17.15tilTønsberg
BøkerforvoksneavVigdisHjorth:
Gjennomskogen,roman,1986
DramamedHilde,roman,1987
Medhåndenpåhjertet,roman,1989
Etdikttilmormor, roman,1990
Franskåpning, roman,1992
Dødsheriff,roman,1995
Ubehagetikulturen (sammenmedArildLinneberg),roman,1995
Hysj,roman,1996
Takk,ganskebra,roman,1998
Enerotiskforfattersbekjennelser,1999
Hvaerdetmedmor,roman,2000
Ombare,roman,2001
17.15tilTønsberg,roman,2003
Dubrovnik, reiseskildring,2004
Fordelerogulempervedåværetil,roman,2005
Hjulskift,roman,2007
Tredjepersonentall,roman,2008
Snakktilmeg, roman,2010
TredvedageriSandefjord, roman,2011
Leveposthornet!, roman,2012
Frydogfare,essayomdiktningogeksistens,2013
Etnorskhus,roman,2014
Arvogmiljø,roman,2016
17.15tilTønsberg
©J.W.CappelensForlaga.s,Oslo,2003
Denneutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2017
ISBN978-82-02-56108-6
1.utgave,1.opplag2017
Omslag:ØyvindTorseter
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammAS erenhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbare tillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennom avtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretil åndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføre erstatningsansvaroginndragning,ogkanstraffesmedbøter ellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Jegtenktejegburdereisebortnoendager,atjegvilleha godtavåkommevekk.Jegtenktejegburdeværesammen mednoen,menstraksjeghaddeløftettelefonen,lajeg denframegigjen.Dadenringte,tokjegdenhellerikke. Detvarklartvær,solenstoskjevtpåhimmelen.Jeggikk utoggjennomdenestentommegateneogsattemegpå enkafé.Jegbestiltekaffeogrørtelengeiden.Jegtenkte jegburdefåtankeneetannetsted,jeghentetenavisog såatdetskulleåpneenkunstutstillingiTønsbergdagen etter.Nårmanskifteroppholdssted,glemmerman,som omdeterendrøm.Jegkunnebopåhyttasomikkevar stengtforvinteren.Jeggikkhjemogpakket,slikgikk tiden.Jegtokentaxitilstasjonenogkjøptebillettibillettlukensammenmedandrereisendemedstorekofferter.Detvarennåikkemørkt,menskumringenantespå varmensomforsvantmedsolenselvomsvillenebrantog luktetreiseogoppdagelse.Baretankenpååværesammenmedenmann,varheltumulig.Togetkom.Jegsatte megsåbortgjemtsomjegkunne,detvarmangepåtoget. Jeghaddemedmegbøker,menåpnetdemikke.Jegsåpå landskapetsomfórforbi,påhusenederdetboddefolk medlykkerogulykker.Jolengerjegtenkte,destolenger bleveienogplutseligsveddetdobbelt.Jegvarsåtrett,
menlukketikkeøyneneogprøvdeikkeåsove.Langsomtbledetmørkere,detkomlysivindueneihusene.Så varvialleredeframmeogjegmåttereisemegogsamle sakeneminesammenoggåut,densisteavallepåtoget. Stasjonenvarsåtomogødeatjegbletrettereettersom lydenavskrittogbilerdødehenogforsvantidetfjerne. DetvartrekvartertilbussentilVerdensEndegikk.Jeg fantetserveringssted,kjøpteenølogsattemegvedbordetheltinnerst.Vedetannetbordsattenoversetterjeg haddehilstpåforlengesiden.Jeghaddeikkelestnoe avdethanhaddegjort.Jegglemtehamigjenogsåutav vinduet.Detvarbegyntåregne,rutenfikkmønster,det lignetetgjerde,tettereogtettere,altutenforbleskjevt. Avogtiltokjegenslurkavglassetsomhangliksombortglemtmellomfingrene,såjegkanskjerisikerteåmistedet. Bussengikksnart,jegkunneventepådenneste.Jeggikk gjennomlokalet,utiregnet,oppovergatenmotbussholdeplassen,jegkunnegåetannetstedogdrikkeenøltil ogtanestebusshvisjegikkerakkdenne.Sjåførenspurte hvorlangtjegskulle,menjeghusketikkehvaholdeplassenhet.Nestenheltfram,sajeg,tilnestsisteholdeplass. Jegsattemeglikebakhamforikkeåblikvalm.Detvar syvpassasjereribussen,jegsnuddemegogtaltedemflere ganger.Degikkavunderveisogjegvarsnartdeneneste. Detvarblittnattdabussenstansetpånestsisteholdeplass.Sjåførensa:Deterher!Detlystebareietparhus derdetboddefastboende,jegkunnenestenikkeseveien. Buskasethaddevokst,bladenevarbekfargetoglevende ivinden.Hyttalådersomfør.Jeglåstemeginn,lukten vardensamme,jegtentelysetogbleståendeogsepåalt somvardetsamme.Jeglukketdøreneinntilstuenmed
destorevinduene.Jeghentetvinopptrekkerenpåkjøkkenetoglukketkjøkkendørabakmeg.Jegtokdetsoverommetjegpleidebrukenårjegbesøktedettestedet.Det såutsomfør,sengeteppet,filleryen,lampensomlystefor sterktoglikevelikkesterktnok,såjegfikkenfølelseav åsprenges.Detvarbaresåvidtjeggreideåfåkorkenut avflasken,armenvarsåsvak.Jegtokenslurkoglameg nedpåsengen.Etterenstundpakketjegdynenomkring meg,bakmeg.Sånnsattjegogdrakktiljegfaltisøvn, nattengikklangsomtformeg,ogsåmensjegsov.
Dajegvåknet,såjegmotvinduet.Vardetmorgeneller fremdelesnattellerformiddag?Armbåndsuretlåpågulvet,jegkunnestrekkehåndenutogtadetopp.Menda kunnejegikkebeskjeftigemegmedtidensomnå.Når jegmyste,såjegruteneigardinstoffet,detvardissesmå rutenejegkonsentrertemegom.Lysetmellomdem,kanskjedetregnet.Jegløftetarmbåndsuretogsåatjegikke villerekkeutstillingsåpningen.Dajeghaddeståttopp ogkleddmeg,gikkjegututenålagekaffe,utenååpne delukkededøreneinnmotstuenogkjøkkenet.Jeggikk tilbussholdeplassenderjegsåatbussenakkurathadde gått.Jegkunnegåmotnesteholdeplasstilnestebussinnhentetmeg,kanskjerakkjegtoholdeplasser.Ellerkanskjevillebusseninnhentemegmellomdetoholdeplasseneogjegkunnegåvidere.Mensjeggikksajegetvers inneimegogprøvdeågåitaktmeddet.Jegtaltebilene somkomforbitildetblesåmangeatjegbaretaltede røde.Jegvartørstogkunneseframtilåkommetilet stedhvordesolgtenoeådrikke.Jegfundertepåhvajeg
skullevelge.Mendajegkomtilbensinstasjonen,gikk jegforbiforåkunnefortsetteågrunneovervalget.Jeg måttetisseoggikkinniveikantenogsattemegbaknoen buskerogtissetmensjegstirretpåbladeneforanmegog enkvistsomlignetenønskekvist,jegslappdenikkemed øynene,såuvirkeligvardet.Somomjegvarpåetuoppdagetstedsombletilfordijegsådet.–Ønskekvist,sa jeg.Veienvartom.Ingenbiler,ikkemennesker,langtfra hus,ikkenoefortau.Jegtenktepåhvajegburdeønske meg.–Ønskekvist,ønskekvist,sajegtilordetblemerkeligelydersomikkelengervistetilnoe,smuldretopp menskvistenbletykkereogpåtrengendeisittnærvær. Jegreistemegrasktogblesvimmeloggikkustøttned motveien.Bussenkom,sjåførenspurtehvorjegskulle, heltframsajeg,detvarforrestendetsamme.Jegsatte megpåetavdeførsteseteneforikkeåblikvalm.Det varikkemangepassasjereribussen,mendetstegflerepå etterhvert.Davikomtiljernbanestasjonen,vardetåtte somgikkavførmeg.Utepågatenvisstejegikkehvor jegskulle.Jeghaddeingeninteresseavbyen,jegvarlei avdenallerede,denhaddeskuffetmegpåforhånd.Jeg ventetpågrøntlysikrysset,mendadetkom,blejegståendetildetblerødtigjen.Fotenjegløftetvirketforlett ogdenjegstopåfortung,såjegkomingensteder.Jeg haddeglemttelefonenoggikkinnientelefonkioskog lapengerisprekkenogløftetrøret,menhaddeglemttil hvemjegskulleringe.Jeggikkinnpåkaféenfradagenfør foråkjøpenoeådrikke,mendajegsåoversetterensitte dergikkjegutigjen.Detvarsol,jeggikknedmotbryggene.Jegkjøpteenbrus,enpølseogenavisienkioskog sattemegpåenbenksålangtunnaserveringsstedenejeg
kunnederdetsattmenneskervendtmothøstsolen,med solbrillerogmarineblåpleddrundtskuldrene.Detvar fredagettermiddag.Jegåpnetavisen,menladenstraks framegigjen.Jegdrakkogtokenbitavpølsen,men denvarlunkenogjegklarteikkesvelge.Enannengang glemtejegsmerten;dajegtrakkpusten,merketjegden likevelogstakkhendeneinnmellombenaogkrummet megsammen.Jegvarsåutleverttilmegselv.Detvarså vondtåværesåisolertogalenemedsegselv,såforferdelig ikkeåklareåbryteutavsegselv.Somomnoevarrevet utavmeg,slittutavmeg,etåpentsårsommåttegro. Detkometkjæresteparforbiogjegsnuddemegforikke åhulke.Såhulketjeglikevel,ogdethjalpsåjegglemte tiden.
Så,tenktejegogventetpåhvasomnåskulleskje.Skulle detaldriskjenoemer.Nullpunkteterogsåetpunkt, tenktejeg.Ikkeførhaddejegkjentnoeførjegbegynte åuttrykkedetiordogtrekkemegutavdetigjen.Jeg gjordemegaldriferdigmednoe,tenktejeg,lotdetbare gliforbi.Detstoetbarnpåenavbenkene.Detholdti benkeryggenogvuggetframogtilbakeogsåpåmeg.Det smiltetilmegogventetatjegskullesmiletilbake.Jeg tenktejegkunnevinkemedhånden,menfikkmegikketil det.Barnetsmiltestadig.Jegtrakkleppeneut,detkjentes somomjegskullebegynneåhulkeigjen,menjeggjorde detikkeogetøyeblikkvardetsomommunnenhvilte. Jeggjordedetomigjenoglukketøyneneforåkjennedet bedre.