Samarbeid – fra celle til samfunn
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2017
ISBN978-82-02-52606-1
1.utgave,1.opplag2017
Omslagsdesign:EivindStoudPlatou
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2017 Satti10,8/13pkt.MinionProogtryktpå80gHolmenBookCream1,8.
ForfatterenharmottattstøttefraDetfaglitterærefondforåskrivedenneboken.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.
UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennom avtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragning, ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Innhold
Forord ....................................................
IMoralensopprinnelse ..................................
Enrødtråd.......... ........................................
Densterkestesrett?... ........................................
Selviskegener=selviskemennesker?...
Russiskedukker..... ........................................
Åløsnegordiskeknuter............... ........................
Hjelptilselvhjelp.... ........................................
Sam-vit.............
Gaveroggleder...... ........................................
Haukerogduer...... ........................................
Fødtsånnellerblittsånn?............. ........................
Sosialsjokolade...... ........................................
Dødogdåd................................................. Bestialitetenshistorie.
Motlyseretider...... ........................................
Homoempaticus.... ........................................
Vierblittsmartere,menerviblittklokere?..............
Dyreempati......... ........................................
IIITillit,samarbeidogsamfunn .........................
Nyenormer......... ........................................
Viogde....................................................
Trotilfremmeavdetfromme?........ ........................
Allmenningenstragedie–ogveienrundt ........................
LooktoNorway?....
Alleerlike,mennoenerlikere......... ........................
Lykkelandet......... ........................................
Påutsiden;økonomiskeogsosialeparallellsamfunn...... ........
Livbåter............ ........................................
Åtenkeiflokksuperorganismeroggruppeintelligens..... ........
Homodigitalis...... ........................................
Sapiens?Mennesketsakilleshæl........ ........................
Pendlerogspiraler...
Hverdagen.......... ........................................
I
Moralensopprinnelse
Enrødtråd
Darwinergjernestandardreferansennårmanskalvisetil(eller legitimere)råkonkurransemellomindivider.Erikkenettoppevolusjonslærenselvebevisetpåkonkurransensnaturkraftsomskillervinnerefratapere,ogderenhvermåsørgeforsegselv?Eller kandetværeomvendt,atevolusjonenvisersamarbeidetssuverenekonsekvenser?Sidenformåletmeddennebokaeråoverbevise leserenomatdetgodekommerinnenfraogdermederenintegrertdelavvårnaturogutvikling,skalvitaetskritttilbakeog begynnemedbegynnelsen,nemligsamarbeidetsogmoralensopprinnelse.
Detgamlespørsmåletomhvasomkomførstavhønaogegget,kan besvaresforsøksvisseriøstvedåforklareatdetogsåfantesnoefør denførstehøna(ellerdetførstehønseegget).Detfantesandrefuglersomutvikletsegtilhøna,ogutgangspunktetvarkanskjenoesom liknetpåurfuglen, Archaeopteryx (somstrengttattvarendinosaur), ellerenannenovergangsformmellomraptorliknende,smådinosaurermedfjærogdagensfugler.Akkurathvordandetteskjedde,fårvi aldrivite,menettersikkert;delaalleegg,ogdetgårenubruttlinje fradisseskapningenetildagenshøner.Densammeubruttelinjenav livogeggstrekkersegogsåendalengertilbakeitid–helttilbaketil amfibier,fisker,bruskfisker,dyrutenindreskjelett.Linjengårhelt tilbaketilenførsteopprinneliglivsformsommåsiesåværeeggog
individiett,menstrengttattmesteteggmedevnetilådeleseg.Egget komaltsåførst.
Hvakomsåførstavmennesketogmoralen?Vikannoksiat etikk,dennormativemoralensombyggerpåenbevisstholdningtil rettoggalt,kommeddetmodernemennesket,menkjørereglerfor godogdårligoppførselerinnebyggetogsåiandredyrfordidenne mekanismenharenevolusjonæroglogiskopprinnelse.Logiskfordi atferdelleroppførselergodellerdårligiforholdtil noen.Godvili dennesammenhengsigunstigbådeforenselvogdeandreikretsen. Utgangspunktetformoralskatferdersimpelthenatdenerevolusjonærtlønnsom.Sidenmoraldreiersegomatferdiforholdtilandre, vilsamarbeidværeensosialryggrad,ogsamarbeideterenannenrød trådsomgårfraossoghelttilbaketillivetsopprinnelse,ogsomvi idagfinnerpåallenivåerfracellekjernensinnerstebestanddelertil denglobaliserteverden.Detmesteinatureneret«vi»ienellerannen form.Sommenneskerervienvandrendekolonipåmangeplan,fra våregener,cellerdannetvedsymbiose,etrikholdigassortimentav indrebakterier,tilvårehusdyrogmedmennesker.
Allenivåer,fradetmikroskopisketildetglobale,erkarakterisert vedenbalansemellomegeninteresseogsamarbeidinterntigruppen ogmedpotensielleinteressekonflikterutad.Generharen«egeninteresse»,meneravhengigavåfungeresammenforådanneencelle ellerorganisme.Hosflercelledeorganismersamarbeidercellenefor ådanneenorganisme,oghossosialeorganismersamarbeiderindividerforådannesamfunn.Selvomviikkesnakkerommoralhos maur,såhardefaktiskaltruistiskatferdogviserdeverktøyeneevolusjonenharutstyrtdem–ogoss–medforåkunnefungeresammen.Påethvertnivåmåenhetenmodereresinegeninteresseforå kunnefungereienstørrehelhet.Hosvåregenartdannersamfunn stater,somigjenkaninngåiunioner,ogallestatererogsåistørre ellermindregradglobaleaktører.Deterikkebareslikatno man is anisland,hellerikkeen ape elleren ant isanisland,ellerforåsidet heltgenerelt:No organism isanisland.Selvdedyrsomikkehartatt sprangetovertildetsosialelivetsglederogproblemer,harutvikletde nødvendigeegenskapeneforkurtise,parforholdogivarierendegrad omsorgforavkommet.Moralen,elleriallefallempatien,komaltså førmennesket.
Densterkestesrett?
Idenfør-darwinistiskeæramåttemannøyesegmedåhenvisetil vageideerom«syndefall»foråforklaremennesketsnegativesider. Ondskapensproblembleknyttettilforestillingeromarvesynd,som igjenbidrotilåbefestedetmisantropiskesynommennesketsom grunnleggendenegativtellerlikefremondt,tiltrossforatvivar «skaptiGudsbilde»ogvarbesjelet.Vibarriktignokbådedetondeog godeioss,menvimåtteledespådenretteveivedhjelpavenformidabelkombinasjonavpiskoggulrot:evigfortapelseellerevigfrelse.
Detgodemåttekommeutenfra,oggodhet(ofteibetydningengudfryktighet)bleknyttettilhimmelellerhelvete.Etviktigmotivforå gjøregodegjerningerbledermedegenfrelse–etikkeheltaltruistisk motiv.
SåkomaltsåCharlesDarwinmedsinevolusjonsteorii1859,som rasktbleassosiertmedkonkurranseog densterkestesrett,ogmed detfikkmanogsåbefestetenforestillingomenslagsegoismensog konkurransensnaturlov,hvordenneverdensGordonGekkoerkan hentelegitimitet–defølgerbarenaturenslov,ogmennesketerjo ogsånatur.Darwinbrukteopprinneligbegrepet«struggleforlife»i OriginofSpecies, somerendelavdenfullstendigetittelenpåhans hovedverk: OntheOriginofSpeciesbyMeansofNaturalSelection,or thePresenceofFavouredRacesintheStruggleforLife.13 Hansnakkeraltsåom strevet fortilværelsen.Detteersenereiallhovedsak blittomskrevettil kampen fortilværelsen,ogsideniensosialpolitiskkontekstomtolkettil densterkestesrett –altsåjungelenslov.Det varDarwinssamtidige,denengelskesosialfilosofenHerbertSpencer, sominnførtebegrepet«survivalofthefittest»(somDarwinriktignokadopterteisenereutgaverav Origin)og sosialdarwinismensdoktrine«rettgjennommakt».Spencersfremsteslagordvar«framskritt gjennomkamp».InnflytelsenfraDarwinvarallikevelikkesådirekte somnavnetsosialdarwinismetyderpå.Isittverk ThePrinciplesof Biology (1877)viserSpencertildetnaturligeutvalg,menhanshovedargumenter,somLamarcks,atfremskrittetkommermedhardinnsats–deterdeervervedeegenskapersomblirvidereførtogførertil forbedringer.Implisittertankenomatdeherskenderaserellerklas-
serogsåhargjortsegfortjenttilsinposisjon,deharikkebarevunnetidetgenetiskelotteri.ReeltsettvaraltsåSpencersteorimeren sosiallamarckisme.
Sosialdarwinisme(ellersosiallamarckisme)vardermedDarwins teorianvendtisosialpolitisksammenheng,hvordenikkehørte hjemme.Detteledetogsåtildentvilsommekonklusjonenatmakt girrett,detmoralfilosofenG.E.Moorekalte«dennaturalistiskefeilslutning».Naturvitenskapeligeobservasjonerkanikkedannegrunnlagfornormativekonklusjoneromhvasomerrettoggaltienetisk sammenheng,hevdetMoore,ogdeflesteviltroligværeenigidette. Allikevelerdetslikatdersomvioppfatternoesomnaturlig,erdet lettåtenkeatdetogsåer«riktig»–ognettoppderforerdetverdtåfå framatviogsåernaturligsnillemothverandre.Tidligidetteårhundretblesosialdarwinismenettoppmedutgangspunktitankenomat naturligerlikriktig,bruktsompolitisklegitimeringav,ogbegrunnelsefor,bådeimperialisme(noenrasererbedreskikketennandre), sosialeforskjellerogkjønnsforskjeller.Denvestlige«gentleman»var simpelthengjennometnaturligutvalgselektertframtilåledeverden.Samtidighaddemyeavdetmenneskeligeprosjektbeståttiikke bareåoppnåkontrollovernaturen,menogsåiådistansereossfra denogikkeminstiåfåkontrollovervåredyrisketrekk.Kortsagt etterleveforestillingenomatmennesketvarnoeuniktsomvarskapt iGudsbilde.SelvomdetteetterDarwinikkelengervarsååpenbart, vardetfortsattetmålåfremelskevåreedleresider,ogdenmenneskeligenestekjærlighetvarfortsattetidealåstrekkesegetter.
Detmoralsketvisynetsomoppstårispennetmellomden«naturlige»sosialdarwinismenogdethumanistiskogkristneimperativom åhjelpesinneste,framføresmedalltydelighetavdenstorehumanist,zoologogtidligedarwinist,FridtjofNansen.14 Nansenbrakte medseg Omartenesopprinnelse ogsåpå«Fram»-ferden,ogflere bemerkningerihansdagboksnotaterreflektererdette.Dahunden Jobblirbittihjelavandretrekkhunderiferdenstidligefase(vinteren1894),skriverhan:«Deernogenubæst,ingendagudenslagsmål. Deterikkesporafnoblessehosdissekjøtere,somvildedyrstyrter heleflokkenoverdentabendenårtoslås–stop–skuldedetkanskjeværedetnaturlige,detsunde,atdeterdensterkeogikkeden svagesomskalbeskyttes?Erdetkanskjesomvimenneskerselvhar
gjortbrudpånaturensorden,vedatbeskytteogsærligholdelivialle svage?»
Nansenstvisynkommerogsåklarttilsyneietnotatfra1902oget dagboksnotatfra1908.I1902hevderhanat«foreslåermansånoget dervirkeligsigtertilathjelpenødlidendeisamfundetdamødesman medhånoglatter.Detskuldeværepentathjelpesådanneslubberterogkjæltringero.s.v.,nei,vierdarwinister,vierdethøieretrin afmenneskeslegten;nuvelmenvisdetdaogsåoghavmedlidenhed medetlavereståendetrin,hjelpogsådetoppåsammetrinsomdu selv».Seksårsenerehardisseargumenteneformenneskeliggodhet blitterstattetmedenknallhardsosialdarwinisme:«Helesocialismen isinnuværendeskikkelsesynesnærmesten’feminin’bevægelse,som alleredeharoverlevetsigselv.Ivirkelighedenerdenjoytterstreaktionær,deterdenkarikaturmæssigeoverdrivelseafatvillebeskytte densvagepådensterkestesbekostning[…]detegentligreaktionære isocialismen,somermindstmuligipagtmedalfremtid,erdensvillen[tilat]beskyttedesvage.Deteretumuligbrudmoddenorganiskeverdensgrundlov.[…]Naturenharalenegitdensterkesteret tilatleve.»
TiltrossfordetteutførteNansenaltsåenformidabellivsgjerningsomhumanisttilbesteformenneskeheten,ogtroligogsåfor egensjelefred,fordihan følte atdetvarriktig.Detinteressanteher ernettoppatdettemoralskeimperativforgodegjerningerkommerinnenfra,selvomdettilsynelatendeerikonfliktmedmennesketssosialdarwinistiskenatur.Grunnentildeternaturligvisat vår«natur»ersammensatt.Sosialdarwinismenvarenideologisk(og ikkenaturfaglig)begrunnet-isme,ogslettikkenoeektefødtbarnav Darwinsevolusjonsteori.Denvarenideologiskforløpertildenekstremliberalistiskelaissez-faire-politikkenogAynRandsellerFriedrichNietzschesideerom«enernes»(desterkestes)retttilmakt. IRandsdrøyt1200siderlangehovedverk, AtlasShrugged15 fra1957, hyllerhunNietzschesÜbermensch-begrep,denabsoluttemarkedsliberalismeogdenutilitaristiskemoral.Bokenhenneserenhyllest tilenernesombærerverdenpåsineskuldre,ogsomblirtvungetikneavaltmasetomsolidaritet.Dadennorskeoversettelsen(Desombevegerverden)forelåi2000,forkyntevaskeseddelen atdenvar«favorittbokentilmangeavverdensmektigstemennes-
ker,blantandreVladimirPutin,MargaretThatcherogAlanGreenspan».Ingenskalfølenoeansvarforandre,ifølgeRand,ogfølgelig skalingenforventenoengjenytelser.Enerneharingenpliktoverfor andreennsegselv,ogrikdomerikkeumoralsksålengedeneropptjentinnenforrammeneavfrikonkurranse.Dermedseshellerikke egoismensomumoralsk.AynRandharfortsattenstortilhengerskare,ogpåmangemåterrepresentererskillelinjenemellomindivid ogkollektivogsådegamlepolitiskeskillelinjenemellomhøyre-og venstreside.Når AtlasShrugged ivissekretserharoppnåddenkultstatus,erdetfordidenappellerertildetenkleogsterke,ogfordiden hevderatdetogsåblirdetriktige.Egoismegisenmoralskglasur.For deflesteerdetallikevelslikatbudskapetomdensterkestesrettstridermotdenkonvensjonellefølelsenavrettoggalt,slikNansenogså vistegjennomsinlivsgjerning.Hitchcockillustrererdetsammemesterligi TheRope.Overbevistomsinegenfortreffelighetogubegrensederettighetergjennomførertoungemennetmorbiddrappåen tidligereklassekameratsomdeansersomunderlegen. TheRope er «overmenneskets»møtemedsinmenneskeligefallittimøtemedde moralskeerkjennelsene.
Sosialdarwinismenskoblingertilbrunfargedeideologiersvertet ogsåryktettilDarwinsevolusjonsteoriogbidrotilenhistoriskvegringmotåtrekkebiologiinnitolkningenavmenneskeligatferd. Detteerenvegringsomfortsattertilstede,mensomaltsåerbasert påenulykksaligforvekslingavevolusjonsteoriogsosialdarwinisme. Pågrunnavdennemisforståelsenoppfattesbiologiskebetraktningeroftesom«kalde»ogmisantropiske,mensbiologienfaktiskharet grunnleggendegodtbudskappåmenneskehetensvegne.Ognårman snakkeromenråoguregulertkonkurransesituasjonisamfunnet, koblesdettefortsattoftetil«darwinisme»,selvomøkonomenehar værtvesentlighøyerepåbanenmedsinfortolkningavmennesket somselvisk,rasjonellaktørundermerkelappen Homooeconomicus.
Detliggerselvsagtingenmoralskbruksanvisningibiologiskeforklaringer,ogdeterlikeselvsagtingennødvendigmotsetningmellom moralskeoghumanistiskeidealerogDarwinsevolusjonsteorisom sådan.FilosofenDavidHumevarblantdeførstesomklarthevdetat mannårdetgjeldermennesker,ikkekantrekkemoralskeslutninger frabiologiskeobservasjoner.Mankanaltsåikketrekkeenslutning
fraetbiologisk er tiletetisk bør –detvilleværeennaturalistiskfeilslutning.Deternokofteslikatdetnaturligeerdetrikige,mendet eringenmoralskrettesnor.Innenfordydsetikkenharessensenlenge værtsomAristotelespostulertedet,nemligatet dydigliv erlivets mål.Dydigmåherforståssommoralskriktig,ikkeiensnever,seksualmoralskkontekst.
Detersomsagtensammenhengmellomhvemvi er,hvavi tror vier,oghvavi gjør.Oghvavigjør,vilpåvirkehvemviblir.Detvil værelettereåetterlevedetdydsetiskeidealdersomvierklaroverat detikkebareerriktigimoralskforstand,menogså(etstykkepåvei) naturlig.Deterverdtåreflektereoverhvorforvioppfattergodtsom riktig,oghvorforvifårdårligsamvittighetnårvigjørdårligegjerningerogfølerossvelnårvigjørgodegjerninger.
Kanmoralskebegreperoverhodetavledesfrabiologiskeprinsipper, ellertilhørerbiologienogetikkenforskjelligeuniverser?Dennorske filosofenPeterWesselZapffehevdetatdetsomer biologisk riktig fordyret,kansessomdet moralsk riktigeienvalgsituasjon.Dyrhar imidlertidingenetiskvurderingsevneellernormativmoral.Dersom noeergodtforindividet,men påbekostning avandre,tilsiernormaleetiskevurderingeratdetergalt.Dersomdetsomergodtfor individet,ogsåergodtforfellesskapetividforstand(oginkluderer et«vi»ogsåutoverslekten,nasjonenogsågararten),såvildetogså væreetiskriktig,selvombegrunnelsenhelstsøkesietetiskunivers utenforbiologien.Detharværtvanligåantaatmoralskedyderikke er«naturlige»,ogatdetderforkrevesetsterktforsvarsverkavetiske prinsippersomhentesannetstedsfra(menhvor?).Dettebyggeraltså påetpessimistiskmenneskesyn,dervår«egentligenatur»erdominertavmoralsknegativeegenskapersomaggresjonogegoisme.Mye avmotstandenmotDarwinsevolusjonsteoribyggerpådensamme misforståelsen–nemligatdenneåpneroppforenakseptavatmennesketegentligbareerennakenapeblottetformoralskefølelser,og dermedrepresentereretbiologisksyndefall.Dakandetværebetryggendeåviteatvåremoralskefølelserikkehvilerpåetfulltsåskjørt grunnlag.Tvertimotervårtkanskjefremstekaraktertrekknettopp vårevnetilsamarbeidogfellesskapsløsningermotivertavempatiog moralskefølelser.
Detåværegodibetydningengodtmenneskeomfatterselvsagt langtmerennevnentilåsamarbeide.Samarbeidisegselverheller ikkesynonymtmedgodhet–detkangodtværemotivertavkynisk egeninteresse,ogmankansamarbeideomdestruktiveoppgaver.På denannensideersamarbeidetgodtutgangspunktsidendetdanner grunnlagfortillit,somigjenerenavdehøyestverdsatteegenskapene iethvertfellesskapogsamfunn.Samarbeidellersamhandlingerogså utgangspunktetforfølelsersomempati.Vikunneikkefungertsom sosialeindividerutenempati–somforøvrigharsinopprinnelsei lidelse(enpáthos).Kortsagtevnentilåleveseginniandreslidelse. Såkandetinnvendes,somNansengjordeoverforsegselv,atdeter «motnaturenslov»atdesvakeskalunderstøttesavdesterke.Detteer nettoppFriedrichNietzschesargumentnårhan,tiltrossforsinaversjonmotevolusjonslæren,foreskriverenformforsosialdarwinistisk den-sterkestes-rett-moralogsåformennesket.Denneherremoralen bleparadoksaltnokihovedsaklansertnettoppsomenopposisjon tilDarwinogNietzschesnærevenndarwinisten,biologenoghumanistenPaulRée,sommenteatdetviktigsteveddenmoralskeevolusjonvaratdenåpnetforaltruistiskehandlinger,noeNietzschepå detsterkestetokavstandfra:«Denførstetilskyndelsetilålameg høremedmineantakelserommoralensopprinnelsefikkjegfraen klar,renskåretogkloklitenbok,–ogsågammelklok…Tittelenpå denlillebokenvar Demoralskefølelsersopprinnelse.Forfatterenvar dr.PaulRée.Utgiveråret1877.Kanskjeharjegaldrilestnoesomi dengradfikkmegtilåsinei!,setningforsetning,slutningforslutning…».Ideenomatdetgodevarennaturligdelavdetmenneskelige,varNietzscheheltfremmed.Enselvhevdenderovdyrnatur vardetnaturlige,mensideenomdetgodevarkultureltpåklistret, tapernesvåpensomtyngetvinnernesfrieutfoldelse.Interessantnok varNietzscheinspirertavMontaigneoghanstankerom«denedle villmann»,altsåforestillingenomatmennesketvarbestisinurtilstand.16 ForNietzschevardetallikevelikkeforholdettilnaturensom varinteressant,menmennesketsomubundetavsosialekonvensjonerdermasseneknugetenerne.DetNietzscheikkeaksepterte,var atnettoppsosialitet,gjensidighetogempatierdetsosialelimsom girsuksesshossosialeorganismer,ogderforfullkommentnaturlige egenskaper.
Selviskegener=selviskemennesker?
Toandrekildertilhenholdsvisberøringsangstmedbiologienog enmisforståttoppfatningavmennesketsomdeterminertegoistisk aktørkommedEdwardWilsons Sociobiology (1975)ogRichard Dawkins’ TheSelfishGene (1976).Wilsonsbokhandlerominsektsamfunn,menharogsåetkapittelsomomhandlermenneskesamfunn.Bådehosmaurogmenneskerblirenhverhandlingtolketsom biologiskrasjonellidenforstandatdetibunnoggrunndreierseg omåvidereføreegnegener.«Biologienholderkulturenibånd»,hevdetWilson,somsenereutdypetsineargumenteriboken OnHuman Nature (1978).
Dawkinsargumenteratgeneneerdetsentraleienhverorganisme fordigenerskaperorganismer,ogatorganismeneerflyktige,mens geneneharnoeevigvedseg,derdevandrernedgjennomgenerasjonene.Derfor,hevdetDawkins,måorganismen,jeget,betraktes somgenenes«overlevelsesrobot».DaDawkinsskrevsinbok,vardet drøyt20årsidenFrancisCrickogJamesWatsonhaddepublisertsin ikoniskefigurogbeskrivelseavDNAsomendobbeltspiralmedto bemerkelsesverdigeegenskaper;evnentilålagenøyaktigekopierav segselvogevnentilåinstrueredannelsenavproteiner.Detfinnes troligingenvitenskapeligillustrasjonsomerhyppigeregjengittenn dettespiralsnoddeDNA-molekylet,ogdetharoppnåddenikonisk ognestenmytiskstatus.Allikevelerkanskjedenpåfølgendebeskrivelseavselve informasjonsgangen,dersøstermolekyletRNA«leser» DNAslikataminosyrenekoblessammeniriktigrekkefølgefordannelsenavproteiner,enendastørreintellektuellbragd.Denklassiske metaforenfordenneinformasjonsgangeneratDNAutgjør oppskriften,RNAutgjør budbringeren –ellerretteredentypenRNAsomkallesmessenger-RNA–ogproteineneer produktet.DetvardetteCrick kalte sentraldogmet,sompåmangeviserutgangspunktetfordiskusjonenomgenetiskdeterminismeogheledenmodernedebattenom naturellerkultur.SomWatsonuttryktedet:«Engangtroddeviatvår skjebnelåistjernene.Nåvetviatden,istoretrekk,liggerigenene.»
Ogsidengenerstårsåsentraltforheledenbiologiskeogevolusjonæreanalyseavatferdividforstand,ogerutgangspunktetfor
dentilsynelatendeutbredteoppfatningatvisååsiergenetiskprogrammertprimærttilegoismeogaggresjon,måvibegynneidenne minste,menmestreduksjonistiskeendenavnaturenførvibeveger ossoppovertilindividogsamfunn.Etbemerkelsesverdigtrekkved DNAeratsåliteavdetfaktiskerfunksjonellegenersomgiropphav tilproteiner.Enforenkletforestillingvarlengeatgenometvardominertavgener,ogatdetvarsamsvarmellomgenomstørrelse,antall generogorganismenskompleksitet.
Enkortbegrepsavklaringher:Genometerdentotalearvemassen somfinnesiencellekjerne(ellerbareicellenforbakterier–som jomanglercellekjerne).Genometutgjørallekromosomeneogalt DNA,menbareenviss(ofteliten)andelavgenometellertotalDNA-etutgjøresavgener.GenereralltidDNA,mensDNAikke nødvendigvisergener.AvvårtegetDNAerbare1,5–2%proteinkodendegener.SpørsmåleterhvaaltdetandreDNA-etgjørder.Er detbarefyllmasse,erdet«søppel-DNA»,ellerhardetenfunksjon? Ogsidenaltdetteekstra-DNA-etharbetydeligekostnaderiformav tregerecelledelingogkravtilbegrensenderessursersomfosforog nitrogen,hvordankanorganismerharådtilåholdesegmeddet? Ikkeallearterharlikemengderav«søppel-DNA»,mendeflestehar mye.Engoddelavdetteerdeflyttbareelementenesomfikkpopulærnavnet«jumpinggenes»(selvomdetaltsåikkedreidesegom gener),eller transposoner. Grunnentilnavnetvaratdisseelementene varistandtilåforflytteseg, transposisjonere seg,omkringpågenomet.Dissetransposonene,somharlikhetstrekkmedvirusfragmenter,kaninoengradpåvirkefunksjonentildeektegenene,menførst ogfremsterdeflinketilåmangfoldiggjøresegselv.
Dadominansenavekstra-DNA-etblekjentmotsluttenav 1970-tallet,bledetansettsometparadoks,forhvorforhaddeikke evolusjonenforlengstskreltvekkslikeoverflødigheter?Enkelte menteatdetvargenfragmentersomiren«egeninteresse»mangfoldiggjordesegogfylteoppgenometsålengedetikkevartildirekte skadeforcellenellerorganismen,ognettoppdettebleetkronargumentiDawkins’ TheSelfishGene i1976.17 DNAerkonstruert foråmangfoldiggjøresegselv.Dettegjelderogsådenmajoriteten avDNAsomikkeergener.Dawkinsavskrev«paradokset»medfølgendeord:«Menmedutgangspunktideselviskegeneneselvfinnes
ikkenoeparadoks.Denegentlige’oppgaven’tilDNAeråoverleve, verkenmerellermindre.DenenklestemåtenåforklaredetteoverskuddetavDNApåeråbetraktedetsomenparasittisk,elleribeste fallharmløs,passasjersomhaikermedoverlevelsesmaskinenesom erkonstruertavdetandreDNA-et.»Overlevelsesmaskinene,deter oss,individene,somaltsåerskaptavdeegentligegenene.Hvorvidt detteoverskudds-DNA-etfaktiskerenrengratispassasjerellerhar viktige,menhittilukjentefunksjoner,erenavvårtidsstorediskusjonerinnenforbiologien,menmyetalerforDawkinssynspunkt. Detfinnesikkenoegodtsvarpåhvorforfunksjonelttilsvarendearter harvidtforskjelligmengdeDNA,hvorforenløkholdersegmedfem gangersåstortgenomsomoss,hvorfornoenkrepsdyrhar10gangermerDNAennoss(mensandrebareharentidelsåmye),eller hvorforlungefiskenharetgenomsominneholder133milliarder baseparmotvåre3,2milliarder(hvorav«bare»64millionerinngår ireellegener).Detbetyratdetfaktiskeren«interessekonflikt»mellomgenerogparasittiskDNA,derdetparasittiskeDNA-eterminst like«egoistisk»somgenene.Hererdetpåkrevetmedenlitenpresisjonsomkansynestriviell,mensomlikefullterviktig:DNA-fragmenter,generellerei,erikkeegoistiske,ettersomdeselvsagtikkehar noeninteresseinoesomhelst,mendeterenklereåskriveegoistisk ianførselstegnennåinnførenyebegreper.
DNA-fragmentererselektertnettopputfrasinevnetilåmangfoldiggjøresegselvoghengemedvideretilnestegenerasjon,ogderes biokjemiskeegenskapergjenspeilerdette.Deterførstpåindividnivå, hvordetbefinnersegenbevissthet,atanførselstegnenerundtinteresseogegoismefjernes,selvommanmedgodgrunnkanspørre seghvorentydigdenneforskjellenmellomgenerogindivider.Det følesikkenaturligåomtaleenbakterieelleramøbesomegoistisk. Hellerikkeensvampellermanet.Deerriktignokflercelledeindivider,mendeerutensentralnervesystem.Atenmanetallikevel,uten hjerne,kantaenkollektivavgjørelseomretningsbestemtbevegelse, erforøvrigetmysteriumsomkanskjehørerhjemmeunderbegrepetgruppeintelligens,somviskalkommetilbaketilsenere.Menhva medsjimpanser,kandeværeegoistiskeelleraltruistiskeimoralsk forstand?Svareterikkeheltåpenbart,somviskalse,forbådesjimpanseroghunderhartydeligevnentilåsignaliseredårligsamvittig-
het,menkanskjeerdetegentligbarevimennesker,medenevnetil normativevurderinger,somkankallesekteegoister.Dettetangerer spørsmåletomhvorvidtdetfinnesektealtruisme,mendetskalvi foreløpiglaligge.
Selvomviherskalsepåsamarbeidogdegoderelasjonermellomindivideravsammeart–ogfremforaltvåregenart–ernaturenfullaveksemplerpågjensidighetogvarianteravsymbiose,altså gjensidigavhengighetpåallenivåer.Deternestenentriviellpåpekning,menethvertøkosystemer,likethvertsamfunn,førstogfremst karakterisertvedsamspillmellomarter,ogmangeartererfastlåsti etgjensidigavhengighetsforhold.Hverogenavosserforøvrigen vandrendekoloni,etlevendekollektivavmerogmindresamarbeidendeorganismer.Ijunii1967trykkettidsskriftet Nature enartikkelavdennorskebiologenJosteinGoksøyrmedtittelen«Evolution oftheEucaryoticCell».18 Bakdenneprosaisketittelenlåenidéog enskisseforhvordandenmodernecellenvaroppståttgjennomden tettesteavalleformerforsamarbeid–symbiosen.Naturenerfullav slikesamarbeidsformer,påpekteGoksøyr.Deteraltsåiskrivende stund50årsidenGoksøyrogLynnMargulis,uavhengigavhverandre,lanserteteorienomatnoenavcellensorganelleropprinnelig varfrittlevendebakterier.Vårecellerskraftverk,mitokondriene,er opprinneligenbakterie.Påsammevisharplanteneskloroplastersitt opphavienfrittlevendeblågrønnbakterie.Disseteorieneernåallmentakseptertogviserhvordansamarbeidkandanneheltnyeevolusjonæreogstrengttattrevolusjonæreløsninger.
Viselvrommerogsåetassortertutvalgavmikroorganismer,de flesteharmløse,mangelivsnødvendige.Faktiskhuserenmenneskekroppnær10gangerflerebakterieceller(førstogfremstvår tarmsymbiont E.coli)ennegneceller.Detmådatilføyesatbakteriecelleneervesentligmindreennvåreegneceller,slikatdetpåvektbasistrossaltermeravvåreegneceller.Tarvimedaltfrayttersttil innerst,huservitilenhvertidmilliarderavbakteriecellerfordeltpå troligmerenntusenulikearter.Viselverproduktetavetutstrakt cellesamarbeidogarbeidsdelingcelleneimellom,ogaltfrastoffskifte tilgenerellhelsetilstandpåvirkesfundamentaltavsamspilletivårt indreøkosystem.OgsågenometvårteretgedigentDNA-kollektiv
avblandetherkomst.Selvomstatusentiltransposonererusikker(er det«temmedevirus»ellerforløpereforvirus?),såvetviat8%avvårt DNAstammerfraover100000«fossile»retrovirussomharinvadert genometvårt(ogvåreprimatslektninger)frafleremillionerårtilbake.Vårtarvestofferaltsåistorgradvirusogviselvistorgradbakterier–detgamlefilosofiskespørsmål«hvemerjeg?»måstillesmed nyinnsikt…
Etgjennomgåendetemaidennebokenerhvordanenheterpået nivåbalansereregeninteresseogsamarbeidforåhøstegevinstene påethøyerenivå.Dawkinshovedpoengvaratgeners,ellerrettere sagtgenvarianters,kampomplassenpågenomet,ogdermedreisen videretilnestegenerasjon,kunnebeskrivessomegoistiskidenforstandatdetskjerennådeløsseleksjonifavøravdegunstigegenutgavene.Deterikkeplasstilallepågenomet,ogdermederdetenhard konkurranseomåfåværemedvidere.Samtidigergeneneavhengig avfellesinnsatsforåkonstruereeneffektiv«overlevelsesmaskin»i formavetindividsomkanoverleveogreprodusereseg.Detsomderforførstogfremstkjennetegneretsliktindivid,erathelegenomet, genkollektivet,ervelfungerende.Deterlitentrøstivelfungerende hørselogmuskulaturdersomsyneterelendig,ellerendaverre:dersomindividetmislykkesiåkapreenpartnerogbringegenenevidere.
Dermederdetingennødvendigsammenhengmellomegoistiske generogegoistiskeindivider,selvomkoblingenmellomsentraldogmet(altsåatgenererdendeterminerendeoppskriftenpåliv)og tittelenpåDawkinsboksterktbidrotiloppfatningenomatmennesketvardeterminertegoistisk,ogatgenuinmenneskeliggodhet varsvermeriskønsketenkningframykerefagdisipliner.Dawkinshar selvværtavdesomivrigstharforfektetatenhetenforseleksjoner generogindivid,aldrigruppe,ogatselviskatferdderformåforventes.Samtidigharhanstadigpåpektatdetikkegårnoenlogiskveifra egoistiskgentilegoistiskindivid,ogatindivider–ilikhetmedgener –selvsagtvilsamarbeide,mendaavrenegeninteresse.Ietforedrag vedLondonSchoolofEconomicsi2006,ianledning30-årsjubileet forutgivelsenav TheSelfishGene,saDawkinssågarathanlikegjerne kunnegittbokentittelen TheAltruisticVehicle eller TheCooperative Gene utenågjøreannetennmarginaleendringer.Derforerdet,som hanpåpekte,farligåbedømmeinnholdetienbokbareettertitte-
len.ThomasHyllandEriksenogjegharforøvrigskrevetenboksammensomberørerdeleravdensammetematikken.Bokenvariseg selvetsamarbeidseksperimentmellomtovidtforskjelligefagdisipliner,sosialantropologiogbiologi,ogetganskevellykketsamarbeid, syntesvi.Ettermittforslagfikkbokentittelen Egoisme,menhvem kjøperenboktilsinkjæremeddentittelen?Egoismeeretnegativt ladetord,ogdetergrunntilåtroatentittelsom Godhet, Samarbeid, Vennskap ellerliknendevilleslåttgunstigereutpåsalgstallene. Deterverdtåreflektereoverhvorforbegrepetegoismegirnegative assosiasjoner.
Pånivåetundergenenebefinnerdevirusliknendetransposonene seg,detilsynelatendeultraegoistiskegratispassasjerenesomoverhodetikkebidrartilfellesskapet.Interessantnokforekommerogså dissei«familier»,ogmyetyderpåatdekanhaenformforsamarbeidsegimellomforåsikremangfoldiggjøringogspredning innenforgenomet.Idetjegskriverdette,dukkerdetoppenartikkelsompåviseratvirussominfisererbakterier(baketriofager), underangrepetpåbakteriensamarbeidervedåutvekslesmåpeptidersomdekommuniserervedhjelpav.19 Detervirkeligoppsiktsvekkende–virussomikkeengangtilkjennesstatussomselvstendig liv,harogså«innsett»atsamholdgirstyrke.Generarvesogsåoftei slike«familier»,utenatviskaltrekkeanalogientil våre familierfor langt.
Detvirkermuligenssomenavsporingåsnakkeomsamarbeidhos genfragmenter,virusogbakteriernårdetegentligetemafordenne bokenermennesket,mendetfinnesenrødtrådher.Drivkreftene for,ogkonsekvenseneav,samarbeidblantmennesker–ellersaboteringavsamarbeid–harklarefellestrekkmeddemmanharfunnethosvirus.Ogsånårvikommertildeegentligegenene,dedelene avDNAsomkoderforproteiner,erdetåpenbartatvissegenerer buddies,dehengersammenogoverføressammenogerinoengrad istandtilfellesinnsatsforåfåblimedvideretilkommendegenerasjoner,menisumerdetsomsagtiallegenersinteresseatde sammenbidrartiletvelfungerendefellesskapslikatdenorganismendekonstituerer,lykkesbestmuligilivet.Detbetyrikkeat samarbeideterperfektogknirkefritt.Påsammemåtesomietmenneskesamfunnfinnesogsåheranarkistiskeelementersomdyrker
egeninteressenframforfellesskapet.«Kreftgener»ogkreftcellereret åpenbarteksempel,dekanhasuksesspåfellesskapetsbekostningien avgrensetperiode,menpålangsikterdetendårligstrategi.
Russiskedukker
Påetellerannetvismågenkollektivetdanneenarenaforsamarbeidet,altsåencelleellerorganisme.Detteutgjørdetnestetrinnet isamarbeidshierarkiet.Dersomdetersnakkomenflercelletorganisme,harsamarbeidetalleredetattendaetstegvidere,forenflercelletorganismeeravhengigavatcellenesamarbeiderforåskape enfunksjonellenhetiallesinteresse.Ienspesialisertkroppsomvår hardeflestecellenesomoppgaveåunderstøttedenenestecelletypen sombringergenenevidere,nemligkjønnscellene.Menhvaerden enklesteformenforliv?Erdetvirus,bakterierellerarker?Arkebakteriene,ogsåkalturbakterienesidendeerrepresentanterfordevirkeligeurinnvånernepåjorda,dominerteverdenietparmilliarderår føroksygenetbygdesegopp.Arkebakterieneerbakterieridenforstandatdemanglercellekjerne(dentekniskedefinisjonenpåbakterierellerprokaryoteorganismer,menellersstårdeevolusjonært minstlikelangtfraandrebakteriersomvistårfrasopp,ogderegnes someteget domene iklassifikasjonenavlevendeorganismer).Virus regnesikkesomegetlivsidendemanglerevnentilåleveselvstendig, deeravhengigeavåkoblesittDNA(ellerRNA)påenvertsorganismesgenom,foreksempelenarkeellerenbakterie,foråreprodusere seg.Idengradgenometstransposoner,ogspesieltretrotransposoner, eråbetraktesomenformforvirus,entenforløpereforviruseller degenerertevirus,kandeogsåillustrerefellesskapetsfordeler.Kuni genometsfellesskaperdetlivlagaforvirusogtransposoner.
Arkerogbakteriererdeenkleste,egentligelivsformer.Deharvært medossi3,5milliarderår,mangetroligganskeuforandretoverhele detteufatteligetidsspennet.Bakterier,ogandreencelledeorganismer,erfortsatttotaltdominerendepåjorda,såutfraenkvantitativ vurderingerdetslikatdetenkleerdetbeste.Utenforkleinelsefor deencelledesomharenfrapperendevariasjonogoverlevelsesevne,
mådetallikevelsiesatdeterdeflercelledesomhar«drevetdettil noe».Menslikgenfragmenterogvirusharhattsuksessmedsamarbeid,harogsåbådearkerogbakterierstorsuksessifellesskap.Forå klebesegfasttiloverflaterkanbakterieretableresegitettenettverk derfellesskapetgirensuverenstyrke,foreksempelpåtenner.Karius ogBaktusjobberikkeiensomhetiegneleiligheteroppeihjørnetennerellernedeijeksler,degårsammenimilliarderogdannerplakk, etklebrigogetsendebeleggsomgirkollektivbeskyttelsemotspytt ogtannbørste.Detsammeserviidusjkabinett,badekarogpåandre fuktigeflatersomsnartkoloniseresavtettebeleggavbakterierog sopp.Naturenerfullavslimetebeleggsomvisersamarbeidetsfortreffelighethosdetenklesteavliv.Ogaproposslim:Slimsoppeneren systematiskmerkverdighet,somgrupperessomencelletdyr–dener enslagsamøbe,mendelerkaraktertrekkmedsoppene.Igodetider velgerslimsoppenåbeståavamøbeliknendeenkeltcellersomlever sittegetliv.Imagreretidertiltrekkesdisseenkeltcelleneavhverandre ogfusjonerer(selvomenkeltcelleneopprettholdersinautonomi)til en«organisme»påkanskje100000amøbeceller.Blirforholdeneuutholdelige,skjerenvideretransformasjontilnoesomytresettminneromensopp:Noenavcellenedannerenstilk,mensrestenstivner tilencelleklumpsomblirtilsporersomkanoverlevedeugunstigetidene.Forstilkensceller,somløfterdetøvrigefellesskapetopp overbakkenivå,erdetingenmulighetforåreversereprosessentilbaketilamøbetilværelsen.Deråtnerpårotetteråhaofretsegfor fellesskapet,mendegjørdettilbesteforsineegnegener–somogså sitterisporecellene.Hosslimsoppenservialtsåikkebaresamarbeidetsfordeler,menogsåenaltruismeoggruppeintelligenspåcellenivå.
Avdeetterhvertmangeforbløffendeegenskapersomslimsoppkollektiverharvistsegåha,erevnentilådannekommuniserende nettverkdetmestimponerende.JapanskeogbritiskeforskereplasserteenslimsoppkolonipåennedskalertmodellavTokyomedforsteder.20 Påforstedeneplassertedenæringforsoppkolonienoglot lyssimulerenaturligehindresomåsryggerogelversomivirkelighetenomgirTokyo(slimsoppunngårlys).Iløpetav26timerhadde slimsoppenspreddsegtilsamtligeforsteder,altsånæringskilder,ien kollektivogheltoptimalstrukturforåsikrekolonienstørstmuligtil-