Islandshestforum 2-2020

RENING FO

RSK IS L NO

Islandshest DSHEST AN

Medlemsblad for Norsk Islandshestforening

Nr. 2 2020 - Ã…rgang 37

forum

God sommer! nihf.no

Redaktøren

Feeding like nature

TM

Innhold

Islandshestforum 2

12

6 Redaktøren 2 Lederen har ordet 4 Islandshesten - en nøysom hesterase 6 Nytt på nett 10 Transport av hest 12 Vårmesterskap i korona-tider 22 Avl er for alle 28 Fjellfestivalen 32 Oppoverbakke - for en bedre ridehest til alle 34 Urter og fôrtilskudd - Hva vet vi om dem?

42 Stell til stevne 46 Island og Covid-19 50 De gule blomstene på marken 55 Nytt fra utvalgene 56 Kontaktpersoner lokallag 58 Kontaktpersoner i NIHFs styre og utvalg 59

Foto: ©Hippolyt - Slawik

Sola skinner, gradestokken viser godt over tjuetallet. Under «normale» omstendigheter hadde vi nå nylig tilbakelagt pinsestevnet, og NM skulle gått av stabelen disse dager. Sånn ble det ikke. Korona-pandemien ville det annerledes. Men nå er vi så smått i gang igjen med både avlsvisninger og stevner.

Islandshestforum var til stede da Arvakur avholdt sitt Vårmesterskap pinseaften i strålende vær. Der var det mange glade ansikter å se!

Gleden er nok også stor hos hester som disse dager slippes på beite. Men møtet med det grønne gullet kan bli for gildt om man ikke passer på. Islandshesten er en av flere kalde hesteraser som ikke uten videre kan meske seg ubegrenset med sommergresset. I veterinær Monika Pessl Norheims artikkel kan du lese mer om hvilke konsekvenser det kan få hvis hestene våre blir feite - og har du ikke tilstrekkelig kunnskap om hvordan du kan følge med på hestens hold, kan du få noen gode tips av henne.

Reglene og beskrivelsene for bedømming av islandshest ble laget for ca. 30 år siden. Nå har de gjennomgått en større revisjon, og vi har tatt en prat med avlsleder i FEIF, Inge Kringeland. Vi har også stilt noen spørsmål til ryttere, avlere og kåringsryttere, for å få høre deres tanker om revisjonen.

Stevneklar? Få tips av Tine Sand når du skal style hesten for stevne!

Har du husket å sikre deg et lodd i NIHFs jubileumslotteri? Det har jeg, for jeg vil gjerne være med i trekningen av luksusgevinstene under lokallagsmøtet i november!

Ha en riktig god sommer så lenge! Vi sees på Fjellfestivalen!

28

Optimalt fôr til hesten din

Foto: Shutterstock

Kjære leser

Alle fôrtypene til St. Hippolyt består av førsteklasses råvarer som er dyrket regionalt etter bæredyktige prinsipper.

Skånsom behandling sikrer optimalt fôr til hesten din.

Les mere på www.hippolyt.no

Tel. 934 40 494 · info@hippolyt.no Islandshestforum 3

Lederen har ordet RSK IS NO

RENING FO

NDSHEST LA

-

NIHF -

Even Hedland Leder i Norsk Islandshestforening

Hei godtfolk Vi skriver midten av juni, sommer og er ferietid er i god anmarsj, det er en fantastisk årstid. Norsk Islandshestforening er kommet halvveis i vårt jubileumsår, og vi skal sammen feire hele 50 år som forening.

Jubileumsåret blir slett ikke slik vi hadde håpet og gledet oss til. Det har Covid-19 satt en klar begrensning og stopper for, og en rekke arrangementer er blitt avlyst.

Aktivitetene i Norsk Islandshestforening samt våre lokallag har siden midten av mars vært på sparebluss. Vi har nå snart passert 12-13 uker med restriksjoner og vi har sett at smittetallene, antall innleggelser og antall personer som er i respirator, har gått kraftig ned. Det viser at man gjennom en god dugnad for folkehelsen har skapt en rimelig god kontroll på pandemien og antall syke.

Dessverre har noen gått bort og vi har stor medfølelse med de som er berørt. Samfunnet slippes nå gradvis mer og mer opp, men det betyr likevel at vi fortsatt lever under ganske strenge restriksjoner. Vi må følge og overholde myndighetens krav til restriksjoner og Norges Idrettsforbunds sine klare anbefalinger for aktiviteter. Det er gledelig å se at aktivitetene i lokallagene har startet opp igjen i begrenset omfang og avlsutvalget skal avholde årets første avlsvisning i starten på juli. Vi må samtidig være klar over at åpningen som nå skjer igjen vil føre til økt smittefare og flere nye sykdomstilfeller.

Derfor er det svært viktig at vi overholder og følger regelverket. Så får vi glemme 2020 sesongen så fort som mulig og komme igjen med dobbel styrke i 2021.

Årsmøte i Norsk Islandshestforening

Det første digitale Årsmøte i Norsk Islandshestforening ble avholdt på Teams i Islandshestforum 4

midten av april. Stor takk til deltakerne og ikke minst nestleder Asbjørn Hegstad for god organisering av møtet. Utfordringene rundt koronavirus-pandemien har gjort at vi må tenke nytt og mer digitalt. Årsmøtet forløp veldig greit og jeg er overbevist om at vi i fremtiden kommer til å bruke mye mer digitale plattformer til slike møter. Det er utrolig ressursbesparende og ikke minst tidsbesparende, men vi må ikke slutte å møtes fysisk. Det er viktig for det sosiale, og ikke minst delaktigheten.

Jeg må igjen takke for tillitten og lover å gjøre mitt beste for å lose NIHF skuta gjennom 2020. Det nye styret består av engasjerte og dyktige mennesker og jeg er svært glad for at vi har fått plass flere nye unge styremedlemmer. Det lover godt for fremtiden, i god blanding med erfarne styremedlemmer. Jeg vil herved ønske de nye styremedlemmene Birgitte Lutken og Ingeborg Bjørk Steinsdottir velkommen med på laget. Vi gleder oss veldig til å samarbeide med dere, og dere har begge en god kompetanse rundt fagområdene deres som vil være med på å styrke foreningen vår i fremtiden.

Pinsestevnet i Seljord avlyst

Årets vakreste eventyr i Seljord ble for første gang i stevnets 45 år lange historie avlyst.

Det var med tungt hjerte vi måte gjøre det, men vi hadde ingen valg i så henseende.

Pinsestevnet er etter mitt skjønn et av de aller viktigste arrangementer vi har. Det er mange som har hatt sitt første bekjentskap med islandshest og miljøet rundt der oppe. Vi må gjøre alt for få med oss denne tradisjonen videre i historien. VI planlegger som vanlig Pinsestevne i forbindelse med årets lokallagsmøte i starten på november.

Jubileumslotteriet 2020

Det er gledelig å se at jubileumslotteriet har slått godt an og at det selges lodd som bare det. Om man vil sikre seg en brenn ny hestehenger Cheval Liberté Gold II fra TilhengerNor, tre nye flotte saler fra Skoies AS og reisegavekort fra Global Travel Buisness, er det ennå muligheter til det. Vi er svært glade og takknemlige for dette bidraget fra de tre gode samarbeidspartnerne våre. Loddene er snart utsolgt så dere må bare henge dere på for å få kjøpt lodd. Se informasjon i Islandshestforum og på våre nettsider om loddkjøp. Trekningen er utsatt til årets lokallagsmøte i november.

Fjellfestivalen

Slik alt ligger an i skrivende stund blir årets Fjellfestival i Norsk Islandshestforening gjennomført. Dette er et flott arrangement og jeg håper å se mange av dere på Kvistli.

Barn-, ungdoms- og fritidsutvalget jobber svært godt i samarbeid med gjengen på Kvistli og lokallaget Hlynur om å legge forholdene godt til rette for oss deltakere.

Trenger hesten din påfyll?

Jubileumsfest og lokallagsmøte i november

I og med at sesongen 2020 gikk mer eller mindre i vasken, håper jeg vi ser veldig mange av dere på årets Lokallagsmøte og 50 års jubileumsfesten vi skal ha helgen 7. og 8. november på Clarion Gardermoen hotell. Dette arrangementet er åpent for alle medlemmer i Norsk Islandshestforening.

På lørdag morgen 7. november skal vi også gjennomføre Ekstraordinært Årsmøte for å ta opp noen saker vi valgte å ikke ta i det ordinære digitale årsmøtet. Det gjelder et forslag fra Hrimnir Islandshestforening om å digitalisere Islandshestforum fra og med driftsåret 2021, samt fastsettelse av kontingent for 2021. Dette er et forslag som har vært diskutert mange ganger opp gjennom tidene, og det er nå fint å få en god diskusjon og oppmerksomhet på den saken igjen, samtidig som en gjør en beslutning for hvordan vi vil ha det fremover. Det er en sak som vi vet engasjerer og berører svært mange, og dette igjen er en god grunn til å engasjere seg og komme på denne viktige møtehelgen.

Vi gleder oss til å feire oss selv og jeg vet at festkomiteen med Ine Smebakken i spissen har mye spennende og moro på gang. Vi ses på Gardermoen i november!

Vi i styre og utvalg vil gjøre alt for å tilpasse aktiviteten best mulig utfra forutsetningene og med de pålegg vi må følge. Så la oss bruke denne tiden riktig – hvor smittevern er av første prioritert, samtidig som vi må sørge for at foreningen og lokallagene svier rundt best som de kan. For vi har livets rett, både nå og i fremtiden.

Jeg håper vi kan bygge samhold i denne tiden og bygge en ekstra sterk og god foreningskultur fremover!

God sommer og ferietid!

Med vennlig hilsen Even Hedland Leder i Norsk Islandshestforening

NORGES MEST SOLGTE HESTEFÔR

CHAMPION SPENST er en velsmakende grøt med høyt fiberinnhold.

• Til de dagene hesten trenger ekstra energipåfyll etter harde anstrengelser, eller for å fylle opp væskereservene.

• Skal fôres oppbløtt i minimum samme mengde vann som fôr.

• Fiberrike råvarer gir et skånsomt fôr som trenger lite tilvenningstid.

Champions grønne serie er ikke tilsatt vitaminer og mineraler.

Du kan lese mer om Champion Spenst og de andre Championproduktene i vår brosjyre: tiny.cc/brosjyre

Felleskjøpet Agri – www.felleskjopet.no/champion 5 Felleskjøpet Rogaland Agder –Islandshestforum www.fkra.no/kraftfor/hest

Veterinærspalten Av veterinær Monika Pessl Norheim

Veterinærspalten

Illustrasjonsfoto: Mette Sattrup

– en nøysom hesterase Hvor er fôret?

Noen få år etter at jeg var uteksaminert som veterinær fra Norges Veterinærhøgskole besøkte jeg Island.

Jeg deltok på en hesteveterinærkongress som belyste noen av skadene og sykdommene som kan ramme islandshester. Jeg var heldig og fikk anledning til en ridetur der også. Vi var en stor gjeng hesteveterinærer som kom til stallen i god tid før vi skulle ri flere timer i Islands vakre natur. Da vi kom så vi en flokk på ca 350 hester sammen ute.

Det var tydelig at flokken hadde avklart rang med ro og fred blant alle. Jeg spurte så, hvordan fôres denne flokken?

Stalleier svarte at de fôres ikke, dette er maten, og pekte på bakken som i mine øyne så ut som lava, grus med noen få gresstuster her og der. Der og da forsto

Islandshestforum 6

Noe overvektig hest. Merk fettdepot i nakkeregionen. Fett her kan være sykdomsfremkallende og bidra til betennelser.

Foto: Veterinær og forfatter: Nanna Luthersson

n e t s e h s d Islan

Holdtype 2, altfor mager.

jeg hvorfor mange islandshester ikke tolererer våre norske gressbeiter.

Hesten er steppedyr, ikke egentlig en gresseter

I utgangspunktet er alle hester opprinnelige steppedyr. Skallen og fordøyelsessystemet er beregnet på å ete strå, med rikelig med trevler og lave nivåer karbohydrater, det vil si «sukker». I studier har det vist seg at de gjerne eter 18-20 timer i døgnet dersom fôr er tilgjengelig.

I motsetning til oss mennesker og rovdyr som danner saltsyre i magesekken når vi spiser mat, har hester en kontinuerlig saltsyreproduksjon. Dette betyr at dersom de går for lenge uten tilgang på fôr kan det dannes magesår. Ved eting vil hesten danne store mengder spytt som er basisk og motvirke etseskader fra

Holdtype 1, slik skal ingen hest se ut.

Islandshestforum 7

Veterinærspalten

syreproduksjonen i magesekken. Dette er årsaken til at en ikke kan la hester faste over tid. Det er bedre å velge egnet fôr som de kan tolerere store mengder av uten å bli syke.

Primitive raser

I vårt hestehold er det store raseforskjeller vedrørende behov for mengde fôr og mengde energi. Edle raser som f.eks engelsk fullblods, varmblods ridehest og varmblodstraver vil ofte ikke få dekket energibehovet sitt på beite alene. Mange av disse vil trenge ekstra med kraftfôr som energitilskudd daglig skal de holde vekten sin. Avlshopper med føll ved foten, åringer og toåringer i vekst vil også kreve det vi kaller godt beite siden de har stort behov for energi. Primitive hesteraser som f.eks norsk fjording, islandshest, nordlandshest og shetlandsponni er det vi kaller nøysomme raser med lavere behov for energi. Det er flere årsaker til denne forskjellen. En er at de tygger grovforet oftere slik at det deles opp i mindre biter og blir lettere fordøyet og tatt opp. En annen årsak er at de har mer underhudsfett som isolerer dem bedre

Veterinærspalten

mot kulde. Da forbruker de færre kalorier ved kaldt vær enn hester med mindre underhudsfett. Samtidig ser vi at det vi kaller primitive raser er mer disponert for fedmeproblematikk med mange uheldige mulige konsekvenser. Fedme hos hest kan øke belastningen på ledd, skjellett og muskler. I tillegg kan en få metabolske sykdommer som f.eks Cushing / PPID, forfangenhet og andre stoffskifterelaterte sykdommer. På en enkel måte kan en si at enkelte hesteraser har en form for sukkersyke, eller er sukkerintolerante . De kan bli syke av for høye nivåer sukker i fôret sitt, og de kan bli syke dersom de er for overvektige. Det må enhver hesteeier sørge for å unngå.

Lær deg holdvurdering for å kunne justere fôringen utifra holdet

Det aller viktigste enhver hesteeier bør kunne for å fôre optimalt, er å kunne vurdere holdet til hesten. Og dersom du ikke har denne kompetansen, be om hjelp fra hesteveterinær eller annen kompetent person. Det finnes flere ulike skalaer en kan bruke. En vanlig skala er fra 1 til 10 der 1 og 2 er så avmagret at hesten er i ferd med å dø av avmagring og der holdtype 9 og 10 er ekstrem fedme . En har ulike ønsker vedrørende optimalt hold hos ulike typer

hest ut ifra bruken. Avlshopper ønsker en er i godt hold, det vil si holdtype 5-6.

Mens konkurraranse hester ønsker en gjerne er i holdtype 4-5. Et tips jeg leste i en artikkel informerer om at en kan bruke en snor rundt buken på hesten sin like bak frambeina. Sett av et merke. Dersom hesten legger på seg kan man følge med på om snoren blir « for kort» etter en tid.

En kan måle hesten f.eks hver 14. dag for å evaluere holdet, for å kunne justere fôringen korrekt.

Når er gress « farlig»?

Hva slags vegetasjon beite inneholder er av betydning på om nivået karbohydrater er høyt eller ikke. Og om våren når det er kaldere enn 12 grader lagrer plantene store nivåer karbohydrater. Når det er varmt i været, for eksempel mer enn 20 grader, vokser plantene mye og nivået karbohydrater er dermed mye lavere.

En bør derfor være restriktiv med å la islandshester komme på gressbeite tidlig på våren og heller la de være mer på beite i varmt sommervær. De som er overvektige bør heller få gå på skogsbeite. Eller på et område uten gress og heller få egnet grovfôr tilpasset dem. Har hesten påvist sykdom som forfangenhet eller PPID bør en få hjelp av veterinær til optimal fôring.

Primitive hesteraser som nordlandshest, fjording og shetlandsponni, foruten islandshest, er det vi kaller nøysomme raser med lavere behov for energi.

En grovforanalyse kan være nyttig for å få vite sukkerinnholdet i høyet. Er det for høyt, kan en bløtlegge høyet i vann noen timer før det fôres for å få redusert mengde karbohydrater.

Gressmaske?

I utgangspunket mener jeg personlig at en ikke bør benytte gressmaske. Risikoen for feil tilpasset utstyr med påfølgende sårskader har jeg sett for ofte. Men jeg må innrømme at jeg har sett tilfeller der gressmasken har reddet livet til forfangne hester, så jeg velger å nevne maske som et mulig tiltak for å redusere matinntaket til glupske individer som må begrenses. I mine øyne er det bedre å heller velge skogsbeite framfor gressbeite for å ivareta dyrevelferden.

Færre timer på beite per dag

Noen hester som er overvektige bør kanskje ikke gå på beite døgnet rundt, men heller settes inn for eksempel kl 17-08 for ikke å ete 18 timer i døgnet. Så kan de heller fôres med egnet grovfôr inne kveldstid. Du kan få kjøpt en fôringskasse som du kan sette i et hjørne i boksen for å forlenge etetiden på høyet. Finmasket høynett kan være uheldig for luftveiene. Hester er skapt for å ete med hodet ned, fra bakkenivå.

Beite er bra

Såfremt en sørger for å ivareta dyrevelferden på en god måte, er det å være en periode på beite gunstig helsemessig for de aller fleste hestene. De er flokkdyr, og såfremt flokken har avklart rang og individene er gode venner, er det trivelig for dem å være flere sammen. Det er viktig å se til at samtlige hester har adgang til både le og til en eller helst flere gode vannkilder for at alle skal kunne drikke nok.

Med en snor rundt buken rett bak frambeina kan du måle holdet til hesten. Sett et merke på snoren og gjenta med samme snor etter et par uker. Da ser du eventuelle endringer i holdet.

KAN DU VURDERE HOLDET TIL HESTEN? Det aller viktigste enhver hesteeier bør kunne for å fôre optimalt, er å kunne vurdere holdet til hesten. Og dersom du ikke har denne kompetansen, be om hjelp fra hesteveterinær eller annen kompetent person.

Islandshestforum 8

Islandshestforum 9

Nytt på nett

Nytt på nett

Ta norgesferie i år, og gjerne på ryggen til en islandshest! Som her, på tur med Dyrhaug Ridesenter (foto: Geir Horndalen)

RIDESKOLER MED ISLANDSHEST

Ferie i Norge I tidligere numre av Islandshestforum har vi omtalt rideferie på Island og i Danmark.

I år vil mange velge Norge som sitt ferieland.

Det tok vi konsekvensen av, og i en serie over flere dager har vi presentert tilbydere av rideferie i Norge på nihf.no. Å oppleve den norske fjellheimen fra

hesteryggen kan være både eksotisk, utforedende og balsam for sjel og legeme. Å oppdage nye landskap fra hesteryggen i trivelig selskap og i trygge rammer, kan bli en uforglemmelig opplevelse. Og kanskje nettopp sommeren 2020 er et godt tidspunkt å velge norgesferie på.

Det finnes både dagsturer og flere-dagers

turer å velge mellom. På bakgrunn av hva vi fant på internett, har vi invitert tilbydere av rideturer på islandshest til å presentere sine spesialiteter for våre medlemmer.

Vi har også bedt dem informere om sine smitteverntiltak. Vi fikk en rekke gode tilbud som du finner på nihf.no.

På bakgrunn av et ønske om å publisere en oversikt over landets rideskoler med islandshest, inviterte vi driftere av rideskoler til å melde seg med kontaktinfo. En oversikt er nå publisert på nihf.no. Det er viktig å opplyse om at NIHF ikke innestår for kvaliteten på rideskolene. Dersom du er drifter av en rideskole som ikke er kommet med i oversikten, ber vi deg sende informasjon til msattrup@icloud.com. Som det fremkommer av oversikten, har vi ikke komplett kontaktinfo til alle rideskolene. Vi oppfordrer igjen driftere av rideskole med islandshest om å sende oss komplett informasjon.

Informasjon fra Stambokkontoret Stambokfører Nils Ole Gilde ber om at alle tar en oversikt over sine hester og innrapporterer nødvendige endringer til stambokkontoret. Det gjelder informasjon om hester som er døde, kastrerte hester og innrapportering av importerte hester til Norge.

Islandshestforum 10

HINGSTEKATALOG NIHF v/Avlsutvalget har nå utarbeidet en mal for hingstekatalog på grunnlag av oversikten over godkjente avlshingster. I hingstekatalogen vil det være bilde av hingsten, samt opplysninger om foreldre, blup, og kontaktinfo til eier. Både hingsten og foreldrene er oppført med klikkbart ID-nummer som er linket mot WorldFengur. Hingsteeier har også anledning til å linke til egen hjemmeside fra hingstekatalogen.

Alle eiere av godkjent avlshingst oppfordres til å sende foto og kontaktinfo, samt eventuelt link til hjemmeside, til msattrup@icloud.com.

Islandshestforum 11

Transport av hest

Transport av hest

På de lettere hestebilene står hestene med hodet fra kjøreretningen. Forskning viser at de trives bedre den veien enn med hodet framover, opplyser Leiv O. Barlaup, forhandler for Tilhenger Nor.

Hestebil eller henger?

Det finnes mange måter å frakte hest på, fra de mest pompøse hestebiler med living, via enklere hestebiler som kan kjøres med B-lappen, til hengere for et par eller flere hester. Mulighetene er mange, noe for enhver smak og lommebok.

Vi har snakket med et par forhandlere av hestebiler og hengere om fordeler og ulemper med de forskjellige transportmidlene. Forhandler Erik Sommer fra firma med samme navn, har erfaring fra tidligere virke som hestetransportør: – En klar fordel med hestebil, er hastigheten. Du kan kjøre hurtigere med hestebil enn med bil og henger. Hestebilen har ingen sperre på 80 km/t. Du kan for eksempel kjøre gjennom Danmark helt lovlig i langt høyere hastighet. Hestebil kan også være en fordel på vinterføre, hvor du unngår faren det er å få sleng på en henger.

Og så slipper du ryggeproblematikken.

Mange synes det er vanskelig å rygge med henger.

Men at hesten står bedre på bil enn på henger, mener Sommer er en myte: – Hesten står så godt som sjåføren kjører.

Islandshestforum 12

Pris

I spørsmål om pris, kommer hengeren best ut: – Henger er en mye rimeligere investering, sier han, og nevner flere praktiske fordeler: – Da trenger du heller ikke ha flere kjøretøy. Du kan ha en bil som trekker hengeren, den samme bil du også bruker i det daglige, og på stevneplassen kan du bruke bilen uavhengig av hengeren.

Hestehengeren krever dyregodkjenning hvert tredje år, mens hestebilen må vises hvert annet år, opplyser Sommer videre, og minner om at du også kan bruke hestehengeren til mye annet enn å frakte hest: – Den har stor lastekapasitet, er solid bygget og du får med deg mye vekt, til en rimelig pris.

En hestehenger er det rimeligste alternativet for transportmiddel når man skal frakte hesten, og slett ikke det dårligste, ifølge forhandler Erik Sommer.

Hva ville hesten velge?

Leiv O. Barlaup, Tilhenger Nor, er ikke i tvil: – Det foreligger forskning som forteller at hesten foretrekker å stå skråstilt med bakenden i kjøreretningen. Jeg har gjort den samme erfaringen selv da jeg lot hesten velge. Derfor er jeg ikke i tvil om at de står best i en stor, stabil hestebil hvor de står skråstilt med hodet fra kjøreretningen.

Dernest mener jeg henger med skråstilt oppstilling er å foretrekke som valg nummer to. Mindre hestebil med hesten stilt med hodet bakover har et høyt tyngepunkt, men jeg tror hesten likevel vil foretrekke den framfor henger hvor de står med hodet i kjøreretningen.

Etter turen

– Ikke alle hester tisser på transport. Det er derfor viktig er at du setter hesten på boks når du kommer fram, lar den tisse og drikke litt, for deretter å ta den ut og leie den, sier Sommer, som også viser til at man må sette seg inn i forskriftene for hvor lenge hesten kan stå på transporten.

Proff hestetransportør

For å transportere hester profesjonelt, er transportørkurs obligatorisk. I forhold til krav fra Mattilsynet gir bestått eksamen godkjenning for transport i næringsøyemed.

Tidligere har dette kurset blitt avholdt over en hel dag på Starum, men nå har Norsk Hestesenter utviklet et nettkurs som er godkjent av Mattilsynet. Du finner mer informasjon om dette på nhest.no.

Islandshestforum 13

Transport av hest

Transport av hest

Tekst og foto: Mette Sattrup

Den hyppigste feilen på hestehengere er lys og bremser, sier Inspektør Tom Gunnestad hos Statens Vegvesen på Billingstad.

Høynettet må festes så hesten ikke kan sette seg fast i det.

KRAV TIL HESTETRANSPORT

Krav

til hengeren Feil på lys og bremser er det som feller flest hengere når de kommer til kontroll. Det forteller Tom Gunnestad, som daglig sjekker hestehengere i sin jobb som inspektør hos Statens Vegvesen.

Lysene må sjekkes før du starter kjøreturen med hest på hengeren.

Islandshestforum 14

– Vi ser ofte feil på bremser. Noen er utslitt, mens andre hengere har «stått seg ihjel». Vaiere og bremseoverføringer kan sette seg fast når hengeren ikke blir brukt. Om vinteren er det dessuten

smart ikke å bruke håndbrekk mer enn nødvendig, sier Gunnestad.

Han anbefaler også grundig og regelmessig rengjøring av hengeren: – Å fjerne urin, er viktig. Hengere som

På Norge Rytterforbunds nettsider rytter. no kan du få gode råd om transport av hest.

Der står det blant annet at bestemmelser om transport av dyr er gitt i to forskrifter under Dyrevelferdsloven. Mattilsynet har laget en egen artikkel om emnet på sine hjemmesider: ”Hvilke regler gjelder for transport av hest?”.

Bestemmelser om transport av hest er fastsatt i forskrifter for levende dyr, som er hjemlet i dyrevernloven. Forskriften er under stadig oppdatering, blant annet som følge av EØS-avtalen. Mattilsynet er håndhevende myndighet. Dette er en omfattende forskrift, og den omhandler ulike sider ved transportering av dyr generelt og hest spesielt.

Noen viktige punkter: 1 Transportmiddelet må være tilpasset transport av hest, og hesten må være beskyttet mot kulde og varme, og mot å skade seg. God ventilasjon er viktig.

2 Transportmiddelet må være tydelig merket med for eksempel ”Dyretransport” eller ”Hestetransport” for å angi at det kan inneholde levende dyr 3 Gulvet i transporten skal være helt og ikke glatt og det skal benyttes strø 4 Ved næringsmessig transport må sjåføren ha eget kompetansebevis. Ved næringsmessig transport der reisen varer mer enn åtte timer, gjelder ekstra krav til transportmiddelet, til fôring og vanning og til pauser.

5 Hesten må få mulighet til å drikke med jevne mellomrom 6 Høydrektige hopper og nyfødte føll skal ikke transporteres innenfor 35 dager før/etter følling.

Kilde: rytter.no Islandshestforum 15

Fukt kan ødelegge bunnplaten i hengeren. Vipp derfor opp gummimatten og la bunnen tørke mellom hver transport, anbefaler Gunnestad.

til transport av hest, som for eksempel polstring av bom innvendig, lys innvendig, merking utvendig som hestetransport, sklisikker innlastingslem, med mer.

Vinterkjøring er dårlig vedlikeholdt får skader i gulvet, særlig hengere uten aluminiumsbunn. Fjern fuktig flis hver gang du har brukt hengeren, oppfordrer han, og røper at bunnen i hengeren er under lupen hos Biltilsynet: – Det er det verste som kan skje, at gulvet svikter.

Gunnestad skiller på den tekniske og den dyrevelferdsmessige siden av hengerkjøring med hest: – Den tekniske kontrollen, bremser og lys, utføres hos Biltilsynet. Men dyregodkjenning er det Mattilsynet som står for, at hengeren tilfredsstiller kravene

Bil og henger skal være riktig utstyrt, og skodd med vinterdekk om vinteren.

– Vi snakker om piggdekk eller M+Smerket dekk. På hengeren må alle dekkene samsvare, men det er ikke krav til samkjøring med bilen. Det vil si at du kan ha piggdekk på bilen, mens du har piggfrie vinterdekk på hengeren, avslutter Gunnestad.

DSHEST AN

RENING FO

RSK IS L NO

Transport av hest

Norsk Islandshestforening inviterer til

Lokallagsmøte 7. - 8. november på

Clarion Hotel & Congress Oslo Airport

Stall Kubberød AS, Tronvikveien 64, 1519 Moss • www.stallkubberod.no

Din leverandør til hestesport og –anlegg STALLINNREDNING

GJERDER

GUMMI MATTER

STALLUTSTYR

Andreas Rumann

Øyvind Fossum oyvind@stallkubberod.no 90 75 49 52 Linda Vestby linda@stallkubberod.no 91 19 28 53 Islandshestforum 16

I forkant av lokallagsmøtet innkalles det til Ekstraordinært årsmøte.

Egen innkalling legges ut på hjemmesiden nihf.no Lørdag kveld kl.19.00 vil det bli gedigen 50-års Jubileumsmiddag med prisutdelinger. Det vil deles ut priser til Årets lokallag, Årets ildsjel og Årets ambassadør, I tillegg vil det deles ut priser i sport og avl.

Kl.16.30 Foredrag «Bruken av sosiale medier i idrettslag» med Eirik Tomter Kl.17.30 Avslutning for dagen Kl.19.00 Jubileumsmiddag med utdeling av priser

Program Lokallagsmøte 2020

Søndag 8. november

Lørdag 7. november: K.10.00 Ekstraordinært årsmøte Kl.11.00 Velkommen ved leder Even Hedland Kl.11.15 Orientering fra styret og utvalg Kl.12.00 Pinsestevnet 2021 Kl.13.00 Lunsj Kl.14.00 Miniseminar med utvalgene – Sport, BUF, DU og Avl Kl.15.30 Oppsummering av miniseminarene i plenum, stevnestrukturen, terminlisten med mer.

Kl.10.00 Overgang til KlubbAdmin.

Medlemsregistrering, rapportering osv.

Kl.10.30 Lokalklubber forteller «Hva de er gode på» Kl.11.30 Foredrag Kl.12.3 Fjellfestivalen – bilder fra årets Fjellfestival og framlegg planer for 2021 Kl.13.00 Slutt Påmelding vil legges ut på Sporti.no www.sporti.dk/ridesport

Islandshestforum 17

Transport av hest

Transport av hest

Tekst og foto: Mette Sattrup

Kontorsjef Bjørn Eng ved Biltilsynet i Asker og Bærum maner til forsiktighet når du kjører med henger på vinterføre.

Hengerlappen For å kjøre lovlig med henger, må du ha «hengerlappen», det vil si at du må ha gjennomført og bestått den aktuelle opplæringen og ha B96 eller BE påført i sertifikatet.

F

or å få førerkort klasse BE, kreves oppkjøring i tillegg til teorikurs.

Vi besøkte Biltilsynet i Asker og Bærum og spurte hva folk sliter mest med ved oppkjøring med

henger.

– Kontroll av hengeren før kjøring er en utfordring for mange, spesielt kontroll av bremser og lys. Noen glemmer det,

Stikkord for kjøring med henger: SJEKK BREMSER, LYS OG LAST PLANLEGG KJØRINGEN BRUK SPEILET Islandshestforum 18

og ikke alle ser viktigheten av det. Andre har for dårlig trening i rygging. Det er nødvendig å kunne rygge, ikke bare for å snu, men du kan komme på en smal vei og møte et stort vogntog. Da er det greit å kunne komme mer enn to meter bakover, sier Bjørn Eng, kontorsjef ved Statens Vegvesen.

Planlegging

Kjøring med en tung henger stiller helt andre krav til kjøringen enn når man kjører uten. Det krever først og fremst planlegging inn mot kryss og planlegging for videre kjøring, forklarer Eng: – Du må i større grad planlegge nedbremsing, tilnærming og prøve å Islandshestforum 19

Transport av hest

Vi sender over hele landet!

lese trafikkbildet i et videre perspektiv.

Det er tungt å starte igjen etter full stans. Å beholde bevegelsesenergien i bilen gir bedre flyt, noe som er bra for hesten, og det handler også om miljøhensyn og forbruk av drivstoff. Vi ser dessverre ofte, noen få timer etter at folk har fått BE i sertifikatet, så blir det personbilkjøring, uten tanke på at man har med seg en stor henger, sukker Eng. Han sier videre at en hjelpemann kan være veldig nyttig når du kjører med henger. Under oppkjøringen må du også vite hvordan du bruker hjelpemannen: – Vedkommende bør ha god oversikt over hele krysset eller det aktuelle området, og det må være god kommunikasjon mellom den som rygger og hjelpemannen. For eksempel er det lurt å ha vinduet nede, slik at de kan kommunisere.

Bruk speilet

Under kjøring er det viktig at du har kontroll på hengeren. I møte med større kjøretøy kan det bli trangt om plassen. Da

B 96 OG BE-LAPPEN B 96 19. januar 2013 ble koden 96 (klasse B 96) innført. Den gir deg rett til å føre vogntog (bil + tilhenger) med samlet tillatt totalvekt som er 750 kg høyere enn vogntogvekten på 3500 kg for ren klasse B, dvs. vogntogvekt inntil 4250 kg for klasse B 96 etter å ha gjennomført minst 7 timers obligatorisk opplæring på en trafikkskole eller hos en kursarrangør. Det kreves ingen førerprøve.

BE Denne klassen gjelder trekking av tilhenger med tillatt totalvekt over 750 kg og som man ikke kan trekke med ren klasse B eller klasse B 96. Tok du klasse BE 19. januar 2013 eller senere, skal tilhengerens tillatte totalvekt være høyst 3500 kg. Er tilhengerens tillatte totalvekt over 3500 kg, må du ha førerkort i klasse C1E selv om bilen «tilhører» klasse B. Husk: Tilhengeren må ikke være tyngre enn det bilen tåler å trekke. Alle nødvendige opplysninger finnes i bilens vognkort og hengerens vognkort.

Usikker på hva du kan trekke med bilen din?

Sjekk tilhengerkalkulator på vegvesen.no!

Islandshestforum 20

Bruk speilet i svinger for å få oversikt over trafikken bak deg.

bør du følge med i speilet og ha så god kontroll på hengeren at du vet hvor langt ut du kan legge den, holde deg rolig og være trygg i møtet, sier Eng, og legger til: – Når du har passert, kaster du et blikk i venstre og høyre speil og ser at alt er ok.

Det krever en del speiljobbing å kjøre med henger.

Under kjøring med hest på hengeren tilsier hensynet til hesten at du kjører i et betydelig langsommere tempo og langt mer forsiktig enn når du kjører uten henger. Dette kan skape irritasjon hos dine medtrafikanter. Derfor er det viktig at du regelmessig slipper forbi trafikken som måtte hope seg opp etter deg for å unngå farlige situasjoner med forbikjøring. I den

anledning er speilet en god informant: – Bruk speilet i svinger, da får du et godt overblikk over trafikken bak deg, sier Eng. Vinteren nærmer seg, og glattkjøring med henger krever ekstra oppmerksomhet. For eksempel må du være særdeles oppmerksom ved kjøring i nedoverbakke mot sving.

– Om bilen er i svingen og hengeren ikke har påbegynt å svinge når du bremser på glatt underlag, kan hengeren fortsette rett fram og trekke bilen rundt. Det er også verdt å merke seg at hesten har et høyt tyngdepunkt, og sette seg inn i konsekvensen av det, sier Eng. Men viktigst av alt: Husk å sjekke bremser, lys og last!

Kampanje Dieseltanker 1350 Liter Diesel kr 12 790,- - 2500 Liter Diesel kr 17 999,-- 6000 Liter Diesel kr 45 150,- eks mva.

Alle har doble vegger, pumpe, filter og aut.pistol.

Nettbutikk www.xl-tank.no

Islandshestforum 21

Vårmesterskap i korona-tider

Speaker Birgitte Helena Lütken, hadde sammen med resten av sekretariatet god utsikt over ovalbanen.

Sola stråler over stevneplassen på Traut i Svarstad pinseaften.

Endelig kan to- og firbeinte møtes til dyst.

Etter måneder med stevnestopp, er det deilig å se gleden over å være i gang igjen.

Vårmesterskap i korona-tider Islandshestforum 22

Stevneledelsen gjorde en formidabel innsats. Nå håper de på å nye tider som gjør det enklere for klubbene å arrangere stevner, hvor de kan åpne for større antall startende. F.v.: Leder i Arvakur, Anette Brandsgård Skaug, stevneleder Laila Aakre, samt ansvarlig for innsjekk og kveer, Heidi Bekkvang.

S

tevnearrangører må i disse korona-tider følge strenge smittervernregler, og det medførte blant annet registrering av både av hester og mennesker for at de til enhver tid skulle vite hvor mange personer det var inne på stevneområde. Dette for å unngå at ikke antall personer skulle overstiges med 50 personer.

– Vi fikk starttidspunkt og måtte reise hjem umiddelbart etter vi var ferdig med å ri, slik at neste pulje kunne komme. Vi fikk god forklaring på smittevern under stevnet, og da vi reiste måtte vi blant

Elin Hvaal, 76, har vært med i Arvakur fra starten, rir fortsatt nesten hver dag, og stiller først på stevneplassen hver gang Arvakur har stevne.

annet sprite håndtakene på paddocken til neste som skulle komme, forteller eliterytter Mona Fjeld, som hadde tatt turen til Svarstad for å konkurrere.

Avviklingen av konkurransene er preget av korona-tider, og det ble derfor ikke finalerunder for eliterytteren eller de andre denne dagen.

– Det går helt fint å ikke ri finale, vi fikk testet formen etter vinterens trening og jeg var veldig fornøyd med Vinur.

Premieringen blir også håndtert annerledes i disse tider. Det er ingen premieutdeling på stevneplassen, sløyfer

Korona har gitt en veldig spesiell tid. Nå blir fokuset på videre trening og vi ser frem til neste stevnesesong Islandshestforum 23

Vårmesterskap i korona-tider

Vårmesterskap i korona-tider

Perla og Kelly på oppvarmingsbanen.

og premier blir sendt til vinnerne etter at stevnet er over.

Mona er en av dem som vil få premie i posten. Hun vant tøltklassen T1 med sin egenavlede Vinur fra Fjeld.

– Korona har gitt en veldig spesiell tid, og nå blir fokuset på videre trening og vi ser frem til neste stevnesesong, avslutter Mona.

Elin i kiosken

I koisken på stevneplassen møtes jeg av et lunt smil. Elin Hvaal, primus motor og en av initiativtakerne til lokallaget Arvakur, er på plass, og som alltid først ute.

– Jeg var her klokka sju i morges. Må jo det. Jeg er alltid tidlig ute. Ingen kommer før meg på stevneplassen. Det er alltid noe som skal gjøres, og jeg kjenner godt til alt fordi jeg både har vært med og arrangert og startet stevne selv i mange. Men jeg kom aldri over 5’ern. Er nok ikke den gode ryttern. Men jeg synes det er kjempegøy!

Og nå koser jeg meg som turrytter, gammel dame på tur, ler hun.

76-åringen rir ikke konkurranse lenger, men rir stort sett hver dag. Hun har egen hest, men selv om hun bor på småbruk, synes hun det er greit å ha hesten hos datteren sin, dagens stevneleder, Laila Aakre: – Det er forskjellige ting som gjør at det er greit å ha en som kan ta ansvar for hesten når formen ikke er på topp.

Elin hadde ikke hatt islandshest lenge da hun var med på å starte Arvakur i 1999.

Tidligere hadde hun drevet med stor hest og travere.

– Det var bare en tilfeldighet at jeg kom

Smittevernbegrensningen på 50 personer til stede, ble den største utfordringen Islandshestforum 24

inn på islandshest. Det var fordi jeg ble så lei av å sitte og se rompa på traverne, måtte ha noe jeg kunne komme ut i skogen med. Da så jeg et program med islandshest på TV og tenkte - det der vil jeg prøve! Og så ble det det. Da måtte jeg stå på venteliste hos Lillemor Bøtker for å få min første islandshest på midten av 90-tallet. Siden har det blitt islandshest.

Men jeg har aldri hatt mer enn en om gangen, så skiller meg litt ut fra andre, ler hun, og legger til at hun er med på alle stevner, og selv om hun ikke lenger er ikke med i styret, liker hun å styre og stelle.

Hesten er helse for Elin. En periode måtte hun tilbringe mye tid på sykehus, men så snart hun var hjemme i helgene måtte hun ri. Dette imponerte legene stort.

Elin ler: – Men det er jo det som holder meg oppe. Ellers hadde jeg sittet i stressless’en. Når du er godt voksen og har holdt på med hest siden du var liten, er det vanskelig å finne en ny hobby. Du må bare holde på med hest så lenge du kan gå, så lenge du kan komme på hesten. Og det er like spennende hver dag. Jeg er glad for å stå på en krakk, for både hestens og salens skyld. Men jeg må prøve hver dag, kommer jeg opp i dag? Det henger sammen med at når jeg rir i skogen er det mange bakker, og jeg liker å gå på egne ben nedover. Da må jeg vite at jeg kommer opp igjen så jeg slipper å gå helt hjem. Det er gøy med islandshest. Hadde jeg visst om islandshesten tidligere, hadde jeg ikke drevet med noen annen hest. Og tenk, jeg bodde i mange år i et område med mange islandshester, men jeg syntes de var noen dotter, og jeg skjønte ikke hva de brukte dem til. Kjempesynd. Men sånn er det, sukker Elin.

– Mange kjøper hest med feil størrelse. Kjøper du en islandshest kan du ha den fra du er barn til du er 100! De er ikke så store, samtidig som de kan bære vekt.

Fra kiosken har Elin fin utsikt over ovalbanen. Hun minnes starten, den gangen Arvakur var på Jarlsberg: – Da lagde vi bane i svingene, med dumper og høl, der hadde vi konkurranser. Det var sånn det begynte. Første klubbmesterskapet var på en parkeringsplass. Det var stor motstand mot å legge banen her i Svarstad. Folk ville ha den mer sentralt i Vestfold. Men vi visste jo ikke hvordan vi skulle få det til økonomisk. I dag er det sønnen som driver gården her hvor stevneplassen ligger, og det er grunnerierne her som har hjulpet oss. Vi

Utsjekk av ekvipasjer som er ferdige for dagen. Arrangørene hadde til enhver tid oversikt over hvem som befant seg inne på stevneplassen.

Mona og Vinur fra Fjell sikret seg førsteplassen i T1 under Vårmesterskapet til Arvakur.

leier grunnen, men eier alt som står her. Alt er laget på dugnad.

Vi er så heldig at vi har så mange flinke menn i klubben vår. De har redskap og kunnskap, det er helt fantastisk. Vi er fortsatt ikke helt ferdig med anlegget, banen er ikke ferdig dosert, og så ønsker vi oss et passpor. Den gangen da banen ble anlagt var ikke pass så attraktivt, men det er blitt mye mer av det. Vi må ta litt av skogen for å få det til, sånn er det, avslutter Elin med et smil, og er klar for neste kunde i kiosken.

Kelly fra Harestua er på pinseferie i Svarstad og bor hos Malin som hun er blitt kjent med gjennom islandshestmiljøet. Kelly forteller at det i dag er andre eller tredje gang hun rir et stevne. Hun og Perla skal starte i T7 og V5, og hun gleder seg.

Vel gjennomført

Stevneleder Laila Aakre hadde en stor oppgave foran seg da de satte igang med planleggingen av Vårmesterskapet under korona-pandemien. Men tilbakemeldingene etter stevnet bekrefter at oppgaven ble løst på best tenkelige måte: – Jeg tror, etter alle tilbakemeldinger både under og etter stevnet, at ikke kunne være mer fornøyde. Det var selvsagt en logistikk som vi var litt spent på, og om folk ville ta hensyn og forstå at de faktisk Islandshestforum 25

Vårmesterskap i korona-tider

VINN

Jubileumslotteriet

Stemningen på plassen var god, selv uten publikum.

Stevneledelsen hadde på forhånd sendt e-post til alle medlemmene for å si ifra at de ikke kunne ha publikum. – Alle aksepterte det, men det er trist, sier stevnelederen.

ikke kunne være igjen på området når de hadde ridd. Men alle var veldig flinke, gjorde som de skulle gjøre, ryddet opp etter seg, så alt i alt gikk stevnet i seg selv over all forventning. Vi var også spent på om tidene ville holde stikk, og hvor mye galt kan det bli hvis det plutselig skjærer seg. Alle kom når de skulle og fulgte tidene sine. Programmet gikk mer eller mindre etter planen, vi hadde et par forsinkelser som vi tok igjen ved å korte ned på pause - hadde satt av to ganger 10 minutter til slikt.

Dommerne var fornøyde. De syntes det var en spesiell måte å ha stevne på, siden vi blandet klassene. Det var på en måte ikke en hel gjeng med for eksempel V1, men blandet V1 og T2 og tølten, to red V1 etter hverandre, og to red T2. Vi prøvde å samle litt de som kom sammen.

Smittevernbegrensningen på 50 personer til stede, ble den største utfordringen for arrangørene.

Stevnelederen skryter av Heidi Bekkvang som tok ansvaret for dette: – Heidi gjorde en kjempejobb. Det var en stor utfordring å få alle startende med de personene de skulle ha med seg inn uten å overstige totalt antall.

Heidi hadde den første innsjekken og paddockene. Du skal ha tunga rett i munn når det er flere utskifting av hest samme Islandshestforum 26

DSHEST AN

RENING FO

RSK IS L NO

fantastisk flrotte premie

NIHF 50 år

Dommerne klarte seg uten skriver. Det var til god hjelp for arrangørene som hadde en begrensning på 50 personer tilstede samtidig på stevneplassen.

dag. Paddocken du gir til nestemann må være ledig. All ære til Heidi for dette.

Reglene i forhold til anti-bac og rengjøring var nesten enklere å følge opp, sier Laila.

Til tross for strenge rutiner, ble stevnet avviklet innenfor tidsrammen: – Vi hadde 53 starter og var ferdig kl. 1800.

Hver rytter hadde fått klokkeslett for sin start.

At interessen for stevner nå er stor, er det ingen tvil om: – Vi stengte på 43 deltakere og satte opp venteliste, og måtte til til slutt stenge den også. Hvor mange det hadde kunnet bli, det vet vi ikke, sier Laila, og forteller at de akkurat har hatt en runde på om de skal ha et stevne til.

– Men det er snart ferie, og vi er hele tiden avhengig av at dugnadsgjengen stiller

opp. Vi kunne ikke gjort dette hvis ikke alle stilte opp som de gjorde.

Med begrenset antall tilstedeværende fikk arrangørene i siste liten organisert livesending og ticker.icetest med start/ resultatliste.

– Det var vi glad for at vi fikk til, vi trodde ikke det var mulig, men det var det. Med i alt ca. 550 seere på det meste, er livesending noe vi gjerne prøve vil prøve oss mer på. Det var gøy, og fikk god tilbakemelding på at vi hadde satt opp TV, avslutter Laila Aakre, stevneleder under Arvakurs Vårmesterkap.

Jeg vil si tusen takk til alle som har stilt opp, være seg speaker, dommere, dugnadsgjengen og selvfølgelig alle ryttere som tok turen til oss, avslutter Laila Aakre, stevneleder under Arvakurs Vårmesterkap 2020.

Premiene du kan vinne i dette flotte lotteriet er: En Cheval hestehenger, listepris kr. 90 000,-, Tre saler til samlet verdi kr. 75 000, To reisegavekort til en samlet verdi av kr. 10 000,Inntektene fra lotteriet deles likt mellom landslag og Fjellfestivalen.

Dette for at både sport og bredde skal få midler til å støtte viktige prosjekter.

Elite- og U23-laget står for loddsalget.

Vi oppfordrer lokallagene til å kjøpe en bok!

Elitelagsryttere, lokallag, utvalgsmedlemmer, styremedlemmer og andre kan kontaktes for å få kjøpt lodd.

Trekning skjer under Lokallagsmøtet 7. - 8. november 2020 Vi takker våre sponsorer som har gjort dette lotteriet mulig.

Avl er for alle

Avl er for alle

Det kan være krevende å være avlshoppe. Venus fra Skog e. Þjarkur frá Kjarri u. Þyrla fra Hólum tar seg en hvil mens føllet etter Øggur fra Kringeland tar seg en melkeslurp.

19 år gamle Katla fra Holtsmúla 1 kikker noe avmålt bort på sjarmerende Komet fra Skog.

Presentasjon avslutvalget Thomas Larsen Daglig virke: Jobber på Stall Myra i Mjøndalen. Driver trening, salg og instruksjon.

Hingsteføllet Brilliant u. ímynd fra Lian e. Glær fra Dalbæ tilhører Ingeborgs bror Tor.

“Avlsmantra”: Jeg er opptatt av at hestene skal ha et godt lynne. Jeg ser til stammen og hvordan hestene har prestert ellers når jeg velger kombinasjoner av hoppe og hingst.

Avl er for alle Ingeborg Bjørk Steinsdottir er fersk avlsleder, men avl av islandshest har alltid vært en del av livet hennes.

– Syns du det er greit at jeg kommer og skriver denne saken da?

Spørsmålet kommer fra undertegnede, og er rettet til Ingeborg. For det er ingen vits i å prøve å stikke under stol at jeg kjenner Ingeborg fra før, og også sitter i avlsutvalget sammen med henne. Leserne er herved informert om at både avlsleder og redaktør Mette har godkjent min tur til Folldal.

Islandshestforum 28

For det er i Folldal vi finner Ingeborg i dag. Hun er vokst opp på Lian gård på Tynset, har rideinstruktørutdannelse fra Holar på Island og de siste årene har hun drevet Stall Skog sammen med forloveden Kristin Elise Andersen og Ingeborgs bror Tor Steinsson Sorknes.

– Hest har vært hverdagen min siden jeg var liten. Faren min, Stein Sorknes, har avlet islandshester på Lian siden tidlig på 80-tallet. Både Tor og jeg har lært mye av å være en del av det, forteller Ingeborg.

Gjennom årene har hun i hovedsak vært konkurranserytter og instruktør, men særlig etter at hun traff Kristin Elise har interessen for avl økt.

– Jeg må innrømme at her i huset er det Kristin Elise som er den som går og tenker mest på aktuelle hingster og potensielle føllmødre, smiler hun.

Bakgrunnen de begge har fra konkurransebanen og instruktørlivet, er ingen ulempe når det skal tenkes avl.

– Vi har begge sett hva slags type hester

Marit Glærum Daglig virke: Fagrådgiver svin i Norgesfôr/Strand Unikorn og grisebonde.

Eier to islandshopper og en blandingsponni.

“Avlsmantra”: Foreløpig har jeg ikke avlet noe selv, men jeg er en WorldFengur-nerd med hundrevis av fiktive parringer bak meg. Satser på føll de nærmeste årene, og syns det er viktig å produsere samarbeidsvillige ridehester med flokkvennlig og godt gemytt.

som fungerer, både for oss selv og for elevene våre. Resultatet er at vi i vår avl først og fremst prøver å lage samarbeidsvillige og smidige hester. De skal fungere godt for mange, og er vi heldige resulterer kombinasjonene i gode hester som presterer på høyt nivå på konkurransebanen, sier Ingeborg og trekker frem Komet fra Skog som et eksempel.

– Kristin Elise har sånn sett fått det til, sier hun fornøyd.

I at hestene skal være samarbeidsvillige

legger Ingeborg at hun ønsker seg hester med hyggelig lynne og passe med mot.

– De må ha et ønske om å være sammen med oss, det gjør både bakkearbeid og ridning mye lettere, sier hun og snakker av erfaring ettersom hun har temt mer enn en håndfull hester.

I tillegg er det viktig for de to å poengtere at avl ikke gjør alt. Genene er et viktig utgangspunkt, men faktorer som oppvekstsvilkår, temming og trening må ikke glemmes.

Noen av avlsutvalgets oppgaver: Være NIHF’s rådgivende organ i avlsspørsmål Ansvar for å utarbeide forslag til retningslinjer for avl av islandshest i Norge Ansvar for å fremme NIHF’s avlspolitiske vedtak og være pådriver for disse, rettet mot egne medlemmer, avlsrådet i NHS og andre interesseorganisasjoner og offentlige myndigheter som det er naturlig å samarbeide med.

Ansvaret for bekjentgjørelse av alle endringer i reglement som angår avl og utstilling av islandshest.

Ansvar for at avlsplan for islandshest blir fulgt.

Sette opp terminlise over utstillinger og bekjentgjøre denne i god tid sammen med NIHF’s øvrige terminliste.

Skal være lokallagene behjelpelige med å arrangere kurs om avl, mønstringer og visning av islandshest.

Islandshestforum 29

Agria Naturbane #stopphalthet

The Oval Track Challenge

Hopper og føll følges tett opp av Ingeborg og Kristin Elise.

Uten mat og drikke duger følla ikke.

– Det er mye derfor vi vil være bosatt her vi er. Å ha rikelig med plass slik at unghestene får gå i større flokker og utvikle seg sosialt er viktig for oss, sier de.

Den nyvalgte avlslederen er også opptatt av at hestene skal ha en porsjon utstråling.

– En god hest har gjerne noe ved seg som vekker oppmerksomheten din. I beskrivelsen av avlsbedømmelsene vi gjør her til lands er det blant annet nevnt at hestens utstråling skal hensyntas, særlig med vekt på hestens styrke og muskelsetting, meddeler hun.

Som leder av avlsutvalget er en av Ingeborgs fanesaker å gjøre informasjon Islandshestforum 30

om avl på islandshest mer tilgjengelig for allmennheten.

– For meg er det viktig å få fram at avl er for alle, og gjennom god kunnskapsformidling kan vi sikre at det blir enklere også for de som avler i mindre skala å kombinere riktige egenskaper. Det er også et poeng at konkurranseryttere våre blir mer bevisste på avlsarbeidet.

Jeg syns det er viktig at de blir mer oppmerksomme på hva som ligger bak den gode hesten de sitter på, sier hun.

I den forbindelse har hun troen på mer aktiv bruk av ulike digitale informasjonskanaler. NIHF´s hjemmeside og Facebook-side er sentrale i så måte.

– Kanskje kan vi etterhvert også klare å få laget noen gode videoer som vi kan bruke for å spre kunnskap om avlsarbeidet vårt, sier hun.

Rollen som avlsleder fikk en litt annerledes start enn først skissert for østerdølen. I slutten av mai skulle det egentlig vært avholdt en jubileumsutstilling i Seljord i forbindelse med Pinsestevnet og feiring av at NIHF er 50 år i år. Men i stedet kom korona.

– Vi var lenge sikre på at det ikke ville bli noen avlsutstilling for oss her hjemme i år i det hele tatt. Heldigvis får vi til en utstilling på Biri i juli, og det gleder vi oss veldig til, forteller Ingeborg.

Et av momentene som gjorde korona-situasjonen ekstra vanskelig for avlsutvalget, er mangelen på norske avlsdommere.

– Her til lands er vi helt avhengige av å hente dommere fra utlandet, og det var ikke så lett når restriksjonene var såpass mange. Vi har bare en avlsdommer i Norge, så vi er veldig åpne for de som er interesserte å utdanne seg på det feltet.

Det er bare å ta kontakt, smiler hun.

Hjemme i Folldal har det i vår kommet fem føll, og to til er ventet utover sommeren. På stallen står det tre avlshingster til tjeneste. I tillegg er det hester på beite som skal sjekkes både her og der, og mange hester står i trening hos de to damene. Som om ikke det var nok er begge stadig på farten og holder kurs.

– Det hender vel at klokka blir ti på kvelden før vi spiser middag, men det er ikke unikt for oss. Mange hestefolk jobber hardt, og det er viktig å huske på. For det gjelder også de som jobber hardt for å lage fine, trygge og gode hester som vi kan ri på. Jeg er stolt av å representere, og jobbe for norske avlere, både de som har et føll i året og de som har ti, avlsutter den engasjerte dama.

Søk om støtte på 40 000,-

Nå kan du søke om støtte til å lage en Agria Naturbane! Som et ledd i #stopphalthetkampanjen ønsker vi sammen med Norges Rytterforbund å inspirere til at flere bruker naturen rundt seg. Sammen vil vi dele ut 40 000 kroner til tre rideklubber, totalt 120 000 kroner. Søknadsfrist: 20. august. På nettsiden vår finner du mer informasjon om hvordan du søker. Her finner du også en oppskrift på hvordan du lager en naturbane!

Les mer og søk på agria.no/stopphalthet Islandshestforum 31

Bli med på en opplevelsesrik helg med mye moro, sosialt samvær og god stemning i vakre Folldalen!

FJELLFESTIVALEN 21. - 28. AUGUST 2020

Vi møtes til felles middag fredag kveld. Lørdag rir på på langtur, og lørdag kveld møtes vi til fest og hygge rundt bålene med grillmat. Søndag rir vi en kortere tur.

Festivalen er åpen for deltakere i alle aldre. Barn under 16 år må reise i følge med foresatt.

Med tanke på smittevern i forbindelse med corona, følger vi de føringene som foreligger på det tidspunktet festivalen arrangeres.

Følg med på nihf.no for mer informasjon!

PRISER Festivalprisen er: kr. 550 per medlem i NIHF over 12 år kr. 250 per medlem i NIHF under 12 år kr. 1000 per ikke medlem i NIHF over 12 år kr. 500 per ikke medlem i NIHF under 12 år.

Festivalprisen inkluderer: • Teltplass • Inngang på festivalområdet • Ved • Felles-telt med og uten varme • Toalettfasiliteter • Kaldt Vann • Kveldsmat fredag • Musikk, underholdning fredag • Livemusikk lørdag • Tur med egen hest lørdag og søndag Øvrige priser blir oppgitt på nihf.no så snart de er klare.

Islandshestforum 32

Islandshestforum 33

Avl

Avl

Tekst: Pernille Engsig Eskildsen / Mette Sattrup, foto: Mette Sattrup

e k k a b r e v o Opp for en bedre ridehest til alle Reglene og beskrivelsene for bedømming av islandshest ble laget på slutten av 1980-tallet. Nå var tiden inne for å revidere disse.

Islandshestforum 34

Islandshestforum 35

Avl

Avl

På de norske hesterasene har vekting av bygning vært opp til 60-70 prosent.

Vekting av bruksegenskaper er veldig høyt på islandshest. En kan sammenlikne med andre hesteavlsprogram, og da ser man at vi har hatt utrolige framskritt per 10-år. Den som betviler det, kan gå og se på filmmaterialet fra Landsmot sist på 50-tallet. Endringen har vært enorm på de beste hestene som ble vist på 90-tallet og 2000, og fram til i dag.

Kontrollert framdrift

I dag er det litt mindre fokus på at hesten skal være fyrrig og ha mye framdrift. Han skal fortsatt ha mye framdrift, men skal være samarbeidsvillig, og all framdrift skal skje under kontrollerte former. Kringeland sammenlikner med bilkjøring: – Det kan sammenliknes med å sitte i bil med turbomotor med mange hestekrefter.

Det er fullt mulig å kjøre den i 50, 60 og 80 km/t, men vil du ha aksellerasjon og fart når forholdene tillater det, får du det.

Slipper du gassen, er ting tilbake til det normale. Vi har hatt hester med turbo som har vært veldig spente. Vi ønsker fyrrige hester med god framdrift, men det skal være på rytters kommando, ikke fordi hesten kobler inn og går på. Helt i bånn kan man si at vi fokuserer enda mer på å få fram en kraftfull fremadtenkende hest som samtidig er ridbar for de aller fleste.

Inge Kringeland, avlsleder FEIF. Foto: Mette Sattrup

Analyserte 10.000 kåringsresultater Forsker, Islands avlsleder, dommer og medlem av FEIFs avlskomité, Þorvaldur Kristjánsson, analyserte 10.000 kåringsresultater for å finne sammenhengen mellom hestens bygning og rideegenskapene. Han filmet hundrevis av kåringshester med en spesiell 3D-teknologi for å trekke mer enn 400 mål ut av hvert enkelt individ i sin PHD om sammenhengen mellom bygning og rideegenskaper som nå er med på å definere den islandske hesterasen.

– Kanskje ikke så overraskende, er det evidens for at kvalitetshester med gode gangarter er bygget på en måte som gjør det lett for dem å ha selvbæring. De går «oppoverbakke». De har en høyt ansatt og velreist hals, en høy manke og et sterkt kryss. Den fremre delen av ryggen er høyere enn den bakerste delen. Samtidig er de ikke for smale mellom forbeina. De skal ha en viss bredde. De kvaliteter har vi belønnet i kåringssystemet hittil, men i oppdateringen er den nye viten implementert ved å beskrive det mer tydelig og detaljert, sier Kristjánsson.

Islandshestforum 36

Hvordan forme en hest for alle?

Hvordan former vi en avslappet hest til deg som vil tølte glad og trygg over lyng og lava? En framover hest til deg som vil kaste armene i været etter seieren i speedpass? En elegant hest til deg som vil avle neste generasjons pryd? En hest med en kropp og psyke som er med på å sikre dens allsidighet, trivsel og holdbarhet? Avlsmålene for islandshesten er med på å definere og sette standarden som skaper din islandshest. Her kan du bli klokere på de nye målene som blant annet er utviklet på bakgrunn av forskning på hvordan hestens bygning påvirker kroppens funksjonalitet og egenskaper som ridehest. Vi har snakket med Inge Kringeland, leder i FEIFs avlskomité, og avlere og ryttere som har én ting til felles: Fokus på den gode ridehesten.

Første større revisjon siden 1990 Avlsleder FEIF, Inge Kringeland, forteller at utgangspunktet for det systemet vi har hatt fram til nå, er en gammel beskrivelse

av hva vi ser etter, hva hesten skal vise for å få de forskjellige karakterene: – Det er ganske unikt, for du kan gå inn på vår bedømmelsesskala og se hvordan hesten skal vise seg fram eller se ut for å få den og den karakteren. I løpet av de 30 årene som har gått siden dette ble laget, har det skjedd en glidning i det vi ser etter, uten at beskrivelsen er forandret. Vi har ikke hatt noen riktig revisjon siden 1990. Det har kommet inn nye ting som vi bedømmer, blant annet er «skritt» kommet inn som en ting som var dårlig beskrevet. Forsker, Islands avlsleder, dommer og medlem av FEIFs avlskomité, Þorvaldur Kristjánsson, har skrevet en doktorgrad som beskriver de sammenhengene han har funnet mellom bygningen på hesten og gangartene.

Det er en av hovedgrunnene til at vi nå tør å gå ytterligere et hakk ned på vektlegging av bygning, i forhold til gangarter. Vi har tidligere gått for 50/50 bygning/gangarter, og enda lenger tilbake til 60/50, men nå er den på 35/65.

Ridbarhet og helhetsinntrykk

Tidligere ble vilje og lynne dømt hver for seg. Så ble de slått sammen til en karakter.

Nå ønsker Kringeland at vi bruker begrepet «ridbarhet», som sier noe om hvor ridbar hesten er: – Vilje og lynne skal erstattes av «ridbarhet». Samtidig ønsker jeg også at vi slutter å bruke «form under rytter», men bruker uttrykket «helhetsinntrykk». En ridbar hest med et flott helhetsinntrykk.

Det er det vi ønsker å se. I min anbefaling til NIHF har jeg foreslått at vi bruker disse begrepene, og det har jeg fått positive tilbakemeldinger på.

Linneær beskrivelse, nytt og bedre verktøy

Avlsutstillingen på Biri blir første gang det nye systemet brukes i Norge. Med linneær beskrivelse får vi mer eksakt informasjon om hesten, forklarer Kringeland: – Vi bedømmer hestene som før med tallskala fra 5-10. Tidligere hadde

Turisthester og topphester har lik avstamming

I et mindre forskningsprosjekt analyserte forskeren Gísli Guðjónsson, under Þorvaldur Kristjánssons veiledning, avstammingen på 400 hester sm ble brukt til turridning med turister på Island. Han sammenliget dataene og avstammingen til turhestenes med dømte avlshester. Det viste seg at de to umiddelbart vidt forskjellige typer brukshester hadde nøyaktig lik avlsmessig bakgrunn. De samme kjente hingstene var like mye representeret i avstamningene deres. Ifølge Þorvaldur er det en god indikasjon på at avlssystemet gir både hester som kan brukes som fritidshester og turisthester og topphester til de mest ambisiøse ryttere.

dommerne anledning til å sette kryss der de syntes noe var bra eller dårlig. Nå er dommerne mer tvunget til å si noe om det de ser fra lite til mye. Nå må de si noe om halsen, hvor lang den er og hvor høyt ansatt den er. Ikke bare krysse av. Tidligere kunne vi oppleve at hester kom ut fra bedømming med få kryss og en flott dom. Nå må dommerne bruke en linneær beskrivelse. Det betyr at når du leser karakterene i WorldFengur, «print out»-versjonen, da får du vite om halsen er veldig høyt ansatt, for det kan oppgis for eksempel med en 4’er eller 5’er. Vi fikk ikke plass til dette på skjemaet, det er først når du trykker på «print out» at du får fram et tall, hvor mye og hvor lite det er. Det er viktig at folk velger «print out», da får de ut skjemaet som forteller hele sannheten om hesten. Så kan de avbryte før de skriver ut. Med det nye systemet har dommeren et forbedret verktøy til å beskrive den hesten han har sett. Han blir også på en måte tvunget til å si noe mer enn han trengte før. Samtidig vil eieren, rytteren og kjøperen få en mer detaljert beskrivelse av hesten som type.

Kurset dommerne

Dommerne er allerede drillet på det nye systemet: – Vi var maks heldige, vi hadde seminar for avlsdommere på Holar i midten av mars, det gikk akkurat på håret før landegrensene ble lukket for korona. Det er seminar for dommerne annet hvert år, og i år brukte vi enda lenger tid enn ellers. Vi håper som en konsekvens av dette at bedømmelsene fra land til

Hva er avlsmål og bedømmelsesskala?

Avlsmålene består av en beskrivelse av de generelle avlsmål for islandshestens helse, farge, størrelse og bruk. I tillegg er det beskrivelser fr de enkelte parametre og egenskaper, sm også bedømmes ved en kåring. Bedømmelsesskalaen er grunnlaget for kåringsdommernes karaktergivning for de spesifikke egenskapene.

Det første FEIF kåringssystemet ble beskrevet i 1986. Avlsmål og rasebeskrivelse ble sist reformert i 2000. Se den komplette engelske versjon av de nye avlsmålene på www.feif.org.

Islandshestforum 37

Avl

Avl Fra og med 2020 teller bygning 35 prosent, og rideegenskaper 65 prosent.

Fremdeles viser en avlsvisning kun små biter av hesten som går til sammen 16 ganger fram og tilbake, 10 ganger i første visning, seks i andre visning. Det er alltid det beste strekket dommeren ser som skal være det avgjørende. I sport får en trekk for ditt og datt, i avl er det ikke trekk for noe. Ruller hesten i det ene strekket med trav, vil det gi en lavere karakter. Men kommer hesten i neste omgang på et nytt strekk i trav, er det den beste karakteren som står. Dommeren ser alltid etter det beste strekket.

Overganger speiler samarbeid

land og mellom dommerteam skal bli enda bedre og likere enn tidligere. Men vi er i et unntaksår som gjør at utveksling av dommere mellom land ikke har vært det vi ønsker. På Island har det kun vært islandske dommere, og utenom Island, ingen islandske dommere.

Vil evaluere Når denne bedømmingssesongen er over vil det bli gjennomført en evaluering av hvordan dette har blitt oppfattet og fungert i praksis. Kringeland forteller at noen ryttere har hengt seg opp i små detaljer som de har vært kritiske til, men Islandshestforum 38

den overveiende tilbakemelidngen er at dette er veldig positivt: – Dette er framskritt. Vi ser i ridningen etter andre ting enn det vi har sett før.

Men vi ønsker at hesten er selvbærende og at den bruker kroppen korrekt på den måten at han bruker bakparten, hvor kraften skal komme fra, løfter seg i ryggen og manken, og setter bakbena godt innover seg selv, og vi får en oppoverbakkehest. Når vi ser på hestens bygning ønsker vi at høydeforskjellen på manken og krysset skal være 7-8 cm, med forparten høyere enn bakparten.

Når hesten kommer i tølt, skal det også

være en «oppoverbakke»-form på hesten.

Bevegelsene skal gå gjennom hele hesten.

Ser du på gamle videoer, dro de opp hodet på hesten, så fikk den feil vinkel og senket ryggen. Du fikk gode beinløft, men motoren var ikke bak. En hest med senket rygg får ikke bakbeina innunder seg. Han må løfte ryggen, manke og bog for å få oppoverbakkeformen. Vi vil at hestene skal være selvbærende, og en av de tingene vi ønsker å se hvis vi skal gi de høyeste karakterene, er tølt på løse tøyler. Noen hevder at dette er tull, og at det er mye å forlange av unge hester på 4-5 år. Vi får erfaring med dette i løpet

av sesongen 2020, og vil evaluere det.

Hester som er fire år skal kun være i dom 75 meter, bevegelsen skal bedømmes, det dommeren ser, mens andre hester fra 5 år og oppover er i dom i 150 m. For å få høyeste karakter ønsker vi å se gangarter, for eksempel trav, i ulike tempo. Det er for å oppnå de høyeste karakterene. Gode overganger også, blant annet fra skritt til tølt. For de høyeste karakterene i pass, må hesten legges i pass fra galopp. På en måte kan en si at noen av de nye tingene som er innført på en viss måte likner litt mer på sport enn tidligere, dette med overagnger og så videre.

– Innlagte overganger er også for å se samarbeidsviljen til hesten. At han lytter på rytteren. Han skal gå løsgjort. Det skal se flott og harmonisk ut, uten spenninger når hesten vises. For meg som avler som privatperson, ser jeg på dette som et stort framskritt. Både når det gjelder å velge ut mine avlshester, når det gjelder å velge hingst til mine hopper, og når jeg skal selge hestene. Jeg føler at det blir en vinn/ vinn situasjon. Det er enormt viktig at vi lykkes. Det er alltid diskusjoner der det ligger subjektive bedømminger til bunn om de har fått for dårlig eller for godt betalt. Dette har vi hørt i alle år. Men vi håper at den dommerveiledningen som er utviklet og laget gjør det enklere for dommerne og bedre egnet for at det skal gis like karakterer. For meg som avler er det minst like ille om mine hester skulle konsekvent bli overvurdert av dommere enn om de er undervurdert. Blir de vurdert for høyt i forhold til hvor gode de er, ville det påvirke mine valg med tanke på hvilke hopper og hingster jeg skulle satse på. Det nye av året som Norge selv har bestemt, er at de ikke ønsker å offentliggjøre hvem som skal dømme på de forskjellige visningene. Dette er også blitt diskutert.

«Vi kjøper en tjeneste og vil vite hva vi betaler for». Går vi i bunn og har tillit til hele systemet, er det likegyldig hvem som dømmer. Dette er en test som landet gjør i år. Island gjorde dette først, bestemte seg for det i 2020, så fulgte de andre landene etter. Men Island har hatt det slik i all tid om vi går 10 år tilbake. Vi har sett til en viss grad forflytning av hester over landegrenser, og kan lure litt på hvorfor det har skjedd, men i år har rytterne blitt nødt til å forholde seg til de dommerne som sitter bak bordet når hestene går i dom, avslutter Inge Kringeland, avlsleder FEIF.

Slik teller kåringskarakterene framover Fra og med 2020 kommer karakterene i en fullbedømmelse til å telle litt annerledes enn hittil. Tallene vekter i prosent. For eksempel teller tøltkarakteren nå 16 prosent av den samlede kåringen, mot tidligere 15. Langsom galopp teller fire prosent, tidligere 0. Hals får mindre vekt, mens rygg og kryss (overlinje) er steget fra 3,0 til 5,5 prosent.

BYGNING Hode Hals, manke og skulder Rygg og kryss (overlinje) Proporsjoner Benkvalitet Benbevegelse (ledd) Høver Man og hale Total

FØR 3 10 3

NÅ 2 8 5,5

7,5 6 3 6 1,5 40

7 4 2 5 1,5 35

RIDEEGENSKAPER Tølt Trav Pass Langsom galopp Galopp Vilje og lynne Form under rytter Skritt Total

FØR 15 7,5 10 – 4,5 9 10 4 60

NÅ 16 9 10 4 3 7 10 6 65

Arbeidsprosessen for å endre avlsmålene Revidering av avlsmålene er en årelang prosess. Det er Islands og FEIFs avlskomité som har utarbeidet forslaget om revidering av avlsmål og bedømmelseskriterier.

Forslaget ble presentert ved FEIFkonferansen i 2019. Deretter har medlemslandene hatt tid til å gjennomgå og diskutere opplegget. I oktober 2019 ble det endelige forslaget utarbeidet, og i januar 2020 ble det vedtatt ved FEIF-konferansen på Island.

Islandshestforum 39

Avl

Avl

Foto: Mette Sattruo

Hva tenker rytterne, avlerne og trenerne?

Hvilke tanker gjør du deg om de nye reviderte avlsmålene som er vedtatt av FEIF? Er det noe spesielt du reagerer på ved de nye avlsmålene? Hvilke konsekvenser tror du endringene kan ha for islandshest på lengre sikt? Har du noen formening om hvordan de nye avlsmålene kan påvirke karakterene til hesten under en visning? Vi spurte et knippe avlere, trenere og kåringsryttere.

Disse svarte:

Camilla Mood Havig, eliterytter, avler og trener, Stange: – Forberedende til sportsklasser Angående forholdet mellom vektleggingen bygning/rideegenskaper er jeg litt usikker på utfallet av dette over tid. Jeg er enig i argumentet når det gjelder at rideegenskaper skal telle mest, men vi må heller ikke komme til en situasjon hvor hestene blir «styggere».

Rasen har et særpreg vi ønsker å beholde.

Det vil gå noen år før vi ser effekten av denne endringen. Når det gjelder innføring av tellende karakter for sakte galopp, er dette absolutt hensiktsmessig. Svært mange avlere ønsker å produsere gode sportshester. Ved å innføre tellende karakter for sakte galopp, vil bedømmelsen av en hest si mer om hestens kapasitet som sportshest i 4- og 5-gang. Et annet aspekt er at sakte galopp vil Islandshestforum 40

Steinar Clausen Kolnes, eliterytter, avler og trener, Haugesund: - Krevende for uerfarne visningsryttere Jeg synes det er positivt med endring, og jeg tror endringene kan føre til en helhetlig hest som kan passe til et godt utvalg av mennesker.

Jeg synes det er positivt å se at de fokuserer på rygg og overlinje, det som skal bære rytteren, og at de har økt fokus på rideegenskaper. Det er tross alt egenskaper som er alfa omega for oss ryttere.

Jeg synes også det er positivt at det blir lagt vekt på tempoforskjeller, overganger og hestens naturlige evne til å bære seg, spesielt i sakte tempo. Men det blir vanskelig at alle hester skal kunne tølte på løse tøyler for de høyeste karakterene. Særlig vanskelig blir det for mange ryttere som kanskje ikke har like stor erfaring. I hvert fall som ung og veldig interessert i å vise kåringshester, synes jeg det er vanskelig å kunne holde hesten i max eksplosivitet og snu og videre, kunne så slippe tøylen. Jeg synes det er urettferdig at unge/mindre erfarne også skal kunne vise tølt på løse tøyler, i en presentasjon med så tidsbegrenset og få strekker. Jeg kunne håpet at FEIF og NIHF kunnet funnet en vei med gode muligheter til at eiere og de som vanligvis trener hesten hadde turt å vise den selv, jeg syns personlig det er veldig vanskelig å starte med å kåre hester.

Hvordan de nye avlsmålene kan påvirke karakterene til hesten under en visning synes jeg er vanskelig å svare på. Jeg er veldig spent på hvilke typer hester som blir vist og hvor høyt, jeg tror og håper at det skal bli fokus på et mer roligere tempo, bæring, dans og ikke minst komfortabel å sitte på for jeg tror det er viktig å sette fokus på mer luksuriøse ridehester. Jeg synes det er positivt at arbeidsgalopp er blitt endret, for det kan ha en påvirkning på konkurransehester som skal kunne gå langsomt på stevner senere i livet.

Planen er å vise fire hester på Biri, tre egenavlete hester og én treningshest.

vektlegges mer i treningen av hesten frem mot en visning, noe som vil gjøre hesten mer klar for en sportskonkurranse etter endt visningstrening. Det er flott av det innføres krav til tempovariasjon i gangartene slik at det blir enklere å bedømme hestens balanse og ridbarhet/lydighet. Jeg er derimot usikker på om dette bør være et krav for 4- og 5-åringer, da jeg er redd for at det vil legge press på eiere/ trenere slik at hestene trenes for mye, eller starter treningen for tidlig, for å kunne oppnå denne graden av ridbarhet. Det er viktig at disse kravene ikke medfører overbelastning av unge hester. Jeg forstår poenget med at det er ønskelig å se hestene på løse tøyler i tølt, ettersom en svært travsterk hest, eller en hest som holdes sammen med makt, da vil miste balansen og avsløre problemet. Men jeg er samtidig skeptisk ettersom en hest som går korrekt til tøylen vil oppleve det

frustrerende og ikke få lov til å strekke seg frem mot trav når tøylekontakten forsvinner så lenge som 3 sekunder. Det er fullt mulig å lære en godt ridbar hest forskjellen på kommandoen for tølt på løse tøyler og trav. Men igjen er jeg undrende til hvor store krav man skal stille til 4- og 5-åringer. En kort slakk på tøylen hvor man viser at hesten er relativt selvbærende og kontrollerbar er fullt mulig i alle aldersgrupper, men 3 sekunder er unødvendig lenge for dette formålet.

Jeg er usikker på om jeg kommer til å vise noen hester i juli. Ettersom sesongen ble svært usikker, og de fleste arrangementer ble avlyst, fikk alle mine hester «korona-fri» fra slutten av mars. Visningen i juli kom dermed litt brått på. Men jeg håper på en dato for høstvisning i Norge, og stiller gjerne opp der da jeg har flere spennende hester jeg gjerne vil vise i år!

Stian Pedersen, eliterytter, avler og trener,Vestnes:

Bernt Severinsen, eliterytter, avler og trener, Mysen:

- Må ta vare på rasens særpreg

– Positivt at samabeidsvilje og ridbarhet fremheves

Jeg synes de har tatt inn i de nye avlsmålene spennende saker som jeg tror vil utvikle islandshesten til en enda mer ridbar hest, med bedre balanse og bedre sakte gangarter. Jeg håper vi likevel tar vare på mykhet og tempo og vilje, det som også som gjør at islandshesten skiller seg fra de fleste andre hesteraser.

Det hele går mot at en må vise hesten innenfor sin kapasitet og at det ikke lønner seg med type, ”ri som hesten er stjålet” for å få høyest mulig karakterer. Selvfølgelig vil god kraft og godt tempo lønne seg om hesten har kapasitet til det.

Jeg håper og tror at disse endringene vil gi oss en islandshest som er lettere å ri for alle, en flottere hest. Islandshesten er jo ikke den peneste hesterasen som finnes der ute, det er vel som å banne i kirka, men jeg mener jo fortsatt at islandshesten er den beste hesterasen i verden som jeg har kjennskap til. Det jeg håper ikke skjer på lang sikt, er at jakten på den flotteste, fineste og beste islandshesten går utover holdbarhet, styrke, og viktige helsemessige saker som fertilitet, følling, foring og slike ting, slik at det blir en utfordring på samme måte som innenfor forskjellige kjæledyrsavl. Det håper jeg inderlig ikke skjer på lang sikt.

Man må i alle fall holde øye med det i et langsiktig perspektiv.

Canter eller langsom galopp er jo den galoppen som vi har mest bruk for. Vi driver jo ikke med veddeløpsgalopp, så det synes jeg bare er på sin plass. Selv om hesten har en god hurtiggalopp, sier det en hel del om hestens kapasitet og potensiale.

Jo, jeg skal selvfølgelig vise noen hester i år også, ca 8 hester skal jeg vise på Biri, og så får vi se om det blir en kåring til senere i sommer forhåpentlig.

Denne våren 2020 er jo meget spesiell med Covid-19 og alt det, så vi var lenge spent på om det ble noe i det hele tatt. Og på grunn av det så blir det naturlig nok vist færre hester i år enn et normalår, VM-sesong som det er neste år, så satser ekstra mange. Det gleder vi oss til!

Jeg tenker at revisjonen er grei. Kan godt se for meg at det tar tid å få det implementert rent praktisk og at dette året blir et forsøksår. Tror de første visningene som var i Sverige var litt preget av at det var et nytt regime.

I denne revisjonen er det egentlig ingen nye avlsmål, men den interne vektingen på rideegenskaper og bygning er justert, og det er tillagt litt ulike vektegenskaper enn hva vi hadde tidligere. For eksempel er galopp delt i sakte og galopp. Nå har sakte galoppen fått sitt eget vekttall. Etter min mening kunne en gjort det med sakte tølten også, som fra før er delt i tølt og sakte tølt.

Nytt av året er blant annet hvordan hesten skal vises opp for å oppnå høye tall i tølt og sakte tølt som fra før av også henger sammen. Med de nye guidelines skal hesten i sakte tølt komme fra skritt og ikke presses ned fra høyere tempo slik det har vært vanlig å gjøre før. Med tanke på å fremme mer ridbare og harmoniske hester synes jeg det høres fornuftig ut. Det mest positive med de nye føringene er at hestens samarbeidsvilje blir mer vektlagt og at ridbarhet har blitt fremhevet i det nye systemet.

I år tror jeg vi må regne med litt variasjoner der dommerne prøver og feiler. Denne erfaringen må med i evalueringen for å se om det nye systemet er formålstjenlig. Rytterne er de første til å tilpasse seg, så når de skjønner hvor dommerne vil kommer rytterne til å tilpasse seg. Derfor blir kanskje den største utfordringen at den praktiske dømmingen må utføres likt uansett hvem som dømmer og hvor utstillingen arrangeres.

Alle endringer tar tid å prøve ut, derfor revideres våre alvskriterier fra tid til annen. Men, det kommer med en pris..

Hvor tar dette oss i forhold til at vi allerede sliter med å få hester til bedømming? Vil flere komme, eller er det nok en sten til byrden ved å få flere til visning?

Vi trenger ikke bare de supergode talentene, vi trenger et bredt spekter for å se hvilken kvalitet vi har i rasen.

– Jeg har en hest som er aktuell for den kåringen. Men jeg er litt i tenkeboksen for jeg har ikke lyst til å risikere å være forsøkskanin. Jeg tror han er bedre i år og je er helt trygg på at han hadde gått opp i dom om vi hadde hatt det gamle systemet. Beholder han dommen eller går opp, er det bra. Men det føles som man risikerer mer når man har en hest som har vært i en god dom. Jeg har lyst og heller mot å vise på Biri, men er litt skeptisk til om det på noen måte gir den uttellingen jeg håper å få.

Islandshestforum 41

St.Hippolyt Tekst: Christina Kryder Andersen, Cand Agro, St.Hippolyt Nordic Oversatt og tilrettelagt: Kenneth Stenbro, St.Hippolyt Norge

Urter og fôrtilskudd

Hva vet vi om dem?

Det finnes en lang rekke tilskudd som brukes til hester. Dessverre finner vi lite forskning som hverken kan be- eller avkrefte effekten av tilskuddene.

Hesteeieren er ofte nødt til å prøve seg frem, høre på andres erfaringer eller lete seg frem til eventuell informasjon på nett.

De få studiene som finnes på fôrmidler på hester er nok dessverre også ofte mangelfulle, enten i forhold til antall hester i forsøket eller andre kriterier som kan ha påvirket resultatet av undersøkelsen. Derfor brukes ofte studier på andre dyr i håp om at resultatene vil være de samme, uansett dyreart. Dette vil imidlertid alltid gi en hvis grunn til usikkerhet siden hestens fordøyelse ikke er lik de fleste andre pattedyrs.

Hvitløk

I hesteverdenen, spesielt i de sosiale mediene, ser vi ofte diskusjoner om hvorvidt hvitløk er godt eller dårlig for hestene våre. Hvitløk er kjent spesielt for

Islandshestforum 42

Islandshestforum 43

St.Hippolyt

Lesernes egne bilder Lúna fra Berg, etter Fjeya fra Berg og Frakkur frá Langholti (Foto: Mette Sattrup)

Sortkommenfrø og -olje

sine antiseptiske, antiinflammatoriske og antibiotiske egenskaper og har vist seg å ha en positiv effekt for hester med luftveisproblemer. Hvitløk har et høyt innhold av selen og svovel, og det er primært de svovelholdige substansene som anses å ha antibakterielle egenskaper.

Hvitløk er også mye brukt f.eks. som et naturlig innsektsmiddel om sommeren.

Denne effekten er ikke bevist hos hest, men på mennesker har den vist seg å ha en effektiv insektavvergende effekt.

Dessuten har hvitløk også vist seg å være effektivt mot forskjellige typer innvollsparasitter.

Hesten er mer følsom overfor hvitløk enn andre dyrearter, men det er ikke observert forgiftninger. Dessverre er de undersøkelsene som er gjort med hvitløk hos hester utført med meget store doseringer, med mengder som ikke realistisk anvendes i praksis. Symptomer som kan oppstå ved store doseringer er irritert slimhinne i magesekken, nedsatt sædproduksjon hos hingster, elveblest og lav blodprosent. Hvitløk har som kjent blodfortynnende og blodrensende effekt, men for å få blodmangel skal det gis store mengder over lengre tid. I undersøkelser som er gjort på hester, er der gitt > 0,2g pr. kg kroppsvekt i 71 dager, som betyr at en hest på 350 kg skal ha 70g hvitløk om dagen.

Dette er altså ikke en dosering som brukes i praksis, men som allikevel setter en øvre grense for hvor mye hvitløk en hest kan tåle.

Ølgjær

Flere studier har vist fordeler ved å tilføre levende gjær til hestens fôr. Ølgjær kan forbedre hestens evne til å fordøye fibre i baktarmen, men samtidig også hjelpe hesten i forbindelse med fordøyelsesproblemer eller andre tarmog fordøyelsesrelaterte sykdommer.

Hester med enterokolitt (inflammasjon Islandshestforum 44

Nype brukes ofte som fôrtilskudd til hester.

i tarmslimhinnen), fikk i et studie tildelt ølgjær og ble signifikant hurtigere friske enn de hestene som ikke fikk ølgjær.

Dette tyder på, at ølgjær har positive funksjoner i tarmsystemet både i forhold til immunsystemet og fordøyelsen. Allergi mot ølgjær er beskrevet hos mennesker, men det er ikke gjort spesifikke undersøkelser på området, og det er heller ikke undersøkt hos hester. Med hensyn til dosering finnes det heller ingen spesifikke anbefalinger.

Sortkommenfrø og -olje

Nigella Sativa også kalt Sortkommen er et smakfullt frø som i århundrer er blitt brukt medisinsk. Sortkommenolje har et høyt innhold av gamma-linolensyre, som sammen med andre flerumettede fettsyrer understøtter kroppens egen produksjon av Prostaglandin E1. Prostaglandin E1 er et signalstoff som øker blodgjennomstrømningen, harmoniserer immunsystemet og hemmer allergiske reaksjoner. Sortkommenolje er kjent for sine gode egenskaper og har vist seg å være både anti-mikrobiell og immunstimulerende og brukes blant annet mot fordøyelsesproblemer, luftveisproblemer, allergi og til utvortes bruk mot eksem og andre hudproblemer.

Sortkommen er ikke vitenskapelig undersøkt med tanke på hester, men er i stort omfang gjort forsøk med andre dyr, med gode og overbevisende resultater.

Det er ikke beskrevet forgiftninger eller andre former for risiko ved å tildele sortkommen til dyr.

Sága fra Berg, etter Dis fra Åsvin og Frakkur frá Langholti (Foto: Mette Sattrup)

Martine Fjeld har fått tre fine føll i år, Sága fra Berg, Lúna fra Berg og Artemis fra Berg.

Artemis fra Berg, mor Ársól frá Ásbrú, far Kveikur frá Stangarlæk (Foto: Mie Stormanger)

Nype

Nype er et fôrtilskudd som ofte brukes til hester, blant annet for sitt høye vitamin C innhold. Under normale omstendigheter er hestens lever i stand til å danne den mengden vitamin C som den trenger.

I perioder med stress og hård trening kan hesten ha vanskelig for å danne nok vitamin C, og ekstra tilskudd kan være nødvendig, bl.a fordi vitamin C spiller en viktig rolle i nøytraliseringen av skadelige frie radikaler. Vitamin C er et oppløselig vitamin og virker både inne i og utenfor cellen. Det er synergi mellom vitamin E og C, idet vitamin C forsterker den antioksidative effekten av vitamin E. Dessuten har nype også vist seg å ha en positiv effekt på inflammasjon i ledd, herunder gikt hos mennesker. Doseringen av nype avhenger av C vitamin mengden i produktet, men for å sikre en stigning i blodet bør mengden vitamin C ifølge undersøkelser være omkring 250mg pr dag.

Hoppeføll etter Byr fra Mykjunesi 2 og Alfadis fra Flatås.

Foto: Gunnar Bouwer Knudsen.

Islandshestforum 45

Stell til stevne

Stell til stevne

Tekst og foto: Mette Sattru

Stell til stevne

Rival sjekker utstyret som får ham til å stråle som en diamant!

Det har vært en lang tid uten aktiviteter på stevnefronten, korona-pandemien satte en stopper for det. Nå er stevnesesongen så smått tilbake igjen, og snart skal kanskje du også på stevne?

Her får du tips til klargjøring av hesten!

Islandshestforum tok turen til Tine Sand i Heggedal for å få en innføring i hvordan gjøre hesten stevneklar på 1-2-3!

Hvis du trenger litt mer tyngde i manen, kan du dele den inn i enda en gang og sette ny strikk. Men det skal være så diskret som mulig, forteller Tine, og legger til at det tidligere ikke var tillat å ha strikk i manen under konkurranse. I dag er det lov, men å flette manen kan man heller ikke. Tine tror det handler om at man ønsker at islandshesten skal framstå mest mulig naturlig med sitt særpreg, en vakker, fyldig man.

Tine starter med manen, og sprayer på litt Showshine for å gjøre den smidigere å jobbe med.

Ferdig delt man.

Man deles i to, både for å balansere vekten hvis hesten har mye man, og for at den skal se pent ut fra begge sider når du rir.

Manen er klar, og Tine sprayer litt Coatshine på hestekroppen som nå står for tur.

For å få manen til å ligge delt, der den naturlig vil være på en og samme side, bruker Tine strikk til å holde den på plass.

Hun deler den inn med ca. 1 cm bredde og trekker litt nedover før hun fester strikken.

Hun børster først over hesten med en rotbørste.

Islandshestforum 46

Islandshestforum 47

Stell til stevne

Stell til stevne

Så er det finbørsten sin tur, en mykere børste som får med seg mye av finstøvet. På hodet bruker hun kun denne myke børsten.

Våtservietter er greit til å tørke rundt øynene og i nesa. Særlig viktig å få rene nesebor, påpeker Tine.

Vips, så har hesten flotte, strålende høver, og du kan sette på klokkene uten søl. Et tips til klokker også: Er de litt slitt, kan du gi dem en omgang med hvit lakkspray.

Vips, som nye!

Etter et par minutter pusser du hoven med en fille.

I dag var det stevneklargjøring for Islandshestforum, og dagen kan nytes hjemme på grønt gress. Men når vi skal i gang igjen, etter en lang periode uten konkurranser, har Tine følgende tips: Det gjelder å skynde seg langsomt. Hvis du vet hvilken form hesten var i og er i, kan du med utgangspunkt i det begynne å tune inn formtoppen til neste stevne. Jeg er alltid for at man i all trening skynder seg langsomt, tar det forsiktig, steg for steg, så får du en sunn og holdbar hest. Det er ingen snarveier til suksess, avslutter hun.

Rival er stevneklar.

Siste rest av finstøv fjernes med en saueskinnsvott. Rival følger nysgjerrig med.

Høvene skal også stråle. Det er flere måter å få til det på. Hovlakk, er en metode, men Tine synes det tørker ut hoven for mye sommerstid. Hun tyr derfor til hovolje, som hun vanligvis påfører dagen før stevnet. Da er høvene fine og svarte stevnedagen. Men har du glemt det, har Tine et triks hun lærte av hovslageren sin: Du pensler på oljen og lar den sitte to-tre minutter.

Islandshestforum 48

Islandshestforum 49

Island og Covid-19

Island og Covid-19

Tekst: Ingunn Ingólfsdottir

Elvar og Fjóla driver med turistridning. Nå merker de konsekvensene av Covid-19 med stengte grenser.

(Foto: Privat)

Island og Covid-19 På Syðra-Skörðugil i Skagafjord bor paret Sigríður Fjóla Viktorsdóttir og Elvar Einarsson med døtrene sine. De tilbyr ridning med overnatting, både lange og korte turer. All ridning er kansellert i år og overført til neste år. I mars og april ble det ikke booket noen nye overnattinger, og fram til 15. juni ble alt ble avbestilt av utenlandske gjester.

Men islendingene begynner så vidt å reise, og sier at de vil komme og bo på kort varsel. Vanligvis tar de stilling til hvordan været er først. Sigriður og Elvar forventer ikke mye aktivitet i år, og håper å overleve dette økonomisk ved hjelp av kredittinstitusjoner. Det er liten optimisme for at årets overskudd er høyt, og de tror at det vil ta to til tre år å få selskapet tilbake på skinner. Det som hjelper Fjóla og Elvari å holde det gående, er at de er godt rustet, da turisme ikke er den eneste inntektskilden deres. De har også sauefjøs.

Covid-19 har fått store konsekvenser over hele verden. På Island ble utbredelsen heldigvis ikke stor, men den har fått konsekvenser for turistnæringen.

28. februar ble den første infeksjonen påvist, og ved midnatt 15. mars ble forbud innført og vi islendinger ble bedt om å opprettholde to meters avstand mellom mennesker som ikke bor sammen.

Landet stengte for trafikk av folk fra og til Island 20. mars, noe som medførte at det er få eller ingen turister på Island.

Det er mange hoteller som er stengt, og turismen er nede. Dette inkluderer ridning og hesteutleie til turister, og det har en enorm innvirkning på menneskene

i landet. Mange er arbeidsløse, noen steder har det blitt besluttet å avslutte året for å prøve å begrense driftstapet.

Andre steder er åpne en halv dag eller en halv uke. Dette varierer alt etter sted og hvordan folk prøver å takle situasjonen.

Myndighetene i landet har imidlertid på plass ordninger for bedrifter for å forhindre nedleggelse av virksomheter permanent. Det er stor usikkerhet her på Island når det gjelder turisme. Håpet er at islendinger kan klare å reise innenlands, dra på rideturer og teste den islandske hesten i landets hesteutleie. Ridekurs er blitt annonsert mange steder for å prøve å få litt inntekter og å holde bedrifter i gang.

I dag har mer enn 1800 infeksjoner blitt diagnostisert på Island, av de rundt 364 000 mennesker som bor her. Viruset har hatt en enorm innvirkning på folks liv, både i dette landet og andre steder i verden.

For eksempel var alle universiteter og høyskoler på Island stengt i

syv uker. Det ble gjort forsøk på å holde grunnskolene i gang, og så langt som mulig ble det gjort forsøk på å fortsette utdanningen gjennom videokonferanseutstyr og Internett. I det første og tredje året på universitetet i Hólar måtte for eksempel studenter ved hestesporten sende inn videoer av opplæringen til lærere. Videoen ble gjennomgått ved hjelp av teknologi via nettet, og på den måten ble det diskutert hva som kan kunne bli bedre og hva som var bra. Andreårsstudenter som var i yrkesopplæring på dette tidspunktet var ”heldige” og klarte å gjennomføre til tross for COVID-19. 4. mai ble det lettet litt på restriksjonene og 50 personer fikk komme sammen, skoler ble åpnet på nytt, men det var ulikt hvor mange som ble

Gresset begynner å bli grønnere og sommeren er ikke langt unna. (Foto: Ingunn Ingólfsdottir)

Islandshestforum 50

Islandshestforum 51

Norsk Islandshestforening inviterer til

DSHEST AN

RENING FO

Dagene blir lengre og lengre og nettene lyse på Island.

Nå håper islendingene at de slipper en bølge to med Covid-19. (Foto: Ingunn Ingólfsdottir)

RSK IS L NO

Island og Covid-19

Sponsornettverk

Nettverket er beregnet for næringsdrivende og har allerede 10 partnermedlemmer.

HVORFOR BLI PARTNER I NORSK ISLANDSHESTFORENING? • Regelmessig informasjon om aktiviteter med islandshest • Medlemsbladet Islandshestforum fire ganger i året.

• Egne arrangementer for medlemmer av Partner-programmet, f.eks. tur til Island.

God anledning til å knytte nyttige relasjoner med andre næringsdrivende!

Nettverkbygging!

• Medlemsfordeler hos våre samarbeidspartnere (Agria, Choice, Hertz mm.)

• Medlemspakke som består av 2 stk stickers 15x15 cm, piquet skjorte, refleksvest, paraply og kopp I tillegg til fordelene ovenfor får du en stor markedsføringspakke inkludert : • 2 redaksjonelle omtaler på Facebook og Instagram • 1 annonseringspakke Facebook verdi kr 2000 for kampanjeprodukter • 2 omtaler på NIHF’s hjemmeside • Listet som NIHF Partner Medlem og sponsor på NIHF’s hjemmeside • Helsides annonse i NIHF’s medlemsblad Islandshestforum • Medlemskap for bedriften i NIHF’s partnerprogram Pris, KUN kr 10 000.- pr år

kalt tilbake til skolen. De fleste høgskoler og universiteter fullførte semestrene over Internett. Universitetet på Hólar tilbakeholdt hestesportstudentene ved det første året tre uker utover den opprinnelige skoletiden, og studenter på det tredje året i fem uker. Fra 25. mai kunne 200 mennesker samles, men to meter-regelen er fortsatt i kraft med mindre det er nødvendig å bryte den, for eksempel på treningssentre, hos leger, fysioterapeuter og så videre.

Når Islands grenser åpnes, er spørsmålet om andre lands grenser er åpne, slik at flyreiser kan starteopp igjen. Det påvirker også ridelærere som drar til utlandet for å undervise, kurse og dele sine erfaringer. I mai og juni avlyses nesten alt her i landet, men i juli og august henger fortsatt bookinger, og det er håp om at Islandshestforum 52

den vanlige turismen kan startes slik den var før Covid-19 så snart som mulig. For eksempel er det grupper som planlegger å ri i begynnelsen av august i år, men tiden vil måtte vise om gruppene kommer eller ikke. Usikkerheten er derfor veldig stor, og avbestillingsvilkårene har fått stor støtte, noe som gjør det vanskelig for en reiselivsaktør å planlegge mye i forkant, finne steder å ri til og fra på hesteryggen, både for mennesker og hester, lage mat og så videre.

Mange har allerede begynt å bedekke hoppene sine, flytte embryoer, konkurrere på utendørsturneringer og vise nye og gamle stjerner, mens andre vil vise hestene sine på avlsutstillinger. Livet fortsetter til tross for COVID-19 som dukket opp på begynnelsen av året her på Island. Spørsmålet er alltid om viruset vil

Våren har kommet til Island, og føllene strømmer til verden. På Island fødes mer enn 5000 føll hvert år.

(Foto: Ingunn Ingólfsdottir)

blusse opp igjen her i landet, om det blir en bølge nummer to. Det vil bare tiden vise. Vi håper og tror at alt går bra.

Partnerbedrifter som allerede har meldt seg på : Tølthester – Hesteutstyr Pilot One AS XL Tank AS Stugudalshester - Avl og Oppdrett Draupnir - Suldal Hestesenter Skoies Heste og ride utstyr St Hippolyt - Fôr- og kosttilskudd Agria Dyreforsikring Maskinentreprenør T. Åsland American Express Global Business Travel Vi ønsker mange flere partnere!

For mer info eller påmelding, vennligst kontakt Øystein Thoresen mob.tlf. 900 62121 eller pr epost post@nihf.no

(Red.anm: Saken er skrevet i begynnelsen av juni. Endringer i smittevernregler kan ha kommet når dette går i trykken.)

Islandshestforum 53

Christina Kryder Pedersen (Cand Agro) Kenneth Stenbro (Forh.kont) (Foto: Slawik)

for dette giftstoffet og det oppstår hurtig forgiftninger hvis de spiser Åkersvineblom.

e l u g e D

Symptomer ved Åkersvineblomforgiftning

Det kan oppstå akutte forgiftninger men en kronisk og vedvarende forgiftning er mer vanlig. Symptomer på kronisk forgiftning av Åkersvineblom kan være uro, usikker gange eller slingring, sløvhet, presser hodet inn mot veggen, blindhet, utspilt buk, væskeansamlinger, vekttap og gule slimhinner. Ved akutt forgiftning går hesten i sjokk, svetter, pruster, ryster, har usikker gange og manglende orienteringsevne. Ved akutt forgiftning må behandlingen skje hurtig pga den alvorlige sjokktilstanden. Ved alvorlig forgiftning kan det gi så store smerter at det er vanskelig å lindre selv ved intensiv smertebehandling og hesten kan dø eller må avlives.

blomstene på marken

Skader på organer og fotosensibilisering

Forgiftninger, hva skjer - og hvorfor?

Hvilke planter er giftige for hesten?

Der finnes mange planter som er giftige for hester. Noen av dem er bare giftige så lenge de står på marken, men ikke etter de høstes og tørkes. Noen er giftige ved berøring så vel som ved inntak f.eks. vill Pastinakk og Kystbjørnekjeks (Heracleum Sphondylium). Selsnepe (Cicuta Virosa), Giftkjeks (Conium Maculatum), Åkervortemelk (Euphorbia Helioscopia) og Slyngsøtvier (Solanum Dulcamara) er giftige ved inntak men ikke ved berøring.

De gule blomstene som f.eks. Ranunkel (flere typer soleie) og Åkersvineblom (Senecio Vulgaris) er ganske vanlige hos oss og det har vært publisert endel advarsler om disse plantene. Begge er giftige, men giften virker forskjellig på hestene og symptomene er også forskjellige.

Hvordan blir hesten forgiftet

Hestene blir forgiftet fordi de spiser giftige planter på marken eller i grovforet.

Under normale omstendigheter ville hesten unngå de giftige plantene fordi de ikke smaker særlig godt. Hvis hesten allikevel spiser planter som den normalt vil unngå, kan det være fordi det ikke er nok gress tilgjengelig og at den derfor spiser dem fordi den er sulten. - Eller Islandshestforum 54

det kan være fordi de giftige plantene er presset inn sammen med grovforet i høyballer eller som wrap, og at den derfor ikke kan unngå å spise dem.

Gift i Ranunkel

Ranunkel inneholder giftstoffet Protoanemonin, som ved tørking omdannes til Anemonin. Anemonin er ikke giftig og derfor er Ranunkel i tørrhøy ikke et problem. Derimot forblir Protoanemonin stabilt i en pH mellom 4,8-8 -noe som betyr at Ranunkel fortsatt kan være giftig i plastpakkede ensilageballer. Innholdet av Protoanemonin varierer mellom de forskjellige arter og modningsstadier men planter i blomst har det høyeste innholdet.

Symptomer ved ranunkelforgiftning

Det er forskjellige symptomer på de

forskjellige typer av forgiftninger som oppstår ved inntak av giftige planter.

Hvis hesten spiser Ranunkel kan symptomene være sikling, betennelse og hevelser i munnen samt skader på fordøyelseskanalen. I tillegg kan den få diaré og mørk eller blodig urin, usikker gange og svekket syn. Ved inntak av større mengder Ranunkel kan det oppstå kramper, koma, kretsløpskollaps og eventuelt respirasjonslammelse.

Dessuten kan berøring med Ranunkel, eller mer spesifikt, plantesaften, gi eksem spesielt der hesten kommer i berøring med planten f.eks. nederste delen av bena og mule.

Gift i Åkersvineblom

Åkersvineblom inneholder giftstoffet Pyrrolizidin Alkaloider, som brytes ned til de meget giftige Pyrrolderivater.

Planten er like giftig selv om den tørkes eller ensileres. Hester er veldig følsomme

Leveren er oftest det organet swom påvirkes mest i forbindelse med en forgiftning. Det ses imidlertid også at hesten får nerveskader eller at forplantningsevnen blir påvirket av giftstoffene. Leveren spiller en viktig rolle i hestens fordøyelse, hormonsystem, koagulasjon og immunsystem. Leverens primære funksjon er avgiftning, proteinsyntese samt produksjon av biokjemiske stoffer som anvendes i fordøyelsen. Leveren er god til å kompensere og fungere på tross av mindre skader eller sykdom, men er den alvorlig skadet kan det føre til store problemer for hesten. Pyrrolizidinalkaloider gir varige leverskader og medvirker til at galdeveiene blokkeres. Dessuten kan det oppstå skader på lungevev, hjertet, tarmkanalen og nyrene. Skaden på leveren kan samtidig forårsake en sekundær fotosensibilisering, altså at hesten blir overfølsom for sollys. Under normale omstendigheter er hestens lever i stand til å konjugere giftstoffet, dvs. endre det så det uskadeliggjøres og derved utskilles med Galden. Men i de tilfellene der leveren er skadet og galdeveiene er blokkert, vil giftstoffet igjen frigis til blodet, hvor det deretter lagres i huden. Ofte ser det ut som hesten er solbrent, men det er en kjemisk reaksjon i huden som er aktivert av solstråler. På huden kan det oppstå krustøs dermatitt, som viser seg som væskende sår, ødem og utslett. Dette kan føre til kløe, skorpedannelse, vevs død, sekundær bakterieinfeksjon og arrdannelse. I tillegg

Brandbæger

Ranunkel

vil noen hester vise tegn på depresjon, spisevegring, milde kolikksymptomer, likesom huden får en gulaktig farge (ikterus).

av blodsukkeret. Pektiner har dessuten en høy vannbindingsevne og gir derfor en lengre varende metthetsfølelse samt væske til tarmen.

Blir hesten frisk igjen?

Urter til leveren

Hvorvidt hesten kan komme seg over en forgiftning avhenger helt av, hvor hurtig det blir oppdaget og dyrlegen tilkalt. Ranunkelforgiftning er sjelden dødelig, men kan være det ved meget høye inntak siden både kretsløp og respirasjon kan være påvirket. Utvikler hesten leverskader og fotosensibilitet er det - utover å tilkalle dyrlegen - viktig å få sammensatt en korrekt forplan, som tar hensyn til leverfunksjonen samt å unngå direkte sol inntil hesten er frisk igjen. Leverfunksjon bør testes av dyrlegen gjennom blodprøver tatt i intervaller, inntil det ikke lengre ses tegn på leverskade på blodprøven. Ved akutt Åkersvineblomforgiftning ses det oftere at hesten enten dør eller må avlives. Hvis forgiftningen oppdages i tide, og hesten fjernes fra de giftige plantene, er der gode sjanser for at den blir helt frisk igjen.

Hvordan fore en hest som er, eller har hatt forgiftning?

Hvis hesten har fått en forgiftning og de indre organer er påvirket, er det viktig å fore hesten på en slik måte at kroppen ikke må jobbe ”overtid”. Det skal være lett tilgjengelig energi, protein og en stor del lett fordøyelige fibre. Da får de belastede organer ro til å komme seg. Dessuten er det viktig at hesten får tilstrekkelig med væske for å sikre effektiv utrensning av giftstoffene.

Råvarer til leveren

Lettfordøyelige råvarer med høyt næringsinnhold, som for eksempel mais og bygg kim har et høyt innhold av naturlig E-vitamin samt essensielle aminosyrer og enzymer, noe som hesten lett kan fordøye og utnytte. Gulerots-, roe- og eplefibre har et også høyt innhold av lett fordøyelige fibre som f.eks. pektinets og leverer god, lett opptakelig energi til hesten uten å ha stor påvirkning

Der finnes forskjellige urter som kan anbefales ved mistanke om leverskader.

Urter som kan medvirke til at leveren kommer seg hurtigere igjen. Fennikel har et høyt innhold av vitaminer og mineraler.

Fennikel virker vanndrivende og kan derfor brukes i forbindelse med fjerning av giftstoffer i kroppen samt mot ødemer.

Mariatistel er en viktig avgiftings urt. Den beskytter leveren mot forgiftningsskader og regenererer leverceller samtidig som den øker avgiftingskapasiteten.

Mariatistel øker også produksjonen av glutation, som er en aminosyre og en kraftig antioksidant som produseres naturlig av kroppens celler. Den har en særdeles beskyttende og avgiftende virkning. Glutation hjelper leveren til å skille ut uønskede og skadelige stoffer.

Artiskokker inneholder stoffet Cynarin, som beskytter leveren og stimulerer galdeproduksjonen. Dette skjer ved en økt blodgjennomstrømning i leveren og stimulering av dens utrensningsevne.

Gurkemeie har leverbeskyttende virkninger som minner om Mariatistels.

Denne urten er en sterk antioksidant og har innvirkning på galdeproduksjonen.

Tips • E ndrer hesten adferd og viser tegn på forgiftning, ring til dyrlegen • F lytt hesten fra det beite eller fjern det grovforet som kan være årsaken til forgiftningen • Ved fotosensibilisering, hold hesten inne da den ikke tåler sollys • F å laget en forplan, som tar hensyn til lever og nyrer • G rovfor av god kvalitet • G i hesten mye væskew • L ett fordøyelige næringsstoffer til avlastning av lever og nyrer • Urter til utrensning Islandshestforum 55

Nytt fra utvalgene

Nytt fra utvalgene

Barn, Unge og Bredde

BUF K ari Egelandsdal BUF@nihf.no

Siden sist Forum gikk i trykken har vi gjennomført vårt første digitale årsmøte noensinne, hvor en av få saker man skulle stemme over var om vi skulle utvide utvalget med en ekstra person, samt endre navn på utvalget.

Forslagene gikk gjennom uten noen protester, og vi kan stolt meddele at Ragnhild Rekanes er vårt nye medlem inn i utvalget. Ragnhild skal ha et særlig ansvar for å sikre at fritidsrytternes interesser blir ivaretatt av utvalget. Vi har også gjennomført vanlig valg innad i utvalget under årsmøtet, og Julie Holtesmo ble valgt inn for to nye år som utvalgsmedlem.

Vi håper at navnebyttet fører til at flere føler tilhørighet til utvalget. Vi mener at en fritidsrytter er en rytter som har hest som en fritidsaktivitet i tillegg til annet arbeid eller skolegang. Hvordan man selv velger å definere seg, og hvilket utvalg man føler størst tilhørighet til er naturligvis opp til den enkelte.

I tillegg til å ha endret navn og utvidet utvalget har vi også kommet i gang med aktiviteter for medlemmene.

I april og mai ble det laget utfordringer på appen

Endomondo med mange aktive ryttere som der på tur og registrerte dette via appen. i juni fikk vi endelig lov til å gjennomføre ordentlige konkurranser igjen, og vi kunne sette i gang med turkonkurranse via nett.

Innsendingsfristen er helt i slutten av juni, men vi har hørt at flere allerede er klare med sine bidrag for å sende inn.

Vi jobber også aktivt mot sommerens store høydepunkt, nemlig Fjellfestivalen! Vi gleder oss til å kunne samle venner og kjente fra nært og fjern til denne fantastiske festivalen på Kvistli Islandshester i slutten av august!

Vi er også i gang med å planlegge en ungdomslederhelg som vi planlegger å gjennomføre i løpet av senhøsten. Dette vil være for ungdomsgruppeledere, ungdomsansvarlige og lignende ressurspersoner i klubbene. Helgen vil være full av hygge og kos, men vi vil også forsøke å motivere og engasjere disse personene til å fortsette det gode arbeidet som gjøres rundt i de forskjellige klubbene, og kanskje få noen nye ideer.

Dommer/Utdanning Det har vært en rolig forsommer, og vi er neppe alene om å savne stevner og det å møtes i sommerhalvåret. Spesielt var det det hardt å ikke oppleve pinsa i vakre Seljord!

Denne våren har vært veldig annerledes, med lite fysiske møteplasser.Vi har allikevel fått gjort litt av hvert i utvalget.

Den nye strategiplanen er arbeidet med enda dypere og mer inngående. Her er det mange nye og spennende tiltak vi gleder oss til å starte med! Vi har og denne våren arbeidet tett med Sportsutvalget og konseptet digitale stevner opp mot Norges Rytterforbund.

På grunn av covid-19 har alle dommere og instruktører fått fritak fra sine sertifiseringskrav, og seminarer er utsatt til

november.Vi håper at samfunnet til denne tid er trygt nok med tanke på smittefare.

Så fort reglene tillater det har utvalget planer om å samles for å revidere vårt utdanningssystem. Etter mange år med samme opplegg er tiden moden for å tenke både fornying, oppdatering, arrangering og økonomi. Dette er nøye og langsiktig arbeid vi gleder oss til å ta fatt på. Her ligger det mye potensiale og mange muligheter. Dersom du har innspill tar vi de imot med stor glede!

Utvalget ønsker alle en god sommer, og ser frem til å møte mange av dere igjen ut over høsten!

DU I ne Smedbakken du@nihf.no.

Sportsutvalget Avl Først vil jeg få takke for å ha fått muligheten til å lede avlsutvalget, det er et arbeid jeg ser frem til.

Vi skulle allerede vært i havn med vår første avlsvisning Ingeborg Björk Steinsdóttir for i år. Den skulle gått i Seljord i forbindelse med avl@nihf.no Pinsestevnet, og utstillingen skulle vært en storslått jubileumsutstilling. Dessverre måtte den, som så mye annet, avlyses på grunn av korona. Heldigvis har situasjonen endret seg, og vi får avholde en avlsutstilling på Biri tidlig i juli. Det blir fint å samle hester og folk igjen, og slik det ser ut nå vil det være rom for publikum på visningen også. Per dags dato går også visningen i

AVL

Haugesund over sommeren som planlagt.

I tillegg jobber vi i utvalget med å tilgjengeliggjøre god informasjon om avlsarbeidet på islandshest i Norge.

Dette vil etter hvert bli synlig på blant annet NIHF`s hjemmeside.

Jeg og resten av utvalget ønsker dere en god sommer, og lykke til med valg av hingst til hoppa di hvis du ikke allerede har bestemt deg. Ta gjerne kontakt hvis du trenger veiledning og informasjon om tilgjengelige hingster.

Først og fremst vil jeg takke Årsmøtet for tilliten som

nyvalgt sportsleder. Etter to rolige år for egen del er det spennende å ta fatt på oppgaven igjen!

Det har jo dessverre vært en svært spesiell vår og forsommer for alle. Med alt av stevner kansellert, inkludert Landsmót og Nordisk Mesterskap, har det nødvendigvis vært en ”stille vår”, men Sportsutvalget har blandt annet jobbet med å prøve å få tilrettelagt for digitale stevner i Norge. Dette har dessverre vist seg å være mer problematisk enn først antatt, da regelverket hos Norges Rytterforbund ikke åpner for digitale konkurranser per i dag. Vi er fortsatt i dialog med dem om dette, og håper at et samarbeid der NIHF kan fungere som ”pilot” kan realiseres etterhvert. I skrivende stund er det igjen lov å arrangere fysiske stevner og flere

lavterskel-tilbud også når hverdagen normaliseres.

Under den svenske corona-cupen har det vært mange deltagere som av ulike årsaker aldri før har startet på et fysisk stevne. Disse ekvipasjene er vi ganske sikre på at det er flere av også i Norge.

SPORT Birgitte

Helene Lütken sport@nihf.no

Det er godt å se aktivitet i lokallagene igjen. At det er et stort ønske om stevner er det ingen tvil om når man ser på deltagerlister til de som allerede har vært. Vi håper på en flott høst hvor vi kan få ha mer og større aktivitet rundt i landet. Det er vanskelig per i dag å planlegge noe konkret, men ideer er på blokken. Sitter det i tillegg noen der ute med forslag, så send oss gjerne en mail!

Til slutt vil vi ønske alle en flott sommer og håper at det blir mange muligheter til å møtes til høsten!

er allerede avholdt, noe som er veldig gledelig! Vi ser dog for oss at digitale stevner kan være et bra

Islandshestforum 56

Islandshestforum 57

Kontaktpersoner lokallag

Kirsti Vik Hjerkind Kvitdalsvegen 30, 2661 Hjerkinn Tlf: 952 83 506 kirsti@hjerkinn.no

Saga

Leder

Margrethe Engeland Tlf: 413 85 036 mengeland@hotmail.com

Even Hedland Tlf: 908 56 758 even.hedland@nrcgroup.no

Kitty Gulløy kitty@gulloy.no fakur.leder@gmail.com Tlf: 920 92 593

Hrani

Sleipnir

Organisasjonssekretær

Faxi:

Hrappur:

Baldur:

Hlynur:

Sigrun Gulin Kjellsen, sgk81@yahoo.com Tlf: 480 57 029

Fakur:

Kjetil Sørli kjetil73@live.no Tlf: 908 93 963

Fengur

Mathilde Rosenvinge Høyem mathilderh@hotmail.com Tlf: 454 94 570

Freyfaxi

Rakel Brunes Røtnesveien 46, 8289 Engeløya. rakel.brunes@gmail.com post.freyfaxi@gmail.com

Gandur:

Anine Lundh v/Anine Lundh Grimstadgata 30 H 0464 OSLO Tlf: 924 31 558 aninelundh8@gmail.com

Geysir:

Ingunn Håverstad Tronrudveien 39, 3550 Gol ih1972@online.no Tlf: 472 89 128

Gladur

Kariann Skår Sjølingstad Tlf: 916 01 918 nihfbarn_ungdom@hotmail.com

Gloi

Aurora Buan a_buan@msn.com Tlf: 911 76 860

Gustur:

Kamilla Solberg Litlåsvegen 157, 5953 Fonnes Tlf: 93289087 Gustur.islandshestlag@gmail.com

Anna Sveinningsen anna@ufg.no Tlf: 994 66 388

Karianne B. Andreassen bokestad.andreassen@gmail.co

Hrimfaxi:

Trine Bergum Røysland, 4990 Søndeled Tlf: 415 71 958 kitti-r@online.no

Hrimnir:

Rebecca Eilevstøl rebeccaeilevstol@outlook.com Tlf: 984 86 041

Hugljufur:

Kristine Berthelsen 3870 Fyresdal Tlf: 410 21 563 krberth14@gmail.com

Hørdur

Anita Høidalen an-hoei@online.no Tlf: 402 88 665

Isafold:

Astrid Faret Tronesveien 49 4307 Sandnes Tlf: 468 17 171 astridfaret@gmail.com

Jøkull:

Hilde Kristin Valland Sogndal, 6856 Sogndal hildekvalland@online.no

Ingeborg Hauge Rønning Ingeborgha@hotmail.com Tlf: 979 52 425

Stormur

Tone Nordfonn tone1977@live.no Tlf: 938 89 362

Sunna

Monika Kaald.

Geitavegen 173, 7300 Orkange 98205353, sunna.no sunnaislandshestforening@gmail.com

Vestnes:

Robert Iversen post@vihf.no Tlf: 99589899

Vestri:

Torunn Maria Hjelvik Melsvegen 102 6156 Ørsta Tlf: 916 44 586 torunnhjelvik55@hotmail.com

Vidir:

Ingvild Pharm Bull Kvekeveien 2, 9516 Alta Tlf: 402 16 484 tingeling_bull@hotmail.com

Vikingur:

Åse Merete K Johansen Kråkebolleveien 73 9104 Kvaløya Tlf: 926 37 099 asemeretejohansen@gmail.com

Villingur

Mari Soot Kristiansen Tlf: 957 81 923 marisootkristiansen@hotmail.com

Anine Lundh Grimstadgata 30 H 0464 OSLO Tlf: 480 58 008 post@nihf.no

Stambokfører Nils Ole Gilde Norsk Islandshestforening, Stambokkontoret Postboks 34 3831 Ulefoss Tlf: 359 45 000 stambok@nihf.no

Utvalg avl

Utvalg barn/ ungdom/fritid Leder Kari Egelandsdal BUF@nihf.no Medlem Julie Holtesmo Ragnhild Rekanes Medlem/ ungdomsrepresentant Eline Andreassen

Sportsutvalget Birgitte Lütken T: +47 413 79 295 E: sport@nihf.no Medlem Ståle Wangen Mathilde Hjort

Ingeborg Steinsdottir T: +47 483 45 938 E: avl@nihf.no

Kontrollkomite

Medlem: Thomas Larsen Marit Glærum

Revisorer

Utvalg dommer og utdanning Leder Ine Smedbakken Tlf: 986 04 227 Medlem Inger-Lise Fosmo Faksgaard Tina Oppen

Ingrid Haugen Morten Møller

AS.revisjon

Valgkomite Leder Kariann Skår

Medlem Mari Soot Kristiansen Terje Hagelund

Islandshest RSK IS L NO

Kontaktpersoner i NIHFs styre og utvalg

Anne Cathrine Hellberg hellberg.hanssen@gmail.com Tlf: 928 23 263

DSHEST AN

Medlemsblad for Norsk Islandshestforening

Nr. 2 2020 - Årgang 37

forum

Kristina Madsen Bråtaberga 94, 3614 Kongsberg Tlf: 941 54 647 kristinamadsen@live.no

Hekla

Anette Brandsgård Skaug anetteb.skaug@hotmail.com Tlf: 413 09 807

RENING FO

Røkkvi:

Arvakur:

God sommer! nihf.no Islandshestforum_2-20.indd 1

24.06.2020 21:54

Redaksjonen vil gjerne ha tips, stoff og bilder fra nær og fjern.Vi må imidlertid forbeholde oss retten til å redigere innsendte innlegg.

Redaktør:

Mette Sattrup, Tlf: 900 88 530 Burudveien 16, 1350 Lommedalen forum@nihf.no

Annonseinfo: Islandshestforum: Bakside kr 7000,Helside kr 6000,Helside side 2 kr 6500,Halvside kr 3500,Kvartside kr 2500,Rubrikk kr 200,-, Ikke inkl. logo på nettsiden Prisene er eksl. mva og inkluderer logo nettsiden.

Annonser på nihf.no: Kontakt redaktør Mette Sattrup

Adresseendring sendes til: Organisasjonssekretær NIHF: Anine Lundh, post@nihf.no

Neste deadline:

1. september 2020

Design:

cathrines cmykeri,Cathrine Fuglei chfuglei@gmail.com, Tlf: 907 80 901

Trykk: X-IDE AS,

Tlf: 22 90 39 00, www.xide.no

Islandshestforum 58

Islandshestforum 59

Returadr: RETURADR.: Norsk Islandshestforening NORSK ISLANDSHEST FORUM v/Anine Lundh C/O BENTE SKOIE Grimstadgata 30 H TREDAL 0464 OSLO 4520 LINDESNES

Det unike fjæringssystemet WCF får du kun på Böckmann hestehengere

d og stabil kjøreopplevelse under transport er viktig for hestens velferd.

Böckmann hestehengere leveres med WCF fjæringssystem, et individuelt ppheng med spiralfjærer, vippearm og støtdempere som effektivt nøytraliserer jevnheter i veibanen.