Issuu

Bokentilegnesminkone

MOKHINISO, somerdetbeste somnoengangharhendtmeg.

.august1906varfireårsdagenforkroningenavEdwardVII,kongeavDeforentekongedømmermed besittelser,ogkeiseravIndia.Tilfeldigvisvardetogså nittenårsdagentilenavHansMajestetslojaleundersåtter,fenrikLeonCourtneyiC-kompaniet,3.bataljon,1.regiment, iKongensAfrikanskeRifleskyttere,bedrekjentsomKAR. Leonbruktefødselsdagentilåjaktepånandi-opprørerelangs kantenavGreatRiftValleydyptinneienavimperietsperler,BritiskØst-Afrika.

Nandienevaretkrigerskfolkmedsterktilbøyelighettilå reisesegmotautoriteter.Dehaddeværtisporadiskopprøri tiår,heltsidenfolketsledendeheksedoktorogspåmannforutsaatenstor,svartslangevillesnoseggjennomlandetderes ogspyrøykogildogskapedødogfordervelseforstammen. Dadetbritiskekolonistyretbegynteåanleggejernbanen,som etterplanenskullestrekkesegfrahavnebyenMombasaved DetindiskehavogfremtilViktoriasjøenovernihundrekilometerinneilandet,sånandieneatdenuhyggeligespådommengikkioppfyllelse,ogdenulmendeopprørsåndenblusset oppigjen.DenbranthissigeredajernbanennåddeNairobi ogfortsattevestovergjennomRiftValleyognandifolketsområdepåveimotViktoriasjøen.

DaoberstPenrodBallantyne,KAR-regimentetskommandant,fikkmeldingfrakoloniguvernørenomatstammen haddegjortnyttopprørogbegyntåangripekolonistyretsisolerteutposterlangsdenplanlagtejernbanetraseen,reagerte hanmedenoppgittkommentar:«Jaja,vifårvelgidemmer juling,da.»HankommandertesintredjebataljonutavkaserneneiNairobiforågjørenettoppdet.

OmLeonCourtneyhaddehattvalget,villehanholdtpå mednoeganskeannetdendagen.Hankjenteenungdame

somnylighaddemistetmannensin,hanvarblittdreptav enrasendeløveikaffeshambaenderesiNgong-åsenenoen kilometerutenforkoloniensnyetablertehovedstad,Nairobi. SomfryktløsrytterogmesterligkølleførervarLeonblittinnbudttilåspillesomnummerénpåpololagettilmannen hennes.Somungfenrikhaddehanselvfølgeligikkerådtilå holdehester,mennoenavdemerholdneklubbmedlemmene sponsethamsågjerne.SommedlemavlagettilhennesavdødemannhaddeLawsonvisseprivilegier;detmentehani allefallselv.Dadetvargåttenvisstid,slikatenkenvar overdenmestintensesorgen,redhanuttilshambaenforå kondolere.Deroppdagethantilsingledeathunvarkommetforbløffendegodttilhektene.SelvisørgedraktfantLeon hennemertiltrekkendeennnoenannenkvinnehanhadde møtt.

VerityO’Hearne,somdamenhet,betraktetdenstramme guttenisinbesteuniform,blankpussederidestøvlerogen bredbremmethattprydetmedregimentetsmerke,enløveog enstøttann,ogidettiltalendeansiktetogdetåpneblikketså hunenuskyldsomvakteenkvinneligdriftihenne,noehun førsttokforåværemorsinstinkt.Påvåningshusetsbrede, skyggefulleverandaservertehunhamteogsmørbrødmed ansjospostei.IbegynnelsenvarLeonkeitetogsjenertsammen medhenne,menhunvarvennligogklartedreventåtineham opp,pratetdempetmedenirskdialektsombergtokham.Tidengikkforbløffendefort.Dahanreistesegforågå,fulgte hunmedhamtiltrappenogtrykkethamihånden.«Komendeliginnomhvisduerinærheten,fenrikCourtney.Ensomhetenkanværesåtungavogtil.»Stemmenhennesvarlav ogsøt,ogdenlillehåndenvarbløtsomsilke.

SombataljonensyngsteoffiserhaddeLeonmangeogharde plikter,sådettoknestentoukerførhankunnebenytteseg avinvitasjonenhennes.Dadevarferdigemedteenogsmørbrødene,tokhunhammedinnihusetforåvisehamektemannensjaktrifler,somhunønsketåselge.«Jeghartrang økonomietteratmannenminbleborte,derformåjegdessverrefinneenkjøpertildem.Jeghåpetatdusommilitær kunnegimegenanelseomhvadeerverd.»

«Detskalværemegenfornøyelseåhjelpedeg,MrsO’Hearne.»

«Duersåsnill.Jegføleratduerminvenn,ogatjegkan stoleheltogholdentpådeg.»

Hanfantikkenoesvarågi.Istedetsåhanfortaptinni destore,blåøynenehennes,fornåvarhandypttrollbundet avhenne.

«FårjegkalledegLeon?»spurtehun,ogførhanrakkå svare,brasthunikraftiggråt.«Å,Leon,jegersåensomog fortvilet!»utbrøthunogkastetsegiarmenehans.

Hantrykkethennemotbrystet.Fantingenannenmåteå trøstehennepå.Hunvarsålettsomendukkedahunladet penehodetpåskulderenhansoggjengjeldteomfavnelsenivrig.Senereprøvdehanåkommepåhvasomviderehadde skjedd,mendetfløtsammentilenekstatisktåke.Hankunne ikkehuskehvordandekomtilrommethennes.Sengenvar endigeraffæremedmessingramme,ogdadelåsammenpå fjærmadrassen,gadenungeenkenhametgløttavparadiset ogendretforalltiddetsentralepunktetiLeonstilværelse.

Nå,fleremånedersenereiRiftValleysdirrendehete,hvor hanførtesinavdelingpåsju askari –mannskaperrekruttert frastammeneiområdet–ispredtordenogmedfestedebajonettergjennomdenfrodigebananplantasjensomomgabygningenepådistriktskommandantenshovedkvarteriNiombi, tenkteLeonmindrepåoppdragetennpåVerityO’Hearnes barm.

UtepåvenstreflankesmekketsersjantManyoromedtungenmotganen.MedetrykkrevLeonsegutavVeritysbudoir ogtilbaketilvirkeligheten,oghanstivnetavdendempede advarselen.Hanhaddelatttankenevandreogforsømtsegi tjenesten.Hvernerveikroppenspentesegsometfiskesnøre mednappfraenkraftigsverdfiskiPembakanalensblådyp. Hanløftethøyrehåndenienholdt-kommando,ogrekkenav askari-soldaterstansetpåbeggesideravham.Hanskottetpå sersjanten.

Manyorovaren morani framasaifolket,enflottrepresentantforstammen,langtoverenmeterogåttihøy,menslank ogelegantsomenmatador.Hanbaruniformenogdendusk-

prydedefezenmedstil,afrikanskkrigertilfingerspissene.Da hanmerketLeonsblikk,løftethanhaken.

Leonfulgtehintet,kikketoppogfikkøyepågribbene. Detvarbaretostykkersomkretsetvingespissmotvingespiss høytovertakenepåbomaen,kolonistyretsdistriktsstasjoni Niombi.

«Dødogplage!»mumletLeonlavt.Hanhaddeikkeventettrøbbel,foropprøretskjernevarrapporterthundreogti kilometerlengervest.Denneutpostenlåutenfornandifolkets tradisjonelleområde.Dettevarmasaiterritorium.Leonsoppdragvarsimpelthenåforsterkekolonistyretsbomamedsine fåmennitilfelleopprøretbredtesegoverstammegrensene. Nålotdettilatdethaddeskjedd.

DistriktskommisjonæreniNiombivarHughTurvey.Leon haddetruffethamogkonaunderNybyggerklubbensjulefest åretfør.Hanvarbarefire-femåreldreennLeon,menhadde ansvarforetområdepåstørrelsemedSkottland.Hanhadde alleredevunnetrysomendyktigkar,ensomikkelotbomaen blioverrumpletavenflokkvilleopprørere.Mendekretsende fuglenelovetikkegodt,debarbudomdød.

Leongahåndsignalomataskarieneskullelade,ogdet kneppetisluttstykkeneda.303-patronenebleskjøvetinni kamrenepådelangeLee-Enfieldene.Etnytthåndsignal,så rykketdeforsiktigfremiforpostformasjon.

Baretofugler,tenkteLeon.Detkunneværetilfeldigestreifere.Detvilleværtflereavdemhvis…Menrettforanseg hørtehantungevingeslag,ogentredjegribblettetbakde skjermendebananplantene.Leonmerketfryktenskaldeklo. Hvisutyskeneslosegned,betyddedetatdetlåkjøttder borte,dødtkjøtt.

Igjensignalisertehanholdt.Hanrettetenpekefingermot Manyoro,sågikkhanfremoveralene,dekketavManyoro. Selvomhantoksegnestenlydløstfrem,støkkethanflereav destoreåtseleterne.Aleneogigrupperstegdepåbaksende vingermotdenblåhimmelenforåblimediskyenavkretsendeartsfrender.

Leongikkforbidensistebananplantenogstansetnoken gangikantenavdenåpneekserserplassen.Foranhamskinte

bomaenshvitkalkedeleirvegger.Dørentilhovedbygningen stopåvidtgap.Verandaenogekserserplassenssolstekteleirbakkevaroverstrøddmedknustemøblerogoffisielledokumenterfrakoloniadministrasjonen.Bomaenvarplyndret.

HughTurveyoghanskoneHelenlåutstraktpåplassen.De varnakne,ogliketavdenfemårgamledatterenlålikeved. Nandienehadderentetbredtassegaispydgjennombrystet hennes.Detvoldsommesårethaddetappetdenveslekroppen forblod,såhudenskintehvitsomsaltisolen.Beggeforeldrenevarkorsfestet.Skarpetrepælervarbanketgjennomhendeneogføttenederesognedileirbakken.

Sånandieneharomsiderlærtnoeavmisjonærene,tenkte Leonbittert.Hanspeidetlengeoggrundiglangskantenav ekserserplassenogsåettertegnpåatangripernefortsattkunne væreinærheten.Dahanføltesegsikkerpåatdevarborte, gikkhanviderefremoverogskrittetforsiktigoverrotetsom låstrødd.Dahankomnærmerelikene,såhanatHughvar brutaltkastrert,ogatHelensbrystervarskåretav.Gribbene haddeforstørretsårene.Munnenpåbeggelikenevarsperretopppåvidtgapmedtrepinner.Leonstansetogbetraktet dem.«Hvorforermunnenderestvungetopp?»spurtehan påkiswahilidasersjantenkomborttilham.

«Dehardruknetdem,»svarteManyorostillferdigpå sammespråk.DasåLeonatleirenunderhodetderesvarflekketedernoeflytendehaddetørket.Sålahanmerketilatneseborenederesvartettetmedleirklumper–demåttehablitt tvungettilåtrekkesittsistesukkgjennommunnen.

«Druknetdem?»Leonristetuforståendepåhodet.Men medettblehanoppmerksompådenskarpe,ammoniakkaktigestankenavurin.«Nei!»

«Jo,»saManyoro.«Deterenavdetingenenandienegjør medfiender.Depisserigapetderestildedrukner.Nandiene erikkemennesker,deerbavianer.»Foraktenogstammehatet varutilslørt.

«Skullegjernefinnedemsomhargjortdette,»mumlet Leon;avskyengikkoverisinne.

«Jegskalfinnedem.Deharikkedrattlangt.»

Leontrakkblikketvekkfradetkvalmendeblodbadetog

såmottoppenavdalsidentrehundremeteroverdem.Han løftethattenogtørketsvettenavpannenmedbaksidenav håndensomholdttjenesterevolveren,enWebley.Medtydeliganstrengelsebraktehanfølelseneunderkontroll,såsenkethanblikketigjen.

«Førstmåvibegravedissemenneskene,»sahantilManyoro.«Vikanikkelademliggeigjentilfuglene.»

Forsiktigundersøktedebygningeneogfastsloatdevar tommeforfolk,medtegnsomtydetpåatkolonistyretsansatte haddeflyktetstraksdeanteatnoevarigjære.Leonsendte Manyoroogtreaskarierforågjennomsøkebananplantasjen grundig,ogforåholdevaktrundtbomaen.

Mensdeholdtpåmeddette,gikkhantilbaketilfamilienTurveysbolig,etlitehusbakkontorbygningen.Detvar ogsåendevendt,menhanfantenbunkelakenietskapsom plyndrernehaddeoversett.Hantokenbuntmedsegut.Der drohanopppålenesomekteparetTurveyvarnaglettilbakkenmed,såfjernethanpinneneframunnenderes.Noenav tennenederesvarbrukket,ogleppenevarknust.Leonvætet halstørkleetmedvannfrafeltflaskenogtørketansiktenederesreneforstørknetblodogurin.Hanprøvdeåleggearmene inntilsidenpådem,mendødsstivhetenhaddelåstdem.Han svøptelikeneilakenene.

Detvarikkelengesidendethadderegnet,såjordenpå bananplantasjenvarløsogfuktig.Menshanognoenavaskarienestovaktmotetnyttangrep,gikkfireandretilverks medhakkerogspaderforålageenfellesgravtilfamilien.

Øverstidalsiden,rettnedenforhorisontenogbaket litebuskassomskjultedemforspeidendeblikk nedenfra,lentetremennsegpåkrigsspydenemens deuanstrengtbalanserteidenstorkaktigehvilestillingenpå ettbein.ForandemstraktebunnenavRiftValleysegsom enenormslette,bruntgresslandskapmedspredtetornekratt, buskerogakasier.Gressetsåtørtut,mendetgagodtbeite

ogstohøytikurshosmasaiene,somhavnetdetlanghornede,pukkelryggedekvegetsittder.Menetterdetsistenandiopprørethaddededrevetbølingenetiltryggeretraktermye lengersør.Nandienevarberyktedekvegtyver.

Dennedelenavdalenhaddeværtoverlatttilviltet,som vrimletimyriadersålangtøyetrakk.Settpålangtholdvar sebraenelikegråsomstøvskyenedevirvletoppnårdegaloppertenervøstfraaltdeoppfattetsomfarlig,menskongoni, gnuogbøffelutgjordemørkereflekkeridetgylnelandskapet. Delangesjiraffhalseneragethøytsomtelefonstolperoverakasienesflatetopper,mensantilopenevarubetydelige,fløtegule fnuggsomdansetogflimretiheten.Ansamlingeravnoesom liknetvulkansksteinbevegetsegherogdertungtmellomde mindredyrene,slikhavgåendeskippløyergjennomsardinstimer.Dettevardemektigetykkhudene,neshornogelefanter.

Synetvirketbådeufordervetogrespektinngytendeiomfangogoverdådighet,menfordetrepåbakkekammenvar detdagligdags.Deresinteressevarrettetmotdenlilleklyngen avbygningernedeidalen.Etoppkommeifotenavdalskråningenholdtlivifeltetavgrønnvegetasjonrundtbomaens bygninger.

Deneldsteavdetremennenevarkleddietskjørtavleopardhalerogenlueavsammegylne,svartflekketepels.Dette varskrudettilnandistammenserkeheksedoktor.HanhetArap Samoei,ogitiårhaddehanledetopprøretmotdehvite inntrengerneoghelvetesmaskinenesomtruetmedåskjende landområdenetilfolkethans.Mennenehansvarkrigsmalti ansiktetogpåkroppen:Øynenevaromkransetmedrødoker, detvarmaltenrandnedovernesenderes,ogkinnenehadde skråstriperisammefarge.Debarebrystkassenevarflekket medbrentkalkietmønstersomsimulertefjærdraktentilden rovgriskeparadisfuglen.Skjørtenevarlagetavgaselleskinn, oghodeskrudetvaravgenettpelsogapeskinn.

«Mzunguogmasaihundenehanssitterlangtinneifellen,» saArapSamoei.«Jeghaddehåpetpåflere,mensjumasaier ogenmzunguerikkenoedårligbytteånedlegge.»

«Hvaholderdepåmed?»spurtenandikapteinenvedsiden avham.

«Desparethullforåbegravedenhvitebermenvilaigjen tildem,»saSamoei.

«Skalviførespydenenedtildemnå?»spurtedentredje krigeren.

«Detskalvi,»svarteerkeheksedoktoren.«Mensparmzunguentilmeg.Jegvilgjellehammedminegenkniv.Avtestikleneskaljeglageensterkmedisin.»Hanklappetskjeftetpå pangaenileopardskinnbeltet.Detvarenknivmedkort,kraftigblad,nandienesforetruknenærkampvåpen.«Jegvilhøre hamhvinesometvortesvinikjeftenpåenleopardnårjeg skjæreravhammanndommen.Johøyerehanskriker,desto sterkereblirmedisinen.»Hangikkoppigjentilbakkekammenpådenulendteklippeskråningenogkikketnedisøkket avdødtterrengpåbaksiden.Krigernehanssatttålmodigpå hukidetkortegresset,radpåradavmenn.Samoeiløftet knyttneven,ogimpi-styrkensprattopputenålagedenminste lydsomkunnenåfremtilbyttetderes.

«Fruktenermoden!»ropteSamoei. «Denermodenforklingen!»svartekrigerneikor. «Nedoghøste,nedoghøste!»

GGravenvarklar,denventetpåsittinnhold.LeonnikkettilManyoro,somgaenstilleordretilmennene sine.Tohoppetnedihullet,ogdeandresendtede innsvøpte,uformeligebyltenenedtildem.Deladetostørste vedsidenavhverandreibunnenavgravenmeddenminste mellomseg,enpatetisklitengruppeforentidødentilevig tid.

Leontokavseghattenogsattesegpåhukvedgraven. Manyorogadenlilleavdelingenordreomåstilleoppbak hammedgeværeneihvilestilling.LeonbegynteåleseFaderVår.Askarieneforstoikketeksten,menvisstehvaden innebar,fordehaddehørtdenlestovermangeandregraver.

«Forriketerditt,ogmaktenogærenievighet,amen!»av-

sluttetLeonogbegynteåreiseseg,menførhankomheltopp, bledenvarmeafrikanskeettermiddagenstrykkendestillhet flerretavøredøvendehylingogskriking.Hansenkethånden tilskjeftetpåWebley-revolverenihylsteretpåSamBrownebeltetogkastetetrasktblikkrundtseg.

Utavdettettebladverketpåbananplantenesvermetet skredavsvetteglinsendekropper.Solenglimtetispydspisser ogpangaklinger.Detrommetpålærskjoldenemedkølleneog gjordehøyehoppmensdestormetmotdenlillegruppenav soldater.

«Samlingher!»brølteLeon.«Stillopprundtmeg.Lad!Lad! Lad!»Askarienereagertemedveldrilletpresisjonogdannet øyeblikkeligentettkretsrundtham,medgeværeneklareog bajonettenepekendeutover.Leontoketrasktoverblikkover situasjonenogsåatstyrkenhansvarfullstendigomringet, unntattpåsidenmotbomaenshovedbygning.Nandiformasjonenmåttehadeltsegdaderundetden,slikatdetoppsto ensmalåpningigeleddenederes.

«Ild!»ropteLeon,ogbrakenefradesjugeværenedruknet nestenikrigshyleneogskjoldtrommingen.Hansåbareénav nandienefalle,enhøvdingmedskjørtoghodeskrudavkolobusapeskinn.Dettungeblyprosjektiletslohodethansbakover,ogenskyavblodigvevsprutetutavbakhodet.Leon skjøntehvemskuddetkomfra:Manyorovarenmesterskytter,ogLeonhaddesettathansåsegutofferetogsiktetomhyggelig.

Angrepetsviktetdahøvdingenfalt,mendakrigernehørte etrasendeskrikfraenheksedoktorileopardskinnlengerbak irekkene,samletdesegogkomstormendeigjen.Leonskjønte atdenneheksedoktorenmåtteværedenberyktedelederenfor opprøret,selvesteArapSamoei.Hanfyrteavtoraskeskudd motham,menavstandenvargodtoverfemtiskritt,ogden korteWebleyenvaretnærkampvåpen.Ingenavskuddene haddenoenvirkning.

«Samlingher!»ropteLeonigjen.«Sluttetorden!Følgmeg!» Hanførtedemispringmarsjrettidensmaleåpningeninandiformasjonen,raktmothovedbygningen.Denlillegjengenav kakikleddeskikkelservarnestengjennomførnandieneryk-

ketviderefremoverogavskardem.Beggesidenebleøyeblikkeligtrukketinninærkampmannmotmann.

«Brukbajonettenpådem!»brølteLeonogfyrteavWebleyenrettietgrimaseskjærendefjesforanseg.Damannen falt,komøyeblikkeligenannenrettbakham.Manyorokjørte heledetblankebajonettbladetinnibrystetpåham,hoppetoverliketognøkketklingenutigjenutenåstanse.Leon fulgtetettpå,ogtilsammendreptedetretilmedbajonett ogskuddførdebrøtutavdenkjempendehopenognådde verandatrappen.Nåvardealene;alledeandreiavdelingen haddefaltforspydene.

Leontokverandatrappenitreogtretrinnogstyrtetinn gjennomdørentilhovedrommet.Manyorosmelteigjendørenbakdem.Deløptilhvertsittvinduogfyrteløspånandieneetterhvertsomdekom.Ildenvarsåuhyggeligtreffsikker atdetbaregikknoensekunderførtrappenvaroverstrødd medlik.Restenavangripernetrakksegunnaiforferdelseog spredtesegutoverpåplantasjen.

Leonstovedvinduetogladetrevolverenmenshansåetter dem.«Hvormyeammunisjonhardu,sersjant?»roptehan tilManyoro,somstoveddetandrevinduet.

EnavnandienespangaerhaddespjæretermetpåManyorosuniformsjakke,mensåretbløddeikkenevneverdig,og Manyoroignorertedet.Hanhaddesluttstykketpågeværet åpentogtrykketpatronerinnimagasinet.«Detteerdeto sisteladerammenemine,bwana,»svartehan,«mendetliggermangeflerederute.»Hannikketmotbandolærenetilde falneaskarienesomlåutepåekserserplassen,omgittavhalvnaknenandierdehaddetattmedsegidøden.

«Vigårutoghenterdemførnandienerekkeråsamleseg tilnyttangrep,»saLeon.

Manyorolukketsluttstykketmedetsmellogstiltegeværet motvinduskarmen.

Leonstakkrevolverenihylsteretoggikkborttilhamved døren.Destiltesegsideomsideidøråpningenogsamletseg tilinnsatsen.Manyorostuderteansiktethans,ogLeonsmilte tilbake.Detvargodtåhadenhøyvokstemasaienvedsin side.DehaddeværtsammenheltsidenLeonkomfraEng-

landforåbegynneiregimentet.Detvarikkestortmerenn etårsiden,mendehaddebyggetoppengodforståelseseg imellom.«Erduklar,sersjant?»spurtehan.

«Deterjeg,bwana.»

«Opp,rifleskyttere!»Leonsatteiregimentetskrigsropog revoppdøren.Sammenbustedegjennomden.Trinnenevar sleipeavblodogdekketmedlik,såLeonhoppetoverdet laverekkverket,landetpåbeinaogløputoverplassen.Han stansetveddennærmestedødeaskarienogkastetsegnedpå kne.Rasktspentehanløsmannensbandolæroghengtede tungeammunisjonsbelteneoverskulderen,såspratthanopp ogløptildenneste.Førhannåddefremdit,stegethøyt,hissigsurrfrakantenavbananplantasjen.Leonignorertedetog huketsegnedvedliket.Hankikketikkeoppigjenførhan haddeetnyttbandolæroverskulderen.Daspratthanopp samtidigsomnandienestrømmetutpåekserserplassenigjen.

«Komdegtilbake,ogværrask!»roptehantilManyoro, somogsåvarbehengtmedammunisjonsbandolærer.Leon stoppetakkuratlengenoktilårivemedseggeværettilen dødaskariførhanspurtetmotverandamuren.Dertokhan segtidtilåkasteetblikkoverskulderen.Manyorovarnoen meterbakham,mensdefremstenandikrigernevarfemtimeterunnaognærmetsegraskt.

«Småmarginer,»brummetLeon.Såfikkhanseatenav angripernehektetdenkraftigebuennedfraskulderen.Leon gjenkjentedensomvåpenetdebruktepåelefantjakt.Han merkethvordannakkehårenereisteseg.Nandienevardyktige bueskyttere.«Løp,forsvingende,løp!»roptehantilManyorodahansåatnandienlaenpilpåstrengen,løftetbuenog spentedentilhanhaddestyrefjærenevedleppene.Såslapp hanpilen,somskjøtoppoverogsvevdeienlydløsbue.HjelpeløstsåhanhvordandenstyrtetnedmotManyorosubeskyttederygg.

«Å,Herre!»mumletLeonlavt.«Værnådig!»Etøyeblikk troddehanatpilenikkevillenåfrem,fordenfaltbratt,men såskjøntehanatdenvillefinnemålet.HantoketskritttilbakemotManyoro,menstansetogfulgtehjelpeløstmed. Manyoroskroppskjultepilensanslagforham,menhanhørte

etkjøttfullt smokk dajernspissenboretseginnivevet,og Manyorovirvletrundt.Pilspissensattdyptibaksidenavlåret.Hanprøvdeåtaetskritttil,mendetsåredebeinetstansetham.Leonhektetavsegbandolæreneogslengtedemog detinnsamledegeværetoverrekkverketoginngjennomden åpnedøren,såbegyntehanåløpetilbake.Manyorohinket mothampådetgodebeinet;detandrehangiluften,ogpilen svingtehitogdit.Ennypilkommotdem,ogLeonkrympet segdadenhvesteforbienhåndsbreddfraørethansogsmalt iverandamuren.

HannåddefremtilManyorooglahøyrearmenrundtsersjantensoverkroppunderarmhulen.Hanløftethamoppog løptilmurenmedham.Leonbleforbausetoverhvorlettden høyvokstemasaienvar.Leonvartikilotyngreselv,tikilokompaktmuskelmasse.Akkuratdavarhvertgramavdensterke kroppenladetmedfryktensogdesperasjonenskrefter.Han nåddemuren,lempetManyorooverdenoglothamramle nedpådenandresiden.Såkastethansegovermurenmed etbyks.Flerepilersusteogskramletrundtdem,menLeon ignorertedem,løftetManyorosometbarnogløpgjennom denåpnedørenidetdeførstenandienenåddemurenbak dem.

HanslappManyoropågulvetogtokoppgeværethan haddetattfraenavdedødeaskariene.Samtidigsomhan gikkmotdøråpningenigjen,pumpethanennypatroninni kammeretogskjøtennandisomvariferdmedåklatreover muren.Kjapttokhanladegrepogskjøtigjen.Damagasinet vartomt,lahangeværetfrasegogsmelteigjendøren.Den varlagetavgrovemahognibord,ogrammenvarfeltdypt innidetykkeveggene.Dendirretdanandienepådenandre sidenkastetsegmotden.Leontrakkrevolverenogskjøtto skuddgjennomtreverket.Detkometkortsmerteskrikfra denandresiden,såbledetstille.Leonventetpåatdeskulle kommeigjen.Hanhørtehviskingogtasling.Plutseligdukketetkrigsmaltfjesoppietavsidevinduene.Leonsiktetpå det,menetskuddsmaltbakhamførhanrakkåtrekkeav. Hodetforsvant.

LeonsnuddesegogsåatManyorohaddesleptsegover

gulvettilgeværethanhaddestiltveddetandrevinduet.Med vinduskarmensomstøttehaddehanstabletsegopppådet uskaddebeinet.Hanskjøtetnyttskuddgjennomvinduet, ogLeonhørtedetbastantesmokketavkuleanslagikjøtt,så fulgtelydenavendaetfallpåverandaen.«Morani!»peste han.«Kriger!»OgManyorosmilteoverkomplimenten.

«Ikkeoverlatalljobbentilmeg,bwana.Tadetandrevinduet!»

Leonstakkrevolverenihylsteret,revtilsegdettommegeværetogløptildetåpnevinduetmenshanklemteladerammerimagasinet–torammer,tipatroner.Lee-Enfieldvaret herligvåpen,detlågodtihendene.

Hannåddefremtilvinduetogsendteutenbygeavrask ildgivning.Sammensveipetdeekserserplassenmedensalve somsendtenandienepåfluktmotplantasjensskjermendevegetasjon.Manyorosanklangsomtnedlangsveggenoglente segmotden.Beinalårettutlangsgulvet,menhanhadde hektetdetsåredeoverdetandreslikatpilenikkeberørtegulvet.

Etsisteblikkutoverekserserplassenforåværesikkerpåat ingenavnandienesneksegtilbake,såforlotLeonvinduetog gikktilsersjanten.Hansattesegpåhukforanhamoggrep forsiktigtakipilen.Manyoroskarengrimase.Leontoklitt harderei,menjernspissenmedmothakervarikketilårikke. Manyorolagetikkeenlyd,mensvettenstrømmetnedover ansiktethansogdryppetpåuniformsjakken.

«Jegfårdenikkeut,såjegbrekkerdenavogsurrerfast stumpen,»saLeon.

Manyorosåuttrykksløstpåhamenlangstund,såsmilte hanmedstore,jevne,hvitetenner.Hanhaddefåtthulliørene sombarn,oghullenevartøydutforårommeelfenbensskiver,noesomgaansiktetetskøyeraktig,ertelystentpreg.

«Opp,rifleskyttere!»saManyoro,ogdenlespendeimitasjonenavLeonsyndlingsuttrykkvarsåoverrumplendeidenne situasjonenatLeonlorettut,ogisammeøyeblikkbrakk hansivpilenlikeinneveddetblødendesåret.Manyorolukketøynene,menikkeenlydunnslappham.

Leonfantforbindingssakeritaskenpåetavbandolærene

hanhaddetattfraaskariene,ogbandasjertestumpenavpileninntilbeinetslikatdenikkeskullebevegeseg.Sålente hansegtilbakepåhæleneogstudertesittverk.Hanhektet feltflaskenløsfrasittegetbandolær,skruddekorkenavden ogtokenlangslurk,sålevertehandentilManyoro.Masaiennølte;enaskaridrakkikkeavflaskentilenoffiser.Leon rynketpannenogdyttetdenihendenepåham.«Drikk,for svingende,»sahan.«Deterenordre!»

Manyorolahodetbakoveroghevetflaskenhøyt.Hanhelte vannetrettimunnenutenåberøreåpningenmedleppene. Adamsepletvippetoppogneddahansvelgettreganger.Så skruddehankapselengodtpåogleverteflaskentilbaketil Leon.«Søtsomhonning,»sahan.

«Vidrarsåsnartdetblirmørkt,»saLeon.

Manyorotenktegjennomdetteetøyeblikk.«Hvilkenvei vildugå?»

«Vidrardenveienvikom.»Leonunderstreketflertallsformen.«Vimåtilbaketiljernbanen.»

Manyorohumret.

«Hvalerduav,morani?»villeLeonvite.

«Deternestentodagersmarsjtiljernbanen,»påpekteManyoro.Hanristetlattermildtpåhodetoglahåndenmegetsigendepådetbandasjertebeinet.«Nårdudrar,bwana,drar dualene.»

«Tenkerdupåådesertere,Manyoro?Duvetjoatdeter endødssynd–»Leonbrøtavdabevegelseutenforvinduet fangetblikket.Hangrepgeværetogsendtetreraskeskudd utoverekserserplassen.Etavdemmåttehatruffetlevende kjøtt,fordetutløsteetskrikavsmerteograseri.«Bavianer ogsønneravbavianer,»knurretLeon.Påkiswahilihadde fornærmelsenentilfredsstillendeklang.Hanlageværetifangetforåladeom.«Jegskalbæredeg,»sahanutenåkikke opp.

Manyorosmilteskjelmsk.«Hørtejegriktig,bwana?» spurtehanhøflig.«Duhartenktåbæremegitodøgn,med halvenandistammenihælene?»

«Kanskjedenviseogvittigesersjantenharenbedreplan?» villeLeonvite.

«Todøgn!»gjentokManyoromedundring.«Dukanregnessomhest.»

Detiddeenstund,såbrøtLeontausheten.«Tal,duvise. Gimegråd.»

Manyorotenkteetøyeblikk.«Detteerikkenandienes land,»sahantilslutt.«Detteermittegetfolksbeite.Disse lumskekrekenehartrengtinnpåmasaienesområde.»

Leonnikket.Kartethansvisteingenslikegrenser;ordrene hanshaddeikkebeskrevetdenslagsskiller.Hansoverordnede kjenteantakeligikketilnyanseneistammefolkenesterritoriefordeling,menLeonhaddeværtsammenmedManyoropå langefotpatruljeridettelandskapetførdetsisteutbruddet avuro.«Detvetjeg,forduharforklartmegdet.Lamegnå høredenbedreplanendin,Manyoro.»

«Hvisdugårmotjernbanen–»

«Hvis vi gårdenveien,menerdu,»avbrøtLeon.

Manyorosenkethodetitaustsamtykke.«Hvisvigårmot jernbanen,bevegerviossinnpånandi-områdeigjen.Davil deblidjerveoggjørestadigeutfallmotoss,omtrentsomen flokkhyener.Hvisviderimotgårlangsdalen»–Manyoro pektesørovermedhaken–«vilvibevegeossinnpåmasaienesterritorium.Forhvertskrittnandienetardenveien,vil bukenderesfyllesmedfrykt.Devilikkefølgeetterosssærliglangt.»

Leontenktegjennomdette,såristethanskeptiskpåhodet.«Søroverfinnesdetikkeannetennvillmark,ogjegmå fådegtillegeførbeinetblirbetentogmåamputeres.»

«Mindreennendagsmarsjmotsørliggermorsmanyatta,» saManyoro.

Leonsåforbausetpåham.Hanhaddeliksomaldritenkt overatManyorokunnehaforeldre.Såsummethanseg.«Nå hørteduikkeetterhvajegsa.Dutrengerlege,ensomkan fådenpilenutavbeinetdittførdentarlivetavdeg.»

«Morerdenmestnavngjetnelegeihelelandet.Hennes rysomerkeheksedoktorerkjentheltfrahavettildestore sjøene.Hunharreddethundreavvåremoranisomerblitt såretavspydogpilellermaltraktertavløver.HunharmedisinersomdehvitelegeneiNairobiikkeengangdrømmer

om.»Manyorolentesegbakovermotveggenigjen.Någlinsethudenhansgråaktig,ogsvettenluktetstramt.Desåpå hverandreetøyeblikk,sånikketLeon.

«Greit.DagårvisørovergjennomRiftValley.Vidrari mørketførmånenkommeropp.»

MenManyorosattesegoppigjenogsnusteidentrykkende luften.«Nei,bwana.Hvisvidrar,måvidramedeneneste gang.Kjennerduikkelukten?»

«Røyk!»saLeonlavt.«Jævleneskaldriveossutmed brann.»Hankikketutavvinduetigjen.Ekserserplassenvar tom,menhanvissteatdeikkevillekommeigjenfraden kanten.Idenbakreveggen,derimot,vardetingenvinduer. Detvarderfradevillekomme.Hanstudertebladenepåde nærmestebananplantene.Svakvindrusketidem.«Vindfra øst,»mumlethan.«Detpasserossfint.»HansåpåManyoro. «Vikanikkebæremedosssærligmye.Hverekstrahektovil hemme.Leggigjengeværeneogbandolærene.Vitarenbajonettogenfeltflaskehver.Detblirdeteneste.»Menshan snakket,grephanhaugenavlerretsbandolærerdehaddeberget.Hanspentesammentreavlivremmenetilenstorring, løftetdenoverhodetoghengtedenpåhøyreskulder.Den hanglikenedenforvenstrehofte.Hanholdtfeltflaskenved øretogristetden.«Mindreennhalvfull.»Hantømteinnholdetfradebergedeflaskeneisinegen,såfyltehanManyoros. «Detviikkekanbære,drikkerviher.»Sammendrakkdedet somvarigjenideandre.

«Komigjen,sersjant,oppmeddeg.»Leonstakkenhånd underManyorosarmhuleogdrohampåbeina.Sersjanten balansertepådetgodebeinetmenshanspentevannflasken ogbajonettenrundtlivet.Akkuratdaslonoetungtnedpå taketoverdem.

«Brannfakler!»huggLeoni.«Deharsneketsegfremtil baksidenavbygningenogbegyntåkastefaklerpåtaket.» Detkometnyttdunkoverdem,ogrøykluktenblesterkere irommet.

«Dafårvigå,»brummetLeonmensenstrimeavsvartrøyk drevforbivinduetogfulgtevindenpåskråoverekserserplassenmotskogen.Idetfjernehørtedenandienesmessende

sangogivrigeropdarøykteppetklarnetetøyeblikk,forså åveltenedsåtettatdeikkekunnesemerennenarmlengde fremforseg.Sprakingeniflammenehaddestegettilenjevn buldringsomoverdøvetselvnandienesstemmer,ogrøyken varhetogkvelende.Leonrevavsegskjorteflaketoggadet tilManyoro.«Dekkansiktet!»kommandertehanogknyttet halstørkleetoversinegenneseogmunn.SåløftethanManyoroovervinduskarmenoghoppetutetterham.

Manyorolentesegmotskulderenhansoghoppetpåettbein vedsidenavhamborttilverandarekkverket.Leonbruktedet tilåorienteresegdadegikktilhjørnetavverandaen.Derfraslappdesegnedpåbakkenogstansetetøyeblikkforå finneretningenidentetterøyken.Glørfrataketvirvletrundt demogsveddenbarehudenpåarmerogbein.Detokseg videresåfortManyoromaktetpåettbein,ogLeonsørget foråhadensvakevindeniryggenheletiden.Beggeholdt pååblikvaltirøyken;øynenesvedogtårenestrømmet.De kjempetmothosteimpulsenogdempetlydenmedkledenede holdtovermunnen.Såvardeplutseliginneblantdeførste plantasjetrærne.

Røykenvarfortsatttett,ogdefamletsegfremmedbajonetteneklare,devissteatdekunnestøtepåfiendennårsom helst.LeonlamerketilatManyoroalleredebegynteåsakke av.Hanhaddesattoppenvoldsomfartutfrabomaen,en fartManyoroikkekunneholdesærliglengepåettbein.Han lentealleredemestepartenavvektensinpåLeonsskulder.

«Vivågerikkeåstoppeførvikommeretgodtstykkeunna,» hvisketLeon.

«Påettbeinkanjeggålikelangtoglikefortsomdukan påto,»hvisketLeon.

«VilManyoro,skrytepaveparexcellence,veddehundre shillingpådet?Menførsersjantenrakkåsvare,grepLeon hamiarmensomenstilleadvarsel.Destanset,stirretfremoverirøykenoglyttet.Dahørtedelydenigjen:noensom hostethestikkesålangtunna.LeonløftetManyoroshånd fraskulderenogformetordene«Venther»lydløstmedleppene.

Hangikksammenkrøpetfremovermedbajonettenihøyre

hånd.Hanhaddealdridreptetmenneskemedknivfør,men underopplæringenhaddeinstruktørenlatthamøveinnbevegelsene.Hansåenskikkelserettforanseg.Leonbyksetfrem ogbruktebajonettskjeftetsomenslåsshanske,hanslodeni sidenpånandienshodemedslikkraftatmannensankikne. Meddetsammelahanarmenrundthalsenpåkrigerenslik atingenlydnåddeleppene.Mennandienhaddesattinnhele kroppenmedpalmeolje.Hanvarsleipsomenfiskogkjempetvoldsomt.HangreidenestenåvrisegutavLeonsgrep, menLeonførtebajonettenrundtdensprellendekroppenog kjørtespissenoppbaknandiensribbein,sjokkertoverhvor lettståletgledinn.

Nandienkjempetdobbeltsåhardtogprøvdeåskrike,men Leonholdtarmenilåsegreprundthalsen,oglydenesomunnslappkrigerenvardempet.DendødssåredemannensvoldsommesprellrørtebladetrundtibrysthulenmensLeonvred detoggjordesagebevegelser.Plutseliggjordenandienenkrampetrekning,ogmørkerødtblodveltetutavmunnenhans.Det fossetoverLeonsarmogsprutetiansiktetpåham.Nandien gjordeendaetrykk,såblehanslappiLeonsgrep.

Leonholdthamiendanoensekunderforåværesikkerpå athanvardød,såslapphanliket,skjøvdetunnaogsnublet tilbaketilManyoro.«Kom,»sahanhest,ogdebegasegvideremensManyoroklamretsegtilham,vaklendeogustø.

Plutseligforsvantbakkenunderdem,ogderulletneden brattleirskrentogutiengrunnbekk.Dervarrøykentynnere.MedenvisslettelseskjønteLeonatdehaddegåttiriktigretning.Dehaddenåddbekkensomkomfrakildenog rantforbipåsørsidenavbomaen.

Hanlasegpåkneivannetogøstehåndfulleriansiktet, skyltedesviendeøyneneogskyltenandiensblodavhendene. Sådrakkhangrådig,ogdetsammegjordeManyoro.Leon gurgletsegmeddensistemunnfullenogspyttetdenutigjen; halsenvarsåravrøyk.

HangikkfraManyoro,klatretopptilkantenavskråningenogspeidetinnirøyken.Hanhørtestemmer,mendevar fjerneogsvake.Hanventetnoenminutterforåfåigjenkrefteneogforsikresegomatingenavnandienevarlikeihæ-

lenepådem,sågledhannedbreddentilManyoro,somsatt påhukidetgrunnevannet.

«Lamegsepåbeinetditt.»Hansattesegvedsidenavsersjantenogladetifanget.Forbindingenvargjennomvåtogsølete.Hanvikletdenavogsåatdenheftigeaktivitetenunder fluktenhaddegjortskade.Manyoroslårvarkraftigopphovnet;vevetrundtsåretvaropprevetogmishandletderbevegelsenehaddebendtpilenfremogtilbake.Blodettøtutrundt den.«Foretnydeligsyn,»brummethanogkjenteforsiktig etterbakkneet.Manyoroprotesterteikke,menpupilleneble storeavsmertedaLeonberørtenoesomlåinneibeinet.

Leonplystretlavt.«Hvaharviher?»IManyorosslanke lårmusklerlikeovenforkneetlåetfremmedelementlikeunderhuden.Hankjentepådetmedpekefingeren,ogManyoro spenteseg.

«Deterpilspissen,»utbrøthanpåengelsk,såslohanover ikiswahiliigjen.«Denhararbeidetsegtversgjennombeinet dittfrabaksidentilforsiden.»Detvarvanskeligåforestille segdesmerteneManyorogjennomgikk,ogLeonfølteseg utilstrekkeligoverforslikelidelser.Hansåopppåhimmelen. Dentetterøykenbegynteåløsesegoppikveldsvinden,og gjennomdenantehantoppenavdenvestredalskråningen, prydetmedsolnedgangensildrødestråler.

«Jegtrorviharkommetossunnademinntilvidere,og snartblirdetmørkt,»sahanutenåseManyoroiansiktet. «Dukanhviletilda.Dutrengerkreftenedinetilnatten.» Leonsøynesvedfortsattettermarsjengjennomrøyken.Han knepdemhardtigjen.Mendetgikkbarenoenminutterfør hanåpnetdemigjen.Hanhaddehørtstemmerfradenkantenhvorbomaenlå.

«Defølgersporetvårt!»mumletManyoro,ogdekrøplaverenedunderbekkeskråningen.Påbananplantasjenropte nandienelavttilhverandresomjegerelangsetblodspor,og Leoninnsåatdentidligereoptimismenvarubegrunnet.Fiendenfulgtefotsporenehans.UnderbådesinogManyorosvekt sattehansikkertsværtkarakteristiskeavtrykkidetmykeunderlaget.

DetvaringenstederhvorhanogManyorokunnegjemme

segibekkefaret,såLeontrakkbajonettenfrabeltetogkrøp oppoverskråningentilhanlålikenedenfortoppen.Hvisforfølgernesånedibekkenogoppdagetdem,villehanvære nærnoktilåkastesegoverdem.Hvisdeikkevarformange, kunnehankanskjesettedemutavspillførderakkåslå alarmogtilkallerestenavflokken.Stemmenekomnærmere ognærmere,snarthøresdeuttilåværeheltutevedkantenavbekkeskrenten.Leongjordesegklar,menakkuratda hørtedeetkoravfjerneropiretningavbomaen.Detkom ivrigeutbruddframennenelikeved,oghanhørtehvordan deløptilbakemotdenkantendekomfra.

HanlotsegglinedskrententilManyoro.«Detderholdt pååblisisterundefoross,»sahandahanforbandtbeinet pånytt.

«Hvavardetsomfikkdemtilåsnu?»

«Jegtrordefantliketavmannenjegdrepte.Mendetvil ikkeforsinkedemlenge.Dekommertilbake.»

HanløftetManyoropåbeina,lahøyrearmenhansover skulderenogdelsbar,delssleptehamtiltoppenavskråningenpådenandresidenavbekken.

PausenibekkenhaddeikkebedretManyorostilstand.Stillesittingenhaddegittstivhetisåretogdeavrevnemusklene rundtdet.BeinetsviktetdaManyoroprøvdeåbelastedet, oghanvillefalthvisLeonikkehaddegrepetham.

«Franåavkanduvirkeligregnemegsomhest.»Hansnudde ryggentilManyoro,huketsegnedogdrohamopppåryggen.Manyorogryntetavsmertedabeinetblehengendefritt ogbøydesegvedkneet,mensåtokhansegsammenoglaget ikkeenlyd.Leonrettetpådesammenspentebelteneslikat dedannetenløkkehankunnesittei.Dahanrettetsegopp, hangManyorohøytpåryggenhansmedbeinastikkendeut somenapekattienstolpe.Leongreptakidem,holdtdem somhåndtakenepåentrillebårforåunngåunødigebevegelser,ogslikgikkhanmotfotenavdalskråningen.Daden overrisledeplantasjentoksluttogdekomutibushen,blåste denskjermenderøykenvekkilysegråstriper.Mennåstosolenlavt,denbalansertesomenildkuleøverstiskråningen, ogmørkettetnetrundtdem.

«Etkvarter,»mumlethanhest.«Mertrengerviikke.»Nå varhaninneiskogenlangsfotenavdalskråningen.Denvar tettnoktilågienvissdekning,ogterrengethaddeujevnheter somikkesyntespålangthold.Leonfantdemmedjegerens ogsoldatensinstinktogblikk,ogbruktedemtilåskjerme denmøysommeligemarsjen.Dadetberoligendemørketsenketsegogoppsluktedenærmesteomgivelsene,føltehanet streifavoptimisme.Delottilåværekvittforfølgerne,men detvarfortidligåsidetmedsikkerhet.Hansanknedpå kneogbikketsegforsiktigoverpåsidenforåbeskytteManyoromotrykk.Ingenavdemsanoeellerbevegetsegpåen stund,mentilsluttsatteLeonseglangsomtoppogspenteløs sitteselenslikatManyorokunneretteutdetsåredebeinet. HanskruddekapselenavfeltflaskenoggadentilManyoro. Dabeggehaddedrukket,straktehansegutihelesinlengde. Detvarsomomhvermuskelogseneiryggenogbeinaskrek etterhvile.«Detteerbarebegynnelsen,»mumlethanbistert forsegselv.«Imorgentidligfårvidetvirkeligfestlig.»

Hanlukketøynene,menåpnetdemigjendaleggmuskelen låstesegismertefullkrampe.Hansattesegoppogmasserte beinethardt.

Manyororørtevedarmenhans.«Jeglovpriserdeg,bwana. Duerenmannavjern,menduerikkedum,ogdetvillevære enstordumhetomviskulledøherbeggeto.Leggigjenrevolverenhosmegoggåvidere.Jegblirherogdreperenhver nandisommåttefølgeetterdeg.»

«Dinsutremikkel!»knurretLeon.«Hvaslagskjerringer du?Viharikkeengangstartet,menduerklartilågiopp. Komdegopppåryggenminigjenførjegspytterpådegder duligger.»Hanvissteatsinnetvaroverdrevent,menhanvar reddoghaddesmerter.

DennegangentokdetmertidåfåManyoropåplassisitteselen.DeførstehundreskrittenetroddeLeonatbeinaskulle sviktetotalt.TausttokhanskyllebøttenhanhaddegittManyoroogrettetdenmotsegselvistedet.Hvemopptrersom ensutremikkelnå,Courtney?Medallsinviljestyrkedrevhan smertenetilbakeogkjentehvordankreftenelittetterlittsivetinnibeinaigjen. Ettskrittavgangen. Hansporetbeina

tilåfortsetteågå. Bareetttil.Sånnja.Ogsåendaet.Og endaet.»

Hanskjønteathvishanstansetforåhvile,villehanaldri kommeigangigjen,såhanfortsattetilhansåmånentitte oppoverhøylandetpåøstsidenavRiftValley.Hanfulgte sølvsigdensstrålendeferdoverhimmelen.Denmarkerteham timenesganglikeklartsomklokkeslag.Påryggenhanshang Manyorourørligsomendød,menLeonskjønteathanlevde, forhankjentefeberenhansmotsinegensvettehud.

Damånenbegynteåsynkemotdenvestredalsidenshøye, svarteveggpåhøyrehånd,kastetdenunderligeskyggerunder trærne.Leonbegynteåsesyner.Engangsteiletenhannløve oppavgressetrettforanham.HanfomletWebleyenoppav hylsteretogrettetdenmotdyret,menførhanrakkåsikte ordentligoverdetkorteløpet,bleløventilentermittue.Han lousikkert.«Dintåpeligestakkar,snartbegynnerduvelåse nisserogalver,»sahanhøyt.

Hantrasketvideremedrevolverenihøyrehåndmensfantomerdukketfremogforduftetforanham.Medmånenmidt nedepåhimmelenrantdesistefnuggeneavkrefterutsom vannmellomfingrene.Hanravetustøttogholdtpåågå overende.Detkrevdeetvoldsomtoppbudavviljestyrkeå strammeoppbeinaogfåigjenbalansen.Hanstiltesegmed føttenelangtfrahverandreoghangmedhodet.Hanhadde ikkemerågi,ogdetinnsåhan.

HankjenteatManyororørtesegpåryggenhans,ogplutseligbegyntemasaienåsynge,avalleting.Tilåbegynnemed kunneikkeLeonskjelneordene,forManyorosstemmevar baresometspedtpust,lettsommorgenvindenisavannegresset.Såbegyntedensløve,utmattedehjernenhansådra kjenselpåteksteniLøvesangen.Leonvarikkesærligsterk imaa,masaienesspråk;hanhaddebarelærtenlitensmule avManyoro.Detvaretvanskeligspråk,underfundigoginnviklet,detliknetikkenoeannet.MenManyorohaddevært tålmodig,ogLeonhaddeanleggforspråk.

Somunghaddemasaikrigerenlærtløvesangenunderskoleringenforomskjæringsritualet.Deinnviddeakkompagnerte medenstivbeintdanshvordehoppethøytoppiluften,

uanstrengtsomenlettendefugleflokk,mensdetogaliknende shuka-kappenespredtesegsomvingerrundtdem.

Vierdeungeløver.

Markendirrerforvårebrøl.

Spydeneervåremektigetenner.

Spydeneervåreklør.

Fryktoss,alledyr.

Fryktoss,allefremmede.

Vendblikketfravårtåsyn,derekvinner.

Vågikkeåskuevårfagerhet.

Vierløveflokkensbrødre.

Vierdeungeløver.

Viermasaiene.

Detvarsangenmasaienesangnårdedroutforåplyndre kvegogkvinnerframindreverdigestammer.Detvarsangen desangnårdedroutforåvisesintapperhetvedåjageløver utenannetvåpenennassegaispydihendene.Detvarsangen somgademstridsmot.Detvarmasaieneskampsang.Manyorobegyntepårefrengetigjen,ogdennegangenstemteLeon i,oghannynnetlavtderhanikkehusketteksten.Manyoro klemtehamomskulderen.«Syng!»hviskethaniørethans. «Duerenavoss.Duharenløveshjerteogenstorhannløves styrke.Duharenmasaishjerteogtapperhet.Syng!»

Devakletsørover.Leonsbeinholdtsegigang,forsangens refrengvarhypnotisk.Tankenestreifetviltmellomvirkelighetogfantasi.PåryggenkjentehanhvordanManyorosanki koma.Hansnubletvidere,mennåvarhanikkealene.Kjente ogkjæreansikterdukketutavmørket.FarenogLeonsfire brødrevarder,deeggethamvidere,menansiktenegledvekk ogstemmenesvantnårhannærmetseg.Hverttunge,langsommeskrittgjalletihodet,ogdetvaravogtildeneneste lydenhanhørte.Andregangerhørtehanmyriaderavstemmersomropteoghuiet,ogmusikkfratrommerogfioliner. Hanprøvdeåignorerekakofonien,fordenpressethamtil randenavgalskap.

Hanropteforådrivefantomenevekk.«Lamegvære.La

megpassere!»Desankvekk,oghangikkvideretilkantenav solskivenvistesegoverdalskråningen.Bråttblebeinaborte underham,oghanfaltsammensomomhanhaddefåttet hodeskudd.

Solstekenmotskjorteryggenvekketham,mendahan prøvdeåløftehodet,gikkdettrillrundtforham.Hanhusketikkehvorhanvarellerhvordanhanvarkommetdit. Hørselenogluktesansenspiltehampussnå,hansynteshan kjenteluktenavkvegoghørtesørgmodigrautingogklover somtrampetoverdenhardebakken.Såhørtehanstemmer, barnestemmersomropteskingrendetilhverandre.Daenav demlo,varlydenforlivaktigtilåværefantasi.Hanrullet segunnaManyoroogmobiliserteallesinekrefterforåheve segopppåalbuen.Medsøvndrukneøynespeidethanrundt seg;hanmåttemyseistøvetogdetblendendesolskinnet.

Hansåenstorbølingflerfargede,pukkelryggedekyrmed bredehorn.DestrømmetforbistedethvorhanogManyoro lå.Barnavarogsåekte:trenakneguttersomikkehaddemed segannetennstavenedebruktetilågjetekuenemotvannhullet.Hansåatdevaromskåret,sådemåtteværeeldreenn desåuttil,antakeligmellomtrettenogfemten.Deroptetil hverandrepåmaa,menhanskjønteikkehvadesa.Meden nykraftanstrengelsepressetLeondenverkendekroppenopp isittendestilling.Deneldsteavguttenesåbevegelsenogbråstoppet.HanstirretforferdetpåLeon,åpenbartpånippettil åflykte,menhanbehersketfryktenslikenmasaisomnesten varmoranihaddeplikttil.

«Hvemerdu?»hanhyttettruendemedstaven,menstemmendirretogbrast.

Leonforstodeenkleordeneianropet.«Jegeringenfiende,» roptehanhesttilbake.«Jegerenvennsomtrengerhjelpav dere.»

Dadeandreguttenehørtedenfremmedestemmen,stansetdeoggloddepågestaltensomtilsynelatendestegoppav bakkenforandem.Deteldsteogmodigstebarnettoknoen skrittmotLeon,stansetigjenogbetraktethamalvorlig.Han stilteetnyttspørsmålpåmaa,menLeonskjønteikkehva hansa.SomsvarløftethanManyorooppisittendestilling

vedsidenavseg.«Bror!»sahan.«Dennemannenerbroren deres!»

GuttentoknoenraskeskrittmotdemogsåpåManyoro. Hansnuddesegmotdeandreoggafrasegenstrømavinstrukserledsagetavstorefaktersomsendtedemifullfart oversavannen.Leonhaddebareforståttettord:«Manyoro!»

Demindreguttenevarpåveimotenklyngeavhytteren snaukilometerunna.Devarbyggetavstråpåtradisjonelt masaivisoginngjerdetmedenhekkavtornebusker.Detvar enmanyatta,enmasailandsby.Denytrepalisadenavstaur varkraalenhvordedyrebarekvegbølingenebleinnhegnetom natten.NåkomdeteldstebarnetborttilLeonogsatteseg påhukforanham.Hanpektepåsersjanten.«Manyoro!»sa haniandektigforbløffelse.

«Ja,Manyoro,»medgaLeon,ogdetsvimletforham.

Barnetkommedethenryktutropogholdtennyivrigtale. Leongjenkjenteordetfor«onkel»,menrestenkunnehan ikkefølge.Hanlukketøyneneoglasegpåryggenmedarmen overansiktetforåstengedetblendendesollysetute.«Trett,» sahan.«Veldigtrett.»

Hangledvekk,ogdahanvåknetigjen,varhanomgittaven litenflokklandsbyfolk.Devarmasaier,detvarikketilåtafeil av.Mennenevarlange.Idegjennomhulledeøreflippenebar destorepynteskiverellersnusdåserutskåretavhorn.Devar nakneunderdelange,rødekappene,ogkjønnsdelenehang stoltpåutstilling.Koneneogdøtrenevarhøyetilkvinnerå være.Hodenevarbarbertglattesomeggeskall,ogdegikk medflerelagavintrikatehalskjedersomhangoverdebare brystene.Ørsmåforklærbesattmedtreperlerdekketbareså vidtkjønnsorganet.

Leonsletmedåsettesegopp,ogdebetraktethammed interesse.Deyngrekvinnenefnisteogdultettilhverandre, opprømtoveråseslikenunderligskapningiblantseg.Trolig haddeingenavdemsettenhvitmannfør.Hanhevetstemmenforåfangeoppmerksomhetenderes:«Manyoro!»ropte hanogpektepåsersjanten.«Mama?Manyoromama?»De gloddeforundretpåham.

Såvardetatenavdeyngsteogpenestejenteneskjønte

hvahanprøvdeåsitildem.«Lusima!»roptehunogpekte østovermotdefjerne,blåhøydenepådenandresidenavdalen.Deandrestemtei:«LusimaMama!»

DetvaråpenbartnavnettilManyorosmor.Alleblebegeistretoversinforståelseavsituasjonen.Leonmimetløfting ogbæringavManyoro,såpektehanøstover.«TaManyoro medtilLusima.»Detteskapteetoppholdiselvtilfredsheten, ogdesåforvirretpåhverandre.

Igjenantedenpenejentahvahanmente.Huntrampetmed beinaogholdtentiradeformennene.Dadenølte,gjøvhun løspådeville,fryktedekrigernemedtørreneverogklasket ogbanketløspådem,drotilogmedidenforseggjorteflettefrisyrentilenavdem,inntildeloskamfulltoggikkforå gjøresomhunsa.Toløptillandsbyenogkomtilbakemeden lang,solidstokk.Tildenfestetdeenhengekøyesomdelagetavskinnkappenesinevedåknyttedemihjørnene.Dette varen mushila,enbåre.SnartladedenbevisstløseManyoro tilrettepåden.Fireløftetdenopp,ogsåtravethelefølget østovermensLeonlåigjenpådenstøvetesletten.Mennenes sangogkvinnenesulendekorsvantidetfjerne.

Leonlukketøyneneogprøvdeåmobiliserekreftertilåreise segogfølgeetterdem.Dahanåpnetøyneneigjen,oppdaget hanathanikkevaralene.Denaknegjeterguttene,desom haddeoppdagetham,stopåradogrekkeogbetraktetham alvorlig.Deneldstesanoeoggjordeenbydendefakte.LydigrulletLeonsegoppikneståendeogstabletsegpåbeina. Barnetkomborttilham,tokhåndenhansogdrobestemti den.«Lusima,»sahan.

KameratenhanskomogtokdenandrehåndentilLeon. Handroidenogsa«Lusima».

«Javel,detfinnesvisstingenannenløsning,»saLeon.«Lusimaskalbli.»Hansattepekefingerenmotbrystettildeteldstebarnet.«Navnet?Hvaheterdu?»spurtehanpåmaa.Det varenavsetningeneManyorohaddelærtham.

«Loikot!»svarteguttenstolt.

«Loikot,viskalgåtilLusimaMama.Visvei.»

MedLeonhaltendemellomsegdrodehammotdefjerne, blåhøydene,ditManyorosbærerehaddedratt.

Wilbur Smith Assegai

ASSEGAI

WILBURSMITH ASSEGAI

OversattavHenningKolstad

Bokentilegnesminkone