I kulissene: - Ja, da er jeg streng

I kulissene:

- Ja, da er jeg streng

Det snakkes om Elitelag, U23-lag og landslag. Ikke alle er like inne i hva alt betyr og medfører. Her skal vi forsøke kaste et lys over hva som skjer i kulissene hos topprytterne og tankene og kravene bak satsningen NIHF har på eliten og konkurranserytterne.

Elitelaget består av seniorryttere. U-23 består av juniorer, ungryttere og nå også noen ryttere opp til 23 år. Landslaget består av de beste av de beste, som skal konkurrere med flagget på brystet.

- Oppbygningen ble endret for noen år siden da vi så at gode ungryttere falt ut av satsningslagene fordi de ikke hadde resultater i seniorklassen ennå. De kan trenge noen år på å komme opp på nivå for å hevde seg der, og det er viktig å ikke miste motivasjonen når man går opp en aldersklasse. Størrelsen på lagene varierer mye fra Nordisk år som i år, hvor begge lag er veldig store. På Nordiskmesterskap kan hvert land sende opp til 42 ekvipasjer fordelt på både sport og Gædinga konkurranser i junior, ungrytter og seniorklasser, forklarer landslagsleder Anne Pedersen.

Mindre til VM

- Når det er VM år vil lagene være mindre, siden lagene til VM kun er på 12 ekvipasjer i sport, kun senior og ungrytter. Men man har også avlsryttere som kan bli tatt ut på Elitelaget i VM år selv om de ikke har

resultater fra sportskonkurranser, fordi de vil være en del av laget til VM, legger hun til.

Når det gjelder U-23 laget vil man jobbe mer langsiktig i VM år. Dette fordi det er to år mellom hver gang de skal ut internasjonalt. Det har tidligere vært praksis at de aller beste ungrytterne er med på Elitelaget når det er VM-år.

- Landslagsledelsen består nå av Rune Svendsen, som ynder å kalle seg coach, Ingelin Skoie som leder for U-23 laget, Maren Kirkebøen er assisterende landslagsleder og undertegnede som landslagsleder, forklarer Pedersen med et smil.

Hun sier målet med begge satsningslag er å få bedre kvalitet i sporten, generell kompetanseheving og bedre internasjonale resultater.

Samlinger

- Hva opplever man fra man er tatt opp på disse lagene og frem til en eventuell plass på et mesterskap? - Det er en samling på høsten etter uttaket og en på våren. I høst hadde vi samling i forbindelse med halvårsmøtet til NIHF. Mange ryttere skulle hit på grunn av Jubileumsfesten og prisutdelinger. Da var det spesielt viktig å treffe hverandre etter to år med få fysiske møter. I mars hadde vi nok en samling. Begge samlingene var i år felles for Elite og U-23. Spesielt før Nordisk er det fint at alle blir bedre kjent, siden mange vil representere Norge til Nordisk. På samlingene har vi foredrag og clinicer om forskjellige tema, oppdatering på regler, fysisk og mental trening og lignende. I tillegg har vi Facebook-grupper hvor det deles informasjon og hvor man har mulighet til spørre og få svar på ting man trenger hjelp til, forklarer hun.

- Hva vektlegger dere underveis?

- Vi ønsker et bedre samhold og ved at folk blir bedre kjent med hverandre, er det enklere å respektere og hjelpe hverandre. Vi driver med en individuell idrett, men er likevel et lag. Ingen presterer bedre i negative og utrygge miljøer. Mange ønsker å være i fred under konkurranser, det har vi stor forståelse for, men det betyr likevel at man kan være vennlig og høflig med sine medmennesker. Hvis man vet mer om andres rutiner og behov er det mindre risiko for misforståelser og kommunikasjonssvikt, svarer Pedersen.

Hun sier at de kommer med faglig påfyll, som kan heve kompetansen og inspirere til høyere faglig nivå og mer profesjonalitet.

- Vi har utrolig mye kompetanse i laget. Vi har noen av verdens beste ryttere og trenere og store muligheter for en kompetanseheving når de deler sin kunnskap. Det er lavere terskel for å be om hjelp og råd når man kjenner hverandre. Vi ønsker at ryttere i alle aldersklasser skal prioritere sporten for å oppnå best mulig resultater. Det vil si at man skal ha en plan for hvordan man skal nå sine mål. Vi forventer at alle prioriterer treningen ogridningen og forsaker andre aktiviteter som hindrer dem i å bli best mulig. Målene skal være

Et av de siste landslagsbildene før pandemien, 2019-laget. Foto: Mette Sattrup

Christina Lund er en av rytterne landslagsledelsen har tro på i 2022.

spesifikke, målbare, attraktive, realistiske og tidsbestemte, sier hun.

Viktig å møtes

- Hvor viktig er det med lag, samlinger og å møtes?

- Vi tror det er viktig å møtes, hvis ikke hadde vi ikke gjort det. Forhåpentligvis blir mange inspirert til å jobbe hardere, kanskje smartere, og at man lærer noe nytt og nyttig. Men det er dessverre ikke målbart om satsningslagene gir bedre resultater, men de blir neppe dårligere, mener hun.

Pedersen sier landslagsledelsen får en fast sum hvert år fra NIHF for jobben. Men det er ikke pengene som driver dem.

- Hvor mange timer vi bruker, velger jeg å ikke holde oversikt over. Det er planlegging av samlinger, påmeldinger til mesterskap, organisering av overnatting, og mange mailer og telefoner som skal besvares til arrangører, ryttere og foresatte. Det er mange feriedager som brukes på lagene i løpet av sesongen, ikke minst til Nordisk og VM som har blitt stevner som går over veldig mange dager, påpeker hun. - Hva driver dere?

- Vi elsker sporten, og vi elsker å vinne. Å se fantastiske hester og rytter prestere sammen i harmoni, se den beste ekvipasjen vinne, det er vår premie. Selv sluttet jeg å konkurrere på landslagsnivå for mange år siden. Men kan jeg bidra til at noen står øverst på pallen er det faktisk like fantastisk som å vinne selv, sier hun.

Streng

Nå ser Pedersen og co frem til nordisk på øya Åland, som ligger mellom Finland og Sverige.

- Det er fremdeles tidlig i sesongen, men resultatene på Ice Horse Festival i Danmark tidligere i vår, viser at nivået i sportskonkurransene er skyhøyt i år. Nils Christian Larsen og Christina Lund viste igjen at de er i verdenstoppen, så forventningene til dem er store. Vi håper selvsagt at de får hard konkurranse fra andre norske ekvipasjer når WR-stevnene kommer i gang. På sist Nordisk hadde vi mange gode resultater i Gædingakepni og håper det kommer frem gode hester her også, understreker hun. - Er Anne Pedersen så streng landslagsleder som der ryktes?

- Hvis man synes at det er strengt at man skal kommer i tid. “On time is too late”, at følger med når det blir gitt informasjon, at man tar ansvar for seg selv, hesten og utstyret sitt, at man ikke snakker stygt om andre, at man respekterer sine lagkamerater og er hjelpsom og snill, ja da er jeg streng. Men hvis man ikke tåler eller liker det, har man ikke noe på hverken Elitelag, U-23 lag eller landslag å gjøre. Det nok av andre som ønsker seg plassen, sier hun ettertrykkelig.

NIHF satser på pass og passløp. Det kan gi medaljer på sensommerens internasjonale stevner.

SLIK KOMMER MAN PÅ LANDSLAGET

Landslagsledelsen forholder seg til Landslagsreglementet. Resultater fra WR-stevner og NM, formkurve, stabilitet, erfaring og personlige egenskaper vektlegges.

Uttakningskomiteen består i år av: Elisabeth Saga, Mari Soot Kristiansen, Rune Svendsen og Anne Pedersen.

- Det er viktig å understreke at alle som stiller til start på WR stevner, gædingastevner og NM har har de samme mulighetene til å bli tatt ut på landslaget til Nordisk. Man får ikke ekstra poeng om man er på Elite eller U-23-laget, sier Anne Pedersen. Hun legger ikke skjul på at hun gleder seg over satsningen på eliten. Som hun er sikker på vil stimulere bredden i NIHF.

- Vi er veldig glade for at NIHF satser mer på eliten og at styret i NIHF har satt seg hårete mål for sporten. Det finnes ingen elite uten bredde og omvendt. Men det er to forskjellige ting. Å være en del av eliten er ikke for alle. De aller fleste som rir på et VM er profesjonelle ryttere, det er jobben og karrieren deres. Vi er glade for at sportsutvalget har hevet kvalifikasjonskravene til A-klassen og at de ønsker å fremheve både eliten og B-klassen. Man kan være en aktiv, satsende konkurranserytter uten at man noen gang kvalifiserer seg til A-klassen eller er på landslaget. Men det er avgjørende at man kan bruke ressurser på å få de aller beste enda bedre, mener hun.

Første år som junior: - Det er en fordel

Saga Knutsen Eiriksdottir tok steget over i juniorklassen så fort hun hadde muligheten. Sammen med Ymir fra Selfossi har det gått over all forventning.

- Det har gått veldig bra. Det er andre stevnet som junior og jeg er overrasket over hvor bra det har gått. Det er fortsatt mye å lære, men jeg skjønner mer enn jeg gjorde i fjor. Vi har blitt bedre kjent og jeg har lært Ymir å kjenne, sa 13-åringen etter Mjøsmot på Biri travbane.

Eplet faller ikke langt fra stammen og det var nesten opplagt at ungjenta fra Tønsberg skulle holde på med akkurat islandshest.

- Pappa er fra Island, så det har alltid vært islandshest. Jeg bruker mye tid i stallen og rir fem ganger i uka. Foreldrene mine hjelper meg mye, forteller hun.

I tillegg til en svært interessert far, er også moren å se i konkurransebanen. Sammen driver de Stall Holm.

- Jeg har drevet med hest hele livet og vi fikk Ymir for ett år siden. Foreldrene mine har drevet med islandshest lenge og jeg fikk interessen etter å ha vært på rideleir en sommer, forteller Knutsen Eiriksdottir.

Hun var aldri i tvil om å ta steget over i juniorklassen så tidlig. - Siden man kan gå over til junior det år man fyller 13 år var jeg aldri i tvil. Jeg tenker det kun er en fordel å få et år ekstra i juniorklassen.

Knutsen Eiriksdottir tør ikke sette for høye mål for sesongen.

- Målet er å ri og ha det gøy. Jeg vet hva jeg må øve på, som samling, min egen holdning og at hesten skal skal bære seg selv, avslutter hun.