VigdisHjorth
Tungekysset og
Drømmen
©CAPPELENDAMMAS,Oslo2017
ISBN978-82-02-57416-1
1.utgave,1.opplag2017 Dennebokenbleførstutgitti1990avJ.W.CappelensForlag
Omslagsdesign:HanneLøvdal,LovedalesStudio Sats:Type-itAS,Trondheim2017
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017 Satti11.9/16pkt.SabonogtryktpåEnsoluxcream80g/1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragning, ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TUNGEKYSSET
Detvarsnartjul,ogdetvarsåkaldtuteatalle stotettinntilhverandreisykkelskuretifrikvarteret.Baredesværegutteneiåttendestoutenfor.De hangoverdrikkefontenenogsparketiisen,men hvisBenediktekomforbi,snuddedesegogsmilte. OgTomlentesegtilbakeogsa:–Hei,Benedikte! medrarstemme.Oghanvardenkjekkeste,hadde krølletehårogolabuksersomvarutslittpåden tøffemåten.
–Er’nkeeneller?spurtegutteneiklassenogså påhennesomomhunvarblittforandret.
–Hanerkeenpådeg,hvisketAnnehest,som omdetvarfarlig.Hanvarnokdet.
Menfør,forikkelengesiden,haddehanlent segtilbakeogsagt:–Hei,Anette.Ogsåhaddede blitt«sammen»,sanoen,haddeværtikjelleren hansogbakkirken,ognoenhaddesettdempå Ullevålseter.
Meningenkunnesedetpåskolen,atdevar «sammen».BareatTomlentesegmotfontenenog sa:–Hei,Anette!
OgAnetteblepenere,haddesånnpusete,lysegulluepåseg.
MenBenedikteblemorsom.Lærtesegmange vitserogøvdesegpååsidemforanspeiletførhun laseg.Ognårallestovedkioskenomkveldenvar hundenmorsomste,denbestetilåhuskevitser. SærlighvisTomvarder.
OgplutseligvarikkeTomogAnette«sammen» mer,sanoen,ogTomlentesegmotfontenenifrikvarteretogsa:–Hei,Benedikte.
Oggutteneiklassenspurte:–Er’nkeeneller? Ogsåpåham,ogpåhverandreogblerareiansiktene.
–Hanerkeenpådeg,Benedikte,hvisketAnne.
MenAnettesendtestyggeblikk.Ogendagdade skiftetigymmen,spurtehun,høytsåallehørtedet: –HarduKLINTmednoen,Benedikte?Detble stilleigarderoben,veldigstille.
–Hæ?sahun.
–TUNGEKYSS!
Tungekyss?Detbrantimagenogprikketitungen.Tungekyss?AllekunneseatAnettehadde gjortdet.
–Ja,saBenediktesmunn.Mendenløy.
–Jaså,saAnetteogkomnærmere,–Hvem medda?
Allekomnærmere.Destomedstoreøyneog åpnemunner.Ventetpåsvaret. –Enpåhytta.
Såsnakketdeikkemeromdet,menBenedikte tenktepådet.Helegymtimenogheledagen.
Tungekyss?Kyssmedtungen.Sånnsompåfilmer.Vardetvanskelig?Sånnmanmåtteøveseg påførmangreidedet?Sånnatallemerketdethvis manikkehaddegjortdetfør?Hunkyssetpåhåndenomkveldenogkiltemedtungen.Vardetsånn, omtrent?
Menhunblemorsommereogmorsommere,huskettusenvitser,dekomutavmunnensomsåpebobler,ogalleholdtsegpåmagenavlatter,og dessmerdelo,desstøffereblevitsene,dessrarere såhunutnårhunsadem,ogbarehunvrengtepå leppasålode.Tomogså.Menikkesånnsomde andre.Hanhaddeliksomnoebakøynene,deforsvantinnihodetpåenmåte.Somomhantenkte pånoeannet.
Ogendag,dahunhaddegjortlekserogspist middag,ringtedetpåogderstohan,utenfordøra, lentesegmotrekkverketogsa:–Hei,Benedikte.
Munnenhennesåpnetseg,–Hei,saden,somet pip.
–Vilduværemedtilkiosken?
Omhunvilleværemedtilkiosken?Kanjeg vel,villehunsi,men–Ææ,sahun,–Ææja-a, ogløpopptrappaoginnpårommetoginn iskapetogletteblantyttertøyetetterdenfine jakka,menfantbareanorakken,søren,denteite, oghunfantikkeluasiheller,ikkedenfine, baredendumme,oghunsåsegispeiletogrev denavigjen,mentokpåsegørevarmer’n,den varikkesåverst,oghunprøvdeåpustevanligogbegyntepåtrappa.Prøvdeåfinneenvits hunkunnesinårhunkomned,menhunhusketingen,ikkeeneneste.Ikkeengangdenom svensken,omsvenskensom,søren,ognåvar hunnedeogsåsnublethunogsåvarhunder, pang!
–Hei,Benedikte,sahan.
Sågikkde.Desaingenting,menhanhaddeen sparkogdensasvusj-svusj.Hunprøvdeåhuske envits,menallevarborte,forsvunnet,hunvar helttomihodetogdetbrantimagen,fordetvar nokderforhanvarkommet,forathunskullesi vitserogværemorsom.
–Gjørdualleleksene?sahan.
–Ææ,sahun,–Ææne-ei.
–Ikkejegheller,sahan,–Dukangodtsittepå sparken.Hvisduvil.
Hunsattesegpåsparken.Guri!Hunsattpå sparkenhans!Sattderogsmilte,mendetkunne hanheldigvisikkese.Hankjørtekjempefort, sparketogsparketogpustetogpustet.Menved kryssetmåttehanstanse,forlysetbleakkurat rødt.Ognårsparkenikkesasvusjsvusj,vardet stille.Benediktesattstivt,utenårøreseg,prøvde åhuskeenvits,denmorsommeomsvensken som…Mensåvardetnoeihåret.Fingre!Fingernehanspåørevarmer’n!
E’kkenoevitsiørevarmerhvisdenikkeerover øret,vel,he,sahan,rettetpådenliksom,oghåndenhanslasegpåskulderenhennes;låderlenge ogvarmet,merennenkjempevarmpels.Menså bledetgrøntoghåndenforsvantoghunblekald påskulderen,begynteåfrysepåskulderenognedoverryggen.Hansparketogsparket,overkryssetogborttilkiosken.Derstodetmange.Som snuddesegmotdem,somsåatdekomsammen ogathunsattpåsparkenhans.
Hunbøydesegogknyttetlissenpådenenestøvelen,sådeikkeskulleseathunsmilte.Såsto deder,deogså.Ogalletroddesikkerthunskulle sivitserogværemorsom,menhunhusketingen. Letteiallekrokerihodet,menfantingen,reiste
segikkeoppengang,baresattpåsparkenogble stivereogkalderemenshuntenkteathun måtte væremorsom.Fordetvarderforhankom,derfor hanstoutenfordøra,lentesegmotrekkverketog sa:–Hei,Benedikte!
Menhunhusketingen.Forhunvarliksomikke segselvlenger,menenannen.Enpåsparkentil Tom.
Debleikkelengevedkiosken,forplutseligsa han:–Någårvi.Jegskalsparkedeghjem!Også snuddehansparkenogsparket.Hunbegyntenestenågrine.Detkomentårefraøyet,somblekald påkinnet.Nåhaddehunødelagtalt.Nåvarhan ihvertfallikkekeenpåhennemer!
Mendadevarfremmevedportenhennes, sahan:–Kanjegkommeimorgenogså?og stemmenpep,somomhanikkegikkiåttende klasse.
–Ææ,sahun,menhuntordeikkereiseseg,for kanskjehansåathunhaddeentårepåkinnet. Menhankomrundtsparkenogbleståenderett foranhenne,oghansårarut,annerledesennpå skolen.
–Kan-kandugodt,sahun,ogsåreistehun seg.Ogsåstodeder,rettoppogned,som omdeventetpåatnoeskulleskje.Mendet skjeddeingenting.Varbarestille.Stilleogmørkt.
Storesnøflakdaltesaktenedoglandetpåluen hans.
–Ja,hadetda,sahan.Såsparkethanvekk.
Benediktekunnekjenneatblodetrantinniårene, oghunfikkikkesoveomnatten,menlåogtenkte påtungekyss,øvdesegpåhånden,tenkteatdet varmunnenhans.
Ogdennestedagendahunhaddespistmiddag oggjortlekser,stohanderutenfordøra,lenteseg motrekkverketogsa:–Hei,Benedikte.
Oghunsattpåsparkenhans.Oghansparketfort.Oghunhusketikkeenenestevits,enda hunhaddeøvdsegpåmangeheltnyekjempemorsomme.Mensvusj-svusjsasparken.
OgmidtibakkensaTom:–Skalvidratilkirkenisteden?Såskaljegvisedegnoe?
–Kan-kanvigodt,sahun.
Såsparkethaninndenlillesideveienderdetvar endamørkere,oghanbøydesegnærmere,hun kunneikkesedet,barekjennedet,athanpustet påhåret.Ogdetbrantimagen,somomnoeskulle skje.Noefarligellerfint.
–Skalviværesammen?hviskethan,pustetog pustet,sparketogsparket.
–Kan-kanvigodt,sahun,mensadetengang til,liksommernaturlig,–Kanvigodt.Storesnø-
flakdaltesaktenedoglandetpådem.Nåvarde sammen.Detvarheltannerledes.
–Svusj-svusj,sasparken.
Forankirkenstansethanoghunreistesegopp utenåsepåham.Mendegikkvedsidenavhverandre,også–tokhanhenneihånden.Ihånden!
Hunprøvdeågåordentlig,medpasseskritt,så detikkebleklossete,prøvdeåsevanligut,som omhunhaddegjortdetfør.Menhånden,hele armenhennesvarstiv.Håndenhansvarstor.Og varm.Detkiltefradennedgjennomhelehenneså hunliksommåttetisse.
Degikkbakkirken,ogdervardetendamørkere,ingengatelykterellerhus.
–Hvaskalduvisemeg?spurtehun,såhunnestenikkehørtedetselvengang.
–Ingenting,sahanogstansetogsnuddeseg mothenne,–Forjegvilleatviskulleværealene.
Bank.Bank.Bank.Detbanketibrystetogbrant imagen.Nåkomdet.Detfineellerfarlige.Han bøydesegnærmereognærmere,hansåpåhenne påennyograrmåte,såhunmåttestrammealle musklerogikkekunnerøreseg,nærmere,kinnet inntilkinnethennes,hanklemtehenne!
Detisetdeiligogskummeltpåryggen.
–Hardukyssanoenfør,hviskethan,pusten varvarm,rettmothalsenhennes.
–Ja,sahun,menhunløy.Nåkunnehunikke gjøredet!
–Kanjegkyssedeg?
–Nei!!!
Ingensparksasvusj-svusj.Detvarbarestille. Såstilleathansikkertkunnehøreathunhadde løyet,athunaldrihaddekyssanoenfør,atdet dunketinnibrystet.
–Kandufortelleenvits?sahan.
Mendetkunnehunikke.Hunhusketingen.Og plutseligsahan:–Någårvi.Jegskalsparkedeg hjem!
Oghunbegyntenestenågrine.Nåhaddehun ødelagtalt!Nåvardeihvertfallikkesammenmer! Mendadevarlikevedporten,spurtehan: –Hardukyssamange?
–Ganskemange,sahun,menhunløy.Forhun haddeikkekyssetnoen.
–Nårkanjegkyssedeg?spurtehan.
–Svusj,svusj,sasparken.
–Imorgen!
Oghelenattenogheledennestedagengikkhun meddetførstetungekyssetinniseg,tenktepådeti frikvartereneogitimene,såpåmunnentilAnette nårhunsnakket,tenktepåatdenhaddegjortdet, lurtepåomtungeneskullerøresegellerværehelt
stillederinne.Tenktepåat hun skullegjøredet. Denkvelden.
Menomkveldendahunhaddesittetpåsparken ogdevarkommetbakkirkenogstoimørketog skullegjøredet,sahunathunikkevilledendagen likevel,menventetildagenetter.Ogsånnvardet ifleredager.OgTomblerarereograrereistemmenhverganghanspurte:–Mennårvildukysse meg’a?
OgBenedikteblereddereogreddereforathan ikkevilleværesammenmedhennemer,menmed Anetteisteden.
OgsåbledetLuciadagen.OgkveldenførsnurretBenedikteetlakenrundtsegogstoforanspeiletmedstearinlysihåndenogdenstorelampen slukket,ogdasåhunathunvarganskepennår hunhaddehodetsånnpåskrå,forøynenebleliksomsorteogblanke,oghuntenkteathvishun fikkværeLuciaogTomfikksehennenårhun gikkgjennomdemørkegangenemedstearinlys foranseg,sågjordedetkanskjeikkesåmyeat hunikkekunnesivitsermer,ogikketordetungekyss.
Oghunlentesegmotspeiletogsåinnide svarte,blanke,ganskepeneøynene,nærmereog nærmere,oghunsåpåmunnen,denvarlittåpen,
ogleppenevarsmaleoglittrøde,nærmereog nærmereogder!traffhun,detvarkaldtogrart.
Såsåhunopp.Ogdetbrantimagen.Påspeilet vardetvåteflekker.Tungeflekker.
MendennestedagendaLuciaskulleplukkes ut,plukketfrøkenutAnette,forhunhaddesånt langt,lysegulthår,sahun.OgBenediktesmage brantsåhunmåtteutigangenforådrikkevann. Ogmenshunstoderaleneigangen,tenktehun påhvordanAnettevillekommemedutslåtthårog stearinlyspåhodetogihendene,ogTomsomville ståderogsepå.Hunfulgteikkemeditimene, kunneikketenkepånoeannetenndet.
Ogdadeskulleutigangenforåsepå,oglyset bleslukketogdestolangsveggeneunderyttertøyetoghørteLuciasangenfraetasjenunder,og Anettesnartskullekommeoppovertrappamed lyspåhodet,bestemtehunseg.
OgdahunsåAnetteshodeogallesa,hysjhysj, sometsusgjennomgangen,nåkommerde!og sangenliksomskalvmellomveggenesådeblerare imagene,gikkBenediktebortfraklassensin,mot dithvoråttendeklassenesto.
Anettevarheltoppe,hunbegynteågåbortovergangen,ogbakhennekompikerfrasjetteog femteklasse.Nærmereognærmere.
BenediktesåTom,hanstolittforsegselv,lente segmotveggen,såmotLuciatogetderdetkom nederstigangen.Benediktegikkheltborttilham ogprikkethampåarmen.Hansåforskrekket ut,blunketmedøynenemangeganger.Sånærme haddedealdriværtpåskolen!
–Jegkangodtgjøredet,sahun.
–Hæ?
–Tungekyss!
Øynenehansvokste,blestoreogrunde,stirretliksomforbihenne.Luciatogetkomnærmere, gikkforbidemomikkesålenge,såhan måtte se henne,Anette,meddeteitelysenepåhue.
–Nå!sahunogbøydehodetbakoverogåpnet munnenlitt.Menhanbarestoder,medarmene rettned.
–Kan-kanduikkehellerfortelleenvits?
Hansåreddut,akkuratsomhankanskje…aldri haddegjortdetfør?Mendetbrantimagen,for togetkomnærmere,sangendirretmellomveggeneigangen,ogsågjordehundet.Tokmunnen inntilmunnenhans.Kyssetham.Leppeneinntil hanslepper,devarvarmeoglittvåte,tungespissen varliten,stakksåvidtinnimunnenhennes,kom nærhennessådetkilte.Ogdetvarikkefarlig.Og detvarikkevanskelig.Baredeilig.
OgLuciatogetkomnærmere,varlikeveddem, mendekysset.Hunåpnetøynenesåvidtogsåat hansvarlukket.HankunneikkeseAnetteder hungikkforbidemmedlyspåhodetogihendene ogvarFORFERDELIGpenogsangLuciasangen.
MenAnettesådem,kikketplutseligtilsidenog sådem!Oghunsnubletfremoverogmistetnesten lyset,ogsangenbletilSanta-Lu-hu-huhu-ciafør hunfikkbalansenigjen.Ogsåvarhunheltforbi.
Dekyssetikkemer.Destoderheltstilleogså ettertogetsomforsvantoppovertrappentilniendeklassene,sangenblesvakereogsvakere.
–Jegfikkikkesettdem,jeg,saTom.