IsabelleBroom
Underenblåhimmel
Oversattav
Ann-MagrittSævold
Da…
Vindenerdetførste.
Denhilserhennesometvarmtpust,idethunprøvende gårutfradentunge,innestengteluftenibussen,oghun stopperoppetøyeblikkforånytefølelsen.Dethartattså langtidåkommehelthit,tildettestedet,oghunfølerseg støvet,slitenogklissenavsvette.Bussdørenglirigjenbak henne,oghengsleneskrikersvaktiprotest,idetmetallet skrapermotrust.
Detertrygther, sierenstemmeinneihenne,beroligende. Hankanikkefinnedegher,ogdetkanikkehunheller.
Hunsnurpåhodetogserdenmørkesjøenlangtdernede, etblåttlerretbruttavdebleketoppeneavbølgenesombrytermotland.Spisserhunøreneoglytter,innbillerhunseg athunkanhørelydendelageridetdetrefferstrandenogså –enlett,svusjendelyd.
Solenernestengåttoglagtseg.Denhengersøvnigpå himmelen,oghunløfterhånden,skyggerforøyneneog mysermotden.Tårenehartørketpåkinnene,oghuden underdemkjennesstramogsår.Vildetnoensinnetaslutt?
Vilhunnoensinnekunneglemme?
Bussenerkjørt.Denskramleravstedborteiveien,en kakofoniavbrummendemotorlyderogskurrendegirskifter,altsammenfulgtavenvarmskyavstøv.Ikjølvannet avdendukkerenstor,bredåssideopp.Hunserdenfor
førstegang,spredte,hvitehus,fargetsvaktlillaidetsvinnendelyset,oghunkjenneretstøtdyptinneibrystet.Nok avstederågjemmesegher.Enlabyrintderhunkanholde sitttidligerejegskjult.
Hunstirreroppoverdensteinetestienogkjenneren spesielllukt–enblandingavbartrær,sitronogsalt.En summendelydstigeroppfravegetasjonenlangsveien,en lavmumlingavbittesmåinsekter,traveltopptattmedsitt.
Livetgårvidere,jordenfortsetteråsnurrerundt.Fuglene flyr,brenningenebrytermotland,solengårned,ogvinden blåser.Oghunerher.Ilive.
Hunharennåikkesettenlevendesjel,menfrykten eriferdmedåforsvinne.Mørketsomtidligereomsluttet henne,ernågjennomhulletavlys.Fremtidengirhåp.Hun skalfinneenmåteåfortsettepå.Huntrengerikkeåvære redd.
Åssidenvinkerpåhennemedusynligefingre,oglysenei detfjerneblinkersomstjerner.
«Farvel,»hviskerhunogbegynnerågå.
Nå…
Detertotaltklisjeaktigåværeforelsketisjefensin,jeger klaroverdet,menjegkanikkehjelpefordet.Jegharlikt Theoheltsidendenførstegangenjegkastetmineungeøyne påham,ivrigetteråtilfredsstilleoggjøretillags,forfem årsiden,underpraktikantperiodenmin,ogfølelsenemine harikkeforandretsegsiden.
«Følerdudegikkebra?»spørTomogserlittbekymret pådetrøde,varmeansiktetmitt,idetgjenstandenformitt uslukkeligebegjærgårforbiosspåmøterommet.Hanhar påsegenlysblåskjorteidagogersexysompokker.
«Joda,jegerheltok,»sierjegogviftermegmedhånden. «Deterbaresåvarmther.Altformangepc-ersomstårpå samtidig.»
«Ja,deterkanskjedet.»Tomtrekkerpåskuldreneog snursegmotskjermensinigjen.
«Jegserdaikkesåilleut,gjørjegvel?»mumlerjeg,og hansnursegmotmegigjen.
«Omtrentsomenreddik,»sierhan.«Baremedlittmer hår.»
Tomgjørdetteiblant,irriterermegmedertendebemerkninger,foråfåtidentilågåmellomtekoppenvitarklokkentreoghalvliterenvitarklokkenseks,etterjobben.Det burdeslettikkeoverraskemeg,oggjørdetikkeheller,for nårdetgjelderTom,girjegalltidtilbakemedsammemynt,
menjegtenkermedgrupåhvilkennådeløsertinghanville utsattmegforomhanvissteomminpatetiskeforelskelsei Theo.Ogdenervirkeligganskepatetisk.Selvomjegaldri vilinnrømmedetfornoen,andreennspeilbildetmitt.Ja, jegsnakkermedmegselvispeilet.OgderharduHannah Hodges:enomvandrende,pratendetragedie.
«HarvifåttnoenkommentarerpåTwitteromMojácar?»spørjeghamnå,ogstyrerresoluttsamtalentilbake tiljobben.
Tomklikkermedmusenogfnyserforaktelig.«Barefra folksommeneratjegharstavet‘Mallorca’feil.»
«Lavpannedeidioter,»sierjegoghimlermedøynene mensjeglesergjennomdespydigetweetenepåskjermen hans.Meninnvendigerjegfyltavspentforventning.Da jegpresentertedokumentarideenminforTheo,vardetdelvisbasertpådetfaktumatnesteningenvetnoeomden lillespanskebyenMojácar,ogtweetenebeviseratjeghadde rett.
Theolysteoppsometjuletredajegfortaltehamom tidenjegtilbraktederitenårene,ogdajegsnuddelaptopen minogvistefrembildeneavsmå,hvitehusoppeiåssiden, hengendebougainvilleaogdenbredesandstranden,sperret hanoppdevakre,bruneøynene.Ogdajegforklartehvorforstedetpassetsåperfekttilkortfilmenvihaddejobbet med,klappethanfaktiskihendeneavrenbegeistring.Det vardefinitivtenavdebestedageneimittprofesjonelleliv (ok,imittprivatelivogså)tilda,ogjeghargjenopplevddet spesielleøyeblikketitankeneminsttolvgangeromdagen siden.Jegertydeligvisganskeflinktilåforetapresentasjonerlikevel,selvomjegvarsånervøsunderoppkjøringenav detheleatjegvarsvettoverhelekroppen.
«Fårvialtklarttilinnspillingen,trordu?»Tomserspørrendepåmeg.Hanerveldigflinktilåbekymreseg,denne bestevennenmin,ognoengangerskullejegønskeathan
villeværelittmeravenkriger–pågåendeogfryktløs,istedetforåuroesegogengstesegforaltmuligheletiden.
Jegsnurmegmothamoglatersomomjegersint.«Selvfølgeliggjørvidet.Theohargittmegoppgavenmedålede researchenpåMojácar,byensbeliggenhetoghistorie.Og jegkommerikketilåskuffeham–selskapet,menerjeg. Dennefilmenkommertilåhaalt,skjønnhet,eksotiskbeliggenhetogmagi.»
«Magi?»Tomrynkerbrynene.«Hulemaleriet,mener du?»
«Å,determyemerennbaredet,»svarerjegogser instinktivtnedpådetlillesymboletjeghartatovertpåinnsidenavvenstrehåndledd.Blekketharfalmetmedåreneog ermergrumsetblåttennsvartnå,mendetfårmegfremdelestilåsmilenostalgisk.Indalo-mannenmin,medsinenkle pipestilkfigurogsineutstraktearmer.DaTheosamletoss imøterommetogforklarteossatvihaddefåttoppdraget medålageenseriedokumentarfilmeromemnetmoderne folkloreogmyter,visstejegumiddelbarthvilketstedvi burdevelge–ogdetvistesegåværeetveldiggodtvalgogså. Korttidsenerefikkvibevilgningenvitrengte,ognåjobber viforhardelivetforåoverholdetidsfristen.
JegstrykertommelenbeskyttendeoverIndalo-mannen min.«Jegtrorpåham,»sierjeg.
Tomsernedpåtatoveringen,ogderetterpåmeg.Etkort sekundserjegdetglimteinoeiøynenehans,noesomserut somhengivenhet,mensåblunkerhan,ogdeterborteigjen. «Duersprø.»Hansmiler.
«Menduelskermeglikevel,ikkesant?»
Hanhimlermedøyneneogsnursegmotskjermensin igjen.
Jegharmistettalletpåallegangeneoppgjennomårene somfolkhartattosstoforåværeetpar,menjegskjønner godtatdegjørdet.Viharhengtsammensååsiheletiden
sidenvitraffhverandreforførstegang,påstudentforeningensbar,denførsteukenetteratvibegyntepåuniversitetet.Jegkjennerallehansfeilogsvakesider,oghankjennermine,menvielskerhverandrelikevel,somenbrorog ensøster.JegtenkeroftepåTomsomenbror,sannsynligvisfordijeglikerhammyebedreennmittegetsøsken.Vel, halvsøsken.
Hanlignermyemerpåmegogsåennminvirkeligeslektninggjør.MinelskedeTheoerbredskuldretogharolivenhudogmørkthår.Tomerhengslet,akkuratsommeg,og harlange,blekelemmeroguryddig,lysthårsomminner omenhalmsåte.Vivillepassetperfektutepåetjorde,og kunnesannsynligvisværtbrukttilåskremmekråkenemed –jegpleierforrestenåminnehampådetiblant,nårhan prøveråerteogirriteremeg.
«Hannah,kanjegfåtoordmeddeg?»
Å,herregud.Theoroperpåmeg.Jegreisermegfort, kjennerhjertetbankeheltoppeihalsen.
«Selvfølgelig–jegkommer!»
Stemmenminhøresmerkelighvinende,somenslags musestemme,ogTomhargarantertfåttdetmedseg.Søren!
Theositterpåenavdeseksskinnstoleneimøterommet, somharglassvegger.Hansittermeddenenefotenavslappethvilendepåmotsattkne.EniPadstårstøttetmotlåret hans.GriseheldigeiPaden.
Jegtrekkerpustendyptogslipperdenutigjenogprøver åblikvittdenidiotiskenervøsitetenmin.«Kanjeghjelpe degmednoe?»
Hansmilertilmegogpekerpåstolenvedsidenavseg. «Komogsettdeg,Hannah.»
Jegsettermeg.Detnaknekneetmittkommerbortibuksebenethans,ogjegprøverdesperatålaværeårødme.
«Hvordangårdetmedresearchen?»spørhan.
«Fint,»kvitrerjegogoppdatererhamangåendedespy-
digeTwitter-svarene.«JegtrortrygtvikanantaatMojácar eretområdeavSpaniasomfåmenneskerharkjennskap til.»
«Musikkimineører.»Theogliserbredt.HaneroppvokstiHellasogsnakkermedsvakaksent,oghvergangjeg hørerden,blirjegforvandletinnvendigtilnoesomminner omstuedeerter,jegkanbareikkehjelpefordet.
«Jegtrorduvilelskestedet,»fortsetterjeg,mensjegleggerankleneikorsogflytterdemfrahverandreigjen.«Når harduplanlagtåreise?»
«Vel,deternettoppdet.»Hansmilertilmegigjen,ogjeg klemmerhendeneinstinktivtomarmlenenepåstolen.«Det varderforjegkaltedeginnhit.Jeglurerpåomduharlyst tilåblimed.»
«Jeg?»Jegsnakkerplutseligmedmusestemmeigjen.
«Ja.Duogjeg,ogsåClaudetteogTom,selvfølgelig.»
«Allefire?»Jegerbegyntålydesomenidiot.
Theoler,mendeterengodmodiglatter.«Detvardusom presenterteideen,ogduerdenavosssomharværtiMojácartidligere,såduerbarenødttilåblimed,»forklarerhan, menshanslårhendenesammen,forliksomåunderstreke poenget.
Jegprøveråoverbevisemegselvomatjegikkedrømmer.IalleminelittoverfemårsomresearcherheriVivid ProductionsiLondonerjegaldrienenestegangblittinvitertmedpåenfilminnspinningiutlandet.Jegeringendyktigfilmfotograf,slikTomer,oghellerikkeenpopulærprogramledermedfranskaksent,slikClaudetteer.Jegerbare researcherogsitterstortsettpåkontoretogarbeider.Jeg erflinktilåfølgeledetråder,organisereintervjueroggrave fremglemtefilmopptakfraverdensdypeste,mørkestetvarkiver–mendette?Detteerheltnyttterritoriumformeg, mensamtidigerdetnoejegharhåpetåfåopplevesålangt tilbakejegkanhuske.
«Vireiseromtouker,»fortsetterTheo,menshanfører enlang,solbrunfingerlettoverskjermenpåiPadensin.«Er detgreitfordeg?»
«Ja,selvfølgelig.»Jegmåtamegkraftigsammenforikke åslåarmeneomham.
«Dublirminhøyrehånddernede,sådetblirikkemye tidtilsolingogsangriadrikking,»fortsetterhanadvarende. «Viharenmegetknapptidsfristpåprosjektet,såjegkommertilåredigereopptakeneselvetterhvert.Jegtrengerdeg tilåhjelpetilmedkontinuitetenogmedeventuelleintervjuersomvikanskjevilgjøreunderveis.»
Jegnikkermedhodet,oppogned,oppogmed,omtrent somenhundsomerblittsittendefastpåtoppenavenvaskemaskinmensdensentrifugerer.
«Detvimågjøreimellomtiden,eråoppsporefolksom varmedidennekunstnerkoloniendunevnte,»fortsetter han.«Harduklartåfinnenoenavdemtilnå?»
Jegristerbeklagendepåhodet.
«Jegharlestatkolonienbleoppløsti2013,»påpekerjeg. Detteharjegalleredefortaltham.«Sådetergodtmuligat allesammenharreistfraområdetnå,menjegskalfortsette ålete.»
Hannikker.«Fint.Hannah.Jegvissteatjegkunnestole pådeg.»
Gjordehan?Jegblirrødsomentomatavstolthet.
Noenfåminutterseneregårjegtilbaketilskrivebordet mittogseratTomharlukketTwitter-kontoensinogsitter ogkikkerpåFacebookmenshantarsegentepause.
«SissyMartinhargiftetseg,»annonsererhan.
«Hva?Nåigjen?»
Sissyerenjentevibeggekjentemensvigikkpåuniversitetet.Hunvar,foråsidetmegetforsiktig,enmenneskeligutgaveavsklienidenlokaleparken.Alledemannlige studentene,ogonklenederesogså,haddesegmedhenne.
«Medenoffiserihærendennegangen,såvidtjegklareråbedømme,»fortsetterTomogpekermedenstorhånd påskjermenforanseg.«OgnåerdepåbryllupsreiseiSri Lanka,avallesteder.Detlandetstårpåtoppenavlisten min.»
Tomharsnakketomåreisejordenrundtheltsidenjeg blekjentmedham,menbortsettfranoenfåturertilutlandetforåfilmeforVivid,harhanikkebevegetsegsærlig langt.Jegeregoistisknoktilåværegladfordet,forjeg villesavnethamnoeforferdelighvishanskullereisevekki lengretid.Mensamtidigviljegjogjerneathanskalfølge hjertetsittoggjøredethanharlysttil.
Jegkikkeroverhodethans,serpåbildenepåskjermen, ogfnyser.«HvordanerdetmuligatdenhelsikesSissyMartinharklartåinngåtoekteskapetteratvivarferdigepå universitetet,mensjegikkeengangharværtinærhetenav ågiftemeg?»
«Dueraltforkresen,»sierTom,mendeterbaredelvis sant.Deterikkefordijegstillersåenormthøyekravatjeg ersingelfremdeles,deterfordijegikkeharøyneforandre enndensexysjefenmin.
«Vel,kanskjejegmøtermittlivsstorekjærlighetiMojácar,»sierjegogblunkeroverdrevent.«Jegernettoppblitt invitertmedpåturendit.»
«Hva?Erdetsant?»Tomlyseroppoverheleansiktet, fekteroppspiltmedpiperenserarmenesineogminneromet treikraftigvind.
«Ja.Detersant.JegskalfungeresomTheos høyre hånd.»Dettesistesierjegtydeligvisienlittfordrømmende, henførttone,forTomfårplutseligetmistenksomtuttrykk iansiktet.
«Hantrengertydeligvisflerederennbaredeg,»tilføyer jegfort.«Enmedusedvanligtalent,ensomharekstraordinærevnetilåtaklefolk,og…Au!»
Tomhevnersegmedågimegetertende,mensamtidig kraftigslagpålåret.
«Ikketvingmegtilåleggedegigulvet,Robertson,»sier jegadvarende.«Jeghargjortdetførognølerikkemedå gjøredetigjen.»
Detersant.Jeghargjortdetfør.
«Jegovergirmeg!»Hanlerogløfterhendeneavvergende.Deerblåoverdethele,forkulepennenhansharlekketblekk.
«Hentenkopptetilmeg,ogjegtilgirdeg,»sierjegog snurmegmotminegenpc-skjermogloggermeginnpå Facebook,selvomjegvetatjegkommertilåbegynneå kjedemegalleredeettertominutter.
«Å,herregud–jegspyr!»utbryterjegetøyeblikksenere.
«Hvaerdet?»Tombrukerdetynnebenasineogmanøvrererkontorstolensinborttilmegmedforbløffendefart.
«Dette.»Jegpeker.«Halvsøsterenminserlikeselvtilfreds utsomalltid.»
Tomserpåbildetogtrekkerpåskuldrene.«Hunvirker lykkelig.»
Haddejegikkeværtsåirritertpåminyngre,penere,mer mørkhåredesøster,somerlangtmerselvsikkerennmeg, villejegkanskjesagtmegenigmedham,mendetklarerjeg ikke.Jegfølermegistedetdirekteuvelmensjegsitterder ogserpåbildetavNancyogdenblåøydekjærestenhennes. Desmiler,beggeto,somtodødsforelskedeidioter.
«Fortellmegendaenganghvorforduhaterhenneså intenst,»sierTomogtrillerstolensinlitttilbakeogserpå megmedetlattermildtuttrykkiansiktet.
«Hunerbortskjemt,kjedelig,selvsentrertogdøll.»Jeg regneroppegenskapenehennespåfingrene.
«Kjedeligogdøllbetyrakkuratdetsamme,»påpeker Tom.
Jegseriltertpåham.
«Heltalvorlig,»fortsetterhanogtrekkerpåsmilebåndet. «Dinsøstereregentligveldigsøtogsympatisk.Jeghadde enhyggeligsamtalemedhennedajegmøttehenne,under eksamensseremonienvår.Ogdeterjoikkehennesskyldat hunblefødt,detsynesjegdubørhuske.»
Jegåpnermunnenforåsvare,menidetsammekommerTheoutframøterommet.Detlimeduftendeetterbarberingsvannethansleggersegoverhelerommet,ogunderlivetmittforvandlestilflytendelava.
«Eraltiorden?»spørhanidethangårforbioss.
«Jada,sjef,»svarerTomogjegikor,mensvistrakslukkerFacebook-sidenevåremedetlynrasktklikk.
Jegfølgerhammedblikketmenshangårgjennomdet åpnekontorlandskapet,derhverenesteenavdefemten somsitterder,bådekvinnerogmenn,snurpåhodetogser etterham,ogsåslipperjegettilfredssukk.JegskaltilSpaniasammenmedham,oghankommertilåforelskesegi meg.Detkommerendeligtilåskje.Deterbarenødttilå skje.
Maisolenvelgerakkuratdetspesielleøyeblikkettilå trengegjennomskydekketogstrømmeinnvinduet,ogjeg trorjegfaktiskatønsketmittvilgåioppfyllelse.