ARVOGMILJØ
VigdisHjorth
ARVOGMILJØ
Roman
©CAPPELENDAMMAS2016
ISBN978-82-02-51273-6
1.utgave,1.opplag2016
Omslag:ØyvindTorseter Sats:Type-itAS,Trondheim2016
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2016 Satti11,1/14pkt.SabonogtryktpåEnsoluxCream80g/1,6
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.
UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Ågjøresomenvillethandlingdetdumå. slavojžižek
Farenmindødeforfemmånedersiden,påetbeleiligeller ubeleiligtidspunkt,altetterøynenesomser.Selvtrorjeg ikkehanvillehahattnoeimotåblibortepåenslikplutseligmåteakkuratda,detvarnestensåjegtenktehan måttehaforårsaketfalletselv,dajeghørteomdet,førjeg fikkdetaljer.Detlignetformyepåsåntsomståriromaner,tilåkunneværetilfeldig.
Minesøskenhaddeiukeneførdødsfallethattenheftigdiskusjonomforskuddpåarv,detgjaldtfordelingen avfamilienshytterpåHvaler.Ogbaretodagerførfar falt,haddejegmeldtmegpå,påmineldrebrorsside,mot minetoyngresøstre.
Jegfikkviteomdennekrangelenpåenunderligmåte. Enlørdagformiddagjeghaddesettframtilfordijeg ikkeskulleannetennåforberedeetinnleggtiletseminar omsamtidsdramatikkeniFredrikstadomkvelden,ringte minsøsterAstrid.Detvarenklarogvakkermorgeni sluttenavnovember,solaskinteutenforvinduene,nesten vårlighvisjegikkevisstebedre,hvisdetikkevarforde bladløsetrærnesomspriktemothimmelen,foratbakkenvarrødavblader.Jegvarglad,jeglagetkaffe,jeggledetmegtilådratilFredrikstadogrusleigamlebyennår arrangementetvarover,tilågåpåvolleneogsepåelva medhundensomjegskullehamed.Jeggikkidusjen,da jegkomutavden,såjegatAstridhadderingtflereganger.Detmåttehaågjøremedartikkelsamlingenjeghjalp henneåredigere. Huntoktelefonenhviskende.Ventlitt,sahun,detskurretibakgrunnensomomhunvarietrommedelektriske apparater.Ventlitt,gjentokhun,stadighviskende,jeg ventet.JegerpåDiakonhjemmet,sahun,jeghørtestemmenbedre,summingenvarborte.Determor,sahun. Mendethargåttbra.Hunerutenforfare.
Overdose,sahun,mortokenoverdoseinatt,mendet hargåttbra,hunerbareveldigsliten.
Dethaddeskjeddfør,mendahaddedetværtsåmange opprivendehendelseriforkantatjegikkebleoverrasket. Hungjentokatdethaddegåttbra,atmorvarutenfor fare,menatdethaddeværtdramatisk.Morhadderingt henneklokkahalvfemomnattenogsagthunhaddetatt enoverdose:Jeghartattenoverdose.Astridogmannen haddeværtpåfestomkvelden,varnettoppkommethjem ogkunneikkekjøre,Astridringtefarsomfantmorpå kjøkkengulvetogkontaktetnaboensomerlegeoghan komoverogvarusikkerpåomdetvarnødvendigåringe ambulanse,mengjordedetforsikkerhetsskyldogambulansenkomogkjørtemortilDiakonhjemmetderhunvar nå,utenforfare,menveldigveldigsliten.
Hvorfor,spurtejeg,ogAstridbleuklarogusammenhengende,menetterhvertforstojegatfamilienstradisjonsrikehytterpåHvalervaroverførttilminetosøstre, AstridogÅsa,utenatvårbrorBårdvarblittinformert ogtiltaksterhanfantforlavedahanfantutavdet.Dette haddehanreagertpåoglagetethelvete,sahun.Hun haddeskrevettilhamforledenfordimorstraksfylteåtti, faråttifem,ogdetskullefeires,såhunskrevtilBårdog spurteomhanogfamilienvilleværemedogfeireoghan svarteathanikkevillesehenne,athunhaddetuskettil seghyttepåHvaler,atdetføydeseginnienrekkeavøkonomiskforskjellsbehandlingforegåttoverår,athunikke ønsketrettferdighetforandreennsegselv.
Astridvarblittforferdetoverordlydoginnholdog haddevistmeldingentilmorsombleforferdetogtoken
overdoseognåvarinnlagtpåDiakonhjemmet,detvarpå enmåteBårdsskyld.
DaAstridhadderingthamogfortaltomoverdosen, svartehanathunselvvaransvarligforsituasjonen.Han ersåkald,sahun.Brukerdetversteavallevåpen,barna. BårdsbarnhaddeslettetAstridogÅsasomvennerpå Facebookogskrevettilmorogfaratdevarskuffetover hyttetapet.Morvarsåreddforåmistekontaktenmed Bårdsbarn.
Jegbahenneønskemorgodbedring,hvaannetskullejeg gjøre.Detvilhunbligladfor,svartehun.
Deterrartåtenkepåhvortilfeldigdeteratvimøter menneskersomskalbliavgjørendeforhvordanlivetvårt utviklerseg,somskalkommetilåpåvirkeellerdirekte bevirkevalgsomgjøratlivetvårtforandrerretning.Eller erdetikketilfeldig?Værerviatmennesketviståroverforkankommetilådytteossinnpåenveivibevissteller ubevisstønskerågå?Såvifølgeroppmøtet.Ellerfornemmerviatmennesketviståroverforkankommetilå utfordreellerpresseossavveienvivilvandreogderfor ønskerviikkeåsedetigjen?Deterrartåtenkepåhvor viktigetenkeltmenneskekankommetilåbliforhvordanvihandleriavgjørendesituasjoner,fordiviharkonsultertakkuratdet.
Jegdrakkikkekaffen,jegvarurolig,jegkleddemegog gikkutforåfåvindifjeset,klarnehodet.Jegreagerte ikkeadekvat,tenktejeg.JegringteSørensomvardenav barnaminesomkjentefamilienbest.Hanbleoverrasket overoverdosenselvfølgelig,menhaddehørtomoverdoserførogdetgikkjoalltidbra,hunringtealltiditide.Da jegkomtilhytteoverførselenogtakstene,blehantenksomogsaathanforstoatBårdreagerte.Hanhaddeikke brutt,somjeg,hanhaddeværtderbestandig,ikkelike tettpåmorogfarsomAstridogÅsavar,mendetmåtte værelovutenåblistraffetøkonomisk.
JegringteKlarasomblefortørnet.Åleflemedselvmordvarikkebra.Ågifamiliehyttertiltoavfirebarn,i hemmelighetogtilforlavetakster,varikkebra.
Devarisinfullerett,mendesisteårenehaddedeså oftebedyretatdevillebehandlesinebarnliktmedhensyntilarv.MensnåkomdetforendagatsummenBård ogjegskullefåsomkompensasjonforhyttene,varpåfallendelav.Detvardethanreagertepå,forstojeg,ogat ingenhaddefortaltehamatoverførslenehaddefunnet sted.Jegvarhellerikkeinformert,menhaddeholdtmeg unnafamilieniårevis.Avminesøskenhaddejegdesiste tjueårenebarehattkontaktmedminnestyngstesøster
Astrid,etpartelefonsamtaleriåret.Såjegbleoverrasketdajegpåminfødselsdagfornoenmånedersidenfikk hilsenframinyngstesøstersomjegikkehaddehørtfra påaldrisålenge.Hunskrevathunhaddegratulertmeg vedtidligerefødselsdager,menbruktfeilnummer.Någa detmening.Sålangthaddedeværttomotén,Astridog ÅsamotBård,menkomjegpåbanen,kunnealtforrykkes.Imidlertidhaddejegsagtatjegikkebryddemegom arv.Minesøstrehåpetveldetstovedlag,menkunneikke væresikre.DetvarisamtalenemedAstridjegsasånt, nårhunvillehamegtilåforsonesmedmineforeldre. Hunpressetmegfølelsesmessig,sånnføltesdet,snakket omhvormyedeledundermittfravær,hvorgamledevar, atdesnartskulledø,kunnejegikkedukkeoppienhøytidellervedrundeår?Detvarsikkertmorsompresset henneigjen.Menjegbleikkemykavsnakketomalderdomogdød,jegbleprovosertogleimeg.Tokhunikke minebeveggrunneralvorlig?Jeghaddejoredegjortfor dem.Forklartatjegblesykavåværesammenmedmor ogfar,atåmøtedemsomomingentingvaråforrådemeg selv,varumulig,jeghaddejoforsøkt!Jegbleikkemyk, menprovosertogleimeg,ikkeisituasjonen,menetterpå, omnatten,påmail.Skrevatjegaldrimervillesemine foreldre,atjegaldrivillesetteminebeiniBråteveien,at degjernemåttegjøremegarveløs.
Etteratjegbrøt,ringtemormangeganger,detvarfør mobiltelefonenstidogjegvissteikkehvemsomvariden andreenden.Hunvekselvisgråtogskjeltemegut,ogjeg fikkvondtikroppen,menjeghaddeikkenoevalg,skulle jegoverleve,ikkesynke,drukne,måttejegholdemeg
unna.Hunspurtehvorforjegikkevillesehenne,som omhunikkevisstehvorfor,stiltemegumuligespørsmål: Hvorforhaterdumegnårduermitthjertebarn?Utalligegangerhaddejegsagtatjegikkehatethenne,tiljeg begynteåhatehenne,haddeforklartogforklart,måtte jegforklareendaengang,nårdetvednestekorsveiville væresomomjegikkehaddeforklartmegogjegføltemeg avvist,skullejegavvisesnokengang?
Deførsteåreneetterbruddetoppstomyedramatikkpå grunnavsliketelefonsamtaler.Morringtemedanklager ogbønnogjegbleopprørtoguteavmeg.Såavtokdet, sågahunopp,trorjeg,antageligsyntesogsåhundet varbedremedforutsigelighetogroenndenopprivende uroendeuforsonligesamtalenemedførte.SåfikkAstrid hellergjøreetframstøtinyogne.
Desisteårenehaddejegihvertfallfåttfåhenvendelserframor.Dethendtehunskrevenmeldingnårhunvar syk,somhunvaravogtilsomdeflesteeldremennesker. Jegersyk,kanvisnakkelittsammen?Detvarsentom kvelden,hunhaddesikkertdrukket,jeghaddedrukket, jegsvarteathunkunneringenesteformiddag.Såskrev jegtilAstridatjegkunnesnakkemedmoromsykdom ogbehandling,menbegyntehunmedanklagerogdrama, villejegleggepå.Jegvetikkeomdetblevidereformidlet, mendamorringtenesteformiddag,snakkethunbareom sykdomogbehandlingogkanskjeføltehunsommeg,da jeghaddelagtpå,atsamtalenhaddeværtgrei.Ihvertfall sluttethunåkommetilmegmedsinskuffelseogtristhet, gikkistedettilAstrid,forstojeg,ogdetmåtteværetungt forAstridåhåndteremorsskuffelseogtristhet,kanskje
vardetikkesårartathunforsøkteåbevegemegiretning avforsoning.
Pågrunnavdenskuffelseogtristhetjeghaddepåført mineforeldrevedmittbrudd,varjegforberedtpååbli gjortarveløs.Omdemotformodninglotvære,måttedet værefordidetikkevillesepentut,devillegjernedet skullesepentut.
Menaltsliktlålangtframitid,devarbeggefriskeog raske.
Såjegbleoverrasketdajegijulafortreårsidenfikk etbrevframorogfar.Minevoksnebarnhaddebesøkt demlillejulaftensomdepleide,somdehaddegjortsiden bruddet,påminoppfordring,forditrykketpåmegble mindrenårmorogfarfikksesinebarnebarn.Ogbarna minesyntesdetvargreitåmøtefettereogkusinerog kommehjemmedpengeroggaverogfortreårsidenogså etbrev.Jegåpnetdetmensdestorundtmegoglestedet høyt.Detstoatdehaddeopprettettestamenteogatde firebarnaderesskullearvelikt.Bortsettfrahyttenepå HvalersomAstridogÅsaskulleha,tilmarkedspris.De vargladeforåkunneoverføreverdiertilsinebarn,sto det.Mineegnesmilteforsiktig,ogsådehaddeværtforberedtpåarveløshet.
Detvaretunderligbrevåfå.Sværtgenerøsttatti betraktninghvordeprimertedeettersigendehaddevært pågrunnavmeg.Jeglurtepåhvadeventetsegtilbake.
Noenmånederetteratjegfikkjulebrevomtestamentet, ringtemor.JegstopåetmarkediSanSebastianmedbarn
ogbarnebarn,detvarpåske,vifeiretdenienleilighetjeg leideder.Jegvissteikkeatdetvarmor,jeghaddeikkelagretnummerethennes.Stemmenskalvsomalltidnårhun varopprørt:Bårdharlagetethelvete,sahun,jegforsto ikkehvahunmente.
Bårdharlagetethelvete,gjentokhun,uttrykketAstrid ogsåhaddebrukt,pågrunnavtestamentet,sahun,fordi AstridogÅsaskalfåhyttene.MenAstridogÅsaharvært såsnille,sahun,såomsorgsfulle.Deharværtpåhyttene medossialleår,viharhattdetsåhyggelig,deternaturligathyttenegårtildem.Bårdharikkebrukthyttene,du harikkebrukthyttene,vilduhahyttepåHvaler?
JegskullegjernehatthyttepåHvaler,ytterstpåskjæretmedutsiktoverhavet,hvisdetikkevarforatjegrisikerteåstøtepåmorogfarheletiden.
Nei,sajeg.
Detvardethunvillehøre,forstojeg,hunblestraks roligere.OgatjegikkehaddehattkontaktmedBård,da villejegjoumiddelbartforståtthvahunsnakketom.Jeg sajegikkevillehahyttepåHvaler,atjegsyntestestamentetvargenerøst,atjegikkehaddeventetmegnoe.
Astridkunnesenerefortelleatdethaddeværtmyedrama omkringhyttene.DaBårdfikkviteatAstridogÅsa haddearvetdem,underetbesøkiBråteveien,haddehan reistsegogsagtatdealleredehaddemistetettbarn,han mentemeg,nåmistetdeetttil,sågikkhan.Hunfantham urimelig,forstojeg.Hanhaddeikkeværtpåhyttenepå årevisoghaddeegenhytteogkonahanshaddekommet dårligoverensmedmorogfardengangendefremdeles besøktehyttenepåHvaler.
Jegstussetoverhennesbestemthet,mensaikkenoe. Detvardeilig,tenktejeg,åikkeværeinvolvertihyttefeiden.
Nåhaddedenaltsåeskalert.HyttenevaralleredeoverførttilAstridogÅsa,ogBårdhaddereagertmedsinneog morlåpåDiakonhjemmetetterenoverdose.
FørstegangjegsåKlaraTanktogethungjennomgangenpåinstituttforlitteraturvitenskapmedenbarnevogn. Idensattsønnentilenkjentmaler.NårKlarakomtil forelesninger,vardetmedbarnettilmalerensomvisstnok låiskilsmisse.Jegvarenpliktoppfyllendestudentsom lestealtjegskulle,menvarlitepåinstituttet,jegvargravidmedmittandrebarnoglevdefamilieliv.Derforsåjeg bareKlaraetpargangerpålitteraturvitenskap,menmerketmeghenne,studentenmedbarnevogna.Førstegang hunsnakkettilmegvarpåfortauetiHausmannsgate noenårsenereetteretmøteomlitteraturkritikken.Hun sattiredaksjonentiletlitterærttidsskriftsomhaddeslaktetenfolkekjærforfatter,hunforsvartekritikken,barbeintogmedviftendearmer,skullesilitterærdomstol,sa litterærdostol,begynteåleogklarteikkestanse,begynte ågråteogløputogkomikkeinnigjen.Dajeggikkderfra,passethunmegopppåfortauetiHausmannsgate fremdelesbarbeint,selvomdetvaroktober,åpnetknappenifrakkenmin,nappetmegisilkeblusenogsaatden varfin.Jegdroderfra,jegvilleikkesmittesavrarhet.
Jeggikklengreennvanlig,selvomjegskulletilFredrikstadomkvelden.Svingteinnidenfrededeskogensom vardelvisgrønnfremdeles,mendenvirketikkesåberoligendesomdenpleide.Trærnesomvarfaltnediløpetav desisteukenesstormersperretstieneoglåmeddesvære mørkerøtteneblottlagt.Jegringtedøtrenemine,menfikk ikketakidem,ringtekjærestenmin,fikkikketakiham, haddestortbehovforåviderefortellehvajeghaddehørt, menhvorfor,detvarikkedramatisk,dethaddegåttbra.
JegtenktepåminforrigesamtalemedAstrid,forbare noendagersiden.Jeghaddehattmerkontaktmedhenne detsistehalveåretennfør.Hunskrevpåenartikkelsamlingommenneskerettighetsundervisningogvilleha synspunkterpådisposisjonogkapittelinndelingjegsom tidsskriftredaktørhaddegreiepå.Jeglesteogkommenterte,visamtalteomformogframdrift,ogidensiste samtalen,altsåforbarenoendagersiden,diskutertevi finpussogforlag.Ogsådavarjeguteoggikk,skiftet telefonenfrahåndtilhånd,kunnejeghuske,fordidet varkaldtåsnakkeutenvotter.Dabokpratenvarover, spurtejegsomjegpleideomhvordandetstotilmedfamilien.DeterjodettemedBårdoghyttene,svartehun,jeg troddehuntenktepåtestamentet.
JegdrotilFredrikstad.Førstdajegkjørteinnidenmørke nestenmennesketommegamlebyenkjentejegmegroligere.Fantparkeringsplassinærhetenavpensjonatetder jegskullebo,derjeghaddeboddfør,gikkturmedhundenpåvollenelangselvasomvarkobberrødfordisola variferdmedågåned,prøvdeåtenkepådebattenom denfraværendenorskesamtidsdramatikken,menhadde vanskeligforåkonsentreremeg.JegringteTaleogEbba igjen,mendesvarteikke,jegringteLars,hansvarteikke, jegringteBo,førjeghusketathanvariIsrael.Spurte megselvomhvorfordetvarsåpåkrevetformegåfortelledøtrenemine,kjærestenminogBoommor,om overdosenoghyttene.Ringtebestevenninnenfrabarndommensomsattibilenogmåtteværekort.Overdoserhaddehunhørtomfør,menarvetvisteninteresserte henne,hunhaddeerfaringmedslike.Deerisinfullerett, sahun,kangihvadeviltilhvemdevil,menframstår ikkenåsågenerøsesomijulebrevet.Forøvrighaddehun tenktdetomarv,sahun,dabrorenhennesarvetfamiliehyttafordihanvaryndlingsbarnet,athunburdefått denistedetsomkompensasjonformanglendevarmeog omsorg.
JeglåsteTrofastinnpårommetoggikktilfergensom skulletamegoverelvatilsentrum.DerfraringtejegTale ogEbbaigjen,mendesvarteikke,jegringteKlaraog spurtehvorforjegblesåoppskjørtet,hvorforjegabsolutt måttesnakkeomdet,nårdethaddegåttbra. Deterdjupt,Bergljot,sahun.Deterjævligdjupt.
Jeggikkavfergenogoppgjennomgatene,detbegynte åregne,jegblevåtogtung.DetvardetKlarasa,det jegmerket,hvordyptdetvar,hvordanjegbledyttetpå dypet,hvordanjegbletung,hvordanjegsank.
Debattengikkgreit,jeggreidemeggreit.Etterpåblejeg sittendeikafeenogfortelleminemeddebattanteromhyttetaksteneogoverdosenselvomjegikkekjentedempersonlig,selvomjegtenktemensjegfortalte,atjegikke burdegjøredet.Jegskammetmegmensjegsnakketog skammetmegdajegsåansiktenetildemsomhørtepåog skammetmegpåveienhjem,overhvordanjeghaddefortaltomhyttetaksterogoverdose,barnsligogifistel,på måtersomtilhørtebarndommen,dendummeungdommen,skammetmeggjennomnatten,fikkikkesovefor skamoveratjegikkevarvoksen,foratjegikkekunne fortellepåenmodenogavbalansertmåte,foratjegble etbarnigjen.
DagenetteratKlarahaddekneppetoppfrakkenmini Haussmannsgateognappetmegisilkeblusen,ringtehun. Jegstoientreetihusetderjegboddemedmannogbarn ogskjønteikkehvemdetvar.Hunsanavnetsittomigjen, såskjøntejeg,såblejegredd,immunforsvaretmittvar svekket.Hunspurteomjegvilleanmeldeenbokfordet litteræretidsskriftethunsattiredaksjonentil,detvillejeg ikke,detturtejegikke,detturtejegikkesi.Hunspurte omjegkunnekommehjemtilhennenesteformiddagså vikunnediskuteresaken,detvillejegikke,detturtejeg ikkesi.Dajegkomditnesteformiddag,holdthunpåå montereenbokhylle,fikkdetikketil,fulgteikkebruksanvisningen,hundrakkgin.Jegkunneikkedrikke,jeg kjørte,jegovertokbokhylla.Mensjegskruddesahunat detkunneværedetsammemedanmeldelsen,tidsskriftet skulleleggesned,detsvartesegikkeforforlaget,hvordan skullehunnåbetalesinhusleie?Jegvissteikke,jegristetpåhodet,jegvilleikkesmittesavøkonomiskeproblemer.Hunvarforelsketiengiftmann,sahun,hjertetmitt hamret.Hunvargravidmeddengiftemannenogskulle taabortdagenetter,hvishunikkegjordedet,villehan ikkesehennemer.Jegkunneikkehjelpe,jegvillehjem, jeghaddelystpågin,jegskruddehyllasammenogdro, jegvilleikkesehenneigjen.
SøndagigamlebyeniFredrikstad.Guleogrødeogråtnendebladerpåbrosteinen,kaldtregnilufta.Jeggikki gateneogvartung.Jegskulleikkefortaltomhyttetaksteneogoverdosentilfremmede.Jegmåttesnakkeomdet, menvissteikkehvordan.Såstøttejegpåenavdemsom haddeværtikafeenkveldenførsomspurteomjeghadde detbra,somomjegikkekunnehadet.Huninvitertemeg hjemtiletgulttrehushundremeteroppigataoggameg eplekakeogkaffeoggråtenveltetoppimegogbarndommenutavmegoghuntokimotogsnakketroligog avklartomsinegen,vardetmuligåkommedit?
Dajegstoidøraogskullegå,spurtehunhvorlengedet varsidenjeghaddesnakketmedham.
Hvem?
Brorendin.
Jegkunneikkehuskedet,tjueårellermer.
Ringham,sahunogjegsmiltelitt,hunskjønteikke hvordandetvar.Menviklemtehverandresomomvi haddeutveksletgaver,dajegsvingteutporten,roptehun: JegheierpåBård!
Ibilenhjemvarjegfullavambivalentefølelser.Skamfull overgårsdagensbetroelserpåkafé,sintpåmegselvfordi
jegvarsålettåsetteibevegelse,takknemligforinvitasjonentilkakeogkaffe,foratjeghaddetruffetetsliktmenneskeenslikdag,somgaromogråd.Jegspurtemegselv ommorogfar,AstridogÅsasøkterådhosandre,fordet skulleikkemyemenneskekunnskaptilforåforutseaten mannsomreagererpåforfordelingiettestamentevilreagerepåoverførslerihemmelighettiltaksterundermarkedsverdi.Haddederådførtsegmedandre,villedevel blittadvart?Mendevilleikkebliadvart?Gjennomføre detdehaddebestemtsegfor,uansettpris?
VelhjemmeiLier,dadetvarblittmørkt,dajeggikkover jordenemedhundenogdetbegynteåsnø,ringtejegTale oghunsvarte.Jegfortalteomoverdosen,omoverførsler ogtaksterogdatterenminkjentemegogforstojegvar påveiutpådypetogsajegikkemåttetadetalvorlig,at jegikkemåttegåinnidet,atdetbarevarmorenminsom lagetdramamedsegselvihovedrollensomtragiskoffer forondehensikter,mensmåletvaråstoppemunnenpå dekritiske.
Jegstillerikkeoppidenfamilienmer,sahun,jegvil ikkeværemedpåskuespillet.
Jeghørtehvahunsa,jegforstodetmedfornuften.
Jeggikklengreennvanlig,foråblisliten,foråklareå sove,forkanskjeåsovegjennomnatten,gikklangtog hjemogsattemegforanpeisen.Astridringteogsadet gikkbramedmor,huntroddekanskjejeghaddevært bekymret.HunlåfremdelespåDiakonhjemmetogvar sliten,menskullehjemdagenetterogderundeårskulle feirestilukasomplanlagt,hunhåpetSørenogEbbakom.
Jegsajegikkehaddehørtnoeannet.Dablirmorglad,sa hun,hunfryktetBårdsbarnvillesvikte.
Hanbrukerbarna,gjentokhun.Detstyggestedukan gjøre,brukebarna!Morersåreddforåmistekontakten medBårdsbarn.Morharhattsågodkontaktmeddem, ognåskaldetbliødelagt,pågrunnavham?
Forsiktigsajegatdetkunnehendedevaroppriktiglei segforathyttenevaroverførttilhenneogÅsa,detvar førstegangjegantydetatjegikkekjøpteversjonenhennesukritisk.Hunblestille.Såsahunsaatomdetbare dreidesegomtakster,kunnedealltidsskaffenye.Dethar kanskjeværtenlittdumprosess,sahun.Takstenehar kanskjeværtlittlave,sahun.Viskullekanskjehattto taksteriutgangspunktet,menvitenkteikkesålangt.
Jegåpnetenflaskerødvin.Dajeghaddedrukketden,var jegroligereoggikkutigjenmedhunden.Snøenfaltfremdeles,store,tungeflaksomsmeltetmotansiktet,snart varjeggjennomvåt.Himmelenvarstorogstjernenefunkletuvirkeligsterkt,menkanskjedetvarvinen.Jeggikk hjemigjenoghaddebestemtmeg.
JegfantikkeBårdsnummerpånettetogringteAstrid. Hunsahunikkehaddedet.Mendusnakketjomedham igår?Åsahaddedet,sahun,jegspurteomhunkunne ringeÅsaogringemegoppigjen,detvarsent,sahun uvillig,såfanthundetlikevel.
Dajegsanavnetmitt,Bergljot,blehanstille.Såsahanat hanhaddetenktmyepåmegidetsiste,ogjegblestille. SåfortaltejegomsamtalenemedAstridoghanfortalte
omhvordanhanopplevdesituasjonen.Hanvirkettrist, syntesjeg.Hannevnteenbokjeghaddesendthamisin tid,enundergangsromanomenfamiliejegmentelignet påvår,omenoppvekstsomlignetvår.
Detvarjosånndetvar,sahan.
JegkjørtehjemfraKlaramedhamrendehjerte.Hadde hunfortaltmegathunvarforelsketiengiftmannfordi hunskjøntejegvarforelsketiengiftmann?Syntesdet påmeg?Visstenoenomdet?Jegvargiftmedensnill ogredeligmannoghaddetresmåbarnmedhamog varlikevelforelsketienannen,giftmannogtenkteikke påannetenndenandre,giftemannen.Detvaruhyrlig, avskyelig,hvaskullejeggjøre,detvarumulig,jegvar umulig.Haddeikkefastarbeid,ikkefastinntekt,mentre småbarnogsnillogvelholdenmannogvarlidenskapeligforelsketienannen,forferdelig,skammelig,utilgivelig,hvordankunnejeg,hvordanvardetfattmedmegnår jegkunnefinnepånoeslikt.
Klararingteukaetter,jegvilleikketatttelefonenhvis jegvisstedetvarhenne.Hunspurteomjegvillebesøke henneigjen,hunhaddekjøptnybokhyllehunikkeklarte åskrusammen.Jegvilleikke,jegdroditogskrudde bokhyllasammenogfortalteomdengiftemannen.Hun haddemerketdetpåmeg,sahun.Hunmerketsånt,sa hunogklappetmegpåkinnetogjegbegynteågråte,hva skullejeggjøre?
Detjegmerket,harjegtenktsiden,dajegbegynteå tenke,varaterkjennelsesøyeblikketnærmetseg,atjord-
skjelvetnærmetseg,jegantedetslikdyranerjordskjelv. Jeggruetogskalvfordensmertefullesannhetshendelsen somskullegjennomrysteogfilleristemeg,kanskjearbeidetjegubevisstforåframskyndeden,foråfådetoverståttnårdetlikevelikkevartilåunngå.
Desemberogtåkeheltnedtiljorda.Snøenfragårsdagen varsmeltet,slapsogsortsølepåplenerogveier,kaldtute, kaldtinneforvarmepumpenvarødelagt.
Jegburderedigereteateranmeldelserogskrivelederen tilnestenummerav Påscenen,mengjordedetikke.Jeg lagetteogheltepåtermos,kleddemegiulloggummistøvlerogdensværeparkasenmedhette,dethjelperå væregodtkledt.Jeggikktilskogenderdetaldrivarnoen pådennetidenavdøgnet,sattemegpåenveltetstamme oglothundenløpefritt.Dethendtejegsåhjortder, omvårenogsommeren,fuglerogekornogfrosker,men dennedagenvardetbareoss.Trofastsnusteoglogret, byksetovergreinerogknauser,vissteingentingomarvog barndom.Skullejegskriveom Reisentiljulestjernen og Nøtteknekkeren,omdehyggeligefamilieforestillingene teatrenesatteopptiljul,påenironiskmåte?Nei,for dumt,jegkjentejoenklumpihalsen.
Såkommørket,sågikkvihjem,såtentejegipeisen ogåpnetrødvinogtokleder-notatenefram,varakkuratkommetigangdaBårdskrevatdethaddeværtfint åsnakkesselvomanledningenkunneværthyggeligere.
Skullevispiselunsjendag?
Takkdetsammeogja,svartejeg.
Idetjeghaddesendtden,ringteAstridoglurtepåom jeghaddesnakketmedBård.Jegsajegskullemøteham tiluka.Deturoethenne,fikkjeginntrykkav. JeglukketMac-enoggjordemegistandfornatten,da ringteKlaraogsaatRolfSandbergvardød.
RolfSandberg.Morsstoreutenomekteskapeligekjærlighet.Professorpålærerhøyskolendermorbegyntesom godtvoksen.Sommorforelsketseghodestupsi,som morinnledetetforholdtilselvomhanvargift.Mors intensekjærlighetsforholdtilRolfSandbergvartenoen årtilfarfantetpåbegyntkjærlighetsbrevframorunder enkommodedukpåHvaler.Kanskjedetvarmeningen athanskullefinnedet.Kanskjemorønsketatfarskulle avsløreforholdet,kanskjetroddehunatomfarfantdet ut,villehanskillessåhunkunnegiftesegmedRolfSandberg.Menfarreagerteikkesomhunhåpet,mensomhan pleidemedraseriogvold,ogRolfSandbergreagerteikke sommorhåpet,damorfortaltehamatfarhaddefunnet brevet,svartehanatdetvarbedremedénskilsmisseenn to.Morlåsteseginnpåetrommedpillerogspritogfar sprengtedøraogringteambulanseogmorblekjørttil Fredrikstadsykehusogpumpet.
Morforsøkteåboalene,mendetgikkikke.Farleide enleilighettilhennesåhunkunneforsøkeåboalene, menetterhalvannenukevarhuntilbakehosfariBråteveien,pånåde.Menhunsluttetikkeåhakontaktmed ogåmøteRolfSandberg,antageligsluttethunaldriå elskeham.Huninnvietmegiforholdet.Huninnvietikke AstridellerÅsa,fordevilleblittfortørnetomdefikkvite
atmorfremdeleshaddekontaktmedRolfSandberg,og villefortaltdettilfarogtattfarspartimotmor.Mensjeg, visstemor,ikkevilleblifortørnetpåfarsvegneogikkesi noetilham.DetvarforskjellenpåAstridogÅsaogmeg, forholdettilfar.
SåbrøtjegmedfamilienoghørteikkemeromRolfSandberg,menjegvaroverbevistomatmorialleårhåpetat detengangskulleblidem.Dakonahansdøde,tenktejeg atmorsikkertønsketfardødsåhunkunneflyttesammen medRolfSandberg.SådødeRolfSandbergogmortok overdosedahunhørteathanlåpådødsleietfordihun forstoatdrømmenvarknust?
JegringteAstridselvomklokkavarovertolvogfortalte atRolfSandbergvardød,atmorsoverdoseantagelig ikkehaddemedBårdstekstmeldingmenmedRolfSandbergsdødågjøre.Hunbleurolig,hørtejeg.
JegskrevtilBårdatRolfSandbergvardød,atmors overdosesikkerthaddemeddødsfallet,ikkemedhans tekstmeldingågjøre.
Klaraogjegelsketgiftemennsomikkevilleskilleseg,som ikkevillehaoss,somvilleliggemedosspåhotellrom,som viikkeklarteåløsriveossfra,vivarulykkelige.Klarabodde alene,dethaddesineulemper,jegboddemedmannogbarn, dethaddeogsåsineulemper.Jeghaddegiftetmegogfått barntidligforikkeåværedatterlenger,menmor,tenktejeg dajegbegynteåtenke,nåbedrojegmannogbarnogskammetmeg.Klarabedroingenmenhaddedårligrådogmåtte serverepåRennakvelderognetterforåoverleve.Mannen mintjentegodepengersåjegkunnestudereutenstudielån, jegvarenbedragerogsnylter.JegdrotilKlaranårjegkunne ogdrakkmedvennenehennesfraRennasomvarpsykiskustabileogfordrukne,begavede,fattigeogforkomne, skakkjørteogutafor.Underligeskjelvendeeksistenseruten overlevelsesevnesomstadigbanketpådøratilKlarasom jegogsåoftebanketpåforåblismittetavutenforskapog forkommenhet,hvorfordet?Oppsøktefalletsomendrift, hvavariveienmedmeg?JegdrotilKlaraogdrakkiselskapmedunderligelivsudugeligemennesker,overnattethos Klaraogvåknetommorgeneniskarptdagslysmedslitne ogskitnemenneskeroghastethjemogomfavnetbarnaog mannenminogvillealltidværeidetstoreluftigerenehuset, lovetmegselvaldriåforlatedet,mensnartvarjegtilbake hosKlara,trukketmotundergangen.
Firedageretteroverdosen,sammedagsomRolfSandbergsnekrologstoiavisa,skullemorogfarfeirerunde åriBråteveien.DaTalehørteatSørenogEbbaskulledra dit,blehunopprørt.Hvorforvilledegjøregodeminer tilslettspill?JattemedoggodtaBråteveien-regimet,late somingentingogværeuærlige?Derforgikkverdentil grunne,sahun,fordifolkikkesafra,ikkevarærlige,men fortsattesinfalskeferdforåunngåubehag,hvorfordro SørenogEbbatilBråteveienforådeltaidårligteater? SelvvillehunaldridratilBråteveienmer,detvillehun meldeBråteveienumiddelbart.
Jegrådethennefradet.Devillebaretrohunmeldteseg påiarvetvisten,athunvillehahyttepåHvaler.
Dagenforfeiringenvarjegurolig.Utenforfare,oglikevel.Dørenevarlåst,SørenogEbbavarvoksneoggreide segselv,likevelvarjeguroligsomalltidnårbarnabesøkte Bråteveien.Jegsåpåklokkadadetnærmetseg,som omnoekunneeksplodere.SåSørenogEbbaformeg overterskelen,sådemformegnårdeklemtemorog farsomjegikkehaddesettpåårogikkevisstehvordansåut,sådemformegklemmeellerhilsemedhåndenpåAstridogmannenogbarnaderes,Åsaogmannen ogbarnaderes,såSørenogEbbasansikterformegog
fikkvondtavdemellerjegprojiserteoghaddevondt avmegselv.Forestiltemeghvasomblesagt,tilforlateligefraseroggratulasjoner,ingentingomdetpresserende,arven,overdosen,RolfSandbergsnekrologeller detunevnelige,desomikkevartilstede,Bårdogjeg, Bårdsbarn.
Tidengikksakte,jegventetutålmodigutenåvitepå hva.Jegvisstehvajegvillefåhøre,ataltvargåttbra, atdehaddesnakketomufarligesaker,oppdaterthverandrepåarbeidogutdannelse,likevelkjentesdetdramatisk.SompålillejulaftennårbarnavariBråteveien ogfikkgaver,sattjegsompånålertildevartilbake igjen.Skrekkenminvarirrasjonell,denikke-økonomiske arven.Enirrasjonellskyldfølelseforatjeghaddemeldt megut,brutt,foratjeghaddegjortsliktmanikkeskal gjøre,nekteåsesinealdrendeforeldre,foratjegvaret såntmenneske,umenneskelig.Detbegynteklokkaseks, klokkableåtteogdehaddeikkeringtogjegvilleikke ringeitilfelledefremdelesvarder.HalvniringteSøren ogsadethaddegåttbra,selvommorvarblittfort full,selvomfarsatttenksomistolensinogvartausereennvanlig.Bårdmedbarnvarikketilstede,men AstridogÅsamedsine,selvfølgelig,ogAstridholdttale ogsaathunogÅsavargladeforatdevarsånærmor ogfar,foratdehaddedetsåhyggeligihverandresselskap,foratdemøttessåofte,fleregangeriuka,forikke åsnakkeomdelangedeiligesomrenesammenpåHvaler.
Sørenbemerket,noeslukøretsyntesjeg,atdetkanskjeikkevarrartatÅsaogAstridarvetmerenn«oss»,
sidendevarsåmyesammenmedogsågladeisineforeldre.
Hvismanikkevissteatdetvartobarntil,sahan,ville mantrodddetvarenvanligharmoniskfamilie.