Islandshestforum 3-2020

RENING FO

RSK IS L NO

Islandshest DSHEST AN

Medlemsblad for Norsk Islandshestforening

Nr. 3 2020 - Ã…rgang 37

forum

Anette Stai

- BACK ON TRACK

Fra rideskole til egen hest Fjellfestivalen nihf.no

Redaktøren

ĞÛâÈÔÔ§ »â§ â

Innhold 6

Û ÁÁ ÂĺÁ ĺ( ¢ ĺÈ¢ĺ( » Â

52

Kjære leser I denne utgaven av Islandshestforum har vi viet mye spalteplass til temaet rekruttering, veien fra rideskole til egen hest. Vi har spurt hesteforeldre om hva som gjorde at de valgte å kjøpe den første hesten til poden, og lurer på hva et liv med hest har betydd for dem. Å eie egen hest innebærer mange forpliktelser, noe veterinæren setter ord på i artikkelen «Din hest, ditt ansvar». Når du først har bestemt deg for å kjøpe hest, er neste steg å finne hesten. Vi har møtt noen oppdrettere og formidlere av hest for å få høre hvordan de tenker om kjøps- og salgsprosessen. I neste nummer av Islandshestforum er det rytternes tur til å fortelle hva et liv med hest har gjort med dem.

På Nesodden har Anette Stai funnet tilbake til røttene sine. Etter mange år borte fra hest, er hun nå etablert i barndomshjemmet slik hun var i oppveksten, med islandshester utenfor døren. Islandshestforum har besøkt henne, og hennes historie sier mye om islandshestens historie i Norge.

Mange konkurranser og mesterskap ble avlyst dette året, men Fjellfestivalen ble gjennomført, til tross for Covid-19.

Et hundretall deltakere fikk oppleve augusthelgen på sitt beste, med herlige rideturer, interessant læring og sosialt samvær i trygge rammer. Vi heier på arrangørene og gleder oss allerede til neste år!

T. Åsland har preget siste side av Islandshestforum i flere år. Vi har møtt mannen bak logoen, og i dette nummeret kan du lese hva islandshesten betyr for ham.

Etter en strålende sommer her sør har høsten banket på døren, magisk fargerik og vakker. Det er bare å komme seg ut og bruke den.

God lesning, og god tur!

Islandshestforum 2

40 Leder 2 Fra rideskole til egen hest 6 Det store steget 8 Har ikke angret ett sekund 10 Minner for livet 12 Suksess med læremester 14 Din hest, ditt ansvar 18 Følger kjøpsloven 24 Viktigst at hesten får det godt 26 Innkalling til Lokallagsmøte 27 Superselger’n på Sørlandet 28 Høy kvalitet og godt temperament 31 Viktig barne- og ungdomssamling i Baldur 32 Kan hester gjenkjenne en person på et fotografi?

36 Back on track 40 Hestens tarmsystem 46 Innkalling til ekstraordinært Årsmøte 49 Zorro er min lykkepille 50 Fjellfestivalen, Suksess for tredje gang 52 Nytt fra utvalgene 64 Kontaktpersoner lokallag 66 Kontaktpersooner i NIHFs styre og utvalg 67 Annonseinfo 67

+ ¥ c­ Ã Ä Þ Ä Ë¥ + ½ Ä =­ªË½æ &é½½­ Ú æË õ DËÚ¥ Þ ¤Ú ÃÞæ ­ÄÄ Ä Þ×Ú Ä¥ Ë¥ Ú ÞÞéÚŶ %ËÚ æ­ Ä Ú Ë¥Þ ºæé ½½ ÞËà J=Ƌº Ä ­ æ Ú æ­½ c˺üË ­ ŧťŧŦŶ º¸ ÄÄ Ú æ­½ õ­ºæ­¥ª æ Ä õ ÞéÄÄ Ë¥ Þæ Úº ÚéºÞª Þæ Úŷ Ú­ºæ­¥ æÚ Ä­Ä¥ Ë¥ Ú Þæ­æéÞ¸ËÄ Þ Ãæ ªõËÚ Ä Úüææ Ú ÄÞ ½ ÄÞ × õ­Úº Ú ª Þæ ÄÞ ×Ú Þæ Þ¸ËÄŶ V ¥Ú­ ŶÄËƃÞæË×ת ½æª æ ¤­ÄÄ Ú é ¥Ë Ú­ æ­×Þ ¤Ú + ¥ Ë¥ à ĥ Ä Ú Äüææ­¥ Úæ­º½ Ú Ëà ªõËÚ Ä õ­ Þ ÃÃ Ä º Ä ¤ËÚ ü¥¥ ª ½æª æŶ +õ Ú ­ææ Þæ ¤ËÚ ü¥¥ Ä Ú Ž ½­ à ¥¸ÓÚ Ä ¤ËÚÞº¸ ½½ é Ë¥Þ Ÿ

c ¥¥ ­ææ Þæ Ú Ã ƂÞæË×ת ½æª æ × .ÄÞæ ¥Ú ÃŻ Islandshestforum 3

Lederen har ordet RSK IS NO

RENING FO

NDSHEST LA

-

NIHF -

Even Hedland Leder i Norsk Islandshestforening

Hei godtfolk Vi er kommet et godt stykke inn første høstmåned, kveldene er i ferd med å bli kortere. For meg betyr høsten fine turer i skog og mark på jakt etter naturens overskudd av sopp, bær og vilt. Det er en tid for ettertanke, oppsummering og planlegging av neste år.

Sesongen 2020 ble mer eller mindre spolert Dessverre har Korana-situasjonen gjort sitt til at det nesten ikke har vært stevner og aktivitet på hestefronten i store deler av året.

Styret i Norsk Islandshestforening har prøvd å støtte så godt opp om aktivitetene som vi har kunnet og innførte tidlig i høst et tilskudd til de lokallagene som arrangerte åpne stevner med fem dommere på banen. Dette ser ut til å ha blitt godt tatt godt imot av lokallagene

og i skrivende stund er fem slike stevner gjennomført. Selv om utfordringene har vært store med å samle mange mennesker, er det viktig at vi har greid å få i gang noe aktivitet.

Det er også gledelig å se at vi har hatt en stigende aktivitet de siste måneder på kursfronten, og ikke minst innen fritidsridning. Utvalget Barn, ungdom og fritid har arrangert turkonkurranser som har skapt positiv aktivitet.

Vi får inderlig håpe at Norge og verden får kontroll på pandemien, og at vi kan starte våren 2021 med blanke ark og forhåpentligvis Korona-fri verden.

Fjellfestivalen Det er med stor glede å kunne melde at Fjellfestivalen ble gjennomført uten de helt store utfordringer. Dette er et fantastisk arrangement med deltakere både fra fritidsrytteren, konkurranserytteren, avleren og de som liker miljøet vårt.

Naturen og været viste seg fra sin beste side og vertskapet på Kvistli samt Hlynur Islandshestklubb utviste stor gjestfrihet. Vi kommer igjen til neste år og da med andre medlemsland i FEIF som gjester også. Stor takk for godt samarbeid, med gjengen på Kvistli, Hjerkin og lokallaget Hlynur for å legge forholdene godt til rette for oss deltakere.

Lokallagsmøte og ekstraordinært årsmøte i november I skrivende stund håper vi på at årets

Lokallagsmøte og ekstraordinært Årsmøte lar seg gjennomføre som planlagt 7. og 8. november på Clarion Gardermoen hotell, med bakgrunn i Covid-19. Som kjent er dette arrangementet åpent for alle medlemmer i Norsk Islandshestforening. På lørdags morgen 7. november skal vi etter planen gjennomføre ekstraordinært Årsmøte for å ta opp noen saker vi ikke valgte å ta i det ordinære digitale årsmøte. Det gjelder et forslag fra Hrimnir Islandshestforening om å digitalisere Islandshestforum fra og med driftsåret 2021, samt fastsettelse av kontingent for 2021. Dette er en sak som vi vet engasjerer og berører svært mange, og dette igjen er en god grunn til å engasjere seg og komme på denne viktige møtehelgen. Møtet blir lagt opp etter de til enhver tid gjeldende krav om smittervern fra myndigheters side. I tillegg håper vi å få gjennomført en samling med tilhørende middag på lørdagskvelden med utdeling av diverse priser, som vanlig. Det som kanskje blir kveldens høydepunkt, blir trekning av jubileumslotteriet 2020, hvor vi har svært flotte premier.

Vi i styre og utvalg vil gjøre alt for å tilpasse aktiviteten best mulig utfra forutsetningene og med de pålegg vi må følge fremover.

Med vennlig hilsen Even Hedland Leder i Norsk Islandshestforening

RØYKFRI HESTESPORT Barn og unge bør møte et røykfritt idrettsmiljø NIHF deler Norges Idrettsforbunds anbefalinger: • Norges Idrettsforbund skal fremstå som en organisasjon som arbeider mot bruk av røyk og snus i idrettssammenheng • Barn og unge skal møte et røyk- og snusfritt idrettsmiljø • Tribunekulturen skal være røykfri • Utøvere, trenere, ledere og foreldre skal informeres om de skadevirkninger røyk og snus har på prestasjonsevne og helse

Islandshestforum 4

Trenger hesten din påfyll?

NORGES MEST SOLGTE HESTEFÔR

CHAMPION SPENST er en velsmakende grøt med høyt fiberinnhold.

• Voksne skal opptre som gode rollemodeller for barn og unge ved ikke å bruke røyk og snus i idrettslig sammenheng

«Vi gjør oppmerksom på at dette er et røykfritt arrangement. Dette gjelder hele stevneområdet, også utendørs. Røykeplass kan bli anvist.»

Som en gren under Norges Rytterforbund, støtter vi deres arbeid for en røykfri sport blant annet gjennom å begrense røyking på stevneplassene.

Vi anbefaler at følgende tekst legges automatisk inn i alle stevneinvitasjoner:

Hvorfor røykfrie stevneplasser?

• Røyk og idrett hører ikke sammen • Røyking utgjør stor brannfare i stallområder • Hester bør ikke utsettes for røyk

• Til de dagene hesten trenger ekstra energipåfyll etter harde anstrengelser, eller for å fylle opp væskereservene.

• Skal fôres oppbløtt i minimum samme mengde vann som fôr.

• Fiberrike råvarer gir et skånsomt fôr som trenger lite tilvenningstid.

Champions grønne serie er ikke tilsatt vitaminer og mineraler.

Du kan lese mer om Champion Spenst og de andre Championproduktene i vår brosjyre: tiny.cc/brosjyre

Felleskjøpet Agri – www.felleskjopet.no/champion 5 Felleskjøpet Rogaland Agder –Islandshestforum www.fkra.no/kraftfor/hest

Rekruttering

Fire sokker og en stjerne Av Mette Sattrup

Line har lenge håpet og ventet, drømt og lengtet.

Egen hest – forventningens glede er stor!

En firbeint venn med sokker og stjerne finnes en større lykke på jord?

– Skaff deg en læremester! var ridelærerens velvalgte ord.

Lines foreldre vet lite om hest, og tenker at en på fem må bli best.

De hører hva læreren rekommanderer, men tror ambisjonene kolliderer.

En gammel ponni kan aldri nå toppen, stiv og støl i hele kroppen.

Læreren bidrar med rådene sine, sier hun må ha en hest med rutine!

Line trenger en læremester. Tross alt er hun rimelig fersk med hester.

Budskapet faller som dugg for solen.

Lines foreldre tar førerstolen.

De vet hva de vil, de graver i pungen, skal nok få det til!

Fra rideskole til egen hest Hva gjorde at dere kjøpte den første hest til poden, og hva har den store avgjørelsen gitt dere? Vi stilte spørsmålet til en knippe hesteforeldre. Å eie hest, er et stort ansvar. Veterinæren spør, er du klar? Når valget er tatt, starter jakten på drømmehesten. Vi har tatt en prat med noen oppdrettere og en forhandler av islandshest for å høre hvordan de tenker rundt kjøp og salg av hest.

«Ridehestprofilen», er et godt verktøy når du skal kjøpe hest. Vi har omtalt dette i tidligere utgaver av Islandshestforum, og har derfor ikke tatt dette med i denne omgangen. Diktet «Fire sokker og en stjerne» er en appell til fornuften, og her kan kanskje flere kjenne seg igjen?

Som fritt vilt, alene, går Line i fellen. Hun leter på nettet til sene kvelden.

De mener alle de har den beste - med masse potensial for den neste!

Med foreldrene reiser hun rundt, inntil hun finner sin hjertevenn, en ponni på fem!

Vakker å se på, med sokker og stjerne.

Ja takk, den tar vi gjerne!

Veterinærsjekk er viktig, men hører de etter?

– En bagatell, det går sikkert over!

De drømmer om ponnien når de sover, ser Line stråle høyt på pallen. Dette dyret må hjem til stallen!

– Klart det blir bra! Veldig hyggelig selger, da!

Ny bøyeprøve om noen dager. Selger beklager.

Lines ponni er slett ikke enkel, den vil ikke frem.

Den er ulydig, men ikke slem. Den er bare fem.

Mangler rutine, kan ingen ting.

Den er ikke dum, den er ikke dårlig.

At den ei hører er ganske forståelig.

En stjerne i pannen og sokker så fine ble fattig trøst for stakkars Line.

Etter et år med mye protest er Line faktisk ferdig med hest.

En iver er stilnet, en vilje er slitt.

Drømmen ble til et mareritt.

Læreren fikk så inderlig rett; det ble for vanskelig, rett og slett.

Ikke lat som du er en mester, det gjelder ditt barn, og det handler om hester.

Det er en stor investering i glede, la ikke dårskap snu glede til vrede!

Følg gode råd, ellers kan det gå galt.

En som har erfart har talt.

Islandshestforum 6

Islandshestforum 7

Rekruttering

Rekruttering

Det store steget

Da Lillemor-stallen i Sørkedalen takket for seg, måtte Marie og mamma Kristin tenke nytt.

Lånehester fra Hjerkinn ble løsningen inntil de tok det store steget.

Tekst og foto: Mette Sattrup

Allerede før Marie ble født ville mamma Kristin Løvenskiold ta opp ridningen fra unge dager, og hadde begynt i rideskolen hos Anine Lundh, Berit Sundet og Lillemor Bødtker.

– Vi bor i Sørkedalen og her er det mer hester enn mennesker, ler Kristin. At hun begynte med islandshest, var helt tilfeldig.

Det hadde hun ikke ridd da hun var ung.

Marie kom til verden i 2000. Etter hvert ble hun også opptatt av hester, og ved seksårs alder fikk hun begynne å ri på rideskole. Men i 2010 ble Lillemor-stallen lagt ned.

– Lillemorstallen hadde i alle år lånt hester fra Hjerkinn. Noen venninner og jeg kontaktet derfor Martin Hjerkinn og fikk låne to hester fra ham. Marie ble med på lasset sammen med en venninne, og i to år red vi på ganske stødige Hjerkinnhester. Det var mye moro. Vi fikk også undervisning, forteller Kristin.

Etter hvert begynte Marie å konkurrere.

Men Hjerkinn-hesten var lei av ridehus og undervisning, hun ville heller gå på tur.

Marie kom ikke lenger med den hesten.

Nå var det enten vinn eller forsvinn, enten sluttet hun å ri, eller så måtte hun ha ny hest.

Kjærlighet ved første blikk

– Både stevner og hverdagen med hest har gjort at vi har vært mye sammen, sier hestemamma Kristin Løvenskjold.

Islandshestforum 8

Birgitte Lütken hadde vært en god støttespiller for familien Løvenskiold hele veien.

– Hun dro oss med til Seljord med den ene islandshesten, Drottning, et utrolig godt stevne å starte på. Det var så morsomt, sosialt, utrolig hyggelig, sier mor og datter i kor.

Foruten Pinsestevnet, hadde Marie også begynt å ri vintercupene. Tiden med Hjerkinn-hesten var over, familien var klar til å ta det store skrittet, å anskaffe seg sin første egne hest.

Marie var 12 år. Hun husker godt turen til Camilla Mood Havig sammen med Birgitte.

– Jeg visste ikke at jeg skulle prøve hester. Det var Birgitte som hadde ordnet det, hun ville at jeg skulle prøve noe annet og se hvordan det var.

Møtet med Töfri var kjærlighet ved første blikk.

– Vi har aldri villet løpe foran Marie med hest, og ville ikke kjøpe før hun var klar for det. Vi har hele tiden vært opptatt av at vi måtte være bak, ikke foran, sier Kristin.

Etter at hun også hadde prøveridd Töfri, for de måtte kunne ri ham begge to, ble det ham.

– Jeg sov ikke om natten. Men jeg har en mann som tenker at alt er mulig, det ordner seg vel. Derfor har jeg lært meg å tenke sånn, jeg og, (ler) sier Kristin.

Enda en tur til Camilla Da Marie var 15, fikk hun sin neste hest, Tigull.

– Jeg var igjen hos Camilla og skulle prøve en ny hest. Så spør Camilla om jeg ikke ville ta med Tigull hjem og prøve ham.

Marie var overveldet. Hun ringte til mamma, «jeg kan låne Tigull!»

Marie hadde sett seg ut Tigull et år før hun prøvde ham.

Det ble en ny, stor kjærlighet, og Tigull kom ikke tilbake til Camilla.

Støttespillere Siden starten har Kristin og Marie hatt noen gode støttespillere som de har tillit til.

- Vi tør ikke gjøre noe uten Camilla, ler Kristin.

Camilla også med til Danmark da de kjøpte Meitningur, etter at de mistet Tigull i kolikk.

Mens Kristin beholdt en av Hjerkinnhestene sammen med en venninne, fortsatte Marie å ri både Töfri og Tigull på stevner.

– Etter hvert så vi at Töfri ikke gjorde Marie bedre til å ri, og jeg byttet ut lånehesten med ham. Siden har jeg ridd ham fem dager i uken, forteller Kristin.

med hest har gjort at vi har vært veldig mye sammen. Pappa er også med på alle stevnene. Han kaller seg «kjørekontoret».

Jeg kjører ikke hestehenger.

Marie er yngst i en søskenflokk på tre.

– Hun er ganske mye yngre enn brødrene sine. Hvis hun hadde vært eldst, hadde det vært mye vanskeligere å dra fra dem. Vi har en vorsteher som alltid er med, og vi har orienteringskart fra Askim, Biri, Seljord, Drammen og Grimstad. Fra hele østlandsområdet har vi orienteringskart.

Det har vært ganske morsomt. Pappa drar på løpetur, og jeg er groom. Vi har brukt mye tid sammen i bil, noen ganger blir det litt for tett på, kanskje.

– Men det gjør det vel for alle, skyter Marie inn.

– Alle disse vårhelgene har vært utrolig hyggelige, tre på rommet, og en hund, smiler Kristin.

Veien videre Marie har fortsatt å få instruksjon av Camilla.

Mamma Kristin får også undervisning, men stevner styrer hun unna.

– Jeg var med på «Vi over 50» på Pinsestevnet en gang, og jeg har ridd en vintercup. Men da Töfri stakk under et klubbmesterskap, da takket jeg for meg.

Mor og datter er enige om at lavterskeltilbudene som vintercup og Pinsestevnet har vært utrolig viktig for dem.

Men rideskolen og Hjerkinn-hestene har vært avgjørende for at familien valgte et liv med hest.

Hva framtiden med Meitningur bringer, tar Marie som det kommer. Mest sannsynlig skal hun begynne å studere til neste år, og da flytter hun antakelig hjemmefra og tar en pause fra hest.

Men det betyr ikke at hestelivet er over.

– Jeg tenker ikke at til neste år skal jeg slutte å ri. Det tenker jeg ikke. Jeg vil komme tilbake, bedyrer Marie.

Kristin for sin del, vil også fortsette å ri.

– Jeg er veldig etablert med min kjære hest nå, og er helt uavhengig, humrer hun fornøyd.

Felles familieprosjekt For familien i Sørkedalen har hestene betydd mye.

– Hva ville livet vært uten hest? Vanskelig å si hvordan det hadde vært, sier Kristin.

– For det første har vi hatt mye hygge i stallen. Vi har hjulpet hverandre med alt det praktiske, det har vært et felles prosjekt. Både stevner og hverdagen

Vi har aldri villet løpe foran Marie med hest, og ville ikke kjøpe før hun var klar for det Islandshestforum 9

Rekruttering

Har ikke angret ett sekund – Du vet aldri når unger vil prate om ting som er spennende og morsomt, men når du bruker så mye tid sammen med dem og hesten, da er du der når gullordene kommer.

Det sier Øystein Vigerust, rytterpappa og bidragsyter i hestesporten gjennom mange år.

Tekst: Mette Sattrup Foto: Privat

Hesteeventyret til familien Vigerust startet på Ski for mange år siden, da Vilde var barn og gikk på rideskole. En dag var pappa Øystein tilfeldigvis innom en stall i området for å hilse på noen, og spurte samtidig om de visste om et sted datteren kunne ri. Han hadde kommet til rett plass.

Heidi Andersen, i dag leder i Gandur, sin stall. Fra den dagen gikk det slag i slag. Her traff han familien Lande som var primus motor for Mounted Games-miljøet. De «adopterte» Vilde, ja hele familien, og viste vei inn i hestesporten ved å låne Vilde hestene sine. Etter hvert ble hun fôrrytter for dem. Øystein kan ikke fullrose den inkluderende familien nok: – Lande var med oss i stallen klokka Islandshestforum 10

Rekruttering – Jeg tror at hvis du ikke er med i ganske bra grad når du har barn som begynner å bli voksne, blir du avskrevet som bidragsyter.

Øystein minnes de gylne øyeblikkene da Vilde var liten, alle turene bort til ridehallen

seks om morgenen. Vilde fikk konkurrere på fôrhestene deres. De fulgte oss på sprangstevner, måkte veien inn i miljøet.

Det var en veldig hyggelig stall vi var på.

Men du vet aldri hvor lenge du har en bra fôrhest. Plutselig er den borte. Alt måtte lånes og leies. Til slutt bestemte vi oss for å kjøpe egen hest. Vi brukte mye tid på det, og da mulighetene hos Lande etter hvert rant ut, valgte vi å kjøpe. Vi har ikke angret ett sekund.

Gylne øyeblikk Øystein minnes de gylne øyeblikkene da Vilde var liten, alle turene bort til ridehallen.

– Vi måtte gå og leie henne. Hvis du er litt aktiv som foreldre, ikke bare sitter i bilen, får du mye tid sammen med ungene. Og da kommer det gylne øyeblikk. Det handler om å være der når gullkornene kommer. Det var mange små ting vi måtte bli enige om, ting som handlet om veterinær, stell, kjøp og ikke minst fôrryttere, og å gjøre alt på en ok måte. Det er utrolig mye å vokse på for unge ryttere, mye ansvar. Jeg minnes en morgen med den første hesten. Det var et helt ufyselig vær, altfor tidlig, det sluddet og blåste, jeg tenkte, - nå skal vi ikke ut. Så ringte jeg til Alice (Lande), og fikk beskjed om at vi måtte ut og stelle hestene, uansett. Da var det bare å komme seg opp og ut. Det var en streng skole, humrer Øystein. Dyra skal ha sitt, uansett vær.

Fra fôrrytter til egen hest Det var en stor overgang fra å ha hest på fôr til å eie egen hest.

– Når det kommer til hest er jeg fortsatt amatør, men jeg har gjort meg noen tanker. Det koster fryktelig mange penger å holde hest, men det fortsetter ikke å koste for oss foreldre. Det var bare

noen år det var mine utlegg, så blir barna voksne og må prioritere å bruke penger på hest eller ikke. Det hadde litt å si for hverdagsøkonomien i de årene, men over langen har det ikke det hatt noe å si økonomisk.

For skal du først satse på hest, må du gjøre det ordentlig, må gå hele veien, oppfordrer rytterpappaen: – Når du først skal bruke så mye penger som det koster, må du sørge for å ha rett hest, hest som egner seg for det den som skal ri ønsker å gjøre. Ta deg råd til å være med på treninger og instruksjon, det kommer på toppen, men dumt ikke å fullføre det når du har lagt så mye i bånn, det lille som skal til på toppen.

Og engasjer deg. De foreldrene som alltid kommer ut av bilen, er litt rundt i stallen og prater, de tror jeg har det mye morsommere. Jeg tror at hvis du ikke er med i ganske bra grad når du har barn som begynner å bli voksne, blir du avskrevet som bidragsyter. Mens hvis du er tilstrekkelig med, blir det et felles prosjekt. Det var en god tid for meg, en god følelse å dra avgårde om morgenen når vi skulle på reise, trening eller stevne, tidlig oppe, ut i stallen, trengte ikke snakke om hvem som gjør hva, innkjøp, det var et teamarbeid med ungdommen, avslutter Øystein, som har meldt seg inn i Gandur og selv tar en ridetur i ny og ne når noen av de fine hestene i stallen til Heidi er tilgjengelige.

– Heidi har vært raus til å låne meg hest og invitere meg med på rideturer gjennom årene. Det er der mine ridemuligheter har dukket opp, sier Øystein takknemlig.

Vildes mamma har etablert keramikkverksted på gården hos Heidi, mens Vilde selv er blitt mamma, og har tatt pause fra ridningen for en stund.

Islandshestforum 11

Rekruttering

Rekruttering

Minnene er mange og gode for den dyreglade famiilien og hestelivet er slett ikke over ennå, slår Morten og Annette Møller fast.

Det er et mønster som går igjen når det kommer til hest, og slik skal det være, er Morten og Annette Møller enige om.

– Når en kollega spør meg, hvordan er det å være hestepappa? Da smiler jeg og sier, det har ikke du tid til. Og de har gått akkurat det løpet jeg sa: Datteren begynner på rideskole, hun blir tent og vil gå to ganger i uken. Hun er 13-14 år gammel, og spørsmål om fôrhest dukker opp. Dere holder på et par år med det, så må du ta standpunkt til om du vil kjøpe hest eller ikke. Alt stemte.

Morten Møller smiler lunt.

– Det er det jeg mener også er den riktige veien, gjentar han.

Islandshestforum møtte Morten og Annette Møller en september morgen hjemme på gården i Sørkedalen.

selv. Snart var hun del av et «tanteparti» på fredager. Undervisningen i rideskolen på Lillemor-stallen var lagt opp på en veldig fin måte, synes Annette: – Her hentet vi selv hestene på beitet, måtte ta dem inn og sale opp, noe som gjorde at du fikk et helt annet forhold til hesten du skulle sette deg på. Det var noe for meg. Da skjønte jeg noe av det.

Men jeg ble utålmodig, hadde ikke helt balansen, og Morten sa jeg måtte ri mer.

Jeg måtte ha flere timer i salen som 40 års førstegangsrytter. Ingen ville ha meg som fôrrytter, så det endte med at vi kjøpte gamle Nøs på 20 år og ferdig i rideskolen.

Hun kunne alt, bare ikke tølte, var tregjenger.

Starten

r e n n Mi for livet Da datteren begynte på rideskole, hadde Morten Møller en anelse om hvor det bar. Fra egen erfaring visste han godt hva hest var, og gjorde et bevisst valg. I dag ser han på det som god investering. Et liv med hest har gitt hele familien minner for livet.

Tekst og foto: Mette Sattrup

Mia Møller var godt og vel fem år gammel da hun red sin første runde på en rideskole med store hester, og mamma Annette måtte være med og leie. Hun var livredd.

– Vi kom til ferdig oppsalet hest som sto der og lurte på hvem det var som kom inn i boksen. Jeg tviholdt i hesten som bet etter meg, og var livredd, minnes Annette.

Dette var ugreit. Annette gjorde noen undersøkelser, og fant Lillemor-stallen i Sørkedalen, hvor de hadde islandshester.

Morten, som selv red islandshest på 70-tallet, kjente Lillemor Bødtker fra før, og tok kontakt for å høre om hun kunne hjelpe dem. Det kunne hun.

Slik startet eventyret med islandshest for familien Møller.

Hest på fôr Mia ville ri mer og mer, to ganger i uken på rideskole var ikke nok. Hun fikk hest på fôr og var i stallen seks dager i uken. Lillesøster Martine begynte på rideskole da hun var 7, og etter hvert fikk hun også fôrhest.

– Hun truet med å begynne med sprangridning, ble veldig ivrig, sier Annette, og legger til at det er viktig å ha hest på fôr først, for å kjenne etter om det er dette du vil.

Mot å hjelpe til i helgene og ellers når det trengtes, fikk barna i rideskolen låne hestene på tur i helgene eller til konkurranser. På den måten lærte de mye om fôring og møkking.

Annette ler når hun tenker tilbake: – Jeg husker hesten Martine lånte stakk under æresrunden, en gang.

Første hesten Annette hadde fulgt Mia til ridetimer, og ble etter hvert nysgjerrig og ville prøve

Islandshestforum 12

Det er viktig å ha hest på fôr først, for å kjenne etter om det er dette du vil

En blir til flere En dag sier plutselig Annette at «vi skal dra til Island på fredag», for Olil Amble hadde en hest til salgs som hun ville se nærmere på.

Annette forteller at de har ham ennå: – Vi klarer ikke å kvitte oss med hestene våre. Han fikk eksem og i 2013 flyttet han til Valdres hvor han lever i frisk luft i 1000 meters høyde, uten knott.

I dag har familien fem hester hjemme, men i alt 17 i stort og smått.

– De er kommet for å bli. Riktignok er tre og en halv hest lånt ut som fôrhester, men vi klarer ikke å selge dem.

Gamle Kongur, 20, bor på Dokka og var på stevne i helgen med barnerytter. Andvari, som er på fjellet, er blitt 21, oppsummerer Annette.

Investering i barna Morten Møller tenker tilbake på de 20 årene de har vært aktive med islandshest.

– Fordi jeg visste hva hest innebar før resten av familien begynte å ri, visste jeg hva vi gikk til. Jeg tenkte at skal jeg være sammen med barna mine, må vi prioritere

ferier og helger annerledes. Jeg måtte bestemme meg for å bli interessert i hest igjen. Jeg pleier å si at hvis du ikke vet hva tølt er, så er det som å se maling tørke. Du må bli interessert og prøve å se forskjellen i gangartene. Det er som dressur, hvis du ikke skjønner hva de holder på med, er det kjedelig. Og så har du foreldre som sitter i bilen og leser avisen mens barna rir i rideskolen. De går glipp av mye, slår han fast.

Begge ler når de minnes de første stevnene med passløp: – 8 - 9 sekunder, så var det over. Var dette alt?

Og da Mia ville ri konkurranse i Tresfjord: – Pappa, jeg kunne tenke meg å dra til Vestnes neste helg. Ja, vel. Vi salet opp torsdag morgen og kjørte avgårde. Den dagen var det flom i hele Gudbrandsdalen, jeg glemmer aldri den turen.

Minnene er mange og gode, og tiden med hest er slett ikke over for den dyreglade familien ennå.

De har gått veien fra rideskole via fôrhest til egne hester, og ser betydningen av at noen er villige til å sette bort hestene sine på fôr, slik at ferske ryttere får en læremester som kan hjelpe dem videre til å bli klar for egen hest: – Jeg har en eldre hest nå, han kan alt.

Han er fôrhest for en barnerytter som bruker ham på kurs og konkurranser. Hun rir ham tre dager i uken, og lånte ham også til NM. Hun er superflink, stiller mange spørsmål og tar det til seg, er veldig nøye.

Den beste fôrrytteren jeg kunne hatt. Det er så gøy å se det fungerer. Moren er også superinteressert, har selv hest på fôr.

Det er veldig hyggelig, smiler Annette.

Selv har familien Møller høstet mange rosetter gjennom et aktivt konkurranseliv.

Og de vet hvor mye jobb det ligger bak hver sløyfe.

Beste investeringen – Det skjer noe med ungdom når de er 1516 år. Halvparten av de som var på Lillemorstallen forsvant fra hestemiljøet da, mens en kjerne dro videre. At foreldrene følger opp, gjør det enklere for ungdommene å fortsette, mener Annette.

I dag er det yngste datteren Martine, 23, som rir mest konkurranser. Mia, 27, er også stadig aktiv, og mamma Annette rir både tur og på kurs. Under Fjellfestivalen i august, var hele familien å se på hesteryggen.

– Bruk tiden med barna dine, oppfordrer Morten, og refererer til en smed som en gang sa at dette med hest er den beste investeringen du gjør!

Islandshestforum 13

Rekruttering

Rekruttering

s s e s k u S med læremester – Du kjøper ikke en unghest til ei ung jente. En i ekvipasjen må kunne tingene.

Tekst og foto: Mette Sattrup

Takk, Tindur. Etter kun en måned sammen, fungerer samarbeidet topp.

God match, Emma og Tindur.

jeg at vi skulle sette bort ponnien. Det ville hun ikke. Da fikk jeg høre at det er jeg som rir, hun ville bare klappe den, smiler mamma Tiina.

Fôrhest

Det sier Tiina Skårbø, som lette etter en læremester da datteren Emma, 14, skulle få sin første, egne islandshest. Noe annet var ikke aktuelt for familien på Jessheim.

Oppvokst med hest

Emma og Tindur i fint driv på ovalbanen i september.

Islandshestforum 14

Emma er oppvokst med hest. Men det var mamma som red. For Emma var det nok å være rundt dem, klappe dem, nyte dem fra bakken.

– Jeg kjøpte en ponni som har vært hos oss hele hennes liv, men hun har ikke ridd den mange ganger. Som 5-6 års lærte jeg henne litt, men hun ville heller danse selskapsdans. Da Emma var 9-10 år foreslo

Første gang Emma satt på en islandshest, var under ungdomsuka på Kvistli i Folldal sommeren 2019. Etter noen dager ringte hun hjem med klar beskjed: – Mamma, jeg vil ha islandshest!

Ok, sa Tiina, men før de gikk til anskaffelse av en islandshest til Emma, ville hun at de skulle ha en på fôr.

– Vi var utrolig heldige. På Kvistli fikk vi låne en stødig snill hest på fôr, og en student fra Hólar, Mathilde Hognestad, hjalp oss i gang. Hennes mamma har hest i samme stall som vi, og Mathilde begynte å undervise Emma, siden jeg ikke kunne noen ting om islandshest, forteller Tiina.

En ble til to Ved juletider fikk familien beskjed om at Emma ville ha godt utbytte av en mer skolert islandshest, fordi hun tok læring så

raskt. Brák ble innkjøpt, men fortsatt var de ikke helt i mål, og bestemte seg for å anskaffe enda en.

– Vi ville ha en hest som var erfaren på konkurransebanen og godt skolert. Vi lette over alt. Flere vi kom til var skeptiske til å sette Emma på hestene deres, hun hadde tross alt kun ridd islandshest et års tid. Jeg forsøkte å si at hun var dyktig til tross for den korte tiden hun hadde ridd. Endelig kom vi til en oppdretter som tok henne på alvor. Vi fikk komme og se på Tindur, og jeg så at det ble match med en gang

Vi ville ha en hest som var erfaren på konkurransebanen og godt skolert Islandshestforum 15

Feeding

Rekruttering de møttes. Tindur er midt i blinken til henne. Nok fram, og godt skolert.

Han var det vi lette etter til Emma. Og det er et pluss at han er som han er, en herlig hest i all håndtering, ikke problematisk i det hele tatt. Alle som ønsker at barna skal ri, burde ta en titt på islandshestverdenen.

Islandshest er en fin rase som og også passer til barn siden de har så fint gemytt.

Emma elsker begge hestene sine, hun er veldig kjærlig og matcher veldig bra med begge. Jeg tror dette med ridning er noe hun burde gjort fra hun var liten. Men da var hun ikke klar, sier Tiina, som selv har drevet med sprangridning i Finland før hun i voksen alder flyttet til Norge og stiftet familie.

Emma er oppvokst med hester, men først da hun ble kjent med islandshester, våknet ridelysten.

like nature

TM

Tett oppfølging Selv om Tiina har mange års erfaring med hest, synes hun at datteren trenger mer oppfølging enn hun selv kan gi henne hjemme.

– Det er dette hun ønsker å holde på med, og ønsker hun å bli bedre, må hun ha veiledning. Sånn er det med alt. Ikke så mange som blir gode uten veiledning i noen sport.

I stallen har Emma fått venner som rir Welsh-ponnien hennes. Men nå har også de har begynt å interessere seg for islandshestene.

– Vi kan ikke ha Luna stående og ikke gjøre noe, så de har kommet for å ri henne.

Men når de ser hvor mye gøy det er med islandshest, får de lyst til å prøve, de også.

Om folk hadde visst hvor hyggelig sporten er, ville det vært flere islandshestryttere, tror Tiina.

Hun roser miljøet: – Vi har møtt et miljø hvor folk er hyggelige med hverandre og støtter hverandre. Emma ønsker alle det beste, og det er så hyggelig å oppleve at andre også gjør det. Jeg tror det dette miljøet kommer til å passe godt for henne.

Fokusert 14-åringen tok med hjem hele tre seiere og en andreplass fra sitt tredje islandsheststevne, seier i T3 og V2 med Tindur frá Ólafsbergi, og seier i T7 og 2. plass i V5 med Brák fra

Skammebeinsstöðum 3, andre helg i september. Da hadde hun kun hatt Tindur litt over en måned.

– Emma er så fokusert på oppgaven.

Hun har alltid vært sånn. Tidligere med dansen, nå med ridningen. Hun løper også orientering. Hver gang hun deltar i en konkurranse gir hun 100 prosent av seg selv. Kanskje også derfor hun gjør det så bra, til tross for kort erfaring. Dette er hva hun ønsker, hun gir alt hun har, gjør sitt beste, kommer ikke halvveis forberedt.

Hun er en veldig selvstendig liten jente, og når vi reiser, gjør hun alt selv. Hun var også selvstendig i danseverdenen, forteller Tiina.

Vil avle Etter et halvt års tid med islandshester, er Tiina også frelst. Tidligere har hun ridd sprangester, store Holsteinere, men nå har hun falt for datterens valg:

– For en herlig rase dette er!

Sprangridningen har hun for lengst lagt på hylla, og hun har allerede ridd flere turer på islandshestene deres.

– Jeg håper å kunne ri konkurranser også, men det blir mest turridning. Når Emma en dag er ferdig med Tindur, skal jeg begynne å ri ham. Jeg har lært å tølte, ler Tiina.

Hun har til og med ridd en tur med en venninne og Emma i fjellet.

På sikt ønsker Tiina å oppdrette egne hester til datteren: – Min hobby blir nok å avle. Jeg skal ha en hoppe til som jeg skal avle på, og om vi er hellig og har mye flaks, kanskje får vi vår egen avl som Emma kan konkurrere på en dag, sier hun, og legger til at både Emma og hun håper at det i framtiden etableres et trivelig islandshestmiljø i nærheten av der de bor.

Alle som ønsker at barna skal ri, burde ta en titt på islandshestverdenen Islandshestforum 16

Mangfold og kvalitet Mikrofloraens funksjon er avgjørende for hestens fòr opptak og dermed også for dens trivsel.

Fiberdiversitet er en forutsetning for en god fordøyelse og en velfungerende hest.

Tel. 934 40 494 · info@hippolyt.no

Rekruttering

Rekruttering

Hesten må ha friskt vann, hver dag.

Din hest, ditt ansvar Det følger mange plikter med et hestehold. Å rense høvene er del av det daglige stellet.

Å eie en hest er et veldig stort ansvar. I Tyskland pågår en diskusjon om å innføre en type «hesteførerprøve» som den vordende hesteeier må ha bestått for å få lov til å kjøpe en hest. Jeg skulle gjerne sett noe tilsvarende i Norge.

Av dr. Vet. Med. Manja Baunack

Som veterinær og akupunktør frekventerer jeg en del staller og ser at kunnskapen om hestehold varierer veldig hos hesteeiere og unge ryttere jeg møter. Som voksne har vi et stort ansvar for å lære barna opp til å bli en ansvarsfull hesteeier, for Islandshestforum 18

hestens skyld. Det er ikke tilstrekkelig bare å huske vaksinering før stevner. Det er mange andre ting som er viktig å vite en del om, for eksempel fôring og førstehjelp.

Kommer hesten inn fra paddocken med skader eller sår, kan du alltids ringe

veterinær, men som hesteeier bør du ha litt kunnskap om hva du kan gjøre for å hjelpe hesten med en gang. Det kan for eksempel være veldig skremmende for et barn hvis hesten har vondt i magen. Ikke minst kan det være avgjørende for hesten Islandshestforum 19

Rekruttering

Rekruttering

at du leser og forstår symptomene ved for eksempel kolikk.

Jeg opplever ofte at folk kjøper en veldig god hest, men at barnet ikke er klar for det ennå

Forberedelser ved kjøp Når du leter etter den første hesten til barnet ditt, må du også tenke nøye over hvordan du skal oppstalle hesten.

Hva trenger den egentlig? Skal den stå inne om natten, eller gå på utegang?

Er paddockene store nok, slik at hesten får beveget seg tilstrekkelig? Hvor stor del av døgnet får hesten være ute? Som hesteeier må du tenke på hestens behov.

Hvordan har hesten det i stallen?

For barnets del er det viktig at barnet føler seg trygg i den daglige omgang med hesten. Vi hadde for eksempel en ponni i stallen som viste seg ikke å være trygg i trafikken. Veien til ridebanen og ridehuset gikk på trafikkert vei. Da valgte foreldrene å flytte ponnien til en stall som lå nærmere ridebane og ridehus så barnet slapp å ferdes langs vei for å komme til trening og undervisning. Rytteren kunne leie hesten til ridehuset og ridebanen, men hadde ikke kommet lenger. Du har barnets behov og hestens behov å ta hensyn til. Om du kunne ønsket en stall med mer utetid til hesten, hjelper det ikke så mye hvis barnet ikke føler seg trygg der. Foreldre må ivare på både hestens og barnets behov. I de fleste tilfeller blir det ofte et kompromiss.

brukstid har hesten igjen? Dette er særlig viktig ved kjøp av hest for første gang.

Må ikke være perfekt

Vær ærlig Først og fremst må du være ærlig og realistisk. Hvor langt er barnet kommet i sine rideferdigheter, hva trenger barnet?

Trenger det en rolig, trygg læremester, eller har det kommet på et ganske høyt nivå og vil ut og starte? Dette er spørsmål du må stille deg selv.

Jeg opplever ofte at folk kjøper en veldig god hest, men at barnet ikke er klar

For barnets del er det viktig at barnet føler seg trygg i den daglige omgang med hesten Islandshestforum 20

Unge jenter som jobber i stall utvikler egenskaper som egner seg godt for entreprenørskap og ledelse, ifølge en doktoravhandling av Lena Forsberg.

for det ennå. Det viktigste er at ponnien er frisk og har erfaringer som kan lære barnet noe, og skal ikke koste all verden.

Det er også viktig at foreldre er ærlige om ambisjoner. Hva er barnas ambisjoner og ønsker, og hvilke ambisjoner har foreldrene? Noen ganger er dette kanskje litt blandet. Og du må ikke glemme at en egen hest er en fulltidsjobb. Det tar all tid, det blir mindre tid til andre aktiviteter.

Du må virkelig være klar over at dette er et familiemedlem som ikke kan glemmes to uker fordi det er fotballkamp eller noe lignende. Overgangen fra rideskole til eget hestehold er stor. Derfor er det lurt å prøve seg først som fôrrytter. Å ha en hest på fôr,

gir god erfaring. Dessuten har alle barn godt av å ri mange forskjellige hester med tanke på å samle erfaring for å bli en god rytter.

Ikke gå i fella Du har bestemt deg for å kjøpe hest til barnet ditt. Det første steget mot å realisere drømmen er tatt. Nå er det viktig å ha god tid og lytte til gode råd fra folk du stoler på. Begrepet «hestehandler» er ikke oppstått fra ingen ting, men det er to parter i et kjøp, og jo bedre en selger kjenner kjøperen og kjøperens behov, jo større er sannsynligheten for at kjøpet skal lykkes. Derfor er valget av hest en

prosess det er lurt å investsere både tid og ressurser i. Det alltid lurt å kjøpe hesten fra en stall som er kjent for deg eller for ridelæreren din. Det er optimalt hvis du har noen som kjenner hesten fra før. Det er mange feller å gå i ved kjøp av hest. Kjøper du hesten fra utlandet, får du ofte liten informasjon, med unntak av om du kjøper unghest fra oppdretter.

Du må være litt forsiktig hvis du kjøper en hest med veldig gode resultater på stevner. Hvorfor er hesten til salgs? Er det en ponni, er ofte grunnen at rytteren har vokst fra den og skal over på hest, men er det en hest, ville jeg være litt skeptisk hvis den plutselig selges uten en

tilsynelatende god grunn. Mange ting kan fort bli gjemt og fortiet. Det er ikke alltid synlig halthet tidlig i et sykdoms- eller skadeforløp. Hesten kan være litt uren i starten av trening eller tidvis bevege seg litt kort. Kun en erfaren rytter som har ridd hesten over tid og er god til å lese hestens bevegelser merker dette, og vedkommende frykter kanskje at dette skal utvikle seg over noe de har i tankene.

Jeg vil uansett veldig sterkt anbefale en veterinærundersøkelse i salgsprosessen.

Det kan være komplisert å undersøke en hest, selv med røntgenbilder. Særlig er dette viktig med eldre hester, hvor det kan være kroniske forandringer. Hvor lang

Å finne den perfekte hesten, er nesten ikke mulig. Men hva er til å leve med, og hva skal gjøre oss skeptiske?

Beinstilling er viktig. Er den ikke rettstilt, får hesten heller ikke en optimal belastning på leddene. Det kan gi en høyere risiko for at den får forandringer fortere enn en hest med rett beinstilling.

Men igjen, finner du en hest hvor alt stemmer, den er snill og erfaren, men har feil beinstilling, ville jeg ikke si at det i seg selv er grunn til ikke å kjøpe. Da kan du å gå videre med undersøkelser. Hva har dette til nå påført hesten? Ingen er perfekt, noen jobber fint hele livet med forandringer i ledd, hvor andre klager etter fem år. Derfor må vi se hele bildet. Hvis du har funnet en erfaren læremester som er snill og kan lære barnet ditt noe, men har en påvist lavgradig forandring, ville jeg selv ikke være redd for å gå for den. En eldre hest har man andre forvetninger til enn en yngre hest. Du vet at den ikke skal jobbe de neste 10-15 år på høyt nivå. Og uansett, barn og unge hester passer ikke sammen. Det bør du unngå. Det er veldig sjelden det er god match. Tommelregelen er at barnet må lære, og den unge hesten må lære. Begge kan ikke være helt grønne.

Ved å kjøpe hest i riktig alder og på riktig utdanningsnivå, kan du unngå mye frustrasjon. Barn er ikke slemme, de er bare unge. Hvis en unghest protesterer, kan det være i overkant for et barn. Selv for en uerfaren voksen kan det være mye.

Derfor er det veldig viktig at man har Islandshestforum 21

Rekruttering

Vi må stelle for hesten, enten vi er slitne eller ikke.

slike små ting er viktig å ha med i det store bildet. Høvene, benstillingen og hovkvaliteten er også noe av det første du må sjekke. Uten hov, ingen hest.

noen ved sin side som har god erfaring med hest, som man kan stole på, og som kjenner rytterens rideferdigheter. Det tror jeg er avgjørende.

Ærlighet fra begge sider

Topphest - for hvem?

En uerfaren rytter kan lære mye av en erfaren hest. Men vva menes med erfaren?

Må hesten ha mange meritter? Nei, snarere tvert imot. Til en ung, uerfaren rytter ville jeg være forsiktig med å kjøpe en stjerne som har vunnet mye. Det kan være mye slitasje i kroppen, og dessuten krever en veldig god hest gjerne også en tilsvarende god rytter. Da er vi tilbake til det å være ærlig om hvor barnet står i sine ferdigheter. Hvor lenge har de ridd, og på hvilket nivå skal de til? Hvis de kun har ridd på rideskolehester og har kommet så langt at de kan ri en trygg runde i ridehuset, men har ikke vært så mye ute på stevner, ville jeg ikke anbefale å kjøpe en nordisk mester. Men har de ridd lenge, hatt hest på fôr en periode, er sannsynligheten større for at de skal lykkes. Derfor er det så viktig at foreldrene har en person ved sin side som kan gi en ærlig vurdering hva barnet trenger. Har

Det er viktig at barnet prøverir hesten, og hvis mulig, flere ganger. Jeg har opplevd at hesten har vært dopet ved prøving. Det er ingen grenser for hva folk kan finne på.

Derfor er det en stor fordel om du handler med noen du kjenner, eller har med deg noen som har en relasjon til selger, eventuelt handler fra en stall med godt rennomé. Ponnier blir ofte solgt privat når barna har vokst fra dem.

Det er mye som kan gå feil, derfor er det så viktig at begge parter i en handel er så ærlige som mulig, og at du har noen profesjonelle som du stoler på ved sin side som kan gi gode råd og tips om hest og rytter passer sammen, som kan hjelpe til i vurderingen.

Tenk framover Tenker du videre etter salgs-/

du en tøffing som klarer seg gjennom en utfordrende periode, er det annerledes enn om man har et barn som ikke er så tøft, som for eksempel ikke takler å bli kastet av. Vi må være klar over at det handler om et levende vesen. Du får aldri en garanti for noe. Men har du nok kunnskap, eller sørger for å knytte til deg noen som har det, kan du unngå en del feller som fører til frustrasjon og at barnet mister gleden ved å ri.

Gir selvtillit

Om Manja Baunack Dr. med.vet. Manja Baunack, 37, er utdannet veterinær med doktorgrad i Tyskland (Universitet Leipzig) og jobber for tiden med akupunktur på hester med utgangspunkt i Vestre Viken.

Islandshestforum 22

Flere studier viser hvor stort utbytte barn har av omgang med hest, både hvordan de utvikler ansvarlighet og evne til organisering og lederskap. Dessuten, et liv med hest tar så mye tid at poden ikke har verken tid eller penger til å gjøre «dumme» ting, fordi hesten sluker alt.

Det motoriske og mentale utbyttet riding gir, er også uvurderlig. Er dette er den største gleden, og familien velger å bruke tid, ressurser og energi på å ha egen hest, er det viktig at det blir bra for alle parter. Barnet må være klar over at det har omsorg for et levende vesen som er avhengig av eieren sin. Vi må i stallen uavhengig av om vi er slitne eller ikke, eller om vi en dag heller ønsker å gjøre noe annet. Men selvfølgelig, alt du kan oppleve med din egen hest, du kan få

en relasjon som gir veldig mye. Hesten blir glad for at du kommer, det kan bli et verdifullt vennskap og partnerskap. Å oppleve dette partnerskapet for et barn gir mye. Også mye selvtillit, for hvis barnet klarer å bygge en god relasjon til et så stort levende vesen, og opplever at hesten gjengjelder følelsene, gir det mestringsfølelse, trygghet og selvtillit.

Derfor er det så viktig at man tar en klok bestemmelse tidlig i løpet, så dette utvikler seg positivt.

Søk informasjon Det kan være lurt å spørre selger om å få innsyn i hestens helsejournal. Hvis selger sier nei, burde det blinken noen røde lys. Har hesten hatt en pause i konkurransesesongen, finn ut hvorfor!

Mitt inntrykk er at hvis man ikke spør direkte og ganske presis, kan ting bli dysset ned. Igjen er det lurt å ha noen objektive profesjonelle som ser hesten og forstår informasjonen som blir gitt. Det kan også være lurt å la ridelærer se hesten, og barnet på hesten, før kjøpet. Ta en titt i hestepasset. Teoretisk skal behandlinger være notert. Papirene er viktige, og ting kan være skrevet med forkortelser som kun en veterinærer forstår.

Har hesten gamle arr, sår, overbein eller galle, det vil si fyllinger i beina? Alle

Det motoriske og mentale utbyttet riding gir, er også uvurderlig kjøpsprosessen, er neste steg å tenke på hvilket team du vil ha rundt hesten.

Dokumentert kunnskap er det viktigste du kan sikre deg med. Som fersk hesteeier, eller gjerne før hesten blir anskaffet, vil det være en god investering å ta et kurs i hestekunnskap. Norsk Islandhestforening arrangerer slike kurs, informasjon om det finner du på foreningens nettsider.

Og husk at en hest er ikke en sykkel som du kan sette bort i garasjen når barnet er slitent. Det er mye som skjer i barnets liv ved siden av hesten, skole og venner kan heller ikke vente.

Lykke til!

ISLANDSHEST PÅ SKJEMAET

Ta chansen och plugga häst i Sverige!

Wången är centrum för islandshästutbildning i Sverige. Här studerar de som vill jobba med islandshästar.

TRONDHEIM

WÅNGEN

OSLO

Vi utbildar hästskötare, ridledare, hovslagare och hippologer på videregående opplæring, høyskole och universitet.

Vi har elever och studenter från hela Norden.

Välkommen du också!

w an ge n. se

Rekruttering

Islandshestforum 23

Rekruttering

Rekruttering

Følger kjøpsloven

Ved siden av å drive oppdrett-, salg- og trenervirksomhet, har Stian Pedersen flere VM-gull, og er både nordisk- og norgesmester på islandshest.

hesten. Hvis det viser seg å være match, da ordner vi veterinærsjekk etter avtale med kjøper, men vi vil alltid ha en standard sjekk, slik at der ikke er noe som vi ikke har oppdaget selv. Så er det kontraktskriving, og vi driver firma, så her er alt på «bordet» i hver handel Deretter blir vi enige om avlevering og oppfølging etter behov.

Angrefrist Vi er alltid åpen for å være imøtekommende om det skulle vise seg hest og rytter er dårlig match. Hvis det etter kort tid viser seg helt feil, vil jo kjøpsloven slå inn og den må jo følges.

Om det har gått langt tid fra handel til vi blir kontaktet om at kjøper vil bytte inn hesten i en annen hest, er det blitt en ny handelssituasjon, så da spørs det hvilken tilstand hesten er i i forhold til hvordan

den var ved kjøpsinngåelsen. Da må vi prøve å bli enige og få til en handel etter kundens ønske. Siden vi har avlet frem og trent opp de hestene vi selger, kjenner vi dem godt og det er ikke noe problem for oss å ta de tilbake. Men det blir jo som å levere noe annet tilbake som er brukt, og det vil påløpe en del nye kostnader på den vi tar inn slik at vi får dekket det til en viss grad. Det har sjelden vært tema, siden vi har nogen lunde god prosess fra starten av tror vi, og har ikke lovet noe vi ikke kan holde.

råd om jeg blir spurt, men jeg er tydelig på at det er rytteren som må velge hest til syvende og sist.

Førstegangskjøpere

Ved salg av hest til førstegangskjøpere prøver jeg å finne ut hvordan det menneskets personlighet og fysikk, hvilken motorikk og kroppsbeherskelse førstegangskjøperen har. Det hender seg at en som ikke har ridd har vel så bra balanse og fin kommunikasjon med hestene som enn en som har «knota» anstrengt i mange år. Det kommer veldig an på hvor allsidig hver enkelt har vært tidligere i livet. Vi har Flere hatter Når mine elever skal kjøpe seg en ny hest, også en del kjøpere som kommer igjen vil de ofte finne hesten selv. Det synes jeg og vil handle hos oss igjen. Det tar vi som er riktig. Vi instruktører har dessuten etiske ett kompliment, en bekreftelse på at den retningslinjer å følge i henhold til ansvar i forrige hesten de kjøpte av oss har de vært fornøyd med. en slik situasjon. Det er klart jeg gir noen

Stall Kubberød AS, Tronvikveien 64, 1519 Moss • www.stallkubberod.no

Din leverandør til hestesport og –anlegg

Vi håper folk flest ser at de ikke trenger reise over grensene til andre land eller over havet for å finne virkelig flotte, høflige gode hester.

Tekst: Stian Pedersen Foto: Mette Sattruo

direkte til kjøpere at de ikke får kjøpe den hesten, når vi ser at den hesten de gjerne vil ha, ikke passer. Vi vil ikke være en avler som ”forurenser” islandshestverdenen, så hester som blir født og av ulike årsaker ikke har livets rett, lar vi ikke vokse opp. Vi vil være vårt ansvar bevisst.

STALLINNREDNING

GJERDER

GUMMI MATTER

STALLUTSTYR

Salgsprosessen Da kan det fort bli som å reise over bekken etter vann, det kan fort bli dyrere på grunn av valutasvingninger, mellomledd og fraktkostnader med mer. StallSP AS selger i snitt ca. åtte til 10 hester pr år, og avler omtrent det samme. I år har vi hatt ekstra stor trøkk, og mange flere henvendelser enn tidligere år.

Individuelle forskjeller Når man avler og temmer/trener frem hester, kommer det like mange forskjellige Islandshestforum 24

hester som der fødes. Det er alltid hester for en hver smak og behov her på stallen hos oss. Kjøper blir ganske grundig utspurt om hvilken erfaring og hvilke ferdigheter de har, og det er ikke alltid de kjøper det de trodde de trengte. Mange ender opp med å kjøpe yngre hester enn de så for seg, og det har i de aller fleste tilfellene gått bra, så langt jeg vet. Her er det mer snakk om type hest, gemytt, vilje og ganglag som spiller størst rolle.

Det har skjedd at vi har ”nektet” eller sagt

Vi får henvendelser gjennom mange kanaler. Noen oppdager vi med en gang, og andre finner vi noen ganger etter at de har kjøpt seg hest et annet sted.

Ganske ofte må vi dessverre si at den hesten du leter etter, har vi ikke akkurat nå. Vi ønsker de vi tror vi kan ha hest til hjertelig velkommen for prøving. Hvis ikke hesten selger seg selv, så vil ikke vi prøve å ”prakke” den hesten på kjøperen.

Rytteren/kjøperen må kjenne selv at det er god kjemi og at de kan takle akkurat den

Andreas Rumann

Øyvind Fossum oyvind@stallkubberod.no 90 75 49 52 Linda Vestby linda@stallkubberod.no 91 19 28 53 Islandshestforum 25

DSHEST AN

RENING FO

RSK IS L NO

Rekruttering

Norsk Islandshestforening inviterer til

Lokallagsmøte 7. - 8. november på

Clarion Hotel & Congress Oslo Airport

Gabrielle og Bernt Severinsen selger to til fire hester i året fra egen avl på Stall Havnås.

Viktigst at hesten får det godt – Det finnes forskjellig oppdrett. Noen lager hester for bredden, mens andre er fokusert på prestasjonsdyr. Det viktigste av alt, uansett hva du selger, er at hesten får det godt og at det er god kjemi mellom kjøper og hesten du selger.

Islandshestforum 26

Det sier oppdretter og eliterytter Bernt Severinsen som sammen med kona Gabrielle avler islandshester på Havnås Gård i Østfold.

Til Havnås kommer kjøpere som enten har blitt tipset via bekjentskaper, de har sett noe interessant på sosiale medier eller i en salgsannonse.

– Da tar vi en samtale for å finne ut om vi har en aktuell hest i forhold til hva kjøper bestiller.

Deretter avtaler vi eventuelt prøveridning, og vi har som utgangspunkt at hesten skal prøves ved flere anledninger. Hvis vi ser at det er god match, og vi tror at hesten får det bra, da går vi videre med kontrakt og veterinærbesiktning.

Sistnevnte ligger alltid til grunn for en handel.

Det er kjøper som bekoster og skal besørge veterinær.

– For vår del følger vi også opp kjøper med råd og veiledning og hjelp, dersom det er behov for det. Skulle det vise seg at noe skulle gå galt i tiden etter handelen, tilbyr vi kjøper å komme og bytte hesten til en annen hest. Ingen har til nå benyttet seg av det, slår Severinsen fast, og legger til at dersom man er både grundig ved å sjekke ut om hesten passer, samt at man får råd og veiledning etter kjøpet, unngår man å kjøpe feil hest.

– Match er helt avgjørende. Vi ser det etter de første prøveturene. Vi har flere ganger sagt til kjøpere at denne hesten passer ikke, og har derfor måttet avbryte handelen, sier oppdretteren, som selger to til fire hester i året fra egen avl.

I forkant av lokallagsmøtet innkalles det til Ekstraordinært årsmøte.

Se innkalling til ekstraordinært Årsmøte på side 49.

Program Lokallagsmøte 2020 Lørdag 7. november: Kl.09.30 Registrering Kl.10.00 Ekstraordinært Årsmøte Kl.11.30 Velkommen ved leder Even Hedland Kl.11.45 Orientering fra styret og utvalg Kl.12.15 Pinsestevnet 2021 Kl.13.00 Lunsj Kl.14.00 Miniseminar med Utvalgene – Sport, BUF, DU og Avl Kl.15.30 Oppsummering av miniseminarene i plenum Kl.16.30 Foredrag «Bruken av sosiale medier i idrettslag» med Eirik Tomter

Kl.17.30 Avslutning for dagen Kl.19.00 Festmiddag med utdeling av priser Søndag 8. november Kl.10.00 KlubbAdmin, medlemsegistrering og rapportering.

Kl.10.30 Retningslinjer og holdningsskapende arbeid i idretten Kl.11.00 Lokalklubber forteller «Hva de er gode på» Kl.11.30 Foredrag «Skoing av islandshest» med Aksel Vibe Kl.12.30 Fjellfestivalen – bilder fra årets Fjellfestival og fremlegg planer for 2021

Islandshestforum 27

Rekruttering

Rekruttering

Elin formidler hester

Superselger’n på Sørlandet – I år har vi solgt godt. Vi har solgt over 30 hester, og det er utrolig bra. På en dag solgte jeg tre, på en god dag. Men det er ikke hver dag, smiler Elin Johanssen fornøyd. Motivasjonen bor i gleden ved en vellykket handel

Lølandhester er en liten bedrift, men det står rundt 50 hester der. Drøye halvparten av dem tilhører innehaveren Elin Johanssen, resten er fordelt på oppstallører og salgshester. Elin har satt et tak på åtte eksternhester inne for salg inne ad gangen. Med en omsetningstid på ca. en uke i snitt fra hesten kommer til den er solgt, går det unna på gården i Lindesnes.

På grunn av en skade, har ikke Elin vært aktiv på konkurransebanen de siste årene.

Men hun har et stort nettverk.

– De fleste som kontakter meg fordi de skal ha hest, ringer ikke på en spesifikk annonse, men spør om jeg har den og den

hesten. Da får de beskjed om at jeg ringer tilbake når jeg har hesten deres. Stemmer ikke magefølelsen min, skal det ikke selges.

Jeg er ærlig med dem, sier hva jeg mener, for eksempel at jeg tror dette kanskje er for mye hest for deg, kanskje for ung, og så videre, så venter de til jeg kommer med en ny en. De kjøperne jeg har er fine sånn. De har tillit til meg. Jeg solgte hest en da jeg hadde stevne her, og da kom det to til som ville ha samme type hest. De hestene har ikke dukket opp ennå, smiler hun.

hester. Hun synes det er viktig å ivare de som kommer med hest for salg, men den er veldig viktig den andre enden også, at det skal stemme mellom hest og rytter.

Hestene Elin formidler er i prissjiktet 80-150 000 kroner.

Kommer noen med en hest de vil selge, som etter Elins mening er feilpriset, sier hun ifra.

– Jeg er ærlig alle veier, slår hun fast.

Fast pris

Vanligvis er hestene som kommer til Elin for salg ute av stallen i løpet av en ukes tid.

Elin tar en fast pris for å selge andres

Kort omsetningstid

Tekst og foto: Mette Sattrup

I godt samarbeid med Mathea Raufoss t.v. har Elin Johanssen (t.h.) formidlet rekordmange hester i år.

Islandshestforum 28

Islandshestforum 29

Rekruttering

Rekruttering

Noen hester trenger litt tid før de blir annonsert, de har for eksempel gått på sommerbeite

Kun to hester har blitt der så lenge som i tre måneder. Noen har ikke stått en uke en gang.

– Noen hester trenger litt tid før de blir annonsert, de har for eksempel gått på sommerbeite. Da må vi ha dem i gang først, og da fikser vi det, sier Elin, og nikker til kompanjongen, Mathea Rafoss.

Sammen utgjør de for tiden salgsteamet på Lølandhester.

Angrefrist? Nei, angrefrist opererer de ikke med, men fungerer ikke den nye ekvipasjen, så er hun villig til å finne ut av det. Kun to ganger i Elins lange karriere har det ikke fungert i det hele tatt mellom kjøper og ny hest.

Elin er nøye på at hesten hun tar imot er frisk og i orden. Før hun tar imot en hest for videreformidling, må den være sjekket av veterinær for eiers regning.

– At hesten leveres hos meg med veterinærsjekk, er viktig for alle parter.

Også for selger. Ingen sier noe på det.

skal selge den og den hesten, kan jeg tenke: aha, den har jeg kjøper på. Vi hadde ei hoppe her som var liten, veldig sjarmerende, men ikke billedskjønn.

Hun var her en tid, men hadde akkurat reist hjem til eier for en pause da vi fikk en kunde på besøk. Hun prøvered flere hester, men fant ikke den hun lette etter.

Et av kriteriene var utseendet til hesten. Vi spurte hvor viktig utseende var, og da var det ikke så viktig lenger, men ridematch var viktig. Vi tok en telefon. Etter en time kom eiren med den hjemsendte hesten. og rytteren sa - hvordan visste du dette?

Det var supermatch. Hadde prøvd mange hester før denne, men etter en runde på denne hesten sa de som var med henne, at denne er solgt. De så det på ansiktet hennes. Da hadde jeg sett henne ri en del.

Hesten hadde alt, bare ikke utseendet, men da betydde det ikke så mye mer.

Ekvipasjen har fungert veldig fint siden.

Begynte tidlig

Tester hestene

Hun gikk på ungdomsskolen første gang hun handlet hest. Da lånte Elin penger av en kompis for å kjøpe den første hesten.

Siden har hun vært hestehandler hele livet.

– Det er kjempegøy når ting klaffer 100 prosent. Det er ikke om å gjøre å få solgt, men å finne match. Ingenting er mer gøy enn å se hestene på konkurransebanen med ny eier, sier formidleren med et stort smil.

Hestene som kommer til Løland for salg, blir nøye testet før de eventuelt annonseres eller blir formidlet til ny eier.

– Vi tester hestene så mye vi kan og er nok på mange måter irriterende ærlig.

Men vi har ikke lyst til å få hestene i retur.

Vi vil at det skal klaffe. Gjør det ikke det, er vi veldig ærlige på det. Kundene mine er like mye de som selger hestene som de som kjøper dem, sier Elin, som synes det er enklere å selge for andre enn å selge sine egne hester.

De innhenter mye informasjon om de hestene de formidler.

– Har det vært noe som helst med hesten, skal jeg vite det. Eksemhester er ikke lett å selge, så de priser vi deretter.

Det hender en hest har så lite eksem at det knapt er synlig, men likevel, det er det første som står i annonsen. Vi må

Match er kjempeviktig Når folk tar kontakt med Lølandhester på jakt etter drømmehesten, stiller Elin en del spørsmål som de må svare på: – Som regel snapper jeg opp hva de ønsker når de forklarer. Jeg spør gjerne om den må være skolert, hva folk tåler av vilje og følsomhet.

Når så noen ringer og forteller at de Islandshestforum 30

være ærlige. Det er ingen vits i at kjøper kommer om det ikke er en hest for dem.

Da er det bortkastet tid for alle.

Når hesten er kommet til Løland, blir den ridd av Elin og Mathea i to uker før de avgjør om de kan formidle salget eller ikke.

Rekordsalg 2020 har antakelig vært det mestselgende året på Sørlandet når det gjelder islandshest, tror Elin.

– Det har i alle fall vært et rekordår for oss. Hadde vi hatt ti bokser mer, ville vi hatt enda flere salgshester inne. I dag har vi 20 bokser fylt opp. Vi tar inn hester fra flere større avlere. Så snart vi har solgt en, kommer en ny inn. Det er greit å selge hester for oppdrettere, mens folk som vil selge hobbyhesten sin har kanskje ikke alltid et helt klart bilde på prissjiktet. Det er markedet som bestemmer. Kvalitet og pris skal stå sammen.

Førstegangshester er mangelvare Det er de vanskeligste å få inn, forteller Elin: – Hadde jeg fått inn førstegangshester, ville de gått på dagen. Dessverre er det litt mange unge og usosialiserte hester som er inne for tiden. De er fine for den erfarne rytter, og det er også de som er de enkleste å selge til, de som har forståelse for at dyr er dyr.

Men uansett unghest eller voksen læremester, et godt salg gir mersalg.

– Jo mer fornøyd kundene er, jo mer selger vi. Både selger og kjøper er mine kunder. Motivasjonen bor i gleden ved en vellykket handel, avslutter Elin, innehaver av Lølandhester i Lillesand.

Høy kvalitet og godt temperament For Anita og meg er det selvsagt et mål å avle hester av høg kvalitet, både med hensyn til bygning, gangarter og temperament. Samtidig legger vi stor vekt på ved salg at kjøper/bruker og hesten passer sammen.

Tekst: Inge Kringeland Foto: Privat

Første skritt i salgsprosessen er å kartlegge hvilken type hest kjøper søker, både med hensyn til egen erfaring og bruksområde.

Vi synes også det er viktig å avklare hvilket budsjett kjøper har. Vi regner at utgiftene med en urørt 4-åring er minimum 50.000 uten å regne vår arbeidsinnsats. Vi er derfor sjelden med når kjøper ønsker seg billige hester, under kostpris.

Neste skritt er å fortelle kjøper om den/ de hestene vi har som vi tror kan passe til kjøpers ønske og budsjett. Vi legger vekt på hestens egnskaper og kvaliteter, utdanningsnivå og avstamning. Har hesten resultater fra sport eller avlsvisning, kan det være viktig informasjon. Hvis kjøper vil vite mer, sender vi ofte bilder og video dersom det finnes. Vi lager også ofte video av hesten ved behov.

Vi inviterer kjøper til prøving av hesten(e) og vi har ofte flere hester vi ønsker at kjøper skal teste. Vi oppfordrer kjøper til å ta med en mer erfaren person dersom de er usikre selv. Vi arrangerer også felles salgsvisninger med andre selgere minst en gang hvert år.

Når kunden kommer til prøving av hestene, starter det med at hesten stelles og sales opp av kjøper og en av våre trenere sammen mens vi prater om hesten.

Trener viser så hva hesten kan inne på ridebanen og kanskje på rettstrekk med hardt underlag. Etter det er det kundens tur til å prøve hesten selv, eller eventuell

Anita og Inge Kringeland er opptatt av kvalitet i avlen. Hingsten Svanur fra Kringeland har en samlet dom på 8,53.

rådgiver gjør det. Kunden velger ofte å filme presentasjonen av hesten. Er det flere aktuelle hester, går man videre med samme fremgangsmåte på de andre. Dersom kunden ønsker det, tar man gjerne de mest aktuelle hestene på en litt lengre ridetur der det er mulig å bytte hest underveis.

Mange kunder ønsker å prøve hestene de liker best flere ganger, og det synes vi er positivt. Hester fra oss settes aldri ut på prøve, men kjøper kan komme så mange ganger han ønsker.

Hvis kjøper finner en hest hos oss gjelder alltid følgende: 1. Alle hester skal gjennomgå en grundig veterinærsjekk med bøyeprøve så fremt det ikke er en unghest.

2. Vi har alltid en gjennomgang av hestens historikk med hensyn til helse, og alle vesentlige ting i den sammenheng blir infomert om og tatt med i kjøpekontrakten.

3. Kjøper gis normalt en bytterett på hesten de første tre uker etter at handelen er

gjennomført. Dette betyr at kjøper gis rett til å bytte hesten inn i en annen hest i tilsvarende prisklasse fra oss i denne perioden. På denne måten har vi de siste sju åra gitt ekstra trygghet ved kjøp av hest hos oss, selv om få har valgt å benytte seg av denne muligheten.

4. Skriftlig avtale signert av kjøper og selger, der selve handelen og overnevnte forhold er tatt med.

Vi legger nomalt ingen føringer overfor kjøper når det gjelder videre trening, visning, konkurranse eller rett til gjenkjøp, ei heller avtale om fremtidig føllavtale.

Samtidig stiller vi oss veldig gjerne til disposisjon dersom kjøper ønsker råd eller veiledning når det gjelder sin fremtidige hest.

Vi føler at vi på denne måten har sørget for at våre kunder har fått hester som passer for dem og som de trives med, samtidig som vi mener å ha et seriøst og respektert avlernavn.

Islandshestforum 31

Rekruttering

Rekruttering

Noen voksne ryttere fikk også være med på tur søndag under barne- og ungdomssamligen til Baldur Islandshstforening.

Viktig barne- og ungdomssamling i Baldur

De fleste kom på lånte hester og fôrhester da Baldur arrangerte barne- og ungdomssamling sisten helgen i august. Veldig bra, mener nyinnmeldt Baldur-medlem, Siw Steinmo, som brenner for rekruttering.

Tekst: Mette Sattrup Foto: Privat

– Etter det jeg skjønte, var det kun ett av barna som red på egen, det vil si sin mors hest. Resten red på lånte hester. Det er gøy at det går an å ha en samling selv for de som ikke har egne hester, og det er viktig for rekrutteringen, sier Siw Steinmo.

Leder i Baldur, Bjørn Andersen, tok initiativet til barne- og Islandshestforum 32

ungdomssamlingen som ble avholdt på Hof Rideskole i Halden 29. - 30. august. I alt deltok sju barn på samlingen. Lørdag var det baneridning hvor barna red to økter hver à en halv time med undervisning.

Søndag red de tur.

– Jeg driver rideskole, og ser at det blir mye penger for de foreldrene som har

barn på rideskole. Så vil de være fôrryttere, og så skal de melde seg inn i en klubb. Alt koster. Foreldrene spør hva de unge får igjen for å melde seg inn i en klubb. Barn som ikke har egne hester får lite ut av å være medlem i en klubb. Det er jo ikke så gøy for barna å sitte på et årsmøte. Men vi kunne kanskje tilrettelegge dette for

Til barne- og ungdomssamlingen kom både medlemmer og ikke-medlemmer av Baldur.

Bra, sier Siw Steinmo, som har stort fokus på rekruttering.

Islandshestforum 33

Rekruttering

Rekruttering

ble det ikke slik. Turen var åpen for alle, og det kom noen voksne som også ble med på turen sammen med de eldste jentene.

Det var hyggelig sier Siw, og legger til at neste gang vil de organisere leiere, slik at alle, uansett alder, kan få oppleve en god tur i skogen.

Ideer til rekruttering

For noen blir veien lang hvis du må ha alle gangartene på plass når du er 10-13 år og vil ut første gang, sier Siw.

dem, barne- og ungdomsmøte, undrer Siw. Etter baneridningen lørdag var alle samlet til grilling, og det ble en veldig fin og sosial dag ut av det. En del foreldre kom til grillingen, til tross for Corona var det ikke flere enn at alle kunne komme.

Islandshestforum 34

Søndag var det lagt opp til ridetur, men noen av de yngste ble ikke med.

– Dette kunne kanskje vært planlagt litt bedre. Vi på rideskolen er vant til å gå ved siden av, vi hadde hatt mulighet til å leie de små, og de andre kunne ridd litt lenger tur, og så kunne alle møtes til grilling. Nå

Siw drifter til daglig Hov Rideskole i Halden. Hun brenner for rekruttering, og har gjort seg mange tanker om det. Gjennom årene har hun møtt flere rideskoleryttere som har vært interessert i å prøve seg på konkurransebanen eller på kurs. Men hun savner lavterskeltilbud for uerfarne rytterne og for islandshestene i rideskolen: – Baldur eller andre klubber kunne arrangert stevner for nybegynnere, for barn uten egen hest . Man kunne ha valgt mellom trav eller tølt etter hva som er lettest å få til på på den aktuelle hesten.

For noen blir veien lang hvis du må ha alle gangartene på plass når du er 10-13 år og vil ut første gang. På en rideskole deler du hest med mange andre og du får ikke mulighet til å trene på samme måte som når du har din egen hest.

Allikevel har mange lyst til å prøve seg på konkurransebanen. Det hadde vært fint med et skikkelig lavterskel tilbud. Offisielle konkurranser trenger det ikke være, men ungene kunne prøve seg på ovalbanen, og vi kunne hatt en sosial setting oppi det hele. Det er mye å lære i forbindelse med stevner. De kunne gjøre klar hesten hjemme, allerede der begynner det, laste hesten, komme til nytt sted og ta ut hesten. Bare det å oppleve å laste av hesten, hvor den kanskje oppfører seg litt annerledes, å se at hesten hopper rundt og blåser litt i nesa, det kan være en skremmende opplevelse. Det er mye å sette seg inn i, hvordan man skal oppføre seg på stevneplassen.

Siw forteller videre at mange ønsker seg fart og spenning: – Om vi ikke har et godt nok tilbud til dem, velger en del å gå over til sprangridning. Det hadde vært fint å kunne samle de elevene som vil at det skal skje noe mer enn bare vanlige ridetimer. For eksempel kunne vi fått til et godt samarbeid med den nærmeste klubben og hatt både treninger og små treningsstevner sammen med klubbens

medlemmer. Rideskoleelevene og foreldre hadde blitt kjent med klubben og elevene hadde fått både utfordrende og spennende opplevelser sammen med hestene, foreslår Siw. Da hun for et par år siden begynte å sette ut hester på fôr, fikk hun med en del foreldre. Siden da har flere mødre også begynt å ri.

– De voksne har gjerne som mål å klare en ukestur i fjellet på hesteryggen. Da er arrangementer som Fjellfestivalen et supert tilbud og fremmer islandshesten på en utmerket måte. Ikke alle har lyst til å dra alene, så et bedre tilbud også til voksne uten egen hest hadde kanskje ikke vært så dumt?

Mange foreldre engasjerer seg, og når Siw nå skal ha agility/miljøtrening, har hun bedt foreldrene være med for å lære mer om å håndtere hestene fra bakken.

– Og de melder seg på! Får vi voksenklasser som for eksempel «Vi over 50» kjørt sammen med andre klasser på uoffisielle stevner, da kunne foreldrene også fått prøvd seg samme dag. Det hadde vært moro!

Turheststevnet til Hekla er gull verdt. Der får uerfarne ryttere snuse på miljøet, det spiller ikke så stor rolle hvordan det går, de kan være med for å lære og ha det gøy. Vi må begynne med å invitere barn, unge og voksne til en introduksjon til stevne, avslutter den engasjerte og kreative ildsjelen, Siw Steinmo.

Hva med å arrangere konkurranser med tre valgfrie gangarter?

Siw Steinmo har mange tanker rundt rekruttering.

Informasjon fra Stambokkontoret Stambokfører Nils Ole Gilde ber om at alle tar en oversikt over sine hester og innrapporterer nødvendige endringer til stambokkontoret. Det gjelder informasjon om hester som er døde, kastrerte hester og innrapportering av importerte hester til Norge.

Islandshestforum 35

Ny forskning

Ny forskning Tekst: Janne Winther Christensen, forsker ved Institutt for Husdyrvitenskap, Aarhus Universitet.

Foto: shutterstock.com

Hvis du printer et gjenkjennelig bilde av ansiktet ditt i naturlig størrelse, og henger det foran hesten din ved siden av et bilde av en ukjent person, kan hesten din da kjenne deg igjen på bildet? Min umiddelbare tanke var «nei», men en ny fransk undersøkelse publisert i den anerkjente vitenskapelige journal Scientific Reports presenterer resultatet som tyder på at hester kan gjenkjenne kjente personer på fotografier, selv om de ikke har sett personen mer enn i et halvt år! Hvordan undersøker man i det heletatt den slags? Og hvorfor er det interessant?

Kan hester gjenkjenne en person på et fotografi?

De fleste av oss har nok opplevd hvor interessant en hestepære fra en annen hest kan være for våre hester når vi er på ridetur.

Hvordan hesten kan snuse intenst på en gjødselsklump på stien. Eller hvordan de med stor interesse kan snuse på jakken vår, eller håret vårt, hvis vi lukter annerledes enn vi gjør til daglig. Kanskje flehmer hesten hvis den oppdager en særlig interessant lukt. For hesten er duftstoffer sosiale kommunikasjonssignaler, og gjennom en gjødslesklump kan hesten få viktig informasjon om den hesten som produserte klumpen. Det er også velkjent at hester kommuniserer via lyd og har forskjellige lydsignaler i forskjellige situasjoner, på samme måte som de selvfølgelig kommuniserer via taktile signaler, det vil si berøringssignaler, for eksempel i forbindelse med sosial hudpleie, lek eller aggresjon.

Hester bruker også visuelle signaler i forbindelse med trusler og kroppsposisjoner.

Men i hvilken grad gjenkjenner de hverandre, og oss, på utseendet?

Undersøkelsen viser at hester er i stand til å gjenkjenne ansiktstrekk på 2D-fotografier.

Islandshestforum 36

Å gjenkjenne et ansikt på et bilde Mennesker kan saktens gjenkjenne personer på bilder, fordi vi forstår prosessen bak bilder. Vi vet at det todimensjonale bildet representerer en virkelig person. Hva med hester, kan de overhodet skjelne nyansene på et todimensjonalt bilde godt nok til å se forskjell på ansikter? Kan de forstå at ansiktene representerer en virkelig person?

I så fall er deres syn og evne til å omsette synsinntrykk kanskje bedre enn hittil antatt.

I et nytt forsøk har mine franske kollegaer brukt en metode som tidligere har vært anvendt til får, for å undersøke om hester kan gjenkjenne personer på fotografier.

Velger hestehodet på touch-skjerm I forsøket ble 11 treårs Welsh ponnier trent til å trykke med mulen på en stor touchskjerm for å få en fôrbelønning. Når de hadde lært det, ble de vist to bilder samtidig på skjermen. Et hestehode og en sort sirkel, skiftevis plassert til høyre og til venstre på skjermen. Hestene ble kun belønnet med fôr når de valgte, det vil si trykket med mulen på, hestehodet. Hestene ble trent over fire dager (S1-4) med 32 presentasjoner av bildene hver dag. Som man ser til venstre på fig.1 på side.... (Pre-training) hadde alle 11 Islandshestforum 37

Ny forskning

Ny forskning Når hesten flehmer, det vil si trekker leppen oppover, aktiveres det vomeronasale organet som er et sanseorgan som gjør hesten i stand til å undersøke lukten nærmere. Flehmen sees ofte hos hingster når de undersøker hoppers urin i forbindelse med brunst, men kan også vises i andre situasjoner hvor hesten utsettes for en ukjent lukt. Et nytt forsøk viser at hester også har et godt syn og kan se forskjell på personer på alminnelige bilder.

www.nature.com/scientificreports/

www.nature.com/scientificre

Fig. 1: Hestene i forsøket kunne med stor sikkerhet se forskjell på et ansikt og en figur. De kunne også se forskjell på ansikter fra personer de ikke kjente i virkeligheten.

(Hver hest er vist med en farge) Se teksten for nærmere forklaring.

hestene minst 80 % riktige valg dag 4. Det er ikke overraskende at hester forholdsvis lett kan lære en slik oppgave, noe som er vist flere ganger i tidligere forsøk.

Forskjellige ansikter på skjermen Deretter ble hestene utsatt for et av fire forskjellige ansikter, ansikter som de ikke kjente i virkeligheten, ovenfor den sorte sirkelen som ble plassert til høyre og venstre ´

Hele den vitenskapelige artikkelen er gratis tilgjengelig på nett Artikkelen er publisert i Open Access, det vil si at alle kan laste ned den vitenskapelige artikkelen gratis. Det koster 10-15 000 DKR å publisere Open Access, og flere og flere forskere forsøker å skrape sammen penger til å publisere på den måten slik at alle interesserte kan få gratis adgang til forskningsresultatene. Vi kan ikke alltid finne penger til det, men hvis du kommer over en vitenskapelig artikkel på internett som du ikke kan få tilgang til, så kan du alltid sende en e-post til ‘corresponding author’ og be om en kopi til privat bruk. De fleste forskere vil veldig gjerne dele resultatene sine, selv om det ikke er råd til Open Access.

Lansade, L., Colson, V., Parias, C. et al. Female horses sponsaneously identify a photograph of their keeper. Last seen six months previously. Sci Rep 10, 6302 (2020) www.nature.com/articles/s41598-020-62940Islandshestforum 38

på skjermen. De skulle i denne fasen lære å velge ansiktet for å få en fôrbelønning, uansett hvilket av de fire ansiktene som de ble presentert for. Valgte hesten sirkelen, fikk den ingen belønning. Ettersom hestene fra første fase haddde erfaring med at sirkelen ikke ble belønnet, er det heller ikke overraskende at de også kunne lære denne oppgaven (‘Circle’ vs. ‘recument faces’ i figuren). Suksesskriteriet var at hestene i to seksjoner skulle ha minst 75 % korrekte valg, og derfor er noen hester kun trent i to seksjoner. I den neste fase skulle hestene lære å velge et ansikt fremfor en ny figur, det vil si at en ny ukjent figur ble presentert hver gang ovenfor et av de fire ansiktene fra siste fase. Som det fremgår av figuren lærte hestene også ganske fort denne oppgaven, det vil si de trenes dermed gradvis til å velge det ‘mest kjente’ av to muligheter, eller kanskje nærmere ‘fravelge det ukjente’.

Hestens syn er godt I den siste treningsfasen ble hestene utsatt for at et av de fire ansiktene som var blitt brukt i de siste fasene, ovenfor et helt nytt ansikt. Det var kun de fire ansiktene som ble belønnet, mens hestene ikke ble belønnet hvis de trykket på det ukjente ansiktet. Selv om hestene lagde litt flere feil i denne fasen, var prestasjonen deres stadig over 50 %, som man ellers ville forvente hvis de trykket helt tilfeldig. Denne delen av forsøket viser altså at hestens syn faktisk er veldig godt, de er i stand til å se forskjell på ansiktstrekk på fotografier på en touch-skjerm.

Å velge et kjent ansikt I forsøkets andre del ønsket forskerne å teste om hestene også ville velge et bilde

av en person de kjente i virkeligheten framfor en ukjent person, nå som de var trent til å kunne velge det mest kjente.

De gjennomførte enda en omgang med treningsansikt vs. ukjent ansikt, presis som i siste treningsfase, men i åtte av de 32 bildepresentasjonene ble hestene utsatt for et bilde av deres nåværende passer, i stedet for et av de fire treningsansiktene. Deretter gjennomførte de enda en fase, men i 8 av de 32 presentasjonene ble hestene utsatt for et bilde av en tidligere hestepasser som de ikke haddde sett på 6 måneder i stedet.

Fig. 2 viser resultatene fra denne delen.

Hver hests resultat vises som en sort firkant og til venstre på figuren vises hestens resultat i den siste treningsseksjonen med www.nature.com/scientificreports/ treningsansikt vs. ukjent ansikt (fra Fig. 1). De åtte gangene hesten ble utsatt for et foto av deres nåværende passer (‘current keeper’) ovenfor et bilde av en ukjent person, valgte de fleste hestene passeren deres framfor den ukjente personen mer enn 50 %, det vil si over tilfeldighetsnivået. Hestene var også mer tilbøyelige til å velge en tidligere hestepasser (‘previous keeper’) fremfor en ukjent person.

Det tyder altså på at hestene er i stand til å gjenkjenne ansiktstrekk på 2D-bilder! Det er overraskende, fordi vi hittil ikke forventet at hestens syn og evne til å omsette synsinntrykk fra 2D-bilder var så godt. Det er kanskje ikke et resultat som vi umiddelbart kan bruke i hesteholdet vårt, men det er da veldig interessant når nye resultater tyder på at hestens sanser og kognitive evner er annerledes enn hittil antatt.

Forbehold Det er selvfølgelig en rekke forhold som kan ha hatt betydning, for eksempel om det har vært nyanser på de anvendte bildene som har gitt hestene ‘cues’ til hvilke fotografier de skulle velge, eller fravelge, og forfatterne forklarer i artikkelen hvilke forholdsregler de ha tatt for å unngå feil. Det kunne ikke desto mindre være interessant å gjenta forsøket med andre hester og se om andre ville oppnå samme resultat.

Figure 2. Percentage of correct responses during training, probe and control trials. The last training ses www.nature.com/scientificreports trials) corresponded to the last time the animal was trained to touch the recurrent faces rather than a no (according to the individual performance, this session was not the same for all subjects). During the pro control trials (8 trials each) rewards were given whichever face was touched. NS: Non-significant; **P < ***P < 0.001, t-test, calculated according to the level of chance (50%), N = 11. : mean, : median

Discussion

In line with our hypotheses, the results show that having learned to touch a recurrent face during the sessions, the horses preferentially chose the face of their current or previous keeper instead of a novel fac the probe trials. These results can be explained in different ways: the horses could have identified the fa of the person in real life, or they could have based their choice on clues that had no connection with rec familiarity (experimental bias). The following section discusses these biases.

One experimental bias could have been linked to the quality of the photographs used. Despite all taken in processing the photographs (all were checked regarding contrast and brightness), there could h more similarities between the photographs of the recurrent and the keepers faces than with the novel f were used. The horses could have detected this similarity, which in theory could have enabled them to these photographs. For this reason we conducted a control test at the end of the experiment, in which w photograph of an unfamiliar person taken under exactly the same conditions and presented in the sam the familiar faces. The results showed that performance in the control test did not differ from a chance l based on photograph quality is thus unlikely. A second experimental bias could have been due to the f same photograph reappeared eight times over a session, which would have enabled the horses to identi idly. This bias was identified and discussed by Knolle et al.11 in their study on sheep. However, in contras study, during our probe trials a reward was given whether the horse touched the familiar or unfamiliar generally required for this type of protocol (e.g.4). In theory, this avoids animals learning to touch one p face as the trial progresses. Moreover, during the control tests we presented the same photograph of an u face eight times throughout the session, following the same procedure as for the keepers’ faces. During th trials, the horses’curves performances were nottraining significantly a chance Figure 1. Individual learning for the different stages.different S1 to S5:tosession 1 tolevel, 5 (32indicating trials per that they c have identified the photograph simply because it had appeared repeatedly.

This second bias canfor thus be session). : Recurrent faces (the same four different faces were always used). : Novel objects (different Islandshestforum 39 In view of the performances recorded and having rejected the alternative explanations developed ab each trial). study : Novel faces (different each regarding trial). The the statistical values indicated correspond to comparisons implies three mainfor results cognitive abilities of horses.

Firstly, our results suggest th

Anette Stai - Back on track

Anette Stai - Back on track

Endelig tilbake: Anette nyter idyllen på Nesodden med hund og islandshester.

Back on track Etter mange år på bakken, har Anette Stai igjen tatt steget opp på hesteryggen. Den tidligere islandshestrytteren er back on track, men ikke på ovalbanen. Nå er det tur og dressur som gjelder.

Tekst og foto: Mette Sattrup

Islandshestforum 40

Islandshestforum 41

Anette Stai - Back on track Stallen ble bygget om for et par år siden. Her går hestene fritt ut og inn. De trives med det.

For to år siden flyttet forretningskvinnen, fotografen og tidligere toppmodell Anette Stai og ektemannen tilbake til hennes barndomshjem på Nesodden. Seks måneder senere var stallbygning, hus og uteområder bygget om og klare til å ta imot den første islandshesten. Ikke lenge etter kom nummer to. En bekjent fikk også plass til hesten sin på den trivelige eiendommen, og kan hende blir det snart enda en hest å skue ut på fra stuen eller den lune terrassen.

– Vi har nydelig utsikt over Oslofjorden fra andre siden av huset, men det er her vi sitter, ler Anette når Islandshestforum er på besøk. Fra terrassen har vi utsikt over stallen og beiteområdet hvor fornøyde firbeinte gresser fredfylt i sensommersola.

Selv om det ikke er som rytter Anette har gjort seg mest bemerket, kan hun se tilbake på et aktivt liv med islandshest.

Hun er selv utdannet dommer, har konkurrert både på bane og i terrenget med islandshest, og hennes far, Kåre Stai, var en periode på 80-tallet leder i Norsk Islandshestforening. Da EM for islandshest gikk av stabelen i Larvik på 80-tallet, sto han til rors i foreningen.

– Da bodde jeg i New York, men kom hjem til det, minnes Anette.

Bråstart Eventyret med hest startet da Anette var 12 år. Brått tok familielivet en ny vending: – Familien var på tur til Fetsund. På en låve sto en haug med islandshester, importert fra Island. Far går rundt og ser, det var spennende, så løper han plusetlig bort til en hest og sier: Vi tar den!

– Hæ? Skal vi kjøpe hest?

Anette ler hjertelig når hun forteller.

– Det sto noen gamle bønder og så på hestene, de snakket varmt om Blossi, sa at det var en fin hest. Blossi ble vår, og skulle vise seg å være en fantastiskk hest som lærte hele famillien å ri. Til og med gamle

tante Bergljot lærte å ri. I løpet av ett år hadde vi fem hester her på Nesodden, og Blossi var sjefen i flokken.

Anette peker mot skogen bak jordene: – Vi fikk leid et beite langt der oppe.

Det var starten. Pappa dro til Island og kjøpte hester, og mamma var helt med.

Vi dro på kurs og stevner og hadde et supermorsomt liv med fem hester, katt i bånd, bikkjer, ja, det var den familien. Vi var alltid i Seljord hvor jeg hvert år traff igjen de jeg fortsatt har kontakt med. Det var en fantastisk oppvekst.

Da Anette gikk på gymnaset, mistet hun hesten sin som hun hadde vært veldig knyttet til, en hest hun hadde overtatt etter faren sin.

– Det var en høy, grå og vakker vallak.

Han hadde vært hingst ganske lenge, og hadde fortsatt hingstepreg. En senebetennelse gjorde at vi måtte ta ham.

Jeg fikk en hest etter den, men det ble ikke det samme. Da utdannet jeg meg til dommer, og det ble mindre ridning.

Pause i ridningen Som 19-åring dro Anette til USA, og tok en pause i ridningen.

– Mor og far hadde hest 10 år til. Så ga de seg. De ville bli litt friere.

I mange år var Anette borte fra islandshest.

Hun bodde i byen, fikk barn, og tok noen ridekurs med storhest på Nordhaug Gård hvor hun red for legenden Eddie Bull.

– Det var veldig morsomt. Senere red jeg også for Marit Hemmingby Nielsen.

Det ble litt til og fra, jeg hadde et sykt barn, så det ble ikke så mye tid. I dag er det morsomt å ha dressuren fra storhest i bånn. Da jeg som ung red islandshest, var det stort sett bare å sitte på og keie avgårde.

Anette ler.

– Vi kunne ingen ting. I konkurranser var det noen få som kunne, de vant alt, vi andre var bare med.

Ekstrem endring

Har man dyr i sin varetekt, er det vårt ansvar å gi dem et godt og trygt hjem Islandshestforum 42

Etter hvert skjedde det mye nybrottsarbeid med disse islandshestene, minnes Anette: – Vi fikk inn islendinger til å fortelle om hesten, og vi syntes de var fantastiske fordi de var islendinger. Ingeborg Helkaas Vaa var med, det var en spennende tid. Det

er veldig rart å komme tilbake. Miljøet er forandret. I dag har mange store, flotte hestebiler, de er blitt flinkere til å ri, har mye mer kunnskap enn vi hadde da jeg forlot sporten. De beste hestene var den gang i Tyskland, Nederland og på Island.

Svenskene begynte også å komme. I

dag har hestene i Norge blitt så bra. Jeg kom tilbake til et miljø i ekstrem endring.

De unge som rir i dag er kjempeflinke.

Hesteholdet er også blitt bedre. Det synes jeg er hyggelig. Har man dyr i sin varetekt, er det vårt ansvar å gi dem et godt og trygt hjem. Men det er underlig å være tilbake. Jeg kjenner nesten ingen lenger,

fra å kjenne alle. Jeg var på samling i helgen, skulle skrive for en dommer. Det var veldig morsomt og lærerikt, smiler hun.

Et selvfølgelig valg Det måtte bli islandshest da Anette skulle starte opp igjen.

Anette Stai - Back on track

Anette Stai - Back on track

Anette kom tilbake til et miljø i ekstrem endring. De unge som rir i dag er kjempeflinke, synes hun.

– Jeg følte meg trygg på at om jeg skulle ha hest og ansvaret for hest, ville jeg ha islandshest. Jeg vet hvordan jeg skal håndtere dem.

Likevel hadde hun et par søvnløse netter til å begynne med: – Jeg var redd for at det skulle hende dem noe, at de skulle få kollikk, redd for at de skulle bli syke. Jeg kjøpte dem fordi jeg kjente rasen, kjente folk i miljøet, og visste det var islandshester her på Nesodden.

Jeg er så glad jeg endte opp her, dette er etter mitt hjerte, helt klart. De er så rolige, håndterbare, enkle å laste på henger, de er ukokmpliserte hester å ha med å gjøre i ett og alt. Vi har stallen åpen, de går inn og ut som de vil og trives med det.

Anette var innom flere oppdrettere og hestehandlere på jakt etter hest.

– Jeg var hos Erik Andersen og fikk prøve hans hingst, og hos Tina Kirkås på Ågreneset.

Til slutt fant jeg Geysir hos Stall Skog i Drammen hvor Kristin Elise Andersen guidet meg, en flott vallak etter hingsten til Per Kolnes. Per kjenner jeg fra gammelt av, har jobbet hos dem en sommer. Jeg sendte en melding til ham, og ble ønsket velkommen tilbake til familien. Det var hyggelig.

Nummer to, Brjann, er importert fra Island.

Jeg skulle bare låne ham som selskapshest for Geysir, men han var til salgs, og dermed kjøpte jeg ham. 22 år gammel og en flott hest. Jeg er skikkelig fornøyd med ham. Det er morsomt med en hest som kan mye.

Begge hestene til Anette er firgjengere.

– Geysir har store bevegelser i traven, men har ikke fått opp farten i tølten ennå. Brjann er helt klart en tølter.

I sommer fikk Geysir en spiker inn i hoven.

– Røntgenbildene viste heldigvis at han ikke fikk store skader, så det har gått bra, selv om det har tatt tid, fastslår Anette.

God støtte Tina Kirkås har vært en god støtte for Anette siden hun startet opp igjen, og Oda Ugland har også vært en god ressurs.

– Jeg har fått undervisning av Oda, det har vært skikkelig gøy. Det er alltid veldig hyggelig å ha henne her.

Før Anette anskaffet hestene sine, deltok hun på et hestekunnskapskurs med Erik Andersen.

– Jeg kunne tatt det kurset om igjen nå, har helt sikkert flere spørsmål, nå som jeg har hatt hestene en stund. Kurset var Islandshestforum 44

veldig informativt. Da jeg hadde hest som ung, var det faren min som alltid passet på hestene. Det skjønte jeg da jeg kom hit, det var han som hadde gjort den jobben.

Det ble litt sånn «Hjelp! Hva gjør jeg nå?», ler Anette.

En gang rytter, alltid rytter Selv om rideferdighetene ikke var perfeksjonert sist hun hadde hest, føler hun seg absolutt som en habil rytter i dag.

Hun sammenlikner det å ri med å sykle, ferdigheter som ikke forsvinner: – Jeg tror og synes at når man har ridd så mye fra man er 12 år, da sitter man greit på hesten. Jeg red flere hester hver dag fra jeg var tolv år.

Hun banker i bordet.

– Knock on wood. Jeg må aldri falle av!

For da vet jeg ikke om jeg tør å komme meg opp igjen!

Men en gang rytter, alltid rytter: – Jeg synes jeg sitter bra på. Mine hester kan ris med sytråd. Jeg vil ha dem lett i hånden. Det er et mål å ha dem lett i munnen. Halvparader, mykgjøring med hodet så de skal slippe, jeg føler at de er veldig lette i munnen.

Anette har deltatt på en del kurs og treninger. Hun rir for forskjellige instruktører, og synes det er nyttig å få instruksjon av forskjellige folk.

– De ser forskjellige ting. Du plukker opp noe fra alle, sier hun, og legger til at målet med de hestene hun har i dag er å ha det hyggelig.

– Jeg vil bli bedre og har mange år å ta igjen, så jeg må lære fort. Jeg vil ri lenge.

Den engelske dronningen er et forbilde.

Hun er godt over 90 år. Og om du ikke lenger kan ri når du blir gammel, så vil bare det å ha dyr rundt deg gjøre noe med deg, sier hun.

Anette har en humoristisk undertone når hun beklager seg over klubbvenninnene i Hekla som vil ha henne med ut og starte: – De presser meg her ute, sier jeg må melde meg på konkurranser. Men kan jeg ikke bare få kose meg?

Stevner eller ikke, hestehengeren står pent parkert ved innsiden av porten.

– Skulle jeg ha bruk for den da? Jeg var ikke så sikker på det da jeg kjøpte hengeren. Men den har jeg brukt og hatt stor glede av. Du føler deg så fri. Og så

kul jeg var da jeg kjørte hest, legger hun lattermildt til.

Endelig hjemme 59-åringen hviler blikket på hestene.

– Jeg har kommet hjem nå. Jeg har alltid drømt om å komme tilbake, bo på landet, men skjebnen ville det ikke sånn.

Hun smiler: – Jeg har så mye å ta igjen ved å være her. Mannen min bare elsker å bo her. Vi nyter hver dag, rusler rundt, har det helt magisk.

Men i det store og hele er det livet på landet hun higer etter nå

Det lille røde huset ved siden av stallen rommer blant annet et atelier hvor mannen til Anette maler.

Til sammen har ekteparet fire barn, alle bor i Oslo.

– De synes også det er fantastisk å være her.

Noen kan synes at Nesodden er langt fra byen. Anette synes ikke det.

– Når jeg skal møte venner, møtes vi gjerne på Aker Brygge. Det tar meg sju minutter med bil til fergekaia, og 20 minutter med båten over.

Men i det store og hele er det livet på landet hun higer etter nå.

Framtiden – Ingen kan spå om fremtiden, men å ha hest på dette nivået, slik vi bor nå, det er bare kos og hygge. Brjann er 22, hvor lenge holder han? Han skal få være her livet ut og ha det godt. Jeg må ta hensyn til alderen hans, og er forsiktig så han ikke

skal bli skadet. Når du har to hester er du kanskje mer forsiktig enn om du hadde 30, da blir du muligens litt mer uvøren. Nå ser jeg meg om etter en til.

Anette har ingen ovalbane i umiddelbar nærhet. Enn så lenge rir hun mest tur, og litt på beitet foran huset, hvor det er ganske flatt: – Jeg later som det er ovalbane. Ellers har jeg kjørt til Nøstvedt, hvor det er ridehus. I vinter kjørte jeg dit med en venninne en gang i uken. Jeg synes jeg får øvd mer dressur på bane enn på vei. Det foreligger planer om en bane i nærheten.

Jeg håper den blir noe av, sier hun.

Om vi får se henne som konkurranserytter, er hun ikke så sikker på, men som publikum vil hun dukke opp i ny og ne: – Jeg vil gjerne komme og se på, vil følge med. Tina og jeg dro til Island i fjor.

Vi var på hestesamling og bodde på Minni Reykjum. Vi lånte hester, og i et fantastisk vær red vi fire timer innover i dalen til hestesamlingen. I alt var det cirka 600 hester der, helt villt mange hester, og den stemningen på samlingsplassen med mannskorene, de var utrolig flinke. Det var en stor begivenhet. Det å dra tilbake til Island, urstedet, det er fantastisk. Når du er på en islandsk gård, og vi besøkte mange, er den slik de alltid har vært. Island er ikke ødelagt. Island er Island. Det er også noe av det som er spennende med islandshesten. Den skiller seg fra mange andre hester med sin historie og sitt store miljø.

Søsteren til Anette har også islandshester.

– Malin er veterinær og bor i Levanger, så vi sees ikke så ofte. Men desto hyggeligere er det når vi møtes.

Multe, den store, snille omplasseringshunden Anette nylig har anskaffet, kommer og krever oppmerksomhet.

– I morgen kveld har jeg invitert til islandshestaften med de jeg kjenner her ute. Vi har et godt, lite miljø her, konstanterer Anette.

Brjann har tatt en pause i gressingen og hviler fornøyd i paddocken. Når Anette snakker til ham, topper han ørene og ser vår retning. Slik hygger de seg, Anette og hestene hennes, i barndomshjemmet på Nesodden.

Islandshestforum 45

Kosthold

Kosthold

Cand Agro Christina Kryder Pedersen St. Hippolyt Nordic A/S Oversatt og tilrettelagt av Kenneth Stenbro, St. Hippolyt Norge Foto: shutterstock.com

Hestens tarmsystem Å holde hestens tarmsystem i orden er en av vinterens store utfordringer.

I forbindelse med fôrskifte, temperaturendringer eller overgangen fra gress til høy eller wrap, får mange hester problemer med magen. Symptomene kan være alt fra mild diare, ettersprøyt eller i verste fall kolikk. Først og fremst er det viktig å få avklart med en dyrlege om det er noe alvorlig som krever medisinsk behandling. Årsakene til fordøyelsesproblemer kan som sagt være mange, og der finnes dessverre ikke én enkel måte å løse problemet på. For noen kan det være problemer som kommer og går, mens det for andre er et mer eller mindre kronisk høst- og vinterproblem. Manglende tilgang til grovfôr eller annet fiberfôr, for mye stivelse og sukker, muggsopp i grovfôret eller sand og jord i tarmen, er noen eksempler på årsaker til problemer i tarmsystemet. Alle årsakene har forskjellige løsninger, og derfor kan det være vanskelig for både eier, veterinær eller annen fagperson å finne den løsningen som hurtigst fungerer best.

Derfor kan det være nødvendig å prøve seg frem.

Hvorfor har stivelse og sukker betydning for tarmmiljøet?

Kullhydrater, som sukker og stivelse, har en «enkel» struktur og fordøyes primært i hestens tynntarm. Denne enkle strukturen tillater at fordøyelsesenzymene lett kan «klippe» dem i stykker. Mengden av stivelse hestens klarer å bryte ned i tynntarmen er imidlertid begrenset, og det betyr at ved større mengder vil en del av stivelsen passere ufordøyet til baktarmen.

I baktarmen er det derimot bakterier som bryter ned stivelsen til blant annet Islandshestforum 46

kortkjedede fettsyrer. Det samme er tilfelle for gressets fruktaner. Til tross for fruktanens annerledes oppbygning, som gjør dem ufordøyelige for enzymene i tynntarmen, kan de lett forgjæres av baktarmens mikroorganismer. Når kornstivelse eller fruktaner forgjæres, er det hovedsakelig melkesyre som dannes, mens det med andre fibertyper primært dannes eddiksyre. Melkesyren har en lavere surhetsgrad (pH) enn eddiksyre, og fordi baktarmens forskjellige bakterier trives best ved forskjellig surhetsgrad, har fôret stor betydning for hestens tarmmiljø og tarmflora. Den minste endring i surhetsgrad kan forstyrre hele fordøyelsessystemet. Derfor er fôrets sammensetning alltid det første som må sjekkes hvis hesten har problemer i mave-/ tarmsystemet.

Fiber er basen for en sunn og velfungerende tarm Fiber finner vi primært i hestens grovfôr.

Halm og frøgress bør under normale omstendigheter ikke telle med, siden en stor andel av disse fibrene er ufordøyelige for hesten, selv om spesielt halm kan være et utmerket supplement for ekstra tyggeaktivitet.

Det skal imidlertid nevnes at noen år, for eksempel sommeren 2018, blir noe atypisk i forhold til generelle anbefalinger, og kan fremvise noe bedre analyser med tanke på fôrverdier for både halm og frøgress, og derfor også kan medregnes i «fôrregnskapet». Det anbefales derimot ikke at det utgjør mer enn ca. 30% av den daglige grovfôrmengden som er 1,5 kg tørrstoff pr. 100 kg kroppsvekt.

Den anbefalte grovfôrmengden er altså 1,5kg/100kg kroppsvekt. Det betyr at Islandshestforum 47

Muggsopp og toksiner Det finnes alltid noen soppsporer i gress og høy, fordi gress og sopp lever i symbiose med hverandre. Det er helt naturlig for en hest å spise gress som inneholder soppsporer. Normalt kan tarmens mikroorganismer begrense belastningen, men hvis soppsporene har spredt seg i gresset, overbelastes hesten tarmer og da oppstår problemene.

Soppsporene skiller ut mykotoksiner som kan forårsake inflammasjon og ødelegge tarmoverflaten. Denne formen for utetthet i tarmen kalles «leaky gut».

Tilstedeværelsen av mykotoksiner i tarmen vil hemme opptaket av næringsstoffer og reparasjon av cellene. En hest som er infisert med sopptoksiner, kan bli så syk at den får en forgiftning, og både leveren og nyrene ta skade. Frøgress og gammelt høy har ofte et spesielt høyt innhold av soppsporer, dels på grunn av høstemetode, men oppbevaring, temperaturer og luftfuktighet har også stor betydning for utviklingen av soppsporer.

Gjærkulturer og toksinbindere Gjærkulturer brukes ofte, med god effekt, til hester med dårlig mave. Gjærcellene lever i symbiose med bakteriene i tarmen og kan stimulere veksten av de viktige fiberfermenterende bakterier, Islandshestforum 48

DSHEST AN

RENING FO

en hest på 500 kg bør får minimum 7,5 kg tørrstoff per dag. Fôres det med ensilage med 75 % tørrstoff, må mengden økes til ca. 9,5 kg om dagen såfremt hesten ikke får annet grovfôr i tillegg.

For best mulig å kunne regulere hestens vekt og muskulatur er det viktig å se på innholdet i grovfôret, for så å lage en balansert fôrplan med det aktuelle grovfôret som basis. Dette gjelder både hvis hesten har tendens til å bli for tykk eller tynn. Snittet høy og Lucerne eller oppbløtte høy- og Lucerne-pellets i krybben kan brukes som et alternativ til det vanlige grovfôret i tilfelle av dårlig hygienisk kvalitet, eller manglende næringsinnhold. Dessuten gir produkter av tørket gress og urter også god tyggetid og høyere fiberinnhold, noe som igjen gir større diversitet til hestens tarmflora.

Diversitet til tarmen har en avgjørende betydning for hestens velbefinnende og fôrutnyttelse. Bløtlegges det i vann, gir det samtidig en god og langvarig metthetsfornemmelse, som med fordel kan gis til kveldsmåltidet.

RSK IS L NO

Kosthold

EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE 7. november 2020 kl. 10.00 SAKSLISTE

og samtidig undertrykke eventuelle skadelige bakterier. Dessuten kan gjærcellene stimulere B-vitamin- og Biotinproduksjonen i tarmfloraen, noe som er viktig for immunforsvar, hud, hår og høver. Hesten vil på sikt bli bedre til å fordøye og utnytte fôret sitt, i tillegg til et økt immunforsvar.

Soppsporer og mykotoksiner er som sagt skadelige for hestens tarm, og belastningen må først og fremst reduseres ved å bruke grovfôr av god kvalitet. I tillegg kan det tilsettes toksinbindere i fôret. Toksinbindere kan deles i uorganiske og organiske. Typisk består uorganiske toksinbindere av leirmineraler, som både fysisk og kjemisk kan binde toksiner i tarmen. Leirmineraler binder og kapsler inn toksiner allerede i den fremste delen av tarmsystemet, så de ikke tas opp, men passerer sammen med gjødningen.

De organiske toksinbinderne består av cellevegger fra gjærbakterier, som vitenskapelig er bevist å kunne binde sopptoksiner i hele tarmsystemet.

mellom hvilke salter eller mineraler hestene søker, når de spiser jord.

Undersøkelser har vist at generelt tilskudd av ekstra mineraler kan redusere adferden.

Utover mineralmangel er det teorier som går på at hesten har smerte eller ubehag i maven og derfor spiser jord.

Linfrø og loppefrøskall renser ut og understøtter tarmslimhinnen Linfrø har et høyt innhold av omega-3 og -6-fedtsyrer, som er velegnet til understøttelse av tarmfunksjonen samt å fjerne inflammasjon og reparere slimhinnen i tarmen. Dessuten danner linfrø en del slimstoffer når det blandes med vann eller kommer i kontakt med væsken i tarmsystemet. Slimstoffene binder og innkapsler sand og jord, og fører det ut sammen med gjødningen.

Loppefrøskall er et rent fiberprodukt som effektivt transporterer sand ut av tarmen, men har ikke samme høye innhold av fettsyrer.

Forslag fra Hrimnir: Forum som papirutgave gjøres om til en digital webløsning i 2021.

Dette på bakgrunn av at mye av dagens kontingent går til dette formålet, og NIHF sin hjemmeside nå er en god informasjonskanal med en rekke gode artikler og nyheter. Vi tror at ved å få redusert kontingenten ved denne løsningen vil kunne gi en medlemsvekst av spesielt bredden med familier, være økonomisk gunstig ved å slippe trykkeri og postgang, og være miljømessig gunstig.

Men: Uten at man mister innholdet som forum gir.

Sak 5 Fastsette medlems kontingent 2021 Styrets forslag til vedtak: Forslag 1: Uendret kontingent for 2021 for hovedmedlem og familiemedlem.

Hovedmedlem kr.800,- og familiemedlem kr. 100,Forslag 2: Forslaget forutsetter at Hrimnir sitt forslag under sak 10 vedtas av årsmøte.

Kontingent for 2021 Hovedmedlem kr. 650,- og familiemedlem kr.100,-

Hesten min spiser jord og annet Det er ikke unormalt at hester spiser jord, gjødning, treverk eller annet som ikke normalt vil betegnes som hestefôr. Denne adferden går under navnet «Pica». Hester kan godt finne på å spise jord og det ses både sommer og vinter. Årsakene vet vi ikke, men det er jo en del teorier omkring adferden. Den mest alminnelige er at hesten mangler salt og/eller sporstoffer, noe som også er bekreftet i vitenskapelige undersøkelser både hos hester og storfe.

Imidlertid er det ikke alltid sammenheng

Sak 1 Godkjenne de fremmøtte representantene Sak 2 Godkjenne innkalling og saksliste Sak 3 Velge dirigent, referent, og to representanter til å underskrive protokollen Sak 4 Behandle innkommet forslag

Faktaboks

Sak 6 Valg av et varamedlem til valgkomiteen Møtet avsluttes

Hester har en sart fordøyelse og det skal ikke mye til før ubalanser oppstår. Derfor finnes ikke en entydig løsning på vinterens fordøyelsesproblemer. Ofte er det nødvendig å endre flere steder, i både den daglige fôring og rutiner, før man finner løsningen.

Islandshestforum 49

Zorro er min lykkepille

Rekrutering

e l l i p e lykk

kjørt litt trav, samt har ridd noen turer på Island, ser han nødvendigheten av å ha et godt team rundt seg og Zorro: – Jeg føler meg priviligert som kan ri for gode trenere som Erik Andersen, Iben Cathrine Møller Andersen og Christina Lund.

Oda Ugland har også hjulpet meg mye.

Charlotte Wiggen var med fra begynnelsen, da hun jobbet på Ågreneset. I det hele tatt, jeg har et veldig godt støtteapparat rundt meg. Kunne ikke drømme om å ha Zorro på et annet sted, slår han fast.

Zorro er min

Annenhver dag er Torgeir, 57, i stallen hos hesten sin på Ågreneset. Da rir han enten på ridebanen eller på tur. Mest av alt nyter han freden og roen i stallen etter en lang arbeidsdag.

Tekst og foto: Mette Sattrup

Islandshestforum 50

– Jeg er priviligert som får ha hest her.

Tiden med Zorro betyr alt for meg, sier Torgeir Åsland, entreprenør, hesteeier, og NIHF-sponsor med T. Åsland som har prydet baksiden av bladet i årevis.

Zorro har vært i Torgeirs eie i flere år mens eliterytter Thomas Larsen har konkurrert med hesten i nasjonale og

internasjonale mesterskap. Men etter hvert ble Zorro sliten. Thomas ville trappe ned og satse på andre ting, og Zorro ble pensjonert fra konkurransebanen. I dag er det Torgeir som nyter dagene med den mørke, stolte 20 år gamle vallaken.

– Jeg er veldig takknemlig for den jobben Thomas har gjort med Zorro. Jeg har mange gode minner fra den tiden de var rundt på arenaene. Jeg hadde en drøm om å starte Zorro i våres, for å gi ham en verdig avslutning, men så kom Coronaen, og det er ikke lenger tema.

Personligheten til Zorro er veldig kul, han gir alt for rytteren sin. Jeg koser meg veldig. Noen ganger slipper jeg ham i

Islandsturer

ridehuset og jobber med ham løs. Det liker han veldig godt. Han traver rundt og løfter seg skikkelig. Det er deilig å se på. Han løfter seg ordentlig opp. En staselig kar, en hederskar, smiler Torgeir varmt.

Fred og ro Duoen trives på Ågreneset.

– Her er det fredelig. Jeg ville ikke hatt hest på stor stall. Her er det stille og rolig, jeg går i stallen og gjør jobben min, og kjører hjem. Du merker på hestene også at de er rolige, ikke noe bråk i stallen. Her er store uteområder, mye grønt, og Tina tar så godt vare på hestene, og på Zorro.

Selv om Torgeir red som barn og har

Hadde det ikke vært for islandshest, ville han ikke begynt å ri, bedyrer Torgeir.

For 10-12 år siden dro han til Island for første gang: – Jeg var med Inger Liv og Alv Rui på hestesamling. Første kveld jeg kom opp, bodde jeg på Leirubakki. Siden da har Alv, Inger Liv og familien på Leirubakki blitt gode venner. Etter hvert ble det til at jeg kjøpte noen hester på Island, gode hester, og i dag har jeg et par, tre hester igjen der oppe. Synd at Coronaen har satt en midlertidig stopper for reiser dit.

Torgeir ler når han minnes sist han var på Island, høsten 2018: – Jeg var med Mette Mannseth og mannen Gisli på hestesamling. Gisli og jeg red først i følget, side ved side på to brune hester, det var som Holmenkollsøndag.

Så mange folk som sto der og tok oss imot! Det var en stor opplevelse jeg sent glemmer. To superstjerner på samme nivå, ler 57-åringen.

Det skorter ikke på humor og selvironi.

Veien videre Om framtiden er det vanskelig å spå, men så lenge helsa til Zorro holder, skal de fortsette som nå.

– Når det er over, vil jeg kjøpe en ny super hest, en VM-hest, som jeg vil ha her i i systemet til familien Ugland. En skikkelig racer. Dessuten har Nils Christian (Larsen) lovet meg at når jeg kommer til Danmark skal jeg få ri noen kanonhester hos ham.

Riding er gøy, konkluderer Torgeir Åsland, og avrunder med at han er veldig glad for å kunne være sponsor for NIHF og landslaget: – Både NIHF og rundt i klubbene gjør de alle en fantastisk jobb for islandshesten.

Personligheten til Zorro er veldig kul, han gir alt for rytteren sin Islandshestforum 51

s s e s k u S

Fjellfestivalen

for tredje gang

Fjellfestivalen

I strålende vær tøltet et hundretalls glade festivaldeltakere innover Folldalsfjella nest siste helgen i august. Om de ikke var like mange som i fjor, er Fjellfestivalen er kommet for å bli, også i tider som dette.

Tekst og foto: Mette Sattrup

Det er et majestetisk syn når et hundretalls ekvipasjer kommer sigende med hester og ryttere i alle farger.

Islandshestforum 52

Islandshestforum 53

Fjellfestivalen

Fjellfestivalen

Et helt reinsdyr gikk med lørdag kveld. Jeger, kokk, og Kvistlivertskap Morten Sæterhaug fikk god hjelp av Hlynurmedlem Victor Viset Hansen.

NIHF og Kvistli Islandshest kan slå seg på brystet og være godt fornyd med årets utgave av Fjellfestivalen. At det ble færre deltakere enn tidligere år, var arrangørene forberedt på, forteller Kari Engelandsdal, leder i BUF og primus motor for Fjellfestivalen: – Grensen for antall mennesker som kunne samles under en festival var 200, både da vi inviterte og da vi arrangerte. I år var det rett i underkant av ett hundre påmeldte, inkludert arrangører og guider. Det var også en gruppe ryttere fra Hjerkinn som ble med på tur, så vi var rundt hundre ekvipasjer som red på tur lørdag.

Nærmere halvparten av rytterne red på egne hester, resten leide hester av Kvistli.

Geysir-medlem Knut Halvor Krusedokken på Aron får seg en sprut når de krysser elva.

skjemaene ble lagret i 14 dager og siden destruert.

– De tilreisende har vært friske og raske, og ingen har meldt inn smitte i ettertid.

Dette handler forhåpentlig først og fremst om at det ikke var wnoen deltakere med

De tilreisende har vært friske og raske, og ingen har meldt inn smitte i ettertid

Gode smitteverntiltak Koronatider krever en rekke smitteverntiltak, noe arrangørene virkelig hadde tatt på alvor med strenge regler som måtte følges. De gikk blant annet ut på at alle som ankom festivalen måtte svare på screeningspørsmålene som på forhånd var publisert på hjemmesiden. Disse Islandshestforum 54

Covid-19, men svært gode smitteverntiltak ville også ha hindret spredning av smitte, og ville forhåpentlig ha begrenset smitten til en gruppe mennesker, informerer BUFlederen.

Kvistli hadde leid inn flere portable toaletter enn tidligere, og deltakerne ble tildelt nummererte toaletter som de måtte de benytte hele helgen. Bordene inne i festivalteltet var merket med klubbnavn, slik at man fikk tildelt bord og et begrenset antall mennesker man skulle ha kontakt med. Kvistli hadde også gode rutiner for de som leide hest, med blant annet egne tøyler og børster til hver rytter, og lignende. Alt utstyr som var i bruk hadde vært i karantene eller blitt desinfisert.

Læring og hygge Fredag ettermiddag var en del av oss samlet i stallen for å se hovslageren demonstrere hvordan man slår på en løs sko, eller tar av en sko, om uhellet er ute når vi er på tur. Når nøden er størst, er hjelpen nærmest, og vi fikk blant annet se hvordan en stein kan benyttes til å slå i en søm når annet utstyr ikke er tilgjengelig.

Lørdag ettermiddag startet med et interessant og underholdende innslag på ovalbanen ved leirplassen.

I ettermiddagssola, med hele Islandshestforum 55

Fjellfestivalen

Fjellfestivalen

Duoen Nils Ole Gilde og Camilla Mood Havig var tydelige og informative da de dømte for åpen mikrofon.

Mange samlet seg lørdag kveld rundt ovalbanen for å se og høre dømming for åpen mikrofon.

Når nøden er størst, er hjelpen nærmest, og vi fikk blant annet se hvordan en stein kan benyttes til å slå i en søm når annet utstyr ikke er tilgjengelig

Islandshestforum 56

fjellheimen som bakteppe, dømte Nils Ole Gilde og Camilla Mood Havig for åpen mikrofon. Kvistli og Stall Skog stilte med hester som var på ulikt utdanningsnivå.

– For mange var det interessant å se at hesten som gikk jevnt og uten store bevegelser faktisk fikk bedre betalt enn den velgående hesten med store, flotte bevegelser, men mange feil, sier BUFlederen.

Nils Ole og Camilla forklarte og ga karakter samtidig som rytterne og hestene var på banen.

Det så ut som dømming for åpen mikrofon var et populært innslag, og Kari er ikke fremmed for at dette blir gjentatt både her og ved andre arrangementer: – Jeg tror absolutt det er en fornuftig ting å gjøre, både på festivalen, men kanskje også i klubbene, for eksempel for en rytter i hver klasse. Rytteren må selvsagt må være komfortabel med dette.

For mange er det vanskelig å se forskjell på en hest som får 5.5 og 6.5, og en hest som får 5.5 kan kanskje være mer ”flashy” enn hva den som fikk 6.5 var. Hvorfor er det slik? Alle som har skrevet for en dommer noen ganger, og tør å spørre dommeren de skriver for, vil kunne få en god forståelse for dette. Men det er heldigvis også nye personer som deltar på stevner, både som ryttere og publikum. Kanskje ville de også få en bedre forståelse for hva som skjer

ute på banen. Det er dessverre ikke like opplagt som for eksempel sprangridning.

Vi har ikke planlagt hva som blir tema for seminarene under festivalen i 2021, men det er ikke utenkelig at vi prøver å gjøre noe lignende en gang til.

Ellers synes jeg programmet fungerte svært godt.

God stemning og god mat Resten av kvelden samlet folk seg enten utenfor eller inne i festivalteltet til bespisning og sosialt samvær. På grillen lå helstekt reinsdyr, og Kari var ikke alene om å rose maten: – Middagen var i år noen kroner dyrere, men både jeg, og flere jeg snakket med var veldig enige om at det var det virkelig verdt. Jeg hadde blitt fornøyd om jeg hadde fått den samme maten servert på en fin resturant.

I år, som foregående år, var det livemusikk og deretter musikk fra spilleliste ut i de små timer. Og BUFlederen slår fast at tross avstandsregler, ble stemningen veldig god!

En stor takk til Primar som sponset med Baccalao til alle deltagerne, og Folldal Elektro som nok en gang stilte med strømaggregat. Også en takk til Nils Ole, Camilla, dugnadsgjengen, Hlynur og Stall Skog, som også stilte som dugnadsarbeidere hele helga.

– Satser man på internasjonal deltakelse neste år?

– Ja, det er planen. Det var veldig kjedelig å måtte avlyse den internasjonale delen av arrangementet i år, men vi føler oss sikre på at det var riktig. Noen få land kunne sendt deltagere, men langt færre enn hva vi håper på neste år. Vi vil forsøke å arrangere arrangementet som egentlig var planlagt i år, neste år.

Forhåpentligvis med over 200 deltagere alt i alt, det hadde vært gøy!

Helga fløt alt i alt godt uten forsinkelser eller problemer av noen art. Rideturene var trivelige og uten uhell både lørdag og søndag, med flott vær. Da siste turgruppe kom ridende inn på gården søndag ettermiddag, høljet regnet ned.

– Alle var enige i at det satte et symbolsk punktum for helga, avslutter Kari Egelandsdal, leder i BUF, som deltok i 2019 og i år for andre gang, og som planlegger å delta i 2021 også, forhåpentlig som leder for BUF, da som nå.

Helga fløt alt i alt godt uten forsinkelser eller problemer av noen art. Rideturene var trivelige med flott vær både lørdag og søndag, og uten uhell. Da siste turgruppe kom ridende inn på gården søndag ettermiddag, høljet regnet ned.

– Alle var enige i at det satte et symbolsk punktum for helga, avslutter Kari Egelandsdal, leder i BUF, som deltok i 2019 og i år for andre gang, og som planlegger å delta i 2021 også, forhåpentlig som leder for BUF, da som nå.

Rideturene var trivelige med flott vær både lørdag og søndag, og uten uhell Islandshestforum 57

Glimt fra Fjellfestivalen

Tekst og foto: Mette Sattrup

Glimt fra Fjellfestivalen

Fersk melk til kaffen Sleipnir-medlem Tryggvi Tryggvasson har tatt turen fra Gjesåsen i Solør til Folldal sammen med døtrene Alva, 7 år og Vilja, 5. Alva var med allerede for to år siden, mens Vilja er med for første gang i år. En av hestene han har med på turen går til daglig hjemme på utegang med fjorårets føll, og kan derfor bidra med en skvett melk til kaffen.

– Det er gøy å være med, det morsomste er å ri, synes Vilja, som allerede er en habil rytter, sin unge alder til tross.

Så har hun også forholdene lagt til rette med ovalbane hjemme på gården i Solør i Hedmark.

Islandshestforum 58

Islandshestforum 59

Glimt fra Fjellfestivalen

Islandshestforum 60

Tekst og foto: Mette Sattrup

Glimt fra Fjellfestivalen

Islandshestforum 61

Fjellfestivalen

Islandshestforum 62

Glimt fra toppturen, foto: Mie Bjune

Fjellfestivalen

Islandshestforum 63

Nytt fra utvalgene

Nytt fra utvalgene

Dommer/Utdanning

Barn, Unge og Fritid

BUF K ari Egelandsdal BUF@nihf.no

Normalt sett skulle jeg til dette nummeret av Forum skrevet om både barnestevnet under NM, FEIF-Cup og mange andre kjekke arrangementer som vi ser frem til hele året. I år får jeg ikke gjort det, men aktivitet har det likevel vært!

Vi i BUF har arrangert turkonkurranser via nett som har hatt fantastisk fine premier og middels deltagelse.

Vi fortsetter med dette litt til i håp om at interessen tar seg mer opp, gi gjerne tilbakemelding på hvordan vi kan endre konkurransen slik at det hadde vært enda enklere for deg å delta! Årets store høydepunkt ble, tross alt, arrangert! Vi holdt pusten helt til siste sekund, men slapp jubelen løs da vi forsto at det ble Fjellfestival med islandshest

Skal si det er godt å være i gang igjen! Denne høsten har vært fullspekket av aktivitet! Det er godt å se at våre kjære instruktører er i gang med undervisning og kurs. Mange helgekurs har blitt til dagskurs, men faglig påfyll får man i iallfall!

Helgene i det siste har vært fylt opp med stevner, mange ønsker å få arrangert sine klubbmesterskap og treningsstevne, og september/oktober er fine måneder før kulda og frosten kommer. Dette er gledelig å se, men kan og by på utfordringer.

Mange ender med å «knive» om de samme ekvipasjene på sitt stevne, og det kan være vanskelig å få tak i dommere for alle.

i 2020! Antallet påmeldte var betydelig mindre en i fjor, men vi som dro hadde det minst like gøy. Fjellet bøy på det nydeligste høstvær, Kvistli stilte med de blideste dugnadsarbeidere, ansatte og guider, og Hlynur hadde laget tidenes beste kiosk! For en helg det ble! Kvistli hadde laget et opplegg hvor det å følge smittevernhensyn var mulig, bordene var merket med klubbnavn og alle som ankom festivalplassen fikk beskjed om hvilken do man skulle benytte seg av under hele festivalen. Turen søndag ble avsluttet med at de fleste av oss akkurat hadde satt fra oss hestene før himmelen åpnet seg i noen minutter, kanskje et tegn på at nå var festivalen over for i år?

Vi gleder oss til en fin hestehøst og vinter og håper på mange deltagere på de kommende turkonkurransene!

Islandshest

Allikevel ser det ut som om det har ordnet seg for de fleste, det er godt å se at mange stiller opp på kort varsel!

Vi i utvalget setter pris på den økte aktiviteten, men spredningen av covid-19 er på vei opp, så vi oppfordrer og minner alle på å ta vare på hverandre og følge de tiltakene som blir gjort for smittevernet.

Vi ønsker dere en fin høst, og håper vi får til å arrangere noen kurs gjennom vinteren!

Kanskje vi sees på lokallagsmøtet?

DU

I ne Smedbakken du@nihf.no.

Korona-vennlig klem fra Ine, Tina, Inger-Lise og Erik

ENING OR

RSK ISL NO

DSHESTF AN

Islandshest

g 36

Årgan Nr. 1 2020 -

RSK I S NO

NDSHES LA

ORENING TF

forum

ng

shestforeni

d for Norsk Island

Medlemsbla

Medlemsbla

d for Norsk Island

shestforeni

ng

Nr. 2 2020 Årgan

g 37

sblad for

Medlem

RSK IS L NO

ang 36

9 - Årg Nr. 4 201

g tforenin

ndshes

Norsk Isla

God somme r!

17:28

28.03.2020

nihf.no 0.indd 1

Islandshestforum_1-2

Islandshest NDSHES LA

-

ORENING TF

RS NO K IS

RSK ISL NO

- NIHF -

nihf.no

NIH F -

Islandshestforum_2-2

0.indd 1

Medlemsblad

for Norsk Islands

hestforening

Nr. 3 2019 - Årgang

36

forum

09.12.2019

21:54

Abonner på

Islandshestforum!

Bladet er inkludert i medlemskap. Du kan tegne abonnement selv om du ikke er medlem i Norsk Islandshestforening!

d 1

-19.ind

hestforum_4

24.06.2020

14.17

nihf.no Islands

RENING FO

t s e h s d n a l Is Tid for følling ar?

-Er du kl

DSHESTF AN

Tegn abonnement på www.sport.no!

forum

AVL

oppfordrer klubbene som skal avholde slike arrangement å søke om støtte. E-post sendes til avl@nihf.no. Vi håper mange har lyst til å vise frem sine håpefulle. Et unghestskue er god trening for hestene, og det er en fin arena for kunnskapsdeling for deltakerne. Dommerne har ofte mye å lære bort, og det har også de erfarne avlerne. Er du ny og nysgjerrig er dette en ypperlig mulighet til å lære litt om avl på rasen vår!

Utvalget minner om registrering av føll innen 10. oktober og å melde inn bedekninger innen 1. november.

ENING OR

Avlsutvalget vil igjen benytte anledningen til å takke for fine dager med utstilling på Biri i juli. 43 hester ble fullbedømt, og 3 hester ble bedømt i eksteriør. Vi vil igjen Ingeborg Björk Steinsdóttir trekke frem de unge som viste sine egne hester. Det er avl@nihf.no morsomt og veldig bra for rekrutteringen. Utvalget så seg dessverre nødt til å avlyse avlsvisningen i Haugesund 29.30.august på grunn av for få påmeldte hester og vi synes selvfølgelig dette er veldig beklagelig. Vi håper på et mer normalt visningsår i 2021.

Høsten er tid for unghestskuer, og avlsutvalget

forum

Avl

DSHEST AN

Islandshestfo

rum_3-19.ind

d 1

nihf.no 15.09.2019

Islandshestforum 64

15.43

Islandshestforum 65

Hlynur

Fakur:

Kitty Gulløy kitty@gulloy.no fakur.leder@gmail.com Tlf: 920 92 593

Faxi:

Kjetil Sørli kjetil73@live.no Tlf: 908 93 963

Fengur

Mathilde Rosenvinge Høyem mathilderh@hotmail.com Tlf: 454 94 570

Freyfaxi

Rakel Brunes Røtnesveien 46, 8289 Engeløya. rakel.brunes@gmail.com post.freyfaxi@gmail.com

Gandur:

Anine Lundh v/Anine Lundh Grimstadgata 30 H 0464 OSLO Tlf: 924 31 558 aninelundh8@gmail.com

Geysir:

Ingunn Håverstad Tronrudveien 39, 3550 Gol ih1972@online.no Tlf: 472 89 128

Gladur

Marthe Helene Røyter Thorsen Tlf: 90584741 marthethoresen@hotmail.com

Gloi

Aurora Buan a_buan@msn.com Tlf: 911 76 860

Gustur

Kamilla Solberg Litlåsvegen 157, 5953 Fonnes Tlf: 93289087 Gustur.islandshestlag@gmail.com

Hilde Orkelbog Madland, Tlf: 416 31 453 hlynur1985@hotmail.com

Hrani

Anna Sveinningsen anna@ufg.no Tlf: 994 66 388

Hrappur

Karianne B. Andreassen bokestad.andreassen@gmail.co

Hrimfaxi

Trine Bergum Røysland, 4990 Søndeled Tlf: 415 71 958 kitti-r@online.no

Hrimnir

Rebecca Eilevstøl rebeccaeilevstol@outlook.com Tlf: 984 86 041

Hugljufur

Kristine Berthelsen 3870 Fyresdal Tlf: 410 21 563 krberth14@gmail.com

Hørdur

Anita Høidalen an-hoei@online.no Tlf: 402 88 665

Isafold

Astrid Faret Tronesveien 49 4307 Sandnes Tlf: 468 17 171 astridfaret@gmail.com

Jøkull:

Hilde Kristin Valland Sogndal, 6856 Sogndal hildekvalland@online.no

Kristina Madsen Bråtaberga 94, 3614 Kongsberg Tlf: 941 54 647 kristinamadsen@live.no

Saga

Leder

Margrethe Engeland Tlf: 413 85 036 mengeland@hotmail.com

Even Hedland Tlf: 908 56 758 even.hedland@nrcgroup.no

Sleipnir

Organisasjonssekretær

Ingeborg Hauge Rønning Ingeborgha@hotmail.com Tlf: 979 52 425

Stormur

Tone Nordfonn tone1977@live.no Tlf: 938 89 362

Sunna

Monika Kaald.

Geitavegen 173, 7300 Orkange 98205353, sunna.no sunnaislandshestforening@gmail.com

Vestnes:

Finn Helge Stene Tlf: 47 99 21 69 55 post@vihf.no

Anine Lundh Grimstadgata 30 H 0464 OSLO Tlf: 480 58 008 post@nihf.no

Stambokfører Nils Ole Gilde Norsk Islandshestforening, Stambokkontoret Postboks 34 3831 Ulefoss Tlf: 359 45 000 stambok@nihf.no

Utvalg avl

Utvalg barn/ ungdom/fritid

Medlem Julie Holtesmo Ragnhild Rekanes Medlem/ ungdomsrepresentant Eline Andreassen

Sportsutvalget Birgitte Lütken T: +47 413 79 295 E: sport@nihf.no Medlem Ståle Wangen Mathilde Hjort

Torunn Maria Hjelvik Melsvegen 102 6156 Ørsta Tlf: 916 44 586 torunnhjelvik55@hotmail.com

Medlem: Thomas Larsen Marit Glærum

Revisorer

Vidir:

Utvalg dommer og utdanning

Vikingur

Åse Merete K Johansen Kråkebolleveien 73 9104 Kvaløya Tlf: 926 37 099 asemeretejohansen@gmail.com

Villingur

Mari Soot Kristiansen Tlf: 957 81 923 post@villingur.com

Leder Ine Smedbakken Tlf: 986 04 227 Medlem Inger-Lise Fosmo Faksgaard Tina Oppen

Medlemsblad for Norsk Islandshestforening

Nr. 3 2020 - Årgang 37

Anette Stai

- BACK ON TRACK

Fra rideskole til egen hest Fjellfestivalen

Kontrollkomite

Ingvild Pharm Bull Kvekeveien 2, 9516 Alta Tlf: 402 16 484 tingeling_bull@hotmail.com

Islandshest DSHEST AN

Leder Kari Egelandsdal BUF@nihf.no

Ingeborg Steinsdottir T: +47 483 45 938 E: avl@nihf.no

Vestri

DSHEST AN

forum

Sigrun Gulin Kjellsen, sgk81@yahoo.com Tlf: 480 57 029

Anne Cathrine Hellberg hellberg.hanssen@gmail.com Tlf: 928 23 263

Kontaktpersoner i NIHFs styre og utvalg

RSK IS L NO

Baldur:

Anette Brandsgård Skaug anetteb.skaug@hotmail.com Tlf: 413 09 807

Røkkvi

RENING FO

Hekla

RENING FO

Arvakur:

RSK IS L NO

Kontaktpersoner lokallag

Ingrid Haugen Morten Møller

AS.revisjon

Valgkomite Leder Kariann Skår

Medlem Mari Soot Kristiansen Terje Hagelund

nihf.no

Foto: Mette Sattrup

Redaksjonen vil gjerne ha tips, stoff og bilder fra nær og fjern.Vi må imidlertid forbeholde oss retten til å redigere innsendte innlegg.

Redaktør:

Mette Sattrup, Tlf: 900 88 530 Burudveien 16, 1350 Lommedalen forum@nihf.no

Annonseinfo: Islandshestforum: Bakside kr 7000,Helside kr 6000,Helside side 2 kr 6500,Halvside kr 3500,Kvartside kr 2500,Rubrikk kr 200,-, Ikke inkl. logo på nettsiden Prisene er eksl. mva og inkluderer logo nettsiden.

Annonser på nihf.no: Kontakt redaktør Mette Sattrup

Adresseendring sendes til: Organisasjonssekretær NIHF: Anine Lundh, post@nihf.no

Neste deadline:

15. november 2020

Design:

cathrines cmykeri,Cathrine Fuglei chfuglei@gmail.com, Tlf: 907 80 901

Trykk: X-IDE AS,

Tlf: 22 90 39 00, www.xide.no

Islandshestforum 66

Islandshestforum 67

Returadr: RETURADR.: Norsk Islandshestforening NORSK ISLANDSHEST FORUM v/Anine Lundh C/O BENTE SKOIE Grimstadgata 30 H TREDAL 0464 OSLO 4520 LINDESNES

Det unike fjæringssystemet WCF får du kun på Böckmann hestehengere

d og stabil kjøreopplevelse under transport er viktig for hestens velferd.

Böckmann hestehengere leveres med WCF fjæringssystem, et individuelt ppheng med spiralfjærer, vippearm og støtdempere som effektivt nøytraliserer jevnheter i veibanen.