Yogamamma av Cathrine Mathiesen

YOGAMAMMA

«Yoga for gravide er en fullverdig og vakker praksis, som kan hjelpe kvinner til å møte et nytt liv med en frisk og sterk kropp, et rolig sinn og et åpent hjerte.»

Cathrine Mathiesen

YOGAMAMMA Med yoga gjennom graviditet, fødsel og barseltid

Foto: Charlotte Wiig

Til Louis, Clara og Alma Lucie Mine viktigste lærere

«If we are to heal the planet, we must begin by healing birthing.»

Agnes Sallet von Tannenberg

INNHOLD Forord 10

INNLEDNING En yogamamma blir født 13 Forutsetninger for å skrive boken 17 Hvem skriver jeg for? 18 Hilsener fra elever 20

BAKGRUNN Å bli mamma i dag 22 Et yogamammamanifest 30 Hva er yoga? 32 Det hele mennesket 34

PUST Pustens potensial 37 Å puste for to 40 Pusteøvelser 42 Pust med lyd og bevegelse 60

GRAVIDYOGA Et skreddersydd system 72 Råd og retningslinjer 78 Til inspirasjon 80 Rull ut matten! 83

VIKTIGE VERKTØY Den indre stemmen: Affirmasjoner 86 Mentale bilder: Visualiseringer 88 Usynlig praksis: Bekkenbunnen 90 God sirkulasjon: Hei, ledd 93

FYSISKE ØVELSER Et godt sete: Sittende 96 Nærme jorden: På alle fire 126 På ryggen: Liggende 154 Sterk og stødig: Stående 159 Dans med pusten: Myk flyt 180 Det beste til slutt: Himmelsk hvile 186

YOGAPROGRAM Fantastiske fem: Fem øvelser, fem minutter 192 Første trimester: Pust og hvile 194 Andre trimester: Energi og endring 200 Tredje trimester: Forberedelse til fødselen 206 Fødselen: Siste etappe 212 Fjerde trimester: Ro og aksept 224

TIL SLUTT Trening etter fødsel 229 Livet som yogamamma 231 Tusen takk 233 Yogaprogram per trimester 236 Oversikt over øvelser etter virkning og verdi 238 Register over øvelser 242 Litteraturliste 244

FORORD Hvor mange ganger har jeg ikke hørt kvinner si: «Fødselen? Den tar jeg som det kommer. Jeg kan uansett ikke gjøre noe. Det er jo leger og jordmødre på sykehuset som kan dette mye bedre enn meg.» Det har festet seg en overbevisning blant mange at fødselen er et fenomen vi ikke kan påvirke. Det er bare å henge med som best en kan, og satse på at det går så greit som mulig. Min erfaring som jordmor og terapeut, med spesialisering innenfor forløsning og heling av traumer, er at denne innstillingen gjør deg passiv og tiltaksløs når det gjelder det du skal igjennom. Det har vært mitt livsprosjekt å forsøke å undervise, inspirere og støtte kvinner til å finne sin fødekraft. På den veien har jeg møtt Cathrine, som bærer på en lidenskap som hun i boken Yogamamma deler med all sin glød og klokskap.

Fødselen er som en fysisk, mental og følelsesmessig maraton. Utrent og uforberedt vil du møte veggen. Slik er det også under en fødsel.

Det er lange, slake partier hvor det ikke skjer så mye. Det kan være bratte bakker. Det kan være stille forventning og høylytt jubel. Fortvilelse, lykke, utmattelse og sinne. Trang til å gi opp og lyst til å komme til mål. For å forberede deg til denne styrkeprøven må du finne veien innover i deg selv, lære å lytte til kroppen din og etablere kontakt med det nye livet som vokser. Vi trenger veiledning i dette. Denne boken tar deg med på en reise der du systematisk kan bygge opp din

10 Yogamamma

egen praksis på matten så du kan forberede deg på å komme i mål og oppleve mestring og arbeidsglede, istedenfor panikk og lidelse på veien. Det er nemlig mulig å forberede kropp og sinn på en fødsel, slik at du vet hvordan du skal jobbe med og ikke mot de kreftene som bor i deg som kvinne. Du tenker kanskje: Men hvor i huleste skal jeg starte? Å starte med deg selv er et veldig godt sted å begynne. Å ta på alvor hvor du er. Begynn å ta ansvar for din egen fødselsopplevelse – enten du gleder deg, gruer deg, eller kanskje litt av begge deler. Vi blir ofte unnvikende og numne når vi står overfor noe vi ikke har oversikt eller kontroll over. Avhengig av våre tidligere erfaringer trigges ulike forsvarsstrategier i oss. Noen holder alt på en armlengdes avstand. Andre blir nærmest manisk opptatt av å lese alt på sosiale medier, finne ut av hva som kan gå galt, og bli opphengt i å skulle gjøre alt riktig. Så går vi rundt og gruer oss i skjul. Holder alle de vanskelige følelsene for oss selv. Hjelp! Ikke rart at kroppen kan føles som et utrygt landskap, og at én av fire kvinner ender opp med depresjon etter en fødsel. Mitt arbeid som psykoterapeut handler mye om å forløse erfaringer som sitter fast og gjør vondt. Det er ofte en konsekvens av at forbindelsen til kroppens indre liv og ressurser er brutt. Den kan gjenskapes og gjenfinnes.

Det som er hardt, kan bli mykt igjen. Frosne partier kan tine. Men vi trenger et ønske om å

utvikle oss som menneske, og som oftest hjelp av en annens kompetanse og varme blikk.

Cathrine har jobbet med tusenvis av gravide kvinner og erfart igjen og igjen hvordan yoga som tilnærming kan åpne rom som gir fornyet styrke, fleksibilitet og selvmedfølelse. Hun deler rørende og sjenerøst av sine egne erfaringer, blant annet sine tre ulike, sårbare og nakne fødselshistorier, og fra den tusenårige visdomstradisjonen hun er en del av. Yogamamma har blitt et vakkert og innsiktsfullt manifest over kvinners styrke og mot. Cathrines myke og kraftfulle stemme veileder deg i å styrke og stabilisere kroppen, finne dine egne indre ressurser og knytte bånd til det barnet som vokser i magen. Dette bygger bro mellom det mer skjøre i deg, til det i deg som er uberørt og helt.

Cathrine inviterer deg med til en trygg og helhetlig praksis som gjør kropp og sinn mer motstandsdyktig mot stress og gir næring til hjerte og sjel. Er det noe vi trenger i vår tid, så er det nettopp det. Det har aldri vært tryggere å føde barn i Norge, men det skorter fremdeles på helhetlig omsorg som tar kvinners følelser, trygghetsbehov og stressrespons på alvor. Det er gull å ta med seg inn i fødselen, og videre i livet som mamma.

Kvinnekroppen er skapt for å kunne bære frem barn og føde, men vi har fortsatt mye å

lære om hvordan vi forholder oss til disse livsfasene. For du er i ferd med å starte en livslang relasjon til det mennesket som kommer til å være et av dine aller nærmeste i livet ditt.

Dersom du som holder denne boken, bærer på et lite, gryende liv, vil jeg si: Du er på rett vei. Søk mot kroppen din, og mot en form for forberedelse som gir deg kontakt med deg selv og barnet ditt. Denne boken gir deg en hånd å holde i på veien.

Med et varmt ønske om mange gode møter med deg selv på matten. Med inspirasjon til å utforske svangerskapet som starten på et livslangt kjærlighetsforhold – til den du er, og til barnet ditt.

Jai Ma

Oslo, januar 2018 Helene Habberstad,

Senter for bevisst fødsel

Forord 11

12 Yogamamma

INNLEDNING En yogamamma blir født Jeg ble født på et sykehus i Oslo i 1978, som datter og søster. Min mors fødselshistorie har preget hennes liv og fulgt meg gjennom oppveksten. Det er hennes historie, men også min. Nesten tredve år senere ble jeg selv mamma for første gang. Vi ble begge født denne lyse og varme sommernatten: min sønn i all sin fullkomne babyform, og jeg som mamma.

Det var begynnelsen på resten av mitt liv som mor. Nå har jeg tre barn og tre fødselshistorier, som jeg bærer med meg, og som preger mitt liv.

Tre barn som kom gjennom meg til denne verdenen vi deler, og som eier sin del av historien om deres fødsel, begynnelsen på deres liv hos oss.

20 år senere studerte jeg kommunikasjon og sosiologi i London. Over gaten fra leiligheten min ved Brick Lane var det et buddhistsenter med en liten bokbutikk hvor jeg pleide å henge etter forelesningene. En dag fant jeg B.K.S. Iyengars Tree of Yoga der. Den lille røde boken om yogafilosofi rørte ved noe i meg. Jeg oppsøkte nærmeste studio, rullet ut matten og begynte på det som så langt har blitt 20 år med yogapraksis. Det vil si at jeg gjennom halvparten

av livet mitt har hatt yoga som en utømmelig kilde til glede, hvile, trening, åndelighet og fellesskap, som et allsidig verktøy til å holde meg frisk og hel i kropp og sinn.

Min yogareise har ført meg ut i verden, til utdannelser, kurs, ferier, festivaler og møter med lærere og andre yogier og yoginier. Det har vært berikende, inspirerende og meningsfullt. Men jeg tror kanskje det har vært enda viktigere at min yogapraksis har støttet meg på reisen innover i meg selv, til mitt eget hjerte og min egen stillhet.

Yoga har gitt meg et rom for refleksjon og ro, og hjulpet meg til å stå stødigere i møte med livets store og små utfordringer og overganger.

Graviditet, fødsel, den nye morsrollen og de første årene med små barn byr på en del av disse.

Jeg er av natur utålmodig og kan være hard mot meg selv og andre. Jeg bærer med meg min del av uvaner, negative mønstre, skuffelser, usikkerhet og frykt. Vi er alle bare mennesker, og vi har alle vår historie. Aldri har behovet for tilstedeværelse, aksept og trygghet vært større enn når nye mennesker kommer til verden og nye historier skal skrives. Aldri har yoga vært så verdifullt for meg som i denne tiden.

Innledning 13

Halvveis gjennom min første graviditet for ni år siden sa min far, som da var fødselslege: «Du som har jobbet så mye med pusten, du vil ikke forsøke deg på en ABC-fødsel?» ABC står for Alternative Birth Centre og er en jordmorstyrt fødeavdeling under Ullevål sykehus i Oslo som legger til rette for bevisste, aktive fødsler. Det var første gang jeg tenkte over at vi som kvinner hadde forskjellige muligheter, valg og rettigheter i forbindelse med fødselen. En ny verden åpnet seg for meg, og da jeg leste boken Preparing for Birth with Yoga av Janet Balaskas, falt brikkene på plass. Denne boken åpnet øynene mine for sammenhengen mellom min yogapraksis og min voksende mage, min fortid og min fremtid. Jeg hadde allerede forberedt

14 Yogamamma

meg til å få barn gjennom ti år med yoga. Det føltes som om det hadde vært meningen med min praksis hele veien. Åpning av kroppen, dyp avspenning, bevissthet rundt pusten, følelsen av forbindelse, ro i sinnet og mental styrke – dette var de søte fruktene av yoga som jeg hadde hatt glede av i mange år, og som jeg intuitivt visste var viktig under fødselen og som mamma. Jeg fikk plass på ABC, fortsatte å lese og gikk inn i fødselen med en helt klar og selvfølgelig følelse av eierskap til det jeg hadde foran meg. Jeg ønsket å være helt til stede i kropp og sinn, aktiv, selvrådende, i kontroll. Jeg ville jobbe med kroppen min, med pusten min, med babyen min gjennom denne overgangsriten. Jeg var nys-

gjerrig på mine egne grenser, og gjennom yogaen hadde jeg funnet styrke og mot til å utforske dem.

Jeg hadde stor glede av min fødselsforberedende yogapraksis da min sønn Louis ble født.

Samtidig som det føltes som ingen verdens ting kunne ha forberedt meg på denne opplevelsen, visste jeg at yogaen ga meg styrke og ro til å stå i det. De neste månedene skulle hele livet legges om: døgnrytme, hverdag, rutiner, relasjoner, identitet, verdier og prioriteringer.

Yoga virket viktigere enn noen gang. Jeg hadde så vidt skrapet i overflaten av yogaens bunnløse verdi som mamma.

Clara ble født i London, hvor vi skapte vår egen lille fredelige verden på en stor, travel fødeavdeling. Siden forrige gang hadde jeg gått enda dypere inn i yogaen som fødselsforberedende hjelp og støtte og følte meg trygg på at jeg kunne føde min datter hvor som helst. Jeg visste jeg hadde alt jeg trengte, inne i meg. Tilbake på ABC kom Alma Lucie tre år senere. For hvert barn og hver fødsel har jeg vært mer bevisst, åpnere, mer ydmyk og takknemlig. Ikke bare for barnet – jeg har for lengst oppdaget at hjertets kapasitet er uendelig. Men for kvinnekroppens utrolige evne til å skape liv, og for den sterke forvandlende kraften som ligger i dette.

Innledning 15

Forbindelsen mellom kropp, sinn og sjel manifesterer seg på ulike måter i hverdagen gjennom livet. Tenk bare på hvordan du føler deg i kroppen etter å ha sittet på kontoret eller lesesalen og jobbet med hodet hele dagen. Hvordan du kjenner deg lett og energisk når du er forelsket, eller mister matlysten i sorg. Jeg hadde en av mine sterkeste opplevelser av forbindelsen mellom kropp og sinn rett før jeg fant ut at jeg var gravid med mitt andre barn. Jeg gikk på gaten i London, rett ved en fotgjengerovergang på Westbourne Grove, da en intens bølge av omsorg og kjærlighet fylte kroppen min. Jeg stoppet, tok meg instinktivt til magen og ble stående til følelsen hadde lagt seg. Noen dager senere tok jeg en graviditetstest, som viste at en ny sjel hadde landet hos meg. Jeg er sikker på at jeg kjente følelsen av det lille livet som festet seg, at jeg hadde en fysisk reaksjon på morsinstinktet som kicket inn.

36 Yogamamma

PUST

Pustens potensial Pusten er en stor del av yoga. Hvis vi ikke har med oss pusten i vår fysiske praksis, kan det minne mer om gymnastikk. Pusten fører med seg en bevissthet og en tilstedeværelse som skiller yoga fra annen type trening og gjør den til en mer helhetlig tilnærming til helse. Vi er hele mennesker. Kropp, sinn, sjel. Det er pusten som binder oss sammen. Men yoga lærer oss ikke å puste. Det kan vi. Vi puster instinktivt og ubevisst. Gjennom yoga kan vi lære å koble oss på pusten vår. Bli oppmerksomme på denne naturlige prosessen. Bli kjent med vår egen pust, og dermed oss selv. Etter hvert, gjennom pranayama, øvelser og teknikker for å regulere prana – sanskrit for livskraft, energi – kan vi bruke pusten konstruktivt i vårt eget liv.

Hvis du er et sted hvor du føler deg trygg nok til å lukke øynene, vil jeg invitere deg til å gjøre det og ta tre dype pust, helt ned i magen.

Kanskje kjenner du deg roligere og mer avslap­ pet når du åpner øynene igjen. Hvordan vi puster, påvirker oss i både kropp og sinn. Bare en liten endring i vårt pustemønster kan gi stort utslag. Å puste er noe vi alle gjør, spontant og naturlig. Men at denne pusten rommer enorme

muligheter for selvregulering, egenpleie, smertelindring og avspenning, er noe mange fortsatt har til gode å oppdage og utnytte.

Pust er ensbetydende med liv. Når vi puster, lever vi. Når vi slutter å puste, dør vi. Å puste inn heter inspire på engelsk. Kjernen av dette ordet ‘spire’ kommer fra det latinske spiritus, som betyr ånd eller sjel. Når det nyfødte barnet trekker pusten for første gang utenfor mors liv, hvor morkaken sørget for tilførsel av oksygen gjen­ nom navlestrengen, gjør det et kolossalt stykke arbeid – fysisk fordi luftveiene renses for vann og utvides, og lungene blåses opp og fylles med luft. Men også på et annet plan skjer det noe spesielt. Gjennom vårt første innpust – inspira­ tion – manifesteres sjelen i vår kropp på jorden.

Ved vårt siste utpust – expiration – forlater sjelen den fysiske kroppen, og vi går ut av vår tid her.

Yoga anerkjenner at det hele mennesket er mer enn den fysiske kroppen. Da vi trakk pusten for første gang, tok vi bolig i kroppen vår. Kroppen er vårt hus. Ved å utføre yogaasanaer, de fysiske yogaøvelsene, driver vi viktig vedlikeholds­ arbeid på huset vårt. Men er det noen hjemme?

PUST 37

Pusten kan vise oss veien innover i oss selv. Så mye av vår oppmerksomhet er rettet utover, mot menneskene og omgivelsene rundt oss. Vi bombarderes av impulser og inntrykk. Pusten følger oss på veien innover i oss selv, så vi kan finne tilbake til vår egen kilde til ro, styrke og kjærlighet. Pusten er samlende, sentrerende og forankrende. Uansett hvor mye det stormer rundt oss, kan vi alltid komme tilbake til dette: pustens evige rytme, inn i kroppen og ut av kroppen. Der det er pust, er det liv, og der det er liv, er det håp.

Pusten kan hjelpe oss med å være til stede i oss selv, i vårt eget liv, i faktisk tid. Det er en interessant øvelse å sjekke følgende av og til: Hvor mye av meg er til stede her og nå, og hvor mye av meg er i det som har skjedd før, altså i fortiden, eller det som kanskje skjer senere, altså i fremtiden? Mange av oss bruker mye tid på å dvele ved fortiden og planlegge fremtiden. Hva går vi glipp av hvis vi planlegger middagen mens vi gjør yoga, eller sjekker bilder fra en fest vi gikk glipp av på Instagram, når vi ammer?

Er det egentlig noen hjemme da? Med hvor mye av oss er vi til stede i oss selv, eller med menneskene rundt oss? Ved å koble oss på pustens trofaste rytme holder vi kontakt med dette øyeblikket. Pusten skjer her og nå, akkurat som livet. Hver runde med pust er splitter ny, helt unik. Den skyller gjennom oss og kommer aldri igjen. Det meste av det som tynger oss som mennesker og hindrer oss i å leve det livet vi ønsker å leve, hører hjemme i enten fortiden eller fremtiden. Sorg, skuffelse, anger og bitterhet; usikkerhet, bekymring, angst og frykt – det er et vanskelig sted å være, for vi kan i liten grad kontrollere eller påvirke noen av delene. Livet her og nå, i dette øyeblikket, er enklere og mer overskuelig. Vi kan holde fast ved dette: Jeg puster inn, jeg puster ut. Hjertet slår.

38 Yogamamma

Alle kan puste, men vi puster forskjellig. Pusten kan være kort eller lang, hektisk eller rolig, grunn eller dyp, jevn eller skiftende, myk eller anstrengt. Ikke minst endrer vi, ofte ubevisst, vårt eget pustemønster som respons på ulike situasjoner i livet. God kontakt med pusten gir en utrolig evne til selvregulering. For mange mennesker i vår verden handler det om å puste roligere og lenger. Det er påvist en forbindelse mellom utpust og hjerteslag. Ved lang utpust roer hjerterytmen seg, vårt parasympatiske nervesystem stimuleres, og vi blir roligere. En lang utpust sender signaler til hjernen om at vi er trygge og har det bra. En kort og hektisk pust påvirker det sympatiske nervesystemet som setter kroppen i beredskapsmodus, klar for frys, kjemp- eller flykt-responsen. Hjertefrekvensen, blodtrykket og produksjonen av stresshormoner som adrenalin øker. Noen mennesker lever konstant i denne tilstanden. Det kan føre til kronisk stress og sykdom over tid.

Vi kan tenke oss at en lang og rolig utpust bærer med seg de vonde, vanskelige og skremmende følelsene ut av kroppen. Vi puster ut stress, angst, bekymring, frykt, frustrasjon og smerte. Vi puster inn oksygen til hver celle i kroppen, frisk prana, nytt liv og nye muligheter.

Slik blir pusten rensende, fornyende, helende. Vi kan bruke pusten til å møte store og små utfordringer i hverdagen og i livet, regulere følelser og ha større kontroll over hvordan vi responderer på omgivelsene. Som mamma, utålmodig av natur, er kanskje det aller viktigste yogaen har lært meg, dette: å puste dypt tre ganger når det begynner å koke i meg, før jeg mister besinnelsen. Og under mine tre fødsler var det pusten som hjalp meg trygt i havn hver gang.

I London underviste jeg i flere år i yoga til uteliggere og narkomane.

Hver mandag kom de slentrende, med ryggsekkene og posene sine, til vår faste klasse. En dag, etter de innledende pusteøvelsene, utbrøt en av elevene, en mann i 50-årene: «Hvis det ikke hadde vært for at jeg hadde lært å styre temperamentet mitt gjennom pusten, vet jeg ikke hvor jeg hadde vært i dag.» Jeg så på mannen foran meg. Han bodde på gata.

Han hadde ingenting. Men han hadde pusten sin. Han visste hvordan han skulle bruke den i møte med utfordrende og truende situasjoner i livet. Det gjorde sterkt inntrykk på meg. Han var en ekte yogi. For meg var det et tydelig bevis på yogaens universelle relevans og helende kraft.

PUST 39

DYNAMISK CHANTING Denne pusteøvelsen kombinerer lyd på utpust med dynamiske armbevegelser, og er en nydelig måte å varme opp til videre praksis på. Med utgangspunkt i mantraet OM og biepusten, som begge er forklart over, deler vi denne øvelsen i tre deler etter de uttalte stavelsene i OM: A, O og M. I den første delen strekker vi armene ut til siden og opp over hodet på innpust, og senker hendene samlet ned langs midtlinjen til hjertet med lyden av ‘aaa’ på utpust. I den andre delen strekker vi hendene opp fra hjertet langs midt­ linjen på innpust, og åpner armene over hodet og tegner en stor sirkel ut til siden og ned med lyden av ‘ooo’ på utpust. I den tredje og siste delen dekker vi ørene med hendene og setter lyden av ‘mmm’ til utpusten. Hver del repeteres tre ganger. Til slutt setter vi sammen lydene til tre fullstendige OM med hendene samlet foran brystet, og sitter i stillhet en liten stund og bader i lydens vibrasjon i oss og rundt oss.

Denne øvelsen hjelper oss med å lande i kroppen vår. Kombinasjonen av pust, lyd og bevegelse hjelper oss med å synke ut av et travelt hode og inn i kroppen. Vi konsentrerer oss om å koordinere disse elementene så tankene får mindre plass og vår indre stemme, vår intuisjon, kroppens iboende visdom, blir klarere. Øvelsen rommer selvfølgelig også de øvrige fordelene ved chanting og biepusten, og forbereder oss på en fysisk praksis gjennom å strekke armene og åpne skuldrene. Den kan praktiseres gjennom hele graviditeten, under fødselens første fase og i tiden etter fødselen.

Finn en komfortabel sittestilling.

Ta et par dype pust, og kjenn at du faller til ro.

Lukk øynene hvis det føles trygt.

Kjenn at du er godt støttet og forankret.

La skuldrene synke ned og bort fra ørene.

Slapp av i kjeven og halsen.

Ha myke hender og myke lepper.

66 Yogamamma

Finn den naturlige pusten inn og ut gjennom nesen.

1.

Samle håndflatene foran brystet.

Pust inn gjennom nesen, åpne armene ut til siden og opp. Samle hendene over hodet og se opp på tomlene.

Pust ut gjennom munnen med lyden ‘aaa’, senk hendene ned langs midtlinjen og tilbake til hjertet.

Gjenta to ganger.

2.

Pust inn gjennom nesen, strekk armene opp langs midtlinjen, se opp på tomlene.

Pust ut gjennom munnen med lyden ‘ooo’, tegn en stor sirkel rundt deg selv og babyen, samle hendene foran brystet.

Gjenta to ganger.

3.

Dekk ørene med den brede, myke nedre delen av håndflaten.

Pust inn gjennom nesen.

Pust ut til den lukkede, summende lyden ‘mmm’.

Gjenta to ganger.

Senk hendene tilbake til brystet.

4.

Pust inn gjennom nesen. Åpne munnen og sett sammen lydene til et fullstendig OM. Aaaooommm …

Gjenta to ganger.

Bli sittende så lenge du ønsker, og la vibr­a­ sjonene fra den mektige lyden fortsette å gjenlyde inne i deg og rundt deg.

Senk hendene ned til fanget. Åpne øynene, og kom forsiktig tilbake til omgivelsene.

1.

2.

3.

4.

Pust 67

Oppsummering av fordelene med yoga under graviditet, fødsel og barseltid Holde kroppen frisk og sterk.

Lette mindre fysiske plager og smerte.

Forebygge depresjon.

Redusere stress og engstelse.

Fremme avspenning og god søvn.

Løfte energien.

Etablere tidlig kontakt med barnet.

Bidra til optimal plassering av babyen før fødselen.

Forberede til fødselen.

Lette smerter under fødselen.

Komme raskere i form etter fødselen.

Omfavne mammarollen.

Akseptere endringer.

Kvinnelig fellesskap.

Rom for ro og refleksjon.

76 Yogamamma

Gravide kvinner forteller ofte at de føler mer, eller har bedre kontakt med følelsene sine, enn ellers. De klarer nesten ikke å se på nyhetene, begynner å gråte hvis de ser et barn i rullestol, er lidenskapelige samtalepartnere for venninner, ser på partneren sin med fornyet kjærlighet. Kanskje skyldes denne økte empatien at gravide har to hjerter i kroppen? Kanskje har vi dobbel evne til medfølelse, omsorg og kjærlighet i denne perioden? I noen kulturer behandles gravide som gudinner, og de rådføres i viktige saker på grunn av sin klarsynthet, klokskap og sterke intuisjon. Hvordan påvirkes magefølelsen av at den egentlig styres av to? Har du forresten tenkt på at området mellom hoftekammene og de nedre ribbena, altså den myke delen av magen hvor babyen vokser, kalles livet?

Gravidyoga 77