Issuu

VictoriaAveyard

OversattavCarinaWestberg

VictoriaAveyard

Originalenstittel:RedQueen OversattavCarinaWestberg

Norskutgave:

©CAPPELENDAMMAS,2015

ISBN978-82-02-44098-5

1.utgave,1.opplag2015

Omslagsdesign:SarahNicholeKaufman

Forsats:AmandaPersky

Sats:Type-itAS,Trondheim2015

Trykkoginnbinding:UABPRINT-IT,Litauen2015

Satti10/14pkt.sabonogtryktpåEnsoluxcream70g

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.

UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

Tilmamma,pappaogMorgan, somvillevitehvasomskjeddevidere, nårjegikkeantedetselvengang.

KAPITTELÉN

Jeghaterførstefredag.Dablirdetalltidsåfolksomtilandsbyen,ognå,imidtsommervarmen,erdetheltpyton.Derjeg sitteriskyggen,erdetikkesåille,menkroppsstanken,allsvettensomfølgermedmorgenensarbeid,kunnehafåttmelktilå surne.Luftendirreravheteogfuktighet,selvsølepytteneetter gårsdagensuværervarme,ogvannetvirvlerrundtmedregnbuestriperavoljeogfett.

Torghandelenstilnernårallestengerbodenefordagen.Da erkjøpmenneneuoppmerksomme,uforsiktige.Deterlettå forsynesegavvarenederes,ogjegtardetjegvilha.Dajeg erferdig,bulerlommenemineavsmåting,ogjegharrappet eteplesomniste.Slettikkeverstetternoenfåminuttersinnsats.Folkemengdensettersegibevegelse,ogjeglarmegdrive medstrømmen.Hendeneminepilerhitogdit,eralltidiflyktig berøringmedenellerannen.Noensedlerfraenmannslomme, etarmbåndfraendameshåndledd–barenoesmåtteri.Landsbyborgernehastersåtraveltavstedatdeikkeleggermerketil enlommetyvmidtiblantdem.

Bygningenesombalansererpåhøyestaur,somlandsbyen harfåttnavnetetter(Staure,veldigoriginalt,liksom),ruver

rundtosspåallekanter,tremeteroverdengjørmetebakken. Omvårenliggerdennedreelvebreddenundervann,mennåer detaugust,ogtørkeogsolstikkhjemsøkerlandsbyen.Nesten allegledersegtildenførstefredagenihvermåned,nårbåde arbeidsdagenogskolensluttertidlig.Menikkejeg.Nei,jeg villehellerhasittetpåskolenutenålærenoe,ietklasserom fulltavunger.

Ikkeatjegharsålengeigjenpåskolen.Jegfyllersnartatten, ogdablirjegvernepliktig.Jegharingenlærlingkontrakteller jobb,ogdermedblirjegsendtikrigen,ilikhetmedalleandre dagdrivere.Ikkerartdetikkeerarbeidåfå,sidenhvereneste mann,kvinneogbarnvilunngååhavneihæren.

Brødrenemineblekaltutikrigstjenestedadefylteatten, alletreblesendtavstedforåbekjempetjernlendingene.Bare Skyneerskrivefør,oghansenderbrevnårhankan.Jeghar ikkehørtfradeandrebrødrenemine,BrimogTrame,påover ettår.Menintetnyttergodtnytt.Dethenderenfamilieikke høreretpippåflereår,ogsåstårsønnenellerdatterenplutseligpådørstokken,entenhjemmepåpermellerdimittert,hvis vedkommendeerriktigheldig.Menvanligvismottarfamilien etbrevskrevetpåtyktpapir,pregetmedkongensmonogram, medenkorttakkforbarnetsliv.Kanskjefårmantilogmed noenknapperfrasønnensellerdatterensistykkerrevneuniform.

JegvartrettendaBrimdro.Hankyssetmegpåkinnetogga megettparøredobbersomlillesøsterenminGitaogjegskulle dele.Detvarsmåsteinermedentåkerosafargesomminnet omsolnedgang.Denkveldentokvitokhulliørenepåegen hånd.TrameogSkynevidereførteøredobbtradisjonendadet blederesturtilådra.NåharGitaogjegtreørsmåøredobber, iettørehver,tilminneombrødrenevåresomkjempereteller annetsted.Jegtroddeikkeforalvoratdevilleblinødttilå

dra,ikkeførenlegionærmedblankrustningdukketoppog tokdemmedseg,iturogorden.Ogtilhøstenkommerdeten oghentermeg.Jegharalleredebegyntåspare–ognaske–så jegkankjøpeøredobbertilGitanårjegdrar.

Ikketenkpådet. Deterdetmammabestandigsier,om hæren,ombrødrenemine,omaltmulig. Kjempegodtråd, mamma.

Nedigaten,derMøllakrysserGrensen,esermenneskemengdenut,ogendaflereborgeresluttersegtildeandre.En ungeflokk,pågodveitilåblismåtjuver,farergjennomtrengselenpålangfingretleting.Deerforungetilåværedyktige, ogsikkerhetspolitietgriperrasktinn.Vanligvishavnerungene igapestokken,ellerifengselvedutposten,menbetjentenehar lysttilåfåmedsegførstefredag.Denøyersegmedågiflokklederneenrealomgangjulingførdeslipperdemfri. Akk,de smågleder.

Etørlitetrykkvedmidjenfårmeginstinktivttilåvirvle rundt.Jeggriperneventildensomerdumnoktilåprøveå stjeleframeg,ogklemmerhåndensåhardtatdenlillesmådjevelenikkeskalgreieåstikkeav.Mendeteringenmagerunge, istedenserjegoppiethånflir.

KilmerVarre. Fiskerlærling,foreldreløssomfølgeavkrigen, ogantageligdenenestevennenjeghar.Vipleideågihverandre julingdavivarsmå,mennåsomviereldre–oghanethalvt hodehøyereennmeg–prøverjegåunngåbasketak.Haner forsåvidtetnyttigbekjentskapiblant.Foreksempelnårjeg vilrekkeopptildeøverstehyllene.

«Duerblittkjappere.»Hanflirerogristersegløs.

«Ellersåerdublitttregere.»

Hanhimlermedøyneneogsnapperepletutavhåndenmin.

«VentervipåGita?»spørhanogtarenbit.

«Hunhardagspass.Jobber.»

«Dabørvikommeossavsted.Jegharikkelysttilågåglipp avforestillingen.»

«Nei,detvillejohaværtentragedie.»

«Såda,Mare,»erterhanogviftermedpekefingeren.«Det skalliksomværemoro.»

«Det skal liksomværeenadvarsel,dintosk.»

Menhaneralleredepåveibortmedlangesteg,såjegmå nærmestsmåløpeforåholdetritt.Ganglagethanserhaltende, liksomlittskakt. Sjøbein,kallerhandet,endahanaldrihar værtutepåhavet.Menlangeøkterpålæremesterensfiskebåt harvelenvissvirkning,selvomdenbaregårpåelva.

IlikhetmedpappableKilmersfarsendtikrigen,mender pappakomtilbakeettbeinogénlungefattigere,komherr Varretilbakeienskoeske.EtterdetstakkKilmersmorav,og hanmåtteklaresegselv.Hanholdtnestenpååsulteihjel,men fortsattepåetellerannetvisåyppetilslagsmålmedmeg.Jeg skaffetmattilhamsåjegskulleslippeåsparkeløspåetbeinrangel,ognå,tiårsenere,erjegennåikkekvittham.Meni detminsteharhanlærlingkontraktogslipperådraikrigen.

Vinårfotenavåsen,derdeterenflaskehalsavfolksom skubberogdulterhverandretilallekanter.Deterobligatoriskoppmøtepåførstefredag,medmindreduer«enarbeider avvesentligbetydning»,somsøsterenmin.Somomsilkebroderingeravvesentligbetydning.Mensølvingerelskerjosilke, ikkesant?Selvsikkerhetsbetjentene,iallefallnoenavdem, kanbestikkesmedsåntsomsøsterenminharsydd.Ikkeatjeg vetnoeomdet,altså.

Skyggenerundtossmørknerettersomviklatreroppsteintrappen,motåskammen.Kilmertartotrinnislengenogdrar nesteniframeg,menhanstanserogventer.Hansenderetselvtilfredssmilnedmotmegogristerenfalmethårtustutavde grønneøynene.

«Iblantglemmerjegatduharbeinsometbarn.»

«Deterbedreennåhahjernesomet,»glefserjegogklasker hamlettpåkinnetidetjeggårforbi.Latterenhansfølgermeg opptrappen.

«Duermergrettenennvanlig.»

«Jegkanbareikkefordradetteher.»

«Jegvetdet,»mumlerhan,alvorligforéngangsskyld.

Ogsåbefinnerviossinnepåarenaen,dersolastekerhett. Arenaenblebygdfortiårsidenogmåværedetstørste byggverketiheleStaure.Deneravbeskjedenstørrelsesammenlignetmeddekolossaleibyene,menlikevel,deragende stålbuene,hundrevisavmetermedbetong,ernoktilåfåen landsbyjentetilågispe.

Detersikkerhetspolitioveralt,desvarteogsølvglinsende uniformenesynesgodtimengden.Deterførstefredag,ogde erspentepååsearrangementet.Debærerlangegeværereller pistoler,endadetikketrengs.Tradisjonentroervaktenesølvinger,ogsølvingerharingentingåfryktefraossrøde.Deter noeallevet.Vierikkejevnbyrdige,selvomdetikkegåranåse detpåoss.Detenestesomskilleross,iallefallytresett,erat sølvingergårmedrakrygg.Vierkrumryggetavarbeid,ubesvarthåpogdenuunngåeligeskuffelsenovervårskjebneher iverden.

Innepåarenaen,sommanglertak,erdetlikevarmtsomute, ogKilmerersomalltidomtenksomogførermeginniskyggen. Viharikkestoleråsittepåher,barelangebetongbenker,men deadeligesølvingeneoverosskankosesegikjølige,behageligeavlukker.Derhardemat,drikke, is selvmidtsommers, stolermedputer,elektrisklysogandrebekvemmeligheterjeg aldrivilfåtilgangtil.Sølvingenelarsegikkeimponere,men klageroverde«elendigeforholdene».Jegskullegjernehagitt demelendigeforhold,jeg,hvishaddekunnet.Vimånemligta

tiltakkemedhardebenkerognoengneldrendestorskjermer somernestenforlyssterkeogstøyendetilåholdeut.

«Jegvedderendagslønnpåatdetblirendaenråtassidag,» sierKilmerogkasterepleskrottenpåarenagulvet.

«Jegvedderikke,»skyterjegtilbake.Mangerødingerspillerpåslåsskampermedlønnensominnsats,ihåpomvinnelitt ogklareseggjennomnokenuke.Menikkejeg,ikkeengang medKilmer.Deterlettereåskjæreløspengepungentilveddemålsagentenennåprøveåvinnemynteneiden.«Duburde ikkesløsebortpengenedinepådenmåten.»

«Deterikkesløsinghvisjegfårrett.Deter alltid enråtass somgirenellerannenjuling.»

Råtasserdeltariminsthalvpartenavkampene.Deharnemligegenskaperogferdighetersompasserarenaenbedreenn nestennoenandresølvingers.Defrydersegvisstoverdetog brukersuperkreftenetilåslengeandreslåsskjemperomkring somfilledukker.

«Hvamedmotstanderen?»spørjegogtenkerpåutvalgetav sølvingersomkanskjekandukkeopp.Telkier,kvikker,nymfer,grønnfingrer,flinthuder–allefrykteligeåseiaksjon.

«Ikkegodtåsi.Håperdetblirnoestilig.Jegtrengeråmore meglitt.»

Kilmerogjegharegentligikkesammesynpåførstefredagsfeidene.Formegerdetikkemorsomtåsetoslåsskjempergå løspåhverandremednebbogklør,menKilmerelskerdet. Lademtaknekkenpåhverandre, sierhan. Deterikkevåre folk.

Hanforstårikkehvadissekampenedreiersegom.Deter ikketanketomunderholdningsombareskalgietlitepusterom midtialtslitet.Detteerkaldtogberegnende,etbudskaptil oss:Baresølvingerkanslåsspåarenaene,forbareensølving kan overleve der.Deslåssforåviseosshvorsterkeogmek-

tigedeer. Vihamlerlettoppmeddere.Vierdereoverlegne.Vi erguder. Detfortellerhvertovermenneskeligeknyttneveslag disseslåsskjempenedelerut.

Ogdeharheltrett.Forrigemånedsåjegenkvikkslossmed entelki,ogendakvikkenbevegetsegraskereennøyetgreideå oppfatte,stansettelkienhamsomingenting.Barevedhjelpav tankekraftløftethandenandreslåsskjempenoppfrabakken.

Kvikkenfikkikkepuste,forjegtrortelkientoketslagsusynligkvelertakpåham.Dakvikkensansiktbleblått,avblåstede kampen.Kilmerjublet.Hanhaddesatsetpåtelkien.

«Minedamerogherrer,sølvblodsogrødblods,velkommen tilførstefredagogaugustfeiden.»Kommentatorensstemme girekkorundtiarenaen,forsterketavveggene.Somvanlig høresdetutsomomhankjederseg,ogdetskjønnerjeggodt.

Føritidenvarikkedisseforestillingeneslåsskampersom dette,menrenehenrettelser.Fangerogstatsfienderblefraktet tilArkeon,hovedstaden,ogdreptmedengjengsølvingersom publikum.Antageligliktesølvingenedet,ogdetblebegynnelsenpåfeidene.Nåkjempetdeikkeforådrepe,menfor åunderholde.Såblekampenetildisseførstefredagsfeidene, somspredtesegtilandrebyer,tilulikearenaerogtilskuere. Omsiderfikkrødingeradgang,henvisttilbilligesitteplasser. Dettokikkelangtidførsølvingenebygdearenaeroveralt, selvilandsbyersomStaure,ogdetåværepublikum,somen gangvaretgode,bleenobligatoriskforbannelse.Grunnentil det,sierbrorenminSkyne,varatdetiarenabyerbleregistrert langtfærretilfelleravrødingkriminalitet,fritenkningogforsøkpåopprør,noesomvarsjeldenogsådengangen.Nåtrengerikkesølvingenetaibrukverkenhenrettelser,legionereller sikkerhetspolitiforåopprettholderoogorden,fortoslåsskjemperskremmerosslikelett.

Idagserdetutsomomdetoutvalgteergodtskikkettiljob-

ben.Førstemannutpådenhvitesandenblirpresentertsom CantosCarros,ensølvingfraHavnebuktaiøst.Påstorskjermenlyseretklartbildeavstridsmannen,ogingentrengerå fortelleatdetteerenråtass.Armeneersomtrestokker,senete ogfulleavblodårersompressersegutmothuden.Nårhan smiler,serjegattennenehansentenmanglerellererødelagt. Kanskjehanrøkuklarmedsinegentannbørsteioppveksten.

VedsidenavmegjublerKilmer,ogdeandrelandsbyfolkene brølerikormedham.Ensikkerhetsbetjentslengerbrødtilde mesthøylyttesomtakkforstrevet.Tilvenstreformegdeler enannenutetknallgultstykkepapirtiletgaulendebarn. Elek-kort.Ekstrastrømrasjoner.Bareforåfåosstilåjubleog skrike,foråtvingeosstilåsepå,entenvivilellerei.

«Sånn,ja,lahamfåhøredere!»sierkommentatorenlangsomtmenshantvingersåmyeentusiasmeinnistemmensom hanmakter.«Ogherharvimotstanderen,rettfrahovedstaden,SamsonMerandus.»

Denandrestridsmannenserblekogskrantenutvedsidenav muskelbuntenmedmenneskefasong,mendenblåstålrustningenerflottogblankpolert.Hanerantageligdenandresønnen tilenandresønnogprøveråskapesegetrypåarenaen.Selv omhanburdeværeredd,virkerhanmerkeligavslappet.

Etternavnethanslyderkjent,mendeterikkeuvanlig.

Mangesølvingertilhørerberømtefamilier,ellerætter,med fleretitallsmedlemmer.Denregjerendefamilienivårtområde, Stordal,tilhørerættenVelle,menjegharaldrinoensinnesett guvernørVelle.Hanbesøkerregionenkunetpargangeriåret, ogselvdanedverdigerhanseg aldri tilåbesøkeenrødinglandsbysommin.Engangsåjegelvebåtenhans,ensmekkersakmedgrønneoggylneflagg.Hanergrønnfinger,ogda hanpasserte,begynteknoppenepåtrærnelangselvebreddenå

springeut,ogdetkomblomsteroppavbakken.Jegsyntesat detvarvakkert,helttilenavdeeldreguttenekastetsteinmot båtenhans.Steinenefaltielvautenågjøreskade,mengutten havnetigapestokkenlikevel.

«Detblirheltsikkertråtassen.»

Kilmerserbistertpådenlillekamphanen.«Hvordankandu vitedet?HvaerSamsonsegenskaper?»

«Hvembryrseg,hankommeruansetttilåtape,»fnyserjeg ogsettermegtilretteforåfølgemed.

Detvelkjentesignaletgjalleroverhelearenaen.Mangereiserseg,ivrigeetteråse,menjegforblirsittendeiprotest.Jeg virkerkanskjerolig,meninnvendigsyderdet.Avsinneogmisunnelse. Vierguder, ljomerdetihodetmitt.

«Kjemper,taplass!»

Defølgeroppfordringenogborerhæleneibakkenpåhver sinsideavarenaen.Skytevåpenerikketillattpåarenakamper, såCantostrekkeretkort,bredtsverd.Jegtvilerpåathantrengerdet.Samsondrarikkeframnoevåpen,mendetrykkeri fingrenehanholderlangssiden.

Endyp,summendeelektrisktonejagergjennomarenaen. Deternoeavdetversteveddette. Lydenvibrereritennene mine,iknoklene,ogpulserertiljegtrornoeskalgåiknas.Det slutterbråttmedetmuntertkling. Nåbegynnerdet. Jegpusterut.

Kampenminnerstraksometblodbad.Cantosstyrterframoversomenokseogsparkeroppsandbakseg.Samsonprøver ådukkeunnaCantosvedåbrukeskulderentilåglirundtsølvingen,menråtassenerkjapp.HangriperfattiSamsonsbein ogslengerhamtversoverarenaensomomhanskullehavært lagdavfjær.DenpåfølgendejubelenoverdøverSamsonsbrøl idethankrasjermedbetongveggen,mensmertenstårskrevet iansiktethans.Førhanharnoehåpomåreisesegigjen,er

Cantosoverhamogløfterhamtilværs.Samsontreffersandensomenhaugavdetsombarekanværebruknebein,men kommersegpåetellerannetvisoppigjen.

«Erhanenboksesekk,eller?»lerKilmer.«Gihaminn, Cantos!»

Kilmerbryrsegikkeometekstrabrødellernoenflere minuttermedstrøm.Deterikkederforhanjubler.Hanønsker faktiskåseblod,sølvingblod, sølvblod,sprutenedarenaen. Detspilleringenrolleatdetblodetrepresentereraltviikkeer, altviikkekanbli,altvi vilha.Hanharbarelysttilåsedetog lurersegselvtilåtroatdefaktiskermenneskelige,atdekan skadesogovervinnes.Menjegvetbedre.Blodeterentrussel, enadvarsel,etløfte. Vierikkelike,ogdetkommerviheller aldritilåbli.

Hanblirikkeskuffet.Selvfraavlukkenekanmanseden metalliskevæskenmedregnbueglanssomdrypperfraSamsonsmunn.Denreflekterersommersolasometvannspeil, malerenelvnedoverhalsenhansogvidereinnirustningen.

Deterdetsomforalvorskillersølvingerogrødinger,fargen påblodet.Denneenkleforskjellengjørdempåetellerannet vissterkere,merintelligenteog bedre ennoss.

Samsonspytterogsenderenflomavsollysoverarenaen.Ti meterunnastrammerCantosgrepetrundtsverdet,klartilå setteSamsonutavspilloggjøresluttpåkampen.

«Stakkarstosk,»mumlerjeg.DetseruttilatKilmerhar rett. Bareenboksesekk.

Cantosdundrergjennomsandenmedsverdethøyttilværs oglynendeblikk.Ogsåstivnerhanmidtveis,slikatdetklirrerirustningenavbråstoppen.Midtpåarenaenpekerden blødendestridsmannenpåCantosmedetblikksomkunneha knustknokler.

Samsonviftermedfingrene,ogCantosgårframover,helt

avstemtetterSamsonsbevegelser.Hanmåper,somomhaner blitttungnemellerdum. Somomhanbråttertomihodet.

Jegtrorikkemineegneøyne.

Detblirdødsensstillepåarenaenmensvifølgermedutenå forstådetsomutspillersegnedenfoross.IkkeengangKilmer åpnermunnen.

«Enymter,»sierjegiettåndedrag.

Aldriførharjegsettenymterpådennearenaen–dethar nokingen.Ymtereersjeldne,farligeogmektige,selvblant sølvinger,selvi hovedstaden.Detgårmangerykteromdem, mendetkokernedtilnoeenkeltogskrekkinnjagende:Dekan taseginnienannenshode,lesetankerog tastyringenover bevisstheten.OgdeternøyaktigdetSamsonholderpåmed, etteråhaymtetsegveiforbiCantos’rustningogmuskler,inn iselvehjernenhans,derdetikkefinnesnoeforsvar.

Cantosheversverdetmedskjelvendehender.Hanprøverå kjempemotSamsonskraft.Menendasåsterkhaner,makter hanikkeåbekjempefiendenisittegethode.

Samsonvrirnokengangpåhånden,ogsølvblodspruterut påsandenidetCantosstøtersverdetgjennomrustningen,inni sinegenmage.Selvoppepåbenkenehørerjegdenkvalmende surklingenavmetallsomskjærergjennomkjøtt.

MensblodetstrømmerfraCantos,gjalleretgispgjennom arenaen.Aldriharvisettsåmyeblodher.

Blåttlysglimtertillivogbaderarenaenietspøkelsesaktig skjær,noesomsignalisereratkampenerover.Sølvblodshelbrederekommerspringendeoversanden,skyndersegborttil denfalneCantos.Deterikkemeningenatsølvingerskaldøpå arenaen.Sølvingerskalkjempetappert,briskesegmedegenskapenesine,gifolkskikkeligunderholdning–menikke dø. Deertrossaltikkerødinger.

Vaktenebevegersegraskereennnoengang.Noenavdemer

kvikker,somstyrterframogtilbakesomdiffuseflekkermens degjeterossut.DevilikkehaossheritilfelleCantosskulle

finnepåådømenshanliggerpåsanden.Imellomtidenstrener Samsonutavarenaensomenkjempe.Blikkethansfallerpå Cantos’kropp,ogjegventerathanskalseunnskyldendeut.

Istedeneransiktetuttrykksløst,følelsesløstogiskaldt.Kampenbetyddeingentingforham. Vi betyringentingforham.

Påskolenharvilærtomdenverdenensomfantesforutfor våregen,omengleroggudersomboddeihimmelenogstyrte jordenmedvennlig,kjærlighånd.Noensieratdetbareeroppdiktet,menjegtrorikkedet.

Gudenestyrerossfremdeles.Deharkommetnedfrastjernene.Ogdeerikkelengervennlige.

KAPITTELTO

Husetvårterlite,selvtilåliggeiStaure,menvihardaidet minsteutsikt.Førpappableskadd,nårhanhaddepermisjon frahæren,bygdehanhusetsåhøytatvikunneseoverelva. Tilogmedisommerdisenkanmanserydningenederdeten gangvarskog,nåsnauhogdtildetugjenkjennelige.Detser utsomensykdom,meninordogvestliggerdeurørteåsene somenberoligendepåminnelse. Detfinnessåmyemerderute. Bortenfoross,bortenforsølvingene,bortenforaltjegkjenner til.

Jegklatreroppstigentilhuset,overmedtatttreverkformetavhendenetildemsomtarsegoppognedhverdag.Fra dennehøydenkanjegsenoenbåterpåveioppoverelva,der detstoltblafresmedfargesterkeflagg. Sølvinger. Ingenandre errikenoktilåbenyttesegavprivattransport.Mensdehar mulighetentilåbruketransportmidlermedhjul,lystbåterog selvhøytflygendejetglidere,måvitytilvåreegneføttereller entråsykkelhvisviharflaks.

BåteneernokpåveitilSommerly,denlillebyensomhar vokstframrundtkongenssommerresidens.Gitavarderidag oghjalpsyerskenhungårilærehos.Dedraroftetilmarke-

detdernårkongenerpåbesøk,foråselgevarertilsølvblods kjøpmennogadelsfolksomfølgerdekongeligesomandunger.SelveslotteterkjentsomSolhall.Detskalvisstnokvære etunderverk,menjegharaldrisettdet.Jegvetikkehvorfor dekongeligehartoboliger,særligsidenslottetihovedstaden ersåflottogvakkert.Menilikhetmedalleandresølvinger handlerdeikkeutifrabehov.Deterlystprinsippetsomdriver dem.Ogdetdeharlystpå,detfårde.

Førjegåpnerdøratildetvantekaosetinnenfor,strykerjeg håndenoverflaggetsomblafrerpåverandaen.Trerødestjernerpågulbakgrunn,énforhverbror,ogdeterplasstilflere. Plasstilmeg. Deflestehusharslikeflagg,noenmedsvartestriperistedenforstjerner,somenlavmæltpåminnelseombarn somharomkommet.

Innestårmammaogsvetteroverkomfyren,derhunrører iengryterettmenspappaskulermotdenfrarullestolen.Gita sittervedbordetogbroderer,lagernoesåvakkertogutsøktat detikkeertilåtro.

«Jegerhjemme,»sierjegutirommet.Pappasvarervedå vinke,mammanikker,menGitaserikkeoppfrasilkestykket sitt.

Jegslippersekkenmedtjuvegodsnedvedsidenavhenneslik atmynteneskalklingemestmulig.«Jegtrorjegharnoktilen skikkeligkaketilpappasbursdag.Ogtilflerebatterier,kanskjedetholderutmåneden.»

Gitaserpåsekkenogrynkerpannenmisbilligende.Huner barefjorten,menskarpforalderen.«Envakkerdagkommer noenhitogstjeleraltduhar.»

«Misunnelseklerdegikke,Gita,»skjennerjegogklapper hennepåhodet.Hendenehennesfykeropptildetfullkomne, blankerødehåretogstrykerdetpåplassidensirligeknuten igjen.

Jegharalltidønsketmeghårsomhennes,mendetvillejeg aldrihasagthøyt.Menshennesersomild,ermittdetmankan kalleelvebrunt.Mørktvedhodebunnenogfalmetituppene, sidenfargenblirtrukketutavhåretpågrunnavpåkjenningenelivetiStaureførermedseg.Deflesteharkorthårforå skjuledegråtuppene,menikkejeg.Jeglikerpåminnelsenom atselvhåretmittvetatlivetburdehaværtannerledes.

«Jegerikkemisunnelig,»fnyserhunogjobbervidere.Hun syrblomsteravild,hverogénenvakkerflammetrådmotden oljesvartesilken.

«Deternydelig,Gi.»Jegstrykerfingerenoverenavblomsteneogundrermegoverhvorsilkeaktigdenkjennes.Hunskotteroppogsmilermildt,visertilogmedtennene.Selvomvi kranglerendel,vethunathunergodjentami.

Ogallevetatjegerdenmisunnelige,Gita.Detenestejeg kan,eråstjelefrafolksomfaktiskkannoe.

Nårhunhargåttutlærlingtiden,vilhunkunneåpnesin egenbutikk.Davildetkommesølvingerfraallekanterog betaleforlommetørklær,flaggogklærhunharsydd.Gitahar mulighettilåoppnånoedefærresterødingerklarer,ogleve godt.Hunkommertilåforsørgeforeldrenevåreoggimegog brødrenemineenklearbeidsoppgaversåvislipperådraikrigen.EndagkommerGitatilåreddeoss,allesammen,bare vedhjelpavnålogtråd.

«Somnattogdag,jenter,»mumlermammaogdrarenfingergjennomgrånendehår.Hunmenerdetikkesomnoenfornærmelse,mersomenstikkendesannhet.Gitaerflink,pen ogsnill.Jegerlittrøffere,sommammasåvennligsier.Skygge derGitaerlys.Detenestevihartilfelles,erveløredobbenevi deler,minnetombrødrenevåre.

Pappahveserderhansitterikroken,ogslårsegpåbrystet medknyttetneve.Deterheltvanlig,forhanharbareénekte

lunge.Heldigvisblehanreddetavendyktigrødingmedisiner, somerstattetdenpunktertelungenhansmedeninnretning somkunnepusteforham.Detvarikkeensølvingoppfinnelse, forsølvingerharikkebrukfordenslags.Deharhelbredere. Menhelbredernekasterikkeborttidenpååredderødinger, dearbeiderikkeengangvedfrontenforåholdesoldaterilive. Deflesteboribyeneogforlengerlivettileldgamlesølvinger, reparererleverentilfolksomharødelagtdenmedalkohol, ogsåvidere.Dermederviprisgittetundergrunnsmarkedfor teknologiogoppfinnelserforåkunneforbedrelivssituasjonen vår.Noenavoppfinnelseneertåpelige,detmestefungererikke –menetstykkeklikkendemetallreddetfaktiskpappasliv.Jeg hørerbestandigatdettikkeravsted,enørlitenpulssomsørgerforatpappafårpuste.

«Jegvilikkehanoenkake,»brummerhan.Jegfårmedmeg athanskotterpådenvoksendemagensin.

«Ja,menkanduikkesihvadu vil hada,pappa?Enny klokkeeller–»

«Noeduharstjåletfraenannenshåndledd,erikke nytt i mineøyne,Mare.»

FørdetbryterutennykrighjemmehosfamilienRabben,drarmammagryterettenavkokeplaten.«Determiddag.»Hunbærermatenborttilbordet,ogdampenveltermot meg.

«Detlukterdeilig,mamma,»lyverGita.Pappaerikkefullt såomtenksomogskjærerengrimasevedsynetavmåltidet. Sidenjegikkevilbliavslørt,tvingerjegimeglittgryterett. Matenerikkelikeillesomvanlig,overraskendenok.«Brukte dupaprikaenjegtokmed?»

Istedenforånikkeogsmileogtakkemegforatjeglamerke tildet,rødmermammaogblirtaus.Hunskjønneratdenvar stjålet,somallegavenehunfåravmeg.

Gitahimlermedøyneneovergryterettenogfornemmer tydeligvishvordandettevilgå.

Enskullekanskjetroatjegbegynteåvennemegtildet,men uviljenmotdetjeggjør,slitermerogmerpåmeg.

Medetsukkleggermammaansiktetihendene.«Mare,du vetatjegertakknemlig–jegskullebareønske–»

Jegavsluttersetningenforhenne.«AtjegvarsomGita?»

Mammaristerpåhodet.Endaenløgn.«Nei,kanskjønne ikkedet.Detvarikkedetjegmente.»

«Akkurat.»Detskulleikkeforundremegombitterhetenjeg føler,kanmerkesheltpådenandresidenavlandsbyen.Jeg anstrengermegforatstemmenikkeskalbriste.«Deterden enestemåtenjegkanhjelpetilpå,før–førjegdrar.»

Detånevnekrigenereneffektivmåteåfåstillhetentil åsenkesegpåhjemmehososs.Selvpappashvesingstilner. Mammasnursegvekk,rødiansiktetavsinne.Underbordet leggerGitahåndenrundtmin.

«Jegvetatdugjørdetdukan,ogatdumenerdetgodt,» hviskermamma.Deterikkelettforhenneåsidet,mendeter likeveltiltrøstformeg.

Jegholdermunnogtvingermegtilånikke.

SågjørGitaetbyksistolen,somomhunskvetter.«Å,det glemtejegnesten.Jeggikkinnompostkontoretpåveihjemfra Sommerly.DetlåetbrevderfraSkyne.»

Detersomomenbombeeksploderer.Bådemammaog pappastrekkersegivrigetterdenskitnekonvoluttenGitadrar framfrajakken.Jeglardemsendedenmellomsegoggranske papiret.Ingenavdemkanlese,sådesnapperoppdetdekan fraselvepapiret.

Pappasnuserpåbrevetogprøveråstedfestelukten.«Furu. Ikkerøyk.Deterbra.HanerikkevedKvelt.»

Allepusterlettetut.Kvelterdetutbombedeområdetsom

forbinderNortaogTjernland,hvorkrigensomoftestutspiller seg.Soldatenetilbringermestepartenavtidender,liggerlavti skyttergraversomerdømttilåblibombet,ellergjørdristige framstøtsomenderimassakrer.Restenavgrensenbestårfor detmesteavsjø,menlangtnordblirdentilentundrasomer altforkaldogødetilåslåssom.PappableskaddvedKvelt formangeårsiden,daenbombetrafflagethans.NåerKvelt heltødelagtetterfleretiårsomslagmark,røykenfraeksplosjoneneliggeroverlandskapetsomenevigtåke,ogingenting kanvokseder.Områdeterdødtoggrått,akkuratsomkrigens framtid.

Pappagirmegomsiderbrevetsåjegkanlesedet,ogjeg åpnerdetveldigspent,bådeivrigogengsteligforåfinneut hvaSkyneharpåhjertet.

«Kjærefamilie,jegerilive.Åpenbart.»

Detfårpappaogmegtilålelitt,ogtilogmedGitasmiler. Mammamorersegikkelikemye,selvomSkynebegynneralle brevpådenmåten.

«Vierblittkalttilbakefrafronten,somblodhundenpappa antagelighargjettetallerede.Deterfintåværeihovedleirenigjen.Omgivelseneerrødesommorgengry,deterknapt sølvblodspolitiisikte.OgutenrøykenfraKvelterdetfaktisk muligåseatsolareisersegmedstørrekraftforhverdag.Men jegkommerikketilåbliværendeherlenge.Kommandanten harplaneromåbrukedettelagettilkamperpåinnsjøene,og viskalutplasserespåetavdenyekrigsskipene.Jegtraffen medisinersomhaddekommetbortfralagetsitt,oghunsaat hunkjenteTrame,ogatdetstårbratilmedham.Hanfikk noengranatsplinterisegdadetrakksegutavKvelt,menhan bleheltfinigjen.Ingeninfeksjoner,ingenvarigemén.»

Mammasukkerhøytogristerpåhodet.«Ingenvarige mén,»fnyserhun.

«EnnåingentingnyttomBrim,menjegerikkebekymret. Hanerdenflinkesteavoss,ogfemårspermisjonenhanserlike rundthjørnet.Hanersnarthjemmeigjen,mamma,sådutrengerikkeengstedeg.Ingentingannetåmeldeifraom,ihvert fallikkenoejegkanskriveietbrev.Gita,dumåikkevise degaltformye,endadufortjenerågjøredet.Mare,ikkevær såuskikkeligheletidenogsluttåbankeVarre-gutten.Pappa, jegerstoltavdeg.Foralltid.Gladidere,allesammen.Deres favorittsønnog-bror,Skyne.»

SomvanligborerSkynesordseginnioss.Jegkannesten hørestemmenhanshvisjegprøverhardtnok.Såbegynner lampeneoverossplutseligåule.

«Erdetingensomharsattirasjoneringskortetjegfikki går?»spørjegførlysetblinkerogslukner,slikatviblirsittendeimørket.Daøyneneminevennersegtildet,serjegså vidtatmammaristerpåhodet.

Gitastønner.«Måvivirkeliggjennomdetsammenåigjen?»

Stolenhennesskrapermotgulvetidethunreiserseg.«Jeggår ogleggermeg.Ikkeskriktilhverandre,erderesnille.»

Menviskrikerikke.Sånnerdetvisstiminverden– for slitnetilåkrangle. Mammaogpappatrekkersegtilbakepå soverommet,ogjegblirsittendealenevedbordet.Vanligvis villejeghasneketmegut,menjegharikkeorktilågjøreannet ennåleggemegogsove.

Jegklatreroppendaenstigetilloftet,derGitaalleredesnorkerivei.Hunharetsovehjerteutenlike,dupperavinnenet parminutter,mensdetkantamegtimevis.Jegleggermegtil retteifeltsengen,fornøydmedbareåliggederogholdeibrevetfraSkyne.Sompappasa,lukterdetsterktavfuru.

Detergodtåliggeoghørepåelvaikveld,derdenbruseroversteinenevedelvebreddenogbyssermegisøvn.Ikke engangdetgamlekjøleskapet,enrustenbatteridrevetinnret-

ningsomvanligvisdurersåhøytatjegfårvondtihodet,plager megikveld.Mensåblirnedstigningentilsøvnensrikeavbrutt avfuglekvitter. Kilmer.

Nei.Gådinvei.

Noketsignal,høyeredennegangen.Gitarørerlittpåsegog snurseginnmotputa.

MensjegmurrerformegselvogforbannerKilmer,ruller jegutavfeltsengenogslippermegnedstigen.Hvisjeghadde værtsomandre,villejeghasnubletialtrotetistua.Menjeg erstøpåfotenetteråhaløptfrasikkerhetsbetjenteriflereår. Jegernedefrastigenpåettsekundogstårmedgjørmeopp tilanklene.Kilmerventer,dukkerframfraskyggeneunder huset.

«Jeghåperdulikerblåveiser,forjeggirdeggjerneensom takkforatdu–»

Jegtierbråttvedsynetavansiktethans.

Hanhargrått. Kilmergråterdaikke. Knokenehansblør, ogjegskalveddepåatdeterenvegginærhetensomharfått gjennomgå.Endajegikkevil,endadetersent,klarerjegikke åunngååblibekymret,tilogmedredd,påhansvegne.

«Hvaerdet?Hvaeriveien?»Utenåtenketarjegneven hansiminogkjennerblodunderfingrene.«Hvaharskjedd?»

Dettarlitttidførhansvarer,hanmåmannesegopp.Nåer jeglivredd.

«Læremesterenmin–hanfalt.Handøde.Jegerikkelærlinglenger.»

Jegprøveråholdeinneetgisp,mendetunnslipperlikevel, somforåhåneoss.Endahanikkebehøver,endajegvethva hanprøveråsi,fortsetterhan.

«Jegvarikkeengangferdigmedopplæringen,ognå–»Han snubleriordene.«Jegeratten.Deandrefiskerneharlærlinger.Jegarbeiderikke.Jeg fårikke jobb.»

Detnestehansier,ersomenknivihjertet.Kilmertrekker pustenraspende,ogjegskullepåmangemåterønskeatjeg ikkemåttehøredethanskalsi.

«Dekommertilåsendemegikrigen.»