Isannhetensnavn
VivecaSten Isannhetensnavn
OversattavKariEngen,medlemMNO
VivecaSten
Originalenstittel: Isanningensnamn OversattavKariEngen
©2015VivecaSten
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2017
FirstpublishedbyForum,Sweden. PublishedbyarrangementwithNordinAgencyAB,Sweden.
ISBN978-82-02-50286-7
1.utgave,1.opplag2017
Omslagsdesign:RuneKårstad-Hærnes Omslagsfoto:Shutterstock Sats:Type-itAs,Trondheim2017
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017
Satti9,5/12pkt.Sabonogtryktpå70gEnsoluxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilHelen,foratdualltiderder
Barnasov.Solenhaddeennåikkekommetoppovergressplenenvedderødebrakkene;duggenglinsetfortsattpåseiljollenesomvartrukketopppåtrerampen.
Hverthusrommettosovesaleroghversovesalåttebarn. Åttejenteroggutter–noenmedrundekinnogtynnekropper, andremedpubertetensførstfjonogknoppendebryst.
Hanhaddeventetenstundbaktrestammen.Nåtrakkhan nedluaogsåsegomkring.Detlysnetraskt,ogsmåfuglene kvitretstadighøyere.
Hangikknærmere.
Vinduetibrakkennærmesthamstopågløtt.Innenforvar detmuligåskimtesovendeskikkelsermedbustetehårogsolbruneansikt.Pannenevarfuktigeavvarmen,ogarmenehang utenforsengekanten.
Hangransketytterdørennøye.Densåikkeuttilåværelåst, detvaringenlåseboltåseisprekkenmellomdørogkarm.
Hanvredpåhodetoglotblikketglioverområdet.Instruktøreneboddenoenhundremeterunna,menfuruskogen stengteforsikten.Dehaddesittetoppetilsent,lysenebleikke slukketførettermidnatt.
Etliteplaskbrøtstillheten.Enternestuptemotdetspeilblankevannetisundet.Etterenknaptsynligvannsprutlukket overflatensegigjen.
Detkombaretilåtaetøyeblikk,hanvisstenøyaktighvordanhanskullegåfram.
«Ikkesesåulykkeligut,Benjamin.»ÅsaDufvaforsøkteå smileoppmuntrendetilsønnen.«Mangebarnvilleblittglade foråfålovtilådrapåseilerleir.»
Benjaminsvarteikke,derhansattpåsengekantenmedbøyd hodeogmobilenihånden.Detkomenlav,elektroniskmelodi fraspillet.
Åsabrettetsammenendaetparolabukseroglademibagen somstomidtpågulvetinnepåBenjaminsrom.Hunhadde alleredepakketflereT-skjorterogenhettegenser,itilleggtil seilerklærneogenbruktflytevesthunhaddefåttavenvenninne.
«Dukommersikkerttilåfånyevennerraskt.Deterkanskje noenfraskolensomogsåskaldit?»
Benjaminvarfortsatttaus.BlikketvarklistrettiliPhonen hanhaddefåttavfaren.
Åsaskjeverstrammetsegdahuntenktepåbursdagsgaven Christianhaddekommetmedetdrøythalvårtidligere.Benjaminvarblittsågladathanikkebryddesegomatfarenvar medpåfeiringenimindreennentime.MenÅsahaddesettat handromedetstressetansiktsuttrykklengeføralleandre.Så ivrigetteråkommeseghjemtilNinnaogbabyen.
OmsidersåBenjaminopp.
«Måjegdradit?»
Stemmenmangletoverbevisning.Benjaminvillealdrisette segoppmotfarensvilje.
Åsaåpnetmunnen,oglukketdenigjen.
HunburdehasagttilChristianatseilerleirenvaretdårlig
forslag.SelvomChristianhaddeelsketleirlivet,betyddeikke detatdetvarnoeforsønnenhans.Benjaminvarikkesportsinteressertsomfaren,hellerikkespesieltutadvendtogsosial. Hanholdtsegmestforsegselv,foretrakkåsitteisofaenog spilledataspill.
MenChristianhaddesomvanligfåttviljensin.
AltvaralleredeordnetdahanfortalteatBenjaminhadde fåttplasspåleiren.Denskullevareisjudager,ogÅsaskulle hentehamdagenførmidtsommeraften.ImorgenskulleChristianogBenjamintabåtentilSandhamnogfortsetteovertil Lökholmen,derleirenholdttil.
Åsasukket.
«Ikkeglematdumåpussetennenebådemorgenogkveld mensduerpåleir,»sahunaltforfort.
Hunbrettetsammenensistegenser.
«Hørteduhvajegsaomtannpussingen?»
«Jegkommertilåværeyngst.»
Benjaminkikketoppframobilen.
«Deflestekommertilågåiåttende,ikkepåbarneskolen.»
Detvarsant.Benjaminvilleværeblantdeyngste,oghan varnestenlavestiklassensin.Selvdervarhanannerledesenn faren,somvarhøyogbredskuldret.
Åsaslosegnedpåsengen,heltinntilsønnen.
Hansattmedryggenmotveggenogopptrukneknær.Den lysebruneluggenfaltnedipannen,menÅsavissteatdetikke varnoenvitsiåstrykedenbort.Hankombaretilåbliirritert hvishunforsøkte.
Utenåmøteblikkethennessahan:«Jegkanikkeseile.»
«Deterderforduskalpåleir.Forålærehvordanmangjør det.»
Åsaprøvdeåhøresoppmuntrendeut,menhunmåtte anstrengesegforåholdestemmennøytral.
DetvarChristiansomtvangsønnentilådra,ikkehun. HaddeÅsafåttbestemme,villedehareisttilmormorogmorfariSmåland,akkuratsomdepleideågjøreukenførmidtsommer.
MenBenjaminvilleikkefølesegbedreavathunkommed
ensarkastiskkommentaromChristiansomtroddedetgikkan åkjøpesegfrifraalt.
«Deterbareenuke,»sahun.«Detkommertilågåfort.Du vetjoatpappavirkeligønskeratdureiserdit.»
Hunklarteikkeålaværeårufsehamihåret,menhantrakk segunnamedengang,akkuratsomhanpleide.
Klokkanærmetsegni,oghunmåttebliferdigsådekom segiseng.ChristianskullehenteBenjaminalleredehalvåtte nestemorgen,oghunvarfortsatttrøttetterdenlangevakten påsykehuset.Dehaddesomvanligværtaltforfåjordmødre påjobb.
Åsareistesegogfantframenpysjamasfradenøverste kommodeskuffen.Detlyseblåflanellsstoffetvarglattogmykt underfingertuppenehennes.
Klumpenavurovoksteimagen.
SelvomChristianinsistertepåatBenjaminskulledrapåleir, vardethunsommåttetrøstesønnen.DetvarikkeChristian sombekymretsegforatBenjaminskulleblileisegellerlengte hjem.
«Detkommertilågåbra,»gjentokhunoglurtepåhvem hunprøvdeåberolige,segselvellerBenjamin.«Dukommer tilåfådetkjempegøyiskjærgården.»
NoraLindelukketigjenpermenmedavhørsprotokollerog skjøvdenfraseg.Påmandagbegynterettssaken.Detsistehun skullegjøreførvielsen.
Hunsmilte.KlokkatrepåmidtsommeraftenskulleJonasog hunviesiSandhamnskapell.LilleJuliaskulleværebrudepike, ogWilma,Jonas’datter,skulleværeforloverenhennes.Adam ogSimonskullebeggeværebrudgommensforlovere.
Norahaddealleredebegyntåsjekkeværutsiktenepåforskjelligenettsteder.Jonasloavdeivrigeforsøkenehennespå åforsikresegomgodværpåbryllupsdagen.Foreløpigskinte solenutenforvinduethosøkokrim,menmidtsommerværet varnotoriskupålitelig.
Blikkethennesfaltpådataskjermen,ogsmiletforsvant.
Sammemorgenvardetkommetendaenanonyme-post somgjaldtrettssaken.Innholdetvardetsammesomtidligere –aggressiveanklagermotdetviktigstevitnethennes.
IKKETROPÅDENJÆVELEN!
Detvardårligskrevet,hatskitonen,ogumuligåsporemed anonymavsender.
Detbanketpådenhalvåpnedøren.DaNorasåopp,stoÅke Sandelin,førstestatsadvokatenvedøkokrim-teamet,påterskelen.
«Erduopptatt?»spurtehanogtokavsegdesmalehorninnfattedebrillene.
«Nei,detgårbra.Kominn.»
Norapektepåbesøksstolenpådenandresidenavskrivebordet.Sjefenhennesslosegnedpådetgrønnestoffkledde
setetogkastetetblikkpåsaksmappenhunakkurathaddelagt fraseg:B1216-14, StatenmotNiklasWinnermanogBertil Svensson.
«Jegtenktenokatdusattogforberedterettssakenineste uke.»
Noranikket.
Hunhaddebruktmyetiddenvårenpådenkommende prosessenmotByggallians,etentreprenørfirmaderadministrerendedirektørhaddesvindletselskapetforsåmyepengeratdetendtemedkonkurs.Hunhaddetiltalthamfor grovtbedragerioglagtnedpåstandomenlengrefengselsstraff.
«Hvordanfølesdet?»
«Detfølesbra.»
Økokrimhaddegåttpånoenstørrenederlagdesisteårene. Dehaddetaptfleresakeribådetingrettenoglagmannsretten, ogmediahaddeværtrasketilåpåpekemyndighetensmanglendeframgang.
Noravissteatgeneraldirektørenvaroppsattpååforbedre denstatistikken.
«Vikommertilåvinnedenne,»lahuntil.
«Duerikkebekymretforatadministrerendedirektørnekterstraffskyld?»
Åkevarsomvanliggodtinformert.
NiklasWinnerman,selskapetsdirektør,haddenektetstraffskyldfraførstestund,ogforsvaretshovedlinjevarklar:Økokrimhaddemisforståttaltsammenogforsøkteåfåenuskyldig manndømt.
«Shithappens,»somWinnermansforsvarerhaddeuttrykt detietavdetidligeavhørene.«Åinngåendårlighandeler ikkekriminelt.Ikkeennå,ihvertfall.»
«Salgssjefensvitneforklaringkommertilåbliavgjørende,» innrømteNora.
Hungjordeenbevegelsemotdenlysebrunesaksmappen. «Jegharakkuratlestgjennomalleavhørsprotokolleneigjen. ChristianDufvasvergerpåatdetvarWinnermansomtokseg avhelehandelensomførtetilkonkursen.Winnermansørget foratdebetaltetimillionerkronerforenverdiløsbyggerett.
Såklartehanågjemmepengeneutenlandsførnoenoppdaget det.»
«Deterikkenoelitebeløp,»saÅke.
Norakunneikkeannetennåsisegenig.
«Detvaraltformyepengerforetfirmaavdennestørrelsen,» sahun.«Daleverandørfakturaenebegynteåforfalle,tokdet ikkelangtidførselskapetblebegjærtkonkurs.»
Endørblelukketoglåstuteigangen.Arbeidsdagennærmet segslutten,ogsnartvilledeflestekontoreneståtomme.
«Haddeikkebostyrerenanturåd,villehanantageliggått klar,»fortsattehun.
«Hvisjegikkehuskerfeil,gikkdennedirektørenganske sofistikerttilverks,»saÅkeogladetenelangebeinetoverdet andre.
Noranikket.
Winnermanhaddeskjultsegbaketoppdiktetselskap,og lattenannentastøyten,endyptalkoholisertmannvednavn BertilSvensson,sompleideåholdetilpåenbenkiHallunda sentrum.Hanvarogsåtiltalt,formedvirkning.
FortitusenkronerognoenbrennevinsflaskerhaddeSvenssonskrevetunderpåallepapirer,ogslikfrontetfirmaetså Winnermanikkevarnevntnoested.
«Deterderforsalgssjefensvitneforklaringbetyrsåmye,»sa hun.«Medhanshjelpskaljegklareåoverbeviserettenom hvordandetforegikk.»
ChristianDufvasbitterhethaddeværtåpenbarunderavhørene.Noravarsikkerpåathankomtilågjøresittytterstefor åfelledentidligerekompanjongensin.Dehaddesamarbeidetomfirmaetitiår,ogdettevartakken,somhanfrustrert uttryktedet.
«Detlotsegaldrigjøreåsporedepengene,gjordedetvel?» saÅke.
«Nei,dessverre.»
Dethaddeværtenskuffelse.Pengenesomvarbetaltut,var førtdirektevideretilenanonymbankkontoiutlandet.Såpå detpunktetbyggetbevisføringenpåindisier.
Detvarirriterendeatdeikkeklarteåfinnepengenehos Winnerman.Noravissteatforsvaretkomtilåbrukedetsom
etvåpen.LeilaKacim,denungeenergiskekriminalbetjenten somjobbetmedsaken,haddesnuddallesteiner,menhittiluten hell.
«Hardunoenteoriomhvordekanhatattveien?»spurte Åke.
Noraristetpåhodet.
Winnermanhaddeingenmillionerpåkontoensin,detvar nøyesjekket.Hanboddeienhøytbelånttreromsleilighetinne ibyen,oghaddeetsommerhuspåIngarösammenmedsøsterensin.Andreverdierfantesikke.
Norahaddetenktmyepådesavnedepengene,menutenå landepånoenholdbarforklaring.
Skullehunsinoeomdeanonymee-postene?
Hunvaritvil.Framtilnåhaddehunikketillagtdemså storvekt.Deflestestatsadvokateropplevdelignendetinginnimellom.
Førhunrakkåsinoe,reisteÅkeseg.
«Detvirkerlikevelsomomduhardetmesteunderkontroll. Deterbra.»
Hanstoppetidøråpningen.
«Forresten,duvetvelatdetskallysesutenledigstillingsom assisterendeførstestatsadvokatettersommeren?Etvellykket resultather…»
Hanhevetmegetsigendeøyebrynene,ogNorakunneikke annetennåsmile.Tankenehaddebegyntåkverneisamme øyeblikksomhunfikkhøreomdennyestillingen,ogihodet haddehunalleredebegyntåformuleresøknadensin.
«Generaldirektørenfølgerrettssaken,baresåduvetdet,»sa Åkeogforsvantutgjennomdøren.«Ikkeskuffhenne.»
Klokkanærmetsegfire,ogbakerietskullesnartstenge.Han haddeværtnødttilåskyndesegforårekkeåhandlebrød.
Dahankomutpåtrappenmedbrødposenihånden,fikk hanøyepådenlillejenta.
Syrinhekkensomskiltenabohusetfrabakeriet,stoifull blomst,ogluftenvartungavluktenfradelillablomsterklasene.Dehvitestøpejernsstolenederbakerigjestenekunnesette segogdrikkekaffe,badetiettermiddagssol.
Idagvarhanalenepåuteplassen.Sesongenvarikkekommetordentligigangennå,tiltrossforatdetvarvarmtsompå enhøysommerdag.
Jentahaddepåsegenlyseblåbomullskjolesomnåddehenne nestentilknærne.Påføttenehaddehunetparflippflopperi nestensammefargesomkjolen.Skulderstroppenevarknyttet iensløyfeinakken.
Hvorgammelkunnehunvære?Elleve,kanskje?
Detvarheltriktigalder,hunvarfortsattetbarn.Nesen haddealleredefåttfregneravvårsolen,mensåhaddemai værtenuvanligfinmåned.Hanhaddetilbraktmangeettermiddagerpåparkbenkerutenforskolerogbarnehager.Ingen lamerketilenordinærmannsomtoksegtidtilånytevårens førstestråler.
Hantoknoenskrittnærmere.
Jentasbrunehårvarsattoppienhestehaledernoenlokker haddeløsnet.Håretvarkrøllete,ogselvdettiltalteham.Det varsånnhanliktedet,kunnenestenkjennedesilkemykehårstråenemellomfingrene.
Mankunneanehvorbrysteneengangskulleknoppeseg. Jentavarikkeklaroverathaniakttokhenne.Oppmerksomhetenhennesvarrettetmotentjukklabradorvedtrappentil Sandhamnsvertshus.Båndetvarbundetslurvetefastirekkverkettilrestauranten,oghundensattdermedtungenhengende ute.
Hungikkborttilhundenogstrakteframenhåndforå klappeden.Dyretreistesegoglotsegivrigstrykeoverpelsen. Medløftetsnutebesvartedenoppmerksomhetenmenshalen sloframogtilbake.
Detvardahunsattesegpåhukforanhunden,atskuldrene ogdensmalenakkenbleblottlagt.
Hunbøydehodet,ogdeninnbydendebevegelsenunngikk hamikke.Solenskinterettpådentynnehuden,somvarlysere herennpårestenavkroppen,glattoguberørtfordihåretellers beskyttetden.
Hankunneforestillesegdennakne,mykehuden.Hvordan dekorte,lysefjonenevillekjennesunderfingertuppenehans, deneggendefølelsenavungkropp.
Håndenhanstoketfasteregrepibrødposen.Hanfuktetleppeneogstakkhakenframforåsebedre.
«Unnskyld?»
Enstorvokstkvinneifortrangejeansklappethampåskulderen.
«Duståriveien,»sahun.
Hanmumletetunnskyldogunngikkinstinktivtåmøteblikkethennes.Istedetlothansomomhanluktetpåensyrinklase.
Detgjaldtåikkevekkeoppmerksomhet.Detvarenryggmargsrefleks.
Dakvinnenhaddeskubbetsegforbioghansåoppigjen, haddejentungenløptsinvei.Baredensvartehundensattigjen pågrusen.
MenhanskulleværeiSandhamnifleredager.Ogkjøpe brødimorgenogså.
ThomasAndreassonrakknestenikkeålåseoppytterdørentil leilighetenpåSöderførElinløpforbihamoginnpåtoalettet. Athanmåttebrukenøkkelentilsikkerhetslåsen,fortalteham atPernillafortsattvarpåjobben.
SMS-enderhunbahamhenteElinibarnehagen,endadet varhennestur,hadderiktignokadvarthamomdet.Men detvardentredjekveldendenukenathunjobbetovertid,oghanhaddehåpetatdeidetminsteskullemøtesi døren.
Hanlukketdenbaksegoghengtefrasegdenvelbrukteolajakken.Trakkenhåndgjennomdetlysehåret.
«Hvaskalvispise?»
ElinkomutfrabadetogtokavsegderosaskoenemedBarbiepåtåspissen.
«Harduvaskethendene?»
Hunholdtoppbeggehåndflatene.
«Kommermammasnart?»
«Detblirnokbareduogjegsomspisermiddagikveld.»
«Skalmammaværeborteikveldogså?»
Detlilleansiktetfortrakkseg.Thomasløftethenneoppog kastethenneetpargangermottaket.Kiltehenneunderhaken tilhunsmilteigjen.
«Vikanspisepåbalkongenhvisduvil.»
HansvingteElinrundtsåhunkunneseutavbalkongvinduet.Utenforlådetgamlegårdsrommet,dertidenhadde ståttstillesidenhusetblebyggetpåbegynnelsenavnittenhundretallet.
«Hvasierdutilpappashjemmelagdehamburgere?Detpleier duålike.»
«Jegvilatmammaskalspisesammenmedoss.»
Elingjemtehodetmotskulderenhans.
Thomashaddeikkenoegodtsvar.Hanklappetbaredatterenpåhodetogsattehennenedpågulvet.Sågikkhanutpå kjøkkenet,somlåiskyggepådennetidenavdøgnet.Dehadde daenhalvpakkekjøttdeigikjøleskapet?Detburdeværenok tilto.
Hanbleståendemedryggenmotkjøkkenbenken.
Pernillahaddehattdennyejobbensomvaremerkesjefidet nordisketelekomselskapetitimåneder.Elinhadderettiat hunjobbetheletiden.Nårhunikkevarpåkontoret,snakkethunitelefonenellerskrevlangee-posterpålaptopensin. SMS-eneplingetinniettsett,oghunsjekketmailensåfort hunvåknet.Storedeleravhelgengikkmedtilå«forberede uken».
Mobiltelefonensringingavbrøtdefrustrertetankenehans. MargitGrankvistsnavndukketopppådisplayet.Detvar barenoentimersidendeskiltesfordagenpåpolitistasjoneni Nacka.MedtankepåElinhåpethandetikkedreidesegom noeakutt.
«Dumågjøremegentjeneste,»saMargit. Somvanliggikksjefenhansrettpåsak. «Hvagjelderdet?»
«Kandutaavdelingsmøtetimorgentidlig?Jegharfåtttime hostannlegenklokkaåtte.Envisdomstannsomharbegyntå verke.»
Margithaddesettuvanligplagetutdenettermiddagen.
«Selvsagt.Ikkenoeproblem.»
«Takk.Jegregnermedatjegerpåplassititiden.Hvisikke tannlegentarlivetavmeg.»
Spøkenhørtesmeranstrengtennmunterut. Thomasstakktelefonenibaklommen.
DetvarmyetakketværeMargitathanhaddefåttmulighet tilågåtilbaketilpolitiettiltrossforathanhaddesagtopp sommerenfør.Detvarenstillingietprivatsikkerhetsselskap somhaddelokket.Nåhaddehanværttilbakeidengamlejob-
bensinsidenapril,oghanvissteathunhaddeværtnødttilå trekkeifleretråderforåfådettil.
Hantokframenvelbruktstekepanneogsattedenpåkomfyren.
DaPernillablekontaktetomdennyejobbensin,haddehan oppmuntrethennetilåtaden,menikkeforutsetthvoroppslukthunkomtilåbli.Itilleggkomreisenepåkryssogtvers mellomdenordiskehovedstedene.Hanbegynteåbliinderlig leiavåsetrillekoffertenståklarigangen.
DehaddefaltinnienrutinederElinblehentetaventen Thomasellermorenhans,somheldigvisgjernestilteopp.
Thomasvarblittflinktilålagemiddagforto,menutenfarmorsinnsatsvilledeikkeklarthverdagen,ogdetvarbareflaks atdethaddeværtsåstillehoshametterathankomtilbake.
Detlåhamburgerbrødifryseren.Thomastokdemutog skaroppløkogtomatførhanhentetketsjupflaskeniskapet.
Ikjøkkenvinduetfikkhanetglimtavenførtiseksårgammelmannmedenbistermineogbegynnendefurerfranesetil munn.Dettoketøyeblikkførhanskjønteatdetvarsitteget speilbildehanså.
Pernillasnyejobbvarkommetnestensamtidigsomhanselv blekontaktetavErikBlom,entidligerekollegasomhaddegått overtildetprivatenæringsliv.Erikhaddegitthametgodttilbud,medbetydelighøyerelønnenndenpolitietbetalte.
FordiPernillavarsåentusiastiskoverdetåskiftearbeidsplass,vardetlettåblidrattmed.Kanskjedetvarpåtideå flyttepåseg?Detvarikkebraåstivneigamleformer,hadde hanoverbevistsegselvom.
MenmensPernillagikkoppidetnyelivetsittsomsjef, haddeThomasføltsegfangetbakskrivebordet.Hanhadde skrevetsikkerhetsrapporteroghattmøterombudsjetterogtilbud.Ingentingskullekostenoe,gevinstmargineneskullevernesom.
Etterbareenmånedbuttetdetimotågåpåjobben.
Hanhaddesavnetpolitiarbeidetmerennhankunnehaforestiltseg.Margitstørrekommentarer,dendagligepratenmed AramGorgisogdeandrekollegaene.
Følelsenavåutgjøreenforskjell.
Dethørtesbanaltut,menaltdettebetyddenoe,merennhan haddeskjøntdahantakketjatildennyejobben.
TilslutthaddehanløftetavrøretogringttilMargit.Spurt omhankunnekommetilbake.Hanhaddetroddathanønsket segnoeannet,mensvaretvarikkeåfinneinæringslivet.
Erikvarblittoverraskendeskuffet,ogdehaddenestenikke snakketsammensiden.OgsåPernillahaddesagtathanvargal somvilletilbaketilNacka-politiet. Komikkeogklagtilmegsenere.
Kanskjevardetderdetbegynte,kløftensomhaddeåpnet segmellomdem?
Thomashentetkjøttdeigenoglukketkjøleskapsdørenmed etsmell.
«Erdusint,pappa?»
Elinstoidøråpningenogsåpåham. «Neida.»
Hanbøydesegframogstrøkhenneoverkinnet. «Deteringenting.Pappakombaretilålukkeigjendøren littforhardt.Detharingentingmeddegågjøre.»
Hankikketpåklokka.Halvseks.Pernillavilleantagelig ikkeværehjemmeføråtte,hvisikkesenere. Hanvarsåleiavdette.
«Hallo?»
HunhørtestemmentilJonasfragangennestensamtidig somytterdørenåpnetseg.
«Jegerpåkjøkkenet!»ropteNoradempetforikkeåvekke Julia.
Klokkanærmetseghalvti,ogdenfireårgamledatteren deressov.Simonhaddeforsvunnetutsammenkameraterforå feireatdetvarsommerferie,ogAdamvarsomvanlighoskjærestenFreja.
JonaskomborttilNoravedkjøkkenbordetogkyssethenne lettpåmunnen.Detbrunehåretvarfuktigavduskregnetsom haddesattinniløpetavkvelden,ognoendråperhaddefestet segisølvstripenepåpilotuniformen.Hanløsnetslipsetogsank nedpåstolenrettoverforhenne.
Medetnikkmotallepapirenesomlåspredtutoverkjøkkenbordet,sahan:«Holderdupåmedbryllupsgreier?»
«Jegprøveråbliferdigmedbordplasseringen.Erduklar overhvormangekombinasjonersomfinnesmedførtifemgjester?»
«Detspillervelikkesåstorrollehvordanvisitter?Detblir nokbrauansett.»
«Værsågod.»
Hunskjøvblokkenovertilham.
«Dukangjernetaoverhvisduvil.Barebestemhvemsom skalsittevedsidenavsøsterendinogmannenhennes.Forikke åsnakkeomtantendin.»
«Nåroerviossned.»
Hanfangethåndenhennesogholdtdenmotkinnetsitt.Da hansmilte,strømmetfølelsenehennespå.Akkuratsomvanlig.
Jegelskerdegsåhøyt.
«Unnskyld,»sahun.«Detvarikkemeningenåsetteigang såfortdukominnavdøren.Deterbaresåmyeakkuratnå. Førstrettssakeninesteukeogsåvielsenrettetterpå.Jegburde deltmegitoforårekkeoveraltsammen.»
MåtenJonasrettetryggenpå,fikkhennetilåaneuråd. «Hvaerdet?»sahunogtrakktilseghånden. «Hvamenerdu?»
«Duserutsomomduvilfortellenoe.»
Hunlentesegtilbakemotstolryggenogventet.
Jonashaddealdriværtflinktilåforstilleseg.Vardetikke enlitenflakkinghunsåiblikkethans?
Hantokavsegjakkenoghengtedenoverenavkjøkkenstolene.Nåvisstehunathanforsøkteåkjøpesegtid.
«Baresihvadeter,»sahun.«Jegserjopådegatdeternoe.»
«Deringtefraplanleggingsavdelingen.»
Jonastidde,menNorahaddeenanelseomhvasomkom. «Javel?»
Denskarpeklangenistemmenvardetingentingågjøre med.Jonaslaenhåndpåarmenhennes.
«DevilatjegskaltaenflyvningtilBangkokpålørdag.» Noraslapppennen.
«Mendaerdujoborteinesteuke.Detgårikke,detskjønnerduvel?Jegharrettssakenframandagtilonsdag,ogsåmå vireiserettuttilSandhamnforåforberedebryllupet.»
Jonassåbryddut,ogdetgikkoppforNoraathanallerede haddesagtja.Førhanidetheletatthaddesnakketmedhenne. «Deterenkrisesituasjon,»sahan.«Deharalleredevært gjennomlistenmedstandbypiloter,ellersvilledeikkehaspurt. Fordidetdreiersegommidtsommeruken,erdetmangesomer bortreist.»
«Menviskalgifteoss!»
Stemmenhennesgikkoppifistel.
Depleideikkeåkrangle,gjordedetfaktiskaldri.MedHenrikhaddedetstadigværtgnisningerogåpnekrangler.Men
Jonasvarannerledes.Desistefemårenevardetsjeldenbarna haddehørtnoenhevestemmen.
Samtidighaddevennlighetenenbakside.Jonashaddevanskeligforåsinei.Vardetnoehanmislikte,vardetkonflikter.
«Detgårbra,»sahanmildt.
HanstiltesegbakNoraogbegynteåmasserenakkenog skuldrenehennes.Detvarbarealtfortydeligathanprøvdeå fåhenneigodthumørigjen.
«JegreiserlørdagkveldoglanderiBangkoksøndagmorgen.Såharjegførtiåttetimershvileogflyrhjemigjentirsdag kveld.JegkommertilåværetilbakeiStockholmtidligpåonsdag,såvihargodtid.»
«Onsdagmorgen?»
Norastirretpåham.
«Deterbaretodøgnførbryllupet.»
«ViharuansettikkeplanlagtåreisetilSandhamnførpå torsdag,harvivel?»
«Tenkomnoeskjærerseg?Deteringenmarginerågåpå.»
Hvordankunnehanværesåuforstående?Éntingvaråvære lojalmotarbeidsgiveren,mendetfikkdaværegrenser.
«Dukommertilåværeheltutslittnårdukommerhjem, medjetlagogaltdetder.»
«Detblirikkenoeproblem.Jegrekkerikkeåomstillemeg, deterforkorttid.»
Noraknepmunnenigjen.
Påbordetlålappenemedbryllupsgjestenesnavn.Detvar såmyesomskullegjøresførbryllupet,såmangedetaljersom skullepåplass.Blehunnødttilåordnedethelealene?
«Noengangermåmanstilleopp.Dusomogsåjobberså mye,vetveldet?»
Nålestikkettraff,menhunprotestertelikevel.
«Denstorerettssakenminbegynnerpåmandag.Hvordan skalvigjøredetmedJuliahvisduerborte?Jegkommertilå jobbedøgnetrundt.»
Jonasslappskuldrenehennesogrettetpånoenarksomlå skjevtpåbordet.Såhentethanenklutogtørketbortnoen flekkervedJuliasplass.
«KanikkeAdamhjelpetil?EllerSimon?Deterjobarenoen
dager.HvisWilmahadderukkethjem,villejeghaspurthenne, menhunlanderikkeføronsdagkveld.»
Jonas’eldstedatterhaddejobbetsomaupairiUSAetårog komhjemakkurattidsnoktilbryllupet.
Noraløsnetspennensomholdthåretsamlet,såfestethun denigjen.
AdamskulleikkebegynneisommerjobbenhosWesterbergs,matbutikkenpåSandhamn,førettermidtsommerhelgen. Simonvarogsåhjemme.Guttenekunneselvsagtbyttepåå hentelillesøsterensin.
Menhunvarfortsattopprørt,oglitevilligtilåtenkealternativt.
Detlåsåmyeforberedelserbakbryllupet.Alleinvitasjonene,diskusjonenemedSandsHotell,derfestenskullevære. Hunvaralleredenervøsforatnoeskullegågalt.
Tingbleikkebedreavdenindrestemmensomhvisketat enstorrettssaksammeukesomvielsenikkeakkuratvaroptimalt.
Jonassattesegpåhukvedsidenavstolenogtrakkhenne inntilseg.
«Vitrengervelikkeåkrangleomdette?»sahanmedleppenemottinningenhennes.«Visomendeligskalgifteoss,du ogjeg.»
Sinnetsmeltetsomensnøflekkiapril. Noralentepannensinmothans.
«Dumåloveatduerhjemmeonsdagmorgen,»sahun.«Jeg vilikkeværeenbrudsomstårogventervedalteret.»
Hunsendtehametblektsmil.
«Lovmegdet.»
Klokkanærmetsegmidnatt,oglyseneileiegårdenpåden andresidenvarblittslukketettforett.MenNiklasWinnermanklarteikkeåfalletilro.
Dethaddeingenhensiktågåogleggeseg.Nattenførhadde hanliggetlysvåkentillangtutidesmåtimermenstankene romsterteinnenforpannebeinet.Påsammemåtesomdehadde gjortnattetternattimangemåneder.
Uansetthvasomskjedde,kunnehanikkehavneifengsel. Hangjordesegingenillusjoneromhvasomkomtilåhende da.Långivernehaddeværttydeligepåkonsekvensenehvishan ikkebetalteitide.Dehaddegodekontakterinnenformurene.
Bareantydningenomhvasomventetderinne,fikkNiklas tilåbegynneåsvette.Hanvissteingentingomhvordanhan skulleoverleveietsåntmiljø.
Fleregangerhaddehanlektmedtankenpåågjøresluttpå alt.Firmaethansvarborte,livsverketødelagt.Hverganghan varsammenmedguttene,AlbertogNatan,plagetdendårligesamvittighetenham.Devaraltforungefordethanhadde utsattdemfor.
Menhanvissteatdettevarenhandlingderdetkrevdesen annenformformot.Hanvarfeig,ogogsådetforaktethanseg selvfor.
Nåbetraktethandensvartefasadensomgaptemotham utenforvinduet.Detvaretstygtsekstitallshus,sombrøtgrelt meddeandrebygningeneikvartalet,somallestammetfra århundreskiftet.
Rastløshetenmauretikroppendahanreistesegoggikkut
påkjøkkenetforåhentemineralvann.Hanhaddeklartåholde segunnaalkoholsidenmandag.Hanvissteathanmåttevære klarihodet;detvarsåmyesomstopåspilldekommende dagene.
Hanfylteglassetogdrakksåfortatinnholdetskvulpetutenfor.Dråpenerantnedoverhaken.Menvannethjalpikke.Det hanlengtetetter,varendrink.
Enambulansesireneultesvaktidetfjerne.
Påmandagbegynterettssaken,ogdakomChristiansvitneforklaringtilåfelleham.
Niklastokframmobilenogstirretpåden.HanhaddeallerederingtChristiansåmangeganger,trygletogbedtomathan skulletrekkeforklaringensin.
Telefonnummeretvaretsetinnpånetthinnen.
Skullehanprøveigjen?Christianbesvartealdrioppringningenehans,trykketdembarebortlikelettsommanknipsertil enirriterendemygg.
Hangrepsåhardtrundtoppvaskbenkenatknokenelyste hviteidetmørkekjøkkenet.Sååpnethanfryseren.Flasken medvodkalåytterstpådenøverstehyllen,frosthvit.Somom denventetpåham.
Glassetduggetdahanskjenketi.Hanhelteisegdenførste drinken,ogendeligspredteroensegikroppen.Hanskjenketi igjenogtokennystorslurk.
Medvodkaenihåndengikkhantilbaketilstuenogsatteseg ilenestolen,derhanfikletmedmobilenhelttilhanomsiderlot pekefingerentrykkepåChristiansnummer.
Detringtesomvanligidenandreendenutenatnoensvarte.
BlikkethansgledmotPC-en,somlålukketigjenpåsalongbordet.
Hanmåtteståimotsuget.Mendetkribletiham,fristetog eggetsomdetalltidgjorde.
Detvarspillingensomhaddeførthamutidennedritten. Hanmåtteholdesegunna,haddeikkerådtilåtapemerpenger.
Datamaskinenlevdeforanøynenehans,pulserteavløfterog trakkhammotseg.
Altermulig,lokketstemmeneinnenfordetsvartedekselet.
Dukanvinnetilbakedetduhartapt,noktilåbetalegjelden din.Dukanfåennystart.
Dufortjenerdet.
Hanhaddevirkeligbehovforåtenkepånoeannet. Niklasstraktesegettermaskinenogvippetopplokket. Opphisselsenspredtesegikroppen.Ikkelenge,tenktehan. Maksenhalvtime.Såloggerjegutoggårtilsengs.
«Deterjegsombestemmer,»mumlethanogtokenstor slurkavglasset.