TilIngemarHaglund
ForbesvergelsenavVirkeligheten medhumorogspillopper.
Humanpuppetscouldnotconceiveofthemselves asbeingpuppetsatall,notwhentheyarefixed withaconsciousnessthatexcitesinthemthe unshakablesenseofbeingsingledoutfromall otherobjectsincreation.
thomasligotti– Theconspiracyagainstthe humanrace.
Ingenved,hvordanmangør,så Ladosøvepåhinanden.
fyrogflamme– «Øveospåhinanden»
Jegvenderansiktetiminbestevinkeliforholdtilsollyset somfallerinngjennomvinduet.Ivinduskarmenserjegen dødflue.Nei,ikkedød.Liggendepåryggbevegerdenfamlendedetynnebeinasomomdenforsøkteåfåfesteiluften.Jegvurdereråreisemegoghjelpeden.Såkommerjeg tilåhuskepåledningen.Detvarvisstnoesomhaddegåtti stykker,sådermedbledetledningidag.Jegblirsittende.
Etterendaettminutt,ogutenatteknikerneerferdige, trekkesblikketmittigjenmotfluen.Destakkarssmåbeina. Enlitendyttvillereddetlivetpåden.Engodgjerning.Slik kandetfremstilles:somengodgjerning.Noesomtarseg godtut,ogsierommegsommenneske,atdetteerensom bryrsegomdesvakeoglidende,heltnedtilinsektene.
Menerdetsant?Detvirkersomomgrensenemellomden jeger,denjegtrorjeger,ogdenjegfremstillermegsom heletidenflyttes.Elleratdeikkeeksistererlenger.Nei,det kanikkestemme.Detfinsdafortsattsoner,enkelteområder,vissetingjegikkedeler.Gjørdetikkedet,da?Menmitt engasjementfordyrervelkjent,ognoejegertemmeligsikkerpåatkommerinnenframegselv.Pådettetidspunktet harjegsluttetåtenkepåfluen,ogvendtoppmerksomheten innover.
Jegsernedpåhendenemine.Noenrynkeroverknokene, enskinnfillesomstikkerutfraneglebåndetpåvenstrering-
finger.Jegharaldrihevdetåværeperfekt.Likevelirriterer skinnfillenmegfordidenpåenmåteskjemmerdiamanteni gifteringen.Fillenogfluen.Kanskjejegburderopepåhjelp.
Ingenleggermerketildethvisjegløftervenstrehåndopp tilmunnen,ogforsiktig,forikkeåklinetilleppestiften,får takiskinnfillenmedtennene.Jegbitersammenogdrar.Det svirifingeren,ogetparsekundererjegfullstendigtilstede iøyeblikket.Jegkjennerskinnfillenkilepåtungen,ogblir rådvillidetjeghørerenstemme: Sittermennesketderog SPYTTER? Deterikkeenvirkeligstemme,mendetspiller ingenrolle.Jegsvelgerdetlillehudflaket,ogfåransiktet tilbakeiriktigposisjon.
Nåserdetuttilatalterklart.Reflektorskjermenfåren sistejustering,ogdetblirbedtomstillhet.Detenestesom høresirommeteretsvaktsus,Kosmos’egetåndedrett.Jeg kikkerpåhendene.Enbloddråpetrengerframderjegrev avskinnfillen,etglinsende,rødtknappenålshodesomvokserogbrister.Entrådtynnstrimeblodrennernedoverneglen.Deterheltrealistisk.
Noenkremter,ogspør:«Ja,hvordanfølesdetnå,da? Forandenstorelanseringen?»
Jegsnurmeglittiretningavdetspørrendeansiktetslyse oval,ogsier:«Detføleskjempefint,veldigspennende.»
Etparspørsmåltil,ogsåeravsnittetiboks.Jegfårskryt.
Sminkørenleggerpålittmerpudder,ogsåblirjegkoblet fra.Dablikketmitt,somavenuimotståeligkraft,søkerseg motvinduskarmen,erfluenborte.
Min«datters»Youtube-kanalharovertjuegangerså mangeabonnentersomminegen.Viretterossmotforskjelligemålgrupper.Alicesinnlegghandlermestomsminkeog mote,mensjegharkonsentrertmegomlivsstil.Fordijeg mislikerbegrepet«influenser»,harjegvalgtåkallemeg «livsstilcoach».Detskurrerdetogså,mendetvardenbetegnelsensomvartilrådighet.Egentligvillejegbarekalt meg«medmenneske».
Damenerjegikkemedmenneskeidenbetydningatman kansette«administrerende»foran.Assosiasjonertiltrøst, varme,forståelse.Jegerikkefremmedfordenslagskonsepter,mennårjegsiermedmenneske,såmenerjegibetydningen etmenneskeblantandremennesker.Deterikkenoe spesieltmedmeg.Bortsettfraakkurat detder,såerjegbare ensomprøverålevelivetsitt,kravlendemellomhimmelog jord,somalleandre.
Deterenstordagidag.HeledetsisteåretharAlice samarbeidetmedLancômeomåproduseresinegensminkekolleksjon,AliceW.AliceinWonderland,jada,kreativt ogtreffende.Denstorelanseringenskjeridagklokkentolv, ogAliceskalsendelivepåbådeFacebookogInstagram,og noesomjegharglemthvaheter.Helefamilienerinvolvert.
Sidendeterpauseiopptakene,gårjeginnpåkjøkkenet foråtamegenkoppkaffe.Jegkanikkefinnekoppenmin.
Jegleteriskapeneogioppvaskmaskinen,menkoppener ikkeåfinne.JegroperpåSandra,rekvisitøren.«Sandra? Hardusettkoppenmin?»
Sandrakommerinnpåkjøkkenetmedennotatblokki hånden.Ettersomdeterenrelativtlitenproduksjon,såjobberhunogsåsomscript,ellercontinuity…etellerannet. Sørgerforatderettetingenestårpårettstedtilretttid,for åunngåavbrytelseriopptaketpågrunnavmisfeilbomligheter.Sandrasersegrundtogspør:«Hvilkenkopp?»
«Denjegalltidbruker.»
«Mmm,hvordanserdenut?»
«Hvit,meddensvarte…duvet,denlogoentilNike.»
«Swoosh?»
«Nettopp.Swoosh-logoen.»
Sandraslårseglettpåleppenemedbaksidenavenkulepennmenshuntenker.Såsperrerhunoppøyneneogløfter enpekefingeriværet.«Ja,denja.DetvarPeter…»
«HvilkenPeter?»
«Peter,produsenten.Hanfikkøyepåden,ogsidenvi ikkeharnoensponsoravtalemedNike,såfjernethanden.»
«Fjernet? »
«Ja,detvardethansa.‘Kannoenfjernedenkoppen’,og såvardetnoensomgjordedet.»
«Oghvorbledenplassert?»
«Anerikke.»
Jegsettermegtungtnedpåenkjøkkenstol.Denkoppen harfulgtmegsidenjeggikkpågymnaset,ogdenvarenav defåtingenejegtokmedmeghjemmefra.Kantenerperfekt tilpassetleppene,ellersåerdetleppenesommedårenehar tilpassetsegkanten.Denkoppenerendelavmeg,ettav mangebruddstykkersomdannergrunnlagetforminidentitet,såjegsier:«Nei.»
«Nei?»
«Nei,jegakseptererdetikke.»Jegstrekkermegetter kaffekoppenmedlogoentilDjurgården.DenkoppenTotte haddedrukketmorgenkaffenav.«Seher.»
Denenesidenavkoppenerprydetmedemblemettil fotballklubbenDjurgårdensidrottsförening,ogiforhold tilhanken,sitteremblemetpåsammesidesomlogoenpå Nike-koppen.Jegdemonstrerermedovertydeligebevegelser.«Jegholderalltidkoppenihøyrehånd,oghvaskjerda? Jo,logoenervendtinnmotmeg,ogkommerderforikkei bildet.»
«Mendethenderjoatdusetterdenfradeg…»
«Og vrir denenhalvgangrundt?Hvorforskullejeggjøre det?»
«Jegvetikke,detvarPetersom…»
«Jegakseptererdetikke.»
«Oo-kay.Ogdetinnebærer?»
«Detinnebæreratjegikkekommertilåfortsetteopptakeneførnoenharfunnetdenkoppen.»
Sandrakikketpåarmbåndsuretsitt.«Altså,viharet ganskestramttidsskjemaidag…»
«Jegbeklager,Sandra,mendetdriterjegi.Deter min kopp ogjegvilhaden.»
Sandraknipersammenleppeneognikker.«Skalsehva jegkangjøre.»Såreiserhunsegoggårutavkjøkkenet.
Jegblirsittendevedkjøkkenbordetogstirrenedpåhendene,påneglenderblodetharstørknettilenmørktråd.Jeg vetatskravlagårderutenå.AtHeidiHallbergerenjævla bitch,atHeidiHallbergersåjævla needy.
Menjegmåsettegrenser,ja,deterheltnødvendigfor meg.Ellerstardesegstadigstørrefriheter,ogkrypertettere innpå.Jegvetattingblirflyttetrundtimørket,oppstårog forsvinner.Jegvetogsåhvasomforventes,ogderformåjeg setteoppetvernrundtdetsistefnuggetavminverdighetså lengejegerinnestengtidennesimuleringen.
09.53
TiminuttersenereharAlicefåtthøreomhvasomerpå gang,ogkommerinntilmegpåkjøkkenet.Hunstanseri døråpningenogserpåmegderjegsittervedkjøkkenbordetmedhengendeskuldre.
«Seriøst,Heidi?»sierhun.«Seriøst?»
Jegrettermegopp,skyverskuldrenebakover,ogsier: «Ja,Alice,seriøst.»
Alicesersegrundt,ogsjekkeratingenfilmer,førhun medenhissigbevegelsedrartilsegenstol,kasterdetlange hårettilbake,ogsiermedlavstemme:«Dugjørdetbare foråødeleggeformeg,ikkesant?»
«Jegkanforsikredeg…»
«Jegvethvormisunneligduerforatjegharsåmange flerefølgereenndeg,ogforatjegerenmerpopulærkarakterenndeg,jegvetdet,men…»
«Jeganserikkemegselvforåværeenkarakter.»
Alicehimlermedøynenepånøyaktigsammemåtesom faren.HunerTottesdatterfrahansførsteekteskap,ogjeg erdenondestemoren.SammenharjegogTottetobarn, BeritogGösta,somjegfølgeligerdenondemorentil.Etter besteevneforsøkerviåskjermedemfraserien.Likevelblir demobbetpåskolen.
«Duvethvajegmener»,sierAlicemensdetenekneet begynneråvippeoppogned.«Vispillerrollenevåre,ognå nekterdualtsååspilledin.»
«Nei»,sierjeg.«Såfortjegfårtilbakekoppenmin,skal jegfortsetteåfylleminfunksjon.»
«Koppendin»,sierAlice,ogristeroppgittpåhodet. «Hvaerdetmeddenjævlakoppen?»
«Atdenermin.Minogbaremin.»
Alicesukkerogstirrernedibordplatenenstund.Når hunløfterhodetigjen,harøynenehennessmalnet.«Erikke detteetkontraktsbruddpåenellerannenmåte?»
«Determyemulig»,sierjeg.«Dufårundersøkedet. Kanskjedukansaksøkemeg.»
Aliceblirheltstillemenshunsetterblikketimeg.Derettererdetsomomnoenharstrøketenmykpenselover ansiktstrekkenehennes.Deslettesut,oghunfårnoebedendeiblikketidethunsier:«Duvethvorviktigdennelanseringenerformeg.»
«Ja.Jegvetdet.»
«Ja.Såkanduikkebare…værelittgrei?!»
«Jegskalværesågreisombaredet.Nårjegfårtilbake koppenmin.»
Alicepustertungtutgjennomnesen,ogansiktethennes knyttersegsomennevemenshunnikkerlangsomt.«Duer fullstendig,jævlasinnssyk,erduklaroverdet?»
«Nei.Detvarjegikkeklarover,menjegvethvasomer virkeligoghvasomikkeervirkelig.»
Alicereisersegoggriperhardtistolryggen.«Dusnakker somenidiot,hørerduikkedet?»Hunskyverfrasegstolen sådenslårinnibordetmedettørtsmell.Førhunrekkerå marsjereutavkjøkkenet,sierjeg:«Alice?»
Hunstirrerolmtpåmeg.«Ja?»
Jeggjørenbevegelsemedhåndenforåindikeremegselv, henne,kjøkkenetogsamtalenvinettoppharhatt.«Dette kunneblittenfinscene.»
Alicefnyser,gjørensirkelbevegelserundttinningenmed
pekefingeren,ogforlaterkjøkkenetmedlangesteg.Jegblir sittendeogtenkepåsondersomføresinniforskjellige kroppsåpninger.SåhellerjeglittkaffeiDjurgårdskoppen, ogdrikkerden.
Enstundsenerekommerprodusenten,ogserverermegen utførligforklaringomhvorfordetikkeermuligåfinne koppenmin.Dagenførhaddedenblittlagtisøppeldunken, ogdenbletømtimorges.Produksjonsassistentenhartilog medværtikontaktmedavfallsplassen,ogblittforklartat selvomkoppenskullehaoverlevdkompaktorenisøppelbilen,såblirdetsomdenvelkjentenålaihøystakken.Det errettogslettikkemuligåfinneden.
«Jegerikkeurimelig»,sierjeg.«Enmakenkoppgår bra.»
«Ogdamenerduenheltlik,altsåsammetype…»
«Nei.Jegmeneridentisk.»
Produsentengnirsegihodebunnenmedfingertuppene. «Oghvorfaentrorduviskalfinneden?»
«Deterikkemittproblem.Derehartattkoppenmin.Jeg vilhadentilbake.Detburdeværegjennomførbart.»
Produsentensmilerironisk.«Gjennomførbart ?Erdet detdukallerdette?»
«Deterihvertfallikkeumulig.»
«Skjønnerduatdueriferdmedålageenkriseforhele serien?Pågrunnavdenjævlakoppendin.»
«Derefårikkelovtilåtamineting.Derefårlovtilstort settaltannet.Såliggunnatingenemine.»
«Dethøresutsomomdubetrakterdegsomet offer for
noe.Duharselvgåttmedpådette,duharundertegneten kontrakt,duhartjentpådette.»
«Harjegvirkeligundertegnetenkontrakt?»
Etglimtavmørkusikkerhetkanskimtesiprodusentens blikk.
«Selvfølgelighardudet!»
«Ikkefordennesesongen.»
Jegprøverikkeåskremmeham.Jegbarepresentererde faktiskeforhold.Dadenførstesesongenav«Hjemmehos Hallberg»skullespillesinn,undertegnetjegenkontraktfor den,samtfortooppfølgere,dersomdetbleensuksess.Det bleensuksessetterhvert,ogdadetbleaktueltåspilleinn fjerdesesong,skjeddealtveldigfort.Tottesnyefilmskulle hapremiere,ogAliceskolleksjonskullelanseres,såaltble flyttetframetparuker.
Kontraktenblesendtutforénukesiden.BådeTotte, Aliceogsamboerenhennesharantakeligundertegnetsine, menikkejeg.Denliggerfortsattikonvoluttenmedentom linjenederstpåsiden,ogdennetommelinjeneretteoretiskhavavfrihet.
Produsentengnirhåndbakenehardtmotøynene,ogsier: «Selvomdetdusier,faktiskstemmer,vilduvirkeligsabotereheleserien?»
«Nei,detviljegikke»,sierjeg.«Jegvilbarehakoppen min.»
«Duoppførerdegsometbarn,Heidi,erduklarover det?»
«Etsinnssyktbarn,isåtilfelle.Hvismanskalleggesammenbeggediagnosene.»
Dajegigjenbliralene,sitterjegogfølgersprekkenei detantikketrebordetmedpekefingeren.Sprekkene.Det erdetdethandlerom.Enkeltedagerkanjegikkefåmeg selvtilåtroat detder virkeliginntraff.Andredager,som denne,erjegheltoverbevist,ogsertegnpådetoveralt. Somdenforsvunneflueneller,foralldel,koppenmin. Sprekkene.
Overformegselvbehøverjegikkeåskjuleatjegseriøst harvurdertmulighetenforatjegharmistetforstanden.Det erenatskilligmerplausibelforklaring,mendeterikkeden somgjelderidag.Idagserjegsprekkene.
IdetTottekommerslentrendeinnpåkjøkkenet,harjegrukketåscrollegjennomkommentarenetilmittsisteYoutubeklipp.Mestmuntretilrop,ogbarelitthat.Detbetyringentinglenger.Minbegeistringforandremenneskersmeninger erenautomatisertfunksjonsomutføresavmeg,utelukkendefordideterendelavkonseptet.
«Jasågitt»,sierTotte,ogtareteplefrafruktskålen. «Høreratdubråkerometbeger.»
«Kopp.Denmedswoosh-logoen.»
«Å,faen.Den.DenharjoværtmedheltsidenHedenhös, ellerhva?»
«Jo,akkurat,nettoppderfor.»
«Skjønner.»
Tottenikkerogtarenbitavdetblanke,rødeeplet.Jeg fåreninnskytelseomåadvarehamomatdeteretporselenseple,ogathankommertilåskadesinevelpleide tenner.Men,denhviteperleradenhanssynkergjennom skalletmedetkneppsomblirtiletknasidethanbryterav enstorbit.Densugende,smaskendelydennårhantygger fårmegtilåassosieremedetsamleie,noevisjeldendriver mednåfortiden.Tottesvelgerhøylytt.Utenåhatygget ferdig,sierhangrøtet:«Mendeterjolikeførdetklikker forAlice.»
«Ja,detharblittmegutførligforklart.»
Totteflirer.«Utførligforklart…nårfaenskalduslutteå snakkesomenprest?»
«NårHelvetefrysertil.»
JegvartjuefemårdajegtraffTotte,somdavartrettitre. Etternoenårmedenkeltekurspåuniversitetet,haddejeg begyntåjobbeietreklamebyrå.Jeggikkoftepåteater, ogdaTorbjörnHallbergfikkfastansettelsepåDramaten, haddejegalleredesetthamiflereoppsetninger.Dahan komborttilmeg,enkveldpåRiche,varjegikkevanskelig åforføre.
TotteleggerstorvektpåoppvekstenmedenalenemammaiSundbyberg,eller«Sumpen»,somhansier.Han harfortaltomdeniflereintervjuer,ogselvsagtisittsommerprogram.Jegklandrerhamikke,jegskjønneratdetvar vanskeligpåmangemåter.Likevelkanjegsynesatdeter noemaniertovermåtenhanuttrykkerogoppførersegpå foråbekrefteathanikkeførstogfremsterenfetertskuespiller,menhellerenkjekkkarfraområdet.Detskurreren smule.
Itilleggbrukerhandennebakgrunnentilåprofilereseg overformeg.Selvnårkameraeneerpå,kanhankomme medspydigheteromminhøyereutdannelse,ogbekymringsløseoppvekst.Deterrettogslettikkesant.Ogsåjeg kommerfradetmankankalleenklekår.Bagarmossen,med foreldreiserviceyrker,somriktignokklarteåholdesammen,menkrangletganskemye.Mineåttistudiepoengiidéogkunnskapshistorie,kvalifiserermegneppetilvitenskapsakademiet,meniTottesøyne,gjørdetmegtilen intellektuell,noesomforhamnærmesteretskjellsord.
JegergladiTotte,ogsynsfortsattathanerensværtbegavetskuespiller,mendetdannelseskompleksethansliter med,harførttilendelkonfliktergjennomårene,ogdethar ikkeblittnoebedreavåblisendtpåtv,ogdiskutertavallmennheten.Deterrettogslettendelmenneskersommener atTotteertettipappen,ogdethargjorthamendamer aggressivoverforaltsomlukteravintellektualitet.Andre
folk,ellerdesamme,meneratjegpåminsideereniskald, verbaltøytesomburdepiskestillydighet.
Tottegranskerdethalvspisteepletmenskjevenemaler framsamleielyder imunnhulen.«Mm-hm»,sierhan.«Såduhartenktå droppelanseringenogheledritten?»
«Jegblirgjernemedpålanseringen»,svarerjeg.«Så lengedeikkefilmer.»
«Deterjoliksompoenget,da.»
«Nja,selvelanseringenervelogsåetpoeng?»
«Deterikkesammesak.»
«Menerikkedetlittsjukt?AliceskallanserelivepåFacebookogInstagram,ogsåfilmesdettearrangementet,og sendespåtv,ogsåkommerAliceselvsagttilåleggeutklipp fra det igjenpåFacebookogInstagram,deterenslags… evigrundgang.»
Tottetrekkerpåskuldrene.«Deterjosånndetfunker. Nåfortiden.»
«Mendukanvelværeenigiatdeterlittsjukt?»
«Deterdetvileverav,lillevenn.»
DeterlengesidenjegsluttetåblisurnårTotteavfeier etargumentmedetironisk«lillevenn»eller«gulletmitt», somantyderatjegegentligerenbimbosomhartrentseg opptilåforetatankemessigesprang,endressertape.Jegvet atdethellerikkeersant,oglarmegikkeaffisere.Likeveler detsomomnoedrypperogdrypper.Kanskjenitroglyserin. Endag:bang.
Tottekasterepleskrottenikompostposen,ogforlater kjøkkenetmedetgryntsomkanbetynestenhvasomhelst. Jegkikkeretterham,tatoveringenavenmarihøneinakken. Fåretstikkavvemodvedtankenpåentiddaaltvarekte.
Desermeg,jegvetatdesermeg.Spilleringenrolleat kameraeneeravslått.Deobserverermeg,målerogveier. Ikkeenenestebevegelseellerfølelsesmessigytringunngår dem.Detkunnelettblitattforåværeparanoia,mendeter detikke.Detervirkeligheten.