Islandshestforum 3-2022

UTVIKLET PÅ NORSKE TRADISJONER

Den trygge, naturlige løsningen på hudproblemer hos hest - norsk, naturlig, trygt og effektivt!

Lindrer hudirritasjoner med olje basert på naturlige stoffer. Hjelp hesten med beskyttelse og lindring av mugg, våteksem, sommereksem, insektbitt, kløe m.m. Flere av ingrediensene har blitt brukt i generasjoner mot ulike typer hudproblemer.

Redaktøren

Vi er inne i årets herligste tid, våren. Samtidig er vi kanskje inne i den mest utfordrende perioden på mange år for mange, her hjemme og utenlands noen gang. Krig i Europa og økte priser påvirker alt og alle. Også oss som driver med hest. På det menneskelige plan kan man ikke unngå å bli berørt av krigens grusomheter. På det sosiale plan kjenner nok alle på et gryende ubehag rundt priser på høy og kraftfor, flis og drivstoff. Alt øker og skal øke. Det gir en utfordring for hesteeierne, oppdrettere, instruktører, stevnearrangører og publikum.

Man må velge og prioritere. For vår del i Islandshestforum forsøker vi å drive smart, ha så mye stoff fra hele landet og hele islandshestens spekter, ved hjelp av lokale bidragsytere og lokale krefter som bistår med foto og tips. Slik skal vi gjøre vårt til at produktet kan glede og engasjere selv om man kanskje følger det litt tungt slik ståa er.

Denne utgaven av Forum har et bredt spekter i sakene, slik seg hør og bør. Vi har turstoff, fagstoff, informativt stoff og rene nyheter. Og ikke minst fersk reportasje fra avlsutstillingen i Seljord. Noe som ble mulig med bakgrunn i det som er beskrevet over.

Mens redaksjonen sydde sammen en fersk utgave, fikk vi hjelp med bilder og resultater, kunne ta intervjuene på telefon og slik servere deg rykende ferske – så langt det lar seg gjøre – intervjuer etter avlsfesten. Det er vi fornøyde med, så håper vi det faller i smak.

Husk at du hele tiden kan holde deg løpende oppdatert om det som skjer, i korte nyheter, på nett. Enten via tølt.no eller på nihf.no. Aldri har nettopp du som NIHF-medlem hatt større tilbud. Nå venter en liten pause på Forum. Neste nummer har deadline 15. august. I mellomtiden skal DU få en utfordring. Bruk oss! Send oss tips, noen linjer og bilder fra din klubb, din hverdag. Bruk medlemsbladet.

I mellomtiden, god sommer!

L Red

Kjære medlemmer!

Har du hatt en god sommer? Har du hatt med hesten din på ferie, eller har du vært på kurs, stevne eller noe annet du kommer til å huske? Noe der islandshesten har spilt en viktig rolle?

Selv sitter jeg i skrivende stund på Åland og opplever Nordisk mesterskap for islandshest. Jeg synes det er ekstra stas fordi jeg har sittet stille med beinet høyt i 12 uker (hesteulykke!) og har gått glipp av nesten alt som har med hest å gjøre i hele sommer. Å være her er kjempegøy, og jeg er stolt når jeg ser de flotte utøverne våre representere Norge!

God aktivitet

I følge Sporti.dk har det fram til og med august vært gjennomført ca. 140 stevner, kurs og ulike andre arrangementer. Det er langt flere enn i fjor. Det er imponerende! Mange organisasjoner sliter med å få opp

igjen aktiviteten etter korona, men det har Norsk islandshestforening og de 34 klubbene våre greid.

Dugnad

Gratulerer og takk alle sammen for innsatsen! Det krever vanvittig mye. Enten det er lokalt eller nasjonalt eller det er Nordisk mesterskap. Det skal planlegges, markedsføres, rigges og ryddes. Det største stevnet i Norge er Pinsestevnet, som i år hadde 200 deltakere og 425 starter. Vi kaller det dugnadsstevne, men alle stevner er jo dugnadsstevner. Det spesielle med Pinsestevnet er at alle klubbene må bidra.

Alle som har arrangert stevner vet at det krever både kompetanse og et godt samarbeid for å lykkes. For å hjelpe klubbene har NIHF utviklet noen hjelpemidler. (Blant annet Stevnehåndboka - se Dokumentarkiv under nihf.no/sport).

I frivilligheten bygges nettverk og vennskap. Jeg tror vi må bli flinkere til å fokusere mer på gleden ved å bidra. Det er morsomt og lærerikt å bidra sammen! Hvis rutinene er gode og kunnskapsoverføringen er på plass, ligger forholdene godt til rette for at det blir gøy. Jeg synes alltid det er artigere å planlegge noe sammen med noen, enn å bli overlatt helt til meg selv. Kanskje det er en nøkkel for flere? Et annet element er å ha gode rutiner og god overføring når nye tar over.

Det er i hvert fall enklere for meg å si ja til oppgaver når de er godt beskrevet og en som har gjort det før setter meg inn i hva som skal gjøres.

Mangfold

I dette bladet blir det mye stoff om konkurranser. Men nesten halvparten av alle arrangementene hittil i år er andre ting. Kurs, samlinger og turer. Send gjerne Forum bilder og tekst fra slike arrangementer så vi får vist det fram! Det kan gjøre det mer attraktivt å melde seg inn i klubbene.

Men hvor blir det av gutta? Under FEIFkonferansen i mai var det mange land som uttrykte bekymring for at det stadig blir færre gutter i medlemsmassen. Hva kan vi gjøre med det? Herved er utfordringen gitt til klubbene og oss alle om å finne ut og gjøre det som skal til for å få med flere gutter.

Høst

Heldigvis er det sesong for ridning året rundt. På tampen av året har vi en nyhet: For første gang blir det et innendørs World Ranking stevne som er åpent for alle 1. -4. Desember. Les mer om det i bladet og på www.icelandichorsefestival.no.

God høst!

Mvh

Heidi J Andersen

Leder i Norsk islandshestforening

Heidi Andersen

Leder i Norsk Islandshestforening

Foto: Annbjørg Dalland

Nordisk 2022:

STOR SPORT PÅ ELENDIG BANE

De finske arrangørene av Nordisk Mesterskap måtte tåle ramsalt kritikk for baneforholdene,

Til slutt ble det tre norske gull. Erik Andersen tok femgang og kombinasjonen, mens Aksa Mortensen tok seg av passløpet. Totalt var laginnsatsen upåklagelig, men banen spilte mange et puss.

- Hektisk, gøy, frustrerende og lærerikt,alt i skjønn forening, oppsummerer landslagsleder Anne Pedersen.

Hun er klokkeklar på hva hun sitter igjen med av inntrykk etter en drøy uke i skjærgården mellom Sverige og Finland.

- Elendig bane og svært uerfaren stevnearrangør. De var veldig hyggelige og hardt arbeidende folk med gode intensjoner, men mangel på kunnskap om regelverk lagde mye unødvendig

ekstraarbeid for laglederne. Men det var veldig god infrastruktur på plassen. Flott var det også med kort vei til byen, hoteller og kjøpesenter, og fint vær, selv om det ble varmt for hester og rytter, seier hun.

Samhold

Men selv om litt ror og rør skapte ekstraarbeid, var stemningen jevnt over veldig god. Like vel legger hun ikke skjul på at hun hadde sett for seg bedre resultater.

- Jeg er veldig fornøyd med god stemning og samhold i det norske laget. Det var også godt samarbeid med Danmark, Sverige og Færøyene. Men jeg forventet bedre resultater. Jeg er selvsagt fornøyd med dem som gjorde det bra, men det er svært tankevekkende å se hvordan spesielt

mange juniorer og ungryttere ligger langt bak Danmark og Sverige når det kommer til rideferdigheter og grunntrening på hestene. Her må det bli endring, hvis ikke ser det dårlig ut for fremtiden, advarer hun.

Flotte

- Hvilke prestasjoner gjorde mest inntrykk?

- Det var fantastisk å se Abel i T1 finalen. Videre Erik og Farsæll, Luisa og Bakkus og Caroline og Ôgn, som alle utmerket seg med flott ridning, sier hun.

- Hvor deilig blir det å slappe av nå?

- Slappe av? For meg var det tilbake på jobb straks jeg ankom Oslo mandag klokken 12.30, smiler hun.

Tekst: Stein Larsen

men mesterskapet ble til slutt rodd i land på øya Åland.

Sys Pilegaard og Abel fra Tyrevoldsdal vant T1 senior på enorme 8,83

Nytt mål:

- Nå går vi for VM i Holland

Det var ikke mange som ikke hadde en tåre i øynene da «Ja vi elsker» ble spilt for Erik Andersen og Farsæll fra Midtlund på Nordisk Mesterskap.

Han er en nestor i norsk islandshestsport og utrolig populær, den opprinnelige telemarkingen med den høye stemmen. En stemme som har fått blodet til å fryse til is for rideelever, men som også har boostet mange konkurranseryttere med hans heia-rop.

Nå var det han som fikk ropene. Og det fortjente 62-åringen.

- Nordisk var helt fantastisk for meg og Farsæll. Dette er nok noe av det største jeg har opplevd, sier han.

Seierne og ikke minst Feather-prisen ga minner som ikke vil forsvinne.

- Æresrunden i femgangen var en fantastisk følelse, selv om banen var grusom. Farsæll er en utrolig positiv hest, som er myk og gjennomridd. Han gjør alltid så godt han kan. Solid grunntrening var nok utslagsgivende for at han taklet alt under mesterskapet, sier han.

Og det gjorde den. Resultatet ble topp plasseringer og hesten fungerte godt på en bane som slo ut mange andre.

- Neste store mål er VM i Holland, røper han.

Alt rundt hjemmelagte Farsæll er en solskinnshistorie. Da den ble født hadde ikke mammaen melk, og den lille krabaten fikk flaske til alle døgnets tider.

- Det var en fryktelig jobb og akkurat da sto den ikke høyt i kurs. Men det er glemt nå, sier Erik Andersen.

Tekst: Stein Larsen

Erik og Farsæll - nordiske mestere i F1 senior og femgangskombinasjonen!

Superduoen tok seg også til finale i T2 senior. Her fra deres uttakning i F1 hvor de la seg rett inn på en foreløpig andreplass bak verdensmester Jon Stenild.

Medaljedryss:

- Det var fantastisk

Aksa Mortensen kom til Nordisk mesterskap med en hest hun har gjort alt selv med. Gnyfari takket for jobben med å bære sin eier inn til gull, sølv og bronse.

Det ble storeslem for ungrytteren på Nordisk.

• Gull i stilpass

• Sølv i fremgangskombinasjon

• Bronse i 250 m pass

• Bronse i femgang

- Jeg er veldig fornøyd med dagene på Åland. De var lange og varme, men det var mye gode hester å se på og mer enn nok å gjøre. Jeg red hver dag med unntak av torsdagen, forteller hun.

Å ta gull var utrolig stort.

- Dette er det største jeg og Gny har vært på. Vi kom på den litt vanskelige hånden

i finalen, så var utrolig gøy og deilig at jeg kjente at jeg greide å løse situasjoner når de oppsto og ri han godt der også, sier hun.

Akkurat det å lykkes betegner hun som det deiligste ved å konkurrere.

- Å ri æresrunden der var helt fantastisk. Gnyfari er sensitiv og full av energi. Hesten er alltid fornøyd og glad, noe som gjør at han passer veldig bra for meg, smiler hun.

Nå er hun klar for å jobbe med hest.

Aksa fikk med seg både gull, sølv og bronse hjem.

Tekst: Stein Larsen

Aksa og Gnyfari prøvde seg på 250 meter pass for første gang. Det resulterte i bronsemedalje!

I F1 ungrytter tok duoen en strålende bronse bak lagkamerat Ingrid Sofie Krogsæter.

GULL i stilpass!

Norgesmesterskapet

Få kan det som i Faxi

Faxi var årets arrangør av Norgesmesterskapet. Det ble preget av stor sport, velspurt organisasjon og utvilsomt grundig planlegging.

Det er ikke til å stikke under en stol at det bølget før NM. Det koster å arrangere store stevner og mye av belastningen får rytterne. Derfor var prisen også et tema i forkant.

Men når man ser anlegg, arbeidet som legges ned på dugnad og vet at klubbene

sitter igjen med smuler etter lange tager og hundrevis av dugnadstimer, er kanskje heller spørsmålet om man må se på andre muligheter for å lette på trykket. For kvalitet koster. Om det er stevner eller en hestehenger.

Nok om det. Faxi ga deltakerne en strålende helg på Haugaland Hestesportsanlegg og der var det bare blir fjes å se.

Agnes Helga Helgadottir og Sigur fra Jakobsgården koste seg på banen i Haugesund.

Idunn Marie Pedersen og hennes nye kompis, Solon fra Lysholm, ble Norgesmestere i F1 ungrytter.

Maks uflaks

Eller et fjes var ikke preget av glede. Det var Erik Andersens etter femgangsfinalen. Der mistet hans Farsæll en sko og dermed var det over med seieren på gaffelen i femgang.

- Totalt var NM fint for Farsæll og meg. Vi ledet 5-gang , og lå som nummer to i T2. Jeg var godt fornøyd med hesten under hele stevnet. Når skoen forsvant i finalen i femgang, visste jeg at gullet glapp. Det var surt, men lite å gjøre noe med, sier han.

Andersen er en av de mange som roser arrangøren.

- Ovalbanen var bra, selv om publikum sitter vel nære. Passbanen ligger litt kjeitete til når det gjelder start og mål, det var ikke bra. Men totalt var det trivelige dager i Haugesund, sier han.

Ga Nordisk-billett

Aksa Mortensen og Gnyfari tok seg av 100 meter pass og lørdag kveld ga det billett til Nordisk Mesterskap.

- NM ble for oss utrolig kjekt. Rett og slett kjempegøy og lærerikt og jeg fikk masse nye erfaringer, smiler hun.

Som mange andre roser hun stevneplassen.

- Det er et veldig fint sted, dagene der var fine. Det var litt styr med passbanen, men totalt sett synes jeg det var en veldig fin plass. Også vil jeg rose alle de kjempeflinke dugnadsmenneskene, sier hun.

Skoen forsvant i passen for Erik og Farsæll. Det kostet dem gullet.

Christina Lund og Lukku-Blesi gjorde storslem. Her fra gull i V1 senior.

Topp tre i T7 barn: Fra venstre: Mathilde Kjølseth Sand, Thea Oxaas-Egge, Liv Krogh og Ole Melkeraaen Lundal.

Frøydis Musdalslien tok gull i T2 ungrytter og sikret seg en billett til Nordisk.

Martin Rønnestad og Djasn fra Litla-Moshvoli red flott T1 og fikk en plass på landslaget som tøltekvipasje.

Norgesmestere Norgesmestere 2022 2022

T1 junior: Elisa Lund Iskov & Arður frá Miklholti

T1 ungrytter: Luisa Husby Sem & Bakkus fra Grundet Hus

T1 senior: Gabrielle Severinsen & Tigull fra Kleiva

T2 junior: Julie Thorsbye Andersen & Dropi frá Tungu

T2 ungrytter: Frøydis Musdalslien & Kormákur frá Miðhrauni

T2 senior: Christina Lund & Lukku-Blesi frá Selfossi

V1 junior: Elisa Lund Iskov & Arður frá Miklholti

V1 ungrytter: Luisa Husby Sem & Bakkus fra Grundet Hus

V1 senior: Christina Lund & Lukku-Blesi frá Selfossi

F1 junior: Emma Skårbø & Hlyri fra Elvahøj

F1 ungrytter: Idunn Marie Pedersen & Sólon fra Lysholm

F1 senior: Christina Lund & Gulltoppur frá Selfossi

PP1 stilpass junior: Maiken Berild Vold & Breki frá Miðsitju

PP1 stilpass ungrytter: Lill Kirsten Gilja & Loki fra Tyse

PP1 stilpass senior: Carolin Storebø & Arnviður frá Hveragerði

P2 speedpass junior: Julie Thorsbye Andersen & Garpur frá Kjarri

P2 speedpass ungrytter: Aksa Mortensen & Gnýfari fra Fossan

P2 speedpass senior: Caroline Wangen & Ógn frá Bessastöðum

Firegangskombinasjon junior: Elisa Lund Iskov & Arður frá Miklholti

Firegangskombinasjon ungrytter: Luisa Husby Sem & Bakkus fra Grundet Hus

Firegangskombinasjon senior: Christina Lund & Lukku-Blesi frá Selfos si

Femgangskombinasjon junior: Julie Thorsbye Andersen & Garpur frá Kjarri

Femgangskombinasjon ungrytter: Idunn Marie Pedersen & Sólon frá Lysholm

Femgangskombinasjon senior: Stian Pedersen & Nói frá Jakobsgården

- Det viser hvor kald

Hun ser ridefølelsen var bra og at det var gøy å konkurrere på bane hun kjenner

- Stevnet syns jeg var utrolig bra arrangert, med topp fasiliteter og bane. Dessuten var det utrolig god kiosk og klubbens medlemmer sto for en virkelig bra arbeidsdugnad. Selv om stevnedagene

Luisa og Bakkus på vei til sitt tredje gull.

Norgesmesterskapet

var preget med mye regn, var det en god stemning. Når det er slike dager er det godt å ha mulighet til å være inne å se på, og det er det jo på dette anlegget, sier hun.

- Hvor fornøyd er du totalt sett med dagene?

- Jeg er veldig fornøyd med dagene på NM. Ikke minst er det en god bane. I tillegg til dette var det gøy at så mange var å så på. Vi hadde to gode uttagninger, på tross at den ene klokken løsnet under firegangsprogrammet. Dette viser hvor kald i hodet Kakkus er, og det er noe jeg virkelig setter pris på. Det er slike ting som gir meg ro til å fokusere i konkurranser, oppsummerer hun.

Også Christina Lund hadde et strålende NM. Hun tok seg av firegangskombinasjonen med Lukku-Blesi frá Selfossi, T2 med Lukku-Blesi frá Selfossi, firegang med Lukku-Blesi frá Selfossi og femgang med Gulltoppur frá Selfossi.

- Helt enormt. Hestene fungerte ypperlig. Lukku-Blesi frá Selfossi var stabil og god og nå ser jeg frem til Nordisk Mesterskap med han. Han skal gå fremover med disse konkurransene. Gulltoppur frá Selfossi hadde litt flaks når Erik mistet en sko. Men også han var god, oppsummerer hun.

Nok en Featherprize

Luisa Husby Sem og Bakkus har hentet også hjem nok en Featherprize. De begynner det å bli noen stykker av.

- Det viktigste for meg er samspillet mellom meg og Bakkus og at vi skal ha kjekke og varierte treninger. At vi skal kunne forstå hverandre på en god måte. Hvis Bakkus er fornøyd er jeg fornøyd, men selvfølgelig er det viktig å sette krav til trening. Jeg føler at vi har funnet en veldig fin balanse på akkurat dette, hvor vi begge har gjensidig respekt for hverandre, forteller hun.

Å få den gjeve prisen på NM henger litt ekstra høyt.

For den svært lovende rytteren betyr det mye å få en slik utmerkelse på et slikt stevne.

- Det føles helt fantastisk. Jeg er stolt og føler meg ydmyk av å motta en så flott pris med så mange dyktige ryttere tilstede.

Luisa og Bakkus i finale.Luisa og Bakkus i finale.

Featherprize er imidlertid ikke noe nytt for Luisa og Bakkus. Sammen har de nå fått et godt antall av dem to årene de har konkurrert sammen, men det betyr like mye hver gang.

- Det viser bare at det harde arbeidet vi gjør gjenspeiler seg på konkurransebanen og blir lagt merke til av andre.

- Jeg så heldig som har en hest, der vi sammen kan gjøre hverandre gode, gjennom mye arbeid og stort fokus på harmoni. Med denne prisen føler jeg at dette arbeidet blir verdsatt og gir meg enda mer motivasjon til å jobbe videre, deler hun.

Når det gjelder ridningen til Luisa tror hun at mye har kommet fra sine aktive år på rytmisk gymnastikk.

- Det var det mye fokus på kjernemuskulatur og holdning. Jeg trener en del utenom hest for å vedlikeholde dette og ser stor nytte av det, avslutter hun hun.

Tekst: Stein Larsen

Christina Lund og Lukku-Blesi kunne ta seg mer enn en æresrunde. Jubelen var imidlertid like stor under hver av dem.

Luisa og Bakkus kunne nok en gang ta imot FeatherPrize som et bevis på deres flotte samarbeid og fjærlette ridning.

- Vi har hatt to år bak oss med pandemi, der stevneaktiviteten droppet fra ca 70 stevner i året til rundt 40. Nå er aktiviteten på vei opp igjen, men det vi kan se er at mange arrangerer stevne på samme helg, sier dommerleder Ine Smedbakken.

Hun sier det blant annet var et problem helga det var FEIFkonferanse, hvor flere klubber skulle ha Klubbmesterskap.

- Hvordan arrangørene løser det er jo opp til dem, noen velger kanskje et ikke-kvalifiserende stevne med for eksempel to dommere i stedet for tre. Andre tok inn dommere fra utlandet. Villingur tok blant annet inn danske dommere, mens i Faxi, Hugljufur og Gandur måtte dommer dømme i stedet for å ri, forteller hun.

Sammensatt Smedbakken tror årsaken er sammensatt.

- En ting er nok at flere legger stevner på samme helg. En annen årsak er at arrangører ofte spør dommerne kun et par uker før. Ofte kan det skje at de har hatt dommere i god tid, men så må en dommer melde avbud, og det blir da vanskelig å finne erstatter. Noen stevneplasser ligger og lite tilgjengelig. Det kan derfor være vanskelig å få dommere for dagsstevner der dommerne må sette av hele helgen på grunn av lang reisevei, fly og slik. Mange er flinke til å bruke lokale dommere, mens andre klubber må fly inn dommere, sier hun.

Dommerlederen påpeker videre at på grunn av pandemien har man mistet den gode rekrutteringen som har vært til dommervervet.

Flere klubber har fått kjenne dommermangel på kroppen denne våren og forsommeren. Utfordringen blir ikke mindre.

Dommerleder Ine Smedbakken.

Tekst: Stein Larsen

fjellfestival:Stor suksess til fjells

Fjellfestivalen er over for denne gangen. I år igjen ble det en skikkelig stor suksess!

Over 100 deltakere i alle aldre deltok. Noen bodde inne, andre bodde i telt eller lavvo og noen bodde i hestehengeren sin. Alle ble ønsket varmt velkommen av Anne Ma og Morten på Kvistli og blide medlemmer fra Hlynur, som sammen sto for arrangementet på vegne av NIHF.

Mange var på Fjellfestival for første gang, men mange var der for 2, 3, eller 4. gang.

Dette har blitt en flott tradisjon som treffer svært mange i foreningen vår. Med så god tid og gode fasiliteter er det en fin arena for å bli kjent med nye fjes, og treffe igjen gamle. Det er også en fantastisk mulighet til å introdusere islandshesten og miljøet rundt den til folk enda ikke er medlemmer. Og det beste av alt: Anne Ma har lovet oss at får komme igjen neste år, så da er det bare å glede seg!

Tusen takk for oss, og på gjensyn!

Ingeborg Bjørk Steinsdottir og Anne Ma Aune Sæterhaug, Hlynur og Kvistli ønsker velkommmen i registreringen. Her er det orden i sakene og alle får en hjertelig velkomst!

Svært god stemning under åpningsfesten fredag kveld. Det var nyyydelig bacalao til middag. Ungdomsgruppa i Hlynur hadde ansvar for kiosken og hele klubben sto på for å legge forholdene best mulig til rette for trivsel og moro! Etter middagen var det musikk-quiz, allsang og fullt trøkk!

Tekst og foto: Heidi Andersen

Annki Daudon - første gang på Kvistli og Fjellfestival. Annki sier hun er imponert over fasilitetene og den gode tonen hun ble møtt med. Her er det bare «Ja! Ja! Ja! Ja!»

Foto: Anna Kristina Sonesson

Annki er glad i tobeinte og forbeinte i alle størrelser!

Gry Nergård, Ryttercoachen, hadde foredrag om å sette seg mål og hvordan man kan nå dem, lørdag ettermiddag. Å forvente motgang og takle det, var

vant Fjellfestivalpass i Nihf sin turkonkurranse. Og var storfornøyd!

Lørdag kveld ble det servert helstekt reinsdyr med masse godt tilbehør. Her er selveste Morten i aksjon og deler ut til sultne ryttere. Det smakte herlig!

Vera, Una og Alma gjør seg klare til tur med en solid frokost. De sover i lavvo og satser hardt på å vinne teltpyntekonkurransen.

På plass på «Flystripa». Lunsjpause, flaggritt og vanntølt.

Tryggvi F Tryggvason og junior i farten på “Flystripa” hvor de deltok i flaggritt.

Klargjøring for tur. Det er mange beinlengder som skal stemme med stigbøyleremmene, og mye utstyr som skal på rett plass før alle sitter i salen. Anne Ma har full kontroll på det meste!

Det ble premie til best pyntede telt/lavvo. Disse jentene vant dessverre ikke den konkurransen, men de hadde gjort en solid innsats!

Helen hadde med seg Kari Foyn og Gandalvur (Gandi til hverdags), klubb Stormur - for det var ikke bare et pass til festivalen hun vant, men to!

Siste stevne i 2016:

Tilbake i manesjen

Silja Dahl red sitt siste stevne i 2016, men er nå tilbake i manesjen og ønsker å komme tilbake på konkurransebanen.

Dahl fikk interessen i en alder av åtte år og har aldri blitt kvitt den siden.

- Da fikk jeg etter mye om og men, mast meg til å starte på en lokal rideskole. Med tiden ble jeg stalljente for naboen som hadde en snill og tålmodig islandshest hoppe; Ljóska fra Utistog, som ble min første ordentlige læremester. I 2010 overtok jeg Ljóska, da hennes tidligere eier og mitt største forbilde dessverre tapte kampen mot kreft. Jeg debuterte på mitt første

stevne med Ljóska som 12-åring, og dette gav stor mersmak.

23-åringen red sitt siste stevne i 2016.

- På den tiden konkurrerte jeg på min daværende konkurransehest Gauti fra Fossan som jeg var så heldig og fikk kjøpe av Bjarne Fossan. Gauti var en rutinert konkurransehest og en fantastisk læremester som har gitt meg mange gode opplevelser både på ovalbanen, men også hjemme i den daglige treningen. De siste årene har jeg hatt en liten pause fra konkurransebanen på grunn av studier.

Hun var to år uten hest før det ble kjøp i 2019.

- De siste årene har jeg hatt et par unghester, i sommer fikk jeg også to flotte hingsteføll etter Fimur frá Selfossi og Teigur fra Kronshof. I juni kjøpte jeg ei

Silja og hennes nye konkurransehest: Bárður fra Stall Myra. Foto: Kamilla Iversen

avlshoppe, og et par uker senere fant jeg min nye drømmehest Bárður fra Stall Myra.

Og det var nettopp tre år senere har hun kjøpte seg konkurransehest igjen.

- Planen har hele tiden vært å kjøpe en god ridehest igjen. I 2020 var jeg så heldig og fikk låne en flott vallak av Inge Kringeland, men pga Covid og en amputert konkurransesesong ble planene lagt på hyllen. Planen var videre å kjøpe ny hest til neste år etter at studiene var fullført.

Den nye konkurransehesten er Bárður.

- Bárður er en ni år gammel vallak som jeg kjøpte av Stall Myra nå i sommer. Han er 5-gjenger med jevnt gode gangarter, og er en svært trivlig hest å jobbe med. Bardur er enda urutinert på konkurransebanen, og jeg tenker at jeg vil bruke neste sesong

Tekst og foto: Anette Andersgård Helle

til å bli enda bedre kjent med han. Bárður har alle kvalitetene jeg ser etter i en god ridehest og jeg ser virkelig frem til fortsettelsen med han.

Alltid islandshest

For Dahl har det alltid vært islandshest. - Islandshesten er jo så allsidig, i tillegg syntes jeg at de har et fantastisk lynne. Rasen er en utpreget god ridehest til konkurranse, samtidig som den er en utmerket turkamerat. Det må jo og også nevnes at tølt og pass virkelig gjør islandshesten helt unik.

Sammen med samboeren Eivind har de renovert låven om til stall, slik at hun kan ha hestene hjemme på gården. Gården befinner seg i Marnardal i Lindesnes kommune.

- Nå har vi totalt syv hester hjemme, fem av dem er mine egne, så det går fort noen timer i stallen hver dag. Jeg er heldig med en familie som er engasjert i miljøet. Både min far Thom Jarle Dahl og hans samboer Elin Johanssen er svært engasjerte og har vært viktige støttespillere opp igjennom. Min svigerfar Even Hedland engasjerer seg også stort for sporten, og stiller alltid opp når det trengs, smiler hun.

Dahl har fullt opp med fulltidstudie og flere jobber, dermed setter hun pris på å ha et fristed i stallen.

- Det betyr veldig mye. Akkurat nå studerer jeg sykepleien, og har nettopp startet på mitt 3.studieår. Ved siden av studiet, arbeider jeg på legevakten, i hjemmesykepleien, på omsorgssenter og på korttidsavdeling. Så det er viktig for meg å kunne gå i stallen for å koble av mellom slagene, sier Dahl og legger til:

- De siste årene har jeg også instruert litt, noe jeg liker veldig godt, det er svært givende å følge ulike ekvipasjer og se hvordan målrettet trening kan gi utvikling og god progresjon over tid. I 2019 tok jeg utdannelsen som B-instruktør gjennom NIHF.

Vil avle

Dette året ble det to føll på stallen, og Dahl håper at det kan bli flere med årene. - Jeg har nok blitt litt bitt av avlsbasillen, det er jo så gøy å være med å lage fremtidens ridehester. Hvis hoppene tar seg, er det mulig at det blir føll på gården til neste år også. Jeg ser frem til å følge hele prosessen og etter hvert utdanne de

til egne ridehester. Jeg har stor tro på dem begge og de har alle forutsetninger til å bli kunne bli gode hester.

Hun er opptatt av er godt hestehold og fokuserer på at hestene skal være friske, og i god form, både fysisk og psykisk. - Jeg tenker at det er viktig å fokusere på det helhetlige i henhold til trening av hest, og at det er nyttig å ha klart for seg hva som er planen fremover i tid slik at man enklere han sette seg delmål/ og hovedmål. Disse målene må gjerne være spesifikke, målbare, attraktive, realistiske og tidsbestemte. Det vil kunne bidra til at målsettingen blir gjennomførbart. Ellers tenker jeg at det er viktig å trene variert og holde hestene glade, smidige, sterke og avspente.

Endret mål

Målsettingen har endret seg med årene.

- Hadde du spurt meg i 2016, ville jeg nok sagt en landslagsplass til nordisk, men målsettingene mine har nok endret seg litt med tiden. Nivået blant seniorene i Norge er svært høyt, og det er svært mange flotte hester og dyktige ryttere i toppen. Jeg trives godt med hestene her hjemme i det daglige, og mitt nåværende mål er så enkelt som at jeg ønsker å utvikle mest mulig som rytter, bli bedre kjent med min nye konkurransehest og muligens kanskje slå noen av mine egne personlige rekorder med tiden. Det trenger ikke være så ambisiøst, men jeg gleder meg veldig til å børste støv av stevnejakka, avslutter hun.

NM 2016 Momarken: Silja og hennes daværende konkurransehest, Gauti fra Fossan. Foto: Trond Sneve

Første egenavl - Kraftur fra Høye f.2022 U: Viðja frá Ármóti (8.08) E: Teigur vom Kronshof (8.63).

Viste Norges høyeste

Veronica Hafezi fra Ørsta ble tidlig bitt av islandshest-basillen og har siden aldri klart å slutte.

-Jeg vet egentlig ikke hvor interessen kom fra, da jeg ikke har andre hesteinteresserte i nær familie. Jeg begynte å ri på shetlandsponnien Lenda i en alder av fem år, og da jeg var rundt sju år møtte jeg en venninne der moren drev med islandshest. Dette ble min introduksjon til islandshestverdenen, og jeg fikk en islandshest som jeg hadde på fór i to år. Da jeg fylte fjorten år fikk jeg min egen islandshest, Troya fra Skjeljavika. Siden har det bare handlet om islandshest for meg, forteller hun.

For Hafezi var det rasens gode gemytt og allsidighet som gjorde at hun falt pladask for islandshesten.

- I tillegg til at de har de ekstra gangartene. Da var det gjort, smiler hun.

Læremesteren hun har hatt siden tenårene har betydd alt.

- Jeg har vært superheldig med Troya. Det er en type hest som alle burde hatt i livet. Hun er stabil og trygg, tålmodig og en fantastisk læremester. En hest som er verdt vekten sin i gull, forteller hun om øyenstenen.

For tre år siden kjøpte hun og samboeren et småbruk som de i dag driver som Stall Nossen. Det byr på kort vei til stallen.

- Jeg starter på jobb klokken åtte og er ferdig rundt fire. Da er det rett ut til hestene for å stelle og trene. Vi har alle hestene hjemme og det er veldig kjekt når man er i stallen til langt ut på kvelden, sier hun.

Hestene har blitt en livsstil.

- De har rett og slett blitt en del av meg. Jeg vet ikke hva jeg skulle funnet på ellers. Det er givende å bygge tillitsforholdet mellom hest og menneske, og se hvordan hestene utvikler seg.

På stallen er det per nå syv hester.

- Det er en god blanding mellom ridehester, unghester og ei avlshoppe. Avlshoppa vår er Hedvig fra Synnes. Hun er en 16 år gammel kåret hoppe, som så langt har sju avkom. Hedvig har gitt oss to store og flotte hingsteføll, og om alt går bra venter vi et føll til sommeren igjen. Denne gangen ble hun bedekt med en spennende unghingst, så vi er veldige spente på resultatet! Vi har til nå fire av eget oppdrett. To åringshingster, en treårs hoppe og årets føll. Så har jeg ei femårs hoppe, og Troya.

Fem år gamle Gella frá Raudalæk håper hun å vise til neste år om alt går etter planen.

- Deretter håper jeg at vi kan komme oss ut å konkurrere litt. Det er ei veldig lovende og fin hoppe syns jeg, sier hun og fortsetter:

- Gella kjøpte jeg som åring, og har temt og trent henne selv. Det er første gangen jeg trener hest mot utstilling. Fremover handler det om å fortsette med å gjøre treningen positiv for henne. Hun er et arbeidsjern av hest som alltid prøver å gjøre sitt beste, så det gjelder å beholde det i treninga, spesielt når hun er så ung. Jeg får også oppfølging av instruktør.

I fjor vinter hadde hun Adall fra Synnes i trening, som kan se ut til å være Norges høyeste islandshest. Han ble vist av Veronica i eksteriørdom på Biri i år.

- Det er Eva Hjelvik som er eier og oppdretter på Adall. Adall er etter avlshoppa vår Hedvig fra Synnes, som Eva også har oppdrettet og er tidligere eier av. Adall er en veldig snill og flott hest som er gøy å jobbe med. Det var litt spontant å stille han ut, og litt av bakgrunnen for det var at det ville vært artig å få en dom på et av Hedvig sine avkom. Det gikk over all forventning og Adall fikk en flott eksteriørdom på totalt 8.31. Vi er veldig spente på de to brødrene hans fra eget oppdrett! Det var første gangen jeg stilte ut, og jeg synes det var kjempeskummelt.

Norges største Tekst: Anette Andersgård Helle

Aðall fra Synnes i eksteriørdom på Biri. Foto: privat

Heldigvis fikk jeg god hjelp av Stian Pedersen og resten av teamet hans. De støttet meg og sørget for at det ble en god opplevelse, smiler hun.

Hafezi har startet opp så smått som oppdretter og håper på å kunne utvide litt etter hvert.

- Treårshoppa skal temmes i høst og blir den første vi temmer av eget oppdrett. Det er dette som er så spennende med avl, å se hvordan de blir. Jeg er fersk i dette avlsgamet, så jeg prøver å ta til meg alt jeg kan av råd og læring her også. Avl er også veldig avhengighetsskapende! Egentlig skulle jeg bare ha ett føll etter Troya, men så ble det innkjøp av avlshoppe og da var ballen i gang. Etter hvert ønsker vi en eller to avlshopper til, også tror jeg vi holder oss der. Planen er å ligge på rundt to-tre føll i året. Jeg temmer og trener selv, og for å kunne fortsette å avle så må vi nok selge litt etter hvert også, konstaterer hun.

Målene har hun klare. - Med avlen er det først og fremst å få frem gode ridehester med godt gemytt. Hester som Troya, en hest alle burde ha i livet! Og så hadde det vært veldig stas for meg å få frem en konkurransehest fra egen avl, men det vil tiden vise. Som rytter ønsker jeg hele tiden å bli et enda bedre menneske og rytter for hestene mine, lære og forstå mer. Hestene skal trives og være komfortable rundt meg, og stole på meg. Det er viktig at vi jobber som et team, avrunder hun.

Resultater fra avlsvisning Biri:

Hingster 7 år og eldre

Vinningur fra Jakobsgården

Total: 8,04

Merkúr fra Skog

Total: 7,40

Hugi fra Fagerholt

Total: 6,88

Hingster 5 år

Valíant frá Rauðalæk

Total: 7,85

Bjarmi fra Jakobsgården

Total: 7,67

Jómar fra Nedre Sveen

Total: 7,67

Punktur frá Kýrholti

Eksteriør: 8,16

Golíat fra Dysterud

Eksteriør: 8,16

Hingster 4 år

Dímon fra Havnås

Total: 7,66

Bygningsbedømmelse, unghester

Safír fra Fevang

Eksteriør: 8,03

Dynfari fra Sørbråten

Eksteriør: 7,96

Djarfur fra Bergbakken

Eksteriør: 7,91

Álffinnur fra Kroken

Eksteriør: 7,70

Hopper 7 år og eldre

Alda frá Dalbæ

Total: 7,77

Spes fra Skorgen

Total: 7,71

Gáta frá Kýrholti

Total: 7,52

Aleiga fra Andersen

Total: 7,51

Fenja fra Litlås

Total: 7,48

Hopper 6 år

Iðunn fra Nedre Sveen

Total: 7,68

Hopper 5 år

Ballerína fra Jakobsgården

Total: 7,83

Hopper 4 år

Sól fra Stall Eggen

Eksteriør: 7,76

Vallaker

Aðall fra Synnes

Eksteriør: 8,31

Troya og Telma fra Nossen. Foto: privat

Stambokkontoret Stambokkontoret:

- Jeg er jo snart pensjonist

NIHF søker etter vikar på stambokkontoret, med mulighet for forlengelse. Men det betyr ikke at sjuende far i huset, Nils Ole Gilde, er på vei ut. Nei da, han bare forbereder seg på det.

- Jeg skal ikke trappe ned, beroliger han.

Det er nemlig andre årsaker til at Stambokføreren må ha en vikar.

- Reglene fra Mattilsynet gjør at vi ikke kan stenge helt ned i tre uker. Derfor må vi ha en vikar. Det har vi hatt før også, påpeker han.

Men litt alvor medgir han at det er i utlysningen.

- Jeg blir 63 år og kan jo slutte nå om jeg vil. Den som tar vikariatet, bør kanskje ha litt interesse for å overta på sikt. Derfor søker vi etter en ny person med interesse for denne jobben. Man begynner på timesbasis, så kan det blir mer og mer, ler han.

Variert

Nils Ole Gilde sier det er en variert jobb å være stambokfører.

LOKALLAGSMØTE

FEIF konferanse i Oslo:

Endelig kunne de møtes

Nesten 80 deltakere fra 12 medlemsland var samlet til FEIF-konferanse i Oslo siste helgen i april. Der var det viktige paneldiskusjoner og årsmøter for alle FEIF-avdelinger.

Flere viktige temaer sto på agendaen. Slik som fremtiden for VM og WorldFengur, arbeidsprosessene i FEIF og gjeldende vaksinasjonskrav for influensa og herpes, for å nevne noen.

Deltakerne presenterte utviklingen og aktivitetene i de forskjellige FEIF-

medlemslandene for hverandre, noe som blant annet munnet ut i en diskuterte rundt temaer som hestens velferd ved arrangementer. Basert på presentasjonen om beslutningsprosessen i FEIF, var det en generell enighet om at det er viktig å sikre en god kommunikasjon og oppdatering om utviklingen i alle land.

FEIF Avlsmøte

18 deltakere fra 10 FEIF-land deltok på avlsmøtet. Flere av dem var nye i sine verv. Siden dette var det første fysiske årsmøtet siden 2020, var det mye å diskutere. Som vanlig var agendaen lang, med flere utkast til forslag til endringer i regelverket.

FEIFs Avlsavdeling planlegger å arrangere et seminar og eksamen for nye avlsdommere, et seminar for nasjonale avlskomitémedlemmer samt en workshop for WorldFengur-registratorer høsten 2022. På møtet ble det videre opplyst

at det er så langt er planlagt rundt 45 internasjonale avlsutstillinger og det er satt opp dommere for alle.

FEIF Utdanningsmøte

Også utdanningsrepresentantene møttes under konferansen. De diskutere ulike temaer i en workshop.

Det er klart at utdanning kan sees på som et lim mellom mange deler av organisasjonen, slik som å kombinere dommer- og trenerseminarer. Det skal også gjennomføres en undersøkelse rundt de ulike nasjonale kravene, med mål om å oppnå harmonisering og gjensidig aksept mellom medlemslandene.

FEIF Fritidsridning

Utvalget diskuterte mange ulike temaer rundt fritidsridning fra en lang agenda. Hvert møtende land presenterte et spesielt prosjekt for å gi ideer til aktiviteter

Delegatene fra 12 medlemsland samlet i Oslo siste helgen i april.

som kunne kopieres til de andre landene.

Basert på disse presentasjonene bestemte gruppen seg for å ta i bruk en norsk modell med turkonkurranse. Noe som har vært en stor suksess i Norge, og som engasjerte flere hundre ryttere i 2021.

Det ble også bestemt at temaet for sommerens fotokonkurranse i FEIF vil være «Vennskap».

FEIF sportsmøte

Også sportslederne kom sammen. De hadde fokus på Delegatforsamlingen 2023, der det kommer opp flere saker.

Blant annet om ørepropper skal tillates som utstyr, harmonisering og omorganisering av eliminerings- og diskvalifikasjonsreglene i sport, ideer for

å forhindre enorme finaler, muligheten til å starte i mer enn én tøltprøve og i mer enn én fire- eller femgangsprøve i én konkurranse og en annen måte å registrere lag på i verdensmesterskapet. For å nevne noe.

Det kom også frem at Gædingafimi er i ferd med å bli er oversatt fra islandsk til engelsk og tysk. Andre temaer var bruk av videobevis, bedømmelse av tempo i femgangsøvelser og om man kan ri T2 og T1 i hvilken som helst rekkefølge.

FEIF Ungdomsmøte

De nasjonale ungdomsledere gikk gjennom de vanlige prosedyrene for rapporter fra landene, og diskuterte hvordan vi kan forbedre tidligere arrangementer, og forberede fremtidige

arrangementer, spesielt den neste FEIF Ungdomsleir som er planlagt sommeren 2023. Den blir i Finland.

Man opplevde der at man kom tilbake til det samme spørsmålet: hvordan kan vi forbedre kommunikasjonsflyten mellom FEIF og de aktuelle personene i medlemsforeningene? Der er en utfordring.

Kilde: Feif.org

Fokus på seksuell trakassering

Det resulterte i en åpen og fruktbar diskusjon om seksuell trakassering, med særlig referanse til hestesport.

slik at de fanger opp problemstillingen og har en sanksjonsmulighet ved uønskede episoder.

Teamet har ikke tidligere vært oppe til så grundig og åpen debatt i FEIF, som i Oslo.

Selv om temaet selvsagt ikke er nytt, er det på mange måter elefanten i rommet, som få vil ta tak i. FEIF oppfordrer nå sterkt alle medlemslandene til å diskutere, gjennomgå og/eller tilpasse sine regelverk

På FEIF-konferansen i Oslo ble også det alvorlige teamet seksuell trakassering diskutert.

NIHF var vertskap og leder Heidi Andersen ble dermed kastet rett inn i en internasjonal lederdebut. Det gikk knirkefritt.

Isihest IIsihest sihest

Ingeborg Steinnes Ivesdal driver Isihest i Bjerkreim i Rogaland i samarbeid med samboeren, David. David skor også hestene og gjør forefallende arbeid

Ingeborg har drevet med hest og ridning fra hun var liten og har bred erfaring Hun har konkurrert i både sprang og dressur før hun forelsket seg i islandshesten Erfaringen fra tiden med ridehester tar hun med seg i det daglige arbeidet med islandshest. Ingeborg er opptatt av å ha godt gjennomridde hester som svarer for hjelperne på en myk og avslappet måte Det er viktig for Ingeborg å bygg stein for stein i utdanning av både hest og rytter.

Ingeborgs tanke om å bygge stein for stein har vist seg å fungere godt, hun har trent opp flere hester fra ungheststadiet til topp konkurransehester Spesielt kan Stali fra Fossanmoen som Ingeborg temte, gangsatte, trente og red på Nordisk mesterskap med i 2014 nevnes.

Skarstad Islandshester består av Steinar, Marie Cecilie og Johannes Kolnes Marie Cecilie og Johannes har drevet med islandshester siden 70-tallet og deres sønn, Steinar er heldigvis minst like interessert som dem!

Familien driver med avl, og Steinar temmer, gangsetter og trener hestene. Dette er en oppskrift som fungerer godt, og det er stadig nye hester fra Skarstad som gjør det bra både som avlshester, ridehester og konkurransehester. Skarstad har fem førstepremierte hopper som de bruker i avlen. Å bruke godt hoppemateriale kombinert med gode hingster er et essensielt punkt i deres eget mål om å avle gode og fornuftige hester som alle kan ri.

Steinar har hele livet vært brennende interessert i hest, og har de siste årene tatt og har de siste årene tatt over store deler av driften på Skarstad Han har fått være mye hos Tone og Per Kolnes som barn og fikk mye erfaring og lærdom Hver sommer gjennom barneårene reiste han til venner og kjente både i Norge og utlandet som drev med hest for å få arbeidserfaring.

store staller

Villaen er 300 kvadratmeter stort og tilbyr overnatting for inntil ti personer i høy standard Villaen er smakfullt innredet med stort kjøkken og oppholdsrom, boblebad, isbad og badstue. Selv om stallen ikke er en del av opplevelsen når du leier villaen, er det et hyggelig tillegg for hestefol

luftegårder

Hårmagi er kanskje frisørsalongen i Sandvika, Bærum, med høyest andel kunder som driver med islandshest. Malin Mortensen eier og driver Hårmagi Hun er selv en aktiv rytter

Det kan være vanskelig å holde kontakten mellom kurs, stevner og andre arrangement Hårmagi har blitt en møteplass Her snakkes det hest samtidig som en får den aller beste velværeopplevelsen.

Malin Mortensen visste tidlig at hun skulle bli frisør Som liten var hennes kreativitet ustoppelig. Blant annet ble dukker og barbier frisert og klippet etter alle kunstens regler Malin var ambisiøs og reiste som 16-åring til London for å ta en del av sin frisørutdanning hos Vidal Sassoon. Hun valgte i tillegg å skolere seg som Makeup artist for teater, film og foto

Etter noen år med hår, teater, foto og film åpnet hun Hårmagi AS Hun ville skape noe helt unik, unngå store sentere, kjeder, pålegg og begrensninger

Villaen ligger for seg selv og har 360 graders utsikt Det er usjenert og rolige omgivelser og nordlys er absolutt noe man kan oppleve. Gjester som har besøkt Hrafntinna tidligere får ikke rost villaen, lokasjonen, fasilitetene, kommunikasjonen eller selve oppholdet nok - en titt på tilbakemeldingene på for eksempel Air BNB er absolutt å anbefale!

Hrafntinna passer både for store familier på ferie, forretningsreiser eller vennegruppen som endelig har klart å samles for en felles ferietur Det er mulig å leie villaen for både korte og lengre perioder.

Ta en titt innom Hrafntinna Villa på Instagram for å se det ting på Island, rasjon.

Ønsket var å skape et solid faglig miljø og knytte til seg de beste håndverkerne i velværebransjen. Slik ble Hårmagi til for 27 år siden

Hårmagi har seks frisører og tre behandlere som alle er håndplukket av Malin. Trivsel og glede på jobb står sentralt samtidig som alle deltar på kursing, inspirasjonsturer, messer og show Frihet under ansvar har vært og er nøkkelen for Hårmagi sin suksess. De ansatte hos Hårmagi styrer og organiserer selv sin hverdag

Konseptet fungerer godt, og de ansatte forteller om et godt miljø med svært høy trivsel Noen av de ansatte har vært hos Hårmagi i 22 år!

Velkommen til en hår- og hesteprat!

På tur i islandshestens hjemland

Pandemien er over og det er igjen klappet og klart for de populære rideturene på Island. Etter to år i isolasjon er det greit å friske opp hukommelsen på hva det dreier seg om.

Her får du et innblikk i hvordan det kan være å ri på flere-dagers-turer på Island. Dette er kanskje først og fremst for deg som kanskje aldri har vært på Ísland eller aldri har vært på en ukestur til hest.

Bare du er en vanlig habil rytter, kan vi love deg en flott tur – selv om du aldri har ridd islandshest før, eller aldri ridd på en fleredagers-tur før. Her er det ikke den høye beinløften som teller …

Unikt

Det unike er først og fremst at vi rir med en løshestflokk. Da er det i snitt med ca. fire hester per gjest. Og antall gjester på fleredagers-turer er stort sett på rundt åtte til femten.

Mulighetene er de beste for å finne en hest der du kan få oppleve den helt perfekte

match mellom hest og rytter.

Selve opplevelsen med flokken er spesielt. Det er noe du kommer til å huske resten av livet. Vær oppmerksom på at det er stor forskjell mellom gårdene når det gjelder det å være med å lede løshestflokken. Hos noen er dette bonden og hans folk som står for det. Andre lar gjestene ta aktiv del i driftingen av hestene.

Ridetur Tekst: Gert Heiberg, foto: Mette Sattrup

Det er enorme opplevelser fra hesteryggen på ridetur på Island. Foto: Mette Sattrup

Island er dekket av gode ridestier og her rir du i åpent terreng; det er ikke mye skog som ødelegger for utsikten! Med en beliggenhet langt mot nord (ca. tilsvarende Nord-Trøndelag) kan vi nyte de lyse sommernettene. Og se sola glitre i isbreene.

Mange slags turer

Det er mange ulike kriterier vi kan «sortere» etter: Som f.eks. tid på året, hvor på Island, lengden på turer, lengder på dagsetapper, hvor «røff» turen er, om den er en «tema-tur» og så videre.

Fordi vi mennesker jo er forskjellige, kan samme turen oppleves veldig forskjellig av ulike personer. De vurderingene du finner her, er i hovedsak summen av de mange tilbakemeldinger jeg gjennom årene har fått fra gjester på tur. En tur som én person ikke synes noe om, kan være en tur som en annen person synes er helt topp. Det aller, aller meste av det som tilbys av flere-dagers-turer på Island, finnes på nettet.

Hvor?

De fleste turene går i områdene i sør-vest og langs nordkysten.

Selv om man kan oppleve «all slags vær» i

løpet av noen dager – selv snø midt i juli - er det nok slik at det er varmere og mindre nedbør i nord og noe mer fuktig klima i sør. Og selvfølgelig kaldere i fjellet i innlandet.

Det er en del områder med spesielt spektakulær natur. Les mer om f.eks. Mývatnområdet, Kjölur, Landmannalaugar, Þorsmörk, þingvellir, Snæfellesnes og Sprengisandur.

Sesongen for flere-dagers turer er fra midt juni til om lag september. Det mest alminnelige er turer som er på ca. én uke. Men det finnes også både kortere og lengre. I 2022 er den lengste på 35 dager. Dagsetappene er vanligvis på omkring 20/25 til 40/45 km. I dag-for-dag turbeskrivelsene er som regel dagsetappens lengde angitt. Lengden gir ofte seg selv etter beliggenheten på hyttene vi overnatter i.

De mer «tøffere» turene kan ha flere dager i strekk med ca. 40 km hver dag. Det finnes også de tilbydere der de fleste adagsetappene kun er på ca. 20 km.

Tematurer

Her må først og fremst nevnes Hestesamlinger. De fleste og beste er i nord

i perioden midt september – midt oktober. Sauesanking er også spennende. De finnes over hele landet.

I tillegg kan du finne f.eks. foto-kurs-tur og strikke-kurs-tur. Er dere en gruppe som ønsker å ri sammen og å ha en tur “for dere selv”, er det gode muligheter for det hos flere av tilbyderne. Dere bør nok være minst åtte stykker.

Det serveres vanligvis god, islandsk husmannskost. Så det går mye i fisk og lam. Hos de fleste er det mulig å få vegetarkost. Det må bestilles samtidig med turbestillingen. Vi smører selv egen lunsj fra frokostbordet. De fleste selger øl/vin. Husk å ha med pengesedler.

Overnatting er stort sett på «gjeterhytter». Det er varierende standard. Noen steder sover alle i samme rom. Det er også mulig å finne turer basert på at man ligger stille på en gård og blir kjørt med buss til/fra hestene hver dag. Da slipper man det å pakke sammen og opp igjen hver dag. Det finnes også turer basert på hotell-overnatting. Men da er vi i en helt annen prisklasse.

Vilt, vakkert og vått får en ny betydning på rideturene på Island. Foto: Mette Sattrup

Stor eller liten?

Det finnes tilbydere til alt fra «den lille gården» med én tur per sommer for små grupper - til de helt store.

Det finnes også noen gårder som har rettet seg inn mot bestemte markeder. Ett eksempel er Hekluhestar som ofte har en majoritet av fransktalende gjester.

En generell karakteristikk er at de store på den ene siden har en god grad av profesjonalitet og på den andre siden blir preget av «masseproduksjon». Hvor mange gårder det er som tilbyr flere-dagers-turer varierer litt. Anslagsvis femten til tjue kan regnes med til de som driver profesjonell virksomhet. Noen av de store har enkeltstående gårder som de har knyttet til seg.

Mange har fancy hjemmesider. Men ikke la deg blende av det. Det er kvaliteten på turen som teller.

«DE FIRE STORE»

Eldhestar drives fra Hveragerði i nærheten av Selfoss. De har turer over nesten hele Ísland, men med hovedvekt i sør.

Íshestar er også store, men basert på turer som de enkelte, lokale hestebønder gjennomfører. De har turer nesten over hele Ísland.

Íslandshestar er noe mindre enn sine to «storebrødre». De baserer seg også på turer som de enkelte, lokale hestebønder gjennomfører. De har turer både i sør og nord.

Exploring Iceland - Dette er en tilbyder som baserer seg på å selge turer som er produsert av lokale

hestebønder – plukket ut etter strenge kvalitetskriterier. De har også flere turer som kan kjøpes av lukkede grupper.

De litt mindre

Det finnes også «et utall» av små og store hestegårder som tilbyr flere-dagers-turer. Alle kan ikke omtales her. Vi tar med et lite utvalg av de som har holdt på lenge og som oppleves å ha en god grad av profesjonalitet.

Saltvik ligger like ved Húsavík i NordÍsland og har for det meste turer i dette området.

PolarHestar ligger ca. 30 km utenfor Akureyri. De har turer i området. Har en del turer med litt kortere dagsetapper.

Buss eller fly mellom Reykjavík og Akureyri flere ganger daglig.

Steinsholt ligger ca. 30 km utenfor Selfoss i sørvest. Har flere langturer med relativt lange dagsetapper.

Wildeness Center er et spesielt sted. Det ligger ca. 50 km utenfor Egilsstaðir i ØstÍsland. De har ikke mange turer. Naturen her er veldig forskjellig fra resten av landet. Du kommer ikke nærmere Naturen enn her. Det går fly mellom Reykjavík (Sentrum) og Egilsstaðir.

Det tilbys alle varianter av turer. I artikkelen tar vi deg gjennom de vanligste.

- og noen litt mindre

Bernt & Gabrielle Severinsen Sesongsnakk:

Bernt og Gabrielle Severinsen har islandshest som en felles lidenskap. Det startet helt tilbake til 1986 da Gabrielle fikk sin første islandshest.

- Hun holdt jo allerede på når vi ble sammen i 1990 og på den måten var løpet lagt for meg. Skal man være sammen med ei hestejente, må man være med i stallen, ellers blir det lite tid sammen.

Bernt og Gabrielle startet sammen på Fjordane Folkehøyskole og dit hadde de med seg Logi, en islandshest som Gabrielle kjøpte på en tur til Island i forbindelse med Landsmot. Hesten kom til Norge samme uka som de ble kjærester.

- Logi var en vallak på fem år som jeg etter hvert fikk starte litt stevner på. Selv hadde jeg ikke mye hesteerfaring fra tidligere og det at jeg traff Gabrielle var helt utslagsgivende

for min del. Etter det har det bare ballet på seg, og i 1993 kjøpte vi Vidja fra Skaney, som er bestemoren til Tigull. Han er den hesten som har gjort mest for oss, både i sporten og i avlen.

Tigull fra Kleiva var Bernt sin tidligere konkurransehest, men Gabrielle har overtatt og er nå i sin fjerde sesong med stjernehingsten.

- Nå satser jeg på Terna, en datter av Tigull. De er på mange måter like og begge er veldig sterke i tølt. De har kvalitetene som må til for å ri på toppnivå, sier han.

Tigull som straks blir 16 år er fortsatt den

eneste som noensinne som er kåret med 10 for sakte tølt og 10 for sakte galopp. Som femåring vant han klassen for hingster på VM, og året etter etablerte han seg i sporten som en av verdens beste tøltere.

Gjennom årene har han etablert seg som en topp avlshingst og ble som første norskfødte hingst tildelt 1.premie for avkom i 2019.

- Vi har vært heldige som har fått fram en superstjerne som igjen leverer avkom med topp kvaliteter. En ting er at han selv har gjort det bra, men flere av hans avkom gjør det godt i sporten. På Østlandsmesterskapet var det flere avkom helt i toppen. I firegang var to av det tre på topp avkom etter Tigull.

Tekst: Anette Andersgård Helle

Bernt og Gabrielle, her sammen med Terna fra Kleiva og Tígull fra Kleiva. Terna er datter av Tígull. Foto: Mette Sattrup

Sesongsnakk

I tøltklassen ble det trippel med Tigull på topp etterfulgt av to av hans avkom. Akkurat det skjedde også på NM i fjor, og så vidt vi vet har det aldri skjedd tidligere. Det tegner godt avlsmessig, sier han.

Under Østlandsmesterskapet på Momarken travbane var Tigull igjen best i T1. Rett bak havnet Terna fra Kleiva og Komet fra Skog, begge etter Tigull selv. Bak de gode resultatene ligger det målrettet avl, bevisst trening og hardt arbeid.

- Først og fremst må ha man ha topp hestemateriale, det hjelper langt på vei og uten vinner man ingenting. God ridning er selvsagt viktig og mye oppnås gjennom treningsarbeidet. Vel så viktig gjelder det å forvalte hesten på en god måte. Det er lett å ta ut for mye med en gang. For å unngå skader og overbelastning, må man passe på å gjøre ting riktig. I tillegg er det viktig å være oppdatert og til enhver tid vite hvilke føringer dommerne følger og sette seg inn i nye ting i reglementet. I tillegg til å tro på det en selv gjør er det svært viktig å la seg inspirere av andres fremgang. Det er en øvelse i seg

selv, men utviklingen stopper fort opp hvis en slutter å se på hva andre holder på med, konstaterer han.

Tigull står registrert med godt og vel 140 avkom.

- Alle blir naturligvis ikke topp konkurransehester, men de fleste har det som skal til for å bli gode ridehester. Tigull har allerede bevist avlsverdien ved at mange av avkommene har kommet til kåring. En høy andel av de er høyt kåret. Han lager gode tøltere, men ser en på resultatene fra sporten gir han også gode gangartshester.

For Bernt og Gabrielle er det ekstra gledelig å se den lekre hingsten levere fine avkom til andre avlere.

- Når vi lager føll for er det med et ønske om å lage våre egne drømmehester. Det er derfor stor stas å se at andre avlere lager sine drømmehester med han som far. Vi er veldig tilfredse med at han leverer så godt som avlshingst. Det finnes mange hingster en kan benytte, men det er få som produserer den

samme kvaliteten, sier han og legger til:

- Det er gøy å være med på å skape avlsframgang og god dynamikk i både sport og avl for andre enn seg selv. Vi er bare en liten brikke i det store puslespillet, men forhåpentligvis setter Tigull ett solid avtrykk etter seg som avlsforedler.

Hovedmålet i år er å prestere helt på topp på både Norgesmesterskapet og Nordisk Mesterskap.

- Det er det største i sporten i år og blir også en god målestokk for neste år. Denne sesongen blir Nordisk Mesterskap hovedmålet, men den fungerer også som en oppkjøring til neste års VM-sesong. Etter 2023-sesongen kommer vi til å fokusere mer på avl enn sport. Det er litt lengre planer, men det er viktig å ha en langsiktig plan for hestene våre, konkluderer han.

Etter flere sesonger med Bernt, er det nå Gabrielle som rir Tígull. Her vant de T1 senior på NM i 2021.

Disse er på lagene

Her kan du se hver som er tatt ut til NIHFs U23 og Elitelandslag.

U23-laget:

Emma Skårbø

Synne Jacobsen Ness

Frøydis Musdalslien

Grete Fostervoll Flemmen

Vilde Sønderland Viken

Maren Brandsgård Skaug

Aida Bu Lofstad

Julie Thorsbye Andersen

Hedvig E. Enerstvedt

Bina Rambo

Elisa Lund Iskov

Ingrid Sofie Krogsæter

Aksa Mortensen

Hedda Bjørnstad Larsen

Malene Skjold Pettersen

Caroline Gleditsch Holstad

Steinar Clausen Kolnes

Norsk Islandshestforening ble stiftet i 1970, men på grunn av pandemien ble det først mulig å gjennomføre jubileumsfesten i november 2021.

Sigrid Rypdal Gjul

Celine Berild Vold

Anders Berget

Lotte Thoresen

Luisa Sem

Herman Gundersen

Maria Gjellestad Bosvik

Malin Bosvik

Karoline Ilseth Dahlø

Emilie Gjellan

Bjørg Fostervoll Flemmen

Skadet

Skadet:

Fikk sesongen spolert

- Jeg var 12 år når jeg begynte å ri på rideskole. Etter hvert ville jeg og ei venninne ha egen islandshest. Vi fant en annonse i avisen hvor det var to islandshester som trengte hver sin fôrrytter ett par dager i uka. Der startet det hele og vi var der ett og et halvt år før jeg kjøpte min egen,

forteller hun med et smil.

At det ble islandshest, var for det meste basert på islandshesten hun hadde hatt på fór. Han var også den som introduserte henne for konkurranser.

- Jeg var på stevner med han et par ganger mens jeg hadde han på fôr. Også skulle hun som eide han på utveksling ett par uker. Da meldte jeg meg på to stevner innimellom det og la opp eget treningsopplegg. Mellom de to stevnene var det stor forbedring og det åpnet interessen min for å konkurrere, mimrer hun.

33-åringen har kun hatt islandshest og ble aldri fristet av de andre rasene på rideskolen.

- Der hadde jeg blant annet sansen for en araber. Han var ikke like lat som de andre. Men at det ble islandshest tror jeg

har med at det er en såpass trygg rase. De er allsidige og passer til de fleste. Størrelsesmessig er de veldig enkle, og det ble lettere for foreldrene mine som ikke var veldige erfarne. Jeg har aldri hatt behov for å prøve noe annet, konstaterer hun.

Det blir mye tid i stallen i løpet av en uke.

- Har jeg fri, er jeg gjerne i stallen hele dagen. Jeg driver et ridesenter sammen med foreldrene mine og vi har plass til 20 hester. Vi har litt hest hos Steinar Clausen Kolnes i Haugesund, det er kun unghester og avlshopper. Her hjemme har vi fire hester som er våre og resten av boksene leier vi ut, forteller hun.

Hun er takknemlig for all hjelp hun har fått av foreldrene sine.

- Det betyr alt. Jeg hadde ikke vært her jeg er i dag uten så god støtte av foreldrene mine, både økonomisk og tidsmessig. De

Tekst: Anette Andersgård Helle

Veronica Høgsveen

Våland fikk sesongen spolert i år, men ser fremover til neste sesong. Hun startet med islandshest av en tilfeldighet og har de siste årene regjert med Gáski frá Vindási.

Veronica og Gáski har flere ganger blitt Norgesmestre. Her fra NM i Tresfjord. Foto: Gry Elisabeth Visnes Nedal

hjelper meg så jeg får kabalen til å gå opp og gjør det mulig for meg å reise så mye rundt. Vi bor på litt feil kant av landet med tanke på hvor idretten er stasjonert og da blir det litt reising.

Skadet

Før NM i sommer pådro Gáski seg en skade.

- Jeg tror alle idrettsutøvere vet hvordan det føles når man blir satt ut av skade. Han var fin før sesongstart og vi hadde en relativt god start på sesongen. Vi lå godt an, men så skjedde det noe på Biri etter første gjennomløp i speedpassen. Når jeg tok han ned fra pass, mistet jeg han litt i kryssgaloppen. I trav var han stokk halt. Da måtte jeg trekke meg fra andre gjennomløp. Vi fikk veterinær til å se på han der borte, men det var begrenset hva vi fikk gjort ut.

Det var lenge fram og tilbake om de skulle la han stå igjen på Biri, men Veronica ville ha han hjemme for å ha bedre kontroll på han.

- Dyrlegen vi vanligvis bruker var sykmeldt, så vi måtte bruke en dyrlege som ikke kjente oss eller hesten. Det endte med at de fastsatte at han hadde leddbetennelse. Jeg klarte ikke helt å falle til ro med det, siden de sjeldent blir akutt halte, erindrer hun.

Han ble fin mellom stevnene og de rakk St.Hans–stevnet. Deretter merket Høgsveen Håland at noe var galt.

- Jeg tok det veldig rolig etterpå og han virket klar til NM. Der hadde jeg ikke noe håp om hvordan det skulle gå. Vi kom til Haugesund og der virket han helt okei.

Kjentes feil

Men i oppvarmingen kjente hun at det var noe rart og hun ble usikker. Det var det helt tydelig at han ikke var som han skulle.

- Han kastet seg over i galopp og viste at han hadde tydelig vondt, så jeg trakk meg. Det var veldig skuffende når man har hatt en god start på sesongen. Men man må ta det for det det er og få det i orden. Vi får bare bruke lang tid og bygge han opp igjen.

Det ble deretter påvist skade på gaffelbåndutspringet.

- Nå holder vi på med sjokkbølgebehandling. Han har fått to runder og skal ha en til, forteller hun og fortsetter:

- Det tar et halvt års tid med opptrening, så han skal få det rolig ut året. Jeg har ikke noe hastverk og skal bruke god tid.

Lovende femåring

Sammen med foreldrene har hun flere andre hester hun kan bruke tiden på i mellomtiden.

- I tillegg til Gáski har vi ei hoppe som er syv år. Det er turhesten til mamma. Også har vi en seks år gammel hingst, som er etter Gáski og bestemoren til den er min første hest. Det er litt spesielt. Også har vi en fem år gammel islandshest etter Tigull

Skadet

fra Kleiva, som Steinar Clausen Kolnes viste i sommer.

Femåringen skal hun ta med ut for å introdusere for stevner.

- Han er veldig ung, men jeg skal ta han med meg lokalt, for han må ut å se verden litt. Ellers har jeg foreløpig ingen som er god nok til å dra på de store stevnene.

En medalje i VM er det som står øverst på ønskelista.

- Om jeg klarer det med den hesten jeg har nå er ikke sikkert. Jeg må ha raskere tider enn jeg har. Frem mot denne sesongen trente vi mye på en raskere start i startboksen. Det er mye tid å ta inn der,

Den store drømmen er medalje i VM, men på veien har den raske duoen allerede enorme mengder NM-gull. Foto: Christine Thorsen

STORSLEM FOR BERGKÅSA

Avlsvisningen på Seljord ble en suksess for Bergkåsa og Elisabeth Saga og Sigtryggur Benediktsson. Stuptrøtte, utmattede, men glade reise de hjem med de to høyest bedømte hoppene.

I tillegg er de avlerne bak treneren, datter Liv Runa Sigtryggsdottir, som også noterte seg som trener for visningens eneste førstepremierte hingst.

Dommerne Elisabeth Trost, Heimir Gunnarson og Nina Bergholtz fikk se 29

hester til dom på Seljord den andre helgen i mai. Totalt ble det fire førstepremier og 13 andrepremier. Fire av hestene ble kun eksteriørbedømt.

- Vi har fremdeles ikke «landet» helt, stråler Elisabeth en håndfull dager etter den strabasiøse helgen.

Oppsamling

Hun betegner visningen nærmest som et oppsalingsheat i avl, takket være de siste årenes coronaproblemer.

- Vi er selvfølgelig strålende fornøyde med helgens resultater. Dette ble på en måte en oppsamlingsvisning for oss, da vi har utsatt å vise flere av hestene i vente på at visningsrytteren vår fikk til å komme. Det har de siste årene vært vanskelig grunnet pandemien. Våre trenere har hatt nok å

gjøre i vinter, og det er veldig deilig å få lønn for strevet i form av gode resultater, sier hun.

Saga legger ikke skjul på at når man har så mange hester med på visning, så er det både oppturer og nedturer.

- Denne gangen ble det heldigvis flest oppturer. Vi er utrolig stolte over Lukka fra Bergkåsa, som virkelig fikk vist frem hva hun har i seg. Hun er en veldig spesiell hest som stadig utvikler seg i positiv retning. Vi tror at hun har kapasitet til å gå i en enda høyere dom dersom alt klaffer på samme dag, men for nå for det være bra med visninger på henne. Hun skal etter planen bedekkes i år og blir et flott tilskudd til avlen vår, forteller hun.

Lukka fra Bergkåsa, samlet 8,26 Foto: Eirin Rauø

Tekst: Stein Larsen

Opptur

Når hun blir bedt om å trekke frem den virkelige oppturen etter suksesshelgen, bruker hun ikke lang tid.

- Helgens store opptur var flotte Milljon fra Bergkåsa, som gikk til en totaldom på 8,06 som 4-gjenger. For rideegenskaper uten pass fikk hun hele 8,60, som er utrolig bra. Det ble felt noen gledestårer når dommen ble lest opp. Dette er en veldig lovende unghoppe fra Liv Runa sin egen avl. Hun har en flott utstråling og har utviklet seg veldig fort de siste månedene. Vi gleder oss til å se hva hun kan få til på konkurransebanen de kommende årene, sier hun stolt.

Også for resten av flokken gikk det bra.

- Ja. Vi er veldig fornøyde med de

resterende hoppene Tilvera fra Bergkåsa (7,97), Framsyn fra Bergkåsa (7,90), Sigurros fra Bergkåsa (7,89) og Sprengja fra Bergkåsa (7,74). Vi vet at alle har mer å gå på, men de viste seg veldig flott frem og vi er veldig stolte avlere, sier hun.

Krevende

Saga mener det nye bedømmelsessystemet krever i større grad «komplette» hester, som har kommet langt i utdannelsen sin. Det tror hun de har hatt fordel av.

- Vi føler vi har godt utdannede hester i forhold til alder, men de skal også ha dagen sin. I utdanningen til hestene går det hele tiden opp og ned, og det er vanskelig å få timingen helt riktig for de yngste i forhold til visning. For eksempel fant Sprengja «passknappen» samme uke som visningen, noe som resulterte i

Avlsvisning Seljord

en fin passkarakter, mens tølten ble helt klart svekket av denne, for henne, nye gangarten. Om et par uker er hun nok helt på plass igjen. Slik er vanskelig å forutse, men vi tar lærdom av helgens erfaringer og ser frem til å jobbe videre med hestene våre, sier hun.

Med seg hadde de også visningens eneste førstepremiehingst.

- Bjartur fra Strandarhjaleigu er en hingst vi er veldig glade for å ha hos oss i bedekningstjeneste. Han har flotte dommer fra før av, men vi syntes det var viktig å få vist han mer frem for det norske publikum. Han var virkelig flott, og dommen han gikk til nå er den beste han har etter det nye bedømmelsessystemet, forteller hun.

Milljón fra Bergkåsa, samlet 8,06

Foto: Eirin Rauø

Vatnalilja fra Kringeland, samlet 8,07

Foto: Eirin Rauø

Hedda Finseraas Moldestad Sesongsnakk:

Hedda Finseraas Moldestad holder til i Trondheim og bruker all sin fritid i stallen. Hun har vært på flere stevner med sin Kolbeinn fra Skjálg og sanket flere rekorder denne sesongen.

Selv om det endte opp med islandshest, var det ikke der det startet.

- Jeg begynte først med shetlandsponni, men så hadde mamma noen venner som kjente noen med islandshest. Da startet jeg å ri og ble raskt bitt av basillen, smiler hun.

- Det er en rase man begynner med og fort blir «stuck» med. Det er noe ekstra med gangartene og de har et fantastisk lynne.

14-åringen står oppstallet på Stall Gjervan ved Jonsvatnet. Der har hun det som plommen i egget.

- Jeg har vært på den stallen i tolv år og trives veldig. Gjennom årene har jeg fått mye hjelp av Ingjald Åm og dem. Han har masse hester, så jeg prøver å hjelpe til med å holde hestene i gang. Han har lært meg masse. Alt fra unghester til vaksine, forteller hun.

For tiden er det kun Kolbeinn fra Skjálg hun eier selv, men hun bidrar godt i stallen til Åm med trening av hestene.

- Jeg har Blökk frá Skjálg i trening. Hun har jeg trent siden hun var tre år, så det er artig å ha fått trent henne så lenge. Målet er at hun skal stabilisere seg. Ellers hjelper jeg Ingjald med å trene flere av hestene når det trengs.

Hun tilbringer mye tid i stallen sammen med sine firbeinte venner.

- Jeg er i stallen fem-seks dager i uken. Da reiser jeg i stallen etter skolen og er der til

sent på kvelden. Hestene trenes fem dager i uken, og har to dager der de får lov til å kun være hest. Det går fint å kombinere med skolen siden jeg er så heldig at jeg har noen som kan ordne hestene, om jeg ikke har mulighet til å dra i stallen, forteller hun.

Sammen med Kolbeinn blir det mye trening i skog og mark.

- Der trives han best! Det gjelder å holde treningsgleden hans oppe, så jeg har kun en eller to dager på bane eller i hall. Han får litt kondistrening for å sørge for at han ikke blir sliten når stevnesesongen begynner, ellers er det lange klatreturer og variert trening.

Ungjenta har nettopp begynt i tiendeklasse og har planene klare for fremtiden. Det blir ikke hest som yrke, men hun håper på å kunne bruke hesten i jobben.

- Jeg har en liten drøm om å bli psykolog og ha med hesten inn i det. De er psykologer selv og kan hjelpe de som sliter. Jeg håper også på å få holde på med

Tekst: Anette Andersgård Helle

Hedda og Kolbeinn begynner snart vintertreningen til neste sesong. Foto: privat

trening av hest og bli ridelærer etter hvert, konstaterer hun.

Moldestad setter stor pris på å ha et fristed i stallen.

- Det betyr mye å få være med hestene. De er helt fanatiske dyr. Når man har en slitsom dag og rir seg en tur, er man fri for alt, konstaterer hun.

Sesongen er snart ved veis ende, og for duoen har det gått over all forventning.

- Det har gått veldig bra. Vi har ikke vært på mange stevner, men de stevnene vi har vært på, har vi fått nye rekorder nesten hver gang. Det blir en spennende vinter for å se hva vi får til. Det er først nå jeg har begynt å få ut Kolbeinn sitt beste. Nå begynner vi å samarbeide godt, sier hun.

Stevnet i Stugudal er det hun husker aller best.

- Mountain Gaites, hvor vi tok rekord i V1, var utrolig artig. Ellers har alle stevnene vært høydepunkt. Så nå gleder jeg meg til neste år.

I vinter skal hun jobbe med egen ridning og forbedre seg selv.

- Når rytteren rir bedre, merker hesten det. Da følger hesten etter og gjør det jeg vil.

Hun skal få hjelp av dyktige fagfolk.

- Jeg skal ri litt for Sofi Dybvad. Hun har jeg ridd for før og det funket bra. I tillegg skal jeg ha kurs hos Thomas Larsen. Han har hjulpet oss mye med egen ridning og

selve hesten, forteller hun.

T2 har vært drømmen lenge, og de er nærmere enn noensinne.

- Kolbeinn må jobbe med å bære seg selv mer – foreløpig går det ganske bra. Han kan gå et stykke på det, men kan finne på å rulle. Da gjelder det å trene mer på det, avslutter hun.

Foto: privat

Foto: privat

Kronisk syk:

Dyrene betyr alt

var han jeg skulle ha. Det var kjærlighet ved første blikk og han reiser aldri herifra, konstaterer hun.

Den seksten år gamle islandshesten kan brukes til det meste.

Fra den dagen hun fikk se bevegelsene til islandshesten visste hun hvilken rase hun vil ha.

- Jeg fikk etter hvert hest i konfirmasjonen min i 2000. Etter det har det bare ballet på seg. En periode hadde jeg en dølahest, men jeg ville ha en hest som var litt annerledes. Selv om jeg sa jeg aldri skulle ha islandshest, begynte jeg å se på rasen. Det både på grunn av størrelsen og at alle kan bruke de. Jeg har aldri vært på stevner, men jeg har ridd masse kurs, forteller hun.

Kvam er kronisk syk, og det var viktig å finne en snill hest – da passet Godi fra Nærheim perfekt.

- Jeg og Godi klikket med en gang. Etter å ha prøvd litt fant jeg ingen som han. Jeg ville ha powerbevegelsene, så i det jeg satte meg på han så visste jeg at det

- Han er en firegjenger, men jeg bruker han kun til dressur og tur. I tillegg har jeg ei som rir litt sprang på han. Jeg jobber med han mye fra bakken. Han bærer seg veldig fint og er flink i dressur. Han er en potet-islandshest, og blir med på det meste. Han kan tølt, men det kan jeg ikke, smiler hun.

Lovordene er mange om vallaken.

- Godi er bare så god å være rundt. Selv om han er veldig var, gjør han aldri noe galt. Han har en kompis på stallen som han herjer med. Da koser de seg. Til vanlig har jeg kun ei venninne som leier plass her, men om sommeren er det flere som kommer. Da blir det både tur og bane.

Kvam, som bor på en gård i Borhaug, setter stor pris på å ha Godi og sine tre hunder. Hun setter av all sin tid til øyenstenen sine og er glad for å ha noe å holde med.

- Ting tar litt lengere tid for meg og jeg må ha pause, så jeg bruker all min tid i stallen og med hundene. Jeg har tre hunder og startet opp med lydighet. To av de har jeg hatt i ti år, dermed startet det med hest først. Jeg hadde alltid hatt lyst på hund, men det tok litt før det passet inn. Konkurranseinteressen har kommet med årene, så jeg har startet en av de eldste hundene og den yngste på tre år, forteller hun.

Det er ikke vanskelig for Kvam å sette ord på hvor mye de firbeinte vennene betyr.

- De betyr alt. Jeg må holde kroppen i gang for å funke. Hadde jeg ikke hatt noe å gå til, så hadde jeg bare vært inne og sett på Netflix, ler hun og fortsetter:

- Siden jeg ikke har mulighet til å reise for å se på kurs, tar jeg nettkurs med Louise Strand. Det går kurs hver måned og jeg tar det som passer.

I sommer har hun hatt flere gode venninner som har pushet henne til å satse mer på noe hun brenner for.

- Målet er kom tilbake i dressuren på hobbybasis, avrunder hun.

Anita Kvam bruker islandshesten som en normal hest og startet tidlig med å ri. Hun er kronisk syk og setter stor pris på Godi og sine tre hunder.

Tekst: Anette Andersgård Helle

Foto: privat

BUF

Kari Egelandsdal BUF@nihf.no

Barn, Ungdom og Fritid

En fin og innholdsrik sommer er på hell og det er på tide å oppsummere litt.

BUF har siden sist vært med på å arrangere flere ulike aktiviteter. Den største og viktigste er Pinsestevnet, vårens vakreste eventyr! Pinsestevnet har vært savnet de siste to årene, og gleden var derfor stor når det var sikkert at vi fikk arrangere det igjen sammen med alle klubbene! Trail, flaggritt, kostymetølt og galoppløp var alt populært. Galoppløp fra startboks må være årets nye publikumsfavoritt, det må vi fortsette med! All ære til deltakerne i denne klassen, ingen av hestene hadde noen gang vært i startboks, men sjelden har vel en klasse med startboks gått mer effektivt, hestene gikk rett inn i boksene alle gangene. Publikum klappet og heiet ekvipasjene fra boksene åpnet seg til hestene var over målstreken.

Kostymetølten hadde vakre, morsomme, kreative og engasjerende deltakere også i år, og ble vunnet av bøndene fra sørlandet.

Nytt av fra årets pinsestevne var at vi i BUF arrangerte

egen rytterfest for barn og unge. Deltakerne fikk gratis pizza og vi hadde en hyggelig kveld med pizza, musikk og quiz.

Under NM ble det, tradisjon tro, arrangert et separat stevne for barnerytterne. Hver barnerytter fikk tildelt en fadder fra elitelaget som hjalp til med oppvarming og veileding for stevnet. Tusen takk til Faxi for et flott barnestevne, og tusen takk til fantastiske faddere! Under NM arrangerte BUF pizzakveld for deltakerne. Endelig hadde vi mulighet til å ha litt leker og sosialt på denne kvelden igjen. Det var en superhyggelig og sosial kveld med flotte barneryttere.

Partallsår hører også til å være FEIF-cup år, og vi skulle ha sendt fem deltakere. Dessverre ble arrangementet avlyst da arrangørlandet måtte gjøre en større innbetaling eller avlyse mens korona fortsatt preget verdensbildet i stor grad. I 2023 er det igjen tid for NIHF-cup, og invitasjonen til å søke om å få arrangere kommer ut tidlig i høst.

Når denne teksten skrives er det under to uker til NIHF Fjellfestival. Vi gleder oss til en fantastisk helg i vakre

Dommer/Utdanning

Vi har hatt en lang og flott sommersesong. Bak hver prestasjon en hest og rytter gjør, ligger det langsiktig og hardt arbeid. Vi er spesielt glad for at vi ser mye flott ridning, på sterke og harmoniske hester som er forberedt for den oppgaven de blir bedt om å utføre. Det vitner om at vi setter hestevelferd høyt. Bak mange prestasjoner arbeider det en dyktig instruktør som veileder, hjelper, støtter, oppmuntrer og deler av sin kunnskap.

landet stengte ned. Dersom du står i “faresonen” vil du få en epost om dette av utvalget.

Ine Smedbakken du@nihf.no.

På konkurransebanen setter dommerne sine karakterer, basert på dommerveiledningen, utdanning og erfaring. Noen ganger kan man oppleve at karakterene spriker veldig. Det er viktig å snakke om dette, både med instruktøren sin, og gjerne spørre dommerne på stevner hva som har skjedd. Det er ingen som blir opplyste om vi tisker og mumler, og ikke adresserer det vi lurer på eller reagerer på. Det er ikke alltid man får det svaret man vil ha, men å åpne for dialog er bra og viktig, og vil på sikt øke både vår kunnskap og innsikt. Spesielt på mindre stevner, der timene ikke er så lange, og ekvipasjene ikke så mange setter dommere pris på at man kommer og slår av en prat. Er det tid, er det bare fint å snakke sammen! Spesielt nå som mange stevner kjøres uten kommentarer, er det viktig at vi snakker sammen. Vi vil og minne om at man kan få kommentarer på stevner, men det fordrer at arrangør skriver ut skjemaer, og at dommerne får skrivere!

Utvalget minner om at alle må få registrert at de har vært på seminar nå i 2022. Vi hadde ikke seminarkrav under pandemien, men nå som livet er tilbake til «normalen» er det på tide å følge opp de forpliktelsene vi hadde før

Dommere sine krav er seminar minst hver annet år, og 3 stevnedager dømt per år. Instruktører sitt krav er seminar minst hvert tredje år (CPD). Du kan lese mer om seminarer i regelverkene, som ligger på nihf. no, under fanen Dommer & utdanning, dokumenter. Konsekvensene av å ikke opprettholde kravene er at man fjernes fra oversikten over godkjente instruktører/ dommere. Hvis man mister sin dommerlisens, må man ta kurs og eksamen på nytt. Man kan ikke miste sin instruktørutdannelse, men man fjernes fra listene om man ikke holder kravene. Hvis man vil tilbake på instruktørlisten senere, så er det bare å delta på et seminar og gi beskjed. Da legger vi deg inn igjen. Dette er for å sikre at de som står på listen er aktive og holder seg faglig oppdatert. Vi tar sikte på både dommerseminar og instruktørseminar før 2022 er over. Dere vil få epost om dette når datoer er satt.

Høsten og vinteren er tid for kurs. Hvis ditt lokallag er være med på kursbølgen, så ta kontakt på du@nihf. no! Vi tilbyr både dommerkurs,hestekunnskapskurs og B-instruktørkurs!

Vi ønsker dere en strålende høst, og håper vi ser dere i desember på Lillestrøm varemesse, der vi for første gang skal arrangere Norwegian Icelandic Horse Festival. Det skal bli en festival uten sidestykke, og vi gleder oss til opplevelsen!

Nytt fra utvalgene

Sportsutvalget

I skrivende stund så er det Nordisk mesterskap på Åland som står for tur. Vi gleder oss til å følge våre 41 ekvipasjer i både sport og gædingakeppni. Vi har gode ekvipasjer i alle klasser og håper på mange gode resultater. Vi er svært fornøyde med landslagsledelsens arbeid i forbindelse med årets landslag.

Årets stevnesessong er gjennomført. Alle stevnene som stod på terminlisten er endelig blitt gjennomført, til tross for tidvis økning av Covid-19 smitte.

Norgesmesterskapet ble arrangert av Faxi på Haugaland Hestesportarena. Et flott arrangement på alle måter. En enorm stå på vilje og et dugnadsarbeid av de sjeldne. Tusen takk!

I år valgte vi å ta ut årets landslag under ryttterfesten på NM. Dette fordi vi var sikre på at vi hadde gjort en grundig og god jobb i forhold til å ta ut det beste laget. I tillegg til at det har vært svært utfordrende med logistikk og planlegging i forhold til reisen til Åland. Det var derfor helt nødvendig for landslagsledelsen å samle lage for å gi og innhente nødvendig informasjon.

Endelig kunne også Pinsestevnet arrangeres igjen, et samlende stevne for sport og bredde. Pinsestevnet blir

arrangert i regi av NIHF og lokallagene med Anine Lund som stevneleder. Sportsutvalget v/ Torunn Nordvik var ansvarlig for digital innsjekk til pinsestevnet og vi mener og tror at digital innsjekk har kommet for å bli. Dette er tidsbesparende for arrangør og gjør det oversiktlig i forkant av stevnet.

Norgesserien nærmer seg slutten, så nå vil det ikke bli offentliggjort flere lister før lokallagsmøte hvor vinnerne kåres. Men fortsett å sende inn resultater for å sanke poeng.

Passgruppen har gjort en formidabel jobb med gjennomføring av passdisipliner på alle WR stevner i tillegg til pinsestevnet. Vi håper dette har vært med på å løfte interessen og kvaliteten for passridning i Norge.

Arbeidet mot Norwegian Icehorse Festival pågår for fullt og vi ser frem mot et Norges første innendørs WR stevne i desember.

Nå står høsten for tur og mange lokallag skal arrangere klubbmesterskap og andre stevner. Vi ønsker alle lokallag lykke til alle sportslige aktiviteter i høst.

SPORT

Sommeren ga oss tre avlsutstillinger, i Seljord, på Biri og i Haugesund. Totalt endte vi på 47 fullbedømte hester og 13 hester som er vist kun til eksteriør. Det er på nivå med det som har vært normalen her til lands de siste årene, men målet må være å øke andelen viste hester noe neste år.

Avlsutvalget vil rette en stor takk til lokallagene som bidrar med mannskap slik at utstillingene kan avholdes, uten dere går det ikke rundt!

Flere av lokallagene har meldt sin interesse for å arrangere unghestskuer til høsten. Vi oppfordrer dere som har hester i rette aldersgruppen til å ta med dere hestene til

unghestskuene,som først og fremst er en arena for læring både for to- og firbeinte. Vi minner også om at lokallag som ønsker økonomisk støtte må sende oss en enkel søknad om dette før arrangementet avholdes.

Det er også på tide å planegge avlsutstillingene for 2023. Dersom dere som lokallag ønsker å avholde visning ber vi dere om å ta kontakt slik at vi får koordinert terminlista i samarbeid med Sportsutvalget.

Mari Soot Kristiansen sport@nihf.no

Marit Glærum avl@nihf.no

Ble skadet:

Over før det begynte

En av de kanskje heteste norske medaljekandidatene kom ikke til start på Nordisk Mesterskap på Åland, da en skade satte stopper for eventyret.

Gulltoppur og Christina tok gull i F1 senior på NM og skulle ridd A-flokk på Nordisk mesterskap på Åland.

Skadet

Trener og rytter Christina Lund sa til tølt. no at Gulltoppur fra Selfossi hadde pådratt seg en gaffelbåndskade onsdag under Nordisk mesterskap, kun en dag inn i mesterskapet.

- Det er bare trist. Heldigvis er det ikke noen stor skade og heldigvis ble den oppdaget tidlig slik at vi ikke belastet han noe her nede, sier hun.

Hesten gikk gjennom veterinærsjekken ved ankomst, men Lund kjente sin hest og så noe var galt.

- Han har fungert helt fint og jeg hadde ambisjoner her på Nordisk. Men da vi kom frem var han litt hoven i et ben. Alle sa det var transporten, men da blir

den jo ikke bare hoven i et. Og ikke bare på utsiden. Selv om han gikk gjennom veterinærsjekken bestemte jeg meg for å ta en scanning av scenen og der ble det avdekket en liten skade. Dermed er det over før det har begynt, sier hun.

Nå venter ro og opptrening på hesten.

- Han er såpass ung og god at vi må prøve det. De sier det er en veldig liten blødning. Jeg er bare glad for at jeg ikke red på han eller presset han noe da han kom ned her. Da kunne det blitt verre. Hvordan det har skjedd har jeg ingen formening om, sier hun.

Hesten ble tidligere i år solgt til Ørjan Lien våge, som jobber hos Christina. Han skulle

etter planen overta hesten etter nordisk mesterskap.

Hjemme i Norge på ny sjekk viste det seg å være mer alvorlig enn antatt. Nå venter det behandling, ro og opptrening for hingsten, som Ørjan håper er tilbake på banen i 2024.

Ørjan og hans nye øyensten. De inntar forhåpentligvis banen sammen i 2024.

Stenger ovalbanen i Drammen

I

Drammen travbane ble lukket for godt i 2021. I mellomtiden har Hrimnir fått disponere sin ovalbane på indrebane, mens travhestene fikk ny bane på Myhremoen.

Myhremoen er et enormt anlegg som ble etablert med rundbane, staller og bolighus i 1977. Eiendommen er på 119 mål og omfatter 940 meter lang travbane. Det er også et rettstrekke på 500 meter, barkbane, stallbygning med tre avdelinger på 14, 12 og 8 bokser, bolighus med to leiligheter, mange luftegårder, ridebane og en ny fem kilometers treningsløype.

Fra 1. juni 2022 vil klubben i Drammen sin bane ikke lengre være mulig å bruke for klubbens medlemmer. Ei heller noen andre.

I den anledning har klubben enn så lenge inngått en avtale med Stormur islandshestforening, som gjør at Hrimnirs medlemmer får benytte deres bane i Tønsberg på Jarlsberg Travbane ut året. Her skal Hrimnir blant annet få arrangere både kurs og stevner utover høsten.

Klubben selv har flere alternativer for veien videre. Å flytte med travfolkene opp til Myhremoen er imidlertid ikke planen enda.

- Foreløpig har vi samarbeid med Stormur så Hrimnir sine medlemmer har tilgang på bane og klubben kan arrangere kurs og stevner. Vi jobber samtidig med en fremtidig løsning for Hrimnir, forteller leder i klubben Mona Fjeld.

forbindelse med Drammen Travbane sin nedleggelse, er det nå slutt for Hrimnir sin bruk av ovalbanen.

- Vi gleder oss til å samarbeide med Stormur.

Sovnet inn på beitet

Otur var selvsagt veldig kjent på Island, og Orri var på banen, 7 år gammel, når hans far ble solgt til Tyskland i 1993. Otur selv var etter to legendariske avlshester fra Saudarkrokur, Hervar og Hrafnkatla.

toppet avlsklassen. Hun kom tilbake i 2007 og tok der en knepen 2.plass i 5 gang, etter topphingsten Kraftur fra Bringu.

Det var Rune Svendsen som kontaktet Elin og satt henne i kontakt med Frauke.

Teigur er avlet fram av Frauke Schenzel, og er etter den legendariske Otur fra Saudarkrokur og topp-hoppen Næpa Vom Kronshof.

Teigur er høyeste dømte avkom etter Otur med solide 8.31 for eksteriør og hele 8.84 for rideegenskaper. Teigurs far er mest kjent for å være faren til Orri fra Thufu. Og Orri, som alle kjenner, er 5 plasser nedenfor Teigur i avkomsrekken ut fra samlet karakter.

- Det sier mye om Teigurs ståsted i avlsverden, forteller Elin Johanssen som kjøpte superhingsten.

At far Otur ble solgt til Tyskland ble av mange på Island omtalt som en stor tabbe for avlen på Island. Avlsverdien på

Tyskerne skjønte hva de hadde fått tak i og fikk meget godt bidrag til sin avl. En av de som kom til var nettopp Teigur fra Kronshof. Han var sønn av en hoppe som «hadde vunnet verden» med sin utstråling og kvaliteter, Næpa Vom Kronshof. Næpa var unnfanget på Island og har en meget solid stamme bak seg. Kanskje hovedsakelig den grå linjen fra Hafsteinsstødum som mest spennende match mot Otur.

Fani fra Hafsteinsstødum (grå) var en hingst som Runa Einarsdottir eide i lag med sin tyske mann, og han var etter den kjente Freykir (også grå) fra Hafsteinsstødum. Videre har Næpa også gener fra Kirkjubæ på morsiden.

Næpa skaut opp på stjernehimmelen med fantastiske karakterer som avlshest, og stod blant annet øverst i Norrkøping 2005 med hele 8.61. Hun deltok også der i 5 gangs konkurransen (VM) og havnet på 5 plass, som pur ung hoppe, og hadde også

- Jeg har jo sett både Teigur og moren hans Næpa “live” flere ganger. De er hester som facinerer meg med enorme gangarter, kraftfulle og med mye romslighet. Sånne hester som Teigur er stort sett ikke for salg, men når muligheten bød seg måtte jeg slå til.

Teigur rakk kun å bli 20 år, og skulle gi Elin mange flotte avkom på Løland. Hun hadde stor tro på at han ville passe svært godt inn i avlen på gården.

- Du skulle bli gammel her hjemme, men sånn gikk det ikke. 20 år er ingen alder.

Teigur ble funnet død ute på beite med hoppene sine lørdag kveld, 21. mai.

- Det er ufattelig trist og tragisk. Han var en konge, og er sårt savnet, forteller hun.

For cirka to år siden flyttet superhingsten fra Tyskland til Løland på Sørlandet. En lørdagskveld i mai sovnet han inn på beitet sitt.

Ikke mulig å få sikre tall

Antallet hester på Island er uvisst.

Mat-, landbruks- og fiskeridepartementet holder oversikt over antall hester på Island, men ifølge departementets oppsummering var antallet hester 54.069 i fjor.

Det har vært store avvik i tallene for antall hester de siste årene og opptellingen av dem. Som et resultat melder departementet også et anslått antall i 2021, 69.500 hester.

Antall hester har vært svært høyt siden folketellingen ble opphevet for noen år siden og det har ikke vært mulig å få sikre tall på hestebestanden i landet siden den gang.

ISLANDSHEST PÅ SKJEMAET

Ta chansen och plugga häst i Sverige!

Wången är centrum för islandshästutbildning i Sverige. Här studerar de som vill jobba med islandshästar.

Vi utbildar hästskötare, ridledare, hovslagare och hippologer på videregående opplæring, høyskole och universitet.

Vi har elever och studenter från hela Norden. Välkommen du också!

Tekst: Ida Nielsen

TRONDHEIM WÅNGEN

OSLO

Agria Dyreforsikring

Barfotstudiet:

Jernsko påvirker hovens funksjon

Nå har professor Lars

Roepstorff og teamet hans snart brukt et år på å gjennomføre barfotstudiet som består av ridetester, dybdeintervjuer og en første analyse av innsamlet materiale. De første foreløpige forskningsresultatene viser blant annet at jernsko kan endre hvordan hoven kan utvide

og trekke seg sammen over drakten, samt flytte draktene opp og ned i forhold til hverandre. Barfotstudiet er et samarbeid mellom Sveriges lantbruksuniversitetet og Agria Dyreforsikring.

– Ett av målene med studiet er å spre resultatene og dermed øke kunnskapen i veterinærfaget, blant hovslagere og hesteeiere. På sikt kan det bety at forskerne kommer med nye anbefalinger av behandlingsmetoder for veterinærer og

i Agria Dyreforsikring.

Et av de første resultatene av studien viser at barfothoven tillater mer indre bevegelse i hoven sammenlignet med den tradisjonelt skodde hoven. Studien viser også at å være barfot ikke er den beste løsningen for alle hester eller i alle situasjoner.

Testene viser at jernskoen låser spillet i hoven. Forskerne så dette spesielt tydelig når hesten landet etter et hopp. Hoven kan hverken utvide eller trekke seg sammen fordi skoen hemmer hovens bevegelse sidelengs. Dette kan bety at blodomløpet i hoven hemmes av skoen og dermed forhindrer gjennomstrømning. Blodgjennomstrømningen er viktig for at

hovslagere, sier Marianne Broholm Einarsen, administrerende direktør

Illustrasjonsfoto: Agria Dyreforsikring

Tekst: Agria Dyreforsikring

hovene skal være sunne og skadefrie.

Dette kan igjen antas å være knyttet til ulike typer halthet. Det motsatte gjelder den uskodde hoven. Slike årsak/ virkningsforhold krever imidlertid ytterligere studier.

– Vi ser tydelig at den skodde hovens evne til å bevege seg er hemmet sammenlignet med den uskodde. En hov skal kunne utvide seg under belastning for så å trekke seg sammen igjen, sier Lars Roepstorff.

Det er imidlertid mest sannsynlig ikke skoen i seg selv som er synderen, men måten sømmene sitter fast i hoven og skoen på. Sømmene, sammen med den stive skoen, påvirker hovens evne til å bevege seg. Dette åpner for nye muligheter til å utvikle og teste ut metoder for hvordan man kan konstruere og feste beslag på hestens hover i fremtiden.

– I fremtiden vil man kanskje finne opp alternativer til jernsko, som innehar skoens viktigste funksjoner som beskyttelse mot slitasje, punktbelastning og at hesten ikke skal skli, men som samtidig tillater hovens normale funksjoner, sier Roepstorff.

Det er stor forskjell på hvordan hoven utvider seg når det gjelder om det er det ledende eller etterfølgende beinet/ hoven man ser på når hesten lander etter et hopp. Dette er en interessant detalj av de foreløpige resultatene. Den logiske forklaringen på dette er at vinkelen er svært ulik, hovedsakelig i hovleddet. Dette er et funn som kan brukes i forbindelse med halthetsundersøkelser.

Langsom tilpasning til hover uten sko

Det tar tid å venne hesten til å gå uten sko dersom hesteeieren velger det. Ikke alle hester har forutsetninger for å gå barbeint. Hvor lang tid det tar å venne en skodd hest til å gå barbeint, avhenger av hovens form og kvalitet samt hvordan veksten i hornet ser ut. Slitasjen hoven blir utsatt for, hvilken årstid det er og andre forhold spiller også inn.

– Det finnes mye erfaring og det blir selvsagt lagt mye tanker bak hvordan man skor en hest i dag, avhengig av ulike problemer hesten kan ha. Men selve årsak/ virkningsforholdet av skoen og hvordan ulike anatomiske strukturer stresses, er det svært lite kunnskap om, sier Roepstorff.

Men han er håpefull og spent på hva studien i fremtiden kan resultere i: – Jeg håper vi kan øke kunnskapen om hovens funksjon og på sikt finne nye veier videre.

Først og fremst for å forebygge halthet, men også for å utvikle nye behandlingsmetoder som kan redusere oppstått halthet.

Agria Dyreforsikring

Det gjenstår fortsatt mye analytisk arbeid av studiet, og forskerne håper på å presentere flere interessante resultater. Den endelige vitenskapelige rapporten forventes å være ferdig rundt årsskiftet 2022/2023.

Søk på Agria Dyreforsikring på YouTube og se filmer fra prosjektet.

Kontaktpersoner lokallag

Arvakur: Charlotte Goverud Jensen

Tlf: 45602029 charlottegj3@gmail.com

Baldur:

Bjørn Andersen bjo-kran@online.no

Tlf: 90 77 63 50

Fakur:

Kitty Gulløy  kitty@gulloy.no  fakur.leder@gmail.com

Tlf: 920 92 593

Faxi:

Torgeir Strøm

Tlf: 90893963 torgeirstrom@gmail.com

Fengur

Mathilde Rosenvinge Høyem mathilderh@hotmail.com

Tlf: 454 94 570

Freyfaxi

Rakel Brunes

Røtnesveien 46, 8289 Engeløya. rakel.brunes@gmail.com post.freyfaxi@gmail.com

Gandur:

Anine Lundh

Grimstadgata 30 H, 0464 OSLO

Tlf: 924 31 558 aninelundh8@gmail.com

Geysir:

Lise Haugo

Karigardsvegen 58, 3579 Torpo

Tlf: 92283166

Gladur

Marthe Helene Røyter Thorsen

Tlf: 90584741 marthethoresen@hotmail.com

Gloi

Anne-Sofie Hegstad  annesofie@live.no

Tlf:  902 08 748

Gustur

Kamilla Solberg

Litlåsvegen 157, 5953 Fonnes

Tlf: 93289087

Gustur.islandshestlag@gmail.com

Hekla

Felix Schøyen Tlf: 90268715 leder@hekla.no

Hlynur

Hilde Orkelbog Madland, Tlf: 416 31 453 hlynur1985@hotmail.com

Hrani

Anna Sveinningsen  anna@ufg.no

Tlf: 994 66 388

Hrappur

Kari Anne B. Andreassen

Forvikveien 102, 8976 Vevelstad bokestad.andreassen@gmail.com Tlf 41322388

Hrimfaxi

Trine Bergum

Røysland, 4990 Søndeled Tlf: 415 71 958 kitti-r@online.no

Hrimnir

Mona Fjeld Tlf: 93400285 mona@fjeldmedical.com

Hugljufur

Janne Teksle

Geitstadvegen 224, 3870 Fyresdal

Tlf: 41503188 jlt197666@gmail.com

Hørdur

Ellen Ingulstad

Evard Myhresveg 1, H104, 3738 Skien ellen.ingulstad@gmail.com

Isafold

Janette Vagle

Tlf: 90922997 leder@isafold.no

Jøkull:

Liv Fredskild

Tlf: 99469296 liv.fredskild@live.no

Kraftur

Inge Kringeland

Tlf: 97560001

E: inge@kringeland.no

Røkkvi

Kristina Madsen

Bråtaberga 94, 3614 Kongsberg

Tlf: 941 54 647 kristinamadsen@live.no

Saga

Margrethe Engeland

Tlf: 413 85 036 mengeland@hotmail.com

Sleipnir

Marit Bråten

Tlf: 99 33 26 83 tiska.dagfari@hotmail.com

Stormur

Hanna Bollæren Sandvik

Tlf: 99387934 hannabsandvik@live.no

Sunna

Monika Kaald.

Geitavegen 173, 7300 Orkanger

tlf: 98205353 sunnaislandshestforening@gmail.com www.sunna.no

Vestnes:

Finn Helge Stene

Tlf: 47 99 21 69 55 post@vihf.no

Vestri

Torunn Maria Hjelvik

Melsvegen 102, 6156 Ørsta

Tlf: 916 44 586 torunnhjelvik55@hotmail.com

Vidir

Ida Holthe

Tlf: 99762198 idaholth@online.no

Vikingur

Åse Merete K Johansen

Kråkebolleveien 73, 9104 Kvaløya

Tlf: 926 37 099 asemeretejohansen@gmail.com

Villingur

Miriam Fossan Knudsen

Tlf: 98630840 post@villingur.com

Finn ditt lokallag

TROMS OG FINMARK

1 Vidir

2 Vikingur NORDLAND

1 Freyfaxi

2 Hrappur TRØNDELAG

1 Gloi

2 Sunna

MØRE OG ROMSDAL

1 Vestnes

2 Vestri VESTLAND

1 Jøkull

2 Gustur ROGALAND

1 Faxi

2 Villingur

3 Isafold AGDER

1 Gladur

2 Hrani

3 Hrimfaxi

4 Saga

VESTFOLD OG TELEMARK

1 Hugljufur

2 Hørdur

3 Fakur

4 Arvakur

5 Stormur VIKEN

1 Geysir

2 Hrimnir

3 Røkkvi

4 Kraftur

5 Hekla

6 Baldur OSLO

1 Gandur INNLANDET

1 Fengur

2 Sleipnir

3 Hlynur

Kontaktpersoner

Kontaktpersoner i NIHFs styre og utvalg

Leder: Heidi Jannicke Andersen

Tlf: +47 971 85 335 | E: leder@nihf.no

Organisasjonssekretær: Anine Lundh

Tlf: +47 924 31 558 | E: post@nihf.no

Stambokfører: Nils Ole Gilde

Norsk Islandshestforening, Stambokkontoret

Postboks 34, 3831 Ulefoss

Tlf: +47 359 45 000 | E: stambok@nihf.no

Utvalg avl

Leder: Marit Glærum

Tlf: +47 994 99 616 | E: avl@nihf.no

Medlem: Silje Sandal | Rasmus B. Jensen

Utvalg dommer og utdanning

Leder: Ine Smedbakken

Tlf: 986 04 227 | E: du@nihf.no

Medlem: Inger-Lise Fosmo Faksgaard | Tina Oppen

Utvalg barn/ungdom/fritid

Leder: Kari Egelandsdal

Tlf: +47 918 98 940 | E: buf@nihf.no

Medlem: Camilla Onshuus | Ragnhild Rekanes

Medlem/ungdomsrepresentant: Tormod Bryn

Sportsutvalget

Leder: Mari Soot Kristiansen

Tlf: +957 81 923 | E: sport@nihf.no

Medlem: Aasa Kristin Sandøy | Torunn Nordvik

Kontrollkomite:

Revisorer:

Valgkomite

Leder: Gry Anette Lie Sørensen

Medlem: Gunn Iren Larsen | Geir Birkenes

Redaksjonen vil gjerne ha tips, stoff og bilder fra nær og fjern. Vi må imidlertid forbeholde oss retten til å redigere innsendte innlegg.

Redaktør:

Stein Larsen, Tlf: 901 93 048

Frivollveien 80, 4877 Grimstad post@hestesportmedier.no

Annonseinfo:

Islandshestforum:

Bakside kr 7000,-

Helside kr 6000,-

Helside side 2 kr 6500,-

Halvside kr 3500,-

Kvartside kr 2500,-

Rubrikk kr 200,-, Ikke inkl. logo på nettsiden Prisene er eksl. mva og inkluderer logo nettsiden

Annonser på nihf.no:

Kontakt redaktør Stein

tlf: 901 93 048

E-post: post@hestesportmedier.no

Adresseendring sendes til:

Organisasjonssekretær NIHF: Anine Lundh, post@nihf.no

Neste deadline: 15. august 2022

Design:

Ida Kathrin Nielsen, Hestesportmedier produksjon AS

Trykk: ATL grafisk, Tlf: 48 11 36 96, gabriele@atlgrafisk.no

Ingen aldersgrense

Livslang kjærlighet fortjener livslang trygghet

Agria Dyreforsikring er spesialister innen dyreforsikring og gir hester og deres eiere fleksible forsikringsløsninger.

Vi skaper trygghet for deg og ditt dyr. Les mer og sjekk pris på agria.no

RETURADR.:

Returadr: Norsk Islandshestforening

c/o Accountor Hamar AS

NORSK ISLANDSHEST FORUM

C/O B ENTE S KOIE

T REDAL

Aluvegen 95 2319 Hamar

4520 LINDESNES

Det unike fjæringssystemet WCF får du kun på Böckmann hestehengere

god og stabil kjøreopplevelse under transport er viktig for hestens velferd.

Böckmann hestehengere leveres med WCF fjæringssystem, et individuelt hjuloppheng med spiralfjærer, vippearm og støtdempere som effektivt nøytraliserer ujevnheter i veibanen.