Islandshest 1-2022

Islandshest RSK IS NO

RENING FO

NDSHEST LA

-

NIHF -

Medlemsblad for Norsk Islandshestforening

Nr. 1 2022 - Årgang 39

forum

Foto: Nina Fesche

nihf.no

Redaktøren

Innhold Redaktøren Det føles rart å skrive disse linjene, for der er drøye 20 år siden jeg gjorde det sist. Hvis ikke mer. Tiden flyr, men tilfeldighetene ville det slik at jeg nå atter sitter her, som redaktør i Forum.

Mye erfaring rikere, men med like skrekkblandet fryd som sist.

For på de årene jeg har vært delvis borte, har mye skjedd og utviklingen vært stor. Noe som er skikkelig moro å se. Det eneste som er det samme, er vel faktisk bare at Even er formann. Når nå han takker av, så skal nye kluter bringe NIHF videre. Hva skal så en resirkulert redaktør tilføre? Det er et godt spørsmål.

20

Heldigvis er min oppgave lettere. Jeg skal speile organisasjonen, aktivitetene, fremdriften og livet i NIHF. Det som gjør at organisasjonen blomstrer på bakgrunn av lokallag og styres vedtak. Det gleder jeg meg til. For selv med over 25 år som journalist er det ikke noe som å bringe den gode historien. Og den er sporten full av.

Sammen med de skrivende medhjelperne skal vi forsøke å bringe historiene ut. Men vi blir ikke bedre enn det dere gjør oss til. Bruk derfor Forum.

Tips oss og vær med på å gi bladet det innholdet du mener det skal ha. Kanskje passer noe best på nettet og havner der, eller i bladet. Det finner vi ut av. Det viktigste er å speile et miljø hvor det er plass til flere. Et miljø vi vil flere skal bli en del av.

Vår første utgave er ute. Innholdet er blitt variert. Som i avisbransjen ble innholdet i sluttproduktet litt annerledes enn først tenkt. Det er ikke alt man er herre over. Men vi henger i stroppen for å gi deg det du vil ha.

Til slutt skal jeg takke forgjenger Mette for hjelpen i overgangen. Vi har samarbeidet mye de siste årene og det er jeg glad for. Det sammen med hjelpen de siste ukene har gjort oppstarten enklere.

Hennes tanker og synspunkter har gitt forum et bredere spekter og det skal vi ivareta.

Stein L Red. Islandshestforum 2

32

24 Redaktøren Lederen har ordet En kamp på liv og død Takk for meg Medlemmene fikk viljen Fullpakket stall Potensielt 18 visningshester Aldri hatt så mange fine unghester Overtar Lian Gård Sesongsnakk: Vilde Sønderland Viken Sesongsnakk: Grete Fostervoll Flemmen Sesongsnakk: Hedvig E. Enerstvedt Ruusulv - mekanisk læremester Former egen konkurransehest Hvordan bruke ditt Tølt.no abonnement Nytt fra utvalgene Flåttbårne sykdommer

2 4 6 10 16 18 20 22 24 30 32 34 42 46 50 52 54

Veterinæren et muletrykk unna

Last ned appen i dag!

Agria Vet Guide, få hjelp der du er!

Noen ganger trenger vi dyreeiere råd og veiledning hvis vi er usikre på symptomene hos dyret vårt før vi eventuelt reiser til veterinæren. I appen Agria Vet Guide har du tilgang på veterinærrådgivning uansett hvor du befinner deg.

Agria Vet Guide samarbeider med EMPET Romerike Hesteklinikk. Dette betyr at hesteeiere enkelt kan bestille time til video- og telefonkonsultasjoner med noen av Norges fremste hesteveterinærer igjennom appen.

For Agria Dyreforsikring sine kunder er veterinærrådgivningen kostnadsfri, og en kundefordel. Det er heller ingen begrensninger på antall samtaler innen rådgivning relatert til skade eller sykdom.

RSK IS NO

RENING FO

NDSHEST LA

-

Lederen har ordet

NIHF -

Even Hedland Leder i Norsk Islandshestforening

Kjære gode islandshestvenner Vi skriver midten av februar og vi er i full gang med å planlegge årsmøte, samt gjøre opp status for 2021. Det er godt å se at Norge nå åpner opp og at vi etter alle solemerker får et normalt driftsår i 2022, etter to år med lite aktivitet og strenge restriksjoner.

Årsmøte i Norsk Islandshestforening Årsmøte i Norsk Islandshestforening planlegges gjennomført på normal måte med oppmøte i midten av mars. Årsmeldingene som legges frem bærer igjen preg av mindre aktivitet enn normalt, men det er gledelig å se at vi fikk gjennomført to store stevner, Norgesmesterskap og Fjellfestivalen, i tillegg til den hyggelige jubileumsfesten i november.

Budsjettet som styret legger frem for 2022 er igjen et offensivt budsjett som legger et godt grunnlag god drift foreningen vår. Styret er opptatt av sunn og god aktivitet med fokus fremtidsbygging innen alle utvalgene, rekruttering og støtte til lokallagene. Vi er heldige som har en sunn og frisk økonomi i Norsk Islandshestforening. Samtidig er det viktig at Norsk Islandshestforening sørger for at vi har et godt inntekstgrunnlag gjennom en forutsigbar kontingent på rett nivå, og at vi til enhver tid har sponsor- og samarbeidskontrakter som generer inntekter.

Medlemskommunikasjon Som kjent inngikk styret i Norsk Islandshestforening ny avtale med Hestsportmedier AS, som står bak både Tølt.no og Trav365. Formålet med å inngå denne Islandshestforum 4

nye avtalen var å styrke kommunikasjonen med medlemmene digitalt, samtidig som Islandshestforum består med 4 nummer årlig. Denne avtalen gjør at Hestesportmedier AS nå har ansvar både for vår nettside www.nihf.no og Islandshestforum. I tillegg får alle våre hovedmedlemmer til den frittstående nettsiden Tølt.no. Jeg har stor tro på dette samarbeidet og at det gjør at vi får spredd det glade budskap om vår forening til enda flere.

Med bakgrunn i denne endringen har styret avsluttet vår avtale med Mette Sattrup som redaktør i Islandshestforum fra og med nyttår 2022. Mette har hatt denne jobben siden 2013 og har vært med og utviklet både våre nettsider og medlemsblad svært positivt. Jeg vil herved benytte anledning til å takke Mette for et svært godt arbeid, fint samarbeid og at hun har vært med å løfte medlemskommunikasjonen til våre medlemmer på en utmerket måte. Jeg vil også nevne at Mette har en god personlighet som jeg alltid har satt pris på.

Lite tilbakeblikk etter 14 år i lederstolen Jeg skriver nå min siste leder til Islandshestforum og jeg skal igjen takke av for noen fine år som leder i Norsk Islandshestforening. Som mange av dere vet har jeg vært leder i foreningen over to perioder. Først fra mars 2003 til mars 2012, for så å gå på en ny periode fra oktober 2017 til 2022. Det vil si at jeg har hatt dette ledervervet i nesten 14 år, noe jeg er svært ydmyk og stolt over å ha fått lov til.

Hva er det så har drevet meg til å være med så lenge? Først og fremst så er det dere medlemmer. Gjennom dette arbeidet får man venner og vennskapsforhold på tvers av kommunegrenser, fylkesgrenser, landegrenser og kontinenter. Det er rett og slett et unikt og fantastisk miljø som jeg liker godt, og det er selvsagt at jeg liker å være med å skape noe. Jeg vil nå trekke frem noen av de merkesakene som jeg mener har vært viktigst for foreningen.

2004 er et merkeår for foreningen, da avtalen med Norges rytterforbund ble formalisert for fremtiden, og alle lokallag ble direkte medlemmer av Norsk idrett.

Det gjorde at vi fikk forutsigbarhet og gode bindinger til andre idrettsforeninger, samt at vi sikret økonomien både nasjonalt og lokalt. Siden 2004 har jeg vært med på tre revisjoner av den avtalen, sist i 2018. Det er viktig at vi som forening jobber etter idrettens prinsipper, det er bærekraftig og godt.

Vi har gjennom alle år hatt fire hovedområder for aktivitet organisert i utvalgene Avl, Sport, Barn, ungdom og fritid samt Dommer og utdanning. Disse fire utvalgene jobber godt sammen og jeg mener bestemt at vi har skapt mye sunn aktivitet, som har gitt et godt medlemstilbud. Det er også gledelig å

kunne nevne at den landslagssatsningen vi legger til grunn i Norge er unik i nasjonal målestokk. Det er nok bare Island som legger mer tid og resurser i dette viktige arbeidet.

Utviklingen av samarbeidet med Dyrskun arrangement i Seljord og formalisering av langsiktige samt forutsigbare avtaler med eier vil jeg også nevne. Det var viktig for organiseringen av Nordisk i Seljord i 2008, samt utviklingen fremover. Nå ligger det nye planer i støpeskjeen for videre utvikling om Norsk Islandshestforening føler behov for det.

Til slutt vil jeg nevne dette med samarbeidsavtaler og sponsoravtaler som vi også har hatt svært god fokus på, og har i dag mange gode avtaler med oss fremover. Det er og blir viktig for sunn utvikling.

For å kunne lykkes som leder for en forening ala Norsk Islandshestforening, er det ensbetydende å ha med seg gode folk i styret og utvalgene, noe jeg har vært heldig med. Det har vært en stor glede å samarbeide med dere alle, og ikke minst våre to ansatte Anine Lundh og Nils-Ole Gilde.

Hva skal så Even gjøre nå?

I tillegg til at jeg har en hektisk jobb i det private næringsliv og sitter i styre i AT-skog SA og Faun naturforvaltning i Fyresdal, er jeg nå vist tillitten og blitt valgt inn i styret i FEIF som er den internasjonale Islandshestforeingen. Dette arbeidet gleder jeg meg til å ta fatt på, og ser frem til å bidra aktivt med kunnskapen jeg har opparbeidet meg som leder i Norsk Islandshestforening gjennom mange år.

Mange tusen takk!

Jeg vil herved takke hele Islandshest Norge for at dere har gitt meg denne muligheten og tillitten gjennom så mange år til å lede foreningen. Dere skal vite at jeg stor pris på dere alle sammen. Ingen nevnt, ingen glemt Tusen takk for meg.

Med vennlig hilsen Even Hedland Leder i Norsk Islandshestforening

Islandshestforum 5

Caroline og Urdur.

Foto: Tine Johansen

EN KAMP PÅ LIV OG DØD 25 år gamle Caroline Gleditsch Holstad fant tidlig sin store lidenskap. Siden har det bare blitt mer og hun har satset stort.

Tekst: Anette Andersgård Helle

- Jeg begynte med ridehest når jeg var ti år. Etter hvert som rideskolen jeg var på fikk nye eiere, ble det islandshest der istedenfor.

Derfra gikk det bare en vei og jeg fikk fort min egen islandshest, forteller hun.

Hun har sammen med foreldrene bygget opp drømmestedet på Stall Kroksti, like ved Hamar. Stallen ble bygget for to og et halvt år siden. Da var det bare jord og skog.

- Vi har gjort alt fra bunnen av og fått Islandshestforum 6

laget det akkurat sånn som vi vil ha det.

Det er dette området jeg selv er fra, og jeg har med meg mamma og pappa på laget.

Mamma bor i hovedhuset på gården og har hjulpet meg på oppussingsfronten.

Pappa er med på alt hesterelatert og støtter meg på det. Jeg er veldig glad for det ellers hadde det ikke gått, sier hun ydmykt.

For rundt en måned siden skjedde alle hesteeieres mareritt. En av hestene hennes ble alvorlig syke.

Alvorlig syk

Urdur frá Studlum hadde grei almenntilstand, men det viste seg fort å være alvorlig.

Det var tidlig på morgenen og Caroline hadde fridag. Plutselig så hun faren utenfor soverommet mens han leiet på Urdur.

Han hadde funnet henne ute i luftegården og merket at noe var galt.

- Hun hadde tydelige smerter, så jeg

En kamp på liv og død tenkte urinveisinfeksjon, siden hun var oppe og i god form. Siden det var lørdag hadde ikke veterinæren vår vakt, men han hadde lyst til å ta turen allikevel. Han sjekket over hesten og syntes hun virket fin, kun litt feber. Men da han utførte rektalisering, ristet han på hodet og jeg skjønte det var noe galt.

Påviste tynntarmkolikk

Han påviste tynntarmkolikk, noe som hadde fått enhver hest til å kaste seg i bakken og legge seg ned. Men Urdur var oppe og i fin form.

At det var lørdag gjorde det enda vanskeligere å få tak i noen, men etter et par telefoner kastet de seg rundt og kjørte mot Oslo.

- Vi ringte de veterinærene vi kunne, og Bjerke kunne ta oss imot.

Hesten stod helt rolig på hengeren etter å ha fått smertestillende. Heldigvis var det ikke mer enn en og en halv time dit. På Bjerke sto de klare i døra og gjorde samme undersøkelser som deres veterinær hjemme på Hamar gjorde.

Grodd fast

De opererte med en gang, og under operasjonen fant de ut at tynntarmen hadde grodd fast i magesekken og dermed forårsaket kolikken. Passasjen hadde blitt så liten at det sa stopp.

De kuttet 30 centimeter med tarm, og fikk tynntarmen på plass.

- Det var en krevende operasjon, rett og slett. Det tok veldig lang tid, og jeg tror aldri en dag har aldri vært så lang. Jeg gikk og ventet på telefonen hele kvelden, mimrer hun tilbake.

Ikke fungert i ridning

Hun håper at funnet kan være en faktor til at alt ikke har stemt tidligere.

-De var veldig usikre på hva de skulle finne når de gikk inn der. Det er et sjeldent funn og kan forklare hvordan hun har vært tidligere. Hun har aldri fungert optimalt under ridning. Jeg kjøpte henne på Island for fire år siden. Sammen med Christina Lund skulle jeg finne ny konkurransehest.

Selv om hun har trivdes har det alltid vært noe som ikke har stemt, så jeg håper dette er forklaringen, sier hun.

Vanskelig å sette tall på det

Ingen vet hvor lenge den elleve år gamle hoppa har gått med magevondt.

- Det er vanskelig å sette et tall på det, men det har ikke kommet over natta.

Under operasjonen fant veterinærene ut at tynntarmen var grodd fast i magesekken. Det forårsaket kolikken.

Foto: Bjerke Dyrehospital

Islandshestforum 7

En kamp på liv og død Det tar tid å bygge opp det arrvevet som var. Hun har aldri vært syk eller hatt kolikk, så det er noe å sette et spørsmålstegn rundt, forteller Caroline.

Gleditsch Holstad får ikke takket Bjerke Dyrehospital nok. Til tross for at det var skummelt en stund, kunne ikke operasjonen gått bedre.

Det var nemlig 50/50 om Urdur ville komme seg gjennom det.

- Det er den mest alvorlige kolikken de kan ha, og i tillegg ble det verre siden det var sammengrodd. De sa før operasjonen at de kunne ringe underveis å si at enten går det eller så går det ikke.

Jeg er kjempetakknemlig for den jobben de på Bjerke gjorde. Hun var i de tryggeste hender hele veien og ble behandlet som en majestet av en hest. Hun hadde den største boksen og kun timer etter operasjonen humret hun etter mat. Det sier litt om hvilket hode hun har, fastslår hun.

Det var noen nervepirrende timer mens Gleditsch ventet på at telefonen skulle ringe.

- Det var ikke noe gøy.

Jeg klarte ikke være med inn på Bjerke og fikk alle oppdateringer gjennom pappa. Jeg turte ikke se på telefonen og prøvde å trøste meg med at det var et bra tegn at de brukte så lang tid. Når den telefonen til slutt ringte, følte jeg meg 50 kilo lettere, forteller hun.

I gang med opptrening

Nå er de allerede i gang med opptreningen. Den vil ta tid, men Caroline håpet er at det skal gi bedre resultater.

Islandshestforum 8

Urdur og Carolines pappa, Mikkel Holstad, etter operasjonen.

Foto: Privat

En kamp på liv og død Caroline forelsket seg i Urdur på Island. Hun skulle bli hennes nye konkurrransehest, men ting stemte aldri. Nå kan hun ha funnet grunnen.

Foto: Privat

Det er imidlertid et langt opptreningsprogram. I starten ble hun leid fem minutter to ganger om dagen, nå blir hun leid 20 minutter. Hun står ellers kun på boks, men siden de har så mye hest står hun aldri inne alene.

- Det ser ikke ut som hun har vært gjennom noe som helst, og neste uke kan hun gå ute igjen, og det blir veldig spennende å begynne treningen.

Om fem uker vil hun være tilbake i nesten normal trening.

- Sesongen ryker uansett, så jeg skal bruke god tid på å bygge opp noe bra.

Hvordan det går blir spennende å se, smiler hun.

Skulle lånes bort

- Siden vi ikke har fått det til å stemme har det blitt med treninga. Vi prøvde å bedekke henne i sommer, men hun tok seg ikke. Hun skulle egentlig lånes bort til en kjent islandshestrytter, men nå tenker vi å begynne med blanke ark for å se om det kan bli bra.

Urdur har en veldig bra stamme og god kåring fra Island fra hun var fem år. Hun er 1. premiert med 8,39 samlet; 9 for høver og pass og 9,5 for bein. I tillegg er Urdurs morslekt er av det beste på Island.

- Hun er drømmehesten, men fra da jeg tok henne hjem har det alltid vært noe som har skurret. Kåringsdelen er den hun lever på, men hun hadde vært min beste hest om hun hadde fungert, avslutter hun.

Når hun kjøpte hoppa for fire år siden, var planen konkurransebanen. De planene ble lagt på is og hun har fokusert på kåring.

Islandshestforum 9

! g e m r o Takk f

Mitt første møte med islandhest var på Ritellet, Stord, i 1971. «Bandito» vant mitt hjerte, det var kjærlighet ved første blikk.

Den brune islandshesten hadde kommet samme sommer med en flokk fra Island til Flesland. Lite visste vi om temming av islandshest, men vi hadde det gøy med dem fra morgen til kveld.

Vi elsket disse hestene. De ga oss minner for livet.

Stor utvikling

Det skulle gå nærmere 40 år før islandshesten igjen krysset min vei.

I 2010 hadde jeg mitt første oppdrag for Islandshestforum. Jeg intervjuet Stian Pedersen på Hestegallaen, og ble overrasket over hvilken utvikling hestene hadde gjennomgått siden sist.

Nå var islandshesten blitt en sportshest på linje med andre sportshester innen all hestesport. Konkurransehestene ble barbert, brukte dekken og sto i boks. Mitt bilde av den staute islendingen med rim i barten på utegang, slo litt sprekker.

Heldigvis er ikke bildet så sort/hvitt, mange islandshester nyter et godt liv med mye utegang, uansett konkurranse- eller fritidshest.

Første stevne

gangartskonkurranser.

Men i Eskilstuna stilte Nils Christian Larsen med all sin kompetanse og guidet meg gjennom helgen. Larsen har siden vært en avholdt bidragsyter og støttespiller. Alltid positiv, engasjert og lett å be om hjelp.

Hektiske mesterskap

Neste store opplevelse var VM 2013.

Norge har alltid hevdet seg godt som nasjon i mesterskap, og VM i Berlin var intet unntak. Det var mye å skrive hjem om. Dagene ble lange. Tidlig avsted med trikk til arenaen. Presserommet kokte av internasjonal presse. Stemningen var på topp, det var gøy å være norsk i Tyskland.

Men det var også strevsomt. Når sola gikk ned over siste ekvipasje på arenaen, bar det tilbake til hotellrommet med fulle bildebrikker og mange resultatlister. Mens noen nøt utelivet i Berlin, satt andre på hotellrommet og skrev pressemeldinger, bearbeidet bilder og planla neste dag.

Middagen ble spist på rommet, og sengen ble sjelden inntatt før midnatt. Slik gikk dagene - og nettene. I all hast rakk jeg så vidt flyet hjem etter en fotoshoot med landslaget da premiene i boks.

VM var hektisk, men også utrolig morsomt.

De senere årene har vi vært flere om å Min bakgrunn som hestesportsjournalist hadde jeg fra andre grener. Det var derfor dekke de største mesterskapene. med skrekkblandet fryd jeg i 2012 pakket bilen med kurs for Nordisk Mesterskap i Ville og vakre Island Eskilstuna, på jobb for Islandshestforum.

Alv Vinjerui introduserte meg til Island.

Stevnet i Sverige var mitt første møte med Laufskalarettir ble en uforglemmelig

Islandshestforum 10

opplevelse som måtte gjentas, Landsmot like så. Islandshestens hjemland, landet i vest, bergtok meg med sin ville natur og flotte firbeinte individer. Her ble jeg eier av min første femgjenger, Fjörður. Vi tøltet på smale stier mellom tuer og gjennom vann, gjetet sauer over fjellet og badet i varme kilder.

Island har alt, og alltid noe å skrive hjem om.

Lykke til videre

Minnene er mange når jeg tenker tilbake på årene med Islandshestforum.

Det årlige Pinsestevnet i Seljord, mesterskapene og fjellfestivaler mennesker jeg har møtt og hester jeg har beundret.

Som skribent for flere hestesportsgrener, har det også vært en glede å presentere islandshesten for andre miljøer. Jeg tror hestefolk har mye å lære av hverandre på tvers av grener og interesser.

En stor takk til mine forgjengere, redaktørene Dag og Marianne, som ga meg god starthjelp med medlemsbladet.

Også takk til alle bidragsytere, annonsører og sponsorer, som har gjort det mulig å fylle bladet fra perm til perm med variert innhold.

Det er en tid for alt.

Etter åtte lærerike og morsomme år som redaktør takker jeg for meg og heier på Stein & co som skal føre medlemsbladet videre.

Lykke til!

Med vennlig hilsen Mette Sattrup

Viktig informasjon

Fra FEIF: FEIFs delegatforsamling i 2022 fant igjen sted som et digitalt møte. Aktiviteter for 2022 i tillegg til rapporten fra møtet er tilgjengelig på FEIFs hjemmeside.

En ganske lang liste med kandidater og saker var oppe til avstemning i løpet av Delegatforsamlingen. Jean-Paul Balz (leder for sport), Silke Feuchthofen (leder for utdanning) og Inge Kringeland (leder for avl) ble gjenvalgt for en toårsperiode.

Even Hedland fra Norge og Will Covert fra USA ble valgt som styremedlemmer.

I tillegg ble Jens Iversen fra Danmark og Caroline van de Bunt fra Nederland gjenvalgt.

Årets trener 2021 ble annonsert, og gikk til svenske Camilla Hed.

Alle endringer i FEIFs regler og forskrifter vil bli inkludert i respektive dokumenter, gyldig fra 1. april 2022.

Nederlandske Lisa Kroon og Italienske Johannes Amplatz måtte gå av i henhold til vedtektene fra de unge komitémedlemsvervene innen idrett og avl.

To nye unge komitémedlemmer ble presentert for delegatene. Dóróthea Sigríður Unnsteinsdóttir fra Island blir med i FEIF Breeding Komiteen og Steinar Clausen Kolnes fra Norge blir med i Sportskomiteen.

Nye kvalifikasjonskrav!

Islandshestforum 11

Landbruksdepartementet

Tekst: Stein Larsen

Foto: Mette Sattrup/Hest i trafikken

Vil ha mobilregler ved kjøring og ridning Tekst: Stein Larsen

Mobiltelefonbruk ved kjøring og ridning kan bli regulert i egne regler om Landbruksdepartementet får det som de ønsker. Også NIHF har uttalt seg i saken.

Det kommer frem i et høringsnotat fra departementet til Statens Vegvesen, som Hestesportmedier har fått innsyn i.

Vegdirektoratet har ønsket innspill på forslag til tiltak som kan trygge og regulere bruken av hest i trafikken.

- Landbruksdepartementet er særlig opptatt av å synliggjøre samfunnsnytten Islandshestforum 12

av og næringspotensialet for norsk hestehold. God tilrettelegging for hold og bruk av hest er viktig, der også tilrettelegging for sikker ferdsel med hest i trafikken inngår som et sentralt tema.

Departementet er opptatt av at tiltakene i størst mulig grad legger til rette for økt bruk, og ikke virker mer innskrenkende enn nødvendig, heter det i svaret fra avdelingsdirektør Kristin Nummedal.

Departementet har ingen innvendinger rundt merking av vei og krav til synlighet for hest og vogn.

Som tidligere meldt kan det bli åpnet opp for å benytte enkelte gang- og sykkelstier til kjøring og ridning med hest.

Det kan også komme lover på vogner for bruk i trafikken.

Landbruksdepartementet - Vi støtter tiltaket om at de ridende etter en konkret vurdering kan gis adgang til å benytte enkelte gang- og sykkelveger.

Det bør differensieres mellom leiende rytter, rytter til hest og kusk med vogn slik at vurderingen av om bruk av gang og sykkelvei er forsvarlig, ikke blir unødig stringent/innskrenkende. Vi mener egnet skilting er viktig for å unngå konflikter, anfører departementet.

Som så lanserer et eget forslag de ber Vegvesenet ta med seg videre.

- Bruk av mobiltelefon under kjøring/ ridning på trafikkert vei bør reguleres med tydeligere regler, er forslaget På vegne av NIHF har nestleder Heidi Andersen levert inn høringsnotat. De har spilt inn fartsgrensene som et moment i det videre arbeidet.

- Vi savner en refleksjon knyttet til hastighet på veiene i nærheten av hestesenter og staller. Ifølge rapporter har de fleste ulykkene skjedd på veier med

Foto: Mette Sattrup/Hest i trafikken

80 km/t og 60 km/t.

Der det er nødvendig å bruke vei for å komme til turterreng bør hastighetene på veien settes til 50 km/t. eller mindre, anfører hun.

NIHF mener videre at det er urimelig at man vil innføre en 16 års grense for å ferdes med hest i trafikken.

- Her mener vi at det heller bør være et krav til at barn under 16 år må ri i følge med en voksen over 16 år i trafikken. Dersom det blir åpnet for å ri/kjøre hest og vogn på gangog sykkelfelt bør ikke en slik aldersgrense gjelde, anføreres det.

Nestleder i NIHF, Heidi Andersen.

Foto: Privat

Islandshestforum 13

Fôr

KRIGEN GIR DYRERE FÔR Prisen på kraftfor er allerede varslet betydelig økt denne sommeren. Krigen i Ukraina vil øke den enda mer.

Tekst: Stein Larsen

Hveteprisene stiger nemlig betydelig etter Russlands angrep på Ukraina. Hvete er en viktig bestanddel i de fleste sorter kraftfor og musliblandinger til hest.

Men Bondebladet skriver at prisen på hvete er under dobbelt press, ettersom Ukraina også er blant verdens største hveteprodusenter.

Bondebladet skriver at prisen for en skjeppe hvete, som tilsvarer 17,4 liter, steg mer enn fem prosent bare den første dagen av konflikten, til i underkant av 935 dollar, om lag 6.000 kroner. Det bragte prisen opp på det høyeste nivået siden 2012.

De to landene står for til sammen 25 prosent av all hveteeksport i verden.

Russland er blant verdens største produsenter og eksportører av hvete.

Islandshestforum 14

Høyere pris på hvetemel og andre hveteprodukter kan ramme forbrukere i vestlige land, der myndighetene fra før er bekymret for stigende inflasjon.

På krigens første dag ga dessuten kinesiske tollmyndigheter grønt lys

for import av hvete fra alle regioner i Russland, noe som kan gi president Vladimir Putin et alternativ til vestlige markeder som kan bli rammet av mulige sanksjoner.

Denne prisøkningen vil komme på toppen av den varslede prisøkningen på gjødsel for produksjon av grovfor. Det er ventet at høyprisene vil stige markant som følge av dette i løpet av 2022.

Corona-støtte

Tekst: Stein Larsen

Vestnes fikk 287.000 Vestnes Islandshestforening fikk lammet tre av sine største arrangementer av corona i 2021. Nå har de fått dekket tapene.

Det er stevnene Vintercup, Midt-Norsk Mesterskap og Norgesmesterskapet Vestnes fikk inn under myndighetenes «tilskudd i stimuleringsordning for frivillighetssektoren».

Alle arrangementene ble helt eller delvis rammet av coronautbruddet i fjor. Blant annet ble NM gjennomført under strenge restriksjoner og uten publikum. Dermed tapte foreningen et betydelig beløp på flere områder.

I sin søknad poengterte Vestnes at inntektene falt med 116.000 kroner, mens merkostnadene utgjorde 136.000 kroner. De ba derfor om å få

dekket 70 prosent av 252.000 kroner, bare for NM. Det fikk de. Også de andre stevene ble reddet inn.

- Vi har fått midlene. Dette var helt avgjørende for økonomien for oss i 2021. Dette er viktig informasjon for alle lag og en engangsmulighet.

Her kan man få inn tapte midler for stevner man har blødd for, på grunn av coronaen, sier han Oppfordringen er derfor klar.

- Jeg oppfordrer alle til å søke. Søk på alle de stevnene man har arrangert også. Man kan få for gjennomførte stevner, som gikk dårligere enn budsjettert og avlyste stevner. Fristen er utsatt og det er ingen grunn til å vente, sier han.

Vilkåret for å få støtte er at avlysing eller nedskalering av arrangement må ha skjedd som følge av råd eller pålegg gitt av myndighetene.

Videre vil lokale restriksjoner på arrangementsstedet på det aktuelle tidspunktet gi mulighet for tilskudd.

Søknadsfristen for å søke er utsatt til 20. april 2022. Vilkårene finner man på Lotteritilsynets hjemmesider.

Det kan søkes om: • Tilskudd til å dekke merkostnader knyttet til arrangementet, som følge av restriksjoner eller råd gitt av offentlige myndigheter i forbindelse med covid- 19-utbruddet.

• Mindreinntekter fra arrangement.

Det vil si differansen mellom budsjetterte arrangementsinntekter og faktiske arrangementsinntekter.

Dersom klubbene oppfyller vilkårene, kan de kunne få et tilskudd på 70 prosent av det godkjente søknadsbeløpet.

Vestnes fikk coronastøtte for sitt publikumsløse NM.

Islandshestforum 15

Norgesmesterskap 2022

Tekst: Stein Larsem

Norgesmesterskapet 2022:

Medlemmene fikk viljen

Anlegget på HHA har ovalbane, ridehall og pass-strekke.

Foto: Haugaland Hestesport Arena

Mange av landets beste hester har allerede fått testet ut banen på HHA. Her Christina Lund og Lukku-Blesi frá Selfossi.

HHA sett fra toppen av fjellet som ligger bak anlegget.

Foto: Haugaland Hestesport Arena

Islandshestforum 16

NIHF-leir

Stevneleder Torgeir Strøm.

På et medlemsmøte høsten -21 var det en klar stemning for å søke om NM i sport 2022 hos Faxi Islandshestforening. Slik skulle det gå.

Denne sommeren er det dermed klart for NM på det nye flotte anlegget i Haugesund.

- Vi i Faxi har, sammen med Indre Haugaland Ryttersportklubb, bygd et stort og flott anlegg og gjennom pandemien har vi klart å avholde noen stevner. Vi føler vi er klare for å vise resten av Norge dette flotte anlegget gjennom å arrangere et NM, sier leder Torgeir Strøm.

70 egne bokser Og det er ikke noe minianlegg de har.

Anlegget huser store ridehaller, passbane, ovalbane med ridebane i midten, og en mindre ridebane.

- Sporet på passbane og ovalbane er bredt og flott og det er tribuneplass både ute og inne. Bane og fasiliteter har fåttt veldig gode tilbakemeldinger fra de som har vært hos oss å testet det ut. Vi har en peisestue som inneholder kiosk og sitteplasser. Det er planlagt en rytterfest på anlegget på lørdagskvelden, forteller han videre.

- Det er jo årets happening for de heldige utvalgte og kanskje også for eliterytterne. Vi planlegger ut fra at vi slipper å tenke på smittevern restriksjoner og håper det slår til år, smiler Strøm.

I tillegg til NM har Avlsutvalget planlagt en utstilling i forbindelse med NM. Det ligger an til at den blir rett etter NM, trolig dagene 18.-19. juli.

Det er to staller for oppstallører og rideskolehester, på 20 bokser i hver, på anlegget. I tillegg er det bygget faste gjestestaller med tilsammen ca 70 bokser.

Det gjør at klubben har et svært redusert behov for teltstaller.

- Her håper vi at det vil komme nok hester til at dette blir gjennomført. Vi håper alle avlere og ryttere i nærheten kjenner sin besøkelsestid og at noen tar med seg visningshester fra andre kanter av landet også. Uansett, vi i Faxi gleder oss til NM og ønsker alle hjertelig velkomne, sier lederen.

- Anlegget har dessuten gode parkeringsmuligheter og vi jobber for å få på plass en løsning fra camping i umiddelbar nærhet, røper han.

Barnestevne Den flotte tradisjonen med Barnestevne under NM, hvor rytterne får sin egen fadder fra landslagsryttere, blir også en realitet i år.

Islandshestforum 17

Avl

Tekst: Anette Andersgård Helle

Lukka fra Bergkåsa er kåret med 8,10 totalt og ble “rets hoppe” 2021. Hun trenes nå mot ny visning og konkurranser.

Foto: Eirin Rauø

Liv-Runa Sigtryggsdottir:

Fullpakket stall Liv Runa Sigtryggsdottir bruker all sin tid i stallen med sine firebeinte venner.

Hun og familien har satset stort på avl og det har resultert i suksess.

For den blivende 30-åringen har islandshesten alltid vært en stor del av livet hennes. Som datter av to med samme interesse, ble det aldri et vanskelig valg.

- Far er islending og mamma traff han på Island når hun jobbet med islandshest der. Så jeg er vokst opp med det rundt meg og det ble et naturlig valg for meg, forteller Sigtryggsdottir.

Hun har satset hele veien og fulgt hjertet sitt. I flere år har hun hatt den store lidenskapen sin som mer enn bare en hobby og bidratt i virksomheten til foreldrene.

Islandshestforum 18

- Det er fulltidsjobben min og jeg bruker hele dagen på det. Jeg jobber med å trene, temme og instruere, og bruker mye tid på det. Jeg ble b-instruktør i sommer, så jeg har for det mest instruert hjemme.

Men planene er å instruere i helgekurs fremover, forteller hun.

Sagahestar Berkåsa har i mange år avlet frem flotte individer. I år har de et fint antall hester de har planer om å vise på årets avlsutstillinger.

- Nå har vi rundt ti stykker som vi har planer om å vise fra egen avl. Man vet aldri hva som blir bra, men det er det antallet som trenes mot det, sier hun.

Med mye bra utvalg, er det vanskelig å plukke ut én favoritt. Men Sigtryggsdottir tror at vinneren av hoppeklassen i fjor kan vise seg fram fra en like fin side i år.

- Lukka fra Bergkåsa gjorde det ganske bra i fjor og ble årets hoppe. Hun er kanskje den beste, men skal ha mer å gå på. Ellers er det mange unge lovende, konkluderer hun.

Sammenlignet med tidligere år, synes hun materialet er bra.

- Jeg synes selv at vi har mye bra hest på stallen. Enda mer nå enn tidligere, selv om det er mye ungt. Torsdag hadde vi visningsrytteren vår på besøk og han red 17

Avl Stallen er fullpakket med ulike individer og hvert år kommer det mellom tre og fem føll på stallen i Lunde i Telemark.

- Vi har noen firegjengere, men det er stort sett femgjengere og alle individene er forskjellige. Vi har hatt mye sterk tølt og pass i vår avl. Det er det vi satser litt på, men man vil helst ha bra gangarter på alle. Det er målet, sier hun.

Frem mot visningene blir treningen satt opp annerledes kontra hvordan de har blitt trent i vinter.

- Akkurat nå er det mye kondis og styrketrening for å få de ordentlig i gang, og jobbe med svakheter ettersom hva hver enkelt hest trenger. Det er litt individuelt hva de sliter med. Jo nærmere visningen, jo mer blir de spisset. Da trener vi litt mer tempo og bevegelser, forteller hun.

- Da blir fokuset å få de opp og fram. Nå og på vinteren rir man på en annen måte. Da forventer man ikke de store bevegelsene, men man trener for å styrke overlinjen. Etter hvert blir det plukket mer og mer opp, og blir lagt litt press på, forteller hun.

De legger vekt på at alle gangartene skal fungere.

- Det viktigste ifølge skalaene er at tølten må være god. En sterk og taktsikker tølt, i tillegg til andre bra gangarter er viktig. De må være mentalt klare og ha god kondisjon. Det er det viktigste, fastslår hun.

Sesongen som rytterne tar fatt på i år ser ut til å ikke bli like preget av den store pandemien. Det gleder Sigtryggsdottir.

- Det blir veldig deilig nå som det er en fullpakket terminliste. Så jeg håper at det som er satt opp går som vanlig og at vi slipper utsettelser, avslutter hun.

Når det nærmer seg dagen der det virkelig gjelder, blir de satt opp for å vise seg fra sin beste side.

Imynd fra Bergkåsa, en av Bergkåsas beste avlshopper. Hun har en dom på 8,26 og har så langt gitt dem 5 føll. Et par av dem er nå i trening mot visning.

Foto: Gry Elisabeth Visnes Nedal

Islandshestforum 19

Avl

Tekst: Anette Andersgård Helle

Steinar Clausen Kolnes:

Potensielt 18 visningshester Steinar Clausen Kolnes er født rett inn i Islandshest-verden. Han har reist rundt i verden og skaffet seg et lass med erfaringer. Som sønn av Cecilie og Johannes er han vokst opp på Stutteriet Skarstad, og det falt naturlig for han hva som skulle bli hans store interesse.

- Foreldrene mine har begge holdt på med islandshest og møttes i sporten. De har alltid hatt mye hester, så det var helt naturlig og bli en del av sirkuset, sier han med et smil.

25-åringen startet opp sitt eget firma i 2019 og tilbyr trening, undervisning og salg av islandshester.

- Jeg bruker nesten hele døgnet i stallen, og da går det i temming, trening og undervisning. En normal dag for meg er å stå opp klokka seks og dra på treningssentret. Når jeg kommer i stallen klokken åtte har pappa fôret og jeg begynner å ri med en gang. Da rir jeg frem til tre-fire og reiser videre på undervisning hver mandag, tirsdag, torsdag og annen hver onsdag. Så det er et ordentlig hesteliv, sier han.

På årets avlsutstillinger får han nok å henge fingrene i.

- Det er mange hester å vise og teller jeg med de som ikke er klare, men som kan bli det, er det 18 styker i år . Det er noen veldige fine hester som er avlet frem av foreldrene mine. De har veldig stort talent og høy kapasitet. Også er det flere fine hester jeg har i trening for andre, forteller han.

For Clausen Kolnes er det vanskelig å svare på hvilke hester han har mest troa på.

- Det er stor forskjell på den hesten som er morsomt å ri og hvem som får høyest poengsum. En kåring er ingen konkurranse, på en avlsutstilling vil man vise fram det beste i hesten. De får Islandshestforum 20

poeng for bygning og enkeltkarakterer, som beinstilling og høver. Så det er noen av hestene som kommer til å bli magiske konkurransehester, men så kan de ha noen små mangler. Men det er en flokk med fantastiske individer, kan han konstatere.

å vurdere kvaliteten. Så sparringspartnere har vært avgjørende. Også får min del vil høyere hester ta seg ut bedre med meg siden jeg er høy. Så det handler om å være selektiv og være flink til å si at det kan være bedre å bruke den og den treneren, om det trengs, konkluderer han.

Individene er unge, men av høy kvalitet.

- Hestene fra Skarstad er alle veldig unge.

Det er to som er fire, også er det ni som er mellom fem og åtte år. Noen elever av meg har fine konkurransehester hvor noen har vært kåret og noen ikke. Men det er konkurransehester av høy kvalitet, så det blir morsomt å se de til kåring, erindrer han.

Fra tidligere visninger en han vandt med å vise hester han har trent i flere år. Sånn blir det ikke i år av naturlige årsaker. Han er spent, men tror det er et viktig steg for han.

- Akkurat nå har jeg ingen ansatte og gjør alt sammen med mamma og pappa. Jeg kan ikke ha 18 hester alene, så en del av hestene er i trening hos eierne sine og noen hos andre trenere. Jeg er vandt til å ha hestene i trening over lengre tid, så det blir et stort steg ut av komfortsonen min å hoppe opp på hester som jeg kjenner mindre for å så presentere dem til kåring. De store på Island er som jockyer, de hopper opp og rir av gårde. Jeg er i alle fall veldig spent og gleder meg masse.

Selektivitet er viktig for 25-åringen fra Haugesund.

- Jeg synes det er veldig gøy å vise de, men det bør være økonomisk verdt det for eierne. Hvis hesten ikke har forutsetninger for at det er positivt for verdien, er det ikke verdt det. Det å ha hest i trening er tidkrevende og dyrt, så det bør være en fortjeneste på det. Det er mye høy kvalitet på Vestlandet nå kontra for 10-15 år siden.

Da var det gjerne én fin hest og 15 dårlige.

Nå er det ti superfine og én dårlig. De fleste har store bevegelser og det er så gøy å se, sier han.

Selv med mindre begrensinger, er Clausen Kolnes pessimistisk med tanke på korona og årets sesong.

- Jeg tror den vil være preget av korona, men jeg tror det skal bli enklere og lettere.

Det ser jeg fram til. For min del var det bra å bli satt litt på pause og få tenke over valgene man har gjort i livet. I hverdagen før korona gikk alt fort og det var mye Han får god hjelp av kjente og kjære til å stress. Men så satte pandemien alt på plukke til hvilke hester som er klare til å vises. pause og jeg fikk plutselig masse tid til å være i stallen. Det ga meg muligheten til - For min del har det hatt mye å si med å tenke over hestelivet jeg har valgt og folkene rundt. Vi er flere som har hatt troa legge ned de timene i hestene som trengs, på hestene, og jeg har hatt mulighet til å avslutter han. vise de fram for foreldrene mine og andre kunnskapsrike venner. Da kan flere være med

Sesar fra Skarstad og Steinar Clausen Kolnes på avlsvisningen i Seljord 2021.

Islandshestforum 21

Avl

Tekst: Anette Andersgård Helle

Yrja fra Frøberg - Framtidshest på konkurransebanen og sterk kandidat for avlsvisning 2022.

Foto: Tine Johansen

Christina Lund:

- Aldri hatt så mange fine unghester Christina Lund har vært hesteinteressert hele veien. Men det skulle ta noen år før hun tilfeldigvis ble kjent med islandshesten. Det har kun gått en vei og hun har gjort det til levebrødet sitt.

- Jeg startet på rideskole når jeg var fryktelig liten. Da red jeg de store hestene og var særlig interessert i sprang. Men ettersom vi flyttet ble ting annerledes og jeg ble introdusert for islandshesten. Et feilskjær ble til et riktig skjær, mimrer Lund tilbake.

Nå er timeplanen fullbooket med hest.

- Det går bare i hest og det er blitt en livsstil, hobby og jobb. Jeg driver en gård, hvor gården er tredelt. Den ene har lagerplass og leiligheter, den andre er en korngård og på den siste delen er det kun Islandshestforum 22

hest. Der trener vi hest, har hingstestasjon om sommeren og rir fram hestene som er født her, før de etter hvert blir solgt, forteller hun.

Hun holder til på Frøberg Gård rett ved Hamar. Der satser hun stort på konkurranse og avl. Hun innrømmer at akkurat nå kunne hun tenke seg å vise alle hestene på årets avlsutstillinger.

- Når føret er bra i januar-februar er man veldig optimist og kunne tenke seg å vise hele stallen. Planen er at ingen av de eldre skal vises om igjen, men det er

flere yngre som skal. Det er snakk om et par hopper som er født her, hvor de fleste er seksåringer. Også kommer det snart inn flere hester som jeg skal ha i trening for andre, med et formål om at de skal vises.

Det er mest hingster og noen få hopper.

Det kan bli totalt ti til sammen, men man må se an hvordan de trener utover vinteren, sier hun.

Ei hoppe skiller seg litt ut fra resten av gjengen.

-Jeg vet lite om de som kommer inn på stallen annet enn stammen og at de er fulgt opp nøye av eierne sine. Av

Avl mine egne er det ei ny seks år gammel hoppe, ved navn Yrja fra Frøberg. Hun synes jeg utmerker seg ut som en fin konkurransehest. Hun ble vist i fjor, men skal være mye sterkere og bedre nå. Så det er en hest jeg har troa på i flere felt, forteller hun.

Hun er positiv rundt årets utvalg av talenter og individer.

- Jeg tror ikke vi har hatt så mange fine unghester før, og hverdagen er lystbetont og motiverende. Hvor mange som kommer til visning vet man aldri. Men hestene er godtgående, friske og fine, og mange av dem er artige å ri på. Det er et svært godt tegn.

Frem mot visningene sørger hun for at hestene får det alternativt.

- Jeg trener litt delt og mener det er viktig med et godt samarbeid. Hesten skal

forstå hva den skal. På de litt yngre er det viktig at hesten har kondisjon og kraft.

Jeg trener mye alternativt, og vi har en løype som de løper én gang i uka. Da går de fire kilometer uten rytter og jeg tror det er med på å holde hestene friske og raske. Det ridetekniske er det jeg nerder mest med, og det er viktig for meg at de forstår hva jeg vil. Helst skulle jeg kun ha ridd i terreng ute i naturen. Ridebanen og ridehuset bruker jeg mest for å få fokus, forteller hun.

Rett før det gjelder passer hun på å kjenne hestene godt og vite at de kan det de skal.

- De må forberede seg på hva de skal, og de må kunne slappe av og kunne ta i.

Jeg rir mye frem og tilbake på en vei, for å finne ut om de er veldig anspent på vei hjem eller vinglete på vei bort. Det gjør at jeg blir kjent med hesten og finner ut hvordan den håndterer det. Noen uker

før visning prøver jeg å ha trent såpass på forhånd sånn at de kan trene mindre rett før visningen, sier hun.

Lund bruker god tid på å finne ut hvilke hester som er klare for å vises. Er de ikke klare må de vente.

- Det velger jeg ut ettersom jeg blir kjent med hestene. Jeg må finne ut om de har styrke nok til å holde balansen. Det kreves mye energi og tempo i en avlsvisning.

Mange virker ridbare hvis man rir de uten mye power, men utenfor ridebanen eller ridehuset merker man at de trenger mer tid til å finne balanse og tempo. Så det gjøres en fortløpende vurdering hele tiden. De hestene som kommer hit, har en

Christina viste i 2020 sin Lukku-Blesi på visningsbanen. Det resulterte i en kanondom på 8,33. Rideegenskaper uten pass ble hele 8,96. Totalt uten pass har han en dom på 8,73.

Islandshestforum 23

Lian

Tekst: Anette Andersgård Helle

Ingeborg Bjørk Steinsdottir og Kristin Elise Andersen.

Foto: Bryndis Arnadottir

Overtar Lian Gård Ingeborg Bjørk Steinsdottir er oppvokst på Lian Gård, hvor faren hennes har holdt til i mange år.

Nå skal hun drive videre med sin kone.

- Faren min, Stein Sorknes, kjøpte gården i 1981. Han holdt på med hest og avl før det ,men det var da han begynte med hestene som har fått tilnavnet “fra Lian”. Jeg er vokst opp her sammen med broren min, og islandshest har alltid vært en del av livet vårt, forteller Ingeborg Bjørk Steinsdottir.

Islandshestforum 24

Sammen med sin kone Kristin Elise Andersen har hun nylig overtatt gården på Lian. Den idylliske plassen ligger litt sør for Tynset i Østerdalen.

- Interessen for hest har vært der hele tiden, men den ble sterkere etterhvert som jeg ble eldre. En periode var Stein en av de største avlerne i antall hester.

Det har hele tiden vært mye hestefolk og mange trenere innom, og jeg har lært mye av dem, forteller Bjørk Steinsdottir.

Kristin Elise Andersen har på lik linje med sin kone, hatt interessen for hest fra tidlig av.

- Jeg kommer fra Mjøndalen og er oppvokst på et småbruk hvor vi avlet litt. Jeg har satset på konkurransebiten,

og har hele tiden hatt god oppfølging av foreldrene mine. Den første konkurransehoppa mi var Prana fra Vallanesi. Hun er moren til flere av de beste hestene jeg og Ingeborg har satset med de siste årene, blant annet Komet fra Skog, forteller Andersen.

Det er med andre ord ingen overraskelse at ekteparet møttes gjennom islandshesten og sporten.

- Vi har hele tiden kjent til hverandre, siden miljøet i Norge ikke er så stort. Men etter Østlandsmesterskapet i 2016 har det kun gått en vei, sier de smilende.

Bjørk Steinsdottir har for det meste bodd på gården, men har flyttet litt på

Lian Det avles et stort antall islandshester på Lian hvert år.

Foto: Privat

regner nesten ikke og om våren er det kun noen uker det er litt vått, forteller Bjørk Steinsdottir.

Samme interesse og samme jobb på samme sted gir rom for både plusser og minuser.

- Men når begge har samme interesse er det uansett lettere å forstå hvor mye tid det tar. Vi har to ulike personligheter og er forskjellige, og vi utfyller hverandre veldig godt. Vi samarbeider godt, og så har vi også deler av drifta hvor den andre trives bedre. Slik kan vi fordele arbeidsbyrden, smiler Andersen.

Andersen forteller at hun også har utviklet seg i treningen med hestene de siste årene.

seg, gjennom studier og jobb. De siste årene har hun og Kristin Elise drevet hestevirksomheten sammen.

- Jeg flyttet fra Lian i 2017 og bodde på Skog sammen med Kristin Elise, en periode. Deretter bodde vi ett år på Dalholen i Folldalen. Høsten 2020 flyttet vi tilbake hit, og i desember 2021 kjøpte vi gården og tok over. Vi er begge vant med å ha stort ansvar, ettersom vi begge har holdt på med hest hele livet og vært selvstendig næringsdrivende. Men det blir så klart litt annerledes med egen gård. Alt blir mye større, og men det blir også flere muligheter, konkluderer hun.

det gjør at vi unngår mye tarmproblemer og utfordringer med for eksempel mugg.

Stedet er veldig hestevennlig og gjør det enklere på flere måter. Kristin Elise, som er fra Mjøndalen, merker forskjell. Det

- Jeg får hele tiden feedback på hvordan jeg ligger an, og den bekreftelsen på at man føler seg gode sammen, er viktig.

Det er med på å bygge hverandre opp.

Ser man at den ene har en tung dag, kan man alltid snakke seg gjennom det og det slipper å gå utover kvaliteten på treningen. Vi har blitt nokså gode på samarbeidet når det gjelder trening av hest. Det er enkelte ting den andre er

Lian gård i idylliske Østerdalen.

Foto: Privat

Enorme muligheter

Gården gir de blant annet en enorm mulighet til å gi hestene godt med plass.

- Det er fine oppvekstsvilkår for unghestene. Det er store beiter og utmarksområder. De får gå fritt i fjellet og det gir dem et godt grunnlag for at de skal bli sunne og sterke. Ettersom Stein har holdt på med hest i så mange år, er stedet bygd for å ha ganske mye hest. Alle hestene kan komme ut hver dag på store områder. Det er et veldig pluss som vi setter pris på hver dag, sier de.

I tillegg er det et veldig godt klima med tørr og fin vinter.

- Vi slipper voldsomme værskifter, og Islandshestforum 25

Foto: Privat

Lian

bedre på, så hvis det har stoppet litt opp for hesten, og vi føler at vi ikke kommer videre, kan den andre ta over det individet for en periode. Vi har ulike kvaliteter som trenere og da er det viktig å spille på hverandre, sier hun.

mer på og utvikle oss rundt. Etter hvert er målet å kunne tilby inseminering, forteller de.

Bruk av ressursene

- Målet er å avle mellom fem og syv føll i året, forteller de.

Fremover vil de bruke ressursene gården har å tilby i en enda større grad.

- Vi har mulighet til å kunne ha kurs på gården. Vi har en seter 20 minutter unna, hvor vi har et selskapslokale vi leier ut. Der er det to seterhus og en liten stall, som gjør det mulig å ha med seg hest. Vi har også to hytter på gården som vi leier ut.

Det er mange muligheter og vi prøver å forte oss sakte, sier de.

Men det de i hovedsak vil er å avle egne hester og få de fram slik at de kan selge dem.

- Vi er kjempeheldige og har flere trofaste kunder vi er veldig takknemlige for. Det er det som gjør at vi kan holde på med det her, sier de ydmykt.

Stort antall hester

På gården er det 80 hester i alle aldre.

- Vi tar imot hester fra de er åringer og oppover. Det er alt fra treningshester til salgshester. I tillegg har vi hopper til bedekning, noe som stadig blir en større del av drifta for oss. I fjor hadde vi rundt 20 hopper. Det er noe vi har lyst til å satse Islandshestforum 26

Damene avler også en god del selv, og til sommeren får de ti føll.

Hingstene de kommer til å tilby denne sesongen har de klart.

- Vi kommer til å tilby Komet, Absalon, og en hingst til som heter Goliat fra Dysterud, som er en femårs gammel hingst vi skal vise til sommeren, sier de.

Bytter konkurransehester

Det blir selvfølgelig også mulig å følge Ingeborg og Kristin Elise på konkurransenbanen. Denne sesongen har de gjort et lite bytte av konkurransehester.

- Jeg skal ri Absalon fra Skog og Kristin Elise skal konkurrere med Komet fra Skog. Begge er egenavlet, temt og trent fram selv. Kristin Elise viste Komet på avlsutstilling i 2020, hvor han gikk til 8.32 samlet. Jeg har selv konkurrert med Komet og er mest vant med firegjengere. Kristin Elise har ridd alt mulig. Jeg vil gjerne

blir en bedre femgangsrytter og skal derfor ri Absalon som er femgjenger. Det er spennende å bytte litt, og siden Kristin Elise viste Komet så godt, er det gøy at hun kan ta det videre på sportsbanen og i gædingakeppni. Hun skal også ri Àstæl fra Birkiey. Den hesten er det Eva og Einar Koefoed som eier. I tillegg skal jeg starte en passhest, Baldur fra Stall Haraldseid.

Det blir i rene passdisipliner og blir noe helt nytt, forteller Bjørk Steindottir og legger til: - I år er planen at vi hvert fall skal

Lian ri Mountain Gaites, NM i gædinga og midtnorsk-mesterskap i sport, også er det NM i Haugesund og avlsvisning på Biri. Vi skal få med et par vintercuper før det.

Utvikle videre

Sammen gleder de seg til å utvikle Lian Gård videre.

- Ønsket er at vi skal gjøre det enda bedre og fortsette å utvikle oss sammen som ryttere, trenere og avlere. Det er mange fordeler med at vi gjør det sammen og det hadde ikke gått uten hverandre. Muligheten vi har til at hestene kan gå i fjellet om sommeren er så gull verdt. Det gjør noe med hestene både fysisk og psykisk. Vi kan blande det med konkurransebiten, og vi har begge veldig troa på den kombinasjonen. Begge har veldig likt tankesett med tanke på hestehold, hestevelferd og trening. Og med tanke på avlen er vi enige i hvilke hester vi vil avle på. Siden vi skal leve av å selge hester, må vi følge markedet. Vi vil avle gode konkurransehester, men det viktigste er lynnet. Det er viktig at den samme hesten du rir i konkurranser, kan du ri i fjellet og kose deg med, sier de seg enige i.

i tillegg til at vi forhandler av Biopower Protection. De har pleiemidler til hest og har satset på 100% naturlige ingredienser. Vi har også et samarbeid med Elisabeth Michelson, som har en avlsbedrift ved navn Dysterud Breeding. Hun er også eier av Biopower og utvikler det.

Nevnte Eva og Einar Kofoed er viktige samarbeidspartnere for oss, og så må vi nevne smeden vår Katinka Ødegaard kommer opp med jevne mellomrom for å sko. Og nå har vi også fått ny leieboer i en god kamerat, Thomas Jensen, han blir også en viktig støttespiller fremover, avslutter de.

Naturopplevelsene er enorme med utgangspunkt i Lian.

Foto: Privat

Med på laget har de viktige samarbeidspartnere.

- Vi selger utstyr fra salmerket Tøltrider,

Ingeborg og Kristin Elise tar nå over, og skal drive Lian gård.

Foto: Bryndis Arnadottir

Islandshestforum 27

Ulykker

Tekst: Ida Kathrin Nielsen

34 ulykker på to år Fem hester måtte bøte med livet i 34 ulykker med hest i trafikken i 2020 og 2021.

20 hester ble lettere skadet og åtte hardt skadet.

I 24 av hendelsene rapporteres det om lettere personskader og i ti tilfeller ble rytter og kusk hardt skadet. Det viser tall i fra statistikk på ulykker og nestenulykker fra nettsiden hesteulykker.no, for årene 2020 og 2021.

Prosjektet “Hest i trafikken” har jobbet

Fem hester døde i trafikken i 2020 og 2021.

Foto: Øyvind Johnsen

Islandshestforum 28

mye med kunnskapsformidling og holdningsskapende arbeid rundt tematikken hest i trafikken, og høsten 2020 lanserte prosjektet nettsiden hesteulykker.no. Denne ble opprettet for å forhåpentligvis kunne bidra med mer utfyllende statistikk på ulykker og nestenulykker med hest i trafikken, da det finnes svært lite statistikk på området. Rapportene for 2020 og 2021 er oversendt Vegdirektoratet, heter det i en pressemelding på hjemmesiden til Norsk Hestesenter.

Det har kommet inn totalt 184 relevante registreringer i løpet av 2020 og 2021.

Av disse er 87 hendelser registrert som nestenulykker, mens 34 er registrert som

ulykker. Registreringene er fra hele landet, og både ridende, kjørende og leiende ekvipasjer er representert.

– Det er vanskelig å si hvor stor andel dette utgjør av det faktiske antallet hendelser, men med tanke på at hesteulykker.no er promotert i noe begrenset omfang, er det sannsynlig at mange antageligvis ikke kjenner til nettsiden enda. Så selv om vi har fått inn mange registreringer, skjer det trolig veldig mange flere hendelser enn det som er registrert på nettsiden, forteller Frøydis Barstad, Norsk Hestesenter sin representant i prosjektgruppa for Hest i trafikken.

Islandshestforum 29

Sport

Tekst: Anette Andersgård Helle

: kk a n s g n o s Se Grete Fostervoll Flemmen Grete Fostervoll Flemmen er fire ganger Norgesmester og er med på det norske U23-laget. Allerede fra tidlig alder fikk hun sin første islandshest. Og da var det gjort.

- Jeg er vokst opp med islandshest og fikk min første når jeg var seks år. Etter hvert ble jeg introdusert for konkurranselivet av noen venner av familien. Dermed var det gjort, og det har kun blitt mer og mer. Det har jeg ikke angret på, fastslår hun.

Hun bruker all ledig tid når hun er hjemme på å være i stallen.

- Akkurat når jeg går jeg naturbruk med hest som valgfag. Så jeg er på skolen mandag, tirsdag og onsdag, og drar hjem for å ri resten av uka. Så det går mye tid i stallen, innrømmer hun.

- Vi skal på en del lokale stevner i Tresfjord og til Stugudal på Mountain Gaits. Også må jeg få med meg NM i gædingakeppni og NM i sport. Men det er i Tresfjord jeg trives aller best, sier hun.

- På sist samling var vi mange. Der fikk vi høre litt hvordan andre trente og fikk masse inspirasjon. Det er litt med det å få den lagfølelsen, det gjør noe med motivasjonen, sier hun.

Men treninga i vinter har ikke gått helt som planlagt.

Denne sesongen gleder hun seg til å høre heiaropene på tribunen.

- Jeg har strevd litt med helsa, så alt har ikke gått helt på skinner. Men treninga har gått greit og vi har fokusert på å bli kjent. Det er mye som skal på plass før vi er klare, sier hun.

- Det skal bli ganske godt. Det gjør noe med humøret når man hører publikum heier.

Jeg har selv vært på de fleste stevnene under korona uansett, avrunder hun.

18-åringen har satt vallaken på en slankekur.

I år satser hun med sin nye hest.

- Jeg skal jeg kun ri min nye Sörli fra Arabæ i femgang og T2 i år. Jeg har ikke ridd han på stevner før, så målet er å ha en stabil utvikling og se hvordan det går, sier hun.

Den 16 år gamle vallaken ble Fostervoll Flemmen sin etter et stevne i fjor.

- Vi var på NIHF-stevne og reiste innom Kongsberg. Der var vi innom May Stene og fikk prøve Sörli. Jeg likte han godt med en gang. Han har gjort det bra med May før hun skadet seg. Etterpå har han gått firegang, men ikke gjort det like bra, sier hun.

Sörli er etter hingsten Rammi frá Búlandi, bedømt med 8,18 totalt. I dommen har han blant annet 9 for helhetsinntrykk og vilje. Han er igjen etter legendariske Keilir frá Miðsitju.

Mor Gloría frá Glúmsstöðum 2 er ikke vist.

Planen for sesongen for ungjenta fra Møre og Romsdal er å starte på de stevnene som er på den lokale banen.

Islandshestforum 30

- Han var veldig feit når han kom, så det har gått mye i kondis og trening for å få han så myk og smidig som mulig, forteller hun.

Hun svarer raskt på hva årets mål er.

- Største målet er å gjøre det såpass bra at jeg beholder plassen på U23-laget.

Forhåpentligvis gjør jeg det brukbart i femganger og gædingakeppni, sier hun.

Hva som er best av å være fornøyd med hesten eller å vinne, er hun ikke i tvil over.

- Å være fornøyd. Det kan gå veldig dårlig selv om man vinner. Man kan sittet og hatt en dårlig ridefølelse, selv om man vinner.

Da er det bedre å gå ut av banen med en bedre ridefølelse enn en bra poengsum, konkluderer hun.

Fostervoll Flemmen er takknemlig over å få være med på U23-laget.

Islandshestforum 31

Sport

Tekst: Anette Andersgård Helle

: kk a n s g n o s e S Vilde Sønderland Viken

Norsk Islandshestforening ble stiftet i 1970, men på grunn av pandemien ble det først mulig å gjennomføre Vilde Sønderland Viken har gjort segi bemerket banen med sin egenavlete jubileumsfesten novemberi 2021.

Tigull fra Skjeljavika. Hun er en av rytterne til Vestnes Islandshestforening og er på U23-laget.

Familieinteressen startet med kuer før interessen for islandshester eksploderte.

- Jeg har vokst opp i en familie som har drevet med islandshester. Det begynte med en stall med kuer, også fattet mamma interessen for hest. Hun fikk sin egen hest som 12-åring og etter det har det bare litt mer og mer. For min del husker jeg ikke når jeg startet. Jeg red før jeg i det hele tatt kunne sitte, og har alltid visst at jeg skulle holde på med islandshest. Jeg kan ikke tenke meg noe annet, for jeg er blitt veldig glad i islandshesten, sier 17-åringen.

For ungjenta fra Brattvågen, et tettsted i Ålesund, er hest en veldig stor del av hverdagen.

Islandshestforum 32

- Stallen vår, som mamma og bestefar eier, bruker jeg mange timer i. Jeg er i stallen fem dager i uka. Da rir jeg mye og bidrar med annet arbeid. Når det er dårlig vær og vi ikke får ridd, gjør jeg mye annen trening.

konkurranse. Men jeg prøver så godt jeg kan og føler jeg får det til, smiler hun.

Til sammen har de 30 hester, hvor av rundt 15 av de står på stallen. Resten står rundt om på litt forskjellige beiter, som de kjører ut fôr til morgen og kveld.

- Jeg har ridd han i ett og et halvt år nå.

Mamma red han først, så min søster Stine og nå meg. Så han har gått litt på rundgang. Han har gjort det bra med mamma og Stine, så jeg prøver å følge opp. Jeg har ikke ridd han så lenge, men vi jobber mot å nå toppen, sier hun.

Denne sesongen satser hun med egenavlete Tigull fra Skjeljavika, som hun også red forrige sesong.

- Han er en firegjenger, så derfor kommer vi til å starte V1 ungrytter og T1 ungrytter.

Jeg tenker det blir hardt, for det er stor

Den 10 år gamle supertølteren har gått på rundgang i familien.

For denne sesongen er det særlig ett NM hun har lyst til å prøve ut.

- I 2022 har jeg egentlig ingen store planer.

Jeg skal ri NM og har lyst til å teste ut NM i gædingakeppni. Det har jeg aldri prøvd, og det høres veldig gøy ut. Ellers er planen å være med på Midtnorsk-mesterskap og klubbmesterskap, forteller hun.

Vintertreningen har ikke gått helt etter planen. Derfor har det vært kjekt å ha et utvalg av hester å kunne ri på.

- Det har blitt veldig amputert med tanke på det dårlige været vi har hatt. I tillegg har Tigull vært syk i flere uker. Det holder på å bli bedre, så jeg håper på få ridd han snart. Men jeg har sniklånt noen av de andre hestene på stallen for å få ri litt, smiler og hun fortsetter: - Jeg fikk Lilja fra Skjeljavika i konfirmasjonsgave. Hun er tre år nå og vi holder på å ri henne igjen. Det går mye i paddock og tilvenning. Jeg har så vidt sittet på henne, og hun er veldig snill.

Hun har funnet en treningsplan som fungerer.

- Jeg prøver å gjøre det variert og unngå å være mange dager på rad borte på banen.

Hestene må ikke bli lei, så jeg prøver å ri på litt andre måter. Vi har ikke så mange turveier, så av og til rir jeg langs veien. Eller er det mye kondis og bruk av bakkene vi har, forteller hun.

Sønderland Viken har seg et stort mål for denne sesongen.

- Jeg har satt meg et mål etter at jeg ble tatt ut på U23-laget. Det er å komme til nordisk.

Det er ikke sikkert det skjer, men det er målet, sier hun beskjedent.

Hun nøler ikke når hun svarer på hva som er det beste, følelsen av å være fornøyd med hesten eller vinne.

- Å være fornøyd med egen prestasjon. Jeg blir mest glad av å føle at jeg har kommet meg et steg videre og oppnådd bedre karakterer. Når man vinner, er det ikke alltid man har gjort de like bra som før, fastslår hun.

Som U23-rytter har hun fått ny lærdom.

- Det er et stort lag som har samlinger.

Alle på laget samles og går gjennom mye teori. Jeg føler de har lagt mer merke til meg i forhold til prestasjonene forrige sesong, så det er stort å bli tatt ut. Mye av den teorien vi har gått gjennom, har hjulpet meg masse, sier hun.

Hun innrømmer at det har vært demotiverende med de nedstengingene det har vært de to siste årene, men ser lyst på denne sesongen.

- Det skal bli veldig gøy å få publikum tilbake, for det har vært kjedelig når det ikke har vært like mange som har stått og sett på og heiet. Jeg føler jeg har klart å holde motet oppe og deltatt, men jeg har vært mindre motivert, avslutter hun.

Islandshestforum 33

Sport

Tekst: Anette Andersgård Helle

: kk a n s g n o s Se Hedvig E. Enerstvedt

Hedvig Engen Enerstvedt kommer ikke fra noen familie med interesse for islandshest, men har oppvokst med en hesteinteressert far.

Hun kastet seg i det når hun fikk islandshest som åtteåring og har fått med seg to søstre på laget.

Av og til kan hoppa være ei hoppe med stor H. Men har hun dagen, leverer hun varene på banen.

- Jeg har alltid drevet med hest og hadde både dølahest og shettis fra tidligere av. Når jeg var åtte år fikk vi India fra Sigersberg, som er hesten jeg rir enda. Hun kom til oss som føll, og da visste vi lite om islandshest.

Hun ble ridd inn og flere kommenterte at de syntes hun var flott å se på. Vi tenkte tanken på å selge, men siden interessen min var så stor, startet jeg å ri selv. Jeg hadde aldri vært borti miljøet før, men ville prøve siden det var det India på mange måter var skapt for. Etter som jeg begynte å ri gangarter ble jeg veldig interessert. Det var moro og annerledes fra hva jeg har ridd tidligere, forteller Engen Enerstvedt.

Hestene krever sitt og tar tid. Dermed blir det brukt mye tid i stallen sammen med hestene.

- Akkurat nå har vi seks hester. Fire er islandshester, i tillegg til at vi har en dølahest og ett føll. Jeg har en hest og mine to søsken har to hver. Føllet går jeg mye turer med for at hun skal skjønne litt mer og dølahesten blir ridd litt på. Da får jeg også litt variasjon.

Det er seks bokser som skal tas hver dag og hester som skal trenes, så det blir mye tid i stallen. Søstera mi på 13 år har så vidt begynt å konkurrere i barneklassen. Min andre søster startet etter sommerferien og har konkurrert veldig lite, forteller hun.

- Hun er en krevende hest med egne meninger. Det kommer alltid an på dagen hennes. Hun kan være kjempegod, men kan også være vanskelig å holde styr på. Det løsnet mye i fjor og vi fikk gode resultater, sier hun.

Denne sesongen kommer vi til å få se rytteren i banen sammen med sin trofaste følgesvenn.

- Det har vært mye skole, og jeg har måtte prioritere det. Men jeg har sørget for at de har fått jevnt med trening. Det har vært mye grunnleggende øvelser, som å gå turer og ri på bane. Når det nærmer seg sesong, blir det mer konkurransetrening, sier hun.

16-åringen er pessimistisk og tør ikke helt sette seg noen konkrete mål.

- Det å vinne er alltid kjempegøy. Men jeg blir ofte i bedre humør når jeg vet at jeg har gjort en god innsats. Kanskje satte jeg meg et mål om å ri en fin langside i tølt, da er det viktig at jeg får det til. Så da blir det samme om jeg vinner eller ikke. Jeg har opplevd å vinne, men så har jeg ikke fått til det jeg har hatt lyst til og da blir det er like viktig for meg.

Den unge rytteren er tatt ut på U23-laget og synes det er stas. Mye teori og pirking håper hun skal hjelpe henne på veien mot å bli en enda bedre rytter.

- Vi har noen samlinger i året, hvor vi samles og blir kjent. Vi lærer mye, ser på videoer fra blant annet VM og får høre hva dommerne synes er bra og hva de ser etter når de bedømmer ekvipasjer. Det blir teori og hva vi kan bli bedre på når vi rir. Det er også et stort fokus på hvordan vi skal oppføre oss rundt andre og hvordan vi skal ta godt vare på I år fortsetter vi å se henne på hjemmebanen Biri, men hun tar gjerne turen hesten vår. Det er viktig å passe på at hesten er klar og ikke bare rytteren, sier hun bestemt. andre steder og.

- Jeg prøver å ikke forvente for mye, men vi får gjøre så godt vi kan. Nå har vi kommet oss inn på U23-laget, så jeg håper å kunne få ri nordisk. Hvis det ikke går, så er ikke det noe krise. Da prøver vi igjen neste år, konstaterer hun.

Norsk Islandshestforening ble stiftet i 1970, men på grunn av pandemien ble det først mulig å gjennomføre jubileumsfesten i november 2021.

- Denne sesongen skal jeg kun starte med India fra Sigersberg, og vi starter i V1 og T1 junior. Jeg håper vi kan forbedre oss og bli flinkere til å kommunisere oss imellom, sier hun.

Islandshestforum 34

Publikum på banen denne sesongen ser - Jeg tar det litt på sparket, men jeg prøver hun fram til. å være med på alle stevnene på Biri og selvfølgelig NM. Ellers ser jeg litt an, og prøver - Det blir veldig gøy. Når man har en fin å være med andre folk jeg kjenner, som kan gangart og hører heiaropa, er det kjempegøy. fortelle oss litt om stevnene, forteller hun.

Det kommer fort mange og ser på, og det Gjennom vinteren har hun måtte prioritere gjør at det lille miljøet vi er blir større. Det synes jeg er positivt, avslutter hun. annerledes. Men det betyr ikke at hun har sluntret unna.

For Engen Enerstvedt sin del synes hun én ting er like viktig som å vinne.

Islandshestforum 35

Finn din nye sal hos oss!

PRESTIGE X-D2 Free

EQUES Performance

PÅ

R Y T UTS

ST R Ø T S

YTTE R L I T

EQUES Champion

PRESTIGE X-D1 Iceland

TOP REITER 9.61 Islandshestsal

EQUES Gold by Black Edition

HRIMNIR Elite

EQUES Sella Plus

HRIMNIR Master

EQUES X

HRIMNIR Pro

Vi har utvalget og ekspertisen!

Finn oss på www.skoies.no Eller besøk oss gjerne i vår butikk

Islandshestforum 36 .....

SKOIES AS - Gamle Postveien 12, NO-4520 Lindesnes, Norway

ST

HE R OG

Islandshestforum 37

St. Hippolyt

Tekst: C K Pedersen St. Hippolyt Nordic/K Stenbro St. Hippolyt Norge

NÅR HESTEN SKIFTER PELS

Sesongen for pelsskifte er allerede godt i gang, og avhengig av pelstype kan den strekke seg fra januar til ut i mai måned. Så tidlig som i august er mange hester allerede i gang igjen med å sette vinterpelsen, mens andre ikke er ferdig før ut i november. Det vil si at noen begynner tidlig - og blir fort ferdig, mens andre bruker veldig lang tid på å skifte fra varm vinterpels til en lettere sommerpels, vise versa. Hvor lenge kan avhenge av rase, helse, alder, og hvor godt den er fôret.

Eldre hester kan av forskjellige grunner ha større utfordringer med både å kvitte seg med - og å sette ny pels, det kan være ubalanser i kroppen og hormonelle utfordringer som gjør at pelsskiftet ikke kommer i gang, eller begynner for tidlig.

Alle hester i alle aldre påvirkes mer eller mindre av pelsskiftet som kan være ganske ressurskrevende. Derfor er det Islandshestforum 38

ofte nødvendig med støttende tilskudd i denne perioden.

Litt fakta om hvordan hårene er bygget opp Pelsen dannes av det sterke strukturelle proteinet keratin, og hvert hårstrå består av tre deler, medulla, korteks og kutikula.

Medulla er det innerste laget, og består av en rekke celler som ligger tett i tett.

Det andre laget, korteks består av 85 % keratin, men inneholder også vann, fett, mineraler og melanin (pigment). Korteks har ansvaret for hårets konsistens, farge og styrke. Det tredje og ytterste laget er kutikula, et tynt fargeløst lag. Kutikula er det beskyttende ytre laget til korteks og har betydning for hårets kvalitet og utseende. Hårroten, som ligger inni hårsekken, rett under hudoverflaten.

Bunnen av hårsekken inneholder

hudpapillen, og er i direkte kontakt med blodbanen. Denne delen har som oppgave å tilføre viktige næringsstoffer fra blodet til håret, noe som er avgjørende for en sunn hårvekst.

Hva skjer når hesten feller?

Pelsen til hesten vokser i tre forskjellige faser, den anagene-, den katagene- og den telogene fasen. Den første fasen er den med aktiv hårvekst, når selve hårstrået lages. Det dannes et lite hår i roten, som vokser seg lengre. Hvor hurtig dette skjer er avhengig av forskjellige faktorer, bl. a genetikk. Den neste fasen er en kort fase der hårveksten stopper. I den siste fasen stopper også blodtilførselen til håret, men det sitter fortsatt fast inntil det presses ut av det nye håret som er på vei ut. Siden hårene mister blodtilførselen lenge før de faller av, må hesten gjennomgå et

St. Hippolyt stimulerer hårveksten. Disse endringene tar tid, men studier viser at pelsskiftet starter 5-8 uker etter solverv.

Fordi dagene begynner å bli kortere allerede i juni, vil hesten begynne å sette vinterpels i midten av august mens det fortsatt er sommer og varmt.

Det motsatte vil skje om vinteren, når hesten begynner å felle allerede i januar/ februar, mens det som oftest er kaldt med fare for både sludd og snø. I løpet av vårmånedene øker produksjonen av hormonet prolaktin i takt med at dagene blir lengre. Prolaktin har sine reseptorer i huden, og påvirkes derfor direkte av dagslys. Prolaktin har mange oppgaver, og er involvert i bl.a. reproduksjon.

Dessuten har prolaktin en hemmende effekt på melatoninproduksjonen, som gjør at vinterpelsen felles og en fin ny sommerpels kan vokse ut.

Flass i pelsen

Det er helt naturlig og normalt for hester å ha flass i tiden rundt pelsskiftet. Det trenger ikke ha noe med svekket helse å gjøre, men etter hvert som de nye hårene vokser, skyves de gamle ut og tar med seg døde hudceller. Å vaske hesten er ikke alltid smart. Det kan tørke ut huden, og påvirke hudflora og forsvar. Men å strigle/børste og massere hesten øker blodsirkulasjonen i huden og dermed næringstilførselen til hårrøttene.

Pelsens næringsstoffer fullstendig pelsskifte før et eventuelt fôrskifte - eller et behov for ekstra hud- og pelsstøttetilskudd blir synlig på pelsen.

Daglengden påvirker hormonene Antall lyse og mørke timer i døgnet påvirker hestens hormoner. Melatonin er et hormon som først og fremst produseres når det er mørkt, også kalt ”mørkets hormon”. Melatonin har altså stor innflytelse på når hesten skal begynne å sette vinterpels. Fellingen styres av fotoperioder, dvs. antallet lyse timer i døgnet. Lysreseptorer i hestens øyne oppdager forandringene i dagslyslengden, og sender signaler til epifysen (konglekjertelen), som er ansvarlig for melatonin-produksjonen.

Når de lyse timene blir færre om høsten, øker melatoninproduksjonen, noe som

En frisk og velernært hest og en vakker skinnende pels har ofte sammenheng, og derfor oppfattes hestens pels som en pekepinn på dens helsetilstand. Det finnes ingen snarveier til en vakker og skinnende pels, fordi den må komme innenfra gjennom god helse og riktig balansert fôring. Alle næringsstoffene har enten direkte eller indirekte påvirkning på pelsen, men fettstoffer, mineraler og spesielt B-vitaminer viser seg å ha en god synlig effekt. Farge og struktur er i stor grad påvirket av sporstoffer, spesielt mineralene sink og kobber har stor betydning. Sink og kobber påvirker noen av enzymene som danner pigmentet i huden og håret. Har hesten underskudd av disse mineralene, blir pels og man blekere, spesielt om sommeren. På svarte hester kan man og pels blekes til en rusten farge, mens røde hester får en mer gulaktig farge. Fettstoffer som omega 3 har også stor innflytelse på pelskvaliteten, og

B-vitaminene har indirekte effekt siden de styrker hudcellene som håret vokser fra.

Samtidig øker de blodtilførselen i huden og rundt hårrøttene.

Pelsskifte, tretthet og blodmangel

Pelsskifte foregår to ganger i året hos en frisk og sunn hest. Som tidligere nevnt, styres pelsskiftet av antall lyse timer, ikke temperaturen, og man ser noen ganger at hesten begynner å utvikle vinterpels allerede i august, når dagene gradvis begynner å bli kortere. Det kreves en hel del næringsstoffer og energi å sette tykk vinterpels. For noen hester kan denne ressurskrevende prosessen bety at de bruker lengre tid på å felle, eller at de endrer adferd under pelsskiftet.

Hesten kan bli sløv og sliten fordi den har høyere behov for næringsstoffer og energi. Den kan til og med bli så påvirket at blodprosenten synker, noe som kan ta lang tid å rette opp. For å unngå skader kan det derfor være lurt å redusere litt på treningsmengde og intensitet, mens man samtidig sørger for at det økte behovet dekkes gjennom fôret.

Fôring under pelsskifte

Et godt basisfôr skal inneholde høykvalitets grovfôr i tilstrekkelig mengde samt et basisfôr som er tilpasset næringsinnholdet i grovfôret. Grovfôret er vanskelig å vurdere uten en analyse, og siden innholdet kan være veldig svingende kan det lønne seg å få det analysert. Den daglige tilgangen av lett fordøyelige fibre er en viktig komponent i hestens fordøyelse og tarmbalanse. En velfungerende tarmflora har en effektiv produksjon av B-vitaminer og biotin, som nettopp er noen av næringsstoffene som støtter pelsskiftet gjennom økt blodtilførsel til huden rundt hårrøttene.

Som med vitaminer, spiller også mineraler en viktig rolle for både hårvekst- og kvalitet. Kroppen kan lagre mineraler, derfor er det alltid lurt å sørge for at det er litt på lager for å dekke periodene med økt behov, f.eks. rundt pelsskiftet.

For å spare på hestens naturlige reserver anbefales det derfor å gi ekstra sporstoffer, B-vitaminer og omega 3-fettsyrer fra linfrø eller Chiafrø i disse krevende periodene.

Men med en generell gjennomgang av hele hestens fôrplan, vil man kunne sikre hesten en god start på den kommende sesongen.

Islandshestforum 39

Årsmøte

Tekst: Stein Larsen

Slik blir årsmøtet Programmet for årsmøtet i NIHF og temadag 19. og 20. mars er variert og spennende.

Bli med på NIHF sitt Årsmøte og temadag 19.-20.mars på Clarion Hotel & Congress Oslo Airport Gardermoen. Program for årsmøte og temadag er klart. Årsmøte er NIHFs høyeste organ og er en viktig møteplass for lokallag og engasjerte i foreningen. Møtet er åpent for alle medlemmer selv om man ikke er stemmeberettiget for sitt lokallag.

Registreringen åpner 19.mars kl. 13.30. Det er lunsj i forkant av årsmøte kl.11.45.

Etter årsmøte vil NIHF sine samarbeidspartnere holde innlegg. På

kvelden er det middag i eget lokale kl.19.00.

Søndag 20.mars starter kl.10.00 med Spørretime med styret og utvalg. Deretter er det foredrag med tema «En god ridehest – hvilken betydning har hestens bygning» med Torunn Hjelvik og «Motivasjon og trening av hest» med Erik Andersen. Dagen avsluttes kl.13.00.

Erik Andersen er utdanningsansvarlig i NIHF. Han er FEIF level 4 instruktør, nasjonaldommer og har representert Norge på mange internasjonale mesterskap gjennom årene. Han bor i dag i Sverige med sin mann Andre Ziemann, hvor de sammen trener, rir, viser hester og gir rideinstruksjon. Erik vil holde foredrag om «Motivasjon og trening av hest»

Torunn Hjelvik er utdannet på Hólar, og har trent og ridd topp hester på Island.

Hun har jobbet flere år som hestelærer på Gjermundnes VGS. I dag underviser hun og er svært aktiv i Klubben Vestri, som holder til i Volda og Ørsta. Hun skal holde foredraget «Vi ønsker alle en god ridehest, men hvilken betydning har hestens bygning?» Hun holdt et foredrag på NIHF årsmøte for 3 år siden med liknende tema.

Denne gang vil Torunn fordype seg mer i tema.

PROGRAM Lørdag 19.mars

Søndag 20.mars

Kl.11.45 Lunsj (til 12.45)

Kl.10.00 Spørretime med styret og utvalgene

Kl.13.30 Registrering

Kl.11.00 Foredrag «Vi ønsker alle en god

Kl.14.00 Årsmøte starter

ridehest, men hvilken betydning har hestens

Kl.14.15 Leders tale

bygning?» v/Torunn Hjelvik

Kl.14.30 Årsmøte fortsetter

Kl.12.00 Foredrag «Motivasjon og trening av

Kl.16.30 Innlegg med NIHF samarbeidspartnere

hest» v/Erik Andersen

Kl.17.15 Slutt

Kl.13.00 Slutt

Kl.19.00 Felles middag i eget lokale

Islandshestforum 40

PINSESTEVNET

Hold av Pinsen 2022!

2022

Endelig kan vi samles igjen på Pinsestevnet!

NIHF inviterer til Pinsestevnet på Dyrskun i Seljord 4-6.juni.

Pinsestevnet er et av de største arrangementene i regi av NIHF. I år håper vi på ekstra stor deltakelse.

Pinsestevnet er stevnet for alle uavhengig av alder og nivå, om du kommer med eller uten hest.

Det inviteres til sportsklasser, fritidsklasser, trail, unghest klasser, flaggritt, galoppløp fra startbokser og pass disipliner. Pass disiplinene vil være gjeldende for uttak til Nordisk 2022.

Stevnet er et dugnadsstevne og et samarbeid mellom lokallagene.

I tillegg til konkurranser blir det gratis kurs for store og små.

Invitasjon vil legges ut på nihf.no/ og påmelding vil være på Sporti.no

Islandshestforum 41

Mekanisk læremester

Tekst og foto: Mette Sattrup

: v l u s uu R Mekanisk læremester

Den mekaniske hesten er et godt supplement til undervisningen, mener spranglærer Hanne Dahl Lien ved ridelærerutdanningen, Norsk Hestesenter på Starum. Magnus Sæther, student ved ridelærer II, synes ridning på den mekaniske hesten gir et stort læringsutbytte.

Magnus strammer gjorden før han setter foten i stigbøylen og stiger opp i salen.

Han setter seg godt til rette, tar opp tøylene og hesten begynner å skritte. Etter en liten stund går hesten over i trav, deretter galopp, venstre og høyregalopp, før den avslutter den to minutter lange økta.

Islandshestforum 42

Mekanisk læremester Simulatoren byr på fire forskjellige program; Ridning med instruksjon, Freeride, Test Ride og turridning.

- Du føler at du sitter på en ordentlig hest, helt like bevegelser, bedyrer Magnus.

Magnus Sæther er andreårs student ved ridelærerutdanningen på Starum.

Han liker godt den mekaniske hesten Ruusulv, et populært tilskudd til i ridelærerundervisningen ved Norsk Hestesenter.

Ruusulv kom til Starum i november 2020, men på grunn av pandemien har studentene ikke kunnet stå så tett som de må i et klasserom. Derfor er det først de siste månedene simulatoren virkelig er kommet i bruk. Spranglærer Hanne Dahl Lien synes den mekaniske hesten er et godt supplement til undervisningen av ridelærere: – Den er unik i forhold til sitstrening, balanse og å trene øyet og få en forståelse for kroppens innvirkning på hesten. Jeg er spranglærer, men bruker Ruusulv sammen med treningen rytterne gjør i treningsrommet, med balanseball og ved sitslongering. Vi har mye fokus på at rytterne også skal trene fysisk for å bli en så balansert og smidig rytter som mulig. Dette er vi veldig opptatt av her på ridelærerutdannelsen, og vi ønsker at de tar med seg dette til rideskolene når de

kommer ut i arbeidslivet. På den måten vil holdningen om at ridning er en idrett implementeres allerede fra du begynner å ri.

hvor du rir fritt på en 20, 40 eller 60 meters dressurbane, «Testride», hvor du rir med instrukser, eller du kan ri en tur i skogen.

Flere programmer

Ruusulv er utstyrt med sensorer som måler sitsen, hvor du befinner deg og hvordan du beveger deg i salen, hvordan tøylene brukes, samt en leggsensor som måler sjenkelbruken. Skjemaet som viser disse parametrene kan du skrive ut og ta med deg. Men også mens du sitter i salen kan du følge med på alle disse parameterne på monitoren som er montert på veggen foran den mekaniske hesten og gir umiddelbar respons.

– Å ri på en mekanisk hest som Ruusulv er noe alle burde ha prøvd. Aha, er det sånn jeg sitter! Mange ryttere får ikke med seg hele svingen med hoften i galoppen.

Da er det lurt å øve på Ruusulv, for da kan de bare konsentrere seg om dette, de slipper å samle hesten og slikt, men kan kjenne på hvordan hofta skal beve seg.

Du kan få et bilde, en følelse, som du kan ta med deg videre i ridningen. Det er det største utbyttet. Og at du kan se hvordan det kjennes, gjennom en tilbakemelding på hvordan du sitter. Og så får du øvd øyet på å se. Vi bruker mye tid på å stå bak

På skjermen foran Ruusulv kommer en dressurbane til syne. I programmet «Freestyle» kan Magnus selv styre hesten som om han red sin egen. Han kan for eksempel ri et dressurprogram, eller terpe på bestemte øvelser. Ruusulv kan blant annet gjøre bytter og piruetter.

Magnus legger til sjenkelen og rir elegant sjenkelvikning over diagonalen, fatter galopp og gjør noen changementer.

Hanne switcher til «Test»-programmet, og en engelsk stemme gir instrukser: Trot, collected canter... Ruusulv reagerer kun når rytteren gir korrekte signaler. Den mekaniske hesten kan ikke runde seg, så helt identisk blir det aldri, men så nær opp til som overhodet mulig: – Du føler at du sitter på en ordentlig hest, helt like bevegelser, sier Magnus begeistret.

I alt kan du velge mellom fire forskjellige program: Sitsprogrammet, hvor hesten automatisk veksler mellom skritt, trav og galopp i ett eller to minutter, «Freestyle»

Umiddelbar respons

Islandshestforum 43

Mekanisk læremester og se rytteren i sadlen. Det er ikke alltid like lett å komme tett på en levende hest bakfra, sier Hanne.

Nesten som en ekte hest

Ruusulv er nesten som en ekte hest, synes Magnus: – Når du sitter på en mekanisk hest kan du lukke øynene og tenke at du sitter på en levende hest. Det er viktig å være avspent, og det klarer du på Ruusulv. Jeg tar med meg det jeg jobber med på Ruusulv over til min egen hest. Ruusulv er ganske følsom, og sitter jeg for mye til venstre, eller har for mye trykk, vil han ikke forstå hva jeg vil, og det kan jo være katastrofalt om du sitter på din egen hest og skal starte konkurranse eller gjøre en øvelse, om den ikke forstår hva vi vil, sier han.

Gode erfaringer

Det er sitsprogrammet som blir mest brukt av ridelærerstudentene. Bruk av simulatoren inngår nå i studieplanen for ridelærer 1, 2 og 3, og det er allerede høstet gode erfaringer med å bruke den i undervisningen. Ridelæreren kan stå ved siden av rytteren og veilede samtidig som begge kan lese av hvilken effekt dette har på hestens balanse. Det kan ofte være

vanskelig for en ridelærer å se de mange små endringene en rytter gjør, men siden sensorene gir umiddelbar respons på skjermen, gis det rom for prøving og feiling på en helt annen måte enn hva som er mulig ved ordinær rideundervisning. Dette er med på å utvikle en kroppsbevissthet som er viktig for innøvelse av korrekt sits.

Er rytteren ubalansert, vil en hest forsøke å motvirke rytterens ubalanse ved å endre bevegelsesmønsteret sitt. På sikt kan dette føre til skader.

Sitstrening for nybegynnere og funksjonshemmede

teste galoppen, har stor glede av å prøve dette i trygge rammer på Ruusulv.

Kan ikke tølte

Hanne forteller mekaniske hester i undervisningen har vært i bruk i England lenge, særlig innen galoppsport og trav. Ruusulv er en «dressurhest», men det finnes også mekanisk hest for sprangridning. Innen gangarter er de utviklet for skritt, trav og galopp, ikke tølt eller pass.

En god følelse

Den mekaniske hesten har vist seg å kunne være til nytte for flere målgrupper, som sitstrening for nybegynnere, men også andre med helsemessige utfordringer kan ha stor nytte av den. En rytter som har vært skadet kan ha godt utbytte av å bruke den mekaniske hesten til opptrening av styrke under kontrollerte forhold.

– Personer med funksjonsnedesettelser har også stort utbytte av den, sier Hanne, og forteller at de samarbeider med fysioterapeut som kommer med pasienter for trening.

Men også rideskoleryttere og andre som vil kjenne hvordan det føles å ri på en hest,

Før Magnus stiger av den mekaniske hesten gir han den en god klapp på halsen.

Vi ler.

– Vi har en del innarbeidede sikkerhetsrutiner her på Starum, som det er vanskelig å slippe. Som i begynnelsen, da holdt jeg i tøylene når studentene gikk opp, en og en. Og fortsatt ser vi ofte at de klapper den når de er ferdig, smiler Hanne.

Beste opplæringen

Det er for fristende. Jeg kan ikke la sjansen gå fra meg, og takker ja til «en ridetur i skogen». Magnus tar et godt tak i salen på motsatt side når jeg stiger opp. Jeg legger sjenkelen til og Ruusulv

Du ser sensorenes umiddelbare respons på skjermen, slik at du kan korrigere deg etter reponsen. Skjemaene kan skrives ut.

Islandshestforum 44

Den mekaniske hesten har fått kallenavnet Ruusulv, oppkalt etter en av de legendariske hestene som har vært på Norsk Hestesenter.

Mekanisk læremester fatter galopp. Skjermbildet på veggen foran meg tar oss med inn i grønne skoger, rundt vann og mellom trær, mens fuglene kvitrer og sola skinner.

Magnus står ved siden av og instruerer samtidig som et bilde på skjermen registrerer bruken av hjelperne.

– Slapp av i knærne. Rett deg opp. Ta litt inn på tøylen, løft hendene...

Deretter legger jeg høyre sjenkel litt tilbake og ber om venstregalopp. Jeg lukker øynene mens jeg nyter galoppen og lytter til Magnus´ behagelige stemme som korrigerer meg - både i forhold til hva han ser og hva som kommer fram på skjermen.

Ooops! Der red jeg nesten inn i en hyttevegg!

Avslutningsvis tester jeg sitsprogrammet, det lengste, på 2 minutter. Ruusulv velger gangarter, og nå trenger jeg ikke tenke på annet enn min egen sits.

Med ridelærer Magnus ved min side, og en mekanisk læremester av en hest under meg - hvor mye bedre kan rideopplæring bli?

Og ikke minst - Ruusulv er ett hundre prosent trygg!

Digitale hjelpemidler styrker hestevelferden

Foruten den mekaniske hesten og de mulighetene den gir for å øke bevisstheten om betydningen av korrekt sits, har ridelærerutdanningen på Norsk Hestesenter også gått til anskaffelse av et røntgenapparat og et videokamera som brukes til å filme rytterens teknikk og kan spilles av i slow motion, forteller avdelingsleder Øystein Bakken.

– Alt dette utstyret ble det mulig for Norsk Hestesenter å gå til innkjøp av fordi vi søkte og fikk utviklingsmidler til høyere yrkesfaglig utdanning fra kunnskapsdepartementet via Direktoratet for

internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (DIKU). Videokameraet ble tatt i bruk fra februar 2020 og lærerne har fått anledning til å studere ekvipasjene på storskjerm sammen med studentene umiddelbart etter timen uten store forberedelser. Røntgenapparatet brukes av veterinær på Norsk Hestesenter i samarbeid med ridelærerstudenter, hovslagere og lærere. Det er viktig for en fremtidig yrkesutøver i hestenæringen å kunne ivareta en velfungerende og sunn hest, og det er bedre og billigere å forebygge skader hos hesten, i stedet for å behandle dem i etterkant. I så måte har røntgenapparat hjulpet oss med å oppdage skader og stille riktig diagnose på et tidlig tidspunkt.

Han forteller videre at erfaringen med

den mekaniske hesten så langt er svært positiv: – Vi har erfart at Ruusulv har potensiale til å gi økt kvalitet på undervisningen, økt læringsutbytte samt gi oss en større forståelse av sammenhenger mellom anatomi, trening, bevegelser, rytterens påvirkning og sykdom og skader. Denne sammenhengen har også vært hovedmålet med prosjektet, avslutter han.

Islandshestforum 45

Former egen konkurransehest

Tekst: Ida Kathrin Nielsen

Former egen konkurransehest:

- Jeg har stor tro på han

Bernt Severinsen, fremtidshåpet Tinni, og en stolt eier, Anders Berget.

Foto: Gabrielle Severinsen

Anders Berget har konkurrert med stor suksess i både junior- og ungrytterklassene. Nå har han kjøpt unghest, som skal bli fremtidens konkurransehest.

18 år gamle Anders Berget fra Søgne Islandshestforum 46

har siden juniorklassen hevdet seg helt i toppen.

Han har tidligere konkurrert mye på hesten Lina fra Myrvangen, som han solgte i fjor vinter. De oppnådde flotte resultater og hadde medaljer fra flere NM i sportsklasser, i tillegg til å bli Norgesmester i ungdomsflokk i 2019.

Det siste året har Anders konkurrert på hesten han låner av faren, Gorgeir fra Gunnarsstødum. Sammen klarte de

blant annet å skaffe seg et NM-sølv i F1 ungrytter og en Norgesmestertittel i ungrytter A-flokk.

Unghest

Den fremtidige stjernen Anders nå har kjøpt heter Tinni fra Havnås, og er en 3 år gammel vallak. Han er etter Tigull fra Kleiva og Kras frá Blesastöðum 1A, og er avlet av Bernt og Gabrielle Severinsen.

- Jeg var litt på utkikk etter en eventuell ny hest, og kom i kontakt med Bernt og

Former egen konkurransehest

- Jeg har jo vært innom tanken på å forme min egen hest, men planen var egentlig ikke unghest nå. Men når jeg fikk hilst og sittet litt på Tinni så ble det visst sånn alikevell, smiler han.

Målet med den unge og lovende er at han etterhvert skal bli Anders nye konkurransehest.

- Jeg har stor tro på han, og jeg håper at vi kan levere noen gode resultater etterhvert.

- Favorittingen min med han er at han er veldig tillitsfull. Han er en litt tilbaketrukken og vár type, men når man får mer trygghet hos han, så blir han veldig tillitsfull og trygg.

Anders Berget og Gorgeir frá Gunnarsstödum under NM i gædingakeppni, hvor de ble Norgesmestere.

Gabrielle, hvor blant annet Tinni ble nevnt. Grunnen til at jeg valgte han var rett og slett fordi jeg liker typen veldig godt. Jeg følte vi fikk en fin connection, forklarer han.

- Når jeg solgte Lina i desember, var det meningen at jeg skulle skaffe meg en ny hest etter hvert, men det var noe jeg ikke stresset med, vi hadde tross alt noen hester her hjemme som jeg kunne trene.

Men så kom Tinni, og det ble ny hest. Unghest.

Grunnen til at Anders valgte unghest var helt tilfeldig.

Islandshestforum 47

Til Australia

Tekst: Ida Kathrin Nielsen

Elitehingster FÅR AVKOM PÅ ANDRE SIDEN AV KLODEN

De to superhingstene som i 2020 ble eksportert til Danmark har nå fått drektige hopper i Australia.

En av de to er Kveikur fra Stangarlækur.

Kveikur og Strykur vil nå få avkom på andre siden av kloden, nemlig i Australia.

Gitte og Flemming Fast eier og driver en gård i Danmark, Lindholm Hoje, hvor de har et EU-sertifisert insemineringssenter.

Dette er det første av sitt slag for islandshester.

De to har kjøpt mange av de aller beste hingstene i verden, og er nå blant annet eiere av Kveikur frá Stangarlæk, Styrkur frá Leysingjastöðum og nylig Hnokki frá Eylandi.

Islandshestforum 48

Kveikur og Styrkur ankom Danmark i fjor, og ble begge brukt på insemineringssenteret sommeren de ankom.

I sommer fikk paret en henvendelse fra eiere av noen islandshester i Australia.

De var interessert i å få tilsendt den fryste sæden fra Danmark til Australia, noe Gitte og Flemming ville få til.

Dette viste seg å være vanskelig. Så sent som i oktober løste det seg. Da hadde de fått alle nødvendige tillatelser fra danske og australske myndigheter, og frysesæden ble sendt til Australia. De første hoppene ble inseminert.

Nå er de første hoppene bekreftet drektige med både Styrkur og Kveikur. De håper på

mellom 7 og 10 drektige hopper, selv om det nå allerede er sensommer i Australia og dermed litt sent i paringstiden.

Australia har kun et par hundre islandshester, og har dermed en svært begrenset tilgang på hingster. Avstanden mellom hoppe og hingst kan gjerne være tusenvis av kilometer.

Takket være Gitte og Flemming sin viktige satsning på avl, har nå flere land mulighet til å løfte sin egen avl og få nye gener inn i bestanden.

Tekst: Ida Kathrin Nielsen

Verdensmesterskap 2025

VERDENSMESTERSKAPET 2025 TILDELT Selv om VM 2023 ikke er avholdt enda, er det allerede planlegging til VM i 2025.

Styret i FEIF fikk i 2021 to flotte søknader om å få arrangere VM i 2025.

De to søknadene var i Zürich i Sveits og i Mannheim i Tyskland. Etter evalueringer og diskusjoner, ble det klart at FEIF og verdensmesterskapskomiteen skulle gå i forhandlinger med stevnearrangøren i Sveits.

Mesterskapet vil finne sted på Hardwinkelhof v/ Michele og Thomas Huwiler i Birmenshof nær Zürich.

Det siste verdensmesterskapet som ble arrangert i Sveits var i 2009 for 12 år siden. Det var her Jóhann R. Skúlason og Hvinur fra Holtsmúla 1 ble verdensmestere for siste gang sammen, før Stall Myra kjøpte hingsten i 2010.

Islandshestforum 49

Tølt.no

SLIK BRUKER DU DITT TØLT.NO-ABONNEMENT - benytt din mulighet!

Fra første januar 2022 fikk alle medlemmer i NIHF gratis tilgang til nyhetene og reportasjene på nettstedet tølt.no.

Vi skal her forklare deg hvordan du kommer inn på siden og hvordan dette fungerer.

Det er viktig at du leser dette nøye.

Da årsmøtet i NIHF vedtok å beholde Forum, satte styret seg ned for å se på en løsning som sikret et levende nettsted, fortsatt Islandshestforum og en mer samlet kommunikasjonsstrategi. Løsningen ble et samarbeid med tølt.no og en endret avtale med Hestesportmedier, som er selskapet bak Tølt.no og Trav365.

Alle NIHFs hovedmedlemmer får fra 1. januar opprettet en bruker på www.tølt. no. Har du bruker der fra før, skal du bruke den videre. Det gjelder om du har gyldig abonnement eller ei.

– Det handler om å få mest mulig ut av hver krone for NIHF. Et fortsatt godt Islandshestforum, egen hjemmeside med medlemsinformasjon og tilgang på en nettside med nyheter for medlemmene.

Alt uten at det blir dyrere for dem og Norsk Islandshestforening. Nå har vi fått en avtale som sikrer dette, og som gjør det enda mere attraktivt å være medlem i NIHF gjennom nok en medlemsfordel, sier leder Even Hedland.

Han sier det handler om å møte fremtiden.

– Vi respekterer selvsagt at medlemmene vil ha Islandshestorum, samtidig møter vi nå den digitale fremtiden på en god måte, sier han.

Islandshestforum 50

Har du ikke abonnement for tiden, blir det automatisk åpnet et til 31.12.2022. Har du et abonnement du har betalt for, legges det et år til dette. Samtidig slås autofornyingen av, slik at du ikke trekkes for videre abonnement.

Tølt.no SLIK GJØR DU DET: Du starter med å klikke deg inn på siden. Øverst finner du LOGG INN. Klikk deg inn her.

Du bruker den mailen du har oppgitt til NIHF som bruker dersom du får et nytt abonnement. Bruker du et eksisterende, bruker du de opplysninger du allerede har lagt inn. Passord på alle nye abonnementer er: tølt2021 Med dette kommer du inn på MIN SIDE. Vel inne på Min side, kan du bytte passord ved å klippe på ENDRE PASSORD, slik at du får ditt eget unike passord. Du har nå aktivisert din bruker og kan lese alle artikler.

Noen ting du altså MÅ merke deg: • NIHF-abonnementene er knyttet til den mail du har oppgitt til NIHF. • Har du en konto fra før, er det denne du skal bruke videre, med ditt gamle passord.

• Husker du ikke passord, kan du bestille nytt.

• Står du fast eller trenger hjelp, send en mail til post@ hestesportmedier.no

Nye medlemmer i NIHF vil få opprettet kontoer fortløpende etter samme mal. Samtidig vil avluttede medlemskap føre til at kontoer stenges.

Islandshestforum 51

Nytt fra utvalgene

Barn, Unge og Fritid

BUF K ari Egelandsdal BUF@nihf.no

Endelig ser det ut som samfunnet er på vei til å åpne opp litt igjen, og kanskje får vi til en relativt normal sesong? Jeg krysser alt som krysses kan for at vi, etter to års pause, igjen kan samles til Pinsestevnet! Det skal bli fantastisk med en hestefest i Seljord med engasjerte og hyggelige mennesker, forhåpentligvis fint vær og fine konkurranser for alle!

Turkonkurransen går sin gang, deltakelsen er jevn og god og premiene er fine. Vi ser for tiden på måter å engasjere enda flere i turkonkurransen, følg med, og bli med!

Årets store høydepunkt, NIHF Fjellfestivalen er i full planlegging, og vi planlegger å gi dere som deltar mulighet til å velge å være på fantastiske Kvistli noen ekstra dager i år. Gled dere til Fjellfestivalens femårsjubileum!

I februar skulle vi hatt ungdomsledersamling på Forsand som måtte avlyses på grunn av for få påmeldte, men vi jobber i disse dager med en veldig god erstatning!

I forkant av årsmøtet er det ganske mye tid, og dette vil vi utnytte oss av til å arrangere ungdomsledersamling.

Dommer/Utdanning Endelig er vi i gang med 2022, og så får man bare krysse fingrene for at restriksjonene som nå er opphevet forblir opphevet. Vi ser frem til å komme tilbake til normalen!

DU I ne Smedbakken du@nihf.no.

I mars er det internasjonalt instruktørseminar i Tyskland med fokus på pass og startbokser. Alle instruktører skal ha fått epost om dette. Det er og oppdatert i listene for instruktører og dommere.

I april skal utvalget og noen gode hjelpere på tur til Sverige og Hemfosa. Her skal vi endelig komme i gang med revisjon av instruktørutdannelsen og forme opplegg til samlingsbaserte B-instruktørkurs.

Islandshestforum 52

Ting tar tid i en pandemi.

Det har begynt å sildre inn bestillinger på kurs, både hestekunnskapskurs og lokallagdommerkurs er ønsket.

Hvis du vil at ditt lokallag skal ha et kurs som dette, så ta kontakt med oss på mail! Vi har og planer om dommereksamener til vårens større stevner, og gleder oss til å endelig se hverandre på vårens vakreste eventyr, Pinsestevnet!

Islandshestforum 53

Agria dyreforsikring

Tekst: Agria Dyreforsikring

Flåttbårne sykdommer: anaplasmose

Flåtten er utrivelige edderkoppdyr, som tross sin størrelse kan forårsake store problemer.

Ofte tenker vi at det bare er hunder kan få flåttbitt når de snuser rundt i skog og mark. Men flått er også et problem for hestene våre. Selvom flåtten i ikke er farlig i seg selv kan den være bærer av mange ulike typer sykdommer. Derfor er det viktig å kontrollere hesten for hurtig å kunne fjerne flått som har bitt seg fast.

Islandshestforum 54

Flåtten trives i fuktige miljøer og der det finnes mange pattedyr, for eksempel harer og rådyr. Alt fra fugler til mennesker kan være vertsdyr for flåtten. Hvis den suger i seg blod fra et pattedyr som bærer på

visse bakterier, kan flåtten deretter spre dem videre til andre dyr.

Ta raskt bort flåtten En hest som får et flåttbitt, kan få bakterien anaplasmose (tidligere kalt ehrlichia).

Agria Dyreforsikrings veterinær, Johan Blix, forteller: - Bakteriene er i flåttens spytt, jo lengre flåtten sitter, jo større risiko er det for at hesten smittes. Det å undersøke hesten hver dag er en god metode for raskt å kunne finne og fjerne flåtten.

Symptomene kommer etter noen uker Noen symptomer kan være at hesten mister matlysten, får feber og ikke vil bevege seg. Av og til har den også problemer med å holde balansen.

- Det tar en til to uker fra hesten smittes til den viser symptomer. Men noen hester får overhodet ingen symptomer og behøver ikke behandles, forklarer Johan Blix og fortsetter: - Gjennom en blodprøve der man påviser bakteriene, kan man fastslå om sykdommen er anaplasmose (tidligere kalt ehrlichiose).

Liker varme Flåtten er et spindeldyr, og akkurat som andre spindeldyr har den en beskyttelse mot kulde. Den kan klare seg gjennom milde vintre. Men det er ikke før temperaturen stiger opp mot 4-5 plussgrader at flåtten blir aktiv, og det er normalt mellom april og november.

Behandling med antibiotika - Hvis hesten din skulle bli rammet av anaplasmose, pleier behandling med antibiotika å lege hesten, sier Johan og avslutter deretter med: - Alle flått bærer ikke på bakterier. Hesten din blir ikke automatisk smittet bare fordi den blir bitt av flått. Men det er jo bedre å velge det sikre og ikke det usikre.

Islandshestforum 55

Kontaktpersoner lokallag

Arvakur:

Hekla

Røkkvi

Hlynur

Saga

Kitty Gulløy kitty@gulloy.no fakur.leder@gmail.com Tlf: 920 92 593

Hrani

Sleipnir

Faxi:

Hrappur

Stormur

Anette Brandsgård Skaug anetteb.skaug@hotmail.com Tlf: 413 09 807

Baldur:

Bjørn Andersen bjo-kran@online.no Tlf: 90 77 63 50

Fakur:

Katrine Hoff katrine.h.edvardsen@gmail.com

Fengur

Mathilde Rosenvinge Høyem mathilderh@hotmail.com Tlf: 454 94 570

Freyfaxi

Rakel Brunes Røtnesveien 46, 8289 Engeløya. rakel.brunes@gmail.com post.freyfaxi@gmail.com

Gandur:

Anine Lundh v/Anine Lundh Grimstadgata 30 H 0464 OSLO Tlf: 924 31 558 aninelundh8@gmail.com

Geysir:

Ingunn Håverstad Tronrudveien 39, 3550 Gol ih1972@online.no Tlf: 472 89 128

Gladur

Marthe Helene Røyter Thorsen Tlf: 90584741 marthethoresen@hotmail.com

Gloi

Anne Cathrine Hellberg hellberg.hanssen@gmail.com Tlf: 928 23 263

Hilde Orkelbog Madland, Tlf: 416 31 453 hlynur1985@hotmail.com

Anna Sveinningsen anna@ufg.no Tlf: 994 66 388

Kari Anne B. Andreassen Forvikveien 102 8976 Vevelstad bokestad.andreassen@gmail.com Tlf 41322388

Hrimfaxi

Trine Bergum Røysland, 4990 Søndeled Tlf: 415 71 958 kitti-r@online.no

Hrimnir

Rebecca Eilevstøl rebeccaeilevstol@outlook.com Tlf: 984 86 041

Mona Andreassen la-luna@live.no 41200912

Tone Nordfonn tone1977@live.no Tlf: 938 89 362

Sunna

Monika Kaald.

Geitavegen 173, 7300 Orkange 98205353, sunna.no sunnaislandshestforening@gmail.com

Vestnes:

Finn Helge Stene Tlf: 47 99 21 69 55 post@vihf.no

Vestri

Kristine Berthelsen 3870 Fyresdal Tlf: 410 21 563 krberth14@gmail.com

Torunn Maria Hjelvik Melsvegen 102 6156 Ørsta Tlf: 916 44 586 torunnhjelvik55@hotmail.com

Hørdur

Vidir

Anita Høidalen an-hoei@online.no Tlf: 402 88 665

Isafold

Janette Vagle leder@isafold.no

Jøkull:

Gustur

Kraftur

Islandshestforum 56

Margrethe Engeland Tlf: 413 85 036 mengeland@hotmail.com

Hugljufur

Aurora Buan a_buan@msn.com Tlf: 911 76 860

Kamilla Solberg Litlåsvegen 157, 5953 Fonnes Tlf: 93289087 Gustur.islandshestlag@gmail.com

Kristina Madsen Bråtaberga 94, 3614 Kongsberg Tlf: 941 54 647 kristinamadsen@live.no

Liv Fredskild liv.fredskild@live.no

Inge Kringeland Tlf: 97560001 E: inge@kringeland.no

Ingrid Rikardsen Kristiansen ingridrikard82@hotmail.comom

Vikingur

Åse Merete K Johansen Kråkebolleveien 73 9104 Kvaløya Tlf: 926 37 099 asemeretejohansen@gmail.com

Villingur

Mari Soot Kristiansen Tlf: 957 81 923 post@villingur.com

Finn ditt lokallag

1 2

1

TROMS OG FINMARK

1 2

Vidir Vikingur

1 2

Freyfaxi Hrappur

1 2

Gloi Sunna

1 2

Vestnes Vestri

1 2

Jøkull Gustur

1 2 3

Faxi Villingur Isafold

1 2 3 4

Gladur Hrani Hrimfaxi Saga

1 2 3 4 5

Hugljufur Hørdur Fakur Arvakur Stormur

1 2 3 4 5 6

Geysir Hrimnir Røkkvi Kraftur Hekla Baldur

1

Gandur

1 2 3

Fengur Sleipnir Hlynur

NORDLAND TRØNDELAG

2

MØRE OG ROMSDAL VESTLAND ROGALAND

2 1 2

AGDER

1

VESTFOLD OG TELEMARK

3

1

1 2

1

2

2

1 1

2 3

4

1

2

VIKEN

3 4

2

1

3 5 6 3

4 5

OSLO

INNLANDET

Islandshestforum 57

Kontaktpersoner RSK IS NO

RENING FO

Kontaktpersoner i NIHFs styre og utvalg

NDSHEST LA

-

NIHF -

Leder: Even Hedland Tlf: 908 56 758 | even.hedland@nrcgroup.no Organisasjonssekretær: Anine Lundh Tlf: 924 31 558 | post@nihf.no

Stambokfører: Nils Ole Gilde Norsk Islandshestforening, Stambokkontoret Postboks 34, 3831 Ulefoss Tlf: 359 45 000 | stambok@nihf.no Utvalg avl

Leder: Ingeborg Steinsdottir T: +47 483 45 938 | avl@nihf.no Medlem: Thomas Larsen | Marit Glærum

Redaksjonen vil gjerne ha tips, stoff og bilder fra nær og fjern. Vi må imidlertid forbeholde oss retten til å redigere innsendte innlegg.

Utvalg dommer og utdanning

Redaktør:

Leder: Ine Smedbakken | Tlf: 986 04 227 Medlem: Inger-Lise Fosmo Faksgaard | Tina Oppen

Stein Larsen, Tlf: 901 93 048 Frivollveien 80, 4877 Grimstad post@hestesportmedier.no

Utvalg barn/ungdom/fritid

Leder: Kari Egelandsdal | BUF@nihf.no Medlem: Julie Holtesmo | Ragnhild Rekanes Medlem/ungdomsrepresentant: Eline Andreassen

Sportsutvalget Leder: Mari Soot Kristiansen T: +957 81 923 | E: sport@nihf.no Medlem: Ståle Wangen | Torunn Nordvik

Kontrollkomite: Ingrid Haugen

| Morten Møller

Revisorer: AS.revisjon

Annonseinfo: Islandshestforum: Bakside kr 7000,Helside kr 6000,Helside side 2 kr 6500,Halvside kr 3500,Kvartside kr 2500,Rubrikk kr 200,-, Ikke inkl. logo på nettsiden Prisene er eksl. mva og inkluderer logo nettsiden.

Annonser på nihf.no: Kontakt redaktør Stein

Valgkomite

Leder: Kariann Skår Medlem: Mari Soot Kristiansen | Terje Hagelund

Adresseendring sendes til: Organisasjonssekretær NIHF: Anine Lundh, post@nihf.no

Neste deadline: 2. mai 2022

Design:

Ida Kathrin Nielsen, Hestesportmedier produksjon AS

Trykk: ATL grafisk, Tlf: 48 11 36 96, gabriele@atlgrafisk.no Islandshestforum 58

Feeding like nature TM

Har du utfordringer med hestens pels?

Pelsskifte er særdeles ressurskrevende for hesten – er hesten din trett eller slapp? Da kan den riktige fôringen hjelpe.

Les mere på www.hippolyt.no

Tel. 934 40 494 · Islandshestforum info@hippolyt.no 59

Returadr:

Norsk Islandshestforening RETURADR.: c/o Accountor Hamar ASFORUM NORSK ISLANDSHEST Aluvegen 95 C/O BENTE SKOIE 2319 Hamar TREDAL 4520 LINDESNES

Det unike fjæringssystemet WCF får du kun på Böckmann hestehengere

d og stabil kjøreopplevelse under transport er viktig for hestens velferd.

Böckmann hestehengere leveres med WCF fjæringssystem, et individuelt ppheng med spiralfjærer, vippearm og støtdempere som effektivt nøytraliserer jevnheter i veibanen.