Imaktensskygge
VivecaSten Imaktensskygge
OversattavKariEngen
VivecaSten
Originalenstittel: Imaktensskugga OversattavKariEngen
©2014VivecaSten
FirstpublishedbyForumBokförlag,Sweden
PublishedbyarrangementwithNordinAgencyAB,Sweden
Norskutgave:
©CAPPELENDAMMAS,2016
ISBN978-82-02-50204-1
1.utgave,1.opplag2016
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:JeppeWikström/GettyImages Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:UABPRINT-IT,Litauen2016 SattiSabon10/12ogtryktpå70gEnsoluxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilLennart,minkjæreste
«Feiten,feiten,feiten.»
Hanlåpåsidenutenårøresegellerprotestere.Hvis hanprøvdeågjørenoe,bledetbareverre.
Lafriminuttetværeover,bahan.Laklokkaringe.
Lederenigjengen,kongenavskolegården,gahamet hardtspark.Støvelentraffrettikorsryggen,ogsmerten gjordeathanrykkettil,menhanklarteåbiteisegklynkenesomvillefram.
Detblealltidverrehvishanvisteatdetgjordevondt.
Nesenvartykkavtilbakeholdtgråtogsnørr,menhan måtteikkegietterogbegynneågråte,detvardetverste hankunnegjøre.
Detringteinn.Endelig.Ropeneforstummet.
Hanventetlittførhanåpnetøyneneogsåsegomkring.Hanvaraleneiskolegården.Håndenbleblodigda hantørketsegundernesensomalleredebegynteåhovne opp.
Skoleklokkaringteigjen.
Dethoggtiliryggendahanreisteseg.Hanvisstehan villefåanmerkningfordihankomforsent,mentorde ikkeågåinnførdeandrehaddesattsegvedpulten.
Jegskaltaigjen,hviskethanforsegselv.Jegskalvise dem.
Ordenegagjenlydiham.
«Feiten,feiten,feiten.»
Kapittel1
MariaSvedinventetidenromsligehallenmensCeliaJonssonhjalpOliveråfåpåsegjakkentildenmørkeblåskoleuniformen.Mariatrippeturolig.SkullehunhenteOlivers skolesekksomfortsattlåpårommet?Detvarsåvanskelig åvitehvaCeliaønsket.
CeliakneppetigjendenøversteblankeknappeniOlivers jakkeogstrøkenmørkhårlokktilbakeførhunrettetpå ryggen.
«Maria,»sahunpåsittgebroknesvensk.«Kandukjøre Olivertilskolen?Jegharandretingjegmågjøreidag.Du kantabilentilCarsten,hanspasertetiljobben.»
SpørsmåletoverrasketMaria.Celiapleidealltidåkjøre sønnenommorgenen,mendetvartydeligathunvar anspent.Detvarmørkeskyggerunderøynenehennes,og munnenvarpressethardtigjen.
KveldenførhaddeMariahørthøyestemmer.Tiltross foratleilighetenvarstor,ogrommethenneslålangtfra familienssoverom,haddehunikkekunnetunngååfåmed segdeopprørteordenesomtrengtegjennomveggene.Det hørtesutsomomdekrangletometsommersted,Carstens planerometferiehusiSverige.
«Maria?»saCeliaigjen.
Marianikketogskyndtesegutientreen.Heisengikk heltopptilfamiliensleilighet.Huntrykketpåknappen fleregangerforåviseCeliaathunvarpåvei.
HelstvillehunhasluppetåkjøreOliver.Venstrekjørin-
geniLondonvarfortsattuvant,ogrundkjøringenegjorde hennenervøs.
Celiamerketikkenoetilnølingenhennes.Ellerså bryddehunsegikkeomden.
«Hvisduhenterbilenigarasjen,kommerjegnedmed Oliveromnoenminutter,»fortsatteCelia.«Jegvilfinnede nyevottenehans.»
Detheter«skalfinne»,ikke«vilfinne»,tenkteMaria, menhungjordeingentingforårettepåhenne.
Huntokpåsegjakkenogsnuddesegmotdøren. «Hurryup,Oliver,»utbrøtCelia.«Youmustn’tbelate forschool.Youknowwhatdaddywillsay.»
Detplingettilvedutgangen.Heisenvarkommet. «Dadrarjegned,»saMaria.
Lysenepleideåskrusegpåsåfortnoenkominnigarasjen,mendaMariagikkutavheisen,skjeddedetingenting.Snartforsvantlysetbakryggenhennesdadørene automatisklukketseg.Hunsnuddesegforåtrykkepå knappenogåpnedemigjen,mendenvaralleredepåvei opp.
Huntoketskrittframogsattefotennedpådetgrå betonggulvetforåaktiverelyssensorene,mendetforble likemørkt.Haddestrømmengått?Mendavillevelikke heisenhavirketheller.Detmåtteværenoegaltmedautomatikken,menhunanteikkehvorlysbryterenbefantseg ellerhvordanhunskulleklareåfinnedenidenstupmørke garasjen.
Carstensbilstorundthjørnet,heltinnerstidenborteste raden,omtrentfemtimeterunna.Hunstakkhåndenilommenforåfinnemobilenogskrupålykten,menfingrene fantbareentyggegummipakkeognoenmynter.Telefonen måtteliggeigjenoppeileiligheten.
Hunryggettilhunkjenteheisdørenemotskuldrenesine ogvissteathunbefantsegpådenlilleavsatsenigjen.
Gudskjelovforlyssprekkensomvistehvorheisknappen var.Hunsattepekefingerenpådenogfortsatteåtrykke
hardt,somomdetvillefåheisentilåkommeforteretilbake ogtahennemedoppigjen.
Komnå,da.
Hvavardet?Endempetlydbakryggenhennesfikk hennetilårykketil.
Lydenhaddekommetoggåttsåfortathunikkevisste omhunhaddehørtriktig,meninntrykketavenmetallisk klangblehengende,somometverktøyhaddefaltigulvet, kanskjeenskiftenøkkelellerenhammer.
Mariasnuddesegogforsøkteåspeideutidetsvarte. Gjenkalledethunnettopphaddehørt.
Dethaddekommetfradenandresidenavveggen,der hvorCarstensbilstoparkert.
Vardetnoenandreigarasjen?
«Hallo ?»
Hunholdtpusten.Kjentehvordandetbegynteåhamre ibrystetendahunstoheltstille.
«Hallo ?»sahunigjen,laveredennegangen.
Ensvaktoljeteluktgledforbi,såhastigathunknapt rakkåoppfatteden.
Øynenebegynteåvennesegtilmørket,oghunklarteå skjelneulikeformerogomriss.Dyrebiler,oppstiltpåplassenesine.Detvilleikkeværevanskeligågjemmesegbak enavdem.
Mariaprøvdeåtasegsammen,menhamringenibrystetgjordeathunpustetaltforfort.Celiaventetpåhenne. HunmåttehentebilenellersvilleOliverkommeforsentpå skolen.
Huntrakkpustenogknugetbilnøkleneihånden.
DetvarikkesålangtborttilCarstensbil,hunburde klareåfinneveienditimørket.Genserenunderdentykke ytterjakkenvarblittfuktigilinningen.
Innbitttokhunetnølendeskrittfram,deretteretttil. Landroverenstolengstinne,hunvarnestenframme. Hunholdthardtibilnøkleneogkjentelettelsenspresegi kroppen.
Nåluktetdetbensin,ellervardetbareinnbilning?
Hunvredpåhodet,prøvdeåavgjøreomhunvaralene igarasjeanlegget.
«Hallo ?»roptehunigjen,endainstinktetsaathun skulleværestille,ikkerøpeathunvarder. Såvarlydenderigjen.Noesomliksomdryppetlangsomt nedpågulvet.
Inesteøyeblikksloflammeneopp,ogverdeneksploderteienskyavildogrøyk.
tirsdag30.april
Kapittel2
JuliaslappNorashånddadevarframmevedmøtestedetutenforSandhamnsVärdshus.Rundthundrepersonervaralleredepåplassogventetpåatfakkeltogetskulle begynne.Norakjentedeflesteogvinkettilnoennaboer somstoogsmåpratetienklynge.
Detvarenfinkveld,menikkespesieltvarmtiluften. Kuldenfradenuvanliglangeogstrengevinterenhang igjen.Snøenvarkommetalleredeinovember,ogisen haddeliggetframtilmidtenavapril.Detvardenlengste vintereniStockholmpåoverhundreår.Vannethaddevært bunnfrossetvedbryggene,ogdetvarbitendekaldtimange måneder.
IøyekrokensåhunatAdamogSimonhaddefåtttaki hversinfakkelsomdeholdtoppiluften.
«Jegvilogsåhaensånn,mamma.»
Juliadrohenneiarmen,ogNorasattesegpåhuk.Datterenslysehårvarflettetitosmåmuseflettersomstakkut bakørene.Deblåøynenevarforventningsfulle.
«Duerforlitentilåfåholdeienbrennendefakkel,jenta mi,»sahun,klaroverhvasomkom.«Dumåventetildu blirlikestorsombrødrenedine.»
SkuffetknepJuliamunnenigjenogblesamtidiglatterliglikJonas.Dehaddedensammesmaleoverleppensom nestenforsvantnårfrustrasjonentokoverhånd.Ansiktsuttrykkethennesgikkfrasinnetilgråt,overleppenkomfram igjenogbegynteåskjelve.
«Jegvil!»roptehunogslotilNorapåarmen. «Julia,da!»saNora.«Såntgjørmanikke.»
AdamgafakkelensintilNora.
«Dukanfåsittepåskuldreneminehvisduvil.»
MedenraskbevegelseløftethanoppJuliaogplasserte hennepåskuldrenesine.Juliasmiltefornøyd,ogkatastrofenvaravverget.Adamgikkborttilnoenkameraterog begynteåsnakkemeddem,mensJuliahangsomenliten potetsekkoverhodethans.
Norabetraktetsitteldsteogyngstebarn,ogkjærlighetensombølgetgjennomhennevarsåsterkatøyneneble blanketiltrossforathunstodermidtifolkemengden.
Elskedebarn.ElskedeJulia.
Tenkathunhaddefåttendatterogså,blitttrebarnsmor. Jonaskombortogavbrøttankenehennes.
«Deersøtesammen,»sahanognikkettilAdamog Julia.
Noralentesegmotham.
«Avogtilføleshansåvoksen,»sahun. Adamvarsnartferdigmedandreåretpåvideregående. Denmuttetenåringenvarblittenomtenksomungmann.
«DetviseratdeterhåpogsåforSimon,»lahuntil. «Dethaddejoværtfint.»
VarJonasleiavSimon?Detlignetikkeham,mendet varingentvilomatSimonsatteallestålmodighetpåprøve. Denblidelilleguttenhenneshaddeutenforvarselforvandletsegtilenklagendetrettenåringsomstortsettsattforan tv-en.
DensistevinterenhaddeNoraforsøktåhåndtereJulias treårstrassogSimonssurmuling.Ingenavdelenehadde værtenkelt,ogavogtilhaddehunlurtpåomhunvarfor gammeltilåtaklebådestoreogsmåbarn.
«Erdetikkesnartpåtideågå?»saJonasogkikketbort påformanneniSandhamnsVänner,foreningensomorganisertefeiringenpåøya.
Hanholdtenmegafonihåndenogsåutsomhangjorde segklar.
DaJonasvredpåhodet,streifethårethansbortikraven. Detvarfortsattbrunt,utenetgråttstrå.Deterbarejeg somtrengeråfargedet,tenkteNora,ogblenokengang minnetpåaldersforskjellenmellomdem.IårfylteJonas trettinioghunførtiseks.
Formannenstemteiensang,ogfakkeltogetsatteseg langsomtibevegelse,forbiCaféStrindbergsgårdenoginni dengamledelenavtettstedet.MåletvarFläskberget,strandenpånordsidenavøyadervalborgsmessebåletskulletennesforåfeirevårensankomst.
NorahaddefortsattAdamsfakkelihånden.Hunholdt denhøytoverhodetsåhunikkeskullekommebortinoen ellernoe.Egentligvardetvanvittigåarrangerefakkeltog idetrangesmugenemellomhundreårgamletrehus.Det skulleikkemyetilførdetbegynteåbrenne.Deneneste brannbilenpåøyavilleikkekunnegjørestort.
Mentradisjonvartradisjon.
DadekomfratilFläskberget,brantbåletallerede, matetavfaklenesomfolkkastetpåilden.Oransjegule flammerstraktesegmotdenblåkveldshimmelen.Langt utegledenhvitWaxholm-fergepådetspeilblankevannet.
Idenklare,kjøligeluftenbleallekonturerskarpesom glass.
«Daertidenkommetforåsyngevåreninnsammenmed koret,»ropteeneldremannsomhaddetattovermegafonen.
NoraletteetterSimonimengdenogfikkøyepåham pådenandresidenavbåletsammenmednoenkamerater. Hunvinket,menhansåhenneikke.Adamkombortog stiltesegsammenmedNoraogJonas,fortsattmedJuliapå skuldrene.
Båletgafrasegenknitrendelyd,føretgnistregnfløymot vannet.Idenmørkeblåskumringenlignetdetetfossefall avildfluer.
JuliastraktearmenemotNoraforåviseathunvillened. Noratokhenneimotogblebelønnetmedenklem.
Hunkjentevarmenfradenlillekroppen,luktenavdet lyse,finehåret.
ElskedeJulia,tenktehunigjen.
JuliahangpåarmentilJonasmedsøvnigeøyneogtommelenimunnen.
«Vibørnokgåhjemnå,»sahanhalvhøyttilNoraog kastetetblikkmotBrand-villaensomlåbarenoenhundre meterunna,sometfyrtårnøverstpåKvarnberget.
Identiltakendeskumringenlystedetvarmtfravinduene iførsteetasje.Dehaddelattnoenlamperværetentdade gikkhjemmefra.
«Kanikkedugåiforveien?»saNora.«Jegskalbare finneSimonoghørehvorhanhartenktseg.»
Detvarengodstundsidenhunhaddesettham.Førmiddagenhaddehanmedbestemtmineerklærtathanvilleha nyeinnetideråforholdesegtil:midnattpåhverdagerog klokkaettihelgene.
Noravarblittheltsattut.Midnattvaraltforsentforen trettenåringogklokkaettkomikkepåtale.MenSimon mørknetiansiktetdahansåreaksjonenhennes.Allevennenehansfikkværeutesåsent,hvorforskullehanvære denenestesommåttehjemtidlig?
Noraprøvdeåfinnesønnensiniskinnetfradetdøende båletistrandkanten.Nåvardetstortsettbareenstorglohaugigjenderenogannenforkulletgrenstakkfram.
Simonvarikkeåse,menEvaLenander,morentilSimons bestekameratpåøya,stoikkesålangtunna.HunventettålmodigpåatfamilienssvartepuddelMarcoskulle gjørefrasegiskogbrynet.Ihåndenholdthunenplastpose.
«Hardusettguttene?»ropteNoraidethungikkborttil henne.
Evaristetpåhodet.
«Detvirkersomomdehargåttallerede.MenFabiansa atdeskullestikkeborttilRichardson.»
Norakjentefamilien.DehaddeogsåensønnpåSimons
alderogboddenedenforkapellet,barenoenminutterfra Brand-villaen.
«Daså,»sahun.«Davetjegidetminstehvorhaner.»
Hunsukketlittogbørstetvekkhåretsomhaddeblåst nedipannen.
«DethaddeikkegjortnoeomSimonhaddesagtfratil megførhandro.»
Evalo,ogsmilehulletivenstrekinnbletiletdyptsøkk.
«SomomFabianvillehagjortdethvisjegikkehadde hukettakihamakkuratidetdeskullegå,menerdu?Det gårikkeanåfåtofornuftigeordutavdenungenom dagen,altsomeråhøre,ersurmumling.»
Noramerketathunsmilte.Detvargodtåhøreathun ikkevardenenestetenåringsmorensomsyntessønnen oppførtesegunderlig.
«Harduhørtsistenytt,forresten?»saEvaforventningsfullt.
Hunhaddeklippethåretkortdenvinteren,ogstripet det.Detkleddehenneogrettetoppmerksomhetenmot øyneneistedetforderundekinnene.
Noraletteihukommelsen.Hvahaddehungåttglipp avnå?Dennevårenhaddedenestenikkerukketåvære påSandhamn,ettersomSimonsfotballtreninghaddelagt beslagpådeflestehelgene.
«DebyggerpåFyrodden,»saEva.«Ogdugjetteraldri hvormyedennyeeierenmåttebetale.»
Noravissteknaptnokatdenstorestrandtomtenpåøyas sørvestligesidehaddeværttilsalgs.
«Mendetvetdu,regnerjegmed?»sahun,ogklarteikke åhindrenysgjerrigheteniåkommesnikende,endahun egentligvilleholdesegforgodtilåspørre.
Evaholdthendeneoppforansegogspriktemedfingrene.
«Gangerto,»sahunogventetpåNorasreaksjon.
«Tjuemillioner?»utbrøtNora.«Tullerdu?Deterjo syktmyepenger.»
«Detvardetjeghørte.Fraensåkaltsikkerkilde.»
«Hvemerdetsomharbetaltsåmye?»
«Jegvetikkehvadeheter,mendetervisstnoksvensker bosattiutlandet.»
Selvsagt,tenkteNora.
«Hvisjegharforståttdetriktig,bordeiLondon,oghar værtigangheltsidenhøstenifjormeddetsombliren megavilla.Husetersikkertikkebilligåbyggeheller.Det siesatdetskalståferdigalleredetilsommeren.»
Norakikketbortmotdegamlesjøbodenenedenfor Kvarnberget.Deminnethenneomtidendaøyfolketfisket foråfåmatpåbordetogbodeneblebrukttiloppbevaring avgarnogredskaper.Nåvardeflestegjortomtilgjestehus ellerbadstue.Enutviklingsompåingenmåtevarunikfor Sandhamn,mensomlikevelgjordehennenedstemt.
«DamåfruSjöberghagåttborttilslutt,»sahun.
IngenhaddeboddpåFyroddenpåmangeår.Enkensom eidestedet,haddetilbraktdetsistetiåretpåetsykehjem, oghusethaddeforfalt.IdaSjöbergmåttehablittnesten hundreårførhundøde.
«Ja,»saEva.«Jegtrorhundødepåvintereniforfjor,for kjøpetblevisstgjennomførtallerededa,menjegfikkhøre omdetførstnå.Hunhaddejoingenbarn,sådeternevøene ogniesenehennessomkanleheleveientilbanken.»
EtbjefffraMarcoavbrøtdem.Hanhaddesnustsegferdigogdroibåndet.
Norakastetetblikkpåklokka.
«Jegmånestenkommemeghjem,»sahun.«Såikke Jonaslurerpåhvordetharblittavmeg.»
Hungavenninnenenraskklem.
«Godnatt.Hvisduskullestøtepåsønnenmin,kandujo hilsehamogsiathanskalværehjemmetilklokkaelleve.»
Mørkethaddelagtseg,ogivestvardetbarenoensiste rosastrimeråsedersolenhaddegåttned.Detvarstjerneklart,oghimmelenvaroverstrøddavetfjerntglitter.Nora grøssetlittmenshungikklangsstrandveiensomførtetilbaketilBrand-villaen.
Fyroddenvaraltsåsolgt.Detmåttejoselvsagtskjeen
gang.Tomtenvarenorm,antageligenavdestørstepåøya, ogmedenfantastiskbeliggenhetpåsørsiden.Enstordelav strandeninngikkieiendommen.Denvarnaturligvisverdt sværtmyepenger,likevelføltessummenurimelig.
Pådegamleeiernestidhaddedetaldriværtsnakkomå gjerdeinnstedet.Dethaddeværtenselvsagttingatman respektertetradisjonenforfriferdselrundtSandhamns strender.
Hvakomtilåskjenå?
Folksomvarvilligtilåbetalesåmye,varsjeldenlydhøreforskikkogbruk,detvarblitttydeligdesisteårene damangegamlehuspåøyahaddeskifteteiere.
Villedetfortsattværemuligåruslelangsstrandenog nytedenvakreutsikten?Hvemvisstehvadenyekjøperne villefinnepånårdeankomSandhamn?
Éntingvarsikkert,tenkteNora.Hvisdevilleverneom privatlivetsittmedplankeroggjerder,komdettilåbli bråk.
Kapittel3
ThomasAndreassonrørteforsiktigvedPernillasskulder. Hunhaddesovnetisofaenmedhodetpådetbredearmlenet.Munnenvarhalvåpen,menhunsnorketikke,istedet komdetsmåhørbaresukkmedujevnemellomrom.
«Pernilla?»sahanogklappethenneigjen.«Skalduikke gåogleggedegistedetforåsoveforantv-en?»
Pernillaåpnetøynenelangsomt.
«Klokkaernestenhalvtolv,»saThomas.«Duharsovet engodstund.»
«Hvordansluttetfilmen?»gjespethunogdrohånden gjennomdetrufseterødehåret.
«Somvanlig,selvsagt.Desnillevant,deslemmefikk somfortjent.Ingenforankringivirkelighetenoverhodet.»
Detvarmentsomenspøk,menhanhørteselvhvorbittertdetlød.Pernillasattesegoppogstrøkhamoverkinnet.
«Erdetsånndetføles?»
Håndenbleliggendemotkinnethans.Thomasvissteat hunhaddebekymretsegforhamdennevåren.
Hantrakkpåskuldrene.Ordenehaddebarekommet, utenettertanke,ogdetvarikkenoehanvillesnakkeom,i hvertfallikkepådennetidenavdøgnet.
«Dagårviogleggeross,»saPernillaogreistesegmed endaetgjesp.
«Jegerikkesåtrøtt.Gådu,såkommerjegsnart.» «Bareikkeblisittendeforlenge.»
HunåpnetdørentilElinsromogkikketinn.Thomas vissteathunsovrolig.Hanhaddealleredesetttilhenne flereganger.
Denevigeuroenforatnoeskulleskjeiløpetavnatten, atdetaldrigikkover.
Hanstiltesegvedkjøkkenvinduet.Gjennomrutenkunne hanseomrissetavbrygga,skyggenefradenlillelyktenhelt ytterstogvannetsomlåsometblanktlokkoverhavbunnen.
Dethaddeværtenstillevalborgsmesse.Norahaddespurt omdevillekommeovertilSandhamnogfeire,mende haddebestemtsegforåblipåHarösammenmedThomas’ foreldre.Etterentidligmiddaghaddedegåtthjemtilseg selv.
Deterendeligvåriluften,tenktehan.
Snartkomalttilåspire,ogsyrineneblomstre.Deskulle somvanligtilbringesommerenpåHarö.Foreldrenetil Thomasskulleflytteutalleredeimai,ogvaralltidparattil åværebarnevakthvisdetrengtedet.
Hanburdeføleseglyseretilsinnsnåsomdenlange, kaldevinterenomsidervarover.
Istedetvarhannedslått,tomforenergi.
Hantokutenkaldølfrakjøleskapet.Medflaskeni håndengikkhantilbaketilsofaen,grepfjernkontrollenog zappetmellomkanalene.Tilsluttblehansittendeogsepå engammelactionfilmsomhanhaddesettfleregangerfør. Hanhaddeingentingåklageover.Hanvarlykkeligmed Pernillaogdypttakknemligoveratdehaddefunnettilbaketilhverandreetterskilsmissenåtteårtidligere.Atde såhaddefåttElinvaretmirakel,påsåmangemåter. Hverdagkunnehansepådatterenogforundresegover athunfantesilivethans.
Likevelsatthanderoggrublet.Hvorforkunnehanikke være…glad?
Iårfyltehanførtiseks,barefireårigjentilfemti,mange årigjentilpensjonen.Komhantilåorkeåjobbesomkriminalbetjentsålenge?
Tankenpåathanfortsattskullekonfronteresmedulike sideravmenneskeliguforstandogondskapvaravogtil plagsom,noengangernestenuutholdelig.Fortviltepårørendeogofresommåttetashåndom,kyniskeadvokater somstilteurimeligekrav.
Øletsmakteikke.Thomasskruddeavtv-enoghentet jakkensin.Hantrengteluft,tømmehodetforalletankene somsvirretrundt.
Detvargodtåfyllelungenemedkjølighavluft.Hantok noendypeåndedragogfortsattenedtilbryggaderhanble stående.
Entynnhinneavdugghaddelagtsegpådeoljedeplankene.TversoversundetlåStoröogHagedeskjultavmørket.Omvinterenkunnemangåditpåisen.
Detvarbarenoenukersidenistappenehangfrataket. Fortsattlådetflekkeravsnøibergsprekkene.Aluminiumbåtenhans,enBuster,varikkesattpåvannetengang.Det varflereukerigjentilsjøsettingen.Iårvaraltforsinket.
Duharingentingåklageover,gjentokhanforsegselv ogstakkhendeneijakkelommene.
Dentidligerepartnerenhans,MargitGrankvist,hadde utnevntThomastilgruppelederdahunselvbleavdelingssjefoglederforspaningsavsnittetnoenårtidligere.Det haddeførtmedseglønnspåleggogflereadministrative oppgaver,dessverreutenatdetførstekompensertefordet siste.
SamarbeidetmedMargithviltepåetgodtfundamentav gjensidigtillit.Hungahammyefrihetogstoltepådømmekraftenhans.Likevelhaddedesistemånedeneværttunge, medflerevanskeligesaker,samtidigsomnyedirektiverom innsparingerstrømmetinn.
Noekvernetiham.Detbuttetimotåståoppommorgenennårvekkerklokkaringte.
Skaldetværesånn?undrethaninnimellomnårhan kjørtetiljobbenogikkevisstehvordanhanskullefinne kreftertilåkommeseggjennomdagen.
Hansnuddesegogbetraktethuset.
Innenfordehvitevinduskarmenesovdatterenogsamboerenhans.Detoviktigstemenneskeneilivethans.
Jegerheldigstilt,tenktehanutenåfølenoenspesiell glede.