Vinnerne by Cappelen Damm AS

Tildegsomsnakkerformyeogsyngerforhøytoggråter forofteogelskernoeilivetmerennduburde

FredrikBackman Vinnerne

Oversattfrasvenskav EinarBlomgrenMNO

Originalenstittel Vinnarna OversattavEinarBlomgren Copyright©FredrikBackman2021 PublishedbyagreementwithSalomonssonAgency Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2022 ISBN978-82-02-74795-4 1.utgave,1.opplag2022 Omslagsdesign:PerLilja,IntermissionFilm Sats:Type-itAs,Trondheim2022 Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2022 Satti10/12pkt.Sabonogtryktpå60gHolmenBookcream2,0 Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel. www.cappelendamm.no

FredrikBackman

Vihåpetselvfølgeliglikevel.Herregud,somvihåpet.

MensannhetenerateventyromguttersomBenjinesten aldriendermedatdeblirgamlemenn.Defårikkenoen langhistorie,ogdedørikkefredeligpågamlehjemmetmed hodetpåmykeputer.

Naivedrømmererkjærlighetenssisteforsvarslinje,såpå enellerannenmåteinnbillerviossalltidatingenfrykteligetragediervilrammenettoppdemvielsker,ogatnettoppvåremenneskervilunnslippeskjebnen.Forderesskyld drømmerviomevigliv,ønskerosssuperkrefterogprøver åbyggetidsmaskiner.Vihåper,herregud,somvihåper.

AllesomkjenteBenjaminOvich,spesieltvisomkjenteham godtnoktilatvibarekaltehamBenji,visstenokinnerst inneathanaldrivarensånnsomvillefåenlykkeligslutt.

GuttersomBenjidørunge.Dedørvoldsomt.

Eventyr

Stormer

«Holddetenkelt.»Deteretvanligrådibådehockeyog livet.Ikkegjørsakerogtingmerkompliserteenndetrengeråvære,ikketenkformye,helstikkeidetheletatt. Detburdekanskjegjeldehistoriersomdenneogså,fordet burdegåfortåfortelleden.Denbegynnerjonåogslutter ommindreenntouker,oghvormyekanrekkeåhendeito hockeybyerpådentiden?Ikkesåmye,selvfølgelig. Barealt. Problemetmedbådehockeyogliveternemligatdeenkle øyeblikkeneerdesjeldne.Alleandreerenkamp.Denne historienbegynnerikkeidag,denharvartitoår,fordet vardaMayaAnderssonflyttetherfra.HunforlotBjørnstad ogreistegjennomHedpåsinveisørover.Detosmåbyene iskogenliggersånærhverandreogsålangtfraaltannet atdetføltessomåemigrere.EndagkommerMayatilå syngeatmenneskersomvokseroppsånærvillmarka,kanskjeharkortereveitilvillmarkaisegselv.Detkommernok tilåværebådeenoverdrivelseogenunderdrivelse,fornestenaltsomsiesomoss,erdet.Menreiserduhitpåbesøk ogforvillerdeginnpåPubPelsenogikkefårdegenpåtrynetfordiduerdumnoktilåspørreomhvorgammelhun er,ellerberomåfåenjævlasitronskiveidrinken,vilkanskjeRamona,somståribaren,fortelledegnoeviktig:«Her iskogenermenneskenemeravhengigavhverandreenni storbyene.Herhengerfolksammen,entenvivilellerei,vi hengersåtettsammenathvisenjævelsnursegforbråtti

EnvinterfortoogethalvtårsidenbleMayavoldtatt påenfest,avKevinErdahl,denbestehockeyspillerennoen noensinnehaddesettheromkringinntilda.Deterselvfølgeligingensombrukerordet«voldtekt»,mansiersliktsom «skandalen»eller«detsomskjedde»eller«ja,du…vet». Alleskammerseg,ingenkanglemme.Kjedenavhendelser sombegyntepådenfesten,avgjordetilsluttpolitiskevedtakogflyttetpengerfraenbytilenannen.Isinturførtedet tilenvårogensommermedforferdeligesvik,derettertilen høstmedhatogenvintermedvold.Detbegyntemedkrangeliishallenogsluttetnestenmedkrigigatene.Demenneneisvartejakkersompolitietkaller«hooligans»,men somalleiBjørnstadbarekjennersom«Gruppen»,angrep fiendenesineborteiHed,ogmennenefraHedsvartemedå settefyrpåPubPelsen.UnderjaktenpåhevnmistetGruppenenungmannsomdeelsketoveraltannet,Vidar,ien bilulykke.Dethelekulminertemeddette,denendeligekonsekvensenavårevismedaggresjon,ogderetterorketingen lenger.Vidarblebegravd,tomennfraHedhavnetifengsel,ogdetbleinngåttvåpenhvilemellomhooliganene,men ogsåmellombyene.Denharholdtsegforholdsvisbrasiden da,mendenfølesmerogmerskrøpeligforhverdagsom gårnå. Kevinogfamilienhansflyttetherfra,dekommeraldri

Vilduforstådettestedet?Damåduforståalleforbindelsene,hvordanaltogallehengersammenmedhverandreviausynligetråderavrelasjoneroglojalitetog skyld:ishallenogfabrikken,hockeylagetogpolitikerne, tabellplasseringeneogpengene,idrettenogarbeidsplassene,barndomsvenneneoglagkameratene,naboeneogkollegeneogfamiliene.Detharfåttfolktilåholdesammenog overleveherute,mendetharogsåfåttosstilåbegåforferdeligeforbrytelsermothverandre.Ramonakommerikketil åfortelledegalt,ingengjørdet,menvilduforstå?Virkelig forstå?Damåduvitehvasomførteosshit.

søvne,såfykerskjortaavenannenjævelpådenandresiden avkommunen.»

tilbake,ingenvilletillatedet.HeleBjørnstadhargjortsitt besteforåslettealleminneneomKevin,ogselvomingen villeinnrømmedet,bledetmyeletteredaMayaogsåpakketenkoffert.Hunflyttetheltnedtilhovedstaden,begynte påmusikkskoleogblenestenetannetmenneske,såalle somvarigjenher,kunnesnakkemindreogmindreom «skandalen»,helttildetnestenvarsomomdenaldrihadde hendt.

Hockey,detertilogmed riktig !»Ogmotalleoddssnudde manfaktiskalt,førstpåisenogderetterutenfor.Bjørnstads trener,ElisabethZackell,søktepåenjobbienstørreklubb, menfikkdenikke,dengikkistedettiltrenerenforHed,så hanforlotskogenogtokmedsegflereavHedsbestespillere.Hedstoplutseligutenlederoggravdesegsnartnedi

BenjiOvich,somengangvarKevinsbestevenn,pakket ogsåenkoffert.DenvarmyemindreennMayas,menhan dromyelenger.Hunreistetilnoe,menhanreistebarebort. Hunletteettersvarilyset,hanimørket,hunikunsten,og hanpåbunnenavflasker.Ingenavdemlyktesnokhelt.

Påstedetdelabakseg,varBjørnstadHockeyiferd medågåunder.Ienbysomalltidhaddedrømtumulige drømmer,orketnesteningenådrømmeidetheletattlenger.PeterAndersson,farentilMaya,sluttetsomsportssjef ogforlothockeyenhelt.Sponsoreneflyktet,ogkommunen snakkettilogmedomåleggenedheleklubbenoglaHed Hockeyovertaalleressurserogalløkonomiskstøtte.Det varfaktiskiallersisteøyeblikkatBjørnstadblereddetav nyepengerogstalokaleforretningsmenn.Fabrikkensnye utenlandskeeieresåklubbensomenveitilåbliakseptertavlokalsamfunnet,ogenopportunistiskpolitikersom heterRichardTheo,såensjansetilåvinnestemmer,og gjennomdissedukketdetoppakkuratnokkapitalpåakkuratriktigtidspunkttilåhindreundergangen.Samtidigble degamlestyremedlemmenebyttetut,detbleholdtmøter omklubbens«varemerke»,ogsnartpresentertemanstolt etheltnytt«verdigrunnlag».Detblesendtutbrosjyrermed oppfordringen:«Deterikkebare viktig åsponseBjørnstad

Benjidroherfra,følestoårsenereplutseligbaresomet tidsspørsmål:Dengrønnebyenerpåveiopp,ogdenrøde påveined.HvermånederdetsomomBjørnstadfårnye sponsorerogHedfærre,Bjørnstadsishallernyoppusset, menstaketpåHedserfalleferdig.Destørstearbeidsgiverne iBjørnstad,fabrikkenogmatbutikken,ansetterflerefolk. DenstørstearbeidsgivereniHed,sykehuset,skjærerned hvertår.DeterBjørnstadsomharpengenenå,deterher jobbeneer,detervisomervinnerne.

sammehullavintrigerogmaktkampersomalleklubberi densituasjonengjernegjør.ImensbygdeZackelletnyttlag iBjørnstad,gjordeenungmannsomheterBobotilhjelpetrenerogsamletsammenenrøverbandeavspilleremeden sekstenåringsomheterAmatispissen.NåerAmatatten oghelebygdasoverlegentstørstestjerne,etsåstorttalent atdetgikkrykterheleforrigevinteromathanskullesignerekontraktmedNHLogbliproffiNord-Amerika.Han dominertehverenestekampheleforrigesesong,helttilhan bleskadetivår,oghaddeikkedethendt,erhelebyenoverbevistomatBjørnstadvillehavunnetheleserienogrykket opp.HaddeikkeHedtilgjengjeldmirakuløstnokklartåta poengidesistekampene,haddedehavnetpåsisteplassog rykketned.

SåaltsomvirketsåfullstendigusannsynligdaMayaog

Vilduforstådet?Damåduførstforståatdetdreierseg ommerennetkart.Ovenfraservinokbareutsomtovanligebyeriskogen,knaptmerenntettstederienkeltesøyne. DetenestesomegentligskillerBjørnstadogHed,erfaktisk ensvingeteveimellomtrærne.Denserikkeengangsærlig langut,mendulærerfortatdeterenskikkeliglangtur ågåhvisdukommerhitogprøveriminusgraderogmotvind,ogdetfinnesingenandreslagsgraderogvinderher. VihaterHed,ogHedhateross.Hvisvivinneralleandre hockeykamperhelesesongen,menfårjulingieneneste kampmotdem,følesdetlikevelsomettaptår.Detholder ikkeatdetgårbrafoross,detmåogsågåtilhelvetefor dem,forbaredakanmanværeordentligglad.Bjørnstad

Deterdenverstepåengenerasjonidennebygda.Visier kanskjedetomallestormer,mendennekanikkesammenlignesmednoe.Detharværtsnakketomatsnøenkanskjeblirseniår,menvindeneertidlige,augustsluttermed enklamogillevarslendeheteførhøstensparkerinndøren imånedsskiftetogtemperaturenfallerfritt.Naturenrundt

SnartkommerMayatilåsyngesangeromoss,osssom harkortveitilvillmarka,bådeutvendigoginnvendig.Hun kommertilåsyngeatstedetderhunvoksteopp,defineres avtragedier,desomrammetossutenfra,ogdesomvarvår egenskyld.Hunkommertilåsyngeomdennehøsten,da skogenvendersegmotossavfullkraft.Hunkommertilå syngeatallestederersummenavsinevalg,ogataltsom holderosssammen,tilsyvendeogsistervårehistorier.Hun kommertilåsynge:

Menvilduforståmenneskene?Virkeligforstå?Datrengerduogsååviteatganskesnartkommerenforferdelig naturkatastrofetilåslåistykkertingvielsker.Forvibor kanskjeihockeybyer,menvierførstogfremstskogsfolk. Vieromgittavtrærogsteinerogjordsomharsettarterbli fødtogutryddetitusenvisavår,vikankanskjelatesomom vierstoreogsterke,menjordenkanviikkeslåssmot.En dagbegynnerdetåblåseher,ogiløpetavnattensomfølger,følesdetsomatdetaldriskalslutte.

Dennebegyntemedenstorm

spillerigrønnetrøyermedenbjørnpå,ogHedirødemed enokse,dethøresenkeltut,menfargenegjørdetumuligå sihvorhockeyproblemeneslutterogalleandreproblemer begynner.DetfinnesikkeettstakittgjerdeiBjørnstadsom ermaltrødt,ogikkeetenesteiHedsomermaltgrønt,uansettomhuseierenerhockeyinteressertellerikke,såingen vetomhockeyklubbenetokfargenesinefragjerdeneeller omvendt.Omhatetfødteklubbeneelleromklubbenefødte hatet.Såvilduforståhockeybyene?Damåduforståather dreiersportsegommyemerennsport.

MenenungmannfraBjørnstadkjøreripanikkenliten bilpåsmåveierforåkommetilsykehusetiHed.Hanturte egentligikkeådrahjemmefra,menhanturteikkeåblider heller,forhansgravidekonesittervedsidenavham,ognå ertidenkommet,uværellerikkeuvær.HanbertilGudslik ateistergjøriskyttergraver,hunskrikeridettreetbraker nådeløstoverpanseretogmetalletgirettersåheftigathun kastesmotfrontruten.Ingenhørerdem.

ossbliruberegneligogaggressiv,hundeneogjegernemerkerdetførst,snartalleandreogså.Vimerkervarslene,men likevelkommeruværetmedslikkraftatdetbankerpusten utavoss.Detriverskogenoppmedrøtteneogslukkerhimmelen,gårløspåhusenevåreogbyenevårelikenvoksen mannsomslåretbarn.Eldgamletrestammergirtapt,de somharværturokkeligesomkampesteiner,deerplutselig ikkesterkereenngresstråunderenfotsåle,blåstendrønner såhøytiøreneatmenneskeneinærhetenbaresertrærne falleutenåhøredemknekke.Inneblanthuseneløsnertakplaterogtaksteinfrafestenesineogslyngestungtgjennom luften,sylskarpeprosjektilerpåjaktetterhvemsomhelst sombareprøveråtaseghjem.Skogenfalleroverveienetil deterlikeumuligåkommehitsomvekkherfra,ogstrømbruddenesomfølger,gjørbyeneblindeinatten,ogmobiltelefonenefungererbareinnimellom.Allesomfårtakinoen deelsker,skrikerdetsammeinnitelefonen:Holddeginne, holddeginne!

Vilduforstådegpåmenneskenesomboritohockeybyer? Virkeligforstå?Damåduvitealtdetverstevierkapabletil.

Brannmenn

* VindenhvinerikkeoverhusetiutkantenavHed,denbrøler.Veggenesugesutover,gulvenevibrerersånnatderøde HedHockey-trøyeneogvimplenesomhengeroveraltpå veggene,svaier.Defirebarnaihusetskalseneresiatdet føltessomomuniversetprøvdeådrepedem.Tessereldst, syttenår,såkommerfemtenåringenTobias,trettenåringen TedogsjuåringenTure.Deerredde,somallebarn,mende ervåkneogklare,fordeerikkeheltogholdentsomandre barn.Morendereserjordmor,farenerbrannmann,iblant følesdetsomomdetbareerunderkriseratdennefamilien virkeligfungerer.Såsnartdehaddeforståtthvasomkom, varbarnauteihagenogsamletsammenterrassemøblene oghuskeneogklatrestativetslikatdeikkeskulleblislengt gjennomvinduenenårstormenfantdem.Faren,Johnny, løpforåhjelpetilienhagelengernedeiveien.Moren, Hannah,ringtealledekjenteforåspørreomdemanglet noe.Detblemangesamtaler,fordetersomomdekjenner alle,deerfødtogoppvokstiHedbeggeto,ognårdenene jobberpåbrannstasjonenogdenandrepåsykehuset,finnes dettilsluttingensomikkevethvemmaner.Detteerderes sted,barnaderesharlærtåsyklepådesammesnuplassene mellomhuseneslikdeselvenganggjorde,ogoppdrasihenholdtilenkleprinsipper:Elskfamiliendin,jobbhardt,gled degnårHedHockeyvinnerenkamp,mengleddegenda

Johnnykommerinnfrahagen.Hanskotterbortpå henneforåseomhunfremdeleseropprørt.Krangleneslutteralltidsånn,forhunergiftmedenidiot,oghanlytter aldri,noegåralltidistykker.

Huntenkeroftepåhvorhardhaninnbilleralleathan er,menhvorutroligfølsomognærtagendehanegentlig kanvære.NårHedHockeyfårjuling,erdetsomomhan harfåttdetogså.Dalokalavisenivårskrevat«Bjørnstad Hockeyrepresentererdetmoderne,mensHedHockeystår

mernårBjørnstadHockeyfårjuling.Hjelpdensomtrengerhjelp,værengodnaboogglemaldrihvordukommer fra.Detsistelærerikkeforeldenebarnavedåsidet,men vedågjøredet.Delærerdematmankankrangleomalt, mennårdetvirkeliggjelder,holdermansammen,foralene haretmenneskeingensjanse.

Stormenutenforvinduetavbrøtenannenstormherinne.

Foreldenehaddeendaenavsinekrangler,enavdestore. Hannaherenlitenoglettkvinne,oghunstårikjøkkenvinduetogbitersegikinnenenå,massererblåmerkenesine. Hunergiftmedenidiot.Johnnyerhøyogbredskuldret medettettskjeggogtungenever,ogsomhockeyspillervar hankjentforåværedenførstesomkastethanskeneog sloss,dengaleokseniHedHockeysklubbmerkekunnelike godthaværtenkarikaturavham.Hanerhissigogsta, gammeldagsogfordomsfull,enavdissestereotyptbrautendeungdomsskoleguttenesomaldriheltblevoksen.Han spiltehockeysålengedenlothamgjøredet,ogsåblehan brannmann,byttetutengarderobemedenannen,fortsatte åkonkurrereialt:Hvemsomklarermestibenkpress,løper fortestiskogen,hiverisegflestølpågrillfesten.Alleredefra førstedagmedhamvisstehunatdetsomvarsjarmerende da,kunneblifarligendag,dårligetaperekanbliaggressive, etheftigtemperamentkanforvandlestilvold.«Langlunte, menmyekrutt,deterdefarligste»,pleidesvigerfarenhennesåsi.Detstårenvaseientreensomengangbleslåtti hundrebiterogderetteromhyggeliglimtsammenigjen,slik atHannahikkeskulleglemme.

foraltsomergammeltogavleggs»,tokhandetpersonlig, somomdesamtidighaddeskrevetathelehansegetlivog allehansverdiervarfeil.Klubbenerbyen,ogbyenerfamilienhans,såurokkeliglojalerhan,ogdetfåralltidframdet mestekstremeiham.Hanskalalltidspilletøff,aldrivære redd,alltidløpeførstmotkatastrofen.

Foretparårsidenvarlandetherjetavforferdeligeskogbranner,hverkenHedellerBjørnstadblerammet,menet partimerunnavardetskikkeligille.JohnnyogHannahog barnahaddeferie,denførstepålenge,devarpåveitilet badelandsørpå,mendehørtenyhetenepåradioen.Krangelenbegyntealleredeførtelefonenringte,fornårdenførst gjordedet,vissteHannahathankomtilåsnubilenmed engang.Barnahuketsegsammenibaksetenepåsjuseteren,fordehaddesettdetfør:sammekrangel,sammeskrik, sammeknyttnever.Giftmedenidiot.

ForhvertdøgnJohnnyvarbortepåskogbrannen,ble nyhetsbildenepåTVverreogverre,hverkveldmåtteHannahlatesomomhunslettikkevarbekymret,mensbarna gråtsegisøvn,oghvernattbrøthunsammen,aleneved kjøkkenvinduet.Såkomhanhjemtilslutt,kanskjedetvar gåttendrøyuke,mendetføltessomhundre,hanvarutslitt ogsåskittenatnoeavdetliksomaldrilotsegvaskevekk frahuden.Hunstopåkjøkkenetogsåhamstigeutavenbil borteikryssetogstavredetsistestykketselv,somomhan barekunneramlesammenogblienhaugmedstøvnårsom helst.Hannahløpmotkjøkkendøren,menbarnahaddesett hamallerede,deogså,deløpnedtrappeneogtrengteseg forbihenneogsnubletoverhverandrepåveiut.Hannah bleståendeivinduetogsådemkasteseginniJohnnysfavn, tilallefirehaddeklamretsegfasttildenveldigekroppen hanssomaper:TobiasogTedrundthalsen,Tesspåryggen, oglilleTure,sombarehangiarmenhans.Farenderesvarså skitten,svettogutmattet,menløftetlikevelallefireogbar deminnihusetsomomdeikkeveidenoe.Omnattensov hanpåenmadrasspåTuresrom,detendtemedatallede andrebarnadrosinemadrasserinnditogså.Detmåttegå

Hunlimtedensammenigjen,ogingenifamilienturteå snakkemedhenneførhunvarferdig.Etterpåsattmannen hennesvedsidenavhennepågulvet,somvanlig,oghvisket:«Ikkeværsintpåmeg,jegholderikkeutatduersint påmeg.»Stemmebåndenehennesføltessomomderøkda hunsomsvarfikksagt:«Detvarikkeengangdinbrann, kjæreste,detvarikkeengangHERdetbrant!»Hanbøyde segforsiktigfram,hunkjentepustenhansmothåndflatene dahankyssetdem,ogsåsahan:«Allebrannerermine branner.»Somhunhatetogforgudetdenneidiotenfordet. «Dinjobberåkommehjem.Dinenestejobberåkomme hjem»,minnethunhampåda,ogdasmiltehan:«Erjeg ikkeher,eller?»Hunslohamalthunorket,påskulderen. Hunharmøttsåmangeidioteravnoenmennsominnbiller segatdeersånnesomgodtkunneværedeførstetilåløpe rettinnienbrannforåreddeandre,menhennesidioter ensånnidiotsomfaktiskgjørdet.Sådeharsammekrangel hverganghandrar,ogforhvergangblirhunlikesintpåseg selvfordihunblirsåredd.Detenderalltidmedathunslår istykkernoe.Dengangenvardetenvase,ogidagvardet hennesegneknoker.Dastormenbegynteoghanstraksgikk ogladettelefonensinforåværeklar,slohunnevenrettned ioppvaskbenken.Hunmassererblåmerkenenåogbanner. Hunvilathanskaldra,hunbarehaterdetogså,deterpå dennemåtenhunfårdetut.

firenetterførHannahfikkhamtilbake,førhunidethele tattfikkkjennearmenehansrundtsegogpusteigenseren hansigjen.Densistemorgenenvarhunsåsjalupåsineegne barnogsåsintpåsegselvogsåslitenetteråhaholdtalle følelserinneathunkastetdenjævlavasenigulvet.

Hankommerinnpåkjøkkenet,hunkjennerskjeggetmot nakken.Hantrorathanersåtøffoghard,menegentliger hanjodenmestfølsommeavalle,deterderforhanaldri skrikertilbaketilhenne.Uværetbankerpåvinduet,ogde vetbeggetoattelefonensnartkommertilåringeogathan mådra,ogdakommerhuntilåblisintigjen.«Dendagen hunslutteråværesintpådeg,skaldublibekymret,forda

Hannaherkanskjegiftmedenidiot,menhunerfaen ikkeheltriktigselv,humørethenneskandriveJohnnytil randenavtrøtthet,oghankanbligalavkaosethennes. Hanfårpanikknårsakerogtingikkeliggersortertiriktigrekkefølgeslikathanvethvoralter,detgjelderbåde brannbilenogklesskapetogkjøkkenskuffen,ogsågiftet hansegmedetmenneskesomikkeengangsyntesatman trengtefasteplasserisenga.Hannahgikkoglasegpåden enesidenenkveldogpådenandresidennestekveld,bare heltsånnutenvidere,oghanvissteikkeenganghvorhan skullebegynneåblifrustrert.Hvemharikkefasteplasseri senga ?Dessutengårhuninnmedskoogrengjørikkeservantenettersegogbytterompåkniverogostehøvlerslik atdeterenskattejakthverenestefordømtefrokost.Huner verreennungene.

Hanerensånnsomløpermotilden.Ingennøling,ingen spørsmål,hanbareløper.Deersjeldne,demenneskene, menmanvethvemdeernårmanserdem.

Menhunløfterhåndennåoglarfingrenevandregjennomskjeggethans,oghendenehanslukkersegrundtmidjenhennes,ogdakandetværedetsammemedalt.De harlærtseghverandre.Hunharakseptertatetlivmed enbrannmannharenrytmesomandrefolkaldribegriper.Hunharforeksempelmåttetlæreåtisseimørke,for deførstegangeneetteratdeflyttetsammen,nårhuntente taklampenmidtpånatten,våknethanogtroddedetvar denblinkendeutrykningslampenpåstasjonen.Hanhadde fløyetoppisøvneogkleddpåsegogrukketåløpeuttil bilenførhunkomsettendeetteribaretruseneoglurtepå hvaihelvetehandrevmed.Detmåtteendelforvirredenettertilførhunaksepterteathanikkekunnevennesegav meddenadferden,ogathuninnerstinneikkevilleathan skulledetheller.

erhunikkegladideglenger»,saJohnnysfartilhamdade giftetseg.«Langlunte,menveldigmyekruttidendama,så passdeg!»lofarensenere.

SåAnakunnehøreuværetitretoppeneogmerkedeti brystetmensaltfortsattvarstilleogroligderute.Hunhelte vanniallekannerogbøtter,hentetpropankjøkkenetikjellerenogsattenyebatterierihodelyktene,tokframtelysog

Anaerattenår.Hunkikkerutgjennomvinduetifarens husiutkantenavBjørnstad.Hunhalterlitt,forhunklarte nyligåskadekneetpåkampsporttreningetteratenjevnaldrendegutthaddesagtnoeomatjenterikkekansparke ordentlig.Hunsparketistykkerribbeinahansogkjørte kneetihodetpåham,ogselvomskallenvartom,varden dessverrehard,sånåhalterhun.Hunharalltidhatten lynraskkropp,menenlangsomvurderingsevne,hunforstårsegdårligpåmennesker,menerdestoflinkeretilålese naturen.Hunsertrærnebevegesegutenforvinduetnå,så demalleredeimorges,vissteatuværetvarpåveilengefør deflesteandre.Barnavfedresomergodejegere,lærerseg tilsluttåkjennesliktpåseg,ogbedrejegereennfarenhennesfinnesikkeheromkring.Denmannenharværtiskogensåmyeathanofteglemmerforskjellenpåenjaktradio ogentelefonogsier«over»påsluttenavhversetningnår detringerhjemme.SåAnalærteåkrypeoggåidenskogen,fordetvarbareslikhunkunneværemedham.Skogen varhenneslekeplassogskole,hanlærtehennealtomville skapningerogdeusynligekrefteneijordenogluften.Det varhanskjærlighetsgave.Dahunvarliten,vistehanhenne hvordanmansporerogskyter,ogdahunbleeldre,tokhan hennemedpåsøknårkommunenringtehametterviltulykkerognårskadededyrmåttefinnesogavlives.Leverman omgittavskog,lærermanåbeskytteden,menogsååbli beskyttetavden.Tilsluttgledermansegtildetsammesom plantene,somvårenogsolen,menfrykterogsådetsamme: ilden,selvsagt,mennestenendamervinden.Forvindenkan ikkestoppesellerslukkes,denvikerikkeunnaforhverken stammeellerhud,vindenknuserogknekkerogdreperhva denvil.

Tilsluttringerdetpådørenistedet.

fyrstikker.Tilslutthogghunved,mekaniskogsammenbitt ifleretimer,ogsleptedeninnidagligstua.Nåruværetnå trefferBjørnstad,lukkerhundørerogvinduer,vaskeropp medmyeslamringpåkjøkkenet,ogspillersinbestevenn Mayassangerpåstereoanlegget,forMayasstemmeroer nedAna,ogalledehverdagsligelydeneAnalager,roerned hundene.Dahunvarliten,beskyttetdehenne,mennåer detomvendt.SpørduMayahvemAnaer,svarerhun:«En kriger.»MenhunsierikkedetbarefordiAnakanbanke hvemsomhelsthelseløs;hunsierdetendamerfordilivet harprøvdåbankeAnahelseløsheltfrahunblefødtogikke haddeensjanse.Hunkanikkeknekkes.

* «Deteringenfare,barelittvind,»hviskerJohnny.Hannah prøveråtropådet.Deterikkebrannerhanskalslukkenå, hanogdeandrebrannmennenekommertilådrautmed motorsagerforåryddeveinårtrærnefaller,slikatandre utrykningskjøretøyeroghjemmehjelpkantasegfram.Å

HungårdetsisteåretpåvideregåendeiBjørnstad,men harværtvoksenlenge.Døtreavforeldresomgjemmer segpåflaskebunnen,vokserfortere.DaAnafremdelesvar liten,lærtefarenhenneåpasseildenipeisen,alltidlegge pålittmervedpåakkuratriktigtidspunktslikatdenaldri brantheltut.Nårhanharperiodenesine,iblantidagevis ogiblantimånedsvis,passerhanfyllasipåsammemåte. Hanbliraldrislem,ikkeenganghøyrøstet,hanerbarealdri heltedru.Hankommertilåsovegjennomheledennestormen,snorkeistolenistuablantAnaskampsportpokaler somhanersåstoltav,ogallebildeneavhennefrabarndommensomhunsåomhyggeligharklippetvekkmoren sinfra.Hanerforfulltilåhøretelefonenringe.Anavasker oppogskruroppvolumetpåmusikkenikjøkkenet,hundeneliggervedføttenehennes,dehørerikke,deheller.Telefonenringerogringerogringer.

Hanslipperhennesakte,vennersegaldritilatenrotete kranglefantsomhennefremdelessnuroppnedpåham. Hangårforåseetteromtelefonenhansertillading,oghun serlengeetterham,vennersegaldritilatenmasetepedant somhamfremdeles,ettertjueår,kanværeenhunvilrive klærneavbarehansenderhenneetblikk.

Hunhørertelefonenientreen.Tidenerinne.Hunlukkerøyneneogbannerogloversegselvathunikkeskal kranglemedham.Hanloveraldriathanskalkommeuskadethjem,fordetbetyruflaks.Hansieralltidbareathaner gladihenne,omogomigjen,oghunsvarer:«Deterbest fordeg.»Telefonenfortsetteråringe,hunantarathaner påtoalettetsidenhanikkesvarer,såhunropernavnethans, forvindendundreralleredesåøredøvendeatvindusrutene klirrer.Barnastårpårekkeitrappenforågihamenklem ogsihadet.Tessholderrundtryggentilalledetreyngre brødrene:Tobias,Ted,Ture.Farensyntesdetvardustete

Hunsnursegoggåropppåtåogbiterhamikinnet,og knærnehansgiretter.Hanerstørstogsterkestinestenalle romhangårinni,menuansetthvaandretror,såvethan athvisungenehaddeværtpådenandresidenavenbrann, villehunhaværtraskereennham.Hunerkomplisertog opprørskogsværikjeftenogsanneligikkelettågjøretil lags,menhanelskerhennemestavaltforhennesfullstendigbrutaltkompromissløsebeskyttelsesinstinkt.«Vihjelperdemvikan»,hviskerhunalltidiørethansetterde verstedagene,nårhanharmistetnoenpåjobbensineller hunnoenpåsin.Sombrannmannmåhanværeforberedt pååsedødenienhversituasjon,menhunjobbersomjordmor,såhunserdenideallerverstesekundene:livetsførste. Nårhunsierdeordene,erdebådeentrøstogenmåteå minnedembeggeompliktenpå.Vihjelperhvisvikan,når vikan,denvikan.Deterentypejobb,menogsåentype menneske.

værebrannmannhereråværenittiprosenttømmerhogger, pleierhanåknurre,menhunvetathanleggersinstolthet idet.Hantilhørerdenneskogen.

Vilduforstådegpåmennesker?Virkeligforstå?Damådu vitealtdetbestevierkapabletil.

Johnnystårientreenogheverstemmenitelefonen,til sluttroperhan,mendeteringender.Hanlurerpåomhan hartrykketpåfeiltast,såhansjekkermottatteanrop,men ingenharvisstringtsidenhansnakketmedmorensinfor timinuttersiden.Detringerfleresignalerførhanforstårat detikkeerhanstelefonsomharringt,deterhennes.Hannahløfterdenforvirret,stirrerpånummeret,hørerstemmentilsjefenidenandreenden.Ethalvtminuttsenere løperhun.

atalleskullehanavnpåsammebokstav,mendahanog morenderesforelsketseg,blehanenigmedhenneomat hunskullefådøpebarnahvishanfikkdøpehundene.De skaffetsegaldrinoenhunder.Hunharalltidværtflinkere tilåforhandle.

TuregråtermotTess’genser,ingenavsøsknenehansber hamslutte.Degråtogsådadevarsmå,formanharikke ettfamiliemedlemsomerbrannmann,deterikkesånndet fungerer.Helefamilienblirdet.Deharikkedenluksusenå tenke«dethenderikkemedoss»,demåvitebedre.Såforeldrenesavtaleerenkel:aldriåutsettesegforfaresamtidig. Barnamåalltidhaenigjen,hvisdetversteskullehende.

Benjikommertilåvåkneavetsmell.Hankommerikketil åvitehvorhanerdahansettersegopp,bakrusenvilriste istykkerallemål,oghanvilfølesegforstorforrommet, somomhanharvåknetietdukkehus.Deterikkenoeuvanligmeddet,detharpågåttlenge.Hverenestemorgennåfor tidenerdetsomomhanåpnerøyneneisjokkoverathan fortsatterilive.

FortoårsidenforlothanBjørnstad,ogsidendahar hanreist.Hanforlotstedetderhanhaddeboddhelelivet, ogtoktogogbåteroghaiketmedlastebilerhelttilbyene

Detkommertilåværedagenetteruværet,hankommer ikketilåvitedetennå,hankommerikketilåviteomhan harglemthvahanhardrømtom,elleromhandrømmer fortsatt.Detlangehåretkommertilåhengenediøynene, hvertleddoghversenevilverke,kroppenhansbærerfremdelesdenhardemuskulaturenetteretliviogmedhockey, menhanertjueårnåogharikkehattskøyterpåbenapå snarttoår.Hanerødelagtavrøyking,hanerunderernært. Hankommertilåprøveåståoppfrasenga,menramler nedpåettkne,detommespritflaskenefareravstedover gulvetblantsigarettpapiroglightereogresteravaluminiumsfolie,oghodepinenkommertilåtahamsåhardtathan ikkeengangmedhåndflatenepressetmotørenevilkunne avgjøreomulydenkommerutefraellerinnefrahamselv.Så kommerendaetsmell,veggenristerslikathansettersegpå huk,reddforatvinduetoversengaskalgietterogbegrave hamiglasskår.Ihjørnetavrommetringerogringerogringertelefonenhans.

Villmenn

langsveiensluttetåhahockeylag.Hanharrotetsegbort medviljeogødelagtsegselvpåallemåtersomgåran,men hanharogsåfunnettinghanikkevissteathanlengtetetter. Blikkoghenderogpustinakken.Dansegulvutenspørsmål.Detmåtteetkaostilforågjørehamfri,ensomhetfor åslutteåværeensom.Hanharikkehattentankepååsnu, drahjem,hjemmekunnelikegodtværepåenannenplanetnå.

–Hallo?kommerhantilåfåsagt,hesavikkeåhabrukt stemmenpåmangetimer,ogførdetaltformye.

–Determeg,kommerdeneldstesøsterenhanstilå hviskeidenandreenden,tungogtrøtt.

–Død?fårhantilsluttfram,ogsøsterenmågjenta,som omhanharglemtdeleravspråketsitt.

Tilsluttkommerhanbaretilåhviske«okei».Skrapingen itelefonrøretfrautpustenhanskommertilåværealtsom høresavdenlilletrykkbølgenidethjertetbrister.

Hankommertilåleggepårøretogpakkekofferten.Det gårfort,hanharreistlett,alltidklartilåleggealtbakseg.

Hankommertilåståivinduetpådetlillehotellrommet, ibakrusogsøvndrukken,sepåverdenutenforutenåvære endelavden.Tobilerkommertilåhakollidertpågaten nedenfor,deterdetsmellethanharvåknetav.Folkskriker. DetringeriBenjisører.Ringer,ringer,ringer,helttilhan omsiderforståratdetertelefonen.

Erhanlykkelig?Hvisduspøromdet,forstårduham kanskjeikkeidetheletatt.Detvaraldrilykkehanhåpetpå.

–What’sgoingon?Whattimeisit?hviskerenannen stemme,frasenga.

–Ihavetogo,sierBenji,alleredepåveiutgjennom døren,fremdelesmedbaroverkropp.Denstoretatoverin-

–Adri?Hvaharhendt?

Hunkommertilåværeforsiktigmedordene,hanerfor langtbortetilathunskalklareåholdehamslikensøster vilholdelillebrorennårhunmåfortelledette.Hankommer tilåtaimotaltsammenitaushet,hanhartrenthelelivetpå ikkeåvisenoenårnoeslukneriham.

genavenbjørnpåarmenvirkerblekereetterfleremåneder isolen,ogdemangearrenelyserrosamotdenbrunbrente hudenslikdegjørpåvillemennesker.Flerepåknokeneenn iansiktet,forhanerflinkeretilåværevillenndefleste andre.

Stemmenkommertilåropenoeetterham,menBenji kommeralleredetilåværehalvveisnedeitrappen.Han kunneropenoetilbakeogloveathanvilringemannender oppe,menhvisdetvarnoeBenjilærtesegderhanvokste opp,vardetathanikkeorkerålyvetilnoenlenger.

–Gowhere? –Home.

* JohnnyløpervedsidenavkonagjennomhusetiHed, opptrappentilsoverommet,hungirhamkortfattetinformasjonmenshunpakkerjobbveska:Etungtparfraen gårdnordforBjørnstadventersittførstebarn,ogdavannetgikk,kjørtedehjemmeframotsykehusetiHeduten åskjønnehvorvoldsomtuværetvillebli.Deprøvdeå tasnarveier,kjøresmåveieneøstfra,istedetforåtaden storeveien,sådevarmidtuteiskogenmellombyeneda desvingteunnaettresomvarfaltned.Desåikkeneste trefalle,bilenerfastklemtetstedderuteiødemarka. Deklarteåringesykehuset,mendeteringenambulanser inærheten,ogingenvetomdeidetheletattkunneha tattsegframikaosetnånårskogsveieneikkeerfarbare. Kvinnenogbarnetibilenfåringenbedresjanseennen jordmorsomtilfeldigvisharfriikveldogsombornær

Jordmødre Enstormkommerinnovertohockeybyerdennenattenog fellertrærogmennesker.Imorgenkommerenungmannog enungkvinne,hanmedenbjørntatovertpåarmenoghun medengitarogetgeværtatovertpåsine,tilåvendehjem forågåienbegravelse.Deterslikaltvilbegynnedenne gangen.Påsmåstedernærvillmarkahengermenneskene sammenviausynligetråder,menogsåskarpekroker,sånår ensnursegforfort,erdetikkealltidbareskjortasomblir revetavenannen.Iblantsliterdethjertetutavkroppenpå ossalle.

–Jegvetdet,jegVETdet,hviskerhanoppgittoghar aldriføltsegsåmaktesløs,deterenforferdeligtingåutsette enbrannmannfor.

–Jegelskerdeg,jegelskerdegsåjævlahøyt,dinjævla idiot,hviskerhun.

Såhansierikke«Komuskadethjem»nå.Hansierikke engangtilhenneathunskallaværeådra,forhanvet hvahanselvvillehasvart.Sterkkanhannokvære,men

–Dumåikkeblisintpåmeg,kjæreste.Deterjegsomer densinte,dumåværedenkloke,mumlerhuninnibrystkassahans.

Hanprøver.Gjettomhanprøver.

Johnnyståridøråpningentilsoverommet,ogegentligvil hanspørrekonaomhunerhelttjukkihuet,menhanvetjo ettertjueårhvasvaretblir.Hunsnursegplutselig,såheftigathunskallerpannenibrystethans,armenehanslukkersegømtomhenneslikathunforsvinnerinniham.

Dendummeovertroiskhetenhanshindrerhennealltidi åsi«komuskadettilbake»nårhandrarutetterenalarm, såhunpleieråfinnepånoehverdagsligbanaltsomhanmå gjørenestedag,slikathanskalblinødttilåloveåvære hjemmeda:«Ikkeglematduskalpåsøppelfyllingaimorgen»eller«Viskalspiselunsjhosmorendinklokkatolv». Deterblittdereshemmeligelilleritual.

noktilådradit,omnødvendigtilfotsdetsistestykket.

–Jegvetdet,ikkeværreddfoross,mendumåfor faen…dukanforfaenikke…,begynnerhan,ogdahun begraveransiktetigenserenhans,kjennerhunathanskjelver.

–Dukanikkeblimed.Detvetdu.Aldribeggetopå sammefly,aldriutienstormsamtidig,barnamå…

–Bestfordeg,det,svarerhan.

–Detliggerekstraulltepperikistapåloftet,oglommelykteneer…

–Dumåtameddegnoen.Noensomkanskogen,kjæreste,detkommertilåværemørkt,og…

–Deternoealvorligiveienmeddeg.

–Kjennerdunoensomkanhjelpemegåfinneframiden delenavskogen?spørhunogprøveråkontrollerestemmen.

Deterhundenesomtilsluttreagererpåatnoenstårforan ytterdøren,kanskjeerdetfaktiskmerinstinktennringeklokkensomfårdemtilåbegynneågjø.Anagårvaktsomt utientreenogkikkergjennomvinduet.Hvemfaenerute nå?Detstårenensligkvinnepåtrammen,hettapåregnjakkaersattopp,ogdenspedekroppenerbøyddobbelt motvinden.

–Ja,jegvetomen,jegringerogsieratduerpåvei,svarerhanogskrivernedadressentiltrossforathanskjelver

Hunlerrettut,rettinniansiktethans,rettgjennomhele ham.

Huntarsjuseteren,rettutinattenoginnienstormsom knekkertrærpåmidtenogtarlivetavhvadenvil.Hun loverikkeathunskalkommeuskadethjem.Hanstårmed barnaikjøkkenvinduet. *

påhånden.

–ERFARENDINHJEMME?roperkvinnendaAna benderoppdøren,heleskogendrønnersomomdestår inneienhermetikkbokssomsparkesrundtavnoenkjemper. Kvinnenssjuseterstårpågressetetparmeterunnaog

Hanhartåreriøynene,oghunogså,dehørerkrafteni vindenderuteogvetbedreennåinnbillesegatdeerudødelige.

ikkeenganghankanstoppevinden.Hunkanbiståfødende kvinner,deterhunsomtrengsnå.Vihjelperhvisvikan, nårvikan,demvikan.Såpåveiutavsoverommetgriper hanbarearmenhennes,vilsinoebanaltoghverdagsligslik athunskalhuskeatdetfinnesenmorgendag,ogdeteneste hankommerpå,er:–Imorgenharjegtenktåliggemed deg!

–Erdusjukiskallen,eller?Vetduhvorfarligdeteri detteværet?

Hunspytterutordene,Anabareblunker,fremdelesforvirret.

Ananøleretåndedragførhunløperetter.Hunbankerpå bilvinduet.Kvinnenrullerdetnølendened.

Hed ?Erhunikkeheltgod?Anaerså opptattavågrublepådetathunknaptreagererdakvinnen kommernærmereogropervidere:–Enbilstårfastiskogen,ogmannenminsierathvisnoenkantamegmeddit, erdetfarendin!

–KvinnenidenholderpååFØDE!Erfarendinhjemme ellerIKKE?freserkvinnenutålmodigogtaretskrittinni entreen.

–Jeg…forstår.Unnskyld…unnskyldatjegforstyrret, mumlerhunskamfullttilAnaogsnurfortmotdøren,utpå gårdsplassenoginnibilen.

–Hvorskaldu?roperAna.

–HUNFØDER,OGJEGERJORDMOR!brølerkvin-

Anaprøveråstoppehenne,menkvinnenrekkeråse panikkeniblikket.Detommeølbokseneogspritflaskene stårpårekkeogradpåkjøkkenbenken,grundigvasketav datterenslikatdeikkeskallukteidetkildesortertesøppelet,såhunslipperåskammesegoverfornaboene.Farens armerhengerlivløselangssidenepålenestolenistua,men brystetheverogsenkersegsakteavmishandledelungernår misbrukerentrekkerpusten.Jordmorenerstressetoghar hjertetihalsen,sådadetfallerrettnedimagenpåhenne, erdetfraenstørrehøydeennhunerforberedtpå.

–Altså…hva?Ellerjegmener,duvet,hvorforerenbil idetheletattuteiskogennå,liksom?

gyngeriblåsten.Foretidiotiskkjøretøyådrautmedien storm,hvismannåabsoluttskalutienstorm,tenkerAna. Dessutenharkvinnenrødjakkepåseg,såhunharaltså kjørthitheleveienfra

–Jegmåfinnekvinneniskogen!roperkvinnenmenshun prøveråstartesjuseteren,mendenfordømteskranglekassa barehoster.

–Farendinogmannenmintraffhverandreunderskog-

–DINBILERNOEDRITT!

Hunløperinnihuset,girhundenematogskruropp volumetpåyndlingslåtaderesavMaya,kommerutigjen mednøklenetilenrustenpickupihåndenogenaltforstor jakkeblafrendesomenkappeivindenetterseg.

–TRORDUIKKEJEGVETDET,ELLER?kaukerkvinnen. –DETERFAENSÅMYETRYGGEREFORDEGHVIS JEGERMED!

Kvinnenstirrerpådengaleattenåringen.Detteerikkeen situasjondufåropplæringinårdustuderertiljordmor.Til sluttbannerhunoppgitt,tarbagensinogblirmedjentatil farensbil.

Deterveltypiskatnavnenederesersålike,forHannahvilfåmangemulighetertildelsåbanneogdelsåleav hvormyedennesprøattenåringenminneromhenneselv. Deklatrerinniforsetet,måkjempelengeforidetheletatt åfålukketdøreneordentlig,vindendundrerimetalletsom hagl.SåserAnageværetibaksetet.Hunblirmørkerødav skam,tardetutogløperinnihuset.Dahunkommertilbake,sierhunutenøyekontakt:–Hanglemmergeværeti bilennårhanhar…duvet.Jegharkjeftapåhamomtrent enmillionganger.

nenietplutseligoppflammenderaseritilbake,ogbankerpå dashbordetidensteindødesjuseteren.

IettertidskalAnaikkehuskenøyaktighvasomskjeri hennederogda.Detvarkanskjenoepoetisk,sliktsomfolk sierpåfilm,atdefølteseg«kalletavenhøyeremening». Menmestavalterdetnokbareatdennekvinnensergalut påakkuratsammemåtesomallebestandigsieratAnaser galut.

–ANA!brølerAna.

–JEGKANIKKETAMEDMEGDEG!roperkvinnen.

–JEGHETERHANNAH!roperhun.

–VITARBILENTILFARENMIN!

Jordmorennikkerutilpass.

Hunpekerpåkartetnå:–Deerheruteetsted.Serdu? Detokikkedenstoreveien,deprøvdemedsnarveier,de gamleskogsveiene,mennåermangeavdemsikkertsperret.Kanmankommeditidetheletatt?

Anafnyser.–Mannendinerdumihuethvishantrordet bareergamlemannfolksomfinnerframiskogen!

Jordmorensmileroppgitt.–Hvisdutroratdeterden enestemåtenmannenminerdumihuetpå,såkjennerdu ikkemangemannfolk…

–Hvorerhunsomskalføde?spørAnautålmodig.

–Kanskjeduburdeblihjemmehosham,Ana?

Deteretpatetiskforsøkpåoppmuntring,hunkjenner detselv.

HeleåretharhunsagttilJohnnyathanmåtamedsjuseterentiletskikkeligverksted,menhanharbaremumlet atallebrannmennkanrepareresineegnebiler.Tildettehar hunpåpektatnei,allebrannmennTRORdekanreparere sineegnebiler.Deterenkeltåværegift,pleierhunåtenke, manbarevelgersegenkrangelmanvirkeligerflinktil,og gjentardenminstengangiukatilevigtid.

–Farenminerlettålike,hanlikerbareikkealltidseg selvnoesærlig,svarerAnamedenselvfølgelighetsomfår jordmorensmagetilåknyteseg.

Jordmorennøler,sukker,tartilsluttframetkart.Hun tokdenstoreveienfraHedoghittilBjørnstad,menhun vardensistemedbilsomklartedet,forhunsåtrærnefalle rettoverkjørebanenbakseg.Hunburdehablittredd,men adrenalinetstoimot.

–Hvorfordet?Hanerfull.Hanmerkerikkeatjeger borteengang.

–Mannenminsatilmegatdetbarevarfarendinjeg skullestolepåhvisjegskalutiskogen,ingenandre,det følesikkeheltbraatdu…

brannenefornoenårsiden.Jegtrorderingtefarendinfordi devissteathanforstårsegpåskogen.Deharværtpåjakt noengangeretterdet.Jegtrorfarendinfaktiskerdeteneste mennesketfraBjørnstadsommannenminrespekterer.

–Detfårvise,svarerAna.

–Mendu…harførerkort?spørjordmorenentanke bekymretidetAnaskrenserutpåveien.

–Nei,altså,ikkeegentlig.Menfarenminharlærtmegå kjøre.Hanerfullganskemye,såhantrengerofteskyss.

Jordmorenblirikkekjempeberoligetavdet,hunblirikke det.

–Ja!Elleraltså, gammel nokerjegjo!svarerAnaunnvikendeogbråstarter.

Hannahkremter.–Unnskyldatjegspør,menerdugammelnoktilåhaførerkort?

Haneralenehjemmedavindenbegynneråpisketrærne ogstrømmengåridetlillehusetsomforeldrenehansleier akkuratpågrensenmellomdensistebebyggelsenogden førsteskogen.Deharreistutenlandsforåhentehjemsøsterenhans.Matteoerflinktilåværealene,menhanorker ikkeåværedetietmørklagthus,såhantarsykkelenog draravsted.Dentrassigetenåringenihodethansvilikkebe noenomhjelp,samtidigsomdetvettskremtebarnetibrystethåperatnoenskalseathantrengeråblitatthåndom. Meningenhartid.

Superhelter

Matteoerfjortenår.Hanerikkeviktigfordennehistorien, ikkeennå.Hanerbareensånnsompassereribakgrunnen, ettavalledetuseneravansiktersomutgjørinnbyggerantalletpåetlitested.IngenleggermerketilhamdahansyklerrundtiBjørnstadibegynnelsenavstormen,ikkebare fordialleeropptattmedåprøveåkommesegihus,men ogsåfordiMatteosimpelthenikkeerensånnsommanleggermerketil.Hvisusynligheterensuperkraft,vardetaldri denhandrømteom.Hanvillehellerhaønsketsegovermenneskeligstyrke,foråbeskyttefamilien.Ellermakttilå forandrefortiden,foråreddestoresøsterensin.Menhaner ingensuperhelt,hanerlikemaktesløsoverforsinegentilværelsesombyenhanborieroverfornaturen.

Enhøy,tykkdresskleddmannhasterforbihamimotsattretning.Matteovetikkehvahanheter,bareatallekallerham«Frakk»ogathaneierdenstorematbutikkenog erenavderikesteihelebyen.Mannenleggerikkeengang merketilguttenhanfykerforbi,hanerpåveinedtilflagg-

stengeneutenforishallen,forhanharpanikkogskalprøve åtaneddegrønneflaggenemedbjørnenpå,slikatdeikke skalblåseistykker.Slikerdenmannensførsteinstinktved fare:reddeflagg,ikkemennesker.

DaMatteofortsettergjennomBjørnstad,serhannaboer hjelpehverandremedåtømmehageneforløsegjenstander, debærerinnkøllerogmålsomharståttoppstiltpåhver enestesnuplass,ungeneheromkringspillermedtennisballerpåasfaltenpådenneårstiden,mensåsnartsnøenkommer,vannerannenhverfarplenensinoglagerskøytebane tilhockey.Matteoharhørtmangenaboerlegodt:«Idenne byenharvigodevennerogdårligehager»,forsørpåsetter dekanskjesinstolthetiåhaperfektegressplenerogvelstelteblomsterbed,menhererdetstatusmedovaleravgrus ogpuckeriblomsterjordennårsnøensmelter.Daviserdu atduharbruktdefrosnemånedenepåderiktigetingene.

Detblirmørktogkaldtfort,snøenharikkekommet ennå,menvindenetersegalleredegjennomkjøttogfett, guttenharingenvanterogmisterfølelsenifingrene.Han tråkkerutenegentligåtenkepåhvorhanskal,slipperstyret meddenenehåndenforåfåtilbakeblodomløpet,ogmister konsentrasjonenetsekund,serbilenforsent.Denkommer såfort,oglykteneblenderham.Hanbremsersåhardtat sykkelensklirsidelengs.Frontlyktenegjørathanikkekan se,oghanbareventerpåsmellet,sådadetikkekommer, trorhanførstathanalleredeerdød,menisisteøyeblikk klarerhanpåenellerannenmåteåflyttekroppstyngden

Matteolureroftepåomhanvillehaværtlikerarog ensompåandrestedersomhanerher.Omnoenhadde snakketmedham,omhanhaddehattvenner,værtsynlig. Deteretlotterihvordublirfødtoghvemdublirder,hva somerriktigpåettstedogfeilpåetannet.Inestenheleverdenvilledublienoutsider,ensnåling,hvisduvarbesattav hockey,menikkeher.Hererdetsomværet,allsmåprati allesosialesituasjonerdreiersegentenomdeteneellerdet andre,iBjørnstadkanmanikkeflyktefrahverkenstormer ellersport.

Såsmåermarginenemellomatvialdrienganghadde hørtomMatteoogatvisnartaldrivilkunneglemmenavnethans.

ogkastebådesegselvogsykkelenutavveien.Hanrullerrundt,skraperopphendeneogarmeneogskriker,men ingenhørerhamgjennomvinden.

Hverkendenungekvinnensomkjørerbilen,ellerjordmorensomsittervedsidenav,serhamimørket.Deteren sålitenhendelse,altgårsåfort,menhvisstøtfangerenbare haddesneietfjortenåringen,villehanhablittslyngetmed horribelkraftrettinnblanttrærne.Hvishanvarblittslått bevisstløsderinnemidtunderstormen,villedenlivløse kroppenhansantageligikkehablittfunnetpåfleredager, ogdavilledeusynligetrådenemellomhamogaltsomeri ferdmedåhende,haværtklippetav.Mennåkravlerhan segopp,medblåmerker,menilive.

Barn

Iegenskapavjordmorønskerhunatdeskalkommefort fram,meniegenskapavmenneskesomvilfortsetteåvære det,ønskerhunvirkeligatAnaikkekjørtesomomhun haddestjåletbilen.

Jentasvarerikke.Hunharfarensjakkepå,oransjeog dekketavreflekserogaltforstor,medteksten«Viltulykke» påryggen.Hanhardennårhansporerpåkjørtedyr,hele bilenerfullavutstyrforåtasegframiskogenimørket, halveAnasoppvekstharbeståttiåløpeetterhamoghundeneherute.Hunharalltidtenktathunkunnefinneveieni blinde,oguværetharåpenbarttenktåsettehennepåprøve.

Vivilledefinitivtaldrihasluppetutdemvielsket.

Totennisballerrullerrundtpågulvetvedjordmorensføtter.Huntaroppdeneneogsmilerforsiktig.

* –Vetdu…hvorduskal?spørHannahbekymret.

–Så…hvormangehunderhardere?

–Så…duvethvorduskal?spørHannahigjen,menfår ikkesvarnåheller.

Fremdelesikkenoesvar,såhunkremterogfortsetter: 36

BjørnstadogHedergamlebyerienendaeldreskog.Det siesatfolkblirklokemedalderen,menfordeflesteavoss erdetjoikkesant.Nårviblirgamle,harvibaresamletflere erfaringermeddetbesteogdetverste.Resultatetermer kynismeennklokskap.Nårvierunge,vetviingentingom altdetforferdeligstesomkanrammeoss,oggodterdet,for imotsattfallvillevialdrihagåttutgjennomdøren.

–Altså,jegmener,detervelingensomspillertennisher omkring,deenestebruksområdenefortennisballerjegvet omiHedogBjørnstad,erhvismanharhund,hvismanspillerlandhockeyellerhvismantørkerdundyneritørketrommel…

Bilenøkerfarten.Anaskotterbortpåhenneogmumler: –Tilåværeensomikkelikerhunder,kanduganskemye omhunder.

Sågrynterjenta:–JævligmodigåkommetilBjørnstad meddenjakkader.Jegharminpåmegslikatviikkeskal blipåkjørthvisvistårpåveien,ogsåtardupådegensom kommertilåfåfolktilåsikteetter…

–Hva?nestenskrikerjordmorenførhunskjønnerathun harpåsegsineldstesønnsjakke,denrødemedHedHoc-

–Jo…,innrømmerjordmoren.

–Duerensånnsomsnakkernårduernervøs,hva?

–Jegogså,sierAna.

Anabaremysertaustoverrattetogkjørerendafortere. –Hvaslagshundererdet?kreverjordmorenåfåvite,og dasukkerjentatilslutt.

Såsierhunikkeetknystiflereminutter.Jordmoren lukkerøyneneogholdersegfast.Hunprøverålavære åsnakke,mennårhjertetøkertakten,sluttermunnenå adlyde.

–Mannenminvilhahunder!Hanharmastomdetsiden vitraffhverandre!Ærligtaltlikerjegikkedyrnoesærlig, menjeghartenktatjegkanskjeskaloverraskehamnårhan harbursdag,oglahamkjøpeenhankanjaktemed!Jeg hartilogmedsnakketmedensomdriveroppdrett!Man viltydeligvisatengodjakthundskalhaen«on-ogoffknapp»,slikatdenerskikkeliggiraunderjakten,menkan roesegnedsåsnartdenkommerhjem?Stemmerdet?Jeg lodajeghørtedet,forjegskulleønskejegfikkdetsamme medbrannmennoghockeyspillendebarn…

–Takk!hoierjordmorenogløfterarmeneoppforan ansiktetdahuneroverbevistomatdekolliderermedetfallenttre,somAnasvingerutenomisistesekund.

Tobiasharvokstfradennå,mendenerlikevelforstor tilhenne.Såfortgårlivet.

Jordmorenhørersinmannsbitterhetistemmensin,det forbauserhenne,menslikerdetåboiHednå:Mantaralt personlig.HversuksessforBjørnstaderetnederlagpåden andresidenavbygrensen.

key-merketpåbrystet.Hunrevdentilsegpåveiut,utenå tenkesegom.

–Jævladrittlag,konstatererAnasåheftigatHannahs humørplutseligflammeropp.

–Jeghaterhockey,menjeghaterHedmer,svarerAna.

–ViharAmatfremdeles,fnyserAnaoglarbilenrulle sakteforover.

Jordmorenstirrerpåhenne.Smilermotvillig.–Sådu likerhockey?

–HanerveliUSAogskalspilleiNHLnå?Lokalavisa gjordejoikkeannetennåmaseomdetivår.HvoroverlegneBjørnstadsungdomsspillereer,hvilketalenterdere fostrer,atdereerdennyehockeyenogvierdengamle…

–Passdeg!Deterlagettilbarnamine!

Anafnyserogsaktnerfarteninoensekundermenshun prøveråorienteresegimørket.–Derevillefaenmegikke klareåbankeetteppeengang.Skalmantatidenpåbackene deresfrasonetilsone,trengermanenkalender…,mumler hunogmysergjennomfrontruten.

Jordmorenhimlermedøynene.–Mannenminharvirkeligrett,detfinnesingenselvgodhetsomselvgodheteni Bjørnstad.Deterikkelengesidenderenestenlotheleklubbengåkonkurs,mennåhardereplutselighybris?Eneste grunntilatderevargodeiforrigesesongvarjoatdere haddehanfyren,hanAmat?Utenhamvinnerderenokikke sålett…

–A-lagetvårtbankernokderesdennesesongen,sier jordmorenmedhåpistemmen,takknemligforhvasom helståsnakkeomogdistraheresegmed.

–Ikkedinebarnsskyldatdulardemspillepåetjævla drittlag,svarerAnaheltuberørt.

Jordmorenserikkeenhåndfremforsegimørketdade stigerut,menAnagestikulerermotsinegenjakke,ogjordmorengripertakiden,jentaførerhennedetsistestykket gjennomskogen,sammenkrøpetmotblåsten.Deterubegripelighvordanhunvethvorhunskal,somomhunsnusersegfram,menplutselignårdebilenoghørerkvinneni denskrikeogmannenrope.

Hanblirrasendedadetgåroppforhamatdetikkefinnesnoenambulanse.Redselgjørenkeltemenneskertilhelter,meniskyggenavdenavslørerdeflesteavossbarevåre verstesider.Jordmorenkanikkeunngååfådetbestemte inntrykketavatmannennokikkeerirritertpåkjøretøyet

Anabitersegiunderleppaogslipperoppclutchen. –Fordidereeretjævladrittlag.HOLDDEGFAST!

–NÅKOMMERDETNOEN,KJÆRESTE!NÅKOMMERAMBULANSEN!

Såkjørerhunutfraveienfortnoktilikkeåsettesegfast igrøfta,ogbraserrettinnblanttrærne,åpningenerbred nok,menikkebredereennathunhørerlakkenskrapemot stammene.Jordmorenmisterpustenslikathunikkekan bablelenger,deskumperoverdenujevnebakkenslikathun slårhodetivinduet,detvarerogvarerinoesomfølessom timer,førAnaplutseligbråstopper.Hunrullernedvinduet ogstikkerhodetutogryggerderetternoenmeterslikatde stårrimeligtrygthvisettrefaller.

–Tilåværeensomikkelikerhockey,kanduganskemye omhockey,smilerjordmoren.

Anastopperbilenhelt,vurdereråpningenmedøyemål, ogtrekkerpustendypt.Såsierhun:–Spillerdetnoenrolle omAmatspiller,vislårderelikevel,vetduhvorfor?

–Her!konstatererhunkortognikkermotjordmorens kart,ogderetterutgjennomfrontruten.

–Nei?

–Amatblealdridraftet.Hanerhjemmeigjen.Haner bareskadet,trorjeg…,begynnerAna,mentierdahunfår øyepådethunleteretter:ensmalgangmellomtrærne,kanskjeikkebrednokforbilen.

–Snakkemedhenne,sierjordmoren.

–Hvordanvilledetdaværeomjegfårbestemmehvordanviskalforløsekonadi,såfårdubestemmenestegang viskalsparkleenvegg?sierhunogføyserhammildt unna.

–Vetduvirkelighvadudrivermed?vilhanviteidet Hannahklatrerinnibaksetetogbegynneråhvisketilkvinnen.

–Hvajobberdumed?erjordmorensbeherskedemotspørsmål.

–Maler,kommerdetutavhamibunnenavetkremt.

dekomhiti,hanhaddebareallerhelstforetrukketmannlighelsepersonell.

–Gåogmalnoe,du,dintosk!snerrerAnatilbake,ogda lerjordmorenhøyt.

–Hvaheterdu?gisperkvinnenibaksetet.

–Takk…takkforatderekom,Ana.Unnskyldatmannenmin…

Mannenavbryterfortvilet:–TULLERdu,kjæreste?Hun ervelomtrenttolvårgammel,forfaen!

–Hanerbaresintfordihanergladidegoghantrorat duogbarnetkommertilådø,oghankanikkegjørenoe, boblerdetutavAna.

–Ana.

–Omhvada? –Hvasomhelst. Ananikkerforvirret,kikkeroversetetpådenfødende kvinnenogsier:–Hei,du!

Kvinnenmakteråsmilemellomveene.–Hei…hei…er duogsåjordmor?

Anasettersegiforsetet,blikketflakkermanisk.–Hva kanjeggjøre?gisperhun.

Etøyeblikkermannensåkrenketathanstigerutavbilen ogprøveråsmelleigjendørenetterseg,menblåstenødeleggerdramatikkenhans.Hanklarerknaptåståoppreistder ute,menmedvindeniøyneneerdetkanskjelettereåoverbevisesegomattåreneikkekommeravskrekk.

–Nei.Ellerjo.Menhandøde! Kvinnenstirrerpåhenne.

Anaangrer,hosterogtilføyer:–Menaltså,dukommer sikkertikketilådø!

–Detrorbareatvivilatdeskalbeskytteosshelejævla tida,somomvitrengerdenjævlabeskyttelsenderes,fnyser Ana.

* Johnnysittervedkjøkkenbordethelenatten,deteretuutholdeligstedforenbrannmann.Alledefirebarnasoverpå madrasserpågulvetrundtham.Ture,denyngste,iarmene påTess,deneldste.TobiasogTed,detoimidten,sover førsthverforseglengerborte,mensnartsånærsøsknene dekan.Ikriseoppsøkervitilogmedisøvneinstinktivtdet enestesomvirkeligbetyrnoe:andresåndedrag,enpulssom våregenkanholdetaktenmot.Farenderesleggernåogda forsiktigenhåndpåryggentilsønneneogdatteren,enom gangen,bareforåviteatdepuster.Detfinnesingenrimeliggrunntilåtroatdeikkeskullegjøredet,mendetfinnes ingentingrimeligiåværeforeldertilnoen.Detenestealle sadahanskulleblifarførstegang,var:«Ikkeværbekymret.»Forenmeningsløstingåsi.Detfinnesenhelviddeav kjærlighetsomsprengersegutavbrystetdittnårduhører dittbarnsførsteskrik,hverenestefølelsedunoensinnehar hatt,erskruddopptilgrensenavdetabsurde,barnåpner

Jordmorenogkvinnenibaksetetlerlavt,beggeto.

–Hardukjæreste?spørkvinnen.

Jordmorenglorentankemisfornøydpåhenne,såAna mumlerdefensivt:–Dusajegskullesnakke!

Kvinnenibaksetetsmilerutmattet.–Duvetmyeom menntilåværesåung,du.

Dasierjordmorenvennlig,menbestemt,atlittstillhet kanskjeikkevilleværesådumt,trossalt.Såskrikerkvinnen,ogmannenhenneskastersegtilbakeinnibilenogholderhenneihånden,oghanskrikerendel,hanogså,dahun nestenbrekkerfingrenehans.

spjeldeneiossbådeoppoverognedover.Duharaldrivært sålykkeligogaldrisåredd.Ikkesi«Ikkeværbekymret»til noenda.Mankanikkeelskenoensånn,utenåbekymreseg foralt,foralltid.Detgjørvondtibrystetiblant,enskikkeligfysisksmertesomfårJohnnytilåbøyesegmotgulvetog trekkepustendypt.Skjelettetknaker,kroppenverker,kjærlighetenhardetalltidfortrangt.Hanburdehavisstbedre ennågåmedpååfåfireunger,hanburdehatenktsegom, menallesa«Ikkeværbekymret»,oghanvarenlettovertalt idiot.Flaks,det.Vilurerossselvmedatvikanbeskytte demvielsker,forhvisviakseptertesannheten,villevialdri slippedemavsyne.

Johnnyblirværendevedkjøkkenvinduethelenatten,og deterførsteganghanvirkeligfølerdetsomkonahanshar følthverenestetimeutenhamhverenestenattsidende bleforelsket:Hvaskaljeggjørehvisduikkekommerhjem igjen? * Hannahvetatnoeergalt.Instinkteretresultatavtrening ogerfaring,joda,menettertilstrekkeligmangeårerdet ogsånoeannet.Hvisjordmorenikkevisstebedre,villehun siatdeternestenåndelig.Detkanværesåsmåting,den minstelillefargeforandringihuden,ellerenskjørbrystkassesomheverogsenkersegbareetsekundforsakte.Hun vetnårdethender,førdethender.Detburdeværeenumulighetåfødeetbarn,havetersåstortogvårfarkosterså skrøpelig,ingenavossburdehaensjanse.

TilogmedAnaerreddnå.Davindenknekkerettre enmeterbakdem,høresdetutsometpistolskuddibilen, ogidetdetfallerogbommerpåbilenmedmindreennen håndsbredd,skrapergreinenemotkarosserietmedenslik gnissingataltbarehylerihodethennesiflereminutter. Bakkenrister,ognårdeverstevindkastenekommer,trorde fleregangeratfleretrærharrastoverdem,noekommer flyvendeogtrefferfrontrutensådeteretunderatdenikke sprekker,deterantageligbareensteinellerensværpinne,

–Vimåtilsykehus,hviskerjordmorenogseriøynene hanshvordanhjerteslagenehansstanser. Analøpermedutstraktearmermellomtrærneslikatfingertuppeneskalhuskehvordandestår.Såryggerhunfarens pickupblindttilbakemellomstammene.Forsiktig,forsiktigflytterjordmorenogdennybaktefarendetnyfødtebarnetogdennybaktemorenmellombilene.SåkjørerAnapå gefühlengjennommørket,hunserbarenoenmeter,mendet eralthuntrenger,noenmeteromgangen,ognoenmetertil.

Jordmorensstemmeermyk,ordenehardere:–Barnetog konaditrengeråkommetilsykehus.Nåmedéngang.Jeg ertemmeligsikkerpåatduikkekantapetsereossdit.Den jentungenderuteertotaltsprøiskallen,menhuner,ja,hun eraltviharnå.Skjønnerduhvajegsier?

Mannennikkerfortvilet.–Kommerdet…værsåsnill, kommerbarnetvårt,kommerdet…

Mengjennomkaosetoglarmenerjordmorensstemme likevelrolig,fortrolig,loverataltskalgåbra.MannensitterhvitiansiktetiforsetetvedsidenavAnanå.Såhøres barnetsførsteskrik,ogjordenslutterådreie.Jordmoren smilertilmorenogfaren,ogdeterførstdahunskotterbort påAnaatjentaforståratnoeergalt.Jordmorenlenerseg framfrabaksetetoghvisker:–Hvornærosskandukjøre bilentilfarendin?

Mannenkrypersammenavsmerte,halvveispåsetetog halvveispågulvet,blodetrennerfraleppa.

–Nær!loverAna.

Hantumlerbakovermotsidevinduet.Jordmorenstirrer påham,deretterpåAna.Jentablunkerskamfull.

–Sorry.Detvarikkemeningenådratilhamsåhardt.Jeg henterbilen.

–Hvaerdetsomskjer?Hvorforhviskerdere?utbryter mannenpanikkslagen,hangriperhardtijordmorensarm, ogjordmorenskrikeropp,ogdareagererAnainstinktivtog slårhamrettpåkjeven.

menkraftenersåstoratdethøresutsomåkollideremed enelgihundrekilometeritimen.

–Hunvilduskalviteathunerleifordetdermedkjærestendin,sierjordmorenmedenforsiktighåndpåAnas skulder.

Hungirermellomtotrestammer,ogifleresekunderføles detsomomallefirehjulharmistetbakkekontakten,mannenserbaresvartgjennomvinduet,menplutseligsvinger Anaopppådetsomlatertilåværeensti.

–Altså,handøde,mendetertoårsiden,sådetergreit. Altså,jegvargladiham,menhanvarsyktslitsomogså innimellom!rennerdetutavAna.

–HVAHETHAN?KJÆRESTENDIN?gapermannen, mestforbareåfågapeomnoe.

–VIDAR!skrikerAnaoggirgass.Alledeandreholder segpanikkslagneidørene,sådeterkanskjeikkeethelt perfekttidspunktforhennetilderetteråfortelle:–HAN DØDEIENBILULYKKE!

Morenibaksetetprøveråhviskenoe,kraftløsogskrekkslagen,jordmorenmålenesegnærmeremunnenhennesfor åhøre.

Deserikkedetstørstetreetsvaieogbøyesegførdetfaller meduhyggeligkraftoverbilendenettoppharetterlattsegi mørketderbak.Likebradet,kanskje.Deterikkealltiden velsignelseåfåvitehvornærdødenmanharvært.

Mannenipassasjersetetharblodpåkragenogerfraseg avskam.–Hva…skjeddemedkjærestendin?