Islandshestforum 1-2020

RENING FO

RSK IS L NO

Islandshest DSHEST AN

Medlemsblad for Norsk Islandshestforening

Nr. 1 2020 - Årgang 37

forum

Tid for følling -Er du klar?

nihf.no

Redaktøren

Powerful like nature

TM

Innhold

God vår, ta vare på hverandre!

30

6 Redaktøren 3 Lederen 4 Et stort skritt i kampen mot sommereksem 6 Løsningsorintert landslagsleder 10 Spennende avlsseminar 14 Stall Myra The Oval Track Challenge 18 NIHF 50 år 22 Leddproblemer og tilskudd 24 Følling - er du klar? 30 © Tine Johansen 38 Ville og vakre Island - gir og tar liv 42 Danmark - ditt nærmeste ferieland 46 Nytt fra utvalgene 52 Kontaktpersoner lokallag 54 Kontaktpersoner styre og utvalg 55

Foto: ©Hippolyt - Slawik

Hesten betyr mye for mange. Disse dager betyr den kanskje mer enn noen gang. Mye er brått blitt annerledes, men hesten har de samme behovene for fôring, omsorg og mosjon. Det er noe godt ved det. Noe trygt og forutsigbart i en, for mange, surrealistisk og uoversiktlig ny hverdag. Rett før grensene i Europa stengte, bare dager før, rakk et fly å frakte en gruppe forsøkshester fra Island til Sveits. Hestene er de første som er vaksinert mot sommereksem, og i løpet av en treårs periode vil vi se om forsøket har lykkes. Islandshestforum har tatt en prat med veterinær og ph.d. Sigridur Björnsdottir om dette uhyre spennende prosjektet som ikke bare vil vise om vaksinen kan motvirke utviklingen av sommereksem, men den skal også testes på hester som allerede er plaget av det. De av dere som var til stede på avlsseminaret fikk presentert forskningen der, og er du blant de som ikke tok turen til Gardermoen i februar, kan du lese om seminaret her i bladet. Stall Myra The Oval Track Challenge gikk av stabelen på Lillestrøm under Norwegian Horse Festival midt i februar. I år hadde arrangørene tilrettelagt med ovalbane, og tilbakemeldingene fra deltakerne er unisont positive. Nå jobber sterke krefter for at neste års Challenge skal bli et WorldRank stevne. La oss håpe at vi lykkes med det. Våren er tid for følling, og er du fersk «førstegangsfødende» finner du mye nyttig informasjon i veterinær Monica Pessl Norheims artikkel om dette emnet. Naturen går sin gang, og tanken på nyfødt føll i en dyne av grønt gress, gir håp for framtiden og dagene som skal komme. Islandshestforum vil utkomme som planlagt med fire utgaver i år, hvor årets siste nummer vil være et jubileumsnummer i anledning Norsk Islandshestforenings 50-års jubileum. Med innstilte stevner og begrenset samvær, kan bladet mer enn noen gang bli et bindeledd medlemmene imellom.

18

Klar, ferdig, gå! Fundamentet for at hesten skal kunne utstråle overskudd, kraft og harmoni til årets viktige begivenheter, skal legges nå. Understøtt ledd, bindevev og sener med de rette tilskuddene.

Foto: Shutterstock

Kjære leser

Les mere på www.hippolyt.no Islandshestforum 2

Tel. 934 40 494 · info@hippolyt.no

Islandshestforum 3

Lederen har ordet RSK IS NO

RENING FO

NDSHEST LA

-

NIHF -

Årsmøte

Even Hedland Leder i Norsk Islandshestforening

Hei godtfolk I skrivende stund er det gått snart to uker siden myndighetene påla oss de strengeste restriksjoner som er innført i fredstid. Dette har satt sitt preg på vår aktivitet ute i våre lokallag og det har ført til at vårt årsmøte måte avlyses. Vi vet i skrivende heller ikke hvordan dette vil påvirke vår sesong fremover, men at det blir endringer og flere avlysninger av arrangement er det ingen tvil om. Vi følger myndighetens krav til restriksjoner og Norges Idrettsforbunds klare anbefalinger. Pr. dags dato vil det si ingen aktivitet før 1. april. Vi gjør så godt vi kan for å tilpasse seg situasjonen selv om dette får store utfordringer for årets sesong innen bredde, sport og avlsarbeid. Selv med de utfordringene vi har fått med korona, ser det ut til at Norges befolkning har vært tilpasningsdyktige. Vi har utviklet nye måter å jobbe på, prosesser har blitt endret og implementert i rekordfart, og hvordan vi nå omgås mennesker er en tilnærming fjernt fra forrige ukes virkelighet. At vi gjennomfører risikovurderinger på hvordan begrense nærkontakt og deltar i digitale møter uten den obligatoriske «handshake’en» føles fortsatt absurd. Men det er virkeligheten og vi må fortsette å følge pålegg, retningslinjer og bestemmelser myndighetene gir.

Islandshestforum 4

Som nevnt tidligere ble årsmøtet vårt avlyst. Styret jobber i disse dager sammen med Norges Idrettsforbund for å finne alternative ordninger for gjennomføring. Flere andre organisasjoner tar i bruk digitale hjelpemidler i denne sammenhengen også. Jeg ser for meg at det lar seg gjøre å gjennomføre et årsmøte digitalt. Det er viktig at vi får vedtatt årsmelding, revidert regnskap, budsjett og gjennomført valgene. Styret har utfordringer i dag med at flere av vervene ikke er bekledd, og det fører til mer arbeid for flere av oss. Vi kommer tilbake med mer informasjon straks over påske om denne saken.

Norwegian Horse festival 2020

Godt over 40 islandshest-ekvipasjer, inkludert mange av eliterytterne, var i februar samlet til Norwegian Horse Festival på Lillestrøm. Dette er Norges største innendørs stevne, med deltakere innen dressur, sprang helt i verdenstoppen. Det var Bernt Severinsen som hadde ansvaret for gjennomføringen av stevnet for Norsk Islandshestforening. Landslagsledelsen hadde også lagt sin første fysiske samling til denne helgen, samt at Norsk Islandshestforening hadde egen stand i messeområdet. Bernt klarte å lage utrolig god stemning blant ryttere og publikum, og tilbakemeldingen var entydig positive. Dette vil vi ha mere av! Neste år har vi mål om å gjennomføre et WorldRanking-stevne samme sted, og vi har startet arbeidet med det sammen med viktige samarbeidspartnere. Jeg vil med dette rette en stor takk til Bernt Severinsen for alt arbeidet han har lagt ned for å få dette til, både i for- og etterkant, samt til dere andre dugnadsarbeidere under stevnet. Stor takk også til Stall Myhra for god økonomisk støtte til gjennomføringen.

Sponsorer

Så til en god gladnyhet. Sponsorgruppa

og styret har de siste måneder jobbet mye med revidering og få inn nye sponsoravtaler. Det er derfor med god stolthet å nevne at vi har de siste måneder fått i havn gode avtaler. Lanseringen av disse avtalene vil finne sted i forbindelse med årsmøtet. Norsk Islandshestforening er 50 år i 2020 VI er i år inne i vårt femtiende driftsår, og vi fyller 50 år. Norsk Islandshestforening ble stiftet på Hamar 19. august 1970. Første formann, som det den gang het, var Gertrud Røhne. Så vi kan godt si at Norsk Islandshestforening var forut for sin tid med kvinnelige ledere. Vi skulle ha feiret oss selv med mange innbudte gjester på årsmøtet som det ikke ble noe av. Denne jubileumsfesten utsettes nå til høstens lokallagsmøte. Ine Smebakken og hennes jubileumskomite har full kontroll.

Unner du hesten din et varmt måltid?

Jubileumslotteriet 2020

Som dere vil se omtalt i Islandshestforum, arrangerer vi nå et lotteri med svært flotte og dyre premier. Det er Terje Hagelund som er lotterisjef, og vi håper dette vil gi godt med klingende mynt i kassa vår. Jeg håper på et godt engasjement og at mange bidrar med loddsalg, og ikke minst at mange kjøper lodd. Igjen stor takk til våre sponsorer. Vi i styre og utvalg vil gjøre alt for at vi skal få en så normal sesong som mulig med de pålegg vi må følge. Så la oss bruke denne tiden riktig – hvor smittevern er av første prioritert, samtidig som vi må sørge for at foreningen og lokallagene fungerer som best som de kan. For vi har livets rett, både nå og i fremtiden. Jeg håper vi kan bygge samhold i denne tiden og bygge en ekstra sterk og god foreningskultur fremover! Jeg ønsker dere alle en god vår og forsommer.

Med vennlig hilsen Even Hedland Leder i Norsk Islandshestforening

NORGES MEST SOLGTE HESTEFÔR

CHAMPION SPENST er en velsmakende grøt med høyt fiberinnhold. • Skal fôres oppbløtt i minimum samme mengde vann som fôr, gjerne i varmt vann. • Egner seg spesielt godt i en rasjon med lav mengde grovfôr. • Uten ekstra tilsetning av vitaminer og mineraler, og påvirker ikke hestens daglige vitamin- og mineraltilførsel. Champions grønne serie er ikke tilsatt vitaminer og mineraler.

Du kan lese mer om Champion Spenst og de andre Championproduktene i vår brosjyre: tiny.cc/brosjyre

Felleskjøpet Agri – www.felleskjopet.no/champion 5 Felleskjøpet Rogaland Agder –Islandshestforum www.fkra.no/kraftfor/hest

Sommereksem Tekst: Mette Sattrup, foto: Gunnar Freyr Gunnarsson for Horses of Iceland (F.v.) Eysteinn Leifsson fra Export Hestar og Sveinn Steinarsson, leder av Horse Breeders Association of Iceland, sammen med forskningsteamet: Ragna Brá Guðnadóttir, Vilhjálmur Svansson, Sigríður Björnsdóttir og Sigurbjörg Þorsteinsdóttir.

Et stort skritt i kampen mot

sommereksem De første hestene som er vaskinert mot sommereksem ble fløyet fra Island mandag 16. mars med kurs for Europa. I alt 27 hester er med på denne spennende reisen til knott-områder i Sveits. Forsøkshestene skal tilbringe tre år på ridesentere i Sveits, og er godt trent for oppgaven før avreise fra Island.

S

igridur Björnsdottir har vært engasjert i dette prosjektet siden starten. Hun forteller til Islandshestforum at de anvender ridehester som forsøkshester, og i Sveits har de inngått samarbeid med ridesentere. Blant de 27 hestene som er med i prosjektet, er det både vallaker og hopper i alderen 6-10 år. Den islandske avlsorganisasjonen fikk i oppgave å finne hestene blant

Som vi vet har de ikke godt av å stå stille. Det er alltid fare for at de blir for feite og forfangene, så det er mye bedre velferdsmessig for hestene at de kan anvendes og brukes. De får et langt mer normalt liv på den måten. Det ble derfor en god løsning at vi kom i kontakt med hestesentere og rideskoler i Sveits, forteller Sigridur.

Må ikke beskyttes

SOMMEREKSEM Sommereksem er en svært ubehagelig kronisk tilbakevendende eksem hos hester, forårsaket av en allergisk reaksjon på bitt av insektet Culiloides, en type knott som ikke finnes på Island. Det er proteinet fra denne knotten som forårsaker allergisk reaksjon hos mange hester som tidligere ikke har vært eksponsert for dette insektet. Forekomsten har vært svært høy hos eksporterte islandshester, generelt rundt 30% men opptil 50% i områder med rikelig forekomst av disse knottene, og om hestene ikke Islandshestforum 6

sine medlemmer. Hesteeiere og oppdrettere har donnert hestene til prosjektet mot en liten godtgjørelse for treningen, ettersom det måtte være godt trente hester. Representanter for avlsorganisasjonen reiste rundt og testet alle hestene blant annet med rideprøver. Veterinærer rundt omkring i landet bidro med helseundersøkelser. Ingen av hoppene var drektige ved avreise fra Island, men det er ingen ting som

hindrer at de kommende eierne kan bedekke dem, sier Sigridur: – Men først og fremst skal de gjøre oppgaver i rideskolen. Vi har ikke stilt noen andre krav enn at de blir eksponert for knott. De som har tatt imot hestene har ytret ønske om rideskoleaktiviteter. Det er det de skal brukes til disse tre årene.

Samarbeidspartnere

Det er dyrt å holde hest i Sveits, og

det ble derfor nødvendig å finne samarbeidspartnere. Den beste løsningen ble å velge gode hester som kan anvendes

på hestesentere og rideskoler. – Dessuten er det viktig for hestene at de har oppgaver og brukes til ridning.

Hestene skal ha maksimal eksponering for sommereksem

Forskerne har stilt strenge krav til samarbeidspartnerne i Sveits om at de ikke må beskytte hestene mot eksponering for knott. – Vi valgte kun hestesentere hvor de har hester med sommerseksem, så vi vet at de eksponeres på stedet. De har ikke lov til å beskytte hestene på noen måte. De skal ha maksimal eksponering, og de skal være tilgjengelige for prøvetaking og kliniske undersøkelser hver måned. Det var kravene vi satte. Men til gjengjeld kan hestene brukes til ridning og Islandshestforum 7

Sommereksem Hestene er klare til å eksporteres. Sveinn Steinarsson, leder av Horse Breeders Association of Iceland, står som nummer to fra høyre.

Nyttig på nett om koronasituasjonen Enten du er hobbyrytter, konkurranserytter, turrytter, trener eller engasjert i et lokallag, blir vi alle påvirket av tiltakene myndighetene kommer med for å håndtere koronasituasjonen. Spørsmålene er mange og informasjonen er overveldende. Derfor har Norges Rytterforbund nå laget en egen fane kun for koronarelatert informasjon på rytter.no slik at informasjonen skal være så lett tilgjengelig som mulig. Siden oppdateres fortløpende.

Norges Idrettsforbund (nif.no) har også laget en egen samleside om koronasituasjonen. Siden inneholder informasjon om: • Juridiske konsekvenser • Økonomiske konsekvenser • Årsmøte og ting • Spørsmål og svar • Oversikt over hvem som kan svare på hva • Aktuelle saker

andre aktiviteter, og etter tre år overtar samabeidspartnerne hestene. De får hestene vederlagsfritt, men de tre årene prosjektet pågår, er det prosjektet som eier hestene. Det er for å garantere ett hundre prosent kontroll de årene. Deretter overtar hestesentrene hestene helt og holdent, opplyser Sigridur. Foruten testing for utvikling av sommereksem på hester fra Island, tester man også om samme proteiner som vaksinen bygger på, kan gi lindring til hester som allerede har utviklet sommereksem. Disse forsøkene foregår både i Europa og USA.

I tide

– Vi håper at situasjonen rundt coronaviruset ikke forstyrrer prosjektet. Vi var så heldige at vi fikk levert hestene rett før grensene ble stengt. Mottakerne ville gjerne ha hestene en stund før knottsesongen starter, for å bli kjent med dem, prøve dem og bestemme anvendelse. Når kontrollen av hestene begynner, er det et par veterinærer som reiser rundt og tar blodprøver og utfører kliniske undersøkelser, og det håper vi at kan gå som planlagt. Det tar tid før sommereksem utvikles, uansett. Jeg tror ikke coronakrisen kommer til å ødelegge prosjektet, selv om situasjonen er som den er Islandshestforum 8

i dag. Det hadde vært enormt trist om vi ikke hadde fått dette prosjektet i gang, avslutter Sigridur Björnsdottir.

Kan få stor betydning

– Dette er utrolig spennende forskning for å løse en av de store utfordringene vi ser innen oppdrett og hold av islandshest. Det er ikke tvil om at hester som blir alvorlig rammet av sommereksem har det veldig vondt. Det er et dyrevernfremmende tiltak, jeg håper virkelig vi kan lykkes med å få denne vaksinen, at den blir effektiv. Vi har store forvetninger til den, sier Inge Kringeland, alvsleder i FEIF, til Islandshestforum. Han legger til at han er grundig imponert

over arbeidet forskningsgruppen har gjort: – De har samlet kunnskap og bygd nettverk både innenfor humanmedisin og veterinærmedisin. Sigridur Björnsdottir holdt på vegne av gruppen et godt foredrag på avlsseminaret hvor hun gjennomgikk ting som var gjort så langt i denne saken. Dette forsøket med islandshest kan også anses som dyremodell for vaksine mot allergi generelt og bli av interesse innen humanmedisin. Dette er den siste fasen av forskningen utført av University of Islands Institute for Experimental Pathology ved Keldur, University of Bern og andre partnere om sommereksem hos islandshester.

OM SIGRIDUR BJÖRNSDOTTIR Sigridur Björnsdottir har sin veterinæreksamen fra Norges Veterinærhögskole 1992 og Ph.d. fra Sveriges Lantbruksuniversitet 2002. Hun er via sitt arbeid hos veterinærmyndigheden MAST ansvarlig for islandshestens velferd og helse. Fra 2018 også gjesteprofessor ved Islands Landbruksuniversitet. Sigridur.bjornsdottir@mast.is

Informasjon fra Stambokkontoret Stambokfører Nils Ole Gilde ber om at alle tar en oversikt over sine hester og innrapporterer nødvendige endringer til stambokkontoret. Det gjelder informasjon om hester som er døde, kastrerte hester og innrapportering av importerte hester til Norge. Islandshestforum 9

Møte med Anne Pedersen

Møte med Anne Pedersen Tekst og foto: Mette Sattrup

Man skal ikke spare drømmene sine til fremtiden. Tiden er nå. – Jeg synes det er veldig givende hvis jeg kan bidra til at andre kan prestere. Jeg gjør dette fordi jeg synes det er så gøy når jeg ikke kan konkurrere selv. På grunn av mye reising med jobben har jeg ikke egen hest, så da er det fint å være med på denne måten, sier Anne Pedersen.

S Løsningsorientert landslagesleder

ammen med Rune Svendsen er hun i landslagsledelsen for NIHF de neste fire år. Anne hadde tidlig i egen karriere opplevelser som gjorde at hun ble nysgjerrig på mental trening og hva det kan bety for prestasjonen. Under tøltfinalen, NM 1994, skjedde det overraskende ting: – Under finalen oppdaget jeg at armene ikke virket. Jeg følte meg ikke nervøs, men var nok det, og man opplever at ting er annerledes når man er i en presset situasjon. Det var helt klart fysiske ting som ikke var i orden. Dette var spennende, her var det mye å hente, sier Anne entusiastisk. Hun synes det er veldig interessant hvordan folk endrer seg i pressede situasjoner, hvordan det påvirker deres egen prestasjon og omgivelsene. – Sånn sett er det ekstra gøy å jobbe med Rune. I VM 2001 hadde det hendt noe i stallen med Runes hest den dagen han skulle ri sin

Den siste hesten Anne hadde døde for to år siden, og i dag er Anne forrytter på Anne Fløtakers Radius. Ringen er sluttet. (Hesten på bildet er ikke identisk med hestene i artikkelen) Islandshestforum 10

Islandshestforum 11

Møte med Anne Pedersen

Møte med Anne Pedersen Anne og Hugi over hinderet. Annes første islandshest. (Foto: Privat)

Det kommer aldri noe positivt ut av sladder, hverken for dem som sladrer eller dem det sladres om.

Godt rustet på Hugi i 13 år, og i dag har de byttet roller. Nå er det Anne som er forrytter på venninnens islandshest Radius. I løpet av sin karriere har Anne hatt flere hester, og har konkurrert i både nasjonale og nordiske mesterskap, også i finaler. Men etter hvert ble vanskeligere. Nivået på utdannelse av hester og ryttere gjorde det tøft å henge med i toppen som glad amatør, på godt og vondt. Hun satset med gode hester, men det hun hadde råd til var unghester. De nådde aldri helt til topps. – Når man tenker VM-nivå, er det helt riktig at de som rir profesjonelt er de som er de beste. Det krever sitt av både tid og penger, ikke minst, sier hun. Krafla fra Ketilstøðum var en fin hest som fikk 9 for tølt og 9,5 for sakte tølt i Seljord, vist av Nils Christian Larsen, minnes Anne, og ler: – Hun var mildt sagt veldig villig, ikke det helt store konkurranseemnet, men en fantastisk ridehest.

Erfaren landslagsleder

uttakning. Han var ganske opprørt, og jeg fikk høre disse frustrasjonene. Først tok jeg det personlig, men så tenkte jeg at dette handler ikke om meg. Det handler bare om at han er nervøs og fokuserer nervøsiteten sin på noe helt annet enn det som er viktig i steden for å komme til saken, og bare fokusere på det han skulle, og det var å ri. Så hvordan det hele snudde og hvordan jeg opplevde for første gang hva man kan si, hvordan det kan endre fokus til en rytter, og hvordan han faktisk presterte veldig bra... Vi har fnist litt av det i ettertid. Sånn sett tror jeg vi har et godt fundament, både tillit til hverandre og respekt for hverandres kunnskaper og egenskaper. Vi vil jo det samme. Islandshestforum 12

Hest hele livet

Anne vokste opp på Riis i Oslo, og der var det staller i annenhver hage på 70-tallet, minnes hun. – Jeg fikk skreket meg til å begynne å ri ni år gammel. Etter to år fikk jeg tilbud om å ri islandshesten Hugi. Det skulle jeg få lov til, sa min far, mot at jeg fortsatte på rideskole. Jeg fortsatte i fire år på Ekeberg Rideskole, og var hekta på sprang. Etter hvert ble det mer og mer Hugi, og etter hvert flyttet han hjem til oss. Vi brukte unnarennet på Midstubakken som ridebane. Hugi var en god spranghest, bedre spranghest enn tølter, ler 56-åringen. Venninnen Anne Fløtaker var forrytter

Anne var i landslagsledelsen for første gang i 2001, og var deretter landslagsleder for VM i 2003. Hun samarbeidet den gang med Åse Lene Eckhoff, og de holdt det gående til og med 2007. Da takket de for seg. Etter at de hadde vært borte noen år, ble de i 2013 kontaktet av Kristin Hauge som på den tiden var sportsleder, og hun klarte å overtale Anne og Åse Lene til å lede landslaget i Berlin dette året. – Det er en stor jobb å være landslagsleder, ha rekrutt- og landslag å følge opp hele året, lage arrangementer. Jeg så alltid mot Island, hvor de hadde en modell for lagledertam hvor man alternerte mellom VM og Nordisk. Etter hvert fikk vi følge med Jenny Lindheim og Hanne Hestvik, og vi fire alternerte med VM og Nordisk i fire år; VM Berlin og VM I Nederland. I 2018 og 2019 var det Tina Oppen og Cecilie Reiersen som hadde landslagsledelsen. Anne ler: – Da jeg ble spurt igjen nå, kunne jeg ikke takke nei. Det er jo så moro. Hun ler også litt av måten hun ble hentet inn på: – Even (Hedland) hadde lur taktikk med

Anne jobber som yogalærer og kostymedesigner innen film.

modellen «Rune er med hvis du er med, Anne er med hvis du er med». Han fikk positiv respons fra begge.

Planer for landslaget

Tidligere har landslaget hatt samlinger med eksterne mentaltrenere og teambuilding, prøvd mye forskjellig. Nå vil Anne og Rune ha et annet fokus: – Vi vil ha mer fokus på at vi skal bygge laget sammen. Folk må samarbeide, ha klare, realistiske mål. Vi må prøve å få folk til å gå i seg selv. Er materialet godt nok? Prioriterer de tiden sin godt nok? Det er et hardt liv å skulle konkurrere, gå på skole, gjøre alt samtidig. Det er tidkrevene å satse. Nå skal vi ha samling under Norwegian Horse Festival, og det blir spennende å høre hva som er ønsket. Vi vil gjøre dette sammen med laget også. Det blir neppe de store endringene. Men vi ønsker å hjelpe rytterne til å ta mange små riktige valg, som til sammen vil gjøre en forskjell. Det er ingen grunn til at Norge ikke hevder seg bedre på VM med så mange gode ryttere og hester. Men det er utrolig viktig at rytterne har realistiske mål, og at de prioriterer på alle plan i hverdagen for å oppnå det de vil. At egne kvalifikasjoner er gode nok, og at man har en hest med de riktige egenskapene og med stor nok kapasitet, er en forutsetning for å lykkes. Mange kan styrke sin kapasitet med å

endre på kosthold, egen trening, både for bedre kondisjon, styrke og bevegelighet, men også for å unngå skader og begrensninger på seg selv. De kan lære regelverket bedre og unngå unødvendige diskvalifikasjoner, vite hva dommerne har ekstra fokus på for å plukke et ekstra halvt poeng. De må få erfaring fra konkurranser i utlandet. Noen har et medfødt talent for konsentrasjon, andre må trene på det. Du blir ikke en bedre rytter eller har større sjanse for en landslagsplass bare ved å være på elitelaget eller U-23 laget. Vi vil hjelpe de rytterne som innser at de kan bli bedre i samarbeid med andre. De som er villige til å jobbe litt hardere, strekke seg lengre, gå ut av komfortsonen. De som er nyskjerrige på ny kunnskap, andre metoder, de som aldri synes ting er gode nok, de som vet at det alltid kan bli bedre. Mitt hovedfokus er at folk må bli flinkere til å samarbeide, slutte å klage, slutte å legge skylden på andre, gjøre jobben selv. Det verste jeg vet er folk som klager. Det nest verste jeg vet er folk som legger skylden på andre, og som ikke kan ta selvkritikk, ikke lærer av erfaringer. Alle har noe å forbedre, alltid, og vi må begynne der, sier Anne bestemt. – Og det er vel også saken, legger hun til, at er du uenig i andres metoder eller hvordan man ter seg, så skal man ta det opp direkte i stedet for å baksnakke hverandre. Ellers så får man holde munn.

– Hva er din styrke som langslagsleder? – Jeg har mye erfaring fra mange VM. Jeg har konkurrert selv, så jeg vet hva som kan skje, og jeg har også erfaring med at jeg har mange interesser, så jeg må prioritere hardt for å få til det jeg ønsker. Anne smiler: – Jeg har blitt mye mindre opptatt av at alle skal like meg, så jeg er ikke så redd for å si hva jeg mener lenger. Dessuten er jeg skikkelig god på logistikk og planlegging. Jeg er konsekvenstenker, ser alltid for meg mange scenarier, og jeg planlegger. Det har også mye med jobben min å gjøre. I filmproduksjon handler det om å gjøre et godt forarbeid så man er forbedret, klar til opptaket, og så løse alle problemer som oppstår underveis, og tenke alle scenarier som kan skje, så skjer de, og man må snu seg og løse det der og da. Skjer det noe, kan man ikke si nei, det går ikke, nei, man må være rask og finne en løsning. Jeg er løsningsorientert. Det er en egenskap jeg har, og som jeg setter høyt hos andre jeg samarbeider med. At de er positive og løsningsorienterte. For det er en ting som er sikkert her i livet: Alt er i endring, ingenting forblir. Man må ikke spare drømmene sine til fremtiden. Det er en dårlig idé. Man må gjøre det nå. Det hemmer mange ryttere at man tenker for langt fram, i stedet for å gå skritt for skritt, jobbe hardt og leve i den drømmen man har. Det er nå. Klokken er nå, sier Anne. Så gjør hun klar til kveldens yogatrening i lokalet over stallen.

Når man tenker VM-nivå, er det helt riktig at de som rir profesjonelt er de som er de beste. Islandshestforum 13

Avlsseminaret 2020

Avlsseminaret 2020

Tekst og foto: Ragnhild Rekanes

studier av bitt og mulig sammenheng mellom skader i sport/avl, samt BLUPverdier, fargegenetikk og nye regler for bedømming av islandshest.

Nasjonale/ internasjonale regler

Helse, holdbarhet og fruktbarhet er i fokus for all avl. Etter avlsmålet bør hesten være minimum 138 cm høy. Målet er å avle en ridehest som kan bli brukt i ulike sammenhenger og av forskjellige ryttere. Allsidighet er viktig, samt å beholde alle farger. Hesten skal være rolig, trygg og samarbeidsvillig.

Nye regler for bedømmelse av islandshest

Sigridur Björnsdottir holdt flere spennende foredrag; om vaksinasjonsprosjekt, studier av bitt og mulige sammenhenger med skader i avl og sport, samt om spatt, for en lydhør forsamiing.

4- og 5-gjengere likestilt på avlsvisninger

Spennede avlsseminar Tidligere har en firgjenger ofte havnet lavt i poengsum i forhold til en femgjenger fordi firgjengeren bare kunne oppnå karakteren 5 for pass. En ny fordelingsnøkkel av vekttallene gjør at en firgjenger i høyere grad kan likestilles med femgjengere. Dette er en av flere endringer i de nye reglene for bedømming av islandshest. Islandshestforum 14

R

undt 30 personer var samlet til avlsseminar på Clarion Hotel & Congress Oslo Airport, Gardermoen lørdag 8. og søndag 9. februar. Avlsutvalget hadde satt sammen et spennende program denne helgen. Stambokfører Nils Ole Gilde ønsket velkommen. Målet for helgen var å viderebringe kunnskap og forståelse for både forskning på sommereksem,

Før kunne du søke om å bruke en unghest på egne hopper, men nå er det kommet en endring der du kan bruke 2- til 4-års hingster på opptil åtte hopper, og ikke bare egen avl. Tidligere måtte hingstene ha 7,75 for å bli godkjent til avl, men nå holder det at hingsten har vært på visning, og at den har bestått veterinærkontroll. Har du kjøpt en bedømt hest i utlandet, er den også nå bedømt i Norge. Alle land bruker nå standard dømming. Dette er regler vi har i Norge, som NIHF, Norsk Hestesenter og Mattilsynet er enige om. Hingster må betale lisens for å være godkjent.

I henhold til bestemmelser fra FEIF, er vektingen av hestens egenskaper endret. Hver enkelt oppgavedel er beskrevet med ny karakter. Vekting av egenskaper for bygning er endret fra 40% til 35 %, mens vekting av rideegenskaper har gått opp fra 60% til 65%. Vekting av vilje og lynne er redusert fra 9 % til 7. 4-gjenger og 5-gjenger likestilles, så for hester som ikke har vist pass vil vekttallet for pass bli fordelt på de andre bedømmelsesdelene i rideprøven.

Avlsplanen

Galopp

Det er søkt prosjektmidler som skal gå til å arbeidet med se på om det er noen sammenheng mellom resultater fra unghestskuer og dommen på voksne hester. Vi venter på svar på dette. Vi vil også prøve å få til et unghestskue med foredrag av en dommer på kvelden. Det vil bli avlsvisning i Seljord i mai, Tresfjord i juni og Haugesund i august. Vi hadde aktive deltagere med mange spørsmål og diskusjoner rundt ulike temaer. Et av temaene som sto høyt i kurs, var hvorfor vi ikke har en hingstekatalog lenger? Vi har hatt det tidligere, men fikk ikke solgt det ut. Er dette noe vi kan ta inn igjen? Mange synes det er vanskelig og utfordrende å finne ut hvilke hingster som tar imot hopper, når, hvor og tidspunkt.

Karakteren for galopp er nå delt i to; galopp og sakte galopp. Sakte galopp har fått vekttall 4. For å få 9 eller høyere i galopp, må hesten fatte galopp fra skritt eller medium tempo tølt eller trav. Voksne hester skal vise galopp minimum 100 m, mens for en 4-åring holder det med 70 meter galopp for å oppnå den samme karakteren som en eldre hest.

Pass

Pass skal vises i 150 m, mens for en 4-åring holder det med 75 meter. For å få toppkarakter må passen legges fra galopp.

Mattilsynets regler

Vi plikter å følge Mattilsynets regler. Føll født før 1/7 skal ha pass inne 31/12, og føll som er født etter 1/7 skal ha pass innen 6 måneder. Hester med pass utskrevet etter dette dømmes ut av matkjeden grunnet for sent utskrevet pass. Ved kjøp av hest på Island MÅ eierskiftebevis sendes til Stambokkontoret før ny eier blir registrert.

Avlsplanen er nå godkjent. Planer for avlsvisninger og andre avlsaktiviteter i 2020

Litt om 2019

Vi hadde fire avlsvisninger i fjor. Vi hadde 100 bedømte hester i fjor og antallet har gått opp. 53 prosent av hoppene er premiert. Vi viste seks bedømte hester under VM, der én høynet dommen sin.

Veien videre

Har vi funnet løsning på problemet med sommereksem? v/Sigridur Björnsdottir Dette var et av temaene veldig mange av oss var spente på. Det er en veldig interessant forskning på gang.

Målet er å avle en ridehest som kan bli brukt i ulike sammenhenger og av forskjellige ryttere Islandshestforum 15

Avlsseminaret 2020

100% NATURLIG HUDPLEIE FOR HEST, UTVIKLET PÅ NORSKE TRADISJONER OG INGREDIENSER.

«

Her er den trygge, naturlige løsningen på hudproblemer hos hest - norsk, naturlig, trygt og effektivt!

FORDI EN HEST MED SUNN HUD ER EN FORNØYD HEST. Elsa Albertsdottirs foredrag om fargegenetikk på islandshest fenget mange.

Sommereksem er en overfølsomhet overfor knottbitt. Dette kan føre til betennelse, kløe, hårtap, sår og infeksjoner. Når du har utviklet denne allergien, er det stor sannsynlighet for at de kan utvikle flere allergier og ting som likner sommereksem. Per dags dato er det ingen behandling som gjør hesten frisk, utenom å forebygge. Det er per dags dato 50 % prosent sjanse at hester fra Island vil få sommereksem hvis du bor i områder med riktig type knott. Ved forebygging kan det gå ned betraktelig, så husk at forebygging er viktig. Det er et omfattende og komplisert forskningsprosjekt, ettersom det finnes så mange typer knott, og at de biter forskjellig. Noen går ikke på dyr, bare mennesker - og omvendt, men det er tre typer som er vanligst. Allergikjernen ligger i knottens spyttkjertel og det er proteinet i spyttet hestene reagerer på. De har tatt med ni typer proteiner i dette arbeidet. De har nå funnet ut hva dette kommer av og kan da ta steget videre og finne en behandling for eksakt dette. Det er en vaksine de nå forsker mot, en som skal tas på hester før eksporten fra Island. 27 hester har allerede fått vaksinen, og de frakter nå i mars de første hestene til Sveits. Det er ingen tegn til noen bivirkninger enn så lenge. Programmet vil ta tre år på å få endelig resultat, men noen resultater kan de kanskje allerede få til sommeren. De må styrke antigenene til hestene før de dra fra Island. Det er fortsatt mange spørsmål rundt dette, men vi er et steg nærmere. Islandshestforum 16

Kan vi nå nærme oss en løsning? Vil vi også skape en bedre dyrevelferd ved å finne ut av dette problemet? Sigridur Björnsdottir var dyktig og engasjert i sitt arbeid.

Studier av bitt og mulige sammenhenger med skader i avl/sport

Det er en sammenheng med bittskader og sportskonkuranser og avlsvisninger. Det er også forskjell innenfor de ulike disipliner. Det var tydelige skader i hestens munn og tenner etter bitt i sakte tølt, derimot var det svært lite skader av bitt i munnen og tennene i T2, noe som også er logisk. Men det er generelt mye trykk på bittet i konkurransesammenheng. Rett bitt kommer best ut i forskningen både for munnen, men også tennene. Noe man bør ta med seg videre. Igjen et spennende tema av Sigridur Björnsdottir.

BLUP for islandshest - hvordan beregnes den, og når blir sportsresultater med? v/Elsa Albertsdóttir

BLUP-verdien blir beregnet ut ifra far og mor og deres eventuelle bedømmelser. Sportsresultater vil nå bli tatt med i utregningen av BLUP. Det må være minimum 5 dommere for at dette skal gjelde.

Forskning på spatt v/ Sigridur Björnsdottir

I hestens hase finnes det to «etasjer» med svært stramme ledd. Disse sitter nedenfor det store haseleddet. Leddspaltene i disse to leddene er svært trange, og leddene

beveger seg lite. Spatt er et samlebegrep for alle forandringer på knokler og ledd i og rundt disse stramme leddene. Osteoart i hasens glideledd. Typiske symptomer på spatt er uvillighet til å bruke bakbeina og/eller halthet eller stivhet som blir bedre etter at hesten er ridd varm. Noen hester utvikler forkalkninger som er følbare og synlige på innsiden og nedsiden av hasen. Hester i alle aldersgrupper kan utvikle spatt. Det er vanskelig å finne en eksakt årsak til spatt. Det er noen bygningstrekk som kan vise seg litt typisk for å utvikle spatt, de vil gjerne ha litt rettere bakben. Det er 50 % arvelig hvis en av foreldrene har spatt. Hester som blir vist på avlsvisninger blir sjekket for spatt. Det er opp til oppdretter/ eier om du tar hesten ut av avl ved påvist spatt. Det er ikke ulovlig å bruke hester med spatt i Norge, men forskningen viser at dette i mange tilfeller kan være arvelig. For å sjekke dette kan du søke opp hingstens navn i WorldFengur. Der vil det stå om hesten har påvist spatt.

Lindrer hudirritasjoner med olje basert på naturlige stoffer. Hjelp hesten med beskyttelse og lindring av mugg, våteksem, sommereksem, insektbitt, kløe m.m. Ingrediensene, som kommer direkte fra norsk natur, har blitt brukt i generasjoner opp ig jennom mot ulike typer hudproblemer.

Fargegenetikk på islandshest v/ Elsa Albertsdóttir

Informasjonen om fargegenetikk var et utrolig spennende tema med en engasjert foredragsholder som virkelig kunne sine saker. Vi gikk grundig til verks med gruppering av farger, basefarger, genetikken rundt arv og hva som er mulig og ikke mulig. Dette er et tema som engasjerer islandshestfolket!

NORSKPRODUSERT

100% NATURLIG

www.nordichorsecare.com

HUDPLEIE

FURU TJÆRE

tel: +47 98005405 / jeanette@nordichorsecare.com

VOL 400ML

tel: +47 99110153 / elisabet@nordichorsecare.com

The Oval Track Challenge

Tekst og foto: Mette Sattrup

Rigging til stevne: Første år med ovalbane under NHF ble en suksess.

Publikum var på plass.

Topp stemning og gode forhold under

Stall Myra The Oval Track Challenge Deltakerne var samlet til informasjonsmøte før konkurransen startet.

For andre år på rad gikk Norwegian Horse Festival av stabelen på Norges Varemesse hvor også i år islandshestene var godt representert. Nytt av året var at konkurransen gikk på ovalbane. Sponsor Stall Myra sørget for flotte premier, mens ildsjel og speaker Bernt Severinsen bandt det hele sammen til nok et topp innendørs arrangement i Lillestrøm. Uttaket for alle disipliner gikk fredag, mens finalene var fordelt over lørdag og søndag, seniorenes A-finale lørdag, og junior-/ ungrytterklassene søndag. God ridning og godtgående hester preget konkurransedagene, og blant seniorene imponerte blant annet Elise Lundhaug stort da hun loste sin nye hest Grímur fra Gavnholt til seier i F2, femgang, mens Christina Lund og Lukku-Blesi frá Selfossi toppet V2, firgang, med 7,77. Helgens høyeste karakter oppnådde

Bernt Severinsen holdt et godt grep om arrangementet, både før og under showet. Islandshestforum 18

Gabrielle Severinsen og Tigull fra Kleiva med 8,56 i T3, tølt. Gabrielle var godt fornøyd med baneforholdene: – Jeg red ikke på NHF i fjor, men synes i alle fall banen i år var god å ri på. Kurvene var fine og underlaget godt. Er godt fornøyd med Tígull og eget ritt. Synes jeg hadde fin kontakt med han og kunne egentlig bare kose meg

Juniorene og ungrytterne viste sitt beste

For Ida Nielsen betydde seieren i T3 YR/JRklassen med Ymir frá Selfossi mye: – Seieren betyr ekstremt mye for meg. I 2019 gikk ting litt trått og ingenting riktig fløt med hesten. Ting løsnet i august

etter en ferie for begge, og siden det har jeg funnet nye knapper og lært enormt mye mer om hvordan jeg skal gjøre ting, både i trening, forberedelser før stevner og hvor viktig det er for Ýmir å få godt med fri mellom slagene for å virkelig få overskudd igjen, samt at jeg har et godt støtteapparat rundt meg som bidrar med alt jeg trenger. Etter å ha gjort rent bord på både Bjerkemót og NM i Gædingakeppni, var det en skikkelig opptur å vinne første start etter disse to. Han ga meg en følelse av å ha blitt enda bedre enn på sist stevne, og det er deilig å føle hesten så god så tidlig i sesongen. Det viser at treningen har gitt ønsket resultat! Jeg synes det var supergøy å få ri innendørs i Norge, da jeg

Christina Lund holdt verdifulle clinics i forkant av The Oval Track Challenge både fredag, lørdag og søndag under Norwegian Horse Festival.

Islandshestforum 19

The Oval Track Challenge

The Oval Track Challenge Resultater Stall Myra Oval Track Challenge

T3

F2

T3 JR/YR

V2 JR/YR

V2

F2 JR/YR

1. Gabrielle Severinsen / Tigull fra Kleiva, 8,56 2. Martin Rønnestad / Djásn frá Litla-Moshvoli, 8,00 3. Gry Hagelund / Hrynjandi fra Fageräng, 7,11 (Foto: Mette Sattrup)

1. Elise Lundhaug / Grímur fra Gavnholt 6,74 2. Caroline Wangen / Gýgjar frá Gýgjarhóli 6,69 3. Kasper Martinsen / Snar frá Kjartansstöðum 4,95 (Foto: Mette Sattrup)

NIHF hadde rigget istand en fin stand. Neste gang kan man håpe på en mer sentral plassering.

Anne Pedersen og Rune Svendsen, landslagsledelsen, hadde lagt en samling med landslaget til Norges Varemesse samme helg.

kun har ridd innendørs på WorldToelt i Danmark en gang før. Det er en god del annerledes enn å ri på ovalbanene våre ute, særlig med tanke på underlaget. Men det er lærerikt å få erfaring på dette underlaget også, både for meg og hesten! Det var god trøkk og stemning hele tiden mens klassene holdt på, og det gir definitivt mersmak på å komme tilbake til Lillestrøm! Ørjan Lien Våge var både glad og lettet da seieren i V2 YR/JR med Hagall von der Fucsfarm var et faktum: – Det var utrolig gøy å ri på Norwegian Horse Festival! Jeg var ekstra nervøs og spent med tanke med at jeg skulle starte mitt første stevne på Hagall på et sånt Islandshestforum 20

arrangement! Hagall var helt fantastisk, og både jeg og han koste oss veldig mye. Håper det blir et worldranking stevne! Jeg hadde egentlig ikke forventet meg at det skulle gå så bra på mitt første stevne sammen med han. Jeg hadde null forhåpninger og eneste fokus var å ha det gøy og fullføre ett fint program. Jeg ble i lykkerus når det gikk så bra både i uttagningen og i finalen, og så utrolig stolt over hesten min! I femgangsklassen for juniorer og ungryttere var det Ingrid Sofie Krogsæter som trakk det lengste strået og vant med 6,19 på Vigri fra Rørvik. Hun syntes også dette var en fin måte å starte sesongen på: – Jeg synes det var utrolig gøy å kunne

få starte sesongen med the Oval Track Challenge, å ri innendørs sammen med noen av de beste rytterne i landet. Det var utrolig gøy å prøve å ri innendørs, og en utrolig bra opplevelse og erfaring jeg og Vigri kommer til å ta med oss videre. Å prestere til trykket fra publikum er noe vi absolutt bør trene på. Det var en utrolig bra opplevelse og opplegg. Det var også utrolig morro å starte sesongen med seier, og selv om vi er i vintermodus enda, er det gøy å kjenne litt på hesten å skaffe oss erfaringer sammen. Jeg er utrolig stolt over Vigri. Landslagsrytterne var invitert til å delta, men det ble også plass til andre ekvipasjer. Oppslutningen var god, både blant deltakere og publikum. Stemningen var topp, og vi fikk se mange flotte prestasjoner. – Bedre knallstart enn dette får vi ikke, sa Severinsen, selv om han håper på enda større ovalbane neste år, slik at man kan tenke WorldRank under NHF 2021. Christina Lund holdt lærerike clinics i forkant av konkurransene alle tre dager.

1. Ida Kathrin Nielsen / Ýmir frá Selfossi, 6,50 2. Anders Berget / Lina fra Myrvangen, 6,17 3. Malin B. Skaug / Silfri frá Mið-Fossum, 5,72 3. Grete Fostervoll Flemmen / Feykir fra Stall Kjersem, 5,72 (Foto: Helene Gjerde Omdal)

1. Christina Lund / Lukku-Blesi frá Selfossi, 7,77 2. Caroline Gleditsch Holstad / Loftur fra Lian, 7,37 3. Mildrid Musdalslien / Fálmar frá Ketilsstöðum , 6,83 (Foto: Mette Sattrup)

1. Ørjan Lien Våge / Hagall von der Fucsfarm, 7,07 2. Emilie Teig / Bjartmar frá Stfholti, 6,33 3. Stine Sønderland Viken / Tigull fra Skjeljavika, 6,20 3. Maria Gjellestad Bosvik / Djass fra Røysland, 6,20 (Foto: Mette Sattrup)

1. Ingrid Sofie Krogsæter / Vigri fra Rørvik, 6,19 2. Aksa Mortensen / Gnyfari fra Fossan, 5,98 3. Lotte Thoresen / Sálmur frá Pulu, 5,81 (Foto: Helene Gjerde Omdal) Islandshestforum 21

The Oval Track Challenge

Takknemlig for tilliten For stevnets yngste deltaker, Malin Brandsgård Skaug,14, ble The Oval Challenge en stor opplevelse. islandshester hvor hun fant seg godt til rette, forteller Malin, og legger til at mammaen fikk være groom. Silfri fra Mid-Fossum er en vallak på 11 år som Malin har hatt ett år. Selv ble Malin introdusert til hest allerede som 3-åring, og har både mot og to yngre søsken med over middels interesse for islandshest. De er alle medlemmer i lokallaget Arvakur. Malin bruker i gjennomsnitt tre timer i stallen hver dag, og rir en til to hester seks ganger i uka. – Foreldrene mine er mine beste støttespillere, de er flinke til å transportere

Stugudalshester legger vekt på høy aksjon og spektakulære bevegelser, samt mye vilje og framdrift i vårt avlsmateriale. Vårt avlsmål er å avle gode og solide konkurransehester med kraftfulle islandske gangarter. Ta gjerne kontakt med oss hvis du leter etter din fremtidige partner på konkurransebanen. meg og hestene rundt på treninger og stevner, sier hun med et smil. Malin kunne denne gang reise hjem mange erfaringer og en delt tredjeplass i T3, tølt rikere, og på spørsmål om deltakelsen frister til gjentakelse, kommer et konsist og bestemt «ja!».

Diva fra Stugudal Årets hoppe 2019

DSHEST AN

RENING FO

RSK IS L NO

– Jeg var på kurs med Bernt da jeg fikk invitasjon til stevnet. Jeg ble veldig overrasket og syntes det var veldig stas å bli invitert. Ikke minst å bli sett og få tilliten til å ri der, sier Malin. Hun var aldri i tvil om at hun skulle til Lillestrøm, og opplevelsen svarte til forventningene: – Det var en kjempeopplevelse og en fin erfaring å ha med seg videre. Silfri var litt vár, det var mye trøkk der inne, men han tok det veldig bra, sier hun. På stevneplassen ble Silfri plassert i en liten og hyggelig stall med bare

NIHF 50 år Onsdag 19. august 1970 ble Norsk Islandshestforening stiftet på hotell Astoria, Hamar. Foreningens mål var «at fremme kendskap til og brug af islandsheste, samt at fastholde den absolutte renavl». Under møtet ble det også bestemt at det skulle opprettes en stambok for islandshester i Norge. Styret i NIHF den gang besto av leder Gertrud Røhne, nestleder Helge Baardseth, stambokfører Ingebjørg Helkås, kasserer Sigrud Gullhagen og sekretær Kari Johnson. I år er det 50 år siden stiftelsesmøtet på Hamar. Jubileumskomiteen, med Ine Smedbakken i spissen, har planlagt en rekke aktiviteter gjennom året. Blant annet har lokallagene fått i oppdrag å samle informasjon om når de ble stiftet, samt bildemateriell som kan være av interesse for andre. Dette skal danne grunnlaget for en bildekavalkade som skal vises på Lokallagsmøtet. Klistremerker av jubileumslogoen skulle brukes på rosetter, og videre var det planlagt feiring under Årsmøtet, Pinsestevnet, under NM og Fjellfestivalen, og ikke minst en jubileumsutstilling i Seljord under avlsutstillingen der. Den planlagte feiringen under Årsmøtet er flyttet fram til Lokallagsmøtet. Jubileumslotteriet går sin gang, mer informasjon om det kommer på hjemmesiden! Koronasmitten har brått, på ubestemt tid, satt en stopper for foreningens arrangementer, men jubileumet skal feires, og hvordan vil vi komme tilbake til. Islandsehestforum nr. 4 er uansett viet 50-årsjubileumet. Jubileumslogoen er designet av grafiker Cathrine Fuglei. Islandshestforum 22

An-Magritt Morset Stugudalshester

7590 TYDAL tlf: 915 82 795

Islandshestforum 23

St. Hippolyt Norge

St. Hippolyt Norge

Leddproblemer og tilskudd Et overblikk over ingredienser og funksjoner Hesten er i utgangspunktet designet for å gå lange strekninger i et rolig tempo i sin søken etter mat og vann. De eneste gangene den var utsatt for noe form for påkjenning eller stress, var når den enten måtte flykte fra rovdyr, eller sloss med andre hester. Christina Kryder, Cand Agro St. Hippolyt Danmark A/S Oversatt og tilrettelagt av Kenneth Stenbro – St. Hippolyt Norge

D

agens sports – og konkurransehester brukes på en helt annen måte, og vi ser stadig belastningsskader på sener og ledd. Pleie av leddene kan derfor ha avgjørende betydning for holdbarheten for en hest på topplan, i tillegg til at også den aldrende hesten kan holde seg skadefri lenger. Det er mange forskjellige måter å behandle hestens sener og ledd på, og både sprøyter og orale tilskudd brukes for å vedlikeholde leddets funksjon og sunnhet. Sprøytebehandling utføres av dyrlegen, og er typisk den behandlingsformen der virkningen ses hurtig. Dette er imidlertid en kostbar behandlingsform, og prisen får ofte eieren til å kikke etter rimeligere alternativer. Her kommer ofte kosttilskudd inn i bildet. Hvor godt de virker er det mange meninger om. Holdningene varierer gjerne fra, det virker ikke, til at hvis de

Islandshestforum 24

virker, så er det kun eieren/rytterens oppfatning, eller ønske om virkning, som er avgjørende. Det er selvfølgelig også stor forskjell på hva produktet inneholder, og om det er vitenskapelig dokumentasjon på tilskuddet. Så at det i hesteverden hersker stor forvirring, er ganske forståelig. (1) (2)

Leddets oppbygning og funksjon Området der to knokler møtes kalles et ledd. Knokkelendene er belagt med leddbrusk, så de glir lett mot hverandre ved bevegelse. I leddkapselen, som er rommet mellom bruskflatene, finner vi leddvæsken, som også bidrar til beskyttelse av leddet. Den næringsrike Synovialvæsken, som leddvæsken også kalles, er ekstremt glatt, og tillater derfor en jevn bevegelse av knoklene mot hverandre. I tillegg virker den som en

støtpute som absorberer støt ved hard belastning, som når knoklene presses sammen med stort trykk. Væsken gir også næring til brusken i form av proteiner, enzymer og natriumhyaluronat, en glykosaminoglykan (GAG), som er en viktig strukturell komponent i leddbrusk og er ansvarlig for leddvæskens viskositet (tykkelse). En leddskade kan involvere en hvilken som helst del av strukturen i leddet, inklusive sener, leddbånd, knokler, leddbrusk og den fibrøse leddkapselen. Beskadigelse av noen av ​​ disse delene kan starte en inflammasjon (betennelse), som tillater et stort antall enzymer og prostaglandiner i leddet. Glukosaminglukanene ødelegges, og leddvæsken mister viskositeten. Uten leddvæskens næringsstoffer får Islandshestforum 25

St. Hippolyt Norge fôrtilskudd, til tross for at resultatene ikke er lov å bruke i markedsføringen av produktet.

Glukosamin

ikke leddbrusken de næringsstoffene som skal til for å beholde elastisitet og støtabsorberende funksjon. På sikt kan det medføre at leddbrusken forsvinner og hesten utvikler Artrose, som også kaldes slitasjegikt i daglig tale. Det kreves nok mer enn en enkelt traumatisk belastning eller ulykke å forårsake denne form for skade. Progressiv nedbrytning av ledd er vanlig, spesielt hos hardtarbeidende hester, - og degenerativ leddsykdom begrenser ofte karrierer for mange prestasjonshester i dag.

Ingredienser i leddtilskudd

Fôrtilskudd til ledd inneholder generelt noen nøkkelingredienser som f.eks. glukosamin, chondroitin og MSM (methylsulfonylmethan) samt hyaluronsyre, hydrolysert kollagen og omega 3 fettsyrer. Ofte finnes de i forskjellige kombinasjoner. Dessuten inneholder de gjerne også sporstoffer som mangan, kobber og zink samt vitaminene C og E. (2) For at et leddtilskudd skal være effektivt, skal det være i stand til å finne veien gjennom fordøyelsen, blodbanen og helt til hestens leddvæske, der det skal brukes. Dette stiller noen spesifikke krav til produktet, ikke bare kvalitetsmessig, men også at den vitenskapelige Islandshestforum 26

dokumentasjon må være på plass. Det er altså ikke alltid godt nok at det lages et produkter der alle ingrediensene hver for seg har dokumentasjon på at de virker, fordi det godt kan forekomme synergistiske- eller antagonistiske effekter når de settes sammen. Forskning er ekstremt dyrt. Undersøkelsene som kreves for fullt ut å dekke alle områder som er forbunnet med tilskudd til hester, tar år å gjennomføre og koster millioner av kroner. Videre er det også utfordringer i forhold til hva en fôrprodusent rent markedsføringsmessig har lov til å fortelle om sine produkter. Det er markedsføringsforordninger som skal overholdes, altså en lov som bestemmer hvordan man som virksomhet har lov til å annonsere effekten av et fôrtilskud. Fordi lovgivningen er så streng på området, og forskningen så dyr, har ikke produsentene spesielt mange andre muligheter enn å vise til praktisk erfaring. Det er tilstrekkelig for noen og ses på som useriøst for andre. Det vi med stor sikkerhet kan si er at kjente leddtilskudd ikke skader hesten, så lenge de ikke inneholder forbudte substanser eller ingredienser, samt at anbefalte doser overholdes. Der finnes imidlertid fôrprodusenter som gjør seriøs forskning, også på

Den mest alminnelige ingrediensen i leddtilskudd er glukosamin, et stoff kroppen også selv kan produsere- og som dannes av glukose. Kroppen bruker glukosamin til å danne proteoglykaner og glukosaminoglykaner (GAG), som så inngår som byggeklosser i kollagen i leddet. Hvis der mangler proteoglykaner kan dette føre til nedbrytning av kollagen. De mest alminnelige former for glukosamin er glukosaminhydroklorid eller glukosaminsulfater og utvinnes ofte fra en animalsk kilde, som krabbe, hummer, reker - eller grønnleppede muslinger. Der fins forskjellige typer «GAG’er», blant annet chondroitinsulfat og hyaluronsyre, som er hovedbestanddelen i leddvæsken og nøkkelkomponenter i leddbrusk. Chondroitinsulfat kan produseres syntetisk eller den kan utvinnes av brusk fra kuer eller haifisk. Hyaluronsyre er en viktig bidragsyter leddvæskens smøreegenskaper og til leddbruskens elastisitet og støtabsorberende egenskaper. Glukosamin spiller også en viktig rolle i reduksjon av inflammasjon i ledd, samt har innvirkning på strukturen i brusken. Den har altså en antiinflammatorisk virkning og er i stand til å redusere smerte og øke leddmobilitet. Selv om blodverdiene hos hesten viser lav biotilgjengelighet av glukosamin, akkumuleres det i brusk og kan påvises i leddvæsken i minst 12 timer etter dosering. Nyere undersøkelser har også vist at betente ledd akkumulerer høyere nivåer enn normale ledd, og at selv lave konsentrasjoner av glukosamin kan hemme nedbrytning av brusk [3]. Glukosamin må brukes over lengere tid og virkningene ses først etter ca. 4 uker. Glukosamin er et meget sikkert, noe som gjør det velegnet til bruk over tid. Imidlertid finner du glukosamin på dopinglisten i bl.a. Sverige.

Chondroitinsulfat

Chondroitinsulfat er den primære GAG, som utgjør de proteoglycaner som vi finner i leddbrusk. Inflammasjon i forbindelse med en leddskade forårsaker en reduksjon i mengden av proteoglycaner i leddet, og der er teorier om at Chondroitinsulfat hemmer virkningen av ​​noen enzymer forbundet

Er du med? #stopphalthet Les mer på agria.no/h est stopp-halt / het

Sammen kan vi forebygge halthet! Hvert år rammes mange hester av halthetsskader. Halthet sto for nærmere 40 prosent av alle innmeldte hesteskader hos oss i Agria i 2019. Sammen med Norges Rytterforbund, vår hesteveterinær Lars Olaf Moen, hovslager Aksel Vibe og profilrytterne Helena Liholt Gulli og Hege Tidemandsen ønsker vi gjennom holdningskampanjen #stopphalthet å øke kunnskapen om halthet. Med riktig trening og forebyggende tiltak kan man langt på vei forhindre at uhellet skjer. Vær med i våre månedlige trekninger der du kan vinne 3 timer med din trener! Delta på agria.no. Her kan du også få tilsendt #stopphalthet-materiell hjem i posten helt kostnadsfritt!

Trygghet i lomma – last ned appene i dag!

NORGES

Islandshestforum 27

Våre nye saler

St. Hippolyt Norge

Hyaluronsyre

Hyaluronsyre (HA) er et naturlig forekommende stoff i ledd og andre bindevev. Det produseres ved synovialmembranen (leddvæskemembranen), som omgir leddet, og er det primære middelet som er ansvarlig for viskositeten og smøreegenskapene i leddvæsken. Den er også en regulator av celle- og vevsfunksjon og har celle-signalering (antiinflammatoriske) egenskaper. Hyaluronsyren er ryggraden i samlede Protegoglykaner i leddbrusk og bidrar til bruskstruktur. [2] Brusk fra haifisker, kuer og den grønnleppede muslingen Stoffer som utvinnes fra havet er nyttige, og hai- eller kubrusk samt grønnleppede muslinger er naturlige kilder til chondroitinsulfat. Grønnleppet muslingekstrakt er inkludert i mange leddtilskudd fordi det inneholder forskjellige gunstige stoffer, blant annet glukosamin, chondroitinsulfat, proteiner, mineraler og omega-3-fettsyrer.

Methylsulfonylmethane (MSM) og Methionin

Methionin, en svovelbærende aminosyre, omdannes til en viktig komponent i bindevev. S-adenosylmethionin, er brukt med suksess i klinisk behandling av slitasjegikt hos mennesker. Dessverre er S-adenosylmethionin dyrt, mens dens forløpere er det ikke. Methionin er som sagt en svovelbærende aminosyre, som fungerer som en katalysator og hjelper med metabolismen av glukosamin ​​ til glykosaminoglykan (GAG). Svovelet, som leveres av Methionin, brukes også i syntesen av ​​kollagen, som gir styrke til bindevev og brusk. MSM er en kilde til organisk svovel og menes å ha antiinflammatoriske egenskaper. Det finnes imidlertid ingen data som viser hvor mye MSM som kreves for å få denne effekten, eller om MSM gir en beskyttende virkning på brusk. [2] Spormineraler (kobber, zink, mangan) Zink kreves for å aktivere over 70 forskjellige enzymer i hesten, og for dannelse av kollagen. Dyr med zinkmangel har vist seg å ha forringet Samling i teltet fredag kveld. brusk- og kollagenutvikling. Kobber er Islandshestforum 28

et Co-enzym, som kreves for å danne disulfid bindingene i kollagen, og som er nødvendige for styrke og elastisitet. Mangan er også viktig i denne formelen, som en Co-faktor i glukosaminglykanog hyaluronsyresyntesen, og ved bruskreparasjon og vedlikehold. Mangan er også involvert som en Co-faktor i kollagendannelsen. Ekstra tilskudd av disse sporstoffene er nødvendige for å imøtekomme prestasjonshestens økte behov.

Vitamin C

C-vitamin er en kraftfull antioksidant, som medvirker til å fjerne frie radikaler. Nivået av frie radikaler er høyere i betente ledd, og kan skade kollagen og proteoglycaner. C-vitamin spiller flere roller i dannelsen og vedlikeholdet av ​​kollagen, men igjen finnes det ikke mye data om verdien av ​​ C-vitamin i et fôrtilskudd til hester.

Omega-3 fettsyrer

Forskning på både mennesker og mange dyr har vist at langkjedede omega-3-fettsyrer EPA og DHA har en antiinflammatorisk virkning, som gavner både ledd så vel som andre deler av kroppen. Mange mennesker tar fiskeoljetilskudd for å redusere betennelse og smerter i leddene, og nyere forskning har funnet lignende effekter hos hester. Tilskudd av EPA og DHA i fiskeolje førte til redusert markør av betennelse i leddene hos både åringer og eldre hester med gikt. En annen undersøkelse fant økt travlengde hos hester som fikk EPA og DHA. Det ble antatatt at dette var på grunn av reduserte smerter i leddene. Prestasjonshester er perfekte kandidater til omega-3-tilskudd, siden de ofte fôres med store mengder korn, som normalt inneholder et overskudd av omega-6fettsyrer. Det er altså mange grunner til å tilføre langkjedede omega-3-fettsyrer, og leddpleie er en viktig overveielse. [2] Hvorfor gi hesten tilskudd – og hva skal jeg velge? Når det gjelder tilskudd, gis de altså både til hester med eksisterende skader i forsøk på at hjelpe til bedring, men de gis også rent forebyggende mot slitasje og til beskyttelse av leddet. Leddtilskudd kan ved tilfelle av gikt eller alvorlig skade, gi hesten mulighet til å komme seg nok til å få det mer komfortabelt. Tilskuddene gir oss muligheten til å fôre forebyggende, i håp om å redusere risikoen for skader på grunn av hard belastning, samt som

en form for forsikring mot slitasje. Hvor effektive fôrtilskudd er, vites fortsatt ikke med sikkerhet. Mange topputøvere innen hesteidretten bruker fôrtilskudd med den overbevisning at de har nøyaktig samme effekt som det kosttilskuddet de selv tar av samme årsak. Hvordan du som hesteeier kan gjennomskue om et fôrtilskudd faktisk har en effekt, er ved å benytte velrenommerte produsenter. Produsenter som gjør vitenskapelige undersøkelser på sine produkter, samt arbeider vitenskapelig, både i oppsetning og utførelse av forsøkene. En ting er om nøkkelingrediensene individuelt har en effekt, men hvis ikke produktet i dets helhet og sammensetning har noe effekt, er det spill av både og penger. I tillegg er det selvfølgelig også viktig at produktet inneholder tilstrekkelig av disse viktige nøkkelingrediensene for at det skal ha effekt. Så vær nysgjerrig, spør etter dokumentasjon, og nøl ikke med å spørre produsentene om det er gjort spesifikke undersøkelser, som kan påvise en effekt av produktet du vurderer. Der finnes mange gode og veldokumenterte leddtilskudd på markedet.

CHRISTINA LUND, KONKURRANSERYTTER

Foto: Tine Johansen

med nedbryting av brusk, og at den har generelle antiinflammatoriske egenskaper [2] [4]

« Jeg falt for de nye salene med en gang. Passformen, kvaliteten på læret, håndarbeidet og følelsen den gir for hesten er i en klasse for seg. »

DRAUPNIRS UNIKE SALBOMMER

Salbommen er grunnstammen i en sal. Draupnir har derfor under utviklingen lagt stor vekt på materialvalg og formen på bommen. Bommen må være lett, spenstig, sterk og ikke minst holde formen over lang tids bruk.

DRAUPNIR® ASK

Draupnir ASK er den ideelle salen for rytteren som liker et dypt og komfortabelt sete. Draupnir® ASK er en videreutvikling fra Draupnir® SP. ASK har bedre plass mellom knestøttene og baksvissel, og twisten er høyere enn på SP. Dette g jør at salen føles smalere og gir rytteren en bedre og behageligere sits. Kne- og lår-støttene er mykere og mer avrundede enn på tidligere modeller. ®

Referanser [1] W. Pearson, »Low quality of evidence for glucosaminebased nutraceuticals in equine joint disease: review of in vivo studies.,« Equine Veterinary journal, pp. 41 (7): 706-12, 2009. [2] R. J. Geor, Equine Applied and Clinical Nutrition, Health, welfare and Performance., Saunders, Elsevier, Edinburgh, 2013. [3] M. Meulyzer, »Joint inflammation increases glucosamine levels attained in synovial fluid following oral administration of glucosamine hydrochloride,« Osteoarthritis and Cartilage, pp. 17, 228-234, 2009. [4] S. Andreassen, »Changes in concentrations of haemostatic and inflammatory biomarkers in synovial fluid after intra-articular injection of lipopolysaccharide in horses,« BMC Veterinary Research, p. 13: 182, 2017.

DRAUPNIR® ORKA

Draupnir® ORKA er utviklet i tett samarbeid med kåringsvinner og landslagsrytter for Danmark, Søren Madsen. ORKA-salen er utviklet for å hjelpe rytteren i å holde god sits – spesielt i tølt, samt hjelpe med optimal sits og gi utmerket kontakt mellom hest og rytter. Med sitt elegante design er ORKA en optimal sal for ryttere som liker god plass og frihet i setet. Salen gir også støtte og kontakt som g jør det lett å kjenne bevegelsen til hesten og sende signaler til den.

For å få dette til bruker vi en spesiell type herdet epoxybasert kompositt i våre salbommer. Materialet gir et utmerket resultat og oppfyller våre krav til de egenskapene en høykvalitets salbom må ha. Vi har utviklet en form og bruker et materiale som g jør Draupnirs salbommer unike. Vi er både stolte og glade for kolleksjonen vi kan presentere. Vi jobber kontinuerling med å videreutvikle våre saler og kan snart også tilby en helt ny dobbel kappet sal.

Draupnir - Suldal Hestesenter AS Gullingvegen 87, 4230 SAND, Norge Telefon: +47 95 09 35 46 www.draupnir.no Islandshestforum 29

Følling Illustrasjonsbilde (Shutterstock)

Følling

Hoppa er drektig, og fødselen nærmer seg

-Er du klar?

Våren er en spennende tid for alle som driver med oppdrett av hest, og en ukomplisert følling der et levende friskt føll kommer til verden er heldigvis det vanligste. Hest har sjelden føllingsvansker og de aller fleste fødslene er over i løpet av en time eller to.

Veterinær Monika Pessl Norheim har jobbet med stutteriarbeid siden 1992, og hun er opptatt av å øke kompetansen hos alle som venter føll. Økt kunnskapsnivå hos hoppeeiere er i hennes oppfatning dyrevern i praksis og kan redde livet til et føll der ikke alt går slik det skal.

Aldri utlært

Tiden da hoppene og føll skulle klare seg Islandshestforum 30

på egenhånd er forbi, og ofte skal det lite hjelp til for å få et godt sluttresultat. Mange føll er verdifulle, og dersom man som hoppeeier har skaffet seg kunnskap om følling kan en lettere avgjøre om alt er normalt eller om en trenger hjelp fra veterinær. Monika Pessl Norheim mener enhver som avler på hest har en plikt til å kontinuerlig oppdatere kompetansen sin. En blir aldri utlært på dette, og evnen

til å skaffe seg ny og bedre kunnskap er viktig skal en lykkes som oppdretter. Selv er veterinæren ydmyk overfor faget sitt, og drar regelmessig på etterutdanningskurs i Norge og i utlandet, nettopp for å kunne holde seg oppdatert.

Forberedelser

Dersom du forbereder deg til fødselen, er sannsynligheten for at alt går bra Islandshestforum 31

Følling

Følling

større. Avlshopper bør selvsagt tas godt vare på. Dette innebærer korrekt fôring tilpasset drektig hoppe. Du bør sørge for regelmessig stell av høver, og gi riktig parasittbehandling (særlig viktig mot strongylus westerii som smitter føllene med hoppemelka) Vaksinering mot bl.a. stivkrampe på slutten av drektigheten anbefales. Dette sikrer at råmelka får tiltrekkelig med antistoffer slik at føllet beskyttes mot stivkrampe via hoppemelken den første tiden.

Passe hold

Vedrørende foring er den særlig siste tredjedel av drektigheten det er viktig å øke både mengden for og også mengden mineraler. Særlig kalsium kan det lett bli for lite av. Det er et øket behov for både mer energi, mer kalsium, mer selen og flere andre viktige mineraler, så det anbefales å gi hoppa kraftfor beregnet på drektige hopper, og evt supplere med multivitamin mineralblanding daglig for å sikre seg at hoppas krav er dekket. Avlshopper bør generelt ikke være for magre, men det er heller ikke gunstig at de er altfor feite. Juret bør holdes rent siste tiden før følling. Du bør unngå transporter av hoppa siste måned før fødsel, da stress kan sette i gang følling. Melken blir også mest optimal dersom hoppa får være der hun skal følle 1-2 mnd før føllingen. Det anbefales å tegne en egnet forsikring for hoppa og føllet mens hoppa er drektig. Dersom føllet trenger veterinærbehandling innebærer dette oftest opphold på klinikk. Syke nyfødte føll krever ofte intensiv behandling døgnet rundt skal de kunne reddes. Derfor er en god forsikring som dekker veterinærutgifter fornuftig å ha. Du kan forhøre deg med flere forsikringselskap slik du gjør ved valg av andre forsikringer, og så velge det selskapet som gir det beste tilbudet.

Viktige tlf nr

Ha lett tilgjengelig telefonnummer til flere veterinærer i området med døgnvakt. Mattilsynet har en oversikt dersom du ikke vet dette. Du bør også skaffe deg telefonnummeret til produsent av hoppemelkerstatning, slik at du lett får tak i dette raskt dersom hoppa ikke har melk, eller du er uheldig og har ei hoppe som avviser føllet, eller at hoppa dør. Forventet følling, drektighetslengde Det er ikke mulig å forutsi eksakt når Islandshestforum 32

Melken” er klar i tiden før følling, men blir hvit 24- 48 timer før følling hos de fleste. Foto: Mette Sattrup

Avlshopper bør være i godt hold som denne, med “ hjerteformet” rumpe. Foto: Mette Sattrup

en hoppe skal følle. Drektighetslengden hos hest kan variere veldig. De fleste føller etter ca 11 måneder og 5 – 10 dager, men det er normalt med stor variasjon. 340 dager +/- 30 dager ansees faktisk som normalt! Du bør ha tilsyn med hoppa også om natten når føllingstidspunktet nærmer seg, og en såkalt føllvarsler eller et kamera kan være en god investering.

Melk hoppa

Som regel er «melka» som drypper fra juret, eller som kan melkes ut, gjennomsiktig og vannaktig i tiden før følling. Når kalkinnholdet øker blir melken hvitaktig. Da skjer føllingen som oftest innen et døgn eller to, men desverre ikke

alltid, så tilsyn trengs om natten, uansett. Det kan derfor være fornuftig i tiden før føllingen og daglig melke 1-2 dråper fra en spene, og se på jursekret. Man antar at 90 % av hoppene føller innen 48 timer etter at jursekret har blitt hvitt, og at hos 10 % av hoppene skjer dette mens de føller, så dette tegnet er en indikasjon hos de fleste, men ikke hos alle.

Boksen der føllingen skal skje: Mykt underlag og varmt nok

Boksen der fødselen skal skje bør være rengjort og det bør strøs rikelig med strø, helst med halm. God hygiene reduserer smittepresset, og reduserer faren for infeksjoner hos føllet. Ideelt sett bør det

være varmt i stallen ved føllingen, dvs ” t-skjorte temperatur”. Dersom det er kaldere enn 20 grader bør en sørge for tilleggsvarme. Nyfødte føll har lite underhudsfett, og har derfor behov for mer varme enn det f.eks nyfødte lam har. En kan henge opp en varmelampe eller sørge for ekstra varme i boksen med en ovn. Noen ønsker at hoppene føller ute, og såfremt beitet er trygt nok for nyfødte føll, og underlaget egnet, er dette like bra som å følle inne. Du bør ha fått litt instruksjon fra en med erfaring med oppdrett av hest, eller lest litt om hva som er normal fødsel hos hest og hva du selv kan hjelpe til med, i forbindelse med eventuelle fødselsvansker. Hvert minutt er viktig i forbindelse med fødsel hos hest, og du har dårlig tid når det gjelder eventuelle problemer underveis.

Fødselen hos hoppe deles inn i 3 stadier:

Første stadiet er oppblokkingsfasen. Denne fasen varer som regel 1-2 timer, noen ganger litt lenger. Hoppa svetter, holder halen høyt eller til siden, og hun kan vise milde kolikksymptomer. Ofte er hun rastløs, legger seg ned og reiser seg opp. Andre stadiet er selve fødselen. Denne

fasen varer i alt fra 10 minutter og opp til en time, med et gjennomsnitt på 17 minutter. Hoppa har veer, og du kan se at fosterhinnen kommer til syne i skjeden. «vannet går”, dvs en av fosterhinnene sprekker. Kort tid etter kommer høvene til føllet til syne i skjeden. Den ene hoven er oftest plassert noe lenger foran den andre. Deretter fødes hode, skuldre, så resten. De fleste hoppene legger seg når de føller, men det hender at hoppa føller stående. Da bør du ta imot føllet slik at det ikke skader seg under føllingen. Føllet må komme ut så raskt som mulig, men du må ikke bruke for mye makt. Så snart nesen til føllet er født, kan fosterhinner og væske fjernes fra føllets nesebor, slik at føllet kan begynne å puste. Noen føll kan være slappe og ha vanskelig for å puste etter fødsel. Føllet kan legges på siden, for å så løfte bakparten opp slik at hodet henger ned for at eventuell væske i luftveier og lunger kan renne ut. Etterpå bør føllet legges i brystleie og tørkes raskt med håndkle/tørr halm for å stimulere respirasjon og få opp temperaturen. Er det kaldt i stallen vil det å tørke føllet bidra til at det ikke bruker opp energien sin på å bli tørr.

innen 1- 2 timer. Dersom den sitter fast mer en 2-3 timer, trenger sannsynligvis hoppa behandling for å få den til å løsne. Tar det mer enn 3-4 timer, bør du ta kontakt med veterinær. Blir en hoppe stående med en tilbakeholdt etterbyrd i for mange timer kan hun få infeksjoner eller bli forfangen. Det at føllet dier kan hjelpe til, for mens føllet dier skiller hoppa ut hormonet Oxytocin. Dette hormonet sørger for at uterus (livmoren) trekker seg sammen etter følling. Så det at føllet dier er gunstig for hoppa. Når etterbyrden er avgått bør du undersøke den og se at den er hel. Du kan legge den utover gulvet slik at du lettere får oversikt over den.

Tredje og siste del av føllingen er at etterbyrden avgår

Annet utstyr du bør ha klart er: • Bøtte med varmt vann og såpe, i tilfelle du må vaske hoppas kjønnsorganer, og hjelpe til.

Kort tid etter at føllet er født bør etterbyrden komme. Vanligvis skjer dette

Huskeregel

En enkel huskeregel du kan ha som en veileder er «1,2,3- regelen»: Føllet stå etter 1 time, die etter 2 timer, etterbyrden avgått etter 3 timer”

Utstyr en bør ha lett tilgjengelig Ved føllingen kan det være lurt å bandasjere halen sånn at det er lett å holde området rent.

Islandshestforum 33

Følling

Følling nøysomme, og er i godt nok hold på gode beiter om sommeren. Men det vil alltid finnes noen individer som vil trenge daglig tilskudd med kraftfor hele sommeren, for å ha et tilstrekkelig godt hold, så dette er individuelt. Et beite som er bra nok for en hoppe, kan være for lite for en hoppe som krever mer energi.

• Noe å desinfisere navlen med når føllet er ute er også greit å ha på plass. Du kan gjerne bruke en tynn løsning med f.eks. klorhexidin eller klorhexidinsprit, dette er bedre enn jod som var mye brukt før. • Håndkle til å tørke føllet med • Tåteflaske.+ evt trakt + ren bolle til å melke hoppa. • Et teppe f.eks. i fleece er greit å ha i nærheten, spesielt dersom det er kaldt i stallen • Saks (til å evt klippe i stykker fosterhinner hvis nødvendig, så føllet ikke ”drukner”) • Evt tau, dersom du må hjelpe føllet ut

Godt og trygt beite

Avlshopper og føll bør ha gode beiter som er trygge. Skal skjelettet utvikles normalt, trenger føllet nok mosjon, helst sammen med andre føll. pH på beite bør være ca 6,5. Feil pH kan redusere tilgjengeligheten av mineraler, og det anbefales med pH måling/ analyse av beitet. For å redusere mengden innvollsorm er god beitehygiene nyttig. En kan gjerne fjerne ugress og harve hvis det er behov. Trygge gjerder kan bidra til å redusere faren for skader.

Når trenger du hjelp?

Ved enhver mistanke om at noe er galt bør du sørge for å få hjelp fra veterinær raskt. Hvis du opplever problemer med føllingen, så bør du merke deg tiden og gå med hoppa. Du kan forsinke en fødsel noe ved å gå med henne. Du må ha hjelp fra veterinær dersom fostervannet går uten at føllet har kommet til syne innen 10-15 minutter. Frossen råmelk fra hoppe er holdbart i fryser i to år. Har du flere avlshopper kan det være lurt å ha en ekstra porsjon med f.eks 500 ml i fryseren. Det er holdbart i ca 2 år, og må tines ved romtemperatur. Tiner du melken i mikrobølgeovn, ødelegges de verdifulle antistoffene. Derfor må du tine melken i romtemperatur. Husk at dersom du melker en hoppe for å fryse ned en porsjon eller to med råmelk, at du merker flasken med dato / årstall. Du kan melke 250 ml fra en frisk hoppe uten at dette ødelegger immunforsvaret til det nyfødte føllet. Dette bør gjøres etter at det nyfødte føllet har diet flere ganger, men før det har gått 8-10 timer, og gjerne like etter en diing. De første timene. Råmelk, nok, av god nok kvalitet og i tide. Når føllet er født, reist seg og har diet, er første kritiske fase overstått. Føll pleier å reise seg opp i alt fra 30 min til en time etter følling. De fleste føll dier innen 90 minutter. Det er LIVSVIKTIG for føll at de får i seg råmelk, ideelt innen 2-3 timer, men de MÅ ha innen 4-5 timer. Dersom føllet ikke reiser seg innen en time og ikke suger innen to timer kan en gjerne melke hoppa, og gi føllet fra tåteflaske. På noen stutterier melkes alle hopper rett etter fødselen, ca 500 ml eller mer, og føllet får det enten fra tåteflaske eller med hjelp av Islandshestforum 34

Følldiare

Foto: Mette Sattrup

dyrlege med en sonde rett i magesekken. Dette gjøres rett etter føllingen og du er da sikret at føllet har fått i seg de livsviktige immunoglobulinene de så sårt trenger. Det kan være greit å ha en trakt og flere hjelpere ved melking av hoppe. Noen tror feilaktig at dersom en gir føllet melk fra tåteflaske at dette kan ødelegge dielysten fra et jur. Dette er ikke min erfaring. Du kan med fordel gi føllet noe råmelk mens det fortsatt ligger. Du kan gi alt fra noen ml til 500 ml, men ikke mer enn 150 ml i timen. Du kan gi føllet dette fra en flaske før det har begynt å die fra hoppas jur. Føllet får da smaken på dette, og det kan se ut som om de får mer energi av dette. Senere, når føllet står, kan du holde tåteflasken bakfra mellom hoppas bakbein, like ved juret. Luktesansen til nyfødte føll er god, så føll vil da søke mot juret dersom du holder flasken rett sted. Du må selvsagt kun gjøre dette på hopper som ikke er farlige. Du må lage hullene i smokken i tåteflasken litt større, slik at det renner mer melk ut.

Dersom du er det minste i tvil om alt er i orden med føllet, bør du ringe dyrlegen. Nyfødte føll er enda mer sårbare enn nyfødte menneskebabyer, og de har lite motstandskraft. Dersom de ikke får i seg tilstrekkelig med god nok råmelk, eller dersom de har fått en infeksjon, er det svært viktig at de får korrekt hjelp i tide. Her er timer av avgjørende betydning! Dersom avlshoppen din ”lekker” melk den siste tiden før føllingen, bør du være obs. Da har de noen ganger mistet den verdifulle første råmelken de bare lager en liter av, eller to. Da kan det hende føllet trenger råmelk fra annet sted.

Forstoppelse er ikke uvanlig

Så gjelder det å se til at den første avføringen, ”tarmbeket” kommer uten at føllet strever for mye. Tarmbeket skal normalt passere mellom to og 12 timer etter fødsel. Når det kommer lys avføring (melkeavføring) så har tarmbeket kommet ut. Ved forstoppelse

vil føllet ofte bli urolig, vifte i halen, få kolikksymptomer og/eller stille seg opp som for å tisse (forstoppelsen ligger ofte over blæra). Veterinær må da kontaktes.

Tilsyn ofte nok, føll får lett magesår

I tiden fremover er det lurt å ha daglig tilsyn med føllet, og sjekk at navleområdet ikke er betent eller hovent. Friske føll er spreke, dier ofte, er vanskelige å holde. Ser føllet ditt slappere ut enn vanlig, ligger mer enn det pleier, eller du mistenker at noe ikke er som det skal, så ta kontakt med veterinær snarest. Syke føll trenger alltid raskt hjelp. Magesekkslimhinnen deres er skjør, så de får lett alvorlige magesår dersom de ikke dier normalt. Når føllet har kvittet seg med tarmbeket, er flink til å die og ser fornøyd ut, kan du slappe av! Da vil som regel de fleste hopper være gode mødre og ta godt vare på avkommet sitt uten for mye innblanding fra oss.

Vann tilgjengelig

Du bør sørge for at vann er tilgjengelig for føllet fra det er ca en uke gammelt. De fleste føll begynner å drikke vann, i tillegg til å die, ved ca 10 dagers alder. Føll forstår ikke drikkekar, så en bør tilby vann fra bøtte i egnet høyde. Hoppas behov for vann er også stort mens føllet dier, så hun bør også få vann fra bøtte i tillegg til eventuelt drikkekar. Etter hvert begynner føllet også å spise. Du bør gi grovfor av god kvalitet, samt egnet kraftfôr, til både hoppe og føllet.

Fore utifra holdet -se på hestene! Hoppemelk er den viktigste kilden til ernæring til føllet de første to månedene, men føllet begynner å ete ved siden av diing fra noen ukers alder. Det er viktig at edu evaluerer holdet til hoppa og til føllet regelmessig, og justerer foringen kontinuerlig utifra holdet. Er føllet eller hoppa undervektig, trenger du å øke foringen. De fleste islandshester er

Det er ikke uvanlig at føllet får diare ved ca 7-10 dagers alder. En kjenner ikke til årsakene til dette. Muligens skyldes dette flere faktorer. Årsaker til diaré kan være virus, bakterier, parasitter, fôrskifter / beiteskifter. Noen hevder hormonelle endringer i melka til hoppa kan være en medvirkende årsak siden diareen ofte skjer samtidig med at hoppa kommer i sin første brunst etter følling, men dette er ikke dokumentert. Som regel går diareen over uten behandling. Dersom diareen ikke går over, kan du forsøke å behandle selv, såfremt føllet er allment ok og såfremt du ser at føllet dier normalt. Diare kan være dødelig for føll, så dersom føllet blir slapt, og ikke dier slik det skal, trenger det rask behandling av veterinær.

Diaré behandling

Nyfødte: gi et glass med gulrot puré 2 ganger daglig Yoghurt, noen skjeer 4-6 ganger daglig Kullmikstur, kun en dag, samme dose som menneske Imodium, 4 mg til føll 50 – 70 kg første gang, deretter 2 mg 3 ganger pr dag (2-5 ganger pr dag) Norodine pasta- har effekt hos noen Probiotika, som f.eks. Zoolac pasta eller Cultura kan ha effekt hos føll der diareen skyldes feil tarmflora Diarsanyl pasta er og et egnet middel Huden ved anus+ bakbeina beskyttes Islandshestforum 35

Følling

St. Hippolyt

Veterinær Monika Pessl Norheim (Foto: Privat)

med vannavstøtende kremer. Tilstrekkelig med tilsyn. Føllet skal die ofte og oppføre seg normalt

behandling av smittebærende, vil være de viktigste tiltakene man gjør.

Ormekurer

Ved fødsel er det vanligvis ingen tenner tilstede. Innen en uke har fire tenner kommet frem, fortenner, to i overkjeven, to i underkjeven. Fortenner nummer to kommer frem noen få uker senere. Tilsammen har et føll etter hvert 24 melketenner, 12 fortenner og 12 jeksler. Første munnhuleundersøkelse og tannrasp av veterinær anbefales ved ca 4-6 mnd. Gjerne samtidig med vaksinering. Det å ha på seg en grime kan bli smertefullt dersom føllet har skarpe melketenner med tannspisser som kan skade kinnene når en setter på grimen. Er føllet vanskelig å leie, kan tannspisser være en årsak til dette. I alderen 6 mnd. og frem til 4,5 år skjer det store endringer i munnen. Alle melketenner skal felles, og i tillegg kommer det til slutt 12 jeksler til. Melketenner har korte røtter, de skal dyttes/ skyves ut ved de blivende tennenenes frembrudd.

Føll trenger behandling mot innvollsorm oftere enn det voksne hester gjør. Det finnes ikke en bestemt behandling som alle bør gjennomføre. Du må tilpasse innvollsormbehandling utifra alder på hestene, beitehygienen, smittepresset som finnes (mange eller få hester på samme området), hvor stort areal hestene beveger seg på. Ulike staller har ulikt smittepress vedrørende dette med innvollsorm, derfor er det individuelle forskjeller på hvor ofte man skal behandle mot dette. For å få en oversikt over mengden innvollsorm kan du sende inn avføringsprøver og få disse analysert. Norges Veterinærhøgskole kan gjøre dette dersom din veterinær skriver en rekvisisjon. I tillegg finnes det andre private firmaer i Norge som også gjør dette, som en kan finne på internett. 80 % av innvollsormene er i 20 % av hestene, derfor vil analyser gi informasjon om hvilke hester som har mye innvollsorm i en besetning. Behandles disse rett, vil dette redusere mengden innvollsorm på beitet. Det optimale er derfor å velge behandlingsregime etter analyser av avføringsprøver av hestene. I tillegg er det viktig at du ikke underdoserer. Forebyggende tiltak mot innvollsorm som renhold på beitene, rullering av beiter, kartlegging av hesteflokken og Islandshestforum 36

Tannrasp ofte nok

Tannfelling- retente melketenner

Noen ganger løsner melketennene bare delvis, «kappen» sitter da delvis fast, hemmer den blivende tannen til å komme i korrekt plassering. Dette er ofte smertefullt! Noen føll kan få hevelser på kjevebeinet dersom melketennene ikke løsner slik de skal. Løsner melketennene forsvinner disse hevelsene. Andre symptomer på

vansker med tannfelling kan være: Irritabel, endret oppførsel, endret etemåte, nedsatt/ opphørt matlyst og vond lukt fra munnen. Munnhuleundersøkelse + tannrasp + evt trekking av melketenner og ulvetenner må gjøres av hestepraktiserende veterinær. Se individet, og stell det utifra individ og ikke etter en tabell eller et skjema Gode rutiner, som at du skriver relevant informasjon, er nyttig. Skriv føllingsdato, og planlegg gjerne deretter fra dag 1 stell og veterinære oppdrag med en gang. Skriv gjerne tider for innvollsormbehandling, vaksiner, mikrochip, munnhuleundersøkelse / tannrasp og smed/ hovstell slik at du har oversikt over dette lett tilgjengelig. Føll bør evalueres av smed eller veterinær på høvene fra ca 4-5 ukers alder. Tidligere dersom du ser avvik. Veterinær Monika Pessl Norheim avslutter med å minne om at nok tilsyn er vesentlig skal du lykkes som oppdretter. Samt at du regelmessig vurderer holdet, justerer fôring og stell utifra individet og forholdene omkring. Friske føll er aktive, vanskelige å holde, og de dier ofte. Svake eller syke føll er svært skjøre dyr, trenger rask kyndig og korrekt hjelp. En bør være observant.. Dersom en sørger for at hesteholdet er bra, hoppa er frisk, føllet er aktivt og i passe hold, er sjansense for å lykkes som oppdretter store. Forhåpentligvis etter noen år er sluttresultatet et spektakulært individ enhver oppdretter er stolt av.

©Tine Johansen Tekst og foto: Mette Sattrup

Jökull frá Svalbarðseyri (t.v.) er den sist ankomne hingsten til Tines stall. Vakker, med utstråling og gode gangarter, et topp utgangspukt for en god fotoøkt.

©Tine Johansen Tine Johansen har alltid vært glad i å fotografere. Men det må være action, og helst gode hester som løper fort.

M

amma og pappa var nok frustrert over hvor mange filmruller det gikk i starten. Det var nok en lettelse da vi fikk digitale kameraer, ler Tine. Fotografering har vært hennes hobby siden barnsben. Hest har også vært en livslang lidenskap. Hun begynte tidlig på rideskole og red forskjellige raser, men det var i rideskolen hos Karianne Høe Strømmen på Sokna hun ble kjent med islandshesten. Første islandshest ble kjøpt inn i 1996, og siden den gang hatt det kun vært denne rasen for Tine. Hun har også konkurrert mye. Men når hun selv ikke rir, er hun å

finne midt på banen med fingeren på avtrekkeren klar til å skyte bilder. Det finnes nesten ikke en konkurranserytter i det norske islandshestmiljøet som ikke har et stevnebilde med Tines signatur. Så har hun også holdt på en del år. – Det er ikke absolutt alltid jeg som har tatt bildene, røper hun, og forteller at pappaen mang en gang har måttet steppe inn og fotografere når hun rir. – Det er mye som kan gjøres med et godt kamera, smiler hun. – Hva gir fotograferingen deg? – Fotograferingen er en hobby. Det er gøy, gøy å redigere bilder, morsomt å

Det er mye som kan gjøres med et godt kamera Islandshestforum 38

Vanskelig å velge ut ett bilde, sier Tine, og viser fram et lite knippe av samlingen sin.

«legge ut» bilder av gode hester. Er du på et stort stevne, blir det litt kjedelig å gjøre ingenting. Da er det bedre å fotografere for å gjøre litt nytte for seg samtidig. Og det er ofte noen som vil ha noen bilder. Tine trives best når hun sitter midt på banen, og det må være minst mulig mellom henne og hestene. Hun liker å ta bilder av gode hester med mye utstråling og gode gangarter. – Noen kan være en «pain in the ass», ler hun, og sikter til flere toppryttere som innimellom har hester det kan vært vrient å fotografere. – Hva er et godt bilde for deg? – Det er mye som skal stemme. Vinkelen skal være riktig i forhold til type hest. Har hesten litt dårlig bygning, tar du ikke bildet fra siden. Jeg liker dem litt mer på skrå forfra, da ser du mest mulig av framparten. Alle hester har vinkler de tar seg bedre ut enn andre, sånn er det sikkert med folk også. Det ultimate bildet må ha mye kraft og utstråling fra både hest og rytter, og det er også ganske viktig at du kan se at gangarten er rein. Og at hesten er god i den gangarten den går. Av og til velger du bilder fordi hesten var kul, et tøft bilde, selv om det ikke nødvendigvis er et godt bilde, men skal du legge ut et bilde av en hingst til en annonse, velger du et hvor du ser at hesten går rein tølt, ikke et hvor han går travaktig eller passaktig. Gangarten skal Islandshestforum 39

©Tine Johansen

VINN fantastisk flrotte premie

De beste bildene er ofte flaks

– Har du et råd til andre som skal fotografere hest? – Den feilen folk flest gjør, er valg av perspektiv. De fotograferer ovenfra og ned. Sitt heller på huk. Ingen ting er pent i fugleperspektiv. Det er ikke farlig å sitte på kne, det blir ofte bedre enn når du står eller sitter høyt og tar bildet ovenfra og ned. Og ta mange nok. Det er kanskje det viktigste. Da får du alltids noen du kan bruke. Trykk heller av for tidlig, enn for sent. Og slett de bildene du ikke bruker! – Hvor viktig er utstyret? – Når du tar bilder av hester som Islandshestforum 40

Med hestene hjemme på gården har Tine kort vei til fotoobjekter.

DSHEST AN

RENING FO

– Har du et favorittbilde? – Nei, det er vanskelig å velge. Et bilde som er Tine har utstyret i orden mye brukt, er det jeg med et raskt kamera og har på hengeren, et godt objektiv. et bilde av den første hingsten min, Hrimbakkur fra Holshusum. Da jeg fikk ham begynte jeg å konkurrere i de større stevnene, i tølt og firgang. Vi var stort sett alltid i finaler i firgang, og har bronse fra to Norgesmesterskap. Under Nordisk i 2014 var vi i B-finale, og nesten alltid i finale i Gædinga. Firgang var greia hans. Særlig hvis han fikk løpe litt fort, humrer Tine, og legger til at mange bilder er fine på sin egen måte. – De beste bildene er ofte flaks. Det er nok mange som ikke tenker over hvor mye jobb man legger i det.

RSK IS L NO

være så rein som mulig. Fargen betyr også noe. Det heter seg at en hest har ingen farge, men du kan si hva du vil. Fargen betyr mye. Det er viktigere enn mange vil være ved.

Jubileumslotteriet NIHF 50 år

Premiene du kan vinne i dette flotte lotteriet er: En Cheval hestehenger, listepris kr. 90 000,-, Tre saler til samlet verdi kr. 75 000, To reisegavekort til en samlet verdi av kr. 10 000,Et av Tines favorittbilder er bildet av Hirmbakur som pryder hengeren hennes.

beveger seg fort, er det viktig at kameraet er raskt. Av og til har jeg drømt om et kamera som tar 100 bilder i sekundet. Du kommer langt med et mobilkamera, men ikke til actionfotografering. Objektivet er det viktigste. Mange gjør den feilen at de fotograferer for langt unna, at de ikke kommer tett nok på. Når du må zoome inn mye etterpå, blir kvaliteten dårlig. Med et raskt nok kamera og et godt objektiv, kommer du langt. De fleste kan lære seg å trykke på avtrekkerknappen. Under

lette forhold kan alle ta et godt bilde. Islandshestsporten er en utfordrende sport å fotografere. Det handler om kunnskap. Du må kjenne gangartene. Når jeg ser bilder av storhest, tenker jeg noen ganger at om noen lagt ut det bildet av min hest, ville jeg blitt sur. Men storhestfolk tenker ikke sånn. Vi har mer fokus på at gangarten skal være god, vi har mer fokus på gangartene, sier Tine Johansen, hobbyfotografen med hest som lidenskap.

Inntektene fra lotteriet deles likt mellom landslag og Fjellfestivalen. Dette for at både sport og bredde skal få midler til å støtte viktige prosjekter. Elite- og U23-laget står for loddsalget. Vi oppfordrer lokallagene til å kjøpe en bok! Elitelagsryttere, lokallag, utvalgsmedlemmer, styremedlemmer og andre kan kontaktes for å få kjøpt lodd. Trekning under NM 2020. Vi takker våre sponsorer som har gjort dette lotteriet mulig.

Islandshestforum 41

Ville og vakre Island

d n a l s I e r k a Ville og v

- gir og tar liv

Det er lenge siden vinteren på Island har vært så tøff som vinteren 2019 /2020. For noen hester ble det for tøft.

Islandshestforum 42

Ville og vakre Island

Tekst og foto: Ingunn Ingólfsdottir

A

v flere stormer denne vinteren, var stormen i begynnelsen av desember den som varte lengst, og dagene 10. - 12. desember, er dager mange vil huske. Stolper med strømførende linjer ble ødelagt, noe som førte til at strømmen gikk på mange gårder. Som et resultat fungerte blant annet ikke oppvarmingssystemet. Telekommunikasjon ble ødelagt, slik at folk ble innestengt en stund etter at stormen tok slutt. Under stormen kunne man ikke se fra hus til hus. Mer enn 100 hester gikk tapt, de fleste av dem i nordvest. De fleste av dem var gamle eller svake.

Uværet

10. desember startet uværet med sludd og skarp vind som gjorde hestene våte. Deretter frøs det på, og det begynte å snø. Pelsens isolasjonsevne reduseres betydelig når hesten blir utmattet. Mest sannsynlig ble hestene som døde utmattet og deretter kalde, de kom seg ikke, og ga opp. De forskjellige leskurene ble til feller hvor snøen fokket seg.

Tilpasset et liv ute

På Island har hesten tilpasset seg naturen. Hestene som har overlevd, de mest motstandsdyktige og hardføre, er de med godt fettlager på kroppen og et tett og

tykt hårlag som beskytter mot uvær, noe som gjør hesten spesielt kvalifisert til å bo på Island. Årsaken til at hester holdes ute, er at de på den måten får leve ut sin naturlige adferd så mye som mulig. På den måten kan de glede seg over et liv i frihet i besetninger innenfor sin egen art, de utvikler modenhet med hverandre og utvikler sin spesielle uavhengighet - og kondisjon. Islandshesten har det fint utendørs når den får dekket sine grunnleggende behov. Hesten er et flukt- og flokkdyr som utnytter sitt areal- og bevegelsesbehov i kombinasjon med sosial intelligens. Den nåværende arten (equus) dukket

Islandshestforum 43

Gourmetritt i fjellheimen

Ville og vakre Island

5 NYE SALER opp for 4-5,5 millioner år siden. Sannsynligvis ble de tamme for 5-6000 år siden. Alle tamme hester antas å være nedstammet fra minst fire forskjellige ville arter, som hver bidro til dens egenskaper. Den nordiske hesten anses å stamme fra Shetlandshesten og den norske nordlandshesten, som er forfedrene til mongolhesten. Den mongolske hesten har vært i Mongolia i minst tre tusen år. En annen slektning er den jakutiske hesten som har utviklet seg fra den samme mongolske stammen og kom derfra til Sibir på 1300-tallet. Ekte vinterhester. Temperaturen i Sibir kan krype ned til -70 ° der hester bor ute, som mongolske og islandske hester gjør. I Mongolia kan temperaturen synke til under til -40 ° om vinteren og deretter opp til 40 ° om sommeren. Det sier seg selv at hestene i Mongolia må tilpasse seg ekstreme klimatiske ytterligheter. Det har de klart veldig bra. Siden den islandske hesten stammer fra disse hestene og regnes for å være nærmest den mest mongolske rasen av artene som finnes i dag, forklarer det hva islandshesten kan takle av forhold og klimatiske forhold her i landet. Islandshesten har hatt god tid til å tilpasse seg her, fordi den er en av de renest avlet hestene i verden, og rasen er stor og sunn.

Godt rustet

Hvis hestene på utegang er sunne og i

de hentet hjem og holdt hjemme om vinteren. På den måten kan de bedre overvåkes og fôres, da vinterbeite ikke alltid er tilgjengelig. Hester trenger mye mat for å skape og opprettholde varmen. Når hester fordøyer fôret, genererer fordøyelsessystemet mye indre varme. Derfor er det viktig at de har nok mat å spise i dårlig vær. Tynne og svake hester vil sannsynligvis gå til grunne i dårlig vær hvis de ikke blir tatt hånd om, fordi de mangler styrke til å stå og/eller fett for å isolere varmen fra fordøyelsessystemet. godt hold om høsten, er de godt forberedt på vinteren. De trenger tilstrekkelig fôr, vann og le som kan være både naturlig eller menneskeskapt. Hvis hestene har tilgang til et skjermet oppholdssted, er det mindre sannsynlig at de går ut i snøstormer, bortsett fra når de overraskes av snøvær eller regnet plutselig dukker opp. I kraftige snøfall har de en tendens til å ville stå ute og klynge seg sammen. Noen ganger ønsker de ikke å bli skjermet, fordi leskurene kan bli til feller hvis de fylles med snø. Da foretrekker heller hestene å stå rett opp og ned, tett sammen. Bygningen og pelsen til hesten isolerer varmen veldig godt, og derfor er den klar til å takle dårlig vær. Hårlaget er generelt tett og fett. Om sommeren blir hester ofte sluppet i fjellet, hvor de går på sommerbeite. Der har de det bra med mye grønt gress og vann. Om høsten blir

FRA TØLTHESTER

En sjelden katastrofe

Det vakre ville Island kan både gi og ta liv. Været den 10. - 12. desember var en katastrofe, da døde hester, noe som også er del av den harde virkeligheten. Heldigvis er slike katastrofer sjeldne. Folk prøver alt de kan for å forhindre at hester dør, men situasjoner kan bli overveldende og uhåndterlige. Folk forsøkte å få hestene i ly, og sørget for at de hadde nok å spise. Dagene 10. - 12. desember var ikke de eneste dagene stormen rammet oss islendinger. Utfordringene har kommet på rad og rekke, avhengig av hvor dårlig været har vært. Imidlertid har denne vinteren, så vidt jeg vet, vært den eneste hvor hester har dødd ute i naturen på grunn av været. I dag skinner sola mesteparten av dagen, og den forteller oss at våren ikke er langt unna!

Improves your riding

Islandshestforum 44

www.toelthester.dk

Islandshestforum 45

Tema: Rideferie

Tekst: Gert Heiberg, foto: Mette Sattrup

I Forum nr. 4/2019 hadde vi en artikkel om rideferie på Island. Nå er turen kommet til Danmark. Her er det mange gode muligheter for en vellykket rideferie med islandshest – om enn litt annerledes enn på Island.

Danmark

– ditt nærmeste hesteferieland

Islandshestforum 46

Danmark er det landet som kommer nest etter Island når det gjelder antall islandshester målt i forhold til antall innbyggere. Danmark og Norge har om lag samme antall innbyggere (ca. 5,5 mill.), men Danmark har om lag dobbelt så mange islandshester som Norge! Kanskje noe av grunnen er at Island var under Danmark i nesten fem hundrede år (fram til 1944) og at båndene mellom Danmark og Island fortsatt er tette. Noe av årsaken til islandshestens utbredelse i Danmark kan også ligge i at danskene var tidlig ute med velorganisert import av hester fra Island. Det store antall islandshester har bidratt til at all tilrettelegging av ridemuligheter i naturen i stor grad blir benyttet. Dermed er Danmark kommet inn i en god sirkel.

Islandshestforum 47

Tema: Rideferie Hvor kan man ri?

I Norge har vi «Allemannsretten», retten til i utgangspunktet å ferdes fritt i åpen natur. I Danmark kan man i utgangspunktet også ri på alle veier og landeveier med mindre det er skiltet et forbud. Man kan ikke ri i privat skog uten avtale med grunneier. Nå skal det sies at Danmark er et land med betydelig mindre areal natur enn Norge. Nettopp av den grunn kreves det bedre tilrettelegging for ridning i naturen inklusive i skogen. Og for ordens skyld; med «plantagen» menes på dansk en plantet skog – altså ikke en «plantasje» med gummitrær, eksotiske frukter og tobakk.

6th – 11th

of July

Dansk Islandshesteforening Vår søsterorganisasjon Dansk Islandshesteforening (DI) har gjort, og gjør, en formidabel innsats med å tilrettelegge for naturridning. Kanskje nettopp på grunn av at Danmark ikke har «Allemannsretten», har man måttet organisere naturridningen bedre for å få det til. Det er virkelig grunn til å ta av seg hatten for DI! Tenker du deg til Danmark på rideferie, er det all mulig grunn til å starte her med et besøk på nettsidene til DI.

Reisen dit

Det er mange spennende steder på Jylland. Nordjylland er den korteste og rimeligste reisen fra Norge. I det følgende har vi i hovedsak valgt å avgrense omtalene til Jylland. Men det finnes mange små perler av islandshestegårder spredt over hele Danmark. I Nord-Jylland er det generelt godt tilrettelagt, og det er dessuten korte og gode reiseforbindelser fra/til Norge. Color Line har båter fra Kristiansand og Larvik, og Fjordline har avganger fra Langesund, Bergen og Stavanger.

Alternativene

Vi har valgt å dele inn i tre ulike typer aktivitet - gradert etter hvor mye planlegging og forarbeid som kreves. 1. Tradisjonell islandshestegård med flere-dagers opphold 2. Dagsturer 3. Flere-dagers-turer med egen hest

Om de ulike alternativene Vi tar også med et tilbud som ligger litt utenfor Jylland: Dette er et godt organisert riderute-tilbud sør på øya Fyn som du finner her: www.riderutesydfyn.dk Her er forslag til turer (i alt sju ulike alternativ). Det er de sydfynske godsene Brahetrolleborg, Holstenshuus og Steensgaard har åpnet sine eiendommer for ryttere på godt anlagte ridestier. Sammen med ridestiene i Svanninge Bjerge og Naturstyrelsens skoger omkring Sollerup, er dette én av Danmarks vakreste og lengste rideruter. Islandshestforum 48

1.Tradisjonell islandshestegård Tradisjonell islandshestegård med mange hester og et godt utvalg dagsturer finnes det noen få av. Her er det i stedet muligheter for ukesopphold og weekendopphold. På Jylland finnes det flere av dem, som for eksempel Kommandørgården på Rømø og Krogbækgaard på Læsø.

2. Dagsturer

Det er et stort antall større og mindre gårder / steder som driver med dagsturer – også på Nordjylland. Og igjen vil vi

anbefale den gode kilden hjemmesiden til DI, samt Visit Nord-Jylland. Med disse som hjelp i planleggingen kan du komponere en «rundtur» med egen bil, der du velger turens lengde, antall dager, hvor mange og hvor lange dagsetappene skal være, og hva slags overnatting som ønskes. 3. Flere-dagers-turer med egen hest Dette er kanskje det mest avanserte og spennende alternativet. Er man typen som liker å sysle med reiseplanlegging i vinterog vårhalvåret, er grunnlaget lagt for en vellykket og opplevelsesrik rideferie. Det finnes i Danmark et stort antall «Rideruter» der du kan overnatte på «Hø-hoteller» med bespisnings- og overnattingsmuligheter både for rytter og hest. Bare på Jylland finnes det ca. seksti slike. Du kan også enkelt bestille den danske boka «Overnatning i det fri» her med flere tilbud, kart, ruteforslag, overnattings- og pauseplasser og annen nyttig info. Hvis du velger å holde deg i Nordjylland,

Don‘t miss it! Get your Week Pass on www.landsmot.is for 20% off or only 19.900 ISK.

Presale ends April 15 Islandshestforum 49

om å komme med egne hester, skal du på selvfølgelig på forhånd ha satt deg inn i gjeldende toll- og veterinærbestemmelser. Et lite tips til slutt: Om dere er en gruppe som har bestemt dere for å gjennomføre Den Store Danmarksrideferien kommende sommer, kunne det være en idé på vårparten å sende ut en speider eller to som med egen bil en weekend kan gjennomføre en «bli-kjent-tur». Da er det bare å starte planleggingen! IslandshestForum tar med glede imot reiserapporter fra rideferien i ferielandet Danmark! God tur!

Linker: https://www.ridespor-danmark.dk/ Her får man et samlet overblik over rideruter i Danmark. Zoom inn og klik på den enkelte rute. https://www.visitsonderborg.dk/sonderborg/ oplevelser/riderute-als-100-kilometer-til-hest Veldig koselig riderute http://www.ferierytter.dk/ Her kan du få hjelp til å planlægge en rideferie i Danmark Se regler her: https://www.islandshest.dk/natur/hvor-maaman-ride/

Norsk Islandshestforening lanserer

DSHEST AN

RENING FO

finnes det mange rideruter her. Den lengste og kanskje best organiserte er vel «Riderute Vendsyssel» Det er en ca. 200 kilometer sammenhengende riderute som ligger på nordsiden av Limfjorden. Gå inn og klikk på de ulike symbolene du finner på nettstedet «horsemap.dk». Bruk gjerne boka «Overnatning i det fri» sammen med det du finner på riderutens linker. Med litt tid og tålmodighet vil du kunne sette sammen en tur som du mener passer deg, dine medryttere og hestene. Det beste er vel å være en gruppe der dere kan ha en følgebil med bagasje og mat & drikke. Det finnes også lokale rideklubber i området. Her kan du kanskje finne noen lokalkjente personer som kan gi deg noen kjentmannsråd. Om du tenner på ideen

RSK IS L NO

Tema: Rideferie

Sponsornettverk Nettverket er beregnet for næringsdrivende og har allerede 10 partnermedlemmer. HVORFOR BLI PARTNER I NORSK ISLANDSHESTFORENING? • Regelmessig informasjon om aktiviteter med islandshest • Medlemsbladet Islandshestforum fire ganger i året. • Egne arrangementer for medlemmer av Partner-programmet, f.eks. tur til Island. God anledning til å knytte nyttige relasjoner med andre næringsdrivende! Nettverkbygging! • Medlemsfordeler hos våre samarbeidspartnere (Agria, Choice, Hertz mm.) • Medlemspakke som består av 2 stk stickers 15x15 cm, piquet skjorte, refleksvest, paraply og kopp

Stall Kubberød AS, Tronvikveien 64, 1519 Moss • www.stallkubberod.no

Din leverandør til hestesport og –anlegg STALLINNREDNING

GJERDER

GUMMI MATTER

STALLUTSTYR

I tillegg til fordelene ovenfor får du en stor markedsføringspakke inkludert : • 2 redaksjonelle omtaler på Facebook og Instagram • 1 annonseringspakke Facebook verdi kr 2000 for kampanjeprodukter • 2 omtaler på NIHF’s hjemmeside • Listet som NIHF Partner Medlem og sponsor på NIHF’s hjemmeside • Helsides annonse i NIHF’s medlemsblad Islandshestforum • Medlemskap for bedriften i NIHF’s partnerprogram Pris, KUN kr 10 000.- pr år Partnerbedrifter som allerede har meldt seg på : Tølthester – Hesteutstyr Pilot One AS XL Tank AS Stugudalshester - Avl og Oppdrett Draupnir - Suldal Hestesenter Skoies Heste og ride utstyr St Hippolyt - Fôr- og kosttilskudd Agria Dyreforsikring Maskinentreprenør T. Åsland American Express Global Business Travel Vi ønsker mange flere partnere! For mer info eller påmelding, vennligst kontakt Øystein Thoresen mob.tlf. 900 62121 eller pr epost post@nihf.no

Andreas Rumann

Islandshestforum 50

Øyvind Fossum oyvind@stallkubberod.no 90 75 49 52 Linda Vestby linda@stallkubberod.no 91 19 28 53

Islandshestforum 51

Nytt fra utvalgene

Nytt fra utvalgene

Barn, Unge og Bredde

BUB K ari Egelandsdal bub@nihf.no

For en merkelig vår dette er. I skrivende stund sitter alle stille i sine egne hus og forsøker å aktivisere seg selv, barn og partnere samtidig som de forsøker å hindre spredning av koronaviruset. Aldri før har jeg vært så glad for å ha en gyldig unnskyldning til å gå ut og ri en tur på hesten min! Vi i BUB forsøker i disse dager å få lov til å arrangere en virtuell turkonkurranse for alle med islandshest, men enn så lenge går det under organisert idrett. Å sende søknad til Idrettsforbundet og Folkehelsedirektoratet føles

uvirkelig, men også forståelig. Kanskje har vi fått godkjent en virtuell turkonkurranse når du nå leser bladet? Hvis ikke, kan jeg likevel anbefale en konkurranse som har pågått en stund. FEIF arrangerer “Home to Hella”. Her er målet å ri distansen fra stallen din til Hella på Island. Man sender inn hvor langt man har ridd hver måned, og er med islandshestentusiaster fra hele verden via internet. Gjør et kjapt googlesøk for å finne mer informasjon, eller send en mail til bub@nihf.no hvis du ikke finner frem.

Avl

AVL Sigtryggur Benediktsson avl@nihf.no

Islandshestforum 52

Vi har pr. dags dato et ganske så redusert utvalg, i og med at vi mangler leder og et utvalgsmedlem. Leder i Norsk Islandshestforening er gått inn som midlertidig leder frem til vi får valgt ny leder og utvalgsmedlem på det kommende årsmøte. Dermed får dere bære over med at vi er inne i en noe hektisk og utfordrende tid. Siden sist har vi gjennomført avlsseminar på Gardermoen og fått gode tilbakemeldinger på et godt faglig innhold. Deltakerantallet burde vært høyere, men mange arrangementer rundt samme tidspunkt får ta skylda for det. Thomas Larsen og Nils-Ole Gilde loste seminaret gjennom på en utmerket måte i tett samarbeid med avlsleder i FEIF Inge Kringeland. Jeg vil herved rette en stor takk til Inge for jobben han gjorde med planlegging og engasjement underveis. Etter min mening bør det avholdes avlsseminar av denne art hvert eneste år. Man bør kanskje se litt på når det er mest mulig hensiktsmessig å arrangere det. Det er planlagt flere avlsvisninger i år, med jubileumsutstilling i slutten av mai som den første. I

skrivende stund er det umulig å si hvordan dette lar seg gjøre. Norsk Islandshestforening følger til enhver tid retningslinjene som blir gitt av myndighetene, Norges Idrettsforbund (NIF) og Norges Rytterforbund (NRYF) med hensyn til koronavirus. Vedtaket som gjelder per nå er forbud mot all organisert trening, samlinger, stevner osv. Det er derfor vanskelig å si noe om den videre utviklingen i forhold til avvikling av avlsvisninger, stevner osv. NIHF følger utviklingen tett og vil gi informasjon etter påske om når og hvor avlsvisninger vil bli avholdt. Vi er lei oss for de utfordringene dette kan medføre for dere avlere og håper vi finner gode løsninger underveis. Informasjon fra Stambokkontoret: På Stambokkontoret har det vært merkbart mindre aktivitet den siste tiden med bakgrunn i koronasmitten, derfor ber stambokfører Nils Ole Gilde om at en tar en oversikt over sine hester og innrapporterer nødvendige endringer til stamkontoret. Det gjelder informasjon om hester som er døde, kastrerte hester og innrapportering av importerte hester til Norge.

Dommer/Utdanning Våren startet med et brak – og et helt nytt virus vi aldri har vært borti før. Det har ført til mange konsekvenser, og man må tenke nytt i en hektisk hverdag. Dommerseminaret måtte vi flytte, ny dato er 28. - 29.november.Vi vil og ha seminar for instruktører denne helgen. Tanken er å få til noe for oss alle! Ikke har det blitt årsmøte med valg på nye medlemmer heller, på grunn av covid-19. Det har dog ikke så store direkte følger for oss i dommer- og utdanningsutvalget, da vi alle ønsker å fortsette i våre tillitsverv. Det blir nok valg så fort det er trygt å avholde et møte, det ser vi frem til! Sesongen blir allikevel annerledes. I skrivende stund avlyses all aktivitet, både samlinger, kurs, stevner osv.Vi i utvalget sender en ekstra varm klem til alle dere som lever av undervisning, rideskole og hest. Nå er det ei tøff tid, med tapte inntekter. Likevel skal jo hestene ha mat, de skal stelles med og trenes. Når utgiftene løper og inntektene stopper opp, er det mange som kjenner på fortvilelsen.

Konkurransesesongen har og fått seg en real knekk, men her har det kommet noen nye og spennende løsninger de siste ukene. Per i dag kan jeg telle 3 virtuelle cuper/konkurranser der du kan sende inn video av deg selv og hesten, og få både rangering, poeng og dommerkommentarer. Våre naboer i Sverige hadde omtrent 270 startende på sin første cup, noen av de var norske deltakere. Vi er midt i «den store dugnaden» der vi alle skal holde oss hjemme og ta vare på våre nære og ikke minst oss selv. I ei tid som dette er det godt å ha islandshest som venn og hobby, timene i stallen går mye fortere enn foran TV-en, og gir en god avkobling fra barn, hjemmekontor, smittenyheter og tomme butikkhyller.Vi i utvalget ønsker deg en god vår og påske. Den blir kanskje ikke slik du er vant med, og hadde sett for deg, men vi klarer nok å gjøre livet til en fest – med vår flotte islandshest! Ta vare på deg selv, dine nære og kos deg i stallen!

DU I ne Smedbakken du@nihf.no.

Sportsutvalget Vi har mye å være stolte av når det gjelder islandshestsporten. Selv om verden og Norge er i unntakstilstand kan vi se tilbake på flotte arrangement og prestasjoner, men ikke minst – skal vi fortsette å se framover. Først et tilbakeblikk på Norwegian Horsefestival og en stor takk til Bernt Severinsen, som stødig gjorde arrangementet til en stemningsfull suksess. Denne innsatsen utførte han for Norsk Islandshestforening, og vi er stolte av at godt over 40 av islandshestsportens beste ekvipasjer stilte til start. Festivalen er som kjent Norges største innendørsstevene, der eliteryttere i både sprang og dressur også fikk briljere. Dette er en viktig arena å vise fram islandshesten på, og derfor er det ekstra stas at foreningen allerede arbeider med neste års arrangement. Målet, som ikke en gang er hårete, er et worldranking stevne under NHF 2021. Vi er selvsagt også takknemlige for god økonomisk støtte fra Stall Myra under årets arrangement. Elitelaget og U-23laget hadde også lagt sin første fysiske samling til NHF i Lillestrøm. Vi kan glede oss over et fantastisk team som står klare til å bygge den norske eliten. For vi skal se framover, tross utfordringer og usikkerhet. Etter regnet dukker alltid solen opp igjen, vi vet bare ikke nøyaktig når det skjer. Det er krevende

for alle, men vi vet at Anne Pedersen og hennes stab tar utfordringer på strak arm. Rune Svendsen har rollen som coach, der han kan bidra med et helt liv av kunnskap innen sporten. Ikke minst er det gledelig at Maren Kirkebøen går inn som assisterende landslagssjef. Videre er Ingelin Skoie ansvarlig for U-23 laget. Både Maren og Ingelin har lang fartstid i sporten og foreningen. Med dette kan vi med trygghet si at den norske eliten er i gode hender. Da vil jeg benytte anledningen til å takke for meg. Etter planen skulle jeg allerede ha gjort det under årsmøtet, men som kjent satte utbrudd av koronaviruset en stopper for møtet i mars. Det har vært en ære å lede utvalget for sport i foreningen, og jeg ønsker nye krefter lykke til med det viktige arbeidet framover. Vi har alle sammen fått hverdagen snudd på hodet den siste tiden, men jeg vet at sammen løser vi også dette. Viruset gjør oss utrygge på hvordan den kommende stevnesesongen vil se ut, og vi må forholde oss til retningslinjene fra myndighetene og Idrettsforbundet. Samtidig er vi heldige som kan nyte gleden av islandshesten og stallen gjennom utfordringene. Fortsett den gode treningen, så spraker vi i gang med full trøkk så fort vi får muligheten til det. Takk for tilliten.

SPORT ofrid Aasland sport@nihf.no

Islandshestforum 53

Kontaktpersoner lokallag

Kirsti Vik Hjerkind Kvitdalsvegen 30, 2661 Hjerkinn Tlf: 952 83 506 kirsti@hjerkinn.no

Saga

Leder

Margrethe Engeland Tlf: 413 85 036 mengeland@hotmail.com

Even Hedland Tlf: 908 56 758 even.hedland@nrcgroup.no

Hrani

Sleipnir

Organisasjonssekretær

Baldur:

Hlynur:

Sigrun Gulin Kjellsen, sgk81@yahoo.com Tlf: 480 57 029

Fakur:

Kitty Gulløy kitty@gulloy.no Tlf: 920 92 593

Faxi:

Kjetil Sørli kjetil73@live.no Tlf: 908 93 963

Fengur

Mathilde Rosenvinge Høyem mathilderh@hotmail.com Tlf: 454 94 570

Gandur:

Anine Lundh v/Anine Lundh Grimstadgata 30 H 0464 OSLO Tlf: 924 31 558 aninelundh8@gmail.com

Geysir:

Ingunn Håverstad Tronrudveien 39, 3550 Gol ih1972@online.no Tlf: 472 89 128

Freyfaxi

Eirika Veel Tlf: 944 22 428 eirikajuveel@gmail.com

Gladur

Kariann Skår Sjølingstad Tlf: 916 01 918 nihfbarn_ungdom@hotmail.com

Gloi

Aurora Buan a_buan@msn.com Tlf: 911 76 860

Gustur:

Marit Adelsten Jensen Flatås 5282 Lonevåg Tlf: 959 14 742 gustur.islandshestlag@gmail.com www.gustur.no

Anna Sveinningsen anna@ufg.no Tlf: 994 66 388

Hrappur:

Ingeborg Hauge Rønning Ingeborgha@hotmail.com Tlf: 979 52 425

Stormur

Ingrid Lovise Andreassen 8976 Vevelstad Tlf: 909 24 418 ingrid.lovise@hotmail.com

Tone Nordfonn tone1977@live.no Tlf: 938 89 362

Hrimfaxi:

Monika Kaald. Geitavegen 173, 7300 Orkange sunnaislandshestforening@gmail.com

Trine Bergum Røysland, 4990 Søndeled Tlf: 415 71 958 kitti-r@online.no

Hrimnir:

Rebecca Eilevstøl rebeccaeilevstol@outlook.com Tlf: 984 86 041

Hugljufur:

Kristine Berthelsen 3870 Fyresdal Tlf: 410 21 563 krberth14@gmail.com

Hørdur

Anita Høidalen an-hoei@online.no Tlf: 402 88 665

Isafold:

Astrid Faret Tronesveien 49 4307 Sandnes Tlf: 468 17 171 astridfaret@gmail.com

Jøkull:

Hilde Kristin Valland Sogndal, 6856 Sogndal hildekvalland@online.no

Sunna

Vestnes:

Robert Iversen post@vihf.no Tlf: 99589899

Vestri:

Torunn Maria Hjelvik Melsvegen 102 6156 Ørsta Tlf: 916 44 586 torunnhjelvik55@hotmail.com

Vidir:

Ingvild Pharm Bull Kvekeveien 2, 9516 Alta Tlf: 402 16 484 tingeling_bull@hotmail.com

Vikingur:

Åse Merete K Johansen Kråkebolleveien 73 9104 Kvaløya Tlf: 926 37 099

Villingur

Mari Soot Kristiansen Tlf: 957 81 923 marisootkristiansen@hotmail.com

Anine Lundh Grimstadgata 30 H 0464 OSLO Tlf: 480 58 008 post@nihf.no

Stambokfører Nils Ole Gilde Norsk Islandshestforening, Stambokkontoret Postboks 34 3831 Ulefoss Tlf: 359 45 000 stambok@nihf.no

Utvalg avl Fungerende leder: Even Hedland

Utvalg barn/ ungdom/bredde Leder Kari Egelandsdal bub@nihf.no Medlem Julie Holtesmo Eline Andreassen

Sportsutvalget Leder Jofrid Åsland Tlf: 938 82 341 sport@nihf.no Medlem Ståle Wangen Mathilde Hjort

Kontrollkomite Ingrid Haugen Morten Møller

Revisorer

Medlem: Thomas Larsen

AS.revisjon

Utvalg dommer og utdanning

Leder Terje Hagelund

Leder Ine Smedbakken Tlf: 986 04 227 Medlem Inger-Lise Fosmo Faksgaard Tina Oppen

Valgkomite

Medlem Trine Lise Bergum Mari Soot Kristiansen

Islandshest RSK IS L NO

Kontaktpersoner i NIHFs styre og utvalg

Anne Cathrine Hellberg hellberg.hanssen@gmail.com Tlf: 928 23 263

DSHEST AN

Medlemsblad for Norsk Islandshestforening

Nr. 1 2020 - Årgang 36

forum

Kristina Madsen Bråtaberga 94, 3614 Kongsberg Tlf: 941 54 647 kristinamadsen@live.no

Hekla

Anette Brandsgård Skaug anetteb.skaug@hotmail.com Tlf: 413 09 807

RENING FO

Røkkvi:

Arvakur:

Tid for følling -Er du klar?

nihf.no Islandshestforum_1-20.indd 1

28.03.2020 17:28

Redaksjonen vil gjerne ha tips, stoff og bilder fra nær og fjern.Vi må imidlertid forbeholde oss retten til å redigere innsendte innlegg.

Redaktør:

Mette Sattrup, Tlf: 900 88 530 Burudveien 16, 1350 Lommedalen forum@nihf.no

Annonseinfo: Islandshestforum: Bakside kr 7000,Helside kr 6000,Helside side 2 kr 6500,Halvside kr 3500,Kvartside kr 2500,Rubrikk kr 200,-, Ikke inkl. logo på nettsiden Prisene er eksl. mva og inkluderer logo nettsiden. Annonser på nihf.no: Kontakt redaktør Mette Sattrup

Vara Anita Høidalen

Adresseendring sendes til: Organisasjonssekretær NIHF: Anine Lundh, post@nihf.no

Neste deadline: 2. juni 2020

Design:

cathrines cmykeri,Cathrine Fuglei chfuglei@gmail.com, Tlf: 907 80 901

Trykk: X-IDE AS,

Tlf: 22 90 39 00, www.xide.no

Islandshestforum 54

Islandshestforum 55

Returadr: RETURADR.: Norsk Islandshestforening NORSK ISLANDSHEST FORUM v/Anine Lundh C/O BENTE SKOIE Grimstadgata 30 H TREDAL 0464 OSLO 4520 LINDESNES

Det unike fjæringssystemet WCF får du kun på Böckmann hestehengere

d og stabil kjøreopplevelse under transport er viktig for hestens velferd. Böckmann hestehengere leveres med WCF fjæringssystem, et individuelt ppheng med spiralfjærer, vippearm og støtdempere som effektivt nøytraliserer jevnheter i veibanen.