Underen brennendehimmel
MarkSullivan
Originalenstittel: BeneathaScarletSky Oversattav:LindaMarieVikaune
Copyright©2017byMarkSullivan. Allrightsreserved.
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018
ISBN:978-82-02-57789-6
1.utgave,1.opplag2018
Omslagsdesign:TineWinsvold Omslagsfoto:Shutterstock
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:NørhavenPaperbackA/S,Danmark
PublishedbyagreementwithLicht&BurrLiteraryAgency, DenmarkonbehalfofJaneRotrosenAgency,LLC.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Tildeåttetusenitalienskejødenesomikkekunnereddes. Tildemangemillionenesombletatttilslaveravnazistenes krigsmaskin,ogdeutalligesomikkekomhjem.
Prolog
Ibegynnelsenavfebruar2006varjegførtisjuårgammelog lengernedeennjeghaddeværtimittliv.
Minyngrebror,somogsåvarminbestevenn,haddedrukketsegihjelsommerenfør.Jeghaddeskrevetenromaningen likte,varmidtienforretningstvistoglikevedåblislåttpersonligkonkurs.
MensjegkjørtealenelangsenmotorveiiMontana,begynte jegåtenkepåforsikringspolisenemineoginnsåatjegvar verdtmerforfamilienmindødennlevende.Jegvurderteå kjøreinnienbetongpilar.Detsnødde,ogdetbegynteåbli mørkt.Ingenvillehafåttmistankeomselvmord.
Mensåsyntesjegjegkunnesekonaogsønnenemineisnødrevet,ogkomtilsansogsamling.Dajegsvingteuttilveikanten,skalvjegukontrollert.Jegvarpårandenavetsammenbrudd,ogbøydehodetogtrygletGudoguniversetomhjelp. Jegbaomenhistorie,noestørreennmegselv,etprosjektjeg kunnefortapemegi.
Ogtrodetellerei,underetmiddagsselskapsammekveld –iBozemaniMontana,avallesteder–hørtejegkorteutdrag avenusedvanligoghittilukjenthistoriefraandreverdenskrig, hvorensyttenårgammelitalienskguttvarhelten.
MinførstereaksjonvarathistorienomPinoLellaslivikrigenssistetjuetremånederumuligkunneværesann.Dahadde vihørtomdentidligere.MensåfikkjegviteatPinofremdeles
varilive,sekstiårsenere,ogathanvartilbakeiItaliaetterå haboddiBeverlyHillsogMammothLakesiCaliforniainestentrettiår.
Jegringteham.Mr.Lellavariutgangspunktetlitevilligtil åsnakkemedmeg.Hansaathanikkevarnoenhelt,snarere tvertimot,mendetpirretbarenysgjerrighetenminytterligere.Tilslutt,etterfleretelefonsamtaler,gikkhanmedpåå treffemeghvisjegkomtilItalia.
JegfløytilItaliaogtilbraktetreukersammenmedPinoi engammelvillaismåbyenLesavedMaggioresjøen,nordfor Milano.Pinovarblittsyttiniårgammel,menvarfortsattstor, sterk,kjekk,sjarmerende,morsomogofteunnvikende.Jeg sattoglyttetitimevismenshanmanetframfortiden.
MangeavPinosminnervarsålevendeatdetvarsomom deutspilteseglikeforanmeg.Andrevardunklerebelystog måttelokkestilklarhetvedgjentattespørsmål.Enkeltehendelserogskikkelservillehantydelighelstikkegåinnpå,og andrevirketdetsomhankvietsegforåsnakkeom.Dajeg fortsatteåpensedeneldremanneninnpådissesmertefulle minnene,kunnehanfortelleomtragediersomfikkgråtentil åovermanneossbegge.
PådenneførsteturensnakketjegogsåmedholocausthistorikereiMilanoogintervjuetkatolskepresterogmedlemmeravmotstandsbevegelsen.JegbesøktealledeviktigstestedenesammenmedPino.Jegstopåskioggikklangetureri Alpeneforåfåenbedreforståelseavfluktrutene.Jegholdt denaldrendePinodahanfaltsammenavsorgpåtorgetPiazzaleLoreto,ogjegsåsavnetsulideligesmertejagegjennom hamigatenerundtCastelloSforzesco.Hanvistemeghvor hansåBenitoMussoliniforsistegang.OgiMilanosoverdådigekatedral,IlDuomo,såjeghamtennelysfordedødeog dreptemedskjelvendehender.
OgheletidenlyttetjegmensPinosåtilbakepåtoårav sittekstraordinæreliv–hvordanhanblevoksendahanvar
sytten,oggammelallerededahanvaratten,omframgangog motgang,prøvelserogseire,omkjærlighetogkjærlighetssorg.
Livetmittogminepersonligeproblemervirketsmåogubetydeligesammenlignetmeddethanhaddegjennomgåttiså ufatteligungalder.Oghansinnsiktilivetsmangetragedierga megetnyttperspektiv.Såreneminebleleget,ogPinoogjeg blegodevenner.Dajegdrohjemigjen,føltejegmegbedre ennjeghaddegjortpåflereår.
Jegbesøktehamfiregangertililøpetavdetiårenesom fulgte,oggjorderesearchpåPinoshistoriemellomandre bøkerjegarbeidetmed.JegrådførtemegmedansattevedYad Vashem,Israelsviktigsteminnesmerkeoverholocaustofreog utdannelsessenter,ogmedhistorikereiItalia,Tysklandog USA.Jegtilbrakteflereukerikrigsarkiveneidissetrelandene ogogsåiStorbritannia.
Jegintervjuetoverlevendeøyevitner–ihvertfalldemjeg klarteåsporeopp–foråbekrefteflereavhendelseneiPinos historie,samtetterkommereogvenneravdedøde,deriblant IngridBruck,datteravdenmystiskenazigeneralensomkomplisererkjernenavhistorien.
Jegharholdtmegtilfaktajeghartilegnetmegfradissearkivene,samtaleneogvitnesbyrdenesålangtdetermulig.Nazistenebrentestoremengderdokumenterdakrigengikkmot slutten,ogjegoppdagetrasktatdetvarmildtsagtvanskeligå finneskriftliginformasjonomPinosfortid.
Etannetproblemjegstøttepå,varatItaliaogitalienerne ledavettilsynelatendekollektivthukommelsestapetterkrigen.DeterskrevetmengderavbøkeromD-dagen,dealliertesfelttoggjennomVest-Europaogdetapresjelenesomrisikertesineegnelivforåreddejøderiandreeuropeiskeland. MennazistenesokkupasjonavItaliaogdetkatolskeundergrunnsnettverket,sombleopprettetforåreddedeitalienske jødene,harfåttsværtlitenoppmerksomhet.Omlag60000 alliertesoldaterdødeforåbefriItalia.Omlag140000italie-
neredødeundernaziokkupasjonen.Oglikevelerdetskrevet såliteomkampenomItaliaathistorikereharbegyntåkalle den«denglemtefronten».
Dettehukommelsestapetskyldesistorgraddeoverlevende italienerne.Somengammelmotstandsmannfortaltemeg:«Vi varfremdelesunge,ogvivillebareglemme.Vivilleleggede grusommeopplevelsenebakoss.IngensnakkeromandreverdenskrigiItalia,såingenhuskerden.»
Sidensåmangedokumenterblebrent,såmangeliderav kollektivthukommelsestapogflereavpersonenedødeførjeg fikkhørehistorien,harjegenkeltestedersettmegnødttilå konstruerescenerogdialogbasertutelukkendepåPinosminnerfleretiårsenere,pådetlillesomfinnesavfysiskbevismateriale,ogminegenforestillingsevne,somigjenbasererseg påresearchogvelbegrunnedemistanker.Ienkeltetilfeller harjegogsåsmeltetsammenellerkomprimerthendelserog karaktereravhensyntilfortellingensflyt,oghardramatisert begivenhetersomblebeskrevetimyeenklereform.
Resultateterathistoriendunåskallese,ikkeerenrenbiografisomsådan,menetskjønnlitterærtverk,enbiografiskog historiskromansomfølgerPinoLellaslivmellomjuni1943 ogmai1945sågodtdetlarseggjøre.
Kjærlighetenovervinneralt
– VERGIL
DELEN INGENSKALSOVE
Kapittel1
9.juni1943
Milano,Italia 1
Ilikhetmedallefaraoene,keiserneogtyranneneførham haddeIlDucesettsittkeiserdømmevokseframforsååfallei grus.Nåpåsenhøstenhaddemaktenalleredebegyntårenne utavBenitoMussolinishenderslikgledensiverutavetungt enkehjerte.
FascistdiktatorensutmattedearmeerhaddetrukketsegtilbakefraNord-Afrika.AlliertestyrkervarklaretilåinntaSicilia.OgAdolfHitlersendtestadigfleretropperogforsyninger søroverforåstrammegrepetomItaliasstøvel.
PinoLellalyttetpåkortbølgeradioenhverkveldoghadde hørtaltdettepåBBC-nyhetene.Hanhaddesettmedsine egneøyneatdetbleflereogflerenazisteroveralthvorhan gikk.MendahanvandretgjennomMilanosmiddelaldergaterdenneettermiddagen,varPinolykkeliguberørtavkrigenskrefter,selvomdekomstadignærmere.Andreverdenskrigvarbareennyhetsmeldinghanlyttettil,men somforsvantutavtankeneinesteøyeblikk–erstattet avtankenepåhanstreyndlingstema:jenterogmusikkog mat.
Hanvartrossaltbaresyttenårgammel,185centimeter, syttifemkilo,høyoghengslete,medstorehenderogføtter, hårsomikkelotsegtemme,ogsåkviseteogkeitetatingen avjentenehaninvitertemedpåkino,haddetakketjatilåbli
med.MenPinolotsegikkestoppeavdet,detlåikkeihans natur.
Sammenmedvennenesinestrenethanselvsikkertinnpå piazzaenforanIlDuomo,ellerBasilicadiSantaMariaNascente,denstorslagnegotiskekatedralenisentrumavMilano.
«Jegskalmøteenvakkerjenteidag,»saPinooghyttetmed pekefingerenmotdenbrennende,truendehimmelen.«Ogvi skalblihodestupsogtragiskforelsketogopplevestoreeventyr medmusikkogmatogvinogspenninghverdag,heledagen.»
«Duleverienfantasiverden,»saPinosbestevenn,Carletto Beltramini.
«Detgjørjegikke,»snøftetPino.
«Jo,detgjørdu,»saPinosbrorMimmo,somvartoåryngre. «Duforelskerdegiallepenejenterduser.»
«Meningenavdemblirforelsketiham,»saCarletto.Han hadderundtansiktogspedkroppsbygning,ogvarmyekortereennPino.
Mimmo,somvarendakortere,sa:«Detersant.»
Pinooverhørtedemalle.«Dereeråpenbartikkeromantisk anlagt.»
«Hvaholderdepåmedderborte?»spurteCarlettoogpekte påfleregruppermedhåndverkeresomjobbetutenforkatedralen.
Noenplassertetilpassedetreplaterinisjenehvorkatedralensblyglassvinduervanligvissto.Andrebarsandsekkerfra varebilertilenvoksendemurrundtfotenavkatedralen.
Atterandrestilteopplyskasteremensenlitengruppeprestersomstovedkatedralensdoblehoveddører,fulgteårvåkent med.
«Jegskalspørre,»saPino.
«Jegspørdemførdeg,»salillebrorenhansogløpmothåndverkerne.
«AlterenkonkurranseforMimmo,»saCarletto.«Hanmå læresegåtadetmermedro.»
Pinoloogsaoverskulderen:«Hvisduvethvordanhanskal klaredet,sågibeskjedtilmamma.»
Pinogikkforbiarbeidsmenneneogrettborttilprestene. Hankakketdenenepåskulderen.«Unnskyld,fader.»
PrestenvaritjueåreneoglikehøysomPino,menkraftigere.Hansnuddesegoglotblikketgliovertenåringennedenfraogopp–merketsegdenyeskoene,degrålinbuksene,den nystrøkne,hviteskjortenogdetgrønnefoulardslipsetmoren haddegitthamtilfødselsdagen–ogstirretderetterPinorett inniøynenesomomhanvilleprøveåsedesyndigetenåringstankeneinneihodethans.
«Jeggårfortsattpåpresteseminaret,»sahan.«Jegerikke ordinert.Ingenkrage.»
«Å–å,jegbeklager,»saPinobeskjemmet.«Vivillebarevite hvorforderesetteropplyskastere.»
Førdenungeprestestudentenrakkåsvare,dukketenknortetehåndoppveddenhøyrealbuenhans.Hantrådtetilside oggjordeplasstilenkortvokst,slankprestifemtiårenemed hvitegevanterogenrødkalottpåhodet.Pinoskjøntemeddet sammehvemhanvar,ogkjentemagenknytesegidethanfalt nedpåkneforankardinalenavMilano.
«MyLordCardinal,»saPinomedbøydhode.
«Hanskaltiltalessom‘Dereseminense’,»saprestestudentenbryskt.
Pinosåforvirretopp.«Denbritiskebarnepikenminlærte megatjegskullesi‘MyLordCardinal’hvisjegnoensinne møtteenkardinal.»
Denalvorligeungemannensansiktblesomforstenet,men IldefonsokardinalSchusterlomildtogsa:«Jegtrorhanhar rett,Barbareschi.IEnglandvillejegblitiltaltsom‘lordCardinal’.»
KardinalSchustervarenbådeberømtogmektigmanni Milano.SomNord-Italiaskatolskeleder,ogenmannselvpave PiusXIIlyttettil,varkardinalenofteiavisene.ForPinovar
detSchustersuttrykksomvirkeligbrenteseginniminnet; detsmilendeansiktetantydetvennlighet,menøynenebaren advarselomevigfortapelse.
Dentydeligsnurteprestestudentensa:«VieriMilano, Dereseminense,ikkeLondon.»
«Detspilleringenrolle,»saSchuster.Hanlahåndenpå Pinosskulderogbahamreiseseg.«Hvaheterdu,unge mann?»
«PinoLella.»
«Pino?»
«MorenminpleideåkallemegGiuseppino,»saPinoog strevdemedåkommesegpåbeina.«Så‘Pino’blehengende vedmeg.»
KardinalSchustersåopppå«LilleJosef»oglo.«PinoLella. Deteretnavnjegskalhuske.»
Pinokunneikkeforståhvorforenmannsomkardinalen villesinoeslikt.
«JegharmøttDemfør, MyLordCardinal,»glappdetutav Pinoistillhetensomfulgte.
DetoverrasketSchuster.«Hvorvardette?»
«HosfaderRe,iCasaAlpinaoverforMadesimo.Formange årsiden.»
KardinalSchustersmilte.«Jeghuskerdetbesøket.JegfortaltefaderReathanvardenenestepresteniheleItaliamed enkatedralmerstorslagenennbådeDuomoenogPeterskirken.UngeBarbareschiherskaldraoppogarbeidesammen medfaderReinesteuke.»
«DevillikehamogCasaAlpina,»saPino.«Deterutmerket turterrengder.»
Barbareschismiltefaktisk.
Pinobukketusikkertogbegynteåtrekkesegbaklengs unna,noesomsåuttilåmorekardinalSchusterytterligere. «Jegtroddeduvarinteressertilysene?»sahan.
Pinostoppetopp.«Ja?»
«Determinidé,»saSchuster.«Byenskalmørkleggesfraog medikveld.FranåavvilbareDuomoenværeopplyst.Jeg håperogberomatpiloteneibombeflyenevilsedenogbliså slåttavdensskjønnhetatdevelgeråspareden.Dettoknestenfemhundreåråbyggedennepraktfullekirken.Detville væreentragedieomdenskulleforsvinnepåénnatt.»
Pinolotblikketgliopplangsdenmassivekatedralensforseggjortefasade.DenlysrosaCandoglia-marmorenogde mangespirene,balkongeneogtårnenefikkdentilåminneom Alpenesfrostglitrendeogstorslåttevinterlandskap.Hanelsketågåpåskiellergåturifjellenenestenlikehøytsomhan elsketmusikkogjenter,ogsynetavkatedralenfikkhamalltid tilåtenkepåhøyefjell.
MennåmentealtsåkardinalenatkatedralenogMilanovar truet,ogforførsteganginnsåPinoatetluftangrepvarenreell mulighet.
«Såvivilblibombet?»sahan.
«Jegberomatdetikkeskalskje,»sakardinalSchuster,«men enforstandigmannforberedersegalltidpådetverste.Farvel, Pino,ogmådintropåGudbeskyttedegidagenesomkommer.»
2
KardinalenavMilanogikksinvei,ogPinogikkfortumlet tilbaketilCarlettoogMimmo,sombeggevirketlikelamslått.
«DetvarkardinalSchuster,»saCarletto.
«Ja,»saPino.
«Dusnakketmedhamenlangstund.»
«Gjordejegdet?»
«Ja,»salillebrorenhans.«Hvasahan?»
«Athanskullehuskenavnetmitt,ogatdesetteropplysene foråhindrebombeflyenefraåsprengekatedralen.»
«Hvavardetjegsa?»saMimmotilCarletto. CarlettosåmistenksomtpåPino.«Hvorforskullekardinal Schusterhuskenavnet ditt ?»
Pinotrakkpåskuldrene.«Kanskjehansyntesdetklang godt. PinoLella.»
Mimmosnøftet.«Dulevervirkeligienfantasiverden.»
DehørtetordenidetdeforlotPiazzaDuomo,kryssetgaten oggikkunderdenflottebuegangenoginniGalleria,verdens førsteoverbygdehandlesenter–tobrede,kryssendeinnendørsgaterfulleavbutikkerogvanligvisdekketavenkuppel avglassogmetall.Glassethaddeblittfjernetførguttenegikk inndennedagen,såbareskjelettetstoigjenogkastetetnett avavlangeskyggeroverhandelsplassen.
Datordenenkomnærmere,såPinobekymringimange avansikteneiGalleriasgater,menhandelteikkederes bekymring.Tordenvartorden,detvarikkeeneksploderende bombe.
«Blomster?»ropteenkvinnemedenvognmedfriskeroser. «Tilkjærestendin?»
Pinosvarte:«Nårjegfinnerhenne,skaljegkommetilbake ogkjøpedem.»
«Dumånokbelagedegpååventeiflereår, signora,»sa Mimmo.
Pinosloutetterlillebroren.Mimmodukketunnaoglapå sprang,føkutfraGalleriaogutpåenpiazzamedenstatueav LeonardodaVinci.Bakstatuen,pådenandresidenavgaten ogtrikkeskinnene,haddedørenetilTeatroallaScalablittslått opppåvidtgapforålufteutdenberømteoperasalen.Lyden avfiolinerogcelloersomblestemt,ogentenorsomøvetpå skalaen,strømmetut.
Pinotokoppjakten,mensåfikkhanseenpenjente–svart hår,lyshudogglitrende,mørkeøyne.Hunvarpåveiover piazzaenmotGalleria.Hanbråstoppetogbetraktethenne, overveldetogfullstendigstumavlengsel.
Etterathunhaddegåttforbi,saPino:«Jegtrorjegerforelsket.»
«Jegtrorduholderpåågåpåtrynet,»saCarletto,somkom gåendeetterham.
Mimmotokenrundeogkomtilbaketildem.«Jegharhørt atdealliertevilværeherførjul.»
«JegvilatamerikanerneskalkommetilMilanoførdet,»sa Carletto.
«Jegogså,»istemtePino.«Merjazz,mindreopera!»
Såsattehaniåløpe,oghoppetoverentombenkogopp påetbuetmetallgjerdesomomgastatuenavLeonardoda Vinci.Hangledelegantetkortstykkelangsdenglatteoverflatenførhanhoppetnedpådenandresidenoglandetsom enkatt.
Mimmo,somikkelikteåbliovergått,prøvdedetsamme trikset,mentumletnedpåbakkenforanenmørkhåret,storvokstkvinneiblomstretekjole.Hunsåuttilåværelikeover ellerunderførti.Hunbarpåenfiolinkasseoghaddeenbredbremmet,blåstråhattsombeskyttetmotsolen.
3
Kvinnenskvattsåhunnestenmistetfiolinkassen.HuntrykketdensintinntilbrystetmensMimmojamretogholdtseg omribbeina.
«DetteerPiazzadellaScala!»skjeltehun.«Tilæreforden storeLeonardo!Eierduikkerespekt?Gåoglekdebarnslige lekenederesetannetsted.»
«Sådusynesvierbarn?»saMimmoogskjøtbrystetfram. «Smågutter?»
Kvinnenkastetetblikkbakhamogsa:«Småguttersom ikkeforstårdetvirkeligespilletsomforegårrundtdem.»
Mørkeskyerhaddebegyntågliinnoverbyenoggjorde dagenmørkere.Pinosnuddesegogsåenstor,svartDaimler-
Benzoffisersbilkjørenedovergatensomskiltepiazzaenog operahuset.Rødenaziflaggblafretpåforskjermene.Etgeneralflaggvaietpåradioantennen.Pinosåsilhuettenavgeneralen,somsattstivogrettibaksetet,ogavenellerannengrunn fikksynethamtilågrøsse.
IdetPinosnuddeseg,varfiolinistenalleredepåveibort. Hunløftethodettrassigidethunkryssetgatenbaknazibilen ogmarsjerteinnioperahuset.
Daguttenegikkvidere,hinketMimmoetter.Hangnedseg pådenhøyrehoftenogklagetsinnød,menPinohørteham knapt.Enrødblondkvinnemedskiferblåøynekombortover fortauetrettmotdem.Hangjettetathunvartidligitjueårene.Hunhaddenydeligetrekk,medensøtnese,høyekinnbeinogleppersomnaturligkrusetsegietlettsmil.Den slanke,middelshøyekvinnenvarkleddiengulsommerkjole ogbarpåenhandleveskeilerretsstoff.Hungikknedfrafortauetogforsvantinnietbakerilikeforandem.
«Jegerforelsketigjen,»saPinooglabeggehendeneover hjertet.«Såduhenne?»
Carlettosnøftet.«Girdualdriopp?»
«Aldri,»saPinoogstrenetborttilbakerietogkikketinn gjennomvinduet.
Kvinnenstappetflerebrødnedihandlevesken.Hansåat hunikkehaddenoenringpåvenstrehånd,såhanventetpå athunskullebetaleogkommeut.
Dahungjordedet,stiltehansegforanhenne,lahånden overhjertetogsa:«Jegbeklager, signorina.Jegbleoverveldet avdinskjønnhetogbaremåttemøtedeg.»
«Fornoetull,»skjeltehundahunsmattrundthamogfortsattevidere.
Etterathunvarborte,kjentePinoduftenavkvinneogsjasmin.Duftenvarberusende,uliknoenannendufthanhadde kjentfør.
Hanhastetetterhenneogsa:«Detersant.Jegsermange
vakrekvinner, signorina.Jegborimotedistriktet,iSanBabila. Mangemodeller.»
Hunsendtehametskråttblikk.«SanBabilaeretmegetfint strøkåboi.»
«ForeldrenemineeierveskebutikkenLeBorsettediLella.
Kjennerdutilden?»
«Sj-sjefenminkjøpteenveskederforbareenukesiden.»
«Sierdudet?»saPinohenrykt.«Såsomduser,kommerjeg fraengodfamilie.Kunnedutenkedegåseenfilmsammen medmegikveld? YouWereNeverLovelier gårpåkino.Fred Astaire.RitaHayworth.Sang.Dans.Sværtelegant.Akkurat somdu, signorina.»
Endeligsnuddehunpåhodetogsåpåhammeddegjennomborendeøynene.«Hvorgammelerdu?»
«Nestenatten.»
Hunlo.«Duernokforungformeg.»
«Deterbareenfilm.Vikangåsomvenner.Deterjegvel ikkeforungtil?»
Hunsaingenting,barefortsatteågå. «Ja?Nei?»saPino.
«Byenblirmørklagtikveld.»
«Detvilfortsattværelystnårfilmenbegynner,ogetterpå viljegfølgedeghjem,såduerfullstendigtrygg,»forsikret Pinohenne.«Jegsersomenkattimørket.»
Hunsaingentingpåflereskritt,ogPinokjentehjertet synke.
«Hvorgårdennefilmen?»spurtehun.
Pinogahenneadressenogsa:«Dumøtermegder,altså? Halvåtte,utenforbillettluken?»
«Duerganskemorsom,ogliveterkort.Hvorforikke?»
Pinoglistebredt,lahåndenmotbrystetogsa:«Visesi kveld.»
«Vises,»sahun.Hunsmilte,ogsåkryssethungaten. Pinosåtriumferendeogåndeløsetterhenne,menidethun
snuddeforåventepådenkommendetrikkenogsåsmilende tilbakepåham,slodetham:«Signorina,tilgimeg,»kaltehan uttilhenne,«menhvaheterdu?»
«Anna,»svartehun.
«JegerPino!»roptehan.«PinoLella!»
Trikkenstoppetmellomdemmedenskjærendelydog druknetutnavnethans.Dadenkjørtevidere,varAnnaborte.
«Hunkommerikke,»saMimmo,somhaddefulgtnysgjerrigetterdem.«Hunsadetbareforatduskulleslutteåfølge etterhenne.»
«Selvfølgeligkommerhun,»saPinoogsåpåCarletto,som ogsåkomdiltendeetter.«DusådetiAnnasøyne,ikkesant?»
Førbrorenogkameratenrakkåsvare,glimtetdetilyn.De førsteregndråpenebegynteåfalle,tungeogstadigstørre.Alle trebegynteåløpe.
Kapittel2
Himmelenssluseråpnetseg.PinosprintetetterMimmomot motedistriktetogbryddesegikkeomathanblevåttilskinnet.Annaskulleblimedhampåkino.Hunhaddesagtja.Det gjordehamnærmestdelirisk.
Brødrenevargjennomvåte,oglynetslonedigjendade smattinniValigeriaAlbanese,onkelensbagasjefabrikkog butikkienrustfargetbygningiViaPietroVerrinummer7.
Dryppendeavregngikkdeinnidenlange,smalebutikken, somduftetvarmtavnyttlær.Hyllenevarfulleavfineattachékofferter,håndveskerogskuldervesker,småogstorekofferter. Iglasskapenevardetutstiltlommebøkerivevdskinnognydelige,forseggjortesigarettetuierogdokumentmapper.Detvar tokunderinneibutikken,eneldrekvinnelikeveddørenog bakhenne,idenmotsatteenden,ennazioffiserisvartoggrå uniform.
Pinobetraktetham,menhørtedeneldrekvinnensi:«Hvilkentrordu,Albert?»
«Tadendulikerbest,»samannensomstobakdisken.Han varstorogrundoghaddemustasje,ogvarkleddiennydelig musegrådress,stivethvitskjorteogenmunter,blåtversoversløyfemedhviteprikker.
«Menjeglikerdembeggeto,»klagetkunden. Mannenbakdiskenhumretogstrøksegoverbarten.«Så kjøpdembegge!»
Hunnølteogkniste.«Kanskjejegskalgjøredet!»
«Utmerket!Utmerket!»sahanoggnedsegihendene. «Greta,kandufinneeskenetildennefabelaktigekvinnen medslikutsøktsmak?»
«Jegeropptattakkuratnå,Albert,»svartePinosøsterrikske tanteGreta,somekspedertenazisten.Hunvarenhøy,tynn kvinnemedkortbrunthåroghaddelettforåsmile.Tyskeren røkteoggransketetskinninnfattetsigarettetui.
«Jegskalhenteeskenefordeg,onkelAlbert,»saPino. OnkelAlbertkastetetblikkpåham.«Tørkdegførdutari dem.»
TankenekretsetomAnnadaPinosattekursenmotdøren tilfabrikken,baktantenogtyskeren.Offiserensnuddesegog betraktetPinoidethangikkforbi,ogeikebladenepåjakkeslagenehansvisteathanvaroberst.PådenflatefrontenavhattenvardetetTotenkopf,etliteemblemmedetdødninghode ogkorslagteknoklerunderenørnmedethakekorsiklørne.
PinovissteathanvarGeheimeStaatspolizei,Gestapo,ogen høytståendeoffiseriHitlershemmeligepoliti.Nazistenvar middelshøy,medgjennomsnittligkroppsbygning,smalnese oggledeløselepper,oghaddeuttrykksløse,mørkeøynesom varumuligeåtyde.
Pinoføltesegskvettendahangikkgjennomdørenoginn ifabrikken,etmyestørrerommedhøyeretak.Sydamerog tilskjærerevariferdmedåleggebortarbeidetfordagen.Han fantnoenfillerogtørkethendenepådem.Sågrephanto pappeskermedAlbanese-logoenoggikkmotbutikkenigjen menstankenelykkeligvendtetilbaketilAnna.
Hunvarvakker,ogeldreennham,og…
Hannølteførhanskjøvoppdøren.OberstenfraGestapo varakkuratpåveiutiregnet.Pinostantestoveddørenogså etteroberstenmenshunnikket.
Isammeøyeblikksomhunlukketdøren,føltePinoseg bedre.
Hanhjalponkelenmedåpakkeinndetohåndveskene.Da densistekundenhaddegått,baonkelAlbertMimmoomå låseytterdørenoghenge Stengt-skiltetivinduet.
DaMimmohaddegjortsomhanbaom,saonkelAlbert: «Fikkdutakinavnethans?»
«StandartenführerWalterRauff,»svartetanteGreta.«Han erdennyesjefenforGestapoiNord-Italia.Hankominnfra Ukraina.Tullioholderøyemedham.»
«ErTulliotilbake?»saPinooverrasketogglad.TullioGalimbertivarfemåreldreennham,hansstoreheltogennærvenn avfamilien.
«Komigår,»saonkelAlbert.
TanteGretasa:«RauffsaatGestapohartattoverHotel Regina.»
Mannenhennessnøftet.«Hvemerdetegentligsomstyrer Italia–MussoliniellerHitler?»
«Detspilleringenrolle,»saPinoietforsøkpååoverbevisesegselv.«Krigenvilværeoversnart,ogamerikanernevil komme,ogsåblirdetjazzoveralt!»
OnkelAlbertristetpåhodet.«DetkommerheltanpåtyskerneogIlDuce.»
TanteGretasa:«Hardusetthvormangeklokkener,Pino? Morenderesventetderehjemforentimesidenforåhjelpe tilmedåforberedefesten.»
Pinokjentemagenknyteseg.Morenhansvarikkeen kvinnemanburdeskuffe.
«Serderesenere?»spurtehanpåveimotdørenmed Mimmohakkihæl.
«Værdusikker,»saonkelAlbert.
2
InnenguttenekomframtilViaMonteNapoleonenummer3, varforeldrenesveskebutikk,LeBorsettediLella,stengt.Pino
blefryktsom.Hanhåpetatfarenvartilstedeogkunnetemme denmenneskeligeorkanen.Lifligeduftersivetuttildemda degikkopptrappene:lamoghvitløksomstoogsurret,fersk revetbasilikumogvarmtbrødrettfraovnen.
Deåpnetdøreninntilfamiliensoverdådigeleilighet,som summetavaktivitet.Denvanligehushjelpenogeninnleid vikararbeidetpåsprenginneispisestuenmedåsettefram krystallglass,sølvbestikkogporselensservisetilbuffeen.Inne istuenstoenhøy,tynnmannmedluteskuldremedryggen tilgangen.HanholdtenfiolinogbueogspilteetstykkePino ikkedrokjenselpå.Hantraffensurtone,stoppetoppogristetpåhodet.
«Papa?»saPinolavt.«Erhunsintpåoss?»
MicheleLellasenketfiolinenogsnuddesegmenshanbet segpåinnsidenavkinnet.Førhanrakkåsvare,komenseks årgammeljentestormendebortovergangenfrakjøkkenet. PinoslillesøsterCiccistoppetoppforanhamogsa:«Hvorhar duvært,Pino?Mamaerikkeblidpådeg.Ellerdeg,Mimmo.»
Pinooverhørtehenneogstirretistedetpådetforklekledde lokomotivetsomkomfarendeutfrakjøkkenet.Hankunne svergepåathansådampkommeutavørenepåmoren.PorziaGemmavarminsttretticentimeterkortereennsineldste sønn,ogminsttjuekilolettere.Menhunmarsjerterettbort tilPino,revavsegbrilleneoghyttetmeddem.
«Jegbadegværehjemmetilfire,ognåerklokkenkvartover fem,»sahun.«Duoppførerdegsometbarn.Jegkanforvente meravsøsterendinennavdeg.»
Ciccisatteneseniskyognikket.
EtøyeblikkvissteikkePinohvahanskullesi.Mensåfikk hanenidéogsatteoppetfortaptansikt,krummetryggenog holdtsegformagen.
«Jegbeklager,mama,»sahan.«Jegspistenoegatemat.Det gjordemegdårlig.Ogsåblevioverrasketavlynogregnog tvungettilåventehosonkelAlbert.»
Porzialaarmeneikorsogstirretpåham.Cicciinntokden sammeskeptiskeposituren.
MorenderessåbortpåMimmo.«Erdettesant,Domenico?»
Pinogløttetvaktsomtbortpåbroren.
Mimmonikket.«Jegsatilhamatdenpølsaikkesåbraut, menhanhørteikkepåmeg.Pinomåttestoppepåtrekafeer foråbruketoalettet.OgdetvarenoberstfraGestapoinnei butikkentilonkelAlbert.HansaatnazistenetaroverHotel Regina.»
Morenbleknet.«Hva?»
Pinoskarengrimaseogbøydesegendamertvikroket.«Jeg måpådoigjen.»
Ciccisåfremdelesmistenksomut,menPinosmorvarikke lengersint,menengstelig.«Gå.Gå!Ogvaskhendenedine etterpå.»
Pinoskyndtesegbortovergangen.
BakseghørtehanPorziasi:«Hvorhardutenktdeg, Mimmo?Duerikkedårlig.»
«Mama,»klagetMimmo.«Pinoslipperunnamedalt.»
Pinoventetikkeforåhørehvamorensvarte.Hanhastet forbikjøkkenetogdeutroligedufteneoggikkopptrappen somførtetilandreetasjeileiligheten,hvorvannklosettetvar. Hanblederinneitiminutterforsynsskyld,ogmenshan sattder,tenktehanpåhvertenesteøyeblikkhanhaddedelt medAnna,spesieltdetleendeblikkethunhaddesendtham fradenandresidenavtrikkeskinnene.Hanskyltened,tente enfyrstikkforådekkeovermangelenpåvondlukt,ogsåla hansegpåsengenmedkortbølgeradioenstiltinnpåBBCog etjazzprogramsomPinonestenaldrigikkglippav.
DukeEllingtonsbandspilte«CottonTail»,enavyndlingsmelodienehansfortiden,oghanlukketøyneneogfrydetseg overBenWebsterssolopåtenorsaks.Pinohaddeelsketjazz fradenførstegangenhanhørteeninnspillingav«ICan’tGet
Started»medBillieHolidayogLesterYoung.Fradetøyeblikk haddePinomentatjazzvardenyppersteformformusikk, selvomdetvarkjetterskåsinoesliktiLella-huset,hvoropera ogklassiskmusikkrådet.MenpågrunnavdennekjærlighetentiljazzlengtethanetteråreisetilUSA,jazzensfødested. Detvarhansstoredrøm.
PinolurtepåhvordandetvilleværeåboiUSA.Språketvar ikkenoeproblem.Hanhaddevokstoppmedtobarnepiker, denenefraLondonogdenandrefraParis.Hanhaddevært trespråklignærmestfrafødselen.VardetjazzoveraltiUSA? Lådensomencoollydkulissebakhvertenesteøyeblikk?Og hvameddeamerikanskejentene?Varnoenavdemlikevakre somAnna?
«CottonTail»tokslutt.BennyGoodmans«Roll‘Em» begyntemedenboogie-woogie-beatsomendteoppienklarinettsolo.Pinohoppetoppfrasengen,sparketavsegskoeneog begynteådanse,menshanforestiltesegathanogdenskjønne Annadansetlindyhop–ienverdenutenkrig,utennazister, utenannetennmusikkogmatogvinogkjærlighet.
Såinnsåhanhvorhøymusikkenvar,dempetradioenog sluttetådanse.Hanvilleikkegifarengrunntilåkommeopp hitogstarteendaenkrangelommusikk.Micheleavskydde jazz.IforrigeukehaddehantattPinoiåøvepåMeadeLux Lewis’boogielåt«LowDownDog»påfamiliensSteinway,og detvarsomomhanhaddespottetenhelgen.
Pinotoksegendusjogskiftet.Flereminutteretteratklokkeneikatedralenhaddeslåttseksslag,kravletPinotilbakepå sengenogsåutgjennomdetåpnevinduet.Tordenskyenevar bareetvagtminne,ogvelkjentelyderstegoppfragateneiSan Babila.Desistebutikkenevariferdmedåstenge.Milanos rikeogfasjonableskyndteseghjemover.Hankunnehørede mangelivligestemmenesomomdevarén,sometgatenskor –kvinnersomlooverenlitenglede,barnsomgråtoveren mindretragedie,mennsomkrangletutenannengrunnenn
enitalienskforkjærlighetforverbaleslagogpåtattindignasjon.
Pinoskvatttildadørklokkenringteietasjenunder.Han hørtestemmersomhilsteogønsketvelkommen.Hangløttet påklokken.Denvarkvartoverseks.Filmenbegynteklokken sju,ogdetvarenlangspaserturtilkinoenogAnna.
Pinohaddedetenebeinetutgjennomvinduetogføltemed fotenetterkantensomførtetilbranntrappen,dahanhørteen skarplatterbakseg.
«Hunkommerikke,»saMimmo.
«Selvfølgeligkommerhun,»saPinoogkløvutgjennomvinduet.
Detvarnilangemeternedtilbakken,ogkantenvarikke særligbred.Hanmåttepresseryggenmotveggenogskyve føttenesidelengsborttiletannetvindu,forsååklatreinnfor åkommesegtilbaktrappen.Menetminuttsenerevarhanpå bakkenutenfor,ogbegynteågå.
3
Kinoenlåimørkepågrunnavdenyeblendingsreglene, menPinoshjertesvulmetdahansånavnenetilFredAstaireogRitaHayworthpåplakaten.HanelsketHollywoodmusikaler,spesieltdemedswingmusikk.Oghanhaddehatt drømmeromRitaHayworthsom…vel…
Pinokjøptetobilletter.Deandrebegynteågåinnikinosalen,menPinobleståendeogspeideetterAnna.Hanventet tilhanbegynteåkjennedentomme,fortvilendevisshetenom athunikkekom.
«Hvavardetjegsa?»saMimmooggledoppvedsidenav ham.
Pinovilleblisint,menklartedetikke.Innerstinneelsket handenyngrebrorensmotogdirekthet,hanskløktogurbane selvsikkerhet.HanrakteMimmodenandrebilletten.
Guttenegikkinnogfantsetenesine. «Pino?»saMimmostille.«Nårbegynteduåvokse?»
Pinokjempetforikkeåsmile.Brorenbekymretseghele tidenforathanvarsåkortvokst.
«Ikkeførjegbleseksten,egentlig.»
«Mendetkanskjefør?»
«Kanskje.»
Lysenebledempet,ogenfascistiskfilmavisbegynte.Pino sattfortsattogsørgetoveratAnnahaddesviktetham,da BenitoMussolinidukketopppåskjermen.IlDucevarkledd somenkommanderendegeneral,medjakkenfullavmedaljer, bredtbelte,ridebukserogskinnendeblanke,svartestøvler,og gikksideomsidemedenfeltmarskalkpåenhøydeovenfor Detliguriskehav.
Nyhetsoppleserensaatdenitalienskediktatoreninspiserte forsvarsverkene.PålerretetforandemhaddeIlDucehendene foldetpåryggenmenshangikk.Keiserenshakepekteutmot horisonten.Ryggenvarsvaiogbrystetblåstoppmothimmelen.
«Hanserutsomenlitenhane,»saPino.
«Ssj!»hvisketMimmo.«Ikkesåhøyt.»
«Hvorforikke?Hanseralltidutsomhanharlysttilågale ‘kykeliky’.»
BrorenfnistemensfilmavisenfortsatteåskryteavItalias forsvarogMussolinisstadigstørrebetydningpåverdenspolitiskearena.Detvarrenpropaganda.PinolyttettilBBChver kveldogvissteatdethanså,ikkevarsant,såhanvargladda filmavisenvaroverogfilmenbegynte.
Pinoblesnartoppsluktavfilmenskomiskehistorieognøt hverenestescenehvorHayworthdansetmedAstaire.
«Rita,»saPinomedetsukketteratHayworthhaddegjort enrekkevirvlendetrinnsomfikkkjolentilåflagrerundt beinahennessomenmatadorskappe.«Hunersåelegant, akkuratsomAnna.»
Mimmoskarengrimase.«Hunkomikke.» «Menhunvarsåvakker,»hvisketPino.
Enflyalarmsatteiåule.Folkbegynteåskrikeogsprattopp frasetene.
FilmenstoppetmidtietnærbildeavAstaireogHayworth somdansetkinnmotkinn,medsmilendeleppervendtmot detpaniskekinopublikummet.
Idetfilmensmeltetpålerretet,smaltdetiluftvernkanonerutenforkinoen,ogdeførsteusynligealliertebombeflyene slappsindødeligelastsomenovertyretilildenogødeleggelsensomskulleregnenedoverMilano.