delén Fortiden
Detteerdensistedagenavlivetjegharskaptformegselv.
Jegvåknetopptominutterførvekkerklokkaringte,som vanlig.Topåseks– pling:vidåpneøyne,klartilåtafattpå ennydag.Jegharaldrislittmedåståoppommorgenen. Jegharaldribruktsnooze-knappenheller,ikkeeneneste gangilivet.Dethjelperåværeavholds.Jegdrikkerikke. Disiplinhjelperogså.Jegblefødtmedbøttevisavdisiplin, jegboblernærmestoveravdet–jegtrordeterderforjeg aldriharhattnoesærligproblemermednoeilivet.Ikkeå væremor,ellerågiftemeg,elleråstarteegetfirma,ellerå tjeneHam.Altvarbareenlistemedoppgaversommåtte utføreshverdag,tilretttid,iriktigkronologiskrekkefølge. Jegvetatdetikkeersålettforalle,mendetervirkeligdet formeg.
Detvarderforalledefremmedeliktemegsågodt. Detogpengene.Pengenehjalpdefinitivtogså.
Detvarvinter.Januar.Enkaldfronthaddeakkuratfeid gjennomdalen.Ovnenundersoveromsvinduetblåsteut varmluft.Utevarhimmelensvartsomdøden,ogdetville denforbliinoentimertil.Gårdenvårlåblantgresskledde åsermellomtofjellkjederiIdaho.Detbetyddeatviikke såmorgensolenførrundtklokkenniivintermånedene.Vi boddeiendenavenbuktendeåttekilometerlanggrusvei. Detfløyingenflyovergårdenvår.
JeglåimørketoglyttettilrautenefraSassafras,vårelskedemelkeku.Jeghørtepåmøeneatmannenmin,Caleb,
holdtpååmelkehenne.Tilriktigklokkeslett,påminuttet. Denfyrenvargod.
Mannenminvarikkedisiplinertdahantraffmeg.Han vardenyngsteavfemgutter,attpåklattenietamerikansk dynasti.Farenvardensistesenatorenienlangrekkeav senatorerogvarforøyeblikketmidtinokenpresidentkampanje(allegodetingertre!);morenvarhjemmeværendeog haddebruktmestepartenavlivetpåådruknesegiChardonnay.Medennestendødeligkombinasjonavfaderlig forsømmelseogmoderligmedfølelsehaddeCalebsoppdragelsegjorthamveik,bortskjemtoggodlynt.Mendeteneste somermerverdifulltennenpersonmedgudegittetalenter, erenpersonsomerlærevillig,ogmannenmin, denkaren, haddeværtlærevillig.
Oghvemvarjeg?
Enplettfri,kristenkvinne.Enmanicpixiedreamgirl nasjonenkunneprojiseresinedypeste,mørkestefantasier på.Morenallekvinnervilleværesom,konaallemennville kommehjemtil.Dethangikkeheltpågreip,littsomen nonneienpornofilm,mensamtidig:Gud,somdetfunket.
JegheterNatalieHellerMills,ogjeglevdedetperfekteliv.
IstillhetenmellomSassafras’nærmestmenneskelige nytelsesstønn(jegvitsetavogtilomatmannenminhadde enkonkubine, haha! )hørtejegkaklingenfrahønsegården idetfjerne,denmeditativeklukkingensomutgjordeet bakteppeavhvitstøypågården.Jegelskethønenevåre. Devartammesomhunderogharmløsesomsmårollinger. Avogtilgikkjegtilhønsegårdenbareforåsittemeddem. Jeglikteåstrykedesilkemykehalsenederesogladem hakkeforsiktigpåfôretihåndflatenemine.
Deskulleslaktessnart.Munnenløpivannimørket.Idet sistehaddejeglengtetetterferskkyllingsuppe.Nårduførst harlagetdetfrabunnen,smakerferdigsuppefrabutikken harskt.
Gjennomsprekkenisoveromsdørenkomdentrillende
lydenavguttelatter.Barnavarigangmedfrokostenpå kjøkkenet.Jeglukketøyneneogkjentehusetsrytmersom enpuls.Louise– barnepikeogsvarpåallefamiliensbønner– stovedkomfyrenogstektepannekaker.Shannon – produsentogminhøyrehånd– stovedutslagsvaskenog gjordeklarkamerautstyretførenlangarbeidsdag.Stetson ogSamuel– mineelskedeungemenn– sattihalvsøvneved bordetogdultetbortihverandre.Clementine– mineldste, jentasomgjordemoravmeg– sattvedendenavbordetog ignorertebrødrenesinemenshunlesteenbok.Aimee– barnepikeogvårnestkommanderende– vekketdetominste iandreendenavhusetmedkysspåsøvnigeøyelokkforå skånsomtbringedetosmårollingeneoppidagen.Hunkom tilåtamedenavdemtilkjøkkenet,overrekkehennetil Louiseforderetterågåtilbakeoghentedenandre.
Jeglukketøyneneoghvisketmindagligetakkebønntil Herrenforalthanhaddeforærtmeg.
Takk,Fader,forCaleb.TakkforArven.TakkforClementine,Samuel,Stetson,Jessa,Junebugogdenlilleengelenviikkehargittnavntilennå.
Håndenmingikkautomatisktilmagenoglasegpåtoppenavkulen.Jegvartrettitoårgammel.Seksmånederpå veimedvårtsjettebarn.Dethaddeværtdenenklestegraviditetentilnå–selvomallesvangerskapenehaddevært relativtproblemfrie.Jegvardenfødtemor.Jegføltemeg aldrinærmereHamennnårjegfikkioppdragåbærefrem enavHansskapninger.
(Skjønnerduhvajegmener?Perfekt.)
Underhåndflatenminkjentejegatjentamilasegoverpå siden.Minlillehavfrue.Jegelskethennesåutrolighøyt.
Takkforatdupasserpådyrenepågården,Gud,ogtakk foratvinåddefemmillionerfølgerepåInstagramdenne uken.VierbareetparsjelerunnaenmillionpåYouTube, Fader.DetergjennomDinvilje,ogDinviljealene,atjeg harnådduttilsåmange.DeteriDittnavnjegjobberfor åspreDittbudskap.
Enbølgeavkvalmetårnetsegoppovermeg,ogjegled
idensskygge.Noengangerblejegkvalmavhvorperfekt livetmittvar,oghvorgodjegvartilålevedet.
Pånattbordetvåknetmobilentillivigjen.Jegstrakteut håndenogskruddeavalarmen,kastetvekkdynaogsto opp.
Vihaddeikkealltidhattsåmyehjelp.Deførsteårenevar detbareossogungeneoggården.Dajegblegravidmed nummerfire,ansatteviLouise.Dajegvargravidmednummerfem,ansattejegAimee,oglikeetteransatteviShannonsomprodusent.Detteametvihaddenå,varmerenn tilstrekkeliginntilvidere.Detgjordeatjegkunneværetil stedemedbådebarnaogfølgerneminenårjegønsket,på uliketidspunktiløpetavdagen.Deterdetsomerkunsten medåværebådemorogkoneoginfluenser:Deteromtrent somåammetrebabyersamtidig.Somåforføretreelskere påengang.
Hvorforviserderealdrifremallhjelpenderehar?
«Vielskervåreansattesomvåregenfamilie,såvigår langtforåivaretaanonymitetenderes,etterdereseget ønske.Jegvilleikkekunnetilgimegselvdersommineaktiviteterpåsosialemedierbleenbelastningforprivatlivet deres.»
Dajegkominnpåkjøkkenet,stoShannonihjørnetog fikletmedetkamerastativ,mensminefireeldstebarnsatt vedbordetogspistefrokost,iførthversintykkeullgenser. LouisehjalpJessa,vårtreogethalvtårgamledatter,med åhelleappelsinjuiceiglassetsitt.
«Jegkan gjøredetselv »,sutretJessa.
Louise,somitilleggtilåværebarnepikeogsåvarbarnaslærer(defårhjemmeundervisning),nikketogsa:«Selvfølgeligkandudet.Se.Dugjørdetnå.Heltalene.Stor jente.»
Jessaglistebredt.Denverbalebekreftelsenavhennes autonomivarnoktilathunheltoversåLouiseshånd,
somaldrihaddesluppetglasset.«Storjente»,gjentokhun. Louiselaglassetpåskrå,ogdenveslejentamidrakk glupsk.Jegiakttokopptrinnetfornøyd.Detrantfruktkjøtt nedoverhakenhennes.Appelsinjuicenvarhjemmelaget. Videoenskullepubliseresseneredenneuka.
«Godmorgen!»sajegtilrommet.Femansiktervendte segmotmegogkvitretetsamstemt Godmorgen,Mama til svar.
Jegjobbetmegrundtbordetogkyssetdeperfektekinneneogrufsetideperfektelokkene.Allebarna,ogsåguttene,haddelangthår.Jentenelignetpåmeg:fregner,smale ansikter,jordbrunthår,medalvorstungeminer.Nårvisatt hensunketitanker,kunnevimuligensminneomensultestreikendemartyrfra1500-tallet.Ogguttenelignetpå Caleb:rødmussedekinnogbredeglis.Nårdegikksammen medfaren(ogdetskjeddeofte;deforgudetham),sådeut somentriopolitikerepåensjarmoffensiv,somsaumfor omgivelseneetterbabyerdekunnekysse.
Jeglasjeldenmerketilforskjellermellombarna.Både gutteneogjentenesnakketoglopåsammemåte.Klærne deresvarenregnbueavnøytralefarger.Densammehaugenmedolivengrønne,gyllenbruneogokerguleklærhadde ramletnedoverdetvoksendefamilietreetvårtioverettiår. Deterutrolighvorlengekvalitetsbomullvarer.
Jeggikkborttildetoguttenemine,StetsonogSamuel. Stetsonvaråtte,etheltåryngreennSamuel,mensideni fjorsommerhaddegutteneværtlikehøyeogtunge.Med detskulderlangehåretogmåtendetilsynelatendegjordealt på–løpe,leke,husarbeid,skyflematinnimunnen–irykk ognapp,medensynkronisertkeitethet,minnetdemegom dressurponnier.
Jeglaenhåndpåhverthodemensdemedsmåguttiver spistefrokostblanding,ogkjentehvordanhodeskallenebevegetsegunderhåndflateneminesomdemonbesattebulldoserspaker.«Hvastårpåprogrammetidag,gutter?»
«ViskabyggenyinnhegningtilSassafras»,saStetsonmed munnenfull.
«Mmm»,sajeg.«Enviktigjobb.Pappablirnokgladfor hjelpen.»
«Pappasajegkunnebrukespikerpistolen.»
SamueldultettilStetsonsåskjeenmedfrokostblanding faltpågulvet.«Deter min turtilåbrukespikerpistolen.»
«Derekanbrukeden,beggeto»,sajeg.«Louise…?»
Hunnikket,tørketvekkjuiceogfruktkjøttfraJessas kinnoghakeførhunsatteigangmedåtørkeoppsølet.
Folknektetåtroatbarnaminevarsåmedgjørligesom defremstopånettet. Detkanumuligværesånnlivenederes faktisker!!,skrevdeSinteDamene.(DetvardetCalebog jegkaltedem.DeSinteDamene.)Ogjegsvarte:ingenting, såklart.Enmorsoppgaveeråbeskyttebarnamotomverdenen.EtbitterthespetrefraManhattantrengteikkeåse hvorvoldsomSamuelkunneværemedbroren(ogtilog medsøstrene,avogtil),elleråværevitnetilStetsonsdagligeraserianfallovermatteleksene.(Jegelsketdengutten, menhanstonoklangtbakikøendaGuddelteuthjerner.)
HvisdeSinteDamenehaddefåttfertenavminebarnsskavanker,villeblodtørstendrevetdemtilvanvidd.Deville ogsåblittsønderknust.Ingenavdeminnsådet,naturligvis, mendetrengtemeglikemyesomjegtrengtedem.Detvar etsymbiotiskforhold.Jegvarenhai,ogdevarfemmillionerbittesmåsugefisksomlivnærtesegavnæringsstofferfra bukenmin.
Småidioter.Devardesperateetteråspisemeg.Dehadde ikkedenfjernesteanelseomatdetvarjegsomholdtdemi live.
Hvordanfølesdetåviteatmillioneravmenneskerrundt omiverdenvetprivatedetaljerombarnadine?
«Jegviserbarefremnøyeutvalgteglimtavminebarns liv.Ogdessutenharingenavdem noensomhelst tilgangtil skjermer–harduleststudiene,forresten?Omhvaskjermtidgjørmedbarnehjerner?Spørdumeg,harbarnaminedet bedreherihuset,hvordeavogtildukkeroppivideoerpå sosialemedier,enniethjemhvordevillegloddpåeniPad
helekvelden.Virkelig»,avbruttavetmedfølendeklukk. «Deterenepidemi.Utroligtrist.Duburdehellerskriveom det.»
«Dueroppetidlig»,sajegtilShannonmensjegskjenket megenkoppkaffe.
«Fikkikkesove»,svartehun.Hunskultepåenavknottenepåkameraet.Hunvreddenénvei,sådenandre,med etgrettentuttrykk.DaShannonkomtiloss,varhunen nittenåringmedrosahårogneseringsomhaddehoppetav studienepåBarnardogvarvilligtilåjobbeforstudentlønn. Nåvarhuntjueen.Neseringenvarderfortsatt;detrosa hårethaddemåttetvikeforhennesnaturligebrunfarge.Jeg varikkesikkerpåomdetvarenindikasjonpåenendret personlighet,elleromdetbarevarenpragmatiskløsning pååboentimeunnanærmesteby.Detvarikkeflustmed fargespesialisternærdentohundrehektarstoregården.
Jegventetetøyeblikkførjegsahensynsfullt:«Hardude drømmeneigjen?»
Hunsåpåmeg.«Hvemharfortaltdegomdem?»
IdrømmenstoShannonpååseninærhetenogsåpåmens gårdenbranttilgrunnen.Hovedhuset,hønsehuset,hagene: Altstoiflammer.Kampesteineravildregnetnedfraenfioletthimmel.Mensildenspredtesegoveråkrene,løphun –ellerprøvdehunåløpe–idetlåvenkollapsetogdyreskrik fylteluften.Avogtilstoviidetfjerneogvinkettilhenne. Visanoe.Ogavogtil–nårdrømmenvartelengenok–så hunsøyleravlyssomstråltenedfrahimmelen,somskinte nådepåbarnamineogCalebogmeg.Reddetalleunntatt henne.
«Louiseerbekymretfordeg»,sajeg–hvilketjegsyntesvar merdiplomatiskenn Louiseermøkkleiavåblivekketav skrikingendinmidtpånatten. Alledeansattepågården sovpårommenesomlåoverstallen,vedsidenavrommet vibruktetilundervisning.
«Detgårbra»,saShannon.«Deterikkenoeproblem.» Hunlentesegovermegforåpluggeinnenbatterilader.Vi bleståendestilleetøyeblikk,sideomsideidenlillekroken avhusetvitilbraktenestenhverdagisammen.
DuharkanskjeAmerikasmestettertraktedekjøkkenom dagen.Kandufortelleosslittomdet?
«Dustore–hvorskaljegbegynne?»
Rotetpåkjøkkenbenkenvarperfektdandertforkameraetskritiskeblikk:ethalvfulltsylteglassmedvannher, littmelsølder,etpargjenglemteblomsterstilkerpåenslitt skjærefjøl.Detsåutsometstedenmorvariarbeid;somet kjøkkenfravirkeligheten,barebedreennnoevirkeligheten kunnebypå,selvsagt.Folktrordevilhaminimalisme,de trordevilhaethjemblottetforting,nårsannheteneratet fullstendigryddigogsterilthusfaktiskgjørdemsuicidale. Etrommåsebeboddutforatnoenskalhalysttilåbo der.Detteeretfullstendigselvinnlysendekonsepthvisman stopperoppogtenkersegom,menfolkfleststopperaldri oppogtenkerpånoenting.Folkflesteridioter.
Enannenfordelmeddennedelenavkjøkkenetvarat denvarrettvedenlangradmedvinduer,sålyset,nårsolen skinte,varenperfektblandingavmyktoglystgjennom heledagen.Baredetåstånærkjøkkenhjørnetfikkmegtilå seutogfølemegminstseksåryngre.«Gudsegenplastiske kirurgi»kaltejegdetprivat,mendetvillejegaldridrømt omåsioffentlig.DeSinteDamenevillespistmeglevende.
Harduhattnoeninngrep?
Le,le,le.
«Gud, nei.Unnskyld,ikkenoeimotfolksom har gjort det,menjeg?Personlig?Jegvillealdrigjortdet.»
NåstirretShannontomtpåvinduene,sompådissetidlige vintermorgenenefremstosomenportaltilenverdeninnhylletimørke.Jegvissteathuntenktepådrømmene.Det vartydeligathunikkehaddedenfjernesteanelseomhva
debetydde.Hvordankunnehunværesåtjukkihuet?Gud prøvdeåpenbartåsnakketilhenne,sådirektesomdetvar muligforHamågjøre.Hansendterøyksignalerogbrevduerogskrevbeskjederpåhimmelen,oghunignorertealle somén.Hunvillesikkerthellerringtenellerannensjarlatanavendrømmetyderførdetfalthenneinnathjernen henneskanskjebyddepåikke-metaforiskeinnsikter.ShannonshalvveisBarnard-utdannedehjernevarenstumpgjenstand,sekulærogglatt;denvaromtrentlikeegnettilå kommuniseredirektemedGudsometparslikkepotterer egnederedskapåutføreåpenhjertekirurgimed.
OghvorforskulleHerrenværesåoppsattpåånåShannon?
Vel.Shannonhaddeværtulydig.
Shannonkikketopppåmeg,ogblikkenevåremøttes.Jeg blerødikinneneavåhablitttattpåferskenmensjegstirret sååpenbartmisbilligendepåhenne.«Forresten»,sahun, «såkomdennyemobilenidag.Takkigjenforatjegfikk velgeekspresslevering.»
«Selvfølgelig.»EtavbarnahaddevisstnokmistetmobilentilShannoniensølepyttukenfør.Ogsidenjegerenså snillsjef,haddejegordnetoppumiddelbart.Jeggahenne bedriftskortetogbahennekjøpesegenny,ledsagetaven litenvits: Jegvilleikkeliktåværestrandetheruteutenkontaktmedomverdenenhvisjegvardeg!
«Skulleduikkehapådetlillaforkleetidag?»
«Å!»sajegoglo.«Ops!Gravidhjerne.»Jeghatetdet uttrykket, gravidhjerne, mendetvarenfantastiskmåteå fremståsympatiskpå.Forkleetjeghaddepå,varmørkeblått.Videoeneviholdtpååspilleinn,skullelansereenny fargenyansepåforklærneinettbutikkenvår($35,99,100 prosentbomullmedknapperiresirkulertplast,lagetiSpania).«Jeggåroghenterdetmedengang.»
Idetjeggikk,komAimeeinnmedJunebug,smårollingenmin.Jessareistesegfrabordetmedsittnåtommeglass ogvimsetettermeg,somenløvetannfnokk.Dadepasserte
hverandre,tokhunJunebugihånden,oglikeetterlødfortvilteropfrabarnepikenemensjentenefulgteettermegopp trappen.
«Detgårbra»,roptejegoverskulderen.«Dekanblimed meg.»
DetvarensærligkosteliggavefraVårSkaperatvihadde blittvelsignetmedtredøtrepårad.Allebarnvargaverfra Gud,selvsagt,mensmå gruppermedjenter,somsmåsmykkesett?Detvarnoeheltforsegselv.Enjentevarskjønn, enguttvarfin,men jenter, flertall,varlegemliggjøringen avregnbuerogsukkerspinn.Lysendestjerneravfryd.De varsåsosialtanlagt;medhvertilveksttildereslilledamestammesåalleuttilåvokseseglitthøyereogskinnelitt klarere.Debarhverandresomdukker,deflettethverandres hår,deplukketogpyntetogpassetpåhverandremeden moderlignidkjærhet.
Guttenekomtilåforsørgeossnårvivargamleogskrøpelige,liktejegåsi,menjentene?Dekomtilådanserundt rullestolenevåreogdrysserosebladerovergravenevåre. Ogja,jegmåinnrømmedet:Devarlettereådressere.Guttenekunnefinnepååslåsegvrangeellerblifrustrerteeller begynneåkjedeseg,menikkejentene.Deopptrådtefor kameraetitimevisutenåmukke.Akkuratsommorensin.
«Mamma.»
Jegskarinstinktivtengrimasesomjegumiddelbartvisketvekkogerstattetmedetvelvilligansiktsuttrykk.«Ja, vennen?»Jegstoforanspeiletpåsoverommetogknyttetdetnyeforkleet,ogmineldstedatterClementinestoi døren.Hunhaddefylttolvisommeroghaddeplutselig sluttetåkallemeg Mama etpardagersenere.Detrykket iøynenehvergangjeghørtehennesi mamma;jeghatet ordet.Detvarenstygglyd,såbarnsligogsutrete,mer moderneennmittforetruknealternativ.Menjegprotesterte ikke.Clementinevarnestentenåring,ogdetbetyddeathun villetestegrenser.Detverstejegkunnegjøre,varåytemotstand.
JegfulgteClementinemedøyneneispeiletdahungikkog sattesegpåsengenvedsidenavjentene.«Hvabetyr‘tradwife’?»
Bråbrems.«Hvorharduhørtdetordet?» «Erdetetskjellsord?»
«Tradwife»,saJessaogfniste.Hunkastethodetbakover ogsadetigjen.«Traaaadwife! »
DetvirketnestenmuligatClementinekunnehørede mekaniskeklikkenefrahjernenminidetdenslooverioverlydsfartforåblagjennomfemhundrepotensiellesvarpå detspørsmålet.Mineldstedatterlignetpåmeg,ikkebare iutseende,menogsåilynne:Hunholdtintelligensenskjult somendolkbakryggen.Nåsomhunvariferdmedåmodnes,opplevdejeglikhetenelitturovekkende.Detvarsomå seenkloningavmegselvkommegåendesaktemotmegfra etstedlangtunna.Hvavilleskjenårhunkomfrem?
Jegerklaroveratmanikkeskaltenkesånnomsinegen datter.Mendetåværemorerenegenformforforestilling. Sagtpåenannenmåte:Allekvinnerjegkjenner,haddeløyet tilmegomhvordandetvaråværemor,førjegbleenselv.
Villeduværtstoltavbarnadinehvisdebleinfluensere?
«Jegvilbareatdeskalværelykkelige.» Bredtsmil.
Jegvalgteuanfektetambivalens.Detverstedukangjøre,er ålaetbarnviteatnoeplagerdeg.«Jegvetat trad stårfor tradisjonell.Noenkallerkvinnersommegentradisjonell kone.Avåpenbaregrunner.»
MednoenkvinnermentejegdeSinteDamene.Detvar deSinteDamenesomkaltemegentradwife,somsa trad somomdetvarforkortelsefornoeondt,somom tradisjonell ikkevaretfintordiennormalpersonsunivers.Men dissedamenevarikkenormale,eihellerlykkelige,eiheller vardetilhengereavpersonligansvar.Istedenforåspørre segselvhvorfordebruktesåmyeavsindyrebaretidherpå jordenpååskrolleseggjennomandremenneskerslivnår
dehellerkunnedisketoppmedhjemmelagetmatellersett sineegnebarniøynene–istedenforåspørresegselvhvorfordebruktesåmyetidpååveltesegibittersjalusinårde hellerkunnegjøresineegnelivtilnoedekunneværestolte av–vardeåpenbartmerinteressertiåbrukekveldenesine påådrikkeenflaskevinogskriveommegtilkrampatok dempådesmåchatrommenesine.Detervelenantagelseat dissedameneerhardepåflasken,menetterantalletskrivefeilimeldingenederesådømmeviljegsideterenrimelig antagelse.Tradwivesødelegger lanne vedåikkeskille sei framennenesine.Tradwives fordærver USAfordidefaktisklikeråværesammenmed brna sine.
Tildetpleidejegåsvare–medenavdeseksanonyme profilenejegbruktepånettet: Ådustore,Gudforby!
Førdissedamenekaltemegtradwife,haddedekaltmeg religiøsfundamentalist,kultlederogavlsku.Sammenlignet meddetfremstotradwifesomharmløst.
«Personligsynsjegikkedetergaltåholdetradisjoneri hevd»,sajeg.«Synsdu?»
Detominsteristetpåhodet. Nei,Mama.Viergladei deg,Mama. MenClementinebarestirretpåmeg.«Sådu sieratdueren?»
Plutseligføltejegatjegvarvitneienrettssak.«Clementine,kanduikkebaresimeghvemdetvarsomsaatjeger entradwife?»
«Ingen»,saClementine.Plutseligvarhunleisamtalen. «Detvarbareetspørsmål.Slappav.»
Hunreisteseg,ogjegvendteoppmerksomhetenmot speiletogforklesløyfenigjen.Jegsmilteikkelenger.«Be Louiseomåsjekkeværmeldingen»,sajegtilClementine. «Detkanbliregnidag.Barnaburdehapågummistøvler.»
Clementinesvarteikke,ogdajegsnuddemegigjen,var hunborte.
Barnepikene.Detmåtteværebarnepikene.Delatilstadighetfrasegmobilensinpåkjøkkenbenkerogsofaputer, uansetthvormangegangerjegbademomåikkegjøredet.
Åbeskyttebarnamotomverdenenvarenaltoppslukende oppgave.JessaogJunebugvarfortsattungeogføyelige –menClementine?Hunvarsnartvoksen.Hunvarikketil åstolepå.
Likerbarnaåblifilmet?
«Å,deelskerdet!»
Planenfordagenvarålageetlandbrødmedminberømte surdeigsstarterogurterfrahagenietjulekrybbemotiv.Det ersånnvifårrådtilsmørpåbrødet(unnskyldordspillet), bokstaveligtalt.Dessutenerjuleperiodenalltidhøysesong fornettbutikkenvår(YesteryearRanchbrødfjølikirsebærtre,$120,lagetiBrasil;YesteryearRanchfransksaltblanding,$45,lagetiFrankrike;YesteryearRanchspannmed patentertinnendørsmalingifargeneHomestead,Pioneerog Cowgirl,$80perspann,lagetiUSA).Landbrødetvarikke hovedattraksjonen,detvaroppvarmingsbandet:Jesusbarnetavlavendelienrosmarinkrybbe,trevisemenniform avtimiankvister,falalalala,såvillefølgerneklikkeog klikkeogklikke,tilhjertenederes–oghandlekurvene–var fulle.Detryglet– degjordeikkeannetennåtrygle –om mer.
Etlandbrødmedurtertokfiretimer.DetvilleShannon klippeogredigerenedtilen30-sekundersfilmsnuttmedet fortumlendevirvaravfingreneminesomknaddeogeltet ogkjærtegnetdenblekedeigklumpen.Restenavdagenvar sattavtilenØkologiskMiddag.Jegskullelageentradisjonellsøndagsstek(ellerburdejegsitrad-søndagsstek? hadde jegplanlagtåskriveibildetekstenmedenblunkesmiley,for virkeligådrivedeSinteDamenetilvanvidd).Alleingrediensenevarfragårdenvår,bortsettfraselvekjøttet,som teknisksettvarfrasupermarkedetpåandresidenavskaret.
Engangtidligpåettermiddageninnsåviatvihaddegått tomforegg,såvibestemteossforåavleggehønsehuset etbesøk.Himmelenogfjellenevistesegfrasinbesteside.
JegtrampetgledesstrålendegjennomgjørmenborttilhønsehusetmedJessaogJunebugiskjørtekanteneoghilste påfrøknene,somjegkaltehønsenenårkameraenevarpå. Frøknenemine.
«Hei,frøknenemine»,kvitretjeg.«Hvordanstårdettil idag?»
BakmegsnubletShannonienkabelogbannethøyt. «Sorry»,sahun.«Kandutadendelenomigjen?»
Selvfølgeligkunnejegdet.Jegkunnegjørealtpåkommando,enmillionganger,medenmillionvarianteravkvitring.«Hei,frøknenemine!Hvordanstårdettilidag?»
«Perfekt.Laossfåmedatduplukkereggene.»
«Neimen»,saenstemmebakmeg.«ErdetMarilynMonroeihønsehuset?»
Detkunnedetlikegjernehavært! Jeghimletmedøynene oglo,brukteetsekundpååglatteutskjørtetogbeenbønn omatShannonfortsattfilmetførCalebspankulerteinn iinnhegningen,lahåndenrundtlivetmittogdippetmeg langtned.Hankyssetmegtiljubelfradøtrenevåre.Såløftethanmegoppigjenogglistedajegdaskethamliksommorsktpåskuldrene.«Duskitnettilstøvlenemine!»
«Littsøleharaldritattlivetavnoen.»Hanlettetpåcowboyhattenogblunkettilmeg.
Jeglooghimletmedøyneneigjen.«Vi filmer dette, Caleb.»
Somomhanikkevisstedet.
«Nei»,saShannon.«Detgjørvifaktiskikke.Jegtrykket påpauserettførCalebbegynteåsnakke.Såingenskade skjedd.Hvisdereviltaenlitenpause,kanjegtameglitt kaffe.»
«Å»,sajegskuffet.«Ok.Vel,vitrengerikkeå…»
MenShannonvaralleredepåveimothusetmedraske skritt.
Calebgamegtoletteklapspåbaken.VisåpåmensShannonrøsketoppytterdøraunødvendighardt.«Erhunfortsattopprørt?»
Enbølgeavfølelserskylteovermeg.
«Ja,Caleb.Hunerfortsattopprørt.»
«Åja.Hunkommernoksnartoverdet.Nårvi…»
Hanblestilledajegstirretpåham.«Duforstårikkekvinneridetheletatt.»
Hanskulletilåsvare,ogjegskulletilåavbrytehammed enendaskarpereirettesettelse,mensåvardetsomomvi begge,isammeøyeblikk,innsåatvibleiakttatt.
JessaogJunebug.Småjenter,uskyldigevesener,somstirretopppåoss.Defulgtealltidmed.Hvorihelvetevar Aimee?
Samme,det.Dettevaruansettgodtrening.Detvardet jegsatilmegselvdajegskjønteatjegbleovervåketavet barnsomhelstskulleværtovervåketavnoenandre: Deter godtrening! Enprikkfrifremførelsekommertrossaltikke avsegselv.Dettarår–ogårpåår–medtrening.
JegreistemegpåtåoggaCalebtokyssiraskrekkefølge. «Tilbaketilarbeidet,cowboy.»Jenteneloogklappet,og jegrødmetavapplausen.Caleblettetpåhattentilosstre oglangetutiretningavlåven,hvorhansannsynligviskom tilåbrukeentimeellertopååorganiserehøyballer.Caleb vargodtilåfinnetingåbeskjeftigesegmed.Hanvarogså veldiggodtilåbaregjøredetgårdsarbeidethanfaktisk likte:melkeSassafras,sladderundtpåbeitetmeddenstore JohnDeere-traktoren,væreoppehelenattenmedenlammendesøye.Detarbeidethanikkelikte–rengjøring,planting,plukking,møkkingavstallen–lothangårdsgutteneta segav.
Ventlitt.Harderegårdsgutterogså?
Pause.
«Nevntejegikkedemisted?»
Skitt.Vurderåskyldepågravidhjerne.
«Vihartoellertre,vanligvis.Baretilsesongarbeid.Avhengigavhvasomforegårpågården.Vitrengerallhjelpen vikanfå!»
Menhvorfornevn… «Gravidhjerne!»
InnspillingenavdenNaturligeMiddagentoklengretidenn planlagt.Detdårligehumøretspredteseggjennomhuset. Shannonogjegkjekletomhvordanviskullefilmedetovenfra,ogkjeklingenkostetosstidyrebareminuttermedettermiddagslys,somgjordeatviforhastetoss,somførtetil merkjekling,ogsåbledeeldrebarnaferdigmedundervisningenetkvartertidligereennvanligfordiLouiseåpenbart ikkefølteforåsørgeforengrundigutdannelseidag,og plutseligvarkjøkkenetfulltavustanseligsutring;guttene krangletmedClementineomhvadeskullespilleførmiddag,ogbarnepikene–sombyråethaddeforsikretossom varbransjensbeste,mensomavogtilgamegfølelsenavå betalefullprisforhalvveisarbeid–sattbarepåsofaenog skrolletpåmobilenmensdetutspiltesegenverdenskrigom hundebrikkeniMonopol-spillet.(Detvardetenestebrettspilletvitillotihjemmetvårt,etteretuttrykkeligkravfra minsvigerfar.Dougsadetvarviktigatbarnlærteverdien avmarkedsøkonomiiungalder.)
Barnepikene.Å,barnepikene!Devaroftesååsiubrukeligepådennetidenavdøgnet.Jegforventetikkestortmer avAimee.HunvarendumjentefraLosAngelesmedet heltsymmetriskansiktsomvarkapabeltilåholdeungene ilive,menikkestortmer.MenLouise,somvarfemår eldreennAimeeoghaddeenmastergradipedagogikk, haddejeghatthøyereforhåpningertil.Hunvarsomfamilieåregne.
Saduakkuratatbarnepikenevarsomfamilieåregne? Taushet.
Duforstårsikkertatpraksisenmedathvitekvinnerbetegnermenneskersomjobberfordemsom«familie»,har enlangogkontroversiellhistorie.
Enlengrepause.Etmykt,vitendesmil.
Nei.Detvarikkeriktig. Etmykt, uvitende smil. Bedre.
«Nestespørsmål,takk!»
«Jenter,kanjegfåetordmeddere?»
Barnepikenekikketoppframobilene.
«Clementineharbruktnoensmobilutentilsyn»,sajeg. «Tidligereidagspurtehunmeghvaentradwifeer.»
«Vel»,saAimee,førhunstoppet.
Jegsatteøyneneihenne.«Hva?» «Altså.»
Ennypause.Hunsåutsomenhånddukkemedsammenlimtmunn.Jegmotstofristelsentilågåbortogbrekkeden opp.
«Viskalværemerpåpasselige»,saLouise.HungaAimee etstygtblikk,etvisueltmotstykketiletsparkunderbordet,ogAimeenikket.«Jepp»,sahun.«Detskalikkeskje igjen.»
Jegpustetdyptinnogpustetutsinnet.«Kanderetadere avmiddagenikveld?Jegtrorjegskaltaenlitenturpåkjøpesenteret.»
IsidesynetsåjegatClementinerykkettil. Akkuratsomplanlagt.
Atjegtokmedjentenetilkjøpesenteret,somlåenhalvtimeunna,varenutskeielsesomtilhørtesjeldenhetene.ClementinebestilteenFrappuccinomedekstrapisketkrem fraStarbucks,ogjegbetimegprotesteromsåmyekoffeinogsukkersåsentpådagen.JessaogJunebugfikkhver sinkjærlighetpåpinneogeplejuice,ogtilmegselvkjøpte jegenfett-ogkoffeinfricappuccinomedhavremelk.Jeg prøvdeåbegrensedisseturenetiléngangimåneden;vanligvisvardetAimeesomkjøpteinnmatogdagligvarerfor oss.Mendetvardeilig,formegogså,åkommehitavogtil ogglirundtunderdebedøvendelysstoffrørene–mendet forundretmegatsåmangekomhitpåukentligbasis.Etter trettiminutterføltesdetalltidsomjeghaddeenbegynnende tannpine.
Jegtrillethandlevognensaktenedovermensjentenesmåløprundtmegitilfeldigesløyfer,fradeneneherlige fornøyelsentildenneste.Glassdiskenemedsmykker.Kles-
stativene.Hyllenemedoransjeogknallrosaflaskermed fuktighetskrem. Serderehvordeiligsmåglederkanvære, jenter?Hvorheftigetsukkerrushkanværehvisdetvelges bevisstettermangedagermedomhyggelig… «Natalie?»
Jegstansetogsåmegrundt.Jeglotsomjegvarforvirret, mensjegivirkelighetentenkte: Å,herregud.Ikkedeg. Vanessaogjeghaddegåttpåvideregåendesammen.Hun drevogsåmedfriidrett,menfikkførstværemedpåA-laget detsisteåret,såvihaddeikketilbraktmyetidsammen.Nå stohunisykepleieruniformmedtooverfyltehandlevogner ogensurmulendedatteritiårsalderen.Jegkjenteigjendet dyptmisfornøydeansiktsuttrykket–detvarsånnVanessa haddesettutpåhvertenestefriidrettsstevne.Jegkastetet blikkpådennærmestehandlevognen.Barberblader,bokser medpapirlommetørklær,ethalvtdusinskivermedskinke fullavkjemikaliersurretinnitrelagmedplast.Jegkunne nestenkjennestankenfrasøppelfyllingenderalledissegreiene,disseproduktenesomvardesignetforåværesøppel, villeendeoppomenmåned.SåkikketjegpåVanessaigjen, somhaddesattoppdensammesuregeipensomdatteren, oghjertetmittmyknetavnostalgi. Stakkars.Hunhadde aldrivunnetetløpihelesittliv.
«Såfintåsedeg!»sajeg.«Detmåvære–tiårsiden sist?»
Hunrynketpånesenogsåpådentommevognenmin. «Jegvissteikkeatduhandlether.»
«Selvfølgeliggjørjegdet.Jegerjoetvanligmenneske,jeg òg.»Jegsmiltetildatterenhennes.«Oghvemerdette?»
Vanessasåpåsinegendattermedetmerkeliguttrykk, somomhunprøvdeåforståhvordanhunsåutimineøyne. «DetteerZoe.»
ZoesåutsomhunvaretparåryngreennClementine. Hvishunkjenteigjensittegetnavn,vistehuningentegn pådet.Hunbarestirretpåmegmedetanspent,forpint uttrykk.
«Ogdisseerdine,regnerjegmed?»
JegfulgteVanessasblikktilClementine,somsattpåhuk etlitestykkelengerfremmeogbladdeienbilledbokmens lillesøstrenehennesbegeistretkikketoverskulderenhennes.Bølgenavnytelsesomskylteovermeg,varsterkereenn noekunstigsukkerrush.«Ja,deterjentenemine.Deneldste erClementine,ogdeyngsteerJessaogJunebug.»
DajegvendtemegmotVanessaigjen,smiltehunhånlig. Nårvarsistegangenjegsåenvoksenkvinnehånflire?«Jeg måsideterbeundringsverdigatduholderfortidenilive medsånnenavn.»
Smiletmittkrympetentomme. Herkommerdet.
Vanessahaddevokstoppienstreng,religiøsfamilie,mye strengereogmerreligiøsennminegen,menhunhaddei voksenalderbruttmedforeldrene,ognåliktehunåskrive langtekkeligejeremiaderomsin grusommeoppvekst på Facebookiinnleggsomfikktretilfemlikesisnitt.Vanessa villeatomverdenenskulleviteathunvarmodernenå. Hunhaddeforandretseg.Hunspisteøkologiskmat!(Unntattnårhunhandletpåkjøpesenteret,tydeligvis!)SelvoppnevntemodernekvinnersomVanessavarpsykologisk avhengigeavåhatekvinnersommeg.Detvisstejeg.Jeg vissteatdennekvinnendrakksegoverstadigberusetifamiliesammenkomsterogvistefremInstagram-profilenmintil allesomvardummenoktilågåforbihenne. Jegkjenner henne.Vigikkpåvideregåendesammen,sahunførhun kastetsegutienmumlende,resirkulerttordentaleomat allesomvartradisjonelle,varidioter,atallesomvarreligiøse,varidioter,atallesomvalgteenannenmåteålevepå ennhenne,varidioter,idioter,idioter,nårdethunegentlig mente,var jegersåkvalmendemisunneligpådennedama jegkjenteengang,atdetfaktiskkanendeoppmedåtalivet avmeg.
KvinnersomVanessa,medsinedyrekjøptebotox-panner ogHillaryClinton-klistremerkerpåbilen?Devissteikke hvadevilleha.Devilleikkekunnetholdepåekteprinsipperomdesåfikkdeminjisertrettiansiktet.Detvaråpenbartatdeikkevaristandtilåtaansvarforsittegetliv,såde