Foralltid iditthjerte
ViolaShipman
Foralltid iditthjerte
OversattavKurtHanssen
ViolaShipman
Originalenstittel: Thecharmbracelet OversattavKurtHanssen
Copyright©2016byViolaShipman
SitatenefraLewisCarrolls AliceiEventyrland erhentetfraZinken Hoppsoversettelse.
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2016
ISBN978-82-02-50478-6
1.utgave,1.opplag2016
Omslagsdesign:DavidBaldeosinghogMichaelStorrings Omslagsfoto:sjøoghimmel©JaakkoParvala/GettyImages,jenterpå brygge©PhilipogKarenSmith/GettyImages,luftballong©Hurst Photo/Shutterstock,tekstur©Andrey_Kuzmin/Shutterstock Sats:Type-itAS,Trondheim Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2016
SattiBaskerville10,8/13pkt.ogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhver eksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdet erhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor,interesseorganfor rettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Tilminebestemødre …ogtilminmor
Takkforatderelærtemegat livetsstørstegavererdeenkleste ogforatderebetroddemegcharmenederes, noesomlærtemegdenleksenpånytt.
Prolog
Halvehjerter-charmen
Foretlivhvorvialdrierskiltfrahverandre
4.juli1953–Lolly
IldflueneblinketoglysteoppgangstientilLostLandLake. «Sådudet,Lolly?»lomoriskumringslyset.«Naturen girossenforsmakpåfyrverkeriet.»
Jegsmilteogtrakkinnluftgjennomnesen.
Heleverdenluktetsommer:solkremogstjerneskudd,grillfesterogfurunåler.
Øyenstikkeresusteforbiørenevåre,somometfiolinorkester varsendtforåakkompagneremorogmegmensvigikktilbryggenvår.
Jeghaddenettoppblåstutlysenepåkakentiltiårsdagenmin, ogfarenminvarigangmedålageetbålforågrillemarshmallowsmedkjeksogsjokolade.Hanhaddegittmeggavenhan haddekjøpt,minførstefiskestang,såvikunnetilbringesøndagenesammen,mennåvardettidforgavenframor.Ogdenga hunmegalltidytterstpåbryggen.
Jegfamletetterhåndenhennesmensvigikkutoveriskumringen,håndleddenevårekollidertesådetklirreticharmarmbåndenevåre.Jegfniste.Avgammelvanebegyntejegåkjenne
ettercharmenehennes,prøvdeågjettehvadevarvedåta pådemutenåse.Detvarenlekjegfantpåformangeår siden.
«Babyskoenmin!»sajegivrig.
«Foretlivfyltmedglade,friskebarn,»samor.
«Ennøkkel!»hyltejeg.
«Fordiduåpnethjertetmitt,»sahun.
«Snøfnugg?»
«Ja,»sahun.«Foretmenneskemedmangesider.»
Fingreneminefløyvidere,ogmorhaddeenhistorieogen forklaringtilhverenestecharm.Jegkunnedemnestenutenat, ogjeglotfingrenespinnetiljegfantfavorittenemine,dejeg alltidlektemed.Flygeletmedlokketsomkunneåpnesoglukkes,skilpaddenmedgrønnesmykkesteinøynehvorhodetbevegetsegframogtilbake,ogenønskebrønnhvormankunnevri påsveiven.
«Foretlivfyltmedskjønnhet,etlivfyltmedlangsomme,meningsfylteavgjørelser,ogetlivhvoralledineønskerbliroppfylt.»
Davinærmetossendenavbryggen,komfingrenemine bortiencharmsomjegikkeklarteåidentifisere.
«Hvaerdenne,mamma?»spurtejeg.«Denkjennerjegikke igjen.»
«Den…»Mornølte,ogstemmenhennesbrast.
«Gårdetbra?»
«Detergyngestolenmin,»forklartehun. «Hvasymbolisererden?»
«Densymboliserer…»–hunstoppetigjen,fikkigjenpusten, somomhunakkurathaddesvømttversoverinnsjøen–«…et langtlivmedgodhelse.»
Visatteosspåendenavbryggenogdingletmedbeinanedi vannetakkuratidetfyrverkerietstartet.
«Åååå!»sajeg,likemyefordidetvarkaldtivannetsompå grunnavfyrverkeriet.«Wooooww!»
Fødselsdagenminfaltpåfjerdejuli,akkuratsomfødselsdagentillandetvårt,ogjegvaretsommerbarn.
«Egentligeraltfyrverkeriettildeg!»hvisketmoralltid,eksplosjonenedrønnetoverossoggagjenlydfravannet.«Verden feireratduerunik!»
Hvertår,sålangttilbakesomjegkunnehuske,fikkjegen charmframorvedspesielleanledninger:Tiljul,nårvireiste bortoghvisjeghaddefåttgoderesultaterpåskolen.Oghver fødselsdaggamormegendaencharmtilarmbåndetmitt.
Detvarikkenoeannerledesiår.
«Gratulerermeddagen,Lolly!»samor,laarmenerundtmeg ogkyssetmegpåhodet.«Erduklartilåresitereversetvårt først?»
Jegristetpåhodet.
«Hvorforikke?»
«Mamma!Jegerforgammeltildetnå.»
«Dubliraldriforgammeltildet.Laosssidetsammen,da!»
Dennecharmen
Ersåduskalvite…
Ansiktettilmorlysteoppdahunbegyntepåverset.Plutseligvar detsomåhoppeutivannetenvarmdag,jegklarteikkeåstå imot.Såjegblemed:
Atforhvertskrittpåveien Harjegelsketdeghøyt
Såhvergangduåpner
Enliteneskeframeg Huskdaataltsammen BegyntemedDegogMeg.
Morstrålteavgledeoggamegenklem.«Værsågod,»sahun, ogtokoppenlitenpakkefrajakkelommensin.
Jegrevoppdenbittelilleesken,ogsomvanliglådetensølvcharmoppåenlitentroneavfløyel.
«Hvaerdet,mamma?»spurtejeg,ogmysteimørket.
«Deterethalvthjerte.Detsymbolisereretlivhvorvialdrier frahverandre.»
Jegtokcharmenutaveskenogstudertedenmensjegstrøk fingreneoverdetdelikateomrisset.
«Hvorerdenandrehalvparten?»
«Her,»sahun,ogvistemegarmbåndetsitt,somhaddelike mangecharmersomdetvarkulerpåjuletreetvårt.Sågrephun håndleddetmitt,festetcharmenoglahåndenminmothjertet sitt.«Ogher.Duvilalltidværeendelavmeg.»
Jegsmilteoglentemeginntilmor.Hunvarvarmogtryggog luktetsomenblandingavpeonerogsolkrem.
«Seher,nårmansettersammencharmenevåre,»sahun, ogforentedetohalvdeleneavhjertetvårt,«stårdetMOROG DATTER.Deutfyllerhverandre.Såuansetthvasomskjerfra nåav,viljegalltidværeendelavdeg,ogduvilalltidværeen delavmeg.Kandulovemegénting,Lolly?»
«Hvada,mamma?»
«Lovmegatdualltidvilfortellehistorienvårogatdualltid vilværedegselv.»
«Detloverjeg,mamma,»sajeg.
Morsmilteogsåutoverinnsjøenmensfyrverkerietlysteopp kveldshimmelen.Hunlaarmenrundtskulderenminogtrakk megendatettereinntilseg.
«Jegvilalltidværehosdeg,Lolly.Spesieltnårduharpådeg armbåndet.Detvilalltidværefyltmedminneromlivetvårt sammen.Ingenkantadetfraoss.»
Hunkyssetmegpåkinnetmensfyrverkerieteksploderte oveross.
«Jegvilalltidværegladideg,Lolly,»sahun.
«Jegvilalltidværegladidegogså,mamma.»
Etvindkastfeideovervannetogopppåbryggekanten,sådet klirretiarmbåndenevåre.
«Duvet,noenmeneratdehørerstemmenetilfamiliensin idenneinnsjøen:Iropetfranatteravnen,iskrikettilsmålommen,kvekkingentiloksefrosken,»hvisketmor.«Menjeghører stemmenetilfamilienminiklirringenfracharmenemine.»
Hunsadetpåenmåtesomgameggåsehud.Detvarsåvakkertatjegmåttesepåmor.Lysglimtfrafyrverkerietlysteopp detkrøllete,blondehåretogfregnenepåderosenrødekinnene. Detvarsomomenmillionkameraermedenmillionblitslampertokbildeavhenne,såjegaldriskulleglemmehvordanhun såutidetteøyeblikket.
Jegsåendanøyerepåhenne,ogdetvardajeglamerketiltårenesomstrømmetnedoveransiktethennes.
Etårsenerevarminelskedemorborte,dødavkreft.
4.juli2013
Fyrverkerietdrønneroverhodetmitt,vekkermegfradetteminnet.
Jegersyttiårnå.Morogfarerborteforlengesiden.Mannen minerdød,datterenmin,Arden,ervoksenogboriChicago, femtimerunna,barnebarnetmitt,Lauren,erpåuniversitetet. Ialtformangeårnåharjegfeiretfødselsdagenminalene.Men likevel,nårjegseropppåkveldshimmelen,blirjegfortsattforheksetavdenenkleskjønnhetentilsommerfyrverkeriet,ogjeg blirfortsattoverveldetavminner.
Idethodetmittvendersegoppover,kanjegkjennetårene somrennernedoveransiktetmitt.
Mortokkanskjemedseghalvpartenavhjertetmitt,menjeg fikkbeholdeallecharmenehennes,oghun hadde rett:Charm-
armbåndeterenkonstantpåminnelseomhvorhøythunelsketmeg.
Jeglovetmegselvatjegvilledelefamiliehistorienvårmed ArdenogLauren,forsålengehistorienevåreblirlevertvidere tildemvielsker,vilingenavossegentligdø.Jegbegynteåfortelledemomfamilienvårdabeggevarsmåjenter,mensåblede opptattavandreting,oglivet–sliklivetgjør–spretteravgårde somenflat,litensteinoverLostLandLake.
Jegprøveråminnedemomhistorienvårogtradisjonene våregjennomcharmenesomjegfortsattsenderdem,mendatterenminharristetavsegbådefortidenvårogmeg,somom vivarenjakkehunikkelengerlikerågåmed.Ogdetstikker ihjertetathunikkeerher,akkuratsomdenførstefrostdageni oktober.
Såmensjegberomatdevilkommehjemigjen,fortsetterjeg livetalene:Hverenestefjerdejuli,mensfyrverkerieteksploderer,leserjegfortsattversettilmorhøyttilinnsjøenpåfødselsdagenmin.Ogsomalltidfårvindendettilåklirreicharmarmbåndetmitt–nåerdettyngreennarmbåndettilmornoen gangvar–ogsålukkerjegøyneneoglyttertilcharmene.
Gratulerermeddagen,Lolly,kanjeghøremorsi.
Del1
Varmluftballong-charmen
Foretlivfyltmedeventyr
Kapittel1
AMai2014–Arden
rdenLindseyinnsåforsentathunroptehøyt.
Hunreistesegogsmelteigjendørentilkontoretsitt ikjendismagasinet Paparazzi,fullavraserioverdenelendig skrevneartikkelensomhennesferskestenettmedarbeiderakkurathaddelevert.
Beyoncérocketden«nyligikke-gravidemagen»medsushi?
Kødderdumedmeg?
Simónevaralltidmerinteressertichampagneogbakgrunnsdansereenniåskrivepirrendeoverskrifterogsetningermed flyt.
«Oghvormangegangerkandubrukeenformavordet ‘synge’?»brølteArdenvidere.«Synge?Sang?Sanger?Syngedame?»
Ardentrakkpustendypt.
«Og kunneduidetminstegjøreetforsøkpååkodeartikkelentilnettet?»mumlethunforsegselv.
Ardensanknedistolen,bevegelsenfikkdensvarteluggen tilåfalleforanansiktet,ogdentykke,svartebrilleinnfatningen hoppetpånesenhennes.
Huntokavsegbrillene,lukketøyneneoggnedsegitinningene.Hunkjenteallerededendumpedunkingensomfortalteat enhodepinevariferdmedånærmeseg,akkuratsomdevibrerendeskinnenetilEl-toget,somgikkutenfordehippekontorlokalenetil Paparazzi iengammellagerbygningiRiverNorth, annonserteatettogvarpåvei.
Dukanikkestoppedettetogetheller,tenkteArden,ogtoktoparacetfraveskenakkuratidetEl-togetdundretforbivinduet. Ardenstakkpilleneimunnenoghelteisegrestenavlatten. Huntrakkpustendypt,gjordeetforsøkpååkanaliseresinindre yogi,dyttetbrilleneopppånesenogplassertefingreneover Mac-ensomenprofesjonellpianist.
IkulissenemedBeyonc[AKUTTAKSENT«e»] (Bare[KURSIV«Paparazzi»]VarDer!)
AvSimóneJaffe [P]
Erallesingledamerklaretilåfeste,fordeter[KJENDIS_LENKEBeyonc[AKUTTAKSENT«e»]!] [P]
Popdivaen,somskalframføresitt[LENKE«Mrs.Carter Show»]fredagoglørdagpå[LENKE«UnitedCenter»], holdtenprivatfestpå[LENKE«Sunda»]foråfeiresin ankomsttil[LENKE«Chicago»],hvorhunspistesushiog sakimed[ØKONOMI_LENKE«Jay-Z»]ogkjendisvenninnene[KJENDIS_LENKE«GwynethPaltrow»]og[KJENDIS_LENKE«AliciaKeys»].
NårArdenLindseyvarigang,vardetsomomsjelenhennes plutseligforlotkroppenognåsvevdeoverhenneunderdetåpne rørsystemetogtrebjelkeneidettrekkfullelagertaket. Hunkunnesehendenesineflyovertastaturetogbruketastersomdefærrestevarbortinoengang.
Klammerogparenteser,tallog&-tegn.
Ardenhaddeenjobbsomdefærrestevissteeksisterte.
Ardentilbraktedagenemedåredigereogskriveom,medå optimalisereforsøkemotorer,klikke,kode,altdetingentenkte overnårdelestemagasinetpåsinbærbarepc,iPadellermobil, mensomgjordereklamekundenefornøydeoggjorde Paparazzi tilverdensmestbruktekjendisnettsted.
Ardenklikketseggjennombildenesom Paparazzisfotograf haddesendtveddaggry:BeyoncésomklemteGwyneth,Jay-Z medsolbriller.KjempehøyeKimoraihøyhæltesko.
OgselvsagtvarSimónefantastisk.
Simónesåutsomomhunogsåhørtetilpåsidenei Paparazzi: fyldig,mørkthår,blekhudmedsmaragdgrønneøyne,eksotisk, mentilgjengelig,enslagsste-Kardashian.IvirkelighetenvarSimóneomtrenténmeterogfemtihøyogveideomtrentførtifem kilo.Menpåbildersåhunutsomenstjerne.
Oghunoppførtesegsomenstjerneitillegg.Hunkunnesmåpratemedkjendiserpåenmåtesomfikkdemtilåtroathun hørtehjemmeideresinnerstekrets.Hunkunnefådemtilå snakkeåpentetteretpardrinker.
Ihvertfallhvishunhusketåtanotater,tenkteArden.
MensArdenstudertebildene,oppdagethunplutseligsitteget speilbildepåskjermen,detblekeansiktetogdenkjedeligekjolenstiltoppmotskjønnhetentilAliciaKeysogKellyRowland.
HunkikketnøyerepåhårettilKellyRowland,studertedet, lurtepåomdenglattemankenegentligvarenparykk.
Nå,detvarenfinparykk,mamma,klukklohun,oghusketdepinligeparykkenemorenhenneshaddegåttmedforåunderholde sommerturisteneihjembyen.
[FOTOKODE:«TZQ189&04L»]
Ardensågjennomartikkelenensistegangførhunlastetden opptilPaparazzi.com,medetfantastiskbildeavBeyoncéog Gwynethsomklemtehverandreøverstpåsidenunderetrødt bannersomdansetogropte:«NYHETSVARSEL!»
Ardentokkaffekoppenogsendtedenienbuemotsøppelbøtten.Hunreistesegoggikkborttilvinduetiåttendeetasje,som haddeetliteglimtavutsikt–mellomtogetshøybaneogskyskrapernerundthenne–motLakeMichigan.
Detvarenvakkerdagimidtenavmai,ogsolskinnetgjorde vannetsoverflatetiletkaleidoskop.
Ardensåpådedypgrønnebølgene,somfikkbåtenelangs strandentilågyngeoppogned.
HunhaddevokstoppvedMichigansjøen,tilsynelatendeen millionkilometerunna–«pådenandresiden»,somChicagofolkpleideåkallesinemotstykkeriMichigan.
Detfantesbareéninnsjø,menforArdenvardenvirkelig «stor»,ogdahunvarliten,vardetsomomdenskiltehennefra restenavverden.
«Jegkjennerikkesaltlukten,»pleidekjendiserfraLAogNew YorkåsinårdebesøkteChicago.Eller:«Kanmanikkeseover tildenandresiden?»–uteavstandtilåforståhvorstorogfrisk Michigansjøenvar.
«GodtjobbetmedBeyoncé-saken.»
Ardensnuddesegdahunhørtesjefensstemme.
«Takk,»sahuntilVan,oglamerketilZacEfron-frisyrenog sløyfenhans.
«Denharbareliggetonlineetparminutter,ogdenharalleredeblittsettavnoentusen,»sahan.«Jay-Zharalleredetekstetmegforåtakkeossfordivilenkettilalleforretningsgreiene hans.Vigjørenkjempejobb,ikkesant?»
Vi?DuerkanskjeredaktørforPaparazzi.com,ogvidekkerkanskjede kongeligehverenestedag,mendetgirdeglikevelikkeretttilåbrukedetkongelige«vi»nårdusnakkeromdetjeggjør,tenkteArden.
«Ja,»saArdenisteden.Detvarsåvidthunklarteålaværeå himlemedøynene.
Hunnølte.
«Trordudetermuligatjegkanfådekkeetterfestenhennes imorgenkveld?»
«Dethøresutsomengodidé,menvitrengerdegher,»saVan ogsmilte,likenedlatendesomeksmannenhenneshaddevært nårhunsnakketomåskriveromanensin.
SelvettertiårkunneikkeArdentroateksenhennesfortsatt krangletmedhenneomalt–skriving,penger,nyheter–altunntattsinegendatter.Hanslossikkeengangforåfåforeldreretten. HanvilleikkehaArden.HanvilleikkehaLauren.Deniskalde holdningenhanshaddesmittetoverpåArden,lammethennes viljetilåståimotham,ogsometresultatavdethaddehunendt oppmedaltforliteøkonomiskbidragfraham.Nåhaddeeksen nyfamilie,nykoneogetnyttlivutendem.
«Hvordanskullevioverleveutendeg?»spurteVan.
Ardensmilteavironienispørsmålet,førhunsnuddesegfor åseutavvinduetietforsøkpååskjuleskuffelsenogfrustrasjonen.
«LaSimónegjøredet,»fortsattehan.«Detersånthunlever for.Hunkommeruansetttilåblivårnestefeaturejournalist.»
Ardenrykkettil,somomsjefenhaddekommetbortogklaskettilhenne.Avgammelvanedrohunsegiøreflippen,en uvanehunhaddelagtsegtilformangeårsidendahunsåpå CarolBurnettShow sammenmedmoren.Detbletilennervøs rykningdahunbegynteibarnehagenogvarreddforågåfra moren.
«BaredradegiøreflippensomCarol,»haddeLollysagt utenforfellesrommet.«Deterenlydløsmåteåfortellemeg–og deg–ataltkommertilågåbra.»
ArdenbleståendemedryggenmotVanhelttilhunhørteat hangikk.Vanvar– hva? –tiåryngreennhenneogdensjuende sjefenhunhaddehattpåtiår?Dekomoggikksompeneleketøysoldater,stotidensinut,helttilhovedkontoretiNewYork kaltepådem,ellersåhavnetdei People, EntertainmentWeekly eller EntertainmentTonight. Ingenvilskrivelenger,devilblikjendiserakkuratsomfolkenedeskriver om,sukketArden.
ViolaShipman
«Post!»
Ardenhørteetkraftigdunk,snuddesegogsåatdetlåetfjell medpostsomvariferdmedåskliutoverskrivebordethennes. Hungikkbortogbegynteåblagjennomden.
«Baredetvanlige,»sahun,ogrotetseggjennompressemeldingerogforhåndsprøverpåkjendisparfymer.Returadressen påenpolstretkonvoluttfangetArdensoppmerksomhet,ogpulsensloraskere.Ardensskrivebordbegynteåvibrere,ogdahun kikketutgjennomvinduet,såhunEl-togethyleforbiigjenmens skinneneristetvoldsomt.Hunkjenteathodepinenvariferd medåkommetilbake.
Ardenløftetdenpolstredekonvoluttenogtokensaksfraet Paparazzi-kruspåskrivebordetforååpneden. Etlitekortramletut.
Ardenshjertegjordeetlitehopp.Morensvakrehåndskrift varikkelengerdenuttrykksfulle,kursiveløkkeskriftenfraungdommen.Istedenvardenhakkete,skrå,sammenkrøket.
Hunlestekortet:
ALICE:
Menjegvilikketreffegalefolk.
KATTEN:
Deterikketilåunngå. Viergaleallesammenher.
Kjæredeg,hvordangårdetmedskrivingen?
HuskatvimåværelittGALEavogtilforåfinnelykken. Håperdukankommepåbesøkisommer.Jegsavnerdegogelskerdegavhele mitthjerte!
VarmehilsenertilLornaLauren. Mamma
Ardenspulsbegynteåbankeitinningene,deretteriøynene. Lorna?Å,mamma,saArdentilsegselvdahunoppdagetmorenstabbe. Hvordankunneduskrivenavnettilbarnebarnetdittfeil?
Ardentokkonvoluttenogholdtdenoppned.Enliteneske ramletnedpåskrivebordet.Hunåpnetden,ogoppåenliten troneavfløyellåensølvcharmavHattemakeren.
«AliceiEventyrland !»Ardensmilte.«Favorittbokenmin!»
Ardenstudertecharmen,ladenihåndflatenogstrøkfingreneoverden.
Holderdufortsattpåmedcharmene,mamma?Trordufortsattatdeliksomermagiske?
Huntenktepåmorensarmbåndsomvarfulltavcharmer, armbåndetsomhunaldritokavseg,armbåndetsomgjorde Ardensprøioppveksten,fordidetklirretustanselig.
HvorlengeerdetsidenLaurenogjegharværthjemmeiMichigan?Hvor blirdetavtiden? Ardenfikketstikkavskyldfølelse,ogsåplinget detilaptopen.
Deadliner.Deterdertidenblirav.
Ardentokoppkortetoglestedetengangtil.
«Håperdukankommepåbesøkisommer.»
Morenhennesbanestenaldriomnoe,ihvertfallikkebesøk.
Ardensyntesdetvartøftådrahjem,detvarnestensomdaAlice ramletnedikaninhullet.DetvarikkeenkeltforArdenåvokse oppiSmåby-Amerika.Hunhaddeværtenklosseteunge,ogdet varikkeenkeltåhaenmorsomLollyLindsey.
«Ikkedetathunerslem,»saArdentilcharmen,somomden varenpsykiater.«Deterbaredetathuner…»
«DebbieReynolds!»
Ja!Nettopp!
Fantastisk.Alltidpåscenen,tenkteArden. «Arden?»
ArdenskvattogsnuddesegogsåatVanstoidøråpningen, denblåsløyfenmedgulebåterrykketunderhakenhans.
Vent.Jegsaikkedet? gikkdetoppforhenne.
«DebbieReynoldsdaterentjuefemåring!Sakenkommernå! Vihardeneksklusivt.Vimåhadenpånettetomunderetkvarter!»
«Selvsagt,»nikketArden.Vanhaddealleredebegyntågåda hunropte:«Mennårdetergjort,trorjegatjegtarentidlig lunsj,hvisdetergreit.Jegtrengerlittfriskluft.»
Vanstoppet,toktreskrittbaklengsogsjekketklokken,førhan stakkutenfingermotArden.
«Greit.Dumåværeopplagt.Mendeterlikevelfortidlig.Si hellerensenlunsj,ok?Detskjermyeheridag.Ingenplaneri kveld,ikkesant?Ellerihelgen?Forfremmelsentilnettredaktør hengerfortsattiløseluften…»laVantil.
Ardenåpnetmunnenforåsvare,menVanvarborte.
Kapittel2
Mai2014–Lauren
PabloPicassosaengang:«Allebarnerkunstnere.Problemeter hvordanmanskalfortsetteåværekunstnernårmanblirvoksen.»
Laurenlafrasegdetinnrammedesitatethunhaddepåskrivebordetpåstudenthybelen,ogstirretpåMacBook-en, økonominotatenevarutydeligeforanøynenehennes.
EnvarmbrisstrømmetinngjennomvinduettilLaurensrom ogrusketidetblondehårethennes.
Huntrakkpustendypt,luktenavMichigansjøenogdenkommendesommerluftenfyltelungeneogrommethennes,densøte duftenavblomsterogferskvann,nyslåttgressogvarme,lukten av…håp.
Hunhørtelekneskrikutenforogreisteseg,bøydesegover skrivebordetforåstuderedethunså:StudenthybelenpåNorthwesternUniversityscampushaddeutsiktmotinnsjøenogstudentstranden.Selvombrisenfrainnsjøenfortsattvarlittkald, kastetguttermedbaroverkroppfrisbee,ogjenteribikinitopp sugdetilsegsolstråler.
Etellerannetmeddethverdagsligesynetavmedstudentene somhaddeenbekymringsløsdagfikkLaurentilåreiseseg,rive avsegdenlillaWildcat-hettegenserenoggåborttilstaffeliet somstovedskrivebordet.
Hunløftetpenselen.
«Iskrem!»
Laurenskvattdaromvenninnenfeideinnirommetsomen tornado,demørkekrøllenefløyrundthodet.Ihendeneholdt huntokroneiser.
«Jegtenktevikunnehagodtavdette,»saLexie,ogsnakket endafortereenndentypiskeNewYork-stilenhennes,«sidenvi måsitteinneogpuggetileksamenpåennydeligdag,og…vel, jegfantakkuratutatJoshholdermegfornarrigjen.»
«Hva?»Laurengrepiskremenfraromvenninnenmedden enehåndenogviftetmedpenselenmotLexiemeddenandre. «Hvaharhangjortdennegangen?»
«JegfantutathanskaltamedsegGraceforåseBeyoncépå UnitedCenterdennehelgen!»
Lexieslikketpåisen.«Hanlovetåtamedmeg!»sahun. Skuldrenehennessank.«Detskulleværevårsiste,storedatefør vidrarhjemisommer.»
«Dumpdentaperen,»saLaurenoglafrasegpenselen. «Nå!»
Lexiefortsatteåslikkepåisen,såbledebruneøynenestore. Laurenskjøntedetmedéngang:Romvenninnenhaddeen plan.
«Kanikkemorendinskaffeossbillettertilkonserten?»tigget hun.«Slikatvikanspionerepåham?»
Laurenhimletmedøynene,tokenstorbitaviskremenog sattesegpåsengen.«Teknisksettkanhundet.Menduvetat hunaldrivillefinnepååspørre.Deterliksomikkehenne.»
«Jegnekteråtroatmorendinjobberi Paparazzi ogaldribrukernoenavkontaktenesine.»
«Hunvillealdrifinnepååtaensånnsjanse.Jegersikkerpå
athundekkerkonserten…frakontoret,»saLauren,førhunla til:«Lexie,dumåglemmeham.Hanerikkebrafordeg.»
Lexiereisteseg,stakkdenhalvspisteisenimunnenogbegynteåtekste.
«Ferdig!»sahunetteretparsekunder.
«Såromantisk,»saLauren,ogsåbegyntehunåleavromvenninnen.«Forresten,harduskjøntatduserutsomengravid kenguru?»
Lexiekikketnedpådenstoremagensinoglosåhunnesten holdtpååblikvaltavkroneisensomhunfortsattholdtmellom leppene.
«Jegglemtemeg,»mumlethungjennomiskremen,stakk håndennedidenoverfyltelommenpåhettegenserenogtømte utenflomavkonvolutterogpakkerpåsengen.«Her.Post.»
Laurenspisterestenavisenførhungikkbortogbegynteå blagjennompostensomlåstrøddutoverromvenninnensseng.
Forhverkonvolutthunåpnet,blehunlittmerbekymret: OppslagompraktikantplasserifirmaerogbankerpåFortune 500-listen,tidsplanerforjobbintervjuerpåcampus,varslerom jobbmesser.Detvarsentiskoleåret,oghunhaddeignorertalt sammen.Oghunhaddefortsattikkefortaltmorenathunsto utenpraktikantplassellersommerjobb.
Laurensukket.«Dettetaklerjegikke,»sahunogbøyde hodetslikatdeblondelokkeneramletnedforanansiktet.
«Detkommerikketilåødeleggeframtidendin,»saLexie. «Hvorforfortellerduikkebaremorendinatduikkeerfornøyd medstudieretningendin?»
«Duhartruffethenne,»saLauren.«Deterengodstund sidenlykkeligvarendelavlivethennes.»
«Hvisduerulykkelignå,»saLexie,«kandubareforestille deghvordanduvilhadetomtjueår.»
Laurensukket.
«Hei,hvaerdetder?»spurteLexieplutselig,ogpektepåen polstret,brunkonvoluttpådenlillaNU-puten.
Laurensnavnstopåkonvolutten,menhunkjenteikkeigjen denskjevehåndskriftenførhunsåavsenderadresseniMichigan.
«Bestemor!»saLauren,ogrevivrigoppkonvoluttenogfant etkortogenliteneske.
«Jegtrorjegvethvadeter.»Lexieloogkastetsegnedpåsengen.«Åpneden.»
Laurenflikketoppdenlilleeskenogfantensølvcharmaven luftballong.
«Leskortet,»saLexiehektisk.
LaurensmilteogtenktepåLolly.Hunforgudetbestemoren –desprøparykkene,denbekymringsløseoppførselen,kjærlighetentilnaturen,viljestyrken.
Laurenåpnetkortetogbegynteålese,stemmenhennesble bevegetetterhvertsomhunleste:
Dennecharmenerforetlivfyltmedeventyr! Husk…YOLO!
Kjærlighilsen Bestemor
«Vethunhva‘youonlyliveonce’betyr?»spurteLexieogåpnet laptopenførhunstoppetdastemmenhennessprakk.«Bestemorendinersåomtenksom.Jegsavnerminbestemor.Jegvar sågladihenne.»
Laurenmasserteskulderentilromvenninnen,Lexiesordga dypgjenklang.«Hunerfortsattmeddeg,»saLauren.
«Jegvetdet,»saLexieogbetsegileppenførhunskiftet samtaleemne.«Økonomieksamen.Deterveltidforålese,ikke sant?»
Laurengacharmenetlitekyss,førhunforsiktigfestetluftballongentilarmbåndet.HungikkborttilskrivebordetogplasserteLollyskortvedsidenavPicasso-sitatetmenshunstrøk fingreneoverordenebestemorenhaddeskrevet.Hunkikket
bortpåLexieogtenktepåhvordandetvilleværeåmistebestemorensin.
Erhunsyttinå?Erdetidetheletattmulig? undretLauren.
Laurensåoppogstudertehelesamlingenavakademiske, kunstneriskeogsportsligeutmerkelsersomhangpåveggen,og sukket.
Duharsårett,bestemor.Jegtrengereteventyr.
Laurenstirretutavhybelvinduetigjen,påungdommenesom lekteomkringnedevedinnsjøen.Hunlukketøynene.
Dahunvarliten,besøktehunbestemorenhverenestesommeriScoops,Michigan,ihusethennesvedLostLandLake. Detvardenbestetidenilivethennes,selvommorensforhold tilsinegenmoralltidhaddevirketlikekjøligsomkroneisenhun ogbestemorenspistenestenhverenestesommerdag.
«Erduikkeenigiatdeterverdtåfåiskremhodepine,kjære?» pleidebestemorenåsimenshunmasserteLaurenstinninger medbrannbilrødenegler.
Hosbestemorenvarhverenestedageteventyr:Hunlærte henneåsvømme,åmale,åtroataltvarmulig.
«Detallerviktigsteiverdeneråleogdrømme,kjære,»pleide hunåsitilLauren.«Detersåntmanglemmernårmanblirvoksen.»
LaurentenktepåPicassosordigjen,vendtetilbaketilstaffelietogfantframmalingstubene.
Hunkunneseforsegbestemorensansikt,hørelatterenhennes,kjennevarmenhennes.Laurentenktepåøkonomiprøven hunburdepuggetilistedenforåmale.
Jegskulleønskejegkunnemalepåheltid, tenkteLauren,ogsåpå veggenmedutmerkelser. Alledegangenejegkompålistenoverdebeste resultatene,alledegangenejegvantidrettsstevner,utenathanbryddeseg.
DetfantesingenbilderavLaurensfarirommet.Bortsettfra etogannetbrevogsjekkentilbursdagenogtiljulhaddehun ikkesettfarensinpåmangeår.Hanhaddeforlatthenne,oghun haddeingenplaneromåtreffedennyefamilienhans.
DetvarheltogholdentLaurensegeninnsatsathunstuderte påNorthwestern:Karaktereneogprisenehaddeselvsagthjulpet,mendetvartalentethennes–kunstenhennes–somhadde skaffethennestudieplassen.
MendaLaurenskullepakkesakenesinetildetførstesemesteretpåskolen,skjeddedetnoesomforandretlivethennes:Hun fantdestyggebrevenefrafarenpåloftet.Hunoppdagetdetaljeneiskilsmisseoppgjøretigarasjen.Hunavdekketdeubetalte regningeneogbankutskrifteneimorensskatoll,ogdamoren varpåjobb,lestehundagbokensommorenhaddestappetned ienskoeskeundersengen.DetvardaLaurenoppdagetsannheten:FarenhaddenektetåhjelpeArdenmedbarnebidrag.
Avogtilmåmangislipppålidenskapensinforåoverleve,hadde morenskrevetidagboken.
SkyldfølelsenoverveldetLauren.Huntokmorenspikenavn. Førdethaddehunaldriforståtthvormyemorenhaddeofret, oghunlovetsegselvågjøredetsamme:Enkvartmilliondollarforenutdannelseinnenkunstvarikkerealistisk.Hvordan kunnehunforventeatmorenskullebetaletilbakealledepengene?MenenøkonomieksamenogderetterenMBA?Meddet kunnehunhjelpemorenmedåkommesegutavdeøkonomiske vanskene.Hunkunneogsåhjelpetilmedåblikvittdethelvetet somfarenhaddelaget.
Ogetterdet,hvisdetikkeerforsent,kanjegfortsattmale,svergethun.
NåforstoLaurenmorensmantra:«Værfornuftig,»pleide hunåsi.«Værforsiktig.Leggplaner.»
Detvardenrakemotsetningentilbestemoren:«Drøm,kjære deg.Drøm!»
TiltrossforatLaurenburdelese,begyntehunåmale,penselstrøkenevardetenestesombetyddenoe.
«Wow,»saLexietilslutt,ogrevLaurenutavtransen.«Jeg mener,wow.»
Laurenstoppetogstuderteverketsomvariferdmedåtre fram.
Nårhunmalte,forsvantverdenrundthenne.Hun levde imaleriet.
«Duvetvelhvortalentfullduer,ikkesant?»saLexie.«Deter enbegavelse.»
Laurensmilteogtokprøvendepådetfortsattvåtelerretet, somommalerietvarenfuglsomhunikkevilleskremmemed bråbevegelser.Nårdetbleferdig,skulledetforestillebestemorensomslikketpåenkroneissomsmeltetrasktisommersolen, detaldrendeansiktetvarenblandingavbarnsliglykkeoggamle rynker.
«Duharøynenehennes,»laLexietil.«Sammefargesom himmelenakkuratnå.Jegmåbrukefargedekontaktlinserhvis jegskalsesånnut,vetdu.»
Laurensmilte.«Takkforatduersånnengodvennogromvenninne.»
«Detvarikkelett.»Lexielo.«Huskerdu?» Laurennikket.
DaLaurenbegyntepåNorthwestern,bledenførstespenningenavløstavnoesomnestenlignetdepresjon,etterathunoppdagetmorensøkonomiskeproblemerogskiftetstudieretning.
Dekommertilåtvingemegtilåbosammenmedenkjedeligjentesom ikkevilgåutogsomelskerstatistikk,varLaurenoverbevistom.
LaurenhaddeværtkaldereennenChicago-vintermotLexie deførsteukenedeboddeistudenthybelen.Detokstatistikk sammen,ogLaurenvarmerkbartstresset.
«Hvordankanmankalledette‘enenkel,menomfattende innføringistatistikk’?»spurteLaurenpårommetderes,med hevetstemme.«Deterikkeenvalp.Datautvinning?Kvantitativestrategier?Ærligtalt.»
«Skaljeghjelpedeg?»haddeLexiespurtenkveld.Lauren skjønteatromvenninnenforsøkteåroehennened.
«Detgårbra,»haddeLaurensvart.«JegerikkeSuzeOrman, somdeg.»
«Vetduhva?»haddeLexiesagt.«Jeggidderikkemer.Ikke
vilduhahjelp.Ikkevildusnakke.Ikkevildublikjentmedmeg. Duvilbarehanoenåsytetil.Greit.Jegstikker.»
Dermedsamlethunsammensakenesineoggikk,døren slamretigjenbakhenne.
IfrustrasjonhaddeLaurenbegyntåmale.Langsomtdukket detframenlitenjenteienroterendeflytering,enstormnærmet segihorisontenoverinnsjøen.
Laurenhaddesovnetklokkenettomnatten,ogdahunvåknet,såhunatLexiestoogstudertemaleriet.
«Duvilegentligikkestudereøkonomi,eller?»
Laurenhadderistetpåhodetogbegyntåstrigråte.
«Fortellmeghvadeter,»saLexie.«Værsåsnill.»
Fradaavhaddedetoværtuatskillelige.EtteratLaurenfortaltebestemorenhvorhjelpsomLexiehaddevært,haddeLolly sendtjentenetopuslespill-charmer,pådenenestodet«Beste» ogpådenandre«Venner»,ogdegikkmeddemsomomdevar religiøsesymboler.
«Jegkanvelikkeutsettedetuunngåeligelenger,»saLauren ogristetpåhodetforåvendetilbaketilnåtiden.«Blirdumed, såfinnervietstedåpugge?»
«Javisst.Jegskalbaregjøremegklar,ok?»
«Klartilhvada?»
«Jegersingeligjen,»saLexie.«Jegkanikkevisemegforfolk nårjegsersånnut.»
«Skynddegda,»saLauren,ogsamlethåretienløshestehale ogknyttetentynnjakkerundtlivet.
«Dutrengervisstikkegjørenoe,eller?»sukketLexie,ogforsvantinnpåbadetsomlåmellomderesognabojentenesrom. «Gimegfemminutter,ok?»
Laurenristetpåhodetogsattesegpåsengen.Hunvissteat femminutteriLexieshodevartjueminutterivirkeligheten.
Hunstirretpåmaleriet. Jegsavnerbestemor.Hvorforskallivetalltid væresånn? Laurenkjentemobilenvibrereilommen,ogtokden oppfrajeansen.
Kanvimøtestilensenlunsj? tekstetmorenhennes.
ForberedermegtilåpuggetiløkonomieksamenmedLexie.Jegfårtilen veldigsenlunsj.3?
Ok.MøtmegunderMarilyn.Gladideg!
Ok.Jegogså.
Laurenstoppetogbegynteåteksteigjen. Harduogsåfåttencharmfrabestemor?
Ja.Enhattemaker. Jegerlittbekymretforhenne.
Laurenshjertebegynteåbankeforteredahuntenktepå bestemorensomvarsålangtborte.Datekstetmorenhennes: Jegogså.Visnakkeromdet.
Laurenklukket.Nårmorensa«snakke»,vardetoftemer JudgeJudy ennensamtale. «Klar?»LaurentokveskenogventetpåLexie.
«Etparminuttertil,»saLexie.«Håretvilikkesamarbeide.»
Laurenfaltbakoverpådenbittelillesengenogkikketpåkortetfrabestemoren.Solenkikketinngjennomvinduetogskinte påmalerietavbestemoren,ogdetsåutsomomdetstrålteet indrelysfrahenne.