Islandsforum, 1-2018

Islandshest RSK IS NO

RENING FO

NDSHEST LA

-

NIHF -

Medlemsblad for Norsk Islandshestforening

drømmen

forum

Liv lever

Nr. 1 - 2018 - Årgang 35

VISNING

AV HEST

Birkebeinerspelet nihf.no

Nurture like nature

TM

Føllets fremtid Foring av hoppen mot slutten av drektigheten er avgjørende for føllets vekst og utvikling. Ekstra tilførsel av energi, protein og sporstoffer forsyner hoppe og føll med de næringsstoffene som kan sikre føllet en suksessfull fremtid som ridehest.

Lær mere på www.hippolyt.no

Islandshestforum 2

Tel. 934 40 494 · info@hippolyt.no

Redaktøren

Innhold Vi er midt i en vinter med rekordmye snø og mange minusgrader. Det la ingen demper på Birkebeinerspelet som for andre året på rad gikk for fulle tribuner på Mesna Islandshest Senter. Vintervakre islandshester viste seg fram på sitt beste der de entret scenen i full galopp, for i neste øyeblikk stå stille og vente, stille så stille, tålmodig og fyrrig på samme tid. For noen egenskaper islandshestene har. Konkurransesesongen er startet, og Arctic Gaits i februar åpnet dørene for årets første innendørs show. WorldToelt er også tilbakelagt når dette bladet er gått i trykken. Icehorse Festival går av stabelen i Herning, 5. - 8. april. Her kan deltakerne på innendørarenaen til og med sanke WorldRank-poeng. Ekvipasjelisten ble fylt opp på en dag, og pågangen på tribunen er også stor, forteller arrangøren. På hjemmebane har Islandshestforum besøkt hesteklubben Hrimfaxi, som har klart å skaffe tilveie midler så de kan oppføre sin egen ridehall. Hrimfaxi er en liten klubb som rommer både et lokallag under NIHF, og medlemmer med hester av andre raser. Turhestrytterne har også behov for en klubbtilhørighet, og våre lokallag er gode på aktiveter knyttet til tur- og fritid, så kanskje en idé for flere? Flott vintervær lokker nok mange ut på uforglemmelige turer disse dager. Nyt vinteren, vi sees på Årsmøtet!

14

28

6

54

20

Leder 4 Liv lever drømmen 6 Hengerkjøring for dummies 10 Pågangsmot og engasjement ga ridehall 14 Presentasjon av laget til FEIF Youth Cup 2018 18 En dans med hester 20 Visning av hest 24 Nytt om arveanlegg og bevegelsesmønster 26 For den beste starten på livet 28 Samlet i Sverige til FEIF-konferanse 31 På clinic med Stian og Bjartmar 33 Show off på AEG 34 Ung kjekkas 35 Eldst og best i klassen 36 Birkebeinerspelet 38 Innholdsrik avlskonferanse 42 Grunnridning - for alle 46 Nye priser fra Stambokkontoret 54 Nytt fra utvalgene 56 Kontaktpersoner lokallag 58 Kontaktpersoner styre og utvalg 59

38

Islandshestforum 3

Lederen har ordet RSK IS NO

RENING FO

NDSHEST LA

-

NIHF -

Hei godt folk!

Styret i Norsk Islandshestforening er inne i en svært hektisk periode med å gjøre opp status for 2017 og legge planer og strategier for 2018.

Arbeidet er i god gjenge, og vi gleder oss til å treffe dere medlemmer på Årsmøte i mars for å legge frem oppsummering av driftsåret 2017.

Samarbeidsavtale med Norges Rytterforbund

Even Hedland Leder i Norsk Islandshestforening

Som jeg skrev om i forrige leder, er styret i Norsk Islandshestforening i gang med arbeid med revisjon av samarbeidsavtalen med Norges Rytterforbund. VI har til nå hatt to gode og konstruktive møter. Det kommer med sikkerhet til å komme endringer i avtalen, slik at styret har besluttet å vente med, og fremlegge nye lover for kommende årsmøte som beskrevet i forrige leder. Målet er at vi skal kunne presentere en ny avtale med Norges Rytterforbund og forslag til nye lover på Lokallagsmøte kommende høst. Endelig vedtak i saken blir enten gjort på ekstraordinært årsmøte i forbindelse med Lokallagsmøte, eller ordinært årsmøte i 2019.

Styret er opptatt av at hele organisasjonen skal få et eierforhold til prosessen i dette viktige arbeidet.

Avlskonferanse Norsk Islandshestforening

Vi beklager...

I forrige nummer av Islandshestforum, nr.

5/2017, kom vi i skade for å oppgi feil dato for Nordisk Mesteskap 2018. Mesterskapet går av stabelen 8. - 12. august på Margaretehof Islandshestsenter i Everöd, Sverige.

Red.

Islandshestforum 4

Avlsutvalget avholdt sin avlskonferanse 10. februar på Gardermoen. Godt over 40 personer/avlere møte frem, noe vi i styret er godt fornøyde med. Oppsummert så er jeg meget godt tilfreds med gjennomføringen og kvaliteten på de foredragene som ble holdt, samt det gode oppmøtet. Det skapte godt engasjement med god kunnskapsoverføring.

Takk til Avlsutvalget og Bernt Severinsen for god gjennomføring.

Tilbakemeldingene fra salen på det fremlagte forslaget til avlsplan var meget klare på at planen må få klare og gode mål for avlen, og hvor vi vil med avlen i Norge. Hovedgrunnen er nok at Avlsutvalget har for lite avlsfaglig kompetanse innad i utvalget. Planen er å nedsette en arbeidsgruppe med avlsfaglig kompetanse som sammen med avlsutvalget vil fremlegge et nytt forslag. Saken blir fulgt opp og det er et klart mål å kunne legge frem et nytt forslag til avlsplan i løpet av året. Vi skal sørge for at det blir en fremtidsrettet og god plan, med godt faglig innhold. For meg som leder er det viktig at dere som avlere har et godt eierforhold til planen, og at dere føler dere involvert og hørt.

FEIF konferansen 2018 i Stockholm Styret var godt representert på årets FEIFkonferanse i Stockholm. Hvert enkelt utvalg var representert, i tillegg til at vi ledere hadde vår egen samling. I forbindelse med konferansen hadde vi også et lite internt styremøte, samt møter med våre nordiske kolleger innen de ulike grenene. Nestleder Asbjørn Hegstad og jeg deltok på møte med de andre nordiske lederne. Flere saker om samarbeid ble diskutert, og vi hadde også en god prat om Nordic Icelandic Horse Collaboration som nå formelt blir stiftet i Norge i løpet av mars måned.

Tanken med Nordic Horse Collaboration er et samarbeid på tvers av landegrenser og erfaringsutveksling. Jeg håper og tror at det skal bli et godt forum.

Møte Dyrsku’n Arrangement AS i Seljord I midten av januar måned var jeg på et godt samarbeidsmøte med Dyrsku’n Arrangement i Seljord. Bakgrunnen for møtet var å søke å finne langsiktige løsninger for et tett og godt samarbeid mellom Norsk Islandshestforening og Dyrsku’n Arrangement, i fremtiden også. Dagens avtale mellom partene går ut 31.12.2018.

Vi hadde en god prat om viktigheten av Dyrskuplassen som arena for oss hva angår rekruttering, sportsarena og avlsvisningsarena.

Tenker da selvsagt spesielt på Pinsestevnet, som nærmest er en institusjon for oss å regne, da vi har vært tilstede der i langt over 40 år.

Dyrsku’n Arrangement ønsker gjerne at vi bruker plassen mer, og vil se på nye muligheter hva angår plassering av et eventuelt nytt rettstrekk til avlsvisninger/passbane, og en ny ovalbane i tilknytning til dette. Om tankene viser seg å være realiserbare i forhold til grunneiere og planmyndigheter, må Norsk Islandshestforening og Dyrsku’n Arrangement se nærmere på investeringene for prosjektet med tilhørende finansieringsmodell. Dette ses også i sammenheng med en ny reguleringsplan for hele plassen, noe som er meget spennende.

Årsmøte på Gardermoen Årsmøtet avholdes i god tradisjon på Gardermoen 10. mars. Styret har levert fra seg årsmeldinger som vitner om høy aktivitet i alle ledd og et godt økonomisk resultat. Jeg håper at mange møter opp og tar del i foreningens oppsummering av 2017 og tar del i våre fremtidsplaner for årene som kommer.

En god forsikring består av kunnskap og engasjement A

gria Dyreforsikring har forsikringsløsninger for alle hester. Forsikringene er utformet slik at du kan sette sammen den forsikringen som passer deg og hesten din best. Våre forsikringsagenter på hest hjelper deg gjerne, ta kontakt direkte!

Våre forsikringsagenter på hest: Elizabeth Nordhammer: 997 54 808 Arne Hamre: 911 05 640 Mariann Christoffersen: 900 53 731 Anja Huserbråten: 977 33 121 Cecilia Wallin: 900 78 083

5% forsikring

rabatt på mer for medlem i NIHF

Anne-Stine Nordstrand Bakke: 913 52 975 Majken Høgberg Amundsen: 977 67 330 Aasa Kristin Sandøy: 413 35 969 Sissel Hvitsand: 920 80 698 Heidi Bråten: 952 20 267

Foto: Mette

Følg oss på

Sattrup

Anbefalt av

@agrianorge

www.agria.no

NORGES

Islandshestforum 5

HISTORISK: Solli Gård ligger høyt og fritt i skogbrynet sør i Vestmarka, og er et flott utgangspunkt for turer i skog og mark, med og uten hest. Gården har historie tilbake til den yngre jernalder, og har vært eid av Asker kommune siden 1948 Islandshestforum 6

Vi kjøper inn gode hester. Vi vil gjerne at rytterne skal nyte tølten

Tekst og foto: Mette Sattrup

Reportasje

FAVORITTER: Erik bak disken. Hjemmelaget «Sollibolle» og «Sollilapskaus» er allerede blitt en suksess.

Liv lever

drømmen

Da Asker kommune søkte nye bestyrere til Solli Gård, øynet Liv sjansen til å realisere en gammel drøm. 6. november 2017 flyttet hun og Erik inn, sammen med katter og islandshester, på gården i skogbrynet.

E

rik og jeg hadde lyst til å gjøre noe sammen. Barna var store, og vi begynte å se oss rundt. Så dukket dette opp. Vi søkte og fikk jobben, forteller Liv, og smiler fra øre til øre.

Ved siden av turridning, skal de leve av kafédrift, utleie av selskapslokaler, hytteutleie og overnatting. I vinterhalvåret kommer ski- og akefolket, familier med småbarn.

Mens hesteaktiviteter som barneridning, rideleir og rideturer med og uten mat, samt overnattingsturer, er noe som hører våren, sommeren og høsten til.

Kvalitetshester På gården har Liv i alt 10 islandshester, foruten noen shetlandsponnier og en kaldblods. Og hun satser på kvalitetshester: – Vi kjøper inn gode hester. Vi vil gjerne at rytterne skal nyte tølten. Når de reiser herfra

Solli Gård Eier: Asker kommune Bondegård og serveringssted, sør i Vestmarka Bestyrere: Liv Aaboen Nilsson og Erik Nilsson Åpent: Alle dager, bortsett fra mandager

skal de ha med seg en god opplevelse med islandshest, de skal ha kjent på en skikkelig tølt, sier hun.

Men vil du ta med deg din egen hest til Solli og være med på tur, er det også helt i orden.

På tunet tennes bålpannen når vennegjengen kommer, og maten som serveres er kortreist: – Jeg har avtale med gårder i Asker og Lier.

Okse- og kalvekjøttet er fra tirolsk gråfé som beiter i marka hvor vi rir. Det hender til og med at vi møter dem når vi er på ridetur, og de har også gått med oss i rekka av hester, ler Liv. I dag kommer eggene fra Lier. Til sommeren blir de selvforsynt med egg fra høns på gården.

Da kan gjestene plukke sine egne frokostegg i hønsehuset. Kortere reise kan mat ikke ha.

Barneridning Uansett årstid - i helgene er det barneridning.

– Da saler vi opp hestene og lar barna få Islandshestforum 7

Reportasje

Det er en livsstil, en glede. Jeg trives i lag med folk, og liker å gjøre det hyggelig for andre

BEVART: Solli Gård har vært serveringssted siden 1940-tallet, og noe av interiøret er beholdt i vakker, gammel stil.

klappe de minste hestene, gi dem gulrøtter, og de elsker å leie rundt på Atle, den minste shetlandsponnien.

Bortsett fra et par av islandshestene, som Liv hadde fra før, er de nyankomne kjøpt inn via venner i miljøet: – For eksempel kommer to av dem fra Stall Myra, mens den som har reist lengst kommer helt fra Læsø.

Livsstil Selv om hun gjerne ville, tror Liv ikke de kan leve av bestyrerjobben: – Det er en livsstil, en glede. Jeg trives i lag med folk, og liker å gjøre det hyggelig for andre. Det har jeg nok fra mamma og pappa.

Islandshestforum 8

Jeg har vokst opp med frivillig arbeid og dugnadsånd.

Måneskinnstur Måneskinnsturen er den mest populære på hesteryggen.

– Da rir vi opp til Hovdehytta, hvor det er en fantastisk utsikt mot Oslo by.

Utsiktene til et godt og langt liv på Solli Gård, er også innen rekkevidde: – Vi er godt i gang, stortrives, og gleder oss til de neste 15 årene, sier Liv. Så må hun løpe ut av kafeen og inn i bilen.

Jobben kaller, og enn så lenge er den lokalisert også utenfor Solli Gård.

I ei bygd mellom fjell og fjord startet eventyret om merkevaren

Vakker varig kvalitet www.draupnir.no Islandshestforum 9

Reportasje

Tekst: Tina Oppen Foto: Volkswagen

Hengerkjøring for

Dummies Dagens biler blir stadig mer selvkjørende, og nå skal de lære oss å kjøre henger også.

Islandshestforum 10

FLOTT: Celle statlige stutteri ble grunnlagt av Kong Georg II i 1735.

Vi drar hestehengere til steder og på føre andre ikke ville kjørt på om de fikk betalt for det

H

va gjør Volkswagen for å promotere sitt “Trailer Assist-system”? Først driter de oss ut i en reklamefilm, deretter inviterer de oss på gårdsbesøk i Tyskland. Hvem oss er?

Det er vi her i verden som kjører best med henger hestefolk. Ja da, det finnes enkelttilfeller av “vanlige” folk som er gode på hengerkjøring, men som gruppe er det vel ingen som slår hestefolket. Hvorfor? Fordi vi ikke har noe valg. Gjengs for hestefolk er at vi bor på de merkeligste steder, helst av typen der du minst må ha firehjulstrekk bare for å få kjørt ungene til barnehagen. Vi drar hestehengere til steder og på føre andre ikke ville kjørt på om de fikk betalt for det. Hvorfor? Fordi hesteinteresse gjør blind, døv og i enkelte tilfeller dum. Men, det gjør oss i det minste til selvutnevnte eksperter.

Pensjonert sensor?

Jeg tok lappen som 18-åring. Når du bor i skogen på Harestua så sørger du for å skaffe deg førerkort ved første og beste anledning. Nå skal det sies at jeg strøk med glans på første forsøk, og mest sannsynlig pensjonerte en sensor ved Gjøvik trafikkstasjon med øyeblikkelig virkning, men det er en annen historie. To uker senere var lappen sikret, og jeg kunne begynne å fokusere på det neste, minst like viktige punktet, hengerlappen. Mine foreldre hadde utallige mil foran diverse hestehengeren fra jeg var 12 til 18 år. De klaget sjelden, men for meg var ikke friheten komplett før jeg selv kunne sette hestene på hengeren og reise på stevne. Helt lovlig.

Oppkjøring, eller?

Dette var på den tiden da det med førerkort på tung henger fortsatt var litt uklart. Det var i hvert fall det for meg. Jeg tok derfor med meg hengeren opp til Islandshestforum 11

Reportasje

FUNGERER BRA: Systemet er relativt enkelt og fungerer bra. Spesielt for folk som ikke har erfaring med å rygge bil med henger.

trafikkstasjonen, alene, uten selskap av noen som faktisk hadde lov til å kjøre den. Ifølge mine beregninger var det nemlig vekten som var det avgjørende - og en hestehenger uten hest burde altså vært innenfor. Så feil kan man ta. Resultatet var at jeg måtte parkere hengeren og komme tilbake en måned senere.

Da med min farfar, som vel aldri hadde kjørt en bil med hengerfeste, som følge. Denne gangen kunne jeg kjøre derifra med BE i førerkortet.

SPRANGRYTTER: Den internasjonale sprangrytteren Janne Friedericke Meyer var invitert for anledningen.

Trailer Assist

Kong Georg II Da Volkswagen inviterte pressen til Hannover for å teste sitt hengerassistentsystem var det ikke motorjournalister som dominerte (få av disse kan å rygge med henger), men heller presse tilknyttet magasiner for hestesport og et og annet MC-blad. Det var lite å utsette på valg av destinasjon, Celle statlige stutteri ble grunnlagt av Kong Georg II i 1735. Celle har i dag rundt 120 hingster og er kjente for sine hingsteshow og avel av sportshester i verdensklasse. Direktør ved stutteriet, Axel Brockmann, kunne fortelle meg at han har 50 ryttere ansatt.

– Hestesport er stort i Tyskland, men vi ser en tendens til at flere velger å leie hest noen dager i uken i stedet for å eie dem selv. Det har blitt for dyrt å stalle opp. I bynære strøk koster det gjerne mellom 6.000 og 10.000 norske kroner, sier han.

Har du testet å kjøre med hengerassistent?

– Nei, men så kjører jeg da heller aldri hestene. Hos oss er det dessuten vanlig at de transporteres på lastebil.

Ser ikke behovet Sant nok, her er det store forhold. Andre jeg spør er sånn passe imponert. Redaktøren i Tysklands største hestesportmagasin St. Georg, Jan Tönjes, var relativt lunken i tilbakemeldingen.

– Jeg ser ikke helt poenget. Det er greit nok, Islandshestforum 12

Trailer Assist er en videreutvikling av parkerings­assistenten som i flere år har vært tilgjengelig på en rekke bilmodeller.

Føreren trenger kun å sette bilen i revers og trykke på Park Assistknappen for å sette igang systemet.

Ryggekameraet registrerer tilhenger­ ens vinkel og dragets lengde, slik at ingen ytterligere innstillinger er nødvendig.

Føreren stiller inn ønsket ryggevinkel på tilhengeren ved hjelp av speil­ justeringsknappen. Systemet overtar styringen mens føreren betjener gass og brems.

men ikke noe jeg ville brukt penger på, sier han.

– Jeg ble helt forvirret. Jeg er jo vant til å tenke omvendt. Dessuten er det merkelig å styre med innstillingsknappen til speilen, sier den utskremte fra et britisk hesteblad i det hun stiger ut av bilen.

Den internasjonale sprangrytteren Janne Friedericke Meyer var også invitert for anledningen. Hun fant systemet praktisk ved rygging rett bakover, noe jeg kan si meg enig i.

– Vi kjører hestene både på lastebil og henger. Jeg syntes det fungerte bra rett bakover, det er det jeg synes er vanskeligst til vanlig, sier hun.

Systemet fungerer på følgende vis: Du stiller inn vinkel på hengeren ved hjelp av knappen du normalt bruker til å justere speilene. Så får du opp et bilde med oversikt på bilens display.

Veldig enkelt egentlig.

Fungerer bra Da jeg selv skulle rygge bil og henger rundt ridebanen spurte veilederen fra Volkswagen meg om det var første gang jeg testet systemet (det kom først på markedet i 2014). Jeg bekreftet det, men i og med at jeg ikke er av dem som ser meg over skulderen når jeg rygger med henger så virket ikke systemet så fremmed.

Veilederen var tilsynelatende imponert, så da får det være godt nok. Da jeg etterpå rygget uten systemet slo han fast at jeg tydeligvis hadde mye erfaring med å kjøre henger og at systemet ikke egentlig var ment for oss som hadde det.

Det er et vesentlig poeng. Folk som har rygget mye med henger kommer neppe til å bruke det, men resten kan utvilsomt finne det svært nyttig. Lignende systemer er å finne hos andre bilprodusenter, som på Ford F-150.

Reklamefilmen er forresten skikkelig morsom, og ble en hit på sosiale medier. Du har sikkert sett den.

19,-

Refleks varsellampe • Enkel å feste til hodelaget, støvlene eller stigbøylen • 48 mm diameter • Synlig på 200 m • Inkluderer celle batteri LR44 • V.nr. 29017

Refleks Bli sett i høstmørket!

59,659,Horze skolampe • En praktisk lykt som du kan klipse på hælen på skoen din • Både lysstråle & blinkende lys • Batterier følger med • Enkel å bruke • V.nr. 44648

Refleks ridedekken

119,-

• Brede refleksstriper • Godt synlig i mørket • Fôring i polyester • 4 størrelser • V.nr. 29326OR(125-155)

119,-

Refleks beinstropper Ponni/Full • Benstropper som festes rundt hestens bein • Både borrelåsfeste og spenner i plast • Passer både med og uten beinbeskyttere • Refleksen gjør at hesten synes på lang avstand • V.nr. 29006ORP/ORF

Refleks tøylebeskyttere • Refleks tøylebeskyttere i godt synlig neopren; lette å bruke • Sett à 4 stk • V.nr. 29210OR

199,-

179,Reflekskopper

Refleks beinbeskyttere • Godt synlige beinbeskyttere • Lagd i neopren • Oransje med brede refleksstriper • Sikker beskyttelse for hesten • V.nr. 29306OR(S-M-L)

• Kopper i godt synlig neopren med reflekstape • God beskyttelse; gjør hesten synlig på lang avstandr • 3 størrelser • V.nr. 29346OR(S-M-L)

Tlf.: 03520 www.felleskjopet.no Islandshestforum 13

Reportasje

Tekst og foto: Mette Sattrup

PĂĽgangsmot og engasjement ga

RIDEHALL Islandshestforum 14

GLEDE: Her kommer hallen, jubler Trine og Gro, og peker på området hvor hallen snart skal se dagens lys.

Drømmen om eget ridehus er snart en realitet for medlemmene i hesteklubben Hrimfaxi i Risør kommune.

L

enge har medlemmene i Hrimfaxi savnet muligheten til å ri under tak når værforholdene blir for ille. Særlig i forbindelse med kursvirksomhet, har dette vært et savn. Å leie seg inn hos andre, har heller ikke vært bare greit. For fire år siden toppet det seg. Under et kurs var det forferdlig dårlig vær, det regnet voldsomt, ikke hyggelig verken for kursdeltakerne eller hestene. Det var da tanken meldte seg: Hvorfor ikke prøve å få sin egen hall?

Bakgrunn Det var et hårete mål, men en prosess var i gang.

– Rammen er 4,5 millioner kroner når du skal søke spillemidler. Vi konfererte med idrettskretsen i fylket for å høre hvordan vi skulle forholde oss til det. Der fikk vi god hjelp. Det var mye vi ikke visste da vi satte igang. Mange av idrettsanleggene ligger på kommunal grunn. Vi hadde ingen kommunal grunn.

Hvor skulle den være? I og med at vi er så spredd, ble det en lokaliseringsdebatt. Første plan var å bygge med fylkeskommunen på landsbruksskolen på Holt i Tvedestrand. Men tiden gikk, og det ble for mange usikkerhetsmomenter rundt det. Mange av aktivitetene skjer her i Risør, det må også føres et visst tilsyn, så da ble det et naturlig valg å legge hallen her. Tomten er skilt ut fra eiendommen her med 30 års leiekontrakt. Det er hesteklubben som disponerer hallen, og vi har ingen rettigheter.

Ulempen er at det er kan være litt kronglete å komme hit, fordelen er at her ligger alt til rette fra før, sier klubblederen.

Sportsansvarlig, web-ansvarlig og medlem av hallkomiteen, Gro Anja Zaal Trulsvik, forteller at de fikk 1,5 millioner kroner i spillemidler.

– Det fikk vi for to år siden. Ridehaller på 20 x

At vår beliggenhet er ute i distriktet, ble en fordel for oss.

Islandshestforum 15

Reportasje

PÅGANGSMOT: – Vår sak viser at selv om du holder til i utkanten, går det an å få til noe. Har du tro på det du holder på med, viser det seg at det er mange som vil deg vel.

Dessuten er det knallbra at vi kan samarbeide med andre grener innen hest, sier Trine og Gro-Anja, og viser fram sjekken fra Gjensidigestiftelsen.

40 m er stipulert til 4,5 millioner, og du får 1/3 i spillemidler. Vi søkte kommunen først om et mindre beløp, fordi vi håpet på hjelp fra andre, som for eksempel Gjensidigestifelsen og Sparebankforeningen. Vi har høy distriktsprofil og sosial profil, så vi lå i målgruppa for de som har midler å bidra med. Men de ville ikke støtte ridehall.

Den lille hesteklubben ga seg ikke. De jobbet videre målbevisst mot kommunen og politikerne: – Kommunen har vært flink til å støtte lag og foreninger, men sentrumsorientert. At vår beliggenhet er ute i distriktet, ble en fordel for oss. Vi ligger i et distrikt hvor det ikke er andre konkurrerende idrettsaktiviteter.

Dermed fikk klubben til slutt et «ja» til støtte på 1,5 millioner.

Hrimfaxi Hesteklubb bestreber å være en klubb for alle. Det innebærer at de blant annet har rekrutthelger hvor alle kan delta, uansett hesterase: – Stevner med ulike profiler, er viktig. Vi har i dag en fast instruktør, Iben, som følger oss over tid. Det er viktig for oss. Men det er tungt å Islandshestforum 16

Vi er en liten aktiv gruppe, men må ikke la oss stoppe av at vi ikke er så mange

arrangere kurs og være så væravhengig. Hvordan skal sporten vår overleve uten ridehall? Vi må legge forholdene til rette for medlemmene vi har, og må få med flere. Selv om det er kan være litt reisevei, er det mulig å ordne overnatting her, sier Trine.

Startet grunnarbeider Grunnarbeider i forbindelse med hogging og rydding av tomt, er allerede begynt. Det må påregnes en god del dugnadsarbeid, blant annet når sålen skal støpes. Egenkapitalen på 1,5 millioner kroner består i hovedsak av dugnadsinnsats.

Hesteklubben søkte også Gjensidigestiftelsen om støtte, og stor var overraskelsen da en representant for stifelsen dukket opp på årsmøtet med sjekk på 369.403,- til utstyr til ridehall.

Formaliteter En velformulert søknad er alfa omega for å få støtte. Hrimfaxi hadde både bredde , distrikts- og integreringsprofil.

– Vi er en liten aktiv gruppe, men må ikke la oss

stoppe av at vi ikke er så mange. En må ha tro på det man skal få til. Det verste man kan få er et nei. Hvorfor fikk du et nei? Da må du prøve å jobbe annerledes. Ledelsen i idrettskretsen har vært veldig hjelpsom og støttende, forteller Gro Anja.

– Bare man spør og tar kontakt med folk, er de veldig hjelpsomme. Først fikk vi «nei» hos Gjensidigestiftelsen, men etter å ha fått hjelp til å skrive en ny søknad hvor vi søkte om utstyr, ble svaret positivt, sier Trine.

Økonomisk drift Når hesteklubben nå bygger, bygger de for at det skal bli rimelig i forhold til driftsutgifter. Gro Anja forteller at de blant annet tar i bruk ledlys, har en plan for aktivitetsnivå som gir et overskudd for å klare å drifte hallen, og det er lagt opp til å være en dugnadshall: – Hvis det ikke skjer noe uforutsett, blir det ikke de store utgiftene.

Liten klubb Hrimfaxi Hesteklubb har omlag 60 medlemmer, hvorav 22 islandshestentusiaster som også er medlem av Norsk Islandshestforening, og nærmere 40 medlemmer med hester av annen rase. Hrimfaxi omtales derfor som en kombinert hesteklubb.

– Vi er en ildsjelgjeng som hovedsakelig består av islandshestfolk. For å overleve i distriktet som klubb, må vi være inkluderende. Det er viktig at vi har tibud som er lavterskeltilbud. Alle må føle seg inkludert, uansett hest og nivå, slår Gro Anja fast: – I forhold til turheststevner og barneklasser, kan rekruttene ri de gangartene de ønsker, alle fem, eller bare to av dem. På et tidspunkt går de fra rekrutt og skal oppover i barneklasser - og det er en fin overgang å få prøve seg med flere øvelser.

Trail er en populær aktivitet på turheststevne. Da fullfører deltakerne de oppgavene de har lyst til. Det er trail for voksne og trail for rekrutter: – Det skal være gøy, alle skal oppleve mestring. Vi tenker både alder og ferdigheter, sier sportsansvarlig, og legger til at de store klubbene kan kjøre de store stevnene, mens de som er små, må huske å serve sine medlemmer.

Selv om Hrimfaxi er en liten klubb, dekker den et stort geografisk område, og aktivitetene er allsidige og ikke bare

NØKTERN: Hallen blir bygget i stål, og blir uisolert. I tillegg til ridehallen kommer fire store bokser og et klubbrom.

Stallen er ment til kort oppstalling under kurs og trening. Utvendige staller kan settes opp etter hvert, og anlegget byr på mange muligheter i framtiden.

hesterelatert: – I vinter har vi arrangert svingkurs. Vi har også tidligere hatt hobbykvelder og temakvelder, forteller Trine.

Byggestart I 2016 fikk klubben spillemidler. Disse har en varighet på to år., og det er derfor viktig for klubben å komme i gang i vinter.

I slutten av februar kommer maskinene.

Da er grunnarbeidene igangsatt. Hallen blir reist i slutten av sommeren og er klar til bruk i midten av oktober.

Bystyrevedtaket medførte litt feiring, men den store feiringen har de utsatt til ridehallen står ferdig til høsten.

- Da skal vi virkelig feire! konstanterer

Gro Anja og Trine, to ildsjeler som brenner for klubben sin og ny ridehall.

Imponert – Det står virkelig respekt av en klubb med så få medlemmer klarer dette.

Pågangsmotet og engasjementet er stort.

De bygger sin klubb på gode verdier og god styring. Samtidig viser dette at selv en liten klubb får positive saker gjennom om de står på. Dette vil helt sikkert føre til stor vekst i klubben og mange nye medlemmer, sier leder i Norsk Islandshestforening, Even Hedland.

Islandshestforum 17

BUB

Tekst: Liv Fredskild Foto: Privat

Presentasjon av laget til FEIF Youth Cup 2018 28. juli til 4. august vert FEIF-youth cup 2018 arrangert på Axevalla i Sverige. Noreg skal senda eit lag på fem.

FEIF youth cup samlar ungdomar i alderen 14-17 år frå heile islandshestverda. Til cupen kjem deltakarane som nasjonale lag. Under opningsseremonien vert deltakarane delt inn i internasjonale lag. Det er desse laga dei skal følgje heile veka. Kvart internasjonale lag får sin teamleader som sørger for at ungdomane kjem seg til trening og konkurranse til rett tid, legg opp til team-buildingaktivitetar, etc. Dei første tre dagane av cupen skal deltakarane trene for ulike instruktørar. Dei skal på tølt-trening, gangartstrening, pass-/flaggrittstrening, trail-trening og dei skal trene på «tølt in harmoni» og «in hand showing.»

Før konkurransane startar, blir det ein kviledag for hestane. På denne kviledagen vert det aktivitetar utan hest for deltakarane. Denne dagen får dei gjerne følgje dei nasjonale laga. Så kjem avslutninga av cupen med tre dagar med konkurranse.

Deltakarane får melde seg på dei konkurransane dei vil, ein av konkurransane dei rir er teljande for teamkonkurransen der beste internasjonale team skal kårast. På avslutningsseremonien vert deltakarane «levert» levert tilbake til sine landsledarar.

På kveldane er det ulikt program, det er «countryevening» der kvart land lagar ein presentasjon av sitt land eller kultur, det er ulike clinics, workshops etc.

Deltakarane er i det internasjonale laget på dagtid men på kveldstid får dei vere saman med dei andre frå sitt land eller andre som dei er blitt kjende med. Dei søv saman med dei andre frå sitt land og landsleiaren.

Det norske laget vart annonsert på lokallagsmøtet og no er me så vidt i gang med planlegging av reisa og me har starta å sjå oss om etter sponsorar. Her har dei fem jentene på laget skrive litt om dei sjølve og litt om hesten sin. Dei har og skrive kort om kva dei ser mest fram til med FEIF-cupen.

Islandshestforum 18

Aina Sørli (Faxi)

– Jeg heter Aina Sørli og er medlem av Faxi islandshestforening, og er 16 år. Jeg skal stille med hesten Spartakus fra Pegasus. Spartakus er en livlig 4-gjenger som er født 2011. Han er svart/ brun og en skikkelig sjarmør.

Til FEIF-cupen 2018 har vi store ambisjoner både for videreutvikling og sosialt! Jeg tror det kommer til å bli noen spennende dager for hest og rytter!

Marte Winther Skorgenes (Vestnes)

– Mitt navn er Marte Winther Skorgenes.

Jeg er født i 2001 og er medlem i Vestnes Islandshestfoerning. Hesten min, Goði fra Nerbåen, har jeg ridd siden 2013. Goði er en 12 år gammel vallak som jeg konkurrerer V1 og T2 med!

Det jeg gleder meg til med cupen, er å bli kjent med mange nye folk, det å ri for nye instruktører og lære av dem. I tillegg får jeg nå, i motsetning til i 2016, hatt med min egen hest til Feif-cupen!

Victoria Celine Talhaug (Gustur)

– Jeg er 14 år. Hesten min heter Ofeigur fra Teland, han er en 10 år gammel rolig og snill vallak som jeg fikk i mai 2017.

Det jeg gleder meg til med feif-cup 2018 er å konkurrere som et lag, det sosiale og å lære masse nytt og utvikle både meg og hesten.

Luisa Husby Sem (Villingur)

– Jeg heter Luisa og er 14 år og er fra Stavanger.

Jeg er medlem av Villingur lokallag som holder til på Forsand. Jeg har ridd siden jeg var 5 år, og begynte med islandshest for noen år siden.

I mars kjøpte jeg Jarpur fra Fossanmoen, en 11 år gammel vallak. Jarpur er snill og arbeidsom hest, og vi liker begge å prøve nye ting.

Jarpur og jeg har deltatt i flere konkurranser denne sesongen.

Jeg gleder meg til FEIF, til å møte nye folk og få mer kunnskap om hest og ridning.

Sekine Brewster (Villingur)

– Jeg heter Sekine Brewster og er 14 år gammel. Hesten min heter Hugin fra Åsvin og er en 11 år gammel 4 gjenger. Hugin er Vallak. Jeg er medlem av klubben Villingur. Jeg gleder meg til å få nye venner, og det er første gang Hugin og jeg drar på en så lang reise, og til Sverige. Jeg liker også å konkurrere og å ri og lære mer - dette blir en kjempespennende uke!

Stall Kubberød AS, Tronvikveien 64, 1519 Moss • www.stallkubberod.no

Din leverandør til hestesport og –anlegg STALLINNREDNING

RIDEUNDERLAG

STEVNESKAP

STALLUTSTYR

Andreas Rumann

Øyvind Fossum oyvind@stallkubberod.no 90 75 49 52 Islandshestforum 19 1/2 side Islandshest.indd 1

22.11.2016 14.30

Sport

Tekst: Tina Oppen Foto: Privat

s n a d n E med hester

Martin Rønnestad lever ut proffdrømmen i Tyskland. Der jakter han på den perfekte dansen.

Jeg er vanvittig analytisk og perfeksjonistisk når det kommer til ridningen

M

artin Rønnestad (27) har blitt kjent som stilrytteren innad i islandshestmiljøet. Hans loddrette sits og kontrollerte ridning har blitt et kjennemerke langt utenfor Norges grenser. Passende nok, siden han i fjor valgte å forlate hjemlandet og slå seg til ro i i Rendsburg i Tyskland sammen med sin samboer, Claas. Mens Claas har tatt over driften av familiehotellet, trener Martin egne og andres hester, i kombinasjon med å holde kurs og clinics.

– Det å satse videre i Tyskland var for meg en helt riktig avgjørelse. Det store miljøet, den sentrale beliggenheten til stevner og profesjonaliteten, legger til rette for at jeg kan bygge opp den karrieren jeg ønsker innenfor sporten. Med dette grunnlaget kan jeg ikke annet enn å trives, sier Martin.

Vanvittig perfeksjonist Selv omtaler han seg som en vanvittig perfeksjonist som alltid setter ridningen først. Alt annet kan vente. Belønningen har kommet i form av gode prestasjoner på konkurransebanene, og ikke minst utmerkelser for god og harmonisk ridning. Med hele ti nominasjoner på fem ulike World Ranking-stevner, tronet Martin øverst på FEIF sin liste over ”God og harmonisk ridning” i 2017.

– Min enorme interesse for hest og ridning er nok noe som skiller seg fra mange andre ryttere. Det er en viktig årsak til at jeg har kommet dit jeg er i dag.

Islandshestforum 20

Jeg er vanvittig analytisk og perfeksjonistisk når det kommer til ridningen. Jeg er alltid ute etter å utvikle meg, og har vel nærmest rundet YouTube hva gjelder islandshest. Jeg har aldri latt meg stresse i stallen fordi jeg skal rekke noe annet. Hest er, og har alltid vært, det som skal rekkes. Resten kommer senere, sier han.

Evig takknemlig Hesteinteressen ulmet i Lørenskog-gutten fra tidlig i barndommen. Det til tross for at ingen andre i familien hadde noen kunnskap om, eller interesse for, hest.

– Det tok ikke lang tid før mine foreldre forsto at

det var ridning jeg skulle begynne med. Jeg begynte å ri på Åsli ridesenter, som den gangen lå på Skjetten.

Ingenting av det jeg har gjort hadde vært mulig uten mine foreldre. De har stilt opp på alle slags måter, og jeg er dem evig takknemlig for alle mulighetene de har gitt meg. Deres kunnskap om hest var dårlig i starten, men de ga meg mulighet til å ha gode trenere som jeg kunne lære av, forteller Martin.

Ville ha fjording I rideskolen var det kun islandshester med unntak av to fjordinger, og hadde det ikke vært for foreldrene kunne vi fort “mistet” Martin til fjordhestene.

– Fjordingen Belmann ble min store favoritt. Jeg ville helst ikke ri noen islandshester, selv om det var det store for alle andre. Da jeg var 13 år var tiden endelig inne for å få kjøpe min første hest. Jeg ville veldig gjerne ha en fjording, men mor og far var overbevist om at islandshest var bedre, så dermed ble det islandshest. I ettertid har jeg ridd noe dressur på ”storhest” ved siden av, men islandshesten står så klart mitt hjerte nærmest, sier han.

I KJENT STIL: Martin og Svartur i galopp.

De to store Spesielt to hester har kapret en evig plass i Martins hjerte, Tígull frá Skáney og Svartur vom Hochwald.

Islandshestforum 21

Sport

Jeg har oppriktige gode venner innenfor sporten som har vært der for meg i opp- og nedturer

– Tígull er den hesten som har betydd aller mest for meg. Han var min første konkurransehest. Veien med Tígull startet med å juble over å være NM-kvalifisert som ungrytter, til norgesmestertittel og senere 4. plass på Nordisk mesterskap som første år som senior. Tígull var en veldig travsterk firgjenger der dressurarbeid var helt nødvendig for å få ham nok sammen i tølt. Nå i ettertid ser jeg at dette har formet meg som rytter, og blitt en del av min identitet. Tígull skulle jeg aldri selge, men dessverre gikk han bort i bukhinnebetennelse da han var 15 år. Til tross for en brå og tragisk slutt på vår reise, så har jeg fantastiske minner og erfaringer med denne hesten, forteller Martin.

Gammelt gull Historien om Svartur er mer kjent for mange, i og med at han deltok på sitt første VM allerede som 7-åring, og da kom helt til A-finale i V1. For Martin er Svartur beviset på at “old is gold”.

– Denne fantastiske hesten har lært meg at alder kun er et tall. Han var 17 år gammel da jeg kjøpte ham, to år senere red vi to B-finaler og fikk 7. plass i firgangskombinasjonen under VM i Herning. Nå i en alder av 22 år er han fortsatt i topp form. Senest i høst gikk han et T2-program til 7.77 under et World Ranking-stevne, sier Martin.

Et uvanlig liv Så, hvordan fortoner livet til perfeksjonisten fra Lørenskog seg nå som han har byttet ut Norge med Tyskland?

Han sliter seg i hvert fall ikke ut med stallarbeid, og prioriterer knallhardt.

Islandshestforum 22

GODE FASILITETER: Med både dressur- og ovalbane på stallen har Martin det han trenger.

– Hverdagene går til trening av hester og meg selv, mens alle helger går med til helgekurs eller stevner. I hverdagene starter dagen med en tur i stallen der jeg rir fem hester. Jeg tar meg god tid med hver hest både under oppsaling og trening. Alt det daglige arbeidet rundt hestene blir gjort av de som driver stallen, slik at jeg har mer tid til å fokusere på hestene og meg selv. Jeg underviser hver tirsdag og torsdag, i tillegg til helgene, før jeg trener egne hester. Utover dette er det noen ettermiddager med litt kontorarbeid og gjerne en joggetur. Etter jeg har trent hestene mine fredag morgen, kjører jeg direkte til flyplassen i Hamburg der jeg flyr til kursene jeg holder i henholdsvis Norge, Sveits og Østerrike. Noen helger er kursene i Tyskland, så da er det jo bare en kjøretur, forklarer Martin, som ikke ser for seg noen annen tilværelse.

- Det er ingen andre ting jeg vil mer enn å leve det livet jeg gjør med hestene. Man blir aldri utlært, så jeg trenger alle de årene jeg kan få, spøker han.

Pushet av samboer Det er liten tvil om at Martins liv kretser rundt hestene. Det er lite rom for annet enn sporten han dyrker, som hos enhver annen toppidrettsutøver. Et slikt liv krever stor forståelse og støtte fra menneskene man er mest glad i.

– Jeg har oppriktige gode venner innenfor sporten som har vært der for meg i opp- og nedturer. Sammen har vi grått av sorg, men først og fremst av glede. De siste årene har også min samboer, Claas, vært en stor støttespiller. Han har ingen erfaring med hest, men har alltid hatt forståelse for tiden, pengene og energien det krever å drive med hest på det nivået jeg gjør.

Vi lager nye planer for fremtiden, og han er den som pusher meg til å tenke større.

Jeg betviler aldri min egen kapasitet som rytter, men han får meg til å utnytte den enda bedre, sier Martin.

Hvordan er du å leve sammen med?

– Hehe, det er et godt spørsmål, og det vel heller Claas som burde svart på det, men jeg skal prøve å komme med en dose

Reportasje

NY TILVÆRELSE: Martin Rønnestad lever nå hestelivet i Rendsburg i Tyskland.

NY HEST: Denne sesongen vil Martin debutere med Ás-Eyfjörd frá Bakka på konkurransebanene.

selvinnsikt.

Som person har jeg alltid hatt klart for meg hva jeg vil, og er ganske tydelig på det ovenfor de rundt meg.

Jeg vil derfor tro at jeg er ganske lett å forholde seg til. Men, til Claas sin store fortvilelse, så er jeg elendig på å gjøre ting jeg ikke synes er gøy. Jeg prøver å bli bedre på det også. Heldigvis har jeg en tålmodig samboer.

Sikter mot toppen Martin er tydelig på at det er den mentale innstillingen som avgjør hva man er i stand til oppnå i livet.

– Jeg tenker at man lykkes i det meste her i livet bare man vil det nok og er villig til å ofre det som kreves. For noen kan det kreve mer enn for andre, men da må man ofre mer og jobbe hardere. Min mentalitet har i hvert fall vært min sterke side gjennom både sporten og livet, sier han.

Selv er han ikke redd for å sette seg hårete mål.

– Jeg elsker følelsen av å “danse” med en hest. I ridningen forsøker jeg alltid å bli bedre slik at jeg lettere og oftere oppnår dette. Det er kanskje ikke alt man skal si høyt, men den som intet våger intet vinner, så en verdensmestertittel i V1 har vært mitt optimale mål fra jeg startet for fullt i sporten.

Hvilke ryttere ser du opp til?

– Det er utrolig mange dyktige ryttere jeg ser opp til, og som jeg stadig lar meg inspirere av i sporten vår. Det er også dressurryttere som jeg føler tilfører meg mye. Tidligere verdensmester i F1 og T2, danske Julie Christiansen, har vært en inspirasjon og en rytter jeg lærte mye av gjennom de to årene jeg jobbet for henne i Danmark.

Mye å lære IPZV (Tysk Islandshestforening) har omtrent seks ganger så mange medlemmer som NIHF. Martin mener Norge kan lære av Tyskerne på flere områder.

Noe jeg synes er interessant, og som også burde være mulig i Norge, er å få samlet bredden i større grad. I Tyskland er det store stevner der fritidsryttere og eliteryttere samles, og det er ofte en fantastisk stemning med mye publikum.

Det store antallet medlemmer gjør at Tyskland har en større økonomi, noe som gir dem mulighet til større utvikling og satsning. Tyskerne har et meget godt innarbeidet system innenfor sport, utdanning og avl som gir høy kvalitet. I Norge har vi fantastisk mye potensiale i ryttere, hester og miljø, men det gjelder å få utnyttet det på riktig måte, avslutter han.

Islandshestforum 23

Avl

Tekst: Tina Oppen Foto: Anneli Lauritzen Skårn

Visning av hest Har du lyst til ­ å avle, men er usikker på hvordan utstil­ lingene foregår?

Vi vil i denne serien ta for oss veien fra visning på et ung­hestskue til full avlsbedømming på et VM. Del 1

Mitt første møte med en avlsvisning var i Drammen for snart 17 år siden. Jeg var 16 år og skulle vise hest for første gang. Jeg minnes at mønstringen var det jeg kvidde meg mest for. Å ri hesten noen strekker frem og tilbake på travsporet så jeg ikke på som noen voldsom utfordring. Etter et lynkurs med Alli Adalsteinsson fikk jeg et slags grep over mønstringen, og jeg velger å tro at det ikke var min skyld at hesten var så stygg som den var. Noe slukøret etter å ha fått beskjed om at drømmehesten min var langt fra vakker, så føltes det desto bedre å kunne registere 8.18 i rideprøve som 4-gjenger, med blant annet 9 for tølt og vilje.

Mye på spill I dag er det ikke like vanlig at ryttere viser sine egne hester på avlsvisning, selv ikke svært dyktige ryttere. Stadig flere overlater jobben til profesjonelle visningsryttere. Forberedelsene starter tidlig, og individene sorteres ut med omhu. Dette henger selvfølgelig mest sammen med kostnader og muligheten for å oppnå høye dommer. At Norge kvitterte med to topplasseringer i avlsklassene i funder fjorårets VM viser at det avles svært god hest i landet. Terskelen for å ta med seg hest på visning har muligens blitt høyere, men personlig vil jeg oppfordre alle som vurderer å sette føll på hoppa si om å få en dom på henne. Hoppa er tross alt like viktig som hingsten når nye avkom skal produseres, og du kan faktisk gjøre ting selv.

VM eller turkompis

I neste del av serien tar vi blant annet for oss hvordan du mønstrer hesten på best mulig måte.

Islandshestforum 24

Det er ikke alle som har VM og langbeinte sportshester som mål, men alle ønsker vi oss gode ridehester. Med egen erfaring tatt i betraktning vil jeg minne om at en mindre vakker hest kan bli en topp konkurransehest, og en faglig tilbakemelding skader ingen. Det vil derimot kunne gi deg en god pekepinn på hvilke

styrker og svakheter din hest har, og gjøre det desto enklere å velge en passende kombinasjon av egenskaper når nye føll skal planlegges. Jo mer man vet om egen hest, jo enklere er det å avle gode arvtagere. I hvert fall i teorien.

Unghestskue med lav terskel Et godt sted å starte er et unghestskue, noe som blir stadig mer populært og ofte har en sosial ramme.

Her er terskelen slett ikke høy, og man klarer fint å vise frem hesten selv. Unghestskuer gir en tidlig indikasjon på hvordan hesten er bygget og hvordan den beveger seg. Ei som har mye erfaring med visning av føll og unghester er Ingeborg Bjørk Steinsdottir fra avlsgården Lian. På Lian har de

arrangert unghestskue de siste ni årene.

– Det går veldig bra å vise hesten sin selv på et unghestskue, så den terskelen skal ikke være høy, sier hun.

Ingeborg opplever at kvaliteten på hestene har økt.

– Vi ser flere gode hester nå enn da vi startet for ni år siden, og det er mange påmeldte. Det lover godt for fremtiden, poengterer hun.

Ikke alltid etter planen Unghestskuene er beregnet på føll og unghester til og med tre år. Føllene møter sammen med mor, mens de eldre hestene

må være leietamme. Hestene løsmønstres for å kunne vurdere hestens bevegelser og energi. Det er enkelte forskjeller avhengig av hvor skuet arrangeres, men grunnoppskriften er den samme.

– Hos oss foregår alt på dressurbanen.

Håndtering av hesten i forkant av visningen gjør det lettere for en dommer å bedømme hesten. Den bør være vant med å bli løftet bena på, og generelt tatt på.

Det er så klart en fordel om hesten kan stå i ro, men samtidig så er dette unge hester.

Dersom ikke alt går som planlagt så må man bare prøve å løse det på best mulig måte, sier Ingeborg.

Nytt system i år Bedømingssystemet for unghestbedømming er nytt fra 2018. Det nye systemet henter opplysninger fra Worldfengur via en app. Totalkarakteren regnes ut fra en rekke ulike delegenskaper med ulik vektlegging. Den perfekte hesten får 100 prosent. Dette tilsier full pott på alle delegenskapene. Eksteriør veier 30 prosent av totalpoeng og omfatter 21 ulike delegenskaper. Hestens karakter, som omfatter 5 delegenskaper, veier 20 prosent. Gangarter veier 50 prosent av totalkarakter og omfatter 14 ulike delegenskaper.

Islandshestforum 25

Avl

Tekst: Kristina Christensen/Mette Sattru Foto: Mette Sattrupn

NYTT OM

ARVEANLEGG OG BEVEGELSESMØNSTER 24. januar 2018 besøkte den svenske genforskeren Kim Jäderkvist Fegraeus NMBU Veterinærhøgskolen hvor hun fortalte om sin forskning på det nylig oppdagede passgenet (DMRT3) som gjør at islandshester og øvrige gangartshester kan gå i tølt og pass.

Kim Jäderkvist Fegraeus, SLU Department of Animal Genetics, holdt foredrag på Norges Veterinærhøgskole i januar om det nylig oppdagede genet.

(Foto: Mette Sattrup)

Islandshestforum 26

En nylig studie fra SLU viser hvordan passgenet DMRT3 påvirker gangarter og prestasjoner hos forskjellige hesteraser.

Dette genet er også svært viktig for løpsprestasjoner hos varmblods- og kaldblodstravere.

Jäderkvist Fegraeus, SLU Department of Animal Genetics, forklarte også betydningen av AA, AC og CC genotypetesting av kaldblodstravere og islandshester. En blindstudie med 61 varmblodstravere viste at to hester hadde problemer med å holde trav i høy hastighet, og disse to var CA. Alle de andre 59 hestene var AA. Mutasjonen muliggjør at hester kan trave i høy hastighet uten å gå over til galopp. Dette har vært avgjørende for utviklingen av travsporten. En undersøkelse hos kaldblodstraveren viste at den ikke har like tydelig effekt av DMRT3 som man fant hos varmblodstraveren. Resultatene viser at AAhestene starter fremgangsrikt, men presterer dårligere senere i karrieren. Kommer dette av skader?

– Passgenet, DMRT3, er et gen som kraftig påvirker hesterasen som bærer genet, sa

Jaderkvist Fegraeus, som nettopp har forsvart sin doktordisputas.

Hun har undersøkt hvordan fire forskjellige hesteraser påvirkes av sin genetiske arv. Hun har søkt etter likheter såvel som forskjeller i rasene varm- og kaldblods travhest, finnhest og islandshest. Formålet med undersøkelsene var å få en bedre forståelse av hvordan genetikk påvirker gangarter og prestasjon hos hester.

En hest arver halvparten av sitt DNA fra hoppen og halvdelen fra hingsten. Det betyr at hvert gen finnes i to eksemplarer. De forskjellige genvarianter av DMRT3 kalles for C og A. Hos varmblods travhester har 97 prosent gensammensetningen AA, som er den genotype som er nødvendig for at en hest er

Passgang (Foto: Mette Sattrup)

i stand til å gå i pass mens andre raser i større utstrekning bar på både CA og CC i sine genotyper.

Islandshesten ble undersøkt i avhandlingen ut fra spørsmålet om hvorfor indivuder med den «riktige» genotypen for pass, det vil si AA, ikke mestrer å utføre gangarten.

Kim Jaderkvist Fegraeus sammenliknet både firgjengere og femgjengere med samme DMRT-genotype (AA), og hun fant et sted i DNA’et hvor hestene skilte, et gen som er kjent for å påvirke hukommelsen og læring hos mus og mennesker. Derfor synes tilstedeværelsen av AA-genotypen for DMRT3 ikke være tilstrekkelig for at en islandshest har evenen til å gå i pass.

Det finnes også andre genetiske varianter som påvirker bevegelsesmønsteret, konstanterte hun.

Det var mange ledige seter i auditoriet under foredraget. Man kan undre seg om det var dårlig markedsføring - eller interessen for dette temaet generelt - som

var årsaken til det magre frammøtet?

Exploring the horse genome to elucidate the genetics of gaits and performance, 2017. Kim Jâderkvist Fegraeus, Institutionen för husdjursgenetik, SLU (Swedish University of Agricultural Sciences)

Derfor synes tilstedeværelsen av AA-genotypen for DMRT3 ikke være tilstrekkelig for at en islandshest har evenen til å gå i pass Islandshestforum 27

Avl

Tekst: Agronom Christina Kryder Pedersen, St.Hippolyt Nordic A/S Oversatt og redigert av K. Stenbro, St.Hippolyt Norge

For den beste starten på livet - fóring av hoppen og føllet Å produsere et sundt og levedyktig føll krever tilstrekkelig tilførsel av næringsstoffer både før og under drektigheten.

Mangelfull fóring av hoppen er særlig kritisk for føllet i første og siste trimester, og kan dermed ha avgjørende betydning for føllets utvikling og ikke minst holdbarhet senere i livet.

Hoppens fórstatus og videre fóring gjennom drektigheten påvirker føllet I løpet av drektigheten må hoppen få tilført nok energi til å vedlikeholde seg selv og samtidig forsyne fosteret, i tillegg skal både morkake og jur utvikles. Gjennom drektigheten øker hoppen vekten sin med 12 – 16 % - og føllets vekst stiger eksponentielt i siste del av drektigheten. I siste trimester øker føllet vekten sin med opp til 500g om dagen, og fødselsvekten Islandshestforum 28

tilsvarer omkring 10 % av hoppens vekt.

Optimal fórstatus er avgjørende for en suksessfull drektighet og et sundt og levedyktig føll. Både under- og overernæring kan permanent påvirke føllets utvikling. Begge fórstrategier har vist seg å ha konsekvenser både i forhold til glukosetoleranse, insulinfølsomhet, hormonbalanse, kroppsbygning og forholdet mellom muskulatur og fettvev, samt kvaliteten av hoppens

råmelk. For hester handler det oftest om overvekt hos hoppen - som i tillegg til overforsyning av energi uten tilstrekkelig innhold av essensielle næringsstoffer er årsaken til at det oppstår problemer for føllet. En overvektig hoppe kan til tross for overforsyning av energi, godt være i underskudd av essensielle næringsstoffer. Det avhenger helt av fórets sammensetning og hvordan det virker inn på stoffskiftet og hormonbalansen.

proteintilførsel økes siden føllets vekst nå begynner å sette fart.

En stor del av føllets skjelett består av kollagen - et uoppløselig protein vi finner i bindevev, sener og knokler.

Derfor er riktig proteinmengde viktig for utviklingen av skjelettet. I tillegg stiger behovet for kalsium, fosfor og magnesium til knokkeldannelsen. Mikromineralene spiller også en viktig rolle, siden de har stor betydning for både stoffskiftet, enzymer, hud, pels, høver, tenner og knokler.

I de siste to månedene av drektigheten lagres mikromineraler i føllets lever.

Hoppemelken har nemlig et høyt innhold av kalsium, men ikke mikromineraler. Derfor er det viktig at føllet har et depot å tære på de første fire til seks leveukene - inntil det selv begynner å innta fast føde. Det er derfor helt avgjørende at hoppen får tilført en økt mengde mikromineraler med fóret i denne tiden frem mot følling.

I tillegg skal hun jo gjøre seg klar til melkeproduksjon, noe som også krever ekstra næringstilførsel. Melken inneholder som sagt livsviktige vitaminer som føllet trenger for å utvikle sitt eget immunsystem og fordøyelse. Er føllet under-forsynt fra fosterstadiet, kan det være svekket allerede fra fødselen. Hvis morsmelken i tillegg også mangler næringsstoffer, vil det bruke lengre tid på å bekjempe infeksjoner og å komme seg etter eventuelle skader.

De første månedene av et nytt liv

I dette tilfellet dreier det seg spesielt om at størrelsen på morkaken, funksjon samt levering av næringsstoffer til fosteret endres. Fóringen av Hoppen har også innflytelse på føllets glukose- og insulindynamikk. Forsøk har vist at føll fra overvektige hopper, som samtidig blir fóret høyt på stivelse og sukker under drektigheten, utvikler nedsatt insulinfølsomhet. Det kan også påvirke utviklingen av føllets muskulatur,

fordi de genene som er ansvarlig for muskelutviklingen blir nedregulerte.

Denne endringen i muskulaturen kan også ha innflytelse på føllets evne til å prestere i fremtiden.

I den første del av drektigheten er hoppens behov veldig likt hennes vanlig vedlikeholdsbehov. Det er først fra femte drektighetsmåned at behovet gradvis stiger. I de tre siste månedene av drektigheten skal hoppens energi og

Det er i hoppens livmor grunnlaget for et langt og holdbart liv skapes. Føllet fødes med det samme antall muskelfibre som det vil ha resten av livet. Derfor er det viktig at hoppen gis mulighet til å levere de essensielle næringsstoffene til fosteret for nettopp et langt og holdbart liv.

Føllets kodeknokler vokser i lengden frem til føllet er ca. 8 måneder gammelt.

Pipeknoklene slutter å vokse i annet leveår, mens knoklene høyere oppe i beinet slutter å vokse i unghestens tredje år. Lengden av kodeknoklene har stor betydning for den viktige fjæringen som kommer i beinet ved bevegelse senere i livet. Derfor har forberedelsen til avvenningen av føllet bl.a. stor betydning for dets fremtid som ridehest.

Fravenning vil alltid innebære stress for føllet. Dette stresset, i tillegg til manglende morskontakt og morsmelk kan føre til at føllets vekst bremser opp i en periode. Dette kan igjen føre til at kodeknoklenes vekst stopper opp for tidlig. Det samme gjør seg gjeldende for de øvrige knoklene senere.

For å forhindre at veksten stopper Islandshestforum 29

Avl Hvordan fóre hoppen og føllet 3 måneder før bedekning: Hva skjer: • Stimulering av brunst og forberedelse a livmor og eggstokker til drektighet • Ernæringsbehov hos hoppen: • Vitamin A/β-karoten, vitamin E, essensielle fettsyrer samt mikromineralene selen, • zink, mangan og kobber Fra bedekning til 5. drektighetsmåned: Hva skjer: • Føllets organer og nervesystem utvikles.

• Ernæringsbehov hos hoppen: • Hoppen fóres som til vedlikehold.

Fra 5. drektighetsmåned Hva skjer: • Føllet vokser seg større, og etterhvert øker hoppens energibehov.

• Ernæringsbehov hos hoppen: • Energi- og proteintildeling økes gradvis.

Fra 8. drektighetsmåned: Hva skjer: • Behovet for energi og næringsstoffer hos hoppen økes, fordi føllets vekst for alvor tar til fra nå og frem mot følling.

Ernæringsbehov hos hoppen: • Økt protein- og energitilførsel, samt andre essensielle næringsstoffer, inklusive fettsyrer.

• Tilskudd med organisk kalsium, fosfor, magnesium samt mikromineralene sink, selen, kobber og mangan.

1 måned etter følling: Hva skjer: • Hoppens melkeproduksjon øker, og føllet vokser seg større og sterkere.

Ernæringsbehov hos hoppen: • Hoppen bør gå på gressmark og som et minimum gis tilskudd av vitaminer og mineraler samt rikelig med vann. Det er ofte nødvendig å gi ekstra kraftfor utover gress, høy eller wrap til den diende hoppen.

Ernæringsbehov hos føllet: • Spiser sammen med hoppen, og lærer å dermed å spise selv. Mengden økes langsomt etter etelyst. Egen krybbe til føllet er ofte en fordel og vil øke sjansen for en suksessfull fravenning.

6-7 måneder etter følling: Hva skjer: • Føllet fravennes • Ernæringsbehov hos føllet: • Mengden føllfor økes til alderstilpasset mengde, så veksten ikke stopper opp.

Islandshestforum 30

opp, er det viktig at fraskillingen skjer så skånsomt som mulig – Derfor er det også veldig viktig at føllet har lært å spise av egen krybbe før det skilles fra moren.

Hvis føllet kan klare å spise ca. ½ kg føllfór før fravenning, vil det hurtig kunne øke fórinntaket og erstatte den manglende mengde morsmelk. På denne måten kan vekststagnasjonen forebygges. Like viktig er det jo at føllet, og senere unghesten, fortsatt fóres tilstrekkelig i oppveksten, slik den blir i stand til å utnytte sitt genetiske potensiale fullt ut.

Klargjøring av hoppen til ny drektighet Uansett om hoppen er gold eller drektig, er det viktig å starte i god tid for å oppnå høy fruktbarhet og regelmessig, kraftig brunst.

Mangler hoppen næringsstoffer, kan det være vanskelig for henne å bli drektig eller å bevare en drektighet. Spesielt hvis hun samtidig lakterer (dier). Hun skal ha resurser nok til å kunne levere næringsstoffer til føllet gjennom hele drektigheten uten å tære for mye på sine egne depoter. Konsekvensene av manglende næringsstoffer under drektighet, kan være stoffskifteproblemer eller dårlig fungerende immunsystem hos føllet.

For å oppnå god fruktbarhet er det viktig at hun får en balansert fóring gjennom drektigheten. Behovene hennes for essensielle fettsyrer og vitamin E, som også er spesielt viktig for optimal fruktbarhet øker. Forsøk har vist at tilskudd med vitamin E påvirker livmorslimhinnen positivt.

Fettsyrene er viktige grunnelementer i hoppens produksjon av hormoner til fosterdannelse og for å opprettholde drektigheten. I denne forbindelse er selen også viktig, og siden selen dessverre ofte er

lavt i jordsmonnet her hos oss, kan ekstra tilskudd være nødvendig.

Vurdering av hoppen Om hoppen er i fin stand vurderes blant annet gjennom å se på pelskvalitet.

Hudproblemer, tendens til eksem, mug eller pelsskifteproblemer kan være tegn på sykdom eller mangler. I tillegg kan infeksjoner, allergi, fordøyelsesproblemer, overvekt eller andre problemer indikere at immunforsvar og stoffskifte ikke fungerer optimalt. Hoppens immunsystem er medvirkende til at hun overhode er i stand til å bli drektig, og at føllet får de mest optimale vekstbetingelser under drektigheten.

Både overvekt og undervekt kan påvirke hoppens evne til å bli drektig siden begge problemstillingene påvirker hormonene og dermed syklusen. Dessuten påvirkes også føllet som, hvis hoppen er under- eller overvektig, kan være i større risiko for å utvikle stoffskifteproblemer i en tidlig alder.

Hoppen bør derfor være i godt hold og verken for tykk eller tynn.

Forberedelse til bedekning (inseminering) Under forberedelsen til drektighet kan ekstra tilskudd av β-caroten og sink være gunstig. Begge er viktige for at hoppen skal kunne danne vitamin A, som igjen er viktig for å få et velfungerende immunsystem og for å optimere opptaket av næringsstoffer fra tarmen. Både vitamin E, A, sink, mangan, selen, kobber og essensielle fettsyrer er viktige for en god drektighet og for føllets fortsatte utvikling. De har alle stor betydning for celledeling og reproduksjon av enzymer og celler. Fordi de er innbyrdes avhengige av hverandre er det viktig at de alle er tilstede i riktig mengde.

Kilder: National Research Council (NRC). Nutrient Requirements of horses, 6th ed. Washington, DC: National Academy Press, 2007.

Coverdale J. A., Hammer C, J,. Walter K. W., Horse Species Symposium: Nutritional programming and the impact on mare and foal perofrmance. J. Anim. Sci. 2015; 93:3261-3267.

Dippert, K.D. Early Embryonic Death in mares. PhD, PAS, Director, Equine Reproduction Concepts, LLC. Available at: http://www.equinereproduction.com/docs/EARLY_EMBRYONIC_DEATH_IN_MARES_(Original_Print-1999). pdf Vanderwall DK. Early embryonic loss in the mare. J Equine Vet Sci 2008; 28: 691-702.

Lawrence L, Camargo F. University of Kentucky Cooperative Extension Service. Feeding the broodmare: four easy steps. Available at: http://www2.ca.uky.edu/agcomm/pubs/ASC/ASC185/ASC185.pdf

Tekst/foto: Stine Nekstad Jensen

Samlet i Sverige til FEIF-konferanse FEIF konferansen 2018 ble avholdt i Stockholm på Scandic Anglais fredag 2. til lørdag 3. februar.

Delegatmøtet startet kl 12 fredag og det var mange land representert. Etter noen forsinkelser startet de forskjellige møtene innen sport, utdanning, dommere, avl,turridning, ungdomsleder og ledere.

Norge var representert på nesten alle møtene. På kvelden arrangerte SIF en felles middag på hotellet.

Lørdag morgen klokken 0830 startet vi med panelmøte hvor tema for diskusjon var: “Hvordan få motivert frivillige til å stille opp på islandshest arrangement”. Vi hadde gruppearbeid og alle gruppene la frem fire forslag. Forslagene ble presentert av hver

gruppe og hengt opp på en tavle. Det kom frem flere gode forslag som FEIF skulle ta vare på.

1. juli til søndag 8. juli. Videre fikk vi innformasjon om et prosjekt det arbeids med innen WorldFengur, hvor vidoer fra Landsmot tilbake i tid vil bli tilgjengelig.

Etter lunsj ble det delt ut følgende priser: FEIF Award: Thorvaldur Arnason Årets trener: Alexandra Dannenmann fra USA Årets ungdomsland: Danmark

Klokken 1500 startet de forskjellige møtene opp igjen. På lørdag kveld hadde SIF ordnet felles middag ute på en Vikingresturant i Gamlebyen hvor det var levende musikk og stemning fra vikingtiden.

Det ble gitt en presentasjon av Landsmot 2018 som finner sted i Rekjavik fra søndag

Referater og mer info om FEIF konferansen kan finnes på: feif.org.

Islandshestforum 31

Islandshestforum 32

Sport

Arctic Gaits 2018

Tekst: Mette Sattrup Foto: Mathilde Kvernland

clinogic PmedåStian Bjartmar

Nesten en time for sent slapp deltakerne i Arctic Gaits til under AEG lørdag 17. februar. Men da islandshestene endelig entret arenaen, gikk tiden fort.

Arrangementet startet med clinic hvor Stian Pedersen serverte gullkorn på rekke og rad fra ryggen til Bjartmar. «Hvordan få hesten til å bære seg selv», var temaet.

– Alle her i salen kunne ridd denne hesten, sa Stian, og roste Bjartmar fra Nedre Sveen for sitt gode temperament.

– Samling, hva er minste grad av det? Jo, det er når hesten går til bittet. Når hesten går mellom alle rytternes hjelpere, førende og drivende sjenkler, et sete som kan sitte litt imot bevegelsen, tøylen som kan gå i mange retninger, høyre og venstre, opp og ned og fram og tilbake. Det viktigste for å få hesten til å bære seg selv, er at man kan plassere kroppsvekten til hesten sideveis, at frambeina, ryggen og kroppen og bakparten, swunger litt tilbake igjen. Vi setter den litt på plass sideveis mellom sjenklene.

Samtidig som han forklarte, satte han teori i praksis på hesteryggen. Det er det clinics handler om. Teori og praksis på samme tid.

– Når hesten går mot hånden, er det ikke fordi hesten vil være ekkel med oss. Ofte er det fordi den forsvarer seg selv. Da kan vi tenke på oss selv, som ryttere. Mine hester gjør motstand av og til. Hvorfor? Kanskje jeg har

Alle her i salen kunne ridd denne hesten, sa Stian, og roste Bjartmar fra Nedre Sveen for sitt gode temperament

spurt om noe den ikke er utdannet for ennå, stilt urimelige krav, eller at den får for mange signaler på en gang? Eller er det fordi den har fysiske begrensinger, at den gjør motstand, fordi vi spør om noe hesten ikke er bygget for, eller ikke har psyke til...

Han ville ha oss til å tenke. Til å tenke positivt om hesten og lete i oss selv, ikke skylde på hesten.

Stian avsluttet med å referere til Müslers ridelære: – Det er tre hovedkriterier som er viktige det er å forstå hestens psyke, å studere hestens anatomi slik at vi vet hvilke kroppsdeler den har og hvordan vi kan påvirke dem for at gangarten skal bli bedre, og den tredje, som jeg synes folk er for slappe til å gjøre, er å gidde å opparbeide seg evnen til: å følge hestens bevegelser. For man skal ikke gi signal unødvendig når vi ikke har mening bak signalene våre. Så mitt hovedbudskap er: Få signaler, enkelt, ikke ri for hardt fram til hånden så bremsen og forholdningen blir ødelagt, og ta det steg for steg, la hesten få tid til å utvikle seg, så den ikke må samle seg mer enn den er utdannet for, avsluttet Stian Pedersen.

Applausen fulgte ham ut av arenaen.

CLINIC: Stian og Bjartmar demonstrerte for publikum hvordan få hesten til å bære seg selv.

Islandshestforum 33

Sport 2

Arctic Gaits 2018 3

1 GRATULERER: Anine Lundh, NIHF, overrekker gavekort og gratulasjoner til vinner av 4-gangsklassen, Agnes Helgadottir på Sigurd fra Jakobsgården.

Andreplassen gikk til

2 SHOW OFF: André Ziemann og Farsæll fra Midtlund viste seg staselig fram under femgangsklassen Arctic Gaits 2018.

3 GRATULERER: Vinneren Mona Tysland Lillehagen på Hlekkur fra Løvik får en god gratulasjonsklem av Bernt Severinsen, som ble nummer 2 på Darri fra Kleiva.

4 TILBAKE: Tigull fra Kleiva er tilbake på konkurransebanen etter en opptreningsperiode. Fra nå av er det Gabrielle som vil føre tøylene på den meritterte hingsten.

5 GOD NUMMER TO: Christina Lund og Salmur frá Ytra-Skördugili havnet på en andreplass i firgangsklassen med delt poengsum og dommeravgjørelse ved plassiffer.

Show off 1

Gangartskonkurransen var i år fordelt over to dager, med uttak lørdag og A-finale søndag. Det ble konkurrert i 4- og 5-gang. Erik Andersen var speaker, mens Tina Oppen, Johan Aamodt og Hilda Skovly utgjorde dommerteamet.

Gangartskonkurransen var i år fordelt over to dager, med uttak lørdag og A-finale søndag. Det ble konkurrert i 4- og 5-gang.

Uttaket Christina Lund og Salmur frá Ytra-Skördugili gikk til topps i 4-gangen, V2AEG, med 7,20 poeng, foran Agnes Helgadottir på Sigur fra Jakobsgården, 7,17, og Camilla Wangen Reyr frá Melabergi, 7,10.

I femgangsklassen var det også mange flotte hester å se. Mona Tysland Lillehagen og hennes Hlekkur fra Løvik leverte varene i F1AEG, og tok ledelsen med 7,03. Med poengsummen 6,70 Islandshestforum 34

Arctic Gaits 2018 4

KJEKKAS: Unghesten Sigur fra Jakobsgården blir i framtiden å se under rytter Agnes Helgadottir, og på lang sikt håper de å komme til VM.

5

Ung kjekkas Agnes Helgadottirs Sigur fra Jakobsgården har ikke tidligere deltatt i konkurranser. Likevel gikk han til topps under søndagens 4-gangskonkurranse:

på AEG fulgte Bernt Severinsen og Darri fra Kleiva, og på tredjeplass i uttaket kom Thomas Larsen og Hreggviður frá Auðsholtshjáleigu med 6,63.

A-finale Søndag var det klart for A-finale. Spenningen var på topp før siste delprøve i firgangsklassen.

Med lik poengsum lå Christina Lund/Salmur frá Ytra-Skördugili og Agnes Helgadottir/Sigur fra Jakobsgården i teten. Begge red til 7,83 i hurtigtølten, og dommerne måtte bestemme vinner ved plassiffer. Christina og Salmur måtte vike for Agnes og Sigur. Begge ekvipasjer hadde total poengsum på 7,38. Camilla Wangen/ Reyr frá Melabergi ble nummer tre i klassen (7,17).

I femgang tok Mona Tysland Lillehagen/ Hlekkur fra Løvik hjem seieren med 7,25 poeng foran Bernt Severinsen/Darri fra Kleiva (6,70) og André Ziemann/Farsæll fra Midtlund (6,67).

– Han er en veldig ung kjekk herre, bare 5,5 år gammel. Jeg er veldig fornøyd med opplevelsen. Han ble ikke redd, syntes bare det var veldig kult og løftet seg fint. Vi fikk litt gratis der. Han vokste av omgivelsene, ble så lett framme, og var veldig kjekk å sitte på. Det var overraskende hvordan han taklet situasjonen.

Han er veldig stabil i hodet. Jeg trodde det skulle gå bra, men det er likevel godt å få den bekreftelsen, sier Agnes.

Hun forteller at Sigur er en ung hest med stort talent.

– Jeg vil derfor ta det rolig med ham. Det er ikke sikkert vi kommer til mange stevner i sommer, kanskje bare et par.

Super tølter Sigur er firgjenger, og tølten er spesielt god, forteller Agnes.

– Tølten er den sterkeste gangarten hans. Og så er han så myk i hodet, så kjekk å jobbe med. En super hest. Vi eier ham sammen med Alf Bjørseth, og Sigur er etter Tigull fra Kleiva og Aradís fra Jakobsgårde en flott Jarls-datter, førstepremiert hoppe. Han likner litt på mor i utseendet, men tølten har han nok fra gode gener hos Tigull, smiler Agnes.

Etter en lang sommerferie hvor Sigur koste seg med noen hopper, startet Agnes med ham i november. Men æren for det gode grunnlaget, gir hun en islandsk jente som jobbet hos dem i fjor: – Hun var ei veldig lett, lita og tynn jente, som har gjort en veldig god jobb med ham. Sigur var også spinkel på den tiden, men har vokst en del nå.

På lang sikt, er drømmen å gå hele veien med Sigur, hele den lange veien fram til VM. Islandshestforum 35

Sport

Arctic Gaits 2018

ELDSTEMANN: 15-åringen Hlekkur fra Løvik er eldst i teamet, men innfrir til fulle. Mona Tysland Lillehagens investerering i god og riktig trening gir resultater.

Eldst og best i klassen Hlekkur fra Løvik er 15 år gammel, eldste kar i heatet. Likevel la han alle alle konkurrentene bak seg på resultatlisten i 5-gangsklassen.

– Vi har vært med på AEG fire ganger nå. Vi tok andreplass i fjor, så det var gøy å vinne nå, sier en glad rytter og eier, Mona Tysland Lillehagen.

Det er fortsatt tidlig på året, og en lang sesong står for døren.

– Nå er han i startgropa for formkurven sin, forteller Mona, og bedyrer at han aldri har vært skadet noen gang.

God trening er forklaringen. For tiden holder de hus i Sverige, et par timer sør for Gøteborg, med topp treningsforhold.

Banen og arenaen på AEG faller i god smak hos Mona. Hun har det samme underlaget hjemme, og Islandshestforum 36

hesten synes det er moro å være på banen.

– Han har veldig mye trykk, han går på og synes det er gøy, selv om han er godt voksen, ler hun.

Mona er naturlig nok veldig stolt av «gamlefar». Seieren skal feires med 6-7 timer hjem til Sverige. Vel hjemme skal han få fri og gå ute med kompisene.

Treningsopplegg For tiden trener Hlekkur annenhver dag i vannmølle og under rytter. Slik veksler det i fem av ukas sju dager.

En gang i uka løper han fritt sammen med andre hester.

– Da jager vi dem rundt i flokk.

Det tror jeg er det han liker best. De hopper og spretter og får løpt ut og strukket seg. Jeg tror det er viktig for gamle hester, viktig å holde på gleden. Vi varierer ellers med å trene ute og inne.

Når været inviterer til det, blir det en tur også.

15 år er ingen alder for en veltrent islandshest.

– Så lenge han synes det er gøy, fungerer, og holder seg frisk og sterk, ser jeg ingen grunn til at han ikke skal være med, avslutter Mona.

Langtur med egen hest Vær rask!

Påmelding innen 1. april gir kr. 500,- i rabatt!

8. - 12. august 2018

Dette er sommerens lille, store utfordring for deg som har hest selv, men som sjelden drar avsted på langtur i skog og fjell over flere dager. Vi inviterer deg med på 4-dagers tur! Kom med den hesten du har. Du rir med hestekyndige folk som sørger for at turen blir en fantastisk opplevelse for alle. Vi avslutter med en heidundrandes cowboyfest på Farmen Fløtterud.

Vi rir fra Veikåker gård ved Norefjell til Farmen Fløtterud i Numedal. Turen går på gode skogsbilveier og -stier i utrolig vakker natur. Vi skal ha leir på Grønseth Sæter, hvor vi kan bade i badestamp og ta badstu, vi rir over Rundskaugen og gjennom nydelige Trillemarka og camper ved Grytelva før turen går via Fløtterudsætra til Farmen Fløtterud, som ligger inntil elva Numedalslågen.

Guider på turen er: Hanne Høne Veikåker, Arvid Mæland og Inger-Marie Haaland.

Turen passer for alle som er noe hestevant, og er beregnet på at dere har med egen hest. Vi har noen hester som kan leies. Dette er en unik mulighet til å være med på en opplevelsesrik ridetur i godt selskap med koselige hes-tefolk. Vi bor i egne telt, men har med oss følgebil med stor tilhenger som transporterer alt, slik at det er mulig å unne seg litt luksus.

Pris pr deltager: kr. 4900,PÅMELDING: 976 55 899 eller mail: hannehone@gmail.com 91 61 31 41 eller mail: arvid@drommeturer.no 941 74 838 eller mail:inger-marie@farmen-fløtterud.no

Se mer på www.farmen.flotterud.no

FØLGENDE ER INKLUDERT: Rideturen med 3 guider 4 frokoster 4 luncher/matpakker 3 middager (ons, torsd, fred) owboyfest på lørdag med C middag og musikk Høy av bra kvalitet til hestene Transport tilbake til Veikåker ved Norefjell på søndag Oppsetting av gjerder til hester Følgebil hele turen med transport av ting Horsemanship-kurs ved Nina

Kultur

Tekst og foto: Mette Sattrup

- et vindu for islandshesten Det dundrer i trommer, lysene flerrer over den svarte nattehimmelen, høver tramper i taktfast galopp mot snødekt mark og i et forrykende tempo fylles scenen med vintervakre islandshester. Året er 1206, det er borgerkrig i Norge, og halve kongeriket jakter på kongens uekte sønn. Vi er på Mesnali, klare for spel.

Islandshestforum 38

Glimt fra spelet.

D

et blåser en vind i stjernen­ atten, vi har vandret fra markedsplassen ned til scenen i fakkeltog. Underveis så vi hester løpe gjennom et hav av ild med ryttere kledd i tidsriktig rustning. Vi setter oss på halmballer og er fulle av forventning og varme klær.

Vindu for islandshesten For andre året på rad går Birkebeinerspelet av stabelen her i fjellheimen ovenfor Lillehammer, hos Camilla Li og Kristoffer Hauger. Atter kan produsentene glede seg over publikums tilstrømming, og vi som kommer blir mange gode opplevelser rikere.

Birkebeinerspelet er den dramatiske fortellingen om flukten som endret Norges historie for all tid, og det er et fantastisk vindu for islandshesten. Her får den vist seg i sin fulle prakt. Vissheten om at den virkelige historien sannsynligvis utspilte seg nettopp her i dette området, gir opplevelsen en magisk dimensjon. Her er vi, her var de...

Mesna Islandshest Senter har vært med fra starten, da filmen om Birkebeinerne ble spilt inn vinteren 2015. I filmen, som hadde premiere i februar 2016, deltok 40 av islandshestene herfra.

– Vi har aldri tildigere hatt noe spel her.

Filmen hadde førpremiere på Sjusjøen, og i slutten av filminnspillingen fikk vi spørsmål om vi ville overta hyttene som ble brukt

i filmen. Hva skulle vi med dem? Men vi lot dem stå, forteller Camilla Li, som både driver Mesna Islandshest, er produsent, og ridende skuespiller i spelet.

Ian Brodie, forfatter og fotograf med lang erfaring fra filmindustrien og filmturisme, kom inn i bildet, og Innovasjon Norge kom på banen: - Vi har hestene, vi har hyttene, og vi har området det ble filmet i, og mange av skuespillerne i filmen ville fortsette. Da fant vi ut at hvis vi skal gjøre det, må vi henge det på filmen og gjøre det året etter premieren, ri på bølgen mens den er der.

Vi kontaktet filmselskapet, og fikk bruke manus fra filmen som base. Vi er heldige som har en spennende historie som man kan gjøre mye ut av, hvor det skjer mye underveis, men ender godt, sier Camilla. Årets spel fant sted helgen 16. - 19. februar, en helg med oppholdsvær, noe Camilla er glad for: – Forestillingene gikk veldig bra. Vi hadde uflaks på generalprøven, da sviktet lys og lyd, men siden har det gått knirkefritt, og vi har bare fått positive tilbakemeldinger.

stort sett har det gått bra, til tross for harde kamper med ekte sverd og knall og fall på scenen: - I år hadde vi ekstreme snømengder.

Det tok tid å få til rideveier. Influensa herjet i kulissene, og en brakk fingeren i en fight. Litt har det vært, men ingen skader forbundet med hest. Det er vi veldig glad for. Det er mye som skal klaffe, mye som kan gå galt.

Fortsetter Birkebeinerspelet er kommet for å bli, forteller Camilla: - Vi satser på å fortsette, bli større og få med hele regionen. Vi kan spille flere dager, få mer publikum. Vi har allerede hatt en del utlendinger her. Spelet slår an blant utlendinger, og vi tenker internasjonal turisme. Selv om spelet går på norsk, er det veldig visuelt. Vet vi at det kommer flere utlendinger, vil det være en intro som forteller historien på deres språk. Spelet gir mange sanseinntrykk, de klarer ikke å kjede seg et øyeblikk.

Gjennom ild Hestene imponerer: – De går gjennom ild og vann for oss, sier Camilla.

Hun er glad det gikk bra da de fredagen skulle ri forbi brennende halmballer med vinden og ilden mot seg. Og

Tom Thorvaldsen deltar som statist. I fjor var han rytter, i år er han vaktmann.

Islandshestforum 39

Kultur

FRA FULL FART TIL TOTAL RO: Islandshestene bryr seg ikke om publikum, lyssetting eller lyd - de er på jobb når de skal, og slapper av midt oppi det hele.

Søker mannlige ryttere

Stinn brakke

Også for hestene blir det mange sanseinntrykk. Ikke alle egner seg like godt, og riktig rytter på riktig hest er også et puslespill, forteller Camilla.

– Ser vi at det er noen hester som takler ild bedre enn andre, bruker vi de som er mest egnet.

Det er tøff ridning. Vi skulle gjerne hatt flere gode menn med. En baglerhær består jo hovedsakelig av skjeggete menn. Det har vært vanskelig å finne mannfolk som er gode nok til å ri.

Camilla har funnet de fleste ryttere i egne rekker, blant kjente, de som har vært med på rideturer som de kjenner rideferdighetene til.

– Også de som var med under filminnspillingen har vært med nå, men er det mannlige ryttere der ute som vil være med, må de bare ta kontakt. Det er en fordel at de er vant til islandshester. Mange av de som er vant til store hester har problemer med å følge bevegelsene til små hester med mye motor.

Foreløpig har ikke Camilla full oversikt over antall besøkende, men det har vært en økning fra i fjor: – Lørdag var det smekkfult, da var det over 1000 mennesker her. Da ble de sittende trangt, ler hun.

Forestillingen varer en drøy time. Etter siste scene fortsetter kvelden med liv og røre, åpen markedsplass og låvefest med skuespillere og publikum. For en del av pakken er at alle som er med i spelet mingler blant publikum.

Nesten halvparten av de totalt 50 skuespillerne er profesjonelle. I tillegg hjelper rundt 30 personer til med skilting, billettkontroll, markedsplassen, og så videre: – Spel er dugnadsarbeid, sier Camilla, og legger til at det ikke ville fungere uten dugnadshjelp.

Islandshestforum 40

Hestene går gjennom ild og vann for oss

Godt samhold Tom Thorvaldsen er med på spelet som statist. I år har han hatt rolle som vaktmann, og i fjor var han rytter. Tom deltok også på hesteryggen i filmen om birkebeinerne. Han har ikke noe imot å bli med videre. For selv om det å være med som statist tar mye tid, er samholdet mellom er fantastisk, forteller Tom: – Forut for spelet hadde vi møttes fem helger på rad, spelhelga ble den sjette. Det er mye som skal klaffe med hvor man er i en scene, lyssetting, mye logostikk. Det er spesielt med et vinterspel som spilles ute, og hove dsakelig til levende musikk. Det har vært mye jobb og slit, men når det er over, er det nesten litt trist.

Til daglig er Tom storhestrytter, men møtet med islandshestene har imponert ham: – Jeg har aldri sett så stor samhørighet i en hesteflokk. Det må være det som gjør at disse hestene fungerer så godt, samholdet i flokken.

Og det er kanskje nettopp det som er nøkkelen til suksess, for både to- og firbeinte flokkdyr.

Er det mannlige ryttere der ute som vil vĂŚre med, mĂĽ de bare ta kontakt

Islandshestforum 41

Avl

Tekst og foto: Mette Sattrup

Innholdsrik avlskonferanse Rundt 40 deltakerne var møtt fram til årets avlskonferanse på Quality Hotel, Gardermoen, lørdag 10. februar. Avlsutvalget fristet med fyldig meny, og innholdet sto til forventningene.

Leder NIHF, Even Hedland, ønsket velkommen.

Hans ønsker for samlingen var å etablere et felles utgangspunkt for arbeidsgrupper som kunne jobbe med ulike fokusområder for avlerne, se på hvordan vi kan forbedre og utvikle visningsarenaene våre, få flere hester til visning, utvikle kvalitetsmål og sikre inntjening og overskudd på driften.

Stine Nekstad Jensen, leder Avlsutvalget, beskrev sine ønsker for samlingen med et godt sosialt fellesskap, god dialog, ny kunnskap og at man sammen skulle løfte avlen i Norge.

som er gjennomført, og mente at det er viktig at reglene ikke blir endret for ofte.

FEIF - tanker om framtiden

Sertifisering av avlsdommere

Avlsleder i FEIF, Inge Kringeland, har lang erfaring med avlsarbeid: 20 år som medlem i avlsrådet på Starum, 8 år som avlsleder i NIHF, og nylig gjenvalgt etter to år som avlsleder i FEIF for en like lang periode fram i tid. Den erfarne avleren ga oss en innføring i FEIFs avlsarbeid og deres tanker for framtiden.

Kringeland fortalte at det har vært en fantastisk utvikling de siste 30 årene når det gjelder kvalitet på hestene. Dette kan blant annet forklares med fôring, bevisst avl, treningsmetoder og så videre.

Han påpekte betydningen av å ha langsiktig perspektiv når man arbeider med planer for avl, viktigheten av å analysere konsekvensene og effektene av de tidlige avlsplanene og tiltakene

FEIF ønsker utdanning og sertifisering av avlsdommere. Avlsdommere har i dag ingen utdanningsstige. En dommerlisens er minimumskrav.

– Det er viktig å se på system som opprettholder tilliten til avlsdommerne, sa Kringeland.

Islandshestforum 42

World Fengur Medlemskap i NIHF gir tilgang til WorldFengur.

World Fengur kjøper nå alt av filmer fra Landsmot tilbake til 1950, og tilbyr en tilleggstjeneste med videomateriale som viser Landsmot og sport langt tilbake i tid.

Tilleggstjenesten er avgiftsbelagt, og styret i NIHF skal ta stilling til hvorvidt dette skal tas inn i medlemsavgiften.

Ingen krav I dag har vi et internasjonalt regelverk for sport, men ikke for avl. På Island har man ingen krav til hesteavl, bortsett fra medisinske, informerte Kringeland. Mens den store «kokeboken» for avl, FIZO, avlsbedømminger, derimot gjelder over alt, i alle land, og vil i løpet av de nærmeste to årene bli gjenstand for en skikkelig revisjon.

Heimir Gunnarson, avlsleder i Sverige, presenterte et spennende foredrag om internasjonal avl.

Blant annet vil bedømming av rygg bli mer vektet, da den har stor betydning for ridbarhet. Det samme med hals i forhold til rideegenskaper. «Spirit» blir veldig viktig, med mer fokus på ridbarhet.

Fremme bedre avl – Hvor tidlig kan vi registrere egenskaper? spurte avlslederen, som maner til registrering av bedømmingsresultater for å se utvikingen innen avlen.

Utdanning av avlere er også noe han brenner for, likeledes kurs for avlsryttere, avlsledere og ringmastere. Han ønsker færre regler og mer veiledning/retningslinjer, og fokus på å fremme det man vil ha.

Det er i dag store ulikheter mellom Island, Sverige, Norge og Danmark innen avlsarbeidet. På Island og i Sverige har de en ansatt fra Holar i 100 % stilling. Norge har tidligere hatt avlsråd, nå har vi en avlskomité uten kompetansekrav. I Danmark er det årsmøtet som bestemmer avlen.

Spørsmål Publikum var engasjert, og lurte blant annet på om det vil bli endringer av karakterer på vilje, om for høy karakter på vilje betyr at hesten i hovedsak kun er ridbar for profesjonelle ryttere og om sakte tølt og sakte galopp skulle hatt høyere verdi. Det ble også etterspurt en minimum alvsplan som kunne gjelde for alle land.

Islandshestforum 43

Avl

Arvelige skjelettlidelser var et av temaene for professor Nils Ivar Dolvik, Norges Veterinærhøgskole, sitt foredrag på avlskonferansen.

Innspill fra gruppearbeidet om avlsplanen.

Islandshestforum 44

Er det arvelig?

Professor Nils Ivar Dolvik, Norges Veterinærhøgskole, presenterte genetiske utfordringer for avl i Norge, knyttet til arvbare lidelser og defekter.

Temaene han berørte var arvelige skjelettlidelser, årsaksforhold ved forfangenhet, patellaopphaking og silosjuke.

Osteochondrose, løse beinsplinter, har signifikant arvegrad. Vi vet ikke hvorfor det skjer, men vi vet at dette er arvelig.

I Nederland, hvor dette er det et stort problem, har de innført forbud mot avl på bestemte DNA-arveanlegg. Denne sykdommen finnes nesten ikke på ponnier.

Draktbruskforbeining har signifikant arvegrad, det samme gjelder høy ringfot, en betennelse i kronledd, og gir ikke avlsgodkjenning hos kaldblodstravere.

Spatt er en smertefull betennelse med kroniske forandringer og en signifikant arvegrad. Frekvensen i Norge har gått betydelig ned etter at man sluttet å avle på syke individer.

Carpitt, forknebetennelse, er den mest frekventerte sykdom blant kaldblodstravere, og har en signifikant arvegrad. Dersom forbeina er sabelbygget (calf-kneed) er det et bygningstrekk som disponerer for sjukdommen.

Pungbrokk er arvelig, og finnes hos alle raser.

Kryporkisme - skulte testikler, har en arvegrad på ca. 10 %, viser en svensk undersøkelse.

ASD - Anterior Segment Dysgenesis Det er en sammenheng mellom sølvfarge og øyelidelsen ASD (Anterior Segment Dysgenesis), som nedarves sammen med genet for sølvfarge. Ved dobbel dose av genet, homozygot, blir øyelidelsen merkbar.

Dette bør tas hensyn til ved avl.

Sommereksem er arvelig, og bør tas hensyn til ved avl. All erfaring tilsier at dette ikke går bra over tid. Det kan være så alvorlig at hesten ikke er ridbar, og til og med at individet må avlives.

Tall som ble presentert: • 3-4 års import fra Island: eksemprosent på ca. 50 %.

• Føll fra importerte drektige hopper: ca. 10 %.

• Er hesten født i Norge av norske hopper som selv har eksem, er arveligheten ca. 30 %.

• Nøkkelen er å finne genet, men foreløpig mangler verktøyet.

Narkolepsi er en sjelden, men alvorlig sykdom som forårsaker søvnforstyrrelser hos hest. Narkolepsi hos føll har muligens genetisk årsak, hos voksne hester kan det ha autoimmun årsak.

Forfangenhet er en hovsykdom som hovedsakelig forårsakes av hormonelle problemer som Metabolsk syndrom og Cushing. Nøkkelen til redning er riktig fôring og avlasting ved bruk av torvstrø i boksen.

Patellalåsing kan være arvelig. Hypotesen

Avlsplanen engasjerte, og innspillene var mange.

går ut på et det er en korrelasjon mellom steile bakben og patellalåsing. Kneet i bakfoten låser seg. Hesten drar det ene benet etter seg, og snubler.

Silosyke er ikke en arvelig sykdom, men skyldes et mykotoxin som finnes i rundballer.

Hingstekatalog Tina Oppen står i bresjen for utarbeidelsen av NIHFs hingstekatalog, og har som mål å få denne ferdig i april. Den vil kun være åpen for godkjente hingster. Det blir den enkelte eier som legger inn informasjon om sin hingst, bilder, resultater og beskrivelser. Idet man taster inn hestens registreringsnummer, vil informasjon fra WorldFengur lastes inn. Eieren bestemmer hvilke bilder som legges inn.

Budskapet er at vi trenger flere arenaer for å vise fram hva vi holder på med!

Hingstefestival Ideen om en hingstefestival i Norge, stammer fra Sverige. Bernt Severinsen fremmet ideen for avlskonferansen, og viste til hvilken suksess dette har i vårt naboland, hvilken markedsføringsverdi festivalen har. Årlig vises ca. 30 hingster og festivalen gjestes av 400-500 personer.

Hestene vises i april, og det er en oppkjøring til kåring.

– Hva er grunnen til at Norsk Hestesenter ikke er tatt mer i bruk? spurte Severinsen, og informerte om at han har booket

anlegget for hingstefestival 21. april i år.

Han skisserte et opplegg hvor utstillerne kommer fredag, mens publikum kommer til festivalen lørdag. Foruten hingstevisning, kom det opp forslag om auksjon, sprang og salgsvisning, foredrag, mm.

Argumenter for valg av Starum var lav anleggsleie, funksjonelt sted å være, viktig at arrangementet ikke prises ut.

Motforestillinger var kort varsel, mange stevner som skal kjøres i mars og april, og at det er lang reisevei for mange.

Severinsen etterlyser noen som har lyst til å påta seg ansvar for arrangementet!

Internasjonalt avlsarbeid Heimir Gunnarson, avlsleder i Sverige, holdt et spennende innlegg om internasjnalt avlsarbeid.

Gunnarsson startet med å presentere organsieringen av alvsarbeidet, og fortsatte med det offisielle avlsmålet. Han gikk videre inn på status innen avl i Norge, og viste til mye interessant statistikk. Les hele referatet fra hans foredrag på nihf.no.

Bernt Severinsen - om å lykkes med sin avl Avler og rytter Bernt Severinsen avsluttet avlskonferansen med noen ord om hvilke valg de har tatt gjennom årene for å bygge opp den avlen de har i dag. Blant annet formidlet han at du bør ha et 20 års tidsperspektiv med det du gjør, det å lage gode hester handler om feeling, at du må stå med din hest i gode og dårlige tider, samt at flaks er en del av potten for å lykkes. Det daglige arbeidet utgjør 90 % av forvaltningen av unge hester, mens den siste 10 prosenten er å sette gode ryttere til å videreutvikle potensialet i hesten.

– Sosiale medier er viktig, Christina Lund er et godt eksempel på dette.

Severinsen etterlyste honnør fra NIHF til de som lykkes med sin avl i Norge, og oppfordre blant annet til hederspremiering av hingst og hoppe for avkom.

–Stambokkontoret er millionbutikk for NIHF, sa han, og etterlyste mer av denne inntekten tilbakeført til avlerne.

Presentasjon og gjennomgang av avlsplanen Leder i avlsutvalget, Stine Nekstad Jensen, presenterte arbeidet som er gjort med den nye avlsplanen, og oppfordret til debatt og gruppearbeid for å få innspill fra deltakerne. Det var enighet om at planen må arbeides videre med, og gruppene la fram mange gode forslag til endringer.

Islandshestforum 45

Sport

Tekst: Øydis Uthberg Foto: Privat TØLTET: Marie Louise Nyseth med Leiknir fra Tresfjord. De var med på gruppen som red dressur. Marie viste også tølt.

Grunnridning - for alle Søndag 4. februar 2018 arrangerte Stav Kjøre- og Rideklubb og Fengur Islandshestforening «Temadag om Grunnridning av hest – uavhengig av rase».

Dette skjedde på Stavsplassen på Tretten i Gudbrandsdalen.

Grunnen til at vi koblet på setningen ”uavhengig av rase”, var fordi vi ønsket å få med folk fra forskjellige hestemiljøer. Ofte opplever vi at folk blir satt i bås i forhold til hvilken type hest de rir – og dette ville vi gjøre noe med.

Grunnridning er jo så viktig på for alle hesteraser og for alle grener. Og jeg tror også vi lykkes med å samle forskjellige typer folk, for her var det representanter både fra Islandshest, dressur, sprang, feltritt, kjøring og hobbyryttere som for det meste bruker hesten på tur.

Stor oppslutning Det startet med 3,5 timer med teori, før det ble ca. 2,5 timer i hallen, der vi hadde fire demoekvipasjer som skulle vise i praksis det jeg hadde snakket om under teorien.

Og det var helt tydelig at dette var noe folk ville være med på, for ca. 50 deltakere meldte seg på.

Islandshestforum 46

LUNSJ: Stav Kjøre- og Rideklubb solgte varm mat - og det ble tid til hesteprat deltagerne imellom.

Grunnutdannelsen Under den teoretiske delen gikk vi igjennom kriterier for at hesten skal ha forutsetninger for å jobbe riktig og utvikle seg. Her er det for eksempel riktig – og tilpasset foring, vedlikeholdt og tilpasset utstyr, utegang og gode stallforhold, jevnlig og variert trening, at hesten er frisk i kroppen og at den har en kunnskapssugen eier. Vi snakket om hva grunnutdannelsen til hesten bør bestå av også tok vi for oss trinn for trinn på utdannelsesskalaen:

Takt/rytme Løsgjorthet Kontakt Schwung Rettstilling Samling Tiden gikk fort – men vi kom også så smått inn på hvordan hesten lærer, det store temaet som heter sits og hjelpere, der rytterne fikk enkle tips om hvordan de kan bli mer bevisste, rundt hvordan de påvirker hestens balanse, bevegelser og muligheten til å arbeide, med sin egen kropp. Her ble det også noen praktiske øvelser.

Etter teorien gikk vi i hallen – der fire ryttere skulle vise det teorietiske i praksis.

Første time gikk på å vise oppvarming og hvordan man kan bruke dressurøvelser og forskjellige rideveier til å skape takt, løsgjorthet, samling osv.

Her var det Marie Louise Nyseth med Leiknir fra Tresfjord (8 år)og Camilla Power på Engas William som red. Ved å ha en islandshest og en varmblods ridehest på samme time, fikk deltakerne også se at vi jobber med de samme tingene uansett hva slags rase vi har med å gjøre. Marie viste også tølt - og hvordan takten i tølten blir bedre når man fokuserer på punktene i utdannelsesskalaen.

DRESSUR: Camilla Power med Engas William, norsk varmblods dressurhest, viste dressurøvelser sammen med Marie Louise.

William er en 7 år gammel Norsk varmblods, som fort kan bli litt ukonsentrert. Og med 50 mennesker på tribunen, ble han fort litt usikker og redd for å komme for nærme publikum. Men ved at rytter forholdt seg rolig og bare jobbet han fram og inn mellom hjelperen, så gikk han rett forbi publikum etter kort tid.

På gruppe nummer 2 red Katrine Hoff på Gjafar fra Løland (8 år) og Kajsa Kirkhus på haflingeren Armani af Mosegaarden. Disse skulle vise hvordan man kan bruke bomarbeid i trening av alle typer hester. Bomarbeid er med på å styrke hestens muskulatur, skaper bedre kroppsbevissthet og koordinasjon hos hesten. Rytteren får også jobbet mye med sin sits og balanse. Man ser også at hestene synes at bomarbeid er veldig gøy, og blir mer motiverte i arbeidet sitt.

Her ble det vist forkjellige måter man kan legge opp bommer på, for å jobbe hestene både i skritt, trav og galopp. Avstanden mellom bommene kan varieres noe utifra hva man ønsker å oppnå. Hestene bruker mer av kraften i bakbeina til å ”løfte ”seg over bommene i traven, og man får mer hvil i steget. Dette skjer også i galoppen, der man får mer løft i hvert galoppsteg når de har bommene de må over.

I starten er det ofte mye kluss, der hestene tråkker på bommene, går over i trav selv om de egentlig skal galoppere osv. Men når de har gjort det noen ganger, samler de seg mer opp, korter seg inn og passer bedre påbeina sine. De utvikler bedre balanse og styrke.

Islandshestforum 47

Sport

BOMARBEID: Kajsa Kirkus med Armani af Mosegaarden, en haflinger som hun selv har ridd opp, og som hun nå konkurrerer sprangridning med. Disse viste også grunnridningsarbeid med bommer.

Øydis Uthberg er utdannet trener 1 både i ridning og kjøring fra Norges Rytterforbund, har en bachelorgrad i pedagogikk/psykologi. Hun jobber fulltid som trener innen både dressur, sprang, feltritt og kjøring.

De siste årene har hun fått flere og flere islandshesteryttere som kommer til henne for å jobbe med grunnarbeidet/dressuren.

– Og det var i den sammenheng vi fikk ideen om å lage en slik temadag.

Vi så også at dette var blitt gjort i Sverige, og tenkte at det kunne vært veldig morsomt å gjøre det i Norge også, i Gudbrandsdalen.

Islandshestforum 48

BALANSEN: Katrine Hoff med Gjafar red på timen med bomarbeid, og viste hvordan bruk av bommer bedrer styrken og balansen

Jeg, som trener og rytter, er opptatt av at vi skal gjøre ting enkelt for både hester og mennesker. Vi må systematisere og gjøre ting gjennkjennbart. Alt for mange er for lite bevisste på hvilke signaler de gir til hesten, og når hesten misforstår – så blir de sinte og lar dette gå utover hesten.

Et eksempel på dette kan være at man gjør en halvparade, eller bare retter seg litt opp i overkroppen, uten at man har de fremaddrivende hjelperne aktive. En hest vil jo da bremse mye eller stoppe opp. Alt for ofte ser man ryttere som smeller to bein i sidene på hesten eller bruker pisken for å få den fram igjen. Og det er så synd å se. Hesten har jo bare gjort det den har fått beskjed om – men kanskje ikke det rytteren TRODDE at han/hun ga beskjed om. Det er så viktig å jobbe med kommunikasjon mellom hest og rytter, tenk på hvor vanskelig oppgave hesten hele tiden har! Den skjønner jo ikke hva vi med ord sier, men går hele tiden og gjetter hva vi vil den skal gjøre. Og hvis den gjetter feil, må vi ikke bli sinte på dem. Da blir de fort så redde for å gjette feil at de går med konstante spenninger.

Jeg har tenkt mye på hvor synd jeg synes det var at mine tidligere trenere aldri

introduserte meg for utdannelsesskalaen.

Hadde de gjort det, tror jeg at jeg tidligere ville blitt mye mer systematisk i ridningen min, og mye mer tilstede og fokusert på hva hesten bør kunne underveis i utdannelsen sin.

Når man ikke vet hva man er ute etter, blir treningen fort veldig tilfeldig – og man kommer fort inn i frustrerende situasjoner. Og som et gammelt ordtak sier, der kunnskapen slutter, starter volden… Så jeg ønsker å hjelpe mine ryttere til å ”rydde opp” i hodene og hjelperne sine, slik at de kan gjøre det enkelt for og motiverende for hesten å arbeide sammen med oss.

I starten, når jeg fikk islandshestekvipasjer i trening, og de ville trene tølt, så sa jeg alltid at ”da har dere kommet feil, det kan jeg ikke hjelpe dere med” – men etter et godt samarbeid med Mona Tysland Lillehagen, fikk jeg øynene opp for at tølten også blir veldig mye bedre når hesten er på plass mellom hjelperne, er rette i kroppen osv. Så nå jobber vi faktisk ganske mye med tølt på ridetimene også. Så alt henger sammen, og hester, er hester. Så fokus på grunnarbeid er utrolig viktig, uansett hva slags hest du har og hvilke gren du skal ri.

RSK IS NO

RENING FO

NDSHEST LA

-

NIHF -

Årsmøte Norsk Islandshestforening 2018

Program

LØRDAG 10.MARS 2018 12.00 – Lunsj 13.30 – Registrering 14.00 – Årsmøte starter 14.15 – Leders tale 14.30 – Årsmøte fortsetter 16.45 – Årsmøte avsluttes 17.00 – F oredrag med Cecile Marie Mejdell Fryser hesten? Om hvordan hester regulerer kroppsvarmen, og hva kan vi gjøre for å hjelpe dem.

18.05 – Ungdomsrådsmøte 20.00 – Middag

SØNDAG 11.MARS 2018 10.00 – Spørretimen med styret og utvalg 11.00 – Foredrag med Nancy Hertz fra Frivillig.no Hvordan få flere frivillige i klubben, til arrangementer, stevner osv.

12.00 – Foredrag 13.00 – Lunsj 14.00 – Takk for oppmøtet og vel hjem

FOREDRAGSHOLDERE Cecilie Marie Mejdell Cecilie er utdannet veterinær og har vært ansatt ved Veterinærinstituttet siden 2006 som seniorforsker. Fagansvarlig dyrevelferd, hest, husdyr, vilt og velferd. Hun arbeider i all hovedsak med dyrevelferd for de ulike husdyrartene. Hun er medlem av lokalklubben Gandur.

Tema for foredrag: Fryser hesten? Om hvordan hester regulerer kroppsvarmen, og hva kan vi gjøre for å hjelpe dem.

Nancy Hertz Nancy er organisasjonsrådgiver i Frivillig.no. Hun har hovedansvaret for kontakten med organisasjonene tilknyttet Frivillig.no. Frivillig.no er en digital oppslagstavle for frivillige oppdrag som gjør det enklere for frivillige organisasjoner å finne folk og enklere for folk å finne frivillige oppdrag. Frivillig.no er gratis.

Tema for foredrag: Hvordan få flere frivillige i klubben, til arrangementer, stevner osv.

TIL FJELLS MED FOLK OG FE Til høsten, nærmere bestemt 1.-2. september, tar vi med oss hestene og reiser til fjells. Fra nord, sør, øst og vest møtes vi til ett uforglemmelig treff i naturskjønne omgivelser i Folldal. Vi ønsker alle våre medlemmer hjertelig velkommen til Norges tak der vi sammen skal skape minner for livet.

Islandshestforum 50

TANKEN BAK: Norsk islandshestforening vil samle islandshestfolk til et storslagent hestetreff der sosialt samvær, aktiviteter med islandshester vil være i fokus. Målet er å lage et arrangement der alle føler seg hjemme, både unge og gamle, erfarne ryttere og nybegynnere.

VERTSKAPET: Som samarbeidspartnere er vi så heldige å ha fått med oss Kvistli islandshester, Hjerkinn fjellstue og fjellridning og lokallaget Hlynur.

AKTIVITETER: Vi ser for oss et bredt spekter av aktiviteter.

Det vil bli arrangert rideturer av ulik lengde og vanskelighetsgrad, ulike kurs, clinics og workshops. Vi vil også legge opp til konkurranser som er tuftet på lek og moro, flaggritt, øl-tølt, galoppløp, etc.

OVERNATTING: Det vil bli et stort camp-område der det er mulig å sette opp telt, vogner, hengere og ulike campfasiliteter. Det vil bli muligheter for å sette opp innhegninger til hestene.

HVOR KAN DU FINNE MER INFORMASJON? Vi er godt i gang med planleggingen og håper at så mange som mulig har lyst til å være med.

Mer informasjon og ytterlige detaljer vil komme etter hvert. Følg med på vår hjemmeside www.nihf.no og Norsk islandshestforening sin facebookside.

Sett av dagene 1.-2. september 2018, da møtes vi på fjellet og lager tidenes islandshestfest. Fyll opp «minnekontoen» før høst– og vintermørket setter inn for fullt.

Islandshestforum 51

Sport

KALAMÓT Velkommen til KALAMÓT på Kala Travbane i Sarpsborg 14 - 15. april 2018 Stevnestart: Lørdag 14. april kl. 10.00. Stevnet er åpent for alle registrerte islandshester 5 år eller eldre og ryttere som er medlem av FEIF/NRYF. • Ekvipasjene rir på godkjent 300 meter ovalbane for gæðingakeppni.

• Flotte premier i alle klassene.

• Fortløpende resultatservice.

• Stevnet blir en del av en nasjonal Gæðingakeppni – cup i NIHF. Det er uttakningsresultatene i gæðingakeppni som vil bli gjeldende.

Klasser:

• A-flokk (alle) • B-flokk (22+) • Ungrytterflokk (18-21år) • Ungdomsflokk (14-17år) • Barneflokk (10-13år) • Speedpass P2 (alle)

Priser:

• Påmelding kr. 800,-, og kr. 100,- pr. disiplin.

• Oppstalling kr. 350,- pr døgn inkl flis og høy.

• Ekstra flis kan kjøpes kr. 100,- pr. enhet.

• Sporti administrasjonsgebyr kommer i tillegg, kr 15,-.

• Oppstalling – Kala Travpark har ca 80 spiltbokser. Vi jobber med å oppgradere en del av dem til ordinære hestebokser med dører, slik at det blir mulig å oppstalle hingster.

• Ikke rengjort boks etterfaktureres med kr 500,Det settes tak på 80 deltakere. Vi tar forbehold om minst 5 påmeldte/startende for å arrangere egen klasse. Gyldig Islandshestforum 52

vaksinasjonsattest og veterinærattest/egenerklæring ikke eldre enn 8 dager/egenerklæring må vises i hestemottak før hesten tas av transporten.

Innsjekking: Fra fredag 13. april fra kl.17.00-20.00 og lørdag fra kl. 08.00-09.00.

Påmelding og betaling Sporti.dk Påmeldingsfrist 03.04.2018

Kontaktpersoner:

• Stevneleder: Sigrun Gulin Kjellsen, 48 05 70 29.

E-post: sgk81@yahoo.com • Plassansvarlig: Elisabeth Løken, 95 90 40 54.

Overnatting:

• Quality Hotel Sarpsborg, 69 10 15 00, q.sarpsborg@ choice.no • Scandic Sarpsborg, 69 12 42 00, sarpsborg@ scandichotels.com • Hotel 1016 Olav Digre, 69 15 20 55, post@hotell1016.no • Sarpsborg Apartments/Utne Camping, 69 14 71 26, post@utnecamping.no

Sted:

Adresse: Kala travbane, Kalaveien 51, Borgenhaugen, Sarpsborg, Norge.

Praktisk info: Tidsskjema, startlister og annen info vil legges ut på Baldur sin facebook-side.

Barn, Unge og Bredde

Lokallagskonkurranse 2018 Utvalget for barn, ungdom og bredde ønsker å videreføre turkonkurransen til 2018.

Kriterier for å være med i konkurransen: urene må inviteres til, og meldes på, i Sporti.no T – deltakeravgift bestemmes av lokallaget selv.

D eltakerne som teller med på turene må være medlemmer i et lokallag tilknyttet NIHF. Andre kan selvfølgelig inviteres med, men disse teller ikke i konkurransen. Det er arrangørklubben som får registrert antall deltakere.

F lere lokallag kan gjerne gå sammen om å arrangere tur.

Da registreres deltagerne på sine respektive klubber.

Konkurransen er gjeldende fra 1.mars– 31. september 2018.

Lengden på turene bestemmer dere selv, tur er tur, enten den er på en time eller en uke Turen dokumenteres med bilde av alle deltakerne, med navn, som legges ut på BUB sin FB-side, og sendes på epost til bub@nihf.no. Vi oppfordrer også til å legge ut bilde på instagram.

Alle turene klubben arrangerer frem mot fristen 15.oktober, etter overnevnte kriterier, teller med.

Den klubben som prosentvis (i forhold til antall medlemmer) har hatt med flest på tur, vinner. Premiering på lokallagsmøtet i november 2018.Premien er en bålpanne til klubben! Det vil også bli trukket ut en tilfeldig deltaker (av de som er påmeldt i sporti) på en av turene som får en overraskelsespremie.

Islandshestforum 53

Sport

Nils-Christian vant 4-gang i WorldToelt 2018 Nils-Christian Larsen og Kristall fra Jadri lå på en femteplass etter uttaket i V1, men klatret helt til topps og vant firgangen under årets WorldToelt i Danmark lørdag 24. februar med 7,13 poeng. Han tok også en fjerdeplass i T1 med Garpur fra Højgaarden. Nils-Christian rir for Norge, men er bosatt i Danmark.

Det norske yngrytterlaget kom på en tredjeplass av i alt fem lag i Youth Match.

Det påmeldte laget var: • T2: Matine Fjeld/Grandi fra Laugardal • V1: Magnus Grimsrud/Marius fra Husavik • F1: Andrea Vestavik Thunem/Baugur fra Tunguhalsi II • T1: Ida Nilsen Kathrin Nielsen/Ymir fra Selfossi

Vi gratulerer!

Nils-Christian og Kristall fra Jadri vant V1 (foto: Stine Nekstad Jensen)

Nye priser fra Stambokkontoret fra og med 2018 Registrering føll ink hestepass og chip (ikke DNA) Før 1 oktober pass blir produsert) Etter 1 okober pass blir produsert) Ukåret far DNA Analyse Duplikatpass Eierskifte Registrering av Islandshest inn til Norge Innstempling av pass når det skjer ved oppmøte Pass for gamle registrete hester Microchip Hingstelisens livsvarig Hingstelisens ett årig Innberetning bedekning, pr. hoppe Søknad om bruk av ukåra hingst Nytt eierbevis Dette er inklusive kortgebyrer.

Islandshestforum 54

915.- nkr (DNA faktureres når 1525.- nkr (DNA faktureres når 1500- nkr 610.- nkr 1020.- nkr 410.- nkr 720.- nkr, (inklusive eierskifte) 150.- nkr, (når eierskifte er ok) 720.- nkr 155.- nkr 2550.- nkr 1525.- nkr 105.- nkr 500- nkr 150 nkr

RSK IS NO

RENING FO

NDSHEST LA

-

NIHF -

Velkommen til Hrimnirstevne Hedda Bjørnstad Larsen med Tangó frá Hjallanesi II

Thomas Larsen med Zorró frá Grímsstöðum

Elise Lundhaug med Kvaran fra Slippen

Martine Åsvall Fjeld med Grandi fra Laugardal (

Ayla Steinsgard med Baron fra Øverbø

Årets Hrimnirstevne har World Ranking-status og er del av ISICUP. Topp forhold med internasjonale dommere!

31. mai – 3. juni 2018 arrangeres et av årets mest spennende konkurranser på Drammen Travbane!

Stevnet har gjennom mange år opparbeidet seg til å bli et av de gjeveste å delta på, og mange av de aller beste ekvipasjene stiller til start. Hrimnir har tradisjonelt mange gode ryttere i egne rekker, og klubben har sterke kort i alle alderklasser.

Påmelding og betaling via Sporti.no.

Følg oss på sosiale medier!

Nytt fra utvalgene

Barn, Unge og Bredde

BUB L iv Fredskild bub@nihf.no

Årets første happening for oss som arbeider med ungdom er allereie overstått. 12. – 14. januar var eg i Tyskland på FEIF sitt Youth Leader Event. Bakgrunnen for ei slik samling er å samle unge leiarar, på lokalt eller nasjonalt nivå, mellom 18 og 26 år frå FEIF sine medlemsland, slik at dei kan verte kjende og inspirerte til å halde fram med ungdomsarbeid. Dette var ei kjekk samling, du kan lese meir om denne ein annan stad i Forum.

Elles så arbeider BUB vidare med dei sakene eg presenterte i førre Forum. I dette Forum finn du mellom anna invitasjon til lokallagskonkurransen 2018, og du finn ein presentasjon av dei foreløpige planane våre til samlinga på Hjerkinn i starten av september. Jentene som skal til FEIF cup har skrive ein kort presentasjon av seg sjølve, slik at alle medlemmer i NIHF kan verte litt kjende med dei. Jentene arbeider med å skaffe sponsorar, dei ynskjer seg spons både i form av pengar og «teameffekter.» Ynskjer DU å bidra, då er det berre å ta kontakt.

FEIF Youth Leader Event, januar 2018.

Avslsutvalget

AVL S tine Nekstad Jensen avl@nihf.no

Islandshestforum 56

Avlskonferansen 10. februar ble arrangert med litt over 40 deltakere, og tilbakemeldinger på foredragsholderne var gode.

Et foreløpig forslag til avlsplan ble lagt frem og utvalget ønsket å få innspillfra avlere. Det ble lagt opp til gruppearbeid for å skape bedre rom for debatt med utgangspunkt i forslaget.

Det kom frem mange konstruktive innspill som avlsutvalget noterte ned for å ta med videre i jobben rundt utarbeidelse av ny avlsplan. I hovedsak må avlsplan revideres grundig og settes opp på en mer brukervennlig måte og gjennomgå en språkvask. Avlsmål må defineres grundigere og tiltak for å nå målene må komme frem.

Unghingster brukt i avl må settes en Blup grense på, forslag på 110/120. Avgift på hopper uten bedømmelse og gradert hingstelisens var innspill som kom frem. Det ble fremmet et ønske om at NIHF må bruke økonomiske midler til å innhente fagkompetanse.

Dette var noen av innspillene som kom fram, og avlsutvalget takker for engasjementet fra deltakere på konferansen.

Avlsutvalget har i etterkant besluttet at jobben videre med

avlsplanen skal foregå ved å nedsette en arbeidsgruppe.

Arbeidsgruppen skal bestående av noen avlere, utvalget og innhentet ekstern fagkunnskap for å skape en ny grundig avlsplan. Inntil ny avlsplan er vedtatt, er det avlsplan fra 2014 som gjelder.

Du kan lese mer om avlskonferansen annet sted her i bladet.

Avlsutstillingene i Norge 2018 begynner å komme på plass. Påmelding vil bli å finne på sporti.no. Påmedlingsfrist blir 14 dager før utstillingen. Etteranmelding vil det koste kr 500 kr ekstra.

Avlsutstillingene i 2018: Forsand: Onsdag 9. - torsdag 10. mai Mysen: Fredag 8. - søndag 10. juni Tresfjord: Torsdag 28. - lørdag 30. juni

Informasjon om dommere på utstillingene er å finne på WorldFengur. Avlsutvalget ønsker alle avlere et godt og spennende nytt islandshestår!

Nytt fra utvalgene

Dommer/utdanning Da er vi godt i gang med et nytt år, og kurs og stevner er spikret fremover. Ingenting er vel bedre enn kurs og masse ny lærdom! Det er i tillegg planlagt B-instruktørkurs i uke 41 i oktober.

Fire av gædingadommerne har vært i Sverige på seminar, mens to av dommerne tar seminaret på Island. Det er også kjekt å se at det virkelig satses på gædingastevner rundt om!

Ellers går det planlagte sportsdommerseminaret av stabelen 7. - 8. april, der Thorgeir Gudlaugsson kommer som foreleser.

Han vil snakke om både det mentale rundt dømming, og guidelines generelt. Det blir i hvert fall et spennende seminar, med mye praktisk dømming på søndagen.

På FEIF instruktørseminaret på Hólar i mars, reiser vår utdanningsansvarlige Erik Andersen, noe som blir veldig bra.

Det er viktig å være representert, og ta med ny lærdom hjem!

Pinsestevnet står også i anmars, og jeg håper selvsagt at flest mulig dommere tar dugnadsinnsatsen sin der i år også.

Vi trenger dere alle sammen!

DU E lisabeth Sylte du@nihf.no

Nytt fra landslagsleder I disse dager har det nylig vært gjennomført en elitelagssamling. Samlingen fant sted på Lefdals Rideskole i Vestfold, fredagen i forkant av AEG. For første gang på mange år ble samlingen gjennomført med egen hest, en modell vi håper å bygge videre på. Målet med samlingen var å trene sammen som lag og utveksle erfaringer. Laget sitter på mye kompetanse, og vi kan med fordel bli flinkere til å benytte oss av den. Sesongens elitelag består av 13 dyktige ryttere, som er plukket ut basert på fjorårets resultater. Mange av de aktuelle rytterne skulle videre for å delta på AEG, mens andre tok turen til Sandefjord kun for å delta på samlingen. Tilbakemeldingene har vært gode, og vi håper dette kan være en god start på noe svært positivt. Det er bred enighet innad i laget om at samlinger bør brukes til noe hestefagelig. Elitelaget ønsker å møtes og arrangere felles treninger i forbindelse med stevner gjennom

sesongen, ikke minst for å styrke lagfølelsen. Det begynner også å nærme seg samling for rekruttlaget. Rekruttlaget består i år av 11 dyktige juniorer og ungryttere. Samlingen deres er lagt til dommerseminaret på Gardermoen i april. Rekruttlaget vil der delta under den teoretiske delen på lørdag, og ri programmer under den praktiske delen på søndag. Vi håper samlingen vil gi en god blanding av faglig innputt og ridning med nyttige tilbakemeldinger foran sesongen. I tillegg skal selvfølgelig samlingen være sosialt samlende for laget.

Nå braker det snart løs med uttaksstevner i både gædinga og sport, med blant annet NM i gædinga i slutten av april. Med potensielt 41 ekvipasjer som reiser til Sverige i august er det mye som skal på plass. I år er dessuten både sport og gædinga samlet under en lagledelse. Jeg gleder meg til sesongstart!

SPORT T ina Oppen Landslagsleder

Informasjon rundt uttak til Nordisk Mesterskap i Gædingakeppni 2018 Det vil bli tatt ut inntil fire hester (maks 16 hester totalt) i henholdsvis A-flokk • B-flokk • Ungrytterflokk (18-21 år) • Ungdomsflokk (14-17 år).

Antall hester som tas ut for å representere Norge vil være avhengig av kvalitet og medaljesjanser.

Laget vil bli offentliggjort samtidig som sportslaget under NM i Grimstad i juli.

Ryttere som ønsker at deres hester skal komme i betraktning oppfordres til å starte NM i gædingakeppni på Biri 27. til 29. april, da resultater fra dette stevnet veier tyngst.

Hestene må kunne vise til resultater fra sesongen 2018, på godkjent 300 meters ovalbane, for å komme i betraktning. I Norge arrangeres NM på Biri, samt KALAMÓT på Kala Travbane i Sarpsborg, på godkjent 300 meters ovalbane.

Resultater fra andre relevante stevner/baner (internasjonalt) enn må sendes inn til sportsutvalget og landslagsleder (Tina Oppen) dersom man ønsker å bli vurdert for laget.

Med vennlig hilsen sportsutvalget

Islandshestforum 57

Kontaktpersoner lokallag

Arvakur:

Hekla:

Line Plate Hovdekleiv Skåtanlia15, 3282 Kvelde line.plate.hovdekleiv@larvik.kommune.no Mobil: 982 31 102

Hlynur:

Baldur:

Marita Nordstrand Mobil 90258711 marita.nord@hotmail.com

Fakur:

Tone Nordfonn Skiensgata 20, 3912 Porsgrunn Tlf: 938 89 362 leder,fakur@nihf.no

Faxi:

Tone Kolnes Nesheimsvegen 24 5563 FØRRESFJORDEN Tlf: 900 97 596 t.kolnes@online.no

Fengur:

Gunn Heidi Nilsson henilss@online.no Tlf : 958 38 331

Gandur:

Anine Lundh v/Anine Lundh Grimstadgata 30 H 0464 OSLO Tlf: 924 31 558 aninelundh8@gmail.com

Geysir:

Ingunn Håverstad Tronrudveien 39, 3550 Gol Tlf: 472 89 128 ih1972@online.no

Freyfaxi

Eirika Veel Mobil 94422428 eirikajuveel@gmail.com

Gladur:

Anne Rita Berg Hølleveien 64B, 4660 Søgne Tlf: 464 453 89 leder@gladur.org

Gloi:

Heidi Vik Småland Skjei Søndre 7519 Elvarli heidi_smaaland@hotmail.com

Gustur:

Marit Adelsten Jensen Flatås 5282 Lonevåg tlf: 959 14 742 post@gustur.no www.gustur.123hjemmeside.no

Islandshestforum 58

Sissel Brun Loge Tlf: 91869170 madiswill@outlook.com Linda Merkesdal TLF: 93697771, e-post er hlynur1985@hotmail.com

Hrani:

Mari Soot Kristiansen Reddalsveien 318 4886 Grimstad Tlf: 957 81 923 leder,hrani@nihf.no

Hrappur:

Leiknir:

Nina Berglund Ringerud Bevervegen 17, 2847 Kolbu Tlf: 913 45 856 ninaostbye@gmail.com

Røkkvi:

Kristina Madsen Bråtaberga 94, 3614 Kongsberg Tlf: 941 54 647 kristinamadsen@live.no

Sleipnir:

Vibeke Johansen Mobil 92058811 kasserer.sleipnir@nihf.no

Gry Gullbekkhei Skogmo, 8900 Brønnøysund Tlf: 95009436 mail: grygullbekkhei@yahoo.no

Sunna

Hrimfaxi:

Toppur:

Hrimnir:

Vestnes:

Hugljufur:

Vestri:

Trine Bergum Røysland, 4990 Søndeled Tlf: 41 57 19 58 kitti-r@online.no Bente Fjeld, Bonnaveien 24, 1350 Lommedalen Tlf: 41318881. mail adr bentefjeld10@gmail.com Kristine Berthelsen 3870 Fyresdal Tlf: 410 21 563 krberth14@gmail.com

Hørdur:

Anne Follaug Håvundveien 267, 3746 Skien Tlf: 95 93 84 44 to-fol@online.no

Ingolfur:

Marianne Kønig 6982 Holmedal Tlf: 986 11 148 mar-koen@online.no

Isafold:

Astrid Faret Tronesveien 49 4307 Sandnes Mobil 46817171 astridfaret@gmail.com

Jøkull:

Hilde Kristin Valland Sogndal, 6856 Sogndal hildekvalland@online.no

Monika Kaald.

Geitavegen 173, 7300 Orkange sunnaislandshestforening@gmail.com Anja Drews Moen, 8100 Misvær Tlf: 46 46 03 17 anja_drews@hotmail.com Elisabeth Sylte 6391 Tresfjord Tlf. 91387062 esylte@hotmail.com Torunn Maria Hjelvik Melsvegen 102 6156 Ørsta Tlf: 91644586 torunnhjelvik55@hotmail.com

Vidir:

Ingvild Pharm Bull Kvekeveien 2, 9516 Alta Tlf: 40216484 tingeling_bull@hotmail.com

Vikingur: Lene Wilhelmsen Blomliveien 17 9100 Kvaløysletta Tlf. 92 60 53 92 lenewilhelm@hotmail.com

Villingur:

Amanda Stangeland Kleppavegen 310 4110 Forsand Tlf: 90694211 amanda.hansen.stangeland@gmail.com post@villingur.com www.villingur.com/

Organisasjonssekretær

Elisabeth Sylte tlf. 913 87 062 du@nihf.no

Anine Lundh Grimstadgata 30 H 0464 OSLO 480 58 008 post@nihf.no

Utvalg barn/ ungdom/bredde

Stambokfører

Medlem Anne Follaug Julie Holtesmo

Nils Ole Gilde Norsk Islandshestforening, Stambokkontoret Postboks 34 3831 Ulefoss 359 45 000 stambok@nihf.no

Leder Liv Fredskild bub@nihf.no

Sportsutvalget Leder: Stig Arne Mellerud sport@nihf.no

Elisabeth Saga tlf. 901 50 835

Utvalgsmedlem Ingvlid L. Brastad Mathilde Eide Hjort

Utvalg avl

Kontrollkomite

Leder Stine Nekstad Jensen 970 79 898 avl@nihf.no

Ingrid Haugen Morten Møller

Revisorer AS.revisjon

Medlem: Morten Sæterhaug Thomas Larsen

Valgkomite Margrethe Esaiassen Terje Hagelund

RSK IS NO

NIHF -

Medlemsblad for Norsk Islandshestforening

Nr. 1 - 2018 - Årgang 35

forum

Even Hedland tlf. 908 56 758 leder@nihf.no

Utvalg dommer og utdanning

-

Liv lever drømmen VISNING

AV HEST

Foto: (C) Ian Brodie Photo

Leder

Islandshest NDSHEST LA

RENING FO

Kontaktpersoner i NIHFs styre og utvalg

Birkebeinerspelet nihf.no Islandshestforum_1-18 ny layout.indd 1

25.02.2018 16.52

Redaksjonen vil gjerne ha tips, stoff og bilder fra nær og fjern.Vi må imidlertid forbeholde oss retten til å redigere innsendte innlegg.

Redaktør:

Mette Sattrup, Tlf: 900 88 530 Burudveien 16, 1350 Lommedalen E-post: forum@nihf.no

Annonseinfo: Islandshestforum: Bakside kr 7000,Helside kr 6000,Helside side 2 kr 6500,Halvside kr 3500,Kvartside kr 2500,Rubrikk kr 200,Prisene er eksl. mva og inkluderer logo nettsiden.

Nettannonser wwwnihf.no: Toppbanner kr 3000,Annonse venstre side kr 1700,Knapp kr 900,Prisen er eksl. mva Be om tilbud! Prisene forutsetter ferdig oppsatt annonse i høyoppløst tif- eller PDF format. Betaling: Pr. 14 dager etter mottatt faktura.

Adresseendring sendes til: Organisasjonssekretær NIHF: Anine Lundh, post@nihf.no

Neste deadline: Ultimo januar

Design:

cathrines cmykeri,Cathrine Fuglei chfuglei@gmail.com, Tlf: 907 80 901

Trykk: Arena Media as Tlf: 951 05 900

Islandshestforum 59

Returadr: RETURADR.: Norsk Islandshestforening NORSK ISLANDSHEST FORUM v/Anine LundhSKOIE C/O BENTE TREDAL 30 H Grimstadgata 4520 LINDESNES 0464 OSLO

Det unike fjæringssystemet WCF får du kun på Böckmann hestehengere

En god og stabil kjøreopplevelse under transport er viktig for hestens velferd.

Alle Böckmann hestehengere leveres med WCF fjæringssystem, et individuelt hjuloppheng med spiralfjærer, vippearm og støtdempere som effektivt nøytraliserer alle ujevnheter i veibanen.