Glassverdet
VictoriaAveyard
Glassverdet
OversattavHeidiSævareid
VictoriaAveyard Originalenstittel:Glasssword OversattavHeidiSævareid
Copyright©2016VictoriaAveyard Forsats©&™2014VictoriaAveyard.Allrightsreserved. ForsatsenerillustrertavAmandaPersky
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2016
ISBN978-82-02-53649-7 1.utgave,1.opplag2016
Omslagsillustrasjoner:Toby&Pete Sats:Type-itAS,Trondheim2016
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2016 Satti10/14pktogtryktpå70gEnsoluxcream1,6
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Tilminebesteforeldre,herogder. Dereeralltidmedmeg.
KAPITTELEN
Jegrykkertil.Fillenhungirmegerren,mendenlukterfortsatt blod.Jegburdeikkebrymeg.Klærnemineeralleredefulleav blod.Detrødeermitt,selvfølgelig.Detsølvfargedekommer framangeandre.Evangeline,Ptolemeus,nymfelorden,allede somprøvdeådrepemegiarenaen.Noeavdetervelogså Cals.Hanbløddefrisktnedisanden,fullavkuttogskrammerpåførtavdesomskullehenretteoss.Nåsitterhanoverformegogsernedpåføttenesinemenshanlangsomtlarden naturligelegeprosessengåsingang.Jegkasteretblikkpåetav demangekuttenepåarmenemine,troligpåførtavEvangeline. Deterfortsattåpent,ogdyptnoktilåetterlatesegarr.Jeggledermegdelvisovertanken.Dennegroveflengenvilikkepå magiskvisbliutslettetavenhealerskaldehender.Calogjeg erikkeisølvingverdenenlenger,blantnoensomganskeenkelt kanfjernevårehardtopptjentearr.Viharflyktet.Eller–jeg hariallefalldet.Calslenkererenfastpåminnelseomathan fortsatterifangenskap.
Farlodytterbortihåndenmin,berøringeneroverraskende forsiktig.«Skjulansiktetditt,lynjente.Deterdegdeerute etter.»
Forengangsskyldgjørjegsomjegfårbeskjedom.Deandre følgermitteksempelogtrekkerdetrødestoffetoppovermunn ognese.Calsansikterdetsisteudekte,mendetvarerikke lenge.HankjemperikkeimotdaFarloknyttermaskenhans påplassogsørgerforathanserutsomenavoss.
Ombarehanvardet.
Enelektrisksummingsetterblodetmittibrannogminnermegomdetpulserende,slingrendeundertoget.Detbærer ossubønnhørligfremover,tilenbysomengangvarentrygg havn.Togetsuserfremoverlangsdeeldgamlesporene,som ensølvingkvikksomløperoveråpenmark.Jeglyttertildet skrapendemetallet,detgårgjennommargogbein,ogjegkjennerenkaldverkikroppen.Raserietmitt, styrken jegkjentei arenaen,følessomfjerneminner.Detenestesomerigjen,er smerteogfrykt.JegkanknaptforestillemeghvordanCalmå hadet.Hanharmistetalt, alt hannoengangharholdtkjær. Enfar,enbror,etkongerike.Hvordanhanklareråbevare roen,vetjegikke.Detslingrendetogetristeriham,menellers sitterhanstille.
Ingentrengeråfortellemeghvorforvimåskyndeoss.Farlo oggardefolkeneerspentesomspringfjærer,deterforklaring nokformeg. Vierfremdelespåflukt.
Manelharkommethitfør,ogManelvilkommeigjen. Dennegangenmedallesinemektigesoldater,sinmorogsin nyekrone.Igårvarhanenprins–idagerhankonge.Jeg troddehanvarminvenn,mintrolovede.Nåvetjegbedre. Engangstoltejegpåham.Nåvetjegåhateham,frykte ham.Hanhjalptilmedådrepefarensinforåtilrivesegkronen,ogbeskyldtesinbrorforforbrytelsen.Hanvetatstrålingenrundtdenruinertebyenerenløgn–ettriks–oghanvet hvortogetførerhen.DentryggehavnenFarloengangbygget, erikkelengertrygg,ikkefoross. Ikkefordeg.
Detkanhendevialleredeerpåfullfartinnienfelle.
Enarmstrammersegommeg,merkeruroenmin. Skyne. Jeg kanfortsattikkefatteatbrorenminerher,ilive–ogmerkeligstavalt–hanersommeg.Rødingogsølving–ogsterkere enndembegge.
«Jegkommerikketilålademtadegigjen,»mumlerhan, sålavtatjegknaptkanhøreham.Detervelikkelovåvære lojalmotnoenandreennPurpurgarden.«Detloverjegdeg.»
Nærværethanstrøstermeg,trekkermegtilbakeitid.Forbi dengangenhanbleinnkalttilverneplikt,tilenregnfullvårda vifortsattkunnelatesomvivarbarn.Ingentinganneteksisterteennsølen,landsbyenogvårtåpeligevanemedåignorere fremtiden.Nåkanjegikketenkepåannetennfremtiden–jeg lurerpåhvaforenmørkveigjerningenemineharførtossut på.
«Hvaskalvigjørenå?»Jegretterspørsmåletmittmot Farlo,menøyneneminefinnerKilmer.Hanstårvedsiden avhenne,hanerenpliktoppfyllendevoktermedsammenbitt kjeveogblodigebandasjer.Deterrartåtenkepåathanvar enfiskerlærlingforikkesålengesiden.Hanvirkermalplassert,akkuratsomSkyne,haneretgjenferdfraentidføralt dette.
«Detfinnesalltidetstedåflykte,»svarerFarlo,ogfokuserermerpåCalennnoeannet.
Hunventerathanskalkjempe,gjøremotstand,menhan gjøringenavdelene.
«Sørgforåholdehennepåplass,»sierFarloogsnursegmot Skyneetterenlangstund.Brorenminnikker,oghåndenhans kjennestungpåskulderenmin.«Hunkanikkebliborte.»
Jegerverkenengeneralellerentaktiker,mendeteråpenbarthvordanhuntenker.Jegerdenlillelynjenta–jeger levendeelektrisitet,etlynnedslagimenneskeform.Folkkjen-
nernavnetmitt,ansiktetmitt,egenskapenemine.Jegerverdifull,jegermektig,ogManelvilgjørehvasomhelstforå hindremegiåslåtilbake.Jeganerikkehvordanbrorenmin kanbeskyttemegfradengale,nyekongen,endahanersom meg,endahanerdetraskestejegnoengangharsett.Menjeg ernødttilåbevaretroen,endadetvirkersometmirakel.Tross altharjegopplevdsåmyeannetsomerumulig.Nokenflukt vilværedetminste.
Lydenavgeværløpsomklikkerogladeshøresiheletoget –vaktstyrkengjørsegklar.Kilmerstillersegforanmegogser nedpåmeg,hansvaierlittfrasidetilsideogstrammergrepetomriflensomhengeroverbrystethans.Hansernedpå meg,mykiansiktet.Hanforsøkeråsmile,forsøkeråfåmeg tilåle,mendegrønneøynenehanseralvorligeogengstelige.
Cal,derimot,sitterstilleogsernestenfredfullut,endahan erdensomharmeståfrykte.Hanerilenker,omringetavfiender,påfluktfrasinegenbror–mendethvilerenrooverham. Detoverraskermegikke.Hanerdenfødtesoldat.Krigernoe hanforstår,ogvierabsoluttikrignå.
«Jeghåperikkeduakteråslåss,»sierhan,deterdetførste hanharsagtpåflereminutter.Øynenehanshvilerpåmeg, mendebitendeordeneerrettetmotFarlo.«Jeghåperduakter åflykte.»
«Sparpusten,sølving.»Hunrettersegopp.«Jegvethvavi mågjøre.»
Jegkanikkedymegforåutbryte:«Detgjørhanogså.»Hun snursegogretteretmørktblikkmotmeg,menjegharstått overforverretingfør,ogreagererikkeengang.«Calvethvordandeslåss,hanvethvadekommertilågjøreforåhindre oss.Brukham.»
Hvordanfølesdetåblibrukt? Detspyttethanmotmegdavi
varifengseletunderKnokkelkamp,ogdetfikkmegtilåville dø.Nåkjennerjegknaptbroddenidet.
Hunsieringenting,ogdeternokforCal. «Deharløvemunner,»sierhanbistert. Kilmerlerhøyt.«Blomster?»
«Jetfly,»sierCal,avsmakenstårskrevetiøynenehans. «Oransjevinger,sølvkropper,bareénpilot,enkleåmanøvrere,perfekteforangrepmotbyer.Debærerfiremissilerhver. Multiplisertmedenskvadron–deterførtiåttemissileråflykte fra,plusslettammunisjon.Kandutakledet?»
Hanblirkunmøttmedstillhet. Nei,detkanviikke.
«Ogviharlangtstørrebekymringerennløvemunnene.De kommerbaretilåsirklerundt,forsvareetområde,holdeoss påplasstilbakkestyrkeneankommer.»
Hanslårblikketnedogtenkerfort.Hanlurerpåhvahan villegjort,hvishanhaddeværtpådenandresidenavdette. HvisdetvarhansomvarkongeogikkeManel.«Dekommer tilåomringeossogleggefrembetingelser.DevilhaMareog megibyttemotatdufårflykte.»
Noketoffer.Langsomttrekkerjegpusten.Imorges,igår, føralldennegalskapen,såvillejeggladelighaovergittmeg foråreddekunKilmerogbrorenmin.Mennå…nåvetjeg atjegerspesiell.Nåharjegandreåbeskytte.Nåkanjegikke bliborte.
«Detkanviikkegåmedpå,»sierjeg.Enbittersannhet. Kilmersblikkhvilertungtpåmeg,menjegserikkeopp.Jeg makterikkedetdømmendeuttrykkethans.
Calerikkefulltsåskarp.Hannikkerogsiersegenigmed meg.«Kongenforventerikkeatviskalgietter,»svarerhan. «Jetflyenekommertilåbegraveossiruinene,ogrestenkommertilåfeieoppalleoverlevende.Detblirintetannetennen massakre.»
Farloerenstoltskapning,selvnå,nårhunerfryktelig bekymret.«Hvaforeslårdu?»spørhunogbøyersegover ham.Ordenehennessyderavspott.«Fullovergivelse?»
NoesomligneravskystreiferansiktettilCal.«Manelkommeruansetttilådrepedere.Iencelleellerpåslagmarken–han kommerikketilålanoenavossfåleve.»
«Dafårvikjempetildøden.»Kilmersstemmelydersterkere enndenburde,menfingrenehansskjelver.Kameratenminser utsomrestenavopprørerne,hanervilligtilågjørehvasom helstforsaken,menhanerfortsattredd.Hanerfortsatten gutt,ikkemerennatten,oghanharaltformyeåleveforog altforliteådøfor.
CalfnyseravKilmerstvungne,menmodige,erklæring,men sierikkenoemer.Hanvetatenmerdetaljertbeskrivelseav vårforeståendedødikkekommertilåhjelpenoen.
Farlodelerikkehansoppfatningoggjørenavvisendehåndbevegelsemotdembegge.Brorenminerlikefastbestemtsom henne.
Devetnoeviikkevet,noedeikkevilsiennå.Manelhar lærtosshvadetkosteråstolepåfeilinstans.
«Deterikkevisomkommertilådøidag,»sierhunbare, førhunmarsjererfremoveritoget.Støvlenehenneslyder somhammerslagmotmetallgulvet,hvertskrittvitneromsta besluttsomhet.
Jeganerattogetstanserførjegegentligfølerdet.Elektrisitetenavtarogblirsvakereogsvakeremensviglirinnpåundergrunnsstasjonen.Hvavikommertilåsepåhimmelenoveross –hvittåkeellerflymedoransjevinger–vetjegikke.Deandre serikkeuttilåbryseg,degårmålrettetutavundertoget.Isin taushetserdebevæpnedeogmaskertevakteneutsomekte soldater,menjegvetbedre.Dekanikkeståimotdetsomeri vente.
«Gjørdegklar.»Calsstemmehveseriøretmittogsenderen frysninggjennommeg.Stemmenhansminnermegomdager somforlengsterforbi,omdavidansetimåneskinnet.«Husk hvorsterkduer.»
Kilmerskubbersegfremmellomossogskillerossførjeg rekkeråsitilCalatstyrkenogegenskapenminerdeteneste jegfølermegtryggpånå.Elektrisiteteniblodetmitterkanskjedetenestejegstolerpåidenneverden.
JegønskeråtropåPurpurgarden,ogjegønskeriallefallå festelittilSkyneogKilmer,mendetkanjegikketillatemeg. Ikkeetteralleproblemenevihavnetisomfølgeavmintillit, min blindhet overforManel.OgCalkommerikkepåtaleidet heletatt.Hanerenfange,enSølving,fiendensomvilleforrådt ossomhankunne–omhanhaddenoestedåflykte.
Menlikevelfølerjegavenellerannengrunnendragning motham.Jeghuskerdentyngedeguttensomgamegensølvmyntdajegvaringenting.Meddenenehandlingenforandret hanfremtidenminoglasinegenigrus.
Ogvidelerenallianse–enskjøralliansesomersmiddiblod ogsvik.Vierbundetsammen,vierforenet–motManel,mot allesomforledetoss,motdenverdenensomeriferdmedå rivesegselvistykker.
Stillhetenventerpåoss.Grå,fuktigtåkehengeroverNersis ruiner,oghimmelenersålavatjegkunnetattpåden.Deter høstkaldt–deterårstidenforforandringogdød.Fortsatter himmelentom–fortsatterdetingenflysomsendermerødeleggelsenedoverenalleredeødelagtby.Farloleggeravstedi raskttempoogføreranoppoverfrajernbanesporetmotden brede,forlattegaten.Ruinenegapermotosssometjuv,mer gråttogforlattennjeghuskerdet.
Vimarsjererøstovernedovergaten,motvannkanten.De høye,halvtsammenrastebygningenelutersegoveross,vin-
dueneersomøynesombetrakterossidetvigårforbi.Detkan liggersølvingerpålurihulrommeneogiskyggenavbueganger–klaretilådrepePurpurgarden.KanskjeManelviltvinge megtilåsepåmenshantarlivetavopprørerneenetteren. Hankommerikketilåskjenkemegluksusenavenrask,enkel død. Kanskjedetblirlangtverre, tenkerjeg. Kanskjehanikke larmegdøidetheletatt.
Tankenfårblodetmitttilåkjølne,detersomenberøring fraensølving.Manelløyformeg,menjegharfortsattkjennskaptilenlitendelavhjertethans.Jeghuskerhvordanhan grepfattimeggjennomsprinkleneienfengselscelle,hvordan hanholdtmegmedskjelvendehender.Ogjeghuskernavnet hanbærer,navnetsomminnermegomatethjertefortsattslår inniham. NavnethansvarThomas,ogjegsåhamdø. Han kunneikkereddedengutten.Menhankanreddemeg,påsin egenforskruddemåte.
Nei. Jegvilikkegihamdentilfredsstillelsen.Daviljeghellerdø.
Menendasåhardtjegprøver,klarerjegikkeåglemmeskyggenjegtroddehanvar,denfortapteogglemteprinsen.Jeg skulleønskedetmennesketvarekte.Jegskulleønskehanikke bareeksisterteiminnenemine.
Deterenrar,tomklangiNersisruiner–deerstillereenn deburdevære.Detstøkkerimegdajeginnserhvorfor. Flyktningeneerborte. Kvinnensomfeieroppfjellavaske,barna somgjemmersegiavløpsrør,skyggeneavminerødebrødreog søstre–alleharflyktet.Deteringenandreigjenennoss.
«TenkoverhvaduønskerfraFarlo,menværklaroverat hunikkeerdum,»sierSkyneogbesvarerspørsmåletmittfør jegrekkeråspørre.«Hungaordreomåevakuereigårkveld, førhunflyktetfraArkeon.HuntroddeduellerManelkomtil åsnakkeundertortur.»
Huntokfeil. Maneltrengteikkeåtortureres.Frivilligga hanfrasegbådeinformasjonogsittegetsinn.Hanåpnet hodetsittformorensinoglothenneplukkeseggjennomalt hunsåderinne.Undertoget,denhemmeligebyen, listen. Alt erhennesnå,akkuratsomhanalltidharværtdet.
RekkenmedPurpurgarden-soldaterstrekkersegutbakoss –enuorganisertgjengavbevæpnedemennogkvinner.Kilmer marsjererlikebakmeg,øynenehansfarerhitogdit.Farlo føreran.TokraftigesoldaterholderCalpåplasslikebak henne,deholderstramtomarmenehans.Medderødeskjerfenesineserdeutsomnoesomkunnehakommetutavet mareritt.Mendetersåfåavossnå,kanskjebaretretti,ogalle ersåret.Såfåavossoverlevde.
«Vieraltforfåtilåholdedetteopprøretgående,selvomvi skulleklareårømmeigjen,»hviskerjegtilbrorenmin.Den lavthengendetåkendemperlydenavstemmenmin,menhan hørermeglikevel.
Detrykkerlitttilimunnvikenehans,etsmilvilfrem.«Det skalikkedubekymredegfor.»
Førjegrekkeråpresseham,stansersoldatenforanossopp. Hanerikkedeneneste.FremstirekkenholderFarlooppen knyttetneveogskuleroppmotdenskifergråhimmelen.Alle gjørdetsamme,vileteretternoeviikkekanse.KunCalseri bakken.Hanvetalleredehvordanundergangenserut.
Etfjernt,umenneskeligskriktrengerseggjennomtåken. Lydenermekaniskogkonstant,densirkleroveross.Ogdeter ikkedenenestelyden.Tolvpilformedeskyggerfareroverhimmelen,deoransjevingenederesskjærerinnogutavskyene. Jegharaldrisettetjetflypåordentligfør–bareunderdekke avnatten,ogaldripåsånærthold,såjegklarerikkelavære åmåpedadekommertilsyne.Farlobjefferordretilvaktstyrken,menjeghørerhenneikke.Jegeraltforopptattmedå
stirrepåhimmelenogdensvevendebuenavdødoveross.IlikhetmedCalsmotorsykkel,erjetflyenevakre–smiddpåforunderligvisibuetstålogglass.Antageligharenmagnetronhatt noeågjøremedkonstruksjonen–hvordankanmetallellers fly ?Blåligegnisterstårutundervingenederes,detvitnerom elektrisitet.Jegkanbaresåvidtkjennesignalenederes,deter sometpustmothuden,mendeerforlangtunnatilatjegkan påvirkedem.Jegkanbareseskrekkslagentpådem.
DeskingrerogskjenerrundtNersi-øya,utenåbrytesirkelen.Jegkannestenlatesomomdeerharmløse,atdebareer merkverdigefuglersomharkommetforåseresteneavetopprør.Såseilerengråmetallpiloverossmedenhaleavrøykbak seg.Denkolliderermedenbygninglengernedeigatenogforsvinnergjennometknustvindu.Brøkdelenavetsekundsenere slårenrødoransjeeksplosjonsskyoppogødeleggerheleetasjenidetalleredeforfalnehuset.Detrasersammenrundtseg selvogkollapserovertusenårgamlebærebjelkersomknekkersomtannpirkere.Helestrukturentipper,ogsåfallerdenså langsomtatdetnestenikkekanværevirkelig.Dabygningen treffergatenogblokkererveienforanoss,kjennerjegrumlingendyptnedeibrystet.Enskyavrøykogstøvtrefferossmidt imot,menjegkrympermegikke.Detskalmertilennsomså foråskremmemegnå.
Calståroppreistsammenmedmegidengråbrunetåken, mensfangevokternehanskrypersammen.Øynenevåremøtes etkortøyeblikk,ogskuldrenehansluterseg.Deterdeteneste tegnetpånedslåtthethanlarmegse.
Farlogriperdennærmestevaktenogdrarhennepåbeina. «Spredere!»roperhunogpekermotsidegatenepåbeggesider avveien.«Motnord,mottunnelene!»Hunpekerpåløytnantenesinemenshunsnakker,hunfortellerdemhvordeskalta veien.«Skyne,motparken!»Brorenminnikker,hanvethva
hunmener.Noketmissilskjenerinnmotenbygninglikeved, lydendruknerstemmenhennes.Mendeterlettåskjønnehva hunroper.
Løp.
Endelavmegønskeråholdestand,slåss.Dethvitlillalynet mittkommerdefinitivttilågjøremegtiletmålogtrekkeflyeneunnadenflyktendePurpurgarden.Kanskjejegtilogmed klareråtaetparflymedmegidøden.Mendetgårikke. Jegerverdtmerennresten,merennrødemaskerogbandasjer.Skyneogjegernødttilåoverleve–omikkeforsaken, såfordeandre.Fordehundrevisavmenneskenesomersom oss–hybrider,abnormale,misfostre,røding-og-sølving-umuligheter–somgarantertvilledøhvisvimislykkes.
Skynevetdettelikegodtsommeg.Hanstikkerarmensin innunderminogholdersåhardtatdeternoktilågimegblåmerker.Deternestenaltforenkeltåholdefølgemedham,åla hamføremegbortfradenbredehovedgatenoginniengrågrønnvaseavforvokstetrærsombrersegutoverigaten.Jo dypereinnvikommer,destotykkereblirtrærne,deersnodd rundthverandresomdeformertefingre.Tusenårmedvanskjøtselhargjortdettelillestedettilendødjungel.Denskjermerossfrahimmelen,tilaltvikanhøreerflyenesomsirkler nærmereognærmere.Kilmererhakkihælheletiden.Foren kortstundkanjeglatesomvierhjemmeiStaurepåjaktetter moroogtrøbbel.Vifinnervisstikkeannetenntrøbbel.
DaSkyneendeligstanser,såbråttathanskrenserisanden, benytterjegsjansentilåsemegom.Kilmerstanservedsiden avoss,riflenhanspekermeningsløstmothimmelen.Detkommeringenflere.Jegkanikkeengangsegatenlenger,ellerde rødeflaggenesomflykterinniruinene.
Brorenminspeideroppgjennomgreneneogventerpåatflyeneskalflyutavvårsynsvidde.
«Hvorskalvi?»spørjeghamandpustent.
Kilmersvareristedet.«Elven,»sierhan.«Ogderetterhavet.
Kandutaossmed?»HankikkerpåhendenetilSkyne,som omegenskapenehansskulleværefysisksynlige.MenSkynes styrkeerskjultinnvendig–denerusynlighelttilhanvelgerå avsløreden.
Brorenminristerpåhodet.«Ikkeiettsprang–deteraltforlangt.Ogjegvilhellerløpe,ogsparepåstyrken.»Øynene hansmørkner.«Tilvivirkeligtrengerden.»
Jegnikker.Avegenerfaringvetjeghvordandeteråvære bunnsliten,nestenikkeistandtilåbevegeseg,langtmindre slåss.
«HvorførerdeCalhen?»
Kilmerkrympersegvedspørsmåletmitt.
«Trordujegbryrmeg?»
«Detburdedu,»skyterjegtilbake,skjøntstemmenmindirreravmotstridendefølelser. Nei,detburdehanikke.Ogdet burdeikkeduheller.Hvisprinsenerborte,børdulahamgå. «Hankanhjelpeossutavdette.Hankanslåss med oss.»
«Hankommertilåflykteellerdrepeosssåfortvigirham sjansen,»glefserhan,ogrøskervekkskjerfetogvisermegden sintegrimasenunder.
InnimegserjegformegCalsompusterild.Ildenbrenner oppaltdenkommerover,altframetalltilkjøtt.«Hankunne hadreptdegallerede,»sierjeg.Deteringenoverdrivelse,og detvetKilmer.
«Jeghaddeliksomtroddatderetoskullevoksefrakjeklingen,»sierSkyneogstillersegmellomoss.«Detvartåpeligav meg.»
Kilmerpresserfremenunnskyldninggjennomsammenbitte tenner,menjegsieringenting.Jegfokusererpåflyeneoglar dereselektriskehjerterslåmotmitt.Deblirstadigsvakere,
defjernersegmerogmer.«Deflyrvekkfraoss.Hvisviskal kommeossunna,måvidranå.»
BådebrorenminogKilmerserrartpåmeg,meningenav demmotsiermeg.«Dennevei,»sierSkyneogpekerinnmot trærne.Enliten,nestenusynligstisnorsegmellomdem,den erfeidrenforsand,ogasfaltogsteinersynlig.IgjenstikkerSkynearmeninnundermin,ogKilmerleggeriveiiraskt tempo.
Vibliroppskraptavgrenersomlutersegoverstien,denblir stadigsmalere,ogsnarterdetumuligåløpesideomside.Men istedetforåslippemeg,strammerSkynegrepet.Ogsågårdet oppformegathanslettikkefestnergrepet.Deterluften,det er verden. Altsnørersegsammenietsvidd,svartsekund.Og så,påetblunk,erviutepådenandresidenavtreklyngenog snurossidetKilmerkommerutfradetgråkrattet.
«Menhanvarjoforanoss,»mumlerjegogserfremogtilbakemellomSkyneogstien.Viharkommetutmidtigaten, medhimmelenogdendrivenderøykenoveross.«Du–.»
Skyneflirer.Detvirkermalplasserther,meddefjerneflybrøleneibakgrunnen.«Laosssiatjeg…hoppet.Sålengeduholdermegfast,vildukunneblimed,»sierhan,førhanskynder segåfåossbeggeinnidetnestesmuget.
Hjertetmittdunkerhardtvedtankenpåatjegnettopp teleporterte, deternestensåjegglemmerknipenvibefinnerossi.
Jegfårenraskpåminnelseavflyene.Noketmissileksploderernordformeg,ogenbygningkollapsersomomdenvar rammetavjordskjelv.Enbølgeavstøvslårnedoverigaten, ogviblirdekketavnoketlagmedstøv.Røykogbrannerså kjentformegnåatjegknaptkjennerlukten,selvikkedaasken begynneråfallesomsnø.Vietterlaterossfotsporiasken.Kanskjedetteblirdesistesporenevisetter.
Skynevethvorviskaldraoghvordanviskalflykte.Kil-
merharingenproblemermedåholdefølge,selvikkemed dentungeriflen.Nåharviløptienbueogkommettilbake tilhovedgaten.Østforossbryterdagslysetgjennomskitten ogstøvetogbringermedsegetsaltgispavhavluft.Vestfor ossliggerdenførstesammenrastebygningensomenfallen kjempe,densperrerforenhverretretttiltoget.Knustglass, stålskjeletteneavødelagtebygningerogunderligeblokkerav blekeskjermertårnersegopppåallekanter.Vibefinnerossi etpalassavruiner.
Hvavardette? undrerjegmegsvakt. DetvetsikkertJulian. Baretankenpånavnethansgjørvondt,ogjegskyverdetbort.
Etparandrerødeskjerffarergjennomaskeregnet,ogjegser etterenkjentsilhuett.MenCalerikkeåse,ogdetgjørmeg ufatteligredd.
«Jegdrarikkeutenham.»
Skynegidderikkeengangspørrehvemdeterjegsnakker om.Hanvetdetallerede.
«Prinsenblirmedoss.Jeggirdegmittordpådet.»
Svaretmittstikkermeginnvendig.«Jegharikketillittilditt ord.»
Skyneersoldat.Livethansharværtaltannetennenkelt,og hanerikkefremmedforsmerte.Likevelblirhandyptsåretav detjegsier.Jegserdetiansiktethans.
Jegkanbeomtilgivelsesenere, sierjegtilmegselv.
Hvissenerenoengangkommer.
Noketmissilseileroverhodenevåreogslårnedetparkvartalerunna.Denfjernerumlingenaveneksplosjonklarerikke ådruknedesterkereoglangtmerskremmendelydenesomstigerrundtosspåallekanter.
Rytmenavtusenmarsjerendeføtter.
KAPITTELTO
Luftenblirtykkavaske,ogdetkjøperossnoensekunderhvor vikanståstilleogstirrepåvårkommendeundergang:Silhuetteneavsoldatersombevegerseggjennomgatenenordfra. Ennåkanjegikkesevåpnenederes,menenSølv-hærtrenger ikkeskytevåpenforådrepe.
Andregardefolkflykterforanossogspurternedoverhovedgatenutenåsesegfor.Akkuratnåkandetseutsomde kanskjevilklareåflykte,menhvorskaldetaveien?Det enestesomfinnes,erelvenoghavet.Detfinnesingensteder ådra,ingenstederågjemmeseg.Hærenmarsjererlangsomt, ietunderlig,subbendetempo.Jegmysergjennomstøvetog anstrengermegforåsedem.Ogsågårdetoppformeghva detteer,hvaManelhargjort.Sjokketgnistrertilimeg, gjennom meg,ogSkyneogKilmermåhoppeunna.
«Mare!»roperSkyne,halvtoverrasket,halvtsint.Kilmer sieringenting,hansermegvaklepåstedet.
Håndenminlukkersegomarmenhans,oghanrykkerikke til.Gnistenemineeralleredeborte–hanvetatjegikkekommertilåskadeham.«Se,»sierjegogpeker.
Vivissteatsoldatenevillekomme.Calsatiloss–ja, advarte
ossom– atManelvillesendeinnenlegionetterflyene.Men selvikkeCalkunnehaforutsettdette.Kunetsåmørkthjerte somManelskunnehakoktihopdettemarerittet.
SkikkelseneidenførsterekkenharikkepåsegdetåkegråklærnetilCalshardtopptrenteSølv-soldater.Deerikke engangsoldater.Deertjenereirødekapper,rødeskjerf,røde tunikaer,rødebukser,rødesko.Detersåmyerødtatdeter somomdeblør.Ogrundtføttenedereserdetfestetjernlenker, deklinkermotbakkennårdebevegerseg.Lydenskrapermot hjernenminogdruknerlydenfraflyeneogmissileneogtilog meddebjeffendeordrenefrasølvingoffiserenesomgjemmer segbakdenrødemuren.Lenkeneeraltjeghører.
Kilmerreiserbustoggirfrasegenlavknurring.Hantaret skrittfremogheverriflenforåskyte,mendendirrerihendene hans.Hærenerfremdelespådenandresidenavdenbrede gaten–altforlangtunnaforenskarpskytter,selv uten etmenneskeligskjold.Nåerdetverreennumulig.
«Viernødttilåholdeossibevegelse,»mumlerSkyne.Raserietlyseriøynenehans,menhanvethvasommågjøres–hva sommå ignoreres– foratviskalholdeossilive.«Kilmer,bli medossnå,ellersgårvifradeg.»
Broddeniminbrorstonevekkermegoppframinskrekkslagnelammelse.DaKilmerikkerørerseg,tarjeghami armenoghviskeriørethansihåpomådruknelydenavlenkene.
«Kilmer.»Detteerstemmenjegbruktepåmammadabrødreneminedroikrigen,dapappafikktrøbbelmedpusten,da tingbegynteåfallefrahverandre.«Kilmer,deteringentingvi kangjørefordem.»
«Deterikkesant,»hveserhansammenbittogsersegover skulderen,påmeg.«Duernødttilågjøre noe. Dukanredde dem–.»
Fullavdendypesteskamristerjegpåhodet.«Nei,detkan jegikke.»
Viløpervidere.OgKilmerfølgeretter.
Fleremissilereksploderer,fortereognærmereforhvert sekund.Detringeriøreneogjegkanknapthørenoe.Stålog glasssvaiersomsivivinden,debøyersegogbrekker,bitende sølvregndalernedoveross.Snartblirdetforfarligåløpe,og Skynestrammergrepetommeg.HangriperfattiKilmerogså, ogsåtarhanossbeggetomedsegidetverdenfallersammen. Detvrirsegimagenforhvergangmørketlukkersegommeg, ogforhvergangkommerdenfallendebyennærmere.Aske ogsementstøvsperrerforsiktenoggjørdetvanskeligåpuste. Knustglassspruternedoverosssomenglitrendehaglskur. Kilmerserverreutennmeg–bandasjenehanserrødeavfriskt blod,menhanfortsetterfremoverogpasserpåikkeåløpefra oss.Brorenminbeholderdetstrammegrepetommeg,men hanbegynneråblisliten–forhverthoppblirhanblekere.Selv erjegikkehjelpeløs,jegbrukergnisteneminetilåslåunnade spissemetallsplintenesomselvikkeSkynekanhoppeossvekk fra.Menvierikkemangenok,ikkeengangtilåkunneredde ossselv.
«Erdetlangtigjennå?»Stemmenminhørestynnut,den forsvinnerilydbølgenavkrig.Støvtåkenersåtettatjegbare kansenoenfåmeterfremformeg.Menjegkan føle. Ogdet jegfølerervinger,maskiner,hvinende elektrisitet iluftenover meg – denkommernærmereognærmere.Viersommussom venterpååbliplukketoppavhauker.
Skynestanser,degylneøynenehansfarerhitogdit.Iet skremmendeøyeblikkfrykterjegathanikkevethvorvier. «Vent,»sierhan,ogdetertydeligathanvetnoeviikkevet. Hanstirreroppover,langsskjelettetavdetsomengangvaren storbygning.Strukturenermassiv,høyereennSolhall,bredere
enndenstoreCæsarsplassiArkeon.Enskjelvingløpergjennommegdadetgåroppformegatden beveger seg.Fremog tilbakeogfrasidetilsidesvaierdenpåforvriddestøttepillarer somalleredeerpregetavårhundrermedvanskjøtsel.Ogmens viserpå,begynnerdenåtippe–førstlangsomt,somengammelmannsomsettersegienstol.Såfortereogfortere–den falleroverossogrundtoss.
«Holdfastimeg,»roperSkynegjennomlarmenogjusterer grepetpåossbegge.Hanleggerarmenrundtskuldrenemine ogklemmermegmotseg,såhardtatdetnestengjørvondt.Jeg stålsettermegfordenubehageligefornemmelsenavåhoppe, mendenkommeraldri.Istedetblirjegmøttavnoelittmer velkjent.
Lydenavskudd.
DennegangenerdetikkeSkynesegenskapsomredderlivet mitt,menkroppenhans.Enkulesomermentformeg,trefferhamioverarmen,mensenannenstreiferbeinethans.Han brøleravsmerteoggårnestenibakken.Jegkjennerskuddetgjennomham,menjegharikketidtilsmerte.Flerekuler susergjennomluften,deerforraskeogformangetilatvikan kjempeimot.Vikanbareflykte–frabygningensomraserog hærensomkommer.Forvriddestålbjelkerfallersomdominobrikkermellomlegionenogoss.Idetminsteerdetdetsom burde skje.Tyngdekraftenogbrannengjøratbygningenfaller,menkraftenframagnetronenehindrerdeniåskjermeoss. Nårjegsermegoverskulderen,fårjegøyepådem–oppimot femtensoldatermedsølvhårogsvartrustningfeierunnahver enestebjelkeogstålarmatur.Deerforlangtunnatilatjegkan seansiktenederes,menjeghargodkjennskaptilættenSamos. EvangelineogPtolemeuslederfamiliensinogryddergatenså legionenkanfortsetteårykkefrem.Sådekanavsluttedetde harpåbegynt,ogdrepeossalle.
OmbareCalhaddeødelagtPtolemeusiarenaen–omjeg barehaddevistEvangelinedensammevennlighetensomhun vistemeg.Dakunnevikanskjehattensjanse.Mendetatvi vistenåde,harenkostnad.Ogdenkostnadenkanværelivene våre.
Jegholderfastibrorenminogstøtterhamsombestjegkan. Kilmertardeflesteavdetungeløftene.Hantarstørsteparten avSkynesvektoghalvtsleperhammotetnedslagskratersom detfortsattrykerav.Detskjermerosstilenvissgradmotkuleregnet,såvikasterossgladelignedidet.Mendeterikkenok.
Ogdetvarerikkelenge.
Kilmerhiveretterpusten,pannenhansglinseravsvette. Hanriveravdeteneermetsittogbrukerdetsombandasjepå beinettilSkyne.Detblirfortvåttavblod.«Kanduhoppe?»
Brorenminrynkerpannen–hankjenneretterpåstyrken, ikkesmerten.Jegforstårgodthvordandeter.Langsomtrister hanpåhodet,øynenemørkner.«Ikkeennå.»
Kilmerbannerlavt.«Såhvagjørvida?»
Detgåretparsekunderførjegskjønnerathanspørmeg, ikkestorebrorenmin–ikkesoldatensomkjennerkampog krigbedreennnoenavoss.Menegentligspørhanikkemeg heller.HanspørikkeMareRabbenfraStaure,venninnen hans,tyven.Kilmerhenvendersegtilenannennå,hanhenvendersegtildenjegbletilipalassetogiarenaen.
Hanspørlynjenta.
«Mare,hvaskalvigjøre?»
«Dereskalgåframeg,deterdetdereskal!»knurrerSkyne sammenbitt,hansvarerførjegrekkerdet.«Dereskalløpetil elvenogfinneFarlo.Jeghoppertilderesåfortjegeristand tildet.»
«Ikkelyvforenløgner,»sierjeg,ogprøveraltjegkanåikke skjelve.Brorenminharnettoppkommettilbaketilmeg,det
ersomomhanharståttoppfradedøde.Aldriilivetomjeg larhamforsvinneigjen.«Viskalkommeossvekkherfra– alle sammen. »
Legionensmarsjerendeføtterrumleribakken.Jegkaster etrasktblikkoverkantenikrateretogseratdeerunder hundremeterunna,ogderykkerrasktfrem.Jegkansesølvingerinnimellomglipeneidenrødelinjen.Fotsoldateneer kledditåkegråmilitæruniformer,mennoenharrustning,de ermerketmedvelkjentefarger.Deerhøyættedekrigere.Jeg serglimtavblått,gult,svart,bruntogmer.Nymferogtelkierogglidereogråtasser,demektigstekrigernesølvingene kansendemotoss.DetroratCaldreptekongenogatjeger enterrorist,ogdekommertilstyrtehelebyenforåødelegge oss.
Cal.
KunminbrorsblodogKilmersujevnepusthindrermegi åbykseoppavkrateret.Jegmåfinneham.Det må jeg.Om ikkeformegselv,såforsaken–foråbeskyttetilbaketoget. Hanerverdthundregodesoldater.Haneretgyllentskjold. Menhanerantageligborteallerede,hanmåhastukketav, smeltetlenkenesineogflyktetdabyenbegynteåramlesammen.
Nei,hanvilleikkestukketav.Hanvillealdristukketavfra hæren,Manelellermeg.
Jeghåperjegikketarfeil.
Jeghåperhanikkeerdødallerede.
«Fåhamopp,Kilmer.»ISolhalllærtedenavdødeLadyBlonosmegåsnakkesomenprinsesse.Stemmentilenprinsesse erkaldogsteil,denlevnerikkeromformotsigelser.
Kilmeradlyder,menSkynehardetfortsattisegåprotestere. «Jegkommerbaretilåsinkedeg.»
«Detkandubeomunnskyldningforsenere,»svarerjegog
hjelperhampåbeina.Menjegfølgerknaptnokmed–konsentrasjonenmineretannetsted.«Fåfartpådeg.»
«Mare,hvisdutroratvivilgåfradeg–.»
DajegsnurmegmotKilmer,erdetmedgnistrendehender ogetbesluttsomthjerte.Ordenedørpåleppenehans.Hanser forbimeg,mothærensomkommernærmereognærmerefor hvertsekund.Telkierogmagnetronerskuffervrakgodsbort fragatenogåpnerdenødelagteveienmedengjennomtrengendeskrapelydavmetallmotstein.
«Løp.»
Igjenadlyderhan,ogSkynekanikkegjøreannetennåforlatemegoghalteavsted.Idetdeklatreroppavkrateretog skyndersegvestover,tarjegveloverveideskrittøstover.Hæren kommertilåstanseformeg.Detmåden.
Etteretskremmendesekundsetterrødingenenedfarten, lenkeneklinkermothverandreidetdestanser.Bakdembalanserersølvingersvarteriflerpåskuldrene,somomrødingene varfullstendigverdiløse.Krigstransportene,digremaskiner medgrovehjul,skrenserogstanseretstykkebakenforhæren.
Jegkjennerkraftenderesdureiårenemine.
Nåerhærensåtettvedossatjegkanhøreoffiserenbjeffe fremsineordrer.«Lynjenta!Holdlinjen,holdstand!»«Ta sikte!»«Holdild!»
Detverstekommertilslutt–detrungergjennomgaten,som nåbråttharblittstille.StemmentilPtolemeuservelkjent–full avhatograseri.
«Ryddveiforkongen!»roperhan.
Jegstavrerbakover.JeghaddeventetmegManelshær,men ikkeManelselv.Haneringensoldat,sombrorensin,oghan vetingentingomdetåledeenhær.Menhererhan–soldatene gårtilsideforhamderhankommergående,medPtolemeus ogEvangelinelikeetterseg.Dahankommerfrembakden
Rødelinjen,girknærneminenestenetter.Rustningenhanser svart,kappenhanserhøyrød.Hanvirkerpåenmåtehøyere ennidagmorges.Hanharfremdelespåsegsinfarsflammekrone,endadenikkehørerhjemmepåenslagmark.Hanønskervelåviseverdenathanharvunnettakketværeløgnene hanharfortalt,hanønskeråvisefremtrofeetsitt.Selvpå avstandkanjegkjennedetbrennendeblikketogdetsydende sinnet.Detsvirdyptinnimeg.
Detenestesomhøres,erlydenavflyenesomhvineroveross –deterdenenestelydeniverden.
«Jegseratdufortsattermodig,»sierManel.Stemmenhans rungernedoveravenyenogkastesmellomruinene,denspottermeg.«Ogdum.»
Iarenaengajeghamikketilfredsstillelsenavåsemegsint ogredd,ogdetakterjegikkenåheller.
«Deburdekalledeglillestillejente.»Hanlerkaldt,og hærenhanslersammenmedham.DeRødestirrertaustibakken.Deønskerikkeåsepådetsomeriferdmedåskje.«Vel, stillejente,sitilrottevennenedineatdeterover.Deeromringet.Ropatdeskalkommefrem,såskaljegskjenkedemen goddød.»
Omjegsåhaddekunnetgienslikordre,såvillejegaldri gjortdet.«Deerborteallerede.»
Lyvaldriforenløgner,ogManelerdenstørsteløgnerenav demalle.
Menhanvirkerfortsattusikker.Purpurgardenharflyktetså mangegangerallerede,fraCæsarsplassiArkeon.Kanskjede fortsattvilklareåflykte.Såpinligdetvilleværtforham.For enkatastrofalstartpåstyrethans.
«Ogforræderen?»Stemmenhanserskarp,ogEvangeline stillersegnærmereham.Sølvhårethennesskinnersometknivblad,detoverstrålerdenforgylterustningenhennes.Menhan
trekkersegvekk,daskerhenneunnasomenkattvillegjort medenleke.«Hvameddenfordømtebrorenmin,denfalne prinsen?»
Hanfåraldrihøresvaretmitt–jegharikkenoesvar. Manellerigjen,ogdennegangenskjærerdetmegihjertet. «Hanharforlattdegogså?Stakkhanav?Feigingendreper farenvårogprøveråtilrivesegtronenmin,forsååsnikeseg unnaoggjemmeseg?»Hanreiserbust,gjørsegtilforanadelsfolkeneogsoldatenesine.Fordemmåhanutvilsomtfortsatt virkesomentragisksønn,enkongesomaldrivartiltenktnoen krone,somikkeønskerannetennrettferdighetfordedøde.
Jegheverhodetutfordrende.«TrorduCalvillegjortnoe slikt?»
Manelerlangtfradum.Hanerond,menikkedum,oghan kjennerbrorensinbedreennnoenandre.Caleringenfeiging, ogkommeraldritilåblidet,uansetthvormyeManellyver forsineundersåtter.Øynenehansforråderhjertethans,oghan kikkertilsiden,motsmugeneoggatenesomførerbortfraden krigsherjedeavenyen.Calkangjemmeseghvorsomhelst,klar tilåslåtil.Kanskjedettilogmederjegsomerfellen–lokkematensomskallurefremdenrottenjegengangkaltemin forlovedeogminvenn.Dahansnurhodet,tipperkronenlitt, denerforstortilhodethans.Selvmetalletvetatdetikketilhørerham.
«Jegtrorduståralene,Mare,»sierhanlavt.Tiltrossforalt hanhargjortmotmeg,fårjegfortsattgåsehudnårjeghører hamsinavnetmitt–jegtenkerpådentidensomvar.Engang sahannavnetmittmedgodhetoghengivelse.Nålyderdet somenforbannelse.«Vennenedineerborte.Duhartapt.Og duerenvederstyggelighet,denenesteavdittelendigeslag.Å fjernedegfradenneverdenvilværeenhandlingavnåde.»
Endaflereløgner,ogdetervibeggeklarover.Hanlerkaldt,
ogjeggjørdetsamme.Etøyeblikkkandetseutsomviervennerigjen.Ingentingkanværelengerfrasannheten.
Etflyfeierforbi–vingeneskrapernestenbortituppenav enruinlikeved.Detersånært. Altfornært. Jegfølerflyetselektriskehjerte,kjennerdesummendemaskinenesompå etellerannetvisholderdetoppe.Jegstrekkermegetterdet sombestjegkan,slikjeghargjortsåmangegangerfør.Jeg gjørsommedlyseneogkameraeneoghverledningogstrømkretssidenjegblelynjenta,jegtarfattiflyet–og skrurdet av.
Flyettipper,sveveretøyeblikkpåtungevinger.Detvar meningenatdetskullegåibanehøytoveravenyenoglegionen,foråbeskyttekongen.Nåstuperdetrettnedmotdem ogseileroverdenRødelinjenogkolliderermedhundrevisav sølvinger.MagnetronenefraSamosogtelkienefraProvoser ikkeraskenoktilåstanseflyetidetdetpløyerogskrensernedovergatensåasfaltogkropperflyrtilallekanter.Såeksplodererdet,ogdetvoldsommesmelletskyvermegnestenoverende ogpressermeglengerunna.Eksplosjonenerøredøvende,desorienterendeogsmertefull. Ingentidforsmerte, sierdetinni meg.JegbryrmegikkeomåsepåkaosetiManelshær.Jeg løperallerede,ogjegharlynetmittmedmeg.
Hvitlillagnisterskjermerryggenminogbeskyttermegmot kvikkernesomprøveråtamegigjen.Etparavdemkolliderermedlynenemineogprøveråbrytegjennom.Deramler bakoverienhaugmedsviddkjøttogrykkendeknokler.Jeg ergladjegikkekanseansiktenederes,ellersvillejegkanskje hadrømtomdemsenere.Såkommedetkuler,menjegløper isikksakkogervanskeligåtreffe.Defåskuddenesomkommernær,splintresmotskjoldetmitt–slikdetvarmeningenat kroppenminskullegjøredajegfaltnedidetelektriskenettetiDronningsdyst.Detvirkersålengesiden.Overmegbrø-
lerflyeneigjen,dennegangenpasserdepååholdeavstand. Missilenedereserikkefulltsåhøflige.
Nersisruinerharståttherituseneravår,menkommerikke tilåoverlevedennedagen.Bygningeroggaterrasersammen, ødelagtavSølving-krefterogmissiler.Altogalleharblitt sluppetløs.Magnetronenevrirogbenderogbrekkerstøttebjelkeneistål,menstelkierogråtasserslengerbygningsrester gjennomdenaskegråluften.Vannpipleroppfrakloakkene mensnymfeneprøveråoversvømmebyenogskylleutdesiste avgardefolkenesomgjemmersegitunneleneundeross.Så ulervindenmedstyrkentilenorkan,fravindveverneihæren. Detsviriøynene,vindkasteneersåkraftigeatjegnestenikke kanse.Øredøvendeeksplosjonerrysterbakkenundermeg,og jegsnubler,heltforvirret.Dajegreisermeg,blirjegslåttrett nedigjenavetøredøvendebanshee-skrik,ogjegblirliggende medhendeneoverørene.Detkommerblod,detflommertykt mellomfingrenemine.Menbanshee-ensomsendtemegibakkenhartilfeldigvisogsåreddetmeg.Idetjegfaller,susernok etmissiloverhodetpåmeg,sånæratjegkjennerlufttrykket.
Deteksplodereraltfornær,varmenpulserergjennomlynskjoldetjegiallhastsenderopp.Jeglurersløvtpåomjeg kommertilådøutenøyebryn.Menistedetforåbrennemeg forblirvarmender,noksåkonstant–ubehagelig,menikke uutholdelig.Sterkehenderrivermegopppåbeina,ogblondt hårglinserilysetfrailden.Jegkansåvidtskjelneansiktet hennesgjennomdenbitendestormen. Farlo. Riflenhenneser borte,klærneerrevetopp,ogarmenehennesskjelver,men hunholdermegoppe.
Bakhennekommerenhøy,svartsilhuetttilsyne–en velkjentskikkelse.Hantemmereksplosjonenmedenenkelt, utstrakthånd.Lenkenehanserborte,deharsmeltetellerblitt fjernet.Dahansnurseg,vokserflammene,deslikkerhimme-
lenogdenødelagtegaten,menaldrioss.Calvetnøyaktighva hangjør,hanstyrerbrannenrundtoss,somvannrundtsteiner.Hangjørsomhangjordeiarenaen–hanreiserenbrannveggpåtversavavenyen,denbeskytterossmotbrorenhans oglegionen.Mennåerflammenehanssterke–deernæretav oksygenograseri.Deskyteroppiluften,såvarmeatdebrennermedenuhyggeligblåligfargeibunnen.
Nyemissilerfaller,mennokengangholderCalkraften deresisjakk–hanbrukerdemtilåstyrkesinegen.Deternestenvakkertåsepåhvordandelangearmenehansvrirogvendersegogijevnrytmeforvandlerødeleggelsetilbeskyttelse.
Farloprøveråtrekkemegunnaogovermannemeg.Mens flammenebeskytteross,snurjegmegogserelvenhundre meterunna.Jegkantilmedsedesammenkrøkteskikkelsene tilKilmerogbrorenmin,derdehalteriveimotantatttrygghet.
«Komnå,Mare,»knurrerhunoghalvtsleperdenforslåtte, svakekroppenminavsted.
Enlitenstundlarjeghennetrekkemegmed.Detgjøraltforvondtåtenkeklart.Mensåkasterjegetblikktilbake,og daforstårjeghvahungjør–hvahunprøveråfå meg tilå gjøre.
«Jegdrarikkeutenham!»roperjeg,forandregangidag.
«Jegtrorhanklarersegfintalene,»sierhun.Ildenspeiler segideblåøynenehennes.
Engangtenktejegsomhenne.Atsølvingenevaruovervinnelige,atdevarguder,atdevarformektigetilåkunneødelegges.Menjegdreptetreavdemidagmorges–Arven,råtassen fraRhambosognymfelordenOsanos.Antageligendaflere medlynstormen.Ogdedreptenestenmeg,ogCalogså,for densaksskyld.Vivarnødttilåreddehverandreiarenaen.Og viernødttilågjøredetigjen.
Farloerstørreennmeg,høyereogsterkere,menjegersmidigere.Selvnårjegermørbanketoghalvtdøv.Jegvrirraskt påankelenoggirhenneetvelrettetdytt,ogsåslipperhunmeg ogsnublerbakover.Ienogsammebevegelsesnurjegmegmed utstraktehenderogfølermegfremetterdetjegtrenger.Nersi harmyemindreelektrisitetennArkeonellertilogmedStaure, menjegtrengerikkeåsugekraftfranoenå.Jeglagerminegen kraft.
Denførstebølgenavnymfevannslårmotflammenemed styrkentilentsunami.Mestepartenblirtildampiløpetav sekunder,menrestenskylleroverveggenogslukkerdestore ildtungene.Jegslårtilbakemedminegenelektrisitetogsikter påbølgenesomvrirogvendersegiluften.Bakbølgenmarsjerersølvinglegionenfremogkastersegmotoss.Idetminstehar delenkederødingeneblitttrukketunna,nedgraderttilbakenforlinjen.DeterdetManelsomstårbak.Hanakterikkeåla demsinkeham.
Soldatenemøterlynetmittistedetfortomluft,ogbakenfor skyterildentilCaloppigjenfraglørne.
«Ryggsakteunna,»sierCaloggjørtegnmedenåpenhånd. Jeggjørsomham,gårforsiktigbakoverogpasserpååikketa blikketfrafiendene.Sammenskiftervipåågåfremogtilbake, fremogtilbake,ogbeskyttervårtegettilbaketog.Nårflammenehansfaller,stigerlynenemine,ogsåvidere.Sammenhar viensjanse.
Hanmumlersmåkommandoer–nårviskaltaetskritt, nårviskalreiseenmur,nårviskalladenfalle.Hansermer utslittutennjegnoengangharsettham–blodårenehans erblåsvarteunderdenblekehuden,hanhargråringerunder øynene.Jegvetatjegtroligserendaverreut.Mentempoet gjøratviikkegirfullstendigopp–detgjøratsmåbrokkerav styrkevendertilbakeakkuratnårvitrengerdetsommest.
«Nåervisnartfremme,»roperFarloetstykkebakoss.Men hunstikkerikkeav.Hunfølgermedoss,endahunbareeret menneske. Hunermodigereennjeghaddetrodd.
«Fremmehvorda?»freserjegsammenbitt,ogslengeropp noketnettavelektrisitet.TiltrossforCalskommandoerer jegiferdmedåblitregere,ognoenresteravbygningsmasse slippergjennomoggåribakkenetstykkeunnaogknusertil støv.Vieriferdmedåslippeoppfortid.
MendeterManelogså.
Jegkanlukteelven,oghavetbortenfor.Denskarpe,salte luktenlokkerpåmeg,menjegvetikkehvasomventermeg. JegvetbareatFarloogSkynetrorathavetvilreddeossfra Manelskjever.Nårjegsermegtilbake,serjegingentingannet ennavenyen,somlederretttilelvenogstanserder.Derstår Farloogventer,denvarmevindenruskeridetkortehårethennes. Hopp, formerhunmedleppene,førhunkastersegutfor kantenfradensønderknustegaten.
Hvaerdetmedhenneogdettemedåkastesegutiavgrunnen?
«Hunvilatviskalhoppe,»sierjegtilCal.
Hansiersegenigvedhjelpavetgrynt,hanerforfokuserttilåsnakkerskikkelig.Akkuratsomminelynblirilden hanssvakogtynn.Vikannestensegjennomdennå,helt borttilsoldatenepådenandresiden.Flakkendeflammerfordreieransiktstrekkenederes,ogøyneneblirtilbrennendekullstykker,munneneblirtilsmilendedyrekjever,ogmennblirtil demoner.
Enavdemkommerheltfremtilildveggen,såtettinntilat hankanbrenneseg.Mendetgjørhanikke.Istedetdrarhan flammenetilside,somomdevarengardin.
Detfinnesbareénsomkangjørenoesånt.
Manelristerglørfradenidiotiskekappensinoglarsilken
brenneopp,mensrustningenhansholderstand.Hanertilog medfrekknoktilåsmile.
MenpåetellerannetvisharCalstyrkenoktilåsnuseg. IstedetforåriveManelfrahverandremedbarenevene,tar hanhåndleddetmittidetglødendegrepetsitt.Viløperav stedsammen,utenåtahøydeforeventuellebakholdsangrep. Manelkanikkemålesegmednoenavoss,ogdetvethan.
Endahanharbådekronepåhodetogblodpåhendene,erhan fortsattveldigung.
«Løp,morder!Løp,lynjente!Løpfort,løplangt!»Latteren hansrungergjennomdesammenrasteruineneoghjemsøker meg.«Deteringenstederhvorjegikkevilkunnefinnedeg!»
Jeganersvaktatlynenemineeriferdmedåsvikte,de blirsvakereogsvakerejolengerunnajegkommer.Calsegen flammedørogsåhen,ogslikblirvisårbareforhelelegionen.Menvihopperalleredegjennomluften,nedmotelventre meterundeross.
Vilander,ikkemedetplask,menmedetgjennomtrengende, metalliskdunk.Jegmårullerundtforikkeåbrekkeanklene, menlikeveljagerenhulsmerteoppgjennomknoklenemine. Hva?Farloventer,hunstårtilknesidenkaldeelven,vedsiden avenmetallsylinder.Utenåsinoeklatrerhunoppiogforsvinnernedidetsommåtteliggeundeross.Detfinnesikketidtil verkeninnvendingerellerspørsmål,ogvifølgerblindtetter.
IdetminsteharCalvetttilålukkerøretbakoss,ogstenge uteelvenogkrigenderoppe.Lukengirfrasegenheshveselyd ogdanneretlufttettsegl.Mendetkommerikketilåbeskytte osslenge,ikkemotlegionen.
«Fleretunneler?»spørjegandpustentogsnurmegbrått motFarlo.Bevegelsenfårdettilåprikkeforøynenepåmeg, ogjeglenermegtungtinntilveggen.Beinaskjelver.
Farlostikkerdenenearmenunderskulderenminogstøtter
meg,slikhungjordeutepågaten.«Nei,detteeringentunnel,» sierhunmedetunderligsmil.
Ogdakjennerjegdet.Detersomomdetsummerietbatterietsted,bareatdetlydersterkere.Detpulsererrundtoss ognedoverlangsdenrarekorridorensomeroversåddavblinkendeknapperogsvake,gulelys.Jegfårøyepårødeskjerf sombevegersegnedoverdensmalepassasjen.Desertåkete ut,somhøyrødeskygger.Plutseligknakerogristerkorridoren, førden faller, rettned. Nedivannet.
«Enbåt.Enundervannsbåt,»sierCal.Stemmenhanser fjern,skjelvenogsvak.Deterakkuratsånnjegfølermeg.
Ingenavossrekkeråtamerennparskrittførvidettersammeninntildeskråveggene.