskap. For de som sikter mot Nordisk, er mesterskapet avgjørende og teller dobbelt i kampen om en landslagsplass, mens for andre er NM et stort mål i seg selv.

nnsatsen var det ikke noe å si på, og både hester og ryttere strålte om kapp i sola de fire dagene arrangementet varte. Barneklassene er blitt en tradisjon under NM, og årets deltakelse lover godt for fremtidig rekruttering i sporten. De høyeste poengsummene mottok NilsChristian Larsen og Garpur fra Højgaarden da de ble belønnet med hele 8,67 i mesterskapets siste A-finale, T1, søndag. Poengsummen 9,5 ble vist hele tre ganger, til glede for den norske rytteren som for et par Islandshestforum 42

år siden flagget ut til Danmark. Ikke en stol sto tom da rytterfesten gikk av stabelen lørdag kveld med premieutdelinger, kunngjøring av landslag til Nordisk Mesterskap, lystig underholdning og fantastisk god mat! Leder Even Hedland og speaker Elisabeth Saga sto for premieutdelingen i partyteltet. Elisabeth innledet med å takke dommerne for jevn, god dømming under mesterskapet, mens lederen i NIHF sto for utdelingen av Feather Price:

– Vi har lagt vekt på at rytterne tar hensyn til sin hest, selv om dette er det viktigste mesterskapet for mange, at de ikke presser over grenser der vi ser det går ut over det hesten er klar for og moden for. De to kandidatene vi har valgt ut synes vi har løst dette på en utmerket måte. I ungrytterklassen heter han Magnus, og i seniorklassen går prisen til Christina Lund. Værgudene velsignet stevneplassen med sol og godvær under hele arrangementet, og arrangørene skal ha ros for god og effektiv gjennomføring. Islandshestforum 43

Norgesmestere 2018

Tekst og foto: Mette Sattrup

250 m pass UR Gull: Lona Sneve / Stóri-Dímon frá Hraukbæ, 23,22 Sølv:Marie Andreassen / Dagrun von Hof Osterkamp, 24,96 Bronse: Ayla Steinsgard / Leistur fra Torfunesi, 28.14

Kombinasjonspris 5-gang UR Lona Sneve

250 m pass Gull: Veronica Høgsveen Våland / Gáski fra Vindási, 23,12 Sølv:Carolin Storebø / Arnviður frà Hveragerði, 24,15 Bronse:Magni Asmundsson /Faxi fra Nordstrand, 24,81 Kombinasjonspris 4-gang junior Maria Gjellestad Bosvik

F1 J Gull: Marit Toven Murud / Snjall fra Lian, 5,86 Sølv:Lotte Thoresen / Salmur fra Pulu, 5,57 Bronse: Grete Fostervolll Flemmen / Ida fra Bakka, 5,05

Kombinasjonspris 5-gang junior Lotte Thoresen / Salmur fra Pulu 250 m pass Junior Gull: Lotte Thoresen / Salmur fra Pulu

F1 Gull: Thomas Larsen / Sýn frá Kálfsstöðum, 7,36 Sølv: Stian Pedersen / Nói fra Jakobsgården, 6,79 Bronse:Nils Christian Larsen/ Kiljan frá Þúfum, 6,76

Kombinasjonspris 5-gang senior Thomas Larsen

F1 UR Gull: Martine Åsvall Fjeld / Grandi fra Laugardal, 6,43 Sølv: Kasper Martinsen / Snar frá Kjartansstöðum, 6,31 Bronse:Sunniva Halvorsen / Garpur fra Hvoli, 5,98

Islandshestforum 44

Kombinasjonspris 4-gang senior Nils-Christian Larsen

P2 Junior Gull: Lotte Thoresen / Salmur fra Pulu, 9,74 Sølv: Malea Hammer / Gustur frá Stall Ellingsseter, 10,52 Bronse: Malin Bosvik / Perla fra Kolnes, 10,73

Feather Price Senior, Christina Lund Feather Price UR, Magnus Grimsrud. Sponset av Roger Woodbury Eggins.

Kombinasjonspris 4-gang UR Caroline Gleditsch Holstad / Loftur fra Lian Islandshestforum 45

Norgesmestere 2018 Tekst og foto: Mette Sattrup P2 UR Gull: Lona Sneve / Hrafnfaxi frá Húsavik, 8,06 Sølv: Marie Andreassen / Dagrun von Hof Osterkamp, 8,58 Bronse:Ayla Steinsgard / Leistur fra Torfunesi, 8,80

P2 Gull: Veronica Høgsveen Våland / Gaski frá Vindási, 8,20 Sølv: Thea Johansen / Folda fra Froni, 8,41 Bronse: Magni Asmundsson / Faxi fra Nordstrand, 8,45

T1 Gull: Nils-Christian Larsen / Garpur fra Højgaarden, 8,67 Sølv:Thomas Larsen /Zorró frá Grímsstöðum, 8,39 Bronse: Camilla Wangen / Reyr fra Melabergi, 7,72

PP1 Stilpass Gull: Carolin Storebø / Arnviður frá Hveragerði, 7,63 Sølv: Camilla Wangen / Ógn frá Bessastöðum, 7,09 Bronse:Stian Pedersen / Nói fra Jakobsgården, 6,92

PP1 Stilpass UR Gull: Stine S. Baastad / Herjann fra Lian, 6,50 Sølv: Vilde Berge Svendsen / Gauti fra Fossan, 6,34 Bronse: Aula Steinsgard / Leistur fra Torfunesi, 5,92

T2 Junior Gull: Marit Toven Murud / Snjall fra Lian, 5.97 Sølv: Lotte Thoresen / Salmur fra Pulu, 5,73 Bronse: Malin Brandsgård Skaug /Sæþór frá Hólaborg, 5,07

T2 UR Gull: Martine Åsvall Fjeld // Grandi fra Laugardal, 6,54 Sølv: Caroline Wangen / Laki fra Hemlu, 6,17 Bronse: Sunniva Halvorsen / Garpur fra Hvoli, 6,04

T2 Gull: Nils Christian Larsen / Isbjørn Vom Schloss Nienover, 7,87 Sølv:Gabrielle Severinsen / Tígull fra Kleiva, 7,10 Bronse: Julie Holtesmo / Sprækur fra Lian, 7,07

V1 4-gang UR Gull: Caroline Gleditsch Holstad / Loftur fra Lian, 7,17 Sølv: Magnus Grimsrud / Marius fra Husavik, 6,70 Bronse: Eline Bengtsen / Pistill frá Litlu-Brekku, 6,50

T1 Junior Gull: Maria Gjellestad Bosvik / Djass fra Røysland, 6,67 Sølv: Anders Berget / Lina fra myrvangen, 6,44 Bronse: Sekine Brewster / Grøndal fra Blesastødum, 5,39

V1 4-gang JR Gull: Maria Gjellestad Bosvik / Djass fra Røysland, 6,40 Sølv: Luisa Husby Sem / Jarpur fra Fossanmoen, 5,97 Bronse: Maren Sæterhaug / Vaka fra Kvistli, 5,90 Islandshestforum 46

V1 4-gang Gull: Christina Lund / Lukku-Blesi fra Selfossi, 7,47 Sølv: Anne Stine Haugen / Draumur fra Høje Sandbjerggård, 7,37 Bronse: Camilla Wangen / Reyr fra Melabergi, 7,30

PP1 Stilpass JR Gull: Marit Toven Murud / Snjall fra Lian, 3,96 Sølv: Lotte Thoresen / Salmur fra Pulu, 3.79 Bronse:Grete Fostervoll flemmen / Ida fra Bakka, 2,79

T1 UR Gull: Mari Odenrud / Hrynjandi fra Fageräng, 6,83 Sølv: Marie Fjeld Egilsdottir / Fiffill fra Minni-Reykjum, 6,72 Bronse: Magnus Grimsrud / Marius fra Husavik, 6,67 Bronse: Lina Bjerke Meisingset / Tindur frá Ólafsbergi, 6,67 Islandshestforum 47

Høver

Høver motsatt fall på sikt hemme hovveksten, siden den da må hente den manglende energien fra kroppens egne depoter og dermed nedprioritere ikke livsviktige kroppsfunksjoner som bl.a. hovvekst.

Protein

Ingen hov, ingen hest Artikkel ved Christina Kryder Pedersen, Cand Agro Oversatt/redigert av K. Stenbro, St.Hippolyt Nordic

Hovveggen består av 93 % protein på tørrstofbasis, hvilket betyr at protein har stor betydning for hovkvaliteten. Proteinkilder av høy kvalitet vil kunne dekke hestens behov for aminosyrer, som altså er essensielle for hovveksten. De svovelholdige aminosyrene Methionin og Cystein er viktige byggeklosser for hoven, især for Keratin, som bidrar med styrke og struktur. Tilskudd av enkelte aminosyrer har ofte ikke samme effekt. Man ser at de kan forårsake ubalanse i den totale aminosyretildeling og dermed forårsake andre problemer eller mangler. Det vil derfor være hensiktsmessig å gi et kraftfor som inneholder protein av høy kvalitet, balansert i henhold til de andre næringsstoffene som er i foret. Naturlige kilder til god kvalitet protein er grovfor med bredspektret diversitet av gress, Lucerne, Ølgjær, Linfrø og Spirulina alger.

Fettsyrer Ernæringsmessig støtte t il hestens høver Høvene kan man vel uten tvil kalle det bærende element hos hesten. Hesten som den allsidige atleten den er - er avhengig av sterke høver for å kunne utføre sine disipliner og absorbere de belastninger som følger. Hoven er en kompleks sammensetning av bindevev, nerver, brusk, knokler og blodtilførsel. Genetikk er den vesentligste faktor for hovens kvalitet, etterfulgt av fòr, mosjon og sesong. I tillegg er selvfølgelig hovslagerens arbeide av stor betydning. Hester som genetisk er utrustet med gode høver, er mindre påvirket av enkelte mangler i foringen, men et begrenset eller et ubalansert for kan ha negativ effekt selv på genetisk overlegne høver. Unge hingster kan i perioder være spesielt hårdt presset, og dette medfører gjerne stress og nedsatt spiselyst - samtidig som den har et økt behov for essensielle næringsstoffer. Dessverre ses de mer alvorlige tilfellene av skrøpelige og flekkete høver oftere hos hingster enn hos hopper og vallaker. Ofte i en grad som gjør at hingsten ikke kan brukes i sporten. Det er ikke gjort undersøkelser på hvorvidt dette er hormonelt betinget - men det er teorier om at et høyere aktivitets- og stress nivå sammen med nedsatt appetitt, næringsfattig- eller ubalansert foring på sikt virker negativt på hovens vekst og kvalitet. Islandshestforum 48

Alle hester, i alle livsstadier, påvirkes av mangler i foret, men de er spesielt utsatt i de tidlige og sene livsfasene. Derfor er ekstra oppmerksomhet på foret spesielt viktig i disse periodene. Aldring av fordøyelsessystemet kan medvirke til at absorpsjonen av næringsstoffer i tynntarmen minskes og at mikrofloraen i baktarmen er mindre effektiv. Hovens oppbygning Hoven består av en kapsel som dekker både veggen og sålen. Hovkapselen inneholder hverken blodkar eller nerver, noe som gjør at hovslageren kan beskjære og sko hesten. Mellom hovveggen/kapselen og sålen finner vi den hvite linje, også kalt sømlinjen. I midten av sålen starter strålen, som er bløtere og skal føles læraktig. Strålen inneholder sanseceller, som sender signaler til hestens hjerne om underlaget den går på. Bakerst på hoven sitter ballene. Disse fungerer som støtdempere ved at strålen og ballen presses sammen samtidig som den bakerste delen av hoven utvider seg. Innvendig i hoven sitter hovbenet som holdes inne i hoven, parallelt med hovveggen ved hjelp av lameller. Det er ca. 500-600 primærlameller i en hov og for hver primærlamell er det mellom 100-200 sekundære lameller. Hovveggen består hovedsakelig av det strukturdannende proteinet Keratin. Keratin inneholder en høy prosentdel svovelholdige aminosyrer som f. eks Cystein, som danner bindinger mellom enkelte molekyler, og som

skaper en sterk men bøyelig struktur. Denne prosessen kalles keratinisering av hovvevet. Det er enda ikke funnet bevist at mørke høver er sterkere enn lyse, til tross for at dette er en utbredt oppfatning blant hestefolk.

Hovens vekst Hovens vokser fra kronranden og nedover mot tåen. Under normale omstendigheter tar det 9-12 måneder for hoven å vokse hele veien ned til tåen. Den bakerste delen av hoven bruker derimot bare 4-5 måneder å vokse fra kronranden ned til drakten. Det betyr at bakdelen av hoven er «yngre» og mye mer elastisk og smidig. Hvor hurtig denne veksten er avhenger av flere parameter, som bl.a. alder, næring, trening og sykdom. Hos føll vokser hoven i gjennomsnitt 15mm, voksne hester ca 9mm og seniorhesten ca 6mm i måneden. Vinteren er tiden da den vokser minst, og våren mest. Ernæringsmessig understøttelse For å sikre best mulige forutsetninger for en velfungerende hov er der flere ernæringsmessige parameter som har betydning.

Energi Tilført energi har som sagt stor betydning for hovens vekst. Derfor vil høvene også ha økt vekst i forbindelse med høyere energiinntak - F. eks i forbindelse med beitesesongen. Får ikke hesten tilstrekkelig energi vil det i

I det ytterste laget av hovveggen finner vi i tillegg til Keratin, også fett. Når fett er tilstede i riktig mengde, vil det danne en ubrutt barriere som holder på fukten i de indre lagene av hovstrukturen, samtidig som den hindrer vann, sopp og bakterier fra å trenge inn i hovhornet. Hvis hesten går på friskt gress så vil den mest sannsynlig få oppfylt behovet for essensielle fettsyrer med et forhold på 4:1 – 6:1 av omega 3 og 6. I så fall vil det sannsynligvis ikke ha noe hensikt å gi ekstra fettsyrer. Får hesten derimot tørt høy – eller gress, så vil ikke fettsyrene være tilstede i samme grad, og det vil derfor være nyttig å gi ekstra tilskudd av fettsyrer. Den vegetabilske kilden til fettsyrer, som ligger nærmest fettsyresammensetningen i friskt gress er Linfrø og Chiafrø. Andre planteoljer er høyere på omega 6 enn omega 3.

Vitaminer Vitamin A og E er essensielle, mens vitaminene B, C, D og K derimot blir produsert i kroppen. (hvis forutsetningene ellers er tilstede) Alle B -vitaminene er aktivt involvert i mange av kroppens prosesser, inklusiv en aktiv del av hovens vekst og sunnhet. Biotin er det B-vitaminet som forbindes med hovens styrke og er ofte hovedkomponenten i tilskuddsprodukter til høver. Biotin (B7) er vannoppløselig og produseres i tilstrekkelige mengder i hestens baktarm. Der er ennå

ingen studier som har konstatert desiderte behov for biotin utover det hesten selv kan produsere. Er hesten på en diett bestående hovedsakelig av grovfor vil den sjelden være i underskudd av B-vitaminer. På den anden side består størstedelen av hoven av protein, og B-vitaminene spiller en essensiell rolle i dannelsen av disse proteinene. Biotin avhjelper defekter i hovens struktur og horn og ved forstyrrelser i hornets elastisitet. Biotin kan ikke forbedre eksisterende horn, men kan kun forbedre det nye horn som vokser frem. Derfor kan det gå opp til til 15 måneder før man ser effekt av Biotintilskudd. B6, B9 og B12 vitaminene har også innflytelse på hovens vekst og styrke. Tilskudd som inneholder ingredienser som kli og ølgjær av god kvalitet vil inneholde naturlig forekommende Biotin samt andre B-vitaminer.

med i mange forskjellige prosesser i hoven, og zinkmangel kan derfor også vise seg på forskjellige måter. De mest normale symptomer på zinkmangel er langsomt voksende høver, tynn hovveg og svekket horn. En studie viste at 25 hester med dårlig hovkvalitet hadde lavere nivåer av zink i blod og hov sammenlignet med 38 hester med normale høver. Ytterligere et studie fra Japan vist at hester på en diet som er lav på zink og kobber, har større tilbøyelighet til å utvikle White Line Disease - som også svekker hoven. Mesteparten grovfor inneholder ikke tilstrekkelig zink, og det er derfor nødvendig å gi kraftfor eller et dekkende mineraltilskudd for å imøtekomme de ernæringsmessige behovene. Zink finnes blant annet i kornkim, frø og urter.

Mineraler

Selen er et essensielt mikromineral som bl.a. hjelper med å beskytte cellemembranen mot oksidativt stress. Siden Selenmangel kan føre til svekket immunforsvar, er det ikke uvanlig for hesteeiere å bruke Selen tilskuddsprodukter. Men større mengder Selen skal håndteres med forsiktighet ettersom overdrevet tilskudd kan føre til alvorlige symptomer og forgiftning. Så følg alltid anbefalingen på produktet eller søk råd hos en profesjonell. På steder der jorden selenfattig, vil grovforet ikke være dekkende. Selen finnes naturlig i råvarer som ølgjær.

Forskjellige mineraler er også blitt undersøkt for sin effekt på hovkvaliteten. Spesielt kalsium, kobber, zink og selen betydning for hovens kvalitet.

Kalsium Kalsium er et makromineral, som i motsetning til mikromineralene betyr at hesten har behov for en relativ stor mengde av mineralet for å dekke behovet. Kalsium er nødvendig i aktiveringen av enzymet som er involvert i keratiniseringen som former hovveggen. Hos kveg er det observert ringer i hovveggen omkring kalving og laktasjon forårsaket av Hypocalcemia, (lavt kalsiuminnhold i blodet). Grovfor og spesielt Lucerne har ofte høyt innhold av kalsium.

Kobber Kobber er også funnet nødvendig siden enzymet som danner bindingene i Keratin er kobber- avhengig. Indirekte vil kobber derfor påvirke hovens styrke og hardheten av hovveggen. Dessuten er kobber en viktig komponent i de antioksidanter som beskytter cellene. Grovfor alene er ikke tilstrekkelig dekkende med tanke på kobber. Det er derfor nødvendig å gi kraftfor eller mineraltilskudd for å imøtekomme hestens ernæringsmessige behov. En naturlig kilde til kobber er blant annet hirse og forskjellige frø.

Zink Zink er et mikromineral som understøtter vedlikehold, reparasjon og reproduksjon av epitelceller (ytre overflate vev) i hovveggen og finnes i store mengder i hoven. Zink er en viktig komponent i syntesen av keratin, kollagen og Lipoproteiner, som bidrar til hovens styrke og funksjon. Zink er altså

Selen

Kisel Kisel, også kalt silisium, er mindre kjent, men er i senere år fremhevet for sin betydning for hår, hud, høver og bindevev. Det finnes ikke noe norm for kiseltilskudd - for å dekke vedlikeholdelsesbehovet hos hesten. Kisel finnes i godt monn i jorden, og man mener derfor at hesten er naturligdekket via gressing og grovfor. Der finnes imidlertid flere tilskudd som inneholder kisel og kiselsyre finner du blant annet i korn, frø, tang og brennesle.

Sammenfatning Hestens hovkvalitet er i høy grad genetisk betinget. Som hesteeier bør fokus være både på ernæring og trimming for å styrke hoven så godt som mulig. Viktige næringsstoffgrupper som det bør være ekstra fokus på, spesielt nå med en varm og tørr sommer, er protein, essensielle aminosyrer, essensielle fettsyrer og sporstoffer. Alle kan de være mangelvare i gresset og tilskudd kan derfor være nødvendig. Dessuten kan supplering av B-vitaminer være nødvendig for å opprettholde næringsstofftilførsel til cellene i hoven. Islandshestforum 49

Lesernes sommerminner

Lesernes sommerminner Tok dette koselige bilde av min eldste hest, Töggur på 26 og min yngste hest Alfaprins på tre måneder sammen med søskenbarnet mitt Teodor på sju år:)

Vi takker for god respons og flotte bilder!

Fotograf: Karoline Nysted Erevik

y Aimala

Kos på kurs med hestur! Foto: Jenn

raf: Katrine Hoff

Sommer på setra med Gjafar og Óskar. Fotog

Alva 5 år på ridetur med fjellfestivalen. Foto: Pappa Tryggvi

Dette er til minne om den tørre sommeren vi har hatt i år!! Álfur fra Røed har ikke vært rød i sommer, men grå! Han elsker å rulle seg etter tur. Fotograf: Victoria Rygh Nordhagen

Forsommerminne fra avlsutstilling i Tresfjord. Drift fra Lian eksteriørbedømt til 8,22, og vi er spent på fortsettelsen. Foto: Marit Glærum

På fjellet i Sirdal. Her har vi en pust i bakken. Bilde av Eirik sammen med isisane Sara og Stjerna fra Stall Kjellebakken islandshest. Fotograf Line Oaland

Sommertur på Røldalsfjellet. Foto: Torgeir Strøm Islandshestforum 50

Thor fra Skaney skuer over Børtervannet. Foto: Cathrin Frigård

Synne på joggetur med miniatyrhesten Lykke, mens de litt større islandshestene ser på med skrekkblandet fryd. Foto: Birthe Finstad Bruvik Islandshestforum 51

Fôrkrisen

Import - eller norsk høy? Edmund Skoie tilbragte mye tid på Island i sommer da han tilrettela for import av høy derfra (foto: Privat)

Sommeren 2018 har vært den tørreste sommeren i manns minne. For å avhjelpe under høykrisen i Sør-Norge har myndighetene åpnet for tollfri import av høy og halm. Men risikofritt er det ikke. Tekst: Mette Sattrup/Mattilsynet, foto: Mattilsynet

Islandshestforum 52

isikoen ved å importere fôr fra andre land er stor, og den som innfører eller selger fôr fra utlandet har ansvaret for at fôret ikke medfører helsefare for mennesker eller dyr. Smittsomme sykdommer og planter vi ikke ønsker i Norge kan følge med på lasset. I sommer ble det funnet mugg og rester av døde dyr i ulovlig importert fôr fra Baltikum. Det kunne

endt fatalt. Mattilsynet anbefaler derfor at du bruker norsk fôr til hesten din.

Farlige sykdommer En stalleier i Østfold slo alarm og kontaktet Mattilsynet da det viste seg å være mugg og kadaver i fôret som var ulovlig importert fra Estland. Anne Marie Jahr, Mattilsynets fungerende direktør for planter og dyr, uttalte tidligere i sommer til

bladet Hestesport at når det er rester av dyrekadaver i fôr, utgjør dette en stor risiko for dyresykdommer som vi ikke har i landet fra før. Hun sa videre at man ikke vet hva som har skjedd i forkant, hvordan dyrene kom i fôret: – De kan ha dødd på marken hvor fôret var høstet, vi vet ikke. Mugg er også farlig, informerte hun, da det kan inneholde giftstoffet Aflatoksin. Er det mye av det i fôret, og det blir gitt til

hest som dier, kan Aflatoksin skilles ut via melken og være skadelig for føllet. Blant annet kan det føre til organskade. Også mennesker kan bli syke om de drikker melk som inneholder Aflatoksin. Fraråder import fra områder med afrikansk svinepest Estland er et av flere land hvor afrikansk svinepest finnes, og som Mattilsynet derfor fraråder import av grovfôr fra. Av EU- landene gjelder dette også Latvia

og Litauen, Tsjekkia, Polen, Romania og Ungarn. Resterende EU land er trolig tryggere å innføre grovfôr fra enn land utenfor EU med tanke på afrikansk svinepest. Veterinærtilsynet har på oppdrag av Mattilsynet vurdert hvilke land det er trygt å importere fôr fra. Vurderingen viste at det er liten risiko ved innføring av grovfôr fra Sverige, Finland og deler av Island. På Mattilsynets hjemmesider kan du lese mer

Islandshestforum 53

Fôrkrisen

Utsiktene til andreslåtten er mange steder gode. Det kan bøte godt på en ellers mager fôrbeholdning.

Slik ordner vi oss

Tips fra veterinæren

Sagahestar Bergkåsa Elin Johansen, Løland Hester – Vi slår ca 120 mål, og har vanligvis et overskudd på ca 50 rundballer i året. I år er avlingen redusert med 50 %. Vi har spart overskuddet fra ifjor, og har fått kjøpt et parti frøhøy lokalt. Ellers blir utegangen iår delt, og hestene blir sortert i flokk etter hva slags behov de har næringsmessig (kvalitet på fôret) Andre tiltak har jo vært å benytte seg av flere skogsbeiter, og holde hestene på beite lengst mulig. For vår del blir dette en innskjerping på foringsru-tiner, vi har nok, men ikke for mye. Alt som kunne slåes av slåttemark i år har vært slått, og kvaliteten på noe av fôret blir noe redusert fra hva vi er vandt med. Men da blir det å sup-plere med kraftfôr etter behov.

Sommer og sol. Drømmen for mange, bekymringer for andre. Man trenger vel ikke beskrive denne sommeren. Sol, tørt og varmt. Hos oss som hos alle andre med beitedyr har denne sommeren vært preget av bekymring. Vanlige somre hos oss er beite fra 17 mai til midten av september. Fine beiter med nok av ettervekst. I sommer har vi måtte fore med rundball i hekk på beitene. De beitene som var nedbeitet vokser ikke opp igjen, og har stått brune. Rundballen som blir brukt er fra 1 slått, tørre fine baller, men den skulle jo ikke vært spist i sommer, men til vinteren. Når da første slått gir kun 1/3 av vanlig mengde, og vi forer den opp i løpet av sommeren, sier det seg selv at vi har ett problem. Nærmiljøet har heldigvis også fokus på problemet og vi har fått tilbud om beiter rund om i hele kommunen. Det fører igjen med seg kostnader, som innkjøp av gjerde materiell og ikke minst uendelig mye tid, i arbeid og tilsyn. Vi har også slått hver minste lille eng og flekk vi har fått tilbud om. Sparebanken har også gått ut med tilbud om lån til for innkjøp til gode betingelser, hver grovforbonde som har søkt erstatning og som ønsker det får hjelp. Vi er nå i gang med siste slått, vet ikke utfallet av denne enda, men med innkjøp av for fra Island, og mulighet for noe fra både Danmark og Sverige skal vi komme oss gjennom vinteren.

Trine Lise Bergum, Røysland Gård, Risør – Vi har redusert hesteantallet de siste årene, men beholdt arealet både for beite og fôrproduksjon. Vi har også fått tilgang til andre jorder i nærmiljøet som vi har slått. Andreslåtten ble ganske bra, så det betyr at vi skal ha nok fôr gjennom vinteren. Islandshestforum 54

Garbrielle og Bernt Severinsen Havnås Gård – Vi har importert fra Danmark og Sverige, og satser på at det blir forhold gode nok til en andreslått som vi kan spe på med hvis det skulle knipe.

Vi har spurt veterinær Per Kolnes om hva vi kan benytte av alternativ fôring, hvor lite eller mye fôr hesten egentlig må ha, og hvilke konsekvenser det har for hesten dersom den ikke får den maten den trenger. Alternativ fôring Graspellets kan erstatte en vesentlig del av grovfôret. Halm kan erstatte noe av grovfôret, men da må en øke mengden av kraftfôr for å få nok protein. Hvis en har mange hester kan en bruke noe som heter kornavrens i stedet for vanlig kraftfôr, det blir billigere. Får en tak i lutet halm, har denne mye større næringsverdi enn vanlig halm. I min studietid fôret vi hestene på lutet halm som eneste grovfôr.

om hvilke soner på Island som anses som trygge.

Ressurskrevende Sykdomsutbrudd i større omfang kan være svært ressurskrevende, både for myndighetene og hesteeiere, noe salmonellautbruddet i sommer viste. Derfor ønsker Mattilsynet at vi i størst mulig grad benytter oss av norske fôrressurser, og ikke importerer mer enn vi må - med tanke på smitterisikoen. Høy er det mest brukte grovfôr for hester, men halm, frøhøy og ensilert korn kan også brukes til hest. I sommer har skogsbeite også vært et alternativ for mange. Råd om forsvarlig fôring finner du blant annet på Felleskjøpets nettsider. Det er lov å bruke matavfall fra dagligvarehandelen som fôr til både hest og matproduserende dyr. Du kan lese mer om dette på Mattilsynets nettsider. Lagring i minst to måneder kan redusere smitterisikoen fra fôret, forutsatt at det ikke er smittekontakt mellom fôret og dyreholdet, ifølge informasjon fra Mattilsynet.

Fôroverskudd på Island På Island har de nok overskudd til å kunne selge fôr til Norge, og Edmund Skoie, Skoies AS, er en av de som har importert større mengder. – Jeg var i sommer på Island under Landsmot for å promotere en ny sal, idet fôrkrisen brøt ut for alvor her hjemme. Det kokte på sosiale medier. Mens jeg var på Island, så jeg mange rundballer, og tenkte at det måtte være mulig å importere. Sør-på har det vært ekstremvær i sommer med rekordstore nedbørsmengder, så det var kun i nord de hadde overskudd. Da jeg kom hjem fikk jeg med en kompanjong på prosjektet, Trond Jaabek. Vi dro opp til Nord-Island et par helger senere og gjorde importavtaler med forskjellige bønder nordpå. Men i utgangspunktet var det på det tidspunktet forbud mot import av høy fra Island. En stor lobbyjobb lå foran ham, og det midt i fellesferien når alt var stengt. Skoie var i møter med både det islandske og norske Mattilsynet, Veterinærinstituttet i Norge, til og med

landbruksministeren ble involvert for å få åpnet for importen. – Det var utfordring på utfordring. Ikke gjort i en håndvending, sukker Edmund Skoie, som til slutt lyktes med prosjektet og sammen med Jaabek har tatt inn større partier rundballer. Kvaliteten på høyet er god, bedyrer han, H2 og H3, og den tørre ensilasjen ligger i tette rundballer med 12-14 lag plast. Prisen på høy fra Island ligger noe over det norskproduserte: – Den norske bonden er nok bedre subsidiert enn bøndene på Island er, opplyser Skoie, og viser til arealtilskuddet som gjør at norsk høy blir billigere. – Og transporten kommer i tillegg, både over vann og land. Men kvaliteten er svært god, gjentar han. Alt i alt har det vært et spennende prosjekt, synes Edmund Skoie. Han har fortsatt en god del grovfôr til salgs, og transport kan han ordne. Skoies AS forholder seg forøvrig til retningslinjer og anbefalinger gitt av det norske Mattilsynet.

Minimumsfôring av grovfôr En gammel og enkel måte å beregne grovfôret på, er 1 fôrenhet pr 100 kg levende vekt hest. Det vil si at en må vurdere næringsverdien av fôret. Dersom en fôrer bare med høy med en fôrverdi på 2 kg pr fôrenhet, tilsvarer dette ca 6 kg høy pr dag (islandshest). Kraft-fôr minsker dette behovet. Det er viktig å følge med på hestens fôrstand/hold. I tider med knapphet på grovfôr er det ekstra viktig å behandle mot innvollssnyltere. Islandshester, som er en kaldblodsrase, kan utnytte beiteressurser bedre enn edlere ra-ser, og kan nyttiggjøre seg av beiting også i vinterhalvåret der det er mulig. Islandshester er ofte flinke til å ta for seg av vekster som vi normalt ikke regner med som fôrressurs. Konsekvenser for hesten ved inntak av for lite grôvfor Hester kan ikke opprettholde de normale fordøyelsesfunksjonene uten grovfôr, selv om grovfôret ikke har høy næringsverdi. For lite grovfôr gir tap av kroppsmasse og kan gi al-vorlig fordøyelsesbesvær. I tillegg kan det føre til adferdsproblemer som «veving», lufts-luking og lignende.

LINKER MED NYTTIG INFORMASJON: www.mattilsynet.no www.felleskjopet.no www.nlr.no (Norsk Landbruksrådgivning) www.vetinst.no (Veterinærinstituttet) Islandshestforum 55

Nordisk Mesterskap 2018

Nordisk Mesterskap 2018 Nordisk er ikke bare alvor. Sigurður Vignir Matthíasson, Siggi Matt, sørget for show under æresrunden i Gædinga A-flokk hvor han tok sølv etter Thomas Larsen på gullplass.

Glad stemning og støttende stemning i den norske leiren!

Camilla Mood Havig og Stjarna frá Ósi i full fart på passbanen. Det bar ikke helt til topps denne gang.

Show og shopping blir aldri feil.

Norsk medaljefest

De norske utøverne gjorde en fantastisk innsats under Nordisk Mesterskap i Sverige, og kapret fire gull pluss et godt knippe sølv- og bronsemedaljer. Tekst og foto: Mette Sattrup

ndre uke i august gikk Nordisk Mesterskap av stabelen på vakre Margaretehof i Everöd, Syd-Sverige. Var det det gode været, stemningen eller de stolte ekvipasjene som gjorde Nordisk til det det ble? Uttakene, finalene, premieutdelingene, smil og tårer om hverandre, og solen som glitret i edelt metall og prydet de glade medaljørene. Vi fikk et nordisk så bra som vi kunne håpe på, på alle måter. Den norske suksessen gjorde seg gjeldende både i sporten og Gædinga. I sistnevnte sørget Camilla Wangen og Reyr frá Melabergi for gull i B-flokk, mens Thomas Larsen og Sýn frá Kálfsstöðum tok gull i A-flokk. Som om ikke det var nok, sørget Stine S. Baastad for sølv i GDY med Jökull frá Staðartungu, imponerende innsatser i en forholdsvis fersk disiplin her til lands. Islandshestforum 56

I sporten var det to unge ryttere som sørget for gull til Norge, henholdsvis Stine Baastad og Herjann fra Lian i PP1U, og juniorrytteren Maria Gjellestad Bosvik i V1J. Foruten de mange sølvog bronsemedaljørene, var Norge representert i de fleste A-finaler. Blant dem var juniorrytter Marit Toven Murud og Snjall fra Lian, som red flere A-finaler, med respektabel 4. plass i F1J som beste resultat. Opprinnelig skulle årets nordiske mesteskap gå av stabelen i Finland, men i frykt for ikke å få banene ferdige i tide, ble mesterkapet flyttet til Sverige. Gode venner - Lotte (t.v.) og Maria, var begge debutanter i internasjonalt stevne under årets Nordiske mesterskap.

Suksessfull debut for klubbvenninner For klubbvenninne og juniorrytterne Lotte Thoresen, 14, og Maria Gjellestad Bosvik, nesten 15, ble nordisk mesterskap en fantastisk

reise. Dette var deres første internasjonale konkurranse: – Minner for livet, sier Lotte. Hun poengterer også at det var et veldig godt samhold i laget, og syntes at det var veldig trygt og godt at hennes aller beste venn, klubbvenninne og stallkamerat også var med. Islandshestforum traff jentene rett etter seiersseremonien søndag. Det var i Grimstad Lotte, tre ganger norgesmester i år, fikk beskjed om plassen på landslaget: – Da jeg ble ropt opp på rytterfesten under NM, da skjønte jeg at, yes!, vi kom med til Nordisk. Det var skikkelig kult, det var ikke forventet, men jeg hadde et håp, sier juniorrytteren, som har ridd islandshest i fire år, og før den tid var innom sprangsporten. Ikke så overraskende var de gjeveste øyeblikkene da sølvet var sikret i PP1J og bronsen i T2J. Passdisiplinene, derimot, var de mest krevende: – Jeg har ikke ridd det så mye med Salmur. Det var litt vanskelig, synes hun. – Hva tenkte du mens du red på den flotte arenaen? – Wow, jeg rir for det norske landslaget! Jeg har jakke med norsk flagg på! Nå må jeg ri skikkelig. Men jeg tenkte også at det viktigste er å ha det gøy. Jeg har egentlig aldri et spesielt stress, er alltid ganske rolig når jeg skal inn på banen.

Og Salmur, som hun har hatt siden i våres, er hun svært godt fornøyd med: – Han svarer til forventningene. – Hva er planene videre? – Nå blir det to uker fri, masse kos, så starter ridningen igjen gjennom vinteren, til neste sesong. Maria Gjellestad Bosvik startet i T1J og V1J, og fikk gull i 4-gangen og fjerdeplass i tøltklassen, samt sølv i 4-gangskombinasjonen. – Hva har vært det morsomste med Nordisk? – Det å være her er det morsomte, en opplevelse i seg selv, men også veldig gøy å vinne. Djass har vært veldig flink, jeg er veldig stolt av ham, sier den nybakte nordiske mesteren, som har 4-gang som favorittdisiplin. Maria har hatt Djass i to år snart, og det er ingen tvil om at de er en god match. Hun kan se tilbake på en god sesong, også hun med tre gull fra NM i Grimstad. Maria har ridd siden 2013, og islandshest har vært favoritten hele tiden. Før Djass, har hun hatt hest både på helfôr og halvfôr. – Hvordan har det vært å ri her? – Det var veldig kult å ri inn på banen. Alle ropte, det var så god stemning. Jeg følte at nå er jeg på Nordisk, nå har jeg bevist hva jeg kan. Det var kjempegøy, en stor opplevelse i seg selv, det óg, det å høre alle heiaropene. Du får

Team-konkurransen (sammenlagt 1. og 2. plass poeng) 1. plass Sverige, 302,154 poeng 2. plass Island, 280,372 poeng 3. plass Norge, 279,248 poeng Antall medaljer pr. team 1. plass Sverige, 24 2. plass Danmark, 20 3. plass Island, 15 4. Norge, 11 5. Finland, 6 Islandshestforum 57

Nordisk Mesterskap 2018

Dømte under Nordisk: (F.v.) Olafur Arnarsson, Hinrik Mar Johnsson, Åsa William, Halldor Gunnar Victorsson, Lise Brouer, Jens Krarup Nielsen, Anna Andresen, Per Kolnes, Kristinn Bjarni Thorvaldsson, Pia Andreasson og Heri Djuurhus Dahl.

Jevn dømming Den norske dommeren Per Kolnes er en av dommerne som har dømt under mesterskapet. Han er synes Nordisk har vært et bra arrangement: – Det er godt arrangert fra vårt synspunkt. Det har holdt timeplanen ganske bra, har hatt en fornuftig timeplan. Praktisk sett blir det vanskelig når det både er Gædinga og sport, veldig mange starter, mange finaler, og så tror jeg kanskje det er litt vanskelig for publikum å følge med på, å finne ut av hva som gjelder. Det er mange tall å forholde seg til. Og om det er smart å blande sport og gædinga så mye som man har gjort her, det bør vurderes, tror jeg. Få klager på baneanlegget tilsier at rytterne har vært fornøyd, konkluderer han, og gir samtidig banemannskapet ros: – De er på hugget på sekundet, når en klasse er ferdig har de gjort banen klar før neste klasse starter, mens de andre er på sjekken her borte. Det er veldig positivt. Når det kommer til dømmingen, forteller Kolnes at dommerne har byttet på hele tiden, prøvd å være veldig konsentrerte om bedømmingen, og at de har diskutert før hver øvelse hva de må være nøye med: – For eksempel i tølt, mellom rundene, at de ikke slutter for tidlig eller begynner for tidlig, slik at det skal bli mest mulig rettferdig. Ellers er det veldig greit forhold mellom dommerne. Vi kjenner hverandre fra før, mer eller mindre. Ingen store uenigheter, avslutter Per Kolnes. Islandshestforum 58

ekstra power når folk heier på deg! Maria synes det mest krevende med å delta i Nordisk Mesterskap, er presset ved å være der, å gjøre det bra for å representere Norge på en god måte. – Men det har vært veldig kult! smiler hun. Neste år står et nytt NM for døren, men VM, som har 16-års grense, er det enda en stund før hun kan sikte mot.

Vellykket arrangement Svenskene forsynte seg ubeskjedent av medaljefatet og stakk av med premien for beste nasjon, foran Island med Norge på tredjeplass. Likevel var det ikke kampen om medaljene Gøran Montan fokuserte på, da han holdt sin tale søndag ettermiddag under avslutningsseremonien: – Det er kjærligheten til islandshesten som bringer oss sammen, sa han, og fortsatte: – Vi er allerede kommet til enden, men jeg synes vi startet planleggingen i går.

Etter supre sommerdager, har lengselen etter regn blitt hørt. Han lo, og regnet fosset ned for første gang på flere måneder: – Men jeg synes personlig at det kunne ha ventet en time til... Når vi har det moro, vet vi også at tiden løper fra oss. Dette har vært noen fantastiske dager for famlien og meg, og også for deg, håper jeg, jeg håper vi husker dette mesterskapet som «Det vennlige mesterskapet». Fra over alt hører jeg at det har vært en så god stemning mellom teamene, samspillet dere imellom, med publikum, og omtalen av gode hester, selv om de ikke kom fra deres eget land. Hva er godt, er godt, det skal verdsettes, ikke bare som medaljer. Det har vært en absolutt stolthet å hoste disse mesterskap. Hvem vet, kanskje vi kan gjøre noe liknendne igjen? Applausen tilsa at det var en tanke som ikke var fremmed for noen, og var samtidig en hyllest til et flott gjennomført Nordisk Mesteskap.

Redaktørsamarbeid Redaktørene for de tre skandinaviske medlemsbladene møttes under Nordisk Mesterskap og drøftet hvordan de bedre kan samarbeide framover. Flere muligheter ble drøftet, blant annet å utveksle ideer til saker og samarbeide om større artikler som kan ha interesse på tvers av landegrensene. Gruppen opprettet en felles plattform på internett, som starten på et forhåpentlig tettere samarbeid framover.

Redaktørene for de tre skandinaviske medlemsbladene: (f.v.) norske Mette Sattrup, svenske Marjolein van Leusen og danske Kristina Christensen.

Vakre Margaretehof Siden 1992 har Göran och Viveca Montan bodd og utviklet gården Margaretehof til et av Sveriges største islandshestanlegg. I år kunne den tidligere leder for Svensk Islandshestforening ta imot Nordisk Mesterskap på hjemmebane, i ordets rette forstand. Göran og Viveca bor på gården sammen med sine to døtre, Alexandra Montan Gray og Filippa Montan, som begge er utdannet fra Jordbruksuniversitetet Hólar på Island.

Internasjonal standard Margaretehof regnes for å ha en av verdens beste konkurransebaner, hvor konkurranser som Sverigesmesterskap i både sport og Gæðingakeppni, Passchampionatet og Landskamp Sverige - Danmark har blitt arrangert. Men i år er første gang det arrangeres et nordisk mesterskap på Margretehof. – Man hadde vel aldri trodd det skulle holdes på en privat gård, som her, smiler Göran Montan, og legger til at eiendommen er perfekt arrondert, det er god plass og god logistikk. Montan sier han aldri har tenkt i de baner at det kunne avholdes et så stort mesterskap som Nordisk her på gården. – Men det er klart, i bakhodet tenker man at det ville være kult å gjøre noe så stort, smiler han.

Stort ansvar

Med et så stort arrangement følger også et stort ansvar:

– Jeg går omkring hele tiden med en urofølelse i magen - tenk om noe skulle gå galt, om lynet slår ned, om strømmen går, selv om det ikke er vår skyld, så føler vi ansvar. Om alt går bra, da er det det beste nordiske mesterskapet på mange år. Da er det Sverige, men også Margaretehof, som får «kred». Samtidig er det slik at om det går feil, så er det også oss det faller tilbake på, selv om det er årsaker vi ikke rår over. Slik er det bare. Det er fantastisk morsomt, sier Montan, og gjentar «morsomt» på klingende norsk: – Min bestemor er fra Stavanger, så litt norsk kan jeg, ler han.

Gode tilbakemeldinger Sommerens tørke preger også Sverige og Margaretehof. Montan forteller at grunnvannet på gården har suknet med omtrent en meter, men det har heldigvis ikke ført til problemer med tilgangen på drikkevann. Grovfôr har han også rikelig av: – Vi var så heldige at vi hadde tilstrekkelig med høy fra første slått. Folk har hatt problemer med å få med seg tilstrekkelige mengder høy. Det er mye å tenke på, men så langt har alt gått bra, slår han fast.

Uformelt Det yrer med folk på gården. Tilgangen til mat og toaletter er god, her mangler intet. Været viser seg også fra sin beste side. Her er ingen tribune, folk sitter på gressvollen eller på stoler i serveringsområdene. Det er folkelig, jordnært og fint. – Skulle vi hatt VM her, måtte vi nok tenke om igjen når det gjelder tribuner, sier Montan. Men slik det er nå, fungerer det fint som det er. – I dag har vi hatt langt over 2000 besøkende, foruten deltakerne, og parkeringsplassen på 3-4 hektar, den er full, fortsetter han. Nordisk Mesterskap varer fra tirsdag til søndag, seks hele dager til ende. – Det er så morsomt mens det pågår, men det skal bli godt søndag kveld også, når det hele er over, ler en glad og fornøyd Göran Montan. Islandshestforum 59

Nordisk Mesterskap 2018

Nordisk Mesteskap 2018

BRONSE T2YR Martine Åsvall Fjeld / Grandi frá Laugardal

MEDALJER TIL NORGE

GULL: PP1YR - Stine S. Baastad / Herjann fra Lian BRONSE: P2YR - Lona Sneve / Hrafnfaxi frá Húsavík

SØLV: PP1J - Lotte Thoresen / Sálmur frá Pulu SØLV GDY Gædinga - Stine S. Baastad / Jökull frá Staðartungu

GULL i V1J - Maria Gjellestad Bosvik / Djass fra Røysland

GULL: Gæðingakeppni B-Flokk - Camilla Wangen / Reyr frá Melabergi

BRONSE T1 - Thomas Larsen / Zorró fra Grímsstöðum SØLV juniorenes 4-gangskombinasjon - Maria Gjellestad Bosvik / Djass fra Røysland t

GULL: Gæðingakeppni A-Flokk - Thomas Larsen / Sýn frá Kálfsstöðum

SØLV 5-gangskombinasjon, senior: Stian Pedersen / Nói fra Jakobsgården

BRONSE T2J - Lotte Thorsen / Salmur frá Pulu

BRONSE T2 - Malene Skjold Pettersen / Eldfari fra Langtved

BRONSE 4-gangskombinasjon, senior: Nils-Christian Larsen / Garpur fra Højgaarden Islandshestforum 60

Islandshestforum 61

Nordisk Mesteskap 2018

Ingenting er tilfeldig når Haldir og Ørjan skal konkurrere under nordisk. Mia Strøm er ein super støttespelar og groom.

Ørjan Lien Våge har aldri angra på at han la fotballen på hylla til fordel for hesteryggen. Tekst og foto: Jofrid Åsland

S Ung og lovande

GÆÐINGARYTTAR Islandshestforum 62

temninga i teltstallen er lett, men tyst. Haldir Haleggur frå Nedreli står stille på stallgangen. Ei rutinert hand let børsten skli over det glatte hårlaget. Det er Ørjan som børstar medan Mia Strøm, groom, står klar til å hjelpe til. Ho nynnar på ein melodi. – Er du nervøs? Spør Ørjan. – Nei, eg har trua, svarar Mia. – Er du ikkje nervøs altså? Ryttaren ser på medhjelparen sin med heva augebryn. – Nei, eg veit du gjer det bra. Salen får ein kjapp puss og blir plassert på ryggen til Haldir, kjettingen på stangbittet blir sjekka, ridestøvlane kjem på medan ynskjer om lukke dryss over ekvipasjen frå forbipasserande. – Stian er klar, meldar Agnes Helga Helgadottir. Ørjan stig til hest og sett kursen mot oppvarmingsbanen der mentor Stian Pedersen ventar.

God kjemi Ørjan kjøpte Haldir hausten 2016 av Cecilie Flydal. Kjemien mellom hest og ryttar var full klaff med det same. – Cecilie er ei av dei mest kunnskapsrike kjerringane eg veit om. Slik skildrar Ørjan den tidlegare eigaren til Haldir. Frå henne kan han hente råd og tips om korleis han skal trene hesten sin. – Denne hesten er veldig spesiell for meg.

Han er ridbar, sosial og imøtekomande. Det er lett å sjå at Ørjan og Haldir har eit spesielt band. – Det er viktig å ha ein hest ein kan kose seg med, ikkje berre tenke konkurranse. Haldir gjer alltid dagen mykje betre.

I startgropa – Eg er ikkje nervøs før rett før eg skal inn på banen, men det er berre gode nervar som gir eit lite rush. Eg likar spenninga, slår ryttaren fast før han svingar i gang oppvarminga. Ørjan skrittar fram med hesten i djup form, før han sett Haldir i gang i trav. – Han er innmari sjølvgåande, og får ri mange av våre hestar til dagleg. Min hemmelege plan er at han Ørjan kan vise avlsdyra våre i framtida. Eg har kjempetrua på han, seier Stian. Mentoren tek ikkje blikket av Ørjan og Haldir, og kjem med små tips innimellom. Etter ei roleg oppvarming på 20 minutt er duoen frå Vestnes klar. Dei justerer salen og sett nasen mot collectingring. Klar for finale i GDT for Noreg under nordisk meisterskap for islandshest. – Gruse på framover. Heia Ørjan, kaukar Stian og hiv armen i vêret. Ørjan og Haldir leda etter uttakinga av GDTklassen, og gir på alt dei kan i finalen. – Ingenting er avgjort på førehand her. Særleg sidan dei ikkje skal vise skritt og galopp i finalen, understrekar Stian. Islandshestforum 63

Annonse

Siste finpuss av hesten.

RSK IS NO

RENING FO

NDSHEST LA

NIHF -

ÅRETS AVLSRYTTER Regler for nominasjon: Avlsrytteren skal være bosatt i Norge. Kun full bedømte hester er med i beregningen. Hester som er vist i Norge og utlandet samme år med i beregningen. Minst en hest må være vist i Norge. Hvis rytteren har vist en hest som har pådratt seg skade nivå 3, blir rytteren ikke med i nominasjonen. (Nivå 3 FEIF regler for ”injuri check”) Om rytteren ikke har fulgt regler som gjelder for ryttere og visning, kan ikke rytteren nomineres.

Hvert år deler Avlsutvalget ut en utmerkelse til årets avlsrytter. Dette er for å fremme avlsarbeidet med islandshest i Norge og for å oppmuntre avlere og avlsryttere til å forbedre den norske avlen. Ørjan har eit spesielt band til hesten sin. Ein rask klem, så er ekvipasjen klar til dyst.

Beregning av poeng gjøres ut fra hester som oppnår minst 7,50 i totalpoeng. Poengene for årets avlsrytter regnes ut ved å summere poengene for alle viste hester av samme rytter i løpet av året. Beregningen gjøres slik: Poengene til de tre beste hestene som er vist legges sammen og deles på tre. Hvis rytteren viser flere hester over 7,50, legges det til 0,1 pr. hest på oppnådd poengsum.

Avlsutvalget bruker dommerpanelet som sakkyndige til å vurdere om en eksakt skade eller overtredelse av regler anses som en uheldig engangs hendelse eller ikke. Avlsutvalget kan etter råd fra dommerpanelet, vurdere rytteren til nominasjonen allikevel.

Alderskorrigering: 4 år + 0,30 på oppnådd poengsum 5 år + 0,15 på oppnådd poengsum 6 år + 0,05 på oppnådd poengsum

Det var i 2015 Ørjan starta fullt og heilt med hest. Før det var han med søstera i stallen og rei litt for moroskuld. I 2015 var Ørjan i stallen til Stian Pedersen på jobbveke, og sidan blei han verande der. – Det er han Stian som har lært meg å ri. Alt eg får til no har han lært meg. Han har bygd opp mi ridekarriere , og skal ha den store æra for at eg er på landslaget. Eg trur han veit det, seier Ørjan om sin mentor. Han har hausta mykje kunnskap og ikkje minst inspirasjon frå Stian, og har høge mål for framtida. – Det var ikkje heilt populært då eg slutta på fotballen for å satse på hest, men eg har ikkje latt det stoppe meg. Eg drit i kva dei andre meiner. Dei kan berre sjå når eg vinn. Ørjan veit at det har sin pris på gå sine eigne vegar, men for han har det absolutt vore verdt det. – Dersom du er gut og liker hest – gå for det, oppmodar han.

Til nye høgder Inne på banen nyt Ørjan og Haldir augeblinken, i finale under nordisk. Ørjan kjenner at hesten likevel ikkje er heilt på topp. Haldir verkar litt trøytt. Dei endar til slutt på ein delt 6.plass saman med den norske ryttaren Hedda Bjørnstad Larsen. – Eg er meir en nøgd denne gongen. Eg kunne kanskje ha tvinga han Haldir meir fram, men det får eg meg ikkje til å gjere. Eg liker ikkje heilt å presse han. Islandshestforum 64

Når ryttaren ser tilbake på sesongen kan han ikkje anna enn å vere nøgd. I 2018 har Ørjan og Haldir lagt om treninga. Det har gitt resultat. Før prøvde Ørjan å ri hesten samla og flott heile tida, medan han no legg meir vekt på mjukgjerande arbeid i treninga. Sakte trav der hesten får bruke seg rett, og lenge seg ned og fram er eit viktig ledd i treninga. – Denne sesongen har teke meg til nye høgder. Me har persa på kvart stevne utan om Norgesmeisterskapet. Det har gått rett oppover. Målet for sesongen var å gjere det så bra som mogleg, men uttak på landslag var svært overraskande. – Tenk at lille meg og Haldir skulle bli tatt ut til nordisk.

Vegen vidare Etter nordisk er det eit par månader fri som står på tapetet for Haldir. Ørjan derimot blir som vanleg å finne på Stall SP. – Stall SP er min andre heim. Det er nesten som eg bur der. Til hausten ventar andre året på hest- og hovslagarlinja. Planen er sjølvsagt å ha læreplass hjå Stian Pedersen når den tida kjem. – Målet mitt er å arbeide med hest i framtida. Eg interesserer meg ikkje for så mykje anna enn hest. Den unge ryttaren ser på det som rein flaks at han bur ti minutt frå Stall SP, og har fått moglegheita til å utvikle seg som ryttar der. – Stian har gitt meg inspirasjon og vist meg kva moglegheiter som finst med hest. Vegen ville vore mykje lengre utan all hjelpa frå Agnes og Stian – dei er nesten som familie for meg. Det er ikkje alle som er som dei.

RSK IS NO

Eit viktig val

NDSHEST LA

RENING FO

Stian Pedersen er Ørjan Lien Våge sin store støttespelar på hesteryggen, og mentoren er sjølvsagt på plass i oppvarminga. Ei siste justering av salen, så sett Ørjan og Haldir fart.

NIHF -

ÅRETS AVLER Hvert år deler Avlsutvalget ut en utmerkelse til årets avler. Dette er for å fremme avlsarbeidet med islandshest i Norge og for å oppmuntre avlere til å komme med sine hester til visning i Norge. Beregning av poeng gjøres ut fra hester som oppnår minst 7,50 i poengsum. Poengene for årets avler regnes ut ved å summere poengene for alle viste hester fra samme avler i løpet av året som oppnår minst 7,50 i poengsum. Beregningen gjøres slik: Poengene til de tre beste hestene som er vist legges sammen og deles på tre. Hvis rytteren viser flere hester over 7,50, legges det til 0,1 pr. hest på oppnådd totalsum. Til slutt legges Blup/100 til oppnådd totalsum.

Alderskorrigering: 4 år + 0,30 på oppnådd poengsum 5 år + 0,15 på oppnådd poengsum 6 år + 0,05 på oppnådd poengsum Regler for nominasjon: Kun full bedømte hester er med i beregningen. Hestene må være registrert i WF med samme avler/avlere. Minst en av hestene må være avlet i Norge. Hester som er bedømt i Norge og utlandet samme år, er med i beregningen.

Islandshestforum 65

Beste norskfødte hest sport og avlsvisning 2018 Avlsutstilling Forsand: Beste norskfødte hingst: Dagdis fra Suldal Beste norskfødte hoppe: Sikill fra Fossanmoen

V1 Ungrytter: Markur fra Fossanmoen / Sofie Drange F1 Senior: Sikill fra Fossanmoen / Perly Fossan V1 Senior: Vinur fra Fjeld / Mona Fjeld

Avlsutstilling Momarken:

Villingurstevnet:

Beste norskfødte hingst: Númi fra Ørsta Beste norskfødte hoppe:Thruma fra Holla

V1 Junior:Djass fra Røysland / Maria Gjellstad Bosvik F1 Ungrytter: Irpa fra Islandshestgården / Charlotte Wiggen V1 Ungrytter: Merkur fra Fossanmoen / Sofie Drange F1 Senior: Hrollur fra Bergkåsan/ Mona N Birkenes V1 Senior: Magni fra Kvalen / Stefán Steinthórsson

Avlsutstilling Tresfjord: Beste norskfødte hingst: Eyrir fra Østbygda Beste norskfødte hoppe: Breyting fra Stall Ragnarok

Norgesmesterskapet Grimstad: F1 Junior: Snjall fra Lian / Marit Toven Murud V1 Junior:Djass fra Røysland / Maia Gjellstad Bosvik T1 Junior: Djass fra Røysland / Maria Gjellestad Bosvik T2 Junior: Snjall fra Lian / Marit Toven Murud PP1 Junior: Snjall fra Lian / Marit Tove Murud P2 Junior: Gustur fra Stall Ellingsæter / Malea Hammer

MNM Tresfjord:

F1 Senior: Noi fra Jakobsgården / Stian Pedersen V1 Senior:Tigull fra Kleiva / Gabrielle Severinsen T1 Senior: Vinur fra Fjeld / Mona Fjeld T2 Senior: Tigullfra Kleiva / Gabrielle Severinsen PP1 Senior: Noi fra Jakobsgården / StianPedersen P2 Senior: Faxi fra Nordstrand / Magni Asmundsson P1 Senior: Faxi fra Nordstrand / Magni Asmundsson

Junior kombinasjon: Perla fra Kolnes / Malin Bosvik Ungrytter Kombinasjon: Irpa fra Islandshestgården / Charlotte Wiggen Senior Kombinasjon: Ari fra Ågreneset / Tina Oppen

Islandshestforum 66

Stall SP: valgfri hingst i sortimentet

F1 Junior: Snjall fraLian / Marit Toven Murud V1 Junior: Djass fra Røysland / Maria Gjellestad Bosvik F1 Ungrytter: Herjann fra Lian / Stine S Baastad V1 Ungrytter: Haldir fra Nedreli / Ørjan Lien Våge F1 Senior: Noi fra Jakobsgården / Stian Pedersen V1 Senior: Sigur fra Jakobsgården / Agnes Helgadottir

F1 Junior: Tea fra Haukali / Sigrid Rypdal Gjul V1 Junior: Vaka fra Kvistli / Maren Sæterhaug F1 Ungrytter: Faxi fra Hatlehol / Ingrid Marie Larsen V1 Ungrytter: Lotus fra Lian / Caroline Gleditsch Holstad F1 Senior: Noifra Jakobsgården / Stian Pedersen V1 Senior: Sigur fra Jakobsgården / Agnes Helgadottir

F1 Junior: Snjall fra Lian / Marit Toven Murud V1 Junior: Djass fra Røysland / Maria Gjellestad Bosvik F1 Ungrytter: Herjann fra Lian / Stine S Baastad

Avlsutvalget vil stimulere til økt avl i Norge, og vil i år premiere årets beste 1- og 2-års hingst og hoppe. Premie er bedekning med en av disse hingstene:

Hrimnirstevnet:

F1 Ungrytter: Herjann fra Lian / Stine S Baastad V1 Ungrytter: Loftur fra Lian / Caroline G Holstad T1 Ungrytter: Tigull fra Skjeljavika / Stine Sønderland Viken T2 Ungrytter: Loftur fra Lian / Caroline G Holstad PP1 Ungrytter: Herjann fra Lian / Stine S Baastad P2 Ungrytter: Gauti fra Fossan / Vilde Berge Svendsen P1 Ungrytter: Herjann fra Lian / Stine S Baastad

St.Hans stevne Grimstad:

Bli med på unghestkåring - vinn bedekning!

Lukku-Blesi fra Selfossi /Christina Lund

Sædynur fra Mula /Camilla Mood Havig

Pinsestevnet Seljord:

ØM Momarken: F1 Junior: Snjall fra Lian / Marit Toven Murud V1 Junior: Vaka fra Kvistli / Maren Sæterhaug F1 Ungrytter: Tid fra Kleiva / Andrea Thunem V1 Ungrytter: Tigull Skjeljavika / Stine Sønderland Viken F1 Senior: Dimmalim fra Midtlund / Erik Andersen V1 Senior: Tigull fra Kleiva / Gabrielle Severinsen

Tindur fra Varmalæk /Stall Myra

Avlsutvalget ønsker godt temte hester og flotte ekvipasjer, så alle som blir kåret til skuets mønstrer får en utmerkelse. Kriterier for å delta på NIHF’s unghestkåring finner du på nihf.no.

Islandshestforum 67

Nytt fra utvalgene

Barn, Unge og Bredde

BUB L iv Fredskild bub@nihf.no

FEIF youth cup på Axvalla travbane i Sverige er overstått. Det var ei flott oppleving for både deltakarar og leiarar. Arrangørane gjorde ein god jobb og me hadde ei flott veke i varmen (nesten 40 grader nokre dagar!). Victoria, Aina, Sekine, Luisa og Marte representerte Noreg på ein framifrå måte både sosialt og sportsleg. Fleire av jentene kom med i finalar og alle fekk flotte resultat med nye, personlege rekordar. Du kan lese meir om jentene si oppleving av cupen ein annan stad i bladet. No gler eg meg til neste, store arrangement som

BUB er ein del av, fjellfestival med islandshest. Det er over 60 påmeldte og gjengen på Kvistli, Hlynur islandshestforening og fleire andre har lagt ned god innsats i forkant og det er blitt sett saman eit flott program som eg ser fram til å delta på! Når du les dette bladet er festivalen overstått og anten du har vore deltakar eller følgt festivalen på andre måtar so håpar eg du sit att med eit god inntrykk! Ha ein fin haust!

Dommer/utdanning Nå, mens temperaturen faller, kveldene blir mørkere og høsten begynner å gripe tak, er det ekstra godt å kunne se tilbake på de foregående månedene. Måneder preget av høyt aktivitetsnivå, i form av en vel gjennomført stevnesesong her hjemme, og ikke minst et eventyr a et nordisk mesterskap i Sverige. I hvert fall subjektivt sett. Jeg gikk inn i rollen som leder for landslaget med flere spørsmål enn svar, men jeg håper at NIHF føler oppgaven ble løst på tilstrekkelig vis. For meg var nordisk mesterskap en unik mulighet til å bli bedre kjent med, og tilrettelegge for, et norskt landslag bestående av ikke mindre enn 41 hester. Med ryttere, familie og støtteapparat snakker vi om en gjeng på rundt 100 personer. Det krever sitt fra alle involverte å få smidighet og samhold i en så stor gruppe mennesker. Så, tusen takk til dere alle for samholdet, positiviteten og humoren! En stor takk også til landslagsassistent Cecilie Reiersen. Du er gull! Resultatmessig ble nordisk mesterskap en fest. Gratulerer så mye til Stine Baastad, Maria G. Bosvik, Thomas Larsen og Camilla Wangen som nordiske mestere. Og, gratulerer til alle dere andre som kom hjem med edelt metall i bagasjen, 14 medaljer totalt. Det er utrolig hvor glad det er mulig å bli på andres vegne. Personlig må jeg

innrømme at det å vinne både A- og B-flokk, ta sølv i ungrytterflokk, samt lede uttagningen i ungdomsflokk, ga en ekstra boost. Med tanke på hvor få stevner vi har i gædinga, og hvor lite det har blitt prioritert i Norge i forhold til i andre land, så er disse resultatene intet mindre enn sjokkerende bra. La oss gi gædinga det fokuset det fortjener fremover, for snakk om fyrverkeri på og utenfor banen. Svært gledelig var det også at så mange leverte personlige rekorder og gjennomgående gode resultater. Det er ingen tvil om at et nordisk mesterskap kan tære på nervene. Det kan ikke forventes at det skal gå veien for alle, til det er det for mange faktorer som spiller inn. Men, jammen klaffet det for mange. Fremtiden ser blendende lys ut!

DU T ina Oppen Landslagsleder

SPORT J ofrid Åsland sport@nihf.no

Hva DU angår så går vi nå inn i en aktiv høst med blant annet to B-instruktørkurs og et instruktørseminar på programmet. Instruktørseminaret vil foregå lørdag 17. november hos familien Møller i Sørkedalen. Temaet blir ”sentrert ridning” i teori og praksis. Påmelding og mer info kommer på Sporti. God høst!

Avl

AVL S tine Nekstad Jensen avl@nihf.no

Avlsutvalget kan med glede meddele at vi å år har utvidet den nasjonale unghestkåringen med å gjelde for beste 2-års hoppe/hingst i tillegg til beste 1-års hoppe/ hingst som i 2017. Eier av de fire beste unghestene nasjonalt vinner hver et sprang med en topphingst. Mer informasjon om dette finner du her i bladet og på nihf.no.

38 hester ble fullbedømt. Avlsutvalget har jobbet med å få til en høstustilling i år, men beklagligvis ble det vanskelig å få på plass sted og fordeling av arbeidsoppgaver, da høsten er en travel tid for mange.

For å gjøre en ekstra ære på de gode norskavlede hestene er det laget en oversikt her i bladet over hvem som har vunnet disse sløyfene.

Med ønske om å gi avlere en forutsigbarhet, ønsker avlsutvalget å starte planleggingen av avlsutstillinger for 2019 så tidlig som mulig. Vi vil komme i kontakt med de privatpersoner eller lokallag som ønsker og har et anlegg hvor det kan arrangeres avlsutstilling i 2019. Det er VM i Berlin i 2019, og AU håper mange ønsker å vise sine hester på utstilling neste år. Planen er å ha to til tre utstillinger på våren, og minst én på høsten.

Avlsutvalget arrangerte tre utstillinger i 2018 hvor 57 hester ble fullbedømt. Dette er en oppgang fra 2017 hvor

Avlsutvalget vil ønske alle en riktig god høst!t

Avlsutvalget har delt ut sløyfer til beste norskfødte på WR-stevner, NM sport og avlsutstillinger i 2018.

Islandshesten er tilbake på Oslo Horse Show, Telenor Arena, helgen 13. - 14. oktober Noen av våre beste ryttere og hester på internasjonalt nivå kommer til KOHS! De er invitert til show ridning og skal vise hestens beste. Vi får se sakte tølt, trav, galopp, hurtig tølt og pass. Det blir en forrykende oppvisning med noen av våre absolutt beste hester og ryttere. ”Best in show” vil bli kåret og premiert. Ta turen til Oslo Horse Show i Telenor Arena helgen 13. - 14. oktober! Program og billetter til KOHS https://oslohorseshow.com/en/en_kohs/

Islandshestforum 68

Islandshestforum 69

Kontaktpersoner lokallag

Fakur:

Tone Nordfonn Skiensgata 20, 3912 Porsgrunn Tlf: 938 89 362 leder,fakur@nihf.no

Faxi:

Hlynur:

Kirsti Vik Hjerkind Kvitdalsvegen 30, 2661 Hjerkinn Tlf 95283506 kirsti@hjerkinn.no

Hrani:

Hrappur:

Sunna

Monika Kaald. Geitavegen 173, 7300 Orkange sunnaislandshestforening@gmail.com

Trine Bergum Røysland, 4990 Søndeled Tlf: 41 57 19 58 kitti-r@online.no

Anine Lundh v/Anine Lundh Grimstadgata 30 H 0464 OSLO Tlf: 924 31 558 aninelundh8@gmail.com

Hrimnir:

Geysir:

Hugljufur:

Eirika Veel Mobil 94422428 eirikajuveel@gmail.com

Gladur:

Anne Rita Berg Hølleveien 64B, 4660 Søgne Tlf: 464 453 89 leder@gladur.org

Gloi:

Heidi Vik Småland Skjei Søndre 7519 Elvarli heidi_smaaland@hotmail.com

Gustur:

Marit Adelsten Jensen Flatås 5282 Lonevåg tlf: 959 14 742 gustur.islandshestlag@gmail.com www.gustur.no

Even Hedland tlf. 908 56 758 Even.Hedland@ncc.no

Anine Lundh Grimstadgata 30 H 0464 OSLO tlf. 480 58 008 post@nihf.no

Hrimfaxi:

Freyfaxi

Kristina Madsen Bråtaberga 94, 3614 Kongsberg Tlf: 941 54 647 kristinamadsen@live.no

Leder

Organisasjonssekretær

Fengur:

Ingunn Håverstad Tronrudveien 39, 3550 Gol Tlf: 472 89 128 ih1972@online.no

Røkkvi:

Kontaktpersoner i NIHFs styre og utvalg

Sleipnir:

Ingrid Lovise Andreassen 8976 Vevelstad Tlf 90924418 ingrid.lovise@hotmail.com

Gandur:

Nina Berglund Ringerud Bevervegen 17, 2847 Kolbu Tlf: 913 45 856 ninaostbye@gmail.com

Mari Soot Kristiansen Reddalsveien 318 4886 Grimstad Tlf: 957 81 923 leder,hrani@nihf.no

Torgeir Strøm Tlf 90893963 torgeirstrom@gmail.com Gunn Heidi Nilsson henilss@online.no Tlf : 958 38 331

Leiknir:

Bente Fjeld, Bonnaveien 24, 1350 Lommedalen Tlf: 41318881. mail adr bentefjeld10@gmail.com Kristine Berthelsen 3870 Fyresdal Tlf: 410 21 563 krberth14@gmail.com

Hørdur:

Anne Follaug Håvundveien 267, 3746 Skien Tlf: 95 93 84 44 to-fol@online.no

Ingolfur:

Marianne Kønig 6982 Holmedal Tlf: 986 11 148 mar-koen@online.no

Isafold:

Astrid Faret Tronesveien 49 4307 Sandnes Mobil 46817171 astridfaret@gmail.com

Jøkull:

Hilde Kristin Valland Sogndal, 6856 Sogndal hildekvalland@online.no

Hilde Kristin Holtesmo Telefon: 92095748

Toppur:

Anja Drews Moen, 8100 Misvær Tlf: 46 46 03 17 anja_drews@hotmail.com

Vestnes:

Elisabeth Sylte 6391 Tresfjord Tlf. 91387062 esylte@hotmail.com

Vestri:

Torunn Maria Hjelvik Melsvegen 102 6156 Ørsta Tlf: 91644586 torunnhjelvik55@hotmail.com

Vidir:

Ingvild Pharm Bull Kvekeveien 2, 9516 Alta Tlf: 40216484 tingeling_bull@hotmail.com

Vikingur:

Åse Merete K Johansen Kråkebolleveien 73 9104 Kvaløya Mobil: 92637099

Villingur:

Amanda Stangeland Kleppavegen 310 4110 Forsand Tlf: 90694211 amanda.hansen.stangeland@gmail.com post@villingur.com www.villingur.com/

Stambokfører Nils Ole Gilde Norsk Islandshestforening, Stambokkontoret Postboks 34 3831 Ulefoss tlf. 359 45 000 stambok@nihf.no

Utvalg avl Leder Stine Nekstad Jensen 970 79 898 avl@nihf.no Medlem: Morten Sæterhaug Thomas Larsen

Utvalg dommer og utdanning Leder Tina Oppen tlf. +47 970 80 752 du@nihf.no

Medlem Ine Smedbakken Inger-Lise Fosmo Faksgaard

Islandshest NDSHEST LA

NIHF -

Medlemsblad for Norsk Islandshestforening

Nr. 4 2018 - Årgang 35

forum

Sigrun Gulin Kjellsen, Tlf: 48057029. sgk81@yahoo.com

Sissel Brun Loge Tlf: 91869170 madiswill@outlook.com

Foto: Mette Sattrup

Baldur:

Hekla:

RENING FO

Line Plate Hovdekleiv Skåtanlia15, 3282 Kvelde line.plate.hovdekleiv@larvik.kommune.no Mobil: 982 31 102

RSK IS NO

Arvakur:

Utvalg barn/ ungdom/bredde Leder Liv Fredskild tlf. +47 994 69 296 bub@nihf.no Medlem Matilde Hognestad Julie Holtesmo

Sportsutvalget Leder Jofrid Åsland tlf. +47 938 82 341 sport@nihf.no Medlem Ståle Wangen Mathilde Hjort

Kontrollkomite Ingrid Haugen Morten Møller

Revisorer AS.revisjon

Valgkomite Margrethe Esaiassen Terje Hagelund

nihf.no Islandshestforum_4-18.indd 1

25.09.2018 15.22

Nordisk mester 2018 Camilla Wangen

Redaksjonen vil gjerne ha tips, stoff og bilder fra nær og fjern.Vi må imidlertid forbeholde oss retten til å redigere innsendte innlegg.

Redaktør:

Mette Sattrup, Tlf: 900 88 530 Burudveien 16, 1350 Lommedalen E-post: forum@nihf.no

Annonseinfo: Islandshestforum: Bakside kr 7000,Helside kr 6000,Helside side 2 kr 6500,Halvside kr 3500,Kvartside kr 2500,Rubrikk kr 200,Prisene er eksl. mva og inkluderer logo nettsiden. Nettannonser wwwnihf.no: Knapp kr 1500,Prisen er eksl. mva Be om tilbud! Prisene forutsetter ferdig oppsatt annonse i høyoppløst tif- eller PDF format. Betaling: Pr. 14 dager etter mottatt faktura.

Adresseendring sendes til: Organisasjonssekretær NIHF: Anine Lundh, post@nihf.no

Neste deadline:

Medio november 2018

Design:

cathrines cmykeri ,Cathrine Fuglei chfuglei@gmail.com, Tlf: 907 80 901

Trykk: Arena Media as Tlf: 951 05 900

Islandshestforum 70

Islandshestforum 71

Returadr: RETURADR.: Norsk Islandshestforening NORSK ISLANDSHEST FORUM v/Anine LundhSKOIE C/O BENTE TREDAL 30 H Grimstadgata 4520 LINDESNES 0464 OSLO

Det unike fjæringssystemet WCF får du kun på Böckmann hestehengere

En god og stabil kjøreopplevelse under transport er viktig for hestens velferd. Alle Böckmann hestehengere leveres med WCF fjæringssystem, et individuelt hjuloppheng med spiralfjærer, vippearm og støtdempere som effektivt nøytraliserer alle ujevnheter i veibanen.