Issuu

Islandshest RSK IS NO

RENING FO

NDSHEST LA

NIHF -

Medlemsblad for Norsk Islandshestforening

Nr. 3 2021 - Årgang 38

forum

Avlsutstillinger

NIHF-leir

NM Gæðingakeppni nihf.no

Redaktøren

Innhold 42

Gå høsten i møte med en god forsikring!

Kjære leser Nå sitter du med årets nest siste utgave av Islandshestforum i hendene. Ute er det høst. En lang, deilig sommer her sør, ikke fullt så mild og god over hele landet, er definitivt over. Siden forrige utgave av medlemsbladet er norgesmesterskapet i sport og Gæðinga gjennomført, samt NIHFs Barnestevne, NIHF-leir, to avlsutstillinger og Fjellfestivalen for islandshest. Stevnene er godt dekket på nihf.no. Men Forums redaksjonsråd, som består av utvalgslederne og undertegnede, har likevel valgt å dele bilder av årets norgesmestere her i bladet. Likeledes synes vi det er viktig å få fram arbeidet som ligger bak slike store arrangementer, og har derfor intervjuet stevnearrangørene. Dugnadsinnsatsen i islandshestmiljøet er forbilledlig bra. Det er noe å være stolt over og ta vare på videre. Mange har etterlyst informasjon om utdanning av unghester. Bjørn Kjersems artikkelserie om temming er derfor kjærkommen, og verdt å ta vare på om du har tanker om oppdrett i framtiden. Dette og mye mer kan du lese om i Islandshestforum nr. 3/2021. Denne uken ble det satt et endelig punktum for pandemien her til lands. Det åpner for sosialt samvær, stevner og andre arrangementer uten restriksjoner. NIHFs ekstraordinære årsmøte og høstens lokallagsmøte med påfølgende 50-års jubileumsfest avholdes i november. Da skal også den videre skjebnen til Islandshestforum avgjøres. Nett eller papir? Riktig god høst!

Islandshestforum 2

Redaktøren 2 Leder 4 NIHF-leir 6 PPID St. Hippolyt 12 Agria Spørrespalte 15 Tar master i hestevitenskap på Island 16 Avlsutstilling i Tresfjord og Seljord 18 Litt om bitt & utdannelse i munnen 20 Fjellfestivalen 22 Starte para-klasser? 28 Vakkert hodelag med spesiell historie 29 NM 2021 eventyrlig vakkert og vel gjennomført 30 NMBU søker hesteeiere 35 Hva gjør du når hesten blir halt? Veterinærspalten 36 NM Gæðingakeppni - populært mesterskap 38 Barnas stevne 42 Gentleman i barneklassen 46 Fort, fritt og feiende flott framover 48 Slik bedømmes gædinga 50 Tyskland og Holland for nordmann i Danmark 51 Stevnerapport fra nord 52 Nytt fra utvalgene 54 Kontaktpersoner lokallag 56 Kontaktpersoner i NIHFs styre og utvalg 58

Trygghet livet ut!

Prislappen hos veterinæren kan fort bli høy hvis hesten din er uheldig og blir syk eller skadet. Med våre veterinærforsikringer får du hjelp til å dekke utgiftene. Forsikringen har en årlig forsikringsdekning på inntil 100 000 kroner, og varer livet ut. Som kunde hos oss får du også ubegrenset tilgang til digital veterinærkonsultasjon knyttet til skade eller sykdom gjennom appen Agria Vet Guide.

Les mer og sjekk din pris på agria.no

RSK IS NO

RENING FO

NDSHEST LA

Trenger du et skånsomt fôr til hesten din?

Lederen har ordet

NIHF -

Even Hedland Leder i Norsk Islandshestforening

Hei godtfolk! Vi er skrivende stund kommet halvveis inn første høstmåned, og kveldene er i ferd med å bli kortere. Det er tid for å oppsummere litt og legge planer for året som kommer og hva som skal være hovedfokus for Norsk Islandshestforening fremover.

Stevnesesongen 2021

Årets stevnesesong går mot slutten. Sesongen startet med at mange stevner ble avlyst, inkludert VM i Danmark. Styret i Norsk Islandshestforening var som naturlig bekymret for situasjonen og satte i gang noen tiltak som å få i gang St.Hans-stevne Biri i samarbeid med Sleipnir i juni. Dette ble svært vellykket og folk var fornøyde. Det er også gledelig å se at Hlynur og Gloi klarte å gjennomføre Mountain Gaits i Stuggudalen. Dette stevnet har også fått et godt ettermæle. For mange var NM i Tresfjord årets høydepunkt. Vestnes Islandshestforening gjennomførte et godt arrangement med deltakere fra det ganske land. Sesongen ble avsluttet med et svært vellykket NM i Gæðingakeppni på Biri travbane arrangert av Norsk Islandshestforening i samarbeid med Sleipnir. Over 150 deltakere fra hele landet skapte en god stemning og ramme om arrangementet.

Avlsvisninger

Årets første avlsvisninger ble dessverre avlyst med bakgrunn i den da rådende situasjon rundt Covid-19. Likevel klarte avlsutvalget å få gjennomført utstillingen i Tresfjord og en utstilling i Seljord. Selvsagt litt for få hester i dom, men tror vi likevel skal si oss fornøyde med resultatet.

NIHF-leir i Haugesund

Jeg vil herved benytte anledning til å gi ekstra honnør til Faxi Islandshestforening for deres flotte gjennomføring av årets Islandshestforum 4

NIHF-leir i Haugesund. Med Tone Kolnes i spissen og en flott dugnadsgjeng fra både øst og vest, ble dette et fantastisk arrangement. Det var bare fornøyde og glade deltakere som hadde tatt turen til flotte Haugaland Hestesport Arena. Gode instruktører, godt arrangement, fantastiske frivillige, gode sponsorer og hyggelige deltakere, er stikkord.

Fjellfestival med islandshest

For fjerde gang i historien ble fritidsarrangementet Fjellfestival med islandshest arrangert på Kvistli. Rammevilkårene var som vanlig fantastiske hos Anne Ma og Morten Sæterhaug på Kvistli, og deltakerne storkoste seg. Stor takk til utvalget Barn, Ungdom og Fritid, Hlynur Islandshestforening, Anne Ma og Morten Sæterhaug på Kvistli.

Støtte til arrangementer med mer

Norsk Islandshestforening har også denne sesongen på best mulig måte prøvd å støtte godt opp om arrangementene som har vært arrangert rundt om i Norge. Vi skal være glade og stolte over at vi har en økonomi som tillater det. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle som har bidratt med den store dugnadsinnsatsen på våre arrangementer i sommer. Ingen nevnt, ingen glemt. Likevel vil jeg trekke frem to av våre sponsorer, Torgeir Åsland og Axel Andersen, som har bidratt med gaver og penger på flere av våre arrangementer i sommer.

Livesendinger og aktivitet på nettsidene våre

Jeg er også glad for å se at vi har fått aktiviteten på våre nettsider. Som sikkert mange av dere har lagt merke til har vi også startet med livesendinger fra stevnene. Dette har vært i tett samarbeid

med www.tølt.no og har uten tvil vært positivt for begge parter. Jeg er overbevist den digitale kommunikasjon er den rette vei å gå i driften av våre nettsider. Det blir ferske nyheter som blir publisert, som igjen skaper engasjement.

Nordisk mesterskap

I 2022 er det Finland sin tur til å avholde Nordisk mesterskap og det er bestemt at mesterskapet skal legges til Åland. De nordiske land har blitt rådspurt om dette, og har gitt tilbakemelding til Finland at vi er meget tilfredse med at stevnet legges til Åland. Det betyr betydelig kortere reisevei og i tillegg er Åland et fantastisk feriested. Jeg håper derfor at mange velger å reise til Åland neste år og kombinere det med ferie i et flott ferieparadis.

Lokallagsmøte

Lokallagsmøtet i Norsk Islandshestforening blir i år arrangert andre helga i november, og med endelig gjennomføring av vårt 50-årsjubileum. Dette møtet er et svært viktig arbeidsmøte der vi skal legge planer og samle oss om gode tanker for fremtiden i vår kjære forening. Jeg vil spesielt nevne tema som Pinsestevnet i fremtiden og Stevnestrukturen 2022. For meg er det viktig å påpeke at lokallagsmøtet er åpent for alle medlemmer, det er bare å melde seg på. Som seg hør og bør inneholder også helgen en flott festmiddag med utdeling av ulike priser innen sport, avl og bredde. Vi sees vel, både på lokallagsmøtet og jubileumsfesten?! Til slutt vil jeg ønske alle en god høst, og jeg håper å se mange av dere på årets lokallagsmøte.

Med vennlig hilsen Even Hedland Leder i Norsk Islandshestforening

NORGES MEST SOLGTE HESTEFÔR

CHAMPION DIAMANT CHAMPION DIAMANT er et fôr med høyt fiberog lavt stivelsesinnhold. er et fôr med høyt fiberog lavt stivelsesinnhold.

• Et mûslifôr som inneholder mange eksklusive råvarer og sunne godbiter. •• Et mûslifôr pektin som inneholder mange eksklusive og sunne godbiter. Inneholder som er kjent for sin evne til åråvarer stabilisere hestens fordøyelse. •• Inneholder pektin som er kjent for sin evne til å stabilisere hestens Et høyt fiberinnhold øker tyggetiden, og dermed hestens trivsel. fordøyelse. • Et høyt fiberinnhold øker tyggetiden, og dermed hestens trivsel. Champions blå serie er tilsatt vitaminer og mineraler.

Du kan lese mer om Champion Diamant og de andre Championproduktene i vår brosjyre: tiny.cc/brosjyre

Felleskjøpet Agri – www.felleskjopet.no/champion Islandshestforum 5 Felleskjøpet Rogaland Agder – www.fkra.no/kraftfor/hest

NIHF-leir

Tekst og foto: Olav Fosså

Alle deltakere og ledere.

Sagt om NIHF-leir:

– Det er veldig sosialt på NIHF-leir, og jeg tror jeg kommer til å holde kontakten med mange videre, sier Malin Brandsgård Skaug (16).

– Om jeg lengter hjem? Nei, det er både gøy og veldig fint her, sier Julie Thorsbye Andersen (13) og ler litt av spørsmålet.

Kari Egelandsdal er leiransvarlig og leder for utvalg for barn, ungdom og fritid (BUF) i NIHF. – Her er det full kontroll. Deltakerne noterer seg når de skal til ridetimer og kommer presis. Her er det sosialt, ungdommene blir kjent med hverandre og blir en del av islandshestsamfunnet, sier hun.

NIHF-leir - Veldig kjekt å bli kjent med mange nye, og få ri for fem forskjellige instruktører!

Islandshestforum 6

–Det er veldig lærerikt å være her. Vi rir for fem forskjellige instruktører, og alle har forskjellige ting å lære bort, forteller Ane Jørgensborg (13).

Islandshestforum 7

NIHF-leir

NIHF-leir Tormod Bryn øver på flaggritt.

Sagt om NIHF-leir:

– Det var nå eller aldri, forteller Line Stensland (20). - Neste år ville jeg vært for gammel til å delta.

– Jeg trives veldig godt, forteller Odin Kringeland (17). - Aller best er det når jeg får hjelp av instruktørene til å få til det jeg synes er vanskelig.

Kristine Wettre er en av fire gruppelederne.– Jeg har vært deltaker på NIHF-cup flere ganger da jeg var yngre. Dette er de beste hesteminnene og opplevelsene jeg har hatt.

Jeg liker veldig godt opplegget her, det er mye input og mye nyttig å lære Islandshestforum 8

Gruppelederne – fra venstre: Aina Sørli, Kamilla Eskeland, Kristine Wettre, Katrine Hoff og Mari Bokneberg.

Faxi islandshestforening var vertskap for årets NIHF-leir i Tysvær i Rogaland en hel uke i slutten av juli. Deltakerne hadde et travelt program med mye instruksjon, men også sosialt samvær og lek og moro. – Det blir i alle fall litt søvn, forteller en av ungdommene. Når 26 barn og ungdommer er samlet, regner en gjerne med at det er litt kaos, latter, skrik og skrål. Slik var det ikke da IslandshestForum kom til NIHF-leiren på Haugaland hestesportarena onsdag formiddag i. Det er stille i korridorene, ingen ungdommer verken i det store samlingsrommet eller i ridehallen. Deltakerne i alderen 13 til 20 år er opptatt med viktigere gjøremål. De var oppe før 7 om morgenen, fôret hestene, spiste frokost klokka åtte, og var allerede i gang med dagens ridetimer. Etter å ha snakket noen av de som har tatt turen til Faxi-land og deres fantastiske anlegg øst for Haugesund, er det ingen tvil om at leirdeltakerne er glade og fornøyde. Det er veldig gøy her. Man blir kjent med veldig mange nye og man blir liksom en gjeng. Jeg liker veldig godt opplegget her, det er mye input og mye nyttig å lære. Det aller beste har vært å ri for alle instruktørene. Alle var nye for meg, men det har vært veldig bra. forteller Malin Brandsgård Skaug (16). Mange av deltakerne på leiren har med egne hester, andre har fått låne hester fra medlemmer i Faxi. Julie er en av deltakerne som kommer med sin egen hest, og synes nettopp det å ha med hesten til nye steder er gøy. – Ellers har jeg det bra, veldig bra, smiler hun og legger til at det er veldig fint på

Åpne grind, gå gjennom og lukke – sittende til hest. Livia Eike får råd og litt hjelp av instruktør Steinar Kolnes.

Lydhøre elever! Ine Smedbakken har teori om utstyr og konkurranseregler. Foto: Kari Egelandsdal.

Haugaland Hestesportarena. Hun har ikke vært med på en slik leir tidligere, og blir gjerne med en annen gang også.

Sammen om islandshest, sammen for livet

Kari Egelandsdal er leiransvarlig og leder i utvalg for barn, ungdom og fritid (BUF) i NIHF. Hun har med seg fire gruppeledere og fem instruktører. I tillegg har flere medlemmer i Faxi Islandshestforening

Arrangementer som dette skaper samhold. Islandshestforum 9

NIHF-leir Sagt om NIHF-leir:

Tone Kolnes har skaffet sponsorer til NIHF-leiren, og er ansvarlig for kjøkken og matlaging. - Vi har virkelig fått mye, og veldig god mat. Her skal ingen sulte! Bygningene i bakgrunnen rommer blant annet gjestestaller.

Torsdagen var også dagen for bading og padling. Foto: Kari Egelandsdal.

Det blir lapper til dessert. Åshild Strøm (til venstre) og Ine Smedbakken gjør klar røra. Stolte vinnere av kjepphestkonkurransen! Foto: Kari Egelandsdal.

Førdesfjorden kaller! Ut på padletur. Foto: Kari Egelandsdal.

Katrine Hoff er leder i Faxi islandshestforening. - Vi er stolte av å kunne invitere ungdommer fra store deler av landet hit til oss, sier hun.

ansvar for blant annet matlaging. Både ledere, instruktører og frivillige fra Faxi gjør arbeidet på dugnad. – Arrangementer som dette skaper samhold. En kommer inn i islandshestsamfunnet, blir kjent med andre og får kontakter og venner for livet. Da blir det så mye enklere å reise på stevner og arrangementer andre steder i landet – en møter noen en kjenner, forteller Kari. – Hvor høy prioritet har arbeidet med NIHFcup i utvalg for barn, ungdom og fritid? – Dette er kjempeviktig, sier Kari engasjert. – NIHF-cup som denne gangen ble en NIHF-leir, er blant høydepunktene. Vi får engasjerte medlemmer. Noen av deltakerne blir kanskje ledere selv, og vi blir kjent med foreldre som kan være med på å gjøre en innsats.

NIHF-cup ble til NIHF-leir

Invitasjonen til årets samling, var til en NIHFcup. Responsen var mindre enn ventet, trolig fordi mange har prioritert NM i Tresfjord. Verken NIHF eller Faxi ønsket å avlyse, og valgte i stedet for å kalle det en NIHF-leir. Kari forteller at forskjellen er minimal: – Opplegget er ganske likt tidligere cupIslandshestforum 10

Ettermiddagsprogrammet er ferdig og det passer med et slag kort før middag. Foto: Kari Egelandsdal.

Lunsj i det store samlingsrommet. Deilige og varme pizzasnurrer blir satt pris på.

programmer. I år konkurrerer deltakerne individuelt i stedet for på lag, og stevnet i slutten av uka var også åpent for andre deltakere. NIHF-cup arrangeres annethvert år for ungdommer. – Vi i utvalget har også lekt med tanken om å lage en NIHF-cup for voksne deltakere, forteller Kari, som til daglig er lærer på en barneskole i Asker. – Det må være deilig å kun ha motiverte elever på leiren? Utvalgslederen ler: -– Absolutt! Her er det ikke snakk om hva som er yndlingsfag. Alle elsker å gå til ridetimen!

Lite søvn

Ane Jørgensborg er interessert i å lære med

om hvordan en rir konkurranser, og håper at hesten kan bli hakket bedre. Hun kjenner to av de andre ungdommene, men har allerede blitt kjent med andre hun håper å ha kontakt med senere også. - Hva gjør dere på kveldene? – Da har vi aktiviteter og er sosiale. – Blir det noe soving også? – Litt, men ikke så mye, ler Ane. Det blir altså både første og siste gang, smiler Line: – For meg blir det både første og siste gang jeg er på NIHF-leir, smiler Line Stensland. – Jeg er 20 år, og er den eldste her, og jeg ser at aldersforskjellen mellom deltakerne er stor, men alle er så koselige og hyggelige. Dette er bare en veldig fin opplevelse, og det er kjekt å få til det instruktørene hjelper meg med. Odin Kringeland var med på NIHF-cup i Fyresdal for to år siden. – Synes du det er stor forskjell på NIHF-leir og NIHF-cup? – Nei, egentlig ikke. Den viktigste forskjellen er at vi denne gang får delta på et C-stevne i slutten av uka, forteller han.

Mine beste hesteminner – Hvordan er det å være «mor» for disse ungdommene denne uka? – Det er veldig hyggelig å få følge opp de

unge og håpefulle, og la dem få de samme gode opplevelsene og minnene som jeg selv har fått, svarer Kristine Wettre. Hun har tatt en ukes ferie fra jobben for å være med som leder. - Men så har jeg bevisst også tatt en uke til etterpå, for jeg vet hvor sliten jeg kommer til å bli, ler hun. – Har det vært slitsomt så langt? – Ja, det jo lange dager, og det ble lite søvn og mye lyd første natten. – Hva er viktigst for deg som gruppeleder? – Det er først og fremst å være en kontaktperson for gruppa mi, men også alle de andre. En voksen de kan komme til enten det er hesterelatert eller noe helt annet. Deltakerne har virkelig mye igjen for å være med på NIHF-leir eller NIHF-cup. Ikke minst det sosiale, men også at den enkelte kan utvikle seg selv sammen med hesten en har eller låner. Det er også mye lek og moro, og en vil ha utbytte uavhengig hvilken hest en trener med under oppholdet. Og kanskje viktigst av alt: her kan en få venner for livet, avslutter Kristine.

Katrine forteller at anlegget vårt har fått mye positiv omtale, og hun merker at mange har gledet seg til å komme. Det viktigste for henne er likevel å se at de unge har det kjekt: – I går hadde vi blant annet kjepphestkonkurranse. Stemningen var god, og det ble mye latter. Tone Kolnes er et av medlemmene som har arbeidet mye med planlegging og sponsorarbeid i forkant. Vi lurer på om hun også er den som utviklet konseptet med NIHF-leir. Dette er hun ikke helt enig i: – Jeg var i styret i FEIF som sportsleder da den første FEIF-leiren var. På dette tidspunktet var ikke det internasjonale samarbeidet så omfattende som det er i dag, og vi fant ut ting sammen. Men cupen var jeg med på å lage, forteller Tone: – Den første var i Luxemburg i 1995, og vi

Torsdag var «hestefri dag». En av aktivitetene var kostymeritt. Foto: Kari Egelandsdal Fra venstre: Sara Mellingen, Ane Jørgensborg, Sverre Strøm, Tormod Bryn, Cecelia Eide Hansen og Elisabet Strøm. Tormod og Sverre utkledd som prins og prinsesse leverte et kjempeshow og vant. Cecelia og Elisabet hadde kledd seg ut som Tone og Per Kolnes.

reiste med sju jenter. Den gangen var det jo bare jenter. En hadde til og med egen hest – helt fra Alta. Jeg husker vi ble litt irriterte da en fra Canada fikk premie for å ha reist lengst. Tone ler: – Vi syntes ikke det var så imponerende å sitte på et fly fra Canada sammenlignet med å kjøre med hestehenger fra Alta til Luxemburg!

NIHF-leir 2021, Haugaland Hestesport Arena - PROGRAM

Stolte av å kunne invitere

Faxi islandshestforening var det eneste lokallaget som søkte om å få arrangere NIHFcup i 2021. Dette er tankevekkende når en vet at den lokale arrangøren får pengestøtte fra NIHF, og har gode muligheter for å gå i overskudd. Faxi har skaffet seg gode sponsorer, og blant annet fått det meste av maten gratis. Dugnadsarbeidet gir dermed et overskudd for foreningen. Katrine Hoff er leder i Faxi. – Vi er kjempestolte av å kunne invitere! Ikke minst av å kunne få vise fram det flotte anlegget vi har fått bygget opp i samarbeid med Indre Haugaland ryttersportklubb. Ekstra kjekt er det at det kommer deltakere fra 11 lokallag og store deler av landet, sier hun. Islandshestforum 11

St. Hippolyt Norge - PPID

Pituitary Pars Intermedia Dysfunction (PPID)

- Hva er det? - og hvordan skal jeg forholde meg til det? PPID - eller «Pituitary pars intermedia dysfunction», som er det fulle navnet, er etter hvert blitt en ganske kjent sykdom hos hester. Det er en sykdom som krever både medisin og endringer i fôr og stallrutiner, fordi den også kan føre til andre sykdommer, som for eksempel forfangenhet. Med riktig fôring og behandling kan sykdommen holdes tilbake, så det kliniske sykdomsbildet blir bedre og hestens livskvalitet økes. Av Cand Agro Christina Kryder St. Hippolyt Nordic A/S - oversatt og tilrettelagt av Kenneth Stenbro, St. Hippolyt Norge

Hva er PPID - og hvordan kan vi se om hesten har det?

De klassiske symptomer på PPID er tap av muskelmasse og muskeltonus, overdreven hårvekst, manglende eller forsinket felling og vekttap, unormale fettavleiringer og gjentatte infeksjoner

Islandshestforum 12

PPID ser vi oftest hos eldre hester og ponnier, men etter hvert ser man også at sykdommen ikke bare begrenser seg til eldre, men også rammer unge hester. Hester med PPID har forhøyet plasma adrenokortikotropisk hormon (ACTH) konsentrasjon - som produseres i hjernen. Undersøkelser viser at normalverdiene for ACTH ikke bør overskride 29 pg/ml i tidsrommet november til juli og 47 pg/ ml i tidsrommet august til oktober. Den forhøyede konsentrasjonen av ACTH kommer nesten alltid fra en godartet svulst i hypofysen, som forårsaker økt hormonproduksjon. Under normale omstendigheter vil et forhøyet plasma ACTH konsentrasjon stimulere binyrene til å produsere kortisol som så reduserer ACTH produksjonen. Men hos PPID hester fungerer ikke denne reguleringen, og ACTH produksjonen stiger. Forhøyelsen av ACTH påvirker hesten på mange måter etter hvert som sykdommen utvikler seg og ACTH-verdiene stiger, får hesten også

tydelige symptomer. PPID er beskrevet som en nevrodegenerativ sykdom i hypothalamus, og som resulterer i nedsatt dopamin produksjon. Det menes også at dette delvis kan være forårsaket av oksidativt stress skade på den delen av hjernen.

Symptomer

De klassiske symptomer på PPID er tap av muskelmasse og muskeltonus, overdreven hårvekst, manglende eller forsinket felling og vekttap, unormale fettavleiringer og gjentatte infeksjoner. Hestene kan i tillegg bli svairyggede, ha hengebuk, økt appetitt, dog gjerne uten å legge på seg. De tidlige tegn på PPID kan være at den både drikker og tisser mer - noe som kan henge sammen med utviklingen av insulinresistens. Hester med PPID er mer mottagelige for sykdom og infeksjoner på grunn av et redusert immunforsvar. Ofte lider de også av luftveis - og hudinfeksjoner, hovbyller, sår i munnen eller tilbaketrukket tannkjøtt og redusert sårheling. Hesten endrer

gjerne temperament og humør, og virker nedstemt eller deprimert. Man ser også ofte at de er mer utsatt for parasittangrep enn andre hester. Sist, men ikke minst blir ofte PPID hestene forfangen, mange av dem gjentatte ganger, og det er ofte denne smertefulle tilstanden som til slutt tar livet av dem.

Medisin

Det fins gode medisiner til hester med PPID, som hjelper med å redusere ACTH produksjonen. Dermed opplever mange at hestens symptomer avtar eller forsvinner helt - og hestens gamle personlighet vender tilbake. Dog vil det hos noen oppstå en del negative bivirkninger som følge av medisinen. Det kan f. eks være at hesten mister appetitten, depresjon og sløvhet samt at medisinen kan bremse melkeproduksjonen hos lakterende hopper. Disse bivirkninger bør diskuteres med dyrlegen før behandlingen startes, så eventuelle problemer kan tas i forkant, eller unngås ved justering av mengde (dosering). Islandshestforum 13

St. Hippolyt Norge - PPID

Hei Lotte! Alle våre forsikringer gjelder også i Norden, så du har full dekning under oppholdet ditt i Danmark. Masse lykke til! Vennlig hilsen Marianne

? Hei Agria. Islandshesten min har fått en betennelse i hoven og veterinæren min anbefaler å ta noen bilder. Dekkes dette av forsikringen min hos dere? - Gunnhild Hei Gunnhild! Ja, alle våre veterinærforsikringer dekker CT-, MR-undersøkelser og scintigrafi så lenge sykdommen/skaden omfattes av forsikringen. Det kreves også en forhåndsgodkjenning av oss, så send inn veterinærens anbefaling/henvisning til oss, så behandler vi saken så snart vi kan. Vennlig hilsen Marianne

Marianne Broholm Einarsen, administrerende direktør i Agria Dyreforsikring, svarer på dine spørsmål om hesteforsikring

Islandshest DSHESTF AN

g 36

Årgan Nr. 1 2020 -

28.03.2020

17:28

nihf.no -20.indd 1

Islandshestforum_1

God somme r!

NIH F -

Medlemsblad nihf.n for Norsk o Islandshestf orening Islandshestforum_2

Nr. 3 2019 - Årgang

-20.indd 1

14.17

dd 1

orum_4-19.in

Islandshestf

24.06.2020

21:54

Bladet er inkludert i medlemskap. Du kan tegne abonnement selv om du ikke er medlem i Norsk Islandshestforening!

Islandshestforum_3-19.

indd 1

nihf.no 15.09.2019

Islandshestforum 14

forum

09.12.2019

nihf.no

Abonner på

Islandshestforum!

Islandshest NDSHES LA

ORENING TF

til hester med PPID for å øke livskvalitet og mulig forsinke symptomutviklingen hvis det oppdages i de tidlige stadier. I tillegg kan en fornuftig sammensetning av blodsukkerregulerende og utrensende urter også anbefales. Til regulering av blodsukker og insulinnivået i kroppen kan urter som bukkehornsfrø, blåbærblader, hvitløk og kanel brukes. Omega-3 fettsyrer hjelper også kroppen med å regulere insulinnivået. Tilførsel av linfrø eller chiafrø øker omega-3 innholdet i hestens diett. Til utrensning av lever og galde kan fennikel, mariatistel, gurkemeie og koriander godt anbefales.

RSK I S NO

sblad

Islands for Norsk

Tegn abonnement på www.sport.no!

Nr. 2 2020 Årgang 37

ang 36

9 - Årg Nr. 4 201

ening hestfor

Medlem

shestforening

forum

- NIHF -

d for Norsk Island

DS HE S T

R E N IN G

t s e h s d n a l s I Tid for følling ar? -Er du kl

DSHESTF AN

Medlemsbla

Islandshest NDSHES LA

ORENING TF

For å unngå at hesten skal bli matlei, eller miste appetitten, kan det, selv om det ikke er behagelig, bli nødvendig å tvangsfôre hesten med medisinen på samme måte som f. eks med ormekur. Illustrasjonsfoto: Mette Sattrup

R S K IS L

forum

shestforening

d for Norsk Island

Medlemsbla

forum

Munkepepper eller kyskhetstre har i flere studier vist seg å ha en hemmende effekt på prolaktinsekresjonen, og derfor var det interessant også å se på det i forhold til hester med PPID. I 2000 ble det derfor publisert en studie med 10 hester med PPID, som fikk et tilskudd av munkepepper. Munkepepper har også morfin-lignende effekter på hjernen, så en smertelindrende effekt er også mulig å oppnå ved tilskudd. I studiet fant man at tildeling av munkepepper til hester i tidlige stadier av sykdomsforløpet hadde god effekt. Symptomene kunne minskes, men ACTH-verdiene kunne ikke senkes. Dette kunne imidlertid ikke bekreftes i et senere studie med hester i et mer fremskredent sykdomsforløp. Her ble munkepepper sammenlignet med medisin, og det var utelukkende medisinen som hjalp, og bare 1 av 12 hester hadde effekt av munkepepper. Tilskudd av munkepepper kan derfor ikke forventes å senke ACTH eller helbrede hesten. Men det kan anbefales

? Hei! Jeg skal flytte til Danmark til våren og planlegger å bo der et halvt år med hesten min. Jeg lurer derfor på om forsikringen til hesten min gjelder likefullt da? Mvh. Lotte

ENING OR

Urter og frø

Spørrespalte

ENING OR

Riktig fôring og stallrutiner kan utgjøre en relativ stor forskjell for PPID hesten, og kan være en avgjørende faktor for bedre livskvalitet, og på den måten forsinke utviklingen av sykdommen. Endringene kan innbefatte alt fra oppstallingsted, utemuligheter, grovfôr, kraftfôr og tilskudd i tillegg til daglig medisinering. Fordi PPID hesten ofte også lider av insulinresistens, er det viktig at man i fôrplanen har fokus på sukker og stivelse, men uten å fjerne det helt fordi det fortsatt har stor betydning for nervesystemet og muskulaturen. Insulinresistens kan også øke betennelsestilstanden i kroppen, så behovet for antioksidanter (som vitamin E, C og selen) for å bremse nedbryting av skadet vev pga frie radikaler blir større. De kan også ha vanskelig for å holde vekten samt å bygge og bevare muskelmassen. I fôrplanen bør fibre og lett fordøyelig protein prioriteres høyt. Fiberholdig fôr kan utover høy og wrap f eks være gress- eller roe pellets, gulerot og rødbefibre. Proteinkilden skal ha en god aminosyreprofil og kan f eks være potetprotein, soya (hydrotermisk behandlet), erteprotein eller spirulina alger.

Magnesium, zink og krom har vist seg å ha en positiv effekt på blodsukkeret både hos mennesker og dyr. Magnesium er nødvendig for både best mulig utnyttelse av glukose og insulinsignalering. Skjer det endringer i forhold til magnesiuminnholdet i cellene, f.eks. i forbindelse med magnesiummangel, så kan det medvirke til utvikling av insulinresistens. Zink er også et viktig sporstoff, en komponent i hundrevis av enzymer, og er involvert i syntese, oppbevaring og frigivelse av insulin. Zinkmangel blir ofte oppdaget ved insulinresistens, og kan utløse andre problemer som dårlig sårheling og hudproblemer. Forsøk på hester i trening har vist at et kromtilskudd forbedrer insulinfunksjonen, glukosetoleransen, insulinfølsomheten og øker glukose opptaket i cellene. Om dette også gjelder for hester som ikke er i trening vites ikke. Krom fås naturlig i f eks ølgjær og bukkehornsfrø. I humanstudier viser det seg at et forhøyet jerninntak, enten i form av tilskudd eller som en diet som er høy på jern, forverrer insulinresistensen. Dette er ikke bevist enda i studier med hester, men det anbefales ikke å gi jerntilskudd til hester med PPID.

RS NO K IS

Endring av fôr og rutiner

Mineraler

RSK ISL NO

Hester med PPID kan som nevnt ha svingende appetitt, og ofte forsvinner appetitten helt når de får medisin. Eieren kan føle seg tvunget til å skifte mellom forskjellige fôrtyper og merker for å finne det fôret hesten liker best, og som den fortsetter å spise fremover. Ofte oppstår matvegringen i forbindelse med at medisinen gis sammen med fôret, godbitene eller et annet tilskudd. Til tross for at det kun er snakk om en bitteliten dose, så nekter mange hester å spise fôret hvis det er blandet med medisin. Det kan føre til at hesten mister appetitten, og helt slutter å spise enten det er krybbefôr, godbiter eller noe annet som den hittil har likt. For å unngå at hesten skal bli matlei, eller miste appetitten, kan det, selv om det ikke er behagelig, bli nødvendig å tvangsfôre hesten med medisinen på samme måte som f. eks med ormekur. Dermed unngår man kanskje at hesten forbinder maten med medisin, og fortsetter å spise fôret sitt.

RSK ISL NO

Manglende appetitt

Agria Spørrespalte

15.43

Islandshestforum 15

Norske studenter i utlandet

Norske studenter i utlandet begynte hun på Hólar University, på NordIsland, og er nå uteksaminert rytter- og ridelærer derifra. – I tillegg har jeg jobbet for Mette Mannseth og Gísli Gíslason på Þúfur Icelandic Horse Center. De fem årene har virkelig bygget en god grunn for islandshest-ridningen min, og jeg er utrolig takknemlig for disse årene fylt med fantastiske folk, hester og natur, sier Vibeke. Nå er hun godt i gang med Master i hestevitenskap på Landbruksuniversitetet på Island (LBHI). – Jeg begynte her i fjor, samme år som jeg ble uteksaminert fra Hólar. Høsten 2020 flyttet jeg tilbake til Vest-Island hvor universitetet ligger og er nå halvveis. Ett av to år er ferdig!

Vibeke stortrives på Island. Her med hesten hennes, Þrymur frá Syðstu-Fossum. (Foto: Privat)

Veien til Master

Tar master i hestevitenskap på Island I serien om norske studenter i utlandet, går turen til Island, nærmere bestemt Landbruksuniversitetet på Vest-Island. Møt Vibeke Thoresen, 24, som er i gang med en master i hestevitenskap der. Tekst: Mette Sattrup

Vibeke Thorsen, 24 år, kommer fra Jørpeland utenfor Stavanger. Da hun bodde i Norge drev hun mest med sprangridning og travhest. Islandshest har hun kun holdt på med i seks år. Nå er hun godt i gang med masterstudier på øya i vest. Islandshestforum 16

Spontan avgjørelse

Det var på videregående skole Vibeke fikk innblikk i islandshestverden gjennom Sofi Dybvad og Cathrine Fodstad: – Det var også de som fortalte om hestejobber på Island og om Hólar. Relativt spontant bestemte jeg meg for

å flytte til Island, bare ti dager etter siste eksamen, tredje året på videregående skole, forteller hun. 1. juni i 2015 flyttet Vibeke inn på Lundar Horse Breeding på Vest Island. Her jobbet hun et år, temte unghester, konkurrerte og lærte islandsk. Deretter

Vibeke hørte om masterstudiet mens hun var på Hólar: – Det syntes jeg hørtes veldig interessant så klart. Med interesse for mer utdanning og skole undersøkte jeg på nett og gjennom folk jeg kjenner, og fant ut at LBHI nylig hadde fått godkjent nettopp denne studieretningen. Ivrig og nervøs sendte jeg inn en søknad til LBHI hvor jeg fikk plass som den første studenten! Det skal sies at Gunnar Reynisson som har vært med og bygge opp dette studiet, også har en Mastergrad i hestevitenskap gjennom å ha jobbet mange år som lærer og forsker på hest, ler hun. I dag er Vibeke den eneste eleven ved dette studiet, og dermed ikke i en klasse: – Men jeg tar noen obligatoriske fag og resten av fagene velger jeg selv. Hestevitenskap er en teoretisk studieretning, så her har jeg ikke rideundervisning. Derimot har jeg hatt veldig mange interessante fag, som for eksempel «avlsdommer for hest» og «hesteavl» hvor Þorvaldur Kristjánsson underviser. I disse fagene har vi dømt hester i ekstriørdom på skolestallen Miðfossar og ridedommer gjennom filmer, grunnet covid. Andre fag jeg har tatt er «adferd og velferd hos hest», en del matte og statistikk og «foring av hest». Den 15. september begynner Vibeke med masteroppgaven sin som handler om adferd og velferd hos oppstallede hester. Hun skal undersøke hva forskjellene er hos unghester og voksne hester, hvor lenge de hviler og hvor lenge de spiser. – Kanskje kommer det opp noe

Landbúnaðarháskóli Ísland, landbrukshøgskolen hvor Vibeke studerer Hestevitenskap, ligger på Vest-Island. (Foto: LbhÍ)

uforventet også? Totalt skal 16 hester hester være oppstallet i to måneder og bli overvåket med kamera. Jeg er veldig spent på hvordan resultatet blir, jeg tror nemlig at unghestene hviler en god del mer enn de voksne.

Bor på gård

Vibeke og kjæresten hennes bor i Borgarfjörður hvor de leier et hus og driver en gård, 10 km hjemmefra, som heter Runnar. – På Runnar er det rundt 50-60 hester. Kjæresten min, Guðmundur, har hatt ansvaret for å passe på flokkene med hester, kjøre ut høy og vedlikehold på gården. Jeg har hatt mine egne hester oppstallet i tillegg til seks treningshester. Nå på høsten er det litt roligere og alle hestene står ute på beiter, men jeg har fremdeles fire treningshester. En til innridning, to som er salgshester og min egen konkurransehest, forklarer Vibeke.

Målet er økt kunnskap

Målet med studiet er å øke egen kunnskap innenfor hest, men Vibeke vil også bane vei for andre studenter: – Jeg synes det er så utrolig fantastisk er det er mulig å ta både Bachelor og Master innenfor hest! Tenkt at noe så viktig som utdanning, kan være så gøy! Det er så mange jobber jeg synes virker interessante. Jeg tror de første to-tre årene vil jeg fortsette å jobbe som rytter og trener for å utvikle meg videre selv. Jeg har også tenkt på jobb som ridelærer på videregående skoler og universitet,

jobbe videre med forskning på adferd og velferd hos hest og regulering av regler og lovverk. Det finnes så mange jobber tilknyttet hest at det kun er hva man har interesse for selv som setter grenser. Gjennom faget «avlsdommer for hest» har jeg også fått øynene opp for det, noe jeg tror det kunne vært gøy å gå videre med om et par år!

Stortrives

Vibeke stortrives med studiene: – Det er mange virkelig gode lærere og ansatte på skolen. Å få lære av de fremste innenfor sitt fag, er virkelig gøy. I tillegg blir ikke studiet dårligere av at universitetet ligger i flott natur, ler hun. Vibeke eier i alt fem hester: – Han som er bare min heter Þrymur frá Syðstu-Fossum, en 10-årig femgjenger vallak som er blitt min beste venn. Han har vært med meg gjennom Hólar, konkurranser og mange flotte rideturer. I tillegg har jeg fire hester sammen med kjæresten min og svigerfar. Planene videre er å fullføre masteroppgaven i høst, og uteksamineres til våren. Litt konkurranse blir det også tid til for den hestefrelste studenten: – Hvis koronasituasjonen holdes stabil, kommer jeg til å ta del i en vintercup på Vest-Island som heter «Vesturlandsdeild» hvor vi konkurrerer i lag i alle sportskonkurransene, både innendørs og utendørs. Da er planen å ha Þrymur klar for femgang, tølt, gæðingafimi og kanskje 100 m pass, avslutter Vibeke Thoresen. Islandshestforum 17

Avlsutstilling

Avlsutstilling i Tresfjord, 25. - 27. juni 2021 På grunn av pandemien er flere avlsutstillinger blitt avlyst, også i år. Utstillingen i Tresfjord er en av to utstillinger som er avholdt. Der deltok i alt 34 hester. Dommere var Elsa Albertsdóttir og Elisabeth Jansen. Her er de høyest bedømte i hver klasse:

Avlsutstilling i Seljord, 6. - 7. august 2021 1

Alle foto: Eirin Rauø 1) 7 år og eldre hingster Leistur frá Torfunesi: 8,11/8,07, total 8,09 (Total w/o pass: 7,98) (Rytter og trener: Ayla Steinsgard)

Alle foto: Gry Elisabeth Visnes Nedal

1) 7 år og eldre hingster Svanur fra Kringeland: 8,64/8,39, total 8,48 (Rytter: Tryggvi Bjørnsson, trener: Sandy Carson)

2) 5-års hingster Sesar fra Skarstad: 7,98/7,68, total 7,79 (Total w/o pass: 8.10) (Rytter og trener: Steinar Clausen Kolnes)

2) 6-års hingster Vinningur fra Jakobsgården: 8,29/7,78, total 7,95 (total w/o Pace: 8,28) (Rytter: Stian Pedersen)

5) Hopper 6 år Byrjun fra Bergkåsa: 8.03/7,97, total 7,99 (Total w/o pass: 7,99) (Rytter og trener: Liv Runa Sigtryggsdottir)

6) Hopper 5 år Sprengja fra Bergkåsa: 7,96/7,39, total 7,59 (Total w/o pass: 7,87) (Rytter og trener: Liv Runa Sigtryggsdottir)

5) Unghingster Djass fra Jakobsgården: 8,07 6) Hopper 7 år og eldre Randalin fra Stall Wenaas: 7,91/7,86, total 7,88 (Total w/o pass: 8,22) (Rytter og trener: Christina Lund) 7) Hopper 6 år Vakra fra Hillringsberg: 8,08/7,92, total 7,97 (Total w/o pass: 7,96) (Rytter: Agnar Snorri Stefansson) 8) Hopper 5 år Yrja fra Frøberg: 7,71/7,52, total 7,59 (Total w/o pass: 7,88) (Rytter og trener: Christina Lund)

3) Unghingster Hrimnir fra Vassåsen: 7,71 4) Hopper 7 år og eldre Kastania frá Rauðalæk: 8,46/8,02, total 8,17 (Total w/o pass: 8,23) (Rytter og trener: Steinar Clausen Kolnes)

3) 5-års hingster Adam fra Jakobsgården: 8,2/8,05, total 8,11 (Total w/o pass 8,11) (Rytter: Agnar Snorri Stefansson) 4) 4-års hingster Jómar fra Nedre Sveen: 8,23/7,05, total 7,47 (Total w/o pass: 7,53) (Rytter: Agnar Snorri Stefansson, trener: Stian Pedersen)

I alt deltok 26 hester på utstillingen i Seljord Dommere var Nina Bergholtz og William Flügge. Her er høyest bedømte i hver klasse:

7 9

7) Hopper 4 år Alfa fra Havnås: 8.06/7,75, total 7,86 (Total w/o pass: 8,18) (Rytter: Bernt Severinsen) 8) Vallaker Baron fra Øverbø: 7,81/7,39, total 7,54 (Total w/o pass: 7,82) (Rytter og trener: Ayla Steinsgard)

9) Hopper 4 år Afadrottning fra Lågøen: 7,78/7,18, total 7,39 (Total w/o pass: 7,53) (Rytter: Tryggvi Bjørnsson, trener Sandy Carson) 10) 3. Vallaker Daniel fra Nedre Sveen: 7,91/7,50, total 7,64 (Total w/o pass: 7,70) (Rytter og trener: Stian Islandshestforum 18

Islandshestforum 19

ILitt serien om av unghester bitttemming har viom kommet til del III, hvor Bjørn Kjersem ser nærmere på introduksjonen av bitt.

Litt om bitt

Du må gi hesten tid til å søke i alle retninger med hodet for til slutt å senke hodet og få ettergift og belønning. Første gang må du belønne den minste respons. Bruk tid på dette til du får bortimot hundre prosent respons på begge sider. Bruk feeling! For å komme videre er det helt nødvendig at dette er på plass. Har du ingen plan for hestens hode opp og ned, vil du sannsynligvis ende opp med en hest i falsk form med hodet for høyt. Innspenningstøyler og stangbitt, diverse utstyr som tradisjonelt er brukt for å regulere hestens hode, bruker jeg aldri.

Din dansepartner

& UTDANNELSE I MUNNEN Litt om bitt Den viktigste og mest nyanserte måten å kommunisere med hesten på, er gjennom bittet. Start med bittkontrolløvelser på bakken etter at hesten har et godt fundament, ønsker samvær - og er rolig. Tekst: Bjørn Kjersem, foto: Mette Sattrup

Jeg bruker fullsjekk bitt uten nesereim, fordi det er det mildeste bittet jeg vet om. Nesereim vil bare lukke munnen og hemme responsen i kjevemuskulaturen som er med på å skape den myke forbindelsen. Du kan også bruke et vanlig ringbitt, enten to- eller tredelt, men da må du bruke en myk skinnreim fra bittring til bittring under haken for å hindre at Islandshestforum 20

du drar bittet gjennom munnen i en nødsituasjon. Du må ha en følsom og utdannet hånd.

Kom i gang

Start med å gi et lett press på bittet, for så å vente på hestens respons. Hesten kan reagere i seks retninger: Den kan søke til høyre, venstre, framover, tilbake, opp eller ned. Den kan derfor gjøre fem feil. Hesten gjetter, og ved den minste respons i den riktige retningen, tilbyr du ettergift. Etter en liten pause kan du gjenta øvelsen. Det er viktig at hesten flytter hodet selv, at du ikke drar hodet til siden. Du kan gjøre fem til ti repetisjoner på hver side.

Løsgjørende

Å flytte hestens hode fra side til side er en metode for å trene eller retrene hestens muskulatur. En hest som er rett i kroppen har hele spinalkolumn, ryggsøylten, til å yte motstand med. Da har hodet også en tendens til å være høyere, og nesen rett fram. Å be hesten om å holde hodet til

Det er viktig at hesten flytter hodet selv på dine signaler, at du ikke drar hodet til siden.

siden tar bort muligheten for hesten til å yte motstand, noe den ellers gjør ved å rette opp hele kroppen fra hode til hals og så skubbe på bittet. Når nesen er bøyd til siden er det i hovedsak den lange halsmuskelen den arbeider med, og den blir løsgjort og responsive og lett, har de en tendens til å forbli løsgjort også med hodet rett fram igjen senere. Dette er avgjørende for å unngå å stive, fortunge hester som går på framparten.

Neste steg

Etter hvert vil du vil merke at hesten vil holde hodet til siden i noen sekunder etter tømmetaket. Når hesten responderer lett på begge sider, og i tillegg bibeholder hodet til siden i noen sekunder, går du videre til neste steg. Du har fått hesten til å respondere på bittet til siden. Nå skal du holde litt press og vente på at hesten senker hodet i tillegg. Dette er nytt for hesten og kan ta noe tid, og det er viktig med god timing.

Enkelte hester kan bøye hodet for langt til siden. Gjør da følgende: 1. Bytt side oftere 2. Dirigerer munnen mot samsidig skulder. Hesten skal uansett lære dette senere i utdannelsen, så dette er en bonus. 3. Du kan løfte hånden som holder tømmene til cirka 20 centimeter bak øret og presse hodet bakover fra deg. Følg denne rekkefølgen. Opp til dette nivået i treningen står hesten stille. All trening senere i livet der du gir signal gjennom tømmen, skal hesten flytte en kroppsdel/beina samtidig med signalet fra tømmen. Når hesten responderer og flytter en kroppsdel, gir den samtidig fra seg kontrollen - gir kontrollen over til deg. På den måten viser den sin tillit. En hest som har bøyd hodet til siden, har løst opp nakke, hals og kjevemuskulatur, er forsvarsløs. Bruk alltid myke, rolige tømmetak for ikke å misbruke tilliten. Et tømmetak på en utdannet hest der er den bare må flytte hodet, har ingen mening. Dette kan sammenlignes med en dansepartner. Dansepartnerens hånd er hestens munn, og gjennom å flytte dansepartnerens hånd kan du lede og kontrollere hele kroppen. Du kommuniserer med flere punkter på hesten samtidig. Hestens munn og for eksempel bakpart eller skulder. Det finnes en lang rekke øvelser som gir eksempler på dette. Disse blir gjennomgått i neste artikkel. Dette er bare en forkortet utgave av bittkontrolløvelser.

Vær spesifikk

Hester er ikke roboter og alle situasjoner er unike. Det er ditt ansvar å vite nøyaktig

Når du er ferdig med en treningsøkt med hesten, skal den se ut som den har leppestift, litt fuktighet, en hvit rand, der leppene møtes. Den skal ikke fråde eller skumme voldsomt.

hva du skal gjøre for å nå målet. Desto mer spesifikt og lite signal du sender hesten, desto mer spesifikt svar får du, og hesten lærer hurtigere. Det er helt nødvendig å lære hesten alle disse bittkontrolløvelsene for å komme videre i treningen med å samle hesten. Med hestens hode bøyd litt til siden, ned, og senere i utdanningen munnen litt inn mot skulderen, det vil si respons i nakken, har du et perfekt utgangspunkt for videre trening. Dette kan du lese mer om i neste artikkel.

Fra bakken opp i salen

Alt bakkearbeidet har paralleller til ridning. I mitt hode visualiserer jeg at jeg sitter på hesten når jeg arbeider med den fra bakken. At hesten er utdannet med bitt fra bakken, har store fordeler når du kommer i salen, alt har verdi. Hesten blir vant til å respondere på bittet, og det blir bare du og vekten av deg i salen som blir nytt for hesten. Du har veldig god kontroll fra hesteryggen, og hesten blir mindre bekymret over å ha deg der.

Gi hesten tid

Med føll, unghester og sensible hester er det fint å bruke grime, helst taugrime og langt leietau for å lære hesten å

respondere. Det er i prinsippet akkurat det samme for hesten med grime eller bitt. Hesten leter bare etter en ettergift. Bruk mellomspeed på leietauet, 1001, 1002, 1003, så hesten får tid til å tenke og respondere. For hurtige tømmetak gjør at hesten ikke får tid til å tenke. Du vil faktisk oppleve etter noen treningsøkter at hesten speeder opp responsen, selv om du tar veldig langsomme tømmetak, fordi hesten er motivert av ettergift. Du må ikke få en vane med til stadighet å dra i hodet til hesten. Det er hesten som skal bruke energi og flytte hodet i forkant av presset. Du skal bare sende et signal.

Varier presset

I en læreprosess kan det være nødvendig å bruke litt større press, men husk alltid å gå tilbake til så lett press som mulig. Målet med å bruke litt større press en kort periode, er alltid for å få hesten enda lettere etterpå. Du vil bli overrasket over hvor fort hesten lærer når du først begynner å bevege hodet frem og tilbake, for så å koble på en annen kroppsdel, for eksempel bakpart eller skulder. Dette er en flott forøvelse før du begynner med bitt.

Lykke til!

Det er viktig at hesten flytter hodet selv, at du ikke drar hodet til siden. Islandshestforum 21

Lørdagens tur med pause på den gamle flystripa. Noen fant ut det ville være gøy med et gruppebilde.

Islandshesteventyr

gården er det ikke mer enn 2,5 km i luftlinje til grensen av Dovre nasjonalpark. Her er en virkelig i et majestetisk landskap!

påmeldingsfristen gikk ut, var det 98 påmeldte, men med de etteranmeldte var det drøyt 100 deltakere, mange med hester - mens andre valgte å låne islandshest hos Kvistli. – For oss er det veldig artig å vise fram denne delen av landet, sier Anne Ma Sæterhaug som eier og driver Kvistli Islandshester sammen med ektefellen Morten Sæterhaug. – I tillegg vil vi jo gjerne skape samhold og litt ståhei rundt islandshesten, fortsetter hun. – For oss er det også litt markedsføring i dette, for vi vil gjerne ha gjengangere og gjester som har rideerfaring. Da holder vi hestene våre bedre, sier Morten. – Vi ser også at festivalen nok kan være viktig for rekruttering til islandshestmiljøet. Hele 30 % av de påmeldte er ikke medlemmer i NIHF, og disse burde en absolutt fått med i organisasjonen, mener Anne Ma. – Er det opp til oss, blir det Fjellfestival med islandshest på Kvistli også i 2022, sier vertskapet. Samarbeidet mellom Kvistli og NIHF kom i stand etter at det hadde vært «Hestival» i Nord-Østerdalen på tvers av hesteraser flere år før starten av «Fjellfestival med islandshest». Ideene hos eierne av Kvistli og NIFH passet godt sammen, og dermed var rekken av fjellfestivaler på Kvistli i gang. I forkant av arrangementet er det lagt ned mye dugnadsarbeid. Der er laget kve til tilreisende hester, satt opp festivaltelt og mobile toaletter. I tillegg er vann og strøm lagt opp provisorisk.

Fjellfestival for fjerde gang

Medbragt mat ble ikke spist

på Norges tak

Fjellfestival med islandshest på Kvistli er rett og slett et deilig, intenst og kortvarig eventyr. Tekst og foto: Olav Fosså

Fredagens middag smakte utmerket, mener (fra venstre) Ann-Merethe Rønning, Hanne Lindgren, Malin Bang Rødsten, Ingvild Bolme Aasetre og Mie Bjune Gjeten.

Etter årets Fjellfestival med islandshest helgen fra fredag 20. til søndag 22. august, reiser en hjem med en følelse av å ha opplevd riktig mye. Godt sosialt lag, truffet mange hyggelige mennesker i en inkluderende setting og til og med lært ett og annet. For ikke å snakke om rideturer i et storslagens landskap tilpasset de fleste forutsetninger - og sol, minimalt med vind Islandshestforum 22

Nestleder i NIHF, Heidi Jannicke Andersen (med mikrofon) og Anne Ma Sæterhaug fra Kvistli (til høyre) ønsker velkommen i festivalteltet.

og morgentåke søndagen som gjorde landskap og fjellformasjoner magiske.

Ved nasjonalparken

Gården Kvistli ligger 890 meter over havet i Folldal kommune og tidligere Hedmark fylke – nå Innlandet. Nasjonalparkene Dovrefjell og Sunndalsfjella, Dovre og Rondane er i nærheten, og fra selve

Det var fjerde gangen Norsk Islandshestforening i samarbeid med Kvistli islandshester inviterte til Fjellfestival med islandshest. Da

Fredagskvelden ble det ønsket velkommen til middag av både NIHF sin nestleder, Heidi Jannicke Andersen og Anne Ma Sæterhaug fra Kvistli. Den lokale

Clinic om tømmekjøring

Tømmekjøring handler først og fremst om sikkerhet i temmingen av hest, forteller Phi Borgfjord.

Ved tømmekjøring er det viktig at vi aldri slår hesten med tømmene. Bruk pisk om nødvendig, sier Phi Borgfjord.

– En hest har best av å lære en ting om gangen. Hvis en både skal sette seg oppå og begynne å lære den å vike før tøylene, så har du en fare for at det kan smelle. Unghesten blir redd og usikker. En har en mye bedre sikkerhet med å lære hesten å svinge den til høyre og venstre med tømmer festet i grima, og da er ikke dette nytt når noen setter seg oppå. Husk bare at tømmene må være delt, sier den engasjerte foredragsholderen.

Phi viser hvordan vi på en risikofri måte kan teste om en hest er innkjørt.

Islandshestforum 23

Islandshesteventyr

Greit med et enkelt telt, synes Stine Johnsen, og har sikret sukkerbehovet med et melkespann fylt av smågodt.

For Tryggvi Tryggvason er det blitt en tradisjon å ta med seg døtrene Alva (8) og Vilja (6) på Fjellfestival. Neste år fyller sønnen 5, så da blir han også med.

Her kan en kjenne på islandshestmiljøets «17. mai og barnetog på Karl Johan»følelsen. Lørdag var alle de tre turgruppene samlet til felles pause ved den nedlagte militære flystripa 4 km vest for gården. Her landet små militærfly så sent som i 1980, og det var også en militærforlegning her i samband med Forsvarets øvingsfelt på Hjerkinn. På flystripa kunne de som ville være med på konkurranse i vanntølt og flaggritt.

Lunsjpause ved den gamle flystripa. Hestene sales av og tjores i et passende tre. Det er varmt, tørt, godt å sitte og noen å snakke med for alle.

Søndagens opptur gikk til fjelltoppen Hardbakken (1249 moh) ved grensa til Dovre nasjonalpark. Her har vi passert Astrupstøtta og klatrer nedover.

Clinic om daglig trening av hesten

Tre generasjoner

Malin Bang Rødsten (til venstre) og Ingvild Bolme Aasetre kommer fra Trondheim, stortrives på Fjellfestival og anbefaler flere å være med neste år.

sponsoren Primar AS hadde levert tre forskjellige retter, bacalao, en vegansk grønnsaksgryte og byggotto, et norsk alternativ til italienernes risotto med lokalprodusert bygg i stedet for ris. Utover kvelden var det levende musikk med «Lille Elvedalen Kulturbrasserie», og flere fikk seg en svingom til velkjente låter fra blant annet Vamp, Johnny Cash og Creedence Clearwater Revival. Ellers var stemningen rundt bordene i teltet og ved bålpannene utenfor god, og flere kom seg i soveposene først tidlig på morgenen. Både lørdag og søndag hadde Hlynur Islandshestforum 24

Hanne Lindgren vant ikke uventet fredagskveldens «Beste kostyme»-konkurranse – med Anne Ma sin festparasoll som er sett også på tidligere fjellfestivaler.

Islandshestforening kiosk i festivalteltet. Her ble det tilbudt både cowboyfrokost med speilegg, bacon og bønner til frokost, salg av matpakker eller lunsj og godterier og kaker til kvelds. Lørdagens middagsmeny var helgrillet reinsdyr med potetsalat og annet godt tilbehør. Meget velsmakende! Begge kveldene kom gode og varme klær til nytte. Selv og temperaturen er god på dagtid, ble det vesentlig mye kjøligere på kvelden og natten. I dette området registreres det minst en frostnatt hver eneste måned, fikk vi vite.

Utrolig velsmakende og mørt helgrillet reinsdyr til middag lørdagskvelden. Morten Sæterhaug er grillmester.

Opptur, nedtur eller skilpaddetur?

Begge dagene var det tre forskjellige alternativer for de som ønsket å ri på tur. «Opptur» for de som ville opp i høyden, «Nedtur» for fartsglade i lavereliggende terreng og «Skilpaddetur» for de som ønsket kortere tur i lavt tempo. Nytt av året var et tilbud for fotturister, en liten vandring i nærområdet med lokalkjent guide. Rideturen startet kl. 11 begge dager, og samtlige red ut samlet. Når 94 ekvipasjer rir ut samtidig, gjør det et skikkelig inntrykk.

Marius Krogh sukker etter lørdagens ridetur. – Det er vondt, nei kanskje ikke vondt, men jeg kjenner at jeg ikke har ridd før, ler han. Å være med på Fjellfestival med islandshest var en julepresang til datteren min fra min far – og da slang jeg meg på. Så her er vi, faren min, jeg og min datter. – Du valgte topptur som første ridetur? – Ja, jeg må jo se toppen! Det gikk jo veldig greit. Hesten var kjempefin og gikk nesten på autopilot. Det var bare å følge med de andre. – Blir det flere rideturer? – Ja, dette var gøy og det blir nok flere turer, men jeg må nok ta noen kurs, lære å sitte lett i salen i trav og sånn. Vi har kjørt fra Ski – 37 mil, og det var absolutt verdt det. Dette er bra, dette er topp!

Godt i spann

Stine Johnsen er ikke medlem i noen islandshestforening, kommer alene og kjenner ingen av de andre. – Men jeg blir helt sikkert kjent med noen. Det er fint å ha med seg et enkelt og billig telt som det er lett å slå opp, sier hun. – Du har med deg et gammelt melkespann også? Stine smiler:

Kristin Elise Andersen (til venstre) og Ingeborg Bjørk Steinsdottir har clinic om daglig trening av hesten.

– Den viktigste grunnen til å trene hesten daglig, er egentlig for å ha det gøy og variert, sier Kristin Elise. – Gjør det enkelt, tren på at hesten svarer på de enkle hjelperne som start og stopp før du begynner å be om noe mer. – Er dette er område som gjerne glemmes bort? – Det er vel heller et problem at man kompliserer det, og glemmer det grunnleggende. Begynn heller i det små, med at hesten er lett på hjelperne – etterpå kan du stille høyere krav til både deg selv og til hesten, forklarer Ingeborg. – Nå vi trener på dette selv, er vi avslappet både fysisk og psykisk. I stedet for å begynne med alle de vanskeligste øvelsene og ri på volte med samling, samling og samling, kan vi heller terpe inn at hesten stopper litt bedre, svarer tøylen bedre eller svarer på sjenkelen.

Islandshestforum 25

Islandshesteventyr

Islandshesteventyr – Ja, det er bare å forsyne seg. Jeg tror jeg har mer enn nok!

Samtale i lyngen

Fredag kl. 21.34: Sola har gått ned, middagen er spist og bålpanner er fyrt opp.

Har en ikke hest med seg, kan en leie på Kvistli. Her fordeles hestene. - Har du aldri ridd før? Ja, da får du denne. Den er trygg og god.

Kjapp og iskald morgenvask før frokost. Kim Menage er fra Skottland og bor i Storlidalen.

Flaggritt kan være utfordrende!

En liten hvil for både hester og ryttere på lørdagens tur før stigningen.

Vanntøltduell mellom Ingolfur Palmason og ektefellen Sigridur Marta Magnusdottir. Ingo vant, og fikk også 1. prisen i konkurransen.

Vi rir ut fra Kvistli og skal på tur. Det svinger skikkelig når over 90 ekvipasjer drar av gårde i samlet følge!

Malin Bang Rødsten og Ingvild Bolme Aasetre kommer fra Trondheim, og har ridd stor hest i mange år. – Islandshest har jeg bare noen få ganger tidligere, forteller Malin. Ingvild har litt mer erfaring med islandshest. – Hvilke tanker har dere om et arrangement som dette? – Det er kjempefint, og er en ny måte å komme se ut på. Dessuten er det er en fin måte å få med den sosiale delen, snakke med folk og bli kjent med nye, sier Malin. – Hvordan opplever dere miljøet her sammenlignet med det dere er vant til fra før? – Jeg føler det er mer samhold i islandshestmiljøet, sier Malin. – Så er det fokus på at en skal kose seg når en er ute på tur, fortsetter Ingvild, – alle er trivelige og inkluderende. – Blir dere med på Fjellfestivalen neste år? – Ja, det spørs om det ikke blir tradisjon dette, ler Malin, – vi har kjentfolk også som gjerne vil bli med. – Hvordan var dagens tur? - Det var masse fart, men føltes likevel relativt trygt, sier Malin. Ingvild fortsetter: – Artig å ri så mange sammen. Det var jo over 90 hester! – Ja, det er en rå følelse! Tror ikke jeg har ridd mer enn seks stykker sammen tidligere, sier Malin. – Noe mer dere vil fortelle? – Dette anbefales på det sterkeste, også for folk som ikke har erfaring med islandshest. Jeg låner hest hos Kvistli, og det er veldig god oppfølging med tips om hva den er god til. Det var en god og betryggende følelse å så slik informasjon, mener Malin. – Så er det jo også verdens hyggeligste vertskap, sier de to samstemt.

Moro for de minste

Tryggvi Tryggvason har erfaring som turleder med islandshest på Island. Han har med seg døtrene Alva (8) og Vilja Tryggvadottir (6). – Denne festivalen er virkelig veldig bra for islandshestsporten, kanskje NIHF’s beste initiativ, mener han og forteller at de kommer fra Gjesåsen i Åsnes kommune der de har gård med kjøttfe og 12 islandshester. Islandshestforum 26

– Ungene våre har ridd fra før de kunne gå. Jentene har deltatt på fjellfestivalen fra de var 5 år gamle, så vi har vært med på alle fjellfestivalene her på Kvistli. Det har vært like fantastisk hver gang! – Jeg liker aller best å ri på tur i galopp, forteller Alva. – Jeg synes det var gøy å ri i skogen og hoppe over bekken, sier Vilja. – Nå er nistepakkene spist? – Ja, nå er vi klar for mer gøy, sier Tryggvi, og legger til: – Neste år er guttungen 5 år, og da får han også bli med, så da kommer jeg med tre unger.

Neste år?

Kari Egelandsdal som er leder i utvalg for barn, ungdom og fritid i NIHF, forteller at det ligger til rette for Fjellfestival med islandshest på Kvistli også neste år. – Både i 2020 og 2021 var festivalen planlagt med deltakere også fra andre land. FEIF kaller arrangementet «FEIF Rider’s Camp», men korona-pandemien utelukket dette. I 2022 håper vi koronaen slipper taket, og vi kan invitere flere til en fjellfestival fra onsdag til søndag i august, sier Kari.

Hovslager Hans Petter Aalberg har clinic om hovstell på føll i stua til Anne Ma og Morten på Kvistli.

Clinic om hovstell på føll Hoven til føllet vokser raskt, nesten en halv millimeter daglig, får vi vite. - Er stell av føllets høver et forsømt område? – Veldig ofte helt forsømt, ja, svarer Hans Petter kontant. - Det skyldes nok ofte mangel på kunnskap hos hoppeeierne. Godt hovstell av føllet er kanskje den beste investeringen for hesten i framtida. Høvene må gjerne verkes hver fjerde uke i stedet for hver åttende på grunn av den raske veksten, forklarer han. I foredraget viste Hans Petter bilder med føll med alvorlige beinstillinger, og hvordan dette kan rettes på ved å lime på spesiallagde høver av plast. – Om en skulle oppdage at fotstillingen til føllet er feil, hvor raskt må en gjøre noe? – Egentlig bør en begynne på dag en, sier hovslageren. - Da er sjansen for å lykkes best. Islandshestforum 27

Illustrasjonsbilde, shutterstock.no

Starte para-klasser? – Det er kjempefint at islandshestgrenen nå har tatt med parautøverne. Foreløpig er det kun kjøring, dressur og islandshestsporten som har inkludert disse, sier Hilde Stømner, fysioterapeut, nasjonal klassifisør og medlem av Norges Rytterforbunds sportsutvalg para, for mennesker med funksjonsnedsettelser. Tekst: Mette Sattrup

Stømner forteller at det som er utfordrende er hjelpemidler eller hjelpere, og begrensinger for å ivareta sikkerheten for funksjonshemmede ryttere under konkurranser.

Egne klasser eller klasser med funksjonsfriske

– Det er slik at når du starter, og er klassifisert, kan du starte i vanlige klasser med funksjonsfriske, og samtidig bruke hjelpemidlene dine. Men dømmingen er ulik. I en paraklasse ser ikke dommeren på rytteren, kun på hesten. Mens i en funksjonsfrisk klasse, vil også rytteren bli observert på linje med funksjonsfriske. Mange starter derfor i de lavere klassene, men får trekk for sits, osv. i høyere klasser. Islandshestforum 28

Klassifisering

Diagnoser

Stømner foreller at det finnes en lang liste med diagnoser. For å bli klassifisert, må du ha en diagnose som er varig, det vil si en lidelse som du ikke kan bli frisk av. Diagnosen må ha en funksjonsnedsettelse på minimum 20 prosent av «normal» funksjon. FEI setter altså krav både til diagnoser og grad av funksjonsnedsettelse. Klassifiseringen er ulik innen de ulike sportsgrener. Blant de funksjonsnedsettelsene som kvalifiserer for pararyttere, nevner Stømner blant annet: – Ryggmargskader, lam fra livet og ned – Medfødte skader, amputert deler av arm eller ben – Leddgikt – Nevrologiske tilstander, som cerebral parese, hjerneslag, eller hodeskade etter ulykke – Skadet en nerve i arm eller ben så du er delvis lam eller paretisk

Vakkert hodelag

med spesiell historie

FH klasser er på alle nivå. I dressur er det klasser som kun går i skritt og trav, og høye klasser med krevende program, opplyser Stømner. NIHF har et eget stevnereglement for FH-klasser og parautøvere.

Hva skal så til for å bli klassifisert parautøver? FEI, det internasjonale forbundet for hestesport, har en manual for klassifisering. – Hensikten er å gjøre konkurranser for mennesker med funksjonsnedsettelse så rettferdig som mulig. Utøverne blir delt inn i klasser på bakgrunn av grad av funksjonsnedsettelse og diagnose, grad 1 til 5, hvor grad 1 er den med størst funksjonshemming.

Vakkert hodelag

Hilde Stømner, en av landets tre klassifisører.

Men mange har funksjonsnedsettelser som ikke er klassifiserbare, forteller Stømner: – Av diagnoser som ikke er klassifiserbare, er for eksempel hjerteinfarkt, ME eller CFS, fibromyalgi, og heller ikke lungesykdommer. Artrose heller ikke klassifiserbart, med mindre det er på bakgrunn av leddgikt. Rytter må legge fram medisinsk informasjon og legeattest som bekrefter diagnosen. Det holder ikke kun med grad av medisinsk invaliditet. – Ved for eksempel ryggskade eller nakkeskade, må man vise til skader på nerver, da kan vi si hvor skaden sitter. Men sekkediagnosene går ikke, opplyser hun.

Tre klassifisører

Vi har her til lands tre klassifisører, en nasjonal og to som er både nasjonale og internasjonale. Kontaktinformasjonen til disse ligger på rytter.no under grener. Enten du er stevnearrangør eller deltaker - vil du lese mer om pararidning i islandshestsporten, har NIHF utarbeidet et eget reglement for dette. Samt en liste over hjelpemidler som er tillatt for alle. Det finner du på nihf.no, under sport/ dokumenter.

Mie Bjune Gjeten har sendt oss bildene av dette hodelaget med den vakre spennen. Og denne spennen har en litt artig historie. Tekst: Mette Sattrup, foto: Mie Bjune Gjeten

Mie forteller: – Jeg har to slike spenner som jeg kjøpte i sølvsmia til selveste Inge Høivik i Valdres i ca 1997 og brukte dem på min første hest, Ymir fra Lian når vi skulle pynte oss. Deretter ble de liggende i bunn av en trekiste jeg hadde hesteutstyr i, som ble stående gjenglemt på Lillemorstallen da jeg flyttet. Etter ca 10 år tok jeg turen tilbake til Lillemorstallen for å se om jeg kunne finne igjen den lille trekista der jeg sist husket å hadde sett disse to spennene. Jeg lette hele låven og stallen rundt, og var akkurat nær ved å gi opp letingen, da jeg fant kista stående ulåst under en bortgjemt trapp langt inni låven. Og tenk! Der lå disse to små skattene ennå! Etter den tid har de hatt «hedersplassen» på peishylla, men til årets Fjellfestival tok jeg dem ned fra hylla og satte dem der de jo egentlig

Staselig med Inge Høiviks vakre spenne på hodelaget!

hører hjemme; på et hodelag. Jeg synes de er så fine! Hodelaget er helt ordinært, spennene er derimot helt spesielle - i alle fall for meg! Mie Bjune Gjeten har holdt på med hest siden ungdomsåra. Hun har jobbet som juniorkontakt i Gandur, og har tilbrakt ti somre om leder på rideleir med islandshest på Sokna. I dag bor hun på gården Gjeten Nordre i Trøndelag med mann, tre barn og fire islandshester. Og ja, du har sett motivet på spennnen før! Siden 1975 har det vært den offisielle logoen til FEIF og NIHF, designet av Inge Høivik.

Mie Gjeten er glad hun fant igjen hodelaget med den spesielle spennen! Her fra 1998, med hennes første hest, Ymir fra Lian, som bærer hodelagsbrosjene like etter at hun hadde kjøpt dem. Bildet er tatt på Lillemorstallen, Mie den gang 14 år gammel. Islandshestforum 29

NM 2021

Tekst: Olav Fosså

rlig evakkertvenogtvelygjennomført NM 2021

noe tvil om, sier han og forteller at verken stevneleder eller leder av foreningen hadde erfaring fra å lage i stand et slikt stort arrangement fra tidligere. – Læringskurven har vært bratt! Vi hadde heldigvis en fantastisk gjeng med i arrangementskomitéen. Uten alle frivillige som gjorde en fantastisk innsats hadde ikke dette vært gjennomførbart.

Sekretariatet er viktig

Det er mange forutsetninger som skal innfris for at et NM skal fungere godt. Det tekniske anlegget skal være på plass, det må være skikkelige stallfasiliteter, god tilgang på fôr og vann til hestene og gode baner. – Likestilt med dette, er sekretariatet. Et velfungerende sekretariat med erfarne personer er utrolig viktig når en skal gjennomføre et arrangement som NM. Å få til et gjennomførbart og godt program som ivaretar både hester og ryttere krever erfaring, sier Finn Helge. I vinter ble det klart at flere av de som har vært nøkkelpersoner tidligere ikke hadde anledning til å være med å arrangere årets NM. – Vi så oss nødt til å søke ekspertise utenfra, og var heldige å få hjelp av Bente Fjeld fra Hrimnir Islandshestforening. Hun gjorde en viktig og god jobb for oss, sier han.

NM er god PR for islandshesten

Ved fjorden, omkranset av grønnkledte åser og tindrende fjell, badet det nye anlegget i strålende sol under hele NM. Alle ansvarlige var glade da norgesmesterskapet var i havn. Ikke lettet, men glade i positiv forstand. – Stevnet gikk veldig godt, sier leder i Vestnes Islandshestforening, Finn Helge Stene, som gleder seg over mye godt arbeid som er blitt gjort før stevnestart. Noe som var veldig spennende i år, i tillegg til usikkerheten rundt pandemien, var at hele anlegget vårt har fått en stor strukturell endring, forteller Finn Helge. – Det ble bygget ny passbane, oppvarmingsbane ble flyttet og det er lagt nye rør og kabler for strøm og lyd. I tillegg er det gjort mye arbeid med bygningene, både innvendig og utvendig. Vi fikk vel gjort 97 % av alt det vi hadde planlagt. Det aller siste som skjedde før mesterskapet startet torsdag, var ferdigstilling Islandshestforum 30

av lydanlegget klokka ett om natta. – Værmessig var det også en suksess? – Jeg må si vi var kanonheldige med været, sier Finn Helge og forteller at temperaturen flere dager kom opp i over 30 grader. Med stallanlegget like ved banene ble temperaturen ikke noe vesentlig problem, da hestene hadde god anledning til å stå i skygge.

Andre får gi terningkast

Finn Helge forteller han snakket med flere deltakere i løpet av mesterskapet, og sitter igjen med en følelse av at arrangementet gikk bra.

Leder i Vestnes Islandshestforening, Finn Helge Stene. Foto: privat

– Våger du på å gi et terningkast? – Nei, det blir litt feil. Jeg føler vi fikk gjort jobben, så får heller andre trille terningen, sier Finn Helge. – Da lysene ble slukket søndags kveld, kunne både Anders som var stevneleder og jeg, konstatere at det hadde gått bra uten spesielle negative hendelser eller skader. At det var spennende, er det ikke

– Hva sitter Vestnes Islandshestforening igjen med etter å ha hatt et arrangement som dette? – Det gir et løft for hele islandshestmiljøet i området når de beste hestene og rytterne i landet kommer på besøk. I tillegg ser lokalsamfunnet hva denne sporten handler om, og mange utenfor miljøet fulgte med på det som skjedde, sier Finn Helge. Arrangementet ble streamet av Sunnmørsposten og av Tølt.no. Dette var god reklame for islandshesten, hevder Finn Helge og legger til at flere tusen fulgte sendingene. – Jagerfly fløy lavt over området i starten av NM.. – Ja, dette var spesielt og uheldig! Det var faktisk tre fly som gikk rett over hodene våre. Heldigvis var det en erfaren rytter, Stian Pedersen, på banen akkurat da, og han håndterte dette godt. Det er klart dette kunne blitt alvorlig, og vi kommer til å kontakte Forsvaret i forkant neste gang vi har et stort arrangement, selv og det er år mellom hver gang det er fly over Tresfjord, forteller Finn Helge.

Stevneleder om NM i Tresfjord:

Det var akkurat så vidt vi fikk det til! Koronapandemien var en stor utfordring helt fram til stevnestart, forteller Anders Flemmen, stevneleder under norgesmesterskapet. Tekst: Olav Fosså

– Det tok forferdelig mye av tiden vår å holde rede de gjeldende bestemmelsene fra myndighetene og samtidig ha et godt samarbeid med kommunelegen. De siste 14 dagene før stevnestart kom det lettelser som gjorde at kommunelegen godkjente stevnet på vilkår av at publikum var adskilt fra ryttere med ledsagere og at de to gruppene var i hver sin kohort, forteller Anders Flemmen i Vestnes Islandshestforening. – Nå i etterkant, er du fornøyd med avviklingen av mesterskapet? – Ja, jeg synes nok vi fikk gjennomført et teknisk greit mesterskap. Det var få avvik fra tidsskjemaet, og det sier vi oss fornøyd med, sier stevneleder Anders. Det var påmeldt 140 ekvipasjer i tillegg til en venteliste med 17. Det ble noen strykninger, og dette gjorde at alle på ventelista fikk delta.

Arbeidskrevende

– Hvor mye arbeid har det egentlig vært? Anders ler litt av spørsmålet og forteller: –Vi begynte å planlegge i desember 2020 og det ble opprettet en stevnekomite. Fra januar har det møte i komiteen annenhver uke helt fram til starten. Alle møtene har vært på Teams, og det var Anders som var leder i komiteen. – Var det travelt for deg som stevneleder under selve arrangementet? – Jeg har alltid tenkt at når stevnet starter, så skal stevnelederen ikke ha noen oppgaver, men være til stede og ta seg av det som er glemt eller dukker opp. – Det kan lett bli en del? – Ja, det ble ganske lange dager og lite søvn, ler Anders. I lang tid før stevnet visste Vestnes Islandshest-forening at det var nødvendig å få gjort noe med den eksisterende passbanen. Denne holdt ikke mål. Banen ble derfor flyttet og utvidet.

– Dermed fikk vi veldig bra logistikk og det ble lett å skille hester og ryttere fra publikum. Det ble nesten bedre enn vi hadde forutsatt, sier Stevneleder, Anders Flemmen. Foto: privat Anders. – Opplevde dere noe uforutsett som skapte problemer i avviklingen av mesterskapet? – Nei, det var ingen store kriser, men vi hadde en tidsfeil i sekretariatsprogramvaren vi ikke oppdaget før fredagen, og da ble programmet forsinket med en time. Da ble det nok litt varmt, ja, og det måtte raskt ordnes med mer mat til dommere og funksjonærer. Ut over dette gikk det greit.

Be om hjelp!

- Har du noen råd til andre som skal arrangere store mesterskap eller stevner? - Det viktigste er nok å begynne planleggingen tidlig, mener Anders. – Dessuten bør en tenke på hvordan andre har gjort det tidligere samtidig som vi selv har det klart for oss hvordan vi selv vil ha arrangementet. Trenger en hjelp eller mangler kompetanse, er det lurt og be om hjelp og råd fra andre foreninger, fortsetter han. – Vi manglet kompetanse på stevneprogramvaren og bad derfor om hjelp fra Hrimnir Islandshestforening. Det fikk vi, og Bente Fjeld har deltatt på alle komitemøter og var i tillegg leder for sekretariatet. Dette var en uvurderlig god hjelp for oss! – Erfaringen min er at om du spør om hjelp så får du alltids hjelp. Det er fullt av folk som har lyst til å være med hvis en bare spør. Vestnes Islandshestforening har valgt å vente med evalueringen av stevnet til ting har fått tid til å synke inn. – Det har det eller hvert gjort, og det nærmer seg en intern gjennomgang, avslutter Anders. Islandshestforum 31

NM 2021

Se nihf.no for mer info

P1.S Pass 250 m Gull: Veronica Høgsveen Våland / Gáski frá Víndasi Sølv: Stian Pedersen / Nói fra Jakobsgården. Bronse: Carolin Storebø / Arnviður frá Hveragerði, (Foto: Gry Elisabeth Visnes Nedal)

F1.U Femgang Gull: Ingrid Sofie Krogsæter / Vigri fra Rørvik, 6,40 - Ekvipasjen ble også kombinasjonsvinnere i 5-gang UR. Sølv: Anders Berget / Gorgeir frá Gunnarsstöðum I, 5,95 Bronse: Malin Solberg / Koltinna fra Sigersberg, 5,88 (Foto: Stein Larsen)

T1.J Tølt Gull: Emma Skårbø / Tindur frá Òlavsbergi, 6,83. Ekvipasjen ble også kombinasjonsvinnere i 4-gang J. Sølv: Synne Jacobsen Ness / Svana fra Klovning, 6,56 Bronse: Hedvig E. Enerstvedt / India fra Sigersberg, 6,06 (Foto: Gry Elisabeth Visnes Nedal)

F1.S Femgang Gull: Stian Pedersen / Nói fra Jakobsgården, 7,21 Sølv: Mona Tysland Lillehagen / Hlekkur fra Løvik, 7,02 Bronse: Christina Lund / Gulltoppur frá Selfossi, 6,98 (Foto: Stein Larsen)

T1.S Tølt Gull: Gabrielle Severinsen / Tilgull fra Kleiva, 8,06 Sølv: Agnes H. Helgadottir / Sigur fra Jakobsgården, 7,89 Bronse: An-Magritt Morset Hegstad / Diva fra Stugudal, 7,22 (Foto: Gry Elisabeth Visnes Nedal) F1.J Femgang Gull: Sigrid Rypdal Gjul / Bjóssi fra Stall Kjersem, 5,14 Sølv: Grete P1.U, Pace Race 250 m Gull: Lotte Thoresen / Saálmur frá Pulu Sølv: Hedda Bjørnstad Larsen / Fostervoll Flemmen / Iða frá Bakka, 4,74 Bronse: Malin Brandsgård Skaug / Silfri Saga fra Langtved Bronse: Maria Frøystadvåg / Dimmey fra Jakobsgården (Foto: Stein Larsen) frá Mið-Fossum, 4,40 (Foto: Gry Elisabeth Visnes Nedal)

P2.J Pass 100 m Gull: Grete Fostervoll Flemmen / Iða frá Bakka. Ekvipasjen vant også PP1.J og ble kombinasjonsvinnere i 5-gang J. (Foto: Gry Elisabeth Visnes Nedal) Islandshestforum 32

PP1.S Gull: Carolin Storebø / Arnviður frá Hveragerði, 7,83 Sølv: Thea Johansen / Folda frá Fróni, 7,63 Bronse: Liv Rna Sigtryggdottir / Ímund fra Bergkåsa, 7,29 (Foto: Stein Larsen)

T2.S Gull: Christina Lund / Lukku-Blesi frá Selfossi, 8,42 Sølv: Stian Pedersen / Nói fra Jakobsgården, 7,25 Bronse: Hege Thorsbye Andersen / Brúsi fra Helledige, 6,92 (Foto: Gry Elisabeth Visnes Nedal)

T1.U Tølt Gull: Luisa Husby Sem / Bakkurs fra Grundet Hus, 7,11. Sølv: Maria Gjellestad Bosvik / Tidur fra Jakobsgården, 6,72 Bronse: Karoline Ilseth Dahlø / Stakur fra Kringeland, 6,33 (Foto: Gry Elisabeth Visnes Nedal) Islandshestforum 33

NM 2021

Se nihf.no for mer info

T2.J Gull: Sigrid Rypdal Gjul / Glitnir fra Skeidsvoll, 5,88 Sølv: Cilem Taman / Samson fra Innvik Gard, 5,79 Bronse: Frøydis Musdalslien / Kormákur frá Miðhrauni, 5,50 (Foto: Gry Elisabeth Visnes Nedal)

V1.U Gull: Luisa Husby Sem / Bakkurs fra Grundet Hus, 6,83. Ekvipasjen ble også kombinasjonsvinnere i 4-gang UR. Sølv: Ørjan Lien Våge / Hagall von der Fuchsfarm, 6,77 Bronse: Maria Gjellestad Bosvik / Tindur fra Jakobsgården, 6,67 (Foto: Gry Elisabeth Visnes Nedal)

T2.U Gull: Herman Gundersen / Dimmalimm fra Midtlund, 6,25 Sølv: Lotte Thoresen / Sálmur frá Pulu, 6,13 Bronse: Bjørg Fostervoll Flemmen / Gandur fra Ågreneset, 6,00 (Foto: Gry Elisabeth Visnes Nedal)

PP1.U Gull: Hedda Bjørnstad Larsen / Saga fra Langtved 6,33 Sølv: Ingrid Sofie Krogsæter/Vigri fra Rørvik, 6,00 Bronse: Herman Gundersen / Dimmalimm fra Midtlund, 5,79 (Foto: Stein Larsen)

Kombinasjonsvinner 5-gang S: Thomas Larsen / Garpur frá Kjarri

P2.U Gull: Hedda Bjørnstad Larsen / Saga fra Langtved Sølv: Lotte Thoresen / Argur fra Gavnhol Bronse: Lotte Thoresen / Sálmur frá Pulu, (Foto: Gry Elisabeth Visnes Nedal)

V1.J 4-gang Gull: Grete Fostervoll Flemmen / Stigandi fra Nerbåen, 6,33 Sølv: Synne Jacobsen Ness / Svana fra Klivning, 6,33 Bronse: Julie Thorsbye Andersen / Dropi frá Tungu, 6,23 (Foto: Gry Elisabeth Visnes Nedal)

Hesteeiere - se her! NMBU Veterinærhøgskolen, Dyresykehuset - hest, søker pasienter med sykelig overvekt, EMS, til behandlingsstudie med start høsten 2021. Bakgrunn for studien Hester med ekvint metabolsk syndrom (EMS) har økt risiko for å utvikle forfangenhet som følge av insulinresistens og hyperinsulinemi. På NMBU har vi et forskningssamarbeid sammen med Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) der et nytt humant antidiabeteslegemiddel skal utprøves som behandlingsalternativ for hester med EMS. Dette legemiddelet senker konsentrasjonen av glukose i blodet gjennom å blokkere opptaket av glukose i nyrene. Legemiddelet tilhører gruppen SGLT2-hemmere. Resultatet fra en pilotstudie som ble gjort i Sverige tyder på at legemiddelet minsker insulinsvaret etter fôring hos hester med EMS.

P2.S Pass 100 m Gull: Caroline Wangen / Ógn frá Bessastöðum Sølv: Veronica Høgsveen Våland / Gáski frá Vindási Bronse: Thea Johansen / Folda frá Frón (Foto: Stein Larsen) Islandshestforum 34

V1.S 4-gang Gull: Christina Lund / Lukku-Blesi frá Selfossi, 7,63. Ekvipasjen ble også norgesmestere i 4-gangskombinasjonen. Sølv: Agnes H. Helgadottir / Sigur fra Jakobsgården, 7,07 Bronse: Milddrid Musdalslien / Fálmar frá Ketilsstöðum, 6,80 (Foto: Gry Elisabeth Visnes Nedal)

Målet med studien Målet med studien er å undersøke om behandling med en SGLT2-hemmer minsker insulinsvaret hos hester med EMS. For å bli inkludert i studien skal hesten: • være diagnostisert med insulinresistens med OST (oral sukkertest) • ha normal konsentrasjon av ACTH, dvs ikke ha PPID • stå på stallfôring • ikke ha pågående forfangenhet eller stå på behandling for forfangenhet.

Gjennomføring Undersøkningene gjøres i to omganger med 4 ukers mellomrom på NMBU Dyresykehuset- hest på Ås. Mellom undersøkelsestilfellene skal hesten behandles enten med legemiddelet eller placebo, loddtrekning avgjør hva det blir. De hestene som får placebo kommer til å bli tilbudt å være med i en langtidsstudie der hestene behandles med samme legemiddel. Behandlingen starter da direkte etter den første studieperioden. Annen informasjon Oppstallingskostnader, legemiddel, prøver og analyser er gratis for heste-eierne. Transportkostnader og fôr betales av hesteeier i studieperioden. Forsøket er godkjent av Mattilsynet- FOTS id 23285. Kontakt Har du en pasient som passer i denne studien så kontakt en av oss som jobber i prosjektet på mail eller telefon! Siv Hanche-Olsen siv.hanche-olsen@nmbu.no Constanze Fintl constanze.fintl@nmbu.no Ingunn Risnes ingunn.risnes.hellings@nmbu.no Islandshestforum 35

Veterinærspalten

Hva kommer halthet av?

Hva gjør du når hesten blir halt? Halthet hos hester er veldig vanlig. Vi har fått noen gode råd av veterinæren om hva du selv kan gjøre dersom du oppdager halthet hos hesten din. Tekst: Lars Olaf Moen i samarbeid med Agria Dyreforsikring

Alle hesteeiere har med stor sannsynlighet opplevd halthet. Halthet har ofte en tendens til å komme på de mest uønskede tidspunktene, som like før sesongstart eller et stevne. Her får du noen gode råd og tips fra Agrias samarbeidende hesteveterinær, Lars Olaf Moen.

Hovedkategoriene av halthet

Haltheter kan deles inn i flere hovedkategorier: • Medfødte og/eller arvelige lidelser, for eksempel osteochondrose, også kalt ”løse beinbiter”. • Bruksrelaterte årsaker, for eksempel overbelastning i forbindelse med trening eller konkurranse, overtrening eller ensidig trening/underlag • Slitasjeskader, som over tid fører til kroniske slitasjeskader – typisk et resultat av overbelastning over tid som ikke har blitt oppdaget eller behandlet. • Akutte skader, som hovbyll, bruddskader, forstuing av ledd eller sener- og ligamentskader.

Islandshestforum 36

Det er flere årsaker til halthet hos hest. Den viktigste og vanligste årsaken er overbelastning i forbindelse med trening og/eller konkurranse. Det kan være vanskelig å tolke og forstå hestens grenser. Noen faktorer av betydning er: • Erfaring og kunnskap hos rytter | forståelse for hestens anatomi og fysiologi, treningsfysiologi, kjenne hesten sin godt og målsetninger for hesten. • Hesten | alder, tidligere skader/kroniske skader og eksteriør. • Miljø | treningsfasiliteter. • Treneren | kunnskap, efaring og forståelse av treningsfysiologi – Uhell skjer og kan være vanskelig å unngå. Men mange av skadene vi ser på aktive sportshester kan reduseres ved fornuftig trening. Vi har mye kunnskap om idrett og treningsmetoder for oss mennesker, og ikke minst prinsippet om grunntrening og allsidighet for at vi skal holde oss skadefrie. Det samme gjelder for hester. Men hvem trener og veileder ryttere og hester på den måten med et holdbart fokus? Har hestesporten noe å hente på å organisere seg som idretten ellers? spør Olaf Moen.

Symptomer på halthet

Symptomene på halthet kan variere fra hest til hest. Halthet kan være der konstant eller komme og gå, og ramme et eller flere bein. – En tosidig halthet, det vil si halthet i to fram- eller bakbein, sees ofte på aktive sprang- og dressurhester. Vi har en halthetsskala på 0 grader (haltfri) til 5 grader (ikke vektbærende). Tallet har ikke nødvendigvis en betydning for halthetens alvorlighetsgrad, understreker Olaf Moen. Gjennom flere år i hestepraksis har veterinæren opplevd at halte hester er litt ”tabubelagt”. – Det er synd, ettersom halthet er såpass vanlig. Det er som med oss mennesker; aktive idrettsutøvere og mosjonister blir også ofte skadet. Er hesten halt, er mitt beste råd å gjøre noe med det raskest mulig. Da har hesten din en bedre sjanse for å bli frisk raskest mulig.

Førstehjelp ved halthet

Om hesten ikke står på beinet, er det viktig å rådføre seg med en veterinær. – For et best mulig resultat er det viktig at vi veterinærer kommer raskt inn i bildet med tanke på utredning og behandling av en halt hest. Med dagens moderne veterinærmedisinske diagnostiske metoder og behandlinger er det lettere å raskt stille konkrete diagnoser og sette i gang egnet behandling, sier Olaf Moen. Dette gjør du hvis hesten er halt: • La hesten holde seg i ro på boksen sin, eventuelt der den står om den ikke er flyttbar, til veterinæren kommer. • Sjekk alltid under hoven på det halte beinet. Se etter om spiker, skrue, stein eller liknende sitter fast og kan være en årsak. Da er det viktig at veterinæren raskt kan komme og fjerne dette. • Ta alltid kontakt med veterinæren selv om det er en mer vanlig halthet, ikke vent for lenge. Det beste er å la hesten holde seg i ro i en sykepaddock, og eventuelt gå noen rolige leieturer for hånd. Rådfør deg med din veterinær. • – Et viktig prinsipp man også kan følge, som mange av oss bruker i rehabilitering, er at så lenge hesten ikke er halt og beveger seg normalt, kan den brukes på det nivået. En halthet betyr smerte, det er derfor man halter, og når man ikke halter er det ikke vondt, råder Olaf Moen. • Det er ikke alltid veterinæren klarer å finne årsaken til haltheten med en gang, men det har en høy verdi at veterinæren kan følge opp hesten og gjenta undersøkelser.

Rehabilitering

Den kanskje viktigste fasen med å få en hest bra igjen etter en halthet eller skade, er ifølge hesteveterinæren rehabilitering. – Det er et stort tema, og det mangler enda en del kunnskap og erfaring på dette området. Jeg synes denne tematikken fortjener et større fokus fremover. Mange blir skuffet når hesten blir halt, og det er fullt forståelig. Men så lenge man gjør en rask og grundig diagnostikk, setter i gang behandling og følger opp med et rehabiliteringssystem, kan man lære mye som kan brukes videre i sin karriere som rytter.

Dette er viktige faktorer innen rekonvalesens hos hester: • systematikk og tålmodighet, og mye forståelse av hestens problem • bevegelighet av ledd • kontrollert mosjon • aktiv rehabilitering • se fremover mot et mål – Kunnskapen og erfaringen du tilegner deg i en sånn prosess kan brukes i videre treningsarbeid og forebyggende arbeid. Få en god forståelse av hestens problem og gjør noe med det, så kommer oftest resultatene deretter, sier den hestekyndige veterinæren.

Hvordan forebygge halthet?

– Et viktig forebyggende prinsipp for å forebygge halthet og skader er å ”gi seg mens leken er god”. De fleste skadene oppstår når hesten er sliten, akkurat som hos oss mennesker. Når melkesyren kommer og ryttere pusher, kan hesten miste teknikk, balanse og styrke – og typisk ”tråkke over”. Da kommer skaden, sier Olaf Moen. Men når er hesten på det nivået? Det er ifølge veterinæren vanskelig å tolke. – Det finnes flere tegn, men du kan være ekstra obs på lett sjangling/ustøhet, kortere steg og strihet. Dette handler om å kjenne hesten sin og om erfaring, både fra deg som rytter, men også treneren og de rundt som følger med på dere.

Kjenn hesten din!

Det er viktig å bli kjent med hestens kropp og normale bevegelser. Det gjør det lettere å se små forandringer ved eventuell halthet, som kan være svært betydningsfullt. Olaf Moen råder hesteeiere til å sette seg inn i hvordan hestens kropp og bein er bygd opp, altså tilegne seg litt basiskunnskap om anatomi. – Gjør det til en rutine å kjenne over beina noen ganger i uka. Bøy på ledd av og til. Hvis hesten normalt ikke reagerer, men plutselig gjør det – kan det være av betydning. Om du vil lære mer om dette kan du rådføre deg med veterinæren din, eventuelt høre om klubben din vil lage et lite kurs, tipser han avslutningsvis.

Islandshestforum 37

NM Gæðingakeppni 3. - 5. september 2021

Norgesmester A-flokk: Camilla Mood Havig og Stjarna frá Ósi

Norgesmester B-flokk: Christina Lundh og Lukku-Blesi frá Selfossi

POPULÆRT mesterskap Årets norgesmesterskap i Gæðingakeppni ble en spennende stevnehelg med ekvipasjer av ypperste klasse. Nærmere 150 hester sjekket inn i løpet av torsdagen, og strålende solskinn over høstkledt landskap la en vakker ramme om arrangement. Kort tid etter at påmeldingen til årets norgesmesterskap i Gæðingakeppni åpnet, var stevnet fulltegnet. Ikke en boks var ledig under det tre dager lange mesterskapet på Biri Travbane. Den gode oppslutningen viser at det er liv laga for Gæðinga i Norge. Islandshestforum 38

Høyt nivå i A- og B-flokk

Norgesmester Ungrytter A-flokk: Anders Berget og Gorgeir frá Gunnarsstöðum Norgesmester Ungrytter B-flokk: Maria Gjellestad Bosvik og Tindur fra Jakobsgården

Det var et svært høyt nivå i årets norgesmesterskap. Det gjenspeilet seg i A-finalene med hester og ridning av ypperte klasse og topp karakterer, både i A- og B-flokk. Mesteskapets høyeste score gikk til Lukku-Blesi frá Selfossi og Christina

Lund i B-flokk, med en total på 8,994, og 9,5 som høyeste enkeltkarakter. Kun 0,034 poeng skilte i tet, og med 8,96 ble det sølvmedalje til Tigull fra Kleiva og Bernt Severinsen. Tett var det også i toppen av A-flokk. I dagens siste konkurranse kjempet Christina Lund med Gulltoppur frá Selfossi for nok en seier, men det ble Camilla Mood Havig og Stjarna frá Ósi som trakk det lengste strået.

Tid for en kos. Tindur og Maria.

På bronseplass fulgte Jarpur frá YtraVallholti med 8,44, ridd av Sigríður Marta Magnúsdóttir.

Populært blant de unge

Ungdomsflokk var stevnets største klasse, med hele 39 startende. Maren Brandsgård Skaug på Ylur frá Hvitanesi lå best an etter uttaket i ungdomsflokk, men måtte se seg slått med 0,05 poeng av Frøydis Musdalslien og

Kormákur frá Miðhrauni, 8,48, i A-finalen. Bronsemedaljen gikk til Emma Skårbø på Tindur frá Ólafsbergi med 8,37. Søndagens første NM-tittel gikk til sørlandsduoen Anders Berget og Gorgeir frá Gunnarsstöðum. Ekvipasjen sanket 8,31 poeng i ungrytternes A-flokk, mens Lotte Thoresen og Sálmur frá Pulu kapret sølvet med 8,268. Med 8,156 ble det bronsemedalje til Ingrid Skjervold og Vals fra Fagerholt. Islandshestforum 39

NM Gæðingakeppni 3. - 5. september 2021

Over: Christina og Lukku-Blesi kan nå smykke seg som norgesmestere både i NM sport og Gæðingakeppni.

Norgesmester Ungdomsflokk: Frøydis Musdalslien og Kormákur frá Miðhrauni, her kamuflert av f.v.: bronsemedaljør Emma Skårbø og Tindur frá Ólafsbergi, Maren Brandsgård Skaug og Ylur frá Hvítanesi, sølv, Kari Egelandsdal, leder BUF, Heidi Jannicke Andersen, nestleder i NIHF, og leder NIHF, Even Hedland.i T.v: Stevnets hoveddommer, FEIFdommer og internasjonal Gæðinga-dommer, Petur Vopni Sigurdsson, har lang erfaring med SportsFengur fra Island. Så lenge internett fungerer, synes han det er et ypperlig stevneprogram.

Maria Gjellestad Bosvik kunne etter endt dag også tittulere seg som norgesmester, og under æresrunden i ungrytternes B-flokk med Tindur fra Jakobsgården strålte hun fra øre til øre. Poengsum 8,504. Sølvmedaljen gikk til Mia Strøm på Eldjarn fra Kringeland, 8,4, og på bronseplassen fulgte Luisa Huseby Sem med Bakkus fra Grendet Hus, 8,352.

Stor jobb - topp innsats

– Det var veldig gøy å se at det er så stor interesse for NM Gæðingakeppni. Og det er spesielt gøy at ungdomsflokk var den største klassen. Det er lovende for rekrutteringen, sier stevneleder Anine Lundh, som sammen med Islandshestforum 40

anleggsansvarlig Terje Hagelund har utgjort stevneledelsen. Selve arrangementet var i år et samarbeid mellom Kjøre- og Rideklubben Sleipnir og NIHF. Etter grundige og omfattende forberedelser, kunne stevnet gjennomføres uten problemer, og stevneledelsen har kun fått positive tilbakemeldinger fra deltakere og publikum. Dugnadsgjengen i Sleipnir har også bidratt til en tipp topp bane, og gjør en kjempejobb med anlegget der. – De er fantastiske, roser Anine Lundh. Hun vil også nevne Ine Smedbakken fra dommerutvalget i NIHF, som har gjort en kjempejobb med sekretariatet i forkant av

stevnet og under selve stevnet, sammen med Jan Petter Reiersen. Hva er et stevne uten speaker? Elisabeth Saga er symbolet på hva en god speaker kan være. Hun hadde full kontroll under hele stevnet, og gjorde en formidabel jobb med å skape stemning, informere om hvem som skulle inn når og holde kontakt med innpisker, hoveddommer og stevneleder. – Å være speaker er en krevende og viktig rolle, du skal være fokusert og følge med hele tiden. Vi er avhengig av en god speaker, og Elisabeth gjorde en formidabel jobb, sier Lundh.

Endelig rytterferst

Etter lange tider med strenge restriksjoner for sosialt samvær, kunne vi lørdag kveld endelig møtes til rytterfest igjen. Sleipnir v/Terje Hagelund hadde lagt alt til rette for en hyggelig rytterfest med god mat og live band.

Heldigitalt stevne

Stevneprogrammet SportFengur ble sist brukt på Biri under NIHFs B-stevne tidligere i sommer. Under NM-helga ble det for første gang tatt i bruk på Gædingakeppni her til lands, og på appen LH Kappi kunne vi følge med på program, startlister og kjappe resultater. Hoveddommer, Petur Vopni Sigurdsson, var godt fornøyd med systemet. Han fortalte at dette er mye brukt på Island hvor han kommer fra, og foruten å være brukervennlig, minimerer stevneprogrammet også muligheten for feilregistrering - ettersom dommerne registrerer karakterene selv digitalt. – Men vi er avhengig av et godt internett, og det har det vært her i helgen, slo han fast. Skriver Aksa Mortensen, synes også programmet er veldig bra: – Det er veldig greit at det er en side for hver oppgavedel. Når man sender inn den

ene siden, blir den låst, så kommer neste opp. Det er lett å rette opp også, sier hun. Foruten Petur Vopni Sigurdsson, dømte følgende dommere under årets NM Gædingakeppni: Ingibergur Arnason, Sindri Sigurdsson, Jon Porberg Steindorsson og Mathilde Hjort.

Konkurrerte selv

Anine Lundh forteller at mange ryttere synes det er gøy å ri Gædingakeppni. Selv har hun også sansen for den fartsfylte konkurransen: – Gæðinga er gøy å ri og gøy å se på. Jeg synes det er veldig publikumsvennlig. Til tross for rollen som stevneleder, fikk hun også tid til å starte selv. – Det er viktig for meg. Når jeg sier ja til å være stevneleder for NIHF, har jeg satt en betingelse - at jeg skal ri selv. Jeg er bestemt på det. Selv om jeg er stevneleder, slutter jeg ikke å ri. Jeg vil fortsette å være konkurranserytter, slår Lundh fast.

Hun er også godt fornøyd med resultatene hun oppnådde med hesten sin, Brá fra Ågreneset: – Hesten var positiv. I Gæðinga gjelder det å få flyten, og det synes jeg at jeg fikk til, smiler hun.

Ingen kvalifisering

På grunn av pandemien, hadde det ikke vært noen mulighet til å kvalifisere til mesterskapet. NM var årets første stevne i denne konkurranseformen, noe arrangørene hadde tatt høyde for - og droppet kvalifiseringskrav. Neste år er det Nordisk Mesteskap i Gæðingakeppni på Åland, øyriket mellom Stockholm og Finland. Før den tid håper stevnelederen av årets norgesmesterskap at det blir avholdt flere Gæðinga-stevner her til lands. Hun retter avslutningsvis en stor takk til stevnets sponsorer: Agria Dyreforsikring, Draupnir og Skoies. Islandshestforum 41

Barnestevnet

Barnestevnet Etter klassen venter fadderne med tilbakemeldinger.

Dobbelseier - både T7 og barneflokk - til Elisabet og Hörður.

Barnas stevne NIHFs populære barnestevne gikk i år av stabelen under NM Gæðingakeppni på Biri første helgen i september. 24 dyktige ryttere stilte til start i Barneflokk og T7. På toppen av begge resultatlistene tronet samme ekvipasje. Tekst og foto: Mette Sattrup

Dobbeltseier

Elisabet Strøm, 11, og Hörður fra Kolneset, 21, hadde tatt turen helt fra Tysvær i Rogaland for å ri Barneflokk og T7 under årets barnestevne på Biri. Da smakte det nok ekstra godt med seier i begge klassene: – Det var veldig overraskende å vinne, sier Elisabet med et stort smil når Forum får et intervju rett etter premieutdelingen. Og på spørsmål om hvilken gangart som var den morsomste, svarer hun lattermildt: – Hurtigtølt på han her, i hvertfall! Det er veldig gøy å ri hurtiggalopp også. Siden det er gæðingakeppni, får vi plusspoeng for å ri på. Og det gikk virkelig fort. – Var det ikke vanskelig å bremse hesten? – Den siste gangen var de andre hestene litt lenger oppi svingen enn de var forrige runde, men det gikk fint, han har gode bremser, egentlig. Han hører på de beskjedene jeg gir ham, selv om det kommer noen andre, svarer hun trygt. Den ferske ekvipasjen har kun trent sammen en kort stund. Islandshestforum 42

Gøy med fadderordning, synes Linnea. Her får hun tilbakemelding etter målgang av sin fadder, Camilla Mood Havig.

– Jeg fikk spørsmål om jeg ville ri ham for to uker siden. Så det måtte jeg jo bare si ja til. Tone og Per er jo veldig nær vår familie, vi bor i nærheten av Islandshestforum 43

Barnestevnet

DIN LEVERANDØR TIL HESTESPORT OG –ANLEGG Stallinnredning

Stor deltakelse i årets barnestevne!

hverandre, og har kjent hverandre helt siden jeg ble født, smiler 6.-klassingen. Hjemme har hun og familien et stort antall islandshester, nærmere 20. – Det er mange unghester, én ute på helfor, noen er utlånt til rideskole, så det er ikke alle vi trener. I snitt rir jeg en til to hester om dagen. Elisabet red første gang da hun var tre år, og har vært med på alle Pinsestevner siden hun ble født. Hun smiler til Hörður: – Jeg blir aldri lei av å ri. Det er veldig gøy når det går så bra også. Elisabet representerte Faxi Islandshestforening.

Populær fadderordning

Fadderordningen, hvor eliterytterne får ansvar for hver sin rytter under barnestevnet, er blitt en god og populær tradisjon. – Hva har du fått i lekse å passe på? Vi spør Linnea, på vei til start i A-finalen Barneflokk med Torfi. Fadder Camilla Mood Havig følger hakk i hæl. – Å ri fram. Linnea synes det har vært morsomt å få hjelp av en eliterytter på oppvarmingen:

Kari Egelandsdal, leder BUF, var imponert over nivået til rytterne i årets barnestevne. Islandshestforum 44

Rideunderlag

Stallutstyr

Stevneskap

Malene Livollen og Kraftur fra Teland har funnet takten i tølt. Etter premieutdelingen ventet videointervju med Stein Larsen. Hörður kastet ikke bort tiden med prat. Mat er viktigere...

– Vi har travet og galoppert litt, og tøltet. Oppsalingen har hun fikset selv. Oppgavene til fadderne har vært å følge opp og veilede før fadderbarna skal ri, og gi tilbakemelding når de har ridd - foruten å svare på spørsmål om det skulle være noe underveis. De hadde en «bli-kjent»-samling ved lekeplassen på travbanen torsdag kveld. – Du var flink til å ta ham ned i tempo, er en av tilbakemeldingene Linnea får når hun har gjennomført klassen. Camilla ser at hun ikke er helt fornøyd. I dag var hesten litt vanskelig, men fredag gikk det kjempebra, får vi vite. – Jeg blir diska stadig vekk, har med pisken når jeg ikke skal, trøster Camilla den unge rytteren, og bedyrer at det vil gå bedre neste gang. Sånn er det. Camilla ler: – Du er 12 år. Du kan ri til du er 70, i hvertfall! Foruten islandshester, rir Linnea sprang også. – Det er bra, for da er det ikke så skummelt når det går fort, konkluderer Camilla.

Stor oppslutning

Årets barnestevne var opprinnelig berammet til NM i Tresfjord, men på grunn av pandemien, ble det utsatt til NM Gæðinga. Stallene var fulle, i alt 24 ekvipasjer var påmeldt, forteller Kari Egelandsdal, leder utvalget for Barn, Ungdom og Fritid, BUF. – Til å begynne med hadde vi åpnet for en ekvipasje fra hver klubb, men til slutt fikk vi med alle som sto på venteliste i klubbene også. Både oppstalling og deltakelse var i år gratis. – Om det er det som gjør stevnet så populært, skal ikke sies. Vanligvis er det en klubb som arrangerer NM, og da har ikke klubbene anledning til å betale for oppstallingen. I år var det NIHF som arrangerte det, og da ble det hele dekket. BUF-lederen er godt fornøyd med gjennomføringen: – Fadderordningen har gått veldig greit. Alle har vært på rett sted til rett tid. Fadderne har gjort en kjempejobb! Noen har hatt to ryttere å følge opp, men det har de også fikset, her er ingen sure miner!

Dressurmateriell

Hindermateriell

Kine Brevik Gjerde og T`yr fra Nerås i frisk galopp.

Imponerende nivå

Rytterne i barneklassene er i alderen 11 til 13 år. Men om du trodde barnestevnet er et rekrutteringsstevne, tar du feil: – Det er ikke et rekrutteringsstevne, men et stevne for å skape samhold, bryte grenser mellom elite- og barneryttere. Vi har i år sett et imponerende nivå. Her er veldig mange ekstremt dyktige barneryttere. Det synes jeg er gøy. Det er fint å se at de rir veldig pent, avslutter Kari Egerlandsdal. Barnestevnet var i år i regi av BUF og Sportsutvalget.

Hinder i alle varianter

Stall Kubberød AS, Kubberødalleen 46, 1519 Moss www.stallkubberod.no Øyvind Fossum oyvind@stallkubberod.no 90 75 49 52 Linda Vestby linda@stallkubberod.no 911 92 853 Andreas Rumann

Islandshestforum 45

DS HE S T

R E N IN G

Gentleman i barneklassen

R S K IS L

Barnestevnet

Ung rytter og eldre erfaren hest er ofte en god kombo. Hörður og Elisabet intet unntak. Tekst og foto: Mette Sattrup

Heldig er den, som har en læremester å ri på! Under barnestevnet på Biri kunne Hörður fra Kolneset, den 21-år gamle avlsmatadoren til Tone og Per Kolnes, stolt bære sin rytter til topps i begge barneklassene. Og som de koste seg. De strålte om kapp, både han og Elisabet, 11.

Fersk ekvipasje

Tone Kolnes fulgte konkurransen fra tribunen. – Elisabet har vært fast gjest hos oss «hele livet sitt», og tidligere i sommer spurte Per om hun hadde lyst til å prøve Hörður. Som alle nå har sett, så passet de fint sammen. Vi spurte om hun hadde lyst til å ta ham med til Biri, der hun skulle representere Faxi i barne-NM. Det ville hun gjerne, og etter halvannen ukes trening sammen, gjorde de «rent bord» i barnekonkurransene. Hörður så ut til å ha det like moro som Elisabet, sier Tone.

Rekordhøyt bedømt

Per og Tone har selv avlet og eier Hörður. Tone forteller stolt: – Han har vært «gullhesten» for oss i mange, mange år. Han ble kåret til 1.premie allerede som 5-åring og har representert Norge på VM 3 ganger, som 5-års avlshest vist av Iben Andersen, som 7-åring i konkurranse ridd av Nils-Christian Larsen og som 9-åring igjen som avlshest, vist av Nils-Christian. Han var inntil i år, den høyest bedømte 4-gjengerhingst født utenfor Island med sammenlagtpoeng 8.53. Hörður har først og fremst vært brukt i avlen og har hatt sine hoppeflokker i Danmark og Tyskland ved siden av her hjemme. Han har flere 1.premie avkom etter seg, fortsetter Tone: – Han har et fortreffelig gemytt og ser Islandshestforum 46

ut til å arve dette videre til sine mange døtre og sønner. Han er en vennlig og ukomplisert hest, enkel å ha med å gjøre i alle situasjoner.

Fra selskapsbruk til førsteplass

Enkelte sesonger har Hörður ved siden av hoppene sine også fått være ridehest, noen få ganger i året som turhest for Per, men også enkelte ganger i konkurranser, ridd av dem som har vært trenere hos Per og Tone: – Dette har stort sett vært på stevner hjemme på Vestlandet, og ikke så overraskende, med meget gode resultater. Når Elisabet nå fikk overta, hadde han ikke vært i skikkelig trening på mange år, men selskapsridd nå og da! Tone var tett på gjerdet under premieutdelingene: – Vi er utrolig stolte av både Elisabet og Hörður! Elisabet, bare 11 år gammel, som uredd setter seg på denne «store» hingsten og rir ham som om de skulle ha trent sammen i lang tid! Og Hörður, 21 år gammel, tur og selskapshest de siste årene, som bærer sin lille rytter til seier etter seier som om han skulle vært i full trening hele sesongen!

Ekstraordinært Årsmøte og Lokallagsmøte 13. - 14. november 2021

Etter gode meritter også i Sydvestmesterskapet, blir det sikkert noen flere konkurranser i høst for den nye superduoen, kanskje i litt mer krevende klasser etter hvert, tipper Tone. Til glede for både hest og rytter.

Låne bort stjernehesten

– Vil du anbefale andre å låne bort sine pensjonerte «stjernehester» til unge ryttere? – Vår erfaring med å låne ut Hörður til Elisabet er bare positiv! Denne avtalen er jo selvsagt betinget av at vi kjenner Elisabet som en dyktig rytter, erfaren sett i lys av hennes unge alder. Elisabet får flere ganger ukentlig god hjelp av dyktige instruktører og er lydhør for hvordan vi ønsker at hesten skal brukes. Elisabet sier at hun lærer mye av Hörður som hun kan videreføre til de andre hestene hun rir. Vi kan absolutt anbefale andre å låne ut sine pensjonerte «stjerner» så lenge en vet at oppfølging og håndtering blir som avtalt, at hest og rytter passer godt sammen og at ekvipasjen etter hvert starter i klasser som passer til deres nivå, avslutter Tone Kolnes.

Ekstraordinært Årsmøte i Norsk Islandshestforening

I tråd med årsmøtevedtak/styrevedtak innkalles det til ekstraordinært Årsmøte i Norsk Islandshestforening på Clarion Hotel & Congress Oslo Airport søndag 14. november kl. 09.00. Sak: Behandling av innkomne forslag fra Gustur Islandshestforening og Hrimnir Islandshestforening om nedlegging/ omlegging av Islandshestforum fra og med 2022. Dette er en utsatt sak fra ordinært Årsmøte i Norsk Islandshestforening. Innkalling og saksliste vil bli sendt ut senest 14 dager før ekstraordinært Årsmøte.

Lokallagsmøte i Norsk Islandshestforening

Lokallagsmøte vil holdes på Clarion Hotel & Congress Oslo Airport. Møtet starter rett i etterkant av ekstraordinært Årsmøte. Det blir miniseminar med utvalgene hvor aktuelle temaer som Pinsestevnet, stevnestrukturen, terminlisten 2022, digitale stevner, avl, rekruttering, barne- og ungdomsaktiviteter og Fjellfestivalen, blir diskutert. Det blir foredrag med Rune Svendsen med tema «Fra unghest til god ridehest – hva skal til» og foredrag med Agria «Stopp halthet – viktigheten av å ri på variert underlag». I tillegg vil lokallag dele ideer til aktiviteter ved å fortelle hva de er gode på. Lørdag kveld kl.19.00 blir det Jubileumsfest i eget lokale med utdeling av priser til årets lokallag, årets ildsjel og årets ambassadør, i tillegg til priser i sport og avl. Program legges ut på NIHF hjemmeside, nihf.no. Påmelding på Sporti.no

Islandshestforum 47

Gæðingakeppni

Gæðingakeppni nivå. Landsdommere har rett til å dømme alle stevner som arrangeres av LH og LHs medlemsforeninger, inklusive Landsmót, Fjórðungsmót og Nordisk Mesterskap. Det bør ideelt sett være fem dommere, men tre dommere er ok på mindre stevner. Dommere skal ha dekket reise- og oppholdsutgifter. Med hensyn til transport med egen bil skal statens satser for minste bil benyttes. Billigste transportmåte skal benyttes, og avvik skal på forhånd avtales med stevnearrangøren. Se forøvrig Dommerstrukturen.

Rytterlisens

Det kreves ikke rytterlisens på vanlige gæðingakeppnistevner, kun på NM i gæðingakeppni. Dette er samme lisens som brukes i sport. Lisensen betales årlig. Lisensen for 2021 er kr. 300,- og betales inn til NIHF via nettsystemet Sporti – www.sporti.no.

Rytterens rettigheter og plikter

Fort, fritt og feiende flott framover Hva er egentlig Gæðingakeppni, hvordan skal det rides, og hvordan bedømmes det? Gæðingakeppni er en gammel, islandsk konkurranseform med en egen bedømming. Konkurransen legger opp til en friere, mer tempofylt ridning enn det vi i dag har i sportskonkurranser, noe både publikum og stadig flere ryttere vet å verdsette. Baner

Gæðingakeppni kan arrangeres på både ovalbane og rett strekke. Ideelt sett skal gæðingakeppni foregå på en 300m ovalbane, men 250m kan også brukes på mindre stevner. For at et stevne skal være godkjent for uttak til landslaget, må det arrangeres på en ovalbane med 300m. Banen skal være tilnærmet flat og Islandshestforum 48

underlaget egnet for ridning. I tillegg bør den være så bred at rytterne kan passere hverandre uproblematisk, dette er særlig viktig da det kan være 8 ekvipasjer eller fler på banen i finalene.

Krav til dommere

Samtlige dommere som dømmer gæðingakeppnistevner skal være

utdannet og godkjente av LH(Iceland Equestrian Association) / GDLH ( Gæðingakeppni Judges Association of Iceland). LHs gæðingadommere deles inn i to grupper: a) Lokallagsdommer (félagsdómari) b) Landsdommer (landsdómari) Lokallagsdommere har rett til å dømme alle stevner opp til regionalt/nasjonalt

¨Stevnene er til for rytterne, og det bør tilstrebes at stevnene skal tilrettelegges slik at det gagner rytteren. Det gjelder spesielt startlister, tidsplaner og pauser. Ryttere på sin side må forholde seg til oppsatt tidsplan med eventuelle forsinkelser som kan oppstå. Endring i startlister etter at disse er publisert på stevneplassen skal ikke forekomme, selv med rytteres samtykke. Det er ikke tillatt å starte en klasse tidligere enn antatt, uten at dette er annonsert i god tid. Arrangøren må forsikre seg at involverte ekvipasjer har fått beskjed. Ved forsinkelser har arrangør ansvar for å informere om hvor store forsinkelser som er akkumulert, og opplyse om hvilke konsekvenser dette gir for resten av dagen. Pauser bør stå i tidsplan, og bør annonseres minimum 30 minutter før pausen starter. Ikke annonserte pauser bør ikke forekomme, da ryttere kan forstyrres i sin oppvarming. Hvis en rytter uforskyldt har blitt forstyrret av saker som nevnt over eller hendelser som ikke kan forventes ved en ovalbane, kan rytter rette en klage til stevnerådet med anmodning om å få mulighet til omridning i slutten av klassen eller på annen måte vise hesten til bedømming en gang til. Stevnerådets avgjørelse er endelig.

A-flokk

Det rides opptil 3 runder på ovalbanen, 2,5 dersom pass vises på passbanen. Det skal vises fritt valg tempo tølt, trav, skritt,

galopp og pass. En halv runde til valgfri gangart. Pass på passbanen skal vises i minst 100m (skal være merket opp) for å oppnå over 7,4. For å oppnå over 8,6 skal det legges i pass fra tydelig og kraftfull galopp (flere steg), og passtrekket skal avsluttes riktig (ikke kryssgalopp). Dersom pass kun vises på ovalbanen oppnår ekvipasjen maks 7,4 for pass. Det gis i tillegg karakterer for vilje og form. Karakterer for tølt, pass, vilje og form teller dobbelt. Pisk er ikke tillatt. Finale: Det vises tølt på begge hender, trav på begge hender, og pass på passtrekket med to gjennomløp. Det leses opp karakterer etter hver gangart, og til slutt for vilje og form.

B-flokk

Det rides 3 runder på ovalbanen. Det skal vises sakte tølt, trav, skritt, galopp og hurtigtølt. En halv runde til valgfri gangart. Det gis i tillegg karakterer for vilje og form. Karakterer for vilje og form teller dobbelt. Pisk er ikke tillatt. Finale: Det vises sakte tølt på begge hender, trav på begge hender, og hurtigtølt på begge hender. Det leses opp karakterer etter hver gangart, og til slutt for vilje og form.

C-flokk

Det rides 2 runder på ovalbanen. Det skal vises tølt og/eller trav, skritt og galopp. En halv runde til valgfri gangart, for eksempel om man ønsker å vise både tølt og trav. Det gis i tillegg karakterer for vilje og form. Alle karakterer teller enkelt. Pisk er tillatt. Finale: Det vises tølt eller trav på begge hender (rytteren må velge i finalen, ellers oppnår man maks 7,4), skritt på begge hender, og to gjennomløp i galopp én og én. Rytterne blir enige om hvilken langside som skal brukes. Det leses opp karakterer etter hver gangart, og til slutt for vilje og form. Hester og ryttere som starter i C-flokk kan ikke starte i A- eller B-flokk på samme stevne.

C1-flokk

Det rides 2 runder på ovalbanen. Det skal vises tølt, trav og skritt. En halv runde til valgfri gangart (tølt, trav eller skritt). Det gis i tillegg karakterer for vilje og form. Alle karakterer teller enkelt. Pisk er tillatt. Finale: Det vises tølt på begge hender, trav på begge hender, og skritt på begge

hender. Det leses opp karakterer etter hver gangart, og til slutt for vilje og form. Hester og ryttere som starter i C1-flokk kan ikke starte i A- eller B-flokk på samme stevne.

A-flokk ungrytter (18-21år)

Rides på samme måte som A-flokk, men hver karakter teller enkelt. Pisk er ikke tillatt. Finale: Rides på samme måte som i A-flokk.

B-flokk ungrytter/Ungrytterflokk (18-21år)

Rides på samme måte som B-flokk, men hver karakter teller enkelt. Pisk er ikke tillatt. Finale: Rides på samme måte som i B-flokk.

Ungdomsflokk (14-17år)

Det rides 3 runder på ovalbanen. Det skal vises sakte tølt, trav, skritt, galopp og valgfri hurtiggangart tølt eller trav. En halv runde til valgfri gangart (f.eks. om man ønsker å vise hurtiggangart både tølt og trav). Det gis i tillegg én karakter for sits og innvirkning. Alle karakterer teller enkelt. Pisk er tillatt. Finale: Det vises sakte tølt på begge hender, trav på begge hender, og valgfri hurtiggangart tølt eller trav på begge hender (rytteren må velge tølt eller trav i finalen, ellers oppnår man maks 7,4). Det leses opp karakterer etter hver gangart, og til slutt for sist og innvirkning.

Barneflokk (til og med 13år)

Det rides 2 runder på ovalbanen. Det skal vises tølt og/eller trav, skritt og galopp. En halv runde til valgfri gangart (f.eks. om man ønsker å vise både tølt og trav). Det gis i tillegg karakterer for sits og innvirkning for hver gangart (altså totalt 3 karakterer for sits og innvirkning). Alle karakterer teller enkelt. Pisk er tillatt. Finale: Det vises tølt og/eller trav på begge hender (her teller den beste gangarten), og to gjennomløp én og én i galopp (rytterne blir enige om hvilken langside som skal brukes). Det leses opp karakterer for gangarten og sits og innvirkning etter hver gangart.

Kvalifikasjonskrav

Det er ingen kvalifikasjonskrav for gæðingakeppni, foreløpig heller ikke for NM. Islandshestforum 49

Gæðingakeppni

Slik bedømmes Gæðingakeppni For mange kan det være forvirrende at Gæðingakeppni dømmes forskjellig fra sportskonkurranser. Her kan du lese om hva dommerne vektlegger i sin søken etter den beste hesten, stevnets Gæðingur! Målet med gæðingakeppni er å finne den beste ridehesten. I søken etter denne hesten tenker dommerne alltid på følgende: Vilje/spirit

Det første og viktigste i bedømningen i gæðinga er viljen/gleden i ridehesten med alle tilhørende karaktertrekk som utgjør vilje. Viljen og mentaliteten skal være slik at hestens andra kvaliteter drar nytte av dem og ikke forverres. Det skal legges mest vekt på den viljen hvor hesten kan vise seg fram under frihet og glede som ikke bygger på for stor følsomhet/ spenning.

Takt og koordinasjon

Gangartens takt er en veldig viktig del i bedømmingen. Dog skal man tenke på at det ikke er kun den rene takten som gjør hesten til den ideelle ridehesten. Takt, selv om den er ren, som slås an på spente strenger, har ikke den mykheten som kan gi rytteren den nytelsen som man søker etter. Med takten skal det følge mykhet og elastisitet. Stil, takt og harmoni i bevegelsene blir vurdert i bedømmingen, avhengig av hvordan hestens kvaliteter kommer fram under ridning, i hver enkelt dommers oppfatning. For eksempel vil aksjon og eksplosivitet som øker spenstigheten, elastisiteten og mykheten, gir høyere poeng. Synes dommerne derimot at hesten er overreist, Islandshestforum 50

viser disharmoni i bevegelsene og lite elastisitet, er hesten stiv og maskinaktig, drar det ned poengene. Framdrift og romslighet i gangartene En stor og praktfull framdrift skal bedømmes høyt, og spesielt hvis det er ledsaget av høy og vakker aksjon. Harmoni i bevegelsen mellan for- og bakbein må også inkluderes i bedømmingen, noe som gir høyere eller lavere tall, avhengig av hva dommerne ser. Ekstrem beinaksjon som påvirker romsligheten og framdriften negativt, skal gi en lavere poengsum.

kjennetegner en god ridehest og høyner poengsummen betraktelig. Et gammelt regelverk om ridehester sier følgende: ”Ridehestens bevegelser skal være lette, spenstige, høye, med stort svev, rene, stabile og frie.» Denna beskrivelsen stemmer fortsatt i dag, og alt som frarøver hesten dens spenstige og frie bæring, for eksempel overdreven aksjon som ikke er i harmoni med hestens øvrige bevegelser, bør fordømmes. På dette grunnlag skal bedømmingen av Ridehesten, Gæ∂ingurinn, bedømmes.

Bæring og bevegelse

Lykke til!

Imponerende og stolt bæring med lette, spenstige og modige bevegelser som utstråler selvsikkerhet er det som

Kilde: Regelverk för Gæðingakeppni

Bedømningsmoment i gæðingakeppni

SKRITT Du må vise skritt minst tre fjerdedeler av langsiden for å kunne nå gjennomsnittlige poeng eller høyere. TRAV For å få poeng må hesten trave konstant i minst 10 hestelengder, og for å få gjennomsnittspoeng og høyere må hesten vise trav en hel langside av ovalbanen. LANGSOM TØLT Hesten må vise en langside på en 300 m ovalbane eller tilsvarende distanse på rettstrekke for å få en gjennomsnittlig poengsum eller høyere. ØKT TØLT Samme krav som i langsom tølt, men hastigheten må være over middels for å nå gjennomsnittspoeng eller høyere. GALOPP En hel langside av en 300 m ovalbane må vises for å oppnå gjennomsnittlig poengsum eller høyere. Hesten skal galoppere med energi og mykhet i god balanse i ren takt med bra svev. Galoppen skal fattes mykt og tas ned uten stivhet og med letthet. TØLT A-FLOKK/A-KLASSE (FEMGANG/GDA) Valfritt tempo, men det evalueres høyere om det vises med tempovekslinger. PASS For å oppnå gjennomsnittspoeng eller høyere må pass vises minst 100 meter. For å den høyeste poengsummen må hesten legges i pass fra en energifull galopp, ligge i pass hele strekket med mye god energi og uten feil, sakte ned med letthet og avslutte godt. VILJE «Vilje» refererer til hestens egenskaper som har med hans karakter og temperament å gjøre, for eksempel glede, mot, lydighet og følsomhet i ridning. Form under rytter Form under rytter refererer først og fremst til hestens utseende når den blir ridd, slik som eksteriør, form, holdning, bevegelse og hvordan den responderer på rytterens hjelpere. Her blir rytteren også bedømt, da dommeren ser på hvordan rytteren oppfører seg, sits og bruken av hjelpere, samt generell kontakt med hesten.

Kilde: Regelverk för Gæðingakeppni

Tyskland og Holland for nordmann i Danmark For norske Nils-Christian Larsen, bosatt i Danmark, har det vært lettere å reise sørover enn nordover for å konkurrere denne sommeren. Så ble det også litt å skrive hjem om: Tekst: Mette Sattrup/Nils-Christian Larsen, foto: Privat

– Sesongen 2021 var allerede fra start en annerledes sesong å planlegge, da alt var annerledes enn tidligere med tanke på Covid-19 situasjonen. Derav grep jeg muligheten og startet opp et nytt prosjekt med design og textil i samarbeide med et internasjonalt firma som er danskeiet, hvor det blir lansering i slutten av november. Et prosjekt jeg gleder meg vanvittig til å dele med dere alle!

Satser mot Nordisk 2022

– Treningen av mine hester fortsatte med neste år som satsning, da VM ble avlyst. Mine satsningshester Gustur Vom Kronshof og Flaumur frá Sólvangi har stadig masse kapasitet å hente ut med mere trening, så fokuset lå på utvikling. Jeg red et uttakningsstevne på Kronshof i begynnelsen av sesongen, hvor Flaumur vant V1 og T1, Gustur vant T2. Så var sesongen litt igang, og det bar videre til Nordeheie Open i Tyskland hvor Gustur og Flaumur førte alle klasser vi startet og vant kombinasjoner i sine klasser, hvor jeg også kun red 4-gang og 5-gang finaler og vant. Med all usikkerhet rundt innreise til Norge, ble det dessverre ingen norgesmesterskap for meg denne gang, så jeg pakket bilen og kjørte til Hollandskemesterskaper med Flaumur og Gustur som igjen la seg i tet i alle klasser V1, T1, T2, F1, PP1 som så vant sine kombinasjoner. Det ble avlsutningen på denne sesongen, og treningen mot neste sesong er allerede igang.

5-årsjubileum

– Jeg har 5 år jubileum med gården her i Danmark, Kronholt, og er igang med å lage en stjernespekket clinic-vinter som kommer til å bli super spennende! Endelig

ser det ut til at vi kan starte med ”normale” rutiner igjen. Følg meg gjerne på Kronholt på SoMe eller sjekk hjemmesiden www. kronholt.dk, avslutter Nils-Christian Larsen fra Kronholt ved Herning i Danmark. Islandshestforum 51

Stevnerapport fra nord

Banen var godt merket. Her Storm fra Bråta og Karoline Hansen.

Hester og ryttere gjør seg klare for å starte trail.

Barneridning var det Ögn fra Stykkisholmi og Strakur fra Norvoll som tok seg av, Runa Hansen og Margret Kjartansdottir leier. Trostan fra Kambo og Linda Holst i banen. Dommer Oda Mee skriver, mens Maia Hov og Vaka fra Bergkåsa passerer i bakgrunnen.

Lange avstander og tøffe værforhold stoppet ikke lokallaget Vikingur fra å arrangere stevne i Harstad for sine medlemmer. Her kommer en stevnerapport fra Karoline Hansen, styremedlem og primus motor i Vikingur. Tekst og foto: Karoline Hansen

Islandshestforum 52

Strakur fra Norvoll og Runa Hansen utfører første del i trail, hesteskokasting, med dommer Caroline Jacobowitz som noterer.

Junioren Amalie Pettersen og Gråstakkur fra Kringeland var også med på stevnet.

Stevnerapport fra nord

Vaka fra Bergkåsa og Maia Hov i fin flyt.

Randi Jensen og Njørdur fra Kringeland prøver seg på presenningen i trail.

Vi var 12 ekvipasjer, 11 seniorer og en junior, som var veldig spente da vi ankom “stevneplassen” fredag kveld. Det haglet sideveis og var kraftig vind, men vi hadde

troen da værmeldingen for lørdag viste mindre vind, opphold og sol innimellom. Været slo til med 8 grader, sol og snødekte fjelltopper, perfekt! Vi har ikke tilgang til

ovalbane i sørfylket, men vi har fått låne en gammel friidrettsbane med grusdekke hos Sandtorg Idrettsforening. Den fungerte godt nok for et slik mindre stevne.

Rekruttering

Det var 10 år siden sist Vikingur rigget til et slik arrangement sør i fylket. Vikingur har gamle Troms fylke som sitt geografiske område. Det er lange avstander og langt mellom staller hvor man kan finne islandshester, men det kan virke som om aktiviteten med islandshest i området er på vei opp. Noen av deltakerne hadde startet konkurranse tidligere, men det var også noen som aldri hadde startet før, så rekruttering til sporten klarte vi å oppnå! Tidligere i år arrangerte vi felles trening der alle fikk ri program, med publikum til stede. Klassene som ble avholdt på stevnet var V5, T7 og Trail.

Sosialt og moro

Mange gode karakterer ble utdelt av de to flotte dommerne som ville komme til oss denne helgen. Barneridning ble det også for de lokale barna som kom og var publikum. Da vi var ferdig med ridningen, hadde vi felles middag i klubbhuset til idrettsforeningen, med premiering til dessert. Rosetter til alle, og premier til de tre høyeste karaktersummene i hver klasse. Takk til våre premiesponsorer Nordic Horse care, Kvistli, Felleskjøpet Harstad, Spang Labs, FLOR og Den Hemmelige Hagen. Det ble et en-dags arrangement uten finaler denne gang, men vi var alle enige om at neste gang må vi ha to-dagers stevne med finaler, for dette var absolutt moro! Alle ekvipasjene reiste hjem i “Mot i brystet, vett i pannen”-stil, for motivasjonen er nå på topp for videre trening etter konstruktive tilbakemeldinger fra dommerne og hyggelig samvær med andre islandshest-entusiaster.

Flotte rosetter ble delt ut til alle!

Islandshestforum 53

Kontaktpersoner lokallag

Arvakur:

Anette Brandsgård Skaug anetteb.skaug@hotmail.com Tlf: 413 09 807

Baldur:

Bjørn Andersen bjo-kran@online.no Tlf: 90 77 63 50

Fakur:

Oversikt lokallag

Hekla

Røkkvi

Hlynur

Saga

Anne Cathrine Hellberg hellberg.hanssen@gmail.com Tlf: 928 23 263

Hilde Orkelbog Madland, Tlf: 416 31 453 hlynur1985@hotmail.com

Kristina Madsen Bråtaberga 94, 3614 Kongsberg Tlf: 941 54 647 kristinamadsen@live.no

Margrethe Engeland Tlf: 413 85 036 mengeland@hotmail.com

Kitty Gulløy kitty@gulloy.no fakur.leder@gmail.com Tlf: 920 92 593

Hrani

Sleipnir

Faxi:

Hrappur

Stormur

Katrine Hoff katrine.h.edvardsen@gmail.com

Fengur

Mathilde Rosenvinge Høyem mathilderh@hotmail.com Tlf: 454 94 570

Freyfaxi

Rakel Brunes Røtnesveien 46, 8289 Engeløya. rakel.brunes@gmail.com post.freyfaxi@gmail.com

Gandur:

Anine Lundh v/Anine Lundh Grimstadgata 30 H 0464 OSLO Tlf: 924 31 558 aninelundh8@gmail.com

Geysir:

Ingunn Håverstad Tronrudveien 39, 3550 Gol ih1972@online.no Tlf: 472 89 128

Gladur

Marthe Helene Røyter Thorsen Tlf: 90584741 marthethoresen@hotmail.com

Gloi

Anna Sveinningsen anna@ufg.no Tlf: 994 66 388

Kari Anne B. Andreassen Forvikveien 102 8976 Vevelstad bokestad.andreassen@gmail.com Tlf 41322388

Hrimfaxi

Trine Bergum Røysland, 4990 Søndeled Tlf: 415 71 958 kitti-r@online.no

Hrimnir

Rebecca Eilevstøl rebeccaeilevstol@outlook.com Tlf: 984 86 041

Hugljufur

Kristine Berthelsen 3870 Fyresdal Tlf: 410 21 563 krberth14@gmail.com

Hørdur

Anita Høidalen an-hoei@online.no Tlf: 402 88 665

Isafold

Janette Vagle leder@isafold.no

Aurora Buan a_buan@msn.com Tlf: 911 76 860

Jøkull:

Gustur

Kraftur

Kamilla Solberg Litlåsvegen 157, 5953 Fonnes Tlf: 93289087 Gustur.islandshestlag@gmail.com

Islandshestforum 54

Liv Fredskild liv.fredskild@live.no

Inge Kringeland Tlf: 97560001 E: inge@kringeland.no

Finn ditt lokallag 1 2

Mona Andreassen la-luna@live.no 41200912

Tone Nordfonn tone1977@live.no Tlf: 938 89 362

NORDLAND

1 Freyfaxi 2 Hrappur

Sunna

Monika Kaald. Geitavegen 173, 7300 Orkange 98205353, sunna.no sunnaislandshestforening@gmail.com

TRØNDELAG

MØRE OG ROMSDAL

VESTLAND

Finn Helge Stene Tlf: 47 99 21 69 55 post@vihf.no

1 Jøkull 2 Gustur

ROGALAND

1 Faxi 2 Villingur 3 Isafold

Vestri

Torunn Maria Hjelvik Melsvegen 102 6156 Ørsta Tlf: 916 44 586 torunnhjelvik55@hotmail.com

2 1 2

Vidir

AGDER

1 Gladur 2 Hrani 3 Hrimfaxi 4 Saga

VESTFOLD OG TELEMARK

Ingrid Rikardsen Kristiansen ingridrikard82@hotmail.comom

1 2

Åse Merete K Johansen Kråkebolleveien 73 9104 Kvaløya Tlf: 926 37 099 asemeretejohansen@gmail.com

Villingur

Mari Soot Kristiansen Tlf: 957 81 923 post@villingur.com

1 Gloi 2 Sunna

1 Vestnes 2 Vestri

Vestnes:

Vikingur

TROMS OG FINMARK

1 Vidir 2 Vikingur

2 1

2 3

VIKEN

3 4

3 5 6 3

1 Hugljufur 2 Hørdur 3 Fakur 4 Arvakur 5 Stormur

4 5

1 Geysir 2 Hrimnir 3 Røkkvi 4 Kraftur 5 Hekla 6 Baldur

OSLO

1 Gandur

INNLANDET

1 Fengur 2 Sleipnir 3 Hlynur

Islandshestforum 55

Nytt fra utvalgene

Barn, Unge og Fritid

BUF K ari Egelandsdal BUF@nihf.no

Sommeren er på hell, og høsten har i skrivende stund akkurat startet. Det har vært en flott sommer, men mye bra vær og mange muligheter for flotte rideturer i skog og natur. Det har flere benyttet seg av, og i tillegg valgt å være med på NIHF sin turkonkurranse som ruller og går. Konkurransen finner du i facebookgruppen “NIHF turkonkurranse”. Det er gratis å delta og vi har forsøkt å gjøre det så enkelt som mulig å være med. I dette bladet vil du også kunne lese om NIHF-leir, som jo skulle ha vært NIHF-cup, men på grunn av små endringer valgte vi å bytte navn. Arrangementet var en stor suksess, og det var 26 fantastiske barn og ungdommer som var på leir på Haugaland hestesport arena i en hel uke. Mye latter, lite søvn, lange dager og nye vennskap er stikkord mange sitter igjen med. Vi gleder oss allerede til NIHF-cup i 2023! Årets store høydepunkt har også funnet sted hos Kvistli islandshester i Folldal. Arrangementet leser du også om i bladet, men vi kan hente frem noen stikkord her og. Godt selskap, nydelig vær, fantastisk vertskap og vidunderlig mat skaper en god ramme for et godt arrangement!

Til neste år håper vi å ha med rekordmange deltakere! Vi planlegger også at arrangementet skal være FEIF riders camp, som vi nå har måtte utsette to ganger. Vi krysser virkelig fingrene for at vi nærmer oss slutten av pandemien og de strengeste restriksjonene. Barnestevnet måtte avlyses under sports-NM, men vi er glade for å kunne arrangere et barnestevne under NM i gædingakeppni! 24 deltakere meldte seg på, inkludert ventelisten, og 24 fikk plass. Flott vær, godt organisert stevne og fantastiske faddere skaper også her en god ramme for et godt gjennomført arrangement. Vi er også glade for at vi fant rom for å arrangere en sosial samling for barnerytterne med pizza og en introduksjonsrunde. Målet med barnestevnet er å skape samhold og relasjoner, og å ha et stevne hvor man kan delta i sitt første store stevne på en trygg og god måte, med støtte og veiledning. Under NM i gædingakeppni kunne vi også se virkningen av NIHF-leiren. Flere av deltakere i NM Gædinga hadde deltatt på leiren, og da var det ekstra gledelig å se at disse ungdommene hang sammen, fant på morsomme ting, heiet på hverandre og hadde det hyggelig under hele helga!

Avl Siden sist har Avlsutvalget avholdt utstilling i Seljord med 17 fullbedømte hester. Åtte hester ble vist til eksteriør, inkludert tre treårs hingster. Vi vil gjerne vie Ingeborg Björk Steinsdóttir litt oppmerksomhet til Hörður Islandshestforening som avl@nihf.no gjorde en kjempeinnsats i forkant, underveis og etter visningen. Vi må også rette en takk til Ine Smedbakken, utvalgsleder Dommer & Utdanning, som bidro under utstillingen. Vår trofaste sjef for stambokkontoret Nils Ole Gilde skal også ha en stor takk, og de fleksible og positive dommere, Nina Bergholtz og William Flugge. Sistnevnte stilte opp, og kom fra Danmark, på meget kort varsel. Nå håper vi at vi slipper å træle med koronatester, karantener og vaksinepass neste år.

AVL

Islandshestforum 56

Videre er høsten unghestskue-tid, og Hekla og Hlynur står igjen klare til å arrangere. Nytt av året er “Futurity-klassene” for fire til seks år gamle hester. Klassene dømmes etter samme poengskala(0-10) som sportsklassene. Utover dette gis det også karakter for helhetsintrykk, som inkluderer ridbarhet, kroppsholdning, smidighet, temperament og utstråling. Utvalget jobber også med årets utmerkelser innenfor avl som vi håper å skape litt blest rundt frem mot lokallagsmøtet.

Dommer/Utdanning Høsten er på god vei, med masse aktivitet i lokallagene rundt om i landet. Vi har hatt en sesong der vi endelig kan arrangere større stevner, og det har vært godt å kunne treffes igjen! Dommerne er godt i gang med helgebookingene sine, og vi regner med at mange har lagt planer for hva de vil forbedre gjennom vinteren opp mot neste sesong. Da er det smart å finne seg en dyktig og utdannet instruktør som kan hjelpe deg på veien. I skrivende stund har vi sendt fire håpefulle kandidater til FEIF internasjonal dommereksamen i Tyskland. Nåløyet for å bestå er vanskelig å treffe, men vi heier på våre

kandidater! Uansett resultat er vi en viktig erfaring rikere, og det er kjekt å kunne orientere seg også ut i Europa. Norge, Sverige og Danmark er godt i gang med skandinavisk samarbeid om vår fremtidige instruktørutdannelse, spesielt fra Level 2 og oppover. Før jul skal vi også samles hos vår utdanningsansvarlige Erik Andersen for å jobbe med instruktørutdannelsen for fremtiden. Dette gleder vi oss veldig til!

I ne Smedbakken du@nihf.no.

Ønsker dere en god høst, og håper vi ser mange av dere på lokallagsmøtet i november!

Sportsutvalget Høsten er i anmarsj, men fortsatt er helgene rundt om i landet fylt opp med stevner og aktiviteter for islandshestentusiaster. Det er gledelig å se at vi er på vei tilbake til normalen etter nesten to år med lite aktivitet. Årets NM i gædingakeppni er avholdt, og flere flotte norgestemestere er kåret. Særlig er fantastisk å se at juniorklassene er enormt store med cirka 40 startende på både NM i sport og gædingakeppni. Barnestevnet som skulle vært arrangert under NM måtte avlyses på grunn av Covid-19 restriksjoner. Det ble istenfor arrangert under NM i gædingakeppni og det med stor suksess. Alle

barnerytterne fikk utdelt en fadder og dette kom nok særlig godt med da gædingakeppni var nytt for de fleste. I forkant av NM inviterte sportsutvalget til en digital samling om gædingakeppni og tilbakemeldingene fra samlingen var positive. U23 laget og elitelaget er tatt ut, og arbeidet mot neste års sesong har begynt. Det er i år tatt ut et relativt stort lag. Dette fordi det skal sendes 42 ekvipasjer til Nordisk i 2022 da det både er nordisk i sport og gædingakeppni. Nå ser vi frem mot en aktiv høst med mye sportslige aktiviteter for islandshesten!

SPORT Mari Soot Kristiansen sport@nihf.no

Islandshestforum 57

Feeding like nature

Kontaktpersoner RSK IS NO

RENING FO

Kontaktpersoner i NIHFs styre og utvalg

NDSHEST LA

NIHF -

Islandshest RSK IS NO

RENING FO

NDSHEST LA

Leder: Even Hedland

NIHF -

Medlemsblad for Norsk Islandshestforening

Nr. 3 2021 - Årgang 38

forum

Tlf: 908 56 758 | even.hedland@nrcgroup.no

Organisasjonssekretær: Anine Lundh Grimstadgata 30 H, 0464 OSLO Tlf: 480 58 008 | post@nihf.no Stambokfører: Nils Ole Gilde

Avlsutstillinger

Norsk Islandshestforening, Stambokkontoret Postboks 34, 3831 Ulefoss Tlf: 359 45 000 | stambok@nihf.no

Utvalg avl

Leder: Ingeborg Steinsdottir T: +47 483 45 938 | avl@nihf.no Medlem: Thomas Larsen | Marit Glærum

NIHF-leir

NM Gæðingakeppni nihf.no

Foto: Mette Sattrup

Redaksjonen vil gjerne ha tips, stoff og bilder fra nær og fjern. Vi må imidlertid forbeholde oss retten til å redigere innsendte innlegg.

Redaktør:

Leder: Ine Smedbakken | Tlf: 986 04 227 Medlem: Inger-Lise Fosmo Faksgaard | Tina Oppen

Mette Sattrup, Tlf: 900 88 530 Burudveien 16, 1350 Lommedalen forum@nihf.no

Utvalg barn/ungdom/fritid

Annonseinfo:

Leder: Kari Egelandsdal | BUF@nihf.no Medlem: Julie Holtesmo | Ragnhild Rekanes Medlem/ungdomsrepresentant: Eline Andreassen

Sportsutvalget Leder: Mari Soot Kristiansen T: +957 81 923 | E: sport@nihf.no Medlem: Ståle Wangen | Torunn Nordvik

Kontrollkomite: Ingrid Haugen

| Morten Møller

Revisorer: AS.revisjon

Islandshestforum: Bakside kr 7000,Helside kr 6000,Helside side 2 kr 6500,Halvside kr 3500,Kvartside kr 2500,Rubrikk kr 200,-, Ikke inkl. logo på nettsiden Prisene er eksl. mva og inkluderer logo nettsiden. Annonser på nihf.no: Kontakt redaktør Mette Sattrup Foto: Shutterstock

Utvalg dommer og utdanning

Valgkomite

Leder: Kariann Skår Medlem: Mari Soot Kristiansen | Terje Hagelund

Adresseendring sendes til: Organisasjonssekretær NIHF: Anine Lundh, post@nihf.no

Neste deadline:

15. november 2021

Design:

cathrines cmykeri,Cathrine Fuglei chfuglei@gmail.com, Tlf: 907 80 901

Trykk: X-IDE AS,

Tlf: 22 90 39 00, www.xide.no

Ha hestens fordøyelsessystem i tankene ved fôrskifte! Høsten er for mange det samme som fôrskifte og pelsskifte. Tarmfloraens funksjon er altavgjørende for hestens trivsel i nettopp denne fasen. Les mere på www.hippolyt.no

Islandshestforum 58

Tel. 934 40 494 · info@hippolyt.no Islandshestforum 59

Returadr:

Norsk Islandshestforening RETURADR.: v/AnineISLANDSHEST Lundh NORSK FORUM Grimstadgata 30 H C/O BENTE SKOIE 0464 OSLO TREDAL 4520 LINDESNES

Det unike fjæringssystemet WCF får du kun på Böckmann hestehengere

d og stabil kjøreopplevelse under transport er viktig for hestens velferd. Böckmann hestehengere leveres med WCF fjæringssystem, et individuelt ppheng med spiralfjærer, vippearm og støtdempere som effektivt nøytraliserer jevnheter i veibanen.